Fruktbarhetens guddom Kataragama - intervju med en buddhist og en hindu

Transkript

1 Fruktbarhetens guddom Kataragama - intervju med en buddhist og en hindu Irene Frestad Intervju med trehjuler-sjåfør Ranjith Vi er på vei til Katunayake flyplass for å besøke noen, og sitter i en trehjuler. Som vanlig ender vi opp i samtale med trehjulsjåføren. Hvilken religionstilhørighet en har er alltid det letteste og spør om og noe de aller fleste vil og kan fortelle om. Ranjith forteller at han er buddhist, mens kona og familien hennes er katolikker. Det er hos hennes familie de bor, i bakrommet av en såkalt butikk, en liten shappe hvor de selger alt fra ferskt brød, karameller og toalettpapir til gaveesker med konfekt som er utgått på dato. Han forteller videre at han har en datter, bare 8 mnd, henne har vi sett når vi har passert shappa deres, eller ventet på at Ranjith skal komme med tuk-tuk en sin for å plukke oss opp. Vi spør etter hvor lenge han har vært gift. Han svarer 10 år. Videre forteller han at han og kona prøvde i mange mange år for å få en baby, men uten resultater. Ranjith kommer i fra en familie i sør, som har hatt sine regelmessige og årlige pilegrimsreiser til Kataragama. Etter sigende har de hatt en mobil butikk der hvor de selger saker og ting til pilegrimer. Ranjith konstaterer at han har vært i Kataragama minst ganger. Han forteller videre at han ikke tror på den kristne Gud, som kona tror på. Han mener likevel at det er mange likheter fra buddhismen til hinduismen. Begge religionene har nemlig mange guder det er bare Buddha som er den ulike faktoren der. Etter litt graving og spørring, fikk jeg vite at han tilhørte mahayanaretningen. Ranjith forteller ivrig om hvordan kona og han fikk et barn: Lengselen etter å få et barn var stor, men det viste seg at uansett hvor lenge og hvor mye de prøvde, ble det ingen resultater. De hadde prøvd det ene etter det andre. Leger som var spesialister på skolemedisin, urteleger, såkalte native doctors, klinikker Flere tusen rupier ble kastet ut av vinduet, foklarer Ranjith. Så gikk turen til Kataragama Her vasket de seg først i Manik-ganga, elven som renner forbi Kataragama og som nærmest kan sammenlignes med den indiske Ganges i betydning. Deretter gikk turen videre oppover til Kataragamas tempel. Med seg på veien hadde de 7 ulike frukter som de skulle ofre til guden.

2 Etterpå skulle det bes. Deretter måtte de rulle seg flere ganger i sanden på tempelplassen som en hengivelse til guddommen. Turen gikk så hjem igjen til Negombo. På spørsmålet mitt om det hjalp noe, er Ranjith helt tydelig. Jenta hans et resultat av nettopp dette besøket i Kataragama, for tre måneder etter besøket var kona gravid og i dag er den lille jenta 8 måneder gammel. Han er overbevist, for 10 års barnløshet tok slutt etter dette besøket og offeret til Kataragama. Det er jo litt spesielt, med tanke på hvor lenge de har vært gift og det at hun ble gravid så nært etter besøket En hindu i Kataragama Sørøst på Sri Lanka er naturen overveldende og Yala nasjonalpark kan by på mang en spennende naturopplevelse. Ville elefanter, store hjorteflokker og en og annen leopard pryder trofeene som fotokameraet har med seg hjem. Området er aldeles en opplevelse som ikke kan forklares, det må erfares; ikke bare nasjonalparken i Yala, men hele denne delen av Sri Lanka er rik på opplevelser. Kataragamatempelet under vårt besøk i februar 2006 Her er påfugler med sine vakre fjærdrakter nesten like vanlige som måker i en norsk sørlandsby, om enn ikke så aggressive. Det buddhistiske skriftet Mahavamsa advarer likevel mot å tirre opp den Sri Lankesiske vaianten. En prins fikk nemlig hakket ut det ene øyet sitt da han frasa besvergelser mot guden Kataragama, som er svært viktig i dette området. Han har ingen sportsbil, men er nok ikke desto mindre misunt av de andre gudene når han ankommer ulike arenaer på påfuglens rygg. Kataragama er, i tillegg til navnet på den nevnte guden, også navnet på den lille byen i nærheten av Yala som nærmest har blitt en smeltedigel for religioner på Sri Lanka. Her kommer buddhister, hinduer og muslimer sammen i skjønn forening for å søke guddommelige opplevelser. For buddhistene er dette stedet Buddha kom til under et av sine besøk til Sri Lanka. Kataragama-guden ble omvendt til Buddhas lære og det ble dermed ukontroversielt å følge den buddhistiske lære for lokalbefolkningen. I moderne tid ser vi en dreining i den buddhistiske forståelsen i retning av ateisme, og oppfatning av buddhismen som mer filosofi

3 enn religion. I Kataragama er imidlertid den modernistiske buddhismen satt til side for den mer tradisjonelle sinhalesiske religionsforståelsen, der panteisme og hinduguder æres og tilbes. Selve kultdyrkelsen i Kataragama har vi kun vært vitne til én gang. For oss som utenforstående var det på mange måter eksotisk og nytt. Opplevelsen av å gå fra Valliammas tempel opp mot Kataragamatempelet, var preget av en hellig atmosfære. Følelsen av å være på dette stedet hvor både hinduer og buddhister dyrker en felles gud i et ellers splittet Sri Lanka ga en harmonisk opplevelse. Hele veien oppover møtte vi mennesker med store og små fat, noen med blomster på, andre hadde kjøpt frukt og annnen mat som de skulle ofre til guden. Med 108 kroker i ryggen og en shivagaffel gjennom kinnene danser denne 20 år gamle jenta i Kataragama hvert år. På terskelen inn til tempelområdet for Kataragama ble det en midlertidig forvirring. Både hindusymboler og buddhistiske symboler sto side om side og hvilket tempel som tilhørte hvilken religion var vanskelig å skille ved første øyekast. Selv om Kataragama hadde sitt eget tempel, var han tydelig representert på gudebilder og bannere i både det buddhistiske- og det hinduiske nabobygg. Like innenfor tempelområdet sto flere mennesker i kø for å knuse kokosnøtter mot en stein i bakken. Det ville bringe lykke og framgang i livet om den knuste på første forsøk. Etter hvert som mørket senket seg, steg lyden av klokker og bjeller både harmonisk og dissonnerende i forhold til resitering av mantraer. Klokken nærmet seg tidspunktet for at en av Kataragamas etterkommere, presten, skulle bære en offergave fra en nærliggende bygning og inn til templene. Plutselig hørte vi trompetmusikk og Intenst og ekstatisk kastet denne kvinnen hodet i alle retninger. trommer etterfulgt av roping og høye gjensvar. På vei inn porten til tempelområdet kom ei ung jente gjennomstunget i ansiktet av noe som lignet en Shiva-gaffel med et bladlignende håndtak. Hun hadde kroker i rygghuden som var festet til noen taustumper som to andre hold fast og dro i. I hendene bar hun et spyd, som vi antok var Kataragamas. Den nyankomne gruppa danset og spilte da ei dame bak oss begynte å bevege seg på ukonvensjonelle måter. Hun kastet hodet sitt framover, så bakover, så framover igjen. Det lange håret hennes fulgte

4 bevegelsene og forsterket dem mens hun danset og til slutt satte seg ned i sanden hvor hun fortsatte å kaste på hodet sitt. Hun holdt på slik i flere minutter før hun tilslutt sank sammen, trolig av utmattelse. Politifolk gjorde tegn til at vi måtte bevege oss vekk fra der vi sto. Nå ble det rullet ut en rød løper som Kataragamas etterfølger skulle gå på mens han gikk i prosesjon. Bjellene og klokkelyden slo sterkere nå. De var også blitt mer intense. Den unge danserinnen og musikkvennen hennes var borte. Kvinnen som kastet på hodet var i gang igjen, men nå hadde enda noen flere sluttet seg til. Så gikk døra opp i sidebygningen og Kataragamapresten kom gående under en baldakin. Bærerne av baldakinen gikk ikke Jenta som danset med kroker og shivagaffel festet til kroppen sin. Legg merke til bloddråpene på kinnene hennes på den røde løperen. Presten gikk imidlertid svært raskt over den røde chenillen og i løpet av tiden det tok å starte et digitalkamera, hadde han passert oss. Men et lite trykk var akkurat det som skulle til for å forevige dette minnet i digitale medier. På veien ut av Kataragamas premisser møtte vi tilfeldig den unge dansende jenta. Nå hadde hun fjernet krokene og spydet hun hadde gjennom kinnene sine. Faren hennes holdt spydet og familien satt sammen på en murkant ved siden av stien vi gikk på. Hun var fra Kandy, fikk vi vite. Vi forsto at hun var ei 20 år gammel tamilsk dame og at hun utførte denne dansen hvert år til ære for Kataragama. Dette var det 8. året hun danset denne dansen. Shivagaffelen hadde hun fått stukket gjennom kinnene av en fagperson. Jenta hadde fått smertelindrende medisiner først, så det hele var visstnok ikke vondt. Jenta syntes å være temmelig beruset og størrelsen på pupillene hennes hadde nok fått mang en lærer til å stille spørsmål om hva hun var dopet med. Krokene i ryggen var festet av den samme fagpersonen og medisinen hun fikk hadde samme effekt her. Det var moren hennes som fortalte, jenta var ikke i stand til å prate selv. Vi ble slått av (be)undring for hva enkelte mennesker gjør for å tilfredsstille en gud de tror på. Noen mennesker kommer vandrende til fots fra Jaffna til Kataragama en gang i året for å ære denne krigsguden med mange navn. Noen dør på veien, men det er bare prisen denne pilgrimsreisen kan koste. Kataragamabesøket er uten tvil en opplevelse vi sent vil glemme. Og inntrykkene fra

5 besøket satte skarpe spor i oss den natten. Flere ganger våknet vi i av bilder og drømmer fra det vi hadde sett og følt. Mon det var Kataragama som kalte på oss også...?