Arbeidsliv og skatt. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier. Arbeidsliv og skatt

Transkript

1 Arbeidsliv og skatt Gårdene i Norge er av svært forskjellig størrelse. Dette gjelder ikke bare med tanke på arealer, men også behovet for arbeidskraft. Noen gårder har liten produksjon og gir knapt nok arbeid til en person. Andre er store enheter med mange arbeidsoppgaver som krever mer enn arbeidskraften til bonden. Da kan det være nødvendig med ekstra bemanning. Når bonden er arbeidsgiver, gjelder akkurat de samme lovene og reglene som for arbeids givere i andre bransjer, og da må man kjenne til dem. Både arbeidstakere og arbeidsgivere har rettigheter og plikter de må følge. I dette kapitlet skal vi ta for oss dette. Sesongarbeidere er vanlig på mange gårder, og mange av dem kommer fra andre land. Vi skal derfor også komme litt inn på regler som gjelder særskilt for denne gruppen arbeidstakere. Til slutt i kapitlet skal vi se på hva som ligger til grunn for skatteberegningen til den ansatte og den selvstendig næringsdrivende. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier Arbeidsliv og skatt 81

2 Bonden som arbeidsgiver Mange bønder har i perioder eller på fast basis behov for innleid arbeidskraft. Noen ganger velger man å leie inn en selvstendig næringsdrivende til å utføre en arbeidsoppgave. Men hvis behovet går over noe tid, er det mer vanlig å ansette en arbeidstaker. Pliktene bonden får, er forskjellige ved de to måtene. Vi skal se litt på hvilke retningslinjer som gjelder. Det har blitt mer vanlig nå å leie inn spesialmaskiner med fører til for eksempel høsting av mais. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier Selvstendig eller ansatt? Bonden er en selvstendig næringsdrivende. I arbeidslivet innebærer det at bonden selv har ansvar for opptjening av lønn, betaling av skatt og trygdeavgift og pensjonssparing. Den selvstendige driver en bedrift og må ta hensyn til de kostnadene det medfører. Den ansatte slipper å tenke på slikt. Dette ansvaret ligger da hos arbeidsgiveren. Når bonden skal leie inn hjelp, vil det i noen tilfeller være mulig å velge mellom å ansette noen til å gjøre en jobb eller å leie inn en selvstendig næringsdrivende til å utføre oppgaven. Det siste er mest aktuelt dersom det er en sporadisk eller tidsbegrenset arbeidsoppgave. I landbruket er det blitt mer og mer vanlig at man leier inn entreprenører til for eksempel tresking og sprøyting. Selvstendig næringsdrivende Som sagt har en selvstendig næringsdrivende selv ansvar for alt det økonomiske og skattemessige. Det er vanlig at en selvstendig næringsdrivende tar en høyere timepris enn det en ansatt får i timelønn. Timeprisen skal dekke lønn for arbeidet, skatt til kommune og stat, eventuelle driftskostnader bedriften har, sparing til pensjon, forsikring osv. Når man leier inn en selvstendig næringsdrivende til et arbeid, overføres ansvaret for utførelsen av det til den som gjør dette arbeidet. Bonden forventer at den som utfører arbeidet, er skikket til det og kan gjøre jobben med et godt resultat. Det er vanlig å forhøre seg med flere tilbydere før man finner den som er best når det gjelder kvalitet, effektivitet og pris. Hvis den man leier, er registrert i avgiftsmanntallet og krever merverdiavgift (mva., moms) for tjenesten som leveres, kan bonden få igjen momsen. Men for å kunne få igjen den må arbeidet som utføres, være i forbindelse med noe som gir momspliktig inntekt. Som sagt må den selvstendig næringsdrivende ta mye av ansvaret for sitt eget arbeidsforhold. Likevel plikter bonden som kjøper av tjenesten at forholdene ligger så godt til rette som mulig. Den som påtar seg oppgaven, kan stille krav til sikkerhet og forsikring. Særlig når det gjelder forsikring, er det viktig at dette er avgjort før arbeidet går i gang. Det er viktig at det er klarlagt hvem som har ansvar for å forsikre hva. Ansettelse Dersom behovet for arbeidskraft varer en viss tid eller bonden stadig har bruk for arbeidskraft, vil det være naturlig å ansette en person til å gjøre arbeidet. Da får bonden rollen som arbeidsgiver med de pliktene det medfører. Arbeidsmiljøloven gjelder på alle arbeidsplasser. Den gir retningslinjer om forhold rundt den fysiske arbeidsplassen og det psykososiale miljøet. I tillegg til å forholde seg til arbeidsmiljøloven må arbeidsgiveren foreta lønns utbetalinger, tegne forsikring og opprette pensjonssparing for den ansatte. Når den som er ansatt, blir syk eller har syke barn, må arbeidsgiveren dekke sykelønn for dagene fram til NAV overtar. Avløserring For dem som har dyr, finnes det i en del kommuner avløserlag, eller avløserringer. Da er avløserne ansatt av avløserlaget. Det er laget som har arbeidsgiveransvaret med lønnsutbetalinger, oppfølging av skatt, arbeidsgiveravgift, sykepenger osv. Bonden får regning fra avløserlaget for det antall timer avløseren har jobbet. Selv om bonden ikke er formell arbeidsgiver, er arbeidsforholdene på gården likevel bondens ansvar. Arbeidsavtale Alle som er ansatt, skal ha en arbeidsavtale. Dette gjelder uansett hvor lenge og hvor mye de skal jobbe. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at det blir utarbeidet en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den skal utarbeides så raskt som mulig etter at arbeidsforholdet har startet, og senest innen en måned. Det er lurt å avtalefeste alt man på et senere tidspunkt kan bli uenig om. Selv om partene er gode venner i starten av arbeidsforholdet, er det ikke sikkert det varer i lengden. Alt som er skrevet, gjør at det er enklere å finne en løsning på eventuelle konflikter. Når arbeidsgiver og ansatt allerede er uenige, kan det være for sent å gå inn på en avtale. 82 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 83

3 Arbeidsavtalene skal inneholde følgende: Navn, adresse og fødselsnummer på arbeidstaker og navn, adresse og organisasjonsnummer på arbeidsgiver. Forventet arbeidssted. Dersom arbeidsstedet varierer, skal dette beskrives. Slik er det for blant annet maskinentreprenører i landbruket. I slike tilfeller skal adressen der bedriften har hovedkontoret sitt, oppgis. En beskrivelse av hva arbeidet går ut på. Det kan være yrkestittel eller en konkret beskrivelse av arbeidsoppgaver som forventes utført. Forventet arbeidstid. Arbeidsmiljøloven regulerer hvor mange timer det er tillatt å jobbe før det skal regnes overtidslønn eller gis avspasering. Det er heller ikke tillatt å jobbe så mange overtidstimer man ønsker. Det er en øvre grense. Arbeidstidsbestemmelsene varierer noe i ulike bransjer. Normen for en full stilling (100 %) er 37,5 time per uke eller 162,5 time per måned. I noen tilfeller er det vanlig å fastsette pauser i løpet av arbeidsdagen. Tidspunkt for ansettelse. Dersom det er en tidsbestemt varighet på arbeidsforholdet, skal dette også komme fram. Ofte er det vanlig å ha en gjensidig prøvetid i starten av ansettelsesforholdet. Hvor lenge den eventuelt varer, skal stå i avtalen. Arbeidsavtalen skal inneholde dette: Partenes identitet Arbeidssted Arbeidstakers tittel eller beskrivelse av arbeidsoppgaver Arbeidstid Tidspunkt for ansettelse Lønn Ferierettigheter og ferieavvikling Det er vanlig å angi lønnstrinn. Bestemmelser knyttet til overtid skal også komme fram av avtalen. Dersom det blir gitt goder i jobben, som kostpenger, pensjonssparing osv., skal dette beskrives. Beskrivelse av hvordan ferie skal avvikles, og hvilke rettigheter arbeidstaker har til ferie og feriepenger. Arbeidstid På en gård mangler det ofte ikke arbeidsoppgaver. Det er alltid noe man kunne ha gjort. Det er derfor ikke noe problem å overskride det antall timer som er vanlig for en vanlig arbeidsdag, det vil si 7,5 time. Når du er selvstendig næringsdrivende, er det ingen bestemmelse som sier at du ikke kan jobbe mer, men når du er ansatt, må maksimal arbeidstid ikke overskrides. Ifølge arbeidsmiljøloven 10-4 er det maksimalt tillatt å jobbe 9 timer i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av en uke før det skal betales overtid. Overtidsarbeid Oppgaver som må utføres utover den avtalte arbeidstiden, regnes som overtidsarbeid. Det skal enten betales en tilleggslønn for denne arbeidstiden eller gis mulighet for å avspasere tilsvarende. Hvis du er ansatt, kan du heller ikke arbeide ubegrenset antall timer overtid. I arbeidsmiljøloven 10-6 er det totale overtidstimer i løpet av 52 uker begrenset til 200 timer. Det er mulig å søke om dispensasjon. Som sagt er det i landbruket behov for mange arbeidstimer. Likevel bør man bestrebe seg på å holde timeantallet for den enkelte innenfor vanlige rammer ut fra sikkerhetshensyn. Det er ingen tvil om at det ofte slurves med sikkerheten når man blir sliten. Det kan føre til skader og i verste fall ulykker med dødelig utfall. Det er sterke krefter i sving hvis man sovner bak rattet på en traktor med redskap. I arbeidsmiljøloven står det derfor at overtidsarbeid bør begrenses og kun skje når det er særlige grunner for det. Det er arbeidsgiverens ansvar at det blir gitt skikkelig opplæring. Opplæring er viktig for å unngå skader og at jobben blir utført med best mulig resultat. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier Sikkerhet og ergonomi Som sagt blir forholdene på arbeidsplassen omtalt i loven om arbeidsmiljø. Her står det både om det fysiske arbeidsmiljøet og forhold som er knyttet til det sosiale. Denne loven må alle arbeidsgivere forholde seg til. Opplæring Landbruket blir ofte omtalt som et yrke med tunge løft. Det er mange ulike arbeidsoppgaver, og mange av dem kan utsette kroppen for uheldig slitasje eller påkjenning. Tunge løft eller uheldige posisjoner kan gi skader over tid eller akutte skader. Dette er det viktig å ta hensyn til. Både for bondens og den ansattes del er det viktig å legge til rette slik at arbeidet kan utføres på en måte som gjør risikoen for skader så liten som mulig. Opplæring i hvordan arbeidsoppgaver skal gjøres, er derfor viktig. Før man setter noen til å utføre en arbeidsoppgave, er det viktig å forsikre seg om at vedkommende er skikket til den. Det er viktig å gi en grundig innføring i hvilket verneutstyr som skal brukes, og hvordan det brukes. Det er også bondens ansvar at den som for eksempel bruker en vedmaskin, vet hvordan den skal håndteres, slik at arbeidet gjøres på en måte som er sikker for utøveren og andre i nærheten. I tillegg skal oppgaven utføres på en slik måte at det ikke er unødvendig tungt for muskler og skjelett. Den som er ansatt, har på sin side ansvar for å ta i bruk det verneutstyret som kreves, og deretter utføre oppgaven på best mulig måte. Tilrettelegging På en gård er det mange lokaler og arbeidsarenaer. Det er derfor mange steder hvor det kan skje ulykker, og følgelig mange steder som må sikres slik at ulykker unngås. Mer om krav til arbeidsmiljøet 84 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 85

4 I de fleste fjøs er det steder hvor vannet renner rett på gulvet, eller hvor gulvet vaskes daglig. På gulv som ofte blir våte, er det lett å skli og falle. Derfor er det lurt at slike gulv behandles slik at de får en ru overflate som gjør dem mer sklisikre. Transport av dyr er et annet faremoment. Okser, kyr og hester er store og tunge og kan gjøre stor skade hvis de ikke håndteres riktig. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette med grinder og driveveier som gjør at transport ute og inne kan skje på sikrest mulig måte for folk og fe. Det finnes mange flere eksempler på risikomomenter på en gård. Siloer med fallhøyde, fylltømmer til silo, gassfare ved gjødselrøring og silolegging, transport av fôr og grønnsaker, kraftoverføringsaksler osv. Sikkerhet er et viktig tema 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. Tilrettelegging slik at alle arbeidsoppgaver kan utføres på sikrest mulig måte, er viktig. KSL og HMS En gård er et fint og idyllisk bosted og en fin arbeidsplass, men den kan også være en farlig arbeidsplass. Mange bønder sliter med senvirkninger av arbeidsoppgaver de utførte for mange år siden. Dette gjør at vi må ha fokus på helse, miljø og sikkerhet. KSL og HMS er begreper som mange tenker på med blandede følelser. Alle bedrifter møter krav til helse, miljø og sikkerhet, vanligvis forkortet og omtalt som HMS. KSL står for Kvalitetssystemer i Landbruket. KSL Det er omfattende å drive produksjon av matvarer. Forbrukeren som skal kjøpe varene, stiller stadig strengere krav til kunnskap om opprinnelse. Dette er krav landbruket som næring forsøker å etterleve, Verneutstyr som vernebukse, vernestøvler, hjelm med visir og hørselvern og hansker er viktig i skogbruket. Foto: Tomb VGS og landbruksstudier og KSL er et resultat av dette. KSL bygger på en rekke forskrifter og skal sikre at varene som kommer fram til forbrukerne, blir framstilt på en god måte. Det gjelder fra «vugge til grav», og i prosessen skal det tas hensyn til både dyr, natur og menneske. KSL gjelder alle matproduserende bønder. Bøndene mottar informasjon fra KSL og må dokumentere en del av produksjonen. Dette blir sjekket gjennom en revisjon. Alle som er med i systemet, gjennomfører en årlig egenrevisjon. I tillegg trekkes en viss andel ut til ekstern revisjon hvor systemene og rutinene på hver enkelt gård blir gjennomgått av en gruppe fagpersoner. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en viktig del av KSL-ordningen. Egenrevisjonen (også kalt internrevisjon) foregår ved at bonden selv gjennomgår en sjekkliste. Dette skal gjennomføres minst hver 12. måned. Bonden bestemmer selv når. Sjekklista innholder en generell del med punkter som gjelder alle gårder. I tillegg er det en del punkter som er spesifikke for den produksjonen som drives på gården. Dersom det er punkter på lista som bør forbedres, skal dette merkes av og rettes opp så raskt som mulig, men innen 3 uker. HMS Helse, miljø og sikkerhet er en viktig del av KSL, særlig fordi dette har betydning for dem som bor og jobber på gården i tillegg til bonden som yrkesutøver. Det er opprettet en egen faggruppe for HMS i KSL-systemet. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag eier Landbrukets HMStjeneste. Dette er en organisasjon som jobber med forebyggende tiltak. Bøndene kan velge å bli medlem. De får da tilbud om bedriftshelsetjeneste og rådgivning om forholdene på gården sin. Utenlandsk arbeidskraft I landbruket er det nokså utbredt å benytte utenlandsk arbeidskraft. Etter at de østeuropeiske landene har blitt en del av EU og dermed EØS, har det blitt enklere å ha ansatte som opprinnelig er bosatt i disse landene. Arbeidstakere fra EU-land I jord- og skogbruk er det nokså vanlig å ha sesongarbeidere eller andre typer ansatte fra Polen, Litauen, Latvia eller andre land. Mange av de østeuropeiske landene er nå medlem av EU, og det har gjort at det er enklere å ansette personer herfra. Personer som kommer fra EU/EØS-land, trenger bare å registrere seg hos politiet. Dersom arbeideren skal være i Norge mindre enn 3 måneder, trengs det ikke noen registrering. I forkant av henvendelsen til politiet må det gjøres en forhåndsregistrering elektronisk. Denne vises det til hos politiet, og det må legges fram pass og arbeidsavtale. Når dette er godkjent, skriver politiet ut en varig registrering. Det er et krav at arbeidsinnvandreren ikke blir en byrde for det norske velferdssystemet. Arbeidstakere som er bosatt utenfor EØS Arbeidstakere som kommer fra land som ikke er en del av EØS-området, må som regel søke om oppholdstillatelse for å bo og jobbe i Norge. For å få oppholdstillatelse må de ha en avtale om arbeid før de søker. Søknaden leveres til politiet enten av søkeren selv eller av arbeidsgiveren. Avtalen om arbeid skal inneholde opplysninger om lønn, arbeidsoppgaver, arbeidstid og engasjementets varighet. Lønnsnivået må tilfredsstille minimum lønnsnivået i henhold til tariff. Ved innlevering av søknaden må det blant annet legges ved kopi av pass, og det må betales et gebyr. Dersom det er ønskelig, kan man be politiet om å utstede en foreløpig oppholdstillatelse mens søknaden blir behandlet. Politiet kan gi slik tillatelse hvis de tror at det er sannsynlig at søknaden om oppholdstillatelse blir innvilget. Mer om helse, miljø og sikkerhet i landbruket 86 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 87

5 Det økonomiske arbeidslivet Som arbeidsgiver har bonden mange økonomiske plikter. Det er viktig å ha oversikt over skatt, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Hvis arbeidstakeren blir syk eller har krav på permisjon, er det enda mer å kjenne til. Her er det også ulike rettigheter for lønnsmottakeren og den som er selvstendig næringsdrivende. Som ansatt i en bedrift opparbeider du deg en del økonomiske rettigheter. Blant annet har du rettigheter i forbindelse med sykdom, og dette gjelder både egen og barns sykdom. I forbindelse med fødsel eller adopsjon har man også rettigheter. Noen av de økonomiske pliktene blir betalt av arbeidsgiver, mens andre blir betalt av det offentlige. Dersom du er selvstendig næringsdrivende har du ikke de samme rettighetene. Vi skal i denne delen av kapitlet se på plikter og rettigheter knyttet til lønn. Det er ikke alltid like morsomt å se store deler av lønnen vi har opptjent, forsvinne inn i statskassa som skatt og trygdeavgift. Likevel er dette viktig for oss som arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Trygdeavgiften vi betaler, gjør at vi får rettigheter til lønnsutbetalinger også når vi er syke eller trenger permisjon fra arbeidet i forbindelse med adopsjon eller fødsel. Lønn og arbeidsgiveravgift I arbeidskontrakten skal det som sagt stå hvilken lønn arbeidstakeren har rett på. Det er da snakk om bruttolønn. Det er denne lønnen som er grunnlaget for den foreløpige skatteberegningen og i mange tilfeller pensjonssparingen. Lønn Arbeidstakeren skal levere skattekort til arbeidsgiveren. Skattekortet blir gjerne sendt ut i desember måned for det påfølgende året. Dersom du som lønnsmottaker ser at grunnlaget for skatteberegningene er feil, er du pliktig til å melde fra om at du trenger et nytt skattekort. Arbeidsgiveren har ansvaret for at skatten blir trukket fra på avlønningen og betalt inn til skattemyndighetene. Arbeidsgiveren skal også trekke fra for eksempel pensjonssparing og eventuelt andre avtalte trekk før nettolønn blir betalt inn på konto. Arbeidsgiveravgift Alle som har noen i arbeid som ikke regnes som selvstendig næringsdrivende, må betale arbeidsgiveravgift til staten. Denne avgiften beregnes av bruttolønn og annen godtgjørelse. Overtidstillegg og andre tillegg skal også være med i grunnlaget. Det skal også betales arbeidsgiveravgift av feriepengene når de utbetales. I Norge har vi differensiert arbeidsgiveravgift. Det betyr at arbeidsgiveravgiften er forskjellig i ulike steder i landet. Årsaken til det er at arbeidsgiveravgiften blir brukt som et virkemiddel for å nå et distriktspolitisk mål. Landet er derfor inndelt i fem soner. Arbeidsgiveravgiftssatsen varierer fra 0 til 14,1 %. Lønn og lønnskostnader er ofte en stor kostnad for bedriftene. På denne måten vil det lønne seg for bedrifter å etablere seg i områder Retten til feriepenger gjør det enklere å få avkobling fra arbeidet. Foto: istockphoto/trotsche med lavere arbeidsgiveravgift. Etablering av bedrifter i et område gir ofte nye arbeidsplasser, som igjen fører til økt bosetting. Arbeidsgiveravgiften innbetales samlet for alle ansatte fire ganger i året. Samtidig betales skatten som er trukket for de ansatte. Feriepenger Alle ansatte har krav på ferie og feriepenger. Det utbetales ikke lønn i ferieperioden, men dette kompenseres med at den ansatte får feriepenger. Feriepengene opptjenes året før man skal ha ferie. Arbeidstakeren har rett til å ta ut 25 virkedager i løpet av året. I dette tilfellet regnes også lørdag som en virkedag. 18 av feriedagene kan man kreve å få ta sammenhengende i perioden 1. juni til 30. september. Dersom partene er enige, kan inntil 12 feriedager flyttes til neste år. Opptjeningen av feriedager følger ferieåret, så hvis du begynner i en jobb innen 30. september, har du rett til 25 dager det samme kalenderåret. Begynner du i en jobb etter denne datoen, har du rett til 6 feriedager fram til nyttår. Beregning av feriepenger Grunnlaget for beregningen av feriepengene er brutto lønn. Godtgjørelse for bruk av bil, kost og losji er ikke med i grunnlaget. Det er heller ikke feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret. Vanligvis utgjør feriepengene 10,2 % av bruttolønn. Det trekkes ikke skatt før feriepengene utbetales, men det skal skattes av feriepengene. Skatten inngår i beregningen av forskuddsskatt og fordeles dermed utover året. Feriepengene betales vanligvis siste lønningsdag før ferien. Når et ansettelsesforhold avsluttes, kan feriepengene utbetales sammen med siste avlønning. Men blir feriepengene utbetalt i inntjeningsåret, skal det trekkes skatt. Pensjonssparing Pensjon er den inntekten du får når du avslutter arbeidslivet etter oppnådd pensjonsalder. De fleste kan i dag vurdere en nedtrapping av aktiviteten i yrket sitt fra de er 62 år gamle. Det vanlige har vært å tre ut av arbeidslivet når man er 67 år. Pensjonsordningen har de siste årene vært under omlegging, og i 2009 ble det gjennomført en pensjonsreform. Det er i dag mulig med en kombinasjon av pensjon og arbeid fra man er 62 til 75 år. Det er tre ulike pensjoner: 88 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 89

6 1 Folketrygdens pensjoner Staten betaler ut alderspensjon og uførepensjon. Den skal sikre at alle har en minimum inntekt uansett hvilket forhold de har hatt til arbeidslivet i årene som har gått. Pensjonen består av to deler. Den ene delen er grunnpensjon, som blir gitt uavhengig av hvor mye man har tjent. Den andre er et særtillegg eller en inntektspensjon. Inntektspensjonen settes av med 18,1 % av pensjonsgivende inntekt. Dette gjelder for all pensjonsgivende inntekt opp til en viss grense. Ved å dele den avsatte inntektspensjonen på et delingstall finner man hvor mye vedkommende skal ha i utbetalinger per år. Delingstallet er avhengig av hvor mange år man statistisk sett skal leve. 2 Tjenestepensjon og avtalefestet pensjon Arbeidsgivere som har ansatte i mer enn 20 % av full stilling, har plikt til å opprette pensjonssparing for arbeidstakerne. Innskuddet fra arbeidsgiveren skal være minst 2 % av lønna til den ansatte. I tillegg til arbeidsgiverens innskudd velger mange arbeidstakere ytterligere pensjonssparing som er administrert av arbeidsgiveren. Avtalefestet pensjon er en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om at det skal være mulig å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Man kan kombinere dette med arbeid, men for å kunne motta tidligpensjon gjennom AFP-ordningen må man også få alderspensjon fra NAV. en egenmelding til arbeidsgiveren. Hver arbeidstaker har et begrenset antall dager egenmelding til rådighet: et antall dager på egne vegne og et antall på vegne av barna. Dersom det dreier seg om et lengre sykefravær, må en lege skrive en sykemelding. Arbeidsgiveren må betale sykepenger til arbeidstakeren de første 16 dagene av sykemeldingsperioden. Deretter overtar NAV utbetalingene. Gradert sykemelding Når det er behov for en sykemelding, skal det vurderes om det er mulig å fortsette i delvis arbeid. Dette er kalt gradert sykemelding. Arbeidstiden kan graderes ned til 20 % av vanlig arbeidstid. Det viser seg at det er vanskeligere å komme tilbake i arbeid jo lengre tid man er borte fra arbeidslivet. Derfor jobbes det stadig med løsninger for arbeidslivet som skal redusere det totale sykefraværet. Gradert sykemelding skal brukes dersom det er mulig å utføre deler av de vanlige arbeidsoppgavene. Arbeidsgiveren har plikt til å legge til rette slik at det er mulig for den sykemeldte å forbli i arbeidet så langt det er mulig. Aktiv sykemelding Dersom det ikke er mulig å gjennomføre gradert sykemelding, er det mulig for legen å gi en aktiv sykemelding. Dette innebærer at den ansatte får andre tilpassede arbeidsoppgaver enn dem hun eller han vanligvis utfører. Hensikten er at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen. Når bonden blir syk Når bonden blir syk, er det viktig å få ordnet med det økonomiske. Som allerede nevnt har det i mange år vært jobbet med velferdsordninger for landbruket. I tillegg til rettigheter gjennom tilskuddsordninger av ulike slag har bonden rett til sykepenger som andre selvstendig næringsdrivende. Sykepenger For en selvstendig næringsdrivende skal sykepengene fra NAV dekke tapt arbeidsinntekt. Det kreves at man har vært i arbeid de siste fire ukene før sykdommen inntrer. For de selvstendig næringsdrivende må sykdom bekreftes i form av en sykemelding av lege. Her gjelder ingen egenmelding, men det er mulig å gi gradert sykemelding dersom bonden kan opprettholde deler av arbeidsinntekten og utføre deler av arbeidet. I utgangspunktet har en selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger fra 17. dag av sykefraværet. De første 16 dagene må man altså dekke selv. Størrelsen på sykepengene er basert på gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten de siste tre årene. Dette gjør at det er viktig å forsøke å få en pensjons givende inntekt som gir mulighet til sykepenger på et nivå man kan overleve med dersom man blir syk. Det vanlige er at sykepengene som blir gitt, er 65 % av sykepengegrunnlaget. For jordbruket er det laget en avtale som gir rett til 100 % fra 17. dag. Det er mulig å tegne en forsikring som gir rett til 100 % fra 17. dag for andre yrker også. Forsikring kan dessuten tegnes slik at man får sykepenger fra dag 1. Avløserordning for sykdom Når en bonde blir syk og det er dyr på gården, må disse selvsagt fortsatt ha stell. Det er derfor laget en egen ordning for avløsning i forbindelse med dette. Det er opp til hver enkelt bonde å skaffe avløser, men det finnes et eget tilskudd for hjelp til å dekke kostnaden det fører til. I likhet med avløsertilskuddet knyttet til ferie og fritid må faktiske kostnader ved avløsning legges fram. Det blir gitt en dagsats i inntil 365 dager. Dagsatsen er basert på de faktiske kostnadene opp til en maksimal sats. Det er også mulig å få avløsertilskudd ved bruk av avløser i forbindelse med barns sykdom. I tillegg til oversikt over kostnader må det legges med en sykemelding i søknaden om tilskudd. 3 Individuell pensjonssparing Mange velger å starte sparing til pensjonstilværelsen i ung alder. Noen velger pensjonsforsikringsavtaler, mens andre har pensjonssparing. Tanken er at man skal få mer å rutte med når man går av med pensjon. Når lønnsmottakeren blir syk Når arbeidstakeren eller arbeidstakerens barn blir syke, har vedkommende rett til lønn selv om han eller hun ikke kan møte på jobb. Dersom det dreier seg om et kortvarig sykefravær, leverer arbeidstakeren IA-bedrift IA står for inkluderende arbeidsliv. Dette er en avtale mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren om et eget opplegg knyttet til sykefravær. NAV er en støttende part i denne avtalen. Ansatte i en IA-bedrift har mulighet til å ta 8 dager egenmelding i strekk i stedet for 3 dager som er vanlig ellers. Til sammen kan egenmelding nyttes i 24 dager i løpet av 12 måneder. Dette er dobbelt så mange dager som ellers. Arbeidstakeren forplikter seg til å holde kontakt med arbeidsgiveren i løpet av perioden. NAV er betegnelsen for den nye arbeids- og velferdsetaten som ble opprettet i Hos NAV kan både arbeids givere og arbeidstakere få informasjon om blant annet sykepenger, pensjonsytelser, inkluderende arbeidsliv. Her finnes regler for å rekruttere arbeidstaker fra utlandet. Mer om trygder og pensjon 90 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 91

7 Skatteberegningen Skatt er et viktig tema som folk flest bør ha litt kunnskap om. En bonde som selvstendig næringsdrivende har større innflytelse på sin egen skatt enn det en vanlig lønnsmottaker har. Det er flere former for beskatning. Vi skal videre se på ulike begreper som inntektsskatt og formuesskatt, alminnelig inntekt og personinntekt. Til slutt skal vi se litt på beskatning av skog. Alle personer som er bosatt i Norge og har inntekt, må betale skatt. Mange bedrifter, aksjeselskaper for eksempel, er også egne skattesubjekter. Det betyr at bedriftene må betale skatt før de betaler ut eventuelle overskudd av driften. Når man vurderer størrelsen på skatten som den enkelte skal betale, tar man hensyn til inntekt, formue og sivil status. Alle personlige skatteytere deles i klasser. I klasse 2 finner vi ektefeller som lignes sammen. Ekteparets formue lignes alltid under ett, men de kan velge å lignes hver for seg for lønn, pensjon og kapitalinntekt, altså i klasse 1. I klasse 2 kommer også enslige med forsørgeransvar for barn under 18 år. Alle andre lignes i klasse 1. Vi skal i det videre arbeidet se på tre typer skatt: trygdeavgift, inntektsskatt og formuesskatt. Inntektsskatt Det skal betales skatt av inntekt til kommune, fylkeskommune og stat. I utgangspunktet er det en flat sats, 28 % av alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt For å finne alminnelig inntekt summerer vi alle skattepliktige lønnsinntekter, netto næringsinntekter og kapitalinntekter. Deretter trekker vi fra kostnader som er knyttet til opptjeningen av inntekten, slik som reiseutgifter, kostnader i forbindelse med barnepass osv. I tillegg er det et minstefradrag og fradrag for rentekostnader. Renteinntekter føres som inntekt. Den alminnelige inntekten reduseres med et personfradrag. Dette fradraget er av ulik størrelse om man er i skatteklasse 1 eller 2. Når personfradraget er trukket fra, kommer vi fram til skattbar alminnelig inntekt. Av dette beløpet beregnes det altså 28 % skatt. Personinntekt Personinntekt er summen av all arbeidsinntekt og pensjon uten noen fradrag. Personinntekt er grunnlag for beregning av toppskatt og trygdeavgift. For å komme fram til personinntekten for en selvstendig næringsdrivende benytter man en modell som er kalt foretaksmodellen. Næringsinntekten justeres med kapitalinntekter og kapitalkostnader, et lønnsfradrag og noe som heter skjermings fradrag før man kommer fram til personinntekt. Skjermingsfradraget tilsvarer renteinntekten man ville ha hatt hvis verdiene man har i bedriften, hadde vært investert i et annet risikofritt alternativ, altså satt i en bank. Den risikofrie renten som benyttes, er kalt skjermingsrente. Skjermingsrenta blir kunngjort av skatteetaten i januar året etter regnskapsåret. Skjermingsgrunnlaget er totalkapitalen i bedriften unntatt leverandørgjeld, gjeld til finansinstitusjoner, og andre finansposter. Det er ikke mulig å ha et negativt skjermingsgrunnlag. Man kan derfor ikke trekke fra mer gjeld enn at skjermingsgrunnlaget blir 0. Avskrivbare eiendeler settes til midt mellom verdien i inngående og utgående verdi. Skjermingsfradraget finner vi altså ved å gange skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenta: Skjermingsfradrag = skjermingsgrunnlag x skjermingsrente Personinntekt av næringsvirksomheten kommer vi så fram til slik: Alminnelig inntekt + kapitalutgifter + framførbart underskudd kapitalinntekter kapitalgevinster skjermingsfradrag lønnsfradrag = beregnet personinntekt Lønnsfradraget gjelder dem som har ansatte i bedriften. Det er da mulig å få fradrag for inntil 15 % av lønnsutbetalingene inkludert arbeidsgiveravgift. Fradraget kan ikke overskride 6G. Toppskatt Toppskatt er en inntektsskatt som beregnes av personinntekten. Om og hvor mye man må betale, er avhengig av hvor stor inntekt man har. I 2010 er det 9 % toppskatt for inntekt over kr. Dersom inntekten overstiger kr, må det betales 12 % skatt av denne delen. Trygdeavgift Trygdeavgift er det som gir oss rettigheter i trygdesystemet i Norge. Trygdeavgiften skal være med og finansiere folketrygden. I 2010 skal det svares 7,8 % G = folketrygdens grunnbeløp Begrepet G bruker vi om folketrygdens grunnbeløp. Det er et regulerbart grunnbeløp som blir benyttet i forbindelse med pensjon og andre trygderettigheter. Grunnbeløpet fastsettes hvert år av Stortinget. I 2010 er 1 G kr. 6 G er da lik: 6 x kr = kr. av pensjonsinntekten i trygdeavgift. Dette gjelder lønnsmottakere og bønder. Andre selvstendig næringsdrivende må betale 11 %. Formuesskatt Alle eiendeler du har, unntatt innbo og annet kostnadsført løsøre, kaller vi formue. Det skal betales skatt for disse eiendelene, formuesskatt. Formueskatt betales til kommune og stat. Nettoformue Alle lønnsmottakere betaler skatt for nettoformuen sin over en viss grense. Nettoformuen er summen av skattepliktig formue minus gjeld. I 2009 måtte det betales 1,1 % skatt for nettoformue over kr. Grensen fastsettes av Stortinget. Eiendelene verdsettes til markedspris, bortsett fra fast eiendom som har en egen ligningsverdi. Ligningsverdien for boliger og fritidseiendommer kan maksimalt være 30 % av markedspris, mens det er maksimalt 80 % for næringseiendommer. Vanligvis blir ligningsverdien satt mye lavere. Maskiner og annet løsøre som finnes i balansen, verdsettes ofte til skattemessig verdi ved utgående balanse. Gjennomsnittsligning av skog Det er ikke så ofte man henter ut tømmer fra skogen. Særlig med utviklingen på maskinsiden er det ikke lenger aktuelt å hogge litt hvert år. Det blir til at man hogger mye med flere års mellomrom. Inntekten fra skogen kommer da heller ikke så ofte. Derfor benytter man en fordeling på år når skatten knyttet til inntekt fra skogen skal beregnes. Nettoinntekten fra skogen deles på fem år ved beregning av skatten. Det betyr at man også i år med underskudd i skogsdriften må betale skatt. Likevel er det viktig å huske på at det er summen av driftsinntektene som inngår ved den totale skatteberegningen. Gjennomsnittsligningen er ett av flere argumenter for at det er lurt å planlegge tempoet i avvirkningen i skogen. Særlig er det viktig ved eiendomsoverdragelser. 92 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 93

8 Oppstart av gjennomsnittsligning De første årene blir man direktelignet. Det vil si at det er årets inntekt som ligger til grunn for inntektsskatten. Etter åtte år starter gjennomsnittligningen, og det beregnes da et gjennomsnitt av år 4, 5, 6, 7 og 8. År 4, 5, 6 og 7 har i tillegg blitt direktelignet. Inntekten i disse årene må man dermed betale skatt av to ganger. Det er mulig å be om oppstart av gjennomsnittsligning fra 3. hele år av driften. Gjennomsnittet finner man da ved å legge sammen inntekten fra de årene man har drevet skogen, og dele på antall år. Avslutning av gjennomsnittsligning Når man skal selge en skogeiendom, bør man være bevisst på at det er en avbruddsregel i forbindelse med gjennomsnittsligningen. Dersom det viser seg at summen av de faktiske inntektene fra skogen de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittsligningene de siste fire årene med mer enn kr, skal differansene skattlegges. Det gjør at det er viktig å planlegge avvirkninger og arbeid i skogen i flere år før salg av skogseiendommen. Skog er en viktig naturressurs, men det kan gå flere år mellom hver gang det hentes ut tømmer og det er viktig å planlegge skogsdriften godt. Foto: Mer om skatt 94 Arbeidsliv og skatt Arbeidsliv og skatt 95