Oppdraget er utført av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra POD og UDI.

Transkript

1 Oppdragbrev 5/2013. Anbefalinger knyttet til forkynnelse av positive vedtak fra rapporten: Tidsbruken i bosettingsarbeidet en studie av prosessen fra positive vedtak til bosetting. En studie gjennomført av NTNU samfunnsforskning AS, på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS). Oppdraget er utført av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra POD og UDI. Oslo, september 2013

2 Innholdsfortegnelse 2 SAMMENDRAG INNLEDNING PRESISERINGER OG DEFINISJONER METODE OG DATAINNSAMLING HOVEDTREKKENE FRA POLITIDISTRIKTENES SVAR INNSPILL FRA UTLENDINGSNEMNDA OVERSIKT OVER REGELVERKET RAPPORTENS ANBEFALINGER ANSVAR FOR FORKYNNELSE AV VEDTAK BØR OVERFØRES FRA POLITIET TIL UDI, I TRÅD MED FORSLAGET I FØRSTELINJEPROSJEKTET UAVHENGIG AV OM DET SKJER EN OVERFØRING AV ANSVAR BØR EN SIKRE AT FØLGENDE RUTINER OVERHOLDES: Forkynnelse bør skje så raskt som mulig, helst innen en uke etter at vedtak er fattet 10 Rettslige rammer Forkynnelse skal skje ved oppmøte, ikke over telefon eller per brev Personer som skal forkynne vedtak må ha kompetanse (juridisk og faglig) tilknyttet asyl og flyktningfeltet Det skal ved behov benyttes kvalifisert tolk ved forkynnelse av vedtak Rettslige rammer Vurdering Det må avsettes tilstrekkelige midler til dette i ansvarlige instans sitt budsjett Forkynnelse skal innebære en forklaring av vedtaket Rettslige rammer ASYLMOTTAK OG POLITIET BØR, FREM TIL ANSVAR FOR FORKYNNELSE EVENTUELT OVERFØRES TIL UDI, INNGÅ SAMARBEIDSAVTALER SOM OMFATTER TYDELIGE RUTINER FOR NÅR OG HVORDAN FORKYNNELSE SKAL GJENNOMFØRES FORSLAG TIL TILTAK ANSLAG PÅ DAGENS RESSURSBRUK I POLITIET KNYTTET TIL UNDERRETNING AV POSITIVE VEDTAK AVSLUTNING

3 2 Sammendrag Rapporten Tidsbruken i bosettingsarbeidet - en studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting ble lagt frem i januar d.å. Studien er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning AS, på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS). I rapporten skildres ulike faser i prosessen fra en asylsøker får et positivt vedtak til vedkommende er bosatt i en kommune. Et av funnene i rapporten er at tidsbruken knyttet til underretning varierer kraftig. Både asylmottak og beboere får vanligvis beskjed om vedtaket før underretning formelt er gitt, ofte via brev og melding fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Videre er det store forskjeller mellom politidistrikter når det gjelder bruk av tolk og i hvilken grad vedtak forklares. Funnene i rapporten er også bekreftet gjennom en spørreundersøkelse som Politidirektoratet har gjennomført i forbindelse med oppdragsbrevet. Det fremgår av rapporten at underretning av vedtak ikke er et avgjørende element i tidsbruken med hensyn til bosetting, men at gjennomføringen i mange tilfeller er etisk betenkelig om en ser det opp mot de bosettingsklares rettssikkerhet. POD og UDI mener det er uheldig dersom det går lang tid før søkeren blir underrettet om vedtaket. Vi mener videre det er uheldig at det er til dels store variasjoner mellom politidistriktene med hensyn til underretningens form og innhold. Vi ser at en standardisering av prosessen kan bidra til både mer effektivitet og bedre kvalitet på underretningen. Også UNE, som har kommet med innspill i arbeidet, påpeker at det vil være en fordel om prosessen kan standardiseres slik at form og innhold holdes innenfor et rammeverk. Etatene anbefaler at det utarbeides tydelige retningslinjer for hvordan underretningen skal gjennomføres, inkludert utarbeidelse av maler for oversendelsesbrev. POD og UDI er enige om at ansvaret for underretning om positive vedtak bør overføres til UDI ved en eventuell gjennomføring av førstelinjereformen. De anbefalte tiltakene bør betraktes som løsninger på kort sikt, innen beslutninger om førstelinjereformen og organisering av norsk politi foreligger. Når spørsmålet om politiets fremtidige rolle i utlendingsforvaltningen er avklart vil det være behov for å gjennomgå rutinene for underretning av vedtak i et bredere perspektiv, herunder underretning om vedtak fattet av klageinstansen. Vi vil bemerke at endringer i prosessen knyttet til underretning av positive vedtak ikke kan vurderes isolert, men må ses i sammenheng med underretning om negative vedtak. Arbeidsgruppen foreslår at det igangsettes et arbeid for å utarbeide retningslinjer for meddelelse av positive vedtak, uavhengig av hvilken instans som innehar denne oppgaven. I spørreundersøkelsen fremkommer det at flere distrikt har gode rutiner på området og det anbefales at distriktene involveres i det videre arbeidet med utarbeidelse av nye retningslinjer og felles praksis. 3

4 1. Innledning Rapporten Tidsbruken i bosettingsarbeidet - en studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting ble lagt frem i januar d.å. Studien er gjennomført av NTNU Samfunnsforskning AS, på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS). I rapporten skildres ulike faser i prosessen fra en asylsøker får et positivt vedtak til vedkommende er bosatt i en kommune. Et av funnene i rapporten er at tidsbruken knyttet til underretning varierer kraftig, fra en uke i noen tilfeller til flere måneder i andre. Det fremgår videre at det er store forskjeller mellom politidistrikter når det gjelder bruk av tolk og i hvilken grad vedtak forklares. Mottaksansatte må ofte gjennomgå informasjonen med beboeren på nytt i etterkant, og i enkelte tilfeller også underrette vedtaket, noe informanten i studien beskriver som et betydelig ekstraarbeid for mottakene og en praksis som klart bryter med fastsatte rutiner. Kvaliteten på underretningen beskrives som avhengig av rutiner hos politiet og deres prioritering av arbeidet, hvor mye ressurser som er avsatt og samarbeidet mellom mottak og politi. Det fremgår av rapporten at underretning av vedtak ikke er et avgjørende element i tidsbruken med hensyn til bosetting, men at gjennomføringen i mange tilfeller er etisk betenkelig om en ser det opp mot de bosettingsklares rettssikkerhet. I oppdragsbrevet ber departementet om at POD i samarbeid med UDI gir en samordnet vurdering av de anbefalingene som berører utlendingsforvaltningen og etterspør forslag til tiltak for å møte utfordringene rapporten skisserer. Departementet ønsker en særskilt vurdering av anbefalingen om at ansvaret for underretning av positive vedtak etter søknad om beskyttelse bør overføres fra politiet til UDI. Dersom det kan være aktuelt å overføre ansvar for underretning til andre aktører, ber departementet om en vurdering av om det eventuelt kan være andre instanser enn UDI. Det bes videre om et anslag på dagens ressursbruk i politiet knyttet til forkynnelse av positive vedtak etter søknad om beskyttelse, inkludert bruk av tolk. Etatene ønsker å påpeke at spørsmålet knyttet til organisering av ansvaret for underretning av positive vedtak etter søknad om beskyttelse må ses i sammenheng med den fremtidige organisering av utlendingsforvaltningen Presiseringer og definisjoner I rapporten og oppdragsbrevet benyttes begrepet «forkynnelse» om formidlingen av vedtaket og hva dette innebærer for søkeren. Vi vil innledningsvis påpeke at begrepet forkynnelse ikke er korrekt i denne sammenheng, da dette er en særskilt form for kunngjøring av rettslige handlinger og beslutninger. Nærmere regler om forkynnelse er gitt i domstolloven kapittel 9. Siden det her er snakk om å informere om enkeltvedtak etter forvaltningsloven vil den korrekte betegnelsen være «underretning», jf. forvaltningsloven (fvl.) 27. Vi vil i vår fremstilling benytte dette begrepet. Med positive vedtak menes i denne sammenhengen alle vedtak som innebærer at søkeren gis en førstegangs oppholdstillatelse etter å ha fremsatt søknad om beskyttelse. Dette innebærer at både innvilget beskyttelse etter utlendingsloven 28 4

5 og opphold på humanitært grunnlag etter utlendingsloven 38 er omfattet. I noen tilfeller vil søknaden være innvilget fullt ut, mens det i andre tilfeller er gitt delvis avslag. Også begrensede tillatelser er omfattet. Når det gjelder underretning knyttet til begrensede tillatelser vises det for øvrig til Fafo-rapporten Lovlig med forbehold fra 2012, der det pekes på noen særlige problemstillinger knyttet til denne typen vedtak. UDI har på bakgrunn av rapporten igangsatt et arbeid for å kunne gi bedre informasjon til søkere som får innvilget begrensede tillatelser. Dette omfatter blant annet utarbeidelse av oversendelsesbrev til søkeren og politiet Metode og datainnsamling For å utføre oppdraget er det opprettet en arbeidsgruppe, ledet av Politidirektoratet. Arbeidsgruppen består av tre representanter fra POD og tre representanter fra UDI. For å innhente opplysninger om praksis og ressursbruk ble det utarbeidet et spørsmålsskjema til politidistriktene. Spørsmålene ble utformet mest mulig åpne med det ønske om å få mer utfyllende svar. Skjemaet ble sendt pr e-post til alle 27 politidistriktene. 22 politidistrikt har besvart skjemaet. Formålet med å sende til alle distriktene var for å få et så bredt datagrunnlag som mulig, siden det fremkommer i rapporten at det er svært ulik praksis. Oslo politidistrikt er et av politidistriktene som ikke har besvart spørsmålsskjemaet, dette skyldes at det i Oslo ikke er ordinære asylmottak, kun transittmottak. Det foreligger sjelden vedtak i saken før søkeren har flyttet til ordinært mottak. Oslo politidistrikt har derfor ikke spesielle rutiner for underretting av positive vedtak i beskyttelsessaker. Det kan også bemerkes at det fra arbeidsgruppen ikke er stilt krav til distriktene om hvem som skulle foreta besvarelsen av spørsmålsskjemaet utover at det i oversendelsen er anmodet om at e-posten med vedlegg bes videresendt til politimester og leder for forvaltningsavdelingen/sivilavdelingen Hovedtrekkene fra politidistriktenes svar Hovedfunnet i den foretatte undersøkelsen er at praksis varierer med hensyn til rutiner for innkalling, innhold og tidsbruk ved underretningen og bruk av tolk. Ved noen politidistrikter blir søkeren grundig forklart hva vedtaket innebærer, hvis behov, ved hjelp av tolk. Noen politidistrikter informerer om rettigheter og plikter, varighet av tillatelse, andre orienterer også om forhold rundt fornyelse og svarer på spørsmål søkeren måtte ha. Formell underretning skjer oftest når søkeren møter for å bestille oppholdskort og reisedokument. Nesten samtlige politidistrikter bruker mer tid og gir en mer utdypende informasjon ved underretning om førstegangsvedtak enn ved fornyelser. 5

6 To av tre politidistrikter opplyser at de innkaller søkeren på grunnlag av en tverretatlig melding om positivt vedtak i fagsystemet (DUF) 1. Et distrikt har god dialog med mottaket og avtaler med mottaket når søker skal møte hos politiet. Et annet distrikt opplyser at de venter til søkeren møter uten å bli innkalt, og at deres erfaring er at søkeren møter opp hos politiet innen en uke etter at vedtak er fattet. Ut fra politidistriktenes tilbakemeldinger er det flere faktorer som spiller inn når det gjelder bruken av tolk ved underretning av positive vedtak, blant annet distriktets størrelse, antall saker og organisering av arbeidsoppgavene. Flere politidistrikter opplyser at de gjør en vurdering av behov for tolk i den enkelte sak. De fleste politidistriktene har økonomiske begrunnelser for at det ikke er praksis for å innhente tolk i alle saker, de gir uttrykk for at tolking i forbindelse med positive vedtak må vike i forhold til bruk av tolk i andre deler av utlendingsforvaltningen. De uttrykker bekymring for manglende budsjetter til tolking generelt. Det er kun ett distrikt som bruker tolk konsekvent, også ved underretting om positive vedtak. Mange politidistrikter påpeker at det er behov for faglig kompetanse ved underretting om vedtak, og at politiet besitter denne kompetansen Innspill fra Utlendingsnemnda Utlendingsnemnda (UNE) ble tidlig i prosessen invitert til å vurdere sin deltakelse i forbindelse med dette oppdraget, eventuelt om de ønsket å komme med innspill/kommentarer til anbefalingene. UNE har i brev av 11. juli 2013 uttalt at de ikke ser behov for å delta direkte i arbeidet med oppfølging av rapporten, men at de ønsker å komme med innspill og om mulig bli holdt underrettet om arbeidet og få anledning til å komme med kommentarer. Brevet følger som vedlegg til denne rapporten. UNE skriver følgende: «For UNE er det sentralt at forkynning av vedtak skjer på en forsvarlig måte der klagerne mottar nødvendig informasjon om vedtakets innhold og betydning, slik at de kan forstå sine rettigheter og plikter. Så lenge disse hensyn ivaretas har ikke UNE en bestemt oppfatning pr. i dag om ved hvem informasjonen bør gis. Vi vil imidlertid bemerke at de rutiner som iht. rapporten for bosettingsarbeidet bør overholdes, jf. Justisdepartementets oppdragsbrev til UDI og POD, har den samme gyldighet for UNEs positive klagevedtak som UDIs førsteinstansvedtak. Når endring av forkynnelsesinstans vurderes bør det samtidig vurderes om dagens ordning for forkynnelse av klagevedtak er tilfredsstillende, og om ev. endringer for førsteinstans vedtak bør få betydning for forkynning av positive vedtak fra UNE.» UNE påpeker videre at det kan være hensiktsmessig å se spørsmål om underretning av vedtak i sammenheng med hvordan orientering om vedtak som innebærer utreiseplikt skal skje, jf. UDIs pågående realitetsorienteringsprosjekt. Det kan eventuelt også være aktuelt å se dette i sammenheng med arbeidet som gjøres vedrørende informasjon om begrensede tillatelser. 1 Tverretatlig melding er en beskjed som sendes mellom etatene i utlendingsforvaltningen i DUF. Søker mottar ikke disse. 6

7 UNEs erfaringer er at orientering om positive vedtak i en del tilfeller skjer først gjennom andre kanaler enn formell underretning. For eksempel har de erfart i en del saker at klageren får melding om vedtaket fra IMDi i forbindelse med varsel om bosetting, før det er underrettet. Dette kan i noen tilfeller føre til at klageren ikke samtidig blir informert om eventuelle forutsetninger/vilkår i vedtaket, og dermed ikke får all informasjon klageren har behov for. UNE mener derfor det vil være en fordel om underretning kan skje så raskt som mulig, slik at parten ikke påføres usikkerhet eller misforstår vedtakets innhold. Likeså har UNE erfart i enkeltsaker at underretning skjer på ulike måter, alt fra telefonisk beskjed til oversendelse av vedtaket uten nærmere orientering. UNE påpeker at det vil være en fordel dersom prosessen kan standardiseres slik at form og innhold holdes innenfor et rammeverk Oversikt over regelverket Politidirektoratet og UDI vil bemerke at funnene og anbefalingene i rapporten i liten grad er vurdert opp mot gjeldende regelverk for underretning om vedtak og at dette etter vårt syn er en svakhet ved rapporten. Det følger av utlendingsloven 80 at forvaltningsloven gjelder når ikke annet følger av utlendingsloven. Utlendingsloven inneholder ingen generell bestemmelse om selve underretningen av vedtak etter utlendingsloven. Underretning om vedtak skal dermed skje i tråd med forvaltningsloven 27. På utlendingsfeltet har det lenge vært vanlig praksis at vedtaksorganet ber politiet om å underrette utlendingen personlig når klageren ikke har advokat. UDIs rundskriv RS Saksgang i asylsaker inneholder nærmere retningslinjer om underretning i asylsaker. Rundskrivet er nevnt i den aktuelle rapporten. Vi vil nedenfor redegjøre for hvilke konkrete krav som kan utledes av regelverket. Vi vil bemerke at tidspunktet for underretning vil ha rettslig betydning i flere henseende, blant annet for når et vedtak blir bindende for partene, forvaltningens adgang til å omgjøre vedtaket til skade for en part, jf. forvaltningsloven 35, samt beregning av klagefrist, jf. forvaltningsloven 29. Unnlatt underretning vil i seg selv vanskelig være tilstrekkelig til at et vedtak blir ansett som ugyldig etter forvaltningsloven Rapportens anbefalinger Det fremgår av departementets oppdragsbrev at rapporten har identifisert et potensial for et raskere og mer effektivt bosettingsarbeid, og fremmet en rekke anbefalinger for å oppnå forbedringer av dagens bosettingsmodell innenfor de ulike fasene i prosessen. Følgende tre anbefalinger som fremkommer i NTNU Samfunnsforsknings rapport berører utlendingsforvaltningen (s. 113 i rapporten): 2 Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer 2011 s. 470, jf Sivilombudsmannens uttalelse i årsmelding for 1986 s.83. 7

8 1. Ansvar for forkynnelse av vedtak bør overføres fra politiet til UDI, i tråd med forslaget i Førstelinjeprosjektet 2. Uavhengig av om det skjer en overføring av ansvar bør en sikre at følgende rutiner overholdes: - Forkynnelse bør skje så raskt som mulig, helst innen én uke etter at vedtak er fattet. - Forkynnelse skal skje ved oppmøte, ikke over telefon eller per brev - Personer som skal forkynne vedtak må ha kompetanse (juridisk og faglig) tilknyttet asyl- og flyktningfeltet - Det skal ved behov benyttes kvalifisert tolk ved forkynnelse av vedtak. Det må avsettes tilstrekkelige midler til dette i ansvarlige instans sitt budsjett - Forkynnelse skal innebære en forklaring av vedtaket, inkludert den bosettingsklares rettigheter og plikter 3. Asylmottak og politiet bør, frem til ansvar for forkynnelse eventuelt overføres til UDI, inngå samarbeidsavtaler som omfatter tydelige rutiner for når og hvordan forkynnelse skal gjennomføres. - Avtalene bør også inneholde en tydelig ansvarsfordeling tilknyttet forklaring av vedtak. - Mottaksansatte skal ikke forkynne vedtak. Arbeidsgruppen har tatt for seg de tre anbefalingene og vil i dette kapitlet redegjøre for både regelverk og etatenes syn, samt henvise til svarene fra politidistriktene på spørreskjemaet og UNE sin innspill. 2.1 Ansvar for forkynnelse av vedtak bør overføres fra politiet til UDI, i tråd med forslaget i Førstelinjeprosjektet Justisdepartementet har gitt uttrykk for at de tar sikte på å overføre politiets oppgaver innenfor utlendingsforvaltningens førstelinje til UDI. Dette gjelder oppgavene som politidistriktene utfører knyttet til EØS-, oppholds- og statsborgerskapssaker. Førstelinjereformen innebærer desentralisering av UDIs virksomhet, og medfører at UDI skal opprette regionale førstelinjekontorer spredt rundt i landet. Hvor mange slike kontorer som eventuelt skal opprettes vil bli klart dersom regjeringen beslutter å gjennomføre reformen. Det fremgår av oppdragsbrevet at departementet mener at overføring av ansvaret for å underrette om positive vedtak etter søknad om beskyttelse ikke inngår i førstelinjeprosjektet. Departementet ber samtidig om en særskilt vurdering av anbefalingene om at ansvaret for underretning om positive vedtak etter søknad om beskyttelse bør overføres fra politiet til UDI. Det er etatenes felles vurdering at underretning av positive vedtak bør inkluderes blant de oppgavene som skal overføres til UDI gjennom Førstelinjereformen. Vi viser til at oppgaven må ses i sammenheng med andre oppgaver som utføres av førstelinjen. Dette gjelder spesielt opptak av biometri og bestilling av oppholdskort. Dette er oppgaver som kan utføres samtidig med underretning om vedtak og som derfor kan gjennomføres ved ett og samme oppmøte. 8

9 Underretning om positive vedtak etter søknad om beskyttelse har ikke vært nevnt uttrykkelig blant de oppgavene som er foreslått overført til UDI. I felles brev fra Politidirektoratet og UDI om ny oppgavedeling av 15. august 2011 er det imidlertid foreslått å overføre enkelte oppgaver knyttet til asylsøkere og overføringsflyktninger. Politiets ressursbruk knyttet til underretning om positive vedtak i asylsaker er ikke blitt kartlagt gjennom førstelinjeprosjektet. I juni 2013 fremla Justis- og beredskapsdepartementet Politianalysen (NOU 2013:9, Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer) som anbefaler at politiets oppgavesett bør spisses til politiets kjerneoppgaver og oppgaver som direkte understøtter disse. Utvalget foreslår at politiets oppgaver innenfor utlendingsforvaltningen blir overført til UDI. Det kreves ytterligere utredninger og politisk behandling før en slik overføring eventuelt kan skje. Førstelinjereformen er imidlertid utredet flere ganger, den siste analysen ble gjennomført av McKinsey & Company våren Etatene er enige om at Førstelinjereformen bør vurderes som en del av oppfølgingen til Politianalysen. Dersom regjeringen beslutter å ikke gjennomføre Førstelinjereformen er direktoratene uenige om hvor ansvaret for oppgaven bør plasseres. Vi vil nedenfor redegjøre nærmere for etatenes ulike syn. Politidirektoratets vurdering Denne rapportens anbefalte tiltak bør betraktes som løsninger på kort sikt, innen beslutninger om førstelinjereformen og organisering av norsk politi foreligger. I et lengre perspektiv er det Politidirektoratets oppfatning at oppgavene knyttet til underretning av positive vedtak uansett bør fjernes fra politidistriktenes oppgaveportefølje, sammen med andre tilstøtende oppgaver, uavhengig av om Førstelinjeprosjektet slik det til nå har vært utredet, blir besluttet gjennomført. Med henvisning til Politianalysens hovedkonklusjon vil det da være behov for å se på alternative ordninger for underretning. Oppgavene knyttet til underretning og veiledning i positive vedtak i saker om beskyttelse er ikke direkte knyttet til politiets kjerneoppgaver. En begrunnelse for at politiet skal gjennomføre underretningen er at politiet har en organisering som gjør at de er tilgjengelig over hele landet. Det er mye som tyder på at politiets organisasjon vil endre seg betydelig i tiden fremover. Politianalysen anbefaler at politiet gjennomgår en strukturreform hvor det etableres færre, og mer robuste distrikter. Utvalget anbefaler en geografisk organisering av politiet i seks politidistrikter, en i hver landsdel. En slik omorganisering vil medføre en sentralisering av de gjenværende forvaltningsoppgavene. Dermed vil ikke tilgjengeligheten knyttet til utlendingsforvaltningen være like stor som den er under dagens organisering. UDIs Region- og mottaksavdeling har i dag seks regionskontorer, et kontor i hver landsdel. Regionskontorenes virksomhet innebærer tett kontakt med asylmottakene, hvor de fleste personene som skal underrettes bor. De ansatte på UDIs regionkontorer besitter nødvendig faglig og juridisk kompetanse til å gjennomføre underretning av vedtaket, inkludert informasjon om flyktningens rettigheter og plikter. Det kan også vurderes om kommunene bør bistå UDI i tilfeller hvor det er stor 9

10 reiseavstand. I tilknytning til arbeidet med bosetting av flyktninger besitter mange kommuner allerede en betydelig kompetanse innenfor utlendingsfeltet. Utlendingsdirektoratets vurdering UDI har lenge vært en pådriver for å sette i gang førstelinjereformen. UDI mener Politianalysens forslag om å overføre politiets oppgaver på utlendingsfeltet viser at reformen er nødvendig å gjennomføre. Vi viser i den forbindelse til vårt høringssvar til NOU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. UDI stiller seg positiv til å overta politiets oppgaver knyttet til underretning om positive vedtak gjennom reformen, da oppgaven henger sammen med andre oppgaver som utføres av førstelinjen. Å overta oppgavene før reformen mener vi imidlertid er lite hensiktsmessig. UDI viser til at det uansett vil være nødvendig med et oppmøte hos politiet i forbindelse med bestilling av oppholdskort, og ser ikke at et oppmøte hos UDI vil gi noen gevinster med hensyn til tidsbruken. Det vil heller ikke fremstå som særlig brukervennlig at den aktuelle gruppen må møte hos to etater, fremfor hos en etat som i dag. Vi vil også fremheve at slik UDI er organisert i dag vil det være vanskelig å utføre oppgaven på en tilfredsstillende måte. I tillegg vil mange av de som skal underrettes vil få en betydelig lengre reisevei, noe som kan påvirke tidsbruken i negativ retning. Med etableringen av nye førstelinjekontorer vil dette stille seg annerledes. UDI bemerker også at en oppgaveoverføring heller ikke anses nødvendig for å bedre kvaliteten på underretningene som gis. Dette kan for eksempel løses gjennom en standardisering av prosessen knyttet til underretning om positive vedtak og klarere retningslinjer for politiets utøvelse av oppgaven. Overføring til andre aktører Det fremgår av oppdragsbrevet at dersom det kan være aktuelt å overføre ansvar for underretningen til andre aktører ber departementet om en vurdering av om det eventuelt kan være andre instanser enn UDI. På bakgrunn av POD og UDIs felles synspunkt om at oppgaven bør overføres til UDI gjennom Førstelinjereformen, mener vi det ikke er hensiktsmessig å utrede spørsmålet om eventuell overføring til andre aktører nærmere nå. 2.2 Uavhengig av om det skjer en overføring av ansvar bør en sikre at følgende rutiner overholdes: Forkynnelse bør skje så raskt som mulig, helst innen en uke etter at vedtak er fattet NTNU Samfunnsforsknings studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting viser at tidsbruken varierer og at det i noen tilfeller går lang tid fra et vedtak er fattet til søkeren blir underrettet om vedtaket. Det fremgår av rapporten at det ikke finnes noen nasjonal statistikk for underretning og at det derfor er vanskelig å gi et estimat på hvor lang tid det tar fra vedtak fattes til det er gitt underretning. Det kan likevel 10

11 dannes et bilde ut fra tilbakemeldinger fra informanter i UDI og IMDi samt ansatte i asylmottakene og politidistriktene. Ifølge rapporten har ikke prosessen rundt underretning om vedtak stor innvirkning på tidsbruken i bosettingsarbeidet, da verken IMDi eller mottak er avhengige av at underretning er gitt for å kunne starte sitt bosettingsforberedende arbeid. Fra IMDis side er det likevel ønskelig at dette skjer så raskt som mulig: Innen tre dager er nevnt av ett regionkontor, mens andre regionkontorer mener dette bør skje innen en uke. I studien pekes det på at lang tidsbruk kan skyldes dårlige eller manglende rutiner for gjennomføring av underretning, lav prioritet hos politiet, knappe ressurser eller vanskeligheter med å få tak i den bosettingsklare. Tilbakemeldingene fra landets politidistrikter viser at: - Enkelte distrikter underretter innen en uke - Andre distrikt har som mål å underrette innen en uke - Ingen mener at det bør gå mer enn to uker - Målet og ønsket om rask underretning er til stede, men flere politidistrikter peker på at ressurssituasjonen utfordrer måloppnåelsen Det fremgår av rapporten at dersom asylsøkere får et positivt vedtak mens de oppholder seg i transittmottak er tidsbruken ofte betydelig lenger og at det ifølge informanter i politiet er vanlig at personer som får vedtak i transittfasen må vente 1 1 ½ måned på underretning. Grunnen til dette er at vedtaket sendes til det politidistriktet hvor transittmottaket ligger og at overføringen mellom politidistriktene kan ta lang tid. Direktoratene vil her bemerke at det erfaringsmessig er svært få søkere som får innvilget opphold i transittfasen. Vi viser også til svar fra Oslo politidistrikt som nevnt under punkt 1.2. NTNU Samfunnsforsknings anbefalinger er i liten grad vurdert opp mot gjeldende regelverk for underretning om vedtak. Vi vil nedenfor redegjøre for hvilke krav regelverket oppstiller med hensyn til tidspunkt for underretning. Vi vil også kommentere noen praktiske utfordringer knyttet til dette. Rettslige rammer Det følger av forvaltningsloven 27 at underretning skal skje så snart som mulig. I praksis betyr det at underretning skal skje umiddelbart, da det sjelden vil være noen berettiget grunn til å utsette underretningen når vedtaket først er truffet 3. Rapportens anbefaling er dermed i tråd med forvaltningslovens krav til tidsbruk. Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket skal sørge for at partene underrettes om vedtaket jf. forvaltningsloven 27 første ledd. Formuleringen skal sørge for innebærer at det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket har ansvaret for at underretningen gjennomføres (i tide). Utgangspunktet er at underretningen skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, jf forvaltningsloven 27 første ledd tredje punktum, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. Et vedtaksorgan som benytter seg av unntaket etter første ledd tredje punktum vil ha 3 Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer 2011 s

12 en selvstendig plikt til å påse at det organet som skal foreta underretningen gjennomfører denne uten ugrunnet opphold. Vedtaksorganet må i alle tilfelle selv føre tilsyn med at underretningsplikten overholdes 4. På utlendingsfeltet har det lenge vært vanlig praksis at vedtaksorganet ber politiet om å underrette utlendingen personlig når klageren ikke har advokat. Dette skyldes flere forhold, kanskje først og fremst praktiske forhold: Mange utlendinger kjenner det norske språket dårlig og må ha hjelp til å få forklart innholdet i vedtaket 5. I RS er det sagt uttrykkelig i punkt 3 om positive vedtak at det er politidistriktet som innkaller søkeren og underretter om vedtaket. Utfordringer Med dagens ordning vil tidspunkt for når faktisk underretning finner sted dels avhenge av forhold på forvaltningens side og dels forhold på søkerens side. Det vil dermed ikke være mulig å sette en endelig frist for underretning innen en uke, slik rapporten anbefaler. Et forhold på forvaltningens side er manglende rutiner rundt innkalling av søkeren. I tillegg påpeker distriktene at de på bakgrunn av ressurssituasjonen må foreta prioriteringer. Funksjonaliteten i saksbehandlingssystemet (DUF) kan også ha betydning. Det sendes ikke ut automatiske meldinger 6 i beskyttelsessaker slik det gjør i de fleste andre søknadskategorier. Følgelig får søkeren ikke informasjon fra UDI. Enkelte politidistrikter tror at automatisk melding er sendt og misforståelsen gjør at heller ikke politiet kontakter søkeren. Det kan ta lang tid før søkeren fanger opp at han skal møte hos politiet. Et annet forhold er at det er vanskelig å skille tverretatlige meldinger 7 om positive vedtak i asylsaker fra andre meldinger om positive vedtak. På søkerens side kan det være at det går lang tid fra søkeren mottar innkallingen til han faktisk møter opp hos politiet. Som påpekt i rapporten kan også reiseavstand til politiet påvirke tidsbruken. Regelverket oppstiller ingen frist for når søkeren må møte hos politiet i disse tilfellene. I de tilfeller utlendingen har fått oppholdstillatelse før innreise, følger det av utlendingsforskriften 4-22 at vedkommende senest innen en uke etter innreise skal melde seg for politiet på oppholdsstedet ved personlig fremmøte. POD og UDI mener det er uheldig dersom det går lang tid før søkeren blir underrettet om vedtaket og at praksis kan være problematisk i forhold til forvaltningsloven. For å unngå at søkeren påføres usikkerhet eller at det oppstår misforståelser om vedtakets innhold er det ønskelig at underretningen skjer så raskt som mulig og fortrinnsvis innen en uke. Det bør vurderes om det i innkallingen til søker skal presiseres at søker skal kontakte politiet snarest mulig, og helst innen syv dager, for å effektuere vedtaket og motta nødvendig veiledning. 4 Gyldendal rettsdata note 669 ved Jan Fridthjof Bernt 5 Bunæs m.fl: Utlendingsrett (2004) s. 356: Positive vedtak kan innebære at politiet må føre tillatelsen inn i utlendingens reisedokument eller utstedelse av andre dokumenter som utlendingspass. Ved negative vedtak er det viktig for politiet å ha oversikt over hvor vedkommende er, og at han er gjort kjent med at han må forlate landet. 6 Automatisk melding er meldinger sendt til søker om at søker skal melde seg for politiet, som sendes i de fleste utlendingssaker. 7 Tverretatlig melding er en beskjed som sendes mellom etatene i utlendingsforvaltningen i DUF. Søker mottar ikke disse. 12

13 Vi vil bemerke at selv om søkeren skulle få informasjon om vedtaket og vedtakets innhold fra andre aktører, er det ved oppmøtet hos politiet at underretningen gis formelt og at det er dette tidspunktet som må legges til grunn ved beregning av eventuell klagefrist ol Forkynnelse skal skje ved oppmøte, ikke over telefon eller per brev Det rettslige utgangspunktet er at underretning skal gis skriftlig, jf forvaltningsloven 27, første ledd. Med skriftlig underretning menes brev. Forvaltningsloven åpner samtidig for muntlig varsling som alternativ til skriftlig underretning i visse tilfeller. Forvaltningsloven krever ikke at underretning skal skje ved personlig oppmøte. Noe krav om personlig oppmøte følger heller ikke av utlendingsloven med tilhørende forskrift. At politiet skal kalle inn søkeren for underretning fremgår imidlertid av UDIs rundskriv RS punkt 3. POD og UDI er enige i at det i tillegg til skriftlig underretning er behov for personlig oppmøte hos førstelinjen. Vi viser i den forbindelse til våre kommentarer til anbefalingen om at underretningen skal innebære en forklaring av vedtaket, se punkt under Personer som skal forkynne vedtak må ha kompetanse (juridisk og faglig) tilknyttet asyl og flyktningfeltet Det er noe uklart hva som ligger i anbefalingen om krav til kompetanse formell kompetanse eller realkompetanse innen fagområdet. Regelverket stiller ikke noe krav til juridisk- eller annen særskilt fagkompetanse for den som skal foreta underretningen. Oppgaven med å foreta underretning ligger til organet som sådan. POD og UDI mener ikke det er hensiktsmessig å oppstille et særskilt krav til kompetanse for å utføre denne konkrete oppgaven. Det forutsettes at de personer organet velger å benytte til å utføre oppgaven har den nødvendige kompetanse som er påkrevd. Det vil ellers være arbeidsgivers ansvar å gi opplæring. Vi vil også bemerke at krav til spesifikk kompetanse i noen tilfeller vil kunne føre til forsinkelser dersom ansatte med den aktuelle kompetansen ikke er tilgjengelig i perioder Det skal ved behov benyttes kvalifisert tolk ved forkynnelse av vedtak. Rettslige rammer Utgangspunktet i norsk forvaltningsrett er at administrasjonsspråket er norsk og at kommunikasjon med forvaltningen skal foregå på norsk. Det foreligger ingen generell plikt for forvaltningen til å tilby tolk eller oversettelse av dokumenter. I visse tilfeller kan det imidlertid utledes en plikt til å sørge for tolk eller oversettelse av forvaltningens veiledningsplikt (fvl. 11) og utrednings- og informasjonsplikt (fvl. 17). Med uttrykket tolk siktes det her til en nøytral og kvalifisert person som benyttes som muntlig mellomledd i en samtale mellom personer som ikke taler 13

14 samme språk. Lovavdelingen har i en uttalelse fra uttalt at spørsmålet om forvaltningen plikter å tilby slike tjenester ikke kan besvares generelt, men må bero på en konkret tolkning av den enkelte lovbestemmelse. Forvaltningen kan også velge å benytte tolk selv om det ikke foreligger noen rettslig forpliktelse til det. I utlendingssaker vil det ofte være behov for å kommunisere på annet språk enn norsk. Utlendingsloven og -forskriften inneholder enkelte bestemmelser som pålegger forvaltningen å kommunisere på et språk utlendingen kan forstå. Det følger for eksempel av utlendingsforskriften at veiledning etter bestemmelsen skal gis på et språk utlendingen kan forstå. Utlendingsforskriften oppstiller ikke et krav om bruk av autorisert tolk. Det foreligger heller ingen rett til å kommunisere på eget morsmål, dersom kommunikasjon kan skje på et annet språk utlendingen forstår. I UDIs rundskriv RS Bruk av tolk i utlendingssaker er det gitt nærmere retningslinjer for bruk av tolk i utlendingssaker. Formålet med retningslinjene er å sikre forsvarlig bruk av tolk ved muntlig kommunikasjon mellom utlendinger og utlendingsforvaltningen. Rundskrivet gjelder for saker hvor det benyttes tolk i henhold til utlendingsloven 81 (utlendingens rett til å uttale seg), herunder saker etter utlendingsloven 28 (beskyttelse). Videre gjelder rundskrivet for andre saker etter utlendingsloven og statsborgerloven hvor det benyttes tolk ut fra veiledningsplikten etter fvl. 11 eller utrednings- og informasjonsplikten etter fvl. 17. Retningslinjene er derfor utformet med sikte på overføring av informasjon fra utlendingen til forvaltningen. Det fremgår av punkt 2.4 at i utlendingssaker der det benyttes tolk, vil utlendingens muntlige fremstilling ofte være avgjørende for utfallet, og troverdighetsvurderinger vil ofte spille en vesentlig rolle i behandlingen av disse sakene. Samtidig vil utfallet av disse sakene ofte få vidtrekkende følger for utlendingen. Disse forholdene tilsier at det ut fra forvaltningens utredningsplikt, jf. forvaltningsloven 17, skal stilles særlig høye krav til bruk av tolk i utlendingssaker. Bruk av tolk i forbindelse med underretning er ikke nevnt i RS Dette er heller ikke omtalt i RS Saksgang i asylsaker. Formålet med tolking vil i disse tilfellene være et annet, nemlig å overføre informasjon fra forvaltningen til søkeren. Gjennom å motta underretning og veiledning på et språk utlendingen forstår settes utlendingen i stand til å etterleve vedtaket, både rettigheter og plikter som følger av dette. Når det gjelder hvem som kan og bør benyttes som tolk i forvaltningssaker vil dette avhenge av hva slags sak og hva slags informasjon det gjelder. I den nevnte uttalelsen fra lovavdelingen ble det sagt følgende om tolking ved veiledning etter fvl. 11: «Hvis det ved forvaltningsorganet er ansatt personale som behersker det aktuelle fremmedspråket, vil det normalt være unødvendig å tilkalle tolk. I mange tilfeller bør det også aksepteres at veiledning gis ved hjelp av den fremmedspråkliges slekt eller venner. Dersom det er tale om sammensatt eller fortrolig informasjon vil imidlertid dette være en utilfredsstillende fremgangsmåte. Særlig forsiktighet bør man vise dersom den fremmedspråklige bringer med et mindreårig barn som tolk. Dersom 8 Saksnummer 2002/6741 EO: Veilednings- og informasjonsplikt i kommunikasjon med personer som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper 14

15 begge parter behersker et tredje språk, for eksempel engelsk, er det ikke nødvendig å tilkalle tolk. Behovet for å ivareta den enkeltes rettssikkerhet tilsier imidlertid at kravene til språkkunnskaper avpasses etter informasjonens viktighet.» Når det gjelder bruk av tolk i tilknytning til utrednings- og informasjonsplikten etter fvl. 17 mente lovavdelingen at det må stilles strengere krav til tolken enn ved veiledning etter fvl. 11: «Behovet for å sikre nøytral videreformidling av informasjon kan imidlertid tale for at denne fremgangsmåten benyttes i noe mindre utstrekning enn ved veiledningsplikten etter fvl. 11. Tilsvarende bør man være mer tilbakeholden med å akseptere at den fremmedspråkliges slekt eller venner benyttes som tolk. I henhold til Politidirektoratets rundskriv 2011/012 skal det foretas vandelskontroll av tolker som utfører oppdrag for politiet og/eller påtalemyndigheten. Vurdering POD og UDI er enige i at det bør benyttes kvalifisert tolk der det er behov for dette. Politiet må forsikre seg om at søker forstår innholdet i vedtaket. Politiet må i hvert enkelt tilfelle gjøre en konkret vurdering av om det er behov for tolkebistand. Det kan tenkes tilfeller hvor det kan være problematisk å benytte slekt og venner som tolk ved underretning om vedtak etter søknad om beskyttelse. Bruk av tolk ved underretning om vedtak bør omtales i retningslinjene Det må avsettes tilstrekkelige midler til dette i ansvarlige instans sitt budsjett Svarene fra politidistriktene viser at det er mindre utbredt å bruke tolk ved underretning om positive vedtak enn negative. Ingen distrikter har opplyst spesifikt om kostnadsnivå for bruk av tolker til dette spesifikke formålet. Noen distrikter har ikke tolkeutgifter som egen post på budsjettet, andre har minimalt med bevilgninger til dette formålet. Ett politidistrikt skriver at de har satt av kroner til tolk og regner med at budsjettet for 2013 blir overskredet på dette punktet. Tilbakemeldingene fra politidistriktene viser at bruk av tolk ved underretning av positive vedtak har sammenheng med ressurssituasjonen i politidistriktene. Dersom politidistriktene pålegges å bruke tolk i større grad enn det som gjøres per i dag, vil dette få økonomiske konsekvenser for politidistriktene. Det vil være vanskelig for distriktene å avsette tilstrekkelige midler fordi det vil være umulig å forutse hvor stort behovet vil være. Politidistriktene erfarer generelt at tolkeutgiftene knyttet til utlendingsforvaltningen og andre politioppgaver har økt betraktelig de senere årene. Uttrekk av de seneste årenes tolkeutgifter i politi- og lensmannsetaten viser at utgiftene har økt med 30 prosent i perioden , fra ca 44 mill. kr i 2007 til ca 68 mill. kr i Dette inkluderer politiet totale tolkeutgifter. Det er ikke mulig å fastslå hvor mye av tolkeutgiftene knyttet til underretning av positive vedtak utgjør Forkynnelse skal innebære en forklaring av vedtaket 15

16 Rettslige rammer Det følger av fvl. 27 første ledd at partene skal underrettes «om vedtaket». Hvor langt underretningsplikten går, kan i noen tilfeller by på tvil. Formuleringen er vid og kan åpne for ulike tolkninger og forskjellig praktisering. Det må antas at bestemmelsen pålegger myndighetene å angi hva vedtaket i saken går ut på 9. Noen plikt til å informere om andre forhold enn vedtaket kan ikke utledes av fvl. 27, men kan være aktuelt etter andre bestemmelser, f.eks. fvl. 11. Forvaltningsloven oppstiller visse krav til innholdet i underretningen. Etter fvl. 27 første ledd skal konklusjonen meddeles partene. Videre følger det av annet ledd at i saker der begrunnelsen etter 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. Der dette på grunn av særlige forhold ikke kan gjennomføres, og likeledes der partene kan kreve grunngiing etter 24 annet ledd, skal det i underretningen isteden gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen. Etter fvl. 24 kan forvaltningsorganet i andre saker enn klage saker la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Det følger av dette at det ved noen positive vedtak etter søknad om beskyttelse ikke er nødvendig å begrunne vedtaket, mens det i andre tilfeller er nødvendig, for eksempel der søknaden ikke er innvilget fullt ut og det er gitt en oppholdstillatelse med begrensninger. Etter fvl. 27 tredje ledd skal det i underretningen gis opplysninger om følgende: - klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage - retten etter fvl. 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter Når forholdene gir grunn til det skal underretningen også opplyse om følgende, jf. fvl. 27 fjerde ledd: - adgangen til å søke fritt rettsråd - forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter fvl. 11 og forskrifter gitt i medhold av den - adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter fvl. 36 Denne utvidede plikten til underretning er tenkt å være til hjelp i saker som går parten mot 10. Det kan særlig være aktuelt overfor mer ressurssvake parter som har spesielt behov for økonomisk og faglig støtte. Videre kan det være aktuelt i omfattende og kompliserte saker der partene har pådratt seg store omkostninger. Det følger av UDIs rundskriv RS punkt 3 at politidistriktet ved positivt vedtak skal underrette søkeren om vedtaket, klageadgang og klagefrist. Retten til innsyn i sakens dokumenter, jf. fvl. 27 tredje ledd, er ikke nevnt i rundskrivet. Dette bør presiseres i rundskrivet. Vurdering av rapportens anbefalinger: 9 Gyldendal rettsdata note 668 ved Jan Fridthjof Bernt 10 Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer 2011 s

17 Etatene er enige i at underretningen skal innebære en forklaring av vedtaket. Innholdet i underretningen skal være i tråd med forvaltningslovens krav. Det er særlig viktig at parten informeres om hvilke rettigheter og plikter som følger av vedtaket. 2.3 Asylmottak og politiet bør, frem til ansvar for forkynnelse eventuelt overføres til UDI, inngå samarbeidsavtaler som omfatter tydelige rutiner for når og hvordan forkynnelse skal gjennomføres. NTNU Samfunnsforsknings anbefaler at avtalene også bør inneholde en tydelig ansvarsfordeling tilknyttet forklaring av vedtak. De mener også at mottaksansatte ikke skal underrette vedtak. POD og UDI anser ikke asylmottakene som en naturlig samarbeidspartner for politiet med hensyn til underretning om vedtak, utover at de kan legge til rette for at politiet kan få komme til mottaket for å formidle vedtak i skjermede omgivelser ved behov, og at de orienterer beboerne om nødvendigheten av å raskt kontakte politiet for oppmøte, hvor politiet er lokalisert, åpningstid, hvordan man kan komme seg dit samt annen generell informasjon. Etter vår oppfatning er det ikke behov for å inngå formelle samarbeidsavtaler med tydelig ansvarsfordeling på dette punktet. Ved en fremtidig oppgavedeling hvor ansvar for underretning flyttes ut av politiet og tilbakeføres til UDI, mener Politidirektoratet at det er opp til UDI, som den i utgangspunktet ansvarlige for oppgaven, og avgjøre hvem som eventuelt skal foreta underretning av positive vedtak. Det er UDI sin vurdering at mottaksansatte ikke skal gjennomføre underretning av positive vedtak. 3 Forslag til tiltak På grunnlag av innholdet i denne rapporten har etatene forslag til følgende tiltak: For å sikre en ensartet praksis er det behov for å utarbeide retningslinjer for underretning av positive vedtak. Retningslinjene bør inneholde blant annet hvilken informasjon som skal gis under underretningen, hvordan informasjonen skal gis og hvordan politiet skal vurdere behov for tolk i det enkelte tilfellet. UDI er i gang med å utarbeide oversendelsesbrev til søkeren og politiet for å tydeliggjøre informasjonen. Det bør vurderes om det skal sendes automatiske meldinger til søker i beskyttelsessaker, slik det gjøres i andre utlendingssaker. Det bør vurderes hvordan de tverretatlige meldingene om positive vedtak i beskyttelsessaker fungerer. Det er iverksatt tiltak for å forbedre informasjonsflyten mellom politiet og UDI. Nyhetsbrev til politiet som publiseres nå hver uke på politiets portal KO:DE 17

18 (kompetansedeling). Etatene vil benytte denne kanalen til å formidle rutiner og retningslinjer til politiansatte. Etatene ser ikke at endringer i retningslinjer for underretning av positive vedtak vil medføre endringer i lov og forskrift. 4 Anslag på dagens ressursbruk i politiet knyttet til underretning av positive vedtak Det er ikke mulig å gjennomføre anslag på dagens ressursbruk knyttet til underretning av positive vedtak ut fra politiets regnskapstall. Tilbakemeldingene fra politidistriktene viser at ressursbruken varierer mellom 5 og 30 minutter per underretning, men det har heller ikke vært mulig å gjennomføre et anslag på grunnlag av disse tilbakemeldingene. Ressursbruk knyttet til bruk av tolk i politiet omtales også under punkt Avslutning Politidirektoratet og UDI har i denne rapporten gjennomført en samordnet vurdering av anbefalingene om underretning av positive vedtak som fremkommer i NTNU Samfunnsforsknings rapport Tidsbruken i bosettingsarbeidet en studie av prosessen fra positive vedtak til bosetting. Etatene ser at det er uheldig dersom det går lang til før søker blir underrettet om det positive vedtaket, og at det er behov for en ensartet praksis for utlendingsforvaltningens underretning av positive vedtak. Tiltakene bør gjennomføres for å sikre dette på kort sikt. På lengre sikt er etatene av en felles oppfatning at ansvar og oppgaver knyttet til underretning av positive vedtak bør inngå som en del av Førstelinjereformen dersom den besluttes gjennomført. Førstelinjereformen bør på sin side inkluderes i spørsmålet om politiets fremtidige rolle i utlendingsforvaltningen. 18