Møteinnkalling. Formannskapet. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer fra rådmannen: Økonomi Drift Status saker 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 54/17 Finansforvaltning og endring av reglement 2017/930 PS 55/17 Tertialrapport 2/2017 Ordinær virksomhet 2017/917 PS 56/17 Tertialrapport 2/Finansforvaltning 2017/917 PS 57/17 Videreføring av utskriving av eiendomsskatt 2017/911 PS 58/17 Prioritering av fosser - revisjon av Regional plan 2017/810 om vannkraft PS 59/17 Høring - endring båtruter 2016/1304 PS 60/17 Salten Regionråd - endring av vedtekter 2015/1486 PS 61/17 Salten Regionråd - Regionrådets rolle og fokus 2015/1486 PS 62/17 Medlemskap for Værøy kommune i Salten Brann 2016/1154 IKS PS 63/17 Oppfølging av politiske vedtak 2016 og /60 RS 11/17 Tjenestetilbud til kommunen i ny struktur 2016/896 RS 12/17 Politiets lokale struktur i Nordland 2016/896 RS 13/17 Vedr. enkelte kommuners vedtak om iverksetting 2017/690 av fjelloven og oppnevning av fjellstyre RS 14/17 Nedsatt fartsgrense Fv. 473 Skjellvik - Kummeren 2016/1469 RS 15/17 Informasjon om endringer i ekteskapsloven 2017/738 Kommunale vigsler RS 16/17 17/73 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler 2017/738 2

3 Arkivsaknr: 2017/930 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Finansforvaltning og endring av reglement Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ubundet kapitalfond som ble opprettet etter aksjesalget i Sjøfossen energi skal være minimum på 235 mnok ved starten av 2018 og det skal øke hvert år med 1/3 del av årlig avkastning. 2. 2/3 deler av årlig avkastning skal settes av til disposisjonsfondet. Når disposisjonsfondet utgjør 50% av aksjeandelen i finansporteføljen, kan tidligere års avsatte avkastning brukes til drift og investeringstiltak. 3. Når disposisjonsfondet brukes til driftstiltak skal dette primært være driftstiltak av engangskarakter, utgifter som ikke kommer igjen hvert år. 4. I år med investeringer skal disposisjonsfondet brukes til egenkapital tilsvarende minst 1/3 av forrige års opptjente avkastning. 5. Det skal ikke budsjetteres med bruk av avkastning fra disposisjonsfondet samme budsjettår som avkastningen opptjenes. 6. Pkt. 1-6 innarbeides i kommunens finansreglement ved å opprette ett nytt punkt 4.1 og benevnes «Handlingsregel for bruk av ubundet kapitalfond og finansavkastning». 7. Finansreglementets pkt. 8.2 endres til å lyde: 8.2 Rapportering om gjeldsforvaltningen. Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. 3

4 Rapporten skal angi følgende: Opptak av nye lån og avtaler om finansiell leasing Konvertering av eldre lån Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike låneinstrumenter Løpetid for lån og gjennomsnittlig rentebinding og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser. Referanseindeks er 3 måneders NIBOR. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Vedlegg 1 Finansreglement revidert forslag til kst Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017 i sak 56/16 i vedtakets pkt 13 at det skulle fremlegges en sak om forvaltningen av det ubundne kapitalfondet, at det blir fastsatt et minimumsbeløp på fondet samt bruk av avkastning. Gildeskål kommune har gjennomført betydelige investeringer i infrastruktur og andre ting de siste 4 årene. Dette takket være den betydelige finansformuen, selve kapitalen og ikke minst avkastningen. Salgssummen på 339,7 mnok for kraftaksjene ble i 2013 avsatt til ubundet kapital fond. Etter dette er det til nå brukt nærmere 90 mnok. Med den budsjetterte bruken i 2017 er planlagt saldo ved utløpet av 2017 på 237 mnok. Med samme investeringsvilje i årene fremover vil kapitalen være brukt opp i løpet av 5-10 år. Gildeskål kommune har finansformuen plassert i finansmarkedet. Ved utgangen av 2016 var denne plasseringen på 265,8 mnok. Kommunestyret ble i møtet orientert om kommunens plasserte portefølje, hvilken strategi som følges, forventet avkastning og risiko Avkastningen på denne plasseringen virker årlig direkte inn i driftsregnskapet. Konsekvensen av dette er at kommunen har behov for å beskytte driften mot svingninger i finansinntektene. Kommunen trenger derfor fondsavsetninger som er tilstrekkelig store til å håndtere årlige svingninger i avkastningen. Det betyr at Gildeskål kommune må ta mål av seg til å bygge opp et slikt fond(buffer). Det er etter rådmannens syn nødvendig at kommunestyret tar stilling til om kommunen fortsatt skal bruke det ubundne kapitalfondet og dermed redusere finansformuen, eller bare avkastningen eller en kombinasjon av dette. Rådmannen mener at kommunestyret må kjenne til hvordan en slik finansformue påvirker kommunen slik at kommunestyret kan gjøre de valgene de ønsker og kjenne til konsekvensene av valgene. Det er også kommet en lovendring om finansforvaltning. For Gildeskål kommunens finansreglement er det kun mindre tekniske endringer i gjeldsforvaltningen som skal til for å tilfredsstille de nye kravene. Det fremmes også forslag til nytt finansreglement i denne saken. Vurdering: Kommunens regnskaper er regulert i lov og forskrift. Til grunn for disse reglene ligger det noen prinsipper. Et prinsipp kalles formuesbevaringsprinsippet. Enkelt forklart innebærer dette at formue en generasjon har bygget opp skal ikke den neste eller en senere generasjon bruke opp. Formuer skal bevares for senere generasjoners nytte. For 4

5 kommunen er dette konkretisert slik at kommunene, i motsetning til bedrifter, ikke kan selge eiendeler og bruke dem til driftsformål. Virkning på investeringsregnskapet Når kommunen selger en eiendel skal salgssummen inntektsføres i investeringsregnskapet med motpost bank. Kommunen vil etter dette ha samme formue som før salget. Ubundet kapitalfond, herunder salgssummen fra aksjesalget i kraftselskapet inngår i kommunens egenkapital. Kommunen kan ikke inntektsføre bruk av egenkapital for å finansiere driftsutgifter. Alle driftsutgifter i kommunen må finansieres av løpende driftsinntekter. Dette utelukker bruk av inntekter i investeringsregnskapet til å dekke driftsutgifter. For kommunen betyr det at kommunen ikke kan selge en eiendel, i dette tilfelle aksjer i kraftselskapet, og sette pengene i banken og så bruke disse pengene til å betale lønn og andre driftsutgifter i kommunen. Virkning på driftsregnskapet Gildeskål kommune plasserer mye ledig likviditet i finansmarkedet for å oppnå en meravkastning i forhold til om pengene hadde stått bare i bank. Denne plasseringen kommer fra kommunens egenkapital (ref. ubundet kapitalfond). Avkastningen er en inntekt som bokføres i driftsregnskapet og ikke i investeringsregnskapet. Inntekter i driftsregnskapet kan brukes til å finansiere driftsutgifter. Vi kan se på finansplasseringen som tilsvarende en kommunal utleiebolig. Vi eier huset, altså en formue (tilsvarende finansplasseringen) og leier det ut, altså en driftsinntekt som kan brukes til vedlikehold av huset. Vedlikehold er en driftsutgift. I motsetning til leieinntekter er finansinntekter utsatt for til dels betydelig variasjon hvert år. Den er klassifisert som finansinntekt og er ikke en ordinær løpende driftsinntekt. Det betyr at denne inntekten kan, men bør ikke, benyttes til å dekke løpende driftsutgifter. Dette handler om prinsippet at faste utgifter skal finansieres av faste inntekter for å kunne drive kommunen med en viss forutsigbarhet over tid. Finansinntekter bør derfor bare brukes til å finansiere driftsutgifter året etter at finansinntekten er opptjent. Da finnes den og den er kjent. Videre bør finansinntekter bare finansiere enkelthendelser og ikke løpende driftsutgifter. Bruk av finansinntekter til drift gjør at kommunen får et høyere utgiftsnivå enn det kommunen egentlig har inntekter til å finansiere over tid. Ulempen med finansavkastningen er at den også kan være negativ, altså at finanskapitalens verdi synker som følge av verdifall i markedet. Dette vil bli bokført som en negativ inntekt i kommuneregnskapet, altså en utgift i driftsregnskapet det året det skjer. Dersom kommunen ikke har overskudd i driften ellers, som er større enn verdifallet, vil kommunen måtte bokføre et underskudd det året. Reglene om underskudd krever at kommunen dekker dette underskuddet på neste års budsjett. Det betyr sannsynligvis at tjenesteområder får redusert budsjett for å dekke opp underskuddet. Det er en lite heldig situasjon da brukerne av kommunens tjenester er avhengig av forutsigbarhet. Oppbygging av bufferfond For å håndtere virkningen av disse regnskapsreglene og mulige svingninger i finansavkastningen anbefales det at kommunen bruker finansinntekten til å bygge opp et fond. Et slikt fond vil være et driftsfond fordi det er bygget opp av driftsinntekter (avkastningen/finansinntekt). Dersom avkastningen er negativ et år kan kommunen kompensere dette ved å inntektsføre fra fondet. Fondet vil da være bygget opp av finansinntekter som er inntektsført i regnskapsår før året med underskudd. Den norske stat har opprettet Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet og om oljefondet skriver Norges Bank: «Oljefondet skal vere ein buffer mot svingande inntekter frå petroleumssektoren. Fondet bidreg til å skjerme finanspolitikken og pengepolitikken frå til dels store variasjonar i oljeprisen og produksjonsvolumet.» Det er den samme tenkingen rådmannen legger til grunn når det foreslås å bygge opp et bufferfond for Gildeskål kommune. Et slikt fond vil redusere sannsynligheten for at kommunen må kutte i driftsbudsjettet til virksomhetene for å dekke opp et underskudd som følge av lav eller negativ finansavkastning. 5

6 Når det gjelder størrelsen på et slikt fond må det vurderes opp mot risiko. Rådmannen viser her til orientering til kommunestyret gitt i møtet om kommunens investeringsstrategi og risiko. I finansporteføljer er det aksjedelen av porteføljen som har størst risiko for svingninger. Det anbefales derfor at et slikt bufferfond skal utgjøre 50 % av verdien av aksjedelen av porteføljen. Det gode med et slikt fond er at det også er plassert i markedet og vil gi avkastning, men både avkastningen og hele hovedstolen kan brukes til å dekke driftsutgifter. Gildeskål kommune har i dag et slikt fond på 18 mnok. Dette utgjør 22% av aksjedelen av vår finansportefølje Spesielt om disposisjonsfond Kommunen har flere typer fond. Disposisjonsfondet er et viktig fond fordi det bygges opp av avsatte driftsinntekter (f.eks finansinntekter) og kan brukes til å dekke opp utgifter i driftsregnskapet. Men fondet kan også brukes til egenkapitalfinansiering av investeringsutgifter. Dersom disposisjonsfondet brukes til investeringer, altså å kjøpe et hus, så kan ikke kommunen selge huset og bruke salgssummen til å dekke driftsutgifter. Ved huskjøpet oppstår en formues oppbygging og da slår formuesbevaringsprinsippet inn ved salget og pengene kan ikke brukes til drift. Men det fine er at hvis man bygger opp et disposisjonsfond vil kommunen få flere egenkapitalkilder i tillegg til ubundet kapitalfond. Rent teknisk er finansporteføljen plassert kapital fra ubundet kapitalfond og dette fondet kan bare brukes til investeringer. Men bruker man dette ubundne kapitalfondet reduserer man samtidig også finansporteføljen og dermed vil avkastningen i fremtiden bli redusert fordi den plasserte kapitalen blir et lavere beløp. Handlingsregel Det er siden 2013 og til nå brukt nærmere 90 mnok av dette fondet. Ved utgangen av 2016 var ubundet kapitalfond på 252 mnok. I 2017 er det budsjettert med bruk av 15,4 mnok fra ubundet kapitalfond. Forventet størrelse på ubundet kapitalfond ved utløpet av 2017 er 237,1 mnok. Se tabell: 6

7 SUM Ak Gildeskål Lån salten ha Salt Aksjekjøp Saura Kirkebygg Veilys Vann Sundsfjord Boligfelt strøm Kjøp og salg av grunn Elias Blix Gildeskål Invest Tak Gibos Utlån næring delfinansiering Opprustning utearealer sk Egenkapitaltilskudd KLP Datautstyr Underskudd Gildeskål Eiendom Brannbil boligtomter Gang og sykkelvei solvika Lagerhall Aksjekjøp SNU Utlån SNU Attraksjoner og opplevelser Digitalt mobilt pleiesystem Veier Refusjon fylkeskommunen vannprosjekter SUM Med samme investeringsvilje i årene fremover vil ubundet kapitalfond være brukt opp i løpet av 5-10 år. Kommunestyret må ha et bevisst forhold til om dette er en ønsket utvikling eller ikke. Det er viktig at kommunestyret bestemmer hvordan ubundet kapitalfond og finansinntekter skal håndteres både i regnskapene og budsjettene. Rådmannen anbefaler at kommunen etablerer en handlingsregel for bruk av ubundet kapitalfond. En handlingsregel vil sikre at fondet opprettholdes på et nivå som er politisk bestemt, samtidig som det er politisk avklart hvor mye av finansinntekten som kan brukes til investering og drift i budsjettene. Dette er et nyttig verktøy for rådmannen når de årlige budsjettene og økonomiplanen skal legges frem. En handlingsregel vil være med å bestemme hvilket ambisjonsnivå kommunen skal ha på investeringer, drift og tjenesteyting. Det er viktig at kommunen har et bevisst forhold til det å ha en finansformue plassert i markedet. Det er pengene i det ubundne kapitalfondet og andre fond, som disposisjonsfondet med avkastning fra tidligere år, som er plassert i markedet. Regnskapsmessig vil saldoen fremkomme under gruppen bank ved regnskapsavslutningen hvert år. Bokføringen knyttet til dette skjer gjennom bruk og avsetning til fond i tråd med budsjett. Det er også viktig å være klar over at bokført avkastning, som finansinntekt i regnskapet ikke er det samme som tilgjengelig likviditet. Tilgjengelig likviditet blir det først når vi selger oss ut av plasseringen. Bruk av ubundet kapitalfond vil redusere fondet i balansen, men trenger ikke redusere finansformuen som er plassert i markedet. Dersom kommunen har annen likviditet vil vi bruke den før vi selger en posisjon i markedet. 7

8 Kommunestyret må ta stilling til om man ønsker å øke beløpet som skal plasseres i markedet. Hvis man vil øke dette beløpet skjer det ved å sette av penger til ubundet kapitalfond. Pengene må komme fra driftsregnskapet og f.eks gjennom finansinntektene (som er avkastning på den plasserte formuen). Kommunen vil ikke bryte formuesbevaringsprinsippet om kapitalen ikke økes hvert år tilsvarende prisstigningen. På den annen side mener rådmannen at det er klokt å ha som mål at formuen skal øke. Kommunestyret må også ta stilling til hvordan finansinntekten skal brukes. Skal de brukes til å dekke driftsutgifter, investeringsutgifter, økning av disposisjonsfond, kombinasjoner av dette eller skal de i sin helhet benyttes til å øke ubundet kapitalfond. I denne saken foreslår ikke rådmannen å endre forvaltningsstrategi (ref. orientering til KST ). Dersom det skulle bli aktuelt senere vil rådmannen fremme sak om endring av strategi. Gildeskål kommunen portefølje er svært konservativt satt sammen. Kommunen har ikke eiendom og aksjeandelen er maks 30%. Til sammen ligning gjengis oljefondets strategi: «Fondet er investert i internasjonale aksjer, rentepapirer og eiendom. Målet er å ha diversifiserte investeringer som sikrer god risikospredning og høyest mulig avkastning innenfor rammene som Finansdepartementet har fastsatt. Per 30. juni 2017 var fondet investert med 65,1 prosent i aksjer, 32,4 prosent i rentepapirer og 2,5 prosent i unotert eiendom.» Oljefondet har en betydelig høyere risiko enn Gildeskål kommunen i sin portefølje. Oljefondet er svært langsiktig i sin plassering og det forsvarer en så høy aksjeandel. For en kommune vil en slik risiko måtte sees i sammenheng med regnskapsreglene og størrelsen på et bufferfond før man tar en avgjørelse om høyere aksjeandel. Det er etablert en handlingsregel for bruken av oljefondet. Den har vært på 4% og er fra 2017 satt ned til 3%. «Etter handlingsregelen for finanspolitikken skal bruken av oljepenger tilsvare 3 prosent av innestående på fondet.» Det fremgår av handlingsregelen til staten at både avkastning og selve fondet er omfattet av handlingsregelen. Oljefondet er statens «disposisjonsfond» og slik sett tilsvarende kommunens disposisjonsfond. Kommunens sammenlignbare fond blir summen av det ubundne kapitalfondet (252mnok) og disposisjonsfondet. Staten skiller altså ikke disse to slik kommunen må gjøre i henhold til regnskapsregler for kommuner. Dette er bakgrunnen for at rådmannen mener at kommunestyret også må ta stilling størrelsen på det ubundne kapitalfondet og om det skal være anledning til å redusere dette ytterligere, om det skal være konstant eller om det skal vokse med avkastningen som nevnt over. Rådmannen anbefaler at kommunen etablerer en handlingsregel for bruk av ubundet kapitalfond og de inntektene som kommer fra plasseringen i markedet. Vi vil nedenfor beskrive nærmere hvordan dette kan se ut. Handlingsregel ubundet kapitalfond Rådmannen mener det er klokt å sørge for at egenkapitalen vokser og blir større. Det kan skje ved at avkastningen fra plasseringen legges til hvert år. Det er flere grunner til dette. For det første er det viktig å opprettholde størrelsen på egenkapitalen så formuen ikke forringes, jfr. formuesbevaringsprinsippet. Det andre er at en økt kapital vil gi en større avkastning i kr. Fem prosent av 300 mnok er mer i kr enn fem prosent av 250 mnok. En større avkastning gir større mulighet for å sikre drift og egenkapital til investeringer. Rådmannen foreslår at ubundet kapitalfond skal være minimum på 235 mnok ved starten av 2018 og at den skal øke hvert år med en andel av avkastningen. Rådmannen foreslår å bygge opp det ubundne kapitalfondet i en periode fremover. Det betyr at egenkapital til investeringer ikke skal komme fra ubundet kapitalfond men fra disposisjonsfondet. Handlingsregel bruk av avkastningen 8

9 Rådmannen mener det er viktig prinsipp at avkastningen fra finansplasseringen ikke finansierer løpende driftsutgifter. Slik avkastning er usikre og variable inntekter og bør bare brukes til å dekke engangshendelser og uforutsette utgifter i driftsregnskapet. Da vil driften kunne gå som planlagt og forutsigbart og så benyttes avkastningen til å ta unna topper på utgiftssiden og bunner på inntektssiden. Avkastningen bør helst brukes mest som egenkapital til investeringer for å redusere behov for opptak av lån. Løpende driftsutgifter bør i all vesentlighet finansieres av løpende driftsinntekter slik at den nødvendige forutsigbarhet på tjenestenivået opprettholdes. Det er det innbyggerne er mest tjent med over tid. Gildeskål kommune budsjetterer for tiden med en avkastning på 4,85%. Rådmannen foreslår å dele denne avkastningen i 3 like deler. Hvert år legges 1/3 (1,62%) til det ubundne kapitalfondet slik at egenkapitalen vokser. Dersom avkastningen et år er 15 mnok vil dette utgjøre 5 mnok. Rådmannen foreslår videre at 2/3 (3,23%) settes av til disposisjonsfondet. Dersom avkastningen er 15 mnok vil denne avsetningen utgjøre 10 mnok. Så foreslår rådmannen videre at 10 mnok kan brukes i drift og i investeringsbudsjettet alt etter behov i det påfølgende budsjettåret. Da brukes bare faktisk opptjent og bokført avkastning året etter at det er opptjent. I år med investeringer foreslår rådmannen videre at inntil 5 mnok skal være egenkapital fra disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er samtidig også kommunens bufferfond som skal verne kommunen mot svingninger i markedet. Dette fondet må ha en viss størrelse for å være nettopp et bufferfond. Det kan derfor ikke brukes fullt ut hvert år, men må bygges opp til anbefalt størrelse som for Gildeskål kommune er 41 mnok. I dag utgjør dette fondet 18,1 mnok. Avkastningen per år vil avhenge av forventninger i markedet, men med den porteføljen kommunen har, har det de siste årene vært ansvarlig å budsjettere med 4,85% avkastning. Markedet kan endre seg så derfor går forslaget ut på å fordele andeler av avkastningen. Rådmannen forslag til handlingsregel oppsummert: 1. Ubundet kapitalfond som ble opprettet etter aksjesalget i Sjøfossen energi skal være minimum på 235 mnok ved starten av 2018 og det skal øke hvert år med 1/3 del av årlig avkastning. 2. 2/3 deler av årlig avkastning skal settes av til disposisjonsfondet. Når disposisjonsfondet utgjør 50% av aksjeandelen i finansporteføljen, kan tidligere års avsatte avkastning brukes til drift og investeringstiltak. 3. Når disposisjonsfondet brukes til driftstiltak skal dette primært være driftstiltak av engangskarakter, utgifter som ikke kommer igjen hvert år. 4. I år med investeringer skal disposisjonsfondet brukes til egenkapital tilsvarende minst 1/3 av forrige års opptjente avkastning. 5. Det skal ikke budsjetteres med bruk av avkastning fra disposisjonsfondet samme budsjettår som avkastningen opptjenes. Konsekvenser av forslaget til handlingsregel Forslaget til handlingsregel gir flere konsekvenser som vil bli redegjort for nedenfor. Disposisjonsfondet er halvparten så stort som anbefalt og det tar tid å bygge dette opp. Kommunen skal fortsatt ha en forsvarlig drift uten for store svingninger. Dette mener rådmannen må innebære at fondet må bygges opp over tid til riktig nivå. Det vil være fornuftig å se dette i sammenheng med økonomiplanperioden på 4 år. At kommunen tar mål av seg til å bygge opp fondet til 41 mnok ved utløpet av Bufferfondet, som altså er disposisjonsfondet, kan når som helst benyttes til å øke selve finanskapitalen i det ubundne kapitalfondet. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på den årlige 1/3 av avkastningen som skal legges til finanskapitalen i denne sammenhengen når man bygger opp fondet. Rådmannen mener det kan være klokt i oppbyggingsfasen å sikre et bufferfond mer enn å øke selve finanskapitalen. Ved å bare bruke av disposisjonsfondet som egenkapital til investeringer pålegger kommunen seg noen begrensninger. Disposisjonsfondet vil være lite i forhold til den betydelige kapitalen det ubundne kapitalfondet utgjør. Dette vil kunne påvirke alle typer investeringer som ikke kan lånefinansieres. De mest vanlige investeringen i 9

10 denne gruppen er aksjer. I Gildeskål kommune er det særlig innen næringsutvikling kommunen investerer i aksjer. Den andre gruppen er utlån og da også til næringsdrivende. Når det gjelder egne investeringer vil bruk av egenkapital medføre mindre lånebelastning eller mulighet for større investeringer med samme lånebelastning. Dette har også konsekvenser for driftsbudsjettet. Foreløpig har kommunen gjort seg avhengig av finansavkastning for å få driften til å gå i balanse. Administrasjonen jobber kontinuerlig for å komme bort fra dette, men det er krevende og tar tid. Forslaget til handlingsregel strammer inn mulighetene og vil stille større krav til de budsjettansvarlige for å få driften i balanse. For ikke å få for brå omveltning kan det være hensiktsmessig og også se dette i sammenheng med økonomiplanperioden slik at det planlegges for å nå dette målet i Endring i finansreglementet Forskriften til kommunenes finansforvaltning: «Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning» ble endret med virkning fra For Gildeskål kommune er det i realiteten ingen endring, men rådmannen velger å foreslå en teknisk oppdatering slik at ordlyden i vårt reglement kommer i samsvar med ordlyden i forskriften. For vårt vedkommende er det 7 om rapportering av gjeldsforvaltning som har betydning: 7.Innholdet i rapportene Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko. Rapportene skal inneholde en nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. Rapportene skal vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av aktiva. Rapportene skal vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Vi har streket under den endringen som gjelder Gildeskål kommune. Videre er det utarbeidet kommentarer til 7 som sier: «Rapportene skal inneholde en beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. I tillegg skal rapportene inneholde en beskrivelse av aktuelle markedsrenter og kommunens eller fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. Rapportene skal beskrive løpetiden for gjelden. I tillegg er det spesifisert at det skal opplyses om lån som forfaller og som må refinansieres i løpet av de neste tolv månedene (målt fra utgangen av perioden det rapporteres på). Sistnevnte må ses sammen med kravene til å rapportere på sammensetningen av gjeldsporteføljen og løpetiden på denne. Bestemmelsen setter krav til at en eventuell refinansieringsrisiko eksplisitt skal synliggjøres i rapporteringen til kommunestyret eller fylkestinget. I noen låneavtaler vil långiver kunne ha en rett (opsjon) til å kreve førtidig innfrielse av lånet. Dersom långiver har varslet at lånet skal betales tilbake i løpet av de neste 12 månedene, vil dette inngå i det som skal rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget. Kravet til at det skal opplyses om refinansieringsbehovet de neste tolv månedene er et minimumskrav. Dersom kommuner og fylkeskommuner av hensyn til egen styring ønsker å rapportere for en lengre periode, f.eks. t.o.m. utløpet av det påfølgende budsjettår, er det ikke noe i veien for det.» Vi har her understreket kommentaren til det aktuelle punktet i 7 I Gildeskål kommunens finansreglement pkt 8 står det: 8.2 Rapportering om gjeldsforvaltningen. Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal angi følgende: Opptak av nye lån og avtaler om finansiell leasing Konvertering av eldre lån Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike låneinstrumenter Løpetid for lån og gjennomsnittlig rentebinding Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser. Referanseindeks er 3 måneders NIBOR. Rådmannens kommentarer knyttet til gjenværende rentebinding og rentebetingelser, forestående finansierings-/refinansieringsbehov, endring i risikoeksponering og vesentlige markedsendringer. 10

11 Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Det fremgår av nest siste kulepkt. at kommunens tekst ikke eksplisitt nevner lån som forfaller de neste 12 mnd. Rådmannens forslag er å innarbeide dette i et nytt pkt. 82 som lyder slik: 8.2 Rapportering om gjeldsforvaltningen. Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal angi følgende: Opptak av nye lån og avtaler om finansiell leasing Konvertering av eldre lån Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike låneinstrumenter Løpetid for lån og gjennomsnittlig rentebinding og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser. Referanseindeks er 3 måneders NIBOR. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Konklusjon: Gildeskål kommune har hatt stor investeringsvilje de senere årene. Dette har vært mulig fordi kommunen gjennom ubundet kapitalfond har hatt tilgang på egenkapital. Med samme investeringsvilje i fremtiden vil ubundet kapitalfond og dermed finansformuen, være brukt opp i løpet av 5-10 år. Forslaget til handlingsregel vil sikre egenkapitalen for fremtiden. Handlingsregelen vil samtidig sørge for at kommunen har et bufferfond som kan regulere virkningen av svingninger i markedet og avkastningen og sikre en forutsigbar tjenesteleveranse. Handlingsregelen vil bidra til at kommunen fortsatt har egenkapital til investeringer. Forslaget til handlingsregel vil samtidig gi begrensninger i forhold til den praksis som har vært til nå for bruk av kommunens egenkapital. Kommunens finansreglement ajourføres med de endringer om rapportering av gjeldsforvaltning som følger av ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning. 11

12 Gildeskål kommune Reglement for finansforvaltning Vedtatt i kommunestyret den 19.juni 2013 som sak 16/13 Justert/ oppdatert Formannskapet den 11. februar 2014 Forslag til kommunestyret 19.juni 2014, som sak 30/14 Endret K-styret sak 4/15 Endret i K-styret sak x/xx 12

13 REGLEMENT FOR GILDESKÅL KOMMUNES FINANSFORVALTNING (Finansreglement) 1 Finansreglementets virkeområde. 1.1 Hensikten med reglementet. Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva og opptak av lån/gjeldsforvaltning. 1.2 Hvem reglementet gjelder for. Reglementet gjelder for Gildeskål kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven Hjemmel og gyldighet. 2.1 Hjemmel. Dette reglement er utarbeid på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni Gyldighet. Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Gildeskål kommunes finansforvaltning. 3 Formålet med kommunens finansforvaltning. Finansforvaltningen skal: Ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnytting av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et best mulig tjenestetilbud. Sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling. Bidra til stabilitet og langsiktighet Sikre at kommunen til enhver tid har likviditet til å dekke løpende forpliktelser. Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 1 13

14 4 Generelle rammer og begrensninger. Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Kommunestyret skal selv ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglement. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglement, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), langsiktige aktiva og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg. 4.1 Handlingsregel for bruk av ubundet kapitalfond og finansavkastning 1. Ubundet kapitalfond som ble opprettet etter aksjesalget i Sjøfossen energi skal være minimum på 235 mnok ved starten av 2018 og det skal øke hvert år med 1/3 del av årlig avkastning. 2. 2/3 deler av årlig avkastning skal settes av til disposisjonsfondet. Når disposisjonsfondet utgjør 50 % av aksjeandelen i finansporteføljen, kan tidligere års avsatte avkastning brukes til drift og investeringstiltak. 3. Når disposisjonsfondet brukes til driftstiltak skal dette primært være driftstiltak av engangskarakter, utgifter som ikke kommer igjen hvert år. 4. I år med investeringer skal disposisjonsfondet brukes til egenkapital tilsvarende minst 1/3 av forrige års opptjente avkastning. 5. Det skal ikke budsjetteres med bruk av avkastning fra disposisjonsfondet samme budsjettår som avkastningen opptjenes. 4.2 Renteinvesteringer (rentepapirer) Renteinvesteringer gjøres i bankinnskudd, seniorobligasjoner, ansvarlige lån, fondsobligasjoner og industriobligasjoner. Skyggerating av foretakene gjøres i samarbeid med forvalter og / eller anerkjent institusjon. Rentebærende investeringer kan plasseres i henhold til tabellen nedenfor. Inntil 100% av porteføljen dersom kredittrating er AAA til A- osv. Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 2 14

15 Kredittrisiko Kredittrating skal være utført av et anerkjent selskap 1. Lav kredittrisiko - kredittrating AAA til A- 2. Moderat kredittrisiko - kredittrating BBB+ til BBB- 3. Høy kredittrisiko - kredittrating BB+ til CCC 1. Lav kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn A- som i hovedsak er statsog statsgaranterte, norske fylkeskommuner/kommuner og større finansinstitusjoner. 2. Moderat kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn BBB- Finansinstitusjoner bør ha en egenkapital på minimum NOK 250 millioner. Unntaket er hovedbankforbindelsen. 3. Høy kredittrisiko. Lån med kredittrating lik eller bedre enn CCC som i hovedsak omfatter industriselskaper. 4.3 Avkastningsreferanser Avkastningsreferanser Pengemarked Obligasjonsmarked Aksjer norske Aksjer internasjonale ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST4X (statsobligasjonsindeks med rentebinding lik 3 år) OSEBX (aksjeindeks for Oslo Børs) MSCI (aksjeindeks for verden) 4.4 Valutasikring Kun porteføljen for langsiktig finansielle aktiva kan ha valutarisiko knyttet til sine internasjonale aksjeinvesteringer. Internasjonale renteinvesteringer skal kun gjennomføres i NOK. 4.5 Etiske retningslinjer Gildeskål kommune skal unngå å investere i selskaper som bryter prinsippene FNs Global Comact. Dette omfatter FN-konvensjoner på områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, våpen og miljø. Dette er i tråd med de prinsipper som ligger til grunn for Statens Pensjonsfond Utlands ekskluderinger. 5 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler begrenset til driftsformål. Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet (kassakreditt). Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 3 15

16 Kommunens driftslikviditet skal som hovedregel plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- og forretningsbanker. Innskudd i en bank skal ikke overstige NOK 30 mill. Ledig likviditet, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer: Investeringer maksimalt normalt avkastnings referanser Rentemarked 100 % 100 % ST1X Aksjemarked 0 % 0 % OSEBX 5.1 Innskudd i bank. For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 10 mill. 5.2 Andeler i pengemarkedsfond. For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: Inntil NOK 5 mill kan plasseres i norske eller nordiske pengemarkedsfond. Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. Midler kan kun plasseres i tråd med kredittrisiko gjengitt i punkt 4.1 under renteinvesteringer. Det skal ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner eller ansvarlige lån. Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. 6 Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. Langsiktige finansielle aktiva er midler utover det som regnes som «ledige likvider og andre midler beregnet til driftsformål», jfr. pkt. 5 over. Langsiktige finansielle aktiva er midler som ut fra kommunens økonomiske situasjon anses forsvarlig å forvalte med en lang tidshorisont med noe mindre fokus på kortsiktige markedssvingninger. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å forvalte frigjort kapital fra salg av kommunale eiendeler. Det styres etter en investeringshorisont på mer enn 3 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning. 6.1 Ansvarsforhold. Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens langsiktige aktiva iht dette finansreglement. 6.2 Investeringsstrategi Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 4 16

17 Langsiktige aktiva kan på overordnet nivå fordeles mellom følgende aktiva klasser: Investeringer maksimalt normalt avkastnings referanser Rentemarked 100 % 70 % ST1X/ST4X Aksjemarked 35 % 30 % OSEBX/MSCI Nedenfor er det presentert detaljerte rammevilkår for porteføljesammensetning, og den illustrerer også strategiske vektingen av de ulike instrumentene: Detaljerte rammevilkår for porteføljesammensetning* Strategisk vekt Rammer maks min Kommune-, statsobl. Og covered bonds 0,0 % 100,0 % 0,0 % Bank & andre finansinstitusjoner, seniorobligasjoner 25,0 % 100,0 % 10,0 % Bank & andre finansinstitusjoner, ansvarlige lån og fondsobl. 30,0 % 40,0 % 10,0 % Industri, rating BBB- (investment grade) 5,0 % 15,0% 0,0 % Industri, rating BB- (high yield) 10,0% 12,5% 0,0% Norske aksjer 7,5 % 10,0 % 0,0 % Egenkapitalbevis 7,5 % 10,0 % 0,0 % Utenlandske aksjer 15,0 % 30,0 % 0,0 % Sum portefølje 100,0 % * Tabellen over legger til grunn en økende risiko på renteplasseringene, eksempelvis vil ansvarlige lån ha en høyere risiko sammenlignet med senior banklån. I den grad en høyere risikoklasse ikke er utnyttet fullt ut, skal tilsvarende ledig andel kunne øke rammer for klasser med lavere risiko. 6.3 Rentepapirer / rentemarked avkastnings Rentebinding maksimalt normalt referanser Rentebindingstid 5 år 1 år ST4X Enkeltplasseringer kan ha mer enn 5 år rentebinding Kredittrisiko Det kan investeres i rentepapirer i henhold til i reglementet gjengitt i Aksjer Internasjonale aksjeinvesteringer skal gjøres gjennom anerkjente verdipapirfond og/eller børsnoterte aksjefond(etf). Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 5 17

18 Norske aksjeinvesteringer kan gjøres gjennom verdipapirfond, indeksfond og børsnoterte aksjefond (ETF), eller som direkte investeringer gjennom en diversifisert portefølje. Verdipapirfondene og investeringene skal være som beskrevet under. 1. Investeringene skal hovedsakelig bestå av likvide børsnoterte aksjer i solide og større selskaper. 2. Investeringene skal ikke være trading-orientert, altså ha en lav omløpshastighet. 3. Investeringene skal baseres på finansanalyse med vekt på historisk gode nøkkeltall. 4. Enkelt aksjeinvestering skal ikke være mer enn 10 % av aksjeporteføljen og porteføljen skal fordeles med en god diversifisering. 7 Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. 7.1 Vedtak om opptak av nye lån. Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slik vedtak skal som minimum angi: Lånebeløp Nedbetalingstid. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har rådmannen fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenne lånevilkårene, og for øvrig forvalte kommunale innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglement, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Rådmannens fullmakt innebærer også fullmakt til opptak av nye lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Kommunens gjeldsbrev skal undertegnes av ordfører. 7.2 Valg av låneinstrumenter. Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing, og behandles som lån. 7.3 Tidspunkt for låneopptak. Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventinger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. 7.4 Konkurrerende tilbud. Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Prinsippet fravikes ved låneopptak i statsbank (videreutlån i Husbanken). 7.5 Størrelsen på enkeltlån spredning av låneopptak. Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; Låneporteføljen skal bestå av et mindre antall lån. Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 6 18

19 Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere långivere. 7.6 For å dekke opp behovet for løpende likviditet kan kommunen benytte kassekreditt. Kassekreditt tas opp i kommunens hovedbankforbindelse. Det kan tas opp kassekreditt med inntil 15 MNOK Kommunestyret orienteres om opptatt kreditt 7.7 Rentebinding. Av hensyn til forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnadene skal forvaltningen legges opp i forhold til følgende: a) Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 25% b) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunktene for renteregulering/forfall. c) Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 5 år. 8 Rapportering. 8.1 Rapportering om likviditetsforvaltningen Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal angi følgende: Markedsverdi samlet og fordelt på de ulike typer aktiva. Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter. Referanseindeks jfr. punkt 4.2. Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer, og endring i risikoeksponering. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. 8.2 Rapportering om gjeldsforvaltningen. Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Rapporten skal angi følgende: Opptak av nye lån og avtaler om finansiell leasing Konvertering av eldre lån Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike låneinstrumenter Løpetid for lån og gjennomsnittlig rentebinding og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 7 19

20 Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser. Referanseindeks er 3 måneders NIBOR. Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. 9 Kvalitetssikring og håndtering av avvik. 9.1 Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger Kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutinene for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen delegeres ansvar for at slike vurderinger innhentes, eksternt eller gjennom kommunerevisjonen. Det rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som en del av den årlige rapporteringen. 9.2 Håndtering av avvik. Dersom det skulle oppstå en situasjon der finansforvaltningen bryter de rammer og begrensninger som er fastsatt i finansreglementet, skal følgende rutiner følges Rådmannen skal orientere kommunestyret om et oppstått avvik så snart som mulig. Det skal samtidig redegjøres for årsakene til avviket og hvilken risiko avviket innebærer. Rådmannen skal foreslå, og kommunestyret skal vedta, tiltak for å korrigere for avviket. Reglement for finansforvaltning Gildeskål kommune Side 8 20

21 Arkivsaknr: 2017/917 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport 2/2017 Ordinær virksomhet Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapport 2/2017 Ordinær virksomhet tas til orientering. Bakgrunn for saken: I «Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)» står det i 11: «Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet.» I det videre redegjøres det for status økonomi pr 2. tertial, for hvert ansvarsområde, både med hensyn til de utfordringer kommunen står ovenfor og behovet for budsjettendringer. Vurdering: Hovedansvar 1 Politisk virksomhet Politisk virksomhet holder normal aktivitet sett i forhold til forbruksprosent på denne tiden av året. 21

22 Hovedansvar 2 - Oppvekst Hovedansvarsområdet ble kompensert med lønnsutgifter på tilsammen 0,380 mnok etter budsjettregulering i Tertialrapport 1/2017. Sandhornøy skole må styrke staben med 40 % stilling som fagarbeider til barn med spesielle behov. På grunn av økning av arealer til renhold ny barnehage på Sørarnøy, er det behov for å tilsette 50 % stilling som renholder fra 1. august. Samlet er det behov for 0,165 mnok til disse tiltakene. Det foreslås ikke budsjettregulering for å løse disse tiltakene. Tiltakene finansieres innenfor gitt ramme. Hovedansvar 3 Helse og sosial Utgiftene og inntektene til legetjenesten, rus og fysioterapi er innenfor normalen på denne tiden av året. Lønnsutgiftene til administrasjon, helsestasjon og barnevern er noe under normal forbruksprosent og skyldes vakanse i stillinger tidligere i år. Kommunalsjefstillingen vil ikke bli besatt da det sees på muligheter med omorganisering av tjenesten. Helsesøsterstillingen ble besatt i mars og barnevernskonsulent ble besatt i mai. Øvrige driftsutgifter i barneverntjenesten ligger noe under prognosene som kommer av færre tiltak enn vanlig jfr. tidligere erfaringstall. Lønnsutgiftene til ansatte i flyktningetjenesten ligger noe under budsjettert prognose som skyldes vakanse i stillinger. Ny flyktningekoordinator tilsatt medio august, og stilling som miljøterapeut vil trolig bli besatt i løpet av oktober. Lønnsutgiftene til personer i introprogrammet er noe høyere enn budsjettert. Flyktningetjenesten holder på med en gjennomgang av reelle utgifter bl. a. kjøp av barnehageplass på kommunenivå, og utleie av boliger, så her vil utgiftene reduseres noe i løpet av høsten. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 3 Helse og sosial. Hovedansvar 3 NAV Nav kontoret rapporterer nå månedlig direkte til rådmannen. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp er i tråd med budsjett så langt i år. Budsjettet endres to ganger i året i form av et refusjonskrav til flyktningetjenesten for å dekke utgiftene til flyktninger. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 3 NAV. Hovedansvar 3 Pleie og omsorg Virksomheten fikk i forbindelse med budsjettregulering vedtatt i Kst juni 2017 tilført 0,6 mnok for styrking av hjemmebaserte tjenester. Total forbruksprosent på 65,4 % for hele virksomheten viser et regnskap i balanse. Lønnsutgiftene er noe høy som skyldes sykevikar og overtid. Økte utgifter til lønn og sosiale utgifter må ses i sammenheng med refusjon sykelønn. Hittil i år har virksomheten fått refundert 2,2 mnok i sykelønn. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 3 Pleie og omsorg. Hovedansvar 4 Teknisk Det ble ansatt ny teknisk sjef som begynte i sin stilling i august måned. Det har vært noe besparelse på lønnsutgifter på grunn av vakanser og det vil bli mer grunnet fødselspermisjon. Gebyrinntektene på oppmåling og byggesak er noe lavere enn budsjett. Det vil jobbes utover høsten for å minske avviket. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 4 Teknisk. 22

23 Hovedansvar 4 Eiendom Hovedansvarsområdet ble kompensert med 0,8 mnok etter budsjettregulering i Tertialrapport 1/2017 for å dekke opp for uforutsette behov. Det er fortsatt stort vedlikeholdsbehov. Dette vil redegjøres for i vedlikeholdsplanen som skal legges fram. Forøvrig påløper utgiftene i tråd med budsjett på denne tiden av året. Leieinntekten vil trolig bli litt høyere enn budsjett grunnet feilbudsjettering. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 4 Eiendom. Hovedansvar 5 Kultur Lønnsutgifter til kulturskole ligger noe lavere enn budsjettert. Skyldes lavere lønnsutgifter på vikar enn den som eier stillingen. Ny rektor og vikar ble tilsatt i slutten av mai. Inntektene til kulturskole vil bli lavere enn budsjettert på grunn av vakanse i stillingen som kulturskolelærer. Tilbudene fra kulturskolen endrer organisering denne høsten, og det er usikkerhet hvordan dette vil påvirke budsjetterte brukerbetalinger. Det er tykket opp endel eldre utgaver av Gildeskålboka som har vært utsolgt og som det har vært etterspørsel på. Trykkingen blir finansiert av tidligere oppsparte midler til Gildeskål boka. Eventuelt overskudd på salget vil tilbakeføres til fondet. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 5 kultur. Hovedansvar 6 VAR Gebyrinntektene på vann og avløp er noe lavere enn budsjettert på tidspunkt der 2 av 4 terminer er fakturert. Underskudd på selvkosttjenestene vil finansieres ved bruk av selvkostfond. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 6 VAR. Hovedansvar 6 Drift og vedlikehold Hovedansvarsområdet ble kompensert med 0,2 mnok etter budsjettregulering i Tertialrapport 1/2017. Midlene skulle gå til sommer og vintervedlikehold. Isolert sett er det fortsatt behov for mer for ikke å gå med underskudd på tjenestene, men det vil forsøkes å løses innad hovedansvarsområdet. Det er foreløpig brukt lite midler til veilys i driftsbudsjettet. Denne må holdes lav ut året for å kompensere. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 6 Drift og vedlikehold. Hovedansvar 7 Økonomi og administrasjon/plan og utvikling Alle inntektene og utgiftene på dette hovedansvarsområdet påløper som normalt på denne tiden av året, foruten juridisk bistand. Budsjettert bruk av juridisk bistand er allerede brukt opp og vi vet at det pågår krevende saker som vil kreve juridisk bistand i løpet av året. Stillingen som assisterende rådmann er avviklet, men vi vil ikke spare lønnsmidler inneværende år. Stillingen som kommunalsjef for HA3 Helse og sosial står vakant i påvente av en eventuell omorganisering. Besparelsene kunne dekke opp for økt bruk av juridisk bistand i løpet av året. På nåværende tidspunkt tas det imot forhåndsstemmer i servicetorget. I tillegg har vi reist ut for til Nygårdsjøen, Sandhornøy og Gibos for å ta imot stemmer. Forøvrig sees det på muligheten til å sette opp en chat-løsning på hjemmesiden for å være mer tilgjengelig for brukere som ønsker å bruke chat. Det sees også på mulighet til å kjøpe en ny løsning for å sette opp prisregulativet på hjemmesiden. Ordningen vil gjøre det mer oversiktlig og brukervennlig. 23

24 Utgiftene til It er noe høyere enn normalt på denne tiden av året. Det kommer av at vi måtte kjøpe nytt antivirusprogram til 0,3 mnok som gjelder for 3 år. Det gjør at vi ikke kan iverksette nye tiltak på it-siden i dette budsjettåret. Det er også ansatt ny lærling og det jobbes med å få dekket lønnsutgiftene eksternt. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 7 Økonomi og administrasjon/plan og utvikling. Hovedansvar 8 Finansielle transaksjoner På dette hovedansvarsområdet avsettes det 2,5 mnok til årets lønnsoppgjør. Etter sentralt oppgjør gjenstår det 1,3 mnok. Lokale forhandlinger utføres i oktober. Renter og avdrag på lån føres også på HA 8. Utviklingen i låneporteføljen legges fram til kommunestyret i egen rapport. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 8 finansielle transaksjoner. Hovedansvar 9 Kommunal finansiering På dette ansvarsområdet ligger skatt og rammetilskudd. De siste prognosene fra KS sier at Gildeskål kommune skal få 96,1 mnok i rammetilskudd og 49,4 mnok i skatteinntekter. Vi har budsjettert med henholdsvis 97 og 49,2 mnok. Det betyr at vi samlet har budsjettert med 0,7 mnok mer i inntekter enn hva prognosene sier på nåværende tidspunkt. Dette kan endres i løpet av året. Mot slutten av året kommer også inntektsutjevningen (skatteutjevningen). Rådmannen vil derfor ikke foreslå å endre budsjettet på nåværende tidspunkt. Avkastning på finansielle instrumenter føres også på HA 9. Utviklingen i porteføljen legges fram til kommunestyret i egen rapport. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 9 kommunal finansiering. Investering Attraksjoner og opplevelser Reguleringsplan Gildeskål kirkested går etter plan, fellesmøte med partene planlegges i andre del av oktober. Infotavler for turister skal være klare til produksjon i uke 36 og settes så opp. Det har tatt litt tid fordi kommunen måtte overta dette delprosjektet fra SNU. Turkort og infotavler lages i samarbeid med Salten friluftsråd, skal være ferdig høsten Nå pågår siste innhenting av tekster, bildemateriale og kartgrunnlag. Nordlandsmuseets arbeid på kanonbatteriet på Nordarnøy er forsinket pga. HMS- og konserveringsfaglige utfordringer. Planlegges ferdig sammen med skilting og digital info-løype (innhold lages vinteren-18) til sommeren Arbeid med infopunkt for Láhko har stoppet opp fordi Miljødirektoratet har snudd og vil ha ferdig besøksstrategi først. Det er avtalt avklaringsmøte med seksjonssjef i MD I flaggprosjekt Tøa ventes det på svar fra lokalutvalget. Vi har purret på, men ingen ting skjer. Vi må se på om prosjektet skal gjennomføres. Skilting kulturminner blir vinterprosjekt sammen med Nordlandsmuseet. Ertenvåg informasjonspunkt planlegges startet opp sammen med grunneier og Statens veivesen når infotavler for turister er kommet opp og planlegging av infopunkt Láhko er på skinner igjen. 24

25 Næringsutviklingstiltak Det ble bevilget 1 mnok til Gildeskål Invest AS for næringsutviklingstiltak i kommunen. Ny barnehage Sørarnøy Barnehagen er tatt i bruk. Det gjenstår omtrent 0,1 mnok av rammen som vil brukes til inventar. Sørarnøy skole ventilasjon og brannsikring Det ble laget en anbudskonkurranse i juni. Det kom ett svar som ikke ble godkjent. Det skal lages ny anbudskonkurranse i høst. Digitalt mobilt pleiesystem Det jobbes med å få et samarbeid med Bodø kommune for å dra nytte av deres kompetanse på pleiesystemet. Kjøp av grunn/ bygg/ anlegg Bygget Strømstad ble kjøpt for 3,5 mnok med overtakelse Tilrettelegging av boligtomter Det ble avsatt 5 mnok til prosjektet i år. Det er ikke noe som er klart men det jobbes med tre firemannsboliger. Næringsarealer - Sundsfjord Prosjektet er satt på vent inntil videre. Kai Sørarnøy Konsulent er innleid for å finne ut hvor kaia best kan ligge. Lagerhall for biler og utstyr og omkledningsrom Hallen er ble satt opp av egne medarbeidere og er nå ferdig. Det gjenstår å få ferdigstilt omkledningsrommet. Venterom Våg Prosjektet er utsatt. Gang og sykkelvei Solvika Arbeidet nærmer seg slutten. Vei 13 Øya Prosjektet er ferdig. Det ble brukt kr mindre enn budsjettert. Modulhus Våg Modulhusene bygges på nåværende tidspunkt. Salten havbrukspark Lånet på 2,2 mnok som havbruksparken hadde er konvertert til aksjekapital og SNU har transportert aksjer til kommunen for å gjøre opp lånet på 0,5 mnok. Avløpsnett Vågsosen Prosjektet er utsatt Basseng Inndyr skole Bassenget er ferdig og godkjent av kommunen etter en del ekstra 25

26 utbedringer som dessverre har tatt noe tid. Det foretas nedvasking av garderober og noen mindre arbeider i bassenget som gjenstår. Bassenget er klart til bruk fredag 8. september. Prosjektet fikk en budsjettoverskridelse på 0,17 mnok. Dekke kulturhus Det er gjort en del undersøkelser angående innkjøp av et nytt demonterbart dekke som tåler røft bruk i kulturhuset. Det er bevilget midler til dette, men i ettertid har det vist seg at det investeringen ble høyere enn først antatt. Kvaliteten på de forskjellige dekkene som har blitt vurdert har det hersket en del usikkerhet rundt. Det er også nå reist spørsmål rundt behovet for et slikt dekke. Dette skal avklares innen rimelig tid. Lastebil Ny lastebil er ikke kjøpt. Det letes etter en egnet brukt lastebil. Vannprosjekter Arbeidet med utvidelse av vanntårnet ved Lavvannet er startet. Det er usikkert om 2 mnok er nok for å gjennomføre hele prosjektet. Arbeidet med utskifting av eternittrør er ikke iverksatt. Arbeidet med vannledningen til Jelstad er ferdig. Utgiftene ble høyere enn budsjettert, men overskridelsen skal dekkes av Nordlandsnett. Forprosjekt Tøa vannverk er ikke igangsatt. Opprustning kommunale Stabbursvingen Det jobbes med reguleringsplan som skal ut på høring. Det må foretas grunnerverv. Det tas sikte på å lage ny sak hvor alle opplysninger framkommer når vi vet mer. Veilys opprusting Veilysopprustingen pågår. Ang belysning på Gibos vil noen lys plasseres på vegg og det vil monteres noen nye master. Flytebrygge på Mevær Prosjektet er ferdig. Opprusting kirkebygg Det er ikke kommet krav om dekking av utgifter til opprusting av kirkebygg fra Fellesrådet på nåværende tidspunkt. Konklusjon: Etter at regnskapet pr er gjennomgått og prognosene framover er hensyntatt er det ikke behov for budsjettreguleringer mellom hovedansvarsområdene. Det er noen avvik i forhold til normal forbruksprosent på denne tiden av året, men samlet tas det sikte på å havne i balanse ved årets slutt. 26

27 Arkivsaknr: 2017/917 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport 2/Finansforvaltning Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapport 2/2017 om finansforvaltning tas til orientering. Vedlegg 1 Uttalelse fra revisjonen ang finansforvaltning 2 tertial 2017 Bakgrunn for saken: I reglement for finansforvaltning står det i kapittel 8, punkt 8.1 og 8.2 at rådmannen i forbindelse med tertialrapporteringen per og skal rapportere om status for forvaltningen og ledig likviditet og andre midler, samt status for gjeldsforvaltningen. Rådmannen legger nå fram andre rapport for

28 Vurdering: Rapport om finansforvaltning deles inn i likviditetsforvaltning og gjeldsforvaltning. Nedenfor presenteres områdene i tråd med vedtatt finansreglement. Likviditetsforvaltning 1. Markedsverdi, avkastning og prosentvis økning som er vist i tabellen under gjelder for perioden 1.januar til og med 31. august Tall i mnok. Forvalter Verdi 1/1 Avk. 1.tertial Mai Juni Juli August Total avk. %-vis økning Verdi 31/8 KLP 141,7 4,6 1,4-0,2 1,5 0,7 7,9 5,6 % 128,6* Nordea 65,3 1,9 0,4 0,085 0,1 0,2 2,7 4,23 % 68,0 Sparebank1 58,8 2,5 0,4-0,3 0,6 0,2 3,4 5,79 % 62,2 Sum 265,8 9,0 2,2-0,4 2,2 1,1 14,1 5,30 % 258,9 *Uttak 6 mnok i februar (KLP), 10 mnok i april (KLP) og 5 mnok i Juli (KLP). 2. Dagens portefølje har fram til og med august måned gitt en avkastning på 14,1 mnok. Budsjettert avkastning for hele 2017 er på 12 mnok. 3. Markedskommentar: August ble en måned uten de store utslagene på børsene. De toneangivende amerikanske og europeiske børsene endte nesten uforandret i forhold til forrige måned. Emerging markets fikk hjelp av stigende råvarepriser og kunne vise til oppgang på 1 % eller mer. Den siste rakettoppskytningen fra Nord-Korea har vært med på å øke den politiske risikoen. Reaksjonene på aksjemarkedet har så langt vært dempet. Oslo Børs kunne vise til en oppgang på 1 % i august. Selv om oljeprisen var flat var det god oppgang på de øvrige råvareprisene. At avkastningen vil svinge har rådmannen varslet om tidligere. Samtidig er det grunn til å tro at porteføljen vi har vil gi avkastning over tid, refererer her til porteføljeanalyse og stresstesten vi tok i begynnelsen av 2015 og i mai Slik situasjonen er nå, vil rådmannen ikke endre budsjettert avkastning som er på kr 12 mnok. Kommunestyret ble i møte orientert om kommunens totale finansportefølje, porteføljeanalyse med stresstest og hovedpunktene i finansreglementet som risikoprofil og vekting mellom aksjer og obligasjoner. 4. Dagens portefølje har bred spredning i de ulike aktivaklassene. Den har overvekt i rentepapirer i forhold til aksjer (32 %) noe som medfører mindre risiko og dermed også mindre avkastning. Finansreglementet gir mulighet for en større andel aksjer. Det vurderes fortløpende sammen med forvalter om vi skal endre på vektingen i porteføljen. 5. Pr 2. tertial 2017 er det tatt ut 21 mnok av porteføljen. 6. I tillegg kommer renteinntekter (innskuddsrente bank) på øvrig ledig likviditet. Øvrig likviditet som særvilkårskonto, Husbankmidler, Havnekassen, Mentzonies Velferdsfond og 28

29 Skattetrekkskonto på til sammen kr 15,7 mnok er plassert i Gildeskål Sparebank som er kommunens hovedbankforbindelse. Innskuddsrenten var pr på 0,49 %. 7. Nåværende finansportefølje er i tråd med vedtatt finansreglement. Gjeldsforvaltning 1. Det er tatt opp ett nytt lån til investeringer i Det er ikke foretatt nye refinansieringer av eldre lån. 3. Det er ingen lån som forfaller innen 12 måneder. 4. Oversikt over total lånegjeld samt renter følger i tabellen under. Låneinstitusjon Lånets formål Gjeld Rente Selvfinansierende Innfrielse år Kommunalbanken Investeringer ,55 % 22 % 2052 Kommunalbanken Investeringer ,42 % 70 % 2035 Kommunalbanken Hovedplan vann ,54 % 100 % 2044 Klp Investeringer ,49 % 45 % 2056 Klp Refinansiering ,85 % 2039 Klp Gibos ,60 %* 2035 Klp Inndyr skole ,85 % 2050 Husbanken Serielån ,60 % 100 % Sum *Fastrente til måneders NIBOR er pr på 0,80 %. NIBOR-rentene blir ofte regnet som markedets risikofrie rente. Ved utlån legger bankene blant annet på et rentepåslag som representerer risikoen ved utlån av penger. De rentesatsene Gildeskål kommune har på lånene med flytende renter er innenfor normalen. Fastrenteavtalen er noe høyere enn 3 måneders NIBOR. Fastrenteavtalen på lån Gibos utgår Styringsrenten i Norge er i dag renten på bankenes innskudd (opp til en viss kvote) i Norges Bank, også kalt foliorenten. Norges Bank benytter styringsrenten til å gi rentesignal til aktørene i pengemarkedet. Norges Banks hovedstyre besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,50 % ved rentemøtet som ble holdt 22. juni I følge pressemeldingen til Norges bank vil styringsrenten holde seg nær 0,5 prosent de neste par årene. 6. Nåværende låneportefølje er i tråd med vedtatt finansreglementet. Konklusjon: Finansporteføljen og låneporteføljen er i tråd med vedtatt finansreglement. 29

30 30

31 Arkivsaknr: 2017/911 Arkivkode: Saksbehandler: Oddlaug Didriksen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Videreføring av utskriving av eiendomsskatt Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål kommune 1. Gjennomfører kontorjustering på 10 % av takstene i Gjennomfører ny allmenn taksering i Inntektene fra kontorjusteringen i punkt 1. brukes til å finansiere utgiftene til takseringsarbeidet. 3. Iverksetter bruk av nye takster fra og med Punkt 1, 2 og 3 legges inn i kommunes økonomiplan for Vedlegg 1 Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) 2 Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt Bakgrunn for saken: Utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen ble vedtatt av kommunestyret i Gildeskål i kst. sak 81/08 og bygger på Eigedomsskattelova (esktl) 2; Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen og 3a; Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen. 31

32 Vedtaket gjaldt fra og med 2009 og ved utgangen av 2018 har takstene blitt benyttet i 10 år. Kommunestyret må nå ta stilling til om takstene skal fornyes eller holdes slik de er. I den forbindelse benytter rådmannen muligheten til å orientere kommunestyret om de forskjellige virkemidlene for regulering av eiendomsskatten som finnes i eiendomsskatteloven og som danner basis for politisk beslutning. Vurdering: Definisjoner Eiendomsskatt er en generell skatteordning som gir kommunenes lokale selvstyre en beskatningsrett og er dermed eneste alternativ for å skaffe egne driftsmidler utenom offentlige tilskudd, skatter og avgifter. Utskriving av eiendomsskatt er hjemlet i Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) 10; Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret. Fastsettelse av en eiendoms verdi i eiendomsskatte-øyemed følger av esktl 8 A-2 (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Dette vil i praksis si markedsverdi. Unntatt fra denne regelen er verdifastsettelse av kraftverk/kraftanlegg som følger av esktl. 8 B-1. Den blir utført av skattemyndighetene på grunnlag av innsendte opplysninger i anleggets selvangivelse. Kommunestyret kan velge mellom takstnemnd som selv takserer eiendommene og vedtar takstgrunnlag og overtakstnemnd som behandler overtakst/klager. Eller de kan velge sakkyndig nemnd som på grunnlag av opplysninger fra ansatte (midlertidig) besiktigere vedtar takstgrunnlaget og ankenemnd som behandler klager. Besiktigerne kommer med forslag, men deltar ikke i nemndas fastsettelse av taksten. Kommunestyret valgte i 2008 ordningen med sakkyndig nemnd, se Eiendomsskattevedtektene. Kommunestyret velger medlemmene i nemndene. Hva er en takst og hva består den av? For å komme fram til en eiendoms markedsverdi/takst, ble det i sakkyndig nemnd i 2009 utarbeidet og vedtatt «Rammer og retningslinjer for taksering i Gildeskål» (heretter RR), revidert og sist godkjent i februar Her har nemnda vedtatt å bruke sjablonger (standardiserte verdier/verdifaktorer) i tillegg til besiktigelse for å komme fram til tilnærmet markedsverdi. Ut fra RR er følgende sjablongverdier benyttet: Kvm-pris på bygg-areal justert i forhold til vedtatte etasjedefinisjoner Kvm-pris på tomt (begrenset oppad til 2da) Sonefaktor benyttes for å synliggjøre reell eiendomsverdi i forhold til beliggenhet/lokalisering, NB egne faktorer for hytter, se RR Soner Indre faktor, IF på eiendommen benyttes for å justere for alder og tilstand/innretning i forhold til standard, kvalitet og bruksegenskap Ytre faktor, YF rundt eiendommen benyttes for å gi fradrag ved konsesjonsplikt og mangel på atkomst (for bolig) 32

33 Besiktigere måler bygningene utvendig. Arealet x 0,9= Bruksareal, BRA/avgiftsareal. De har også i følge esktl 31 (5), rett til å ta bilder av eiendommen til bruk for takseringen. De tar dessuten en skjønnsmessig vurdering av standard, etasjer (eks målverdig loft) og byggeår (hvis ukjent). Alle disse sjablongverdiene og de skjønnsmessige vurderingene blir lagt inn i fagprogrammet, Komtek-Eiendomsskatt, som ut fra de gitte opplysninger kommer fram til et forslag om grunnlagsverdi/takst for eiendommen. Sakkyndig nemnd blir forelagt forslag til grunnlagsverdi/takst og bilder. Etter eventuell justering, vedtar nemnda forslaget som eiendommens markedsverdi/eiendomsskattegrunnlag/takst. Eksempel på utregning av takst: Sjablongtakst bygg; Avg.areal x kvm-pris Sjablongtakst tomt; Areal x kvm-pris (avg.areal = BRA x etg.faktor) (begrenset oppad til 2da) Sjablongtakst er et utgangspunkt for taksten som starter med nypris og justeres med indrefaktor, ytre faktor og sonefaktor. Alle sjablongverdier og bruk av faktorer er beskrevet i RR. Total takst: (Takst tomt + takst bygg) x IF x YF x sonefaktor= Grunnlagsverdi/takst for beregning av eiendomsskatt. Grunnlagsverdi/takst - bunnfradrag x skattesats/ promille = Eiendomsskatt Takstene som ble utskrevet i 2009 kan ifølge eiendomsskatteloven, endres fra og med Ifølge esktl 8-A3, (2) skal det være ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlige tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn 3 år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Dette innebærer at takstene vi har nå kan stå urørt i inntil tre år. Unntak fra denne regelen er at kommunen kan foreta en kontorjustering, jfr esktl 8-A4 (1); I staden for allmenn taksering kan kommunestyret gjere vedtak om auke av det verdet (taksten) som eigedomen blei sett til ved den siste allmenne takseringa... (2); Auken kan skje stegvis over fleire år, men må ikkje vere meir enn 10 prosent av det opphavlege skattegrunnlaget for kvart år... I følge esktl 8-A2 (1) må kommunen her ta hensyn til at takstene ikke skal overstige antatt omsetningverdi/markedsverdi. Som det fremkommer av eiendomsskatteloven har kommunestyret flere valgmuligheter: Kommunestyret kan: 1) Vedta at det ikke skal utskrives eiendomsskatt. Gir med dagens verdier tap av driftsinntekter i størrelsesorden millioner pr år. 2) Vedta å beholde dagens utskrivningsalternativ, esktl 3 a) Gir forutsigbar inntekt, se 1), og inntektsøkning avhengig av valg av takseringsmetode (allmenn/kontor). 3) Vedta å endre utskrivningsalternativ ut fra esktl 3 (a-g). 33

34 Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten: a) faste eigedomar i heile kommunen (dagens ordning), ca 17,6 mill, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, grenseoppgang av tettbebyggelse før kalkulering + tap av e-skatt på bl.a. kraftverkene og de store hyttefeltene, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, ca 7,4 mill, eller d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, ca 10,5 mill, eller e) eigedom både under bokstav b og c, grenseoppgang før kalkulering + 7,4 mill, eller f) eigedom både under bokstav b og d, grenseoppgang før kalkulering + 10,5 mill eller g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom ca 7,1. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. En endring av utskrivningsalternativ kan gi utfordringer i forhold til likebehandlingsprinsippet fordi man skattlegger bare enkelte eiendommer, klager og mediestøy og betydelig lavere inntekter. Dette vil selvfølgelig også gi utfordringer i forhold til tjenestetilbudet i kommunen. 4) Vedta ny allmenn taksering. Gir mulighet til å: a) Fange opp ikke omsøkt bygging/endringer (flere tilfeller observert på sosiale media og ved befaringer rundt i kommunen). b) Øke de frie inntektene til kommunen. c) Bidra til mer rettferdig fordeling av eiendomsskatten d) Oppnå tilnærmet reell markedsverdi for hver eiendom. Jfr. esktl 8 A-2 (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Kvm-pris i kr Nye eneboliger Brukte eneboliger I følge SSB har gjennomsnittlig kvadratmeterpris på nye eneboliger i Nordland økt fra 2009 til 2016 med kr som tilsvarer en økning på 48,3 %, mens på brukte boliger har den økt med kr som tilsvarer 38,2 %. Ved dette valget må det budsjetteres med utgifter til taksering i takseringsåret. Her kan man se for seg en engangsutgift på rundt 1 million kroner. Dette skal dekke anbud + antatt anbudsverdi for taksering av verker og bruk, ekstern taksering av næringseiendommer, intern (inkl. 3 midlertidig ansatte m/utstyr) taksering av bolig og fritidseiendommer og kartmateriale til hjelp ved takseringen. Denne utgiften vil tjenes inn ved forhøyede takster fra 34

35 og med året etter takseringsåret. Opplæring av besiktigere gjøres internt og medfører derfor ikke ytterligere utgifter. Riktig grunnlag/areal er nå for de aller fleste eiendommer, registrert i eiendomsregistret /Matrikkelen. Sjablongverdier og skjønnsmessige vurderinger er registrert i fagprogrammet Komtek-Eiendomsskatt og kan enkelt endres. Alle rettinger etter forrige taksering er registrert og dette gir selvfølgelig et helt annet utgangspunkt for alminnelig taksering enn grunnlaget vi startet med i Dette vil samlet gi mye mindre jobb/utgifter og langt færre klager. 5) Vedta kontorjustering med inntil 10 % økning av takstene. a) Gir i utgangspunktet likebehandling av alle, unntatt kraftverk, men kan slå urettferdig ut fordi noen eiendommer har økt i verdi og andre ikke (store forskjeller på markedsverdi/omsetningsverdi av hytter og boliger), noe som kan medføre en «storm» av negativ omtale. b) Gjelder ikke hovedkilden til eiendomsskatt, kraftverk. c) Vanskelig å følge med på at oppjustert takst ikke overstiger markedsverdi, 8 A-2(1). d) Fanger ikke opp «ulovlige bygninger». e) Prisnivå i 2009 må fremdeles benyttes på nytaksering/retaksering. Dette valget vil gi økte inntekter av boliger, hytter og annen næring og medfører ikke ekstra utgifter. Valg av kontorjustering er et unntak fra hovedregelen og blir ifølge KS og LVK ikke benyttet så ofte. Dette skyldes at dette alternativet kan være utfordrende å praktisere fordi det kan knytte seg vanskelige juridiske spørsmål til denne ordningen, spesielt i forhold til likebehandling. Mange av eiendommene er taksert for mindre enn 10 år siden og lovverket er ikke klart på dette området. Finansdepartementet mener bla.at det skal være besiktigelse også ved kontorjustering, men advokatene mener at da er fordelen med kontorjustering borte. Økningen i takst som følge av en kontorjustering på 10 % samt endringen i eiendomsskatteinntekter til kommunen fra er synliggjort i tabellen nedenfor. Estimerte takster i 2018 E-skatt 4,6 og 7 i 2018 Takst etter kontorjustering 10 % i 2019 E-skatt 4,6 og 7 i 2019 Økning i e- skatt fra Bolig Fritid/hytte Næring (-kraftverk) SUM * * * *Forutsatt dagens satser og bunnfradrag Formuesgrunnlag: I tillegg til disse alternativene kan en i forhold til punkt 2) og 3) endre dagens takstgrunnlag for boliger ved å benytte esktl 8-C og velge; Verdsetjing av bustader ved bruk av formuesgrunnlag. 35

36 Formuesgrunnlag beregnes av skattemyndigheten og gjelder kun for boliger. Formuesgrunnlaget bygger på egne innrapporterte opplysninger via selvangivelsen og skatteetatens vurdering av markedsverdi. Det kan derved forekomme store forskjeller på like eiendommer, jfr likebehandlingprinsippet som står sterkt i eiendomsskatte-sammenheng. Klage på formuesgrunnlaget skal dessuten rettes til skattemyndigheten som etter rådmannens syn kan ha liten erfaring med markedsverdi av eiendommer i Gildeskål. Dette kan føre til en uforholdsmessig stor forskjellsbehandling av beskatning av hytter og boliger. Det innebærer dessuten at all annen eiendom likevel må takseres av kommunen. Bunnfradrag: Kommunestyret kan også velge å endre bunnfradraget (nå ) for boenheter. Dette kan skje hvert år i forbindelse med budsjettmøtet. I følge esktl 11 kan kommunestyret fastsetje botnfrådrag i egedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd. Bunnfradraget fungerer som en skattelette for alle boliger og fritidsboliger og trekkes fra eiendommens grunnlagsverdi/takst før multiplisering med vedtatt skattesats (nå 4,6). Det er ingen begrensning på hvor høyt/lavt bunnfradraget kan være, men det må ikke være så stort at det fungerer som en form for fritak. Det er ikke anledning til å skille mellom boliger og fritidsboliger når det kommer til bunnfradrag. Reduksjonsfaktor: Kommunestyret kan også velge at skatteverdien settes lavere enn den reelle omsetningsverdien. Dette gjennomføres ved at skatteverdien settes til en prosentdel av omsetningsverdien. Bruk av en slik generell reduksjonsfaktor må vedtas ved alminnelig taksering og gjelder til vedtak av neste alminnelige taksering. Denne metoden er lite benyttet da den er lite fleksibel i forhold til reell påvirkning fra vekslende kommunestyrer i takstperioden. Generell skattesats: Kommunestyret kan påvirke skattenivået ved å endre generell skattesats, se esktl 11, mellom 2 7 promille (nå 7) og differensiering av skattesats, se esktl 12, (nå 7 på verker, bruk og næringseiendommer og 4,6 på boliger/hytter). Dette kan gjøres hvert år i budsjettmøtet. Fritak: Kommunestyret må også ta beslutninger i forhold til fritak fra eiendomsskatt. Esktl 5 gir automatisk fritak til bl.a. kommunens egne eiendommer, kirker og driftsbygninger på gårder og gartneri som er i drift. I følge esktl 7 (a-e), kan kommunestyret gi helt eller delvis fritak for eiendomsskatt til: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten (nå eiendom tilhørende lag og foreninger) b) Bygning som har historisk verde (nå Angellgården som er fredet) c) Bygning som heilt eller i nokon monn vert nytta til husvære (nå nye boliger, gis fritak i 5 år). 36

37 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen (nå ingen). e) Fritidsbustader (nå ingen). Boliger og hytter behandles som regel likt. Unntakene er ulik bruk av sonefaktor og 7 e) som gir mulighet til å gi fritak for eiendomsskatt på hytter, men ikke på boliger. Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler i tråd med esktl 8 A-2 (1) at en skal bestrebe å ha takster som er så nært omsetningsverdi som mulig. Derfor vil en ny allmenn taksering være nødvendig. Så kan heller årlige politiske virkemidler som bunnfradrag og sats bestemme hvor mye eiendomsskatt som skal innkreves. Men utgiftene til takseringsarbeidet er relativt store og arbeidet med takseringen må skje året før vi kan kreve inn skatt. For å unngå økning i driftsutgiftene i 2018 (som ikke kan finansieres av øke eiendomskatteinntekter samme år) ved valg av ny alminnelig taksering, kan kommunestyret velge å ta en kontorjustering på 10 % i Dette vil utgjøre ca. 1,1 millioner kroner og disse ekstrainntektene kan da øremerkes utgifter til gjennomføring av alminnelig taksering. Da vil arbeidet med allmenn taksering utføres i 2019 og gjelde fra Det gir følgende aktivitet i økonomiplanperioden: Aktivitet i økonomiplanperioden % kontorjustering (økte inntekter) - 1,1 mnok** - - Ny allmenn taksering (økte utgifter) - 1,1 mnok - - Iverksetting av nye takster (inntekter) - - X* X* *Hvor store eiendomsskatteinntektene blir etter utførelse av ny allmenn taksering avhenger av hvilke sjablongverdier som settes av sakkyndig nemd og hvilken sats og bunnfradrag som kommunestyret vedtar det aktuelle året. **Forutsatt likt bunnfradrag og sats som i Dette alternativet gjør også at rådmannen, etter allmenn taksering men før årets slutt i 2019, grundig kan orientere kommunestyret og sakkyndig nemd om virkningen takseringen hadde på takstene. Rådmannen kan illustrere virkningen i eksempler hvor bruk av sjablongsatser, bunnfradrag og satser viser hva eiendomsskatten blir for en gjennomsnittlig bolig og hvor stor inntekt kommunen kan forvente å få i 2020 og ut økonomiplanperioden. Dette for å bevisstgjøre beslutningstakerne og eiendomseierne forøvrig slik at vi unngår unødvendig støy og klagebehandling. Alternativt kan arbeidet med allmenn taksering utføres i 2018 og gjelde fra Utgiftene i 2018 må da finansieres av frie midler og kan således påvirke annen aktivitet i kommunen. Konklusjon: Kommunestyret har nå fått opplysninger som gjør at de kan vurdere flere alternative løsninger. Eiendomsskatt er som kjent et «hett» diskusjonstema, selv om det er en lovlig måte å skaffe større driftsinntekter til kommunen på. Et eventuelt vedtak om å beholde eiendomsskatten bør etter rådmannens mening, best mulig sikre at nivået på beskatningen oppfattes som rettferdig innad i kommunen og i forhold til andre sammenlignbare kommuner. 37

38 Ifølge loven skal man søke å komme fram til tilnærmet markedsverdi, men det er aksept for at kommunene legger seg på et litt lavere nivå. Kommunestyret anses som part i saken og kan derfor ikke instruere sakkyndig nemnd mht hvilke forhold som skal vektlegges ved takseringen, men kommunestyret kan komme med ønske om hvilket nivå de vil at kommunen skal legge seg på. Ved valg av videreføring av utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen vil det etter rådmannens vurdering, ikke være urimelig med en oppjustering av eiendomsverdiene i kommunen. Dette med bakgrunn i den faktiske verdiutviklingen av eiendommer de senere år. Bruk av alminnelig taksering vil etter rådmannens syn, gi best oppdatert grunnlag for riktig beskatning og likebehandling av eiendommene. Eiendomsskattevedtaket skal som kjent gjøres i budsjettmøtet. Men valg av alternative løsninger kan gi store økonomiske endringer og må derfor tas tidligere slik at konsekvensene kan legges til grunn i budsjettforslaget. Tidlig informasjon til innbyggerne om eventuelle endringer er erfaringsmessig fordelaktig og er derfor også et argument for å ta en beslutning nå. Rådmannens anbefaling er følgende aktivitet i økonomiplanperioden: Aktivitet i økonomiplanperioden % kontorjustering (økte inntekter) - 1,1 mnok - - Ny allmenn taksering (økte utgifter) - 1,1 mnok - - Iverksetting av nye takster (inntekter) - - X* X* *Hvor store eiendomsskatteinntektene blir etter utførelse av ny allmenn taksering avhenger av hvilke sjablongverdier som settes av sakkyndig nemd og hvilken sats og bunnfradrag som kommunestyret vedtar det aktuelle året. 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 Arkivsaknr: 2017/810 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Prioritering av fosser - revisjon av Regional plan om vannkraft Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets innstilling: Gildeskål kommune viser til den store utbyggingen av vannkraft som er gjort i kommunen, og å prioriterer derfor følgende vassdrag inn i Regional plan for vannkraft: Skaugvollfossen, Kjellingelva, Hellervikelva, Krokelva/Krokotåga, Forsåelv/Forsåga, Ravikelva og Sandneselva. Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål kommune viser til den store utbyggingen av vannkraft som er gjort i kommunen, og å prioriterer derfor følgende vassdrag inn i Regional plan for vannkraft: Skaugvollfossen, Kjellingelva, Hellervikelva, Krokelva/Krokotåga, Forsåelv/Forsåga, Ravikelva og Sandneselva. Vedlegg 1 Fosser og vassdrag - Forespørsel om politisk prioritering i kommunen 2 Vedlegg 1 - Prioriterte fosser 73

74 Bakgrunn for saken: Regional plan om vannkraft er under revisjon. Gjeldende plan ble vedtatt i Planen er et styringsdokument som beskriver prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling innen vannkraft i et langsiktig perspektiv. Et planforslag vil sendes på høring og offentlig ettersyn høsten 2017 og det tas sikte på at planen vedtas i fylkestinget i løpet av Den regionale vannkraftplanen vil bli et verktøy for vurdering av alle søknader om konsesjon for produksjon av vannkraft i Nordland. En viktig del av revisjonen er å avklare hvilke interesser og verdier som skal legges til grunn for disse vurderingene. I denne sammenheng ønsker fylkeskommunen nå innspill fra kommunen på lokalt viktige fosser og vassdrag. I dagens Regional plan om små vannkraftverk (planen som revideres) er det en retningslinje som sier at det ikke skal tillates utbygging i prioriterte fosser. Vedlegg 1 gir en oversikt over disse fossene i dagens plan. Det er aktuelt å videreføre retningslinjen i den nye planen, som vil omfatte alle vannkraftverk. Nordland fylkeskommune ber om innspill på lokale ønsker om prioriterte fosser og vassdrag i kommunen. Dette kan være fosser, eller vassdrag, av betydning for landskapsopplevelse, friluftsliv, reiseliv, fiske, kulturmiljø, natur og miljø, fosser med betydning for kommunens historie eller identitet, eller med betydning lokalt. Det bes om innspill på fosser/vassdrag utover nasjonale laksevassdrag, vernede vassdrag og andre verneområder. Ettersom prioriteringene vil legges til grunn for politiske høringsuttalelser, er det viktig at forespørselen behandles politisk i kommunen. Vedtak i kommunen vil bidra til en tydelig og lokalt forankret politikk som viser hvilke verdier man ønsker å ta vare på i kommunen. Fylkeskommunen ber derfor om at saken tas opp til politisk behandling i kommunen. Det understrekes at det er frivillig å prioritere fosser og vassdrag i kommunen. Fossene i vedlegg 1 vil ikke videreføres automatisk til den nye planen, men er eksempler på fosser som kan prioriteres av kommunen. Det er bare fosser og vassdrag foreslått etter politisk behandling i kommunene i denne runden som vil tas med i den regionale planen. Hva blir konsekvensene av kommunens prioritering? Konsekvensen av å prioritere en foss eller et vassdrag, blir at fossen/vassdraget knyttes mot en retningslinje i den regionale planen. Ettersom den regionale planen vil gjelde alle vannkraftverk i fylket, vil prioriteringen også gjelde for saksbehandling når konsesjonsmyndigheten for minivannkraftverk (de inntil 1 MW) overføres til kommunene 1. januar Ved revisjon av Regional plan for vannregion Nordland og Jan Mayen vil det også bli sett til de prioriterte fossene/vassdragene ved utarbeiding av nye miljømål. Vannkraftutbygginger i kommunen Kommunen har i dag en stor kraftproduksjon, mye på grunn av Sundsfjord kraftverk. Kraftverket ble bygget i perioden 1960 til I tillegg finnes det fem mindre kraftverk: Forså (1963), Langvann (1979), Reinskar (2008), Sjøfossen (1949) og Skromma (2009). For noen år tilbake ga Sjøfossen Energi AS innspill til kommunen om at følgende vassdrag burde vurderes for småkraftverk: Kjellingelva, Hellervikelva, Tindåga, Breivikelva, Sandvatn, Tverråga, Vakkerdalselva, Krokelva og Forsåelv. Av disse inngår Sandvatn og Vakkerdalselva i verneområder på Sundsfjordfjellet, Tverråga, Breivikelva og Tindåga er gitt konsesjon for utbygging. Det gjenstår da tre elver av de som var av interesse for utbygging i Lokal energiutredning 74

75 For alle kommuner i Norge er det utarbeidet lokale energiutredninger. Utredningene skal gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Det er områdekonsesjonæren, det vil si nettselskapet som har fått konsesjon til å levere strøm i den aktuelle kommunen, som har ansvar for å oppdatere utredningene. For Gildeskål er det Nordlandsnett som lager utredningen. Siste utredning er fra Av sammendrag og konklusjon framgår det at energibruk til boligformål er dominerende. Det forventes ingen store endringer i energibruken totalt. Ny fritidsbebyggelse antas å veie opp for forventet nedgang i folketallet. Noe ny næringsvirksomhet kan forventes. Muligheter som finnes for anlegg av mini- og mikrovannkraft i tillegg til de som til nå er planlagt bør undersøkes. NVE har beregnet potensialet til 73,4 GWh (< 3kr/ kwh), inklusive Samlet Plan. Vurdering: Som det framgår av Vedlegg 1 har Gildeskål kun prioritert Skaugvollfossen i gjeldende plan. Skaugvollelva er vernet i verneplan IV. Mye er allerede utbygd i kommunen, og det er derfor viktig å ta stilling til om flere av de gjenværende/uberørte vassdragene skal prioriteres i regional plan for vannkraft. I sak 67/02 vedtok kommunestyret at det skulle gjøres en helhetlig vurdering av gjenværende vassdrag i forhold til kraftutbygging. Bakgrunnen var at kommunen allerede er vesentlig berørt av utbygging. Arbeidet med en kommunedelplan for vassdrag ble meldt oppstartet i mai Planen ble imidlertid ikke ferdigstilt grunnet manglende kapasitet ved drifts- og næringsetaten. Det var heller ikke avsatt midler til innleie av ekstern bistand; noe som er en forutsetning da nødvendig kompetanse ikke finnes i kommunen. Vassdrag har en flerbruksverdi; som landskapselement og ressurs for rekreasjon/friluftsliv, biologisk mangfold, men også som vannforsyning, energiproduksjon og annen næringsutvikling. Utbygging av de gjenværende elvene er beskjedne utbygginger som neppe vil medføre flere arbeidsplasser i kommunen. Selve anleggsfasen kan imidlertid forventes å gi noe oppdrag til lokalt næringsliv. Rent generelt vil en utbygging ha en positiv økonomisk effekt i form av skatter og avgifter m.v; inntekter til grunneier, kommune og stat. Denne type utbygging vil ikke utløse noen ekstraordinære skatter slik større vannkraftverk gjør. Kommunen har blant annet ikke rett på konsesjonskraft fra kraftverk som behandles etter vannressursloven. Kommunen har heller ikke rett til å kreve engangsbeløp som kompensasjon; i alle fall ikke som del av konsesjonsbehandlingen. Inntektene må veies opp mot de miljømessige konsekvensene. Uberørt natur og elver som løper fritt har en egenverdi som ikke må undervurderes. Fordelene med utbygginger anses å være av ren økonomisk art, men vil ikke ha stor samfunnsmessig betydning slik rådmannen ser det. Gildeskål kommune må vurdere den samlede belastningen som stadig nye vannkraftutbygginger medfører for naturen i kommunen. Kommunen har et stort produksjonsoverskudd av elektrisk kraft, og har ikke behov for mer kraft pr i dag. 75

76 Spørsmålet om utbygging bør først og fremst ses i lys av at svært mye av kraftproduksjonspotensialet i Gildeskål allerede er utnyttet. Utbyggingene har hatt og har stor økonomisk betydning for kommunen, men har også hatt konsekvenser bl.a. for friluftsliv, fiske og landskapsbildet. Utbygging medfører varige endringer av landskapet og redusert vannføring i elvene. Dette vil mest sannsynlig også føre til tap av arter. Gildeskål er en kommune som satser stort på hyttebygging og tilrettelegging for fritidsinteressene. Skal kommunen fortsatt markedsføre seg som en fritidskommune, er det viktig å bevare vakre landskap med ubebrørt natur. Elver som renner fritt er viktige kvaliteter i dette bildet. Det må legges til rette for at naturen bevarer sine kvaliteter og er tilgjengelig for alle. Konklusjon: På denne bakgrunnen vil rådmannen anbefale at kommunen i tillegg til Skaugvollfossen prioriterer Kjellingelva, Hellervikelva, Krokelva/Krokotåga, Forsåelv/Forsåga. I tillegg kan det være aktuelt å prioritere Ravikelva og Sandneselva selv om disse så langt ikke har vært nevnt som interessant for utbygging. Det er fine vassdrag med stor lokal verdi som landskapselement. 76

77 Vår dato: Vår referanse: 17/52244 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Gildeskål kommune Postboks INNDYR Fosser og vassdrag - Forespørsel om politisk prioritering i kommunen Nordland fylkeskommune ber om innspill på prioriterte fosser og vassdrag i kommunen i forbindelse med Revisjon Regional plan om vannkraft. Frist for innspill er 6. oktober Bakgrunn for forespørselen Regional plan om vannkraft er under revisjon. Planen vil bli et styringsdokument som beskriver prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling innen vannkraft i et langsiktig perspektiv. Et planforslag vil sendes på høring og offentlig ettersyn høsten 2017 og det tas sikte på at planen vedtas i fylkestinget i løpet av Den regionale vannkraftplanen vil bli et verktøy for vurdering av alle søknader om konsesjon for produksjon av vannkraft i Nordland. En viktig del av revisjonen er å avklare hvilke interesser og verdier som skal legges til grunn for disse vurderingene. I denne sammenheng ønsker vi nå innspill fra kommunen på lokalt viktige fosser og vassdrag. I dagens Regional plan om små vannkraftverk (planen som revideres) er det en retningslinje som sier at det ikke skal tillates utbygging i prioriterte fosser. Vedlegg 1 gir en oversikt over disse fossene i dagens plan. Det er aktuelt å videreføre retningslinjen i den nye planen, som vil omfatte alle vannkraftverk. Hva ber vi om? Nordland fylkeskommune ber om innspill på lokale ønsker om prioriterte fosser og vassdrag i kommunen. Dette kan være fosser, eller vassdrag, av betydning for landskapsopplevelse, friluftsliv, reiseliv, fiske, kulturmiljø, natur og miljø, fosser med betydning for kommunens historie eller identitet, eller med betydning lokalt. Det bes om innspill på fosser/vassdrag utover nasjonale laksevassdrag, vernede vassdrag og andre verneområder. Ettersom prioriteringene vil legges til grunn for politiske høringsuttalelser, er det viktig at forespørselen behandles politisk i kommunen. Vedtak i kommunen vil bidra til en tydelig og lokalt forankret politikk som viser hvilke verdier man ønsker å ta vare på i kommunen. Fylkeskommunen ber derfor om at saken tas opp til politisk behandling i kommunen. Det understrekes at det er frivillig å prioritere fosser og vassdrag i kommunen. Fossene i vedlegg 1 vil ikke videreføres automatisk til den nye planen, men er eksempler på fosser som kan prioriteres Adresse: Postmottak Tlf.: Kultur, miljø og folkehelse Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Plan og miljø 8048 Bodø Håkon Roald Tlf: Besøksadresse: Moloveien 16 77

78 av kommunen. Det er bare fosser og vassdrag foreslått etter politisk behandling i kommunene i denne runden som vil tas med i den regionale planen. Hva blir konsekvensene av kommunens prioritering? Konsekvensen av å prioritere en foss eller et vassdrag, blir at fossen/vassdraget knyttes mot en retningslinje i den regionale planen. Ettersom den regionale planen vil gjelde alle vannkraftverk i fylket, vil prioriteringen også gjelde for saksbehandling når konsesjonsmyndigheten for minivannkraftverk (de inntil 1 MW) overføres til kommunene 1. januar Ved revisjon av Regional plan for vannregion Nordland og Jan Mayen vil det også bli sett til de prioriterte fossene/vassdragene ved utarbeiding av nye miljømål. Frist for innspill er 6. oktober Med vennlig hilsen Ingelin Noresjø fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andøy kommune Postboks ANDENES Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien TERRÅK Bodø kommune Postboks BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks FAUSKE Flakstad kommune 8380 RAMBERG Gildeskål kommune Postboks INNDYR Grane kommune Industriveien TROFORS Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Herøy kommune Silvalveien HERØY Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Meløy kommune Gammelveien ØRNES Moskenes kommune 8390 REINE Narvik kommune Postboks NARVIK Nesna kommune Moveien NESNA Rana kommune Postboks MO I RANA 78 2

79 Hovedmottakere: Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Sortland kommune Postboks SORTLAND Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Træna kommune Postboks TRÆNA Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune Postboks SVOLVÆR Øksnes kommune Storgata MYRE Kopi til: Fylkesmannen i Nordland Postboks BODØ Vedlegg: DokID Vedlegg 1 - Prioriterte fosser

80 Vedlegg 1 - Prioriterte fosser Fossene på listen er eksempler på fosser som kommunen kan velge å prioritere. Ved utarbeiding av Regional plan om små vannkraftverk ble det ikke presisert at man ønsket en politisk behandling av prioriterte fosser. Flere av fossene på denne listen er derfor foreslått av administrasjonen i den aktuelle kommunen. Det bes nå om politisk behandling av innspillene. Fosser som helt eller delvis er innenfor verneområder eller verna vassdrag står i kursiv. Kommune Alstahaug Andøy Ballangen Beiarn Bindal Bodø Brønnøy Bø Dønna Evenes Fauske Flakstad Gildeskål Grane Hadsel Hamarøy Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Lurøy Lødingen Meløy Prioriterte fosser Forsafossen Foss i Skårnesdalen Kvitfossen Foss i Eiteråga Moråga Savåga Storforsen Marfossen Brudesløret Saglifossen Tettingfossen Medheifossen Foss i Galbmelva Slipsknuten (Foss i Tverråga) Skaugvollfossen Laksforsen Skarfossen Elgviddefossen (Brønnøy) Blåskavlelva Lindsethforsen (litt usikker kartplassering) Velsvågfossen Simafossen Heggedalsvassdraget Sneisavassdraget Stordalselva Elva i Mugskogen Foss mellom Sandvatnet og Namnlausvatnet 80

81 Moskenes Narvik Nesna Rana Rødøy Røst Saltdal Sortland Steigen Sømna Sørfold Tjeldsund Træna Tysfjord Vefsn Vega Vestvågøy Vevelstad Værøy Vågan Øksnes Østsiden av Fykanvatnet Olaelva Foss mellom Austerdalsvatnet og Djupfjorden Foss mellom Moskenesvatnet og Moskenesvågen Beisfjorden, sidelever til Lakselva Håvikdalen Skjomen Foss i Langsetelva Foss i Forslandelva Bredekforsen Sprutforsen Dunderforsen Nattmorsåga Buvikfossen Kjemåfossen Ingeborgfossen Foss i Dversetelva Storforsen Valnesforsen Sørfjorddalen Roksøyvassdraget Straumevatnet/Svanvatnet Brennvika (Fossene i Synstelva og Hemstelva) Holmåkfjorden/Nyvold fossene fra Breidalsvatnan og Hattvatnet (Modalselva) Balkjosen fossen i Sløelva ned til Saga Verivassforsen Jotindelva Cuoldariidajohka Njallafossen Storelva Suovastiddje Kalvmoforsen Brekkforsen Svinåga Fallforsen 81

82 Arkivsaknr: 2016/1304 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Høring - endring båtruter Rådmannens forslag til vedtak: Det fremmes ikke forslag til vedtak i denne sak. Vedlegg 1 Høring - endring båtruter 2 Høringsuttalelse nytt ferge og hurtigbåttilbud i Nordland Bakgrunn for saken: Kommunestyret har i møte behandlet og kommet med innspill til nytt ferge- og hurtigbåtkart, se vedlegg. Nordland Fylkeskommune har i brev datert beskrevet hvilke endringer de vurderer å gjennomføre. Brevet fra Nordland Fylkeskommune er sendt som orientering til alle lokalutvalgene, reiselivsbedrifter og bedrifter som har tilknytning til Arnøyene og Fleinvær. Høringsuttalelse utarbeides på bakgrunn av diskusjon i Formannskapet. 82

83 Vår dato: Vår referanse: 16/ Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Gildeskål kommune Postboks INNDYR Høring - endring båtruter I forkant av anbudsutlysning av båtrutene Nex I, Nex II, Væran, Ytre Gildeskål og Helnessund gjennomføres det administrativ høring knyttet til konkrete endringer i dagens drift. Det er tidligere gjennomført høring på større, strukturelle endringer i området. Nordland fylkeskommune vurderer å gjennomføre følgende endringer: Nex II Tidligerelegge avgang fra Svolvær søndager med 3-4 timer for å oppnå bedre tilpasning til reiselivets behov og muliggjøre en reduksjon i totalt antall fartøy i anbudspakken. Bortfall av anløp Holkestad og Kvig. Kvig er i praksis nedlagt allerede på grunn av kaiens beskaffenhet og fordi Landegode har et godt tilbud fra Sør-Landegode. Holkestad hadde i 2016 i gjennomsnitt 0,8 ombordstigende og 1,0 ilandstigende passasjerer pr. dag. Fartøyet anløp på 209 av de 612 annonserte signalanløpene. Signalanløp av Nordskot omgjøres til fast anløp fordi 662 av 714 annonserte signalanløp ble gjennomført i Signalanløp av Skrova omgjøres til fast anløp fordi 284 av 357 annonserte signalanløp ble gjennomført i Helnessundruta Tirsdagsavgangen tas bort, få reisende (10 pr. dag pr. retning tirsdag, 13 pr. dag pr. retning torsdag mot 41 pr. dag pr. retning fredag) Væranruta. Avgang fra Helligvær kl på torsdag og fredag vil ikke anløpe Landegode på tur til Bodø. (de ca 2 reisende per tur fra Landegode vil få lengre reisevei, mens de 4 per tur fra Vokkøy, Helligvær og Givær vil få kortere reisevei). Avgang fra Helligvær kl på mandag fredag vil ikke anløpe Landegode på tur til Bodø. (I 2016 var det ikke registrert reisende i billettsystemet fra Landegode på denne turen. Dette betyr at de ca 2 reisende pr tur fra Vokkøy, Helligvær og Givær vil få kortere reisevei). Avgang fra Helligvær kl på lørdag vil ikke anløpe Landegode på tur til Bodø. Adresse Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Samferdsel 8048 Bodø Bjørn Olaf Revang Tlf: Besøksadresse Moloveien 16 83

84 ( de ca 1 reisende pr tur fra Landegode vil få lengre reisevei, mens de ca 8 pr tur fra Vokkøy, Helligvær og Givær vil få kortere reisevei). Dagens sommeravganger til Væran 07:45 (07:10 på fredager)og avgang 13:00 torsdag og fredag slås sammen til ny avgang cirka kl 11:30/12:00 alle hverdager. Dette gjelder i skoleferien. Det bes om forslag til endringer i sommerrute (fredag - )lørdag og søndag, også utvidelse, dersom det er behov hos lokalbefolkningen eller som et ledd i reiselivssatsingen. Muligheten til å gjøre endringer begrenses av at helgetilbudet i Væran og Ytre Gildeskål skal utføres av ett fartøy. Ytre Gildeskålruta Avgang fra Bodø kl på mandag og torsdag utgår. Dette tilbudet har i gjennomsnitt 9 passasjerer på mandager og 11 passasjerer på torsdager. I stedet kjøres fra Fleinvær og Våg i korrespondanse med Nex1 på Sør-Arnøy, slik at det gis et tilbud fra Ytre Gildeskål til Bodø på formiddagen. Avg. 16:00 mandag og onsdag erstattes av korrespondanse mellom Nex I og Gildeskål lokal for forbindelse til Våg, Fleinvær, Fleina og Fugløya. Det bes om forslag til endringer i sommerrute (fredag -) lørdag og søndag, dersom det er behov hos lokalbefolkningen eller som et ledd i reiselivssatsingen. Muligheten til å gjøre endringer begrenses av at helgetilbudet i Væran og Ytre Gildeskål skal utføres av ett fartøy. Nex I Ny avgangstid fra Bodø 16:10 mandag-lørdag. Anløpsmønster mellom Ørnes og Bodø som for nordgående Nex I, dvs. Støtt og Sør-Arnøy. Våg, Fleinvær, Fleina og Fugløya betjenes av Gildeskål lokal i korrespondanse med Nex I. Senerelegge avgang fra Bodø på søndager (kl i dag) med 3-4 timer og for å oppnå bedre korrespondanser og tilpasning til lokalbefolkningen og reiselivets behov og eventuelt redusere totalt antall fartøy i anbudspakkene. Tidligerelegge avgang fra Sandnessjøen på søndager (kl i dag) med cirka 1 time for å oppnå bedre korrespondanser og tilpasning reiselivets behov og eventuelt redusere totalt antall fartøy i anbudspakkene. Anløpene på Sør-Arnøy gjøres fast for de avganger hvor det i dag er signalanløp. Endringsforslagene har, i sum, til hensikt å frigjøre et fartøy på dagtid i sommersesongen. Det kan gi en mulighet til å etablere nye tilbud mer tilpasset reiselivets behov. Høringsinstansene bes om å komme med sine uttalelser innen 10. oktober Det presiseres at endringsforslagene ikke er behandlet politisk og at den politiske behandlingen vil finne sted når høringen er avsluttet. 84 2

85 Med vennlig hilsen Tone Øverli ass. samferdselssjef Bjørn Revang rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Bodø kommune Postboks BODØ Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Gildeskål kommune Postboks INNDYR Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Meløy kommune Gammelveien ØRNES Nesna kommune Moveien NESNA Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Træna kommune Postboks TRÆNA Vågan kommune Postboks SVOLVÆR Kopi til: Ordføreren i Alstahaug kommune Ordføreren i Bodø kommune Ordføreren i Dønna kommune Ordføreren i Gildeskål kommune Ordføreren i Hamarøy kommune Ordføreren i Lurøy kommune Ordføreren i Meløy kommune Ordføreren i Nesna kommune Ordføreren i Rødøy kommune Ordføreren i Steigen kommune Ordføreren i Træna kommune Ordføreren i Vågan kommune 85 3

86 Politisk sekretariat og arkiv Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate BODØ Deres ref. Vår ref. 2016/1304 Dato: Saksbehandler: Svanhild Lind Epost: Telefon Høringsuttalelse nytt ferge og hurtigbåttilbud i Nordland Kommunestyret har i møte fattet følgende enstemmige vedtak: «Gildeskål kommune kommer med følgende innspill til nytt ferge- og hurtigbåtkart: Ferge Sund-Horsdal-Sørarnøy Kapasiteten må være minst 4 trailere. ( tonn laks i Forventes å øke med 2000 tonn pr. år.) «BF Gildeskål» kan dekke behovet i noen år, men den må være stabil. Den kan ikke brukes som reserveferge andre steder, innsatte reserveferger i sambandet har vist seg å ha for liten kapasitet til å betjene Sund- Arnøya pga lakseslakteriet og det nye fiskemottaket. Ruteoppsettet må settes opp i samarbeid med slakteriet og befolkningen, og frekvensen må være minst som i dag. Pendlerferge Sund-Horsdal kl 7:45 og 11:45. Sund 16:15, signal 19:00 og 20:40, må beholdes. Kveldsturene på signal dekker barn og unges fritids- og kulturaktiviteter på Inndyr. H.båt Sørarnøy-Våg må ha dagpendlertilbud fra Bodø mandag-fredag. Fleinvær må ha dagpendlertilbud fra Bodø. Litt uklart hva kveldstur fra Bodø alle kvelder unntatt lørdag innebærer. Hvor er løsning for reise til Fleinvær og Inndyr på ettermiddagen? 86

87 Det må være et kveldstilbud som dekker kulturaktiviteter i Bodø. Det må fortsatt være mulig å dagpendle fra Inndyr til Bodø. H.båt Meløy v.g. skole, Inndyr, har behov for transport av elever torsdag og fredag ettermiddager, både nord- og sørgående. Sørgående løses i dag ved at «MS Femris» korresponderer med sørgående hurtigbåt fra Arnøy. Nordgående korresponderer i dag ikke med nordgående båt Bodø-Steigen. Det er også behov for retur søndager. Gildeskål og Bodø er en BAS-region. Dette opprettholdes ved H.båt I tillegg sørger båten for korrespondanse med de ordinære hurtigbåtene, slik at dagpendling mellom kommunesenteret Inndyr og Bodø er mulig. Uten ekstra tur betjener samme båt, også rutene for dagpendling Arnøy Inndyr. Båten vil med kai på Inndyr (natt) som i dag, kunne fungere som beredskapsbåt for politiet og skyss av helsepersonell. Politiet har p.t. ikke beredskapsbåt i vårt område. Kommunen har også behov for skyss av helsepersonell. Det er stort behov for kommunen for å leie båten til kulturarrangementer, kveldsmøter, befaring, turistsatsning, mm kan betjene tilbudet for Sørfugløy som ett alternativ til Nordlandsekspressen kan også betjene de andre øyene. H.båt Nordlandsekspressen Forslag fra NFK er at denne båten betjener pendlerruten fra Bodø til Våg og Sørarnøy. Hvordan løses anløp for dagpendling Inndyr på ettermiddagene hvis rute legges ned? Med bruk av rute kan Inndyr dagpendle som i dag med overgang i Våg. Innspill fra lokal høring: Arnøyene lokalutvalg Arnøyene er et verdiskapende samfunn i vekst. 13 personer pendler daglig fra Arnøyene til Inndyr. Pendlertiden øker med 1 t 40 m pr. dag. Mange pendlere kommer for seint på jobb. Noen pendler fra Inndyr til Arnøyene. Dette blir ikke mulig lengre. Økte kanselleringer av ferge fører til usikkerhet om ansatte kommer seg på jobb. Ikke alle har mulighet for å ta med seg bil/har ikke førerkort. Kun morgen og ettermiddag med bussforbindelse. Fergen er ofte full slik at privatbiler ikke kommer med. Frykter fraflytting. Skoleelever som har svømmeundervisning. Innbyggere som besøker tannlege, lege, helsesøster osv. Møtevirksomhet. Fleinvær lokalutvalg: Får ikke Fleinvær andre båtanløp enn «ukependling»? Hvis H-båt legges ned vil Fleinvær bli helt uten kommunikasjon med resten av Gildeskål. Ansatte i kommunen kommer seg heller ikke til Fleinvær. Salten N950: Avhengig av gode kommunikasjoner. 87

88 Politisk sekretariat og arkiv Gildeskål kommune Postboks Inndyr Bankkonto: Org.nr: Tel: Har 50 ansatte. Slaktevolum økes. Dagens rutetilbud er ett minimum. Dagens ferge er ok, men de trenger økt kapasitet. De ønsker seg større ferge og gjerne noen avganger direkte til Bodø. Fra Salten N950 går det ut årlige verdier for ca 1,5 milliarder. Sørfugløy velforening: Har ingen andre muligheter enn Nordlandsekspressen (kun på signal). Ca 3000 reisende pr år. Øya brukes til fjellklatringsfestivaler, ekstremsport, friluftsundervisning for barn og ungdom Det er ca 50 godt vedlikeholdte boenheter. Rekreasjon og opplevelser. Naturreservat. Har avtale med Fylkesmannen i Nordland/Statens naturoppsyn om utsetting av godkjente minkfeller. Disse krever hyppig tilsyn. Fugløya er pga beliggenheten «mottakere» av store mengder søppel, bl.a. plast. Det har de senere årene vært storstilt søppelplukking der med bistand fra Iris Salten. Sammendrag: Ferge Sund Horsdal Sørarnøy. FV 838 rustes opp til å ha kapasitet til næringstransporten fra Sørarnøy til FV 17. Flaskehalsen for denne transporten vil i nærmeste fremtid være bilfergen mellom FV 838 og Sørarnøy hvor lakseslakteriet N-950 ligger. «BF Gildeskål» som trafikkerer sambandet i dag tar 4 trailere pr tur. Det største problemet i dette sambandet i dag er at fergen erstattes ofte med reserveferge med kapasitet til 2 trailere når «BF Gildeskål» må erstatte ferger som er ute av drift i Meløy og Rødøybassenget. Kapasitet på dagens reserveferger er langt fra behovet. Enhver forsinkelse i transporten fra opplasting på trailer til kunden mottar varen, som er en kjølt ferskvare, forringer verdien for kunden og vil derav være negativ for produksjonen på Nordlandskysten. Vi gjør oppmerksom på at alle tre anløpene har nye moderne fergekaier. Styringsgruppa for utredning av nye rutestrukturer for ferger og hurtigbåter skriver i sammendraget i høringsdokumentet: Fiske og oppdrettsbasert industri får et fergetilbud som ivaretar kapasitet og regularitet. Hurtigbåt. Dagpendling mellom Inndyr Arnøyene og Sandhornøy (Våg) og inn til service og trafikknutepunkt Bodø er i dag tilfredsstillende med kombinasjon av Nordlandsekspressen og dagpendlerbåt samt overgang til/fra lokalrute Ved en nedleggelse av rute vil 88

89 Inndyr være utelukket fra dagpendling samt at Fleinvær får redusert frekvens. Gildeskål og Bodø er en BAS region som følge av bl.annet hurtigbåten. I utredning nye rutestrukturer står følgende i sammendraget hovedlinjer. «3. Bedre transporttilbud for reiselivet.» I tillegg til behovet for arbeidspendling og ordinær reise inn til trafikknutepunkter er det en uttalt politikk Regionalt så vel som lokalt at næringsutviklingen i dag og i nærmeste fremtid i stor grad vil rette seg mot kysten de marine næringene og reiseliv. For Nordlands befolkning er også kysten og øyriket viktig som ferie og rekreasjon. I Gildeskål kommune er de største fokusområdene for næringsutvikling- marin sektor, fiskeri og reiseliv. På reiselivssiden knyttet opp mot øyene og behovet for båt nevnes særskilt «Fordypningsrommet» i Fleinvær «Havrettsbordet i Fleinvær» og reiselivsbedriften Arnøy brygge. Det fokuseres på å korte ned reisetiden på Nordlandsekspressen mellom Helgeland og Bodø ved å øke hastigheten med 3-4 kt, redusere godskapasitet, samt å redusere antall anløp. Det er vanskelig å se hvordan dette harmonerer med økt satsning og økt fokus på de kystnære næringene som havbruk og reiseliv, med færre anløpssteder. Gildeskål kommune ber særskilt om at Sørfugløy anløpes av Nordlandsekspressen i forhold til behovet. Antall reisende er oppgitt til ca 3000 i hovedsak i sommermånedene spesielt fredag og søndag. Tidstap ved anløp er marginalt. Vi minner også på at det spesielt i sommermånedene er kapasitetsproblemer på hurtigbåtene mellom Bodø og Gildeskål hvor en ofte opplever at reisende blir stående igjen på kai når båtene er fulle, og dette fremmer ikke økt satsing på bolyst, reiseliv og annen næring.» Med hilsen Svanhild Lind Fagansvarlig Dette dokumentet er elektronisk godkjent og ekspedert uten signatur. 89

90 Arkivsaknr: 2015/1486 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Salten Regionråd - endring av vedtekter Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune slutter seg til vedtak fra Salten Regionråd, og vedtar endring av vedtektenes 1 slik at den får følgende ordlyd: «Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene» 2. Gildeskål kommune slutter seg til vedtak fra Salten Regionråd og vedtar endring av vedtektenes 2 slik at den får følgende ordlyd: «Regionrådet har 20 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i 90

91 Regionrådet.» Vedlegg 1 SR-sak Rødøy kommune - Søknad om medlemskap i SR 2 SR-sak Vedtak - Rødøy kommune - medlemskap i Salten Regionråd 3 SR-sak Regionrådets formålsparagraf - vedtektsendring 4 SR-sak Vedtak - Regionrådets formålsparagraf og sammensetning - endring 5 SR-sak Vedlegg Vedtekter SR Bakgrunn for saken: Rødøy kommune har i brev av søkt om medlemskap i Salten Regionråd fra og med Salten Regionråd har behandlet saken i møte og vedtatt: «1. Rødøy kommune tas inn som ordinært medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar 2018, under forutsetning av at de deltar i hele regionrådets virksomhet. Herunder Salten Kultursamarbeid og Felles Ansvar i Salten. Rødøy tas inn i Salten Friluftsråd fra Eksakt medlemskontingent for Rødøy kommune beregnes i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2018.» I den forbindelse er det nødvendig å endre vedtektene, og dette ble behandlet i samme møte i Salten Regionråd, og vedtatt: «1. Salten Regionråd vedtar endring av vedtektenes 1 slik at den får følgende ordlyd: «Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene» 2. Salten Regionråd vedtar endring av vedtektenes 2 slik at den får følgende ordlyd: «Regionrådet har 20 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i Regionrådet.» 91

92 Vedtektsendringene oversendes kommunene, inkl. Rødøy, for godkjenning av kommunestyrene innen utgangen av 2017.» Vedtektsendring skal ifølge 9 godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg til vedtaket fra Salten Regionråd. 92

93 Salten Regionråd Saksframlegg Møte juni 2017 Side: 1 av 4 SR-sak 28/17 RØDØY KOMMUNE: SØKNAD OM MEDLEMSKAP I SALTEN REGIONRÅD Innledning Rødøy kommune har i brev av 1. november 2016 søkt om medlemskap i Salten Regionråd fra og med 1. januar Kommunen søker også om å få delta som observatør i Regionrådet er positive til at Rødøy kommune tas inn som medlem, under forutsetning av at de deltar i hele regionrådets virksomhet. Bakgrunn Salten Regionråd mottok den 1. november 2016 søknad fra Rødøy kommune om deltakelse i Salten Regionråd. Rødøy kommune hører i dag til Helgeland regionråd, og kommunestyret har gjort følgende vedtak i februar 2016 i sak 003/2016 om regionrådstilhørighet, retningsvalg: 1. «Rødøy kommune sier opp sitt deltakerforhold i Helgeland regionråd og Helgeland regionråd IKS, gjeldende fra 31. desember Rødøy kommune søker deltakelse i Salten regionråd. 3. Inntil opptak i Salten regionråd ber Rødøy kommune om å få møte som observatør.» Rødøy kommune ved ordfører og rådmann deltok i regionrådets møte den 16. februar, hvor regionrådet fikk en presentasjon av kommunen og formålet med deres søknad om medlemskap i Salten Regionråd. Regionrådet gjorde i den forbindelse følgende vedtak (SRsak 03/17): 1. «Salten Regionråd tar presentasjonen fra Rødøy kommune til orientering. 2. Salten Regionråd ber om at det jobbes videre med saken med de innspill som framkom i møtet. En endelig behandling av søknaden fra Rødøy kommune vil skje i regionrådets møte i juni Rødøy kommune får delta som observatør i regionrådets møter i 2017 i påvente av endelig behandling av søknaden.» Beskrivelse Salten Regionråd Vedtektene for Salten Regionråd har ingen bestemmelser for opptak av nye kommuner som medlem av regionrådet. Det er derfor opp til regionrådet og kommunene å avgjøre opptak av nye kommuner. I vedtektenes 1 er det nedfelt hvilke kommuner Salten Regionråd er et samarbeidsorgan for, og vedtektenes 2 beskriver sammensetningen av regionrådet. Det må derfor gjøres en vedtektsendring dersom Rødøy tas opp som medlem i regionrådet. En slik vedtektsendring må godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene, jfr. vedtektenes 9. Arkiv: sr-sak rødøy kommune - søknad om medlemskap i srutskriftsdato: Sign: kbp

94 SR-sak 28/17 Side: 2 av 4 Rødøy kommune bør delta i alle samarbeidsordningene som er underlagt regionrådet, herunder Salten Friluftsråd (SF), Salten Kultursamarbeid (SK) og Felles ansvar i Salten (FA). SF, SK og FA er og en del av virksomheten til Salten Regionråd som har arbeidsgiveransvaret for de ansatte og står økonomisk ansvarlig for alle tre samarbeidene. Det vil derfor være unaturlig dersom Rødøy ikke deltar i disse. Rødøy kommune Rødøy har 1268 innbyggere pr. 1. januar Rødøy kommunestyre har gjort en rekke vedtak som utdyper hvordan kommunen ser på interkommunale samarbeid etter at de valgte å søke medlemskap i Salten Regionråd: K-sak 062/2016 Kommunereform: konsekvenser av vedtak (lenke til saksfremlegg) Vedtak, enstemmig: Rødøy kommune ønsker å bestå som egen kommune. Kommunen skal tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, sikre en god samfunnsutvikling og et godt lokaldemokrati. Rødøy kommune anser at de økonomiske forutsetningene for å bestå som egen kommune er tilstede, basert på forventet inntektsutvikling. Rødøy kommune har et lavt folketall og utfordringer knyttet til geografi og avstand. Derfor vil en aktivt søke samarbeid med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon i tråd med kriteriene for morgendagens kommuner. K-sak 075/2016 Økonomiplan (lenke til vedtatt økonomiplan) Kommunestyret har vedtatt å sette av kr 150 årlig i fire år, totalt kr 600 til prosjektarbeid for interkommunale samarbeid mot Fra planen: INTERKOMMUNALE SAMARBEID MOT 2020 Rødøy kommune har vedtatt at de ønsker å bestå som egen kommune. Kommunen skal tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, sikre en god samfunnsutvikling og et godt lokaldemokrati. Det er også besluttet å aktivt søke samarbeid med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon i tråd med kriteriene for morgendagens kommuner. DAGENS OPPGAVER Rødøy kommune har en rekke interkommunale samarbeid, organisert som IKS, etter vertskommunemodell, rent kjøp av tjenester eller gjennom andre avtaleformer. Her kan nevnes krisesenter, PP-tjeneste og renovasjon. Det er behov for å vurdere flere interkommunale samarbeid på områder som allerede ligger til kommunene i dag, som for eksempel brann hvor Salten brann kan være et aktuelt alternativ. De har også andre områder hvor det kan være aktuelt å kjøpe tjenester for både bedre service og effektivisering. Å ta i bruk allerede etablerte løsninger nabokommuner har innenfor velferdsteknologi, og data kan nevnes. Det anbefales at en i økonomiplanperioden kartlegger hvilke behov en har for samarbeid, og legger frem forslag om eventuelle samarbeid til politisk behandling. Arkiv: n:\regionr\sr\2017\2. saksframlegg\sr-sak rødøy kommune - søknad om medlemskap i sr.doc Sign: kbp 94 Utskriftsdato:

95 SR-sak 28/17 Side: 3 av 4 NYE OPPGAVER Regjeringen har fremmet Stortingsmelding 14 ( ) om nye oppgaver til større kommuner. Meldingen ga en gjennomgang av hvilke oppgaver kommunene kan få ansvar for. I vurderingen av å bestå som egen kommune ble disse drøftet. BUDSJETT PROSJEKTARBEID OG DRIFTSEFFEKTER Det forslås innvilget kr 150 årlig i økonomiplanperioden til prosjektarbeid mot å inngå nødvendige avtaler om å løse dagens og nye oppgaver i samarbeid med andre kommuner. Det er ikke foreslått driftseffekter av samarbeidene i økonomiplanen som er fremlagt dette må komme når en kjenner forutsetningene bedre. Finansiering av interkommunale samarbeid må hentes over driftsbudsjettet. Det kan skje ved at en effektiviserer ved inngåelse av slike samarbeid, kombinert med at en må hente finansiering gjennom prioriteringer innenfor dagens rammer. Økonomiske konsekvenser Dagens fordeling av medlemskontingent for hele virksomheten til Salten Regionråd 2017 er som følger: Sekretariatet Salten Friluftsråd Salten kultursamarbeid Felles Ansvar Totalt pr kommune Kommune Tilskudd i kr Tilskudd i kr Tilskudd i kr Tilskudd i kr i kr % Bodø ,8 % Meløy ,8 % Gildeskål ,7 % Beiarn ,4 % Saltdal ,4 % Fauske ,0 % Sørfold ,7 % Steigen ,5 % Hamarøy ,4 % Værøy ,2 % Røst ,1 % Sum ,00 % Det er grunn til å tro at Rødøys medlemskontingent vil utgjøre om lag kr +/-. En eksakt beregning vil foretas ved budsjettbehandlingen til høsten. Vurdering Rødøy kommune har i brev av 1. november 2016 søkt om å få bli medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar 2018, samt delta som observatør i Vedtektene for Salten Regionråd har ingen bestemmelser for opptak av nye kommuner som medlem av regionrådet. Det er derfor opp til regionrådet og kommunene å avgjøre opptak av nye kommuner. I vedtektenes 1 er det nedfelt hvilke kommuner Salten Regionråd er et Arkiv: n:\regionr\sr\2017\2. saksframlegg\sr-sak rødøy kommune - søknad om medlemskap i sr.doc Sign: kbp 95 Utskriftsdato:

96 SR-sak 28/17 Side: 4 av 4 samarbeidsorgan for, og vedtektenes 2 sier noe om sammensetningen til regionrådet. Det må derfor gjøres en vedtektsendring dersom Rødøy tas opp som medlem i Salten Regionråd. En slik vedtektsendring må godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene, jfr. vedtektenes 9. Regionrådet er positive til at Rødøy kommune tas inn som medlem, under forutsetning av at de deltar i hele regionrådets virksomhet, herunder Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid og Felles Ansvar i Salten. Rødøy kommune tas inn i budsjettbehandlingen for 2018 hvor Rødøys eksakte medlemskontingent vil beregnes. Man må da også vurdere om Rødøys medlemskap vil medføre ekstra driftskostnader for regionrådets virksomhet. Det anbefales at Rødøy kommune tas opp som medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar 2018, under forutsetning av at de deltar i hele regionrådets virksomhet. Eksakt kontingent for Rødøy kommune beregnes i forbindelse med budsjettbehandlingen for Arbeidsutvalgets behandling av saken Arbeidsutvalget behandlet saken i møte 19. mai 2017 under AU-sak 24/17, og legger den frem for regionrådet med følgende Forslag til vedtak: 1. Rødøy kommune tas inn som ordinært medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar 2018, under forutsetning av at de deltar i hele regionrådets virksomhet. Herunder Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid og Felles Ansvar i Salten. 2. Eksakt medlemskontingent for Rødøy kommune beregnes i forbindelse med budsjettbehandlingen for Bodø, den Kjersti Bye Pedersen sekretariatsleder Trykte vedlegg: Søknad fra Rødøy kommune K-sak 003/16 Regionrådstilhørighet Rødøy kommune Oversikt over interkommunale samarbeid Rødøy kommune Arkiv: n:\regionr\sr\2017\2. saksframlegg\sr-sak rødøy kommune - søknad om medlemskap i sr.doc Sign: kbp 96 Utskriftsdato:

97 Salten Regionråd Dokument: sr-sak vedtak - rødøy kommune - medlemskap i salten regionråd Side: 1 av 1 Utskrift fra møteprotokoll Møte i: Salten Regionråd Dato: 8. juni 2017 Sak: SR-sak 28/17 Rødøy kommune: Søknad om medlemskap i Salten Regionråd Enstemmig vedtak: 1. Rødøy kommune tas inn som ordinært medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar 2018, under forutsetning av at de deltar i hele regionrådets virksomhet. Herunder Salten Kultursamarbeid og Felles Ansvar i Salten. Rødøy tas inn i Salten Friluftsråd fra Eksakt medlemskontingent for Rødøy kommune beregnes i forbindelse med budsjettbehandlingen for Rett utskrift: HR Dato:

98 Salten Regionråd Saksframlegg Møte juni 2017 Side: 1 av 3 SR-sak 29/17 VEDTEKTSENDRING 1 OG 2 FORMÅL OG REGIONRÅDETS SAMMENSETNING Bakgrunn Rødøy kommune vurderes tatt inn som medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar I den forbindelse må regionrådets formålsparagraf i vedtektenes 1, og regionrådets sammensetning i vedtektenes 2, endres. Beskrivelse Vedtektenes 1 og 2, hhv formålsparagraf og regionrådets sammensetning, må endres som følge av at Rødøy kommune tas inn som medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar Vedtektens 1 formålsparagraf har i dag følgende ordlyd: «Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene» Vedtektenes 2 regionrådets sammensetning har i dag følgende ordlyd: «Regionrådet har 18 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i Regionrådet.» Følgende endring i vedtektene foreslås fra og med 1. januar 2018: 1 Formål «Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad Arkiv: doc Utskriftsdato: Sign: kbp 98

99 SR-sak 29/17 Side: 2 av 3 økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene» 2 Sammensetning «Regionrådet har 20 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i Regionrådet.» Vedtektsendring krever minst 2/3 flertall i Regionrådet ( 9) og skal godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene. Vedtektsendringene trer i kraft fra og med 1. januar Vurdering Endring av vedtektenes 1 Formål og 2 Regionrådets sammensetning, er en formalitet som følge av at Rødøy kommune tas opp som medlem av Salten Regionråd fra og med 1. januar Det forutsettes at behandlingen i kommunestyrene kan skje innen utgangen av Arbeidsutvalgets behandling av saken Arbeidsutvalget behandlet saken i møte 19. mai 2017 under AU-sak 25/17, og legger den frem for regionrådet med følgende Forslag til vedtak: 1. Salten Regionråd vedtar endring av vedtektenes 1 slik at den får følgende ordlyd: «Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene» 2. Salten Regionråd vedtar endring av vedtektenes 2 slik at den får følgende ordlyd: Arkiv: doc Utskriftsdato: Sign: kbp 99

100 SR-sak 29/17 Side: 3 av 3 «Regionrådet har 20 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i Regionrådet.» 3. Vedtektsendringene oversendes kommunene, inkl. Rødøy, for godkjenning av kommunestyrene innen utgangen av Bodø, den Kjersti Bye Pedersen sekretariatsleder Vedlegg: Gjeldende vedtekter for Salten Regionråd Arkiv: doc Utskriftsdato: Sign: kbp 100

101 Salten Regionråd Dokument: sr-sak vedtak - regionrådets formålsparagraf og sammensetning - endring Side: 1 av 1 Utskrift fra møteprotokoll Møte i: Salten Regionråd Dato: 8. juni 2017 Sak: SR-sak 29/17 Regionrådets formålsparagraf og sammensetning - vedtektsendringer Enstemmig vedtak: 1. Salten Regionråd vedtar endring av vedtektenes 1 slik at den får følgende ordlyd: «Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene» 2. Salten Regionråd vedtar endring av vedtektenes 2 slik at den får følgende ordlyd: «Regionrådet har 20 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i Regionrådet.» Vedtektsendringene oversendes kommunene, inkl. Rødøy, for godkjenning av kommunestyrene innen utgangen av Rett utskrift: HR Dato:

102 Salten Regionråd Dokument: vedtekter sr Side: 1 av 2 VEDTEKTER FOR SALTEN REGIONRÅD 1. Formål Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Hovedmålsetningene for det interkommunale samarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget og den offentlige tjenesteyting gjennom å: - samordne eksisterende og vurdere nye, interkommunale samarbeidsordninger - profilering av Salten og ivareta regionens interesser utad - økt påvirkning av fylkeskommunal og statlig tjenesteproduksjon - medvirke til større åpenhet, samarbeid og gjensidig informasjon mellom kommunene 2. Sammensetning Regionrådet har 18 ordinære medlemmer. Disse er ordfører og en fra opposisjonen. I tillegg møter administrasjonssjef fra hver kommune med tale- og forslagsrett: Opposisjonens representant og varamedlemmer utpekes/velges av den enkelte kommune. Regionrådets funksjonstid er 4 år og sammenfaller med kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges for hele perioden blant de som har møterett i Regionrådet. 3. Oppgaver Regionrådet holder minst 4 møter i løpet av året, og har følgende oppgaver: - vedta mål og arbeidsprogram - vedta budsjett og regnskap - behandle større og prinsipielle saker - velge arbeidsutvalg - velge leder og nestleder som også leder arbeidsutvalget - treffe avgjørelser angående egen drift og organisering 4. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget skal bestå av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Arbeidsutvalget velges blant de som har møterett i Regionrådet. Leder, nestleder og representant for rådmannsgruppa velges for 4 år (kommunevalgperioden), mens de øvrige 2 medlemmene samt varamedlemmene velges for 2 år. Arbeidsutvalget forbereder saker for Regionrådet, har ansettelsesmyndighet, og er forhandlingspart ved lønnsforhandlinger. Arbeidsutvalget kan uttale seg og fatte vedtak etter fullmakt fra Regionrådet. 5. Protokoll Det føres protokoll over alle vedtak som fattes i arbeidsutvalget og Regionrådet. Utskrift av protokoll sendes de deltakende kommuner og eventuelt andre samarbeidspartnere. 6. Stemmerett I Regionrådet har de folkevalgte medlemmer stemmerett. Minst 6 av kommunene må være tilstede for at Regionrådet skal være vedtaksført. Vedtatt i SR-møte som SR-sak 29/94. Revidert SR-sak 09/ , SR-sak 20/ og SR-sak 34/ Sign: hr

103 Salten Regionråd Dokument: vedtekter sr Side: 2 av 2 I arbeidsutvalget har alle medlemmer stemmerett. Minst 3 av medlemmene må være tilstede for at arbeidsutvalget skal være vedtaksført. Vedtak i Regionrådet og arbeidsutvalget gjøres med alminnelig flertall. I saker hvor arbeidsutvalget har avgjørelsesmyndighet kan et mindretall i møtet anke vedtaket inn for Regionrådet. 7. Sekretariatet Sekretariatet skal være lite og prosjektrettet. Kontorstedet for sekretariatet skal være Bodø. Regionrådet har selv arbeidsgiveransvaret. Prosjektledelse og utredningstjenester kan kjøpes/ansettes etter behov. Kompetanse kan også frikjøpes i kommunene etter behov, og kommunen har da arbeidsgiveransvaret. Sekretariatsleder er øverste administrative leder for virksomheten og har anvisningsmyndighet på Regionrådets vegne. 8. Økonomi Budsjett for kommende år skal behandles innen 1. oktober. Kostnadene ved drift av Regionrådet finansieres ved tilskudd fra kommunene fordelt etter innbyggertall ved siste årsskifte. Større enkeltprosjekter finansieres særskilt. Regionrådet har rett til å oppta lån på inntil 1. mill. kr. Salten kommunerevisjon IKS reviderer regnskapet. 9. Endring av vedtekter Endring av vedtektene krever minst 2/3 flertall i Regionrådet. Endringer skal godkjennes av kommunestyrene i medlemskommunene. 10. Uttreden og oppløsning Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Regionrådet og kreve seg utløst fra dette. Oppsigelsestiden knyttes til budsjettår. Utløsningssummen fastsettes til kommunens forholdsmessige andel (gitt ved folketall ved siste årsskifte før oppsigelsesfristens utløp), men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn, jfr. kommunelovens 27 nr. 3. Oppløsning av Regionrådet kan bare skje dersom samtlige kommunestyrer har fattet prinsippvedtak om dette. Hver av de deltakende kommuner skal ved oppløsningen av Regionrådet være ansvarlig for sin del av forpliktelsene i forhold til folketallet ved siste årsskifte. Vedtatt i SR-møte som SR-sak 29/94. Revidert SR-sak 09/ , SR-sak 20/ og SR-sak 34/ Sign: hr

104 Arkivsaknr: 2015/1486 Arkivkode: 026 Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet Salten Regionråd - Regionrådets rolle og fokus Rådmannens forslag til vedtak: Det fremmes ikke forslag til vedtak i denne sak. Vedlegg 1 SR-sak Regionrådets rolle og fokus 2 SR-sak Vedtak - Regionrådets rolle og fokus 3 SR-sak Vedlegg Saltenstrategier_ _endelig 4 SR-sak Vedlegg Saltdal kommunes innspill til Regionrådets rolle og fokus 5 SR-sak Vedlegg Diskusjonsnotat 104

105 Bakgrunn for saken: Det legges opp til en debatt i Formannskapet. Konklusjonen fra debatten samles i ett dokument som ordfører tar med seg til Regionrådets møte i Beiarn 21. og 22. september

106 Salten Regionråd Saksframlegg Møte juni 2017 Side: 1 av 4 SR-sak 26/17 REGIONRÅDETS ROLLE OG FOKUS Bakgrunn Prosessen med å gjennomgå og se på regionrådets rolle og fokus startet i september Ei arbeidsgruppe, ledet av Monika Sande, ble nedsatt for å jobbe med saken. Regionrådet gjorde følgende vedtak i sitt møte i november 2016 i SR-sak 51/16: «Regionrådet tar diskusjonsnotatet til orientering og ber arbeidsgruppen om å jobbe videre med å gjennomgå regionrådets virksomhet i tråd med de innspill som framkom i møtet. Regionrådet ber om at det legges fram en ny sak i regionrådets møte i juni 2017, med en underveisrapportering i regionrådets møte i februar 2017.» I perioden 9. mars til 18. mai har sekretariatsleder i Salten regionråd besøkt alle kommunestyrene, foruten Steigen, for å orientere om regionrådets virksomhet og prosessen rundt regionrådets rolle og fokus. I tillegg har leder og sekretariatsleder vært i Rødøy kommunestyre for å gi en generell orientering om regionrådet. Beskrivelse Det er framkommet et behov for å diskutere regionrådets rolle og fokus fremover, herunder en gjennomgang av regionrådets drift og aktiviteter, med formål å klargjøre regionrådets rolle og se på eventuelle effektiviseringsmuligheter. Sekretariatsleder har vært i kommunestyrene for å orientere om virksomheten til Salten Regionråd. I kjølvannet av dette har kommunene hatt mulighet til å komme med innspill til regionrådet. Saltdal kommune har behandlet saken formelt, og gitt innspill til saken. Innspillene følger vedlagt. Arbeidsgruppen har diskutert regionrådets rolle og fokus fremover, og legger fram følgende forslag til endringer i regionrådets struktur: 1. Frekvens på regionrådsmøtene: a. Det anbefales å gjennomføre to dagsmøter og to «lunsj-til-lunsj»-møter pr. år med følgende struktur på møtene: Februar og november dagsmøter legges til Bodø Juni og september «lunsj-til-lunsj»-møter legges rundt om i regionen 2. Frekvens på Saltentinget: a. Det anbefales å gjennomføre Saltentinget én gang per valgperiode. Arkiv: sr-sak regionrådets rolle og fokus Utskriftsdato: Sign: kbp 106

107 SR-sak 26/17 Side: 2 av 4 b. Det er viktig at temaer som tas opp er dagsaktuelle og relevante for kommunene. c. Man bør forsøke å legge folkevalgtopplæring i regi av fylkesmannen til en av dagene på Saltentinget. På denne måten gjøres Saltentinget til en relevant arena for kommunene som også kan forsvares ut i fra et økonomisk perspektiv. 3. Endringer i organiseringen: a. Øverste organ skal fortsatt være regionrådet b. Styret (som i dag benevnes Arbeidsutvalget), er et organ med formell kompetanse, bestående av både ordførere og rådmenn. Det anbefales at dette organet i fremtiden benevnes som «Styret» i Salten Regionråd. Dette gir en riktigere «bilde» av det formelle ansvaret til styret, og er i tråd med hvordan kml. 27 benevner det interkommunale styret som denne bestemmelsen bygger på. c. Det bør etableres to nettverk utenom Regionrådet og Styret; ordførerkollegiet (politisk) og rådmannskollegiet (administrativt). Rådmannskollegiet er allerede operativt i dag, og møtes foran hvert regionrådsmøte og ved behov. Det anbefales at ordførerkollegiet finner sin egen form og konstituerer seg selv. Det er naturlig at leder av regionrådet og leder av regionrådets styre, også leder ordførerkollegiet. Sammensetningen av styret bør diskuteres, men leder og nestleder av regionrådet, samt leder av rådmannsutvalget bør ha fast plass i styret. d. Tittelen «sekretariatsleder» anbefales endret til «daglig leder». Dette bidrar i større grad til å klargjøre hvilket ansvarsområde daglig leder har, som øverste administrative leder for virksomheten. e. Rådene til Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid og styret til Felles Ansvar er rådgivende organer uten formell kompetanse til å binde opp SR, økonomisk eller organisatorisk. Dette bør framkomme i vedtektene til de ulike samarbeidene. Faglig leder har det faglige ansvaret i de ulike samarbeidene, samt ansvaret for å følge opp prosjekter og den daglige driften for det enkelte samarbeid. Tidligere tittel har vært daglig leder/koordinator/prosjektleder. Det anbefales at framtidig tittel endres til «faglig leder» for alle tre samarbeidene. Øvrige ansatte underlagt samarbeidene tituleres «prosjektleder», eller med en tittel som er i tråd med ansvarsområdet til stillingen. f. Det bør foretas en helhetlig gjennomgang av vedtektene til hele regionrådets virksomhet og vurdere å foreslå endringer der det er behov. Forslag til vedtektsendringer legges fram for regionrådet høsten Budsjettrutiner og finansiering: I henhold til vedtektenes 8 skal budsjett for kommende år behandles innen 1. oktober. De siste årene har rutinene for fastsetting av sekretariatets budsjett vært slik at de økonomiske rammene for sekretariatets drift (driftstilskuddet fra kommunene) fastsettes gjennom behandling i septembermøtet i AU og SR, og at AU i novembermøtet behandler detaljert budsjett for kommende år innenfor de Arkiv: n:\regionr\sr\2017\2. saksframlegg\sr-sak regionrådets rolle og fokus.doc Utskriftsdato: Sign: kbp 107

108 SR-sak 26/17 Side: 3 av 4 økonomiske rammer som da er vedtatt. For de øvrige samarbeidene som er underlagt Salten Regionråd fastsettes budsjettrammen for kommende år i regionrådets junimøte. Detaljerte budsjett fastsettes i september eller novembermøtet. For regionrådet som virksomhet og med arbeidsgiveransvar for 9 ansatte, gir denne budsjettrutinen god forutsigbarhet. For kommunene kan dette oppleves som utfordrende da kommunene opplever at de blir bundet opp til de vedtak som gjøres av regionrådet for kommende år, og at de da må skjære ned i egne budsjett og tjenestetilbud. I «Strategi for samarbeid og eierstyring i Salten» er det foreslått nye budsjettrutiner. Det anbefales at regionrådets budsjettrutiner endres i tråd med disse anbefalingene, og at vedtektene til regionrådet og de ulike samarbeidene endres i tråd med dette. 5. Regionrådets fokus framover: a. Regionalpolitisk fokus og utviklerrollen Saltenstrategiene bør danne grunnlaget for hvilket fokus regionrådet skal ha framover. Saltenstrategiene skal være retningsgivende for det regionale utviklingsarbeidet som skjer i samarbeid mellom regionrådet og kommunene. Kommunene bør videre definere behovet for hvilke oppgaver og fokus regionrådet skal ha framover. I tillegg bør regionrådet rigges slik at man kan håndtere saker som kommer «adhoc» ut fra behov og pågående prosesser, både lokalt, regionalt og nasjonalt. b. Være i forkant politisk Regionrådet bør sette dagsorden i større grad enn tidligere og være politisk aktiv på ulike arenaer hvor det er viktig for Salten å få gjennomslag for sine prioriteringer. Det bør defineres hvilke arenaer man har en fast tilstedeværelse på. Eksempel på dette kan være at Salten skal være politisk representert på hvert fylkesting, både for å orientere om saker det er naturlig å orientere om, men også for å snakke mer uformelt med fylkesråd, fylkesting og øvrige. 6. Hvilke samarbeid skal vi ha i framtiden? a. Regionrådet bør med bakgrunn i Saltenstrategiene, de innspill som er kommet fra kommunene, og de diskusjonene som har vært underveis i prosessen i regionrådet, ta stilling til hvilke saker og samarbeid regionrådet skal ha fokus på i framtiden. Det vil gjennomføres en workshop i regionrådets møte hvor regionrådet får anledning til å diskutere de ulike forslagene, for så å komme med en anbefaling til regionrådets framtidige rolle og fokus. Anbefalingen vil deretter sendes ut til kommunene for innspill, før saken legges fram for endelig behandling til høsten. Arkiv: n:\regionr\sr\2017\2. saksframlegg\sr-sak regionrådets rolle og fokus.doc Utskriftsdato: Sign: kbp 108

109 SR-sak 26/17 Side: 4 av 4 Vurdering Det er framkommet et behov for å diskutere regionrådets rolle og fokus fremover, herunder en gjennomgang av regionrådets drift og aktiviteter, med formål å klargjøre regionrådets rolle og se på eventuelle effektiviseringsmuligheter. Prosessen startet i september 2016, og ei arbeidsgruppe ledet av Monika Sande, ble nedsatt for å jobbe med saken. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter, og saken har vært i regionrådet i september og november 2016, og som orienteringssak i februar Sekretariatsleder har siden forrige regionrådsmøte vært i kommunestyrene for å orientere om virksomheten til Salten Regionråd. I kjølvannet av dette har kommunene hatt mulighet til å komme med innspill til regionrådet. Saltdal kommune har behandlet saken formelt, og gitt innspill til saken. Innspillet følger vedlagt. Arbeidsgruppen har diskutert regionrådets rolle og fokus fremover, og legger fram overnevnte forslag til endringer i regionrådets struktur, til diskusjon. Det legges opp til workshop i regionrådets møte hvor regionrådet får anledning til å diskutere de ulike forslagene, for så å komme med en anbefaling om regionrådets framtidige rolle og fokus. Anbefalingen sendes ut til kommunene for innspill, før saken legges fram for endelig behandling i regionrådet til høsten. Forslag til vedtak: Regionrådet ber om at forslag til endringer i regionrådets struktur, rolle og fokus sendes ut til kommunene for behandling. Sluttbehandling av saken vil skje i regionrådets møte høsten Bodø, den Kjersti Bye Pedersen sekretariatsleder Vedlegg: Diskusjonsnotat Innspill fra Saltdal kommune Saltenstrategier Arkiv: n:\regionr\sr\2017\2. saksframlegg\sr-sak regionrådets rolle og fokus.doc Utskriftsdato: Sign: kbp 109

110 Salten Regionråd Dokument: sr-sak vedtak - regionrådets rolle og fokus Side: 1 av 1 Utskrift fra møteprotokoll Møte i: Salten Regionråd Dato: 8. juni 2017 Sak: SR-sak 26/17 Regionrådets rolle og fokus Enstemmig vedtak: Regionrådet ber om at forslag til endringer i regionrådets struktur, rolle og fokus med de innspill som kom i møtet sendes ut til kommunene for behandling. Sluttbehandling av saken vil skje i regionrådets møte høsten Rett utskrift: KBP Dato:

111 Saltenstrategier 2016 til 2020 Forord: Salten Regionråd har de siste valgperiodene utviklet en egen strategiplan som er knyttet til det regionale samarbeidet i Salten. Formålet med å ha en strategiplan for Salten er å fremme bærekraftig vekst og utvikling til det beste for alle som bor og virker i Salten. Saltenstrategiene skal bidra til å klargjøre fokus for det regionale samarbeidet, samt prioritere Regionrådets oppgaver for perioden Strategiene peker også på ønsket fremtidsbilde for Salten mot år Strategidokumentet er oversiktlig og kortfattet og inneholder visjon, hovedmål og fokusområder med delstrategier som beskriver hvordan vi skal gjennomføre planen. Salten Regionråd har det overordnede ansvaret for utviklingen og implementering av Saltenstrategiene, i nært samarbeid med kommunene i Salten og andre naturlige samarbeidspartnere. De nye Saltenstrategiene er utviklet med bidrag fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe, en åpen innspillskonferanse med bred deltakelse, styringsgruppe (Arbeidsutvalget) og Regionrådet. Planen skal behandles politisk i alle Salten-kommunene. Vi takker for alle bidrag til planen, og håper at arbeidet med å realisere Saltenstrategiene vil motivere og engasjere slik at vi når målsettingen gjennom felles innsats. Petter Jørgen Pedersen Styreleder Kjersti Bye Pedersen Sekretariatsleder 1 111

112 Innhold Forord:... 1 Del 1: Fremtidsbilde og utgangspunkt Salten mot 2030 et ønsket fremtidsbilde Nåsituasjon for Salten:... 4 Del 2: Strategier : Mål og fokusområder Visjon Verdigrunnlag Mål... 6 Del 3: Oppfølging av Saltenstrategiene

113 Del 1: Fremtidsbilde og utgangspunkt I arbeidet med strategien har vi tatt utgangspunkt i et ønsket felles fremtidsbilde for Salten, og sammenholdt det med en felles oppfatning av hva som er ståstedet for regionen per i dag. 1.1 Salten mot 2030 et ønsket fremtidsbilde Salten er et attraktivt sted å bo og virke i, og hvor det tilbys trygge og utviklende oppvekstmiljø. De unge ønsker å bosette seg i regionen etter endt utdanning. Regionens kulturelle mangfold er i sterk utvikling, med nyskaping og bolystdrevet innflytting. Salten har fortsatt sterkt fokus på bosetting og integrering. Regionen har store natur- og kulturkvaliteter og er en arena for opplevelser i verdensklasse. Salten er Nord-Norges mest folkerike region med innbyggere. Bodø er en raus, velutviklet og funksjonell hovedstad for den nye region Nordland. Byggingen av Ny by ny flyplass er igangsatt med de ringvirkningene det gir for hele regionen. En tydelig effekt av dette er sterkt internasjonalt preg som bidrar til økt internasjonalisering i næringsliv og befolkning. Tjernfjellet har gitt en velfungerende transportkorridor som har åpnet for nye markeder og muligheter. Fauske er videreutviklet som logistikknutepunkt for omlasting av gods, med en ny og moderne godsterminal. Den nye «Nord-Norge linjen» har flyttet mye av godstrafikken til sjø og bane. Kommunene rundt Bodø og Fauske er videreutviklet til attraktive steder med gode tilbud i landlige omgivelser. Salten er en av Norges nye vekstregioner og en viktig bidragsyter i den norske økonomien. Regionen har en sterk og konkurransedyktig industri hvor det grønne skiftet har et stort fokus. Industri, mineraler, havbruk og reiseliv/kultur er våre fremste eksportnæringer, basert på en bærekraftig og høyteknologisk utvikling. Dette gir økt verdiskaping og attraktive arbeidsplasser i hele regionen. Næringslivet i Salten preges av nytenking og god samhandling, med etablering av fremtidsrettede næringsklynger. Arbeidslivet er preget av et høyt innslag av arbeidstakere fra hele Norge og andre nasjoner, spesielt innenfor forskning og nyetableringer. NORD universitet besitter høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor havbruk, og har tatt en ledende rolle og posisjon som Norges blå universitet. Dette har i stor grad bidratt til å utvikle Saltens rolle som kunnskaps-, tjeneste- og produktleverandør til havbruksnæringen langs hele norskekysten. NORD universitet tilbyr relevante utdanninger i forhold til arbeidsog næringslivets behov. Regionen har en velutviklet kunnskaps- og næringsklynge innenfor velferdsinnovasjon. Ny infrastruktur forsterker naturlige bo- og arbeidsregioner i Salten, blant annet ved at det er gjort betydelige oppgraderinger langs veg, sjø og jernbane. I hele regionen ser man fram til åpningen av ny jernbane fra Fauske til Narvik som vil avlaste veiene for den økte godstransporten. Den raske forbindelsen til dobbeltspor på Ofotbanen gir nye ringvirkninger for næringsliv i Nordland. Etter 70 år byggestopp for jernbane har nye beregninger vist at dette er et svært samfunnsnyttig prosjekt og arbeidet med bygging er i gang

114 Det er utviklet førerløse transportløsninger i deler av regionen. I tillegg er den digitale infrastrukturen videreutviklet med full fiber- og bredbåndsdekning i hele Salten, noe som bidrar til gode og attraktive bo- og arbeidssteder i hele regionen. «Havørna Internasjonale Flyplass» er landsdelens viktigste internasjonale lufthavn og bidrar til at regionen, Europa og verden for øvrig er lett tilgjengelig. 1.2 Nåsituasjon for Salten: Salten består av de ni kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Regionen er på ,77 km² og dermed like stor som Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen. Salten er plassert midt i Norge, hvor avstanden Fauske Oslo er den samme som Fauske Nordkapp. Salten hadde pr. 1. januar 2016 om lag innbyggere. Om lag 75 % av disse er bosatt i Saltens to bykommuner, med 63 % i fylkeshovedstaden Bodø og 12 % i Fauske. Den øvrige bosettingen er spredt rundt i de syv øvrige kommunene i Salten. Salten kan by på flere nasjonalparker, lang og vakker kystlinje, Norges nest største isbre, en fantastisk skjærgård og et magisk øyrike, grotter, mektige fjell og et godt og variert kulturtilbud. I Salten kan du både ta del i et pulserende byliv og ha unike naturopplevelser. Salten besitter store naturressurser og har en meget sterk og konkurransedyktig industri med stort potensial for videre vekst. Ser man overordnet på næringsstrukturen er det offentlig sektor som utgjør den største andelen med over 40 % av sysselsettingen. Næringer hvor Salten har spesielle fortrinn og som har et stort potensial for framtidig utvikling og vekst er spesielt industri, havbruk, landbruk og reiseliv- og kulturnæringer. Salten har et godt utgangspunkt i forhold til å realisere nye muligheter og møte utfordringene i årene framover. Dagens situasjon for Salten er oppsummert slik: 4 114

115 SWOT (Interne styrker/svakheter og eksterne muligheter/trusler) STYRKER: Store naturressurser og areal tilgjengelig Befolkningsvekst (3,1 % fra ) Variert næringsliv Fylkeshovedstad og NORD universitet God på bosetting og integrering Variert og rikt kulturliv Godt samarbeidsklima i regionen Lav arbeidsledighet (2,6 %) Differensiert arbeidsgiveravgift MULIGHETER: Naturressurser kan gi økt næringsutvikling (industri, mineraler, reiseliv og matproduksjon) Store arealer blir gjort tilgjengelig som følge av flytting av forsvaret Stort potensial for å utvikle spisskompetanse og nyetableringer innenfor sikkerhet og beredskap Framtidig oljeutvinning Ny by ny flyplass Økt fokus på nordområdene Nye store vegprosjekter Arbeidsinnvandring og bosetting Mer målrettet og økt samarbeid internt i Salten, Øst-Vest samarbeid, EU mfl. Ny kommunestruktur SVAKHETER: Samferdsel (store avstander, standard og materiell) Befolkningsutvikling (alder og utflytting av unge) Lavere befolkningsvekst enn nasjonalt (0,4 % ift 1,2 % årlig) Lav sysselsetting i privat sektor (56 % mot 70 % nasjonalt) Til dels svak kommuneøkonomi Tilgang på spisskompetanse Sårbar ift hjørnesteinsbedrifter, mangel på risikokapital, få store lokalt eide bedrifter Få lærlingplasser, resultat og frafall i VGS TRUSLER: Befolkningsutvikling og sentraliseringstrenden fortsetter Forsvaret er i endring Framtidig oljeutvinning Store infrastrukturprosjekter i andre deler av landet kan gi mindre penger til vår region Reduserte bevilgninger til fylkeskommunen Nedlegging av landbrukseiendommer Redusert folkehelse blant unge Usikkerhet i internasjonal politikk og verdensøkonomi Salten har noen sentrale fortrinn som bør utnyttes i større grad. Disse er: Tunge næringsmiljø som industri, havbruk, landbruk, reiseliv/kultur mfl., som gir grunnlag for god næringsvekst i hele regionen Viktige natur- og kulturressurser, herunder en lang kystlinje og store arealer Fylkeshovedstad med regionens felles flyplass NORD universitet i utvikling Bredt interkommunalt samarbeid Salten har også noen sentrale utfordringer som bør ha særlig fokus. Disse er: Store avstander innad i regionen og dårlig utbygget bredbånd flere steder Svakere befolkningsvekst enn landet for øvrig Mange unge flytter ut av regionen Svak felles identitet i Salten Liten kultur for felles påvirkning/tydelige budskap nasjonalt fra regionen som helhet 5 115

116 Del 2: Strategier : Mål og fokusområder 2.1 Visjon Sammen gjør vi Salten til en attraktiv vekstregion Ved valget av begrepene sammen og vi vektlegger vi at samarbeid skal stå i fokus. Dette betinger et forpliktende samarbeid mellom Salten Regionråd og kommunene i Salten, men også at samarbeid med andre offentlige tilretteleggere, utviklingsmiljøer og regionale og nasjonale myndigheter skal ha fokus. Attraktiv vekstregion bygger på at Salten er et godt sted å være, og at regionen besitter store naturressurser som gir gode muligheter for rekreasjon og næringsutvikling. Næringer hvor Salten har spesielle fortrinn og som har et stort potensial for framtidig utvikling og vekst er: industri, havbruk, landbruk og reiseliv. En økt satsing på disse næringene vil kunne bidra til økt velferd i Salten og nasjonalt. 2.2 Verdigrunnlag For å nå målene skal vårt samarbeid i Salten basere seg på et sett av felles verdier. Disse holdningene skal prege samarbeidet mellom kommunene i Salten, vår egen organisasjon og vårt samarbeid med andre: Verdier: - Samstemt Vi skal jobbe på lag, være raus og inkluderende, og bidra til god samhandling - Attraktiv Salten er regionen for det gode liv og skal være et godt sted å bo, leve og besøke - Livskraftig Vi skal være livskraftig og vital i vårt arbeid - Tydelig Vi skal prioritere og enes om viktige saker og snakke med én stemme utad - Energisk Vi skal være initiativrik og handlekraftig i vårt arbeid - Nyskapende Vi skal være fremtidsrettet og mulighetssøkende i utviklingen av samfunn og næring 2.3 Mål Hovedmål for Saltenstrategiene Vi skal skape verdier som bidrar til trivsel og velferd i Salten og nasjonalt, ved å være en attraktiv og konkurransekraftig region i vekst. Delmål Vi har disse tre delmålene for perioden: Fremme Salten som en attraktiv region å bo, arbeide og drive næring i, og besøke 6 116

117 Bidra til å øke verdiskaping og sysselsetting som gir et mer konkurransedyktig næringsliv Styrke naturlige bo- og arbeidsområder, og Salten som et helhetlig servicemarked. 2.4 Fokusområder (innsatsområder) For å realisere hovedmålet har vi definert tre fokusområder som det skal satses ekstra på i Salten. Dette er: ATTRAKTIVE SALTEN BYGGE MERKEVARE OG IDENTITET Mål: Fremme Salten som en attraktiv region å bo, arbeide, drive næring i - og besøke. Dette skal understøtte vekst i folketall og verdiskaping Delstrategier: A. Bidra til økt bolyst, trivsel og livskvalitet i Salten Delstrategien gjennomføres ved å: Satse på lokalsamfunn- og stedsutvikling Salten skal framstå som en samlet kulturregion der tradisjon, opplevelse og tilhørighet er bærende elementer Ha sterkt fokus på friluftsliv- og folkehelsearbeid Utvikle bostedskvaliteter og tilrettelegge for attraktive områder Fortsette det gode arbeidet med bosetting og integrering av innvandrere fokusere på de ressursene som denne gruppen kan tilføre Salten Støtte opp under regionale profilerings- og omdømmeprosjekter som er knyttet til å bo og arbeide i Salten B. Salten skal være en attraktiv region å besøke 7 117

118 Delstrategien gjennomføres ved å: Markedsføre og profilere Salten gjennom et felles destinasjonsselskap i Salten. Herunder å bidra til økt samarbeid i besøksnæringen og økt markedsføring inkl. digital kommunikasjon. Støtte opp under strategiene i Masterplan for reiseliv Bodø mot 2025 Bidra i oppbyggingen av attraktive opplevelses- og aktivitetstilbud Bygge Saltens omdømme gjennom fokus på kvalitet på (alle) tjenester og tilbud C. Styrke påvirkning og fellesskapskultur snakke med én stemme Delstrategien gjennomføres ved å: Jobbe for økt samhandling på tvers av ulike miljøer, herunder å prioritere regionale og nasjonale saker og forene krefter omkring disse Tale med én sterk stemme utad gjennom felles budskap Bygge stolthet og felles identitet i Salten, herunder å konkretisere og forankre felles fremtidsbilder KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSUTVIKLING Mål: Bidra til å øke verdiskaping og sysselsetting, som gir et mer konkurransedyktig næringsliv Delstrategier: A. Styrke næringssamarbeidet i Salten Delstrategien gjennomføres ved å: Utvikle en felles strategisk næringsplan for Salten Videreføre og formalisere næringsnettverket i Salten Styrke potensialet innenfor utvalgte næringer som havbruk, mineraler, reiseliv og matkultur, industri og grønn industri Definere felles utviklingsprosjekter med ressurser og personell Styrke samarbeidet med andre regioner i Nordland B. Koble universitetet, utdanning, forsking, næringsliv og forvaltning Delstrategien gjennomføres ved å: Lage gode systemer for innovasjon Lage gode støttefunksjoner for gründere Etablerer nasjonale møtearenaer mv. Legge til rette for god samhandling mellom næringsliv, utdanning, universitet og offentlig forvaltning i planprosesser og utvikling av rammevilkår «Farge universitet blått» - støtte opp under at NORD universitet tar en ledende rolle og posisjon som Norges blå universitet 8 118

119 C. Understøtte Salten som etablerersted for større virksomheter; akkvisisjon Delstrategien gjennomføres ved å: Synliggjøre regionens fortrinn Jobbe for en offensiv påvirkning av beslutningstakere innenfor ulike områder Jobbe for å øke attraktiviteten overfor nasjonale og internasjonale bedrifter, forskere, arbeidstakere og studenter D. Videreutvikle internasjonale allianser Delstrategien gjennomføres ved å: Utnytte de internasjonale samarbeidsmulighetene som «Ny by Ny flyplass» gir Følge opp partnerskapsavtalen mellom Salten Regionråd og Nord- Norges Europakontor i Brussel Forsterke samarbeidet øst-vest, mellom Salten og Nord-Sverige INFRASTRUKTUR Mål: Styrke naturlige bo- og arbeidsområder, og Salten som en helhetlig serviceregion Delstrategier: A. Redusere avstandsulemper i regionen og inn/ut av regionen for å styrke bosetting og næringsutvikling Delstrategien gjennomføres ved å: Være en sterk pådriver for at prioriterte vegprosjekter blir realisert Arbeide for å opprettholde og videreutvikle gode båt- og fergetilbud Øke satsingen på jernbane for persontrafikk og gods, herunder å jobbe for økt frekvens på Saltenpendelen, utbedring av bane/krysningsspor mv, etablering av ERMTS og på sikt elektrifisering av Nordlandsbanen Arbeide for at Nord-Norge linjen reetableres Utvikle smarte kommunikasjonsløsninger i regionen Utbygging av bredbånd/fiber sikre at næringsliv og offentlig virksomhet får et fullverdig bredbåndstilbud i hele regionen B. Forsterke naturlige bo- og arbeidsområder i Salten Etablere gode pendlertilbud Tilrettelegge for at folk kan bo og arbeide i distriktene Redusere behovet for pendling ved å satse på bærekraftige lokalsamfunn i distriktene med tjenestetilbud og arbeidsplasser der folk bor C. Forsterke Bodø som regionsenter og fylkeshovedstad Delstrategien gjennomføres ved å: Støtte opp under prosjektet Ny by Ny flyplass 9 119

120 Støtte opp under prosjektet Smart City Styrke Bodø som Norges luftfartsby, knutepunkt for luftfartsteknologi og inn-/utflyvning til og fra landsdelen Del 3: Oppfølging av Saltenstrategiene Ansvarlig for oppfølging og gjennomføring av Saltenstrategiene er Salten Regionråd. Gjennomføringen vil skje i nært samarbeid med kommunene i Salten og andre viktige samarbeidspartnere. En egen handlingsplan vil bli utviklet av Salten Regionråd. Implementering og resultater av Saltenstrategiene følges opp gjennom: - Halvårig rapportering fra administrasjon til Arbeidsutvalget. - Årlig rullering av Saltenstrategiene i perioden Disse behandles også av Regionrådet. - Årlig utvikling og rullering av handlingsplan, med resultatmåling og allokering av ressurser

121 Saltdal kommune Rådmannen SALTEN REGIONRÅD Postboks BODØ Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2017/1274 Christin Kristensen, tlf.: Saltdal kommunes innspill til Regionrådets rolle og fokus Saltdal kommunestyret har behandlet ovennevnte sak som sak 25/17 i møte 4. mai Kommunestyret har vedtatt følgende innspill til høringsnotatet: - Større samarbeid om prosjekter som er viktig for regionen. - Salten strategier bør få en bedre forankring i kommunen ved at de innarbeides som en del av kommuneplanens samfunnsdel. - Viktige saker som skal opp i regionrådet bør komme så tidlig at de kan drøftes i kommunestyret før regionrådsmøtet - Viktig å ha et utstrakt samarbeid mellom kommunene for å unngå spørsmål om sammenslutning - Viktig å legge stor vekt på samferdsel og videreføre samferdselsprosjektet i regionrådet - Kommunestyret tar ikke stilling til om det skal være et arbeidsutvalg eller styre i Salten regionråd. - Det er viktig at politiske saker initieres i kommunestyrene og sendes til regionrådet og ikke omvendt. Med vennlig hilsen Christin Kristensen Organisasjonsrådgiver Postadresse Besøksadresse Telefon Kirkegt. 23, 8250 Rognan Telefaks Org.nr E-post: postmottak@saltdal.kommune.no

122 Saltdal kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Christin Kristensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 58/ Kommunestyre 25/ Saltdal kommunes innspill til Regionrådets rolle og fokus Foreliggende dokumenter: 1 Regionråd rolle og fokus 2 Regionråd diskusjonsnotat rolle og fokus 3 Regionråd vedtak Sakens bakgrunn I kommunestyremøtet 22. mars hadde sekretariatsleder Kirsti Bye Pedersen en orientering om Regionrådet generelt og om regionrådets fremtidig rolle og fokus. I møtet ble det gitt noen muntlige innspill fra kommunestyrets medlemmer. Det er likevel gitt signaler om at det ønskelig at politikerne kan gi flere innspill i form av et politisk vedtak. Som grunnlag for å kunne gi innspill, vises det til vedlagte diskusjonsnotat. Det stilles en del spørsmål på notatets side 4 under følgende hovedpunkter: - Utøvelse av eierskap - Utviklerrollen/påvirkning utad - Organisering og finansiering Under punktet om eierskap er det også tatt med ett punkt om utvikling av fremtidig administrativt samarbeid mellom kommunene. Rådmannen tar dette opp i strategisk ledergruppe for å gi tilbakemelding om samarbeidsområder som kan være aktuelt. Vurdering Ettersom de spørsmålsstillingene i notatet er i hovedsak politiske emner, legger rådmann fram saken uten innstilling og inviterer politikerne å avgi innspill ang. regionrådets fremtidig rolle og fokus. Rådmannens innstilling Ingen innstilling. 122 Side 2 av 2

123 Formannskaps behandling i møte den : Behandling Vedtak Saken ble drøftet. Notat vedr. innspill fra formannskapet legges ved til kommunestyrets behandling. Kommunestyres behandling i møte den : Behandling Kjell Krüger foreslo et tilleggspunkt i notatet. Det er viktig at politiske saker initieres i kommunestyrene og sendes til regionrådet og ikke omvendt. Kommunestyret tar ikke stilling til spørsmålet om det skal være et arbeidsutvalg eller styre i Regionrådet. Vedtak Enstemmig vedtak: Fremlagte notat med ovennevnte tilføyelser sendes til Salten regionråd som kommunens innspill. 123 Side 3 av 3

124 Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus Som følge av at Felles strategi for samarbeid og eierstyring i Salten er vedtatt, innspill fra Arbeidsutvalget i Salten Regionråd og innspill fra Steigen kommune (SR-sak 49/16a ), er det framkommet et behov for å diskutere regionrådets rolle og fokus fremover. Herunder en gjennomgang av regionrådets drift og aktiviteter med formål å klargjøre regionrådets rolle og se på eventuelle effektiviseringsmuligheter. En arbeidsgruppe ble nedsatt av regionrådet i september, for å jobbe med saken. Arbeidsgruppen har vært ledet av Monika Sande og har bestått av følgende personer: Monika Sande Lars Kr. H. Evjenth Jan-Folke Sandnes Hege Sørlie Rolf-Kåre Jensen Ordfører Beiarn kommune Ordfører Sørfold kommune Ordfører Hamarøy kommune Rådmann Meløy kommune Rådmann Bodø kommune Arbeidsgruppen har hatt to møter i sakens anledning og legger med dette frem følgende diskusjonsnotat for Salten Regionråd: Innledning Salten Regionråd ble etablert i 1989 og er et politisk samarbeidsorgan mellom de 9 kommunene i Salten, organisert etter kml. 27 (eget rettssubjekt). Som en del av regionrådets virksomhet finner vi Felles Ansvar i Salten, Salten Kultursamarbeid og Salten Friluftsråd. Salten Regionråd har til sammen 9 ansatte i sekretariatet, fordelt på 8,5 årsverk. Sekretariatet ledes av sekretariatsleder som er øverste administrative ansvarlig. Salten Regionråd har 18 ordinære medlemmer bestående av ordfører og opposisjonsleder fra hver kommune. I tillegg møter administrasjonssjefen med tale- og forslagsrett. For hver valgperiode velges det en leder og nestleder, i tillegg til leder av rådmannsutvalget. Disse er hhv Petter Jørgen Pedersen (ordfører i Gildeskål), Ida Maria Pinnerød (ordfører i Bodø) og Hege Sørlie (rådmann i Meløy kommune). Salten Regionråd har vært og er fortsatt viktig for det politiske samarbeidsklimaet mellom kommunene i Salten. Ved at kommunenes ledelse møtes jevnlig og har felles strategier for det regionale samarbeidet, bidrar dette til et godt samarbeidsklima, noe som ikke minst er viktig når felles saker skal frontes utad. Regionrådet har siden etableringen i 1989 vært en arena hvor kommunene har tatt opp ulike saker og problemstillinger, og hvor muligheter for et mer formalisert samarbeid på aktuelle områder har vært diskutert. 56 samarbeid er til sammen initiert gjennom regionrådet, eller hvor regionrådet har bidratt til å støtte opp omkring samarbeidene, hvorav 20 fortsatt eksisterer og er formalisert i ulike selskaps- og samarbeidsformer. I tillegg er en fremtidig Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradet@salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø 124

125 Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus samarbeidsløsning innenfor destinasjonsorganisering i reiselivsnæringen fortsatt i prosess og forventes og tre i kraft i 2017 så fremst kommunene slutter seg til denne. Endrede rammebetingelser Det har ikke vært gjort organisatoriske endringer i Salten Regionråd siden etableringen i Flere nye samarbeid har imidlertid kommet til og er underlagt regionrådet, herunder Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid og Felles Ansvar i Salten. Samtidig har de eksterne rammebetingelsene endret seg i stor grad for kommunene, som er eiere av regionrådet. Dette har medført at kommunene har helt andre forutsetninger i dag enn for noen år tilbake: - Kommunene har fått flere nye oppgaver, skal levere likeverdige tjenester til alle innbyggerne. Dette innebærer en mer kompleks tjenesteleveranse i dag enn for noen år tilbake. - Nye reformer er igangsatt, som for eksempel samhandlingsreformen, politireformen, kommunereformen. Dette stiller nye krav til kommunene i forhold til kommunal forvaltning og faglig kompetanse - Inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner er endret - Felles strategi for samarbeid og eierstyring i Salten er vedtatt og legger føringer for hvordan kommunene skal utøve sitt eierskap overfor interkommunale selskap og samarbeid - Ny kommunelov er under utarbeiding Det er nå en god timing for å diskutere regionrådets rolle og fokus framover, slik at regionrådets virksomhet kan tilpasses dagens og fremtidens behov. Diskusjon i arbeidsgruppen Politisk dimensjon Salten Regionråd er et politisk samarbeidsorgan mellom kommunene i Salten. Arbeidsgruppen mener at det i større grad enn tidligere, må tilstrebes at Salten Regionråd skal være et politisk verksted for kommunene. Her bør man vektlegge at regionrådet skal være en politisk arena og at man gjennom regionrådet skal være i forkant politisk. Regionrådet må i større grad enn tidligere, sette dagsorden selv ved å ta initiativ til å fremme viktige saker for Salten. Eksempel kan være opp mot spesialisthelsetjenesten, hvor man ser at andre regioner er samstemte i større grad enn Salten. Også på andre områder ser man at andre regioner støtter opp for hverandre ved å være tilstede på viktige arenaer. Det må etableres en større kultur for at regionrådet og politisk ledelse i kommunene er tilstede på viktige arenaer for å synliggjøre og støtte opp om saker som har særlig stor betydning for kommunene og regionen. Dette gjelder særlig i arbeidet opp mot nasjonale og regionale myndigheter. Fellestanken må forsterkes, og gjennom regionrådet kan vi oppnå større gjennomslagskraft og være med å sette dagsorden. Som tjenesteprodusenter har kommunene sin primæroppgave i å sikre gode og brukervennlige velferdstjenester i de enkelte lokalsamfunn. Kommunene er ansvarlige for en omfattende administrasjon og produksjonsvirksomhet hvor hensynet til effektiv ressursbruk, kompetanse og kvalitet kan tilsi samordning av deler av den kommunale forvaltning. I og med at det kan se ut som om det ikke blir de store endringene i den framtidige kommunestrukturen i Salten, bør man se på hva kommunene skal samarbeide om i framtiden og hvordan regionrådet kan bidra i dette. Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradet@salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø 125

126 Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus Saltenstrategiene skal bidra til å klargjøre fokus for det regionale samarbeidet og prioritere regionrådets oppgaver for valgperioden. For at kommunene skal få et større eierskap til kan kommunene vurdere å ta inn deler av Saltenstrategiene i kommuneplanens samfunnsdel. I utarbeidelsen av strategiene må det vektlegges en sterk involvering fra kommunenes side. Det må settes større fokus på å utvikle viktige næringer som kraft, eksportrettet industri, mineraler og reiseliv. Det bør diskuteres hvordan man kan lage rutiner for hvordan sakene som tas opp i regionrådet, kan forankres i kommunestyret i den enkelte kommuner. Dette kan bidra til å gi regionrådet større legitimitet i kommunestyret, samt at man oppnår en bedre saksbehandling i regionrådet. Administrativ dimensjon Arbeidsgruppen mener at rådmannsutvalget bør ta et ansvar for å initiere samarbeid som på administrative områder, kan være hensiktsmessig for kommunene å samarbeide om. Dette kan for eksempel være å etablere en felles plattform for ulike fagsystemer, samarbeid om merkantile oppgaver, felles bygg- og eiendomsforvaltning etc. Målet må være å lage gode fremtidige strukturer som kan bidra til at kommunene er godt rustet til å håndtere denne type oppgaver. Det er ikke bare de små kommunene som er sårbare ift kompetansekrevende tjenesteyting, dette gjelder også i større kommuner, som derfor også vil kunne tjene på å få på plass en del fellesfunksjoner. Dette vil også kunne bidra til at kommunene er i forkant til en eventuell ny runde med kommunereformen. Organisering av Salten Regionråd Tre formaliserte samarbeid er underlagt regionrådets virksomhet; Felles Ansvar i Salten (2 ansatte), Salten Kultursamarbeid (1 ansatt) og Salten Friluftsråd (2 ansatte). Arbeidsgiveransvaret og styringsretten ligger hos Salten Regionråd. I tillegg har vi prosjektleder for samferdsel, en prosjektkoordinator, økonomikonsulent i 50 % stilling, samt sekretariatsleder. Regionrådet er øverste organ, og Arbeidsutvalget (AU) er formelt sett regionrådets styre med formell kompetanse. AU består av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Salten Friluftsråd og Salten Kultursamarbeid har egne vedtekter som legger føringer for samarbeidet. Felles Ansvar i Salten har en egen samarbeidsavtale med et eget styre. Disse har ingen formell kompetanse, og er mer å regne for rådgivende styrer. Det bør vurderes om Arbeidsutvalget skal benevnes Styre i stedet for Arbeidsutvalg. Dette fordi Styre vil kunne gi en bedre forståelse av hvilken kompetanse Arbeidsutvalget har. Det bør tas en gjennomgang av om de ulike tiltakene er slik de var tenkt da de ble opprettet. Det bør ses på bakgrunnen for opprettelsen. Sekretariatets organisering er i dag fragmentert og uoversiktlig. Det må ryddes i ansvarslinjer og man må klargjøre formelt ansvar. De ulike vedtektene og samarbeidsavtaler gjennomgås og endres ved behov. Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradet@salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø 126

127 Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus Det er behov for å utarbeide et delegasjonsreglement for å klargjøre ansvarslinjene og hvem som har den formelle kompetansen og det overordnede ansvaret i regionrådet. Budsjettrutiner må endres i tråd med forslaget i eierstrategiene. Det bør framlegges et samlet budsjett for hele regionrådets virksomhet med underbudsjett for de enkelte tiltakene/fagområdene. Nye budsjettrutiner innarbeides fra og med 2017 iht eierstrategiene. Det er samtidig behov for å se på finansieringsmodellen for de ulike tiltakene (jf. forslaget i eierstrategiene). Regionrådet bes å diskutere følgende: Utøvelse av eierskap: o Kommunene eier Salten Regionråd. Hva forventer kommunene av eierskapet? Kommunene må være en bestiller o Felles regionale strategier Saltenstrategiene. Fungerer disse etter hensikten og har kommunene et eierskap til disse o En gjennomgang av pågående samarbeid. Har vi samarbeid som bør avsluttes? o Kriterier for samarbeid og videreføring Økonomiperspektiv Kompetanseperspektiv Merverdi / nytteverdi Bidrar samarbeidene til å bygge regionen og gjøre regionen mer attraktiv o o Organisering av de ulike IKS-samarbeidene er samarbeidene organisert på en riktig og hensiktsmessig måte? Hvilke nye samarbeid bør kommunene se på? o Politiske samarbeid o Administrative samarbeid Utviklerrollen / påvirkning utad o o o o o o Regionrådet må sette dagsorden i større grad enn i dag. Hvordan får vi dette til? Hvordan skal kommunene bruke regionrådsmøtene? Politisk verksted hvordan få dette til konsensusorgan Hvem får komme inn i regionrådet bør det bli en større terskel? Hvilke arenaer skal regionrådet være til stede på? Kan vi møte andre regionråd / andre aktører oftere samarbeide i større grad i et Nordlands- og Nord-Norgeperspektiv Kan vi lage rutiner for hvordan man orienterer / diskuterer saker i egen kommune i forhold til de saker som tas opp i regionrådet Organisering og finansiering o o o o o o Se på intern organisering av regionrådet Vedtekter, årsmeldinger, årsregnskap gjennomgå og se på effektivisering Møtestruktur se på hele strukturen for alle samarbeidene Hvor skal møtene være gir det en merverdi å rullere i kommunene? Budsjettrutiner Finansieringsmodell Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradet@salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø 127

128 Diskusjonsnotat Regionrådets rolle og fokus Forslag til videre prosess: o Diskusjonsnotat legges fram for regionrådet i november 2016 o Ny sak i juni 2017 o I mellomtiden; innspillsrunde i kommunene sekretariatsleder drar i kommunestyrene for å orientere om regionrådet og for å få innspill Salten Regionråd er et samarbeidsorgan mellom kommunene: Beiarn Bodø Fauske Gildeskål Hamarøy Meløy Saltdal Steigen Sørfold Tlf.: Fax: Web: salten.no E-post: regionradet@salten.no Besøksadresse: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø (Teamgården) Postadresse: Postboks 915, 8001 Bodø 128

129 Arkivsaknr: 2016/1154 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Medlemskap for Værøy kommune i Salten Brann IKS Rådmannens forslag til vedtak: 1. Værøy kommune tas inn som deleier av Salten Brann IKS under forutsetning om at de dekker utgiftene til avvik i brannvernordningen med en øremerket avsetning med ,- pr. driftsår, de tre første årene som deleier. 2. Ved endring av brannvernordning hos en eier endres tilskuddet til Salten Brann IKS tilsvarende for den eier som endrer sin brannvernordning. 3. Medlemskapet trer i kraft som bestemt av representantskapet i møte den 10. november Vedlegg 1 Vedlegg 1 Sak 19-17Forespørsel om medlemskap i Salten Brann IKS(5742)(1) 2 Vedlegg 2 Sak Vedtekter Salten Brann IKS Vedlegg 3 Sak Saksutredning Værøy kommune 4 Vedlegg 4. Vurderinger til sak i Værøy til utsending 129

130 Bakgrunn for saken: Værøy kommune søker om medlemskap i Salten Brann IKS og Værøy kommune har gjort følgende vedtak, ref vedlegg 1: fattet kommunestyret i Værøy kommune følgende vedtak i sak 102/16 «Evaluering av brannsamarbeid Lofoten brann og redning». «Kommunestyret ber rådmannen om å igangsette prosessen med at Værøy kommunes brannvesen innlemmes som en del av Salten Brann IKS fra Værøy kommune sier opp avtalen med Lofoten brann og redningsvesen innen Oppsigelsestiden løper fra » Med bakgrunn i dette vedtaket ber rådmannen i Værøy kommune om at det iverksettes en prosess som har til formål at Værøy kommune kan tas opp som fullt medlem i Salten Brann IKS fra De formelle kravene til inntak av nye medlemmer i Salten Brann IKS fremgår av Selskapsavtale av , se vedlegg 2 og er som følger: 27. Utvidelse Nye kommuner kan tas opp i selskapet som eier 22. Endring av selskapsavtalen Endringer i selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyrene i eierkommunene. Forslag om endring av selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Jfr for øvrig IKS-loven. De formelle kavene gir at selskapet først utreder saken for eget styre og videre det enkelte kommunestyre må ta stilling til utvidelsen i vedtaks form før saken behandles i representantskapet. Etter behandling i de enkelte kommunestyrer styrebehandles vedtakene før fremsendelse til representantskapet. Realitetsbehandlingen av saken skjer i de enkelte eieres kommunestyrer. Dersom ikke minst 2/3 av eierne godkjenner utvidelsen vil det ikke være grunnlag for behandling av utvidelsessak i representantskapet. Saken er utredet til styret i Salten Brann IKS, som vedlagt i vedlegg 3. Vurdering: Forutsetningene for medlemskap som er beskrevet av styret etter signaler fra representantskapet fremgår av Salten Brann IKS sin saksvurdering til Værøy kommune av 01. november 2016, vedlegg 4 og saksfremlegg til styret 15. Juni 2017, som er oversendt Værøy kommune, vedlegg 3. Forutsetningene i saksutredningen er oppfylt gjennom vedtaket som er fattet i Værøy kommune med saksutredning fra Salten Brann IKS som grunnlag for vedtaket. Videre er det fra Værøy kommune bedt om at det vurderes å etablere røykdykkertjeneste på Værøy. Salten Brann IKS har forutsatt at kompetanseplanen til Værøy for 2016 ligger til grunn for muligheten til etablering. Konsekvens av avvik i kompetanseplanen er beskrevet i saksutredningen. Saksutredningen beskriver de forhold som ligger til grunn for en slik etablering, gjeldende kompetanseheving, investeringer, rutineinnarbeidelse, øvelser og årlig 130

131 service. Kostnader for etablering av røykdykkertjeneste er forutsatt dekket av Værøy kommune. Konklusjon: Værøy kommune deltar i samarbeid under Salten regionråd og er for øvrig medlem i flere andre interkommunale samarbeid i Salten regionen. Brannvernordningen i Salten vil stå sterkere med deres medlemskap, spesielt for den maritime delen av Salten og Vestfjorden. Samarbeidet vil legge ytterligere til rette for en kosteffektiv og kvalitativ drift av brann- og redningsberedskapen i samsvar med lover, forskrifter, direktiver og de kommunale vedtak som setter krav til grunnleggende og helhetlig beredskap. Regionen vil stå sterkere rustet til å møte utfordringer i hendelsesspekteret og imøtekomme samhandling mellom beredskapsaktører og styrke kommunal beredskap, håndteringskapasitet og innsatsevne. 131

132 Værøy kommune Rådmannskontoret Dato: Vår ref: Arkivkode: /45 FE Deres ref: Salten Brann IKS Olav V gate BODØ Saksbehandler: Hege Tangen Christensen, tlf: , e-post: hege.tangen.christensen@varoy.kommune.no Forespørsel om medlemsskap i Salten Brann IKS fattet kommunestyret i Værøy kommune følgende vedtak i sak 102/16 «Evaluering av brannsamarbeid - Lofoten brann og redning»: «Kommunestyret ber rådmannen om å igangsette prosessen med at Værøy kommunes brannvesen innlemmes som en del av Salten Brann IKS fra Værøy kommune sier opp avtalen med Lofoten brann og redningsvesen innen Oppsigelsestiden løper fra » Med bakgrunn i dette vedtaket ber rådmannen i Værøy kommune om at det iverksettes en prosess som har som formål at Værøy kommune kan tas opp som fullt medlem i Salten Brann IKS fra Med vennlig hilsen Hege Tangen Christensen Assisterende rådmann Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Postadresse: 8063 Værøy Telefon: Bankgiro: Besøksadresse: Telefaks: Bankgiro skatt: Webadresse: E-post: postmottak@varoy.kommune.no 132

133 Selskapsavtale Salten Brann IKS

134 SELSKAPSAVTALE FOR Salten Brann IKS KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Navn og deltakere Selskapets navn er Salten Brann IKS. Beiarn kommune, Bodø kommune, Fauske kommune, Gildeskål kommune Sørfold kommune er deltakere i selskapet. Hamarøy kommune Meløy kommune Saltdal Kommune Steigen kommune og 2. Hovedkontor 3. Formål Selskapets hovedkontor er i Bodø kommune. Selskapets formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende- og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldene regelverk. Selskapet skal aktivt søke å selge tjenester knyttet til forebyggende og beredskapsrelaterte tjenester. Selskapet skal inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver representantskapet bestemmer, såfremt det ikke svekker de lovpålagte oppgavene. Primært er selskapet opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også ytes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. 4. Selskapsform og ansvarsforhold Salten Brann IKS er opprettet som interkommunalt selskap (IKS) i medhold av lov av nr. 06 om interkommunale selskaper (IKS-loven) Selskapet er et eget rettssubjekt. Arbeidsgiveransvaret tillegger selskapet. Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for selskapets virksomhet. 134

135 KAPITTEL 2. KOSTNADSFORDELING 5. Innskuddsplikt for deltakerne Hver av eierkommunene går inn i Salten Brann IKS med det utstyr det enkelte brannvesen disponerer/eier på det tidspunkt man går inn i Salten Brann IKS. Salten Brann IKS har ansvar for vedlikehold, forsikring og nyanskaffelse av utstyr. Eierkommunene har plikt til å stille lokaler, inklusive forvaltning, drift og vedlikehold, til rådighet for selskapet. Dette gjelder både brannstasjoner, nødvendige kontorlokaliteter og fasiliteter for feier. Ut over dette har eierkommunene ikke plikt til å foreta andre ytelser enn de som fremgår av budsjett og økonomiplaner. 6. Eierandel og ansvarsfordeling Til representantskapet velges det to representanter fra hver kommune. Det må velges tilstrekkelig antall vararepresentanter i rekkefølge. Medlemmer som velges til representantskapet er personlige medlemmer, og det tillates ikke at andre møter med fullmakt. Representantskapets medlemmer velges for fire år og den enkelte kommune kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Ordfører eller den som velges i ordførerens sted avgir stemme på vegne av kommunen. Kommunene har følgende antall stemmer. 7. Selskapets finansiering. Beiarn 1 Gildeskål 1 Saltdal 2 Bodø 9 Hamarøy 1 Steigen 1 Fauske 3 Meløy 2 Sørfold 1 1. Kostnader til vaktordninger dekkes av den enkelte kommune. 2. Kostnader knyttet til utdanning av utrykningsledere og brannkonstabler dekkes av den enkelte kommune. 3. Bodø, Fauske, Gildeskål og Sørfold dekker sine utstyrsmangler før de går inn i samarbeidet, alternativt gjennom kroner ,- i to rater i 2006 og Saltdal dekker kostnader knyttet til videreføring av sine overbefalsvakter selv dersom de ønsker dette. 5. Øvrige kostnader knyttet til branntjenesten dekkes etter folketall. 135

136 KAPITTEL 3. ORGANISASJON 8. Representantskapet Representantskapet er øverste organ for virksomheten og skal ha 21 medlemmer som fordeles slik mellom kommunene: Beiarn 1 Hamarøy 1 Bodø 9 Meløy 2 Fauske 3 Saltdal 2 Gildeskål 1 Steigen 1 Sørfold 1 Representantskapets medlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyrene i eierkommunene for en periode på 4 år, i samsvar med den kommunale valgperioden. Jfr. for øvrig IKS-loven 6 og Styre og styrets sammensetning. Styret skal ha 6 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av representantskapet. 2 av styrets medlemmer med varamedlem velges av og blant de faste ansatte i selskapet. Styremedlemmer og varamedlemmer blir valgt for 2 år av gangen, likevel slik at halvparten er på valg etter loddtrekning etter første året. 10 Selskapets representasjon Styreleder og brannsjef plikter selskapet i fellesskap. Jfr. for øvrig IKS-loven 16. Brannsjefen representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter 14. KAPITTEL 4. REPRESENTANTSKAPET 11. Representantskapets myndighet Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. 136

137 12. Innkalling til møte i representantskapet Innkalling til møte skal skje med minst 4 ukers varsel og innkallingen skal inneholde saksliste og eventuelt saksmateriale. De enkelte eierkommunene skal varsles tilsvarende. Det skal føres møteprotokoll. Protokollen underskrives av lederen og 2 av de øvrige medlemmene som velges ved møtets begynnelse. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist hvor dette er påtrengende nødvendig. Jfr. for øvrig IKSloven 8. Representantskapet kommer sammen to ganger i året. Årsmøtet skal avholdes senest innen utgangen av mai måned. Budsjettmøtet skal avholdes senest innen utgangen av oktober måned. Representantskapet kan ellers innkalles i samsvar med IKS-loven 8. Styreleder og daglig leder har plikt til å delta i møtene. Selskapets revisor skal møte i årsmøte når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må anses som nødvendig. Kommunenes kontrollutvalg og revisorer skal varsles om møtene, og har rett til å være tilsted i møtene i selskapets eierorgan. 13. Saksbehandlingen i representantskapet Representantskapet er vedtaksberettiget, og gjennomfører saksbehandlingen, i samsvar med IKS-loven 9. Om habilitet blir kommuneloven 40, pkt. 3 gjort gjeldende i samsvar med IKSloven 15. På årsmøtet skal representantskapet behandle disse faste sakene: Skriftlig årsmelding fra styret. Revidert årsregnskap fra styret fra forrige kalenderår. Valg av leder og nestleder i representantskapet annet hvert år. Valg av sine styremedlemmer med varamedlemmer etter forslag fra valgkomiteen Valg av valgkomite og dets leder og nestleder. Valg av 3 representantskapsmedlemmer som selskapets klagenemnd for 2 år. Valg av styrets leder og nestleder for 2 år ad gangen. Valg av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse. Fastsetting av godtgjørelse til representantskap og styre, samt eventuelt særskilt godtgjørelse til leder og nestleder i representantskap og styre. Valgene skal være skriftlige dersom noen krever det. I budsjettmøtet skal representantskapet behandle disse faste sakene: Vedta selskapets budsjett for kommende kalenderår, jfr. IKS-loven 18, herunder forslag fra styret til gebyrregulativ Økonomiplan iht. IKS-lovens 20. Dessuten skal representantskapet behandle: Fullmakter til styret. Vesentlige endringer i brannordning. 137

138 Forslag fra styret til låneopptak og eventuelle kommunale garantier. Forslag til medlemskommunene om endringer i selskapsavtalen etter råd fra styret. Forslag som er kommet inn til styret innen 8 uker før møtet i representantskapet. Andre saker som styret vil ta opp. Vedtak i representantskapet må godkjennes i den utstrekning dette blir krevd etter IKS-loven eller lovgivning ellers. KAPITTEL 5. STYRET 14. Innkalling til styremøte Lederen kaller inn til møte når lederen finner det nødvendig eller når ett av medlemmene i styret eller direktøren ber om det. Direktøren skal være med på styrets møter som sekretær. Innkalling til møte skal skje med minst 5 dagers varsel og innkallelsen skal inneholde saksliste og eventuelt saksomfang. Jfr. for øvrig IKS- loven Saksbehandlingen i styret Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. Vedtak blir gjort med vanlig flertall. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget. Ved valg, tilsettinger og habilitet gjelder 5 pkt. 3. Det skal føres styreprotokoll. Jfr. for øvrig IKS-loven Styrets myndighet Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. Styret tilsetter og avsetter brannsjef, og fastsetter dennes lønns- og arbeidsvilkår. Styret gir sin innstilling i saker som skal forelegges representantskapet og skal i god tid orientere lederen i representantskapet om slike saker. KAPITTEL 6. DAGLIG LEDELSE 17. Daglig ledelse Den daglige drift er underlagt brannsjefen. 138

139 KAPITTEL 7. ØKONOMIFORVALTNING 18. Opptak av lån Selskapet kan ta opp lån i banker og kredittinstitusjoner etter vedtak i representantskapet. Øvre ramme for driftslån er 4 mill kroner og øvre ramme for investeringslån er 60 mill kroner. Eierkommunene hefter ubegrenset for selskapets disposisjoner og lån i samme forhold som det antall innbyggere de har innenfor sine områder ved siste årsskiftet. Per hefter eierkommunene som følger: Beiarn 1,44 % Hamarøy 2,26 % Bodø 60,91 % Meløy 8,55 % Fauske 12,30 % Saltdal 6,04 % Gildeskål 2,57 % Steigen 3,37 % Sørfold 2,56 % Vedtak om låneopptak og garantier må foretas og godkjennes etter IKS-loven Etablering av fond Selskapet kan bygge opp fonds for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbygging skal stå i forhold til selskapets oppgaver og forpliktelser. 20. Regnskap og revisjon Kommunale regnskapsprinsipper gjelder for selskapets budsjetter og regnskaper. Selskapet skal benytte samme budsjett- og regnskapsår som kommunene. Selskapets skal ha revisor som velges av representantskapet. KAPITTEL 8. AVTALER 21. Utøvelse av forvaltningsmyndighet på kommunenes vegne Avtaler som sikrer at selskapets utøvelse av forvaltningsmyndighet skjer under kommunenes formelle ansvar skal forelegges Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern til godkjenning. 22. Endring av selskapsavtalen Endringer i selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyrene i eierkommunene. 23. Tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon. Selskapet skal være tilknyttet KS. 139

140 24. Pensjonsavtale Selskapet plikter å ha pensjonsavtale som gir like gode rettigheter som gjeldende avtaler i kommunene. KAPITTEL 9. UTTREDEN, UTELUKKELSE, AVVIKLING OG UTVIDELSE 25. Uttreden og utelukkelse Vedtak i en kommune om å gå ut, må skriftlig, og med ett års varsel, meldes representantskapet på årsmøtet. Jfr. for øvrig IKS-loven Oppløsning og avvikling Oppløsning av selskapet kan bare skje dersom samtlige kommunestyrer har fattet vedtak om dette. Oppløsning må godkjennes av departementet, jfr. IKS-loven 32. Hver av de deltakende kommuner skal ved oppløsningen av selskapet være ansvarlig for sin del av forpliktelsene i forhold til folketallet det året selskapet blir oppløst. 27. Utvidelse Nye kommuner kan tas opp i selskapet som eiere. KAPITTEL 10. TVISTER 28. Voldgift Tvist om tolkning av selskapsavtalen blir avgjort med bindende virkning ved voldgift etter reglene i tvistemålsloven. 140

141 KAPITTEL 11. ØVRIGE BESTEMMELSER 29. Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft når eierkommunene har godkjent den i kommunestyrene. Beiarn kommune Hamarøy kommune Bodø kommune Meløy kommune Fauske kommune Saltdal kommune Gildeskål kommune Steigen kommune Sørfold kommune 141

142 Styret Salten Brann IKS Sak nr Vedlegg VÆRØY KOMMUNE SAKSUTREDNING MEDLEMSKAP I SALTEN BRANN IKS Dato 07. juni

143 INNHOLDSFORTEGNELSE VÆRØY KOMMUNE... 1 SAKSUTREDNING MEDLEMSKAP I... 1 SALTEN BRANN IKS... 1 Innledning... 3 Hensikt... 3 Formelle krav... 3 Overføring av personell... 4 Forutsetninger for medlemskap... 4 Konsekvenser av medlemskap... 4 Organisatoriske konsekvenser... 4 Økonomiske konsekvenser... 5 Kompetanse:... 5 Materiell:... 6 Nåværende eieres utgifter til brannvernområdet i Innlemming av Værøy kommune i finansieringsmodellen... 8 Finansieringsmodellen... 8 Kostnadsfordeling inklusive Værøy kommune... 9 Avslutning... 9 Forslag til vedtak

144 SAKSUTREDNING AD VÆRØY KOMMUNE SIN FORESPØRSEL OM MEDLEMSKAP I SALTEN BRANN IKS Innledning Værøy kommune søker om medlemskap i Salten Brann IKS og Værøy kommune har gjort følgende vedtak, ref vedlegg 1: fattet kommunestyret i Værøy kommune følgende vedtak i sak 102/16 «Evaluering av brannsamarbeid Lofoten brann og redning». «Kommunestyret ber rådmannen om å igangsette prosessen med at Værøy kommunes brannvesen innlemmes som en del av Salten Brann IKS fra Værøy kommune sier opp avtalen med Lofoten brann og redningsvesen innen Oppsigelsestiden løper fra Med bakgrunn i dette vedtaket ber rådmannen i Værøy kommune om at det iverksettes en prosess som har til formål at Værøy kommune kan tas opp som fullt medlem i Salten Brann IKS fra Salten Brann IKS utarbeidet en foreløpig utredning «grovanalyse» som grunnlag for saksbehandling og vedtak i Værøy kommune. I analysen ble informert om at ved eventuelt vedtak om innlemmelse i selskapet vil det være nødvendig å gjennomføre en grundigere vurdering av alt utstyr på brannstasjonen med tanke på tilstand og status på service. Eventuelle avvik som fremkommer gjennom denne vurderingen vil bli synliggjort. Håndtering av avvik og finansiering av dette behandles særskilt i samarbeid med Værøy kommune. Hensikt Hensikten med denne saksutredningen er å vise de formelle, organisatoriske og økonomiske virkningene av å utvide selskapet med Værøy kommune, samt å vise konsekvensen av et slikt nytt medlemskap for nåværende eiere. Formelle krav Om inntak av nye medlemmer: Selskapsavtalen: 27. Utvidelse Nye kommuner kan tas opp i selskapet som eiere. 144

145 22. Endring av selskapsavtalen Endringer i selskapsavtalen må godkjennes av kommunestyrene i eierkommunene. Forslag om endring av selskapsavtalen krever minst 2/3 flertall i representantskapet. Jfr for øvrig IKS-loven. De overstående formelle kravene gir at selskapet først må utrede saken for eget styre og videre at det enkelte kommunestyre må ta stilling til utvidelsen i vedtaks form før saken behandles i representantskapet. Etter vedtak i de enkelte kommunestyrer må saken styrebehandles på nytt før fremsendelse til representantskapet. Realitetsbehandlingen av saken er i de enkelte eieres kommunestyrer. Dersom ikke minst 2/3 av eierne godkjenner utvidelsen vil det ikke være grunnlag for behandling av et utvidelsesvedtak i representantskapet. Overføring av personell Overføringen av brannvernansvaret til ett nytt interkommunalt selskap var behandlet som en virksomhetsoverdragelse ved selskapsdannelsen. Det betyr at de som var ansatt innenfor brannvernordningen i kommunene på vedtakstidspunktet, automatisk fulgte med inn i Salten Brann IKS. En organisasjonsendring av brannvernet krever drøftinger med organisasjonene i Værøy kommune hvor de blant annet tar stilling til hvordan overføringen skal behandles. Organisasjonsendringen krever også drøftinger med organisasjonene i Salten Brann IKS. Forutsetninger for medlemskap Det en forutsetning at Værøy kommune har en vedtatt, organisert og finansiert brannvernordning som ikke påfører eierfellesskapet nye økte kostnader. For å sikre forutsetningen har Salten Brann IKS i denne utredningen beskrevet hvilke krav som i den forbindelse stilles til Værøy kommune. Årsaken til forutsetningen om lukking av avvik er at nåværende eiere har løst de største utfordringene og avvikene som lå til grunn for selskapsdannelsen. Konsekvenser av medlemskap Organisatoriske konsekvenser Værøy kommune kommer inn i selskapet med en innsatsstyrke på 16 brannkonstabler inklusive utrykningsledere. Totalt antall årsverk i dagens organisasjon på forebyggende avdeling vil ikke endres, selv om antall innbyggere øker med vel 750. Avtaleløsninger og fleksibel bruk av feiere og 145

146 brannvernpersonell dekker opp for normaløkningen på 0,075 årsverk. Ref krav om 1 årsverk forebyggende for hver innbyggere. I Værøy kommune er 13 bygninger kartlagt til å utgjøre en slik risiko at de er underlagt egne rutiner for tilsyn og oppfølging. Oppgaver knyttet til dette planlegges dekket av eksisterende ressurser i avdelingen. I Værøy kommune er det registret ca. 400 fyringsanlegg. Det skal gjennomføres feiing og tilsyn med disse på bakgrunn av kartlagt risiko. Oppgaver knyttet til fyringsanlegg innlemmes i eksiterende ordninger i Salten Brann, og planlegges gjennomført av eksisterende bemanning i feiertjenesten. På beredskapssiden vil det være tilstrekkelig med etablering av vaktordning for utrykningsledere og det etablerte faglige miljøet i Bodø for ivaretakelse og oppfølging av innsatsstyrken og andre oppgaver knyttet til brannvernordningen i Værøy. Salten Brann IKS sin organisasjon vil kunne ivareta en utvidelse av antall eiere og antall ansatte uten å endre på organisasjonsstrukturen. Økonomiske konsekvenser Driftskostnader knyttet til vedtatt brannvernordning i Værøy kommune med de forutsetninger som er beskrevet i denne utredningen og i vedlegg er i 2017 tall: Forslag budsjett 2017 Værøy Sum Felleskostnader Vaktordninger Feiing og Tilsyn Lisenser Nødnett vaktordning Lisenser Nødnett 110 Sentral Sum Overføringer Innkreving av feieavgift kommune Nettoutgift per kommune Avvik på materiell og kompetanse som forutsettes dekket av øremerket avsetning fra Værøy kommune er som følger: Kompetanse: 3 personer oppfyller ikke forskriftkravet om nettbasert kurs i brannvern 10 personer har ikke lovfestet grunnutdanning 4 personer mangler lovfestet utdanning til Beredskapstrinn I 2 personer mangler sjåførkompetanse Kl C 4 personer mangler sjåførkompetanse U personer mangler røykdykkerkompetanse. Forutsetter at Værøy kommune ønsker å opprettholde etablering røykdykkertjeneste. Med bakgrunn i de planer som forelå for gjennomføring av deltidsutdanning for mannskapene på Værøy skulle dette gjennomføres før utgangen av Antallet som ble utdannet i henhold til planen ble vesentlig lavere og det er derfor en restanse for å kunne etablere 146

147 røykdykkertjeneste og tilstrekkelig kompetanse på grunnivå for tjenesten ved oppstart januar I våre vurderinger legges det derfor til grunn at det totale kompetansenivået og tilstrekkelig antall røykdykkere tilføres formalkompetanse i kompetanseutviklingsplanen for de tre første driftsårene etter overtakelsen. De fire utrykningslederne som mangler kompetanse starter sin utdanning i 2017 gjennom Lofoten brann- og redningsvesen. Dette vil ikke være avsluttet i utgangen av året og vil derfor måtte videreføres i samarbeid mellom Salten Brann og Lofoten brann- og redningsvesen. Om status for antallet utdannede brannkonstabler ikke endres før utgangen av året må dette inngå i kompetanseplanen til Salten Brann IKS. Estimerte kostnader for utdanning av resterende personell er beregnet til: - Personell på avvik i grunnkurs ,- - Personell med avvik på Bef ,- - Nettbasert kurs i brannvern ,- - Sjåførkompetanse klasse C ,- - Sjåførkompetanse U ,- Total kostnad grunnleggende kompetanse: Kr Materiell: Mangler i HMS verneutstyr Det mangler personlig verneutstyr for åndedrett og vernebekledning for bruk av motorsag. Total kostnad ,- Mangler i brannvernmateriell For etablering av røykdykkertjeneste må det anskaffes masker, meiser og flasker. Vi har beregnet følgende investeringsbehov: Utstyrstype Antall Kostnad Sum Maske , ,- Meis , ,- Komposittflasker , ,- Flasketrekk , ,- Lungeautomat , ,- Budsjettkostnad ,- Egnet støttekjøretøy Værøy kommune opplyser at det i årets budsjett ligger ,- til kjøp av egnet støttekjøretøy og at dette anskaffes før overgangen til Salten Brann IKS 147

148 Egnet ekstra pumpe Tilbakemeldingen fra mannskapene på Værøy er at nåværende pumpe ikke har tilstrekkelig kapasitet og pålitelighet. Alderen tilsier også at denne bør skiftes ut. - Pumpe ,- Annet beredskapsmateriell Mangler: - IR-kamera ,- - Overtrykksvifte ,- Brukt overtrykksvifte rulleres fra annen stasjon i Salten Brann og beregnes ikke inn i totale kostnader. Total kostnad for materiell forutsetter innføring av røykdykkertjeneste. Maksimale avvikskostnader kr Kostnader i forbindelse med etablering og drift av selskapet for nåværende eiere: Kostnader til materiell og kompetanse var i hovedsak fellesfinansiert av eierne av Salten Brann IKS. Avvikene var også delvis finansiert med direkte innskudd og resterende avvik ble finansiert av fellesskapet gjennom låneopptak. Alle materiellmessige avvik for nåværende eiere er løst og selskapet er brakt over i en normalutskiftningsfase. For å ivareta kompetansekrav er det tatt høyde i driftsbudsjettet for å lukke resterende avvik i grunnutdanning for innsatspersonellet med budsjettmidler fra nåværende eiere. Med bakgrunn i dette forutsettes det at finansiering av avvik funnet i Værøy brannvesen dekkes av Værøy kommune. Finansieringen fordeles med like rater over de første tre driftsår med kr pr. år. 148

149 Nåværende eieres utgifter til brannvernområdet i 2017 Budsjett 2017 Forslag budsjett 2017 Salten BEI BOD FAU GIL HAM SAL STE SØR MEL Sum Felleskostnader Vaktordninger Feiing og Tilsyn Lisenser Nødnett vaktordning Lisenser Nødnett 110 Sentral Sum Overføringer Innkreving av feieavgift kommune Nettoutgift per kommune Budsjett for nåværende eiere er utregnet etter samme mal som for Værøy kommune. Innlemming av Værøy kommune i finansieringsmodellen Finansieringsmodellen Fellesutgifter Brannsjef med stab o Det er en felles brannsjef for hele regionen som også er daglig leder for selskapet. I brannsjefens stab er det ansatt en varabrannsjef/assisterende daglig leder, personalsjef og en sekretær. Administrative tjenester som regnskap, lønnsrapportering og revisjon kjøpes av Bodø kommune. 110-nødmeldesentral o Fellesfinansieres av de 9 eiere og 41 andre kommuner i Nordland og Sør- Troms (18 årsverk) Tilsyn i særskilte brannobjekter o Det er lovkrav om en ansatt pr innbyggere for å klare å gjennomføre tilsyn og forebyggende arbeid på et nøkternt nivå. Avdelingen har også en leder som samtidig har overordnet ansvar for feietjenesten. (Forebyggende har 9 fellesfinansierte årsverk.) Feiertjenesten o Kostnader knyttet til feiing og tilsyn av fyringsanlegg dekkes i helhet av kommunene. Kommunene selv kan utarbeide forskrift og kreve inn feieravgift innenfor selvkost. Ved slik finansiering utgjør tjenesten ingen nettokostnad for kommunen. Utrykningskostnader o Kostnader til utrykning til akutte hendelser dekkes felles. Materiell drift og anskaffelser o Drift av alt materiell, personlig utrustning samt utskiftninger og anskaffelser fellesfinansieres. Direkte utgifter til den enkelte eier 149

150 Forvaltning, drift, vedlikehold og leie av brannstasjoner og depoter. o Den enkelte eier drifter og vedlikeholder funksjonelle lokaler for brannvernet. Brannmannskaper i vaktordningene. o Lønnskostnader og personsøkertillegg til mannskaper i vaktordningene dekkes av den enkelte eier. Avgift til innbyggerne Feieavgift o Selskapet anbefaler størrelse på feieavgiften i forhold til de reelle kostnadene til utførelse. Den enkelte kommune vedtar feieavgiften på anbefalt nivå alternativt vedtar å subsidiere avgiften til innbyggerne. Kostnadsfordeling inklusive Værøy kommune Innlemming av Værøy kommune i eksisterende finansieringsmodell gir følgende kostnadsfordeling basert på 2017 tall: Budsjett 2017 inkl. Værøy Salten BEI BOD FAU GIL HAM SAL STE SØR VÆR MEL Sum Felleskostnader Vaktordninger Feiing og Tilsyn Lisenser Nødnett vaktordning Lisenser Nødnett 110 Sentral Sum Overføringer Innkreving av feieavgift kommune Nettoutgift per kommune Avslutning I oppsettet for Værøy kommune har selskapet basert seg på de opplysninger som er gitt av Værøy kommune i forbindelse med besøk 10. oktober 2016 og befaring den 6. mars Tallene i tabellen som oppsummerer kostnadene i Værøy kommune må nødvendigvis kvalitetssikres ytterligere gjennom første driftsår. Ut fra de faktorer i beregningen som selskapet har tilgang på anser vien at det er rimelig god sikkerhet for at de oppgitte driftsutgifter og anskaffelseskostnader er tilstrekkelig for god og nøktern drift. Selskapet er rimelig trygge på at nåværende eiere ikke vil få økte utgifter som følge av nytt medeierskap. Samtidig som at Værøy kommune gjennom et medlemskap vil tilføre kapasitet og kvalitet til det regionale brannvernet og også nyte godt av kompetanse og samhandlingsevne i Salten Brann IKS.. Med Værøy kommune innlemmet i selskapet så vil Salten Brann stå sterkere i det nasjonale brannvernmiljøet samt være godt rustet for å finne kosteffektive og sikre løsninger for alle de oppdrag som ligger innenfor brannvernperspektivet. 150

151 I ordningen i Værøy er det sammen med styrken i Salten Brann IKS både god erfaring og en utmerket personellstyrke for å bygge ytterligere kompetanse og felleskap i et regionalt perspektiv. Forslag til vedtak 1. Værøy kommune tas inn som deleier av Salten Brann IKS under forutsetning om at de dekker utgiftene til avvik i brannvernordningen med en øremerket avsetning med ,- pr. driftsår, de tre første årene som deleier. 2. Ved endring av brannvernordning hos en eier endres tilskuddet til Salten Brann IKS tilsvarende for den eier som endrer sin brannvernordning. 3. Medlemskapet trer i kraft som bestemt av representantskapet i møte den 10. november

152 Bodø 01. November 2016 Saksbehandler: Ronny A. Hagen Langfjord Til Værøy kommune v/ass. rådmann Økonomiske og organisatoriske vurderinger ved innlemmelse av Værøy brannvesen i Salten Brann IKS Salten Brann IKS ble invitert til formannskapet i Værøy kommune den 10. oktober for å orientere om Salten Brann. Samme dag ble det også arrangert et møte med mannskapene i Værøy brannvesen for å orientere om Salten Brann. Bakgrunnen for invitasjonen var at Værøy kommune ønsket informasjon om Salten Brann i forbindelse med evaluering av avtalen om leveranse av brannverntjenester fra Lofoten brannog redningsvesen. Som oppfølging av møtet med formannskapet ba Værøy kommune om et notat fra Salten Brann med vurdering av kostnadene for Værøy kommune ved full delegering av brannvernansvaret til Salten Brann. Notatet tar også for seg hovedelementer i organiseringen av leveransen. Sammendrag Salten Brann er organisert slik at det kan ivareta kommunens plikter vedrørende brann, redning, forebygging og kontroll, med et bredt og robust fagmiljø som beskrevet i Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet - en kvalitetsreform (1) utarbeidet av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på oppdrag, Justis- og beredskapsdepartementet (JBD) 1. des Beslutningsgrunnlaget ligger til grunn for Oppdrag dimensjoneringsforskriften (2) fra JBD av 4. oktober 2016 der en rekke dimensjonerende størrelser for brann- og redningstjenesten skal vurderes. I beslutningsgrunnlaget er det beskrevet og foreslått at det brannvesenet bære være heltidsstillinger innen brannsjef, leder beredskap og leder forebyggende. SALTEN BRANN IKS Olav V gate 200, 8070 Bodø, Tlf: , Faks: , e-post: post@saltenbrann.no, Internett: 152

153 Om Salten Brann IKS Salten Brann er et interkommunalt selskap som er etablert på vegne av ni kommuner i Salten for å: 1. Ivareta kommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende; 1) brann og redning, 2) forebygging og kontroll 2. Andre formål a. Aktiv selge tjenester b. Inngå samarbeidsavtaler c. Påta seg oppgaver bestemt av representantskapet d. Yte tjenester mot andre kommuner mot vederlag 3. Selskapet har også ansvaret for Salten IUA, hvor brannsjef er styreleder i utvalget. Organisasjonskart Salten Brann SALTEN BRANN IKS Olav V gate 200, 8070 Bodø, Tlf: , Faks: , e-post: post@saltenbrann.no, Internett: 153

154 Administrasjon Administrasjonen følger opp alle økonomiske systemer og gir støtte i alle personellmessige forhold. De har utstrakt kommunikasjon med eierkommunene og med ekstern leveranse av økonomitjenester for å gi oppdatert og riktig styringsinformasjon. Administrasjonen følger opp ansettelsesprosesser, fravær, lederstøtte mv og sørger for oppfølging av grunnlagsdata og oppfølging av individuelle forhold. Beredskapstjenester Avdelingens hovedoppgaver er innen brann- og redningstjeneste. Under redningstjeneste kan nevnes redningsinnsats til sjøs, redningsdykking, trafikk-, natur-, og andre ulykker, samt innsats ved gass- og kjemikalieuhell. I tillegg kommer restverdiredning og annen assistanse, samt en rekke vedlikeholds-, øvelses- og undervisningsoppgaver. Beredskapen er organisert med innsatspersonell tilknyttet alle stasjonene. Over halvparten av stasjonene har vaktordning. Forebyggende tjenester Forebyggende avdeling har hovedkontor i Bodø, og har i tillegg personell i Fauske, Hamarøy, Saltdal, Gildeskål, Sørfold og Meløy. Blant avdelingens oppgaver kan nevnes: - Brannforebyggende og holdningsskapende informasjon - Feiing og tilsyn med fyringsanlegg - Tilsyn i objekter med særskilte risikoforhold - Bidrag i forprosjekter ved utbygginger - Saksbehandling innenfor brann- og eksplosjonsvernlovens rammer 110-Nødmeldetjeneste 110-nødsentralen er nervesenteret i brannvesenet. Ved brann og ulykker, behov for redningsinnsats til sjøs, assistanse enten det gjelder brann, farlig gods, restverdiredning eller redningsbil mv. så blir også dette i første instans behandlet og fulgt opp fra 110-nødsentralen. Denne har et ansvar på til sammen 50 kommuner i Nordland og Sør-Troms. Sentrale fokusområder er teknikk og kommunikasjon, alarmsystemer, samband og kommunikasjons-anlegg. Mye av arbeidet er også knyttet til alarmmottak av automatiske brann- og tekniske alarmer. Økonomi Selskapets finansiering er basert på tilskudd fra eierkommunene. Tilskuddet er basert på vaktordning, felleskostnader, feieavgift og kostnader for lisenser i Nødnett. - Vaktordninger er den direkte kostnaden for lønn til mannskaper som er inkludert i brannordningen i den enkelte kommune inklusive faste tillegg for vaktgodtgjørelse. Variable kostnader for lønn ved hendelser dekkes av fellesskapet. - Felleskostnader er hovedsakelig kostnader for vedlikehold av kompetansehevning gjennom kurs og øvinger, nye materiellanskaffelser og administrasjon. Dette dekkes av fellesskapet. SALTEN BRANN IKS Olav V gate 200, 8070 Bodø, Tlf: , Faks: , e-post: post@saltenbrann.no, Internett: 154

155 - Feieavgiften er basert på selvkost og det anbefales at den enkelte kommune fakturerer dette videre til eiere av ildstedet som feies og føres tilsyn med. - Lisenser til Nødnett er en statlig kostnad som i utgangspunktet reguleres av avtale mellom staten ved DNK og den enkelte kommune. Salten Brann forvalter denne avtalen på vegne av kommunene og legger den direkte kostnaden for lisenser i den enkelte kommune inn i tilskuddet basert på selvkost. Værøy kommune hadde ved inngangen på 2016 et folketall på 765 ihht SSB. Dersom Værøy kommune går inn som deleier i Salten Brann vil dette utgjøre et eierskap på 0,94%. Andelen av eierskapet tilsvarer også andelen av beregnet felleskostnad for selskapets drift. Ut fra ovenstående er det beregnet kostnad for Værøy for innlemmelse i Salten Brann med følgende forutsetninger: - Alle tall er basert på budsjettforslag 2017 fullårsvirkning. For 2018 vil det budsjetteres ut fra normalutvikling og de endelige vedtak blant annet for røykdykkertjeneste. - At det ikke foreligger noen avvik på materiellsiden - At det ikke foreligger noen avvik på formell kompetanse ved overtakelse - Det er estimert at 10 av 16 mannskaper inngår i røykdykkertjenesten. Mannskaper uten røykdykkerkompetanse vil ha lavere stilling og derved lavere kostnad. - Det er beregnet en dedikert person som stasjonsansvarlig, tilsvarer 2,84% stilling. Stillingsprosent Antall timer Fast lønn Vakttillegg Funksjonstillegg Utalarmeringsenhet Brutto lønn Brannkonstabel 0,96 20, Brannkonstabel med røykdykk 1,54 32, Utrykningsleder (i vakt) 2,21 46, Utrykningsleder med røydykk (i vakt) 2,79 58, Stasjonsansvarlig (tillegg) 2,84 59, Beregning av brutto lønn ut fra funksjon Variabel lønn i forbindelse med hendelser kommer i tillegg og inngår i felleskostnaden. I budsjettet er det tatt hensyn til at det i oppstartsfasen vil være ekstra kostnader forbundet med opplæring, tilstedeværelse, etablering av struktur for feiing og etablering av systematisk forebyggende arbeid med særskilte brannobjekter. Disse ekstrakostnadene er hovedsakelig budsjettert under vaktordning da det forbindes med lønnskostnader. Ut over lønnskostnader vil dette være reise og oppholdskostnader for tilstedeværelse på Værøy og for at brannstyrken kan delta på kompetanseheving i Bodø. Det forventes at det etter oppstartsperioden vil kunne gjennomføres en reduksjon av ekstrakostnadene gjennom oppnåelse av etablert forebyggende arbeid og overgang til normalt vedlikehold av kompetanse. Forslag budsjett 2017 Salten BEI BOD FAU GIL HAM SAL STE SØR VÆR MEL Sum Felleskostnader Vaktordninger Feiing og Tilsyn Lisenser Nødnett vaktordning Lisenser Nødnett 110 Sentral Sum Overføringer Innkreving av feieavgift kommune Nettoutgift per kommune SALTEN BRANN IKS Olav V gate 200, 8070 Bodø, Tlf: , Faks: , e-post: post@saltenbrann.no, Internett: 155

156 Kostnader tilknyttet feiing og tilsyn av fyringsanlegg Feiing og tilsyn av fyringsanlegg er avgiftsfinansiert. Finansieringsmodellen til Salten Brann IKS er utgifter knyttet til feiing og tilsyn er del av rammeoverføringen fra kommunen som vist i ovenstående tabell. Dette er en tjeneste som kan avgiftsfinansieres etter selvkost. Kommunen krever selv inn feie og tilsynsavgift som en del av sin fakturering av andre kommunale avgiftsbelagte tjenester. I tabellen er det lagt inn samme årlige avgiftsnivå som øvrige kommuner i Salten, 327,50,- pr. fyringsanlegg, dette utgjør ,- som inkluderer boliger og fritidsboliger. I tillegg til dette er det beregnet en innføringskostnad for kartlegging og etablering på ,- for første år. Denne kostnaden kan også avgiftsfiansieres basert på selvkostprinsippet. Etablering av røykdykkertjeneste I møte med formannskapet på Værøy ble det gitt signaler om at kommunen vurderte det som ønskelig å etablere røykdykkertjeneste som en del av grunntjenesten lokalt. Dette er ikke en tjeneste som er etablert i dag. Å etablere røykdykkertjeneste krever følgende: - Etablering av formell kompetanse - Investering i røykdykkerutstyr - Etablering av rutiner og prosedyrer - Årlig plan for øvelser - Årlig vedlikehold av utstyr Med bakgrunn i de planer som foreligger for gjennomføring av deltidsutdanning for mannskapene på Værøy skal dette gjennomføres før utgangen av I våre vurderinger legges det derfor til grunn at det beregnede antallet røykdykkere tilføres formalkompetanse for røykdykking i forbindelse med dette. For etablering av røykdykkertjeneste må det anskaffes masker, meiser og flasker. Vi har beregnet følgende investeringsbehov: Utstyrstype Antall Kostnad Sum Maske , ,- Meis , ,- Komposittflasker , ,- Flasketrekk , ,- Lungeautomat , ,- Budsjettkostnad ,- Det er gjort fradrag for to sett som allerede er på plass Anskaffelseskostnaden er ikke medtatt i beregnet driftsbudsjett da den må behandles særskilt ut fra vedtak om etablering av røykdykkertjeneste. Salten Brann IKS har gjennomført en grovanalyse av materiellet i forbindelse med møtet på Værøy. Ved eventuelt vedtak om innlemmelse i selskapet vil det være nødvendig å gjennom- SALTEN BRANN IKS Olav V gate 200, 8070 Bodø, Tlf: , Faks: , e-post: post@saltenbrann.no, Internett: 156

157 føre en grundigere vurdering av alt utstyr på brannstasjonen med tanke på tilstand og status på service. Eventuelle avvik som fremkommer gjennom denne vurderingen vil bli synliggjort. Håndtering av avvik og finansiering av dette behandles særskilt i samarbeid med Værøy kommune. Innlemmelse i Salten Brann IKS En eventuell innlemmelse i Salten Brann etter vedtak i Værøy kommune vil kreve en egen prosess for gjennomføring. 1. Vedtak i Værøy kommune nov/des Utarbeidelse av nye vedtekter som behandles i representantskapet mai Alle eierkommuner og Værøy kommune må behandle nye vedtekter med likelydende vedtak innen juni o SALTEN BRANN IKS Olav V gate 200, 8070 Bodø, Tlf: , Faks: , e-post: post@saltenbrann.no, Internett: 157

158 Arkivsaknr: 2017/60 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Kommunestyret Oppfølging av politiske vedtak 2016 og 2017 Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets innstilling: 1. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet, Plan og eiendomsutvalget og Levekårsutvalget første halvår 2017 tas til etterretning. 2. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet og Plan og eiendomsutvalget som fortsatt var under arbeid ved forrige rapportering tas til etterretning. 3. For de sakene som fortsatt er under arbeid gis det ny tilbakemelding ved neste rapportering. Behandling i Levekårsutvalget : Representant Gunnar Skjellvik fremmet følgende forslag til tillegg: Sak angående forvaltning av det ubundne kapitalfondet legges fram for Kommunestyret i oktober. Rådmannens forslag med tillegg fra Skjellvik ble enstemmig vedtatt. Levekårutvalgets innstilling: 158

159 1. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet, Plan og eiendomsutvalget og Levekårsutvalget første halvår 2017 tas til etterretning. 2. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet og Plan og eiendomsutvalget som fortsatt var under arbeid ved forrige rapportering tas til etterretning. 3. For de sakene som fortsatt er under arbeid gis det ny tilbakemelding ved neste rapportering. 4. Sak angående forvaltning av det ubundne kapitalfondet legges fram for Kommunestyret i oktober. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet, Plan og eiendomsutvalget og Levekårsutvalget første halvår 2017 tas til etterretning. 2. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet og Plan og eiendomsutvalget som fortsatt var under arbeid ved forrige rapportering tas til etterretning. 3. For de sakene som fortsatt er under arbeid gis det ny tilbakemelding ved neste rapportering. Vedlegg Vedtak i Kommunestyret Vedtak i Formannskapet Vedtak i Plan og eiendomsutvalget Vedtak i Kommunestyret Vedtak i Formannskapet Vedtak i Levekårsutvalget Vedtak i Plan og eiendomsutvalget Bakgrunn for saken: Kommunestyret, Formannskapet, Plan og eiendomsutvalget og Levekårsutvalget gjør i løpet av et år vedtak i saker som er lagt frem av administrasjonen. Etter at vedtaket er gjort går saken tilbake til administrasjonen for utførelse av vedtaket i den aktuelle saken. Rådmannen ønsker å rapportere tilbake til politikerne hva som er gjort i disse sakene, om vedtaket er utført eller fortsatt er under utførelse. 159

160 I de tilfeller der samme sak er behandlet i flere ledd, er vedtaket kun med i siste instans, f.eks. er saker som er behandlet i Formannskapet og avgjort i Kommunestyret, kun med i Kommunestyrets oversikt. Vurdering: Til denne saken er det laget vedlegg i som viser møtedato, saksnummer, tittel på saken, arkivsaksnummer, saksbehandler, vedtak og oppfølging. Kommuneloven ledd sier «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll». Det fremgår av 23.2.ledd 1. setning at det er rådmannens ansvar at saker som legges frem skal være forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Sakene som legges frem for politiske behandling i Gildeskål er etter rådmannens syn forsvarlig utredet. Rådmannen legger i tillegg vekt på at formuleringen av selve forslaget til vedtak skal være handlingsorientert. Det betyr at vedtaket som regel gjør bruk av verb. Dette fordi administrasjonen skal utføre en handling når vedtaket skal effektueres/følges opp eller iverksettes slik loven formulerer dette. Når vedtaket er fattet finner administrasjonen støtte i selve saksfremlegget og i selve vedtaket om hvordan administrasjonen skal jobbe for å få gjennomført det kommunestyret har besluttet. De sakene fra 2016 som fortsatt var under arbeid ved forrige rapportering gis det nå ny tilbakemelding for. Alle saker som ble behandlet i politisk første halvår 2017 er enten utført/gjennomført eller under arbeid. De vedlagte rapportene kvitterer ut utførte saker i kolonnen «oppfølging», der det også er beskrivelser om hva som er gjort. For de sakene som ikke er 100% ferdige, vil vi komme tilbake med ny status ved neste rapportering. Disse sakene er merket med rødt i kolonnen «oppfølging». Konklusjon: De sakene fra 2016 som fortsatt var under arbeid ved forrige rapportering gis det nå ny tilbakemelding for. Alle saker som ble behandlet i politisk første halvår 2017 er enten utført/gjennomført eller under arbeid. Det fremgår av rapportene hvilke saker som er under arbeid og hva som er status på endelig sluttføring. 160

161 Vedtak i Kommunestyret 2016 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr /16 Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel gangs behandling Saksbeh. Vedtak Oppfølging januar /502 RN Gildeskål kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven kapittel 11 Kommuneplan for Gildeskål, med følgende endringer og tillegg: 1. Kommuneplanens samfunnsdel, sist revidert administrativt , med følgende endring: Samfunnsdelen side 20, «Hvor i kommunen er det ønskelig med ny fast bosetning» fjernes da det allerede står om dette side 5 og 17. Og avsnittet lett kan mistolkes. Samfunnsplanen; nytt pkt. 7 i Tema Verdiskapning og næringsutvikling: Arbeide for å skape arbeidsplasser innen handel, service, tjenester og annen næringsvirksomhet. 2. Vedtak vedrørende innsigelser Kommuneplanens arealdel: Fylkesmannen: Innsigelsene tas til følge og områdene H122 og BH102 tas ut av planen, område SH05 i Storvik beholdes som i eksisterende plan. NVE: Planutvalget godkjenner bestemmelser over bygge-områder og områder med spredt bygging hvor det skal kreves geoteknisk vurdering. 3. Kart og bestemmelser i Kommuneplanens arealdel vedtas i samsvar med forslag, med følgende endringer: Foreslår å fjerne det foreslåtte område A04 fra arealplanen av hensyn til fiskerinæringen. Det gjennomføres en ny gjennomgang av næringsareal i kommunen, i løpet av 2016, med sikte på å se på behov og bruksområde. Ang. Saura, så tas arealet nedenfor kirka og utover mot Saurnesodden ut av planen nå. Samfunnsdelen og arealdelen er oppdatert ihht vedtak. 2. Ny gjennomgang av næringsarealer ikke gjennomført pr Det er avtalt å avholde befaring før neste meklingsmøte med FM. Befaring ikke avholdt, FM gjør avtale med kommunen. Oppfølging juli/august Ny gjennomgang av næringsarealer ikke gjennomført pr Det er avtalt å avholde befaring før neste meklingsmøte med FM. Befaring ikke avholdt, FM gjør avtale med kommunen. 4. H77 tas inn igjen som det var i det opprinnelige forslaget på nedsiden (sør-øst) av vegen. H77 tas inn i planen og det gjennomføres mekling med fylkesmannen ved behov /16 Endring av forskrift om minsteareal for felling av elg i Gildeskål kommune 2016/312 GH Gildeskål kommune endrer Forskrift om minsteareal for felling av elg iht. til Viltlovens 8 Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter. Nytt gjeldende minsteareal fastsettes til 2000 da for Sandhornøy og Fleina og 4000 da for resten av kommunen. For områder forvaltet av Bodø kommune gjelder minsteareal vedtatt i Bodø kommune. Forskrift kunngjøres i Norsk Lovtiend, ikke utført pr Kunngjort i Norsk Lovtiend /16 Trafikksikkerhetsplan /1361 RN 1. Trafikksikkerhetsplan for perioden for Gildeskål kommune vedtas med de mål, strategier og tiltak som framkommer av planen. Tiltakene prioriteres som foreslått. For de fysiske tiltakene innenfor kommunens ansvarsområde vurderes disse i den årlige økonomiplanprosessen. 2. Gildeskål kommune forskutterer reguleringsarbeidet på FV 838 Skaugvoll Sund. 1. Iverksatt. 2. Det tas kontakt med Statens Vegvesen. 2. Ordfører sendte brev Negativt svar fra vegvesenet i brev av

162 /16 Budsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan /972 MS 1. Gildeskål kommunes budsjett for 2017, handlingsdel og økonomiplan for vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. Endringer som framkommer i pkt 5,11 og 12 er innarbeidet i de økonomiske rammene. Det er også en tabell over de økonomiske rammene. Budsjettet er lagt inn i Visma. Iverksatt. 2. Investeringsbudsjett for budsjett 2017 og økonomiplanperioden vedtas med følgende endringer: Nr 4 Opprusting veilys, 1 mnok videreføres hvert år i planperioden. Finansieres ved bruk av ubundet kapitalfond. Nr 4 Opprusting veilys og nr 5 Belysning Gibos slås sammen for Nr 8. Investeringer kirkelige fellesråd økes fra 0,5 med 0,1 til 0,6 mnok. Økningen skal dekke nødvendig teknisk utstyr til kirkegårdene. Nr P.nr Prosjektnavn Digitalt mobilt pleiesystem 1,5 2 Ny Avløpsledning Vågsosen 0,4 3 Ny Kapasitetsutvidelse Inndyr vannverk Opprusting veilys og belysning 1, Gibos 5 Ny Ny lastebil 0,7 6 Ny Flytebrygge Mevær 0,21 7 Ny Dekke kulturhus 0, Investeringer kirkelige fellesråd 0,6 9 Ny Basseng Inndyr 0, Næringsarealer Sundsfjord 6, Boligsatsing Sum 18, Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HA-områdene 1-9 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden Sak på eventuell nedleggelse av Storvik skole legges fram for Levekårsutvalget på første møte i Sendes videre til Kommunestyrebehandling for endelig vedtak høsten Det jobbes med planlegging/prosje ktering. Opprusting veilys pågår. Det utarbeides sak til FSK ang. bassenget. Tekstdelen av budsjettet er oppdatert. Sak utarbeidet til første møte i LKU. Nr 2: vedtatt utsatt, KST Nr 3: påbygg driftsbygg er i gangsatt. Nr 4: opprusting veilys pågår, Gibos ikke utført Nr 5: ikke utført, letes etter passende brukt bil Nr 6: gjennomført Nr 7: Ikke innkjøpt. Nr 9: utført, ikke overtatt Nr 10: ikke utført Nr 11: bygging av 3 4- mannsboliger ute på anbud Sak behandlet i LKU, FSK og KST.i

163 5. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 2017 utskriving av eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 4,6 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember Dette er innarbeidet i de økonomiske rammene. Gjennomføres. Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A-3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: a) Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 2011 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden bortfaller fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 7. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr ,- Gjennomføres. 8. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. Gjennomføres. 9. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 2017, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 10. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument, med følgende tillegg: Nytt punkt i betalingsregulativet: Nye utslippsanlegg innmåles slik at kommunen får god oversikt over rør og kummer. Tjenesten utføres av kommune og blir fakturert sammen med utslippstillatelsen. Tjenesten føres opp i gebyrregulativet med varenummer 450 og betegnelsen: Innmåling av rørtrase og septiktank, nye anlegg kr Det beregnes 100 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp og feiing. Alle gebyrer skal faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. 11. Det bevilges kr til Gildeskål Vekst utover budsjett fra rådmannen for Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Det utredes en sak til Levekårutvalget angående organisering av tjenestene rus/psykiatri/psykisk helse/gildeskål Vekst AS. Gjennomføres. Nytt punkt er innarbeidet i betalingsregulativ et. Betalingsregulativ et er tatt i bruk. Utbetales. Sak kommer høsten Ordførerne i Salten er oppfordret til å 163

164 Navn på tiltak I/U Økt fysisk Utgift aktivitet Inntekt Finansiering. Nei Vil tiltaket endre netto driftsresultat? Nei Hvilket mål kommer tiltaket inn under? Tema 2 Levekår, oppvekst etc Må vi formulere nytt mål for å forsvare tiltaket? HA2 Prioriterte satsningsområder. Fysisk aktivitet skal være en del av skolehverdagen. Må teksten i dokumentet endres? Andre kommentarer/momenter Ønsker at skolen skal fokusere på fysisk aktivitet som naturlig del av skolehverdagen for å styrke læringsprosessen. Tas opp på ledermøte oppvekst, det må lages en plan for hvordan dette skal gjennomføres. samarbeide om avklaring av vekstbedriftene i Salten. Det er uklart hva Gildeskål kommune evt. selv skal utrede parallelt. Iverksettes fra høsten 2017 Navn på tiltak I/U Skolefrukt Utgift Inntekt Finansiering. Tilhører HA2. Øking av driftsramme. Bruke tidligere års oppsparing. Må vi formulere nytt mål for å forsvare tiltaket? Gildeskålskolene er blant de tre beste i Saltenregionen. Andre kommentarer/momenter Som ett ledd i folkehelsearbeidet. Tas opp på ledermøte oppvekst, det må lages en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Iverksatt. Frukt bestilles og deles ut blant alle elever. Gildeskål kommune skal til enhver tid ha minimum 5 lærlinger. Pr : Oppvekst: 2 lærlinger. Pleie og omsorg: 3 lærlinger Det legges inn 1 mill til skole til videreføring av tidlig innsats, Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Det legges inn kr til styrking av skolehelsetjenesten (varig tiltak). Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Innarbeidet i budsjettet til hver enkelt skole. Stillingen lyst ut (jordmor), en person er ansatt. 164

165 Det legges inn kr ekstra til eldrerådets disposisjon i Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Det bevilges kr til kultur som bruk til kulturskolerektor Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Kr til mindre kostnadskrevende tiltak i plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Mål i samfunnsplan: Legge tilrette for gode levekår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant de unge av disposisjonsfondet øremerkes til tiltaket. For å styrke kultursatsingen under tema 2: Kulturmidler økes med kr Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Kulturmidler kr legges inn for hele økonomiplanperioden. Eiendomsskatten for bolig og fritidseiendom reduseres til 4,6 promille fra Kr i redusert inntekt. Inndekning: Bruk av disposisjonsfond. HA7 Fellestjenester. Konsulentbruk IKT. Reduksjon av konsulentbruk. (Fra kr med kr til kr Se tiltak 32 i rådmannens forslag.) Reduksjon konsulentbruk kr legges inn for hele økonomiplanperioden. Punkt 8, 9, 10 og 11 (styrking av pleie og omsorg) i rådmannens «Oversikt over mulige økninger og reduksjoner i virksomhetenes driftsrammer» utredes nærmere og tas som sak til Levekårsutvalgets første møte i Punkt 18 (Elias Blix prosjekt) i rådmannens «Oversikt over mulige økninger og reduksjoner i virksomhetenes driftsrammer» utredes nærmere og tas som sak til Levekårsutvalgets første møte i Punkt 24 og 26 i rådmannens «Oversikt over mulige økninger og reduksjoner i virksomhetenes driftsrammer»; Utgiftsøkning Vaktordning Vannverk kr og utgiftsøkning renhold kommunelager (VA-bygget) kr Dekkes inn på VAR-området. Utgiftsøkning vaktordning og renhold (VAR) legges inn for hele økonomiplanperioden. Punkt 27 og 30 i rådmannens «Oversikt over mulige økninger og reduksjoner i virksomhetenes driftsrammer»: Kommunen må forsøke å inngå avtaler med Vegvesenet og andre om driftsstøtte. Det bevilges samlet 2 mnok fra konsesjonsavgiftsfondet til næringsutvikling i Sjøfossen Næringsutvikling AS. Beløpet innebærer avtalt beløp mellom Beiarn og Gildeskål kommuner om driftsstøtte og ca som årlig bevilges til «næringsfond» samt medlemsavgifter. Bruk av 2mnok av konsesjonsavgiftsfondet legges inn for hele økonomiplanperioden. Dette er innarbeidet i de økonomiske rammene. Det vurderes intern eller ekstern utlysning. Dette er innarbeidet i de økonomiske rammene. Gjennomføres. Dette er innarbeidet i de økonomiske rammene. Gjennomføres. Dette er innarbeidet i de økonomiske rammene. Gjennomføres. Dette er innarbeidet i de økonomiske rammene. Gjennomføres. Sak utarbeidet til første møte i LKU. Sak utarbeidet til første møte i LKU. Det pågår møter ang vakthold, avtale ikke klar pr Renhold VA bygget er ok. Det tas kontakt med Statens Vegvesen. Korrekt beløp overføres SNU. Stillingen er besatt. Sakene er behandlet i 2017 Avtale vedr. vakthold er gjennomført. Henvendelse sendt. 165

166 12. Overføring av kommunestyremøter iverksettes. Kostnad for etablering og drift for 2017, kr , legges inn i budsjett Kostnadsdekning: bruk av disposisjonsfond. Videre kostnad for abonnement legges inn for hele økonomiplanperioden. 13. Kommunestyret ber om å få fremlagt en sak våren 2017 angående forvaltning av det ubundne kapitalfondet som kommunen har. Vi ber om at det blir fastsatt et minimumsbeløp på fondet samt bruk av avkastning. Det jobbes med dette. Sak utarbeidet til FSK og KST. Kommunestyremøtene har vært overført f.o.m. mai /16 Ny avtale mellom Gildeskål kommune og Nordlandsmuseet 2016/1392 HB Gildeskål kommunes prioriteringer og ønsker innfor forhandlingene er som følger: Prioriteringer tas med i 1. Eksisterende rammer i dagens avtale opprettholdes i en ny avtale. forhandlinger. Vi avventer 2. En ny avtale mellom Gildeskål kommune og Nordlandsmuseet skal bygge på en omdisponering avtaleforslag fra eksisterende ressurser for å sikre tilstedeværelse på Gildeskål kirkested, Kystfortet og også på Nordlandsmuseet Elias Blixtunet. ( ) 3. Kravet om 1 stilling med arbeidssted Gildeskål opprettholdes. 4. Ved forhandlinger om omdisponering innenfor rammene gis rådmannen myndighet til å redusere tiltak slik at kommunestyrets prioriteringer følges. 5. Endelig forslag til avtale vedtas av kommunestyret. Pr : Venter fortsatt på museet. 166

167 Vedtak i Formannskapet 2016 ikke ferdig oppfulgt i 2016 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr /16 Ny barnehage Sør-Arnøy - Revidert tilbud /16 Utvikling av sykkelturisme og Slow Travel i Gildeskål - Støtte til prosjekt /16 Øyvind Tilrem, kjøp av tilleggstomt i Vågsosen havn Saksbeh Vedtak Oppfølging januar /1656 RR 1. Gildeskål kommune bygger ny 24 plassers barnehage på Sørarnøy i tråd med 1. Iverksatt, kravspesifikasjoner, reviderte tegninger og revidert tilbud med en kostnadsramme på kr barnehagen er tatt 000 inkl mva. i bruk. 2. Gildeskål kommune oppgraderer skolen iht beskrevet utredning for kr ,- inkl. mva. 2. Utføres i Tiltakene 1 og 2 finansieres med låneopptak med avdragstid inntil 40 år 3. Iverksettes. 2016/622 PK 1. Gildeskål kommune stiller seg positiv til prosjektet Utvikling av sykkelturisme og «slow travel» i Gildeskål. 2. Gildeskål kommune vedtar å bevilge inntil kr eks. mva. til finansiering av prosjektet. Støtten utbetales på grunnlag av endelig prosjektrapport med regnskap. 3. Kostnaden på kr dekkes ved å regulere budsjettet innad i ansvarsområde HA 8 Finansiell transaksjoner. Opprinnelig budsjettert kr til innbyggertilskudd splittes slik at kr benyttes til utvikling av sykkelturisme og «slow travel», og kr benyttes til innbyggertilskudd. 2015/1888 IF Formannskapet ser at forutsetningen for salget er endret og at det må innledes forhandlinger med kjøper for å få klargjort at bruken av området er i tråd med reguleringsplan og at det settes opp et bygg på tomta. Prosjekt gjennomført av SNU, rapport mottatt og tilskudd utbetalt. Rapport ligger i sak 2016/622. SNU vil komme med forslag til oppfølging. Befaring mellom partene ikke avholdt. Oppfølging juli/august Var på anbud i sommer. Pga liten interesse må lyses ut på nytt. SNU har ikke kommet med forslag til oppfølging. SNU skal i løpet av sommeren 2017 levere innspill til to turforslag til prosjektet «Sykkel i Salten» Avtale om befaring /16 Kjøp av tomt i Vågsosen havn - Sandhornøy Havnegård AS 2016/424 IF 1. Gildeskål kommune selger omsøkt tomt på ca 1,75 daa i Vågsosen havn til Sandhornøy Havnegård Er i sluttfasen. AS SUS. ( ) 2. Prisen er kr 114 pr m2. 3. Kjøper må bære kostnadene med fradeling og matrikulering av ny tomt. 4. Tomta må bebygges innen 2 år. 5. Dersom tomta ikke er bebygd innen 2 år, har kommunen rett til gjenkjøp til samme pris som den selges for. Gjennomført. Bygget er reist; virksomhet er i gang. 167

168 Vedtak i Plan og eiendomsutvalget 2016 ikke ferdig oppfulgt i 2016 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr Saksbeh Vedtak Oppfølging januar /16 Dispensasjon fra 2015/1799 RN Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gir Plan- og eiendomsutvalget dispensasjon fra Vedtaket er reguleringsplan byggeforbud i strandsonen og fra formålet friluftsområde i reguleringsplan Limskjærneset til påklaget av nabo Limskjærneset for fradeling fradeling av nausttomt på eiendom 72/3. Fordelene med dette vil være å fremme friluftsliv for ikke behandlet pr av tomt og etablering av rorbueier. Rådmannen kan ikke se at det vil medføre nevneverdige ulemper, så lenge det tas naust følgende forbehold: Byggesøknad vurderes opp mot eksisterende reguleringsplan og kommuneplan før tillatelse gis Nausttomt flyttes nord slik at den grenser mot nausttomt 72/129 og maks størrelse for tomt vil være 88,5 m 2. Oppfølging juli/august 2017 Kommunens vedtak stadfestet av Fylkesmannen /16 Planforslag reguleringsplan Solvikhaugen II, planid /16 Forslag - Kommunal forskrift snøskuterløype på Sundsfjordfjellet 2015/1482 RN Plan- og eiendomsutvalget vedtar at reguleringsplanforslag Solvikhaugen II, planid , legges ut til høring og offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens /353 RN Med hjemmel i plan- og bygningsloven sendes forslag til snøskuterløypetrase på Sundsfjordfjellet med tilhørende støysonekart og trasekart ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker før kommunestyret fatter endelig vedtak etter Motorferdselloven. Har vært på høring, skal til 2.gangs beh i PEU. Har vært høring. Skal behandles for 2. gang. Endelig vedtatt reguleringsplan Forventes behandlet høsten /16 Søknad om dispensasjon for bygging av hytte nærmere vassdrag enn 50 meter 2016/648 BOJ Etter en samlet vurdering er fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, blir ikke vesentlig tilsidesatt. Det anbefales at det gis dispensasjon for bygging av hytte nærmere vassdraget enn 50 meter. Søknaden legges ut til høring hos regionale og statlige myndigheter jf. plan- og bygningsloven 19-1 før det fattes endelig vedtak. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak etter PBL Høring ok, klar til å fatte endelig vedtak. Vedtak fattet /16 Klage fra Beate Sørgård på avslag på søknad om bygging av hytte i Stokkbruvik 2016/214 IF Plan og eiendomsutvalget viser til at klagen ikke inneholder nye momenter som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket. Utvalget kan heller ikke se at det er gjort feil i saksbehandlingen eller brukt urimelig skjønn. Vedtak i delegertsak 86/16 opprettholdes og klagen oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Nytt brev fra søkers advokat mulig ny beh i PEU. Klagen trukket. Bygger bolighus. 168

169 Vedtak i Kommunestyret 2017 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr /17 Fremtidig organisering og kontorstruktur NAV Nordland Saksbeh Vedtak Oppfølging 2017/94 VSS Gildeskål kommune mener at alternativ 1 Pilotprosjekt «myndige og Løsningsdyktige NAV-kontor» er den beste løsningen. Dersom alternativ 1 ikke blir gjennomført vil Gildeskål kommune gå inn for alternativ 2 «Opprettholde dagens struktur». Alternativ 1 er iverksatt /17 Boliginvesteringsprogram /1421 WBE 1. Gildeskål kommunes Boliginvesteringsprogram for vedtas slik det foreligger i denne sak, med følgende tillegg: 2. 4 boliger for personer med funksjonshemming prioriteres i 2017 og finansieres via husbanken. 3. Det lages et eget prosjekt på 6 modulhus, som etableres på Våg i Disse 6 modulhus finansieres med 5 mill. kr. 4. Boliginvesteringsprogrammet rulleres hvert år før budsjett/økonomiplan legges fram. 5. Prioritere gruppen for rus/psykiatri med en bemannet bolig med heldøgnstilbud på Inndyr i tilknytning til Gibos. Det bør tenkes fremover og det bør bygges en bolig med minimum 6 enheter og fellesarealer. Pkt. 5 oversendes til Levekårsutvalget for utredning. 1. og 2: Utlyst på Doffin Befaring gjennomført. 3. Forventet levering oktober Iverksettes. 5. Prioritering har vært behandlet KST /17 Tilstandsrapport 2016 skolene i Gildeskål /17 Destinasjonsstrategi Salten - Helhetlig organisering av reiselivet i Salten /17 UL Skjærgården, Fleinvær - klage på gitt skjenkebevilling. 2017/64 IEF Tilstandsrapporten om skolene i Gildeskål 2016 tas til orientering. Ingen ytterligere oppfølging. 2015/1554 PK 1. Gildeskål kommune slutter seg til «Destinasjonsstrategi i Salten», samt innholds- og økonomisk modell for Status pr : samhandling mellom kommunene i Salten og destinasjonsselskapet Visit Bodø. Avtalen med Visit 2. Avtalen tar utgangspunkt alt. 1 i den økonomiske modellen, med en grunnpris på kr pr. år og Bodø er signert. erstatter dagens avtale. Rådmannen har 3. Gildeskål kommunes egenandel pr innbygger dekkes i 2017 av Irisfondet. For årene framover innarbeides oppnevnt Petter denne andelen på kr i driftsbudsjettet, men det søkes Irisfondet og andre virkemidler om å få Kjærnes som repr. til tilskudd til prosjektet også for år 2 og 3. arbeidsgruppa, med 4. Hovedmålsettingen for prosjektet skal være å selge Salten som region. Jørn Solli som vara. 5. Det bør opprettes en styrings-/ arbeidsgruppe bestående av representanter for de deltakende kommunene Prosjektleder Espen som skal være rådgivende i hele prosessen. Maruhn kaller inn til første møte i arbeidsgruppa når kommunene har oppnevnt sine 2016/184 LHB I h.h. til Alkoholloven 1-4b, 1-7a, 1-7b, 1-7c, 4-2, 4-3, 4-4, samt Ruspolitisk plan med Alkoholpolitisk handlingsplan , gis det skjenkebevilling med følgende spesifikasjoner: Alkoholholdig drikk gruppe 3 gis til uteområdet på ca. 400 m2 i tillegg til bevilling gitt i Kommunestyresak 73/16. representanter. Vedtak sendt. Bevillingen gjelder frem til 30. september

170 /17 Oppfølging av politiske vedtak 2016 Det må gis en skriftlig tilbakemelding til Gildeskål kommune for hvordan skjenkeområdet blir merket, og plan for vakthold av dette. Det må også gis en datert oversikt over planlagte arrangementer. 2017/60 SL 1. Rådmannens rapport om oppfølging av vedtak fra Kommunestyret, Formannskapet, Plan og eiendomsutvalget og Levekårsutvalget i 2016 tas til etterretning. 2. For de sakene som fortsatt er under arbeid gis det ny tilbakemelding ved neste rapportering. Følges opp videre i KST oktober /17 Vedlikehold av allmenningskaia i Ertenvåg havn /17 Gildebo - Valg av styre /17 Endring av selskapsavtalen og valg av representanter til representantskapet til Helseog miljøtilsyn Salten IKS 2016/1291 IF 1. Formannskapet støtter rådmannens vurdering om viktigheten av å holde almenningskaia i Ertenvåg havn i tilfredsstillende og sikker tilstand slik at den fortsatt kan holdes åpen. 2015/1499 HDA 2. Finansiering: Budsjettet til HA 6 Drift og vedlikehold får tilført kr Tiltaket finansieres ved bruk av kaifondet. 1. Til styremedlem i Gildebo Boligstiftelse velges: Walter Pedersen 2. Til styreleder velges: Silje Nordgård 3. Til styrets nestleder velges: Walter Pedersen 4. Til varamedlem til styret i Gildebo Boligstiftelse velges Petter Jørgen Pedersen og Hilde Furuseth Johansen 5. Leietakerne tilskrives og bes om å velge sin representant. Styrets sammensetning blir etter dette valget: Silje Nordgård leder Walter Pedersen nestleder Svein Eggesvik styremedlem Petter Jørgen Pedersen varamedlem Thrond Gjelseth - varamedlem Hilde Furuseth Johansen - varamedlem 2015/1443 SL 1. Gildeskål kommune vedtar følgende endringer i selskapsavtalen for Helse- og miljøtilsyn Salten IKS: Her er mer tekst Gjennomført. Styrets leder har fått vedtaket. Vedtak sendt til Helse og miljøtilsyn Salten IKS. Vedtak vedr. valg av representanter er sendt til Salten Brann IKS og Iris Salten IKS /17 Valg av representant til Representantskapet for Salten Kommunerevisjon IKS for perioden /17 Gildeskål kommunes årsregnskap for /1452 SL Til representantskapet i Salten Kommunerevisjon IKS, velges Bernt Moe Hansen. Vedtak sendt til Salten kommunerevisjon, kopi til Hansen 2017/276 MS 1. Årsregnskap 2016 for Gildeskål kommunes godkjennes. 2. Årsberetning 2016 for Gildeskål kommunes godkjennes. 3. Årsmelding 2016 for Teknisk godkjennes. 4. Årsmelding 2016 for Pleie og omsorg godkjennes. 5. Årsmelding 2016 for Helse og sosial godkjennes. 6. Årsmelding 2016 for NAV godkjennes. Ingen ytterligere oppfølging. 170

171 /17 Kjøp av Strømstad og Skeineshaugen /17 Strategi for eierstyring av Gildeskål kommunes selskaper 7. Årsmelding 2016 for Oppvekst og kultur godkjennes. 8. Årsmelding 2016 for Fellesadministrasjonen godkjennes. 2017/400 MS 1. Gildeskål kommune kjøper næringsbygget Strømstad G/B 25/140 for 3,5 mnok. 2. Gildeskål kommune kjøper ikke Skeineshaugen 18 G/B 25/ Gildeskål kommune lånefinansierer kjøpet i punkt 1. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak og til å godkjenne lånevilkårene. 4. Investeringsbudsjettet og driftsbudsjettet endres tilsvarende. 2017/395 HDA Strategi for eierstyring for Gildeskål kommunes deltakelse i selskaper vedtas, med følgende endringer: Side 8, avsnitt 2: Tillegg før avsnitt 2: Vedtekter i nye selskap der Gildeskål kommune er eier skal inneholde følgende bestemmelse vedrørende generalforsamling: «Innkalling med saksliste.) Side 10, overskrift lønnsstrategi: Tillegg: I selskap der Gildeskål kommune er eier skal det, så fremt det er mulig, inngås tariffavtaler. Tariffer skal minimum følges. Side 10, overskrift samfunnsansvar: Tillegg: Selskap der Gildeskål kommune er eiere skal, såfremt det er mulig, ha lærlinger i bedriften og være registrerte lærlingebedrifter. Side 9, ny overskrift under tema styret: Valgkomité For selskapet som opprettes med Gildeskål kommune på eiersiden skal valgkomité vedtektsfestes. Valgkomité velges av generalforsamlingen, og det utarbeides retningslinjer som regulerer dennes arbeid. Side 21, under vedlegg 5: Tema for eierstrategier i enkeltselskaper. Tillegg under overskrift godtgjørelse til styret: I den årlige eierskapsmeldingen skal det tas opp en prinsipiell diskusjon om godtgjøring av styreverv. Strømstad er kjøpt. Låneopptak er gjort. Forsikringsavtale inngått på bygget. Endelig romfordeling og bruk av bygget er ikke bestemt. Strategi for eierstyring er oppdatert etter vedtaket /17 Trafikksikker kommune /104 KM Gildeskål kommune innarbeider og skriftlig gjør trafikksikkerhetsrutiner, slik at kommunen blir godkjent trafikksikker kommune innen utløpet av /17 Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Bodø, Beiarn, Gildeskål og Bø kommuner 17/17 Svein Eggesvik - søknad om permisjon fra alle politiske verv. Evt. suppleringsvalg. Arbeidet er startet, og skal ferdigstilles ved utgangen av september, da det skal godkjennes av Trygg Trafikk, og vedtas i kst i november /69 MS Gildeskål kommune tar kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen til orientering. Ingen ytterligere oppfølging. 2017/365 SL 1. Svein Eggesvik innvilges permisjon fra alle sine politiske verv med hjemmel i kommunelovens 15 nr Thomas Busch Fallmyr trer inn som fast medlem i kommunestyret. Eggesvik har fått vedtaket. Alle valgte har fått vedtaket. 171

172 /17 Gildeskål Invest AS - Endring av vedtekter og valg av styremedlemmer /17 Valg av representant til Salten IUA (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) for perioden /17 Valg av Havneutvalg for perioden /17 Høringsuttalelse om fremtidsrettet hjelpemiddelformidling 3. Det velges nye representanter i følgende verv: Formannskapet, fast medlem: Hilde Furuseth Johansen Formannskapet, varamedlem: Thomas Busch Fallmyr Salten Regionråd, representant for opposisjonen: Hilde Furuseth Johansen Gildebo boligstiftelse, fast medlem i styret: Thrond Gjelseth Gildebo boligstiftelse, varamedlem i styret: Hilde Furuseth Johansen Representantskapene for Helse- og miljø Salten IKS, Salten Brann IKS og Iris Salten IKS, varamedlem: Walter Pedersen Forstanderskapet for Gildeskål sparebank, varamedlem: Kenneth Norum 2015/1410 HDA 1. Rådmannen går ut av styret i Gildeskål Invest AS og tiltrer styret som observatør med talerett. 2. Vedtektenes 5 endres til å lyde: «Styret velges av generalforsamlingen, og styret skal ha 3-5 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Det skal tilstrebes en god kjønnsmessig fordeling i styret. Styreleder skal til enhver tid være kommunens ordfører. Rådmannen tiltrer styret som observatør med talerett.» 2017/409 SL Som representant til Salten IUA (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) velges: Anne Wiik Som vararepresentant velges: Bjørn Magne Pedersen 2015/1873 SL Som havneutvalg for perioden velges: Krets Faste medlemmer Varamedlemmer Inndyr Svenn Ravik Thrond Gjelseth Marianne Hansen Nygårdsjøen Jan Magnar Madsen Bjørnar Mymo Storvik Sørfugløy Olav Kolberg Sørarnøy Geir Harald Olaussen Michael Svendsen Vågsosen Hans Einar Helgesen Jan O. Mentzoni Harald Jørgensen Ordfører gis fullmakt til å velge de øvrige medlemmene. 2017/432 SL Kommunestyret vedtar uttalelsen som rådet for likestilling av funksjonshemmede har lagt fram, som kommunens uttalelse: Kommunen mener retten til hjelpemidler fortsatt skal ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar og et nasjonalt formidlingssystem for faglig rådgiving og utlån av hjelpemidler. Dette vil sikre funksjonshemmede tilgang til nødvendige hjelpemidler på alle livsområder slik at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Retten til hjelpemidler må ikke være avhengig av geografisk bosted og kommuneøkonomi. Staten bør forbedre hjelpemiddelformidlingen ved å styrke kommunenes ergoterapitilbud og rehabilitering, utvikle bedre IKT-løsninger og gjøre forenklinger. Salten regionråd, Gildebo, representantskapene og forstanderskapet har fått vedtaket. Ingen ytterligere oppfølging. Vedtak sendt til Salten Brann IKS Vedtak sendt. Øvrige medlemmer ikke oppnevnt pr Høringsuttalelse sendt. 172

173 /17 Bevillingsgebyr, skjenkebevilling for alkohol ved enkeltanledninger /17 Årsrapport 2016 vedr. utbetaling av sosialstønad - NAV Gildeskål Saken er unntatt offentlighet, jfr. Off.l /17 Salten Havbrukspark AS - Kjøp av aksjer og utvidelse av aksjekapitalen At innbyggerne, gjennom folketrygden, er sikret hjelpemidler som kompenserer for funksjonsnedsettelse vil ha betydning for et levende lokaldemokrati der alle kan delta. 2016/86 SL 1. Bevillingsgebyr, skjenkebevilling for alkohol, enkeltanledning: Minimum kr. 350 pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. 2. Alkoholpolitisk handlingsplan og betalingsregulativet endres tilsvarende. 2017/350 VSS 1. Årsrapport 2016 tas til etterretning. 2. Det sendes refusjonskrav 2 ganger i året til Flyktningetjenesten på utbetalt sosialstønad til flyktninger. Dette vil ikke innebære økte kostnader, men kostnader belastes riktig budsjettet. Refusjon gjelder kun for flyktninger innenfor 5års-regelen. 3. Det utarbeides en flyktningeplan som beskriver hva/hvordan Gildeskål kommune integrerer/arbeider med flyktningmottak. Legges fram for Levekårsutvalget før budsjettbehandling, med budsjett om hvordan pengene blir brukt. 16/1462 HDA 1. Lån på ,- kr som Gildeskål kommune har gitt til SNU gjøres opp ved at SNU transporterer aksjene sine i Salten Havbrukspark til Gildeskål kommune. Verdien på disse aksjene er ,-. 2. I en rettet emisjon mot Gildeskål kommune økes aksjekapitalen i Salten Havbrukspark fra ,- kr med ,- kr til ,- kr 3. Gildeskål kommune finansierer den rettede emisjonen ved å konvertere lån gitt til Salten Havbrukspark på til aksjekapital og kontantinnskudd på ,- 4. Kontantdelen av den rettede emisjonen på ,- kr finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Vedtaket iverksatt. Rutine iverksatt. 1. Kontrakt underskrevet 2. Pågår nå 3. Pågår nå 4. Utbetalt /17 Tertialrapport 1/2017 Finansforvaltning /17 Tertialrapport 1/2017 Ordinær virksomhet 2017/586 MS Tertialrapport 1/2017 om finansforvaltning tas til orientering. Ingen ytterligere oppfølging 2017/586 MS 1. HA 2 Oppvekst øker utgiftsrammen med kr til morsmålassistent ved Inndyr skole. Tiltaket 1. Morsmålassistent er finansieres ved midler til Flykningetjenesten som normalt settes på HA 3 Helse og sosial. HA 3 Helse og ansatt sosial reduserer dermed utgiftsrammen med kr Fagarbeider er 2. HA 2 Oppvekst øker utgiftsrammen med kr til fagarbeider jfr. barn med spesielle behov. Tiltaket ansatt finansieres ved ledige lønnsmidler fra HA 3 Helse og sosial. HA 3 Helse og sosial reduserer dermed 3. Stillingene lyses ut. utgiftsrammen med kr Iverksettes 3. HA 3 Pleie og omsorg øker utgiftsrammen med til styrking av hjemmebaserte tjenester. Tiltaket 5. Brøyting/vintervedli finansieres ved bruk av disposisjonsfond på HA 9 kommunal finansiering. kehold skal legges 4. HA 4 Eiendom øker utgiftsrammen med kr til vedlikehold av kommunale bygg. Tiltaket ut på anbud er finansieres ved bruk av disposisjonsfond på HA 9 kommunal finansiering. ikke gjort pr. 5. HA 6 Drift og vedlikehold øker utgiftsrammen med kr jfr. ny kontrakt på brøyting. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond på HA 9 kommunal finansiering. 6. Prosjektet er ikke 6. HA 8 Finansielle transaksjoner øker utgiftsrammen med 4,85 mnok til sluttføring av prosjektet digital ferdigstilt infrastruktur. Ansvarsområdet øker også inntektsrammen kr 3,435 mnok i refusjon fra Fylkeskommunen. 7. Utbetalt Resterende 1,415 mnok finansieres ved bruk av disposisjonsfond på HA 9 kommunal finansiering. 8. Utbetalt 7. Kr tilføres Gildeskål Vekst AS for å sikre videre drift av selskapet. Det delegeres til rådmannen 9. Prosjektet er på hvilken måte utbetalingen skjer, innen Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond på gjennomført med HA9 kommunal finansiering. stor suksess. 173

174 8. Det bevilges kr til driftsstøtte til studiesenter i regi av Kigok. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond på HA9 kommunal finansiering. 9. Kr bevilges til sommerjobb for ungdom ved pleie og omsorg. Beløpet brukes til å gi eldre i kommunen på sykehjem/omsorgsbolig/eldresenter økt sosial aktivitet /17 Eiendomsskatt på kraftverk 2017/599 MS 1. Gildeskål kommune ber Finansdepartementet å vurdere kapitaliseringsrenten som benyttes på beregning av eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk. 2. Gildeskål kommune slutter seg til LVK sin anbefaling at kapitaliseringsrenten bør fastsettes på faglig grunnlag i forskrift, slik praksis var tidligere, og med utgangspunkt i den samme risikofrie realrente som for de øvrige skatteartene. Vedtak og saksframlegg er sendt Finansdepartementet /17 Utvidelse av aksjekapital Gildeskål Invest AS /17 Styrking av hjemmebaserte tjenester /17 Bygging av omsorgsboliger med heldøgns tjenester 3. Gildeskål kommune forventer en lavere kapitaliseringsrente enn i dag, og mener det foreligger faglige grunner til at kapitaliseringsrenten burde ha vært vesentlig lavere. En kapitaliseringsrente for 2018 bør etter kommunens vurdering ikke overstige 3 %. 4. Ut fra den totale skattebelastningen som norske kraftprodusenter med store anlegg er utsatt for ber vi Finansdepartementet vurdere det totale skattetrykket, spesielt med fokus på grunnrentebeskatning. 2016/1164 HDA Det bevilges 1 mill kr til selskapet. Pengene tas fra ubundet kapitalfond. Strategi for selskapet vedtas før ny bevilgning gjøres. Ytterligere kapital vurderes i forbindelse med budsjettmøte høsten /92 AGM 1. For å styrke hjemmetjenesten på aftenvakt og i helger med en ansatt, tilføres hjemmetjenesten 1,9 årsverk, som er kostnadsberegnet til kr ,- 2. For å ha personale tilstede hele døgnet på Nygårdsjøen eldresenter tilføres 0,2 årsverk, som er kostnadsberegnet til kr ,- 3. For å øke grunnbemanningen i Åpen omsorg øyene, tilføres 0,25 årsverk, som er kostnadsberegnet til kr ,- 4. Finansiering: Budsjettet til HA 3 pleie og omsorg får tilført kr Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Dette krever en budsjettregulering mellom HA 3 og HA Det vurderes at rekrutteringstiltak for å få flere sykepleiere og vernepleiere innen pleie og omsorg er nødvendig. Dette utredes som egen sak med konkrete tiltak. 2017/552 AGM 1. Gildeskål kommune starter planprosess for bygging av 6 7 omsorgsboliger med heldøgns tjeneste nær Gildeskål Bo- og servicesenter. 2. Detaljert prosjektplan og kostnadsoverslag lages i egen sak for politisk behandling høsten Utbetalt. 1.Iverksettes høst Iverksettes høst Iverksettes høst Budsjett regulert 5.Sak lages høst 2017 fra personal Sak lages høst /17 Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune 2017/306 AGM Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune vedtas. Forskrift kunngjort i Norsk Lovtiend

175 /17 Høringsuttalelse nytt ferge og hurtigbåttilbud i Nordland /17 Regionalt Kompetansekontor Salten - Revidert samarbeidsavtale med vedtekter /17 Laila Kildahl - fritak fra politisk verv som medlem i Plan- og eiendomsutvalget /17 Prioritering av investeringsprosjekt /17 Reguleringsplan for Solvikhaugen boligfelt, planid: /17 Endring av skolestruktur i Gildeskål kommune 2016/1304 SL Gildeskål kommune kommer med følgende innspill til nytt ferge- og hurtigbåtkart: Her er mer tekst 2017/590 HEM 1. Betegnelsen Regionalt Kontor for kompetanseutvikling/rkk endres til Regionalt Kompetansekontor Salten/RKS. 2. Forslag til samarbeidsavtale med vedtekter for Regionalt Kompetansekontor Salten vedtas slik den foreligger og gjøres gjeldende fra /570 SL 1. Med hjemmel i Kommunelovens 15 nr. 2, innvilges Laila Kildahl fritak fra politisk verv om medlem i Plan- og eiendomsutvalget for resten av valgperioden. 2. Som nytt medlem i Plan- og eiendomsutvalget velges: Jan-Arne Birkeli 3. Som ny nestleder i Plan- og eiendomsutvalget velges: Jan-Arne Birkeli 4. Som 2. vararepresentant velges Laila Kildahl 2017/336 IF Det vises til saksutredningen. På bakgrunn av denne utsettes prosjektene 4029 og Gjennomføring av disse tas opp til vurdering i forbindelse med budsjett Prosjektene som er listet opp under Prosjekt vedtatt tidligere år som foreslås videreført i 2017, videreføres i I og med at «Stabburssvingen» på Kjelling er en sak som startet opp i 2006, prioriteres dette prosjektet og det settes av inntil 2 mill til dette slik at saken kan avsluttes. 2015/1482 ABO Gildeskål kommune vedtar detaljregulering av Solvikhaugen reguleringsplan planid: med hjemmel i Plan- og bygningsloven med tilhørende reguleringsbestemmelser. Endringene i revidert plan er som følger: 1. Det blir lagt en ny adkomstveg på sørsiden av planområdet. Denne vegen blir tilført felt, B5, B6, B7, B8, B9 og B Revidert plan gjør det mulig å etablere flere tomter enn i gjeldende plan. 2017/63 IEF 1. Elevene fra klassetrinn fra Storvik oppvekstsenter overføres til Inndyr skole fra skoleåret Skole og skolefritidsordningen (SFO) ved Storvik oppvekstsenter nedlegges fra skoleåret Forslag til forskrift skolekretser Gildeskål kommune samt endringer i skolestrukturen sendes på høring med høringsfrist Barnehagedriften ved Storvik oppvekstsenter fremmes som egen sak til politisk behandling. Høringsuttalelsen sendt Vedtaket sendt RKK Salten Vedtak sendt. Alle prosjekter som skal videreføres i 2017 og «Stabbursvingen» er lagt inn i budsjettet. Kunngjøring sendt til berørte parter samt annonsert på GK hjemmeside og AN. Sendt til høring aktuelle parter. Sak fortsetter og kommer til politisk behandlng høsten /17 Møteplan 2. halvår /1819 SL Møteplan for 2. halvår 2017: Utvalg / Måned August September Oktober November Desember Kommunestyre Møteplanen iverksettes. Formannskap *) 21.08**) Saltenting 19. og

176 Plan- og eiendomsutvalg Levekårsutvalg Eldreråd Råd for likestilling av funksjonshemmede Valgstyret 11. og Arbeidsmiljøutvalg *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. **) Møte i arbeidsutvalg vedr. strategisk næringsplan. Møtetidspunkt for møtene 2. halvår 2017 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Vedr. Levekårutvalgets møter: 05.09; Møtet gjennomføres på Sørarnøy. Ferge fra Sund kl. 09:00. Retur fra Sørarnøy kl. 15: ; Møtet gjennomføres På Sandhornøy eldresenter. Ferge fra Sund kl. 09:00. Før møtet starter har Levekårutvalget omvisning og besøk på Sandhornøy skole fra kl. 09:30. 14:11; Møtestart kl 08:30 på kommunestyresalen /17 Startlån Husbanken 2017/262 MS 1. Gildeskål kommune tar opp lån i Husbanken i 2017 på kr til videre utlån. Låneopptak gjort. Det 2. De allerede vedtatte retningslinjene for opptak og tildeling av startlån skal fremdeles gjelde. er så langt i 2017 gitt tilsammen 3,5 mnok i Startlån fordelt på personer. 40/17 Forlengelse av avtale med 2016/1294 AGM Saken er unntatt offentlighet, jfr. Off.l. 13 Vedtak iverksatt. ****** /17 Innføring av fjelloven 2017/690 SL 1. Gildeskål kommune vedtar å iverksette fjelloven ved å oppnevne et fjellstyre i henhold til fjellova 3 første ledd. Fjellstyret skal administrere bruken av allmenningsrettighetene på statsgrunn i kommunen i henhold til fjellova 3 annet ledd /17 **** HDA Saken er unntatt offentlighet, jfr. Off.l Fjellstyret skal i henhold til fjellova 11 disponere en fjellkasse der de inntekter som følger av fjellova skal inngå. 3. Gildeskål kommune vil gjennom dette vedtaket styrke det lokale selvstyre over utmarksressursene i kommunen. Det er en målsetting at de inntekter som staten gjennom Statskog SF i dag mottar fra bruk av disse utmarksressursene, tilfaller fjellstyret til lokalbefolkningens beste. 4. Kommunestyret ber rådmannen underrette Statskog SF og Landbruks- og matdepartementet om vedtaket, med anmodning om snarlig dialog om den praktiske gjennomføringen av vedtaket. Vedtak sendt, med kopi til Saltenkommunene, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. 176

177 Vedtak i Formannskapet 2017 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr Saksbeh Vedtak Oppfølging /17 Fremtidig organisering og kontorstruktur NAV 2017/94 VSS Behandlet i KST Nordland 2/17 Boliginvesteringsprogram 2016/1421 WBE Behandlet i KST /17 Styrking av hjemmebaserte 2017/92 AGM Behandlet i KST tjenester /17 Tilstandsrapport /64 IEF Behandlet i KST skolene i Gildeskål /17 Destinasjonsstrategi Salten - Helhetlig organisering av reiselivet i Salten /17 Oppfølging av politiske vedtak /17 Navnesak 5/ Godkjenning av veinavn i Gildeskål kommune /1554 PK Behandlet i KST /60 SL Behandlet i KST /1289 BT Gildeskål kommune godkjenner skrivemåten for de aktuelle adressenavn i navnesak 5/2016 som er framlagt. Saka er i Kartverket for godkjenning. Har Saka videresendes til Statens kartverk v/stadnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge for endelig vedtak om purret, men ikke fått skrivemåten på de aktuelle adressenavnene. svar /17 Gildeskål Invest AS - Endring av vedtekter og valg av styremedlemmer 9/17 Gildebo - Valg av styre /17 Endring av selskapsavtalen og valg av representanter til representantskapet til Helse og miljøtilsyn Salten IKS 11/17 Vedlikehold av allmenningskaia i Ertenvåg havn 12/17 Søknad fra Gildefjell om kjøp av tomt i Vågsosen havn 2015/1410 HDA Behandlet i KST /1499 HDA Behandlet i KST /1443 SL Behandlet i KST /1197 IF Behandlet i KST /1252 IF Gildefjell har søkt om å få kjøpe 5 daa ikke opparbeidet areal på Selbuskjæret. Søknaden er ikke utredet for realitetsbehandling slik at det ble bare avklart i Formannskapet prinsippene vedrørende salg eller leie av industriarealer i kommunens havner. Melding om vedtak sendt Ikke hørt mer fra søker. Da det er begrenset arealer i havnene skal det i hvert tilfelle avveies hvorvidt kommunen godkjenner salg eller leie. I dette tilfellet er omsøkte arealer de eneste i Vågsosen havn som egner seg til dypvannskai, av den grunn ønsker formannskapet ikke å tillate salg, men langsiktig leieavtale med nærmere kriterier for bruk av området. Gildeskål Formannskap ser positivt på at arealene opparbeides. 177

178 /17 Høringsuttalelse til Regional Transportplan Nordland, handlingsprogram Søker må sende detaljert beskrivelse av tiltaket vedlagt påtegnet kart for realitetsbehandling om et leieforhold er ønskelig. 2015/734 IF 1. Det er sterkt beklagelig at utbedring av Fv 838 ikke er blitt gjennomført tidligere. Reguleringsplanarbeidet var i gang da fylkestinget valgte å omprioritere i budsjett Gildeskål kommune krever at Fv 838 prioriteres i perioden Dagens situasjon med svært dårlig standard på veien i kombinasjon med mye tungtransport er uholdbar. Flere steder har deler av vegen brutt sammen slik at Statens vegvesen har sperret en kjørebane på disse områdene. Et like tungt argument er hensynet til myke trafikanter, spesielt mangel på gang-/sykkelvei gjennom hele kommunesenteret. 2. Kommunen er fornøyd med at det planlegges rassikring i Skaugvolldalen, utbedring av tuneller i kommunen og vedlikehold av Kjellingstraumbrua. Melding om vedtak sendt til Nordland Fylkeskommune /17 Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Bodø, Beiarn, Gildeskål og 2017/69 MS Beh kst Bø kommuner 15/17 Renovering av bassenget 2016/1107 IF 1. Gildeskål kommune vedtar full renovering av bassenget da dette gir en bedre garanti for lekkasjer i framtida. Ny løsning for renner vil i tillegg redusere utgifter til renhold og forenkle vedlikeholdet. 2. Det bevilges 0,66 mnok i tilleggsbevilgning til renovering av bassenget. Prosjektet finansieres ved bruk av ubundne kapitalfond. Arbeidet avsluttet. Overtakelsesforretning underkjent av kommunen med bakgrunn i registrerte avvik og overtakelses forløp. Det ble satt 14 dagers frist fra 1.august til entreprenøren Sør Mur og bygg AS for å lukke alle registrerte avvik. Ny dato for overtakelse: /17 Søknad fra Skiposen Båtforening om kjøp av tomt 2017/154 IF 1. Gildeskål kommune avslår søknaden fra Skiposen Båtforening om kjøp av areal i I-2. Dette er industriareal som fortrinnsvis skal benyttes til næring, og kommunen bør ikke selge dette til fritidsformål. Nye avtaler så langt ikke inngått. 2. Det inngås ny avtale om punktfeste for servicebygget. Avtalen behandles av formannskapet. 3. Nye festeavtaler for landfeste flytebrygger gis for 10 år om gangen, og kan inngås av rådmannen, jf politisk delegasjonsreglement pkt 11.1 h), vedtatt av kommunestyret ; korrigert /17 Leie av tomt på Buskjæret, Sørarnøy havn 2017/74 IF 1. Gildeskål kommune leier ut tomt på Buskjæret til Salten Seafood As til egnebu/brakkerigg for 10 år som omsøkt. 2. Leie pr år settes til kr Festetomt må opprettes før avtale skrives. Status på prosjektet må sjekkes. 178

179 /17 Utvikling av attraksjoner og opplevelser, budsjettomdisponering /594 PK 1. For investeringsprogram for utvikling av attraksjoner og opplevelser gjøres følgende omdisponeringer innenfor vedtatt prosjektbudsjett: Sum kostnad er Finansieres av prosjektet Annen finansiering FSK 41/16 Omdispone ring Ny ramme Gildeskål kirkested Utstyrssentral Prosjektledelse Reserve, 10% SUM: Arkeologiske undersøkelser er bestilt. Første del ble utført i juni-17, andre del blir utført i august. Revidert budsjett blir lagt fram for formannskapet høsten- 17, når kostnadene er klare. 2. Gildeskål kommunens investeringsbudsjett for 2017 oppdateres tilsvarende. 3. Gildeskål kommune vil at det skal gjennomføres arkeologiske undersøkelser på kirkestedet. Gjennomføring og finansiering behandles i egen sak /17 Tertialrapport 1/ /586 MS Beh. i Kst Finansforvaltning /17 Tertialrapport 1/ /586 MS Beh. i Kst Ordinær virksomhet /17 Eiendomsskatt på kraftverk 2017/599 MS Beh. i Kst /17 Endring av skolestruktur i 2017/63 IF Beh. i Kst Gildeskål kommune /17 Forskrift for tildeling av 2017/306 AGM Beh. i Kst langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune /17 Styrking av hjemmebaserte 2017/92 AGM Beh. i Kst tjenester /17 Bygging av omsorgsboliger 2017/552 AGM Beh. i Kst med heldøgns tjenester /17 Prioritering av 2017/336 IF Beh. i Kst investeringsprosjekt /17 Søknad om kjøp av tilleggsareal fra kommunal grunn G/B 25/1, 25/ /45 BT Gildeskål kommune avslår søknaden fra Silje Nordgård om kjøp av tilleggsareal til eiendommen G/B 25/461, med den begrunnelse at det er viktig å bevare friluftsområdet mellom boligtomtene og sjøen. Salg av tilleggstomt vil skape presedens. Vedtak sendt. Gildeskål kommune avslår søknaden fra Silje Nordgård om kjøp av tilleggsareal til eiendommen G/B 25/461, med den begrunnelse at det er viktig å bevare friluftsområdet mellom boligtomtene og sjøen. Salg av tilleggstomt vil skape presedens /17 Søknad om kjøp av nausttomt fra kommunal grunn G/B 25/1 2016/977 BT Gildeskål kommune selger nausttomta på G/B 25/1/6, til Henning Didriksen, som omsøkt for kr. 100 pr. m². De øvrige tomtefesterne i Skeinesvika, samt i Storvik havn på kommunal grunn G/B 3/76 tilbys å kjøpe nausttomtene til samme pris. Dette gjelder ikke de tomtene som er knyttet til moloen eller kaia i Storvik. Vedtak sendt. Fradeling/salg er ikke gjennomført enda. 179

180 /17 Søknad om kjøp av kommunal eiendom som tilleggsareal til boligtomt G/B 25/59 Rådmannen rekvirerer deling av eiendom, samt oppmåling av tomtene. 2017/282 BT Gildeskål kommune selger en parsell på 648,3 m² fra eiendommen G/B 25/26, som tilleggs-tomt til Jenny Sellægs boligeiendom G/B 25/59. Prisen settes til kr ,- inkl. tinglysing/oppmåling. Rådmannen rekvirerer fradeling/oppmåling av parsellen. Vedtak sendt. Fradeling/salg ikke gjennomført enda /17 Søknad om utvidet areal for flytebryggeanlegg for Nygårdsjøen båtforening i Ertenvåg havn G/B/F 53/54/ /17 Kommunale flytebrygger Mevær og Langholmen /17 Reguleringsplan Gildeskål kirkested, prinsipper og rammer /17 Strategisk næringsplan Gildeskål kommune og Strategiplan Havbruk i Salten 2016/835 BT 1. Gildeskål kommune innvilger søknad om utvidelse av festeområdet for Nygårdsjøen Båtforening på G/B/F 53/54/3 i Ertenvåg havn med ytterligere 24 meter (3 tomter), som omsøkt. 2. Festetid settes til 10 år, og årlig leie pr tomt til kr 500. Avtalen underskrives av kommunen ved rådmann og leder av båtforeninga. 3. Det skal fremlegges konkrete tegninger for utnyttelse av området før festeavtale inngås. 2017/600 IF 1. Kommunen tilbyr fastboende på Langholmen å overta flytebrygga vederlagsfritt. 2. De to gamle kommunale bryggene som har ligget ved Mevær selges til høystbydende. Henting bekostes av kjøper. 2016/569 PK Formannskapet tar orienteringen om arbeidet med ny reguleringsplan for Gildeskål kirkested til etterretning, og ber om at arbeidet videreføres etter de framlagte prinsippene der det opparbeides ny avkjøring, ny parkeringsplass og kjørbar gangvei fra ny parkeringsplass til kirkestedet. 2017/592 HDA 1. Forslag til grunnlagsdokument for strategisk næringsplan for Gildeskål kommune vedtas. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Formannskapet, Sjøfossen Næringsutvikling AS, administrasjonen og evt. eksterne ressurser. Arbeidsgruppen skal være ferdig med et utkast til høring i løpet av august Behandling av Strategiplan havbruk Salten utsettes. Vedtak sent. Saka er ikke fullført enda. Ikke gjennomført salg pr i dag. Brev sendt fastboende på Langholmen , orientering om vedtaket, bedt om skriftlig tilbakemelding på om de vil overta brygga. Ikke fått svar pr Formannskapets vedtak er oversendt Boarch, som utarbeider forslag til reguleringsplan på oppdrag fra Gildeskål kommune. Møte i arbeidsgruppen /17 Regionalt Kompetansekontor Salten - Revidert samarbeidsavtale med vedtekter 2017/590 HEM Beh. i Kst

181 /17 Laila Kildahl - fritak fra 2017/570 SL Beh. i Kst politisk verv som medlem i Plan- og eiendomsutvalget /17 Møteplan 2. halvår /1819 SL Beh. i Kst /17 Høringsuttalelse nytt ferge og 2016/1304 SL Beh. i Kst hurtigbåttilbud i Nordland /17 Forlengelse av avtale med 2016/1294 AGM Beh. i Kst ***** /17 Utvidelse av aksjekapital 2016/1164 HDA Beh. i Kst Gildeskål Invest AS /17 Startlån Husbanken 2017/262 MS Beh. i Kst

182 Vedtak i Levekårutvalget 2017 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr Saksbeh. Vedtak Oppfølging /17 Fremtidig organisering og kontorstruktur NAV Nordland 2017/94 VSS Behandlet i Kst /17 Boliginvesteringsprogram /1421 WBE Behandlet i Kst /17 Elias Blix-prosjektet - oppfølging /17 Styrking av hjemmebaserte tjenester /17 Plan for den kulturelle skolesekken /17 Tilstandsrapport 2016 skolene i Gildeskål /17 Oppfølging av politiske vedtak /17 UL Skjærgården, Fleinvær - klage på gitt skjenkebevilling /17 Årsmelding 2016 for oppvekst og kultur, pleie og omsorg, helse og sosial /17 Opprettelse av Omdømmepris, Frivillighetspris, Næringspris og Kulturstipend /17 Bevillingsgebyr, skjenkebevilling for alkohol ved enkeltanledninger /17 Valg av medlem til stiftelsen Salten museums råd 2016/1417 PK Saken utsettes. Det utarbeides en mere konkret plan for hva prosjektet skal inneholde og munne ut i. Det avklares nærmere om ekstern finansiering til prosjektet. Ikke noe nytt i f.t. forrige tilbakemelding. Manglende respons fra styret/ordfører. 2017/92 AGM Behandlet i Kst /78 HB Plan for den kulturelle skolesekken vedtas. Planen brukes i jobb med DKS 2017/64 IF Behandlet i Kst /60 SL Behandlet i Kst /184 LHB Behandlet i Kst /276 MS Behandlet i Kst /357 HB Levekårsutvalget vedtar å sende saken til uttalelse i lokalutvalgene. Saken tas opp igjen i neste ordinære møte i Levekårsutvalget. Saken sendt ut på høring. Kommer som sak høsten /86 SL Behandlet i Kst /314 SL Som representant til stiftelsen Salten Museums råd for perioden velges: Geir Anton Olsen Som vararepresentant til samme råd velges: Øyvind Mevik Vedtak sendt /17 Trafikksikker kommune /104 KM Behandlet i Kst /17 Årsrapport 2016 vedr. utbetaling av sosialstønad - NAV Gildeskål Saken er unntatt offentlighet, jfr. Off.l /350 VSS Behandlet i Kst /17 Forskrift for tildeling av langtidsplass i sykehjem i Gildeskål kommune 2017/306 AGM Behandlet i Kst

183 /17 Bygging av omsorgsboliger 2017/552 AGM Behandlet i Kst med heldøgns tjenester /17 Endring av skolestruktur i 2017/63 IF Behandlet i Kst Gildeskål kommune /17 Møteplan 2. halvår /1819 SL Behandlet i Kst /17 Tildeling av kulturmidler /251 HB Midlene er utbetalt Lag Opplysninger om aktivitet Søknadssum (i hele Kr) Innstilling til fordeling (i hele Kr) Søndre Gildeskål Pensjonistforening Aktivitetstilbud til pensjonister Storvikbukta lokalutvalg Bygging av gapahuk Láhko voices Konserter, deltakelse på korfestival U/L Skoglund Reparering av tak på ungdomshuset U/L Havgull Drift og vedlikehold av ungdomshuset U/L Lys Montering av varmepumper på samfunnshuset U/L Fremskritt Reparasjon og renovering av kjøkken ( ) U/L Framhug U/L Vårsol (Registrert søknad ) Drift og vedlikehold av lysløype Kjelling Utskifting av stikkrenner Opparbeidelse parkeringsplass Grendelaget Nordlys Prosjektor og lydanlegg til grendehuset Grendehuset Mevik Totalrenovering av septikkanlegget

184 Våg vel Beplanting, klipping og flaggheising ved Blix-byste og -bauta samt rydding langs vei og i fjæra IL Splint Nordfjorden IL Gildeskål musikkorps Gildeskål kirkesteds venner Gildeskål Jeger- og Fiskerforening Reparasjon av bru(er) i lysløypa. Skifting av lysarmatur i lysløypa. Generell drift. Ordinær drift av idrettslaget. Div kontigenter, vedlikehold av bane og klubbhus. Ordinær korpsdrift. Vedlikehold av instrument. Utgifter til dirigent og instruktører. Reiseutgifter Restaurering av gravplater Vedlikehold av hytta ved Storvatnet på Sundsfjordfjellet Gildeskål Fotoklubb Workshops, Fototurer, kurs, utstillinger Gildeskål Husflidslag Vedlikehold og reparasjon av «klubbhus» i Sundsfjord Musikkcamp Salten Havnedagan Gratis musikalsk basecamp for ungdom, i forbindelse med Havnedagan. Familiearrangement og kveldsarrangement, Havnedagan Arnøyene-festivalen Utgifter til arrangement Norges Blindeforbund (registrert søknad ) Utgivelse av lydavis Totalt: Det settes av en pott på kr som øremerkes sponsormidler til lokale festivaler. Kulturkontoret behandler søknader om sponsormidler og foretar fordeling /17 Gildeskål kommunes kulturpris /17 Forlengelse av avtale med *********** Saken er unntatt offentlighet, 2017/449 HB Vedtaket er unntatt offentlighet. Prisen deles ut på julekonserten. 2016/1294 AGM Behandlet i Kst

185 jfr off.l

186 Vedtak i Plan og eiendomsutvalget 2017 Møtedato Saksnr Tittel Arkivsaksnr Saksbeh. Vedtak Oppfølging /17 Boliginvesteringsprogram 2016/1421 WBE Behandlet i Kst /17 Oppfølging av politiske vedtak 2017/60 SL Behandlet i Kst /17 Søknad om dispensasjon fra 2016/1311 BT Plan- og eiendomsutvalget anser at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, og er positive til at Ferdig arealplanen for fradeling av søknaden innvilges. Fordelene med å gi dispensasjon anses som større enn ulempene. tilleggsareal for eksist. boligtomt G/B 82/100 fra Søknaden sendes på høring hos aktuelle høringsinstanser. eiendommen G/B 82/7 i LNFRområde Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon, deling og omdisponering av jord /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggsareal til eiendommen G/B 82/100 fra eiendommen G/B 82/25 i LNFR-område /17 Søknad om dispensasjon for bygging av trapp med sitteplass mot havet /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggsareal for eiendommen G/B 82/33 fra eiendommen G/B 82/25 i LNFR-område på Sørarnøy 2016/1314 BT Plan- og eiendomsutvalget anser at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, og er positive til at søknaden innvilges. Fordelene med å gi dispensasjon anses som større enn ulempene. Søknaden sendes på høring hos aktuelle høringsinstanser. Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon, deling og omdisponering av jord. 2016/1592 BOJ Plan og eiendomsutvalget viser til saksutredninga og kan ikke se at dispensasjon vil sette vesentlig til side de hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse. Vilkårene for å vurdere å gi dispensasjon anses dermed å være oppfylt. Etter en samlet vurdering anses fordelen med å gi dispensasjon for å bygge trapp med sitteplasser mot strandsonen klart større enn ulempene. Det anses som en stor fordel at det bygges trapp med sitteplasser som harmonerer med terreng og området forøvrig og gjør at man kan komme seg ned til strand på en sikker måte. Trappen gjør strandsonen mere tilgjengelig som gjør at utvalget kan anbefale at dispensasjon gis. Dispensasjon anses ikke å være til ulempe for naboer eller omgivelsene forøvrig. Saken sendes på høring før endelig vedtak fattes. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak. 2016/1348 BT Plan og eiendomsutvalget anser at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, og er positive til at søknaden innvilges. Fordelene med å gi dispensasjon anses som større enn ulempene. Søknaden sendes på høring hos aktuelle høringsinstanser. Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon og deling. Ferdig Vedtak fattet Ferdig /17 Søknad om dispensasjon fra 2016/1440 BT Plan og eiendomsutvalget kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i Vedtak fattet 186

187 arealplanen for fradeling av nausttomt fra eiendommen G/B 25/76/makebytte med eksist. nauttomt på G/B 25/51, Oldervika, Inndyr /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av eksist. nausttomt på eiendommen G/B 25/51 i Oldervika, Inndyr /17 Klage fra Erik Antonsen på byggesak, G/BNR 3/17/1 - Storvik /17 Søknad fra Anders Skyrud Jensen om dispensasjon fra byggelinje satt i arealplanen for fradeling av hyttetomt på Sørvær /17 Søknad fra Harry Nilsen om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av våningshus, g/b 1/9 på Grimstad lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Eier av gnr 25/51 har ei lovlig opprettet nausttomt og har en berettiget forventning om å kunne bygge på denne. Dette mener utvalget er et vektig hensyn for å innvilge dispensasjon for bygging. At det her søkes om et makebytte som medfører fradeling av ei ekstra nausttomt, må vurderes opp mot andre hensyn; som verdien av ei ubebygd strandlinje. I dette området mener utvalget at grunneiernes ønske om ei ekstra nausttomt inntil et eksisterende naustområde, ikke vil forringe allmennhetens adgang til fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen videre sørover er ubebygd i ei strekning på 1,8 km, og det er ikke åpnet for bygging her. Plan og eiendomsutvalget mener det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon. Saka sendes på høring til berørte høringsinstanser, og hvis det ikke innkommer momenter i saka som ikke tilrår dispensasjon, gis administrasjonen fullmakt til å ferdigbehandle saka. Hvis det gis dispensasjon skal naustbygging skje i henhold til bestemmelsene i arealplanen punkt /1452 BT Plan og eiendomsutvalget kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Eier av gnr 25/51 har ei lovlig opprettet nausttomt og har en berettiget forventning om å kunne bygge på denne. Dette mener utvalget er et vektig hensyn for å innvilge dispensasjon for bygging. At det her søkes om fradeling av tomta, har mindre betydning og kan også anses som fradeling til uendret bruk i og med at tomta eksisterer i dag. Plan og eiendomsutvalget mener det foreligger en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon. Saka sendes på høring til berørte høringsinstanser, og hvis det ikke innkommer momenter i saka som ikke tilrår dispensasjon, gis administrasjonen fullmakt til å ferdigbehandle saka. Hvis det gis dispensasjon skal naustbygging skje i henhold til bestemmelsene i arealplanen punkt /831 IF Plan og eiendomsutvalget viser til saksutredningen og mener at kommunen ikke gjorde feil ved å unnlate å kreve at gnr 3/9 ble varslet om byggetiltaket. Vurdering om nabovarsling ble gjort på ordinær måte ved å se på kart over området. Saken oversendes Fylkesmannen for vurdering og avgjørelse. 2016/1145 BT Plan og eiendomsutvalget er positiv til å gi dispensasjon for fradeling av omsøkte tomt på 84/10 Fleinvær. Plan og eiendomsutvalget gir ikke dispensasjon vedr. størrelsen på tomten, og at denne ikke må overskride 1 daa. Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon og deling. 2016/1444 IF Plan og eiendomsutvalget viser til saksutredninga og rådmannens konklusjon og kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering da man oppnår at gården overtas av neste generasjon og drifta fortsetter, uten at dette får større negative konsekvenser for landbruksdrifta. Saken sendes på høring til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader overlates det til rådmannen å fatte endelig vedtak Ferdig Kommunens vedtak stadfestet av Fylkesmannen Ferdig Vedtak fattet /17 Søknad fra Salten Seafood om 2017/74 IF Plan og eiendomsutvalget mener at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens Vedtak fattet 187

188 dispensasjon fra reguleringsplan for bygging av brakkerigg på Buskjæret, Sørarnøy havn /17 Klage på vedtak om dispensasjon fra reguleringsplan Limskjærneset for ny nausttomt /17 Finnvikhaugen II reguleringsplan /17 Reguleringsplan for Buberget Hyttefelt /17 Søknad om dispensasjon for bygging i strandsonen /17 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om gesimshøyde /17 Dispensasjon fra kravet i kommuneplan om å oppføre en naust ved eksisterende kai formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon som omsøkt. Fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er viktig å legge til rette for fiskerinæringa, og ha drift i fiskemottaket. Bygging anses ikke å ha ulemper for friluftsliv eller framtidig utbygging av sjarkhavn og redskapsboder. Veien ut til Re1 blir ikke berørt av tiltaket. Vi viser til mail fra søker datert om at de vil finne en annen løsning for boligdelen. Saken sendes på bred høring. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, overlates det til rådmannen å fatte endelig vedtak. 2015/1799 IF Plan og eiendomsutvalget viser til at klagen ikke inneholder nye momenter som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket. Utvalget kan heller ikke se at det er gjort feil i saksbehandlingen eller brukt urimelig skjønn. Vedtak i sak 11/16 opprettholdes og klagen oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Plan og eiendomsutvalget mener at plassering av et naust til ved de allerede fradelte tomtene ikke vil sette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig til side, og anser samtidig at fordelene ved å gi dispensasjon kan sies å være større enn ulempene etter en samlet vurdering. 2016/594 ABO Plan og eiendomsutvalget utsetter saken i påvente av en detaljplan for vann og avløp. Denne legges inn i reguleringsplanen for Finnvikhaugen II. 2015/913 ABO Plan- og eiendomsutvalget vedtar at reguleringsplanforslag Buberget Hyttefelt, planid: , legges ut til høring og offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens /126 BOJ 1. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli tilsidesatt. 2.Plan og eiendomsutvalget anbefaler at det gis dispensasjon fra arealplanen for riving av gammelt hus og bygging av ny fritidsbolig på eiendommen gnr 27/ Søknaden legges ut til høring hos regionale og statlige myndigheter jf. plan- og bygningsloven 19-1 før det fattes endelig vedtak. 3. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak etter PBL /200 DA Gildeskål kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om maks tillatt gesimshøyde, som omsøkt. Vilkårene for å gi dispensasjon anses oppfylt. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven /116 DA 1. Plan- og eiendomsutvalget er positiv til å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til å bygge naust og kai som omsøkt. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli vesentlig tilsidesatt. 2. Saken sendes på høring til berørte statlige myndigheter jf. plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2 før Kommunens vedtak stadfestet av Fylkesmannen Forventes behandlet ila. høsten 2017 Forventes behandlet ila. høsten 2017 Vedtak fattet Ferdig Vedtak fattet

189 /17 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for plassering i fulldyrket jord /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Sørarnøy /17 Søknad fra Gigante Salmon AS om konsesjon for erverv av Feøya i Fleinvær /17 Søknad fra Gigante Salmon AS om dispensasjon fra arealplanen for etablering av sluttbehandling. 3. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak etter PBL /207 DA 1. Plan og eiendomsutvalget er positiv til å gi dispensasjon fra arealplanen for bygging av kombinert bolig og lager på fulldyrka jord som omsøkt. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli tilsidesatt. 2. Søknaden sendes på høring til regionale og statlige myndigheter jf. plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2 før det fattes endelig vedtak. 3. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak etter /1311 IF 1. Gildeskål kommune viser til saksutredninga og mener at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt i denne saken. Hensynet til fast bosetting taler for å gi dispensasjon når tapet av jord er lite, og den omsøkte tomta vil ikke vanskeliggjøre landbruksdriften i området. Det er en overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon for å fradele tomt som omsøkt. 2. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av et tilleggsareal fra gnr 82/7 til boligeiendommen gnr 82/100 som omsøkt. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, og Det gis samtidig dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bygging av garasje på tomta som erverves. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven Det gis tillatelse til fradeling av omsøkt tomt med hjemmel i jordloven 12. Det er lagt avgjørende vekt på hensynet til bosettinga i området. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykket bort. 5. Det gis samtidig tillatelse til omdisponering av jord for bygging av garasje og parkering på tomta. Nytt formål er boligeiendom. Det er lagt avgjørende vekt på hensynet til bosettinga i området. Vedtaket er gjort med hjemmel i jordloven /238 IF 1. Gildeskål kommune viser til at det er positivt med ny næringsetablering i Fleinvær. Tiltaket vil også ha ringvirkninger for resten av kommunen i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. 2. Gigante Salmon As gis konsesjon for erverv av gnr 84 bnr 2 til næringsformål, med hjemmel i konsesjonsloven av 28.november 2003 nr.98. Prisen er kr På Feøya finnes automatisk fredete kulturminner. Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, dekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje. 2017/363 IF 1. Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til å gi dispensasjon fra arealplanen for etablering av landbasert oppdrett på Feøya. Utvalget kan ikke se at søknaden vil sette vesentlig til side hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse. I tillegg anses fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Under behandling Behandlet på nytt av PEU , sak 48/

190 landbasert lakseoppdrett på Feøya i Fleinvær 2. Saken sendes på høring til Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Fleinvær lokalutvalg, Gildeskål fiskarlag, Gildeskål kystfiskarlag, Nordland Fylkes Fiskarlag, Fiskeridirektoratet i Nordland og Naturvernforbundet i Salten. 3. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, overlates det til rådmannen å fatte endelig vedtak /17 Årsmelding 2016 for Teknisk 2017/276 MS Plan og eiendomsutvalget tar årsmelding 2016 for Teknisk til orientering. Behandlet i Kst sammen med årsregnskap osv /17 Reguleringsplan for Solvikhaugen boligfelt, planid: /17 Finnvikhaugen II reguleringsplan 2015/1482 ABO Behandlet i Kst /594 ABO Plan- og eiendomsutvalget vedtar at reguleringsplanforslag Finnvikhaugen II, planid , legges ut til høring og offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens Utvalget forventer at vann- og avløpssituasjonen avklares før saken tas opp til endelig behandling. Forventes behandlet ila. høsten /17 Reguleringsplan for Masseuttak Moan Skaugvoll, PlanID /17 Søknad om dispensasjon for å bygge med takvinkel på 32 grader i stede for 27 grader /17 Søknad om disp. fra reguleringsplankravet i område B42 i arealplanen for fradeling av boligtomt på eiendommen G/B 26/ /17 Ny søknad om flytebrygge og landgang, Rune Hanssen 2015/1643 ABO Plan- og eiendomsutvalget vedtar at reguleringsplanforslag Masseuttak Moan Skaugvoll, planid: , legges ut til høring og offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens /330 BOJ 1. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli vesentlig tilsidesatt da mønehøyden og gesimshøyde blir vesentlig lavere enn det bestemmelsene i planen for felt R3 gir rom for. 2. Plan og eiendomsutvalget gir dispensasjon fra reguleringsplan for å føre opp hytter med en takvinkel på 32 grader på felt R3 på Skaugvollhalvøya. 3. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven Det settes som vilkår at det ikke kommer protester fra naboene. Skulle det skje, må saken behandles på nytt og naboprotester vurderes. 2017/481 BT Plan og eiendomsutvalget anser at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, og er positive til at søknaden innvilges. Fordelene med å gi dispensasjon anses som større enn ulempene. Søknaden sendes på høring hos aktuelle høringsinstanser. Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon og deling. 2015/1083 DA 1. Bygging av anlegget anses akseptabelt med hensyn til allmennhetens ferdsel i strandsonen, friluftsliv, natur og miljø. Plan og eiendomsutvalget kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. 2. Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til å gi en dispensasjon for 5 år for utlegging av omsøkte anlegg. Forventes behandlet ila. høsten 2017 Ferdig Vedtak fattet Kommer til ny behandling PEU 190

191 /17 Dispensasjon fra arealplanen for legging av kommunal vannledning fra Våg havn til Vasseliheia boligfelt /17 Lokalisering av flytebrygge i strid mot reguleringsplan, Sørarnøy havn /17 Søknad fra Evy og Roar Bergli om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om størrelse på naust - Hustad /17 Søknad om Dispensasjon for å bygge garasje og for å plassere gammelt lite nordlandshus til uthus på eiendommen GNR 27 BNR 13 Doktorgården på Sund 3. Saken sendes på høring til Fylkesmannen og Nordland fylkeskommune. 4. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, overlates det til rådmannen å fatte endelig vedtak i saken. 2017/514 IF Plan og eiendomsutvalget mener at legging av kommunal vannledning fra Vågsosen havn til Vasseliheia boligfelt ikke vil sette vesentlig til side hensynene bak LNFR-formålet eller hensynene i lovens formålsbestemmelse. Det vil bli vurdert nærmere om det samtidig skal legges ny avløpsledning; denne vil da legges i samme trasè som vannledninga og ikke trenge noen ny dispensasjonsbehandling. Sikring av vannforsyning er en av kommunens viktigste oppgaver, og betydningen dette har for abonnentene og næringslivet, anses å gi en klar overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon fra vedtatt plan og fra byggeforbudet i strandsonen. Saken sendes på høring før endelig vedtak fattes. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, overlates det til rådmannen å fatte endelig vedtak i saken. 2016/439 DA Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til at det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Sørarnøy havn for etablering av flytebryggeanlegg som omsøkt. Det er positivt at anlegget skal nyttes av flere. Det antas at tillatelse ikke vil sette vesentlig til side hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene anses større enn ulempene. Det delegeres til rådmannen å fatte endelig vedtak med vilkår dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader. 2017/525 DA 1. Plan- og eiendomsutvalget er positiv til å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til å bygge naust som omsøkt. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli vesentlig tilsidesatt. 2. Saken sendes på høring til berørte statlige myndigheter jf. plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2 før sluttbehandling. 3. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak etter PBL /436 BOJ 1. Plan- og eiendomsutvalget er positiv til å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til å bygge ny garasje og plassere et gammelt lite nordlandshus på eiendommen som omsøkt. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli vesentlig tilsidesatt. 2. Saken sendes på høring til berørte statlige myndigheter jf. plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2 før sluttbehandling. Høringsfrist for nabovarsler er ikke utløpt. Dersom det kommer protester fra naboer, legges saken fram for Plan og eiendomsutvalget for avgjørelse. Vært på høring, ikke fattet endelig vedtak Under behandling Vedtak fattet Vedtak fattet

192 /17 Søknad om tillatale til etablering av ferskvannsdepot i sjø ved Stjernåga 35/17 Søknad om å fradele våningshuset på eiendommen gnr 18 bnr 4 - Gjelset /17 Dispensasjon fra arealplanen for fradeling av våningshus, gnr 2/3 i Mevik /17 Dispensasjon fra arealplanen og byggeforbudet i strandsonen for anlegg av Blix-stien /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggsareal til parkering på G/B 53/14 3. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak etter PBL /1549 GH Tiltaket sendes ut på høring. Det utarbeides forslag til avtale mellom Gildeskål kommune og Gifas om bruk av vann fra Stjernåga. 2016/995 IF Plan og eiendomsutvalget viser til at fradeling av våningshuset ikke anses å være og disponere arealressursene på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, jf formålet i jordloven. Våningshuset er en svært viktig del av eiendommens ressurser og et viktig grunnlag for bosetting og drift av eiendommen. Ved å holde ressursene samlet legges forholdene bedre til rette slik at arealressursene kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for eiendommen på lang sikt. Utvalget mener videre at deling ikke vil føre til en driftsmessig god løsning. Plan og eiendomsutvalget avslår med dette søknaden om fradeling av våningshuset på eiendommen gnr 15 bnr 4, med hjemmel i jordloven 1 og 12. Vedtaket kan påklages innen 3 uker fra melding om vedtak kommer fram til søker. 2017/47 IF Plan og eiendomsutvalget viser til saksutredninga og rådmannens konklusjon og kan ikke se at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er at huset ved fradeling og salg vil styrke bosetting i bygda. Fordelene anses med det å være større enn ulempene etter en samlet vurdering Saken sendes på høring til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader overlates det til rådmannen å fatte endelig vedtak. 2017/235 IF Plan og eiendomsutvalget viser til saksutredninga og kan ikke se at en dispensasjon fra arealplanen vil føre til at hensynene i plan- og bygningslovens formålsparagraf vil settes vesentlig til side; ei heller at hensynene til LNFRformålene settes vesentlig til side. Utvalget mener det i denne saken er en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Saken sendes på høring. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak i saken. Høringsfrist for nabovarsler er ikke utløpt. Dersom det kommer protester fra naboer, legges saken fram for Plan og eiendomsutvalget for avgjørelse. 2016/1142 BT Plan og eiendomsutvalget anser at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, og er positive til at søknaden innvilges. Fordelene med å gi dispensasjon anses som større enn ulempene. Plan og eiendomsutvalget påpeker at dersom søknaden innvilges vil hyttetomta få et areal som overstiger grensen på 1 daa som er satt i arealplanens bestemmelser, pkt Utvalget er positiv til å gi dispensasjon også for denne Vært på høring, ikke avsluttet. Ikke påklaget Vedtak fattet Vedtak fattet Vedtak fattet

193 /17 Søknad om dispensasjon fra tillatte byggehøyde høyde for bygging av naust. bestemmelsen. Søknaden sendes på høring hos aktuelle høringsinstanser. Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon og deling. 2015/548 BOJ 1. Plan og eiendomsutvalget viser til saksutredninga og vurderer at omsøkte naust setter vesentlig til side de hensyn som arealplanens bestemmelse pkt 3.8 er ment å ta. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon er dermed ikke oppfylt, og søknaden avslås med hjemmel i plan- og bygningsloven Plan og eiendomsutvalget viser til at eksisterende naust avviker betydelig fra tegningen som fulgte søknaden i 2008 og som det ble gitt byggetillatelse for. Utvalget ønsker ikke en utvikling med naust med høye fronter og balkong. Utvalget krever at naustet rives/endres slik at det framstår i tråd med byggetillatelse fra Planutvalget krever at naustet bygges i tråd med bestemmelser gitt i kommuneplanen angående byggehøyder med mønehøyde på maks 4 meter og størrelse maks 40 m² BRA og at det innredete loft rives. Bygget skal tilpasses terrenget og en høy mur i front tillates ikke. Naustet skal bygges med den hensikt et naust skal ha i henhold til kommuneplanens bestemmelser Frist for gjennomføring av riving og ombygging settes til Vedtaket påklaget /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggsareal til boligformål G/B 70/3 - Hustad 2016/1532 BT Saken utsettes til utvalget enten har vært på befaring i området eller får seg forelagt bilder som viser området i mer detalj. Sak ble utsatt, se sak 43/17, møte /17 Møteplan 2. halvår /1819 SLS Behandlet i Kst /17 Prioritering av 2017/336 IF Behandlet i Kst investeringsprosjekt /17 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggsareal til boligformål G/B 70/3 - Hustad 2016/1532 BT Plan og eiendomsutvalget anser at lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, og er positive til at søknaden innvilges. Fordelene med å gi dispensasjon anses som større enn ulempene. Søknaden sendes på høring hos aktuelle høringsinstanser. Vedtak fattet Dersom det ikke kommer vesentlige merknader under høring, delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak om dispensasjon og deling /17 Dispensasjon fra reguleringsplan Inndyr idrettsanlegg for bygging av kommunale boliger 2017/482 IF Plan og eiendomsutvalget viser til at behovet for sentrumsnær byggetomt for å bygge utleieboliger er stort. Behovet for å beholde det aktuelle arealet for parkering er ikke tilstede. Utvalget mener lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt, og er positiv til å gi dispensasjon fra reguleringsplan for Inndyr idrettsanlegg for bygging av utleieboliger på arealet avsatt til parkeringsplass. Saken sendes på høring til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader delegeres det til rådmannen å fatte endelig vedtak i saken. Vært på høring, ikke avsluttet 193

194 /17 Klage fra nabo etter fattet vedtak på G/B 3/ /17 Klage på vedtak om fradeling av 4 hyttetomter på eiendommen G/B 73/113 på Mårnes /17 Dispensasjon fra reguleringsplan for å utlegge flytebrygge uten å etablere parkeringsplass P2, som er inntegnet i reguleringsplanen /17 Søknad fra Gigante AS om dispensasjon fra arealplanen for etablering av landbasert lakseoppdrett på Feøya /17 Ny plassering av flytebrygge i Nordfugløy 2015/935 DA Plan og eiendomsutvalget viser til at klagen ikke inneholder nye momenter som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket. Utvalget kan heller ikke se at det er gjort feil i saksbehandlingen eller brukt urimelig skjønn. Vedtak i delegertsak 81/17 opprettholdes og klagen oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. 2016/1482 BT Plan og eiendomsutvalget viser til at klagen ikke inneholder nye momenter som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket. Utvalget kan heller ikke se at det er gjort feil i saksbehandlingen eller brukt urimelig skjønn. Vedtak i delegertsak 63/17 opprettholdes og klagen oversendes Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. 2015/1903 DA Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til at det gis dispensasjon fra reguleringsplan for Sundsfjord havbrukssenter for å etablere parkeringsplasser og flytebryggeanlegg som omsøkt. Det er positivt at anlegget skal nyttes av flere. Det anses at tillatelse ikke vil sette vesentlig til side hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse. Fordelene anses større enn ulempene. Anlegget har også et næringsaspekt. Saken sendes på høring. Det delegeres til rådmannen å fatte endelig vedtak med vilkår dersom høringsinstansene ikke har vesentlige merknader. 2017/363 IF Plan og eiendomsutvalget tar til etterretning at tiltaket krever regulering med konsekvensutredning, og kommunen har derfor ikke hjemmel til å gi dispensasjon som omsøkt. Søknaden om dispensasjon avslås. Høringsuttalelsene viser at det er mange andre interesser som blir berørt og at hensynet til disse må avklares nærmere i en konsekvensutredning. Det er søker som må stå for regulering med konsekvensutredning. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, jf Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven 2 første ledd bokstav d. Vedtaket kan påklages innen 3 uker. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen sendes Gildeskål kommune. 2017/387 DA Plan- og eiendomsutvalget gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til å plassere flytebrygge som omsøkt. Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon større enn ulempene, og hensynene bak bestemmelsen som det dispenseres fra, anses ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven Kommunens vedtak stadfestet av Fylkesmannen Klagen er oversendt til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Vært på høring, ikke avsluttet Vedtaket ikke påklaget Under behandling. 194

195 Arkivsaknr: 2017/942 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Formannskapet Søknad fra Sundsfjord Smolt AS om kjøp av tomteareal i Sundsfjord fra kommunal eiendom G/B 40/3 mfl. Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål kommune selger tomt på ca 5440 m2 til Salten Havbrukspark. Tomta ligger i områdene kalt I1 og K1. 2. Pris settes til kr 3. Kjøper må bære kostnadene med fradeling, oppmåling, matrikulering av ny tomt; samt tinglysing av skjøte. 4. Tomta tildeles på følgende vilkår: Det må være søkt om byggetillatelse innen 1 år fra erverver får tinglyst hjemmel. Dersom det ikke blir søkt om byggetillatelse innen fristen, skal tomta tilbakeføres til Gildeskål kommune. Tomta tilbakeføres for samme kjøpesum; uten indeksregulering/rentekompensasjon. Bygging må være satt i gang senest 3 år etter at byggetillatelse er gitt. Vesentlig grunnarbeid må være utført (grunnmur med mer) før en kan si at bygging er satt i verk. Bakgrunn for saken: Saken gjelder søknad fra Sundsfjord Smolt AS om erverv av industritomt i Sundsfjord. 195

196 Søkers begrunnelse Området og planstatus Området er regulert i reguleringsplan for Sundsfjord havbrukssenter, vedtatt Kommunen har kjøpt alt areal som er regulert til industri og akvakultur; med unntak av den tomta Sundsfjord Smolt AS leier. Omsøkt tomt ligger delvis i område for industri og lager kalt I1, og delvis i område kalt K1 regulert til kontor/industri. Omsøkt tomt Den omsøkte tomta består av areal som er oppfylt og tilnærmet byggeklart; oppmålt til ca 4100 m 2. Kommunen kjøpte arealene i Sundsfjord for kr 30 pr m2 landareal. Kostnadene med oppfylling kom på ca kr Fjerning av matjord før oppfylling: kr Oppfylling med steinmasser/byggeklar tomt hadde en sluttsum på kr ca 1,5 Mnok. Rammeavtalen Kommunen har inngått en rammeavtale med Salten Havbrukspark (SH). Avtalens punkt 3 omhandler leieavtaler/erverv/avhending og opsjoner. Punkt 3.5 og 3.6 omhandler erverv: Avtalens punkt 4 omhandler økonomiske forhold: Kommunen orienterte SH i mail av om søknaden fra Sundsfjord Smolt. Styreleder sendte følgende svar: «Salten Havbrukspark AS (SHP) er absolutt positivt innstilt til at Sundsfjord Smolt (SS) får videreutviklet sin virksomhet, og at nødvendige arealer blir gjort tilgjengelig for salg så snart som mulig. I tråd med behovet for å ha et tett og godt samarbeid med SS, blant annet ved å se på muligheten til å disponere noe av arealene i det planlagte nybygget, ønsker vi å sørge 196