PROTOKOLL BARNAS KOMMUNESTYREMØTE I TROMSØ 25. APRIL 2012

Transkript

1 PROTOKOLL BARNAS KOMMUNESTYREMØTE I TROMSØ 25. APRIL 2012 Alle deltakerne på Barnas kommunestyremøte 2012 og fungerende ordfører Anni Skogman samlet i kommunestyresalen ved avslutningen av et vellykket møte. Foto: Mark Ledingham 0

2 Rev

3 VELKOMMEN FRA ORDFØRER Barnas kommunestyremøte 2012 ble ledet av fungerende ordfører Anni Skogman i ordfører Jens Johan Hjorts fravær. Ordfører åpnet møtet og ønsket velkommen til alle elevene. Hun sa at hun var svært fornøyd med at så mange som 24 av totalt 31 skoler med barnetrinn i Tromsø var til stede i kommunestyresalen, og nevnte at det er gledelig at både jenter og gutter er representert blant deltakerne. Hun framhevet også at elevene som står på talerstolen i Barnas kommunestyremøte er modige og gjør noe som det tar mange vanlige politikere lang tid før de tør gjøre. Kanskje blir noen av deltakerne fra Barnas kommunestyremøte politikere i framtida? Ordføreren forklarte deretter om at det er politikerne i kommunestyret som bestemmer i kommunen, og at derfra kommer uttrykket «All makt i denne sal». Disse politikerne er valgt av folket i Tromsø kommune. Hun orienterte deretter om hvordan kommunestyremøtet fungerer med innlegg, replikker og ordstyrer, og presenterte de tilstedeværende medlemmene fra Byrådet som er den politiske ledelsen i kommunen. Ordføreren avsluttet med å si at hun gledet seg til å høre hva elevene har å si, og at dette blir et kjempefint Barnas kommunestyremøte. side 3

4 KJØREPLAN Hva Oppmøte og registrering elever Opplæring om kommunestyret og hvordan opptre i møtet 9.30 Velkommen v/ordfører 9.35 Tilbakemelding på sakene i protokollen v/byrådsleder Øyvind Hilmarsen Byrådets politiske prioriteringer Presentasjon av saker Skolene presenterer forberedte saker og melder seg for innlegg Presentasjon innstilling tildeling midler v/byrådsleder Øyvind Hilmarsen Avstemming Avslutning v/ordfører Lunsj i kantina Tom Revold, 7. klasse Bjerkaker skole, synger og spiller en sang om skolens saker. Foto: Mark Ledingham side 4

5 DELTAKERLISTE 2012 Delt.nr. Skolens navn: Fornavn elev: Etternavn elev: Klasse/ kontaktgruppe elev: Deltakerstatus: 1 Bjerkaker Tom Revold 7B Deltaker 2 Bjerkaker Sara Wennevold 7.trinn Deltaker 3 Bjerkaker Reda Saher 6A Reserve 4 Borgtun skole Nirgun Basnet 6a Deltaker 5 Borgtun skole Pernille Vold 7a Deltaker 6 Borgtun skole Julian Svendsby 5 b Reserve 7 Ekrehagen skole Tilde Joensen 6 Deltaker 8 Ekrehagen skole Johan Ottarsen Nøstvik 7 Deltaker 9 Ekrehagen skole Trym Eirik Løkebø 5 Reserve 10 Gyllenborg skole Håvard Salamonsen 7. trinn Deltaker 11 Gyllenborg skole Natalie Vevang 6. trinn Deltaker 12 Gyllenborg skole Emma Mack 7. trinn Reserve 13 Hamna skole Fredrik Skogvang Helmobakk 6B Deltaker 14 Hamna skole Sindre Arder Skildheim 7B Deltaker 15 Hamna skole Tobias Lind 5B Reserve Hillesøyskolen, avd 16 Brensholmen Isafold Idunn Danielsdottir 6.trinn Deltaker Hillesøyskolen, avd 17 Brensholmen Håvard Ludvigsen 7.trinn Deltaker 18 Hillesøyskolen, avd Brensholmen skole Joakim Hansen 7.trinn Reserve 19 Kaldfjord skole Stina Sjurelv Hansen 7 Deltaker 20 Kaldfjord skole Isak Ollila 7 Deltaker 21 Kaldfjord skole Christina Lunay Pettersen 7 Reserve 22 Krokelvdalen skole Daniel Andre Joakimsen 7. trinn Deltaker 23 Krokelvdalen skole Bente Horn Kasberg 7. trinn Deltaker 24 Krokelvdalen skole Kawtar Sarira 5. trinn Reserve 25 Lakselvbukt skole Emma Erikstad 6.klasse Deltaker 26 Lakselvbukt skole Aron Jacobsen 5.klasse Deltaker 27 Lakselvbukt skole Henny Silkoset 5.klasse Reserve 28 Lunheim skole Marthe Kristiansen 5A Deltaker 29 Lunheim skole Amalie Solheim 7B Deltaker 30 Lunheim skole Malene Fjeldstad 6B Reserve 31 Mortensnes skole Ola Angermo 7A Deltaker 32 Mortensnes skole Ingeborg Jensen? Deltaker 33 Mortensnes skole Thomas Braaten 6A Reserve Kronstad 34 Prestvannet skole Erik Sundstrøm 6. trinn Deltaker 35 Samisk Prestvannet skole Inga Solberg trinn Deltaker 36 Prestvannet skole Christian Holmboe 7. trinn Reserve 37 Ramfjord skole Andrine Jenssen 7 Deltaker 38 Ramfjord skole Karl Fredrik karl Fredrik 7 Deltaker 39 Reserve Danielsen 40 Reinen skole Emelie Danjord 6 Deltaker 41 Reinen skole Helene Pedersen 7. Deltaker 42 Reinen skole Mariell Kufaas 7. Reserve side 5

6 Delt.nr. Skolens navn: Fornavn elev: Etternavn elev: Klasse/ kontaktgruppe elev: Deltakerstatus: 43 Gjelsten 5.kl- Selnes skole Tina Pedersen elevrådsleder Deltaker 44 Selnes skole Oliver Sjøttem Jentoft 7.kl nestleder Deltaker 45 Selnes skole Maya Fosse M. 6.kl Reserve 46 Skittenelv skole Ina Bergli 6.kl Deltaker 47 Skittenelvskole Emma karoline Hansen 7.kl Deltaker 48 Skjelnan Emilie Kvaal-Tanguay 5. trinn Reserve 49 Skjelnan skole Ulrikke Schultz 5. trinn Deltaker 50 Skjelnan skole Mia Solvang Olsen 6. trinn Deltaker 51 Reserve 52 Slettaelva skole Jonatan Emil Bjerke 7. klasse Deltaker 53 Slettaelva skole Hanne Kristine Kroken 7. klasse Deltaker 54 Slettaelva skole Henrik Evjen 6. klasse Reserve 55 Solneset skole Robin Mathisen 7 Deltaker 56 Solneset skole Marie Moen 7 Deltaker 57 Solneset skole Synne Hangstad 6 Reserve 58 Stakkevollan Skole George Igaba-Ishimwe 6b Deltaker 59 Stakkevollan Skole Hauk Storjord 7a Deltaker Lønnell 60 Stakkevollan Skole Madelen Mortensen 6a Reserve 61 Storelva skole Marius Pedersen 7 Deltaker 62 Storelva skole Mads Pedersen 5 Deltaker 63 Storelva skole Vilde Kimsaas 7 Reserve 64 Tromsdalen skole Marcus Jakobsen 7a Reserve 65 Tromsdalen skole Tale Thoresen 7b Deltaker 66 Tromsdalen skole Sigurd Sleipnes 7b Deltaker Tromsø International 67 School Nasr AL-Haroni Pyp-2 Deltaker Tromsø International 68 School Maria Artamonova Pyp-2 Deltaker Tromsø International 69 School Julia Sundqvist Pyp-2 Reserve 70 Trondjord skole Sigurd Antonsen 7.kl Deltaker 71 Trondjord skole Marte Enoksen 6.kl Deltaker 72 Trondjord skole Elise Kristine Knudsen 6.kl Reserve 73 Workinnmarka skole Isak Magnus Hansen Solheim 6c, vara Deltaker Sommerseth 7a, 74 Workinnmarka skole Frida Skare elevrådsleder Deltaker 75 Workinnmarka skole Eline Bless 6b, sekretær Reserve side 6

7 MØTELEDELSE: Ordfører Anni Skogman (fungerende ordfører i Jens Fremskrittspartiet Johan Hjorts fravær) Settevaraordfører Magnus Mæland Høyre Skolefaglig rådgiver Anne-Stine Rørnes Byrådsavdeling for utdanning I TILLEGG VAR FØLGENDE TILSTEDE: Byrådsleder Øyvind Hilmarsen Høyre Byråd for utdanning Anna Amdal Fyhn Høyre Byråd for byutvikling Britt Hege Alvarstein Fremskrittspartiet Skolefaglig rådgiver Arne Johansen Byrådsavdeling for utdanning Skolefaglig rådgiver Torill Sommerlund Byrådsavdeling for utdanning Representanter fra skolene melder saker til presentasjon på Barnas kommunestyremøte Foto: Mark Ledingham Representanter fra skolene melder saker til presentasjon på Barnas kommunestyremøte Foto: Mark Ledingham side 7

8 OVERSIKT OVER SAKER Sak Forslag Skole 1 Det bør bare bli strødd på halve fortauet slik at det kan brukes spark Bjerkaker 2 Brøyting av skøytebanen Bjerkaker 3 Sikkerhetstiltak Strandveien Bjerkaker 4 Problemer med trådløstnettet på skolen Bjerkaker 5 Nytt lokale til Tromsø International School TRINT 6 Ønsker samarbeid med annen kommunal eller privat skole: lokale, lærere og litteratur TRINT Farlig kryss, uoversiktlig gangfelt. Farlig om vinteren. Ønsker overgang som gjør krysset 7 trygt. Ramfjord Kutt i skolesektoren, burde heller vært kuttet på andre områder. Får konsekvenser for 8 undervisning. Workinnmarka 9 Basseng - badeland Workinnmarka 10 Synes at innvandrere ikke skal sendes tilbake etter at de har vært her 2.5 år Workinnmarka 11 Ønsker fotballhall som kan brukes til frivillige som spiller Workinnmarka 12 Treningsmuligheter for barn under 16 år. Workinnmarka 13 Skate-/ sykkelhall. Ønsker en slik hall. Workinnmarka 14 Oppgradering av fotballbane - mål. Selnes skole 15 Utrygg skolevei fra Niseveien til Selnes skole. Selnes skole 16 Dårlige PC'er. Selnes skole 17 Tagging og hærverk Krokelvdalen 18 Forsøpling - Søppeldunker, plakater, kampanjer Krokelvdalen 19 Klasserom, dårlig standard. Dårlig luft og inneklima. Krokelvdalen 20 Svømming. Måtte kutte svømming fordi transporten er for dyr. Ønsker mer midler. Krokelvdalen 21 Trafikksikkerhet. Gang og sykkelvei rundt nordspissen. Hva skjer med dette? Hamna 22 Ballbingen i Hamna. Fare for skader. Hvem eier den? Hvem skal betale for reprasjon? Hamna Hamnahallen. Det raser snø fra taket, sperrebånd rundt hallen begraves av snø. 23 Ønsker bedre sikring. Hamna 24 Miljø. Mye skrot på parkeringsplass like ved skolen. Hvem, eier denne plassen? Hamna 25 Trafikksikkerhet. Glad for at det kommer gangfelt, men ønsker gatelys i tillegg. Hamna 26 Bruker Vardentoppen mye. Er det strålefare der? Ønsker benker og bord der. Hamna 27 Nedskjæring i skolen: Det går utover undervisningen, særlig praktisk - estetiske fag. Tromsdalen Busstoppet ved Ekrehagen skole. Mangler busskur, store snøhauger - Må vente på bussen ute i veien. Mange elever er avhengig av buss. Forsinkelser gjør at vi mister undervisning. Korresponderer dårlig. Fotballbanen ved skolen. Har forfalt over mange år. Vil oppgradere denne, Har søkt om midler. Ekrehagen Ekrehagen Ekrehagen 31 Ønsker oppussing av inforom i forb. med 40 års jubileum til neste år. Mortensnes Team Nordøya har elevrådssamarbeid med fokus på sosial kompetanse. Søker midler 32 til dette. Mortensnes 33 Hvorfor blir det fritt skolevalg? Når er en skole full? Mortensnes 34 Garderober og toalett. Hvor ofte får skolene midler til oppussing? Mortensnes Gyllenborghallen: Tatt opp i fjor. Hvor langt er kartleggingen kommet? Dårlig luft og 35 renhold. Gyllenborg 36 Ønsker flere datamaskiner. Må ha nyere maskiner som passer dagens forhold. Gyllenborg 37 Sykkel- og skatepark. Ønsker at disse skal være i god stand. Gyllenborg side 8

9 Sak Forslag Skole Farlig uteforhold ved skolen. Mye vann samles i skolegården. Store dammer. Hva kan 38 kommunen gjøre? Solneset 39 Minner om at brakka vår fortsatt står der, ingenting er gjort. Solneset 40 Behov for oppgradering skolens bygg. Ønsker ny keramikkovn. Borgtun Skummel skolevei på vinteren. Ingen tar ansvar for å strø siste del av veien. Ber om at 41 kommunen gjør det. Stakkevollan Måtte bytte ut 20 maskiner etter omlegging til Tromkom. Har nå for få maskiner. Ikke 42 råd til å kjøpe nye. Slettaelva Ønsker gangfelt ved skolen. Ønsker å belyse denne saken en gang til. Har hatt 43 trafikktelling. Slettaelva 44 Trenger flere nye datamaskiner. Ønsker Smartboard på alle klasserom. Lunheim 45 Trenger fortau i Siriusveien. Bare fortau på halve veien. Lunheim 46 Ønsker ny gymsal. Storelvahallen er en fotballhall. Storelva 47 Ønsker midler til å få flere aktiviteter i friminuttene og utbedring av fotballbane, mål. Skjelnan Ønsker naturlekeplass som passer for alle elevene. Jenter i mer aktivitet, mer aktivitet 48 for alle elever på alle trinn. Satser på uteskole. Skjelnan 49 Ønsker leksehjelp for elevene på mellomtrinnet også. Skjelnan 50 For få dusjer i garderobene. Gulvet er veldig glatt. Skjelnan 51 Dårlige skolebøker. Ønsker nye og fine bøker. Skjelnan 52 Ønsker fortau ved Øvre M. Urdalsvei Prestvannet 53 Ønsker lytestolper fra Langnesveien inn mot Prestvannet ved den gamle barneparken Prestvannet 54 Alle skoler bør få hjelp fra Bydrift til å lage skøytebane Prestvannet 55 Ønske om tilbygg Prestvannet 56 Dårlig økonomi: diverse utfordringer Brensholmen 57 Ønsker utstyr for aktivitet i friminuttene Brensholmen 58 For få guttetoaletter. Ønsker å få pusset opp alle toaletter + flere toaletter. Brensholmen 59 Ønsker at ordfører skal åpne akebakken Brensholmen 60 Har fjernundervisning over nett. Ønsker fiberlinjer. Trondjord 61 Utrygg skolevei i Kvaløyvågen og Futrikelv. Ønsker flere trafikkontroller. Ønsker gatelys. Trondjord 62 Livsfarlig elv. Trenger løsning for å trygge elven. Trondjord 63 Ønsker gatelys, mørk og farlig skolevei. Reinen 64 Ønsker ny fotgjengerovergang på nytt sted ved skolen. Reinen 65 Ønsker mer kroppsøving på skolen. Reinen 66 Ønsker vannautomat med kaldt vann. Kaldfjord 67 Ønsker bedre garderober. Dårlige og for få dusjer. Kaldfjord 68 Nye pulter og stoler Lunheim Trygge og vel forberedte elever på talerstolen i kommunestyresalen. Foto: Mark Ledingham side 9

10 GENERELLE INNTRYKK Det var til sammen hele 75 påmeldte deltakere fra 22 av 28 kommunale skoler og 2 av 3 private skoler på årets kommunestyremøte for barn. Årets nyhet var at hele møtet ble direkteoverført på web-tv slik at alle interesserte kunne følge med underveis i møtet, akkurat som det ordinære kommunestyremøtet. Dette var det noen skoler som benyttet seg av anledninga til å gjøre. Den arkiverte sendinga er også tilgjengelig på denne nettadressen: Herfra kan man også velge å se på kun innleggene fra egen skole om man ønsker da det er laget lenke for hver av skolenes innlegg i menyen for sendinga. På neste side finnes teksten til byrådsleders tilbakemelding på sakene fra forrige barnas kommunestyremøte. Byrådslederen kunne komme med gladmeldingen om at byrådet har lagt planer for et nytt 50-meters svømmebasseng i Tromsø. Videre kunne han vise til at kommunen har søkt Stortinget om å få 300 millioner til Tromsøpakke 3 som skal gå til veier og fortau mm. Byrådsleder orienterte også om at Byrådet vil innføre fritt skolevalg slik at det skal bli lettere å bytte skole for de som ønsker det. Byrådet vil ha enda strengere regler for mobbing, og tydeliggjøre at den som mobber skal bytte skole og ikke den som blir mobbet. Her nevnte byrådsleder mobbemanifestet som Mortensnes skole har laget i samarbeid med Byrådet. Byrådet vil dessuten holde øye med skolebyggenes tilstand, for eksempel toalettene. Elevene ble oppfordret til å være med på å ta vare på sin egen skole, og bidra til å rydde og holde orden. Elevene hadde forberedt enda flere saker denne gangen enn i forrige møte, og etter en noe nølende start fikk både ordfører Anni Skogman og settevaraordfører Magnus Mæland nok å gjøre med å holde orden på alle som meldte seg for innlegg. Deltakerne ble oppfordret til også å melde seg for innlegg som ikke var forberedt, men som de kom på underveis eller for å komme med en replikk til noe andre hadde sagt. Etter hvert som det ble klart at skolene hadde så mange forberedte innlegg måtte imidlertid muligheten til å komme med replikker begrenses. Den første skolen som meldte seg med innlegg var Bjerkaker, og de stilte også med et kulturelt innslag - Tom Revold fra 7. trinn spilte gitar og sang en selvskrevet sang som illustrerte en av sakene de la fram. Se teksten til sangen under presentasjon av sakene fra Bjerkaker skole. Du kan høre og se innslaget fra Bjerkaker her: Som tidligere år var det det et bredt spekter av saker som ble tatt opp, blant annet: trygg skolevei, IKT-situasjonen i skolene, fritidstilbud, behov for basseng, uteområder og utemiljø, tilstand i klasserom og skolebygg, skolebuss og skolebøker. Elevene var godt forberedt de stilte med gode forhåndskunnskaper og hadde ryddige og gode presentasjoner. Det har vært gjort en god jobb med forarbeidet til Barnas kommunestyremøte i elevrådene. Mot slutten av møtet ga byråd for utdanning og byråd for finans noen umiddelbare svar på det som elevene hadde lagt fram av saker. Barnas kommunestyremøte 2012 ble et travelt møte der mange viktige saker ble presentert på en flott måte av elever som er engasjerte og kunnskapsrike. Møtet ble avsluttet med lunsj i kantina der deltakerne fra Barnas kommunestyremøte spiste sammen med de ordinære kommunestyrerepresentantene. side 10

11 BYRÅDSLEDERS TILBAKEMELDING PÅ PROTOKOLLEN FRA MØTET I 2011 Ordfører, Den 2. juni 2006 fikk Tromsø status som Grønn Barneby. Det betyr blant annet at det skal legges vekt på hvordan barn og ungdom mener byen de bor i, skal se ut når de blir store og fortsatt skal bo her. Det første barnas kommunestyre ble holdt den 26. april Og siden da har det vært et slikt møte hvert eneste år. Dermed er dagens møte det syvende i rekken, og det blir ikke det siste, for det er fastslått i et viktig dokument som heter kommuneplanen, at det skal være et kommunestyremøte for barn og ett for ungdom hvert år. vedta den endelige tildelingen. I 2011 kunne barna for første gang bestemme hvordan kroner skulle fordeles blant skolene som hadde søkt om penger til trivselstiltak. Det kan de også gjøre i dag det kommer vi tilbake til. Byrådet har laget en innstilling, men det er dere som skal diskutere og Forslagene som vil komme i dag, er forberedt av elevrådene. I fjor var det hele 59 forslag med temaene «skole og medbestemmelse», «helse», «miljø og transport» og «fritid og diverse saker». Det var forholdene på skolen og miljøsaker som det var flest forslag på. Noen forslag kunne realiseres uten at det kostet mye penger, mens andre er så kostbare at det vil nok gå lang tid før de kan realiseres. For det er dessverre slik at kommunen vel aldri skal få penger nok til å oppfylle alle ønskene. Det sier seg selv at da må vi prioritere. Det er vanskelig, og vi liker det selvfølgelig ikke at kommunen for eksempel må spare på penger på skolen, for det er jo der deres framtid formes. Men når vi først er nødt å prioritere, vil vi likevel ta hensyn til det dere elever mener er viktigst. Derfor er slike møter som vi har i dag viktige for oss. Noen måneder etter forrige møte ble det sendt ut en foreløpig tilbakemelding på forslagene som kom den 27. april i fjor. Nå kan vi se hvordan det ligger an. En del er gjort, en del er fortsatt i gang nå i For eksempel har det vært forbedringer på Gyllenborg skole, men arbeid på skoleplassen er fortsatt i gang. Etter Gyllenborg er det Borgtun skoles tur til en opprustning. Det passer bra siden skolen i år har jubileum, og ønsker å bli miljøfyrtårnskole. Byggetrinn 2 for Solneset skole kunne kommunen ikke komme i gang med pengene mangler. Derimot er det allerede gjennomført forbedringer på Workinnmarka og Reinen skole, uten at vi kan si at alt nå er slik dere ønsket det. Det er mangler på flere skoler, og kommunens eiendomsavdeling har kartlagt hva som skal gjøres, og i hvilken rekkefølge tiltak kan gjennomføres, også i løpet av Arbeidet med ny skole på side 11

12 Brensholmen kan tidligst komme i gang til neste år, men da ligger den inne i budsjettet. Det vil bety et stort løft for denne skolen. Eiendom arbeider for eksempel med utbedring ved Strimmelen barnehage, med tursti rundt Sydspissen, med lekeplass «Solstuen» på Gimle, «Pauls minne» i Langesundvegen og en lekeplass i Karl Halls veg. Kommunen måtte også fjerne en del farlige lekeapparater og bytte ut forurenset jord, mest i barnehager, som det ble brukt flere millioner kroner på. Hvert år kommer det flere kommentarer om svømmeopplæring og mangel på bassengkapasitet. Byrådet er derfor veldig glad for å kunne fortelle at vi nå har lagt planer for et nytt, stort svømmeanlegg som blir helt sentralt i kommunens svømmeopplæring i framtida. Et skikkelig 50 meters konkurransebasseng som også skal brukes til svømmeopplæring. Flere elever har kommentert at det ligger mye søppel rundt omkring, til og med i skolegården. Nå kan vi glede dere med at vi i løpet av 2012 skal ha et skrotnisseprosjekt, der vi bruker nesten en million kroner fra Staten, fra Fylkesmannen, fra vårt avfallsselskap og fra kommunen selv, til å rydde i strandsoner, i naturen og langs veier. Aksjonen begynner 4. mai, og vil fortsette til ut på sommeren, og vi håper at mange skoleklasser vil hjelpe til og gjøre en innsats. Flere skoler har klaget på drikkevannskvalitet, og dette problemet har kommunens avdeling for vann og avløp tatt tak i. Dessverre fungerte ikke løsningen de hadde for Borgtun skole, så her er de enda i gang med å finne bedre løsninger, som da på sikt også vil være tilgjengelig for andre skoler. Trafikksikkerhet er viktig for alle, ikke bare for barn, og kommunen bruker da også en voksende del av pengene vi får inn gjennom drivstoffavgiften til gang- og sykkelstier, fortau og gangfelt. Og der har vi som kommune søkt om å få godkjent det som heter Tromsøpakke 3. Det vil bety ca. 300 millioner kroner til veier, fortau og gang og sykkelstier. En slik søknad må vedtas av stortinget. Det er også fint at så mange skoler deltar i aksjonen Beintøft, for det gjør at det blir mindre biltrafikk rundt skolene. Og det er bra for helsa! Det er også store planer for et sammenhengende nett av sykkelstier som kommunen sammen med fylkeskommunen og Statens Vegvesen vil bruke 18 millioner kroner på over tre år. Hvert år er det også mange spørsmål om bussen. Om pris, om buss til distriktet i helgene, om at barn må stå i skolebussen. Nå har jo Tromsø fått mange nye busser, men det vil kanskje ta enda en stund før alt fungerer som det skal. Det er fylkeskommunen som styrer dette, Tromsø kommune vil gjerne overta ansvaret for bussene, men det får vi dessverre ikke. Byrådet ønsker at det skal være lettere å velge den skolen man ønsker å gå på altså et friere skolevalg. Naturligvis skal alle elever ha rett til å gå på den nærskolen man har, men vi synes også det skal være mulig dersom man ønsker å gå på en annen skole å velge det, og det skal kommunestyret behandle i dag, når dere er ferdige. Vi ser fram til at det blir lettere for elever og foreldre å bytte skole. side 12

13 Byrådet synes også at mobbing er et problem i Tromsø, som det er over hele landet. I de elevundersøkelser vi gjør, ser vi at det er altfor mange elever som sier at de blir mobbet jevnlig. Det synes vi i byrådet er ille, og vi kommer til å jobbe hardt for å snu det bildet. Blant annet kommer vi til å innføre nye regler i skolen som er strengere mot mobberen enn de er i dag. Ofte er det slik at det er mobbeofferet som ender opp med å bytte skole for å komme vekk fra de som mobber. Det synes vi er galt, vi mener at det er de som mobber som skal bytte skole, og ikke den som blir mobbet. Vi kommer til å følge opp dette arbeidet og der har vi på Mortensnes skole inngått et mobbemanifest der byrådet, ordføreren og skoleledelsen og elevrådet har forpliktet seg til å samarbeide mot mobbing i skolen. Det håper vi flere elevråd vil få til ved de andre 38 skolene i Tromsø. Når det gjelder miljø og inneklima så vet byrådet at forholdene ikke er så gode som man skulle ønske seg på mange av skolene i kommunen. Det å ha tilgang til god luft, samt rene toalettfasiliteter er nødvendig for god læring. Byrådet vil derfor gjøre alt som står i vår makt for å holde øye med utviklingen på dette området, og vi vil sette i gang tiltak for å bedre situasjonen. Men vi vil også minne dere på at det er dere som bruker toalettene og man må holde orden og tørke opp etter seg når man har vært der, da blir det trivelig for alle. Minner om at dere selv også har et ansvar for hvordan dere har det rundt dere på skolen. Da vil jeg ønske dere et godt møte med gode diskusjoner. Vi skal følge nøye med på de forslagene som blir tatt opp. Øyvind Hilmarsen, byrådsleder side 13

14 SAKENE SOM BLE TATT OPP 1 Det bør bare bli strødd på halve fortauet slik at det kan brukes spark Bjerkaker Vi ønsker at det bare blir strødd på den ene siden av fortauet. Ofte må man bråstoppe eller bære sparken, fordi at det er strødd på hele veien/fortauet. Det er mange som sparker til og fra skolen. 2 Brøyting av skøytebanen Bjerkaker I vinter hadde vi en flott og svært mye brukt skøytebane i skolegården. Brukerrådet sørget for å legge is og holde banen til åpen bruk både i skoletida og i fritida. Vi har brukt mange tusen kroner på brøyting. Nå ber vi om at kommunen tar ansvar for brøyting av skøytebanen i forbindelse med annen snørydding i skolegården. 3 Sikkerhetstiltak Strandveien Bjerkaker Mange elever må krysse Strandvegen for å komme til Bjerkaker skole. Vi ber om at kommunen vurderer sikkerhetstiltak slik at elevene kan få en trygg skolevei. Spark, spark, spark, spark, spark Vi vil kjøre spark, men det er et problem og det er at fortauet er strødd Refreng: Vi vil, vi vil kjøre Vi vil, vi vil kjøre Vi vil kjøre spark, yeah Dette er teksten til sangen som Tom Revold fra Bjerkaker skole framførte som avslutning av innlegget med skolens saker. Det er det vi vil Vi vil kjøre flere mil Vi vil skøyte på skøytebanen vår Men det er ikke måket som kommunen tar ansvar for, oh yeah Vi har betalt mange tusen for brøyting og sånt og vi vil at de tar ansvar Og mange elever må krysse Strandveien for å komme til skolen og hjem Det er noe farlig å gå uten fortau, oh, oh, oh, oh Refreng Tom Revold, 7. klasse Bjerkaker skole, Problemer med trådløsnettet på skolen Bjerkaker Skolen har problemer med det trådløse nettet. Ønsker å bruke bærbare digitale verktøy i klasserommet slik at man ikke trenger å gå til datarommet. 5 Nytt lokale til Tromsø International School TRINT Vi har ikke noen sak som vi ber om penger til, men vi vil gjerne spørre om en ting, nemlig om kommunen kanskje hadde et nytt lokale til oss? Skolen vår må ligge på Tromsøya, for vi bor overalt: både i Tromsdalen, i Tromsø, og på Kvaløya, så skolen blir midtpunktet for alle oss. Vi trenger et større lokale fordi lokalet vårt i Breivika 1 Blokk 4 er kun beregnet for 60 personer, og vi er allerede 51 elever som har meldt seg til neste skoleår pluss at det jobber 11 lærere på skolen og fler skal det bli, så det begynner å bli litt trangt. Vi håper dere kan vurdere vårt ønske? 6 Ønsker samarbeid med annen kommunal eller privat skole: lokale, lærere og litteratur side 14 TRINT Vi kunne også ha tenkt oss å samarbeide med en annen kommunal eller privat skole. Kanskje den

15 skolen kunne dele lokale med oss, og vi kunne til gjengjeld la dem låne våres lærere, som mange har engelsk som morsmål, som har snakket, lest og skrevet på det språket hele sitt liv. Vi har også lærere som underviser i spansk og russisk, og nå har de som lærer de språkene dratt til Arkhangelsk i Russland og Barcelona i Spania. I tillegg har vi mye engelsk litteratur som vi kan by på, men vi har dessverre ikke så mye norsk litteratur, som er enda en sak man kan samarbeide på, for da sparer begge skolene penger på engelske eller norske bøker. 7 Farlig kryss, uoversiktlig gangfelt. Farlig om vinteren. Ønsker overgang som Ramfjord gjør krysset trygt. Det er et farlig kryss ca 200 m. fra skolen mot Nordbotn. Uoversiktlig gangfelt hvor mange skolebarn passerer i løpet av dagen. Særlig om vinteren er dette gangfeltet farlig, pga. glatte veier og dårlig belysning. Når fergen mellom Lyngen og Breivikeidet skal dra fra Breivikeidet eller kommer til Breivikeidet, kjører det ekstra mange biler over krysset. Elevrådet ønsker en overgang som gjør dette gangfeltet trygt for elevene på Ramfjord skole. 8 Kutt i skolesektoren, burde heller vært kuttet på andre områder. Får Workinnmarka konsekvenser for undervisning. Vi på Workinnmarka skole mener at vi kutter for mye av skoler for å få råd til andre ting. Derfor mener vi at vi heller burde kutte noe annet enn skoler, for vi er «Tromsøs framtid». Og når vi får mindre penger, må vi kutte lærere. Det er dumt å kutte lærere fordi da lærer elevene mindre enn de kunne ha lært for det er mindre lærere til å hjelpe elevene. Vi har bare noen får engangsbøker og nå planlegger de å kutte det og for det blir dyrt for dyrt å kjøpe nye hvert år. Når vi gjør det bruker vi lengre tid på skolearbeidet fordi vi å skrive alt videre i en skrivebok. Vi har også gamle og treige dataer. Vi mener at dataer er viktige for skolegangen for de kan man lære mye med. For eksempel Gruble.net, multi.no. 9 Basseng badeland Workinnmarka Vi har lyst på nytt basseng eller badeland her i Tromsø fordi vi har bare Alfheim, Elisabethsenteret og Stakkevollan. Alle er de veldig gamle og blir nesten aldri pusset opp. Mange klager på at det er mye alger/mugg i bassengene og det er iskaldt i vannet. Vi ønsker og et badeland for nærmeste badeland er jo Polarbadet og det tar 2 timer å kjøre dit. Til og med det er ikke pusset opp på lenge. Eventuelt pusset opp noen av bassengene og oppgradere de. 10 Synes at innvandrere ikke skal sendes tilbake etter at de har vært her 2.5 år Workinnmarka Vi synes at innvandrere som kommer til landet ikke kan bli sendt tilbake hvis de har vært i landet i mer enn 2 ½ år. Etter 2 ½ år kan det hende at de blir veldig kjent med landet og forventer å bo her for resten av livet for de har ikke fått noe beskjed om at de må dra tidligere. Pluss at hvis de ikke sender de tilbake etter 2 ½ år er det deres egen feil. For eksempel hun jenten som går på Gyllenborg skole hun har bodd her nesten hele livet hennes og nå skal hun plutselig sendes tilbake til et land hun en gang aldri har vært i og ikke kan språket der heller. Hun må til og med splittes fra faren for moren og faren er ikke fra samme land og faren har ikke visum i landet moren kommer fra. Jenten skal bli sendt med moren. 11 Ønsker fotballhall som kan brukes til frivillige som spiller Workinnmarka Vi mener at Tromsø burde få minst 1 til fotballhall der de som ikke har fotballtreninger kan komme frivillig og spille fotball uten at det er treninger der. Det er alltid noen som har treninger i Fløyahallen og i alle de andre hallene vi har. 12 Treningsmuligheter for barn under 16 år. Workinnmarka Vi synes at det burde komme en «treningshall» eller et «treningsstudio» her i Tromsø for barn under 16 år. Vi har bare SATS og det er bare for barn/voksne over 16 år. Undersøkelser viser at 1/3 av barnene i verden er overvektige og har ingen treningsmuligheter. Andre undersøkelser viser at 70- åringer er mer aktive enn 15/16-åringer. Vi tenker en «mini-sats» på en måte. Der «treningsstudioet» er åpent på en viss tid og man kan komme og trene når man vil innenfor den tiden og betaler en grei pris. 13 Skate-/ sykkelhall. Ønsker en slik hall. Workinnmarka Vi har lyst å en skate- og sykkelhall i Tromsø. Vi har bare en skatehall i kjelleren til Fløyahallen, men den er både skummel og skitten. Vi på Workinnmarka skole mener at ungdommer burde komme seg litt ut i stedet for å sitte på dataen. Da ville det vært fint med en skatehall som alle barn i alle aldre kan komme til. side 15

16 14 Oppgradering av fotballbane - mål. Selnes skole På vår skole har vi fotballmål og fotballbane av dårlig forfatning. Begge har mange hull, og trenger definitivt oppussing. Men det har seg nemlig sånn at målene er nokså gamle modeller, og at det ikke går an å få tak i nye nett. Derfor spørs vi der om du kan hjelpe oss med dette. 15 Utrygg skolevei fra Niseveien til Selnes skole. Selnes skole Det er utrygg skolevei fra Niseveien og til Selnes. Vi har tatt opp dette i barnas kommunestyremøte flere ganger, men det er ikke blitt tatt tak i. Vi vil at barna skal føle seg trygg når de går til skolen. Vi ønsker derfor at dette er noe dere vil se nærmere på. 16 Dårlige PC'er. Selnes skole Vi på Selnes skoel har en god stund slitt med dårlige PC-er, som ikke fungerer ordentlig/ikke fungerer i det hele tatt. Det konkluderer i at vi elevene ikke får gjort den jobben vi skulle ha gjort. Det er for eksempel at det tar en evighet å starte PC-ene sånn at vi må avslutte nesten med en gang. Det har også hendt ganske mange ganger at den vare krasjer, og at alt arbeidet har gått tapt. 17 Tagging og hærverk Krokelvdalen I Kroken har vi et problem. Tagging. Det er 2 forskjellige typer. Graffiti og tagging. Graffiti er kunst. Det er bilder. Tagging er slikt at du bare skriver navnet ditt. «Kunstnernavnet». Og ødelegge andres vegger o.l. 18 Forsøpling - Søppeldunker, plakater, kampanjer Krokelvdalen Dette tok vi opp i fjor også, men det er fortsatt et problem. I Kroken er det MASSE forsøpling. Spesielt mellom butikken og ungdomsskolen. Hva kan kommunen gjøre med dette? Vi foreslår som tiltak: - Flere søppeldunker - Vi kan sette opp plakater, (holdningskampanje) 19 Klasserom, dårlig standard. Dårlig luft og inneklima. Krokelvdalen Selv om det er masse positivt med at det er nye toaletter, er det fremdeles områder vi må arbeide videre med. Eks. Her er et tak som er stukket hull i. Som vi har tatt opp tidligere har Krokelvdalen skole fremdeles dårlig luft og inneklima i noen klasserom. Elever og lærere har til tider hodepine pga. dette. Noen har problemer med allergier og må lufte seg hyppigere og noen ganger blir elever syke. Tiltak: Lærere og rektor følger nøye med temperatur og renhold på klasserommene. Bestilt temperaturmålere til alle klasserom. 20 Svømming. Måtte kutte svømming fordi transporten er for dyr. Ønsker mer midler. Krokelvdalen På Krokelvdalen skole har vi ikke nok penger til å kunne svømme ut skoleåret, da busskostnadene er høye. Derfor ble svømminga kuttet fra 23. april. Elever, elevrådet, lærere og FAU synes dette er kjedelig og vi ønsker oss mer penger til transport slik at vi får svømmeundervisning hele neste skoleår!! Tirsdag 17. april var vi i avisa Tromsø. 21 Trafikksikkerhet. Gang og sykkelvei rundt nordspissen. Hva skjer med dette? Hamna I fjor tok elevene fra vår skole opp i BKM om det er planlagt noen gang- og sykkelvei rundt Nordspissen. Vi lurer på hvordan det går med dette, om dette er kommet inn i kommunens planer? Vi som bor i Hamna har veldig lyst til at det blir gang- og sykkelvei fordi da blir det mye tryggere for de elevene på vår skole som bor på Nordspissen. 22 Ballbingen i Hamna. Fare for skader. Hvem eier den? Hvem skal betale for reparasjon? Hamna Bingen er veldig ødelagt, som dere ser på bildene [bilder på presentasjon]. Det er fare for at elevene kan skade seg ganske mye hvis man kommer bort i de skarpe kantene, eller på flis/spiker. Det er også løse ledninger på lyktestolpen. Disse er skumle fordi man kan få strøm i seg fra dem. Hvem eier bingen? Hvem skal reparere denne/betale for reparasjon av bingen? Vi bingen bli revet? Hvis den blir revet, kommer det noen ny binge? Elevrådet ønsker å beholde bingen, men at den blir reparert. 23 Hamnahallen. Det raser snø fra taket, sperrebånd rundt hallen begraves av snø. Ønsker bedre sikring. Hamna side 16

17 Vi er veldig glad for at hallen er kommet opp, og at vi får lov til å bruke den i skoletida. Det er likevel en ting som er litt skummelt: Det legger seg snø på taket på hallen, og denne snøen kommer jo ned innimellom. I vinter har det vært sperrebånd rundt hallen, men som dere kan se på bildene [på presentasjonen] har disse blitt begravd av snøen som har kommet ned fra taket. Flere barn har også flytta på sperringene. Ha kommunen planlagt bedre sikring rundt hallen slik at ingen blir skadet av snøen som kommer ned fra taket? 24 Miljø. Mye skrot på parkeringsplass like ved skolen. Hvem, eier denne plassen? Hamna Ved skolen ligger Lefsebakeriet og Hamna pizzarestaurant, og nedenfor er det en stor parkeringsplass. På parkeringsplassen er det mange som parkerer og setter fra seg biler, campingvogner og annet skrot. Vi synes ikke dette er noe pent, og lurer på hvem som eier parkeringsplassen? I vinter har i alle fall en personbil uten skilt vært nedsnødd på parkeringsplassen, i tillegg til at ange campingvogner og en lastebil uten skit har stått der. Er det slik at alle som vil kan sette fra seg biler og annet uten at det kommer noen reaksjoner på det? 25 Trafikksikkerhet. Glad for at det kommer gangfelt, men ønsker gatelys i tillegg. Hamna Vi er veldig glade for at det er bestemt at det skal komme et gangfelt over veien fra Lefsebakeriet og til skolen. Vi synes likevel ikke det er nok i forhold til trafikksikkerheta fordi det er veldig mørkt der. Vi lurer derfor på om det kan komme et gatelys i tilknytning til gangfeltet slik at gangfeltet blir opplyst? 26 Bruker Vardentoppen mye. Er det strålefare der? Ønsker benker og bord der. Hamna Skolen bruker Vardentoppen en god del i ulike deler av gym- og naturfagsundervisninga. Vi lurer derfor på to ting: Er det noen form for strålefare eller annen helsefare det? Hva er det i så tilfelle? Den andre tingen er at vi ønsker at kommunen setter ut benker og bord på Vardentoppen. Det er veldig mange som bruker Vardentoppe som turmål, og det hadde vært flott med benker som man kan sette seg på. Kan dette la seg gjøre? 27 Nedskjæring i skolen: Det går utover undervisningen, særlig praktisk - estetiske fag. Tromsdalen I løpet av skoleåret har vi fått endret undervisningen i flere fag. Skolene har fått redusert driftsbudsjettet i forhold til 2011 fra 3000 kr til 2000 kr per elev. Det utgjør omtrent i reduksjon på vår skole. Redusere innkjøp av lærebøker og digitalt utstyr. Redusere lønnsbudsjettet for å kunne drifte skolen. Dette medfører blant annet: Fjerning av delingstimer i KUH og musikk, satsing på IKT fjernes der i blant innkjøp av nytt utstyr. Flere større klasser (rundt elever på små klasserom, 35m2). Hva skjer med oss? Vi får hodeverk etter timene. Vi mister de «morsomme» fagene. Vi må vente lenge på hjelp. Arbeidsinnsatsen blir dårligere. Elevene blir fortere sliten. Det blir mer bråk. [ ] Tiltak: Vi ønsker at vi blir delte klasser igjen, så vi kan koble litt av fra all teorien og jobbingen. I kunst og håndverk får vi ikke gjort alle de morsomme tingene læreren har planlagt, fordi vi er for mange. 28 Busstoppet ved Ekrehagen skole. Mangler busskur, store snøhauger - Må vente på bussen ute i veien. Ekrehagen Busstoppet ved Ekrehagen skole brukes mye av skolens elever. De yngste som bruker dette stoppet er helt nede i 6 år. Stoppet har ikke noe busskur, og vinterstid legger brøytebilene store smøhauger bak stoppet. Dette gjør at elevene i praksis tvinges til å stå uti veien og vente på bussen. Dagens situasjon er både uholdbar og direkte farlig. For det første må det brøytes slik at snøen legges et annet sted enn bak busstoppet. For det andre må det asfalteres slik at det blir fortau i området. For det tredje må det settes opp et busskur til dette busstoppet. Busskuret må også ha søppelkasse. Skolen har sendt brev til Nobina om problemene, en har ikke fått noe svar derfra. Vi frykter at dagens situasjon skal føre til alvorlige ulykker. Hva kan kommunen gjøre for å rette opp situasjonen? 29 Mange elever er avhengig av buss. Forsinkelser gjør at vi mister undervisning. Korresponderer dårlig. Ekrehagen Mange av elevene på Ekrehagen skole må bruke buss for å komme seg til skolen. Dessverre har vi opplevd mye forsinkelser etter at Nobina overtok busstransporten. Vi opplever også at busser ikke korresponderer like godt som tidligere. Trolig skyldes dette en kombinasjon av dårligere rutetabeller og forsinkelser som gjør at man ikke rekker de bussen videre som man skulle rukket. Hva kan kommunen gjøre for å bedre situasjonen? side 17

18 30 Fotballbanen ved skolen. Har forfalt over mange år. Vil oppgradere denne. Har søkt om midler. Ekrehagen Elevene ved Ekrehagen bruker flittig den kommunale fotballbanen som ligger like ved skolen. Dessverre har banen forfalt over mange år. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi ønsker å jevne ut banen og kjøpe inn litt sand slik at hull forsvinner, kjøpe inn nye nett til målene og utstyr blant annet for å merke banen. Vi har søkt om totalt kr. til dette formålet, og håper på positiv respons. 31 Ønsker oppussing av inforom i forb. med 40 års jubileum til neste år. Mortensnes Søknad om kr ,- i midler til oppussing av scenerommet ved Mortensnes skole gjennom Barnas kommunestyremøte. Til høsten skal Mortensnes skole ha 40-årsjubileum. I den forbindelse ønsker vi å bruke inforommet/scenerommet til vårt skuespill og fremlegg for våre foreldre. [ ] Vi trenger spesielt et nytt sceneteppe, nye stoler og isolasjon under scenen vår. Det hadde også vært fint med prosjektør og ny belysning. Søknad behandlet og avslått. 32 Team Nordøya har elevrådssamarbeid med fokus på sosial kompetanse. Søker midler til dette. Mortensnes Søknad om kr ,- til midler til Team-Nordøya gjennom Barnas kommunestyremøte. For tredje år på rad har skolene i team Nordøya et samarbeid i forhold til elevrådsarbeid. I hovedsak har vi i løpet av disse tre årene arbeidet med sosial kompetanse, og vi har hatt i oppdrag å videreføre det arbeide vi sammen gjør tilbake å egne skoler på valgte trinn. Arbeidet er veldig elevstyrt, og vi deler på det vi gjør på egne skoler i hverdagen. [ ] For at vi skal kunne møtes trenger vi penger til transport/skyss mellom skolene, noe utstyr og penger til de oppleggene vi skal gjøre sammen. Søknad behandlet og tildelt midler. Elever fra Mortensnes skole forteller ordføreren om arbeid med elevrådsnettverk. Foto: Mark Ledingham 33 Hvorfor blir det fritt skolevalg? Når er en skole full? Mortensnes Hvorfor er det blitt fritt skolevalg? Når kan man si at en skole er full? side 18

19 34 Garderober og toalett. Hvor ofte får skolene midler til oppussing? Mortensnes Hvor ofte får skoler penger til oppussing og vedlikehold? 35 Gyllenborghallen: Tatt opp i fjor. Hvor langt er kartleggingen kommet? Dårlig luft og renhold. side 19 Gyllenborg I fjor tok vi opp de dårlige forholdene i garderobene og på toalettene i Gyllenborghallen. Skolen vår er for liten til at alle elevene får plass der, så vi har også to klasserom i Gyllenborghallen. Klasserommene er dårlig isolert og det er veldig kaldt om vinteren. Etter Barnas kommunestyremøte i fjor, fikk vi tilbakemelding fra om at Eiendom skulle kartlegge omfanget og at noe kunne gjøres nokså fort. Vi spør: Hvor langt er dere kommet i kartlegginga og når vil det skje noe med garderobene og klasserommene i Gyllenborghallen? En annen ting med Gyllenborghallen, er at det er veldig dårlig luft i selve hallen. [ ] En av grunnene til at det er dårlig luft, er at det ikke er aircondition der og det er ikke mulig å åpne vinduer. [ ] Hallen er stappfull av utstyr som tilhører Turnforeninga, så det er vanskelig å komme til for å vaske. [ ] Vi spør: Hva kan gjøres for at det skal bli bedre luft i Gyllenborghallen? 36 Ønsker flere datamaskiner. Må ha nyere maskiner som passer dagens forhold. Gyllenborg Vi må ha flere datamaskiner for å øke kunnskapen vår på nett. Vi burde heller ikke ha altfor gale datamaskiner, for de har ikke den programvaren som vi trenger. Vi trenger nye datamaskiner som passer til oss og vår teknologi. Gamle datamaskiner kan ikke åpne programmer som vi trenger for å lære mer. Derfor mener vi det er viktig at skolene har god tilgang til nye datamaskiner. 37 Sykkel- og skatepark. Ønsker at disse skal være i god stand. Gyllenborg Elevene på Gyllenborg ønsker seg et bedre tilbud til de som driver med sykkel og skating. Flere av de parkene som finnes er i dårlig stand. Det er viktig for oss som bor i byen at sykkel og skateparkene er i god stand, slik at vi kan drive med trygg fysisk aktivitet. Det er ikke så lurt å sykle og skate der det kjører biler. 38 Farlig uteforhold ved skolen. Mye vann samles i skolegården. Store dammer. Hva kan kommunen gjøre? Solneset Solneset skole ligger i underkanten av en myr. Den myra er forsøkt drenert, men dessverre fungerer ikke dreneringen godt nok. Myra og snøsmelting om våren forårsaker store mengder vann på skolens område. Etter Solneset barnehage ble bygd i 2009 forsvant ei elv som naturlig førte vann forbi skolens området. Siden elva er borte, og vannet ikke har noen naturlig vei forbi, samles vannet opp på skolens område. Mellom myra og skolebygget ligger fotballbanen. Banedekket (grus og sand) renner ned fra banen og tetter igjen avløpene. I tillegg blir fotballbanen humpete og vanskelig å spille på. [ ] Ordfører, har kommunen noen løsninger på problemet vårt? 39 Minner om at brakka vår fortsatt står der, ingenting er gjort. Solneset Vi minner om at brakka vår står der fortsatt og det har ikke blitt gjort noe med den, så vi ønsker at det skal bli prioritert. 40 Behov for oppgradering skolens bygg. Ønsker ny keramikkovn. Borgtun [ ] Vi har gamle rør og derfor får vi dårlig vann. Murpussen utenpå skolen faller av og vi har noen lekestativ som ikke er i god orden. Vi har også et keramikkrom der ovnen er ødelagt. Vi har ikke hatt keramikk i KUH-en på flere år og håper at elevene etter oss vil få det. Derfor ønsker vi oss en ny keramikkovn i 60-årsgave! 41 Skummel skolevei på vinteren. Ingen tar ansvar for å strø siste del av veien. Ber om at kommunen gjør det. Stakkevollan På Stakkevollan skole går de aller fleste elevene til skolen på en skolevei som i utgangspunktet er helt trygg. De fleste bor nemlig i borettslagene nedenfor skolen og slipper derfor å gå på trafikkerte veier for å komme til skolen. Likevel er skoleveien skummel for oss på vinteren. Grunnen er at den siste veibiten mellom borettslaget og skolegården ikke tilhører noen. Og når ingen eier veien har heller ingen ansvaret for å brøyte og strø den. Dette ansvaret ber vi nå kommunen om å ta. De siste årene har en beboer på eget initiativ brøytet veien, men den blir aldri strødd. Det skjer hver eneste vinter fallulykker og mange er redde for å gå på veien som ligger i en skrå helling. Veibiten er skoleveien til flere enn halvparten av skoleelevene og deler av veien blir også brukt som oppstillingsplass ved brann og brannøvelser. Den er også skolens evakueringsvei ved brann. Skole og FAU har ved flere tilfeller forsøkt å få gjort noe med veistrekningen uten å få til noen. Nå tar vi elevene saken og ber dere politikere om å gjøre noe. Dere er velkommen på befaring i bakken for å

20 selv se hvor farlig det kan være. Nå må noe gjøres! 42 Måtte bytte ut 20 maskiner etter omlegging til Tromkom. Har nå for få maskiner. Ikke råd til å kjøpe nye. Slettaelva I februar ble datanettverket om lagt fra tromsoskolen til tromkom. Det førte til at mange maskiner måtte byttes ut. Skole måtte bytte ut ca. 20 maskiner som etter omleggingen ble funnet for dårlig. Dette var maskiner som fungerte i det gamle tromsoskolen-domenet. Resultatet av omleggingen er at maskinene på de fleste klasserom og lille datalab nå er borte. Vi sitter igjen med ett datarom. Vi synes det er for lite med ett datarom på hele skolen. Det burde være flere datamaskiner tilgjengelig på hvert klasserom i tillegg. Vi tror jo at flere maskiner fører til mer databruk, og siden data skal tas med i alle fag så synes vi dette er spesielt uheldig. [ ] Skolen har rett og slett ikke penger til å erstatte datamaskinene som ble fjernet. Vi i elevrådet synes dette er veldig dumt, og lurer på om kommunen burde tatt høyde for det. [ ] Og så synes vi at kommunen burde ordne opp slik at vi får tilbake datamaskinene vi har mistet. 43 Ønsker gangfelt ved skolen. Ønsker å belyse denne saken en gang til. Har hatt trafikktelling. Slettaelva For ett år siden tok vi opp i Barnas kommunestyremøte et ønske om gangfelt ved skolen. Det ble gjort telling av biler og fotgjengere, noe som viste høy trafikk i tiden rundt skolestart. I referatet fra dette kommunestyremøtet ble det skrevet at saken var såpass viktig at dette skulle det sees på en ekstra gang. Etter det har vi ikke hørt noe fra Tromsø kommune. Vi ønsker å belyse saken en gang til, og har lagt ved trafikktelling og bilder som igjen viser et sterkt behov for gangfelt i dette området (viser til presentasjonen). [ ] Bildene viser altså et uoversiktlig kryss med fartsdump. På vinteren er det spesielt vanskelig for biler å ha god oversikt, mens det i sommerhalvåret er spesielt farlig på grunn av en fartsdump som nok mange tenker er et fotgjengerfelt. Dette er en veldig viktig sak for oss på Slettaelva. Vi ønsker å sette sikkerhet i fokus, og ikke minst sikkerhet på skoleveien. Vi håper kommunen vil gjøre noe med denne saken. 44 Trenger flere nye datamaskiner. Ønsker Smartboard på alle klasserom. Lunheim Vi trenger flere datamaskiner, det på grunn av at det tar veldig lang tid å logge på og de er gamle. Når man jobber inne på datamaskinen, går alt veldig sakte. Mye av timene går med til å vente. Så da får man ikke så lang tid på å jobbe. Det å bruke data skal være like naturlig som å bruke blyant eller ei lærebok. Dette er et verktøy på lik linje med andre nødvendige ting. Det er også mange datamaskiner som ikke har lyd. Så hvis man skal se en film eller en video på en datamaskin hører man ikke. Smartboard er også et viktig hjelpemiddel i skolen. Tavle, kart, filmer, linker til læresteder og læreverkene. Alt ligger tilgjengelig ute på nettet for både lærere og elever. Det er bare halvparten av elevene som har smartboard på klasserommene og som får gleden av å bruke det digitale hjelpemiddelet hver dag. Noen klasser har Smartboard, andre ikke. Det er mange elever som synes det er urettferdig at noen har Smartboard og ikke de. Derfor er det et stort ønske å få Smartboard til alle klasserom. 1. og 2. klassingene våre har ikke lesebøker, så det ville være bra å kunne bruke lesebøker som ligger på nett eller vise bilder. Hvis de skal se bilder nå, må læreren bruke overhead og det er ikke særlig inspirerende for dem. 45 Trenger fortau i Siriusveien. Bare fortau på halve veien. Lunheim Siriusveien ligger rett over skolen vår. Vi trenger fortau på Siriusveien fordi: Det er foreldre som har ringt til skolen vår og sagt at de ikke vil la barna sine gå alene til skolen, så lenge det ikke er fortau på hele Siriusveien. Siriusveien er åpen for buss og taxi. Men det kjører likevel mange biler det. Det er i dag bare fortau op halve Siriusveien. Vi ønsker at barn og voksne skal gå trygt langs veien. De elevene som bor der gruer seg til å gå til og fra skolen, de er redde for å bli påkjørt av bilene som kjører der. Vi på Lunheim skole vil ha fortau på Siriusveien, fordi vi ønsker at alle elever skal ha eb trygg skolevei. 46 Ønsker ny gymsal. Storelvahallen er en fotballhall. Storelva Vi på Storelva har veldig lyst på en ny gymsal. Vår gymsal er en fotballhall som brukes til fotball. Nå har vi jo ingen gymsal som er bra. Konserter må holdes i foajeen og da er det vanskelig å komme seg til lærerværelset og bibliotek. Garderobene er ikke i ordentlig stand. På kunstgresset ligger det glasskår og snusbiter. Det er veldig kaldt der, spesielt om vinteren. Det er masse tyggis og spytt. Men vi har lyst på en ordentlig gymsal med sportsdekke, som gjør den lettere å vaske av og slike ting. En gymsal med ordentlig gymutstyr og matter. En gymsal med ordentlige garderober og dusjer. En gymsal som vi kan ha skoleball og konserter i. side 20

21 47 Ønsker midler til å få flere aktiviteter i friminuttene og utbedring av fotballbane, mål. side 21 Skjelnan Søknad om midler fra Barnas kommunestyremøte. Lite uteaktivitet, særlig blant jenter. Søker midler til uteaktivitetsleker, to nye smashballstativ og opprusting av fotballnett, både i mål og sikkerhetsnett rundt. Søknad behandlet og tildelt midler. 48 Ønsker naturlekeplass som passer for alle elevene. Jenter i mer aktivitet, mer aktivitet for alle elever på alle trinn. Satser på uteskole. Skjelnan Elevene er veldig glad i utfordringer i hverdagen, så derfor ønsker vi naturlekeplass med passe store utfordringer, også for elevene på småtrinnet. 49 Ønsker leksehjelp for elevene på mellomtrinnet også. Skjelnan Vil ha leksehjelp på mellomtrinnet, ikke bare i klasse slik det er nå. 50 For få dusjer i garderobene. Gulvet er veldig glatt. Skjelnan Kun fem dusjer i hver av garderobene for jenterog gutter Ønsker flere dusjer i garderobene og utbedring av glatte gulv. 51 Dårlige skolebøker. Ønsker nye og fine bøker. Skjelnan Bøkene på skolen er veldig gamle og dårlige, ønsker nye. 52 Ønsker fortau ved Øvre M. Urdalsvei Prestvannet Vi ønsker fortau ved Øvre M. Urdals vei. Vi vil helst på det på høyre siden av veien (nærmest Myrengblokka). Veien er i utgangspunktet smal. Veien er ofte dårlig brøytet. Da blir det liten plass til å gå på når man møter en bil. Dette er en del av skoleveien til mange elever på skolen. 53 Ønsker lyktestolper fra Langnesveien inn mot Prestvannet ved den gamle barneparken Prestvannet Vi ønsker lyktestolper fra Langnesvegen inn mot Prestvannet ved den gamle barneparken. Noen av elevene har en mørk og skummel skolevei her om vinteren. 54 Alle skoler bør få hjelp fra Bydrift til å lage skøytebane Prestvannet Vi ønsker at alle skolene skal få hjelp av Bydrift til å lage skøyteis. Det fikk vi i vinter, og det var kjempefint! 55 Ønske om tilbygg Prestvannet Garderoben til 4. trinn er også en gjennomgang for 1. trinn og SFO. Vi har det trangt på Prestvannet, og har vært nødt til å ta bort sløydsalen og tekstilrommet for å få klasserom til 4. trinn. Kan vi få et tilbygg? 56 Dårlig økonomi: diverse utfordringer Brensholmen I Norge i dag har vi skoleplikt og da trenger vi utstyr til å lære. Men nå som det er dårlig med penger går det ut over oss. Og da kan vi ikke kjøpe det rette utstyret til å kunne lære. Og da vi får tilbud om undervisning i byen har vi noen ganger ikke penger til å leie buss, og da trenger vi foreldrene og det har de ikke alltid tid til. Vi har bare ett datarom på skolen, og vi er ti klasser til sammen på skolen. To klasser kan ikke være der samtidig. Nå er det blitt så mye utstyr som er gammelt at det blitt tatt bort. Dermed har vi færre datamaskiner. Og vi har lest at byskolene skal få nye datamaskiner, og det synes vi var ganske dårlig. For de må jo tenke alle skolene og ikke bare de som er nært dem. Hvordan skal vi da følge målene som er satt opp i K-06, som sier at vi skal inkludere data i alle fag? 57 Ønsker utstyr for aktivitet i friminuttene Brensholmen Vi ønsker oss også nytt utstyr for å være mer aktiv i friminuttene. Forslag til hva vi kan gjøre: kjøpe nye fotballer, spader, keeperhansker, badematter til bassenget, og forskjellige aktiviteter til friminutt. 58 For få guttetoaletter. Ønsker å få pusset opp alle toaletter + flere toaletter. Brensholmen Det er bare ett toalett på guttedoen for klasse. Til sammen er det 20 gutter som skal dele på bare ett eneste toalett. Guttene sitt toalett og jentene sine har veldig dårlig lås. Guttene sin dør er også veldig slitt og stygg. Vi ønsker alle å få pusset opp toalettene og guttene ønsker flere toalett på

22 skolen. Vi tror ikke akkurat at dere heller ville ha gått på et toalett som dette. Det er ganske viktig for oss å få pusset opp eller få nye toaletter, for i hverdagen er toalett viktig som alle vet. Vi har også fått vite at Brensholmen skal pusses opp for 70 millioner kroner, dette har politikerne bestemt. Kjære ordfører, kan du garantere at oppussingen av skolen vår blir gjennomført? 59 Ønsker at ordfører skal åpne akebakken Brensholmen Kan ordføreren åpne akebakken vår på Sommarøya? 60 Har fjernundervisning over nett. Ønsker fiberlinjer. Trondjord På Trondjord skole har vi språkundervisning over internett ved hjelp av videokonferanse. Vi har spansk og tysk der læreren sitter på en annen skole og underviser elever på flere andre skoler. Det synes vi er et flott tilbud. Vi har også hatt musikkundervisning fra Manhattan School of Music i New York. Pga. dårlige linjer er det ofte at nettet ikke virker. Det er både frustrerende og irriterende. Vi synes det er urettferdig at vi som virkelig trenger det, skal ha så mye dårligere tilbud enn skolene i byen. Vi har tidligere blitt lovet at fibernettet skal bli utbygd i distriktet også. I denne utbygningen skulle vi få fiberlinje ut til Trondjord. Hvorfor har det ikke skjedd ennå? Vi har bruk for internett og data i alle fag. Elevene på Trondjord er flinke i bruk av IKT når vi bare har tilgang til det. Vi vil vite om det er bevilget penger til utbygging? Når skal i så fall denne utbygginga komme i gang? 61 Utrygg skolevei i Kvaløyvågen og Futrikelv. Ønsker flere trafikkontroller. Ønsker gatelys. side 22 Trondjord Jeg har ofte hørt at politikerne og statsministeren har sagt at alle barn skal ha en trygg skolevei. Så hvorfor må flere barn i Kvaløyvågen og på Futrikelv krysse ubelyst og uoversiktlig vei? Det er også stor trailertrafikk på grunn av nærbutikken i Kvaløyvågen. Det er mange råkjørere i disse områdene. Derfor lurer vi på om vi kan få flere trafikkontroller her ute? For folk her i området tror at de kan kjøre fort fordi det aldri er fartsmålere her. Vi lurer også på hvorfor vi ikke har gatelys ute hos oss? Sånn som det er overalt i byen. 62 Livsfarlig elv. Trenger løsning for å trygge elven. Trondjord På Trondjord skole har vi ei elv like ved hovedveien. På vinteren blir rørene tette og elvene blir farlig dype. De renner over kanten og inn mot skolegården så det blir en svært farlig dam. Noen ganger i vinter har elevene måttet være inne fordi det var farlig å være ute. Derfor trenger vi en løsning for å holde vannet inne i elva for eksempel en demning rundt elva. Slik at vi kan leke trygt ute i friminuttene om vinteren også. Dette problemet har blitt tatt opp med kommunale myndigheter uten at noe har skjedd så langt. 63 Ønsker gatelys, mørk og farlig skolevei. Reinen Utfordringer: Bor mange barn på Midtre Kaldslett og alle går/sykler/sparker til skolen. Dette er et område som skal bygges ut med både hus og barnehage. Store deler av skoleåret er det mørketid. Trafikkfarlig når det er mørkt og dårlig vær. Løsninger: Bygge gatelysene videre til Midtre Kaldslett. Resultat: Voksne og barn får bedre oversikt, også for de som kjører eller sykler/sparker. De voksne som følger med barna fra vinduene ser dem lettere når det er lys. Tryggere og hyggeligere vei. Barna er mer ute og blir derfor sunnere. 64 Ønsker ny fotgjengerovergang på nytt sted ved skolen. Reinen Utfordringer: Fotgjengerovergangen er plassert på feil side av busstoppet i forhold til der det går flest barn. Alle skolebarna som skal med bussen må gå forbi bussen og tilbake til busstoppet på andre siden. De små fra kl. har bussfølger og må gå i rekke, men de store går alene. Det er to voksne bussfølgere på busstoppet men likevel er det noen som sniker seg der det er kortest vei selv om det er farlig. Etter skoleslutt står skolebussen og venter, det er ikke lett å se trafikken. Når elevene ved skolen skal bruke «Heidibanen», ei fotballøkke nedenfor Solstrandveien, må de gå så langt for å krysse veien, og da er det barn som tar snarvei og springer rett over veien. Løsning: Male fotgjengerovergang på nordsida av busstoppet og kanskje et på sørsiden også. Sette opp skilt med fotgjengerovergang. Fortsette å ha bussfølgerene. Resultat: Tryggere skolevei for bussbarna, og det er det mange av, siden skolegrensa går på Hundbergan. Veien til og fra «Heidibanen» blir også sikker. De som kjører får bedre oversikt over trafikken, siden barna går over veien før busstoppet. Ny oppmaling og skilt gjør de som kjører klar over at her er det fotgjengerovergang. 65 Ønsker mer kroppsøving på skolen. Reinen Utfordring: For lite aktivitet gir plager for kroppen, den blir usunn og kan bli syk. Det er et problem for tiden at barna er for tunge. I dag er det mange som spiller mye på data, eller gjør andre ting på data, eller ser mye på TV og får ikke rørt kroppen sin. Vanskelig å konsentrere seg på skolen og å

23 sitte rolig. Mange fag med bare skrive og regnejobbing særlig for de som synes slike fag er vanskelig å forstå. Løsning: Ta bort litt lesefag, og sett inn litt mere kroppsøving, både svømming og gym. Litt kroppsøving hver dag og fritidsaktiviteter inn i SFO-en. Resultat: Vi blir sunne, friske og sterke, og tåler mer før vi blir syke, er gode svømmere. De som spiller mye må røre på seg litt mer og holder kroppene passe store. Når vi får røre på oss blir det lettere å sitte i ro og konsentrere seg. Vi blir klokere og det blir lettere på ungdomsskolen. Når vi er i aktivitet lærer vi å samarbeide, og være sammen med alle. Når vi har kroppsøving er det nesten som med Trivselslederprogrammet, vi har noe å gjøre og vi blir snillere med hverandre og det blir bedre miljø på skolen. 66 Ønsker vannautomat med kaldt vann. Kaldfjord Vi på Kaldfjord skole ønsker vannautomat med kaldt vann. 1. Vann er godt og mye sunnere enn å drikke saft når man kommer inn. 2. Vannet blir ikke kaldt i springen og vi må stå lenge og vente. 3. Vi slipper å forstyrre undervisningen. 4. Vannet i springen er ikke godt. 5. Mange barn på skolen får ikke i seg vann for vannet er stygt og varmt og mister konsentrasjonen og får vondt i hodet. 67 Ønsker bedre garderober. Dårlige og for få dusjer. Kaldfjord Vi på Kaldfjord skole ønsker at garderobene blir bedre. 1. Noen dusjer fungerer ikke, det tar veldig lang tid før det kommer varmt vann. Det er vanskelig å regulere temperaturen. Vi må stå kø for å dusje for det er få dusjer som fungerer. 2. Det er kaldt om vinteren i garderobene. 3. Det er lite speil, et i hver garderobe. 68 Nye pulter og stoler Lunheim Vi ønsker nye pulter og stoler til skolen vår. På 7. trinn er stoler og pulter byttet ut i Resten av skolen ønsker også å få byttet ut sine. Pultene og stolene er gamle, vinglete og stygge. De er fra skolen ble bygd i Vi må holde pultene oppe med papir og stolene er forskjellig. Stolene er verst. Mange har mistet knottene sine, som gjør at man vingler og sitter vondt. Pultene og stolene knirker ofte og det forstyrrer arbeidsroen i klasserommet. Vi vet at slike ting er dyrt, men kanskje man kan bytte ut litt og litt. Fungerende ordfører Anni Skogman lytter konsentrert når elevene forteller. Foto: Mark Ledingham side 23

24 BYRÅDETS SVAR I MØTET Byrådsleder Øyvind Hilmarsen orienterte om at i tillegg til de raske tilbakemeldingene som byråd for utdanning og byråd for byutvikling direkte i dette møtet, vil skolene få et skriftlig svar på sakene som er tatt opp. Anna Amdal Fyhn, byråd for utdanning: Ønsket fra Tromsø International School om nye lokaler og samarbeid med andre skoler i Tromsø er kjent for byrådet som også har vært på besøk på skolen. Det er riktig at skolene har fått et kutt i driftsbudsjettet, og byrådet følger nøye med konsekvensene dette får og ser til at opplæringsloven likevel ivaretas. Når det gjelder IKT-situasjonen så er byrådet enig i dette er en dårlig situasjon, og man kjenner til utfordringen. Byrådet vil sørge for at maskiner som er utrangert vil bli erstattet. Dette er en sak det jobbes med. Om utbygging av bredbånd/fibernett så er det en sak det jobbes med, men det har vært problemer å få et firma til å ta denne jobben det jobbes likevel videre med det! Når det gjelder det dårlige svømmetilbudet så er dette også noe byrådet kjenner til, og byrådet er glad for at det jobbes med å få til et badeland i Tromsø. Byråden kommenterte at samarbeidet mellom elevrådene på Team Nordøya er veldig bra. Byrådet vil arbeide med problemet med vannansamlinger i skolegårdene og vil følge det opp, og er klar over at det fortsatt står en brakke på Hamna skole. Fritt skolevalg avgjøres av hvor mange skolen har plass til. Farlig skolevei ved Stakkevollan skole byråden vil se på denne ved besøk på skolen. Byråden har registrert at Borgtun ønsker ny keramikkovn i jubileumsgave. Byråden er glad Byrådet fikk leirskole på plass i budsjettet. Britt Hege Alvarstein, byråd for byutvikling: Sikker skoleveg og trafikksikkerhet er gjenganger som sak fra flere skoler. Det gjelder bla. mangel på gatelys og fortau, og høy hastighet på trafikken. Det er viktig å få en god oversikt over hva Byrådet skal prioritere. Det er derfor nedsatt et strategisk arbeidsutvalg som skal se på alle sektorer, deriblant sikker skoleveg. Deretter skal man lage en oversikt over alle skoleveier og behov for utbedring, før det settes i gang arbeid med det som må prioriteres først. Byrådet ønsker gang- og sykkelvei på hele øya. Det er vanskelig å få til både strøing og sparkemuligheter i praksis, og hensynet til de som ikke kan bevege seg uten strøing må prioriteres for å unngå skader. Mangel på gatelys utvalget ser på dette. Problemet med overvann er kjent dette skal vi se på. Det er hele tiden en utfordring at det er mye det trengs penger til, og at byrådet derfor må prioritere oppgaver. Det har i 35 års vært brukt for lite midler til vei, og vi gjør likevel så godt vi kan for å få til resultater på dette området i løpet av et par år. side 24

25 TILDELING TILSKUDD ETTER SØKNAD TIL BARNAS KOMMUNESTYREMØTE 25. APRIL 2012 Innstillingen ble presentert av byrådsleder Øyvind Hilmarsen på vegne av Byrådet, og papirkopi av innstilling ble delt ut til deltakerne. Innstilling til vedtak: 1. Følgende søknader foreslås innvilget i prioritert rekkefølge: - Fra Straumsbukta skole Anskaffelse boomblastere kr Fra Ekrehagen skole Oppgradering fotballbane kr Fra Prestvannet skole Anskaffelse Funbattle m.m. kr Fra Hamna skole Frittstående volleyballstolper kr Fra Skjelnan skole Anskaffelse smashballutstyr kr Fra Reinen skole Nett til fotballmålene kr Fra «Team-Nordøya» Samarbeid 5 elevråd kr SUM kr Følgende søknader avslås: - Mortensnes skole Oppussing scenerommet kr Sandnessund skole Utstyr ikke spesifisert kr Solneset skole Sykkelstativ kr Tromsdalen skole Bod kr Begrunnelse: Det er Barnas kommunestyremøte (BKS) som tildeler midlene gjennom avstemning. Byrådets innstilling er således kun et forslag om tildeling, som BKS kan endre på. Innstilte søknader kan forkastes, andre tas inn. Den totale tildeling skal likevel ikke overstige kr Dersom en søknad innvilges delvis er det nødvendig å se på om tiltaket det er søkt midler til, likevel kan gjennomføres, eventuelt delvis. Totalt er det kommet 11 søknader til en total søknadssum på kr Siden kun kr kan fordeles, må noen søknader prioriteres fremfor andre. Innholdet i søknaden vil tillegges størst vekt, men det er også nødvendig å se på retningslinjene, som går som vedlegg. Høyeste prioritet gis de søknader fra skoler som ikke tidligere, i 2010 eller 2011, har mottatt midler. Dette gjelder Ekrehagen og Straumsbukta skole, og deres søknader foreslår innvilget i sin helhet. Det er da brukt kr side 25

26 Fire skoler fikk midler også i 2011, og har levert rapport for bruken. Rapportene går som vedlegg. Dette er Hamna, Prestvannet, Sandnessund og Tromsdalen skole. Søknaden fra Hamna skole er godt formulert, og tiltaket baserer seg på dugnad og medvirkning fra elevene. Denne søknaden foreslås innvilget i sin helhet. Søknaden fra Prestvannet skole er også godt begrunnet, men her ser Byrådet en mulighet for å innvilge kun en del av beløpet det er søkt om, til bruk for anskaffelse av spillet «Funbattle». Søknaden fra Sandnessund skole finner Byrådet for lite detaljert ettersom det ikke er nevnt hva pengene skal brukes til. Beløpet Tromsdalen skole søker om, ligger over grensen på kr , og det anses ikke for mulig å tildele kun en del av beløpet. Søknaden avslås, og skolen vil bli hjulpet med å orientere seg om andre løsninger. Totalt er det nå brukt kr Det er to skoler som fikk penger i 2011, og som ennå ikke har levert rapport. Dersom det tildeles penger til disse, er det «i strid» med retningslinjene, men det foreslås at tilsagn kan gis betinget av at det blir sendt inn rapport. Således foreslås søknaden fra Skjelnan skole innvilget likevel, spesielt fordi den varsler om et evalueringsopplegg som kan bli svært interessant for alle skolene i kommunen. Søknaden fra Solneset skole mener Byrådet å kunne finne andre midler til gjennom sykkelbyprosjektet eller områdemidler miljø. Det er nå brukt totalt kr Reinen skole har fått penger både i 2010 og De har levert rapport. Tiltaket det søkes midler til nå er en del av et mer omfattende prosjekt som krever midler fra andre kilder samt dugnadsinnsats i tillegg. Dette har Reinen klart å få på plass. Benevnelsen «mikro Norway Cup» er tiltalende, og Byrådet foreslår at søknaden innvilges. Totalbeløpet er nå opp i kr Det er kommet to søknader fra Mortensnes skole, som kom inn etter søknadsfristen. Byrådet viser til at en ved prioritering av og til vil måtte være streng, og avviser derfor den ene søknaden. Når det gjelder den andre, som også er sendt fra elevrådet ved Mortensnes skole, så gjelder den hele fem elevråd i Team-Nordøya. Det er da forståelig at det har vært en del merarbeid for å koordinere disse fem elevrådene, og Byrådet finner også det foreslåtte samarbeid så interessant at det foreslår at søknaden innvilges delvis som et prøveprosjekt, dvs. med kr Det er søkt om kr Da er hele beløpet på kr brukt. Innstilling vedtatt mot 2 stemmer. side 26

27 BAKGRUNN FOR BARNAS KOMMUNESTYREMØTE Kort fortalt om Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen er barnas lov og gjelder for alle land som har godkjent den. Barnekonvensjonen har 54 forskjellige regler som forteller på hvilken måte barn skal ha det godt. Barnekonvensjonen forteller at alle barn har rett til: mat, klær, et sted å bo, gå på skole, ha egne meninger, ha noen som er glad i dem og passer på dem. Barnekonvensjonen gjelder for alle barn. Alle land i verden mener at denne loven er viktig. Både voksne og barn skal passe på at reglene i Barnekonvensjonen følges. De som bestemmer i landet, har det største ansvaret. Norge har barneombud og barneminister som skal passe på at barn i Norge har det bra. Hva er Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonens egentlige navn er "FNs konvensjon om barnets rettigheter". Den er en internasjonal lov, med regler som sikrer at alle barn har like rettigheter. Den forteller at alle barn i verden har rett til å ha det godt. Barnekonvensjonen er et dokument, et offisielt papir, som forplikter landene som godkjenner konvensjonen til å overholde innholdet i den. Det er 54 forskjellige artikler (tekster) i Barnekonvensjonen. Tekstene beskriver alt det som barn har rett til ö for eksempel å få nok mat og å gå på skole. Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av verdens ledere på FNs generalforsamling den 20. november 1989 i New York. Barnekonvensjonen er den internasjonale avtalen som flest land har ratifisert, dvs. godkjent. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar Det betyr at den internasjonale loven ble godkjent av regjeringen og nasjonalforsamlingen i Norge. For hvem gjelder Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonen gjelder for alle barn, personer under 18 år, - uansett nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Barnekonvensjonen gjelder i både freds- og krigstid. Hvilke rettigheter har barn? Rettighetene skal sikre at et barn får mulighet til å utvikle sine evner og nå sitt fulle potensial. Barnekonvensjonen blir gjerne oppsummert i fire hovedområder av rettigheter: 1. Retten til liv og barnets rett til å få dekket de mest grunnleggende behov som mat, helse og et sted å bo. 2. Retten til utvikling og barnets rett til å få omsorg, skolegang, fritid, lek og informasjon. 3. Retten til beskyttelse og barnets rett til beskyttelse mot overgrep, omsorgssvikt og utnytting. 4. Retten til å delta og barnets rett til å gi uttrykk for sine meninger, få innflytelse i saker som angår det og delta i organisasjoner. BARNAS KOMMUNESTYRE ER ET VIRKEMIDDEL FOR Å OPPFYLLE DET FJERDE HOVEDOMRÅDET Hvem passer på at reglene i Barnekonvensjonen ikke brytes? To år etter at et land har godkjent Barnekonvensjonen skal det sendes inn en rapport, om barns situasjon i landet, til en Barnerettighetskomité. Barnerettighetskomiteen er en gruppe internasjonale barneeksperter som holder øye med landene som har godkjent konvensjonen. side 27

28 De gir kritikk på rapportene og kommer med forslag om hvordan landene kan endre og bedre forholdene, slik at de kan overholde konvensjonen. Landene skal etter den første rapporten sende en ny rapport hvert femte år til Barnerettighetskomiteen. Rettigheter henger nøye sammen med plikter. Statene og individene plikter å gjøre seg kjent med konvensjonen og leve i forhold til den. "Den gyldne regel" er en fin huskeregel: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Vi skal passe på at barn ikke blir diskriminert. Skjer det, er det vår plikt å si fra til landets myndigheter om at Barnekonvensjonen ikke overholdes. Det er staten som har det øverste ansvar for at alle barn i landet har det godt. Norge og barns rettigheter I 1981 fikk Norge verdens første Barneombud. Barneombudet sin oppgave er å spre kunnskap om barn og unge, og ivareta deres interesser og rettigheter. Barn kan ringe til "klar melding inn" og fortelle om hvordan de har det, eller komme med sine meninger. Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge konvensjonen. Norge fikk verdens først barneminister i Barneministeren jobber med de fleste barnerelevante saker innen Regjeringen. Norges første rapport til Barnerettighetskomiteen ble levert i Norges andre rapport ble levert I 1999 var Norge med på å markere at det var 10 år siden Barnekonvensjonen ble vedtatt. side 28