Innkalling Formannskapet

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Formannskapet Møtedato: Møtested: Møterom - Børilden Møtetid: 10:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t /post@austrheim.kommune.no Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 043/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 044/17 Godkjenning av møteprotokoll 045/17 Meldingar 046/17 Delegerte saker 047/17 Orienteringssak 048/17 Strandryddinga i Austrheim- Kostnadar med transport av friviljuge og plastavfall 049/17 TV-aksjonen Unicef Norge 050/17 Etablering av felles brann- og redningsteneste 051/17 Forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim i Austrheim kommune 052/17 Kunngjering av oppstart - Retningslinjer for bruk av utbyggingsavtalar og anleggsbidrag i Austrheim kommune 053/17 Planendring for Detaljregulering for Mastrevik nærings- og bustadområde- gbnr. 142/9 m.fl. Planid Offentleg ettersyn 054/17 Region Nordhordland Helsehus - Utvida låneramme 055/17 Tertialrapport nr.1, /17 Budsjettjustering nr.1, /17 Budsjett Økonomiplan

2 Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 043/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /446 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

4 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 044/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /446 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

5 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: Møtestad: Møterom - Børilden Møtetid: 09:00-16:00 Frammøtte medlemmer Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Anne Dahle Austrheim KRF Varaordførar Siri Kaland AP Medlem Jan Erik Espelid V Medlem Forfall meldt frå medlem: Parti Rolle Jorund Stellberg UAH Medlem Frå administrasjonen møtte: Jan Olav Osen, Asbjørn Toft, Rolf Henning Myrmel og Thomas Lindås Olav Birger Andersen møtte i sak 040/17, 041/17 0g 042/17 Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

6 Saknr Tittel 027/17 Godkjenning av innkalling og saksliste 028/17 Godkjenning av møteprotokoll 029/17 Meldingar Sakliste 030/17 Delegerte saker 031/17 Orienteringssak 032/17 Ballplass - Kaland barne- og ungdomsskule 033/17 Godkjenning av Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid /17 Godkjenning av Reguleringsplan Fv. 57. Parsell Austrheim grense Mongstadkrysset, planid /17 Uttale til søknad frå CIT Holding AS om oppdrett av torsk på ny lokalitet Trøvika ved Sævrøy i Austrheim kommune 036/17 Dispensasjon - Sak 17/292 gbnr 129/47 Litlås - tilbygg 037/17 Dispensasjon Sak 17/160 gbnr 157/83 - Bergsvik - flytebrygge 038/17 Delegasjonsreglement for Austrheim kommune - Revisjon 039/17 Uttale om organisering og formidling av hjelpemiddel 040/17 Budsjettoppfølging for april /17 Årsmelding /17 Rekneskap 2016

7 027/17: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 027/ Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /17: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte og endring av protoll frå møte den vert godkjent FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke FS - 028/ Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte og endring av protoll frå møte den vert godkjent /17: Meldingar Rådmannen sitt framlegg:

8 Meldingane vert tekne til orientering FORMANNSKAPET Det var ingen meldingar. FS - 029/ Vedtak: Det var ingen meldingar /17: Delegerte saker Rådmannen sitt framlegg: Delegerte saker vert tekne til orientering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke FS - 030/ Vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering /17: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: FORMANNSKAPET Orienteringar: -Wenche Myrmel orienterte om sjukefråver i kommunen -Asbjørn Skår frå KS vart sjuk og deltok ikkje i møtet. Han vil halde orienteringa i eit seinare møte.

9 -Rolf Henning Myrmel orienterte om fylgjande: - tilskot frå Fylkeskommunen på kr ,- til veglys -Mulighetsstudie om felles brannvesen i Nordhordland -Bergensalliansen sitt opplegg om brannsamarbeid i Hordaland -Veg til Furuly -Gangbru på Fonnes -Ordføraren orienterte om skriv av frå politiet om fastsetjing av administrasjonsstad for Vest politidistrikt sine geografiske einingar og tenesteeiningar. -Rådmannen orienterte om avtale med Nordhordland skatteinnkrevarkontor om midlertidig overføring av skatteinnkrevarfunksjonen. Fellesframlegg: Orienteringane vert teke til vitande. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. FS - 031/ Vedtak: Orienteringane vert teke til vitande /17: Ballplass - Kaland barne- og ungdomsskule Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyret godkjenner at det blir nytta kr for å etablere speleflate på Kaland idrettsanlegg. Kostnaden vert dekka frå Idrettsanlegg Kaland med overføring frå nye omsorgsbustadar FORMANNSKAPET Framlegg frå Ap v/ Siri Kaland: Austrheim kommunestyret godkjenner at det blir nytta kr til sport court på Kaland idrettsanlegg. I tillegg kan det nyttast inntil til toppdekke på resten av idrettsplassen. Speleflata skal vera på plass til skulestart hausten Kostnaden kr vert dekka frå Idrettsanlegg Kaland med overføring frå nye omsorgsbustadar. Framlegget frå Ap v/ Siri Kaland vart samrøystes tilrådd.

10 FS - 032/ Vedtak: Austrheim kommunestyret godkjenner at det blir nytta kr til sport court på Kaland idrettsanlegg. I tillegg kan det nyttast inntil til toppdekke på resten av idrettsplassen. Speleflata skal vera på plass til skulestart hausten Kostnaden kr vert dekka frå Idrettsanlegg Kaland med overføring frå nye omsorgsbustadar /17: Godkjenning av Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune godkjenner planendring for Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Planskildring er datert , reguleringsplankartet er datert og reguleringsføresegner Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 033/ Vedtak: Austrheim kommune godkjenner planendring for Reguleringsplan for Kaland-Fonnes del av GNR 130 og 131 i Austrheim, planid Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Planskildring er datert , reguleringsplankartet er datert og reguleringsføresegner Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si /17: Godkjenning av Reguleringsplan Fv. 57. Parsell Austrheim grense Mongstadkrysset, planid Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune godkjenner Reguleringsplan Fv. 57. Parsell Austrheim grense Mongstadkrysset, planid Grunngjevinga står i saksutgreiinga. Plankart og reguleringsføresegner er datert , planskildringa er datert Vedtaket er heimla

11 i plan- og bygningslova si FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 034/ Vedtak: Austrheim kommune godkjenner Reguleringsplan Fv. 57. Parsell Austrheim grense Mongstadkrysset, planid Grunngjevinga står i saksutgreiinga. Plankart og reguleringsføresegner er datert , planskildringa er datert Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si /17: Uttale til søknad frå CIT Holding AS om oppdrett av torsk på ny lokalitet Trøvika ved Sævrøy i Austrheim kommune Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet i Austrheim er positiv til omsøkt torskeoppdrett ved Trøvika, vest for Sævrøyna. Formannskapet ber om at Fylkesmannen i Hordaland vurderer grundig utsleppsløyve etter forureiningslova her sidan straumtilhøva er låge på omsøkt lokalitet. Formannskapet viser elles til saksutgreiinga og rådmannen si vurderinga i saka som er ein del av uttalen FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 035/ Vedtak: Formannskapet i Austrheim er positiv til omsøkt torskeoppdrett ved Trøvika, vest for Sævrøyna. Formannskapet ber om at Fylkesmannen i Hordaland vurderer grundig utsleppsløyve etter forureiningslova her sidan straumtilhøva er låge på omsøkt lokalitet. Formannskapet viser elles til saksutgreiinga og rådmannen si vurderinga i saka som er ein del av uttalen /17: Dispensasjon - Sak 17/292 gbnr 129/47 Litlås - tilbygg Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt for tilbygg til næringsbygg.

12 Grunngjeving er gjeve i saksutreinga. Vedtaket er heimal i plan- og bygningslova 19-2 jf Vedtaket vert send Fylkesmannen i Hordaland for klagevurdering FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 036/ Vedtak: Formannskapet i Austrheim gjev dispensasjon som omsøkt for tilbygg til næringsbygg. Grunngjeving er gjeve i saksutreinga. Vedtaket er heimal i plan- og bygningslova 19-2 jf Vedtaket vert send Fylkesmannen i Hordaland for klagevurdering /17: Dispensasjon Sak 17/160 gbnr 157/83 - Bergsvik - flytebrygge Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet i Austrheim kommune gjev dispensasjon til flytebrygge som omsøkt, på følgjande vilkår: Utliggarar skal fjernast i tidsrommet 01. november til 01. mars. Det skal ikkje fortøyast båtar større enn 20 fot i anlegget. Brygga skal vera open for ålmenta. Det skal vere 2 gjesteplassar yst på anlegget. Desse skal merkast med skilt. Det må takast omsyn til fiskeriinteressene i området ved val av oppankring og tidspunkt for etablering av anlegget. Dette må gjerast greie for i byggjesøknaden. Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland, samt naboar som har kome med merknad, for klagevurdering FORMANNSKAPET Det var synfaring i saka der fylgjande var tilstades:

13 Formannskapet: Per Lerøy, Anne Dahle Austrheim, Siri Kaland og Jan Erik Espelid Administrasjonen: Thomas Lindås, Asbjørn Toft, Rolf Henning Myrmel og Jan Olav Osen Naboar: Kjersti Pedersen, Tom Sørensen og Bjørn Strømsnes Fellesframlegg: Formannskapet i Austrheim kommune gjev dispensasjon til flytebrygge som omsøkt, på følgjande vilkår: -Utliggarar skal fjernast i tidsrommet 01. november til 01. mars. - Det skal ikkje fortøyast båtar større enn 20 fot i anlegget. - Brygga skal vera open for ålmenta. - Det skal ikkje etablerast båtfeste med blåser i sjø på eigedomen så lenge flytebrygga ligg der. - Det skal vere 2 gjesteplassar yst på anlegget. Desse skal merkast med skilt. - Det må takast omsyn til fiskeriinteressene i området ved val av oppankring og tidspunkt for etablering av anlegget. Dette må gjerast greie for i byggjesøknaden. Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland, samt naboar som har kome med merknad, for klagevurdering. Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. FS - 037/ Vedtak: Formannskapet i Austrheim kommune gjev dispensasjon til flytebrygge som omsøkt, på følgjande vilkår: -Utliggarar skal fjernast i tidsrommet 01. november til 01. mars. - Det skal ikkje fortøyast båtar større enn 20 fot i anlegget. - Brygga skal vera open for ålmenta. - Det skal ikkje etablerast båtfeste med blåser i sjø på eigedomen så lenge flytebrygga ligg der. - Det skal vere 2 gjesteplassar yst på anlegget. Desse skal merkast med skilt. - Det må takast omsyn til fiskeriinteressene i området ved val av oppankring og tidspunkt for etablering av anlegget. Dette må gjerast greie for i byggjesøknaden. Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Vedtaket vert sendt Fylkesmannen i Hordaland, samt naboar som har kome med merknad, for klagevurdering /17: Delegasjonsreglement for Austrheim kommune - Revisjon

14 Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre godkjenner revidert delegasjonsreglement datert april FORMANNSKAPET Fellesframlegg: Austrheim kommunestyre godkjenner revidert delegasjonsreglement datert april 2017 med fylgjande tillegg under 4-4: - innkreving av renovasjonsavgift Fellesframlegget vart samrøystes tilrådd. FS - 038/ Vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner revidert delegasjonsreglement datert april 2017 med fylgjande tillegg under 4-4_ -innkreving av renovasjonsavgift /17: Uttale om organisering og formidling av hjelpemiddel Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre sender fylgjande uttale til høyringa om organiseringa av hjelpemidlar: Austrheim kommune meinar retten til hjelpemidlar skal liggje i folketrygda med eit statleg finansieringsansvar og eit nasjonalt formidlingssystem for fagleg rådgjeving og utlån av hjelpemidlar. Dette vil sikre funksjonshemma tilgang til nødvendige hjelpemidlar på alle livsområde slik at grunnleggjande menneskerettar vert ivaretatt. Retten til hjelpemidlar må ikkje vere avhengig av geografisk bustad og kommuneøkonomi. Staten bør forbetre hjelpemiddelordninga ved å styrke kommunane sitt ergoterapitilbod og rehabilitering, utvikle betre IKT-løysingar og gjere forenklingar. At innbyggjarar, gjennom folketrygda, er sikra hjelpemidlar som kompenserer for funksjonsnedsetjing, vil ha betydning for eit levande lokaldemokrati der alle kan delta KOMMUNESTYRET Fellesframlegg: Austrheim formannskap vert delegert mynde til å gje uttale i saka.

15 Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. KS - 027/ Vedtak: Austrheim formannskap vert delegert mynde til å gje uttale i saka FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS - 039/ Vedtak: Austrheim kommunestyre sender fylgjande uttale til høyringa om organiseringa av hjelpemidlar: Austrheim kommune meinar retten til hjelpemidlar skal liggje i folketrygda med eit statleg finansieringsansvar og eit nasjonalt formidlingssystem for fagleg rådgjeving og utlån av hjelpemidlar. Dette vil sikre funksjonshemma tilgang til nødvendige hjelpemidlar på alle livsområde slik at grunnleggjande menneskerettar vert ivaretatt. Retten til hjelpemidlar må ikkje vere avhengig av geografisk bustad og kommuneøkonomi. Staten bør forbetre hjelpemiddelordninga ved å styrke kommunane sitt ergoterapitilbod og rehabilitering, utvikle betre IKT-løysingar og gjere forenklingar. At innbyggjarar, gjennom folketrygda, er sikra hjelpemidlar som kompenserer for funksjonsnedsetjing, vil ha betydning for eit levande lokaldemokrati der alle kan delta /17: Budsjettoppfølging for april 2017 Rådmannen sitt framlegg: Statusrapport for april 2017 vert teke til vitande FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 040/ Vedtak: Statusrapport for april 2017 vert teke til vitande

16 041/17: Årsmelding 2016 Rådmannen sitt framlegg: Årsmeldinga for 2016 vert teke til vitande FORMANNSKAPET Til møtet låg det føre særutskrift frå kontrollutvalet si handsaming av saka i møte den Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 041/ Vedtak: Årsmeldinga for 2016 vert teke til vitande /17: Rekneskap 2016 Rådmannen sitt framlegg: Årsrekneskap for 2016 vert godkjent slik det ligg føre. Årsresultatet i driftsrekneskapet er kr i mindreforbruk. Mindreforbruket skal brukast til å redusere meirforbruket i 2015 som var på kr Resten av meirforbruket frå 2015, kr skal dekkast inn i Årsresultatet i investeringsrekneskapet er kr. 0 Note 10, oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar, vert godkjent slik han ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeidd i det videre rekneskaps og økonomiarbeid i kommunen FORMANNSKAPET Til møtet låg det føre særutskrift frå kontrollutvalet si handsaming av saka i møte den Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS - 042/ Vedtak: Årsrekneskap for 2016 vert godkjent slik det ligg føre. Årsresultatet i driftsrekneskapet er kr i mindreforbruk. Mindreforbruket skal brukast til å redusere meirforbruket i 2015 som var på kr Resten av meirforbruket frå 2015, kr skal dekkast inn i Årsresultatet i investeringsrekneskapet er kr. 0

17 Note 10, oversikt over låneopptak og unytta lånemidlar, vert godkjent slik han ligg føre og overført til vidare bruk i Merknad og innspel frå revisjonsmelding og uttale frå kontrollutvalet vert tatt til fylgje og innarbeidd i det videre rekneskaps og økonomiarbeid i kommunen

18 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 045/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /446 Meldingar Saker Saksnummer Tittel 045/17.1 Tilbakemelding - budsjett 2017 og økonomiplan Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

19 Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/ Dykkar referanse Austrheim kommune, Kommunehuset, 5943 Austrheim AUSTRHEIM KOMMUNE - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal årsbudsjettet, slik det er vedteke av kommunestyret, liggja føre som eige dokument innan 15. januar. Økonomiske oversyn må vera utarbeidd innan 1. mars i budsjettåret. Etter kommunelova 45 tredje punkt skal innstillinga til årsbudsjett ha vore lagt ut til offentleg gjennomsyn i minst 14 dagar før handsaming i kommunestyret. Det er lagt opp til same skatteøyre for kommunane i 2017 som i 2016, 11,8 prosent. Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr. 90,1 mill. i skatt på eige og inntekt for I 2016 var det ein samla skatteauke for kommunane i landet på 9,7 prosent. Det er no rekna med ein skatteauke for kommunane frå 2016 til 2017 med 1,5 prosent. Kommunen sitt skattenivå i 2016 var 107,8 prosent av landsgjennomsnittet. I rammeoverføring til kommunane er det symmetrisk inntektsutjamning. Kommunar med skattenivå over landsgjennomsnittet får eit trekk i 2017 tilsvarande 60 prosent av differansen mellom eige skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunar med skattenivå under landsgjennomsnittet får kompensasjon i 2017 tilsvarande 60 prosent av differansen mellom landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunar med skattenivå under 90 prosent av landsgjennomsnittet får også tilleggskompensasjon tilsvarande 35 prosent av differansen mellom 90 prosent av landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statleg rammeoverføring, etter fråtrekk for inntektsutjamning. Sum frie inntekter er budsjettert til kr. 173,8 mill. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

20 Inntektsprognosen for 2017 er no oppdatert med endelege innbyggjartal per og innkomen skatt i Grunnlaget for inntektsutjamninga vil vere innbyggjartal per For innbyggjartilskot og utgiftsutjamninga med aldersfordeling er grunnlaget innbyggjartal per I dei budsjetterte frie inntektene inngår både ekstraordinært utbytte frå kommunalt eigd selskap (kr ,-) og tilbakebetaling (kr ,-) knytt til same selskap, til saman kr ,-. Det er ikkje ordinære driftsinntekter som kjem igjen årleg. Det vil vere eingongsinntekter for eit år som ikkje blir vidareførte i fleire år. Fylkesmannen si vurdering er at desse inntektene ikkje kan bli førte som driftsinntekter og dei kan heller ikkje nyttast til inndekning av tidlegare meirforbruk. Inntektene må førast i investeringsrekneskapen og nyttast til investeringsføremål t.d. mindre låneopptak. Kommunen vil i år på nytt få småkommunetilskot. I samsvar med dette er det i rammetilskotet inntektsført kr ,-, det vil seie 50 prosent av fullt tilskot. Eigedomsskatt Det er budsjettert med kr. 16,4 mill. i eigedomsskatt for Innkomen eigedomsskatt i 2016 var om lag kr. 12,6 mill. Eigedomsskatten for 2017 er vedteke med sju promille på verk og bruk og anna næring. Auken i eigedomsskatt frå 2016 til budsjett 2017 skuldast utviding av eigedomsskatt til også anna næring. Utbytte Det er inntektsført kr. 2,3 mill. i ordinært utbytte frå BKK. Kommunen må justera ned ordinært utbytte i samband med budsjettrevisjon dersom det syner seg at utbytteinntekt ikkje er realistisk. Pris- og kostnadsvekst Den samla pris- og kostnadsveksten i kommunane (kostnadsdeflatoren) er i statsbudsjettet 2,5 prosent. I dette inngår pårekna lønsvekst med 2,7 prosent. Avdrag I økonomireglane er det gitt minimumskrav for storleiken på årlege avdrag. Etter kommunelova 50 sjuande ledd kan attståande løpetid for kommunen si samla gjeldsbyrde ikkje overstiga den vegde levetida for kommunen sine anleggsmidlar ved det siste årsskiftet. Kommunelova set eit minstekrav til totale låneavdrag for kommunen. Ein hovudregel vil vere at årlege låneavdrag som eit minimum må utgjere om lag 3 ½ - 4 prosent av lånegjelda ( når formidlingslån og avdrag på slike lån ikkje er rekna med ). Fylkesmannen tilrår kommunane at dei ordinære avdraga minst er på dette nivået. Det er budsjettert med kr. 8,0 mill. i ordinære avdrag (utanom avdrag på formidlingslån). Dei ordinære avdraga i budsjettet, kr. 8,0 mill., er noko lågare enn det minstenivået Fylkesmannen tilrår kommunane, som er 3,5 prosent av netto lånegjeld. Avdraga bør aukast noko, minst opp til kr. 8,2 mill., for å oppfylle det tilrådde minstenivået. 2

21 Driftsresultat Kommunelova 46 punkt 6 legg til grunn at det blir budsjettert med eit driftsresultat som minst er tilstrekkeleg til å dekka renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetjingar ( inkl. inndekning av underskot ). Paragraf 3 i forskriftene om årsrekneskapen presiserer nærare det driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen skal omfatta. Som hovudregel må til dømes ei inntekt og innbetaling som ikkje er ordinær bli ført i investeringsrekneskapen. Kommunen hadde eit meirforbruk i rekneskapen for 2015, kr. 8 ¼ mill. Fylkesmannen har lagt til grunn at kommunen vil bli registrert i registeret for godkjenning og kontroll, Robek, dersom ikkje meirforbruket frå 2015 blir dekt inn innan utgangen av Det ser førebels ut som at kommunen vil få eit mindreforbruk i rekneskapen for 2016 med om lag kr. 4,4 mill. Mindreforbruk for 2016 må nyttast til inndekning av meirforbruk frå Det attståande meirforbruket frå 2015 må bli dekt inn i rekneskapen for 2017, for at kommunen ikkje skal bli registrert i registeret for godkjenning og kontroll. Kommunane har generelt gode resultat for 2016 på bakgrunn av ekstraordinær høg skattevekst i det året. Denne skatteveksten var berre mellombels for 2016 og blir ikkje vidareført i fleire år. Det er difor rekna med ei svak skatteutvikling for kommunane samla frå 2016 til I budsjettet for 2017 er det eit netto driftsoverskot med kr. 7 ¾ mill. Netto driftsoverskot har blant anna samanheng med utviding av eigedomsskatt frå verk og bruk til også anna næring, samt at kommunen i 2017 på nytt vil få småkommunetilskot. Netto driftsoverskot i budsjettet vil bli redusert som følgje av det som er nemnd om utbytteinntekter og ordinære avdrag. Kommunen må etter budsjettrevisjon ha tilstrekkeleg stort netto driftsoverskot til å gjennomføra inndekning av attståande meirforbruk frå Investering, lånegjeld og kapitalutgifter I 2017 er det planlagt brutto investeringar for til saman kr. 26,9 mill. Dei største investeringane er i skule og idrettsanlegg, barnehage, ambulansestasjon, omsorgsbustader og i VA - sektoren. For diverse anleggsbidrag (kr. 1,0 mill.) er det kommunen sjølv som må stå som eigar. Investeringane er planlagt finansierte med låneopptak (kr. 20 mill.) og sal av kommunale eigedomar (kr. 6,9 mill.). Investering i omsorgsbustader vil vere sjølvfinansierande gjennom statleg investeringstilskot og leigeinntekter. Investeringar i VA sektoren vil vere sjølvfinansierande gjennom avgifter. Det er vedteke startlån kr. 0,5 mill. til vidareutlån. Vi har rekna ordinær langsiktig gjeld per for kommunane samla i fylket, utanom Bergen, til kr ,- per innbyggjar. I dette talet er ikkje pensjonsforplikting medrekna. Det tilsvarande talet for kommunen er kr ,-. 3

22 Kommunane samla i fylket, utanom Bergen, har eit gjeldsnivå som ligg noko høgare enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet si langsiktige lånegjeld ved utgangen av 2015 var kr ,- per innbyggjar. Pensjonsforplikting er ikkje medrekna. Kommunen si brutto lånegjeld ved utgangen av 2016 er rekna til om lag kr. 258,4 mill., eller kr ,- per innbyggjar. Kommunen har høg lånegjeld. Det gjer kommunen økonomisk sårbar, blant anna for ein svikt i inntektene. Vi må også rekna med eit høgare rentenivå over tid. Oppsummering Det er ført ekstraordinære inntekter (utbytte) i driftsbudsjettet. Eingongsinntekter for eit år må bli nytta til investeringsføremål og kan ikkje bli førte som driftsinntekter. Investeringsføremål kan vere mindre låneopptak til investeringar eller ekstraordinære avdrag. Ordinære avdrag bør aukast noko, minst opp til kr. 8,2 mill., for å oppfylle det tilrådde minstenivået. Netto driftsoverskot i vedteke budsjett er kr. 7 ¾ mill. Det vil bli redusert som følgje av korrigering knytt til ekstraordinære inntekter og ordinære avdrag. Kommunen må etter budsjettrevisjon ha tilstrekkeleg stort netto driftsoverskot i 2017 til å gjennomføra inndekning av det attståande meirforbruket. Det attståande meirforbruket frå 2015 må bli dekt inn i rekneskapen for 2017 for at kommunen ikkje skal bli registrert i registeret for godkjenning og kontroll, Robek. Kommunen har høg lånegjeld og er difor økonomisk sårbar, blant anna for ein svikt i inntektene. Med helsing Lars Sponheim Rune Fjeld assisterande fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Gjenpart : Nordhordland revisjonsdistrikt, Postboks 16, 5902 Isdalstø Regionrådet Nordhordland IKS, sekretariatsleiar, Postboks 13, 5902 Isdalstø 4

23 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 046/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /446 Delegerte saker Saker Saksnummer Tittel 054/17 Løyve - gbnr 147/111 - Toftegård - bustad Det vert godkjent omsøkte ansvarsrettar, tilkobling til offentleg vatn, samt oppføring av bustad og garasje, i medhald av plan- og bygningslova 20-3, 23-3, 29-2, 29-4, 27-1, 27-2 og 27-4 og naturmangfaldslova 8-12 på følgjande vilkår: 1. Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med kommuneplanen og reguleringsplanen sine føresegner. 055/17 Løyve - gbnr 137/7 - avløpsanlegg Det vert godkjent omsøkte ansvarsrettar, gjeve utsatt frist på retting til 1. juli, samt løyve til etablering av slamavskiljar og utsleppsledning, samt gjeve utsleppsløyve, i medhald av plan- og bygningslova 20-1, 23-3, 29-2, 29-4, 27-1, 27-2 og 27-4, naturmangfaldslova 8-12 og forureiningslova 11 samt forureiningsforskrifta 12-3 og /17 Løyve gbnr 155/23 Hopland - tilbygg - parkeringsplass Det vert godkjent omsøkte ansvarsrettar samt oppføring av tilbygg og anlegging av parkering i medhald av plan- og bygningslova 20-1, 23-3, 29-2, 29-4, 27-1, 27-2 og 27-4 og naturmangfaldslova /17 Løyve - gbnr 151/25/31 Førland - tilbygg - forstøtningsmur - mur langs veg Det vert godkjent oppføring av tilbygg samt murar som omsøkt i medhald av plan- og bygningslova 20-4, 29-2 og 29-4, samt naturmangfaldslova 8-12 på følgjande vilkår: Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med

24 kommuneplanen sine føresegner. 058/17 Endring av ansvarsrett gbnr 142/183 - Kystbarnehagen Det vert godkjent endring av omsøkte ansvarsrettar i medhald av planog bygningslova /17 Ferdigattest gbnr 141/8 - klubbhus I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 060/17 Ferdigattest nytt anlegg for vatn og avløp i Øksnes, gbnr 161/ 2,3,9,10,8,6,34,7 I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 061/17 Løyve gbnr 157/101 - Bergsvik - bustad Det vert godkjent omsøkte ansvarsrettar, tilkobling til offentleg vatn og avløp, samt oppføring av bustad, i medhald av plan- og bygningslova 20-3, 23-3, 29-2, 29-4, 27-1, 27-2 og 27-4, naturmangfaldslova 8-12 og veglova 40 og 43 på følgjande vilkår: 1. Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med kommuneplanen sine føresegner. 062/17 Gbnr 149/150 - Seksjonering Austrheim kommune godkjenner søknad om seksjonering av gnr 149 bnr 150 til seksjon 1 2 i medhald av Lov om eierseksjonar jf /17 Furulyvegen - Omadressering 064/17 Ferdigattest - gbnr 160/122 - oppføring av rorbu I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket.

25 065/17 Ferdigattest gbnr 160/98 - Lauvøy - tilbygg fritidsbustad I medhald av plan- og bygningslova 21-10, vert det gjeve ferdigattest for heile tiltaket. 066/17 Løyve gbnr 156/216 Sævrøyvegen - tilbygg Det vert godkjent omsøkte ansvarsrettar samt oppføring av tilbygg og terrasse i medhald av plan- og bygningslova 20-3, 23-3, 29-2, 29-4, 27-1, 27-2 og 27-4 og naturmangfaldslova 8-12 på følgjande vilkår: 1. Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med kommuneplanen sine føresegner. 067/17 Løyve gbnr 158/19 - Lerøy - garasje med innredd loft Det vert godkjent omsøkte ansvarsrettar samt oppføring av garasje i medhald av plan- og bygningslova 20-3, 23-3, 29-2, 29-4, 27-1, 27-2 og 27-4 og naturmangfaldslova 8-12 på følgjande vilkår: 1. Det vert forutsett at byggverket vert oppført i tråd med kommuneplanen sine føresegner. 068/17 Ferdigattest - gbnr 149/7 - Nordliheimen - vinterhage Med heimel i plan- og bygningslova vert det gjeve ferdigattest for [tiltak] på gnr. 149, bnr. 7. Bygningen eller delar av den må ikkje takast i bruk til anna føremål enn det løyvet fastset. Bruksendring krev særskilt løyve, jf. pbl. 20-1, bokstav d. 069/17 Vedtak - ferdigattest VA-anlegg i Synnevåg, gbnr 133/93 Med heimel i plan- og bygningslova vert det gjeve ferdigattest for [tiltak] på gnr. 133, bnr. 93. Anlegget må ikkje takast i bruk til anna føremål enn det løyvet fastset. Bruksendring krev særskilt løyve, jf. pbl. 20-1, bokstav d. Vilkåra i vedtaket frå BOH datert må oppfyllast. Dette gjeld særskilt krava til merking og varsling til sjøfarande. 071/17 Søknad gbnr 165/1 - Rongevær - ny grunneigedom Austrheim kommune gjev på vilkår løyve til omsøkt deling av to

26 nausttomtar i regulert felt på Rongeværet. Vilkåret er at kvar av nausttomtane vert samanføyd med kvar sin tomt gbnr. 165/28 og gbnr. 165/32 som er frådelt i det regulerte hyttefeltet. Grunngjevinga for delinga er at søknad er i tråd med godkjent reguleringsplan i området som vart godkjent den Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si 20-1, 21-4 og Framlegg til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering Saksopplysninger:

27 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 047/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit FE /446 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger: - Asbjørn Skår vil kl. 11:00 orientera om folkevalsopplæring.

28 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 048/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft FA - K21 17/317 Strandryddinga i Austrheim- Kostnadar med transport av friviljuge og plastavfall Vedlegg: Aksjonsplan 2017, Austrheim kommune Dokument1 Strandrydding i Austrheim kommune Framlegg til vedtak: Formannskapet løyver opptil kr til opprydding av strendene i Austrheim kommune. Løyvinga er til dekking av utgifter som organisasjonen Neptun har i samband med transport av born/elevar til oppryddingstader, og til dekking av faktiske utgifter med transport med båt av plast/avfall til kai. Kostnadar kr vert dekka frå post , tilleggsløyving formannskapet. Revidert godkjent rekneskap skal leggjast fram innan år 2017 frå organisasjonen Neptun pensjonistklubb. Formannskapet viser elles til rådmannen sine vurderingar i saka. Saksopplysninger: Organisasjonen Neptun pensjonistklubb gjer eit stor arbeid med strandrydding i Nordhordland. Dei fekk avslag på sin forventa søknad om støtte frå Miljødirektoratet til dette ryddearbeidet. Søknaden deira dit var på kroner (vedlagt). Miljødirektoratet valde å gje om lag 1/3 av midlane sine øyremerka til dette føremålet til heilt andre prosjekt enn praktisk strandrydding. Austrheim kommune har gjeve økonomisk støtte til Neptun med det praktiske arbeidet med transport av friviljuge strandryddarar, og transport av boss/plast til avtalte mottak ved kaiar her. Neptun har størrre økonomiske utgifter til dette transportarbeidet no. Det er særleg båten Evjegris med avfall om bord, og transport av born/elevar med Fonnes Båtservice AS sine sertifiserte passasjerbåtar som er hovudkostnadden i arbeidet. I tillegg kostnadar med bensin/diesel med sine friviljuge mannskap med sine mindre båtar. NGIR tek seg av avfallet frå land og til Kjevikdalen og tek kostnaden med dette hit og vidare. Det er store mengder plastavfall som no vert frakta vekk frå strenden våre, det er mange hundre tonn. Det er til dekking av ein del utgifter til transport av friviljug mannskap og plast/boss frå strendene våre organisasjonen Neptun treng støtte til. Det praktiske dugnadsarbeidet er gratis. Aksjonen til organisasjonen Neptun er truleg den største i Norge i friviljug strandrydding. Tidleg i april starta Neptun Pensjonistklubb, i tett og godt samarbeid med Austrheim kommune og NGIR, arbeidet med eit stort ryddeprosjekt i strandsona. Og strandsone har Austrheim kommune mykje av. Noko fastland nord på Lindåshalvøya, og i tillegg er det 489 holmar og skjær, til saman 433 km. strandlinje. Neptun

29 har kartlagd dei mest forureina vikane, hovudsakeleg mot Fedjefjorden og Fensfjorden, men og elles rundt omkring i heile Austrheim. Strandområdet har Neptun delt inn i 12 soner, med hovudansvarleg person i kvar sone. Dette opplegget har også andre kommunar i regionen no kopiert. Neptun har også sett opp ei liste med friviljuge båteigarar for å delta med skyss. Det er eit svært godt engasjement både frå privatpersonar og bygdelag. Me må likevel framheva barnehagar og skulane våre. Begge barnehagane i Austrheim kommune er med på strandryddinga. Begge grunnskulane, både på Kaland og Årås deltek med alle klassane frå 1. til 10. klasse. Heile Austrheim vidaregåande skule vil delta den 22. juni i ein stor og koordinert ryddeaksjon med organisasjonen Neptun. I tillegg har Knarvik vidaregåande skule på eige initiativ teke kontakt med Neptun, omlag 45 elevar + lærarar var onsdag den 24. mai med på ryddearbeid i Austrheim. Dei vidaregåande elevane frå Knarvik vart då verta skyssa av Fonnes Båtservice frå kaien på Baløy og ut til Rongevær. Der vart dei så skyssa med småbåtar rundt om i øyane. Austrheim kommune legg ved søknad til Miljødirektoratet og ein oversikt over kva arbeid Neptun gjer saman med barnehagar, grunnskular og dei vidaregåande skulane i Nordhordland. Det er og mange andre lag og frilviljuge som samarbeidar med Neptun i dette praktiske strandryddar arbeidet. Neptun har organisasjonsnr og er ein velfungerande organisasjon i Nordhordland. Leiar er Idar Hopland. Medlemmane i organisasjonen Neptun kjem frå dei fleste kommunane i regionen. Aksjonsplanen til organisasjonen Neptun er vedlagt saka. Der kjem det fram at ved utgangen av juni 2017, vil omkring 700 elevar ha vore i aksjon i Austrheim kommune. Strandryddearbeidet i Austrheim i regi av Neptun pensjonistklubb vil halda fram til hauststormane kjem i oktober Skrivet som gjekk ut til innbyggjarane i Austrheim kommune den ligg og ved saka. Den viser korleis arbeidet vert organisert i kommunen vår. Vurdering: Rådmannen er imponert over arbeidet som organisasjonen Neptun pensjonistklubb gjer i Austrheim kommune i samband med strandryddinga. Arbeidet som dette laget organiserer og gjer i eit nært og godt samarbeid med barnehager, grunnskular og vidaregåande skular er truleg det største dugnadsarbeidet i strandrydding i Norge. Rådmannen har sett på kor det er mogeleg å finna kommunale midlar til ei støtte til strandryddinga i Austrheim. På post , tilleggsløyving formannskapet er det eit budsjett på kr , men TV aksjonen treng kr av desse og formannskapet har alt brukt kr alt til andre føremål. Det er difor kr att på denne budsjettetposten. Rådmannen synes det er naturleg at Austrheim kommune løyver restbeløpet på kr til dette stranryddearbeidet. Dette til dekking av utgifter med båttransport av avfall/plast i regi av båten Evjegris, og til drivstoffutgifter som organisasjonen Neptun har med alle sine mindre båtar som deltek i denne ryddeaksjonen. I tillegg er det naturleg etter rådmannen sitt syn at kommunen tek kostnaden Neptun har med leige av Fonnes Båtservice AS sine passasjerbåtar til transport av born og unge til ulike oppryddingstadar langs strendene i kommunen vår. Dersom Neptun får midlar/støtte frå andre aktørar som til dømes havbruksselskap/ngir/bof osv. kan tilskotet frå kommunen verta betalt tilbake. Eit rekneskap til slutt vil få fram kva faktiske utgifter organisasjonen Neptun har hatt med strandryddinga. Rådmannen sitt syn er at organisasjonen

30 Neptun ikkje skal ha faktiske utgifter med dette omfattande dugnadsarbeidet sitt. Rekneskap for utgifter skal leggast fram innan 2017 om tilskotet vert betalt ut direkte til organisasjonen Neptun. Dersom det er enklast for organisasjonen Neptun vil større rekninga for båtleige koma direkte til Austrheim kommune, men då med ei grense opptil kr Likvide midlar har ikkje alltid ein organisasjon som Neptun, og for at ryddeaksjonen skal ha ei god framdrift meiner rådmannen at kommunen tek slike kostnadar som kjem framover på denne måten. Rådmannen synes elles NGIR gjer ein framifrå arbeidet med strandryddinga i Nordhordland, dei har god dialog med Neptun i deira ryddearbeid og bistår med alt som er naudsynt for at arbeidet skal verta så effektivt som mogeleg. Rådmannen rår til at utgifter opptil kr vert dekka av Austrheim kommune til opprydding av strendene våre. Løyvinga er til dekking av utgifter som organisasjonen Neptun har i samband med transport av born/elevar til oppryddingstader, og til dekking av faktiske utgifter med båttransport av plast/avfall til kai. Kostnadar kr vert dekka frå post , tilleggsløyving formannskapet. Revidert og godkjnet rekneskap skal leggjast fram innan 2017 frå organisasjonen Neptun pensjonistklubb til Austrheim kommune. Dersom Neptun på grunn av andre tilskot går i overskot med strandryddearbeidet sitt vert dei kommunale midlane betalt tilbake tilsvarande. Konklusjon: Rådmannen rår til at utgifter opptil kr vert dekka av Austrheim kommune til opprydding av strendene våre. Løyvinga er til dekking av utgifter som organisasjonen Neptun har i samband med transport av born/elevar til oppryddingstader, og til dekking av faktiske utgifter med transport med båt av plast/avfall til kai. Revidert og godkjent rekneskap skal leggjast fram innan 2017 frå organisasjonen Neptun pensjonistklubb til Austrheim kommune.

31 Strandrydding 2017, Austrheim kommune. Sist endra: Dato Tirsd Tirsd Fred Fred Fred Mand Tirsd Onsd Tirsd Torsd Fred Fred Fred To./Fr. 08. el To./Fr. 08.el Tirsd Torsd Klasse Skule 2. klasse Årås 3. klasse Årås skule 8. og 9. kl. Kaland 1. klasse Årås kl. Kaland 4. klasse Årås 6. klasse Årås Knarvik VGS 7. klasse Årås 5. klasse Årås 7. klasse Kaland 5. klasse Kaland 6. klasse Kaland 8. klasse Årås 9. klasse Årås 10. klasse Årås Austrh. VGS Tal, elevar +vaksne Område Vikane, Gassevågen Ferdig rydda Fabrikkfjæra, Kansardalsfjæra m.m. Ferdig rydda 30 + lærarar Storestongi Delvis rydda Langøy, Kartområde 7 og 8 Ferdig rydda Ca. 50 Kalandsjøen totalt Ferdig rydda Store Langøy Delvis rydda Kontaktperson, skule Frammøtestad. Anders Bergsland Kl Snuplass Vikane Justina Rundeniene Kl Parkeringsplass ved fabrikken, Mastrevik Petter Johannessen Kl B. Gullaksen Stavesundholmen Erna Langøy Elisabeth Vågenes Litlestonga Marit Helen G. Skoge, Trude Bertelsen /10 Rongevær. Kartområde 4. Kl Langøy kai. (Treng ikkje båttransport.) Neptun. Områdeansvarlig kontaktperson ført inn med Utheva skrift. Håkon Sætre, Egil Budal Håkon Sætre, Idar, Jostein, Magnus F., Erling Håkon, Magnus F., Magnus V., Jostein, Inge L., Idar Atle Langøy Odd Øksnes Eldbjørg Bakke Kl Malvin Gullaksen Treng ikkje båt Ragnhild L. Johansen Kl Ottar Sætre, Kåre, Sævrøy ferjekai. Atle Kl Håkon, Erling, Stavesundholmen Egil B.,Inge L., (Kvalvågen) Magnus V., Idar Ingeborg Møvik Rådgiver. Tlf ingeborg.movik@hfk.no Baløykaien Børilden nord Grethe Monslaup Kl Stavesundholmen Øyane, kartområde 7 Bjørn Inge H. Dyrkolbotn, Berit Ones Kl Rebnorskaien 14 + Hegrevikane Eldbjørg Bakke Kl lærarar Kalandkaien (?) Ervikane Eldbjørg Bakke KL Fonneskaien (?) Fonnes vest Eldbjørg Bakke Kl Molokaien (Fonnes) Ikkje fastsett Karl Ludvig Daae, Marianne Steinsland Ikkje fastsett Tone H. Ratcliffe Hanne Daae Ikkje fastsett Evy Sætre, Irene Iversen Heile Ikkje fastsett Julie Trønberg skulen. Tlf Ca. 260 elevar + ca. 25 lærarar Idar Hopland småbåtar, Evjegris, Fonnes Båtservice. Håkon, Jostein, Magnus F., Egil B., Erling, Idar Ottar, Odd, Roald L., Kåre, Håkon, Atle Malvin, Ole, Arnt, Arild Malvin, Arild Malvin, Arnt, Ole I tillegg til dette kjem barnehagane i Austrheim, private innsamlingar og dei fleste grendelag. Me vil setje opp eigen oversikt for desse aksjonane.

32 Søknaden til Miljødirektoratet frå organisasjonen Neptun Referansenr.: 17S49F23 Spesifisert budsjett for strandrydding i Nordhordland og Gulen: Administrasjon, organisering og informasjonsabeid: kr Telefon, køyring og administrasjon kr Informasjon til hustandar/lag/organisasjonar kr Kartleggingsarbeidet i Nordhordland/Gulen: kr Leige av båt kr Drivstoff til båtar kr Telefon/bilkøyring/ferjebilett kr Kart og digitale løysingar kr Oppryddingskostnadar: kr Greip/spade/rive 750 kr. pr. sett X 24 sett kr Hanskar/kjeledress kr Transportkostnadar av avfall med arbeidsbåten Evjegris kr Arbeidsbåten Evjegris tek avfall med seg i storsekkar/containar kr/pr/time X 300 timar: kr Denne båten har lasterom, kran og egna grabbar til å ta opp avfall med, men og sekkar/containar Transportkostnadar av mannskap/friviljuge/elevar/lag: Fonnes Båtservice AS transporterer grupper med personar/elevar/lag kr/pr/time X 25 kr Leige av båt kr Drivstoff til båtar kr Kostnadar for innlevering av avfall til godkjent mottak: kr (kr. 0)

33 Organisasjonen Neptun vil her visa til søknad frå vår interkommunale renovasjonsselskap, Norhordland og Gulen Interkommunale renovasjonsselskap NGIR sin søknad. Dei tek ansvaret og kostnaden med mottak av avfall. Summen vert for vår del difor kr. 0 Omsøkt søknad var på kr , men er no vert redusert til kr Totalt søkjer me difor om kr for strandryddinga i Nordhordland og Gulen Med venleg helsing Asbjørn Nagell Toft Idar Hopland og Kjell Tore Karlsen

34 Strandrydding i Austrheim kommune Foto: Helge Dyrkolbotn Neptun Pensjonistklubb har teke initiativ til ein storaksjon mot plastforureining i strandsona. Medlemmane i Neptun ser for seg at dei kan ha eit koordineringsansvar i forhold til lag, organisasjonar og enkeltpersonar som ønskjer å delta i ryddedugnaden i skjergarden. Ein planlegg at ryddeaksjonen skal gjennomførast i perioden 1. april til 1. oktober. I område med hekkande fugl, vil ein rydda i tida frå 1. april til om lag 1. mai og etter hekkesesongen er over. I område utan hekkande fugl, kan ein rydda i heile perioden frå 1. april til 1. oktober. Neptun har alt sett i gang ei kartlegging av skjergarden i kommunen og merka av fjærer og strender som er mykje forsøpla. For å sikra at ryddeaksjonen vert effektiv, kan ein kontakta Neptun for å avtala ryddeområde. Neptun har alt hatt fleire møte med NGIR for å få til ei effektiv innsamling og transport av plast som vert rydda opp. Det vil bli etablert hovudstasjonar for innsamla boss på næringsområdet på Langøy, Stavsundholmen og Molokaien på Fonnes. På desse stadane vil NGIR plassera ut konteinarar. NGIR deler også ut søppelsekkar og storsekkar som kan nyttast til plastinnsamlinga. Desse kan ein få på gjenbruksstasjonen på Litlås, på servicekontoret på kommunehuset og hjå Håkon Sætre i bua i Budalen. Der er det også lagra jernriver og greiper. Når ein har fylt opp ein storsekk med plast, må ein lukka denne skikkeleg slik at bosset er sikra mot vind og vêr. Storsekkane kan ein anten transportera til ein stad der bossbilane til NGIR kjem fram,

35 eller melda frå til Neptun. Dei har avtale med Jan Øksnes som vil nytta M/S «Evjegris» til å henta innsamla boss og transportera dette til ein av hovudstasjonane. Neptun samarbeider med alle skulane og barnehagane i kommunen om ryddeprosjektet. Dei har også avtalar med ei lang rekkje småbåteigarar som vil hjelpa til med å transportera elevar og andre ut til ryddeområda. Dersom ein treng hjelp til transport, kan ein ta direkte kontakt med båteigarane. Fonnes Båtservice as vil også hjelpa Neptun med transport av utstyr og personell. Frivillige som er med på ryddeaksjonen, må kle seg i forhold til vêr og arbeid. Ta gjerne med eigen redningsvest. Mat og drikke må ein også ta med seg. NGIR ønskjer å kartleggja kva område som blir rydda og kor mykje boss det er på dei ulike områda. Dei har derfor laga ei eiga nettside der dette kan registrerast. Denne finn ein på NGIR si heimeside, eller på Her kan ein både registrera mengde, melda frå om kor bosset står og markera i kart kva område ein har rydda. Me oppmodar alle å nytta denne nettsida for å registrera eigne ryddeaksjonar, men viss ein ikkje har høve til dette, kan ein senda e-post med opplysningar om ryddeaksjonen til post@austrheim.kommune.no, så vil servicekontoret ta seg av registreringa. Sjå elles vedlagte skriv frå NGIR.

36 Ryddeaksjonen steg for steg. 1. Alle som vil vera med å rydda tek kontakt med Neptun. Kontaktperson: Idar Hopland, , e-post: 2. Båtførarane har kart over ryddeområda. Område der det er registrert mykje boss er merka med raudt på kartet. Når eit område er rydda, skal båtførarane merka dette med grønt i kartet og få dette rapportert inn. 3. Det er i hovudsak plast som skal ryddast, men også sprayboksar og trykkimpregnerte materialar bør samlast inn. Plast vert her rekna som restavfall. 4. Sprayboksar samlar ein i ein sekk for seg og trykkimpregnerte materialar legg ein ved sida at søppelsekkane på oppsamlingsplassen. 5. Plast og trykkimpregnerte materialar må ikkje brennast ute i naturen. Dersom ein også ryddar vanleg trevirke frå strendene, kan dette brennast på staden når det vert gjort på forsvarleg vis. 6. Alt maritimt avfall vert samla på oppsamlingsplassane som vert oppretta for aksjonen. Ta gjerne kontakt med Neptun for meir informasjon. 7. Det er mykje tauverk og garnrestar i fjærene våre og dette kan vera ei utfordring for bossbilane og maskineriet på bossanlegget i Kjevikdalen. Slikt avfall må derfor samlast og lagrast slik at sjåførane ser dette når dei hentar avfallet.

37 Liste over personar som kan stilla med småbåt: Namn Område Telefon Ole Låstad Fonnes Arild Tresvik Fonnes Arnt Lundal Fonnes Malvin Gullaksen Fonnes Rolf Henning Myrmel Synnevåg Geir Langøy Solend Inge Langøy Åråsvågen Leif Håkon Sætre Sætre Atle Norebø Austrheim Magnus Vårbakken Austrheim Ottar Sætre Austrheim Magnus Fonnes Toftegård Jan Foss Toftegård Jostein Areklett Toftegård Amund Øksnes Øksnes Odd Øksnes Øksnes Kåre Øksnes Øksnes Roald Lerøy Bergsvik Erling Sætre Budalen Håkon Sætre Budalen Egil Budal Budalen Egil Sætre Budalen Leif Korsøen Krossøy Roald Langøy Langøy Atle Langøy Langøy Øystein Rongevær Rongevær Per Lerøy Lerøy Arne Lerøy Lerøy Sveinung Lerøy Lerøy Joar Lerøy Lerøy NB. Bruk alltid redningsvest i båt. Skulane og barnehagane har eigne opplegg for tryggleiken til dei personane dei har ansvaret for. Me oppmodar alle å ta ansvar for eigen tryggleik under aksjonen. Alle som er med på ryddeaksjonane må sikra at dei har kontaktpersonar som kan nyttast dersom ein kjem ut for eit uhell og skadar seg.

38 Rydding av marint avfall Bli med å rydda strender og kystlinje i Nordhordland og Gulen! Marin forsøpling er ei av vår tids største miljøutfordringar. Plast er identifisert som ein særleg problematisk del av avfallet i og ved havet. Plast har lang nedbrytingstid, og i havet vert nedbrytinga ytterlegare bremsa av låge vasstemperaturar og redusert UV-stråling. Plasten vil over fleire hundre år bli broten ned til mikroskopiske delar, og vert då tilnærma umogeleg å fjerna. Plast i naturen er ein konstant fare for fuglar og anna dyreliv. Ynskjer du å delta? Gå til NGIR si heimeside og klikk på banneret Vil du rydda ei strand? Registrer ryddeaksjonen her., så finn du meir informasjon. Eller gå direkte til registrering via linken Registrer gjerne ryddedugnaden hjå Hold Norge Rent i tillegg, på Utlevering av strandryddesekkar Registrer ryddeaksjonen som forklart over, og få sekkar til strandrydding. Strandryddesekkar kan hentast på følgjande stader: o NGIR sine gjenvinningsstasjonar; Litlås, Manger og Mjåtveit, eller i resepsjonen i Kjevikdalen. o Rådhuset (ta kontakt med din kommune for info). NGIR kan i nokre tilfelle levera ryddeutstyr til avtalt stad. Ta kontakt for å avklara dette (sjå nedst på arket). NGIR kan i nokre tilfelle plassera ut konteinarar til større avfallsmengder. Ta kontakt for å avklara dette (sjå nedst på arket). Levering/henting av avfall frå strandrydding Avfallet frå strandrydding kan du levera gratis ved gjenvinningsstasjonen i Kjevikdalen. Ta kontakt i resepsjonen når du kjem, så avfallet kan verta registrert og vege. Det er diverre ikkje mogeleg å levera avfall frå strandrydding på dei andre gjenvinningsstasjonane. NGIR kan i nokre tilfelle henta avfallet på avtalt hentepunkt. Ta kontakt for å avklara dette (sjå nedst på arket). Avfallet frå strandryddinga må berre setjast fram på hentepunkt etter avtale med NGIR. Sortering av marint avfall Jern og metall, dekk og trevyrke, og miljøfarleg avfall, skal leverast for seg, og ikkje samanblanda med resten av det marine avfallet. Ta kontakt for å avtala levering av desse avfallsfraksjonane. Alt anna marint avfall vert handsama som restavfall, og vert sendt til forbrenning med energiutnytting. Dette gjeld óg fiskegarn som ein får plass til i strandryddesekkane. Del bilete: Ta gjerne bilete frå strandryddinga og del med oss.

39 Kontakt oss: For meir informasjon om strandryddinga, eller for å gjera nærare avtaler om utkøyring av ryddeutstyr eller henting av avfall, ta kontakt med oss på eller tlf Rydd Trygt: Me ynskjer både born og vaksne ei trygg strandrydding. Ein del av skrotet som ein finn i strandsona må ein vera varsam med når ein handsamar, og me tilrår difor at born ryddar saman med vaksne. Ta i bruk tryggingsutstyr som redningsvest og hanskar.

40 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 049/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FA - X03 17/385 TV-aksjonen Unicef Norge Vedlegg: Oppmoding om å opprette kommunekomité for TV-aksjonen - NRK 2017 Oppmoding om å opprette kommunekomité for TV-aksjonen - NRK 2017 Framlegg til vedtak: Austrheim formannskap vel fylgjande kommunekomite for TV-aksjonen 2017: - Leiar varaordførar Anne Dahle Austrheim - Sekretær: Rigmor Ludvigsen - Folkehelsekoordinatoren - Eit medlem utpeikt av Lindåsneset Sanitetsforeining - Eit medlem utpeikt av Årås Sanitetsforeining - Eit medlem utpeikt av Kvinne og familielaget - Eit medlem frå Austrheim idrettslag - Servicekontoret Austrheim formannskap løyver kr ,- til TV-aksjonen Kostnaden vert dekka frå post Saksopplysninger: Bakgrunn Fylkesaksjonskoordinator i Hordaland Ingri Deisz Horne har i skriv av anmoda Austrheim kommune v/ordførar om å opprette kommunekomite for TV-aksjonen NRK I år går aksjonen til Unicef.Aksjonen skal arrangerast søndag den Austrheim formannskap har i møte den gjort fylgjande vedtak: Austrheim formannskap vel fylgjande kommunekomite for TV-aksjonen 2016: - Leiar varaordførar Anne Dahle Austrheim - Sekretær: Rigmor Ludvigsen - Folkehelsekoordinatoren - Eit medlem utpeikt av Lindåsneset Sanitetsforeining - Eit medlem utpeikt av Årås Sanitetsforeining - Eit medlem utpeikt av Kvinne og familielaget - Eit medlem utpeikt av Raude Kors lokalt - Servicekontoret

41 Austrheim formannskap løyver kr ,- til TV-aksjonen Kostnaden vert dekka frå post Vurdering Eg viser til vedtak for TV aksjonen i 2016 og finn det rimeleg å bytte ut eit medlem frå Raude Kors med eit medlem frå idrettslaget. Rår til at aksjonen vert støtta med same sum som i fjor. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim formannskap vel fylgjande kommunekomite for TV-aksjonen 2017: - Leiar varaordførar Anne Dahle Austrheim - Sekretær: Rigmor Ludvigsen - Folkehelsekoordinatoren - Eit medlem utpeikt av Lindåsneset Sanitetsforeining - Eit medlem utpeikt av Årås Sanitetsforeining - Eit medlem utpeikt av Kvinne og familielaget - Eit medlem frå Austrheim idrettslag - Servicekontoret Austrheim formannskap løyver kr ,- til TV-aksjonen Kostnaden vert dekka frå post

42 Fra: Ingri Deisz Horne Sendt: 2. mai :25 Til: Per Lerøy Kopi: Emne: TV-aksjonen: Anmodning til opprettelse av kommunekomite Kjære ordfører, Tusen takk for fint samarbeid med Austrheim kommune i forbindelse med TV-aksjonen Vi er igjen igang med å planlegge et nytt TV-aksjonsår, og i første omgang trenger vi å få på plass alle kommunekomitene (KK) rundt om kring i landet. Vedlagt finner du/dere et brev, " anmodning til opprettelse av kommunekomite". I år er vi så heldige at vi har fått en ny portal for kommunikasjons og registrering av bøssebærere. Vi kaller denne TV-aksjonsportalen og det er mobilise.no som leverer løsningen. Flere kommuner kjenner allerede godt til mobilise fra tidligere valgår. I år trenger dere ikke fylle inn registreringsskjema for KK, men dere bruker linken i vedlagt brev og registrerer dere via denne. Vi ser frem til å høre fra dere, gi gjerne en lyd dersom noe er uklart eller om det skulle være noe annet Vennlig hilsen Ingri Deisz Horne Fylkesaksjonskoordinator Hordaland NRK TV- aksjonen UNICEF Norge Telefon: Besøksadresse: Neumannsgate 1, Bergen Følg oss gjerne på på Instagram

43 Per Lerøy, Austrheim Kommune BERGEN 4. mai 2017 Anmodning om å opprette kommunekomité for TV-aksjonen NRK 2017 Tusen takk for innsatsen Austrheim kommune gjorde for TV-aksjonen i fjor! TV-aksjonen 2017 går til UNICEF. Sammen skal vi skal gi barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan tilgang på læring. Aksjonen arrangeres søndag 22. oktober. Ett av fem barn i krigs- og konfliktområder står i dag uten skolegang. UNICEF jobber hardt og målrettet for at barn ikke skal få ødelagt fremtiden på grunn av voksnes kriger og konflikter. Skolegang gir barn som lever i konfliktområder en mulighet til å lære, leke og være sammen. Kommunekomiteen er avgjørende for å mobilisere organisasjoner, skoler, næringsliv, foreninger, idrettslag og bøssebærere. Vi håper du vil medvirke til at årets TVaksjon blir en knallsuksess ved å påta deg vervet som leder for kommunekomiteen i Austrheim kommune. Som leder for kommunekomiteen er du en døråpner og et ansikt utad for organiseringen av verdens største dugnad og innsamlingsaksjon. Komiteen bør også bestå av ressurspersoner fra kommune, skole, foreninger og næringsliv som kan bidra til å engasjere frivillige og bøssebærere til årets aksjon. Vedlagt finner du en brosjyre med forslag til oppgaver og roller som komiteen kan ta på seg for å mobilisere så mange lokale støttespillere som mulig. Ved å inkludere flere mennesker i komiteen som oppgavene kan fordeles på, blir arbeidet lettere for hvert enkelt medlem. Når kommunekomiteen er utnevnt, ber vi om at medlemmene registrerer seg på vårt elektroniske registreringsskjema innen 2. juni. Skjemaet finner dere på blimed.no/aksjonskomite-paa-1-2-3/ I linken over finner du informasjon om hvordan du kan opprette en kommunekomite/ aksjonskomite. Vi gleder oss til et nytt og spennende TV-aksjonsår, og ser frem til et godt samarbeid med Austrheim kommune. Med vennlig hilsen, Ingri Deisz Horne Fylkesaksjonskoordinator Hordaland Tel: E-post: Ingri@tvaksjonen.no TV-aksjonen NRK UNICEF Blimed.no Innsamlingskonto: Org.nr

44 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 050/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Rolf-Henning Myrmel FA - M82 17/451 Etablering av felles brann- og redningsteneste Vedlegg: Rapport Mulighetsstudie Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å gå i forhandling om etablering av felles brann og redningstjeneste med Lindås, Meland, Radøy og Modalen slik rapport av utarbeid av Karibien for felles brann og redningstjeneste viser. Saksopplysninger: Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å revidere forskriften om organisering og dimensjonering av brannvesen. I oppdragsbrevet står det at DSB i revisjonen av dimensjoneringsforskriften blant annet skal vurdere: etablering av brann- og redningsvesendistrikter med de samme yttergrensene som de nye politidistriktene og brannvesenets 110-sentraler plikt til å etablere (ett eller flere) brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de nye brann- og redningsvesendistriktene krav om ledelse på heltid, både når det gjelder brannsjef og lederfunksjoner innen forebygging og beredskap krav om å etablere fag- og kompetansemiljøer som gir bred erfaring og god kunnskapsutvikling innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre beredskapsaktører kompetansekrav til forebyggende personell som er tilpasset krav i forskrift om brannforebygging krav til kompetanse som er tilpasset kommende utdanningsmodell for brann- og redningspersonell innføring av begrepet responstid, som samtidig sikrer at dagens krav til innsatstid opprettholdes krav som sikrer at ressursene til et brann- og redningsvesen kan forflyttes og brukes nasjonalt

45 dersom det er behov for det krav om at Enhetlig ledelsessystem (ELS) skal benyttes av alle brann- og redningsvesen en plikt for kommunene til å utkalle den relevante brann- og redningsressursen som ved behov kan komme raskest til et hendelsessted å gi brannsjefen som utpekes til å sitte i redningsledelsen i lokal redningssentral (LRS), ansvar for og myndighet til å kunne koordinere brann- og redningsvesenressurser innen ansvarsområdet til vedkommende LRS å pålegge kommunene å tilby overflateredningsberedskap DSB skal levere sin rapport Brannsjefene i Austrheim, Radøy og Lindås og Meland startet høsten 2015 ei vurdering av framtidig organisering av brann og redningstjenestene ut fra signal fra DSB om krav til ny organisering. DSB har signalisert at brannvesena må slåas saman til større ein heter for å imøtekomme nye krav. Det vil bla. bli krav om 100% stilling for brannsjef, varabrannsjef og leier forebyggende. I dag har brannsjef og varabrannsjef ein 17 % stilling medan leier forebyggende er løyst ved samarbeid med NGIB. Februar 2016 vart vurderinga til dei tre brannsjefene presentert for Regionsrådet. Mandat for videre arbeid vart utarbeid. Ein fikk tildelt kr i skjønnsmidler av Fylkesmannen til videre utredning. Konsulentselskapet Karibien fikk arbeidet med utarbeiding av ein rapport. I arbeidet har brannsjef Stein Ove Valdersnes fra Radøy brannvern, brannsjef Karl Johannes Romarheim fra Lindås og Meland brann og redning og brannsjef Rolf Henning Myrmel deltok. Tillitsvalde fra kommunene har deltok på enkelte møter. Vurdering Økonomi Austrheim kommune vil komme bedre ut økonomisk ved samarbeid slik rapport fra Karibien viser enn ved å forbli eget brannvesen, Konklusjon Austrheim brannvern leverer i dag gode tenester til innbyggarane der oppgåvene også er utvida med First responder oppdrag og ein innfører no overflateredning. men ein ser at krava til bla. leiing på heiltid vil utløyse store kostnader. Brann og redningstenesta er den siste redningsetaten som er lokal heile døgnet og har krav til utrykkningstid, politi og helse har stadig lengre utrykkingstid på kveld, natt og helg. Det er viktig at ein har eit lokalt forankra brann og redningsteneste og ein vil framleis ha nær het til brannvernet ved foreslått løysing i Karibien sin rapport. Austrheim kommunestyre gjev rådmannen fullmakt til å gå i forhandling om etablering av felles brann og redningstjeneste med Lindås, Meland, Radøy og Modalen slik rapport av utarbeid av Karibien for felles brann og redningstjeneste viser.

46 Lindås kommune Lindås kommune Mulighetsstudie - etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Bergen, 28. april 2017 Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 1 av 33

47 Lindås kommune Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG KOMMUNENES ANSVAR Brannforebyggende arbeid Feiertjenesten Brann- og redningsberedskapen Sivilforsvaret Brannvesenets tilleggsoppgaver NASJONALE FØRINGER Ny dimensjoneringsforskrift RISIKOBILDET FREMTIDIGE MULIGHETER Krav til dimensjonering av operativt brannvesen Anbefalt organisering av operativ beredskapsorganisasjon Administrativ organisering Gevinster ved ny organisering ØKONOMISKE KONSEKVENSER Drift Materiell, utstyr og investeringer Fremtidig avregningsmodell ALTERNATIVE SAMARBEIDSFORMER OG ORGANISERING MULIG FREMTIDIG ORGANISERING I MONGSTADOMRÅDET KOMMERSIELLE MULIGHETER Øvingsfasiliteter Vedlegg 1: Utdrag fra brann- og eksplosjonsvernloven Vedlegg 2: Brev fra Justisdepartementet Vedlegg 3: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Kap Vedlegg 4: Ny Dimensjoneringsforskrift Vedlegg 5a: Objekter med krav til utrykningstid i Austrheim og Radøy kommune Vedlegg 5b: Særskilte objekter i Lindås/Meland Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 2 av 33

48 Lindås kommune 1. INNLEDNING Utredningen «Mulighetsstudie - etablering av en felles brann- og redningstjeneste i Nordhordland» har som formål å etablere et felles kunnskapsgrunnlag for videre politisk behandling i kommunestyrene i de fire kommunene Austrheim, Lindås, Meland og Radøy. Utredningen er initiert og gjennomført med sikte på en eventuell felles tjeneste i forkant av, og uavhengig av den forestående sammenslåing av kommunene Lindås, Meland og Radøy. Like fullt kan der være nyttige erfaringer fra en eventuell etablering av fellestjenesten som disse kommunene kan ha nytte av når fellesnemden arbeider frem modeller for organisering av tjenester mot 1. januar Arbeidsgruppen har lagt en risiko- og sårbarhetstilnærming til grunn for arbeidet. I samarbeid med de respektive kommunenes brannsjefer er det utarbeidet en felles, omforent oversikt over de enkelte kommunenes risiko-objekter og krav til innsatstid som følger av dimensjoneringsforskriften. Med utgangspunkt i denne har arbeidsgruppen vurdert alternative brannordninger, krav til innsatsstyrke, vaktberedskap og beredskapsalternativer. Arbeidsgruppen har sett det som nyttig å involvere tillitsvalgte, både av hensyn til forankring av arbeidet, men også fordi de gjennom sitt operative virke representerer kunnskap og erfaring som forsterker vurderingene som ligger til grunn for rapporten. Det ble derfor tidlig avholdt et møte med tillitsvalgte der mandat og gjennomføring av arbeidet ble presentert. Tillitsvalgte har også deltatt i møter der konkret organisering av den fremtidige tjenesten har vært diskutert. Gjennom tillitsvalgtes representasjon i arbeidet har de ansatte vært representert i prosessen. Ut over dette har de respektive brannsjefer ivaretatt intern informasjon fra arbeidet. 2. SAMMENDRAG Arbeidsgruppens ambisjon har vært å se på ulike modeller for samarbeid om brann- og redningstjeneste i den hensikt å redusere risiko og sårbarhet i kommunene. Gruppen konkluderte tidlig med at størst nytte ble oppnådd gjennom en sammenslåing av dagens tre beredskapsorganisasjoner, videreføring av det brannforebyggende arbeidet gjennom NGIB og samordning av feiertjenesten. Intensjonen har vært at samarbeidet skal organiseres på en slik måte at det sikrer et samlet fagmiljø med høy kompetanse, en effektiv ledelse og drift samt god fleksibilitet. Samtidig er det vektlagt å svare ut behovet for økt spesialisering og kompetanse knyttet til beredskap som følger av dagens og nye krav som er under utforming. I tillegg har man vektlagt at beredskapsorganisasjonen skal være i stand til å håndtere større hendelser. Uavhengig av organisering innenfor de fire kommunene vil beredskapen i Nordhordland være avhengig av et innøvd samvirke mellom lokale/kommunale innsatsstyrker, velutviklede industrivern, forsterkningsressurser fra nabokommuner og regionale spesialteam i de tilfeller krevende hendelser og katastrofesituasjoner inntreffer. En mest mulig samordnet tjeneste innenfor Nordhordlandsregionen vil forsterke effekten i akuttsituasjoner, bidra til en tryggere hverdag for kommunenes innbyggere og næringsliv og øke beredskapsorganisasjonens evne til å håndtere større hendelser. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 3 av 33

49 Lindås kommune Rapporten anbefaler at brannforebyggende arbeid videreføres gjennom NGIB. Feiertjenesten anbefales samordnet. Dette vil gi et større faglig miljø og gi mulighet for organisering og utøvelse av tjenesten på en måte som øker sikkerhet i arbeidet. Den operative beredskapsorganisasjonen anbefales samordnet i en struktur der samlet ressurspådrag avhenger av hendelsens alvorlighetsgrad. Det legges til grunn en endring av organisering der man i større grad går fra en tilkallingsorganisering til en mer forutsigbar modell med større grad av vaktplaner som sikrer at tilstrekkelig og forhåndsdefinert bemanning til enhver tid er tilgjengelig og rykker ut innenfor DSBs krav til innsatstid. For Knarvik stasjon representerer den nye organiseringen ingen endring. Vurderingene omkring fremtidig organisering av beredskapen har lagt til grunn kommunenes ROSanalyser. Etter sivilbeskyttelseslovens 15 skal kommunen med utgangspunkt i egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) utarbeide beredskapsplaner. Den overordnede beredskapsplanen skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Under vegs i arbeidet er det gjennomført samtaler med representanter for industrien i Mongstadområdet. Det er en felles oppfatning fra brannsjefene at området bør underlegges en fornyet risikoanalyse. Utfallet av denne analysen kan påvirke anbefalinger om den fremtidige organiseringen og dimensjoneringen av beredskapen i området. De økonomiske beregningene i rapporten ser utelukkende på administrasjon og kostnader knyttet til beredskapen. Årsaken er at kartlegging av behov på utstyrssiden tilsier at et brannsamarbeid ikke medfører nye investeringer i utstyr og infrastruktur. De økonomiske konsekvensene av en samordnet tjeneste er beregnet å gi en årlig reduksjon i det samlede kostnadsnivået for de fire kommunene på kr. 2,82 millioner sammenlignet med videreført drift i dagens strukturer og innenfor nytt regelverk som blir fremlagt fra DSB og justisdepartementet mot slutten av Innenfor denne økonomien vil der samtidig være en omfordeling av penger fra administrasjon til operativ beredskap Organisering gjennom vertskommunemodell har Nordhordlandsregionen erfaring med på flere områder. IKTNH (Interkommunale IKT-tjenester Nordhordland) er en fellestjeneste for ni kommuner og der Osterøy kommune er vertskommune. Brannsamarbeidet mellom Lindås og Meland har vært organisert etter samme modell. Sett hen til at kommunene Lindås, Meland og Radøy slås sammen fra 1. januar 2020 er det i realiteten spørsmål om hvilken tilknytningsform som skal velges for Austrheim kommune. Det anbefales at vertskommunemodellen legges til grunn. Da oppnår man samtidig en ensartet tilknytning for kommunene Modalen og Austrheim. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 4 av 33

50 Lindås kommune 3. KOMMUNENES ANSVAR Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Den utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og er således en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Samtidig som den skal håndtere en krise, skal kommunen også opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og tjenester, blant annet innenfor liv og helse, ref. Brannstudien fra desember I 2010 ble kommunene pålagt en generell beredskapsplikt gjennom sivilbeskyttelsesloven. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunene selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for beredskapsforberedelser. Etter brann- og eksplosjonsvernloven 9, 1. ledd skal kommunen sørge for å etablere og drifte brann- og redningsvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brann- og redningsvesenet blir best mulig tilpasset de oppgavene det kan bli stilt overfor. Dette innebærer at kommunen må ha oversikt over lokale forhold som innebærer risikoer og mulige oppgaver, og at det er dette som i utgangspunktet er førende for hvordan kommunen organiserer og dimensjonerer sitt brann- og redningsvesen. Kommunen må organisere og drifte brann og redningsvesen slik at det på en effektiv og sikker måte kan ivareta de oppgavene det har på det forebyggende og beredskapsmessige området. Samme lovs 11 utdyper brannvesenets oppgaver innenfor disse områdene og peker samtidig på en tredje hovedoppgave, feiing og tilsyn med fyringsanlegg, ref. vedlegg Brannforebyggende arbeid Å forebygge branner og ulykker er den viktigste oppgaven til ethvert brannvesen. Den nye forskriften om brannforebygging gir brann- og redningstjenesten nye muligheter til et mer målrettet og allsidig brannforebyggende arbeid. Til forskjell fra tidligere påhviler det nå kommunene et større ansvar for å gjennomføre risikovurderinger, fastsette satsingsområder basert på risiko og gjennomføre tiltak i samsvar med de planer som etableres. Tilsyn er fortsatt et viktig virkemiddel, men det skal ha en risikobasert tilnærming. Forskriften gir også kommunene anledning til å gjennomføre andre brannforebyggende aktiviteter med utgangspunkt i lokalt risikobilde. Det forutsettes at kommunene etablerer en systematikk som gjør det mulig å evaluere eget forebyggende arbeid. Kommunene ivaretar i dag ansvaret for brannforebyggende arbeid gjennom Nordhordland og Gulen Interkommunale Brannforebyggende avdeling (NGIB), et interkommunalt samarbeid om brannforebyggende arbeid mellom ni kommuner i Nordhordlandsregionen som fungerer godt. Det anbefales at dette samarbeidet videreføres: Det gjøres derfor ikke til gjenstand for ytterligere drøftelser Feiertjenesten Feiertjenesten i de fire kommunene ivaretas i dag gjennom ansatte og innleide. Oppgaven utføres individuelt. De ansatte feierne vil ha nytte av et felles fagmiljø på tvers av kommunene for å samordne kompetanse og erfaring. Samtidig vil dette bidra til en tryggere hverdag ved at man kan Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 5 av 33

51 Lindås kommune jobbe i lag, f.eks. gjennom å være flere feiere i samme område samtidig. Dersom ulykker oppstår i dag, er feieren som oftest alene og ikke nødvendigvis i stand til å påkalle hjelp på egenhånd. Gjennom samordning i et større fagmiljø vil man kunne gi lik opplæring til mannskapene, øke kompetansen og spare administrasjonskostnader. Den 1. januar 2016 kom der en ny forskrift om brannforebygging. Forskriften tilkjennegir at piper i hytter og fritidsboliger skal feies på lik linje med hus. Det pågår en kartlegging av behov og omfang i den enkelte kommune. Dette kan ha konsekvenser for den fremtidige dimensjoneringen av feiertjenesten. Den selvfinansierte feiertjenesten anbefales samordnet og gjøres ikke til gjenstand for ytterligere vurderinger Brann- og redningsberedskapen Som det fremgår er kommunenes ansvar for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, forankret gjennom Brann- og eksplosjonsvernlovens 9. Når det gjelder krav om organisering, skal kommunen etter 4-1 samarbeide med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionene. Etter forskriftens 5-1 skal kommunen ha en beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor kravet til innsatstid. Et helt sentralt utviklingstrekk i brannvesenets rammebetingelser er at tjenesten har fått en mer sentral rolle i det generelle beredskapsarbeid. Dette henger blant annet sammen med at andre etater som helse og politi, har en mer begrenset regional tilstedeværelse og bemanning enn tidligere. I tillegg til de dagligdagse beredskapsoppgavene er brann og redningsvesenet en nøkkeletat sammen med Sivilforsvaret og Forsvaret hva gjelder samfunnets beskyttelse ved naturskapte hendelser som storm og flom og lignende. Den operative og administrative organiseringen av tjenesten og effekter av dette blir drøftet i kapittel 6, fremtidige muligheter Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som er underlagt DSB. Sivilforsvaret skal forsterke nød- og beredskapsetatene ved store og spesielle hendelser, og har en viktig forsterkningsrolle i den norske redningstjenesten. Etaten har et særskilt samfunnsoppdrag i å bidra til samvirke. Sivilforsvarspersonell har opplæring og utstyr til blant annet førstehjelp og brann. Knarvik stasjon er lager og oppmøte plass for regionens FIG gruppe og vil være en stor styrke/resurs ved større hendelser i regionen som må regnes med i vurderingen av totalresursene i regionen Brannvesenets tilleggsoppgaver Utover de lovpålagte oppgavene står kommunene fritt til å ilegge brannvesenet tilleggsoppgaver såfremt det ikke går utover kravene til beredskap. Dette praktiseres i varierende grad, og er mest vanlig i mindre kommuner. Oppgaver som er tillagt en eller flere brannvesen i de berørte kommunene er bla: Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 6 av 33

52 Lindås kommune - Sjåfør legebil ved alvorlige hendelser - Mottak og videreformidling av melding om trafikkskadd vilt. Ivaretas av Austrheim og Radøy - Beredskap ved akutt forurensing - First Responder (se eget avsnitt om tjenesten) - Veivakt, vakt for å sikre framkommelighet på vei er lagt til brannvesenet i Lindås kommune. Dette arbeidet håndteres av teknisk etat i Meland kommune. - Oppfølging ved innbruddsalarm i kommunale bygg i Radøy- og Austrheim kommune - Avholde kommuneinterne og eksterne kurs. Lindås kommune gjennom dagbemanningen ved Knarvik brannstasjon. Den ulike praksisen knyttet til tilleggsoppgaver må avklares ved en evt. sammenslåing av brannvesenet i kommunene. Det bør tydeliggjøres hvilke oppgaver som skal tillegges brannvesenet i samarbeidet, og hvilke oppgaver som må distribueres til andre etater i de respektive kommunene First respondertjensten First respondertjenestens oppgaver fremkommer av Forskrift om Kommunal beredskap paragraf 1, Lov om kommunal helse og omsorgstjeneste Kapittel 3.2, 3.5, og 5.3 og Akuttmedisinforskriften 5. Tjenesten ivaretas av de operative beredskapsorganisasjonene, og praktiseres i dag likt av de tre brannetatene i regionen. De operative ressursene, med unntak av ressursene i Radøy kommune, har gjennomgått utvidet opplæring i regi av Norsk luftambulanse. I Radøy håndteres gapet i opplæring ved at redningssentralen instruerer mannskapene over samband. I en samordnet organisasjon anbefales det at kompetansegapet tettes ved at man tilbyr likeartet opplæring til samtlige mannskaper. I følge brannsjefene er en vesentlig del av de ca. 550 årlige oppdragene i regionen helserelaterte og ikke ordinære brann eller redningsoppgaver. Dette er et resultat at brann- og redningsetaten er den eneste gjenstående etaten med lokal forankring og tilstedeværelse. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 7 av 33

53 Lindås kommune 4. NASJONALE FØRINGER I stortingsmelding nr.35 ( ) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, slo regjeringen fast fem nasjonale mål for brannvernarbeidet: 1. Færre omkomme i brann 2. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier 3. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner 4. Styrket beredskap og håndteringsevne 5. Mindre tap av materielle verdier Effektene av det økte fokus har gitt positive nasjonale effekter. I gjennomsnitt har det omkommet 56 personer årlig i branner i Norge de siste 10 årene. For årene 2015 og 2016 viser tallene henholdsvis 35 og 40 personer. Statistikkene viser også 75% av de omkomne er representert i risikogruppene: - Eldre og pleietrengende - Personer med nedsatt funksjonsevne - Rusmisbrukere Gjennom NOU 2012 nr. 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper, ble det tydeliggjort anbefalinger om å etablere brannsamarbeid på tvers av kommunegrensene. Dette har medført ulike regionale prosesser. Samtidig ble en nasjonal arbeidsgruppe etablert for å se på brann- og redningsvesenets organisering og ressurser. Gruppen presenterte sitt arbeid gjennom Brannstudien (2013). Brannstudien fremholder at organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet må legge til rette for ledelse på heltid. Dette gjelder for brannsjef og alle lederfunksjonene innen forebygging og beredskap. Arbeidsgruppen mener at heltidsledelse gir større mulighet for å kunne konsentrere seg om fagområdet og bedre forutsetninger for å utvikle både lederrollen og tjenesteområdet. Når det gjelder forberedelse og håndtering, understreker Brannstudien at den lokale beredskapen må opprettholdes. Dette innebærer at førsteinnsatsen knyttet til en hendelse fortsatt skal være lokalisert spredt utover landet. Videre konkluderer Brannstudien med at evnen til å håndtere store eller komplekse hendelser er varierende, og at det kan være krevende for mindre deltids brann- og redningsvesen å opprettholde nødvendig spesialkompetanse knyttet til beredskap I tillegg mener Brannstudien at fragmenterte og dels svært små brannvesen skaper utfordringer. Det er gjennomgående vanskelig for de minste brann- og redningsvesenene å ivareta sine oppgaver på en like god måte som de større med mer robuste fag- og kompetansemiljøer Ny dimensjoneringsforskrift Intensjonene om brannsamarbeid forsterkes gjennom arbeidet med ny dimensjoneringsforskrift fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Deres krav om brannsjef og varabrannsjef i 100% stilling signaliserer i seg selv tydelig et økonomisk incitament for å vurdere større enheter. Forslag til ny dimensjoneringsforskrift er planlagt oversendt fra DSB til Justisdepartementet 1. november Mulig dato for ikrafttredelse vil kunne være 1. januar I tilknytning til arbeidet med ny Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 8 av 33

54 Lindås kommune dimensjoneringsforskrift er det tilkjennegitt at dispensasjoner knyttet til utdanningskrav for konstabler og ledere i brannvesenet er falt bort , ref. vedlegg 2 I arbeidet med den nye dimensjoneringsforskriften er der kommet noen signaler fra DSB som har betydning for brann og redningstjenesten i Nordhordland. Spesielt vil vi trekke frem fire forhold: 1. Krav om krav om ledelse på heltid. Det er gitt klare signaler om at DSB vil anbefale at brannsjef, varabrannsjef (leder operativ avdeling) og leder forebyggende i brannvesenet skal være fulltidsstillinger. I dag er det kun Lindås/Meland brannvesen som har fulltids brannsjef og varabrannsjef/avd. leder operativ avdeling. 2. Krav om at Enhetlig ledelsessystem (ELS) skal benyttes av alle brann- og redningsvesen. Det påregnes å bli fremmet forslag om at brann og redningsregionene skal samles om ELS for å sikre felles organisering og forhindre misforståelser ved større hendelser der brann og redningstjenester på tvers av regioner og avdelinger må samarbeide for å løse oppdragene på en god måte. 3. Plikt til å etablere (ett eller flere) brann- og redningsvesen innenfor yttergrensene til de nye politidistriktene og brannvesenets 110-sentraler. 4. Krav til fag- og kompetansemiljøer. Det påregnes å komme forsterkede krav om å etablere større fag- og kompetansemiljøer for å sikre bred erfaring og god kunnskapsutvikling innen forebygging, håndtering av hendelser og samvirke med andre beredskapsaktører. Det vil også bli forsterkede krav til kompetanse i beredskapsstyrkene som er tilpasset kommende utdanningsmodell for brann- og redningspersonell. Fram til utgangen av 2016 var det mulig å få dispensasjon av DSB i forhold til utdanningskrav. Det er gitt klar beskjed om at videre dispensasjoner ikke vil bli gitt da kommunene etter DSBs skjønn er gitt tilstrekkelig tid til å heve utdanningsnivået til sine ansatte i henhold til kravene. For øvrig vises til vedlegg 4 for nærmere informasjon gitt fra DSB. 5. RISIKOBILDET Det lokale risikobildet i ulike områder av regionen er lagt til grunn for alle vurderinger knyttet til fremtidig organisering av den operative brann- og redningstjenesten i kommunene. Som supplement til kommunenes ROS-analyser er særskilte objekter i henhold til DSBs vurderingskriter kartlagt i samarbeid med brannsjefene. Se vedlegg 5 for opplisting av risikoobjekter. Det anbefales at der gjennomføres en særskilt analyse av risiko og sårbarhet i Mongstadområdet. Dette er blant annet begrunnet i endringer risikobildet som følge av omfang og sammensetning av virksomheter i tiden etter siste analyse. Utfallet av en slik analyse kan påvirke anbefalinger om fremtidig organisering av den lokale beredskapen. I Bilde 1 er brannstasjonenes utrykningstid markert med grønne sirkler. Disse indikerer hvor langt i luftlinje brannvesenet kan nå på 5 minutters kjøring ved 60 km/t i gitt 5 minutters forspenningstid, ref. DSBs krav om 10 minutters utrykningstid til risikoobjekter med krav om spesielt kort innsatstid. Når det gjelder brannstasjonen i Knarvik viser den grønne utrykningsradiusen hvor langt vi forventer at mannskapene når på 10 minutter med de forutsetningene som er nevnt utenfor ordinær dagarbeidstid. Knarvik brannstasjon har også en aksjonsradius markert med gul farge. Dette er Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 9 av 33

55 Lindås kommune aksjonsradiusen vi forventer av de dagkasernerte mannskapene ved brannstasjonen. Disse har kun 1 minutt forspenningstid, og følgelig 9 minutter kjøretid innenfor kravet om 10 minutters utrykningstid. Framskutte enheter ved Hjelmås (høst 2017) og Flatøy er markert i kartet. Dette er lokalisering av utstasjonerte biler som kan rykke ut i forkant av hovedenheten. Disse enhetene kan også fungere som kompenserende tiltak, blant annet ved å sikre at mannskaper rekker frem til risikoobjekter som avhengig av behovet for assistert rømning, f.eks. ved omsorgsboligene på Vikebø og Ostertunet, vil være kategorisert innenfor kravet om 10 minutters utrykningstid. I det nordlige området fremkommer det at brannstasjonen i Mastrevik og branndepotet ved Kaland dekker risikoobjektene i Austrheim kommune på en god måte. Ut fra illustrasjonen kan det synes som om dagens enheter i Austrheim kommune representerer kortere utrykningstid til Mongstad og Mongstadbase enn Lindås stasjon. De mest risikoutsatte objektene i dette området er lokalisert i Lindås kommune sitt ansvarsområde. Bilde 1: Lokalisering av brannstasjoner og teoretisk aksjonsradius 6. FREMTIDIGE MULIGHETER En velfungerende brann- og redningstjeneste er avhengig av at innsatsstyrken kjenner sine oppgaver når minuttene teller. Dette krever god kompetanse og innøvde ferdigheter. Kun gjennom realistiske øvelser, ferdighetstrening og etablering av et felles fagmiljø med spesialkompetanse settes mannskapene i stand til å yte effektiv innsats. Høy andel deltidsansatte i kommunenes brann og redningstjeneste samt manglende lokale øvingsfasiliteter er i dag en begrensning for gjennomføring av gode og realistiske øvelser. Å gjennomføre felles øvelser, også på tvers av kommuner og Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 10 av 33

56 Lindås kommune brannregioner, er viktig for at organiseringen under utrykning konvergerer mot den etablerte Enhetlig Ledelsessystem (ELS) strukturen. Etablering av felles øvingsfasiliteter, primært gjennom et begrenset, men tilrettelagt lokalt øvingsfelt, vil være viktig for utvikling av lokal beredskap og samtrening med industrivern og andre innsatsstyrker. Utvikling av teknologi og utstyr, som for eksempel Nødnett, gir nye muligheter til å utnytte ressurser og åpner muligheter for andre måter å organisere og dimensjonere tjenestene på. Samtidig stiller ny teknologi og utstyr større krav til kompetanse hos ledere og mannskaper Krav til dimensjonering av operativt brannvesen Dimensjoneringsforskriften stiller krav til kommunenes innsatsstyrke, innsatstid, kompetanse og beredskap. Beredskapen skal sikre at brann og redningstjenester når frem til ulykkessted innen 10, 20 og 30 minutter avhengig av den kategoriserte risikoen knyttet til objektene. For å kartlegge risikoen kreves det at kommunen gjennomfører ROS analyser av objektene i kommunen og risikoen knyttet til infrastruktur og industri. Kravet til vaktberedskap og dimensjonering settes med utgangspunkt i antall innbyggere i kommunen, antall innbyggere i tettsteder og lokal risiko. Kravene er definert i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, kap. 5. Se vedlegg 3. Det er et lovpålagt minimumskrav om 16 mannskaper i kommunene. Basert på kommunens ROSanalyse skal særskilte risikoobjekter kunne nås med en utrykningstid på 10 minutter. I dag praktiserer Lindås/Meland vaktlag. I Austrheim og Radøy er det innkallingsmannskap der alle mannskap får alarm ved alle hendelser, og de mannskapene som har anledning til å stille møter til innsats. Dette fører til at det i teorien kan stille alt fra 1 til 16 mannskaper ved alarm uavhengig av størrelsen på hendelsen. Knarvik/Frekhaug/Alvermarka regnes i dag som tettsted over 8000 innbyggere og krever kasernert dagvakt og rullerende vakt på kveldstid/natt og helg. Ved Lindås brannstasjon er det tre personer på vakt kveld og natt. Der er ingen vaktordning på dagtid, presumptivt den tid på døgnet der risikoen i Mongstadområdet er størst. Av veiledningen til dimensjoneringsforskriftens 5-1 anbefales det at brann og redningstjenesten, avhengig av hendelsens størrelse og omfang skal kunne stille med mannskaper i innsats på aksjonsstedet minutter etter at førsteinsats er iverksatt. De fleste hendelser i regionen kan i dag håndteres med et vaktlag bestående av 2 røykdykkere, 1 sjåfør og 1 utrykningsleder (pluss eventuell støttestyrke som tankbil eller høyderedskap Anbefalt organisering av operativ beredskapsorganisasjon I mange kommuner er brann- og redningsvesenet raskere på ulykkesstedet enn helsetjenesten og politiet. Dette stiller store krav til de innsatsmannskapene fra brann- og redningsvesenene som ankommer først. Som første nødetat på et skadested må brannpersonellet ivareta politiets ordensoppgaver. Øverste leder på stedet har i slike tilfeller ordensmyndighet på skadestedet inntil politiet overtar. Brannpersonell må i tillegg påta seg oppgaver som akutt førstehjelp, sikring av skadested og skadestedsledelse. Dette er ikke nye oppgaver for brann- og redningsvesenet, men fordi oppgavene i mange tilfeller må ivaretas over lengre tid (før helse og politi ankommer og overtar), vil behovet til organisering på skadestedet endres for å kunne utøve slike oppgaver på en sikker og trygg måte («Brannstudien», 2013). Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 11 av 33

57 Lindås kommune I dag er det fire vakthavende befal i regionen. Ved omorganisering vil dette endres til en overordnet/vakthavende befal. Brannsjef og dennes stedfortredere inngår i en vaktordning som sikrer kontinuerlig overordnet og strategisk ledelse i regionen. Vedkommende vil koordinere og lede større hendelser. Brann- og redningsvesenets organisering under innsats skal være i henhold til prinsippene i Enhetlig ledelsessystem (ELS). Det vil blant annet innebære at innsatsorganisasjonen som hovedprinsipp har tre nivåer: strategisk, taktisk og oppgavenivå. Den operative organiseringen av en samordnet brann- og redningstjeneste for de fire kommunene er illustrert i Figur 1. I forhold til dagens organisering har man supplert med en funksjon som brigadeleder. Overordnet vakt er en dreiende døgnkontinuerlig vaktordning med personell som har brannsjefens myndighet i innsatssituasjonen. Brigadeleder har ansvar for effektiv bruk av operative ressurser på tvers av stasjonene. Figur 1: Operativ organisering i NHBR I tillegg foreslås det etablert utrykningsleder ved alle stasjonene. Den taktiske ledelsen under innsats fastsetter målet for innsatsen på et skadested og ivaretas av utrykningsleder. Utrykningsleder har det operative ansvaret på skadestedet og skal håndtere en stasjon/vaktlag. Lokale utrykningsledere må være i stand til å lede operative innsatser og ivareta rollen med å håndtere de dagligdagse hendelsene inntil brigadeleder eller overordnet vakt eventuelt tar over ledelsen av innsatsen. Utrykningslederne vil utøve generell ledelse av brannkonstabler på taktisk nivå. Alle brann- og redningsvesen skal ha en overordnet (strategisk) ledelse når de er i innsats. Dette ledelsesnivået skal se innsatsen i en større sammenheng, blant annet ved å forutse og planlegge utviklingen på innsatsstedet. Brannsjefen, stedfortreder og overordnet vakt ivaretar den overordnede innsatsledelsen. Når politiet har skadestedsledelsen, er brannvesenets overordnede innsatsleder, "fagleder/innsatsleder brann". Vakthavende brannsjef eller hans stedfortreder vil, avhengig av hendelsens omfang og karakter, kunne bli innkalt i Kommunal kriseledelse (KKL). I slike tilfeller skal brannsjefen sørge for kontinuitetsplanlegging sammen med kommuneledelsen. I de tilfeller der flere KKL blir mobilisert samtidig, vil der være behov for flere samtidige kvalifiserte ressurser. Brannsjef og vakthavende brigadeleder vil være tilgjengelig for hele regionen. Brigadeleder blir alarmert, organiserer hendelser og rykker ut ved behov. Dette er en organisering som er gjenkjennbar og samsvarer med f.eks. Bergen Brannvesen og IUA-aksjoner (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning). Som en følge av dette vil organiseringen på skadestedet under aksjoner Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 12 av 33

58 Lindås kommune med Bergen Brannvesen forenkles, hvilket gjør ledelse av skadested mer oversiktlig. I henhold til Brannstudien sikrer man gjennom dette at ledelsesnivåene i brann- og redningsvesenene er kompatible med den måten å lede innsatser på som andre samarbeidende etater benytter. Organiseringen setter brann- og redningstjenesten i stand til å håndtere større hendelser med egne ressurser. Som det fremgår av figur 1, er det presentert en felles utrykningsleder for stasjonene Lindås, Mastrevik og Kaland. Disse stasjonene har i dag til sammen ca. 100 utrykninger i året. For ytterlige forbedringer av organiseringen mellom disse tre stasjonene foreslås det å etablere en felles vaktlagsordning slik at man til enhver tid har oversikt over tilgjengelige ressurser i området. Etablering av en felles overordnet vakt bidrar til en effektiv koordinering av innsatsen på tvers av kommunegrensene. Dette fordrer at kommunene og utrykningstjenestene er forent om fremgangsmåte ved utrykning og aktivitet på skadested. DSB anbefaler derfor at redningstjenester følger ELS (Enhetlig Ledelsessystem) ved utrykning. Det er et mål å gjøre beredskapen mer forutsigbar. I dag har flere av stasjonene en ren beredskapsordning der man er avhengig av at ressurser befinner seg i nærheten av stasjonene ved utrykning uten å være forpliktet til det. Dette skaper usikkerhet vedrørende hvor mange som til enhver tid vil møte frem. Den foreslåtte modellen innebærer at organisering og dimensjonering ved Knarvik stasjon forblir uendret. For Lindås nord og Kaland stasjon vil den endelige organiseringen avhenge av den anbefalte risikovurderingen knyttet til baseområdet, se kap. 9. I mellomperioden anbefales samordnet vaktordning på ettermiddag/kveld/helg mellom Kaland og Lindås stasjon innenfor gjeldende krav. På dagtid vil beredskapen fortsatt håndteres som en tilkallingsordning. Utrykningsleder og sjåfør tankbil tilknyttet Kaland stasjon vil også bli alarmert ved hendelser i Mastrevik-området. Den øvrige beredskapen ved Mastrevik stasjon vil være tilkallingspersonell. Dette innebærer en videreføring av dagens ordning. For Radøy anbefales det at man på kort sikt etablerer en modell med 2 personer på vakt kveld/natt/helg i tillegg til regionalt befal. Dette vil være sjåfør mannskapsbil og utrykningsleder. Slik sikres at utstyr og ledelse er til stede på skadestedet innenfor gjeldende tidsfrister. Det bør vurderes å etablere en forsterket beredskapsordning også på dagtid. Dette oppleves krevende ettersom dagens mannskaper i stor grad har sitt arbeid utenfor kommunen. Det fremtidige brannsamarbeidet vil søke å løse dette i samarbeid med kommunens administrasjon. Den samlede bemanningen innenfor den operative beredskapsorganisasjonen vil telle 89 personer. Dette innebærer en økning med 4 personer i forhold til i dag, ref. Tabell 1 og Tabell 2 på neste side. Det befalet som ikke er på vakt, inngår i gruppen tilkallingspersonell. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 13 av 33

59 Lindås kommune I dag Fremtid Vakt Døgn Vakt Døgn Dag Kveld Befal Tilkallingspersonell Dag Kveld Befal Tilkallingspersonell Mastrevik Kaland Radøy Lindås Knarvik 5 (på stasjon) 5 5 (på stasjon) 5 Sum Figur 2: illustrerer den samlede beredskapen i dag og i den fremtidige modellen Dagens vaktordning Stilling Stilling % Vakt Austrheim Radøy Lindås/Meland Overordnet Vakt 16,5 % Utrykningsleder 16,5 % 5 Mannskap 16,5 % 35 1,39 % Sum personell beredskap Tabell 1: Dagens vaktordning i Kommunene 85 Fremtidig vaktordning NHBR Stilling Stilling % NHBR Overordnet Vakt* 16,5 % 2 Brigadeleder** 16,5 % 5 Utrykningsleder 16,5 % 15 Mannskap 16,5 % 45 2,05 % 22 Sum personell beredskap 89 Tabell 2: Forslag til vaktordning i NHBR *= Beheftet med usikkerhet og gjenstand for forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver **= Nyopprettede stillinger der oppgavene i dag utføres av overordnet vakt. I den fremtidige organiseringen er det lagt til grunn 40 øvelsestimer per år. Dette fremholdes å være en nødvendig økning i øvelsesomfanget for mannskapene fra Radøy og Austrheim, og vil bidra til å sikre en likeartet kompetanse for alle mannskaper i den nye organisasjonen. I praksis innebærer dette at stillingene øker til 2.05% for tilkallingspersonell (beredskapsmannskaper uten vakt). Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 14 av 33

60 Lindås kommune 6.3. Administrativ organisering Tabell 3 viser den anbefalte administrative organiseringen. Dette innebærer en økning i antallet administrativt personell i forhold til i dag, men en reduksjon når den enkelte kommune skal svare ut DSBs nye krav innenfor dagens organisering. Det vil derfor være besparelser relatert til administrative stillinger ved en endret organisering. Fremtidig Administrasjon NHBR Stilling Stilling % NHBR Brannsjef 100 % 1 Varabrannsjef 100 % 1 Materialforvalter* 50 % 1 Deltidskoordinator* 50 % Kurs og 1 50 % kompetanseansvarlig* Sum personell Administrasjon 4 *= Nyopprettede stillinger Tabell 3: Forslag til fremtidig administrasjonsorganisasjon i NHBR For funksjoner omrammet av rød ring i figur 3 er det lagt til grunn at disse samlet utgjør 1,5 årsverk i de økonomiske beregningene. Ved å sentralisere ansvar og oppgaver til en brannsjef og varabrannsjef innebærer dette et større ansvar og omfang av de ulike oppgavene. Figur 3: Administrativ organisering i NHBR For å sikre gjennomgående og nødvendig kvalitet i øvrige oppgaver av administrativ karakter som utføres, både med hensyn til faglig oppdatering og utvikling av mannskaper, koordinering av vikarer Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 15 av 33

61 Lindås kommune og deltidsansatte, gjennomføring av kurs og øvelser samt tilsyn og vedlikehold av utstyr på stasjonene anbefales også disse oppgavene sentralisert. Det samlede omfang av ressursinnsats er estimert til 1,5 årsverk. Den nye organisasjonen vil ha fem stasjoner og to fremskutte enheter med utstyr og biler. Dette er fordelt over et stort geografisk område som vil bli utvidet ytterligere gjennom avtale med Modalen kommune. Stasjoner, utstyr og biler krever jevnlig vedlikehold og ettersyn. Dårlig vedlikeholdt utstyr vil føre til en økning i vedlikeholdskostnader. Ettersyn og vedlikehold av utstyr og biler må settes i system og følges opp. Det kan ikke baseres på tilfeldigheter eller dugnad og anbefales gjennom en rolle som «materialforvalter». I det nye brann og redningsvesenet vil mer 100 deltidsansatte og vikarer være fordelt rundt i regionen. Det vil være ulike stillingsstørrelser og vaktordninger. Vakter byttes, og sykemeldinger må følges opp. Samtidig skal mannskapene sikres nødvendige og tilstrekkelige øvelser, jevnlige legesjekker og fysiske tester. Dette krever administrativ kapasitet også i forhold til dokumentasjon iht. internkontrollforskriften. For å møte kompetansekravene satt av DSB er det lagt til grunn at alle mannskaper skal gjennomføre 40 timer øving pr år. Dette skal planlegges, organiseres og gjennomføres. I dag tilrettelegger og arrangerer dagtidsansatte ved Knarvik stasjon interne og eksterne kurs. I perioder av året arrangerer LMBR kurs i hjerte-lungeredning (LHR), bassengkurs og eksterne industrivernkurs. Interne kurs som gjennomføres på dagtid er gratis for kommunene i LMBRsamarbeidet. Eksterne kurs gir brannvesenet inntekter. Samlet sett opplyses aktiviteten å være ressurskrevende. En kurs- og kompetanseansvarlig vil kunne ivareta interne kurs for alle kommunene i samarbeidet. I tillegg vil det kunne gjennomføres eksterne kurs som gir inntekter. I en fremtidig organisering vil porteføljen til dagtidsansatte i større grad være rettet mot beredskapsrelaterte oppgaver. Dette innebærer vasking av kavaier, øvrig brann-bekledning og utstyr for alle stasjoner samt innkjøp og komplimentering av utsyr og klær. Vedlikehold av pumper, slanger og utstyr vil også være en naturlig oppgave. I tillegg vil Knarvik stasjon få ansvar for alt utstyr og biler som krev årlig godkjenninger eller kontroll Gevinster ved ny organisering En endret administrativ i og operativ organisering innebærer reelle økonomiske og kvalitative effekter. Den største enkeltstående økonomiske effekten følger av redusert behov for administrative stillinger for å svare ut kravene i ny dimensjoneringsforskrift. De mest sentrale effektene for den enkelte kommune og regionen knytter seg til: Felles administrasjon (brannsjef og varabrannsjef 1 gang i stedet for 3) Felles operativ ledelse ved hendelser i Nordhordland (overbefal) Bedre beredskap i regionen Øket evne til å håndtere større hendelser med eget mannskap og utstyr Bedre koordinering av innsats og ressursstyring Økonomiske synergieffekter gjennom fellesfunksjoner lagt til Knarvik Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 16 av 33

62 Lindås kommune Økt kompetanse grunnet mulighet for gjennomgående internopplæring og bedre kvalitet på øvelser Økt kompetanse i regionen knyttet til ROS-arbeid (blir en del av den samlede porteføljen til brann) Mer kunnskapsdrevet videreutvikling av regional beredskap og forebyggende arbeid gjennom å anvende læringspunkt fra konkrete hendelser for mer systematisk læring internt og på tvers av stasjoner I tillegg vil det være effekter knyttet til: Felles innsatsplaner Bedre utnyttelse av ressurser (både internt og eksternt) Flere hendelser (spesielt i Kaland/Lindås-aksen) bidrar til å bygge erfaring for å håndtere større hendelsene når de kommer Videreføring av lokal kunnskap Felles instrukser og HMS system Øket attraktivitet ved rekruttering 7. ØKONOMISKE KONSEKVENSER 7.1 Drift Det presiseres at tallmaterialet nedenfor ikke tar hensyn til de samlede kostnader knyttet til drift av dagens eller den nye felles regionale brann- og redningstjenesten. Det vises til inntatte forutsetninger og presiseringer. Tallmaterialet kan derfor ikke sammenliknes med tjenestens budsjetter/regnskap. Ut fra den organiseringen som er presentert i kapitlene 6.2 og 6.3 er det gjennomført beregninger av direkte henførbare personellkostnader knyttet til administrasjon og operativ beredskap. Beregninger av personellkostnader knyttet til dagkasernert mannskap ved Knarvik stasjon er utelatt. Dette fordi ordningen vil være uendret fra i dag også ved ny organisering. Kostnaden er derfor lik i alle tre alternativer og påvirker ikke konklusjonene. Beregningene bygger på forutsetningene i Tabell 4. Alternativ 1 er dagens organisering. Alternativ 2 representerer dagens organisering, men med nødvendige tilpasninger til rammene av nytt regelverk. Alternativ 3 illustrerer anbefalt organisering innenfor rammene av nytt regelverk. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 17 av 33

63 Lindås kommune Antall ansatte Personellkategori Kostnad i året Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Brannsjef Kr ,40 3,00 1,00 Varabrannsjef Kr ,15 3,00 1,00 Materialforvalter Kr ,50 Deltidskoordinator Kr ,50 Kurs og Kr ,50 opplæringsansvarlig Vakt 16,5% Kr ,00 57,00 67,00 Vakt 2,05% Kr ,00 22,00 Vakt 1,39% Kr , SUM 87,55 91,00 92,50 Tabell 4: Forutsetninger for økonomiske beregninger Under disse forutsetningene er kostnadene beregnet å være som vist i Tabell 5. Personellkategori Alternativ 1: Dagens organisering Kost per Personellkategori Alternativ 2: Dagens organisering Nytt regelverk Alternativ 3: Ny organisering Nytt regelverk Brannsjef Kr Kr Kr Varabrannsjef Kr Kr Kr Materialforvalter Kr - Kr - Kr Deltidskoordinator Kr - Kr - Kr Kurs og Kr - Kr - Kr opplæringsansvarlig Vakt 16,5% Kr Kr Kr Vakt 2,05% Kr - Kr Kr Vakt 1,39% Kr Kr - Kr - SUM Kr Kr Kr Tabell 5: Beregnede kostnader for administrasjon og vaktberedskap i NHBR Kommunene vil måtte møte DSBs nye krav. Det er derfor alternativene 2 og 3 som skal sammenlignes ved en vurdering om overgang til felles brannsamarbeid gir økonomiske gevinst for den enkelte kommune. Som det fremgår av tabell 6 og figur 4 er alternativ 3 det økonomisk sett mest gunstige alternativet for regionen. Den beregnede årlige gevinsten i forhold til alternativ 2 er kr. 2,82 millioner. Samtidig synliggjør alternativ 3 en dreining av ressursbruken fra administrasjon til beredskap Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 18 av 33

64 Lindås kommune Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Dagens Dagens organisering Ny organisering Type Kost organisering Nytt regelverk Nytt regelverk Administrasjon Kr Kr Kr Operativ beredskap Kr Kr Kr Sum Kr Kr Kr Tabell 6: Sammenligning av administrative og operative kostnader i regionens fremtidige brannvesen kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Alternativ 1: Dagens organisering Alternativ 2: Dagens organisering Nytt regelverk Alternativ 3: Ny organisering Nytt regelverk kr ,00 kr - Administrasjon Operativ beredskap Sum Figur 4: Endring i kostnader mellom fremtidige organiseringer Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 19 av 33

65 Lindås kommune Kostnadsøkningen for den enkelte kommune ved å videreføre dagens brann- og redningstjeneste innenfor det nye regelverket, men utenfor NHBR fremgår av tabell 7. I dag Administrasjon Beredskap Sum Austrheim kr ,00 kr ,37 kr ,37 Radøy kr ,00 kr ,37 kr ,37 Lindås kr ,00 kr ,09 kr ,09 Meland kr ,00 kr ,66 kr ,66 Samlet kr ,00 kr ,50 kr ,50 Videreføring utenfor NHBR Administrasjon Beredskap Sum Økning per kommune Austrheim kr ,00 kr ,89 kr ,89 kr ,51 Radøy kr ,00 kr ,89 kr ,89 kr ,51 Lindås kr ,00 kr ,34 kr ,34 kr ,24 Meland kr ,00 kr ,92 kr ,92 kr ,26 Samlet kr ,00 kr ,03 kr ,03 kr ,53 Tabell 7: Endringer i kostnadsbildet avhengig av fremtidig modell Brann- og redningsvesenet er en utstyrsintensiv virksomhet. Hva gjelder lokaler og investeringer i utstyr og materiell er det ikke fremkommet opplysninger i arbeidet som tilsier at en endring i organisering utløser nye behov. Like fullt vil arbeidstilsynets nye krav knyttet til tøy og utstyr i skitten og ren sone («ren brannmann»), ref postalt tilsyn våren 2016 medføre økte kostnader. Gjennom en samordnet brann- og redningstjeneste kan virksomheten organiseres på en måte som innebærer at kostnadene knyttet til å etterleve kravene blir lavere enn ved dagens organisering. Gevinsten er blant annet knyttet til samordnet vask av klær og utstyr på Knarvik stasjon (dagtid) i stedet for at dette skal ivaretas ved alle stasjoner. Dette gir redusert behov investering i dyre vaskemaskiner på alle stasjonene. 7.2 Materiell, utstyr og investeringer Arbeidsgruppen har valgt å ikke gå detaljert inn på hvordan en skal håndtere materielle verdier som partene bringer med inn i samarbeidet samt fremtidige investeringer. Som hovedregel mener vi at ut fra det faktum at det er en eksisterende operativ virksomhet som videreføres bør den enkelte overføre den bilpark og det utstyr som brannvesenet rår over i dag. Dersom parten trer ut av fellesskapet vil disse aktiva da tilbakeføres til opprinnelig part. Likeledes vil den enkelte kommune videreføre ansvaret for å stille egnede lokaler til rådighet for et fellesbrannvesen, eventuelt videreføre eksisterende leieavtaler dersom brannstasjonene blir leiet. Gruppen vil presisere nytten ved at et fellesbrannvesen har drifts- og investeringsfond. Ved faste årlige avsetninger av tilstrekkelig størrelse, vil alle investeringer i småbiler og rimeligere utstyr, tas i sin helhet over et investeringsfond ev. driftsfond. Driftsfondet vil fange naturlige svingninger i driften (lønnskostnader avhengig av antallet utrykninger og andre variable driftskostnader) uten at eierne trenger å skyte inn mer kapital. Et investeringsfond vil gi bedre Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 20 av 33

66 Lindås kommune forutsigbarhet med hensyn til utskifting av biler og annet dyrere materiell. Samkjøring og standardisering av utstyr ventes også på sikt å kunne gi noe økonomisk gevinst. En står da igjen med låneopptak for de store brannbilene når disse skal skiftes ut. Smalet sett øker dette graden av forutsigbarhet både for brannvesenet og for eierne. Uavhengig av finansieringsløsninger og eierskap er det viktig at tilgjengelig materiell reflekterer den lokale risikoen. 7.3 Fremtidig avregningsmodell Det tilligger ikke oppdragets mandat å klargjøre en fremtidig avregningsmodell. Drøftelsene i arbeidsgruppen har likevel berørt temaet. Utgangspunktet til gruppen er at det vil være ulike måter å fordele kostnaden ved det felles brannvesen mellom kommunene på. Utgangspunktet bør være at fordelingsmodellen oppfattes som rimelig ut fra beredskapsnivå, omfanget av risikoobjekter, krav og forventninger til innsatstid, innbyggertall mv. I en fremtidig avregningsmodell ville det kunne også være nærliggende å se hen til hvilke økonomiske besparelser den enkelte kommune oppnår ved å tre inn i et felles brannvesen målt opp kostnaden ved å oppfylle DSBs utenfor brannsamarbeidet. Vi tror at en rimelig modell inneholder noen hovedkomponenter, og at disse bør reflektere en grunnsats som fordeles likt mellom deltakerne i brannsamarbeidet samt en variabel del. Den enkleste variabel å beregne vil være ut fra folketall. 8. ALTERNATIVE SAMARBEIDSFORMER OG ORGANISERING Prosjektgruppen har vurdert alternative samarbeids- og organisasjonsmodeller for den felles regionale brann- og redningstjeneste. Diskusjonene har tatt utgangspunkt i KS sitt «Introduksjonshefte Formelt interkommunalt samarbeid» De ulike modellene som drøftes der har vært vurdert. Noen er valgt bort fordi de ikke anses å være tjenlige. Etter en samlet vurdering har alternativene i tabell 8 fremstått som de mest relevante og vært underlagt en nøyere vurdering: Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 21 av 33

67 Lindås kommune Modell Formål Øverste organ Kommunens styringsrett Vertskommune Hjemmel: Kommuneloven kap 5.A Utviklet for samarbeid om lovpålagte oppgaver og utøvelse av offentlig myndighet Interkommunalt samarbeid - eget styre Hjemmel: Kommuneloven 27 Interkommunalt selskap Hjemmel: Lov om interkommunale selskaper Aksjeselskap Hjemmel: Aksjeloven Utviklet med sikte på driftsmessig og administrativt samarbeid for å løse felles oppgaver Utviklet for virksomhet med forretningsmessig preg Utviklet for virksomhet med økonomiske formål Tabell 8: Alternative organisasjonsformer for NHBR Myndigheten delegeres fra den (de) samarbeidende kommunen(e) til vertskommunen Saker av ikke prinsipiell karakter kan delegeres til administrasjonen. Saker av prinsipiell karakter må delegeres til én eller flere felles nemnder Styret Representantskapet Generalforsamlingen Den enkelte deltakerkommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelse av den delegerte myndigheten i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dennes innbyggere Det enkelte kommunestyre kan ikke instruere styret som sådant, men må styre gjennom sine representanter Eierne utøver sin myndighet gjennom representantskapet. Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor sine egne medlemmer i representantskapet Aksjeeierne utøver sin kompetanse gjennom vedtak i generalforsamlingen. Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor kommunens representant på generalforsamling. I neste runde valgte man bort aksjeselskapsmodellen og interkommunalt selskap ut fra det hensyn at intensjonene bak disse modellene er mer å legge til rette for forretningsmessig virksomhet enn å håndtere ordinære kommunale ansvarsområder og oppgaver. Per i dag er Lindås vertskommune for brannsamarbeidet med Meland kommune. Modalen kommune er på vei inn i samarbeidet på tilsvarende avtale. I tillegg er Lindås kommune vertskommune for NGIB og ivaretar kommunenes behov innenfor brannforebygging. NGIB ble etablert i år 2000 som et samarbeidsprosjekt mellom Gulen, Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Modalen, Masfjorden, Fedje og Solund kommuner. Organisering gjennom vertskommunemodell har Nordhordlandsregionen erfaring med på flere områder. IKTNH (Interkommunale IKT-tjenester Nordhordland) er en fellestjeneste for ni kommuner og der Osterøy kommune er vertskommune. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 22 av 33

68 Lindås kommune Sett hen til at kommunene Lindås, Meland og Radøy slås sammen fra 1. januar 2020 er det i realiteten spørsmål om hvilken tilknytningsform som skal velges for Austrheim kommune. Prosjektgruppens anbefaling er at vertskommunemodellen legges til grunn. Da oppnår man samtidig en ensartet tilknytning for kommunene Modalen og Austrheim. I den grad det på et senere tidspunkt vurderes en ytterligere utvidelse av brannsamarbeidet der flere kommuner inkluderes vil det kunne være hensiktsmessig å vurdere alternative modeller. 9. MULIG FREMTIDIG ORGANISERING I MONGSTADOMRÅDET Mongstadområdet representerer en særlig risiko i Nordhordlandsregionen. Vurderingene omkring fremtidig organisering av beredskapen har lagt til grunn kommunenes ROS-analyser. I tillegg er det gjennomført samtaler med representanter for industrien i Mongstadområdet. Brannsjefene er omforente om at det er nødvendig med en fornyet risikoanalyse av Mongstadområdet. Dagens dimensjonering av brannvesenet i området baserer seg på de vurderingene som er gjort for mer enn 10 år siden. Volum, frekvens og kompleksitet i varer og tjenester som håndteres i området er vesentlig endret i perioden. I dag er der ikke vaktordning på Lindås stasjon i tidsrommet Dette er trolig den perioden på døgnet da risikoen for ulykker i området er størst. Ved en hendelse vil det ta 30 minutter før den dagkasernerte styrken på Knarvik stasjon når frem for å bistå i redningsarbeidet. Utfallet av den fornyede risikoanalysen kan få konsekvenser for en fremtidig organisering og dimensjonering av beredskapen i området. I perspektivet av å forsterke beredskapen i området er det vurdert hva som ville være konsekvensene av å erstatte dagens to brannstasjoner i Austrheim og Lindås brannstasjon med en ny brannstasjon i Mongstadområdet, eventuelt med kasernert personell. Illustrasjonene nedenfor synliggjør den regionale beredskapsdekningen i alternativene. De grønne ringene i Bilde 2 og Bilde 3 nedenfor viser utrykningstider som beskrevet i kapittel 5, Risikobildet. Den røde ringen viser utrykningsradiusen ved 10 minutters utrykningstid fordelt på 5 minutters forspenningstid og 5 minutter kjøretid. Tilsvarende representerer den røde ringen i Bilde 3 ordinær vaktberedskap for en ny brannstasjon, mens den gule ringen viser aksjonsradius ved kasernert personell. I den grad man i fremtiden vil vurdere etablering av en ny brannstasjon i området med dekning som illustrert ved rød og gul ring i kartet, anbefales det å etablere en nærmere dialog med industrien i området for å sikre en plan og organisering som møter de beredskapsmessige utfordringer og muligheter i området. Ved en eventuell etablering av ny brannstasjon vil regionen samtidig kunne vurdere etablering av et begrenset øvingsfelt i tilknytning til denne. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 23 av 33

69 Lindås kommune Bilde 2: Brannstasjoner i Mongstadområdet og deres innsatstider Bilde 3: Brannstasjoner i Mongstadområdet og deres innsatstider, sammen med en potensiell fremtidig brannstasjon på Mongstad med dagkasernering Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 24 av 33

70 Lindås kommune 10. KOMMERSIELLE MULIGHETER I utgangspunktet er ikke brann- og redningstjenesten i en kommune tiltenkt en kommersiell rolle. Primært ivaretar virksomheten en myndighetsrolle, en forebyggende rolle, en beredskapsrolle og rolle som tjenesteleverandør (feiertjenesten). Samtidig innehar organisasjonen betydelig kompetanse og forestår egen trening og opplæring av personell innenfor ulike kompetanseområder. Kartleggingen har også vist at kommunene gir brannvesenet ulike tilleggsoppgaver, ref. kapittel 3.5 Avhengig av hvilke ressurser som er tilgjengelig vil brann- og redningstjenesten kunne gjennomføre kommuneinterne kurs- og opplæringsaktiviteter og levere tilsvarende tjenester eksternt. I den grad det leveres som en ekstern tjeneste er det viktig å sikre at tjenestene ikke er kryss-subsidiert og kan gjøres til gjenstand for urettmessig oppmerksomhet fra næringslivsaktører eller andre som leverer tilsvarende tjenester Øvingsfasiliteter Brannvesenet i de fire berørte kommunene har ikke tilrettelagte øvingsfasiliteter i dag. Tilgjengelige arealer gir i liten grad mulighet for samtrening. Miljøkrav i forhold til røyk og avrenning begrenser også lokalisering, omfanget av og type trening. I den forbindelse er det tydeliggjort et behov for etablering av et permanent, begrenset øvingsfelt med tilhørende fasiliteter. Gjennom å etablere dette vil industrivern, virksomheter og organisasjoner kunne tilbys opplæring, eller øvingsfeltet kan leies ut med eller uten instruktører, til større virksomheter for egen opplæring og trening. Det er ikke gjort markedsundersøkelser eller andre kvalifiserende beregninger ift. omfang av og inntjening knyttet til et eventuelt øvingsfelt. En eventuell etablering i Mongstadområdet antas å være mest hensiktsmessig. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 25 av 33

71 Lindås kommune Vedlegg 1: Utdrag fra brann- og eksplosjonsvernloven 9.Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Kommunen skal evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. 0 Endret ved lov 29 mai 2015 nr. 36 (ikr. 29 mai 2015 iflg. res. 29 mai 2015 nr. 553). 11.Brannvesenets oppgaver Brannvesenet skal: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigsog krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 26 av 33

72 Lindås kommune Vedlegg 2: Brev fra Justisdepartementet Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 27 av 33

73 Lindås kommune Vedlegg 3: Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Kap Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal minst bestå av: - 1 utrykningsleder - 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er: - fører for tankbil - fører for snorkel-/stigebil. 5-3.Vaktberedskap I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-4.Antall vaktlag I tettsted fra til innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver innbygger. 5-5.Beredskap for høyderedskap eller tankbil I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget for øvrig. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 28 av 33

74 Lindås kommune I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann. 5-6.Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 29 av 33

75 Lindås kommune Vedlegg 4: Ny Dimensjoneringsforskrift Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 30 av 33

76 Lindås kommune Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 31 av 33

77 Lindås kommune Vedlegg 5a: Objekter med krav til utrykningstid i Austrheim og Radøy kommune Kommune Risikoobjekt Adresse/koordinater Risikoklasse Krav til uttrykningstid Ansvarlig brannstasjon Austrheim Norliheimen Austrhemvegen min Mastrevik Austrheim Furuly -Omsorgsboliger Furulyvegen 35 m/fl 10 min Mastrevik Austrheim Sætremarka omsorgsboliger Sætremarka min Mastrevik Austrheim Årås skule Furulyvegen 34 m/fl 10 min Mastrevik Austrheim Kystbarnehagen Setenesvegen min Mastrevik Austrheim Austrheim videregående skule Mastrevikane min Mastrevik Austrheim Kilstraumen brygge Kilstraumen 1 10 min Mastrevik Austrheim Kaland skule Vardevegen min Mastrevik Austrheim Kaland barnehage Vardevegen min Mastrevik Austrheim Litlås industriområde Litlås 4 m/fl 10 min Mastrevik Austrheim Mongstad Mongstad min Mastrevik Radøy Manger velferdssenter Idrettsvegen 2 A 10 min Manger Radøy Bjørgvind dps Radøyvegen 1625 B A 10 min Manger Radøy RIB Radøyvegen 1625 A A 10 min Manger Objektene i Austrheim og Radøy kommune står oppført i tabellen med det kravet som gjelder til utrykningstid. I tabellen for Lindås og Meland i Vedlegg 5b er innsatstiden som er oppført det kravet man møter ved utrykning fra de respektive brannstasjonene i samarbeidet. Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 32 av 33

78 Lindås kommune Vedlegg 5b: Særskilte objekter i Lindås/Meland Objekt Sted Innsatstid fra Lindås brannst. Innsatstid fra Knarvik brannst. Lindåstunet Lindås Lindås bu og service Lindås senter Lindås butikksenter Lindås Lindås hotell Lindås Industriomr. Mongstad Mongstad sør Knarvik sjukeheim Knarvik Såta sjukeheim Knarvik Alver hotell Alversund Knarvik butikksenter Knarvik Knarvik industriomr. Knarvik Dalsgrend Dalsgrend industriomr. Eikefet industriomr. Eikefet Eikefetstunnelen Stall/Eikef Meland sjukeheim Frekhaug Nordhordland Frekhaug folkehøgskule. Industriområde Flatøy Industriområdet Frekhaug Mjåtveit Frekhaug senter Frekhaug Meland Aktiv Frekhaug Meland rådhus Frekhaug Industrområde Hjertås Hjertås Rossland senter Vikebø Mulighetsstudie etablering av en felles regional brann- og redningstjeneste i Nordhordland Side 33 av 33

79 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 051/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad FA - H12, TI - &00 17/401 Forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim i Austrheim kommune Vedlegg: Forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim i Austrheim kommune- kriterier og ventelister. Framlegg til vedtak: Framlegg til forskrift vert vedtatt slik det ligg føre. Forskrifta er gjeldande frå og med 1. juli Saksopplysninger: Bakgrunn I juni 2016 gjorde Stortinget endringar i pasient- og brukarrettigheitslova og i helse- og omsorgstenestelova om rett til opphald i sjukeheim eller bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenester, kriterier og ventelister. Pasient eller brukar som fyller kriteria for tildeling av langtidsopphald eller opphald i tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenester etter helse- og omsorgstenestelova 3-2 a, andre ledd, har rett til vedtak om dette, jf pasient- og brukarrettigheitslova 2-1 e, første ledd. Retten er knytt til helse- og omsorgsfagleg vurdering av kva tilbod som kan sikre pasient eller brukar naudsynte og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Endring i helse- og omsorgstenestelova 3-2 a medfører plikt for kommunane til å utarbeide forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgnstenester. Kommunen skal fatte vedtak om opphald dersom kriteria er oppfylt, og føre venteliste over pasientar og brukarar som ventar på langtidsopphald i sjukeheim eller tilsvarande bustad. Forskrifta skal og omfatte pasientar og brukarar som ville vere best tente med slikt opphald, men der det er forsvarleg at vedkomande bur heime i påvente av opphald. Kommunen skal då svare for korleis dei vil følgje opp i ventetida (jf lov om kommunale helse- og omsorgstenester 3-2 a). Slik omsorgstrappa er i Austrheim, vil denne forskrifta gjelde for Nordliheimen. Forskrifta har som siktemål å gjere tildelingsprosessen opnare. Regjeringa vil: Styrke rettane til dei som treng omsorg

80 Gjere det tydeleg at alle med trong for omsorg skal få ei sakshandsaming med vurdering om rett nivå på si omsorg. Denne omsorga skal ikkje vere knytt til kommunen sin kapasitet, men ha pasienten sine behov som retningsgjevande. Leggje sterkare press på kommunane ved å verte meir open om kriterier for tildeling og ventelister. Når kommunestyret vedtar denne forskrifta, må dei vere klar over at forskrifta kan ha økonomiske fylgjer dersom behova for plass aukar meir enn utbygginga av tilbod. Vurdering Endringane i lovverket handlar om tildeling av langtidsopphald i sjukeheim og bustad særskilt lagt til rette for heildøgnstenester. I Austrheim kommune er det per i dag ikkje bufellsesskap som særskilt er rette for heildøgnstenester. Denne forsakrifta gjeld derfor opphald på Nordliheimen. Dei som bur heime i private bustader og omsorgsbustader, får tenester av heimetenesta. Heimetenester kan bli gitt heile døgeret, i hovudsak på fastsette tider utfrå brukaren sitt behov. Forskrifta er ikkje avhengig av diagnose, og gjeld i hovudsak for personar over 67 år. Austrheim har ulike tenester til personar med trong for helse- og omsorgstenester på dei ulike nivåa i omsorgstrappa. Dette for å kunne møte auke i trong for hjelp med meir omfattande tenestetilbod av ulik art. Austrheim kommune legg til grunn at prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON) skal følgjast ved tildeling av tenester. Dette har påverka utforminga av kriteria. I vurdering av trong for helse- og omsorgstenester hos den enkelte, har Austrheim kommune vald å følgje gjeldande retningsliner og nasjonale føringar, dette gjeld og val av kartleggingsverktøy. Andre helseopplysingar som epikrise, heimebesøk, munnleg informasjonsutveksling gir og grunnlag for vurdering. Dei forholda som blir vurdert, er den enkelte si evne til omsorg for seg sjølv, mental tilstand, nettverk og kva omsorgsevne dette nettverket har, butilhøve, endring i helsetilstand og kognitiv funksjon. Dei ulike tenestene blir tildelt med bakgrunn i desse vurderingane. For å bli vurdert for langtidsplass i sjukeheim, skal hjelpetrongen vere omfattande. Den skal vere vanskeleg å tidfeste, og andre tenester i omsorgstrappa skal vere prøvd og ikkje funne dekkande for nødvendige og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Det betyr at dei fleste med middels til stor hjelpetrong, vil få tenester i heimen så lenge dette er forsvarleg. Om høyringa Austrheim kommune skal sikre at forskrifta er så godt opplyst som mogleg før endeleg vedtak i kommunestyret jf forvaltningsloven 37. Framlegget har derfor vore lagt ut på høyring. Høyringsfristen er sett til 15. juni. I skrivande stund har det ikkje kome innspel i høyringa. Eventuelle innspel vil bli lagt fram for kommunestyret før dei gjer vedtak. Forskrifta trer i kraft etter vedtak i Austrheim kommunestyre frå og med Konklusjon Framlegg til forskrift vert vedtatt slik det ligg føre. Forskrifta vert gjort gjeldande frå og med 1. juli 2017.

81 Forslag til Forskrift for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim i Austrheim kommune- kriterier og ventelister. Heimel: Vedtatt i Austrheim kommunestyre(xx.xx.2017), med heimel i lov 24 juni 2011 nr.30 om kommunale helse- og omsorgstenester m.m (helse- og omsorgstenestelov) 3-2-a andre ledd, j.f lov 2. juli 1999 nr.63 om pasient og brukarrettighetar. (Pasient- og brukerrettighetslov) 2-1 e. 1. Formål Forskrifta sitt formål er å sikre at pasient eller brukar får nødvendige og forsvarlege omsorgstenester, jf. helse- og omsorgstenesteloven 3-2 a, i samsvar med rettighetsbestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. Forskrifta skal fastsette Austrheim kommune sine kriterier for tildeling av langtidsopphald i sjukeheim, samt skildra korleis pasient eller brukar kan ivaretakast i ventetida. 2. Virkeområde Forskrifta gjeld alle som bur eller oppheld seg i Austrheim kommune, og som har behov for langtidsopphald i sjukeheim der dette er det einaste tilbodet som kan gje nødvendige og forsvarlege helse- og omsorgstenester. Langtidsopphald i sjukeheim vert ytt ved Nordliheimen sjukeheim. Austrheim kommune sitt tilbod om plass i bufellesskap Vestlia-, omfattast ikkje av forskrifta. 3. Definisjonar Med sjukeheim forstår ein helseinstitusjon som fell inn under forskrift 16. desember 2011 nr.1254 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e, og 2. Med langtidsopphald meiner ein opphald i sjukeheim på ubestemt tid. 4. Ansvar og mynde Enkeltvedtak om tildeling av opphald ved sjukeheim i Austrheim kommune vert vurdert av Inntaksnemda. ( internprosedyre- ) Mynde for enkeltvedtak ligg hjå leiar for pleie- og omsorg. 5. Grunnlag for vurdering og tildeling eller avslag Austrheim kommune nyttar prinsipp om best effektive omsorgsnivå ( BEON) ved tildeling av tenester og tiltak i omsorgstrappa. Omsorgstrappa har tenester på ulike nivå der aukande hjelpebehov vert møtt med aukande og meir omfattande tenestetilbod/ ressursinnsats av ulik art. Tenester i heimen skal som hovudregel vere forsøkt før tildeling av langtidsopphald i sjukeheim.

82 Ved vurdering tek ein desse omsyna : A) Ressursar og nettverk: a. Evne til eigenomsorg b. Psykisk helse/oppleving av utryggheit c. Pårørande og nettverk d. Butilhøve e. Endring i helsetilstand/diagnose/prognose f. Kognitiv svikt B) Kartleggingsverktøy: Kartleggingsverktøyet Iplos er eit lovpålagt helseregister. Det skildrar hjelpebehov og ressursar til dei som søkjer eller mottar kommunale helse- og omsorgstenester. Nivået på hjelpebehov vert delt i tre grupper: noko/avgrensa behov skår 1,5, middels til stort behov skår 3, omfattande behov- skår 4,5 C) Andre opplysningar: a. Opplysningar frå møte med pasient og/eller partsrepresentant for pasient. b. Resultat frå vurderings-/korttidsopphald i sjukeheim. c. Opplysningar frå anna helsepersonell og/eller andre som yter helse- og omsorgstenester. Gjeld m.a. resultat frå medisinsk behandling ved sjukehus. Ved tildeling vil ein særskilt legge vekt på følgjande kriterier : a)personar med hjelpebehov der nødvendig kompetanse og utstyr for å sikre helseoppfølging og behandlingar som kun kan gjevast ved sjukeheimen. b) Personar i sluttfasen av livet med behov for tilsyn og omsorg gjennom heile døgnet. c) Personar med langtkomen demensliding som har behov for kontinuerleg oppfølging, skjerming og omsorg gjennom heile døgnet. d) Langtidsplass skal i hovudsak nyttast for personer over 67 år. Samtykke og informasjon: a) Samtykke frå pasient til å innhente ytterlegare opplysningar frå andre som er nødvendige for saksutgreiinga.

83 b) Gi pasient den informasjon og rettleiing som trengs for at vedkomande skal kunne ivareta sine interesser i saka, herunder informasjon om betaling, jf. denne forskrift 11 tredje ledd. Pasienten har rett til å velja å la være å ta imot langtidsopphald i sjukeheim, med mindre vilkåra i lov 2.juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt. Pasienten mister ikkje rett til å stå på venteliste ved å takke nei til eit tilbod som blir gitt av kommunen. 6 Søknad og vedtak Tildeling av langtidsopphald skjer på bakgrunn av helseopplysningar, søknad og vurdering av individuelle behov. På bakgrunn av dette vert det fatta enkelt vedtak. Søknadsskjema finn ein elektronisk på kommunen si heimeside. Kan og hentast på sjukeheimen, eller servicekontoret. Søknad sendes til Nordliheimen Sjukeheim v/avdelingsleiar, Austrheimsvegen 1019, 5943 Austrheim. 7 Venteliste Om søkjar fyller kriterier for langtidsopphald, men kan få forsvarlege helse- og omsorgstenester i heimen i påvente av langtidsopphald, skal kommunen setje søkjar på vente/observasjonsliste om det ikkje er ledig plass. Ved ledig plass skal alle på ventelista vurderast av Inntaksnemda. Ved ledig plass skal den med størst vurdert hjelpebehov utifrå kriteriene i 6 prioriterast. Inntaksnemda har ansvar for å halda oversikt over personer som ventar og å vurdere situasjonen jevnleg. 8 Tiltak i påvente av langtidsopphald i sjukeheim Personar med vedtak og som ventar på langtidsopphald ved Nordliheimen sjukeheim, skal få andre nødvendige tenester for å sikre nødvendig og forsvarleg helsehjelp i ventetida.det kan t.d vera auka heimesjukepleie, heimehjelp, dagsenter, støttekontakt, korttidsopphald og/eller andre tenester i omsorgstrappa. Pasientar som mottar hovudomsorga frå pårørande, kan søkje om avlastande tiltak for særleg tyngande omsorgsoppgåver. 9 Eigenbetaling Kommunen si berekning av eigenandel følger av Forskrift om eigenandel for kommunale helse og omsorgstenester.

84 10 Klage Vedtak kan klagast til fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. Ein klage skal vere skriftleg, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-3. Ein evt klage skal sendast til pleie og omsorgstenesta i Austrheim kommune, som tar saka til vurdering i første omgang. Om det ikkje vert gitt medhald, sendes klagen vidare til Fylkesmannen. Klagefrist er 4 veker, og skal fremgå av vedtaket, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-5 For nærmare opplysningar, eller ved behov for hjelp til å fremje ein evt. Klage, ta kontakt med leiar for heimetenesta. 11 Iverksetting Denne forskrifta trer i kraft 1.juli 2017

85 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 052/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Thomas Lindås 17/447 Kunngjering av oppstart - Retningslinjer for bruk av utbyggingsavtalar og anleggsbidrag i Austrheim kommune Framlegg til vedtak: Formannskapet i Austrheim kommune varslar oppstart av arbeid med retningslinjer for bruk av utbyggingsavtalar og anleggsbidrag i Austrheim kommune. Retningslinjene er heimla i plan- og bygningslova Grunngjeving er gjeve i saksutgreiinga. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret i Austrheim har bede rådmannen utarbeide retningslinjer for bruk av utbyggingsavtalar og anleggsbidrag i Austrheim kommune. Vurdering Ved bruk av både utbyggingsavtalar og anleggsbidrag vil det vere gunstig for både kommunen og utbyggjarar å ha klare retningslinjer som regulerer i kva høve det vert krevd utbyggingsavtale, samt i kva høve det kan gjevast anleggsbidrag og kva ein slik søknad skal innehalde. Dette gjev utbyggjarar anledning til å føresjå kva krav og kostnader som kjem med utbygginga, samt om det er høve til å søke anleggsbiddrag. Oppstart av dette arbeidet vert varsla i ei lokalavis samt på heimesida til kommunen. Konklusjon Formannskapet i Austrheim kommune varslar oppstart av arbeid med retningslinjer for bruk av utbyggingsavtalar og anleggsbidrag i Austrheim kommune.

86 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 053/17 Formannskapet PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Asbjørn Nagell Toft PlanID , Plannavn - Mastrevik- Detaljregulering, Gbnr - 142/9, FA - L12, HistSak - 08/324 17/344 Planendring for Detaljregulering for Mastrevik nærings- og bustadområde- gbnr. 142/9 m.fl. Planid Offentleg ettersyn Vedlegg: Søknad gbnr 142/9 m.fl - planendring av detaljregulering for Mastrevik nærings- og bustadområde Vedlegg diverse Hordaland fylkeskommune - Merknad - planendring av detaljregulering for gbnr 142/9- Mastrevik nærings- og bustadområde Varsel om planendring av detaljregulering for Mastrevik nærings- og bustadområde gbnr 142/9 mfl i Mastrevik Reguleringsplan - føresegner Mastrevik bustad- og næringsområdet gbnr 142/9 m.fl. - Revidert Reguleringskart Mastrevik Framlegg til vedtak: Formannskapet i Austrheim kommune sender planforslaget til planendring for Detaljregulering Mastrevik nærings- og bustadområde gbnr. 142/9 m.fl, planid ut til offentleg ettersyn. Plandokumenta med reguleringsføresegner og plankart er datert Grunngjevinga er gjeve i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si Saksopplysninger: Vurdering: Vurdering etter Naturmangfaldlova: Rådmannen vil informera om at planområdet er sjekka i forhold til Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabanken sitt artskart. Området ligg inne i eit allereie utbygd område og dei areala som er omfatta av reguleringsendringane er i dag i bruk til same føremål. Reguleringsendringa fører ikkje til vesentlege endringar i bruken av området. Endringane vil ikkje ha

87 nokon endra verknad på naturområdane eller verdifulle naturtypar i Austrheim. Kravet i 8 om at saken skal baserast på eksisterande og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. Rådmannen meiner at i og med at naturmangfald ikkje vert råka av tiltaket, og det ikkje kan påvisast effektar av tiltak på verdifull natur vert det lagt til grunn at det ikkje er naudsynt å foreta vurderingar etter dei andre miljøprinsippa i Naturmangfaldlova Vurderingane etter plan- og bygningslova: Rådmannen vil peika på at føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for gode bustadar i Mastrevik. Denne planendringa vil leggja til rette for god utvikling av planområdet som planendringa gjeld for. Også tilhøve til naboar er tema for reguleringa. Det har vore eit behov for å sjå på infrastruktur og betre utnytting av felt B3c. Dette har vore eit viktig tema i planarbeidet. Rådmannen vil peike på at planområdet som er i Mastrevikane er i eit område i kommunen som me vil prioritera ei høgare utnytting framover der dette er fornuftig og formålstenleg. Rådmannen synes elles at merknadane som har kome inn har vore gode og konstruktive. Det er positivt at Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen er positiv til planendringa. Det er og positivt at planleggjar har hatt god dialog med Statens vegvesen i prosessen etter merknadsfrist. Rådmannen synes det er fornuftig med ei endringa her som fører til noko auka i storleik på bustadareal B3c. Det er og fornuftig at veg V3 vert flytta til vestsida av B3c som ei forlenging av eksisterande veg. Uteareal U4a vert fjerna, medan grøntareal G4 vert tilsvarande større. Dette vert ei god løysing totalt sett, etter rådmannen sitt syn. Rådmannen deler elles vurderingane som planleggjar har til merknadane og Austrheim kommune sin kommentar til desse over. Rådmannen vil peika på at planarbeidet er tråd med overordna plan, og det vil ikkje kome inn under forskrift om konsekvensutgreiingar. Det er heller ikkje naudsynt å utarbeida ein ROS analyse over desse mindre endringane som planforslaget her opnar opp for. Rådmannen meiner at det nye reguleringsplankartet og føresegnene til reguleringsplanen i stor grad er tilpassa ein framtidsretta bruk av denne delen av planområdet. Området ligg lunt til og med kort avstand til kommunesenteret. Uteopphaldsareal er vendt mot sør for å gje best mogleg soltilhøve, det er viktig for dei som skal bu der. Rådmannen er glad for at tilkomstveg V3 til B3c er planlagt bygd i vest, dermed reduserer me noko bilkøyring lenger inne i planområdet. Rådmannen vil peike på at det er viktig i alt planarbeid å kunne løysa dei trafikale utfordringane på best mogeleg måte. Rådmannen viser her til kommunedelplan for trafikksikring og prosjektet Trafikksikker kommune. Austrheim Kommune vart i 2016 godkjnet som Trafikksikker kommune, det forpliktar oss i alt me gjer knytt til utbyggingar. Rådmannen meiner at planarbeidet her har løyst dei trafikkale utfordringane i området på ein god måte. Det er vald ei løysning der veg V3 vert nytta for inn- og utkøyring til dei nye og eksisterande bustadane i dette området. Rådmannen synes elles det er viktig for trafikktryggleiken at det er planlagt ein snuhammar ved enden av veg V3. Rådmannen rår etter ei samla vurdering til og i medhald av plan- og bygningslova at formannskapet sender planforslaget til planendring for Detaljregulering Mastrevik nærings- og bustadområde gbnr. 142/9 m.fl, planid ut på offentleg ettersyn. Plandokumenta med reguleringsføresegner og plankart er datert (vedlegg diverse).

88 Konklusjon: Formannskapet i Austrheim kommune sender planforslag til planendring for Detaljregulering Mastrevik nærings- og bustadområde gbnr. 142/9 m.fl, planid til offentleg ettersyn. Plandokumenta med reguleringsføresegner og plankart er datert

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106 REGIONALAVDELINGA Seksjon for plan - REG AVD AUSTRHEIM KOMMUNE Sætremarka AUSTRHEIM Dato: Vår ref.: 2017/ Saksbehandlar: snowaag Dykkar ref.: Fråsegn til varsel om planendring av detaljregulering for gnr 142 bnr 9 - Mastrevik nærings og boligområde - Plan ID ny Austrheim kommune Vi viser til brev datert om varsel om planendring av reguleringsplan for Mastrevik næring- og bustadområde. Endringane er av mindre karakter, og er i tråd med reguleringsplan. Planføresegn vert ikkje endra. Hordaland fylkeskommune vurderer reguleringsplanen ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar. For utfyllande planfaglege råd viser vi til internettsidene våre: Vurdering Fylkeskommunen har ingen merknader til føreslåtte planendringar. Eva Katrine R. Taule fagleiar kommunal plan Snorre Waage saksbehandlar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

107 Saksbehandlar: Snorre Waage, Seksjon for plan - REG AVD, REGIONALAVDELINGA

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117 Matrevik Nærings- og Boligområde Plan ID :2000 FanAgro AS

118 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 054/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FA - H16, HistSak - 13/ /719 Region Nordhordland Helsehus - Utvida låneramme Vedlegg: Sak Protokoll Representantskap RNHI 24. mai-underskrift Saksframlegg til endeleg handsaming i eigarkommunane - Region Nordhordland Helsehus, utvida rammer for låneopptak Vedlegg RNHI Saksframlegg om utvida ramme lån i selskapsavtalen Vedlegg 2. Protokoll Representantskap RNHI 24. mai Vedlegg 3. Sak Utvida låneramme RNHI Vedlegg 4. Selskapsavtale Helsehus - forslag revidert juni 2017 Framlegg til vedtak: Austrheim kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 7-4 vert endra og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til kr 640 millionar kroner under føresetnad at leigetakarane underteiknar leigeavtalane. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunane i Nordhordland ønskjer å realisera eit helsehus i Knarvik for å kunne tilby gode lokale til helsetenestene og på den måten sikre innbyggarane i regionen eit godt tenestetilbod lokalt. For å realisera prosjektet er selskapet Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI) etablert. Dei viktigaste leigetakarane er Lindås kommune, interkommunale tenester, Helse Bergen og Fylkeskommunen (fylkestannlegen). Region Nordhordland Helsehus IKS ber om at kommunane handsamar sak om utvida rammer for låneopptak i sine respektive kommunestyre i juni slik at prosjektet kan halda gjeldande framdriftsplan. Vedlagt fylgjer forslag til felles vedtak i kommunestyrene i eigarkommunane. Eit samrøystes Representantskap gjorde dette vedtaket onsdag 24. mai 2017: «Representantskapet ber styret i Region Nordhordland Helsehus IKS fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 7-4 og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 640 millionar kroner under føresetnad av at leigetakarane

119 underteiknar leigeavtalane». Styret i Region Nordhordland Helsehus IKS sitt framlegg til vedtak i kommunestyra: xxxxxxx kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 7-4 vert endra og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til kr 640 millionar kroner under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane. Det er totalt m2 BTA (eks underetasje) som er fordelt på dei ulike leigetakarane. I dette arealet er også felles areal inkludert mellom anna møterom og tekniske rom. Kostnaden med prosjektet: Forprosjekt med kalkyle vart levert 31. mars Etter dette har Metier AS gjennomført usikkerheitsanalyse på forprosjektet og kalkylen. Med bakgrunn i dette, er den totale forventa kostnaden (P50) med prosjektet berekna til kr 719 mill. For den delen av arealet som kommunen og fylkeskommunen leiger, så får RNHI refundert mva. Det er rekna med om lag 10 mill. kr i tilskott frå Husbanken. Dette gir ein netto forventa kostnad på kr 623 mill. Økonomien i prosjektet: I saksutgreiinga til representantskapet i Region Nordhordland Helsehus IKS blir det vist til at det i samarbeid med leigetakarane er utforma leigeavtalar som gjeld for 20 år. Leigeprisane er utforma med grunnlag i netto forventa kostnad. Endeleg leige vil bli avtalt når byggerekneskap er ferdig. Endra rentenivå vil også gi grunnlag for endring i leiga. Fylkeskommunen og Helse Bergen vil underteikna leigeavtalar no i mai. Lindås kommune får avklart dette endeleg ved handsaming av økonomiplan for perioden no i mai/juni. I saksutgreiinga til Representantskapet i Nordhordland Helsehus IKS sitt møte 24. mai står det følgjande om behovet for utvida låneramme: Med grunnlag i netto forventa kostnad og ein forseinking i refusjon av mva og tilskott frå Husbanken ser selskapet det som naudsynt å ha ei låneramme på kr 640 mill. Låneramma er kr 190 mill. høgare enn det som er signalisert tidlegare. Dette skuldast mellom anna: -Tidlegare anslått låneramme var i 2014-kroner utan at det låg skisseprosjekt/forprosjekt til grunn - Det er lagt inn midlar til likviditet (kr 17. mill.) i påvente av refusjon av mva og tilskott - Tillegg etter usikkerheitsanalyse var ikkje rekna med (kr 55 mill.) - Huset har auka med noko over 700 m2 - Krava i TEK 10 og TEK 17 gir auka kostnader - Det er lagt inn ein kostnad for usikkerheit i prosjektet - Leigetakarane sine krav til utforming i brukarprosessen - Prosjektet har blitt forsinka prisauke - Mykje teknisk krevjande areal (ambulanse, legevakt, ØHD, tannlege, dialyse, lydtette behandlarkontor, oksygen m.v. i veggar ). Kostnadane er no kunne berekna nærare til denne type bygg og innhald med dei tekniske krav ein har utover t.d. eit reint kontorbygg - Kostnadar med utbyggingsavtale og grensesnittet mellom bygg og utbygging av kommunal infrastruktur m.v. som det er krav til i områdeplanen Styret i Region Nordhordland Helsehus IKS si vurdering: Bygget har no fått ei utforming som er i samsvar med leigetakarane sine ønskjer. Det vil ivareta målet som prosjektet har om å leggje til rette for framtidsretta helsetenester i regionen. Leigeavtalane sikrar økonomien til selskapet og kommunane sin risiko i prosjektet er svært lita. Styret tilrår at låneramma vert auka til kr 640 mill. slik at prosjektet kan realiserast under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane.

120 Vurdering Eg finn det rimeleg at Austrheim kommune slutter seg til tilrådinga frå styret i Region Nordhordland helsehus IKS om å auke låneramme for prosjektet helsehus til kr. 640 mill. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 7-4 vert endra og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til kr 640 millionar kroner under føresetnad at leigetakarane underteiknar leigeavtalane.

121

122 Fra: Rune Heradstveit Sendt: 24. mai :09 Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Post Austrheim; Post Masfjorden kommune; Post Osterøy; Postmottak Fedje; postmottak Gulen kommune Postmottak Lindås; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Postmottak Radøy Arthur Kleiveland; Tove Mette Arnø Fyllingen; Hogne Haugsdal; Håkon Matre; Hallvard Oppedal; Jarle Skeidsvoll; Jon Askeland; Karstein Totland; Ordførar Lindås; Per Lerøy; Stian Herøy; Tom Kristian Thorsen; Øyvind H Oddekalv; Reidun Halland; Ingebjørg Vamråk; Ingvild Kirsti Hjelmtveit; Jan Olav Osen; Jarle Landås; Martin W Kulild; Rune Heradstveit; Svein Helge Hofslundsengen; Øivind Olsnes; Ørjan Raknes Forthun Saksframlegg til endeleg handsaming i eigarkommunane - Region Nordhordland Helsehus, utvida rammer for låneopptak Vedlegg RNHI Saksframlegg om utvida ramme lån i selskapsavtalen.pdf; Vedlegg 2. Protokoll Representantskap RNHI 24. mai.pdf; Vedlegg 3. Sak Utvida låneramme RNHI.pdf; Vedlegg 4. Selskapsavtale Helsehus - forslag revidert juni 2017.docx Saksframlegg til endeleg handsaming i eigarkommunane - Region Nordhordland Helsehus, utvida rammer for låneopptak Region Nordhordland Helsehus IKS ber om at kommunane handsamar sak om utvida rammer for låneopptak i sine respektive kommunestyre i juni slik at prosjektet kan halda gjeldande framdriftsplan. Vedlagt fylgjer forslag til felles vedtak i kommunestyrene i eigarkommunane. Bakgrunn for utvida låneopptak finn ein i vedlagte saksdokument samt at dette seinast vart gjort greie for på Nordhordlandstinget måndag 15. mai d.å. Eit samrøystes Representantskap gjorde dette vedtaket onsdag 24. mai 2017: «Representantskapet ber styret i Region Nordhordland Helsehus IKS fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 7-4 og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 640 millionar kroner under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane». Vedlegg: 1. Saksframlegg til endeleg handsaming i eigarkommunane - Region Nordhordland Helsehus - utvida ramme for låneopptak

123 2. Protokoll frå Representantskap Region Nordhordland Helsehus IKS , 24. mai Sak 3/17 Sak til Representantskapet Region Nordhordland Helsehus IKS - utvida låneramme 4. Forslag til Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS, revidert juni 2017 Med venleg helsing Rune Heradstveit Dagleg leiar Region Nordhordland Helsehus IKS Region Nordhordland Tlf Mobil

124 Region Nordhordland Helsehus IKS Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunane i Region Nordhordland Knarvik, 24. mai 2017 Saksframlegg til endeleg handsaming i eigarkommunane - Region Nordhordland Helsehus utvida ramme for låneopptak Med bakgrunn i samrøystes vedtak i Representantskapet for Region Nordhordland Helsehus IKS vert det fremja sak for eigarkommunane om at låneramma vert auka frå kr 450 mil kr til kr 640 mill. med påfølgjande endringar i selskapsavtalen for Region Nordhordland Helsehus IKS. Denne saka må vedtakast av kommunestyra. Styret i Region Nordhordland Helsehus IKS sitt framlegg til vedtak i kommunestyret: xxxxxxx kommune sluttar seg til at selskapsavtalen 7-4 vert endra og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til kr 640 millionar kroner under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane. Representantskapsmøte Region Nordhordland Helsehus IKS, onsdag 24. mai 2017 Samrøystes vedtak Representantskapet ber styret i Region Nordhordland Helsehus IKS fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 7-4 og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 640 millionar kroner under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane. Bakgrunn Bakgrunn for saka er belyst i sak 3/17 til Representantskapet som ligg ved saka. Etter fullmakt Rune Heradstveit (sign) Dagleg leiar Region Nordhordland Helsehus IKS Vedlegg til saka: Protokoll frå Representantskap Region Nordhordland Helsehus IKS , 24. mai 2017 Utkast til Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS, revidert juni 2017 Sak 3/17 Sak til Representantskapet Region Nordhordland Helsehus IKS - utvida låneramme Region Nordhordland Helsehus IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Side 1 av 1 Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

125

126 Representantskapet Region Nordhordland Helsehus IKS Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Representantskapet Region Nordhordland Helsehus IKS onsdag 24. mai Sak 3/17: Region Nordhordland Helsehus utvida låneramme Forslag til samrøystes vedtak: Representantskapet ber styret i Region Nordhordland Helsehus IKS fremja sak for kommunane om å endra selskapsavtalen 7-4 og at høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak vert sett til 640 millionar kroner under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane. Bakgrunn for prosjektet og organiseringa Kommunane i Nordhordland ønskjer å realisera eit helsehus i Knarvik for å kunne tilby gode lokale til helsetenestene og på den måten sikre innbyggarane i regionen eit godt tenestetilbod lokalt. For å realisera prosjektet er selskapet Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI) etablert. Dei viktigaste leigetakarane er Lindås kommune, interkommunale tenester, Helse Bergen og Fylkeskommunen (fylkestannlegen). Samfunnsmålet for Helsehuset er: «Å realisera eit Helsehus som legg til rette for brukarvenlege, bærekraftige og framtidsretta løysingar, der kommunale, interkommunale og spesialiserte helsetenester vert samlokalisert og samarbeider på tvers av tenester og nivå». Areal og fordeling Romprogram med arealefordeling og kostnadskalkyle er utarbeida. Romprogrammet er utforma etter ein grundig brukarprosess og er utarbeida slik brukarane ønskjer og dannar grunnlaget for leigeavtalane med arealfordeling. Det er totalt m 2 BTA (eks underetasje) som er fordelt på dei ulike leigetakarane. I dette arealet er også felles areal inkludert mellom anna møterom og tekniske rom. Kort kva huset inneheld i dei ulike etasjane: u. etg. parkeringskjellar og tekniske rom 1. etg. legevakt, ambulanse, fysio- og ergoterapi 2. etg. dialyse, hudpoliklinikk, legespesialister og fastlegar 3. etg. helsestasjon, PPT og tannklinikk 4. etg. barnevern, psykisk helsevern for barn og unge (BUP) 5. etg. vaksen psykiatrisk poliklinikk (VOP), psykisk helsevern/rus for vaksne 6. etg. felles møterom/konferanseavdeling Region Nordhordland Helsehus IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Side 1 av 3 Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

127 Arealet fordeler seg slik på leigetakarane: Totalt m 2 BTA Lindås kommune Interkommunalt Helse Bergen Fylkestannlegen Privat (apotek og spesialister) 527 Totalt Kostnaden med prosjektet Forprosjekt med kalkyle vart levert 31. mars Etter dette har Metier AS gjennomført usikkerheitsanalyse på forprosjektet og kalkylen. Me bakgrunn i dette, er den totale forventa kostnaden (P50) med prosjektet berekna til kr 719 mill. For den delen av arealet som kommunen og fylkeskommunen leiger, så får RNHI refundert mva. Det er rekna med om lag 10 mill. kr i tilskott frå Husbanken. Dette gir ein netto forventa kostnad på kr 623 mill. Mill kr Forventa kostnad Refusjon av MVA Tilskott Husbanken -10 Netto forventa kostnad 623 Økonomien i prosjektet I samarbeid med leigetakarane er der utforma leigeavtalar som gjeld for 20 år. Leigeprisane er utforma med grunnlag i netto forventa kostnad. Endeleg leige vil bli avtalt når byggerekneskap er ferdig. Endra rentenivå vil også gi grunnlag for endring i leiga. Fylkeskommunen og Helse Bergen vil underteikna leigeavtalar no i mai. Lindås kommune får avklart dette endeleg ved handsaming av økonomiplan for perioden no i mai/juni. Behov for utvida låneramme Med grunnlag i netto forventa kostnad og ein forseinking i refusjon av mva og tilskott frå Husbanken ser selskapet det som naudsynt å ha ei låneramme på kr 640 mill. Låneramma er kr 190 mill. høgare enn det som er signalisert tidlegare. Dette skuldast mellom anna: Tidlegare anslått låneramme var i 2014-kroner utan at det låg skisseprosjekt / forprosjekt til grunn Det er lagt inn midlar til likviditet (kr 17. mill.) i påvente av refusjon av mva og tilskott Tillegg etter usikkerheitsanalyse var ikkje rekna med (kr 55 mill.) Huset har auka med noko over 700 m 2 Krava i TEK 10 og TEK 17 gir auka kostnader Det er lagt inn ein kostnad for usikkerheit i prosjektet Leigetakarane sine krav til utforming i brukarprosessen Prosjektet har blitt forsinka prisauke Mykje teknisk krevjande areal (ambulanse, legevakt, ØHD, tannlege, dialyse, lydtette behandlarkontor, oksygen m.v. i veggar ). Kostnadane er no kunne berekna nærare til denne type bygg og innhald med dei tekniske krav ein har utover t.d. eit reint kontorbygg Region Nordhordland Helsehus IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Side 2 av 3 Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

128 Kostnadar med utbyggingsavtale og grensesnittet mellom bygg og utbygging av kommunal infrastruktur m.v. som det er krav til i områdeplanen Styret si vurdering Bygget har no fått ei utforming som er i samsvar med leigetakarane sine ønskjer. Det vil ivareta målet som prosjektet har om å leggje til rette for framtidsretta helsetenester i regionen. Leigeavtalane sikrar økonomien til selskapet og kommunane sin risiko i prosjektet er svært lita. Styret tilrår at låneramma vert auka til kr 640 mill. slik at prosjektet kan realiserast under føresetnad av at leigetakarane underteiknar leigeavtalane. Region Nordhordland Helsehus IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Side 3 av 3 Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

129 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy SELSKAPSAVTALE for Region Nordhordland Helsehus IKS Vedteke første gong , revidert juni 2015 og juni NAMN Selskapet sitt namn er Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI). 2 SELSKAPSFORM OG EIGARAR Selskapet er eit interkommunalt selskap (IKS), etablert med heimel i Lov om interkommunale selskap av 29. januar Selskapet er eigd av kommunane: Austrheim - org.nr Fedje - org.nr Gulen - org.nr Lindås - org.nr Masfjorden - org.nr Meland - org.nr Modalen - org.nr Osterøy - org.nr Radøy - org.nr FØREMÅL 3-1 Selskapet skal planlegge og byggje eit Region- og helsehus til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. 3-2 Selskapet skal drifte og leige ut lokale til offentleg tenesteyting, fortrinnsvis helse - og omsorgstenester for kommunane i Region Nordhordland. Leigeinntektene skal dekke kapitalkostnadane, drift- og vedlikehaldskostnadane samt felleskostnadar til selskapet. 3-3 Selskapet kan inngå samarbeidsavtalar og forpliktande leigeavtalar med kommunar, fylkeskommunar, helseføretak og andre verksemder. 3-4 Selskapet kan gå inn som eigar i andre verksemder, innanfor rammene til kommunelova og andre lover og føresegner knytt til kommunar si deltaking i verksemder /forretningsdrift. 3-5 Selskapet skal ha kontoradresse i Lindås kommune. 4 REPRESENTANTSKAP 4-1 Selskapet sitt øvste organ er representantskapet som skal ha eitt medlem frå kvar kommune. 4-2 Ordføraren i dei deltakande kommunar er kommunen sin representant med varaordførar som vararepresentant. 4-3 Styret og dagleg leiar har plikt til å møte i representantskapet, med tale og forslagsrett. Administrasjonssjefane i eigarkommunane har rett til å møte, med tale og forslagsrett. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS stifta , revidert juni 2015 og juni 2017 Side 1

130 4-4 Røystetalet i representantskapet er lik eigarandelen i selskapet, jfr Representantskapet kan ta avgjerder når minst halvdelen av medlemmene er til stades og desse representerer minst to tredelar av røystene. 4-6 Representantskapet skal gjere vedtak i samsvar med Lov om interkommunale selskap og selskapsavtalen, eller i dei saker som styret legg fram. 4-7 Representantskapet kjem saman minst to gonger i året. Årsmøtet skal haldast seinast innan utgangen av juni månad. Representantskapet skal handsame desse sakene: Årsmelding Årsrekneskap Årsbudsjett og økonomiplan Framlegg frå styret om opptak av lån Fullmakter til styret Val av medlemer og varamedlem til styret Val av leiar og nestleiar i representantskapet vert valt for 4 år føl kommunestyreperioden Val av revisor og fastsetjing av godtgjersle for revisjon Fastsetjing av godtgjersle for representantskap og styre Vedtak i representantskapet skal godkjennast av kommunane dersom dette vert kravd etter Lov om interkommunale selskap eller andre lover. Økonomiplan, årsbudsjett, årsrekneskap, årsmelding og utskrift frå møteboka skal sendast medlemskommunane som melding. 5 STYRET 5-1 Styret består av fem medlemmer. 5-2 Styret vert vald av representantskapet for to år om gongen. Representantskapet vel leiar og nestleiar. 5-3 Dagleg leiar kan ikkje veljast til styret. 5-4 Kvart styremedlem har ei røyst. Styret kan ta avgjerder når minst tre av medlemene er til stades. 5-5 Styret forvaltar selskapet og skal sjå til at verksemda vert drive i samsvar med føremålet, selskapsavtalen, årsbudsjettet, andre retningsliner og vedtak gjort av representantskapet. Styret skal sørgje for at bokføring og forvaltning av selskapet sin formue vert underlagd forsvarleg kontroll. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av verksemda. 6 DAGLEG LEIAR 6-1 Selskapet skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. 6-2 Dagleg leiar rapporterer til styret. 6-3 Dagleg leiar sine arbeidsoppgåver: Er ansvarleg for den daglege leiinga av selskapet si drift og har ansvaret for å følgje opp dei pålegg og retningslinjer som vert gitt av styret. Tilviser selskapet sine utgifter. Er sekretær for styret og representantskapet og er ansvarleg for at dei sakene som vert lagt fram til handsaming er forsvarleg utgreidd. 6-4 Saker av uvanleg art eller av stor betyding for selskapet inngår ikkje i den daglege leiinga, jfr. 14, 3. ledd i Lov om interkommunale selskap. 6-5 Utbetalingar til dagleg leiar personleg eller i saker kor det kan ligge føre inhabilitet tilvisast av styret sin leiar. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS stifta , revidert juni 2015 og juni 2017 Side 2

131 7 KAPITAL 7-1 Eigarane betalar ikkje inn noko innskotskapital i selskapet. 7-2 Eigar/ansvarsdelen er delt etter følgjande prinsipp: 20 % fordelt likt på alle kommunane 80 % fordelt ut i frå folketalet som er Desse prinsippa gir følgjande eigardel/ansvarsdel i selskapet: Fast del Kommune fordelt på alle kommunane Fordelt ut i frå folketal Totalt 1252 Modalen 2,2 % 0,7 % 2,9 % 1253 Osterøy 2,2 % 14,4 % 16,6 % 1256 Meland 2,2 % 14,0 % 16,2 % 1260 Radøy 2,2 % 9,3 % 11,5 % 1263 Lindås 2,2 % 27,9 % 30,1 % 1264 Austrheim 2,2 % 5,2 % 7,5 % 1265 Fedje 2,2 % 1,0 % 3,3 % 1266 Masfjorden 2,2 % 3,1 % 5,4 % 1411 Gulen 2,2 % 4,3 % 6,5 % Totalsum 20,0 % 80,0 % 100,0 % 7-3 Eigar/ansvarsdelen kan endrast ved at deltakarar trer inn eller ut av selskapet. 7-4 Høgaste ramme for selskapet sitt samla låneopptak er 640 millionar kroner. 8 REKNESKAPSPRINSIPP 8-1 Selskapet har rekneskapsplikt etter kommunale rekneskapsprinsipp. 9 ADMINISTRATIVT ARKIV OG OFFENTLEGHEIT 9-1 Selskapet er eit eige rettssubjekt, med eiga arkivteneste og arkiv. Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i Offentlegheitslova. 10 DOTTERSELSKAP 10-1 Representantskapet kan med 2/3 fleirtal etablere dotterselskap under Region Nordhordland Helsehus IKS. Dotterselskap er i denne samanheng selskap kor Region Nordhordland Helsehus IKS har minst 50% av eigarskapet. Eit dotterselskap kan vere alle selskapsformer som stettar krav som eige rettssubjekt. 11 UTMELDING 11-1 Dersom ein enkelt kommune vel å tre ut av selskapet, må vedtak om dette fattast av kommunestyret sjølv og leggast fram skrifteleg for selskapet før komande års budsjett er vedteke av representantskapet. Det inneber at uttreden tidlegast vil kunne skje året etter utmeldingsåret Deltakar som trer ut av selskapet har ikkje krav på å få utbetalt nokon del av den moglege eigenkapitalen som er i selskapet ved utmeldinga. Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS stifta , revidert juni 2015 og juni 2017 Side 3

132 11-3 Deltakar som trer ut av selskapet er ansvarleg for sin del av selskapets gjeld på tidspunktet for uttreden inntil kreditor fritek deltakaren for gjeldsansvaret Viser elles til Lov om interkommunale selskap OPPLØYSING 12-1 Framlegg til oppløysing skal vedtakast med minst 3/5 av røystene i representantskapet. Elles gjeld reglane for oppløysing og avvikling i Lov om interkommunale selskap. Ved oppløysing fordeler eigarkommunane selskapet sine eigendeler og forpliktingar i samsvar med eigarandelen. 13 ENDRINGAR I SELSKAPSAVTALEN 13-1 Endringar i selskapsavtalen må godkjennast av alle medlemskommunane Ved opptak av nye medlemer skal medlemskommunane også fastsetje ny eigardel og representasjon i medhald av 4 og TVIST 14-1 Tvist om tolking vert avgjort med bindande verknad ved valdgift etter reglane i tvistelova. 15 ANNA 15-1 For tilhøve som ikkje er omtala i denne selskapsavtala gjeld Lov om interkommunale selskap. Dato: XX. juni 2017 Per Lerøy Ordførar i Austrheim Stian Herøy Ordførar i Fedje Hallvard Oppedal Ordførar i Gulen Astrid Aarhus Byrknes Ordførar i Lindås Karstein Totland Ordførar i Masfjorden Øyvind H Oddekalv Ordførar i Meland Tom Kristian Thorsen Ordførar i Modalen Jarle Skeidsvoll Ordførar i Osterøy Jon Askeland Ordførar i Radøy Selskapsavtale for Region Nordhordland Helsehus IKS stifta , revidert juni 2015 og juni 2017 Side 4

133 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 055/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /452 Tertialrapport nr.1, 2017 Vedlegg: Tertialrapport nr. 1, 2017 Framlegg til vedtak: Tertialrapport 1, 2017 vert teke til vitande. Saksopplysninger: Bakgrunn Sjå vedlagt tertialrapport 1, Vurdering Eg finn det rimeleg at tertialrapport nr. 1, 2017 vert teke til vitande. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Tertialrapport 1, 2017 vert teke til vitande.

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 056/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /452 Budsjettjustering nr.1, 2017 Vedlegg: Økonomiplan Framlegg til vedtak: Austrheim kommunestyre godkjenner fylgjande justeringar for budsjett 2017: Ansv. Kontotekst: Auka utg. Red. utgift Auka innt Red. innt. Skatt, rammet. 900 Mindreforbruk Skatt, 900 Ekstraordinær innt rammet. Skatt, 900 Ekstraordinær innt rammet. Skatt, rammet. 900 Eigedomsskatt Skatt, rammet. 900 Auke integr.tilskot Skatt, rammet. 900 Auka avdrag Skatt, rammet. 900 Reduksjon utbytte Kystbarnehage 220 Auka løn Kystbarnehage 220 Auka betaling Sosiale 302 Tilskot til livsopphald tenester Tilleggsløyving 801 F-sak 016/17- Tilskot båtrute Tilleggsløyving 802 K-sak 016/ Barnevernsvakt Investering 99 K-sak 09/17- Anleggsbidrag

145 Mongstadkrysset Vest Investering 99 K-sak 09/17 - Asfaltering Investering 99 K-sak 09/17 - VA Investering 99 K-sak 37/17- Omsorgsbustader Investering 99 K-sak 37/17-Indr.anl Kaland Investering 99 Overføring av lån frå 2016 Investering 99 Ny veg Furuly Investering 99 Ny veg Furuly Tilskot Investering 99 Turveg Årvikane Investering 99 Kai Åråsvågen Investering 99 Gangveg Kaland Investering 99 K-sak 38/17- Lån Husbanken Investering 99 Reduksjon sal av eigedomar Endring utgift Endring inntekt Saksopplysninger: Bakgrunn Det vert vist til tertialrapport og oppsett Budsjett 2017, Økonomiplan der justeringane er oppsummert. Vurdering Eg finn det rimeleg at justeringane i budsjettet for 2017 vert godkjent slik dei ligg føre. Konklusjon Eg rår til fylgjande: Austrheim kommunestyre godkjenner fylgjande justeringar for budsjett 2017: Skatt, rammet. Skatt, rammet. Skatt, rammet. Skatt, rammet. Ansv. Kontotekst: Auka Red. utg. utgift 900 Mindreforbruk Auka innt Red. innt. 900 Ekstraordinær innt Ekstraordinær innt Eigedomsskatt

146 Skatt, rammet. 900 Auke integr.tilskot Skatt, rammet. 900 Auka avdrag Skatt, rammet. 900 Reduksjon utbytte Kystbarnehage 220 Auka løn Kystbarnehage 220 Auka betaling Sosiale 302 Tilskot til livsopphald tenester Tilleggsløyving 801 F-sak 016/17- Tilskot båtrute Tilleggsløyving 802 K-sak 016/ Barnevernsvakt Investering 99 K-sak 09/ Anleggsbidrag Mongstadkrysset Vest Investering 99 K-sak 09/17 - Asfaltering Investering 99 K-sak 09/17 - VA Investering 99 K-sak 37/17- Omsorgsbustader Investering 99 K-sak 37/17-Indr.anl. Kaland Investering 99 Overføring av lån frå Investering 99 Ny veg Furuly Investering 99 Ny veg Furuly Tilskot Investering 99 Turveg Årvikane Investering 99 Kai Åråsvågen Investering 99 Gangveg Kaland Investering 99 K-sak 38/17- Lån Husbanken Investering 99 Reduksjon sal av eigedomar Endring utgift Endring inntekt

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 057/17 Formannskapet PS Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /452 Budsjett Økonomiplan Vedlegg: Økonomiplan Framlegg til vedtak: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr.nr. Investeringar: Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunelova krev at kvar kommune utarbeidar ein økonomiplan. Økonomiplanen er ein 4-årig plan og inngår i kommuneplanen sin kortsiktige handlingsdel. I samband med at budsjettet for 2017 vart vedteke, vart også gjeldande økonomiplan rullert. Det vert vist til den tekstlege delen i budsjettsaka for 2017, for betre skildring av tiltak som berre vert vidareført i denne planen.

157 Det vert også vist til tertialrapport nr. 1 år 2017, der grunnlaget for endringsframlegg kjem godt fram. Tabelloppsettet som følger saka, inneheld dei endringar som vert tilrådd av rådmannen. Utgangspunktet frå 2016: I 2016 vart det eit overskot på kr. 4,5 mill.økonomisk sett var altså 2016 eit godt år. Det gode resultat gjer at det vert mindre å dekke inn av underskotet frå 2015 i Opprinneleg var det budsjettert med inndekning på kr. 7,7 mill, men dette er no redusert til kr. 3,7 mill. Dette er realistisk å klare i Bakgrunnen for det gode resultatet var at skatteinngongen og rammetilskot vart i høve til budsjett. I tillegg var løn og sosiale utgifter under nivået i Dette skuldast innsparingstiltak i løpet av året med kr. 4 mill. Med utgangspunkt i skatteinntektene for 2013, 2014 og 2015 får Austrheim kommune tilbake småkommunetilskotet i Prognosen i forhold til landsgjennomsnittet er i desse åra 118,9%, 118,9% og 109,9% slik at vi i snitt ligg under grensen på 120%.Skattenivået i 2016 var 107,8% av landsgjennomsnittet. Helsetenesta i kommunen bidrar til at vi har det lågaste sjukefråværet i fylket, enten vi arbeider i kommunen eller andre stader i Austrheim. Største investeringar i 2016 var oppgradering av Årås skule, kjøp av bustader til flyktningar og sluttføring av kystbarnehagen. Med utgangspunktet i det dårlege resultatet i 2015 er det sett igong eit prosjekt som har som oppgåve å kome med innsparingstiltak i drifta. I 2016 gav prosjektet som resultat at det vart ei innsparing på om lag kr. 4 mill. i løn og sosiale kostnader. Alle ledige stillingar vart vurdert.dette fortsetter inn i Utviklingstrekk i driftsrekneskapen ( i heile tusen kroner) for perioden : Økonomisk oversikt - drift Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Avvik i % DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalinger ,2 Andre sals- og leigeinntekter ,5 Overføringar med krav til motyting ,2 Rammetilskot ,7

158 Andre statlege overføringar ,2 Andre overføringar ,0 Skatt på inntekt og formue ,9 Eigedomsskatt ,0 Sum driftsinntekter ,7 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter ,6 Sosiale utgifter ,3 Lønn og sosiale kostnader ,4 Kjøp av varer og t som inngår i t.produksjon ,3 Kjøp av tenester som erstatter t.produksjon ,3 Overføringar ,3 Avskrivningar ,2 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter ,9 Brutto driftsresultat ,0 FINANINNTEKTER Renteinntekter og utbytte ,2 Gevinst på finansielle instrument (omløpsmidlar) Mottatte avdrag på utlån ,4 Sum eksterne finansinntekter ,6 FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostningar ,4 Tap på finansielle instrument (omløpsmidlar) Avdrag på lån ,6 Utlån ,5 Sum eksterne finansutgifter ,4 Resultat eksterne finanstransaksjonar ,1 Motpost avskrivningar ,2 Netto driftsresultat ,4 INTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Bruk av tidlegare års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond ,0 Bruk av bundne fond , Sum bruk av avsetningar ,7 Overført til investeringsregnskapet ,0 Dekning av tidligere års regnsk.m. meirforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond ,7 Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetningar ,0 Regnskapsmessig meir/mindreforbruk ,0 Utgangspunktet frå 2017: Det vert vist til tertialrapport , sjå eiga sak. Det er lagt opp til at det skal bli eit overskot i 2017 slik at resten av underskotet frå 2015 kan inndekkast. I høve til skatteinngongen i 2017 vil mai månad vera svært viktig. Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for Fylkesmannen si gjennomgang: Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til revidert nasjonalbudsjett 2017 og

159 kommuneopplegget for 2018, jf. kommuneproposisjonen Prop. 128 S. I brevet betyr «kommunane» primærkommunane utan at fylkeskommunane er med og «departementet» Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Endringar i det økonomiske opplegget for 2017 Lønsvekst Pårekna lønsvekst blir redusert frå 2,7 prosent i statsbudsjettet til 2,4 prosent i revidert nasjonalbudsjett. Samla kostnadsinnsparing for kommunesektoren som følgje av lågare løns-vekst er rekna til om lag kr. 900 mill. Av dette utgjer kostnadsinnsparinga for kommunane om lag kr. 720 mill. Kostnadsdeflatoren for kommunesektoren blir redusert frå 2,5 prosent i stats-budsjettet til 2,3 prosent i revidert nasjonalbudsjett. Løn tel om lag 2/3 del av deflatoren. Skatteinntekter Lågare lønsvekst fører til lågare skattevekst for kommunane. Pårekna skatteinntekter for kommunesektoren er redusert med kr. 850 mill. frå nivået i statsbudsjettet. Av dette utgjer kommunane sin skattereduksjon kr. 707 mill. Pårekna skattevekst i år for kommunane blir difor redusert frå 1,5 prosent til 1,0 prosent, i høve til faktisk innkomen skatt i Låg pårekna skattevekst frå 2016 til 2017, også opphavleg i statsbudsjettet, skuldast ekstra-ordinær høg skattevekst i Kr. 132 mill. av skattereduksjonen for kommunane skuldast endringar i skattereglane, blant anna auka minstefrådrag på pensjon. Denne delen av skattereduksjonen vil bli kompensert gjennom auka rammetilskot til kommunane. Investeringstilskot omsorgsplassar Det er framlegg om å utvida løyvinga i år for investeringstilskot til heildøgns omsorgsplassar. Det har vore stor søknadsinngang for å få investeringstilskot. Utvidinga vil gi grunnlag for å kunne gi investeringstilskot til 1300 fleire omsorgsplassar enn i statsbudsjettet. Løyvinga i statsbudsjettet ga grunnlag for investeringstilskot til plassar, slik at det no vil kunne bli gitt tilskot til plassar i år. Det vil også omfatta rehabilitering av eksisterande gamle plassar, jf. omlegginga av ordninga frå 2021 til berre å omfatta netto vekst i talet på plassar. Tilskotssatsane av godkjent investeringsgrunnlag er uendra, det vil seie 55 prosent for sjukeheimsplassar og 45 prosent for omsorgsbustader med heildøgns omsorg. Tilskot til fleire barnehagelærarar Regjeringa ynskjer eit større krav til kompetanse i barnehagane. I statsbudsjettet er det løyvd kr. 172,2 mill. i øyremerkt tilskot til tilsetjing av fleire barnehagelærarar. Det er no framlegg om å innlemma dette øyremerkte tilskotet i rammetilskotet allereie for i år. Tilskotet, kr. 172,2 mill., er i år for perioden august og ut året, det vil seie 5/12 av året. I 2018 vil tilskotet som følgje av heilårseffekt bli utvida til om lag kr. 413 mill. Kommuneopplegget for generelt Det er gitt signal om ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane på mellom kr. 3 ½ mrd. og kr. 4,0 mrd. frå 2017 til Veksten er rekna frå det inntektsnivået for i år som no er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Denne veksten er realauke slik at priskompensasjon frå 2017 til 2018 vil kome som eit tillegg i inntektene. Prisindikatoren som blir nytta til priskompensasjon, vil bli kjent i statsbudsjettet til hausten.

160 Skatteøyret blir fastsett først i statsbudsjettet til hausten for å tilpassa skatteveksten til mål-setjinga om at skatteinntektene skal utgjere om lag 40 prosent av kommunane sine samla inntekter. Det er lagt opp til at auken i dei frie inntektene frå 2017 til 2018 skal dekka auka ressurs-innsats i kommunane til: 1. Auka utgifter som følgje av befolkningsutviklinga, både med omsyn til folkevekst og alderssamansetjing, kr. 2,2 mrd. av dei frie inntektene. Utgiftsveksten er totalt rekna til om lag kr. 2,7 mrd. Av dette er kr. 2,2 mrd. den delen som må bli dekt av auken i dei frie inntektene. Den delen av utgiftsveksten som overstig om lag kr. 2,2 mrd. må bli dekt av auke i andre inntekter enn dei frie inntektene. Om lag heile utgiftsveksten knytt til befolkningsutviklinga vil vere for kommunane, det vil seie ikkje utgiftsvekst for fylkeskommunane. 2. For kommuneforvaltninga kan pensjonskostnadene samla kome til å auka med om lag kr. 350 mill. utover det som blir kompensert gjennom prisjustering av inntektene. Kommunane sin del av det utgjer om lag kr. 300 mill. Det er stor uvisse knytt til desse overslaga. Pårekna auke i pensjonskostnadene har blant anna samanheng med låg avkastning på pensjonsmidlane som følgje av det låge rentenivået. Veksten i dei frie inntektene i 2018 skal gi rom for fleire satsingar: 1. Opptrappingsplan for rus, kr. 300 mill. Det er eit trinn i ein opptrappingsplan med auka løyvingar til rusområdet i perioden Satsinga kjem i hovudsak ved at ein del av den årlege veksten i dei frie inntektene er grunngjeve med satsinga på rus-omsorg. I 2016 og 2017 var denne opptrappinga på til saman kr. 0,7 mrd. Fordelinga mellom kommunane blir gjort etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp i inntekts-systemet. Det er dessutan eit eige øyremerkt tilskot til føremålet, kapittel 765 post Tidleg innsats barnehage og skule, kr. 200 mill. Kr. 200 mill. av veksten i ramme-tilskotet er grunngjeve med denne satsinga. Det er eit eige øyremerkt tilskot til auka lærarinnsats på trinn i grunnskulen, kapittel 226 post 63. I framlegget til kommuneproposisjonen for 2017 var kr. 150 mill. av veksten i dei frie inntektene grunngjeve med tidleg innsats i grunnskulen. Stortinget vedtok i staden å flytta desse midlane over frå rammetilskotet til styrking av det øyremerkte tilskotet. 3. Kr. 200 mill. til førebyggjande tiltak for barn, unge og familiar. Det er ei målsetjing å gjere kommunane i stand til å ta eit større ansvar på barnevernsområdet, i lys av barnevernsreforma. Kr. 200 mill. av veksten i rammetilskotet er grunngjeve med denne satsinga. Det er på denne bakgrunn lagt opp til at kommunane skal få eit auka handlingsrom i 2018 på mellom kr. 0,3 mrd. og kr. 0,8 mrd. Det vil vere veksten i dei frie inntektene (før pris-kompensasjon) etter fråtrekk for auka utgifter knytte til befolkningsutvikling og pensjon, samt dei nemnde satsingane. Kommunereform Kompensasjon for redusert basistilskot og småkommunetilskot - overgangsordning ( ) Departementet har for 2017 sett av ei skjønsramme på inntil kr. 300 mill. til kommunar som går inn i kommunesamanslåing og som får redusert basistilskot og småkommunetilskot på grunn av nytt inntektssystem i Ingen av dei aktuelle kommunane i Hordaland får re-dusert

161 småkommunetilskot som følgje av nytt inntektssystem. Dei kommunane som får kom-pensasjon i fylket får difor denne på grunn av omlegginga til gradering av basistilskotet. Førebels utrekna kompensasjon er om lag kr. 23,7 mill. til saman i 2017 til kommunane i fylket, etter at det er gjort fråtrekk for kompensasjon gjennom overgangsordninga INGAR. I 2017 vil kompensasjonen bli gitt som ein del av departementet sine skjønsmidlar. I 2018 og 2019 vil i staden kompensasjonen kome som ei eiga fordeling gjennom det ordinære ramme-tilskotet. Dette er departementet sine skjønsmidlar og endringa betyr ikkje noko for dei skjønsmidlane som fylkesmennene fordeler mellom kommunane. Tilskot til infrastrukturtiltak Det var for 2017 sett av kr. 150 mill. i tilskot til infrastrukturtiltak i kommunar som slår seg samen. Av det er kr. 100 mill. innanfor kommunane si skjønsramme og kr. 50 mill. innanfor fylkeskommunane si skjønsramme. Denne tilskotsordninga blir ikkje vidareført frå 2017 til Dette har heller ikkje betydning for dei skjønsmidlane som fylkesmennene fordeler. Regionsentertilskot Det vil bli gitt tilskot til mellomstore kommunar etter at det er gjort nasjonalt vedtak om samanslåing. Ny kommune må ha meir enn 9000 innbyggjarar etter samanslåing og ikkje få storbytilskot. For 2017 er det på landsbasis ei ramme på kr. 100 mill., det vil seie med verk-nad for andre halvår i år. I 2018 blir ramma til føremålet med heilårsverknad kr. 200 mill. Det er lagt opp til at 60 prosent av ramma vil bli fordelt med ein sats per samanslåing og 40 prosent av ramma vil bli fordelt med ein sats per innbyggjar. Den endelege fordelinga av regionsentertilskotet og midlane i overgangsordninga (for re-dusert basistilskot) for 2017 blir gjort kjent etter Stortinget si handsaming av kommune-reforma i år. Kommunereforma skal handsamast i Stortinget 08.juni d.å. Departementet vil kome attende med meir informasjon om desse tilskota for 2017 etter Stortinget sitt vedtak. Deretter vil departementet betala ut tilskot. Ufrivillig åleine Nokre kommunar har gjort vedtak om samanslåing med andre kommunar utan at det er gjort gjensidige vedtak i nabokommune. Fleire av desse kommunane taper på omlegginga i inntektssystemet i 2017 gjennom redusert basistilskot og redusert småkommunetilskot. Departementet vil gi ein kompensasjon i 2017 til kommunar som blir vurderte å vere ufrivillig åleine etter kommunereforma. Fordelinga av denne kompensasjonen mellom kommunar vil bli vurdert nærare i samarbeid med fylkesmennene. Eingongstilskot og inndelingstilskot Tilskot for eingongskostnader blir utbetalt i år etter at Stortinget har gjort nasjonalt vedtak om kommunesamanslåingar. Reformtilskot vil bli utbetalt etter at kommunesamanslåingane har vorte sett i verk,. Det vil seie etter 01. januar Storleiken på eingongstilskota, for eingongskostnader og reformtilskot, er vist blant anna i brevet vårt av 19.mai 2015 (s. 7) om kommuneproposisjonen for 2016.

162 Årleg inndelingstilskot blir utbetalt frå og med år 2020 ( i år), det vil seie når saman-slåingane er sett i verk. Det erstattar bortfall av basistilskot og eventuelt bortfall av små-kommunetilskot/ reduksjon distriktstilskot som følgje av samanslåing. Inndelingstilskot vil vere basert på tilskot og kriteriegrunnlag for Det blir tillagt årleg priskompensasjon. Basistilskotet i 2016 var kr. 13,2 mill. Selskapsskatt Innføring av kommunal selskapsskatt blir utsett. Ei innføring no ville gitt større uvisse knytt til inntektene i kommunar med særlege utfordringar i næringslivet. Regjeringa ynskjer å kome attende til saka seinare. Skjønstilskot Basisramma blir fordelt av fylkesmennene mellom kommunane. Hordaland si ramme i 2017 er kr. 127,7 mill. Basisramma for skjønstilskot til kommunane for heile landet blir redusert frå kr mill. i 2017 til kr mill. i Reduksjonen på kr. 91 mill. blir overført til kommunane sitt innbyggjartilskot i inntektssystemet og i staden fordelt etter dei faste kriteria. Det kan for 2018 også bli endring i fordelinga av ramma mellom fylkesmennene. Overgangsordninga INGAR tek ikkje omsyn til endringar i skjønstilskot. Digitalisering Digitalisering er viktig i fornyingsarbeidet. Departementet har sett av kr. 25 mill. i prosjekt-skjønn for 2017 til ei KS - administrert ordning for finansiering av kommunale IKT - prosjekt. For 2018 tek departementet sikte på å setje av kr. 100 mill., slik at det totalt blir sett av kr. 125 mill. til føremålet. Kommunane må bidra med eigne midlar til prosjekt. Departementet vil saman med KS ut-arbeide nærare vilkår for bruken av midlane. Inntektssystemet Inntektsutjamning Inntektsutjamninga er 60 prosent av skilnaden mellom kommunane sitt skattenivå og gjennomsnittleg skattenivå for landet. Tilleggskompensasjonen er 35 prosent av det skatte-nivået er under 90 prosent av landsgjennomsnittet. Kompensasjonsgraden blir vidareført som i noverande inntektssystem, men graden vil kunne bli justert seinare. Overgangsordninga INGAR Overgangsordninga med inntektsgarantitilskot (INGAR) gir kompensasjon for ei utvikling i rammetilskotet med meir negativt avvik enn eit fastsett beløp per innbyggjar (grenseverdien) frå landsgjennomsnittet, frå eit år til det neste. Grenseverdien for kompensasjon blir justert opp frå kr. 300,- per innbyggjar i 2017 til kr. 400,- per innbyggjar i Det vil m.a.o. vere den delen av utviklinga i rammetilskot som er meir enn kr. 400,- per innbyggjar svakare enn landsgjennomsnittet

163 som blir kompensert. Auken i grenseverdi blir gjort på bakgrunn av at rammetilskotet har auka vesentleg i perioden frå overgangsordninga INGAR blei innført i Grenseverdien, kr. 300,- per innbyggjar, har vore den same heilt frå ordninga blei innført. Med same nominelle grenseverdi i beløp over tid vil fleire kommunar få kompensasjon gjennom ordninga. Alle kommunane er med å finansiera overgangsordninga INGAR gjennom eit like stort trekk per innbyggjar. INGAR tek ikkje omsyn til endring i skatt, inntektsutjamning, veksttilskot og skjønstilskot. INGAR tek omsyn til endringar i inntektssystemet, innlemming av øyremerkte tilskot i rammeoverføring, oppgåveendringar, endringar i kriteriegrunnlaget (t.d. talet på eldre), bort-fall av småkommunetillegg og nedgang i distriktstilskot. Telletidspunkt Telletidspunkt for innbyggjartal og aldersfordelinga i utgiftsutjamninga vil vere i år som grunnlag for rammeoverføring i For inntektsutjamninga i 2018 er telletidspunktet innbyggjarar per For andre kriterium i utgiftsutjamninga enn aldersfordeling er telletidspunktet for rammeoverføring i Veksttilskot Veksttilskotet blir gitt til kommunar som har hatt ein årleg befolkningsvekst dei siste tre åra høgare enn 1,4 prosent (gjennomsnitt per år). Hordaland har fleire kommunar med høg folke-vekst, særleg i omlandet til Bergen. Tilskotet er difor viktig i fylket. Veksttilskotet blir gitt med eit fastsett beløp per innbyggjar utover vekstgrensa. Distriktstilskot utanom småkommunetillegg Distriktstilskotet skal ivareta kommunar i Sør - Noreg med svak samfunnsmessig utvikling. Det blir gitt til kommunar som har ein distriktsindeks på 46 eller lågare. På grunn av svak ut-vikling i indre strøk, er også dette tilskotet viktig i fylket. Skattenivået må ha vore under 120 prosent av landsgjennomsnittet, i gjennomsnitt for dei siste tre åra, for at kommunen skal få tilskot. Den eine delen av tilskotet blir gitt med ein sats per kommune og den andre delen av tilskotet blir gitt med ein sats per innbyggjar. Begge delane blir gradert på grunnlag av distrikts-indeksen slik at lågare indeks gir større tilskot. Småkommunetillegg Småkommunetillegget blir gitt til kommunar med under 3200 innbyggjarar. Tilskotet er frå og med 2017 gradert på grunnlag av distriktsindeks. Jo høgare distriktsindeks, jo høgare trekk-prosent i høve til fullt tilskot. Dei kommunane som har lågast indeks får ikkje noko trekk i høve til fullt tilskot. Skattenivået må ha vore under 120 prosent av landsgjennomsnittet, i gjennomsnitt for dei siste tre åra, for at kommunen skal få tilskot. Trekk i 2017: Fitjar trekk 50 % Tysnes trekk 10 % Jondal ikkje trekk Ulvik ikkje trekk Granvin ikkje trekk

164 Samnanger trekk 50 % Austrheim trekk 50 % Fedje ikkje trekk Masfjorden trekk 40 % Statsbudsjett 2018 Statsbudsjettet blir lagt fram torsdag 12.oktober d.å Samfunnsdel kommuneplan for perioden Austrheim kommunestyre har i møte den godkjent samfunnsdelen i kommuneplanen for perioden Hovudverdi for Austrheim Austrheim kommune skal vera tydeleg, ansvarleg og raus. Andre viktige tema: Austrheim heile livet I Austrheim skal det vera godt for alle å bu, arbeide og ha fritid, heile livet. Kystkultur Austrheim har ei tydeleg maritim tilknyting og satsing på havsport er ein naturleg vidareføring av denne. Den maritime tilknytinga og verdien av den er og lagt inn i utbygginga av private og offentlege bygg. Austrheim sine 489 øyar, holmar og skjer er eitt av dei største utfartsområda for båt i fylket. Turstiar/ Folkehelse/ Fysisk aktivitet Det opne flate kystlandskapet er ein viktig varig verdi for Austrheim. Folkehelsa vert prioritert gjennom å leggje tilrette for bruken av dette, mellom anna ved å etablera turstiar. Lyngheiane/Kulturlandskap/Kulturminne Lyngheilandskapet i Austrheim og Nordhordland er internasjonalt kjend. «Steinalderlandsbyen ved Fosnstraumen» og meir enn 30 steinalderbuplassar finn du i Austrheim, og nokre av dei er mellom dei eldste i landet. Vardetangen 4 grader 56 min. 43,182 sek. austleg lengde, 60 grader 48 min. 36,614 sek. nordleg breidde. Austrheim kommune har det vestlegaste fastlandspunktet i Noreg. Visjon Visjon for utvikling og vekst Ein visjon kan definerast som eit framtidig bilete av korleis Austrheim samfunnet skal bli. Visjonen kan vere eit utrykk for innbyggjarane sine ynskjer, verdiar, behov og draumar. Vår visjon er : Eit livskraftig kystsamfunn, kjend for havsport, med pulserande tettstad og aktive bygder.

165 Hovudmåla er : -Austrheim skal verte ein meir attraktiv stad å bu, etablere bedrifter og besøkje. -Austrheim skal utvikle seg til eit berekraftig og dynamisk område, i eller utanfor ei større kommunal eining. -Austrheim skal utvikla seg vidare som eit livskraftig regionalt knutepunkt nord i Nordhordland. Forventningar fram mot 2027 Samferdselsløysingane vert betre og det vert utvikla gode knutepunkt med overgangar frå privat til offentleg transport. Fokuset vert endå sterkare på utbygging av trygg infrastruktur. Spesielt vert det ei auka satsing på klimavenleg transport og satsing på gang og sykkelvegar. Denne satsinga vert eit viktig bidrag til betring av folkehelsa. Verdien av å bu og besøkje Austrheim vert auka gjennom at fleire nyttar naturverdiane våre, og gjennom utvikling av bubilplassar, campingområde og hotell. Det vert auka fokus på reiseliv og havsport som næringsvegar. Vardetangen vert eit viktig reisemål både lokalt og nasjonalt, samt eit utgangspunkt eller mål for «reiser Norge på tvers». Mongstadområdet vert utvikla vidare for å få maksimal utnytting av hamne- og industriområdet. Store prosjekt innan oljenæringa gjev rom for auka næringsutvikling og det vert tilrettelagt næringsområde i nærleiken. Austrheim kommunesentrum vert ein tydeleg tettstad og eit regionalt knutepunkt i nordre del av Nordhordland og tilgrensande regionar i nærleiken av Fensfjorden. Det vert eit lokalsenter i Fonnes - Kaland området. Det vert meir fokus på sentrumsnær bustadbygging og næring/handel i sentrum. Det vert auka fokus på å skapa liv i sentrum gjennom etablering av arenaer for, kultur, trening, bading, kunst og uteopphald. Det vert gjennomført tiltak for å få til butilbod for alle, med varierande bustader som er tilpassa funksjonsnivå, utleige og med gode finansieringsordningar. Det vert tilgang på attraktive bustadområde i nærleiken av, eller med god tilgang til sjø. Austrheim Vidaregåande skule vert rusta opp og får stadfesta si stilling som den viktigaste lærestaden i nordre del av Nordhorlandsregionen og søre del av Sogn og Fjordane. Kommunen sitt tenestetilbod vert framleis høgt prioritert. -Det vert moderne barnehagar med full dekning. -Det vert etablert ny skulestruktur med skuleanlegg for best mogeleg og moderne læremiljø. -Kommunen vil ha sterkt fokus på beredskap og tryggleik i samarbeid med dei andre kommunane i regionen. -Kommunen skal vedlikehalda kommunale bygg og eigedomar innanfor prioriterte rammer. -Kommunen vil vera pådrivar for fibernettutbygging og av vatn/avlaupsnett utbygging. -Tenestetilbodet for dei eldre vert godt utbygd og moderne. -Tenestetilbodet for dei utviklingshemma vert styrka. -Kulturhistoria og kulturminna i kommunen vert ivareteke og formidla til nye generasjonar. Tradisjonelt fiskeri, landbruk og primærnæringane vert utvikla og vidareført. Det vert auka merksemd på arealbruk, beitebruk, landbruk og lyngbrenning når det gjeld attgroing.

166 Med basis i dei hovudmål,delmål, visjon og forventningar fram mot år 2027 som kommunestyret har vedteke, vil verksemdplanar verta utarbeid for dei einskilde avdelingane. Frie inntekter Lokal konsekvens Dei frie inntektene for Austrheim kommune er auka i 2017 og vil bli vidareført på dette nivået i resten av planperioden. Men som det går fram av avsnitta ovanfor, så er det ikkje rom for å auke driftsnivået som følgje av denne økonomiproposisjonen. Andre overordna statlege tilskot Desse består i stor grad av rentekompensasjonstilskot. Desse tilskota vil endra seg i takt med marknadsrenta. Den har som kjent gått ned dei siste åra og vil truleg halde seg ned i nokre år iflg. Noregs bank. Med i denne planen følgjer tilskota kommunen sitt planlagde renteutgiftsnivå. Eigedomsskatt Eigedomsskatten er oppjustert frå 2017 der annan næring er lagt inn som inntekt. I år 2019 skal eigedomsskatten prisjusterast, om ikkje denne skatteordninga får ei anna innretning i framtida. Om så skulle skje, vert det endå meir presserande å halde driftsnivået uavhengig av vekst i eigedomsskatteinntektene i Renteinntekter og utbyte Det er tatt høgde for at utbyte frå BKK vil auke i planperioden. Renteinntektene er nedjustert til eit nøkternt nivå. Rente- og avdragsvilkår Økonomiplanen er basert på fylgjande rentenivå: 2017: 1,55% 2018: 1,7% 2019: 1,8% 2020: 1,8% 2021: 1,8% Dette er i tråd med signala frå Noregs Bank i høve framtidig rentenivå. Om forventa utgiftsvekst i planperioden: Austrheim kommune er ein kommune med ei rimeleg god og stabil drift. Som vist tidlegare er det på gang eit prosjekt i høve nedjustering/effektivisering av drift slik at kostnadnadsnivået føl utviklinga i samsvar med nivået for Demografien er også rimeleg stabil fram mot år 2021 og det er kjent at eldrebølga ikkje kjem over Austrheim kommune før på dette årstalet.» Vekstsmertene» har vorte dempa ved at kommunen har vore i forkat med investeringar, har planlagt for framtida og evnar sjå utfordringar som kjem lenger fram i tid. Den demografiske utgiftsveksten i åra som kjem, vert difor forventa å ligga på nivå med den jamne prisveksten i dei næraste åra som kjem. Den siste tids folketalsutvikling stadfestar at ein kan venta seg ei rimeleg normal utvikling.

167 Det er forventa ei nokonlunde stabil utvikling i høve til behovet for barnehageplasser og elevar i skulane. Det er er i perioden lagt inn ei kostnadsvekst for ansvar 100 og reduksjon i dei sosiale kostnader og introduksjonstilskota frå Til fordeling drift: Nedenfor er utviklinga i fordeling drift i planperioden: RB1 2017: kr ØP 2018: « ØP 2019: « ØP 2020: « ØP 2021: « Endringsframlegg i drifta: Dette framlegget til økonomiplan ber preg av å vera ei prolongering av eksisterande økonomiplan for den daglege drifta med utgangspunkt i budsjett Rammene er stramme frå før av og signala om framtidig inntektsnivå, inviterer ikkje til utgiftsauke i denne perioden. Utgangspunktet elles er at prosjektet som jobbar med kostnadsreduserande tiltak skal oppnå nødvendige nedskjeringar slik at kostnadene ikkje overstiger nivået som er lagt i økonomiplanen. Pensjonskostnader/premieavvik: Pensjonskostnadene føl lønsutviklinga og vil auke. Sjå elles fylkesmannen sine merknader i høve pensjonskostnader i kommuneopplegget for Investeringar, låneopptak og gjeldsnivå: Investeringsnivået har vore høgt i kommunen i dei seinaste åra med tilhøyrande høge låneopptak. Samla brutto lånegjeld pr var på kr i kommunalbanken og KLP og kr ,- i Husbanken. Rentenivået i 2017 er på 1,55%. I 2018 er det på 1,7% og i 2019 og 2020 er rentenivået på1,8%. Så lenge rentenivået er som i dag og med endra avdragsprofil kan Austrheim leve med denne høge lånegjelda, sjå elles merknader frå fylkesmannen sitt skriv av til budsjett og økonomiplan. Av tabellen nedenfor ser vi at låneopptaket i 2015 er relativt høgt i høve til gjeldande økonomiplan. Med utgangspunkt i refinansieringa i 2014 er avdragsprofilen vesentleg endra. År Investeringsnivå Låneopptak Avdrag Renter Om føreslegne endringar i økonomiplanen: I tabellen for investeringer er det ein del endringar i høve gjeldande økonomiplan. Frå 2019 er det lagt inn eit finansieringsbehov for ny barnehage på Kaland med totalt kr ,- som fordeler seg i åra 2019,2020 og VVA har store investeringar på gang dei neste åra. Her er det lagt inn kr ,- i kvart av åra i planperioden. Det er lagt inn kr ,- i prosjektet omsorgsbustader i perioden.

168 Investeringsprosjekta i gjeldande økonomiplan er vidareført. Vurdering I 2015 vart det eit underskot på kr. 8.2 mill.. Dette er i planen dekka inn i 2016 og I årå 2018 og 2021 er det budsjettert med overskot som fylgjer: Kommuneopplegget for 2017 gav eit inntektssystem som gav auke i dei frie inntekten ifrå 2017 i høve til dei frie inntektene i I 2017 vart det innført eigedomsskatt for anna næring som auka inntektsgrunnlaget til kommunen. Dette saman med kostnadsreduksjonar vil bidra til å nedbetale underskotet frå 2015 og i tillegg gje overskot i drifta for åra 2018, 2019, 2020 og Prosjektet der det var fokus på reduksjon av utgiftene vil fortsette inn i økonomiplanperioden. Som ein del av dette prosjektet vert alle ledige stillingar vurdert av rådmannsgruppa. Dette tiltaket har allereie gjev store innsparingar. I 2015 vart det gjennomført refinansiering av alle låna til kommunen(startlån er utanom) der renta vart bunden på eit lågt nivå og avdragsprofilen er endra. Konklusjon Økonomiplanen vert vurdert til å vera ein plan det går an å leva med. Inntekter er budsjettert så realistisk som mogeleg. Dersom driftsutgiftene vert halden under kontroll i åra som kjem og ein lukkast med innsparingstiltak som det jobbast med kan driftsramma som ligg i planen haldast. Sjølv om dei økonomiske føresetnadene er rimeleg tøffe i åra som kjem, så rår rådmannen over medarbeidarar som har eit høgt fagleg nivå og som har synt seg å vera ansvarleg og kreativ på løysingar når det røyner som verst. Rådmannen tilrår at både driftsrammene og investeringsrammene for , vert vedteke slik dei ligg føre i tabelloppsettet som følgjer saka. Eg rår til fylgjande: 1. Økonomiplan , vert vedteke slik det ligg føre i tabelloppsettet i saksutgreiinga, med fylgjande endringar på driftsrammene for dei einskilde driftsåra: Rammeområde: års ramme i økonomiplanen, vert grunnlaget for det vidare arbeidet med å fastsetje årsbudsjettet for år Dei totale investeringsrammene for åra , vert vedteke slik dei ligg føre i vedlagte

169 tabelloppsett, med fylgjande endringar for dei einskilde driftsåra: Pr.nr. Investeringar: Sakspartar

170

171

172

173

174

175

176

177