Kataragama en sterk opplevelse

Transkript

1 Kataragama en sterk opplevelse Av Trond og Irene Frestad Sørøst på Sri Lanka er naturen overveldende og Yala nasjonalpark kan by på mang en spennende naturopplevelse. Ville elefanter, store hjorteflokker og en og annen leopard pryder trofeene som fotokameraet har med seg hjem. Området er aldeles en opplevelse som ikke kan forklares, det må erfares; ikke bare nasjonalparken i Yala, men hele denne delen av Sri Lanka er rik på opplevelser. Kataragamatempelet under vårt besøk i februar 2006 Her er påfugler med sine vakre fjærdrakter nesten like vanlige som måker i en norsk sørlandsby, om enn ikke så aggressive. Det buddhistiske skriftet Mahavamsa advarer likevel mot å tirre opp den Sri Lankesiske vaianten. En prins fikk nemlig hakket ut det ene øyet sitt da han frasa besvergelser mot guden Kataragama, som er svært viktig i dette området. Han har ingen sportsbil, men er nok ikke desto mindre misunt av de andre gudene når han ankommer ulike arenaer på påfuglens rygg. Kataragama er, i tillegg til navnet på den nevnte guden, også navnet på den lille byen i nærheten av Yala som nærmest har blitt en smeltedigel for religioner på Sri Lanka. Her kommer buddhister, hinduer og muslimer sammen i skjønn forening for å søke guddommelige opplevelser. For buddhistene er dette stedet Buddha kom til under et av sine besøk til Sri Lanka. Kataragama-guden ble omvendt til Buddhas lære og det ble dermed ukontroversielt å følge den buddhistiske lære for lokalbefolkningen. I moderne tid ser vi en dreining i den buddhistiske forståelsen i retning av ateisme, og oppfatning av buddhismen som mer filosofi enn religion. I Kataragama er imidlertid den modernistiske buddhismen satt til side for den mer tradisjonelle sinhalesiske religionsforståelsen, der pantesistme og hinduguder æres og tilbes. Det var omkring byen Kataragama at guden Murugan, også kalt Skanda eller Kataragama giftet seg med den adopterte gjeterjenta Valli. Valli var født av et hjortedyr som ble befruket

2 av et lidenskapelig blikk på vismannen Shivamuni. Denne jenta ble siden født i en grop i bakken, funnet og adoptert av en av Vedda-folkets høvdinger. Skanda var egentlig født av gudinnen Ganges, som er ei elv i nord-india. Etter en heftig og erotisk elskovsakt blir gudene Shiva og Parvati skremt av andre guder og Shivas sæd går i elva Ganges. Parvati hadde selv en sønn, Ganesha. Han hadde hun skrapt fra huden sin uten av Shiva visste det. En gang voktet han mens moren stelte seg. Shiva som så gutten for første gang, ville forbi, men Ganesha nektet. Shiva hogde dermed hodet av gutten. Da Parvati fortalte at det var hennes sønn. Dersom hun ikke fikk sønnen sin tilbake, truet hun med å ødelegge universet og alt som var til. Men hvis hun fikk sønnen tilbake levende skulle hun Kataragama, sammen med sine to koner, Devasena og Valliamma. Guden selv her med sine karakteristiske 6 hoder, ridende på en påfugl stoppe all ødeleggelse. En ærefull stilling for Ganesha blant gudene skulle skape fred og lykke i verden. Shiva befalte guden Inndra at han skulle hogge hodet av det første levende vesen han traff og sette dette på Ganesha. På sin ferd møtte han en elefan. Han hogde hodet av det store dyret og ga det til Parvatis sønn. Derfor har Ganesha elefanthode og menneskekropp. Parvati utlyste senere en konkurranse mellom de to brødrene. Ganesha vant tevlingen og Skanda ble fornærmet. Han forlot sin kone, Devasena og deres to barn og dro til Sri Lanka. Det var her han møtte Valli. Han prøvde å vinne hennes gunst, men hun var ikke interessert. Han omskapte seg først til et menneske, deretter til et tre og til slutt til en asket. Asketen spurte Valli om hun ikke var redd for å gjete dyrene helt alene. Hun svarte at hun bare var redd for elefanter. Plutselig dukket Ganesha opp i skogen og skremte den unge jenta som hoppet i fanget på asketen og ba om beskyttelse. Da åpenbarte Skanda sin guddommelighet og Valli ble hans kjære, og de giftet seg. Valliamma avbildet i sitt eget tempel i Kataragama

3 De to dyrket en lidenskapelig elskov og fikk flere barn. Etterkommerne av Skanda og Valliamma er i dag prester i Kataragama. Også muslimene har et tempel for profeten Al-Kadir i Kataragama. Det er flere forklaringer på hvem han egentlig var; noen hevder han var samtidig med Abraham og Elia i Koranen, samt at han var kokk i Alexander den stores hær. Andre nevner at hans forhold til den persiske erobreren var nærere og muligens en nevø. Al-Khadir skal også ha vært tilstede i profeten Muhammads begravelse. Han er kjent som den grønne mann og er muligens det Moskéen i Kataragama eneste menneske som har funnet udødelighetens kilde. Denne kilden gjør at han fortsatt er i live i dag. Under vårt besøk i Kataragama i februar 2006 fikk vi høre at det sannsynligvis var andre profeter, som Jesus, som også hadde funnet denne udødelighetens kilde. I tidligere legender er Al-Khadir også identifisert med Skanda, og derfor er Al-Khadir tilstede i Kataragamaområdet. Han kan også bli synlig for dem som lever rett og som søker ham. Al-Khadir er nok imidlertid mest aktuell for en minoritet sufimuslimske miljøer. I Kataragama er dyrkelsen av denne guden i sentrum. Av tamiler kalles han Murugan, på sanskrit kalles han Skanda og på sinhalesisk er navnet Kataragama. Først identifiserte man sannsynligvis Kataragama og Murugan. Deretter ble Murugan og Skanda indentifisert som identiske guder. På 1400-tallet trakk man den slutning at Kataragama og Skanda også var identiske. Dermed har vi i dag med èn gud å gjøre, og denne kjære guden har altså flere navn. Selve kultdyrkelsen i Kataragama har vi kun vært vitne til én gang. For oss som utenforstående var det på mange måter eksotisk og nytt. Opplevelsen av å gå fra Valliammas tempel opp mot Kataragamatempelet, var preget av en hellig atmosfære. Følelsen av å være på dette stedet hvor både hinduer og buddhister dyrker en felles gud i et ellers splittet Sri Lanka ga en harmonisk opplevelse. Hele veien oppover møtte vi mennesker med store og små fat, noen med blomster på, andre hadde kjøpt frukt og annnen mat som de skulle ofre til guden. På terskelen inn til tempelområdet for Kataragama ble det en midlertidig forvirring. Både hindusymboler og buddhistiske symboler sto side om side og hvilket tempel som

4 tilhørte hvilken religion var vanskelig å skille ved første øyekast. Selv om Kataragama hadde sitt eget tempel, var han tydelig representert på gudebilder og bannere i både det buddhistiske- og det hinduiske nabobygg. Like innenfor tempelområdet sto flere mennesker i kø for å knuse kokosnøtter mot en stein i bakken. Det ville bringe lykke og framgang i livet om den knuste på første forsøk. Etter hvert som mørket senket seg, steg lyden av klokker og bjeller både harmonisk og dissonnerende i forhold til resitering av mantraer. Klokken nærmet seg Med 108 kroker i ryggen og en shivagaffel gjennom kinnene danser denne 20 år gamle jenta i Kataragama hvert år. tidspunktet for at en av Kataragamas etterkommere, presten, skulle bære en offergave fra en nærliggende bygning og inn til templene. Plutselig hørte vi trompetmusikk og trommer etterfulgt av roping og høye gjensvar. På vei inn porten til tempelområdet kom ei ung jente gjennomstunget i ansiktet av noe som lignet en Shiva-gaffel med et bladlignende håndtak. Hun hadde kroker i rygghuden som var festet til noen taustumper som to andre hold fast og dro i. I hendene bar hun et spyd, som vi antok var Kataragamas. Den nyankomne gruppa danset og spilte da ei dame bak oss begynte å bevege seg på ukonvensjonelle måter. Hun kastet hodet sitt framover, så bakover, så framover igjen. Det lange håret hennes fulgte bevegelsene og forsterket dem mens hun danset og til slutt satte seg ned i sanden hvor hun fortsatte å kaste på hodet sitt. Hun holdt på slik i flere minutter før hun tilslutt sank sammen, trolig Intenst og ekstatisk kastet denne kvinnen hodet i alle retninger. av utmattelse. Politifolk gjorde tegn til at vi måtte bevege oss vekk fra der vi sto. Nå ble det rullet ut en rød løper som Kataragamas etterfølger skulle gå på mens han gikk i prosesjon. Bjellene og klokkelyden slo sterkere nå. De var også blitt mer intense. Den unge danserinnen og musikkvennen hennes var borte. Kvinnen som kastet på hodet var i gang igjen, men nå hadde enda noen flere sluttet seg til. Så gikk døra opp i sidebygningen og Kataragamapresten kom gående under en baldakin. Bærerne av baldakinen gikk ikke på den røde løperen. Kataragamas etterkommer som bærer fram offer for sin stamfar. Presten gikk imidlertid svært raskt over den røde chenillen

5 og i løpet av tiden det tok å starte et digitalkamera, hadde han passert oss. Men et lite trykk var akkurat det som skulle til for å forevige dette minnet i digitale medier. På veien ut av Kataragamas premisser møtte vi tilfeldig den unge dansende jenta. Nå hadde hun fjernet krokene og spydet hun hadde gjennom kinnene sine. Faren hennes holdt spydet og familien satt sammen på en murkant ved siden av stien vi gikk på. Hun var fra Kandy, fikk vi vite. Vi forsto at hun Jenta som danset med kroker og shivagaffel festet til kroppen sin. Legg merke til bloddråpene på kinnene hennes var ei 20 år gammel tamilsk dame og at hun utførte denne dansen hvert år til ære for Kataragama. Dette var det 8. året hun danset denne dansen. Shivagaffelen hadde hun fått stukket gjennom kinnene av en fagperson. Jenta hadde fått smertelindrende medisiner først, så det hele var visstnok ikke vondt. Jenta syntes å være temmelig beruset og størrelsen på pupillene hennes hadde nok fått mang en lærer til å stille spørsmål om hva hun var dopet med. Krokene i ryggen var festet av den samme fagpersonen og medisinen hun fikk hadde samme effekt her. Det var moren hennes som fortalte, jenta var ikke i stand til å prate selv. Vi ble slått av (be)undring for hva enkelte mennesker gjør for å tilfredsstille en gud de tror på. Noen mennesker kommer vandrende til fots fra Jaffna til Kataragama en gang i året for å ære denne krigsguden med mange navn. Noen dør på veien, men det er bare prisen denne pilgrimsreisen kan koste. Kataragamabesøket er uten tvil en opplevelse vi sent vil glemme. Og inntrykkene fra besøket satte skarpe spor i oss den natten. Flere ganger våknet vi i av bilder og drømmer fra det vi hadde sett og følt. Mon det var Kataragama som kalte på oss også...?