Hovedundersøkelse for elektrisitetsbruk i husholdningene. Utarbeidet for NVE

Transkript

1 Hovedundersøkelse for elektrisitetsbruk i husholdningene Utarbeidet for NVE

2 TITTEL Hene Hovedundersøkelse for elektrisitetsbruk i husholdningene Xrgia AS Rådmann Halmrasts vei 16 Postboks Sandvika Telefon: (+47) FORFATTER(E) Benedicte Langseth Emilie Nærum Everett Kjetil Ingeberg E-post: post@xrgia.no Foretaksregisteret: NO MVA OPPDRAGSGIVER (E) NVE ved Ingrid H. Magnussen Rapport nr. Dato Rev. dato Ant. sider Ant. vedlegg Gradering ISBN Åpen Prosjektleder Benedicte Langseth Kvalitetssikret av: Godkjent av: Kjetil Ingeberg Kort sammendrag Formålet med denne rapporten er å kartlegge husholdningers elektrisitetsbruk på ulike apparatgrupper. Datagrunnlaget kommer i hovedsak fra en spørreundersøkelse gjennomført av Xrgia og TNS Gallup, hvor i overkant av 2000 norske husholdninger har svart på relativt detaljerte spørsmål om husholdningens beholdning og bruk av elektriske apparater. Denne informasjonen er så blitt koblet mot de aktuelle apparaters energiintensiteter i modellen X- Apparat. Resultatene fra modellen viser at gjennomsnittlig årlig elspesifikt forbruk innen apparater og belysning i norske husholdninger er ca 4000 kwh. En aggregering av forbruket i husstander av forskjellig størrelse, viser at det totale norske årlige elspesifikke forbruket i husholdningene er på 9,1 TWh. Antall personer i husholdningen, boligtype og hvorvidt det er barn i husholdningen eller ikke er de viktigste faktorene som påvirker dette forbruket. Av seks typiske husholdninger vi har sett på er det familier med store barn som har høyest forbruk, etterfulgt av familier med små barn. 1

3 Innhold 0 SAMMENDRAG BAKGRUNN DEL A: GJENNOMFØRING AV EN SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE VALG AV DATAINNHENTINGSMETODE UTFORMING AV SPØRRESKJEMA UTVALG OG MÅLGRUPPE DEL B: ANALYSE OPPBYGGING AV BEREGNINGS- OG ANALYSEVERKTØY ANALYSE SAMMENSTILLING MED FUNN I NORSK MÅLESTUDIE DEL C: VURDERING AV SPØRRESKJEMAETS EGNETHET Spørreskjemaets oppbygning Inndata fra spørreskjema Forbedringspotensial VURDERING AV ANALYSEMETODE Modell og bottom-up beregning Antagelser og generell databearbeiding Energiintensiteter BIBLIOGRAFI VEDLEGG TABELLER FORUTSETNINGER BEGREPSAVKLARINGER FORBEDRINGSPOTENSIAL FOR SPØRRESKJEMAET

4 0 Sammendrag I arbeidet med dette prosjektet har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse, der 2052 respondenter har svart på spørsmål om beholdning og bruk av elektriske apparater. Det er også oppdatert og til dels etablert nye inngangsdata for spesifikk energibruk for ulike typer apparater, fordelt på størrelse, teknologi og alder på apparatet. Basert på informasjonen om beholdning, bruk og spesifikt energibruk er det utarbeidet en modell som beregner årlig elektrisitetsbruk til hver type apparat for hver av respondentene. Resultatene er aggregert opp til samlet energibruk pr apparat og segment på nasjonalt nivå. Beregninger i modellen viser at det elspesifikke forbruket i norske husholdninger varierer kraftig, fra under 1000 kwh/år til over kwh/år. Bruken er som forventet svært avhengig av antall personer i husholdningen, hva slags type bolig man har og om det er barn i husholdningen. Det er hentet ut data for elektrisitetsbruk i seks typiske norske husholdninger, se Figur 0-1. Figur 0-1 Elektrisitetsbruk i seks typiske norske husholdninger Som forventet er det familiene som bruker mest elektrisitet. Familier der yngste person er i tenårene bruker mest, familier der yngete person er under 5 år bruker litt mindre. Familier med store barn bruker mer elektrisitet på oppbevaring og tilbereding av mat, samt på elektriske apparater til underholdningsformål. Familier med små barn bruker mer elektrisitet på vask og tørk. Par over 62 år er den husholdningstypen uten hjemmeboende barn som bruker mest elektrisitet. Det er spesielt kjøl og frys og belysning de eldre parene bruker mer elektrisitet til enn de andre husholdningstypene. Resultatene fra dette arbeidet stemmer godt overens med målinger av elektrisitetsbruk i 100 norske husholdninger som Sintef nylig har gjennomført. I forhold til målt elektrisitetsbruk i 400 svenske husholdninger kommer beregningene fra dette prosjektet høyere ut når vi sammenligner på husholdningstype og bolig type. 3

5 Spørreskjemaet fungerte meget godt. Et fåtall respondenter lukket spørreskjemaet før de hadde svart på alle spørsmålene, og det gikk svært raskt å få inn ønsket antall svar. Noen få forbedringspunkter av minimal betydning for resultatene er dog påpekt for eventuell videreføring av undersøkelsen. 1 Bakgrunn Bakgrunn for å dette prosjektet er et behov for mer kunnskap om hvordan husholdningenes elektrisitetsbruk fordeler seg på forskjellige formål. Elektrisitet som brukes til oppvarming av boligen og oppvarming av varmt tappevann er ikke inkludert i dette prosjektet, fokuset er på elspesifikt forbruk. Transport omfattes heller ikke av prosjektet. Prosjektet er basert på en lignende dansk undersøkelse og et norsk pilotprosjekt. Prosjektet består av tre hovedaktiviteter: A. Gjennomføring av en spørreskjemaundersøkelse B. Oppbygging av beregningsverktøy, og analyse av data C. Vurdering av spørreskjema og analysemetode Denne rapportens struktur er bygd opp rundt disse tre aktivitetene. 2 Del A: Gjennomføring av en spørreskjemaundersøkelse 2.1 Valg av datainnhentingsmetode Spørreundersøkelsen ble gjennomført på TNS Gallups Internettpanel. TNS Gallups Internettpanel består pr. i dag av ca respondenter som har sagt seg villig til å svare på markedsundersøkelser. Panelet er forskningsmessig sterkt forankret og er som det eneste internettpanelet i Norge ISO-sertifisert. Det som først og fremst skiller TNS Gallups panel fra mange andre panel er at deltagerne er rekruttert tilfeldig gjennom andre undersøkelser. Det benyttes med andre ord ingen form for selvrekruttering. TNS Gallups Internettpanel inneholder allerede mye relevant informasjon om respondenten og dens husholdning, slik at det er unødvendig å stille disse spørsmålene i dette spørreskjemaet. I dag har omkring 90 % av befolkningen tilgang til Internett. Det er naturligvis et spørsmål hvorvidt det finnes systematiske forskjeller mellom disse 90 % og de resterende 10 % som ikke har tilgang til Internett, eller om man vil få et mer representativt utvalg ved bruk av postalundersøkelse. Befolkningsgruppene hvor internettilgangen er lavest er de eldste og 4

6 lavest utdannede. De samme gruppene pleier imidlertid å være underrepresentert også i postal- og telefonundersøkelser. Underrepresentativitet i disse gruppene vil derfor, uavhengig av innsamlingsmetode, måtte korrigeres ved hjelp av vekting. Dermed vil det uansett hefte større usikkerhet ved data innhentet fra disse gruppene. 2.2 Utforming av spørreskjema Basert på TNS Gallups erfaring var det ønskelig å holde spørreskjemaet innenfor en ramme på 20 minutters utfyllingstid. Utfyllingstiden vil variere mellom respondentene avhengig av hvor mange apparater man har, og målet var at så mange som mulig skulle kunne fylle ut hele skjemaet innen 20 minutter. Spørreskjemaet ble utformet med tanke på å dekke de viktigste elektriske apparatene som finnes i husholdningene, dvs de apparatene som er mest utbredt og som står for størst elektrisitetsbruk. I tråd med denne tanken ligger hovedvekten av spørsmålene på steking/koking, kjøl/frys, vask, hjemmeunderholdning og belysning. Skjemaet er designet for å innhente informasjon om husholdningers beholdning og bruk av disse apparatene. Når det gjelder bruk ønsker vi å kartlegge frekvens og hvor lang tid apparatet eventuelt er i bruk om gangen. Dette er for mange et vanskelig tema, og det var derfor viktig å presentere et spørreskjema som er så enkelt å svare på som mulig. Dette sikres ved bruk av forklarende hjelpetekst og ved å gjennomgående be respondenten krysse av for svaralternativ istedenfor å taste inn svarene selv. Test av skjemaet på over 100 respondenter viste at det var store muligheter for feil, både når det gjelder tolkning av spørsmål (for eksempel svare på bruk pr uke når man blir spurt om bruk pr døgn) og tastefeil. Dette elimineres når man må velge et ferdig oppsatt alternativ. For mange spørsmål var det naturlig å legge opp svaralternativene i intervaller, for eksempel hvor mange ganger pr uke brukes kokeplatene? 1-5 ganger pr uke, 6-10 ganger pr uke, osv. Dette gjør at vi mister noe informasjon, en respondent som bruker kokeplatene 1 gang pr uke vil svare det samme som en respondent som bruker platene 5 ganger pr uke. Vi mener i midlertid at folk flest ikke har et så bevisst forhold til dette at de vil kunne svare nøyaktig uansett, man vet gjerne at man bruker platene 1-5 ganger i uka, men det er vanskelig å si om det er 3 eller 4 ganger i gjennomsnitt. Dermed mener vi at nøyaktigheten i svarene ikke forringes nevneverdig av denne forenklingen. En annen fordel er at det går raskere å svare på spørreskjemaet og det er mindre sjanse for at respondenten skal bli utålmodig og gi opp. 5

7 2.3 Utvalg og målgruppe I denne spørreundersøkelsen er det satt krav om statistisk signifikans i utvalget på tre dimensjoner: Antall medlemmer i husholdningen Type bolig Alder på yngste medlem i husholdningen Disse tre dimensjonene er valgt med tanke på formidlingen av resultatene fra undersøkelsen. Med denne inndelingen vil vi kunne si noe om forskjellige husholdningstyper, for eksempel unge par uten barn som bor i leilighet, familier med små barn som bor i eneboliger, eldre par uten hjemmeboende barn som bor i rekkehus osv. Spørreundersøkelsen ble sendt til et representativt utvalg på deltakere i TNS Gallups Internettpanel, og undersøkelsen ble stoppet når 2052 respondenter hadde svart. Utvalget er representativt for de tre nevnte dimensjonene. 3 Del B: Analyse 3.1 Oppbygging av beregnings- og analyseverktøy Oppbygging av beregnings- og analyseverktøy av er basert på følgende formel, som definert i prosjektutlysningen 1. av apparat * Intensitet (kwh/bruk) * Bruksfrekvens per apparat/år Modellen X-Apparat er utviklet for dette prosjektet og beregner respondenters elektrisitetsbruk på apparatnivå, samt aggregerer opp forbruket i apparatgrupper og totalbruk. Beskrivende data om respondenten, herunder boligtype, husholdningsstørrelse, alder på yngste person i husholdningen etc., benyttes til videre analyser 2. Modellen X- Apparat er nærmere beskrevet i et eget notat, X-Apparat modellbeskrivelse. 1 Formelen er tilpasset inndata og bruksmønster for de ulike apparatene. For mer informasjon om beregninger, se eget notat med modellbeskrivelse. 2 Analysen gir kun statistisk signifikante resultater på analysenivåene boligtype, husholdningsstørrelse og alder på yngste person i husholdningen. 6

8 3.2 Analyse Årlig elektrisitetsbruk til alle respondentene for alle de inkluderte apparattypene er beregnet i modellen X-Apparat. Figur 3-1viser gjennomsnittlig elektrisitetsbruk fordelt på de ulike apparatkategoriene. Belysning står for 21 % av total elektrisitetsbruk. Vi ser videre at de store og stabile apparatkategoriene som kokeutstyr og vifter, kjøl og frys og vask og tørk utgjør størsteparten av forbruket, til sammen 50 %. Dette er apparatkategorier hvor forbruket gjerne forventes å kunne gå noe ned ettersom beholdningen og bruk antas å være relativt stabil, og hvor energieffektivisering vil vise utslag over tid. For apparatkategoriene TV, Mediespillere og Datautstyr kan det tenkes at andelen av total elektrisitetsbruk vil øke over tid ettersom dette er kategorier hvor man antar beholdningen og bruken øker. Figur 3-1 Forbruk fordelt på apparater i en gjennomsnittlig husholdning Figur 3-2 viser en sammenstilling av de respondentenes totale elektrisitetsbruk, sortert etter størrelse. Den grønne linjen markerer gjennomsnittlig forbruk, som er på 3927 kwh/år respondenter svarte på undersøkelsen, men tre av disse ble tatt ut pga at de hadde oppgitt å ikke ha lyspærer i boligen sin. 7

9 Figur 3-2 Total elektrisitetsbruk til apparater, alle respondentene Som figuren viser er det noen husholdninger som bruker svært mye elektrisitet. Kun åtte respondenter, eller under en halv prosent av respondentene, bruker mer enn kwh pr år til de apparatene som er inkludert her. I den andre enden av skalaen finner vi seks respondenter som bruker mindre enn 1200 kwh til apparater pr år. De som bruker mest elektrisitet til apparater bruker mer enn fire ganger gjennomsnittet, mens de som bruker minst ligger på en fjerdedel av gjennomsnittet. Det er med andre ord meget stor spredning på svarene her. Men som figuren viser er det ingen enkeltrespondenter som skiller seg fra resten, og det er ingen grunn til å tro at noen av respondentene har rapportert feil bruk av vesentlig omfang. For å beregne elektrisitetsbruken til apparater i husholdningene på nasjonalt nivå, tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig bruk i husholdninger med forskjellig antall medlemmer (1, 2, 3, 4 og 5 eller flere). Dette tallet multipliseres med antall husholdninger i Norge som har tilsvarende antall medlemmer. Totalt estimat for elektrisitetsbruk til apparater i norske husholdninger blir da 9,1 TWh. Dataene fra denne undersøkelsen er statistisk signifikante innenfor tre dimensjoner antall personer i husholdningen, type bolig og alder på yngste medlem i husholdningen. I det følgende beskrives elektrisitetsbruken i husholdninger fordelt på disse dimensjonene. Posten Øvrig standby inkluderer standbyforbruk som er knyttet til apparatene oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, kjøleskap, komfyr, kokeplater og mikrobølgeovn. Dette er en fast sum som er satt lik for alle husholdningene i undersøkelsen. Standbyforbruket til underholdningsapparatene er såpass stort at det er naturlig å inkludere i elektrisitetsbruken til det enkelte apparat. 8

10 Figur 3-3 Elektrisitetsbruk for husholdninger av forskjellig størrelse Antall personer i husholdningen er den viktigste driveren for elektrisitetsbruken. Den største forskjellen er mellom husholdninger med én person og med to personer. Økningen kommer først og fremst på vask og tørk, kjøl og frys og kokeutstyr og vifter. Vask og tørk er den posten som øker mest med stigende antall medlemmer i husholdningen utover to. Figur 3-4 Elektrisitetsbruk i forskjellige boligtyper Elektrisitetsbruken i leiligheter er markant lavere enn i de andre boligtypene. Dette skyldes til en viss grad at det er færre personer pr husholdning i leilighetene. Mindre plass gjør også at man har færre kjøle- og fryseapparater, som er den posten som har størst forskjell mellom leilighet og enebolig. 9

11 Figur 3-5 Elektrisitetsbruk i forhold til alder på yngste person i husholdningen Husholdninger med barn bruker betydelig mer elektrisitet enn husholdninger uten barn. Her skiller vask og tørk seg særlig ut som den apparatgruppen med størst forskjell i bruken. Forbruket øker noe med økende alder på yngste medlem i husholdningen, først og fremst innenfor TV-utstyr og mediespillere, men også innenfor kjøl og frys. Figur 3-6 Elektrisitetsbruk i forhold til antall personer under 15 år i husholdningen Figur 3-6 viser at jo flere barn under 15 år i husholdningen, jo mer elektrisitet brukes. Det er spesielt bruken relatert til vask og tørk som øker med antallet barn, mens også bruken til kokeutstyr og vifter påvirkes mye av antall barn i husholdningen. Elektrisitetsbruken til belysning øker også med antall barn, noe som kan skyldes at større husholdninger har større boliger. Vi har valgt ut noen typiske norske husholdningssammensetninger og sett nærmere på elektrisitetsbruken i disse. Datasettet vårt er statistisk signifikant innenfor de tre dimensjonene antall personer i husholdningen, alder på yngste person i husholdningen og 10

12 boligtype. Det er derfor ikke gitt at krysstabuleringer etter andre strata og dermed de resultatene som presenteres i det følgende er statistisk signifikante, og det må antas at usikkerheten i estimatene er noe større. Figur 3-7 Elektrisitetsbruk i husholdninger bestående av enslige 19 til 40 år 40 % av norske husholdninger består av én person. Unge enslige er den husholdningstypen vi har plukket ut som bruker minst elektrisitet. Bruken er som forventet høyere for de som bor i enebolig, spesielt innenfor kjøl og frys. Figur 3-8 Elektrisitetsbruk i husholdninger bestående av enslige over 62 år Enslige over 62 år bruker litt mer elektrisitet enn enslige i alderen 19 til 40 år. Det er spesielt innenfor belysning de eldre bruker mer elektrisitet, men de har også et høyere forbruk innen kjøl og frys. Forbruket til mediespillere er markant høyere for de yngste enslige. 11

13 Figur 3-9 Elektrisitetsbruk i husholdninger bestående av par uten hjemmeboende barn, der yngste person er 19 til 40 år Elektrisitetsbruk i husholdninger bestående av par uten barn, der yngste person er mellom 19 og 40 år avhenger veldig av boligtype, de som bor i enebolig bruker mer enn 1000 kwh/år mer enn de som bor i leilighet. Denne forskjellen gjelder de fleste formålene, men for TVapparater, mediespillere og småelektriske artikler er forskjellen mindre enn for de andre formålene. Figur 3-10 Elektrisitetsbruk i husholdninger bestående av par over 62 år Også for par ser vi at de eldre bruker mer elektrisitet enn de yngre, men eldre og yngre par i eneboliger bruker omtrent like mye elektrisitet. Igjen er det bruken til kjøl og frys og belysning som er spesielt mye høyere hos de eldre enn hos de yngre. 12

14 Figur 3-11 Elektrisitetsbruk i husholdninger med barn opp til 5 år Familier med små barn som bor i enebolig bruker mer elektrisitet til alle formål enn de som bor i rekkehus og leiligheter. Også for denne gruppen er forskjellen størst innenfor kjøl og frys og belysning. Forbruket til kokeutstyr og vifter samt datautstyr er de formålene med minst forskjeller. Figur 3-12 Elektrisitetsbruk i husholdninger med barn i tenårene Familier med barn i tenårene som bor i eneboliger har omtrent like stort totalt elektrisitetsbruk til apparater som småbarnsfamilier, men formålsfordelingen er noe annerledes. Småbarnsfamiliene bruker mer på vask og tørk og mindre på kjøl og frys enn tenåringsfamiliene. 13

15 Figur 3-13 Sammenstilling av elektrisitetsforbruk i utvalgte husholdningstyper I Figur 3-13 er forbruket for de forskjellige husholdningstypene sammenstilt. Ikke uventet er det familiene som bruker mest elektrisitet. Familier der yngste person er i tenårene bruker mest, mens familier der yngste person er opp til fem år følger like bak. Familier med store barn bruker mer elektrisitet på oppbevaring og tilberedning av mat, mens familier med små barn bruker mer elektrisitet på vask og tørk. Par over 62 år bruker mest elektrisitet av husholdningene uten hjemmeboende barn. Det er spesielt innenfor kjøl og frys og belysning at de eldre parene bruker mer enn de andre husholdningstypene. Her kan man tenke seg at disse parene har akkumulert kjøle- og fryseapparater over et lagt liv og derfor har en større apparatbeholdning enn de andre. 3.3 Sammenstilling med funn i norsk målestudie Som et ledd i kvalitetssikringen av analysen er det nyttig å se på hvilket forbruk som rapporteres i tilsvarende studier. Både for å kvalitetssikre våre beregninger, men også for å kvalitetssikre metoden, har vi har valgt å sammenligne våre funn med en norsk og en svensk målestudie. Den norske studien gjennomført av Sintef Energi i forbindelse med REMODECE studien til IEE i Se Tabell 3-1 for fullstendig oversikt. Merk at det i kolonnene for «Gjennomsnittlig forbruk per apparat (beholdning)» i vår studie er rapportert om forbruket kun i de husholdningene som faktisk har apparatet. Her vil altså husholdninger som har flere av samme type apparat, for eksempel bærbare PCer, kunne få et høyere forbruk enn gjennomsnittlig bruk for ett apparat. Denne kolonnen er derfor ikke uten videre helt sammenlignbare med tilsvarende kolonne fra Sintef sin målestudie, da denne rapporterer gjennomsnittlig forbruk per apparat. Dette gjelder for apparatene kjøleskap, kombiskap, fryser, PC, Modem, Router, DVD, Hi-Fi, Dekoder. For TV er det rapporterte tallet forbruk på TV-apparat nr

16 Tabell 3-1Sammenstilling med norsk målestudie (Sintef Energi 2011) Gj. årlig forbruk per apparat (beholdning) Gj. årlig forbruk per husholdning Eierskap Xrgia Sintef Xrgia Sintef Xrgia Sintef kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år Belysning % 100 % Kjøleskap u/fryseboks % % Kjøleskap m/fryseboks % Kombiskap % - Fryser % 73 % Vaskemaskin % 96 % Tørketrommel % 47 % Oppvaskmaskin % 88 % Stasjonær PC % 70 % Bærbar PC % 72 % Modem % 67 % Router/Trådløst nettverk % 25 % Printer % 61 % TV CRT % TV LCD % 50 % TV Plasma % DVD % 75 % Hi-FI % 100 % Dekoder % 39 % Kokeplate og stekeovn % 96 % Mikrobølgeovn % 10 % Vannkoker % 50 % Sum Vi ser at Sintef sine målinger for gjennomsnittlig forbruk i husholdningene ligger ganske likt hva vi finner. Det er viktig å merke seg at målingene til Sintef ble gjennomført i perioden 2006 til 2008, og at for enkelte apparater må man forvente at det har skjedd en utvikling i beholdning (for eksempel router/trådløs router). Utviklingen i PC-beholdningen, med en nedgang i stasjonære og en økning i bærbare, er også som forventet. Av avvik verdt å merke seg er tørketrommel, kokeplate og stekeovn, hvor tallene i denne studien ligger høyere enn Sintefs tall. Det er rimelig å anta at dette skyldes rapporterte bruksfrekvenser. Det er viktig å merke seg at ikke alle apparatene i våre beregninger er tatt med i denne tabellen, men kun de som vi har sammenligningsgrunnlag for. Tallet for printer i vår studie inkluderer ikke standby-tid, noe som til dels vil kunne forklare det store avviket. Det kan også være et resultat av forutsetningene gjort for bruksfrekvens. For mer informasjon om disse antagelsene se vedlegg 6.1, avsnitt om småelektriske apparater. Den svenske studien er gjennomført i regi av Sveriges energimyndigheter i forbindelse med et program for forbedret statistikk på energibruk i bygg og industri. Det er det franske 15

17 selskapet Enertech som står for selve gjennomføringen og analysene, og disse målte forbruket i 400 svenske husholdninger i perioden 2005 til 2007 (Zimmermann 2009). (Zimmermann 2009) viser at en gjennomsnittlig svensk «en-familie bolig» bruker 3595 kwh i året til apparater og belysning, dette ekskludert standbyforbruk. Tilsvarende tall for «flerfamilie boliger» er 2568 kwh i året. Et grovt anslag viser at sammenlignet med en gjennomsnittlig «en-familie bolig» ligger våre tall for eneboliger ca. 10 % høyere 4. I en tilsvarende sammenligning av våre leiligheter med en svensk «fler-familie bolig» ligger våre tall ca. 10 % høyere 5. 4 Del C: Vurdering av spørreskjemaets egnethet Spørreskjemaets oppbygning I prosessen med å utarbeide spørreskjemaet ble det lagt stor vekt på å gjøre det så forståelig og brukervennlig som mulig. Alt rom for misforståelser ble forsøkt eliminert ved å stille tydelige spørsmål og utstrakt bruk av hjelpetekst der det kunne være behov for det. Spørreskjemaet ble testet av over 100 medlemmer i TNS Gallups internettpanel. Respondentene fikk anledning til å evaluere spørreskjemaet på forskjellige punkter, som lengde, vanskelighetsgrad, oppbygging av svarkategorier osv. Her fikk spørreskjemaet svært gode skussmål. En dypere analyse av hva testpanelet hadde svart på spørreskjemaet, avslørte imidlertid noen problematiske forhold, som førte til at skjemaet ble omarbeidet til å kun inneholde avkrysningsspørsmål. For å unngå alt for mange svaralternativer er alternativene gruppert i intervaller. Dette medfører at noe informasjon går tapt, da en respondent som for eksempel bruker stekeovnen én gang pr uke og en som bruker den fem ganger pr uke, vil krysse av for samme svaralternativ. I videre beregninger av energibruk blir gjennomsnittet av intervallene brukt, og denne problemstillingen faller bort. TNS Gallups estimater tilsa at det ville ta inntil to uker å få inn ønsket antall (2000) svar på spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen ble gjort tilgjengelig for 4981 respondenter omtrent ved arbeidsdagens slutt en fredag, og mandag morgen hadde godt over 2000 personer svart på den. Kun 4 % av de som åpnet spørreskjemaet valgte å lukke det før de hadde gjennomført undersøkelsen. 4 Dette er ekskludert et anslått standbyforbruk på 10 %. 5 Dette er ekskludert et anslått standbyforbruk på 10 %. 16

18 De innsamlede svarene på spørreundersøkelsen viser at den har fungert godt. Alle respondentene har svart på alle spørsmålene de ble bedt om å svare på. Analysen av svarene viser at færre enn forventet har benyttet seg av muligheten til å svare «vet ikke» der det er mulig, i gjennomsnitt har i underkant av 3 % benyttet dette svaralternativet på spørsmål der det var mulig. Det ser heller ikke ut til at noen respondenter har svart uten å tenke seg om eller lese spørsmålene (for eksempel ved konsekvent å svare på øverste svaralternativ). Totalvurderingen av spørreskjemaet viser at det har fungert svært godt, og at det er velegnet til å benytte i en eventuell gjentakelse av spørreundersøkelsen. Dette begrunnes med følgende forhold: Svært få avbrudd i besvarelsen av skjemaet Svært kort responstid Fullstendige svar på alle spørsmål Logisk sammenheng i svarene, for eksempel at man svarer at det nyeste kjøleskapet faktisk er nyere enn det eldste (eller fra samme periode) 6 Vedlegg 6.4 gir en oversikt over forslag til endringer som bør gjøres i spørreskjemaet før det eventuelt sendes ut på nytt Inndata fra spørreskjema Data fra spørreskjemaet er basert på opplysninger fra et frivillig utvalg husholdninger, noe som innebærer en viss usikkerhet. Husholdningene i bruttoutvalget (4981), som er de som er blitt bedt om å svare på undersøkelsen, er representativt for befolkningen når det gjelder fordeling på husholdningstype, husholdningsstørrelse og alder på yngste person. Undersøkelsen ble stoppet når 2052 respondenter hadde svart på den, og TNS Gallup har påsett at dette også er et representativt utvalg. Det kan tenkes at det er en spesiell gruppe personer som velger å svare på denne typen spørreundersøkelser. Dersom det er tilfellet her vil det kunne ha konsekvenser for resultatene, for eksempel hvis personer som er særlig opptatt av energisparing og derfor har spesielt energieffektive apparater og gode brukervaner. Det er likevel vanskelig å se for seg at dette skal være tilfellet. TNS Gallups internettpanel er representativt for befolkningen, og det er ikke mulig å rekruttere seg selv som deltaker til panelet, dette for å sikre mot denne typen skjevhet. Det er knyttet usikkerhet til resultatene på grunn av innsamlingsfeil, og at husholdningene ikke alltid oppgir korrekt informasjon. Det kan være vanskelig å svare på brukstid på 6 Det fremkommer av innsamlede data at kombiskap 2 og 3 gjerne er de eldre kombiskapene, eller en mindre versjon (muligens et mindre kombiskap på ungdomsleiligheten i kjelleren?). Dette medfører at kombiskap 2 og 3 ikke nødvendigvis har et høyre elforbruk årlig enn kombiskap 1. 17

19 forskjellige typer apparater. Det kan også tenkes at enkelte gikk lei underveis og klikket seg gjennom med tilfeldige svar. Ved bearbeidingen er det blitt gjort enkelte kontroller og konsistenssjekker av dataene. Det er gjort en avsjekk av svarene fra et utvalg av respondentene, uten at det er funnet noen grunn til å trekke svarene i tvil. Det er stor spredning i det beregnede totale forbruket for respondentene. Men selv om enkelte bruker svært mye og andre bruker svært lite, er det ikke grunn til å tro at svarene er feil. Dette skyldes at det ikke er store hopp i svarene, som Figur 3-2 viser er det ingen enkeltsvar som skiller seg ut fra de andre Forbedringspotensial I analysearbeidet er det blitt avdekket behov for noen mindre justeringer, men med ingen til marginal innvirkning på resultatene. Se Vedlegg 6.4 for detaljert oversikt over forbedringsområder. 4.2 Vurdering av analysemetode Modell og bottom-up beregning Analysemetoden og beregning av elektrisitetsbruk fordelt på de aktuelle apparater er basert på formelen definert i prosjektets utlysning 7. En slik bottom-up modell fungerer svært godt til dette formål så lenge dataene som benyttes er riktige Antagelser og generell databearbeiding Av hensyn til spørreskjemaets lengde og forventninger om respondentenes kunnskap ble det lagt opp til å måtte gjøre noen antagelser og noe databearbeiding. Blant annet ble det lagt opp til at respondentene kunne svare «Vet ikke» og «eller mer» på flere spørsmål, blant annet når det gjelder apparats alder og bruksmønster. Dette ble gjort for å bedre kvaliteten på svarene, men krever at vi tildeler disse svarene en verdi. Snittverdier ble ofte brukt som svar på «Vet ikke» og for «eller mer» ble det antatt en verdi. For mer informasjon om hvordan verdiene er blitt satt, se Vedlegg 6.1 i denne rapporten, modellen X-Apparat og tilhørende notat. Et stort antall respondenter gjør at antagelsene for «Vet ikke» verdier i de fleste tilfeller er robuste. Verdiene for «...eller mer» er basert på antagelser om «normale» bruksmønster, og antas å også å være gode. 7 Formelen er naturlig tilpasset inndata og bruksmønster for de ulike apparatene. 18

20 4.2.3 Energiintensiteter Av hensyn til prosjektets ramme, forventet kunnskapsnivå hos respondentene og tilgang på informasjon om apparaters energiintensiteter, har det vært nødvendig å gjøre antagelser om flere apparaters teknologi og aldersbeholdning, og tilhørende energiintensiteter. Dette medfører usikkerhet knyttet til analysens endelige resultater. Den benyttede data for energiintensiteter ved de ulike apparatene er grundig gjennomgått, og kvalitetssikret der hvor dette har latt seg gjøre 8. Tabell 4-1 inneholder en oversikt over kvalitet, kilder, hva som er gjort av databehandling og hvor usikkerheten ligger for de benyttede energiintensitetene 9. Tabell 4-1: Oversikt over kvalitet, kilder, databehandling og usikkerhet ved benyttede energiintensiteter. Apparatgruppe Kvalitet Benyttede kilder Databehandling Hvor ligger usikkerheten? Kokeutstyr og vifter God (Bio Intelligent Service 2011)/ (SIDLER, Cabinet og Olivier 1999)/ (IT Energy 2006) Antatt kjøkkenvifter brukes på halvparten av makseffekt Utvikling over tid, brukseffekt og effektivitet Kjøl og frys God IT Energy. (2006)- Energiklasser Kobling alder og energimerke, snittverdier enkelte størrelser Kobling alder og energimerke Vask og tørk God Forbrukerinfo.xls Kobling alder og energimerke, beregninger enkelte størrelser og vaskeprogram Kobling alder og energimerke, forhold mellom størrelser og vaskeprogram, antatte vaskeprogram TV Medium (IT Energy 2006)/ (Dennis L.Loveday 2008)/ Market Transformation Prgoramme, UK/ (Market Transformation Programme/BBC 2006) Beregnet en «2008 verdi» for LCD og plasma Utvikling over tid, standbyeffekter Mediespillere Medium (GoEnergi 2011)/ (IT Energy 2006)/ (EnergiDanmark 2004) Beregnet et snitt for spillkonsoler Store variasjoner mellom modeller. Utvikling over tid 8 Det ble gjennomført et mindre prosjekt med dette som formål. Dette prosjektet bestod i hovedsak i å kvalitetssikre foreliggende data blant annet gjennom å sammenstille med ny data, og supplere med verdier hvor data enten manglet eller ikke passet. 9 Med energiintensiteter menes data om energibruk for apparater (kw, kwh/omgang etc.) 19

21 Data-utstyr Medium (EnergiDanmark 2004)/ (IT Energy 2006) Ingenting Store variasjoner mellom modeller. Utvikling over tid Småelektrisk God Produsentinformasjon, IT Energy (2006) Beregnet snitt for enkelte apparat Variasjon mellom ulike modeller Belysning God IT Energy (2006)/Forbruksportalen Snittpære for de 4 teknologiene Snitteffekt pære Standby øvrige apparat Medium IT Energy (2006), Leverandørinfo Ingenting Komfyr, valg av apparater å inkludere Vi vurderer de valgte energiintensitetene til å være representative for den kartlagte apparatbeholdningen. 20

22 5 Bibliografi Bio Intelligent Service. «Domestic and Commercial included when incorporated in Cookers:Task 3 Consumer Behaviour and Local Infrastructure.» Dennis L.Loveday, T.Bhamra, T.Tang, V.J.A.Haines, M.J.Holmes, R.J.Green. «The energyandmonetaryimplicationsofthe 24/7 alwayson society.» Energy Policy, Electrolux. «Electrolux forbrukerundersøkelse.» «Gode Elvaner- vejen til en lavere energiregning». Utført av EnergiDanmark Forbrukerrådet. Test av sparepærer (funnet 20 04, 2011). GoEnergi. «Apparater.» (funnet 10 15, 2011). IT Energy. El-model-bolig Nye husholdningsapparaters elforbrug Dansk Energi, Energinet.DK, ElspareElsparefonden, IT Energy. «ELMODEL-bolig: Nye husholdningsapparaters elforbrug » Market Transformation Programme/BBC SIDLER, Sidler Cabinet, og Olivier. «An Experimental Investigation of Cooking, Refrigeration and Drying.» Sintef Energi. «State of the art projects for estimating electricity end-use demand.» SSB. Om statistikken (funnet 2011). Zimmermann, Jean Paul. «End-use metering campaign in 400 households: Potential for energy saving.»

23 6 Vedlegg 6.1 Tabeller Følgende tabeller danner utgangspunkt for figurene vist i avsnitt 3.2. Tabell 6-1: Til figur 3-3 Antall personer i husholdningen Antall personer i husholdningen Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Tabell 6-2: Til figur 3-4 Boligtype Boligtype Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus Tabell 6-3: Til figur 3-5 Alder på yngste person i husholdningen Alder på yngste person i husholdningen Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Opp til 5 år til 12 år til 18 år til 40 år til 62 år Over 62 år Tabell 6-4: Til figur 3-6 Antall personer under 15 år i husholdningen Antall personer under 15 år i husholdningen Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Ingen eller flere Tabell 6-5: Til figur 3-7 Enslige 19 til 40 år Enslige 19 til 40 år Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus

24 Tabell 6-6: Til figur 3-8 Enslige over 62 år Enslige over 62 år Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus Tabell 6-7: Til figur 3-9 Par 19 til 40 år uten barn Par 19 til 40 år uten barnkokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus Tabell 6-8: Til figur 3-10 Par over 62 år Par over Kokeutstyr 62 år og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus Tabell 6-9: Til figur 3-11 Familie med små barn Familie med små barnkokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus Tabell 6-10: Til figur 3-12 Familie med store barn Familie med store barnkokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk Belysning Totalt Leilighet Enebolig Rekkehus Tabell 6-11: Til figur 3-13 Husholdningstype Kokeutstyr og vifter Kjøl og frys Vask og tørk TV Mediespillere Datautstyr Småelektrisk BelysningØvrig standby Totalt Enslige over 62 år Enslige 19 til 40 år Par over 62 år Par 19 til 40 år uten barn Familie med små barn Familie med store barn Forutsetninger «Vet ikke» Respondenter som har valgt svaralternativet «Vet ikke» er håndtert på følgende måte, basert på rimelige antagelser: 1. «Vet ikke» frekvens, tid eller program tildelt verdien for gjennomsnitt av de som har svart på spørsmålet 2. «Vet ikke» beholdning tildelt null apparater 23

25 3. «Vet ikke» alder på apparatet tildelt et gjennomsnittsnitt av de to midtre alderskategoriene «Vet ikke» teknologi tildelt mest vanlige teknologi 11 For respondenter som har valgt alternativet med «eller mer fler/mer» er verdier valgt skjønnsmessig avhengig av apparatet og hva som ansees å være rimelige bruksmønster. Vi har også sett på fordelingen fra testspørreskjemaet hvor en rekke apparater hadde åpne kategorier. Når det gjelder standbytid har det vært nødvendig med skjønnsmessige antagelser, og det legges det til grunn i beregningene at Respondenter som har svart at apparatet som oftest står i standby når det ikke er i bruk har apparatet i standby 80 % av tiden det ikke er i bruk Respondenter som har svart at apparatet som oftest er skrudd helt av har apparatet i standby 20 % av tiden det ikke er i bruk Respondenter som har svart at det av og til står i standby, og av og til er skrudd helt av har apparatet i standby 50 % av tiden det ikke er i bruk Småelektriske apparater Respondentene ble bedt om å oppgi bruksfrekvens for småelektriske apparater, ved å svare at apparatet brukes daglig, ukentlig, månedlig, årlig, aldri, eller at man ikke eier et slikt apparat. Denne informasjonen må «oversettes» til et antall timer pr år som apparatet er i bruk. Da må frekvens bestemmes, samt brukstid pr gang. At et apparat brukes daglig kan bety alt fra at det brukes flere ganger pr dag til at det brukes annenhver dag. På samme måte kan ukentlig bruk kan bety alt fra et par gnager pr uke til et par ganger pr måned, osv. I denne modellen er det satt at daglig bruk betyr én gang pr dag, ukentlig betyr én gang pr uke osv. Dette vil være et gjennomsnitt for de mulige tolkningene av hvert svaralternativ. For hvert apparat er det satt en gjennomsnittlig brukstid pr gang apparatet er i bruk. Da det er få kilder på dette er brukstiden satt ut fra eget skjønn. Som hovedregel er det satt at tiden pr gang apparatet brukes er uavhengig av hvor ofte man bruker apparatet, slik at det for eksempel er forutsatt at en elektrisk vannkoker er i bruk 5 minutter pr gang den brukes, uavhengig av hvor ofte den brukes. Det er gjort unntak for bruken av strykejern, der det er 10 Antar at en vet dersom en har nyeste (før 2006) eller eldste (før 1995). Snittet beregnes mellom og Gjelder for TV. Antar at en vet om en har flat eller dyp teknologi. LCD er mest vanlige flate teknologi. 24

26 forutsatt av tiden pr bruk avhenger av hvor ofte strykejernet brukes. Dersom man stryker daglig bruker man strykejernet kortere pr gang enn dersom man stryker ukentlig. Se tabell på neste side for nærmere beskrivelse av antakelsene. Det er også gjort unntak for elektriske tannbørster. Man må kunne regne med at de som bruker tannbørsten daglig bruker den to ganger om dagen morgen og kveld. Her er det også forutsatt at i husholdninger der det finnes elektrisk tannbørste, er det flere enn én. Dersom et av familiemedlemmene har elektrisk tannbørste antas det altså at flere medlemmer i familien har det. Apparat Minutter i bruk pr gang Radio 45 Elektrisk vannkoker 5 Kjøkkenmaskin 20 Kaffetrakter 15 Kaffemaskin 2 Miksmaster, blender, stavmikser 10 Brødrister 5 Vaffeljern/Toastjern 15 Elektrisk barbermaskin 5 Elektrisk tannbørste 5 Hårføner 10 Rettetang/krølltang 10 Strykejern *) Støvsuger 30 Seng med elektrisk løftefunksjon 1 Multifunksjonsskriver 1 Laserskriver 1 Blekkskriver 1 Skanner 1 Følgende antakelse er gjort for bruken av strykejern: Bruksfrekvens Minutter i bruk pr gang Daglig 10 Ukentlig 45 Månedlig 60 Årlig 60 Det er antatt at kun halvparten av radioene er koblet til elektrisitetsnettet, og at resten går på batteri. Den enkleste måten å justere for dette på er å multiplisere den enkeltes husholdnings 25

27 elektrisitetsforbruk til radio med 0,5. Dette kan gjøres siden dataene skal benyttes på aggregert nivå. Apparatet elektrisk vinskap i står i spørreskjemaet blant de småelektriske apparatene, og informasjon om bruksfrekvens er blitt etterspurt. Det antas at et vinskap står på hele året, og et slikt tall er benyttet i beregningene. Når det gjelder de som bruker elektrisk seng får de den årlige verdien antatt i ELMODELbolig, mens de som ikke bruker, men har, får standby verdien oppgitt i Energi-midt studien. Belysning Respondentene ble bedt om å svare på hvor mange lyspærer de har i boligen, fordelt på glødepærer/lysstoffrør, sparepærer, halogenpærer og LED-pærer. Her ble det gjort følgende antakelser som effekt for de forskjellige typene lyspærer: Lyspæreteknologi Glødepære/lysstoffrør Sparepære Halogenpære LED-pære Mest vanlige effekt 40 W 11 W 20 W 2 W Effekten på glødepærer satt til 40 W basert på informasjon om dansk bruk (IT Energy 2008). Inkludert i denne kategorien er også lysstoffrør. De har generelt lavere effekt enn glødepærer, men man har gjerne mange flere glødepærer i en bolig enn lysstoffrør, så dette vil ikke gi en stor feil. Effekten for sparepærene er basert på Forbrukerrådets gjennomgang av tilgjengelige sparepærer på det norske markedet (Forbrukerrådet 2009). De gjennomgåtte sparepærene er på 9 W til 21 W, og vi antar en snitteffekt på 15 W. Halogenpærenes effekt er også basert på data fra Danmark (IT Energy 2008), og det antas en snitteffekt på 20 W. Det finnes svært mange LED-pærer på 1 W og på 3 W (gjerne tre dioder á 1 W). Det finnes også LED-pærer med høyere effekt. Basert på skjønn er derfor effekten på LED-pærer satt til 2 W. 26

28 Standbyforbruk for øvrige apparater I tillegg til standbyforbruk for TV-apparater, mediespillere og datautstyr, som beregnet i modellen, bør også standbyforbruk for øvrige elektriske apparater inkluderes i det endelige tallet. Dette håndteres i modellen ved å legge til det årlige elforbruket for apparatene oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel, kjøleskap, komfyr, kokeplater, mikrobølgeovn, som beregnet i ELMODEL-bolig studien. Apparat Oppvaskmaskin Vaskemaskin Tørketrommel Kjøleskap Komfyr Kokeplater Mikrobølgeovn Årlig standbyforbruk 15 kwh/år 53 kwh/år 27 kwh/år 5 kwh/år 135 kwh/år 18 kwh/år 20 kwh/år Boligstørrelse Boliger mindre enn 40 m 2 er antatt å være 30 m 2 i gjennomsnitt. Boliger som er større enn 160 m 2 er antatt å være 200 m 2 i gjennomsnitt. 6.3 Begrepsavklaringer 12 Husholdning: Til en husholdning regnes alle som er fast bosatt i samme bolig og som har felles kost minst én gang daglig når de oppholder seg i boligen. Felles kost betyr at matutgiftene er felles, det er ingen betingelse at personene spiser til de samme tidene eller er i slekt med hverandre. I tillegg regnes med personer som er fast bosatt i boligen, men som er midlertidig fraværende på grunn av f.eks. arbeid, skolegang, ferie, sykehusopphold eller militærtjeneste. Bolig: Med bolig menes de rom husholdningen har til eget bruk. Avgrensningen av boligen bestemmes av definisjonen av kosthusholdningen. Rom som leies ut til personer som holder egen kost, regnes ikke med til husholdningens bolig. Rom som leies ut til personer som har felles kost med husholdningen, regnes derimot med til boligen. 12 En del av disse begrepsforklaringene er hentet fra 27

29 Boligtype: I denne undersøkelsen er boligene inndelt i 4 hovedgrupper: Enebolig: Frittliggende bolig (minst en halv meters avstand til nærmeste hus) Rekkehus mv.: Hus i rekke, kjede, atrium, terrasse eller vertikaldelt tomannsbolig, horisontaldelt tomannsbolig Leilighet: Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Annet: Forretningsbygg, verkstedbygg e.l. 6.4 Forbedringspotensial for spørreskjemaet I spørsmålet «Q2: Hvor mange ganger i uken bruker husstanden kokeplatene?» siler filteret ut både de som svarer at de ikke bruker kokeplatene og de som svarer «Vet ikke» når en går videre til neste spørsmål 13. Her må filteret endres til kun å gjelde de som svarer «bruker ikke». På spørsmål «Q4: Hvor mange ganger bruker husholdningen stekeovn?» bør det inkluderes et filter slik at de som svarer «bruker ikke» ikke får spørsmål om hvor lenge den brukes per gang. Mot slutten av spørreskjemaet er respondentene bedt om å svare på bruken av mediespillere og annet TV-tilbehør. Apparatene er stilt opp i en tabell, og man skal krysse av for hvor mange timer pr uke de forskjellige apparatene brukes. Et av svaralternativene i denne tabellen er «Alltid i bruk». Her bør svaralternativene endres slik at «alltid i bruk» tas ut. Den samme problemstillingen dukker opp når man skal svare på bruken av datautstyr. Her er svaralternativet «Alltid i bruk» inkludert med tanke på trådløse rutere og modem, men skaper rom for misforståelser når det gjelder de andre apparatene. Når det gjelder valgte intervaller for apparatgruppene mediespillere og datautstyr ser vi at disse kanskje var noe smale, og bør vurderes å utvides. På denne måten vil variasjoner hos dem som har høyt forbruk dekkes bedre. Når det gjelder spørsmål Q111_3 og Q112_3, som omhandler standbytid for mediespillere og datautstyr må det opprettes et svaralternativ for de som har oppgitt at de ikke har apparatet. 13 Dette er håndtert i beregningene ved å gi de som svarer «vet ikke» på Q2 verdien til de som svarer «Vet ikke» på spørsmålet som filtreres vekk, nemlig «Q2b:Hvor mange minutter står kokeplatene i gjennomsnitt på pr gang de er i bruk?» 28

30 Generelt bør muligheten til å svare «Vet ikke» legges til på Q4, Q5, Q7, Q9, Q8c, Q82, Q97, Q101. Respondentene ble spurt hvor mange timer i døgnet i ukedager og helger de mest brukte lyspærene er i bruk. Her kan det vurderes å legge inn et alternativ for dem som bruker pærene hele døgnet. I tillegg ser vi at teksten «eller mer» falt ut for alternativet med høyest timeantall. Dette har vi håndtert som et «eller mer» spørsmål ettersom det ikke var noen høyere kategorier. 29

31 Sammenstilling av energiintensiteter, gjennomgang av kilder og valgte verdier 1. Bakgrunn Formålet bak dette prosjektet har vært å kvalitetssikre dataene på energiintensiteter som inngår i modellen X-Apparat. Denne innebar i hovedsak å gjennomgå kvaliteten i foreliggende data fra NVE, og supplere dette med verdier hvor data ikke var god nok, manglet eller ikke passet. Hovedkilden til data som skulle gjennomgås er datagrunnlaget til rapporten «ELMODEL-bolig: Nye apparaters elforbruk » fra Dette er en rapport som tar for seg energibruk i danske husholdninger, og benytter antagelser om energiklasser basert på danske salgsdata og dansk forbruksdata. Det er rimelig å anta at å overføre disse dataene til norske forbrukere direkte vil resultere i et noe feilaktig resultat. Bakgrunnen for dette er at dansk apparatbeholdning antas å være på et bedre energiklasse-nivå enn norsk beholdning, og at dansk forbruksmønster antas å være mer «energibevisst», dette da danske forbrukere i lang tid har møtt betraktelig høyere el-priser enn norske forbrukere. I tillegg baserer ELMODEL- bolig studien seg også på et noe eldre spørreskjema, og flere av kategoriene trenger en oppdatering. Apparatgruppe 2. Sammenstilling Kvalitet Benyttede kilder Databehandling Hvor ligger usikkerheten? Kokeutstyr og vifter God (Bio Intelligent Service, 2011)/ (SIDLER, Cabinet, & Olivier, 1999)/ (IT Energy, 2006) Antatt kjøkkenvifter brukes på halvparten av makseffekt Utvikling over tid, brukseffekt og effektivitet Kjøl og frys God IT Energy. (2006)- Energiklasser Kobling alder og energimerke, snittverdier enkelte størrelser Kobling alder og energimerke Vask og tørk God Forbrukerinfo.xls Kobling alder og energimerke, beregninger enkelte størrelser og vaskeprogram Kobling alder og energimerke, forhold mellom størrelser og vaskeprogram TV Medium (IT Energy, 2006)/ (Dennis L.Loveday, 2008)/ Market Transformation Prgoramme, UK/ (Market Transformation Programme/BBC, 2006) Beregnet en «2008 verdi» for LCD og plasma Utvikling over tid, standbyeffekter