SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR BORING AV BRØNN 16/1-19S AMOL & 20S ASHA EAST, PL 457

Transkript

1

2

3

4

5 SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR BORING AV BRØNN 16/1-19S AMOL & 20S ASHA EAST, PL 457

6

7 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for PL457 Amol/Asha East Document last updated :11 CEST

8

9 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for PL457 Amol/Asha East 1 Innledning og oppsummering Forkortelser 2 2 Lokasjonsbeskrivelse Geografisk lokasjon av brønnen Miljømessig vudering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse Fysiske forhold Naturressurser og sårbarhet Fisk Sjøfugl Pattedyr Koraller og annen sårbar bunnfauna 10 3 Planlagte utslipp til sjø Sammendrag av omsøkte utslipp Borekaks, bore-og brønnkjemikalier Sammendrag Borevæskeprogram Kjemikalier i sement Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Beredskapskjemikalier Riggkjemikalier BOP - kontrollvæske Vaskekjemikalier Gjengefett Kjemikalier i lukket system Rensing av oljeholdig spillvann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall 19 4 Utslipp til luft Utslipp ved kraftgenerering Utslipp ved brønntesting Totale utslipp til luft under boreoperasjonen 21 5 Avfallhåndtering 22 6 Utslippreduserende tiltak 23 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen Ankerlegging Utslipp av borekaks Utslipp av kjemikalier Testing 25 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp 26 9 Miljørisiko og oljevernberedskap Miljørisiko og- beredskapsanalyse Forutsetninger Utslippspotensial Miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap Miljørisiko Oljevernberedskap Referanser Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 45

10 Figuroversikt 2.1 Lokalisering av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East Strømforhold rundt letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East Gyteperioder Brønndesign Amol hovedløp og Amol sidesteg Brønndesign Asha East sidesteg Emulsjonsmengde på overflaten under ulike vindforhold Overflateutslipp over vektet rate Oljekonsentrasjon Sjøbunnsutslipp Strandning Fiskeresurser -sei og makrell Fiskeresurser -nordsjøtorsk Miljørisiko sjøfugl-åpent hav Miljørisiko sjøfugl -kystnært Miljørisiko havert og steinkobbe Systembehov i havgående beredskap gjennom året

11 Tabelloversikt 1.1 F o r k o r t e l s e r T o t a l o v e r s i k t f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r T o t a l o v e r s i k t m e n g d e b o r e k a k s U t s l i p p a v k l i m a g a s s e r t i l l u f t U t s l i p p t i l l u f t v e d b r ø n n t e s t i n g ( t o t e s t ) T o t a l o v e r s i k t u t s l i p p t i l l u f t T o t a l o v e r s i k t k j e m i k a l i e f o r b r u k v e d b o r i n g a v l e t e b r ø n n 1 6 / S A m o l & 2 0 S A s h a E T o t a l b e r e g n e t f o r b r u k o g u t s l i p p a v v a n n b a s e r t e b o r e k j e m i k a l i e r T o t a l b e r e g n e t f o r b r u k a v o l j e b a s e r t e b o r e k j e m i k a l i e r T o t a l b e r e g n e t f o r b r u k o g u t s l i p p a v s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r T o t a l b e r e g n e t f o r b r u k a v b r ø n n t e s t k j e m i k a l i e r T o t a l b e r e g n e t f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r T o t a l o v e r s i k t f o r b r u k a v r i g g k j e m i k a l i e r i l u k k e t s y s t e m m e d f o r b r u k o v e r k g / å r T o t a l o v e r s i k t a v b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r

12

13 1 Innledning og oppsummering Omfang I henhold til Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars , og styringsforskriften, 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) herved om driftstillatelse til boring av letebrønnen 16/1-19S Amol & 20S Asha East. Formålet for boring av brønnen er å vurdere tre målsoner for hydrokarbon potensialet: Åsgård formasjonen i Amol prospektet samt Hugin formasjonen og Intra Heather formasjonen i Asha East prospektet. Brønnen er planlagt boret med flyteriggen Borgland Dolphin, som drives av Dolphin AS. Start av boreoperasjonen er tidligst beregnet til midten av september Boreoperasjonen (inkludert testing) er anslått til 163 dager. Boring og testing vil innebære bruk og utslipp av kjemikalier til sjøen, utslipp til luft og generering av avfall. Brønnen er planlagt boret med vannbasert borevæske i topphullseksjonene og intermediærseksjonen. For reservoarseksjonene vil det bli benyttet oljebasert borevæske. Dette dokumentet er utarbeidet i samsvar med kravene i Forurensingsloven, Aktivitetsforskriften og tilhørende retningslinjer. Brønndesign og utslipp av borekaks For letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er det planlagt å bore topphullseksjon og pilothull samt 17 1/2"- seksjonen i Amol lokasjonen, for deretter å bore sidesteg til Asha East lokasjonen som første med penetrering av reservoaret. Når Asha East er plugget, bores videre på hovedløpet til Amol, med et eventuelt sidesteg i Amol ved funn i reservoaret. Total dybde i Asha East prospektet ligger rundt 3050 m MD RKB mens total dybde i Amol propsektet ligger rundt 2360 m MD RKB. Hovedløpet vil bli boret med vannbasert borevæske mens sidestegene vil bli boret med oljebasert borevæske. Et 9 7/8" pilothull skal bores for å se etter grunn gass. Borekaks fra 36" seksjonen, 9 7/8" pilothullseksjonen og 17 1/2" seksjonen vil bli sluppet ut på havbunnen, mens kaks fra 12 1/4" og 8 1/2" hullseksjoner boret med vannbasert borevæske vil bli sluppet ut fra riggen. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil bli transportert til land til godkjent mottagsanlegg. Totalt utslipp av borekaks er estimert til 585 tonn. Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier som skal brukes og slippes ut under boringen av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er klassifisert i samsvar med Klifs klassifikasjonssystem, som beskrevet i Aktivitetsforskriften 63. Kjemikalier i grønn/plonor, gule, og svarte kategorier vil bli brukt men kun kjemikalier i grønn og gul kategori vil bli sluppet ut. Det søkes totalt sett om utslipp av 1179 tonn kjemikalier. Kjemikalieutslipp fra gul kategori utgjør 58,1 tonn, som tilsvarer 4,9 % av det planlagte kjemikalieutslippet. De totale mengdene av kjemikalier som skal brukes og slippes ut, samt samsvarende klassifisering framgår i kapittel 3 - Planlagte utslipp til sjø og Kapittel 12. Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Sårbar bunnfauna Havbunnsundersøkelsen foretatt ved borestedslokasjonen påviste ingen forekomst av sårbar bunnfauna. Miljørisiko og beredskapsanalyse Det er gjennomført en miljørisiko og beredskapsanalyse for brønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East i henhold til OLF/NOFOs veiledninger. Utslippsratene er moderate og utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn. Innledning og oppsummering 1

14 Miljørisikoen er funnen at være moderat lav i åpent hav og for kystnære ressurser. Beredskapsbehovet i åpent hav er tre-fem NOFO havgåendesystemer, avhengig av årstid. Etter en helhetlig vurdering konkluderer Wintershall med at brønnoperasjonen har marginale effekter på bunnfaunaen og det marine vannmiljøet. Brønnen kan bores uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og i det marine miljøet generelt. 1.1 Forkortelser Table 1.1 Forkortelser BOP DFU DST GOR HOCNF IR MD MEG MIRA MRDB NINA NOFO OSCAR OSPAR PLONOR ROV SEAPOP TD THC BlowOutPreventer DefinerteFareog Ulykkesituasjoner Drill StemTest;brønntesting GasOil Ratio TheHarmonisedOffshoreChemicalNotificationFormat Infrarød Measureddepth,oppmåltdybde Monoethyleneglycol Metode for miljørettet risikoanalyse Marin ResursDataBase Norskinstitutt for naturforskning NorskOljevernforeningForOperatørselskap Programfor oljedriftsberegninger Conventionfor the Protectionof the MarineEnvironment of the North-East Atlantic PoseLittle or No Riskto the Environment Remotelyoperatedunderwatervehicles Databasefor sjøfuglbestander TotalDepth,total dybde TotalHydrocarbons Innledning og oppsummering 2

15 2 Lokasjonsbeskrivelse 2.1 Geografisk lokasjon av brønnen Letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East (PL457) ligger i Midt-Nordsjøen, like ved feltene Grane, Balder og Gudrun. Wintershalls letebrønn 16/1-16 Asha Noor ligger 2,3 km unna. Nærmeste avstand til land er ca. 154 km (Utsira). Wintershall Norge AS er operatør for PL457 med 40 % eierandel. De øvrige eiere er E.ON Ruhrgas Norge AS (20 %), Bridge Energy Norge AS (20 %) og VNG Norge AS (20 %). Vanndypet på stedet er ca. 113 meter. Primærmålet for Asha East prospektet er Hugin og/eller Intra Heather formasjonen mens for Amol prospektet er det Åsgård formasjonen. Brønnen er planlagt boret med flyteriggen Borgland Dolphin, som drives av Dolphin AS. Plasseringen til brønnen er vist i figur 2.1 og brønnen har følgende koordinater: European Datum 1950 International Ellipsoid 58 54'24.44"N '14.05"E Lokasjonsbeskrivelse 3

16 Distances - Boat to Rig Grane:1:08 hrs/16 nm Balder: 1:13 hrs/17 nm Ringhorne: 1:34 hrs/22 nm Sleipner A: 2:31 hrs/35nm Oseberg: 7:04 hrs/97 nm Tananger: 7:23 hrs/103nm I5 OSEBERG A I$ Haukeland University Hospital SUMBURGH 38 min/97 nm 52 min/131nm 49 min/123 nm BALDER RINGHORNE GRANE MILLER I5 1:10 hrs/176 nm ABERDEEN 11 min/ 29 nm!( SLEIPNER AMOL/ASHA EAST BLOCK 16/1 PL min/108 nm I$ Stavanger University Hospital 58 min/147 nm!( AMOL/ASHA EAST WELL I5 MILLER I5 EKOFISK I5 OSEBERG I5 VALHALL GRANE RINGHORNE SLEIPNER BALDER 1:05 hrs/163 nm I5 EKOFISK I5 Fig. 2.1 Lokalisering av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East VALHALL Km PL 457 Amol-Asha East distance and travel time.ai Lokasjonsbeskrivelse 4

17 2.2 Miljømessig vudering av lokasjonene Havbunnsundersøkelse En omfattende havbunnsundersøkelse av området ble gjennomført i juni 2010 (ref. /1/). Denne omfattede et område på 5,5 x 5,5 km og var basert på borestedet for brønn 16/1-16. Denne brønn ble boret i 2012 og ligger 2,34 km ifra den planlagte letebrønnen 16/1-19S Amol & 20S Asha East. Supplerende material resulterede i en oppdatert rapport over området i april 2013 (ref./2/). Havbunnsundersøkelsene påviste at vanndypet er 113,1 m MSL ved det planlagte borestedet. Over store deler av undersøkelseområdet er sjøbunnen relativt slett, selv om den blir lokalt uregelmessig mot nordøst. Havbunnens gradering er dog mindre enn 0,5. I største delen av området omfatter sedimenteringen på havbunnen hovedsakelig fin siltsand med noen grus/skall-flekker. Sporadiske steinblokker er også observert. Ingen forekomst av koraller eller andre slike kjennetegn ble identifisert ved havbunnsundersøkelsen (sidescan-sonar undersøkelse). Det er konkludert fra sonar datat at havbunnen mer eller mindre er uten særpreg innenfør 1 km fra den planlagde borelokasjonen. Det blev identifisert at Statpipe-gassledningen passerer 845 m øst-nordøst fra det planlagde borestedet, og denne krysser gjennom undersøkelsesområdet, fra sør-sørvest til nord-nordvest. To andre kabler ble observert men disse ligger over 2 km fra det planlagte borelokasjonsområdet og har ingen innnvirkning. Kulturminner som kan komme i konflikt med næringsaktiviteter er oversvømte steinalderlokaliteter og skipsfunn. Skipsfunn er båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord, eller deler av slike som er mer enn hundre år gamle. På norsk sektor er potensialet for funn fra steinalderen kun til stedet sør og vest for Norskerenna. Det ble dog ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelseområdet Fysiske forhold Letebrønnen 16/1-19S Amol & 20S Asha East er plassert i midtre del av Nordsjøen, ca. 154 km fra norskekysten (Utsira). Dybden ved plasseringen av brønnen er ca. 113 m. Vannmassene i Nordsjøen består av en blanding av atlantisk vann og kystvann. Vann fra Atlanterhavet strømmer i hovedsak inn i Nordsjøen fra Norskehavet, men en liten del strømmer også inn sørfra, fra Den engelske kanal. Det atlantiske vannet har høy saltholdighet og beveger seg i den vestre delen av Norskerenna. Kystvannet går nær land, det fører med seg brakkvann fra Østersjøen og ferskvann fra land, og har lav saltholdighet. Innstrømningen av atlanterhavsvann er topografisk styrt, mens kystvannet styres av vind og tidevann. Vannstrømmene i Nordsjøen går i hovedsak mot klokken, og det meste av vannet passerer innom Skagerrak før det fortsetter nordover. Om vinteren danner det atlantiske vannet en markert temperaturfront mot det kaldere kystvannet. Om sommeren vil det varmere og ferskere kystvannet flyte lenger ut fra kysten og dekke det atlantiske vannet. I store områder av Nordsjøen vil det om vinteren være en god vertikalblanding av vannsøylens øvre og nedre lag, mens det om sommeren dannes et sjikt ved m som følge av oppvarmet overflatevann. Langs norskekysten vil derimot vannmassene gjennom hele året være sjiktet på grunn av lavere saltholdighet i overflatevannet enn i vannsøylens nedre lag (ref. /3/). Ved 58-62º N er det Eggastrømmen som dominerer. Eggastrømmen kommer fra Norskehavet og går sørover langs vestskråningen av Norskerenna i sørøstlig retning. Om sommeren går denne strømmen under et ferskere overvannslag, mens den om vinteren kan komme helt opp i overflaten. Den østlige delen av området er i større grad influert av kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Strømretningen er imidlertid i stor grad påvirket av vindforholdene. Bølgeforholdene varierer gjennom året, de største bølgehøydene forekommer oftest i høstsesongen, mens i vår- og sommersesongen er bølgeklimaet roligere. Nordsjøen sørvest er et område uten særlig sterke strømmer og med liten tidevannsforskjell, se figur 2.2. Lokasjonsbeskrivelse 5

18 Den dominerende vindretningen i området er fra sør og sørvest om vinteren, med økende innslag av vestlige og nordlige vinder i sommermånedene. Gjennomsnittlig vindhastighet for perioden juli-august er 5,5-6 m/s, mens i januar / februar er det 10 m/s. Årsgjennomsnittet er 8,0-8,1 m/s. (ref. /4/). Den årlige gjennomsnittlige vindhastigheten ved boreområdet er oppmålt til 8,9 m/s (ref. /5/). Fig. 2.2 Strømforhold rundt letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East Lokasjonsbeskrivelse 6

19 2.3 Naturressurser og sårbarhet En detaljert beskrivelse av natur- og miljøressursene i området er beskrevet i miljørisiko- og beredskapsanalysen (ref. /6/) Fisk I Nordsjøen og Norskehavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett i MRDB 2010 (ref. /7/) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra letebrønnen 16/1-19S Amol & 20S Asha East. Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i MRDB vil være å anse som områder der gyting kan foregå. Av fiskeressurser er det mange arter som gyter i deler av analyseperioden (oktober tom. juli): Norsk vårgytende sild (Clupea harengus), øyepål (Triopterus esmarkii), rødspette (Pleuronectus platessa), torsk (Gadus morhua), sei (Pollachius virens), hvitting (Merlangius merlangus), hyse (Melanogrammus aeglefinus), makrell (Scomber scombrus), kolmule (Micromestistus poutassou), uer (Sebastes marinus) brisling (), snabeluer (Sebastes mentella), brosme (Brosme brosme), vassild (Argentina silus), breiflabb (Lophius piscatorius), krabbe (Cancer pagurus), og sjøkreps (Nephrops norvegicus). Blant de av disse artene som det også foreligger datasett for i MRDB, er det sild (NVG og nordsjø-), torsk (Nordøstatlantisk torsk og kysttorsk), nordsjøsei, hyse (Nordsjø- og Nordøst-Arktisk hyse), torsk (kysttorsk og delvis NØA torsk), nordsjømakrell og brisling (Sprattus sprattus); som både har gytetopp eller -periode som sammenfaller med boreperioden, og har gyteområde som overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet. Disse er vurdert i en Trinn 1 miljørisikovurdering for fisk. Gytetider for de forskjellige fiskeartene er vist i figur 2.3. Mørkere felter i figuren markerer gytetoppen for respektive fiskeart. Lokasjonsbeskrivelse 7

20 Art J F M A M J J A S O N D Tobis Høst-gyt. Sild NVG Sild Makrell Øyepål Rødspette Torsk Lomre Sei Hvitting Hyse Kolmule Uer Snabeluer Blåkveite Brosme Vassild Breiflabb Reke Krabbe Sjøkreps Fig. 2.3 Gyteperioder. Gyteperioder for kommersiellt viktige fisk- og krepsdyrresurser. Lys brun farge markerer gyting mens mørk brun farge markerer gytetopp. Lokasjonsbeskrivelse 8

21 2.3.2 Sjøfugl Sjøfugl som er tilknyttet Nordsjøen og Norskehavet har ulik grad av tilknytning mot det åpne hav og kystnære områder. Dette varierer mellom arter og sesonger, avhengig av adferd og aktivitet. Ulike økologiske grupper av sjøfugl har svært ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. I forhold til miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem utsatt for olje i ulik grad. Som grunnlag for analysene er det innhentet oppdaterte data for utbredelse av sjøfugl i åpent hav fra NINA gjennom SEAPOPprogrammet (oppdatert april/mai 2013) (ref./8/). Boringen planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med slutten av høsttrekket, overvintringsperioden, vårtrekket og det meste av hekkesesongen for sjøfugl. Av de pelagiske dykkerne (alkefuglene) har spesielt alkekonge (Alle alle) en høyere tilstedeværelse i analyseområdet vinterstid. De øvrige alkefuglartene alke (Alca torda), lunde (Fratercula arctica) og lomvi (Uria aalge) har til dels utbredelse i influensområdet hele året. Kystbundne dykkere som teist (Cepphus grylle), storskarv (Phalacrocorax carbo), toppskarv (Phalacrocorax aristotelis), ærfugl (Somateria mollissima), dykkere og ender er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden som overvintrende og hekkende arter. Det er langt færre hekkende sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak enn i Norskehavet og Barentshavet. Kystområdene er spesielt viktige for mange trekkfugler og overvintrende arter (arktiske vadere, lommer og andefugler). Langs kysten av Rogaland og Vest-Agder er det flere viktige fugleområder. Nærmeste land er Utsira, som er viktig for fugl. På Kjørholmane sjøfuglreservat hekker toppskarv, havhest, krykkje og alkefugl. Jæren våtmarkssystem med Jærstrendene er et Ramsarområde med viktig rasteområde for trekkende vadefugl, og hekkeområde for vannfugler i sørvest-norge. Lista våtmarkssystem er også et Ramsarområde som omfatter kyststrekninger. Oksøy-Ryvningen landskapsvernområde i Søgne (Vest-Agder) er også vernet av hensyn til fugl. Lenger nord langs Vestlandet er Einevarden fuglefjell viktig for alkefugl i området. Det ligger også viktige sjøfuglområder med verne- og Ramsarstatus spesielt i den søndre delen av influensområdets danske del, i Nissum Bredning. Ramsarområder nr. 4, og 5 er viktige for mange arter av sjøfugl, Innenfor dette området ligger også SPA fuglebeskyttelsesområder nr. 17,18, 22 og 23, men disse har ikke direkte marin tilknytning. Pelagiske og kystbundne overflatebeitende sjøfugl som ulike måkearter, spesielt sildemåke (Larus fuscus), samt havhest (Fulmarus glacialis), havsule (Morus bassanus), og krykkje (Rissa tridactyla) er til stede hele året i åpne havområder og langs kysten, men har noe lavere sårbarhet overfor oljeforurensning enn dykkende sjøfugl. Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning. Mer utførlige beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt enten i miljørisiko- og beredskapsanalysen med vedlegg (for arter med stor bestandsandel innen influensområdet) eller tilhørende nettsted (samtlige arter) (ref. /6/). Lokasjonsbeskrivelse 9

22 2.3.3 Pattedyr Mange arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Nordsjøen og Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Seler som ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler, som kan ha samme problematikk med henhold til fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som fugl. Ungene av kystseler er imidlertid avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er derved sårbarheten høyest i kasteperioden. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Dette vil imidlertid ikke være en problemstilling forbundet med olje fra et utslipp til havs, da olje som når land vil være forvitret. Haverten (Halichoerus grypus) har sin hovedutbredelse i Norge fra Stadt og nordover, men ved bl.a. Kjørholmane er det enkelte kolonier i Rogaland, og disse antas å utgjøre en separat genetisk bestand i Norge. Boreperioden sammenfaller med de siste månedene av kasteperioden som er september-november). Arten er også sårbar når den feller hår i februar-mars. Det forventes derfor noe konfliktpotensial med havert (Rogalandsbestanden) ved en eventuell utblåsning. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet, i skjærgården utenfor Stavanger. Arten kaster i sommermånedene juni og juli, og har høy sårbarhet i denne delen av analyseperioden. Det forventes derfor noe konfliktpotensial overfor steinkobbe ved oljeforurensning i kystområdene i juni-juli. Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året, og etter et eventuelt oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Områdene rundt lokasjonen brukes regelmessig av flere hvalarter, deriblant nise (Phocoena phocoena) (hele året). Andre hvalarter har stor sett næringsvandringer gjennom influensområdet Koraller og annen sårbar bunnfauna Langs norskekysten finnes store korallrev av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa. Korallrevene er bygget opp av kalkskjelett og utgjør et viktig habitat for en mengde ulike dyrearter. Det er ikke registrert naturlige korallrev på sokkelområdet i Nordsjøen, men funn av korallrev på plattformbein viser at det er korall-larver i vannet i Nordsjøen (ref./3/). Havbunnsundersøkelsen foretatt i juni 2010 påviste ingen forekomster av koraller eller annen sårbar bunnfauna på borestedet (ref /1,2/). Lokasjonsbeskrivelse 10

23 3 Planlagte utslipp til sjø 3.1 Sammendrag av omsøkte utslipp Wintershall søker for følgende utslipp til sjø som en del av boringen av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East: Utslipp i førbindelsemed boring: Borevæske Sementkjemikalier BOP-hydraulikkvæske og gjengefet Borekaks Utslipp knyttettil driftav boreriggen: Rengjøringskjemikalier Dreneringsvann Sanitærvann fra riggens boligkvarter Organisk kjøkkenavfal Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Dersom man ikke oppnår god nok rensegradpå riggen,vil spillvann bli tatt til godkjent mottaksanlegg på land for behandling. Brønnen er planlagt boret med kjemikalier i grønn/plono R (Pose Little or No Risk), gul og svart kategori. Hvis brønntest skalutføres vil det være i Asha East sidesteget og i Amol hovedløpet eller Amol sidesteget. Det vil ikke væreutslipp av kjemikalierved brønntesting. Et sammendrag av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i grønn/plonor og gul kategori fremgår i tabell 3.1. Mengdene beregnes på grunnlag av HOCN F informasjon som er tilgjengeligi databasennems Chemicals. Kjemikalier i gul kategori velges hvis ingen tekniske akseptable kjemikalierfinnes i PLONOR-kategorien. Følgende kjemikalier i gul kategori er planlagt for bruk: 3 Kjemikalier i vannbasert borevæske 6 Kjemikalier i oljebasert borevæske 7 Kjemikalier for sementering 5 Kjemikalier til rengjøring, gjengefet og BOP-kontrollvæske 7 Kjemikalier for brønntesting Det er også identifisert tre kjemikalier i lukket system som har et forbruk som er over 3000 kg/år. Disse tre kjemikalieneer hydraulikkoljer og -væsker og er klassifisert som svarte, men det vil dog ikke bli utslipp til sjø av disse. Table 3.1 Totaloversikt forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk(tonn) Utslipp (tonn) Bruksområde Forbruk(tonn) Utslipp(tonn) grønn gul rød svart grønn gul rød svart Borevæskevannbasert 1018,7 943,8 965,2 53,5 897,0 46,8 Borevæskeoljebasert 2481,2 1228,4 1252,8 Sementeringskjemikalier 1396,3 211,1 1369,1 27,3 210,0 1,1 Riggkjemikalier 28,8 24,1 13,9 14,3 13,9 10,2 Kjemikalieri lukket system 46,0 2,4 40,1 3,5 Testkjemikalier 2159,6 1944,3 215,2 Totalt 7130,6 1179,0 5520,9 1565,5 40,1 3,5 1120,9 58,1 0,0 0,0 Planlagte utslipp til sjø 11

24 Letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er planlagt boret med vannbasert og oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjonerboret med vannbasert borevæske vil bli sluppet ut til sjø mens borekaks boret med oljebasert borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. En oversikt over mengden borekaks per seksjon er vist i tabell 3.2. Table 3.2 Totaloversikt mengde borekaks Brønnseksjon Borevæsketype Generert(tonn) Utslipp (tonn) Sendttil land (tonn) 36'' Vannbasert /8" pilot hole Vannbasert /2" Vannbasert /4" AshaEast Oljebasert /2" AshaEast Oljebasert /4" Amol Vannbasert /2" Amol Vannbasert /4" Amol sidosteg Oljebasert /2" Amol sidosteg Oljebasert Totalt Borekaks, bore-og brønnkjemikalier Sammendrag For letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er det planlagt å bore topphullseksjon og pilothull samt 17 1/2"- seksjoneni Amol lokasjonen, for deretter å bore sidesteg til Asha East lokasjonen som første med penetrering av reservoaret.når AshaEast er plugget, bores videre på hovedløpet til Amol, med et eventuelt sidesteg i Amol ved funn i reservoaret.total dybde i Asha East prospektet ligger rundt 3050 m MD RKB mens total dybde i Amol propsektet liggerrundt 2360 m MD RKB. Asha East sidesteget planlegges at innledes fra bunnen av 13 3/8" fôringsrør, med en total dybde på ca m MD RKB. Amol sidesteget planlegges også at initieres fra bunnen av 13 3/8" fôringsrør, med en total dybde på rundt 2360 m MD RKB. Et 9 7/8" pilothull skal bores for å lokalisere eventuel grunn gass. Denne bores etter at 36" seksjonen er boret og 30" lederør er installert. Det er planlagt at bore følgende seksjoner; 36", (9 7/8" pilothull ), 17 1/2", 12 1/4" og 8 1/2". For respektivesidostegvil en 12 1/4" og en 8 1/2" seksjon bores (se figur 3.1 og 3.2). Brønntesting er planlagt for at utføres i Asha East sidesteg. Et andre brønntest planlegges at utføres enten i Amol hovedløp elleri Amol sidestegt. Disse brønntestene utføres hvis formasjonsevalueringen indikerer at kommersielle hydrokarboner rettferdiggjør testing. Ved gjennomføring av brønntester planlegges det også å tas oljeprøver for forvitringsstudier. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet (ref /9/). Tidsplanen for boreoperasjonen er tilnærmelsesvis 73 dager (P50) ved ingen funn av hydrokarboner i begge prospekter, og ca. 163 (P50) dager ved funn i begge prospekter. Planlagte utslipp til sjø 12

25 Fig. 3.1 Brønndesign Amol hovedløp og Amol sidesteg Planlagte utslipp til sjø 13

26 Fig. 3.2 Brønndesign Asha East sidesteg Planlagte utslipp til sjø 14

27 3.2.2 Borevæskeprogram Letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er planlagt boret med vannbasert borevæske i 36", 9 7/8" pilothull og 17 1/2" seksjonene i Amol hovedløpet. Seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" i Asha East sidesteget vil bores med oljebasert borevæske. Seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" i Amol hovedløpet vil bli boret med vannbasert borevæske mens Amol sidesteget vil bli boret med oljebasert borevæske. Beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert og oljebasert borevæske er oppgitt i tabell i Kapittel 12. Vedlegg -kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Amol hovedløp: 36" seksjon 36" seksjonen skal bores til ca. 65 m under havbunnen ved hjelp av sjøvann/høy viskositets piller. Deretter vil hullet bli forskjøvet til vektet vannbasert borevæske inneholdende barytt og bentonitt ved total dybde (TD). En 30" lederør vil deretter bli sementert på plass. Vannbasert borevæske, borekaks og eventuell overskytende sement vil slippes ut på havbunnen. 9 7/8" seksjon (pilothull) En 9 7/8" pilothulls seksjon vil bli boret til rundt 600 m MD RKB med sjøvann/høy viskositets piller. Dette gjøres for å kontrollere forekomst av grunn gass. Ved totaldybde (TD) vil løpet bli forskjøvet til vektet vannbasert borevæske inneholdende barytt og bentonitt. Vannbasert borevæske, borekaks (og eventuell overskytende/overskudd av sement) vil slippes ut på havbunnen. 17 1/2" seksjon 17 1/2" seksjonen vil bli boret til ca. 600 m MD RKB med sjøvann/høy viskositets piller. Deretter vil hullet bli fortrengt til vektet vannbasert borevæske inneholdende barytt og bentonitt ved TD. Et 20" x 13 3/8" fôringsrør vil bli sementert på plass. Vannbasert borevæske, borekaks og eventuell overskytende sement vil slippes ut på havbunnen. Asha East sidesteg: 12 1/4" seksjon 12 1/4" seksjonen vil bli boret til ca m MD RKD med et oljebasert borevæskesystem kalt Carbo-Sea. Deretter vil 9 5/8" fôringsrøret bli sementert på plass. Oljebasert borevæske og borekaks vil returneres til riggen hvor uboret kaks med vedheng av borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. 8 1/2" seksjon 8 1/2" seksjonen - reservoarseksjonen - vil penetrere reservoarsonene til brønnen ved TD på rundt 3050 m MD RKB og vil bli boret med det oljebaserte borevæskesystemet kalt Carbo-Sea. En 7" forlengelserør vil bli satt hvis brønntest (DST) av Hugin eller Intra Heather formasjonen blir utført. Oljebasert borevæske og borekaks vil returneres til riggen hvor uboret kaks med vedheng av borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. Amol hovedløp: 12 1/4" seksjon En 12 1/4" seksjon for et Amol hovedløp er planlagt at bores for å undersøke Amol prospektet. Det tidligere boret Asha East borehull vil bli plugget og forlatt før Amol brønnen bores. Brønnen vil bli boret i den nederste delen av 13 3/8" fôringsrøret med denne seksjonen til ca m MD RKD ved hjelp av et vannbasert borevæskesystem kalt Aqua-Drill. Deretter vil en 9 5/8" fôringsrør sementeres på plass. Vannbasert borevæske og borekaks blir returnert til riggen, hvor borekakset blir separert over shakere og deretter slippes overbord til sjø. 8 1/2" seksjon Planlagte utslipp til sjø 15

28 8 1/2" seksjonen vil penetrere reservoarsonene til brønnen ved TD ca m MD RKB, og vil bli boret med det vannbaserte borevæskesystemet Aqua-Drill. En 7" forlengelserør vil bli satt hvis brønntest (DST) av Åsgård formasjonen vil bli utført. Vannbasert borevæske og borekaks blir returnert til riggen, hvor borekakset blir separert over shakere og deretter slippes overbord til sjø. Amol sidesteg: 12 1/4" seksjon Ved eventuelle funn i Amol hovedløpet vil en 12 1/4" seksjon for et Amol sidosteg bores for å undersøke størrelsen av Amol prospektet. Det tidligere boret Amol hovedløpets borehull vil bli plugget og forlatt før et Amol sidosteg bores. Brønnen vil bli sidostegboret i den nederste delen av 13 3/8" fôringsrøret med denne seksjonen til ca m MD RKD ved hjelp av et oljebasert borevæskesystem kalt Carbo-Sea. Deretter vil en 9 5/8" fôringsrør sementeres på plass. Oljebasert borevæske og borekaks vil returneres til riggen hvor uboret kaks med vedheng av borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. 8 1/2" seksjon 8 1/2" seksjonen vil penetrere reservoarsonene til brønnen ved TD ca m MD RKB, og vil bli boret med det oljebaserte borevæskesystemet Carbo-Sea. En 7" forlengelserør vil bli satt hvis brønntest (DST) av Åsgård formasjonen vil bli gjennomført og om brønntesting ikke har blitt utført i Amol hovedløpet tidligere. Oljebasert borevæske og borekaks vil returneres til riggen hvor uboret kaks med vedheng av borevæske vil bli ilandført til godkjent mottaksanlegg for behandling. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt Kjemikalier i sement Bruk og utslipp av sementkjemikalier er oppgitt i tabell 12.4 (Kapittel 12. Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering). Alle kjemikalier er kategorisert som PLONOR/grønn eller gul. Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, men vil bli returnert til land. Den viktigste bidragsyteren til sementutslipp til sjøen kommer fra sementeringen av 30" lederør. Pilothullet vil bli sementert hvis det finnes indikasjoner på grunn gass. Sementvolumet som brukes vil avhenge av den faktiske hullstørrelsen og sementeringsvolumet for hver operasjon. Estimert volum er beregnet ved hjelp av empiriske data og gjeldende prosedyrer. Sement som slippes ut på havbunnen vil oppløses i sjøvann og bæres med av strømmen. Det vil etter hvert synke som sedimentering til havbunnen. I bore- og brønnoperasjoner brukes sement som grunnlag for lederør og brønnhodet på havbunnen, og for å støpe solide fôringsrør for å oppnå trykkisolasjon mellom de ulike formasjonene som er boret opp. De viktigste komponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å legge til ulike kjemikalier for å justere de fysiske og kjemiske egenskapene til begge, både sementblandingen og den ferdige herdede sementen. Disse kjemikaliene kalles tilsetningsstoffer og legges vanligvis til i vannet som blandes med sementen. Når sementslam blandes på riggen blir flere væsker lagt til sementen i en jevn flyt. Den resulterende blandingen blir pumpet inn i brønnen, hvor den vil herdes. Følgende antagelse brukes til å beregne utslipp til sjø: Ved sementering av topphullsseksjonene er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblandning som følge av retur til sjøbunn. Utslippsvolumet inkluderer eventuelle utslipp fra blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som en følge av spyling av linjer, forskyvningstank og miksetank. Utslippsmengden er basert på erfaring, og gjelder bare for de øverste hullene som er boret med sjøvann eller vannbasert boreslam. Prosedyrer er etablert for å redusere utslipp av blandevann så langt som mulig. De beregnede utslippene inkluderer mulige utslipp av tørr sement. Dette utslippet oppstår på grunn av fjerning av sement fra tanken etter at arbeidet er utført for å hindre slik fra å herde. Så langt det er praktisk mulig, vil mesteparten av den tørre sementen bli samlet opp og sendt til land for resirkulering. Planlagte utslipp til sjø 16

29 I forbindelse med sementering for plugging av de åpne hullseksjonene, er et utslipp av 30 liter sement/slurry beregnet i forbindelse med vasking av sementenheten. Tiltak vil bli satt i verk for å minimere utslippsmengder - se kapittel 6. Utslippsreduserende tiltak Kjemikalier for brønnopprenskning og testing Det planlegges for brønntesting for både Asha East (Hugin eller Intra Heather formasjonen) og Amol (Åsgård formasjonen) prospektet. Brønntesting vil bli utført i fall formasjonene er hydrokarbonførende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Brønntestens design og kjemikalieforbruk for begge målene vil være lik. Et maksimum av to test planlegges. Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wirelinelogger og væskeprøver fra reservoaret gjenvunnet under logging. Ved gjennomføring av brønntest planlegges det også å tas oljeprøver for forvitringsstudier. Brønnen vil bli rengjort og sirkulert til en overbalansert ringromvæske (NaCl/NaBr saltløsning) med samme vekt som benyttet i borevæsken i reservoarseksjonen. Denne vil også inneholde en biosid (Milbio NS) og oksygenfjerner (Noxygen). Kjemikaliene som brukes til rengjøring av brønnen inkluderer rengjøringsmiddel (Bakerclean 5&6), viskositetsøker (Xanplex T), skumdemper (FP16 LG) og Clairsol NS baseolje. Etter installasjon av DST strengen vil ringromvæsken bli forskjøvet til baseolje (Clairsol NS) for å generere et underbalansert trykk over hele reservoarintervallet. Baseoljen skal brennes etter at brønnen er perforert og har blitt satt i gang. Ubrukt baseolje vil bli returnert til land. Det vil injiseres metanol i brønnstrømmen i begynnelsen av strømningsperioden for å fjerne og forhindre eventuelle hydrater som kan dannes på grunn av kalde, statiske brønntemperaturer. Kjemikalier brukt for brønntesting vil ikke bli sluppet ut til sjø uten sendt til land. Beredskapskjemikalier før brønntesting inkluderer; MEG; En sjøvann/meg blanding kan bli brukt for trykktesting før wireline logging operasjoner (dog ingen planlagt). Emulsotron CC3295-G (emulsjonsbryter), kan bli injisert i brønnstrømmen for å forbedre hydrokarbon/vann separasjon. Kjemikalien forbrennes med brønnstrømmen ved eventuelt bruk. AF-451 (skumdemper) kan bli injisert i brønnstrømmen for å hindre skumming og stabilisere brønnen. Kjemikalien forbrennes med brønnstrømmen ved eventuelt bruk. PI-7188 (voks oppløser) kan bli injisert i brønnstrømmen for å oppløse og fjerne voksoppbygginger, eller for å kontrollere voksavsetningene i brønnsystemet. Kjemikalien forbrennes med brønnstrømmen ved eventuelt bruk. Beredskapskjemikalier skal inte slippes ut i sjø, men vil bli returnert til land. Samlet bruk av kjemikalier under testingen finnes i Kapittel 12. Vedlegg - Kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Beredskapskjemikalier Av sikkerhetsmessige årsaker blir beredskapskjemikalier brukt i borevæske i tilfelle en uventet situasjon eller spesielle problemer oppstår (f. eks borestrengen setter seg fast, sirkulasjonstap under boring). Beredskapskjemikalier blir vurdert og godkjent i henhold til interne krav og HOCNF er tilgjengelig fra NEMS Chemicals. En oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier for bruk og dosering i borevæsken er vist i vedlegg Kapittel 12. Vedlegg- Kjemikalieoversikt og miljøklassifisering, se krav i henhold til Aktivitetsforskriften 67. Planlagte utslipp til sjø 17

30 3.3 Riggkjemikalier Oversikt over estimert forbruk og utslipp, herunder miljøklassifisering av riggkjemikalier kan bli funnet i Kapittel 12. Vedlegg 12 - Kjemikalieoversikt og miljøklassifisering BOP - kontrollvæske BOP hydraulikkvæsker blir brukt for trykksetting av ventiler og systemer for BOP (utblåsningsventil). Kun planlagte utslipp til sjø i førbindelse med testing av systemene vil forekomme. Under normal drift vil BOP væsken ikke slippes ut med mindre BOP-funksjonene er aktivert. For boring av brønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er BOP-væskene Pelagic 50, Pelagic GZ Glycol og Pelagic Stack Glycol V2 planlagt at bli brukt. Pelagic 50 er et gult kjemikalie mens Pelagic GZ glycol og Pelagic Stack Glycol V2 er klassifisert som PLONOR/grønne Vaskekjemikalier Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løsligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø Gjengefett Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og fôringsrør før å beskytte gjengene, og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15 % av forbruket. Ved boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sent til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Borestreng For borestreng planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF. Fôringsrør For smøring av gjenger for fôringsrør planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet Lube Sealguard ECF. Marine stigerør Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikalie Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne er erstatt i 2013 med det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF Kjemikalier i lukket system Per januar 2010 er det krav å ha HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk på over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp til sjø. Dermed har ikke alle kjemikalier blitt testet under OSPAR-kravene så langt, og har ikke HOCNF tilgjengelig på dette stadiet. Inntil HOCNF kan gis, vil kjemikaliene bli rapportert som svarte. Planlagte utslipp til sjø 18

31 Med forbruk menes første fylling av systemet, utskiftning og all annen bruk av kjemikaliene. Hydraulikkvæsken Houghto-Safe RAM 2000N er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. I tillegg er det identifisert to andre produkter; Hypsin AWH-M 32 og Hypsin AWH-M 46. Alle disse kjemikaliene er klassifisert som svarte. Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for utskiftninger på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 46 tonn som omfatter et normalt årlig forbruk. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved års-rapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier. 3.4 Rensing av oljeholdig spillvann Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp. Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av BakerHughes og er en «Eco Treatment Unit» som ble installert på riggen sommeren Anlegget er basert på mekanisk separasjon og det brukes ingen kjemikalier i prosessen. Rensekapasiteten er 5-10 m3/time. Olje-innholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres manuelt, før hver batch slippes til sjø. Spillvann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom man ikke oppnår god nok rensegrad på riggen vil slopvann bli fraktet til land til godkjent mottaksanlegg for behandling. 3.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø. Planlagte utslipp til sjø 19

32 4 Utslipp til luft 4.1 Utslipp ved kraftgenerering Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 20 tonn/døgn. Forventet forbruk av diesel for letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er ca tonn over 163 dagersdrift. Utslippsfaktorene anbefalt av Norsk Olje og Gass (ref. /10, 11/) er benyttet, i tillegg til riggspesifikkeutslippsfaktorer for NO x. NO x-faktor for dieselmotorer for Borgland Dolphin er målt til 26,75 kg NOx/tonn drivstoff.beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i tabell 4.1. Utslippsfaktoren for SOx er basert på svovelinnholdeti dieselpå 0,5 g/kg, mens tettheten for diesel er 0,855 tonn/m 3. Table 4.1 Utslipp av klimagasser til luft Forbrukdiesel(tonn) CO2 NOx nmvoc SOx Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) Faktor (tonn/tonn) Utslipp (tonn/tonn) , ,0 0,027 87,2 0,005 16,0 0,0028 9,0 4.2 Utslipp ved brønntesting Det planlegges med opp til to brønntester med forbrenning av brønnstrøm dersom det gjøres funn. Brønntesting planeresfor både AshaEast og Amol prospektet. Brønntesting vil bli utført for Asha East prospektet i Hugin eller Intra Heather formasjonenom disse er hydrokarbonførende med tilstrekkelig reservoarkval itet. Dessuten planlegges et brønntest for Amol prospektet i Åsgård formasjonen, likeså her i fall formasjonen er hydrokarbonførende med tilstrekkeligreservoarkval itet. Maksimum vil to brønntester bli utført. Brønntestens design for begge prospektene vil værelik. Den endeligebeslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wirelinelogger og væskeprøver fra reservoaretgjenvunnet under logging. Ved gjennomføring av brønntest planlegges det også å tas oljeprøver for forvitringsstudier. Den forventede gjennomsnittlige hastigheten under hovedstrømningsperioden i testene er omtrent Sm3/dag olje og Sm3/dag assosiert gass (GOR 77 Sm3/Sm3). I begge tilfellen vil brønnen perforeres i oljesonen og vann er ikke forventeti brønnstrømmen. For brønntestene vil en Sea Emerald brenner brukes, noe som gir høy effektivitet og god forbrenning. Denne typen brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, og minimerer potensialet for at hydrokarboner fallerut ved flammen. Brenneren har kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt, men det forventesdog ingen vannproduksjon i løpet av enten Asha East eller Amol brønntestet. Ved oppstart av brønnstrømmen samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner)brennes, mens den delen som består av ikke brennbar væske samles opp og transporteres til land til godkjent mottaksanlegg. Den totale produksjonstiden for respektive brønntest er beregnet til 52 timer. Dette inkluderer første opprenskning, hovedstrømningog en prøvetaking av brønnstrømning i bunnhullet i slutten av testen. Utslipp til luft i forbindelse med brønntest vises i tabell 4.2. Utslippsfaktorer anbefalt av OLF/Norsk Olje og gass er brukt (ref. /10, 11/). Estimert produsert hydrokarbonvolum for respektive test er Sm3 olje, Sm3 assosiert gass og 14 Sm 3 baseolje. Utslipp til luft 20

33 Table 4.2 Utslipp til luft ved brønntesting (to test) Br nntest Mengde (Sm3) CO2 NOx nmvoc Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Faktor Utslipp (tonn) Olje ,17 (tonn/tonn) 9878,0 0,0037 (tonn/tonn) 11,5 0,0033 (tonn/tonn) 10,3 Naturgass ,34 (kg/sm3) 660,7 0,012 (kg/sm3) 3,4 0,00006 (kg/sm3) 0,017 Baseolje 28 3,17 (tonn/tonn) 70,1 0,0037 (tonn/tonn) 0,08 0,0033 (tonn/tonn) 0,07 Total ,0 10,4 Sea Emerald brenneren er testet i stor utstrekning, har blitt brukt i Nordsjøen og har vist seg å være svært effektiv. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisereutslipp til sjø. Under forbrenning av olje ved brønntest kan noe uforbrent olje falle i sjøen. Norsk olje og Gass/OLF anbefalerat det beregnes et nedfall på 0,05% av total mengde olje som brennes. For respektive brønntest vil det tilsvareet nedfall av olje på ca. 0,92 m Totale utslipp til luft under boreoperasjonen Totale utslipp til luft i forbindelse med boring av letebrønn 16/1-19S Amol &20S Asha East vises i tabell 4.3. Oversikten inkluderer utslipp til luft fra både kraftgenerering og brønntesting. Table 4.3 Total oversikt utslipp til luft. Oversikten inkluderer kraftgenerering og brønntesting (to test). Aktivitet CO2Utslipp (tonn) NOxUtslipp (tonn) nmvocutslipp (tonn) SOxUtslipp (tonn) Kraftgenereringboring 10334,0 87,2 16,0 9,0 Utslippvedbrønntesting 10608,8 15,0 10,4 n.a.* Totalt 20942,8 102,2 26,4 9,0 *Utslippsfaktorfor SOxfor brønntestinger ikketilgjengeligfra OLF Utslipp til luft 21

34 5 Avfallhåndtering Riggen Borgland Dolphin har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk Olje og Gass/OLF og som regnes som bransjestandard. Avfallet sorteres i konteinere og leveres i land for følgende typer avfall: -Papp og papir -Matbefengt/Matforurenset avfall -Treverk -Glass -Plast -EE-avfall -Metall (jern og stål) -Farlig avfall -Brennbart avfall (rest) Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Egna avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop)med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Håndtering av borekaks Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Oljeholdig kaks sendes til land og behandles på godkjent anlegg for deponering. Kaks blir knust av en hammermølle og varmet opp slik at olje, vann og fast stoff separeres. Baseoljen fra vedheng av kaks blir gjenvunnet og kan benyttes i ny oljebasert borevæske eller som drivstoff for dieselmotorer. Fast stoff benyttes til bland annet produksjon av asfalt. Avfallhåndtering 22

35 6 Utslippreduserende tiltak Tiltak for å begrense utslipp under boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonene: Rutiner vil bli etablert for å redusere bruken av kjemikalier, og for å gjenbruke kjemikalier der det er mulig Prosedyrer og operativ logistikk for å hindre søl på riggen, og for å samle opp søl hvis det skulle oppstå, skal være på plass og følges opp ved rigginspeksjoner og i daglig operativ forvaltning. Dette omfatter inspeksjon og stenging av avløp som kan føre til utilsiktede utslipp til sjøen Oppfølging av riggen, opprettholdelse av barrierer mot uhellsutslipp Der det er mulig vil brukt borevæske sendes til land for gjenbruk Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, men vil bli returnert til land. Tørr sement som er igjen i tankene vil bli resirkulert, forutsatt at det er teknisk akseptabelt Rutiner i forbindelse med lasting / lossing av hydrokarboner (inkludert diesel) kontrolleres som en del av forberedelsene for boreoperasjonen. Dette omfatter kompatibilitet og vedlikehold av slangetilkoblinger, kontroll / testing / utskifting av bulkslanger, prosedyrer for kontroll av kritiske ventiler, etc. Bruk av ROV under topphulls sementeringsoperasjoner (returnerer til havbunnen) for å sikre at slike går i henhold til planene. Dette vil bidra til å justere anslåtte mengder i de påfølgende operasjonene IR-kamera på standby-fartøy for oppdagelse av hydrokarbonlekkasjer For boring av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er det planlagt å slippe ut kjemikalier i PLONOR og gule kategorier. Av disse vil de gule Y2-kjemikaliene få størst fokus for substitusjon. Det er også identifisert alternativ til de svarte kjemikaliene som vil bli brukt i det lukkede systemet på boreriggen. Den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 46 har en rød motsvarighet (BioBar 46), den svarte kjemikalien Hyspinn AWH-M 32 kunde ersattes med den røde kjemikalien BioBar 32 mens det til den svarte kjemikalien Houghton Safe RAM2000 finnes ulike gule og røde produkter som kunde ersatte denne beroende på anvendelseområdet. Wintershall vil sette fokus for substitusjon av disse svarte kjemikaliene til mer miljøvennlige produkter. Utslippreduserende tiltak 23

36 7 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 7.1 Ankerlegging Havbunnsundersøkelsen (ref. /1,2/) indikerte ingen koraller eller annen sårbare havbunnsforhold i området, og dermed er det ikke forventet miljømessige konsekvenser av leggingen av ankere på letebrønnen 16/1-19S Amol & 20S Asha East. 7.2 Utslipp av borekaks Utslippene av borkaks og partikler vil spre seg og bli distribuert i vannet avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Den resulterende sedimenteringen vil oppstå i varierende avstand fra borestedet. Det er ikke gjort noen spredningsberegning for denne brønnen, ettersom ingen sårbare havbunnsforhold ble identifisert under befaringen. Basert på erfaring fra andre boreoperasjoner, med kombinerte utslipp fra havbunnen og overflaten forventes sedimentering på opp til 10 cm innenfor de nærmeste meterne fra utslippspunktet, og opp til 1 cm innenfor ca 500 meter midtstrøms fra utslippspunktet. Simuleringer viser at strømretningen er av stor betydning for fordelingen av partikler. Bunnsamfunn vil mest sannsynlig starte gjenkolonisering løpet av påfølgende år. Det ble lagt merke til at ved boring av individuelle brønner med vannbasert borevæske er effekten på faunaen allerede mindre omtrent 50 meter fra utslippspunktet, dersom utslippet av topphulls seksjoner skjer på havbunnen. 7.3 Utslipp av kjemikalier Wintershall fokuserer på valg av kjemikalier som har minst mulig miljøpåvirkning når de slippes til sjøen. Selskapets kjemiske leverandører har en erstatningsplan for de kjemikaliene som er farlige for helse og miljø. Leverandørene for borevæsker og sementkjemikalier arbeider med utfasing av kjemikalier med høy miljørisiko. Wintershall jobber sammen med kjemikalieleverandører for kontinuerlig å finne erstatninger for de kjemikaliene som skal slippes ut. Miljøklassifisering av kjemikalier er gjort i samsvar med Driftsforskriftens 63. Kjemikaliene er oppført som en prosentandel av PLONOR (grønne) og miljømessig akseptable (gule) egenskaper. Svarte kjemikalier som er planlagt brukt under boring av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East vil være i lukket system og inget utslipp til sjø av disse vil førekomme. Borevæske Vannbasert borevæske vil bli sluppet ut i sjøen som en del av boreoperasjonen. Det er anslått at totalt 46,8 tonn gule borekjemikalier vil bli sluppet til sjøen. Sement Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring, og rengjøring av sementeringsutstyr etter hver sementjobb, anses å ha liten effekt på miljøet. Omtrent 1,1 tonn av den gule delen av sementkjemikaliene vil bli sluppet ut i løpet av denne operasjonen. Større partikler i sementkjemikaliene vil raskt legge seg rundt brønnen, mens mindre partikler kan transporteres lenger bort med strømmen. Noen av komponentene i kjemikaliene er vannløselige og vil bli utvannet og oppløst under utslippsprosessen. Områder med giftige konsentrasjoner av kjemikalier i vannet vil være svært begrensede og dette vil kun vare i svært kort tid. Testkjemikalier Det er anslått at omtrent 215 tonn gule kjemikalier vil bli brukt ved brønntesting, men det vil ikke være utslipp til sjø av disse. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 24

37 Riggkjemikalier BOP kontrollvæske, gjengefett og rengjøringskjemikalier er alle kjemikalier klassifisert i gul kategori. Planlagt utslipp av stoffer i gul kategori er 10,2 tonn. Prosentandelen av fett som lekker ut fra gjengefett er svært lav, og vil ikke forårsake giftige konsentrasjoner i vannsøylen ved utslippspunktet. 7.4 Testing Under brønntesten på letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East vil det brukes en brenner av typen Sea Emerald. Brenneren har forbedret luftinntak for å sikre størst mulig grad av fullstendig forbrenning. Tidligere tester har vist at brenneren har meget høy effektivitet i forbrenningen. Under testen, kan det ikke utelukkes at noe uforbrent olje vil falle i sjøen, og at det kan dannes en tynn film på overflaten i rolig vær. Testing er planlagt for februar eller mars måned, og det er mest sannsynlig at vind og bølger vil bidra til rask forvitring av en slik oljefilm. Det er anslått at utslipp i løpet av testperioden vil variere, men vil være ca 1m 3 olje/dag. Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen 25

38 8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp All rapportering av kjemikaliebruk og utslipp i forbindelse med boring av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East vil bli gjort i samsvar med regelverkets krav, samt interne retningslinjer. De samme kravene vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boring av denne brønnen. Rapportering av borevæske, sementkjemikalier, borkaks og industriavfall vil bli gjort av den enkelte leverandøren, med kvalitetskontroll fra Wintershall. Rapportering av riggkjemikalier og dieselforbruk gjøres av riggentreprenøren, til Wintershall. Alle kjemikalier som skal brukes offshore skal være godkjent og tilgjengelig for Klif i NEMS Chemicals. Alle kjemikalier vil bli erstattet med mer miljøvennlige kjemikalier hvis slike blir tilgjengelige og er forsvarlige fra et teknisk ståsted, samt et sikkerhetsmessig ståsted. All kjemikaliebruk skal rapporteres for hver borefase. Wintershall bruker miljøregnskapssystemet NEMS Accounter for rapportering av miljødata. Rapporteringen følges opp i samsvar med tillatelsen etter forurensningsloven. Eventuelle uhellsutslipp vil bli rapportert i selskapets rapporteringssystem for loggføring av hendelser. Meldinger og rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet i samsvar med kravene i Aktivitetsforskriftene. Kontroll, måling og rapportering av utslipp 26

39 9 Miljørisiko og oljevernberedskap 9.1 Miljørisiko og- beredskapsanalyse Miljørisiko- og beredskapsanalyse har blitt utført for letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East av Akvaplan-niva AS (ref /6/). Analysen ble utført i henhold til retningslinjene fra OLF og OLF / NOFO, henholdsvis. Kompetanse innen miljørisiko og beredskap har vært involvert i møter om brønnplanlegging, med teknisk personell for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt. Analysen har blitt gjennomført for den viktigste perioden, oktober-juli, for å omfatte potensielle konsekvenser av utslipp sent i boreperioden. En analyse av relativ miljørisiko gjennom hele året har blitt gjort for de mest utsatte artene, for å dekke endringer i miljørisiko dersom det blir endringer i boreperioden. Viktige innspill til vurderingen var for situasjoner med tap av brønnkontroll (etter de gitte ratene og varighetene i analysen) utført av Acona Flow Technology (ref /12/ ). Det er blitt gjort en oppdatering på denne Blowout og Dynamic Wellkill Simulations (ref /13/) som følge av endring i brønndesign. Akvaplan-niva AS har vurdert endringene og kommet frem til at endringen i brønndesig medfører lavere utslippsrater og konkluderer med at den gjennomførte miljørisiko og beredskapsanalysen er dekkende for aktiviteten. Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyse og oppdateringene er gjengitt i dette kapittelet. 9.2 Forutsetninger Forutsetninger og akseptkriterier Analyse av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger for denne type analyser, basert på valgt konsept og brønndesign. Som grunnlag for analysene er det innhentet oppdaterte data for utbredelse av sjøfugl i åpent hav fra NINA gjennom SEAPOP-programmet (oppdatert april/mai 2013) (ref. /8/). Det har også benyttet nylig oppdaterte data fra met.no (ref. /14/) for målinger av vind og temperatur offshore. Det er videre benyttet 2009 utgaven av BlowFam versjonen av Scandpowers rapport om frekvenser for utblåsning. Det er gjennomført en egen Blowout & Kill-analyse som er lagt til grunn for analysene (ref /12,13/). Wintershall benytter akseptkriterier for miljørisiko, som resultatene måles mot. Wintershall har som mål å minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive ift. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner Wintershall den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, og selskapet skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. Det er vanlig å benytte 50 % av akseptkriteriet. Wintershall har formulert ytelseskrav til oljevernberedskap som er benyttet til analyse av beredskapsbehov og dimensjonering av beredskapsnivå. Med hensyn til dimensjonering av kystnær beredskap har Wintershall anvendt Statoil sin metode. En skadebasert miljørisikovurdering (MIRA-metoden) (ref. /16/) har blitt gjort for sjøfugl, sel og strandlinje. For fiskeressurser ble en førstestegs overlappingsanalyse gjennomført. MIRA metoden analyserer miljøskader som en sannsynlighetsfordeling av bestandstap i kategorier og beregnet miljørisiko som frekvenser innenfor disse kategoriene, og som brøker av akseptkriterier. Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 24 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen simuleringer. Oljedriftssimuleringer er gjennomført for hele året for alle rater og varigheter. Miljørisiko og oljevernberedskap 27

40 En utblåsning kan skje når boringen har nådd oljeførende lag. Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra dette tidspunkt (konservativt antatt oktober) og med følgetid for oljen etter evt. langvarige utblasninger. Lengste varighet er for denne aktiviteten er tiden det tar å bore en avlastningsbrønn, estimert av Acona Flow Technology (ref./ 12/) til 75 dager. I tillegg følges oljen i 30 dager, og det er tatt høyde for senere borestart. Miljørisiko og beredskapsbehov er dermed analysert for perioden oktober tom. juli (10 mnd). Total miljørisiko beregnes for denne perioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr for hele året. Beredskapsbehov beregnes pr. måned gjennom året. Wintershall har vurdert kravene til beredskap som skal etableres for virksomheten, basert på resultatene av analysene. Beredskapsløsningen som Wintershall forplikter seg til er beskrevet i kapittel 10. Før boringen starter vil Wintershall i samarbeid med NOFO etablere og operasjonalisere beredskapen som er nødvendig i tilfelle akutte oljeutslipp. Som en del av brønnplanlegging har oljedriftsimuleringer fra ulike scenarioer og analyse av miljørisiko og beredskapsbehov blitt gjennomført. Risikoreduserende tiltak Flere brønner er boret tidligere i nærliggende lisenser, og erfaringene fra disse brønnene og nærliggende felt som er i drift har blitt brukt i brønnplanleggingen. Brønndesignet har blitt vurdert med hensyn til miljørisikoelementer. Brønndesignet med bruk av fôringsrør og forlengelserør i de ulike brønnsegmentene har blitt utviklet for å minimere sannsynligheten for tap av brønnkontroll, og for å redusere utblåsningsratene. Det er estimert nødvendig tid for boring av en avlastningsbrønn til 75 døgn, og det er for alle scenarier tilstrekkelig med én avlastningsbrønn. Brønnen er lokalisert i område med etablert aktivitet og med god tilgang til rigger for å bore en avlastningsbrønn dersom behovet skulle oppstå. 9.3 Utslippspotensial Valg av referanseolje Basert på kjennskap til reservoaret og informasjon om oljetyper ved nærliggende felter, er Snorre B råolje valgt som referanseolje. Ved utslipp til sjø har denne råoljen et raskt vannopptak og danner stabile emulsjoner. Under både sommer- (15 C) og vinterforhold (5 C) har emulsjonen et maksimalt vanninnhold på 74 til 80 %. Fullt vannopptak nås i løpet av 3-6 timer ved 15 m/s vindstyrke og etter 3-4 døgn ved 2 m/s vindstyrke. Det foreligger ikke informasjon om referanseoljens egenskaper mht. kjemisk dispergering. Det anbefales derfor som et ledd i utarbeidelsen av beredskapsplan mot akutt oljeforurensning at det gjennomføres en kartlegging av miljøressurser og en vurdering av hvordan ulike beredskapsstrategier kan anvendes for å redusere konsekvenser på disse. Oljetypen har en moderat lang levetid på overflaten ved lave vindstyrker og sommerforhold (55 % er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 2 m/s vind). Ved sterk vind (15 m/s) og samme temperatur er det ikke olje igjen på overflaten etter 2 døgn. Ved de vindforholdene som er forventet på borelokaliteten i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca 20 % av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 2-3 % etter 5 døgn. Miljørisiko og oljevernberedskap 28

41 Fig. 9.1 Emulsjonsmengde på overflaten under ulike vindforhold. Figuren viser utstrømning av Snorre B råolje for vektet rate (overst), laveste rate (midten), samt høyeste rate for overflateutslipp (nederst). Dimensjonerende hendelser Dimensjonerende definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU) er vurdert å være en ukontrollert utstrømning fra reservoaretsom en følgeav tap av brønnkontroll. Sannsynlighet for tap av brønnkontroll er 1,6 x 10-4, med en 20/80 fordelingmellom sannsynlighet for henholdsvis overflate- og sjøbunnsutslipp. Acona Flow Technology (ref (/12/) har gjennomført simulering av utstrømningsrater fra Amol/Asha East for Wintershall, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter for fire scenarier, med Amol planlagt som hovedbrønn og AshaEast som sidesteg: Miljørisiko og oljevernberedskap 29

42 Utblåsning fra "Amol Mainbore" med 9 5/8" fôringsrør Utblåsning fra "Amol Mainbore! med 9 5/8" fôringsrør Utblåsning fra sidesteg Amol Sidetrack med 9 5/8 " fôringsrør Utblåsning fra Asha East med 9 5/8" fôringsrør Av disse er det eventuell utblåsning fra Asha East som har høyeste rater, og som derfor er benyttet som dimensjonerende for aktiviteten. For denne er samme referanseolje som for Asha Noor-analysen benyttet, Snorre B, som derfor er benyttet til oljedriftssimuleringer med full rate-varighetsmatrise. I tillegg er det foretatt en sensitivitetsvurdering med Luno olje for overflateutslipp med 6309 Sm 3 /døgn i 15 døgn og sjøbunnsutslipp med 5957 Sm 3 /døgn i 15 døgn. Disse er evaluert og gruppert av Akvaplan-niva, og benyttet ved gjennomføring av oljedriftsberegninger. Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate- varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse i henhold til OLF og OLF/NOFOs veiledninger. Analysen er gjennomført for perioden februar tom. november. Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Utslippsratene er moderat høye og utblåsningsfrekvensen er som for en standard letebrønn. Overordnet kan ratene ved et overflateutslipp plasseres i fire grupper som følger: Rundt 1585 Sm 3 /d Rundt 4773 Sm 3 /d 6821 Sm 3 /d Sm 3 /d Restriksjoner i strømningsveiene føre til økt innblanding i vannmassene ved utslipp fra sjøbunnen. For sjøbunnsutslipp er ratene derfor gruppert med hensyn til restriksjon i utstrømningen fra BOP: Rundt 1670 m 3 /d (varierende fra 1602 til 1953 Sm 3 /d) ved 5 % åpen BOP. (Rategruppen utgjør 70 % av sjøbunnsutslipp gitt hendelse). Rundt 4681 Sm 3 /d. (varierende fra 3650 til 4889 Sm 3 /d) 6682 Sm 3 /d Sm 3 /d Vektet rate for overflateutslipp er 3032 Sm 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 3054 m 3 /d. Vektet varighet er hhv. 13 dager ved overflateutblåsning og 19 dager ved sjøbunnsutblåsning. Wintershall dimensjonerer oljevernberedskap etter emulsjonsmengden som følger av vektet rate ved et overflateutslipp. Oljedriftsberegninger Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 6.2 av OSCAR, og med oppdaterte vinddata. Totalt er det gjennomført modellering av 24 kombinasjoner av rate og varighet, til sammen simuleringer. Influensområder på overflate er vist i Figur Totalt strander olje i 60,4 % av samtlige simuleringer som er gjennomført. Dersom man inkluderer sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate/sjøbunn, rate og varighet) vil den totale strandingssannsynligheten reduseres til 27,3 %. Den maksimale strandingsmengden i noen simulering er tonn emulsjon. 95-prosentil av største strandede mengde er 2737 tonn emulsjon. Korteste drivtid av samtlige scenarier er 8,75 døgn. 95 persentil av korteste drivtider for scenarier som strander er 22,7 døgn. Miljørisiko og oljevernberedskap 30

43 Fig. 9.2 Overflateutslipp over vektet rate. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10 x 10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet rate og varighet nærmest vektet varighet. Miljørisiko og oljevernberedskap 31

44 Fig. 9.3 Oljekonsentrasjon. Sannsynlig THC-konsentrasjon (ppb) i en 10 x 10 km rute for overflateutslipp med rate nærmest vektet rate og -varighet. Miljørisiko og oljevernberedskap 32

45 Fig. 9.4 Sjøbunnsutslipp. Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10 x 10 km rute for sjøbunnsutslipp med laveste rate og korteste varighet og 5 % åpen BOP (mest sannsynlige utblåsningscenario). Miljørisiko og oljevernberedskap 33

46 Fig. 9.5 Strandning. Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10 x 10 km rute for overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 dager. Miljørisiko og oljevernberedskap 34

47 9.4 Miljørisiko Boringen planlegges gjennomført på en tid av året med relativt mye vind og bølger innledningsvis. Lystilgang og værforholdbedresgjennom våren. For sjøbunnsutslipp er det begrenset innblanding i vannmassene grunnet et relativt lavt GOR. Det vil derfor være olje på sjøoverflatenog stranding også etter et sjøbunnsutslipp, mest ved de laveste ratene. Fordi de fleste sjøbunnsutslippenegir lavere sannsynlighet for olje på overflaten, bidrar dette til å redusere miljørisikoen totalt for sjøfuglpå åpent hav samt ressurser i kystsonen. En analyse av treffsannsynlighet og ressurstetthet viser hvilke områder som peker segut for prioritering for konsekvensreduserende tiltak på bakgrunn av miljørisikoanalysen: Beskyttelse av sjøfugli åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet, samt beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesieltved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering. Fiskeresurse r Oljekonsentrasjoner i vannsøylen er benyttet i en trinn 1-miljørisikoanalyse for fisk med beregning av antallet gyteområderutersom der THC -konsentrasjonene overstiger 50 ppb. Antallet modellruter med overlapp for de enkelte artene er gitt i parentes: nordsjøtorsk (103 av 1051), nordsjøsei (158/803) og nordsjømakrell (160 av 3179). Resultatet viserat det er moderat overlapp mellom cellene med gjennomsnittlig TH C-konsentrasjon >50 ppb og gytefeltfor enkelte av artene, men disse artene har flere gytefelt i området som ikke overlapper, eller gytefeltet er meget stort (se figur ). Miljørisiko fra letebrønnen Amol/Asha East for fisk ansees derfor å være lav. Fig. 9.6 Fiskeresurser -sei og makrell. Gyteområder for fiskeresurser samt THC- for sjøbunnsutslipp med rate nærmest vektet rate og varighet 15 døgn for sei og makrell. Miljørisiko og oljevernberedskap 35

48 Fig. 9.7 Fiskeresurser -nordsjøtorsk. Gyteområder for fiskeresurser samt THC- for sjøbunnsutslipp med rate nærmest over vektet rate og varighet 15 døgn for nordsjøtorsk. Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP med oppdaterte data (SEAPOP 2013), for å sikreat ogsåarter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i i miljørisikoanalysen. Resultatene fra den skadebaserte miljørisikoanalysen viser at miljørisikoen for Asha East/Amol er generelt moderat lav, både i åpent hav (Figur 9.8) og for kystnære ressurser (Figur 9.9). I åpent hav er alkekonge i Nordsjøen mest utsatt, med en gjennomsnittlig miljørisiko i perioden i underkant av 4,5 % av akseptkriteriet i skadekategori "Betydelig"og i underkant av 3,25 % i kategori "Alvorlig". Også bestandene av alkekonge og lunde i Norskehavet, samt, havsulei Nordsjøen har også en del simuleringer med bestandstap som fører til utslag i de alvorligste skadekategoriene. I de ytre kystområdene i influensområdet er det flere viktige overvintrings- og hekkeområder for sjøfugl, samt områder som er viktigei trekkperiodene vår og høst. Kystnært er utslaget i beregnet også miljørisiko moderat lavt, i underkant av 6 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig for sildemåke som høyeste gjennomsnittlige utslag. Det er utslagi mange arter fordelt på flere økologiske grupper, og mange arter gir noe utslag i alle skadekategorier. Makrellterne,havsule,alke og lomvi har høyeste utslag i kategori Alvorlig. Datasettene som benyttes i miljørisikoanalysefor kystbundne ressurser er nasjonale, og miljørisiko blir dermed tilsvarende lavere ettersom dagens akseptkriterierikke tar hensyn til dette. Artene som slår høyest ut kystnært har store funksjonsområder som overlappermed områder med signifikant treffsannsynlighet. Kystnært er det til dels betydelige endringer i bestandsangivelsenei de nye datasettene med buffersoner. Miljørisiko og oljevernberedskap 36

49 Fig. 9.8 Miljørisiko sjøfugl-åpent hav. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav som ga utslag. Miljørisiko og oljevernberedskap 37

50 Fig. 9.9 Miljørisiko sjøfugl -kystnært. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som ga utslag. Marine pattedyr I de ytre kystområdene er det viktige kaste- og hårfellingsplaser for havert og steinkobbe. Det er lav miljørisiko for marine pattedyr. Høyeste miljørisiko er for havert (Bestanden Sør for Stadt) med under 0,45 % av akseptkriteriet i skadekategorimoderat og i underkant av 0,4 % i kategori Betydelig. Det bør her bemerkes at havert gir mest utslag i kasteperioden(september-november) og hårfelling (februar-mars) og det er disse månedene som slår ut. Steinkobbe har utslagi overkant av 0,025 % i kategori Moderat. Dette utslaget er knyttet til kasteperiode/hårfelling juni-juli. For oter finnes det ikke datasett tilrettelagt for miljørisikoanalyse, men det kan forventes at oter kan være til stede i egnedestrand/kystområderog vil kunne berøres ved stranding av olje i disse områdene. Miljørisiko og oljevernberedskap 38

51 Fig Miljørisiko havert og steinkobbe. Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for havert og steinkobbe. Strand Det er også analysert miljørisiko for strandhabitater i perioden oktober til juli. Resutatene viser at det er lav miljørisikofor strandhabitater. 9.5 Beredskap mot akutt forurensning Letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East er plassert i et område med høy aktivitet, og med god tilgang på oljevernressurser.brønnen ligger ca. 154 km fra Utsira som er nærmeste land. Nærmeste felt i drift er Grane (30 km nordøst), og Gudrun (33 km vest). Utstrømningsratene fra brønnen ved et eventuelt tap av brønnkontroll er mellom 1529 og m3/d. Vektet rate for overflateutslipper 3032 m 3 /d, mens vektet rate for sjøbunnsutslipp er 3054 m 3 /d. Beredskapsanalysen viser behov for 3-5 NOF O-systemer i den havgående beredskapen (Figur 9.11). Rask oppnåelse av tilstrekkeligkapasitetfor oppsamling nær kilden er viktig. Første system kan hentes fra Sleipner/Volve områdeberedskapmed en initiell respons innen 7 timer. Fullt utbygd barriere kan være etablert innen timer. For kystnærberedskapkan ytelsekravene møtes ved grunnberedskap for utvalgte områder, totalt 9 kyst- og 9 fjordsystemer, innen 22 døgn. Miljørisiko og oljevernberedskap 39

52 Fig Systembehov i havgående beredskap gjennom året Emulsjonen som referanseoljen danner ved utslipp til sjø er ikke vurdert mht. kjemisk dispergerbarhet. Mekanisk opptak ansesav den grunn som primær bekjempelsesstrategi, men det anbefales som et ledd i utarbeidelsen av beredskapsplanmot akutt oljeforurensning at det gjennomføres en kartlegging av miljøressurser og en vurdering av hvordan ulike beredskapsstrategier kan anvendes for å redusere konsekvenser på disse. Virkningen av beredskap på åpent hav vil redusere oljemengder som driver ut av operasjonsområdet for den havgåendeberedskapen,som er inntil ca 10 km fra innretningen. Den samlede reduksjonen er beregnet til ca % (gjennomsnitt 63,5) i den aktuelle perioden. Dette vil ha en positiv effekt ved å redusere mulige skader på sjøfugl på åpent hav, samt redusereinndrift av olje til kystsonen. Bekjempelsestiltakene vil også føre til en reduksjon i filmtykkelsepå oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen. Dimensjonerende restmengde av oljeemulsjon inn til norsk kystsone gitt en havgående beredskap med effektivitet som beskrevetovenforer i underkant av 1700 tonn (95 prosentil). 95-prosentil minste drivtid for aktiviteten er 22,6 døgn, som er dimensjonerende responstidskrav i kystsonen. Følgende områder bør bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: Miljørisiko og oljevernberedskap 40

53 Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Dette bør bli nærmere beskrevet i brønnspesifikk oljevernplan som bør utarbeides i god tid før oppstart av boreaktiviteten. Miljørisiko og oljevernberedskap 41

54 10 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 10.1 Miljørisiko Fra en samlet analyse av miljørisikoen konkluderer Wintershall med at det for den søkte boreoperasjonen vil påvirkning på bunnfauna lokalt, og påvirkning på den marine miljø i området, være minimal. De utslipp som finner sted i forbindelse med boring og riggens ankerlegging forventes ikke å påvirke resurser i nærområdet. Borgland Dolphin har flere utslippsreduserende tiltak som vil bli fulgt opp under boringen av brønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East. Miljørisikoen fra uhellsutslipp anses å utgjøre lav risiko for det marine miljøet Oljevernberedskap Wintershall har evaluert oljevernsanalysen og skal etablere en aksjonsplan for oljevern basert på anbefalingene, som angitt nedenfor: Mekanisk oppsamling vil være det primære responsalternativet, men kjemisk dispergering vil vurderes som et supplement. I tilfelle et oljeutslipp vil biologiske baselinedata og oljeprøver samles inn for analyse, for å vurdere hvilke responsalternativer som innebærer den laveste totale miljøbelastningen. Følgende områder vil bli spesielt prioritert for konsekvensreduserende tiltak: - Beskyttelse av sjøfugl i åpent hav i de områdene der det er høy treffsannsynlighet - Beskyttelse av de mest sårbare områdene ved kysten, spesielt ved den type hendelser som gir mye olje på overflaten og lav naturlig dispergering Dette vil bli nærmere beskrevet i brønnspesifikk oljevernplan som utarbeides i god tid før oppstart av boreaktiviteten. Deteksjon og kartlegging Detekteres ved hjelp av visuelle observasjoner og håndholdt IR, betjent av kvalifisert personell og varsling til 2. og 3. linje i henhold til etablerte rutiner. Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) - Første NOFO system innen 7 timer, Riggens standbyfartøy som sleper. - Fullt utbygd kapasitet med totalt inntil 5 NOFO systemer og tilhørende slepefartøyer innen 13 timer, hentet fra områdeberedskapen. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) - Grunnberedskap for ni utvalgte områder, med totalt 9 Kyst- og 9 Fjordsystemer, etter behov og senest innen 22 døgn. Strandrensing - Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Miljøundersøkelser - Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer innen utslippet er varslet. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 42

55 Beredskapsplan - En brønnspesifikk beredskapsplan med tilhørende koblingsdokumenter vil utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys/base nivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen,på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Kompetanse - Det vil gjennomføres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap 43

56 11 Referanser 1. Gardline, Seabed investigation report, Gardline Project ref Gardline, Seabed investigation report, updated for 16/1 Amol. Gardline Project ref Areal rapport, Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Redaktører Geir Ottersen, Egil Postmyr og Magnus Irgens. 4. RKU-Nordsjøen. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. Desember Meteorologisk institutt, Metocean Report for well Asha Noor. 6. Akvaplan-niva, Juni 2013: Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East i PL457. Rapport nr MRDB, Marine Resursdatabase SEPOP, Seapop website: 9. Wintershall Norge AS, Drilling program for well 16/1-19S Amol & 20S Asha East 10. OLF, Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. 11. OLF, Oppdatering av rapporteringsguidline Acona Flow Technology, Blowout and Dynamic Wellkill simulations for exploration well 16/1 Amol (PL457). March, Acona Flow Technology, Amendment #1: Amol-updated well surveys. May, Meteorologisk institutt webside: Scandpower, Blowout and Well Release Frequencies - Based on SINTEF Offshore Blowout Database. BlowFam edition. Report no /2009/R OLF, Metode for miljørettet riskoanalyse, (MIRA). Revisjon DNV rapport Referanser 44

57 12 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering Table 12.1 Totaloversikt kjemikalieforbruk ved boring av letebrønn 16/1-19S Amol & 20S Asha East Forbruk(tonn) Utslipp (tonn) Bruksområde Forbruk(tonn) Utslipp(tonn) grønn gul rød svart grønn gul rød svart Borevæskevannbasert 1018,7 943,8 965,2 53,5 897,0 46,8 Borevæskeoljebasert 2481,2 1228,4 1252,8 Sementeringskjemikalier 1396,3 211,1 1369,1 27,3 210,0 1,1 Riggkjemikalier 28,8 24,1 13,9 14,3 13,9 10,2 Kjemikalieri lukket system 46,0 2,4 40,1 3,5 Testkjemikalier 2159,6 1944,3 215,2 Totalt 7130,6 1179,0 5520,9 1565,5 40,1 3,5 1120,9 58,1 0,0 0,0 Til land (tonn) Kvari brønn (tonn) Bruksområde Til land (tonn) Kvari brønn (tonn) grønn gul rød svart grønn gul rød svart Borevæskevannbasert 74,9 68,2 6,7 Borevæskeoljebasert 2136,7 344,5 1061,4 1075,2 167,0 177,6 Sementeringskjemikalier 1185,3 1159,1 26,2 Riggkjemikalier 4,7 0,0 4,7 Kjemikalieri lukket system Testkjemikalier 2150,0 9,6 1934,9 215,1 9,5 0,1 Totalt 4291,3 1614,3 2996,3 1295,0 0,0 0,0 1403,8 210,5 0,0 0,0 Table 12.2 Total beregnet forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier Handelsnavn Funkjson Miljø Forbruk Kvari brønn %av stoff Forbruk(tonn) Utslipp (tonn) Kvari brønn (tonn) Utslipp (tonn) klassifisering (tonn) (tonn) grønn gul grønn gul grønn gul grønn gul AquacolD Inhibering Gul 51,4 45,0 6,4 100% 51,4 45,0 6,4 Barite Vektmateriale Grønn 654,5 613,3 41,2 100% 654,5 613,3 41,2 Bentonite Viskositet Grønn 92,1 92,1 0,0 100% 92,1 92,1 0,0 KCl Saltinnhold,inhibering Grønn 182,9 160,1 22,8 100% 182,9 160,1 22,8 Lime Alkalitet Grønn 0,5 0,4 0,1 100% 0,5 0,4 0,1 Mil-PacLV Reduserervæsketap Grønn 20,3 17,8 2,5 100% 20,3 17,8 2,5 Newdrill NY Inhibering Gul 2,0 1,8 0,3 100% 2,0 1,8 0,3 PermaloseHT Reduserervæsketap Grønn 8,1 7,1 1,0 100% 8,1 7,1 1,0 SodaAsh phkontroll Grønn 1,7 1,6 0,1 100% 1,7 1,6 0,1 XanthanGum Viskositet Grønn 4,9 4,5 0,4 100% 4,9 4,5 0,4 AP-033Thiocyanatetracer Tracer Gul 0,1 0,1 0,0 100% 0,1 0,1 0,0 Totalt 1018,7 943,8 74,9 965,2 53,5 897,0 46,8 68,2 6,7 Table 12.3 Total beregnet forbruk av oljebaserte borekjemikalier Handelsnavn Funkjson Miljø Forbruk Sendttil land Kvari brønn %avstoff Forbruk(tonn) Sendttil land (tonn) Kvari brønn (tonn) klassifisering (tonn) (tonn) (tonn) grønn gul grønn gul grønn gul grønn gul Barite Vektmateriale Grønn 1197,0 1034,5 162,5 100% 1197,0 1034,5 162,5 Lime Alkalitet Grønn 20,9 18,0 3,0 100% 20,9 18,0 3,0 ClairsolNS Baseolje Gul 1077,1 924,3 152,8 100% 1077,1 924,3 152,8 Carbogel Viskositet Gul 41,8 35,9 5,9 100% 41,8 35,9 5,9 Bentone128 Viskositet Gul 0,0 0,0 0,0 100% 0,0 0,0 0,0 CarbomulHTN Emulgator Gul 52,3 44,9 7,4 100% 52,3 44,9 7,4 FL-1790 Reduserervæsketap Grønn 10,5 9,0 1,5 100% 10,5 9,0 1,5 CaCl2 Saltinnhold Gul 75,3 64,7 10,6 100% 75,3 64,7 10,6 Magmatrol Reduserervæsketap Gul 6,3 5,4 0,9 100% 6,3 5,4 0,9 Totalt 2481,2 2136,7 344,5 1228,4 1252,8 1061,4 1075,2 167,0 177,6 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 45

58 Table 12.4 Total beregnet forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Handelsnavn Funkjson Miljø Forbruk Utslipp Kvari brønn %av stoff Forbruk(tonn) Utslipp(tonn) Kvari brønn(tonn) klassifisering (tonn) (tonn) (tonn) grønn gul grønn gul grønn gul grønn gul BARITE Vektmateriale Grønn 398,2 143,9 254,3 100% 398,2 143,9 254,3 CALCIUMCHLORIDEBRINE Saltløsning Grønn 6,0 1,1 4,9 100% 6,0 1,1 4,9 CementClassGwith EZ-FloII Sement Grønn 623,8 33,0 590,8 100% 623,8 33,0 590,8 CFR-8L Dispergerinsmiddel Gul 18,6 0,5 18,1 64% 36% 11,9 6,7 0,3 0,2 11,6 6,5 ECONOLITE LIQUID Ekstender,additiv Grønn 1,0 0,2 0,7 100% 1,0 0,2 0,7 GASCON469 Gass-kontroll Grønn 15,4 1,3 14,1 100% 15,4 1,3 14,1 Halad-350L Reduserervæsketap Gul 6,2 0,6 5,6 85% 15% 5,3 0,9 0,5 0,1 4,8 0,8 Halad-400L Reduserervæsketap Gul 26,1 0,9 25,3 79% 21% 20,6 5,5 0,7 0,2 19,9 5,3 HR-4L Retarderandetilsetningsstoff Grønn 2,0 0,2 1,8 100% 2,0 0,2 1,8 HR-5L Retarderandetilsetningsstoff Grønn 2,6 0,0 2,6 100% 2,6 0,0 2,6 MicroSilicaLiquid Gass-kontroll Grønn 85,9 1,5 84,4 100% 85,9 1,5 84,4 MUSOLSOLVENT Løsningsmiddel Gul 6,5 6,5 100% 6,5 0,0 6,5 NF-6 Skumdemper Gul 2,2 0,6 1,6 7 % 93% 0,2 2,0 0,0 0,6 0,1 1,5 SCR-100LNS Retarderandetilsetningsstoff Gul 15,9 0,3 15,6 80% 20% 12,7 3,2 0,2 0,1 12,5 3,1 SEM8 Emulgator Gul 3,7 3,7 33% 67% 1,2 2,4 0,0 0,0 1,2 2,4 TunedLightXLBlendseries Sement Grønn 65,4 9,8 55,6 100% 65,4 9,8 55,6 TunedLightXLEBlendSeries Sement Grønn 95,1 8,6 86,5 100% 95,1 8,6 86,5 TunedSpacerE+ Spaceradditiv Grønn 21,7 8,5 13,2 100% 21,7 8,5 13,2 Totalt 1396,3 211,1 1185,3 1369,1 27,3 210,0 1,1 1159,1 26,2 Table 12.5 Total beregnet forbruk av brønntestkjemikalier Handelsnavn Funkjson Miljø Forbruk Til land %av stoff Forbruk(tonn) Til land (tonn) klassifisering (tonn) (tonn) grønn gul grønn gul grønn gul ClairsolNS Baseolje Gul 189,0 189,0 100% 0,0 189,0 0,0 189,0 Bakerclean5 Rensemiddel Gul 22,5 22,5 74 % 26 % 16,7 5,9 16,7 5,9 Bakerclean6 Rensemiddel Grønn 15,0 15,0 100% 15,0 15,0 XanplexT Viskositet Grønn 2,7 2,7 100% 2,7 2,7 FP16 LG Skumdemper Gul 1,1 1,1 100% 1,1 1,1 NaCl Saltløsning Grønn 772,2 772,2 100% 772,2 772,2 Milbio NS Biosid Gul 2,9 2,9 100% 2,9 2,9 Noxygen Oksygenfjerner Grønn 2,3 2,3 100% 2,3 2,3 Lime Alkalitet Grønn 2,3 2,3 100% 2,3 2,3 Brinepac2000A Korrosjonsinhibitor Gul 36,0 36,0 55 % 45 % 19,8 16,2 19,8 16,2 NaBr Saltløsning Grønn 1002,9 1002,9 100% 1002,9 1002,9 Glycol(MEG) Forhindrehydratdannelse Grønn 100,0 100,0 100% 100,0 100,0 Methanol Hydratfjerner Grønn 9,5 100% 9,5 fakling JetLubeSealGuardECF Gjengefett Gul 0,1 0,1 fakling OceanicHW443R Produksjonskontroll Gul 1,2 1,2 89 % 12 % 1,1 0,1 1,1 0,1 Totalt 2159,6 2150,0 1944,3 215,2 1934,9 215,1 Table 12.6 Total beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering (tonn) (tonn) (tonn) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Forbruk Utslipp Til land %avstoff Førbruk(tonn) Utslipp (tonn) Tilland (tonn) PelagicGZglycol BOPvæske Grønn 1,34 1,34 100,0% 1,34 1,34 Pelagic50 BOPFluidConcentrate BOPvæske Gul 9,67 9,67 39,3% 60,7% 3,80 5,87 3,80 5,87 PelagicStackGlycolV2 BOPfrostvæske Grønn 7,83 7,83 100,0% 7,83 7,83 CCturboclean Riggvaskemiddel Gul 8,12 4,06 4,06 100,0% 8,12 4,06 4,06 MarcleanRC Vaskeogrensemiddel Gul 1,13 1,13 82,4% 17,7% 0,93 0,20 0,93 0,20 JetLubeSealGuardECF Gjengefett Gul 0, , , ,2 % 98,8% 0, , , , , ,00025 JetLubeSealGuardNCS30ECF Borestrenggjengefett Gul 0,73 0,11 0,62 1,1 % 98,9% 0,01 0,11 0,00 0,11 0,01 0,61 Totalt 28,8 24,1 4,7 13,9 14,3 13,9 10,2 0,007 4,7 Table 12.7 Totaloversikt forbruk av riggkjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg/år Handelsnavn Funksjon Miljøklassifisering (tonn) Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart Forbruk/år %avstoff Forbruk(tonn) HOUGHTO-SAFE RAM2000N Hydraulikkvæske(inkl.BOPvæske) Svart 3 81,5% 18,4% 0,1% 2,45 0,55 0,003 HyspinAWH-M32 Hydraulikolje Svart 3 93,5% 6,5% 2,81 0,20 HyspinAWH-M46 Hydraulikolje Svart 40 91,8% 8,2% 36,72 3,28 Totalt 46,0 2,4 40,1 3,5 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 46

59 Table 12.8 Totaloversikt av beredskapskjemikalier Handelsnavn Miljø-klassifisering Forbruk(tonn) Utslipp(tonn) Kriterier for bruk TEQLUBENS Gul 5 5 Smøremiddel Bakerclean5 Gul 4 4 Tensid-såpe Bakerclean6 Grønn 4 4 Tensid-såpe CaCO3 Grønn 5 5 Taptsirkulasjon CheckLossplus Grønn 4 4 Taptsirkulasjon CitricAcid Grønn 1 1 Alkalitetskontroll/sementkontroll Flowcarb(allgrades) Grønn 5 5 Taptsirkulasjon ZanLiquid Grønn 4 4 Hvisviskositettrengsraskt Penetrex Gul 3 3 Hvisklumpdannelsepåbit er et problem LC-Lube Grønn 5 5 Taptsirkulasjon Lube-622 Gul swmøremiddelvedbrukavvannbasertborevæske Maxguard Gul Vedbehovavhøyprestasjons-WBM MaxshieldNS Gul Vedbehovavhøyprestasjons-WBM MicaF/M/C Grønn 3 3 Taptsirkulasjon Milbio NS Gul 1 1 Biosid NutplugF/M/C Grønn 2 2 Taptsirkulasjon SodiumBicarbonate Grønn 1 1 Sementbehandling/pHregulering Soluflake(F/M) Grønn 3 3 Taptsirkulasjon Sugar Grønn 1 1 Retarderandetilsetningsstoffi sement R12L Grønn 1 1 Fortynningavvannbasertborevæske UltrasealPlus Grønn 2 2 Taptsirkulasjon FP16LG Gul 1 1 Skumdemper Omni-Lube Gul 6 Smøremiddel for oljebasertborevæske-ingenutslipptil sjø Bentone128 Gul 3 Hvisviskositettrengsraskt-ingenutslipptil sjø NaCl Grønn Pakningsvæske BakerSqueeze Grønn 5 Vedstoretap SoluSqueeze Grønn 6 Vedstoretap NOXYGENL Grønn 1 1 Forhindringavkorrosjon EmulsotronCC3295-G Gul 0,36 Emulsjonsbryter;Faklet-ingenutslipptil sjø AF451 Gul 0,33 Skumdemper;Faklet-ingenutslipptil sjø PI-7188 Gul 0,35 Voksløser;Faklet-ingenutslipptil sjø Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering 47