Hammarnesflåget naturreservat

Transkript

1 for

2 Rapport TILGJENGELIGHET Internett: DATO: SIDETALL: 19 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning utarbeidet skjøtselsplan for i Rana kommune, Nordland fylke. Reservatet er opprettet blant annet for å ta vare på et variert naturområde bl.a. med innslag av flere varmekjære plantearter. en er bygd på planprinsipper, retningslinjer og generelle forslag til tiltak. Formålet med planen er å sikre en enhetlig, mer forutsigbar og bedre forvaltning av reservatet. EMNEORD NORSK Løvskog Barskog, Miljøvernavdelinga Roar Høgsæt TITTEL: for. Miljøvernavdelinga, Moloveien 10, 8002 Bodø

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS v/ Geir Gaarder utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland utkast til skjøtselsplan for i Rana kommune. Fra sin side ble det foretatt korrektur og formalkontroll av planutkastet før det ble sendt på høring til grunneiere og kommune. Det kom inn en uttalelse fra grunneier til skjøtselsplanen under høringsrunden. Fylkesmannen i Nordland har på bakgrunn av dette utarbeidet og vedtatt den endelige skjøtselsplanen. Bodø, Roar Høgsæt

4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Metode Naturfaglige registreringer Fremmede treslag en Resultater Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk/ utvikling Mulige trusler og skjøtselsbehov Hammernesgrotten Prinsipper Retningslinjer Generelle tiltak Kilder... 15

5 1 Innledning ble opprettet 12. desember 2000 ved kgl. res. av Regjeringen i statsråd. Formålet med fredningen, slik det er formulert i fredningsforskriftene, er å "bevare et område med svært stor variasjon i plantedekket og innslag av varmekjære arter, bl.a. skogsalat på sin kjente nordgrense, samt den tilhørende fauna." Reservatet er på 548 dekar, og omfatter ei bratt sørvestvendt li med høye berghamre, rasmark, granskog og litt almeskog, se vedlegg 2. Fredningsforskriften gir rammene for forvaltningen, med sine regler om hva som er tillatt og forbudt innenfor reservatet. Disse er gjengitt i vedlegg 1. I kap. VII angis at forvaltningsmyndigheten "kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak." Formålet med skjøtselsforslag er å foreslå tiltak som primært ivaretar fredningsformålet. Denne planens formål er å gi klare retningslinjer for forvaltningen av reservatet. Den inneholder forslag til skjøtselstiltak, samt prinsipper og retningslinjer for forvaltningen. Bilde 1: Sentrale deler av Hammarnesflåget sett fra Stormyra. Både berghamre, flåg og rasmarkene under kommer tydelig fram. 5

6 2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på fem kilder: - forundersøkelsene til verneplanarbeidet (Kristiansen 1982) - utkastet til verneplan (Nettelbladt & Roll 1992) - Dahl (1911) sin omtale av området - Fredriksen m.fl. (1977) sitt besøk lengst sør i området - Miljøfaglig Utrednings forslag til skjøtselsplan (Gaarder 2002). I tillegg kommer Korsmo m.fl. (1993) sine barskogsundersøkelser, som så vidt berører reservatet i sør. Ved Miljøfaglig Utrednings befaring i forbindelse med utarbeiding av forslag til skjøtselsplan ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Fremmede treslag Plantede treslag er særlig norsk gran, men i noen tilfeller også norsk furu eller utenlandske bartrær (særlig nordamerikanske som sitka- og lutzgran). Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn, mens lauvskogsreservatene i Nordland gjennomgående står på meget kalkrik mark med høy naturlig bufferevne. Forsuring anses derfor ikke som noen alvorlig trussel mot naturverdiene. Derimot er utskygging en mer reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I de fleste reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste, relativt unge plantefelt som står i naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. 6

7 Sekundærspredning av bartrærne er også en meget aktuell problemstilling (dette gjelder også for enkelte innførte lauvtrearter), og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus salaris). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 2.3 en en er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra verneformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i rapporten. En spesielt faglig og juridisk situasjon ved det opprettede naturreservatet, er at det omfatter et tidligere fredet objekt - Hammernesgrotten opprettet ved kgl. res , se vedlegg 3. For Hammernesgrotten foreligger det dessuten to sett med adferdsregler og retningslinjer utformet av Rana kommune (Rana kommune 1999, 2001). En skjøtselsplan for skogreservatet må derfor både forholde seg til fredningsforskriftene og dels de innarbeidede vedtatte kommunale retningslinjer for bruken av området. 7

8 Bilde 2: Sørlige deler av naturreservatet, sett fra vegen på Hammernes. Skogen opp under berghamrene er relativt gammel og lite påvirket, mens det ned mot dyrket mark har vært flatehogd og nå står til dels tett ung granskog. Alm opptrer spredt i plantefeltet og videre mot venstre. 8

9 3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Området ligger på østsiden av Langvatnet, ikke langt fra nordenden av dette. Her er det en skarp overgang mellom ei bratt liside og et slakere fjellparti rundt 350 m o.h. Lia preges av kalkrik berggrunn med variasjon mellom fjellhamrer, flåg, rasmarker og skog. Berggrunnen domineres av kalkspatmarmor og glimmerskifer og det finnes et par kalksteinsgrotter i og inntil området. Området har hatt spredte besøk av fagbiologer, jfr. kilder nevnt nedenfor. Et problem med flere av disse er at de også omtaler arealer som ligger utenfor reservatet. Dette gjelder også verneplanutkastet, da reservatet ble noe innsnevret i høringsrundene. Selv om beskrivelsene i all hovedsak antas å ha relevans for reservatet, må det derfor tas forbehold om at sitatene nedenfor også kan inneholde opplysninger om arealer som nå ligger utenfor. Dahl (1912) har en ganske generell beskrivelse av området: "Langvatnet, der ligger 3 á 4 km. nord for Ranenfjordens bund og 47 m. o. h., er 28 km. 2 stort, 20 km. langt og km. bredt. Dets vestre del har retning nordvest-sydøst paa en strækning av ca. 9 km., derefter bøier det mot øst. Paa begge sider ligger der nogle gaarder og pladser, men særlig er der paa nordsiden steile fjeld. Underlaget er her for det meste skifer, tildels med mægtige kalklag, særlig i Hammernesflaagene. Fjeldskrenten er her ca. 300 m.o.h., og under denne er der urer, tildels dækket av teiger med birkekrat. I disse kalkurer er der en særdeles artrik flora, en samling av de fleste lavlandsplanter (>boreale< planter) inden Helgelands kalkflora og desuten flere kalkelskende fjeldplanter." Deretter ramser han opp en rekke arter. Fredriksen m.fl. (1977) har ut fra angivelse på kart besøkt partiet helt i sør, ovenfor Hammernes. De skriver at "lokaliteten er en sterkt uthugget almeli - bare ungtrær er tilbake. Ellers fins hegg, bjørk og litt gråor. En del gran er plantet og vil sannsynligvis greie seg her, selv om granen har vanskelig for å etablere seg der jorden er tynn. Granenes jordsystem er "flatere" enn løvtrærnes rotsystem som kiler seg ned mellom stein og i bergvegger. Feltsjiktet er høyvokst med mye strutseving og dominans av høye urter. Som vanlig på hogstflater er einstapen iøyenfallende. På tross av rikelig med Galium odoratum som er karakterart for Querco-Fagion, synes typen å høre hjemme i Alno-Padion. Vegetasjonen virker mindre varmekrevende enn i Storsteinlia." Deretter følger liste over registrerte plantearter. Kristiansen (1982) skriver følgende om området: "Lokaliteten ved Hammarnes er ei bjørkeli med tidligere uthogst av alm. Bjørk er nå dominerende treslag. Det er likevel en god del alm tilbake, særlig i området Pallan-Truskarddalen. Ved Hammarnes er den i sterk konkurranse med bjørk. Mellom disse dellokalitetene er det lite alm ettersom denne strekningen har store blokkurer, stedvis med bjørketeiger. I tresjiktet inngår forøvrig selje, osp, gran, hegg og rogn. De samme arter forekommer i busksjiktet, men de danner ikke kratt. Tysbast er relativt vanlig. Rips inngår spredt. Feltsjiktet er av høgstaudetypen med et frodig gras-urtesjikt. Strutseveng, tyrihjelm og einstape dominerer. Andre karakteristiske høgstaudearter er myskegras, kranskonvall, kvitbladtistel og turt. I vegetasjonen inngår over 100 karplanter, de fleste vanlige arter i bjørkeliene. Av disse forekommer hyppigst hengjeveng, sølvbunke, hengjeaks, 9

10 hundekveke, skogstjerneblom, bringebær, tågebær, mjødurt, sjuskjære, fjellfiol, skogfiol, krattmjølke, hengjepiggfrø og skogsvinerot, Arter med sparsom forekomst er bl.a. stornesle, trollbær og brunrot. Ved siden av alm har lokaliteten forekomst av flere sørlige, varmekrevende arter: fuglestarr, krattfiol, kung, myske og storklokke. I kalkurene finnes, foruten mange kalkkrevende fjellplanter, også lavlandsplanter som murburkne, raudflangre, bergskrinneblom, tårnurt, vårerteknapp og andre. Dellokaliten Pallan-Truskaddalen har stort sett samme vegetasjon som Hammarnes, men er mer typisk almeskog med mye hegg og gråor. Springfrø og gul frøstjerne er bare funnet her. Felt- og botnsjiktet er mer glissent på grunn av større skyggeeffekt av almebestanden. Hammarnesflåget er den største kjente almeforekomsten i Rana. Pallan-Truskarddalen og Hammarnes bør vernes for å sikre disse forekomstene. Selve flåget ligger mellom disse to dellokalitetene og inneholder en interessant rasmarkvegetasjon. Hele området har flere arter av plantegeografisk interesse. Skogsalat forekommer her på den nest nordligste vokseplassen i Norge. Arten er forøvrig sjelden i Nord-Norge. Ifølge Dahl (1912) skal vårerteknapp finnes i Hammarnesflåget. Dette er nordligste lokalitet i landet. Ellers har kung og springfrø en av de nordligste forekomstene i Norge i dette området. I alt er det registrert sju plantegeografiske elementer, derav 2 kystplanter, 31 varmekjære arter, 5 med østlig tendens, 2 nordlige og 16 fjellplanter. Dette er en uvanlig stor variasjon. I mangfold kan Hammarnesflåget sammenlignes med Arstadlia." Den faglige vurderingen Nettelbladt & Roll (1992) beskriver den sentrale delen av området som et mektig stup der lifoten er bevokst med bjørkeskog og spredte almebestander. Totalt anses dette som den største kjente almeforekomsten i Rana. Andre treslag som nevnes er selje, osp, gran, hegg og rogn. Av undervegetasjon nevnes vårerteknapp og bergmynte som begge er nær sine nordgrenser, og skogsalat med sin nordligste kjente forekomst. Variasjonen i plantedekket er svært stor. I sørøst er det tatt med et større parti av rik granskog nærmest urørt av hogst. Denne skogen utgjør en del av et område som ble registrert som meget verneverdig i forbindelse med barskogsverneplanen for Midt-Norge, men som ikke ble tatt med fordi det ikke var blant de høyest prioriterte. Korsmo m.fl. (1993) omtaler det ovenfor nevnte barskogsområdet ved Hammarnes. Bare de sørøstligste kantsonene av reservatet ligger så vidt innenfor denne barskogslokaliteten, og deres beskrivelse gjengis derfor ikke her. Fjeldstad & Gaarder (2003) har følgende supplerende beskrivelse av området: "Hammarnesflåget er undersøkt av forskjellige fagfolk, se f.eks. Korsmo m.fl. (1993), Kristiansen (1982) og Nettelbladet & Roll (1992). Beskrivelsen nedenfor inkluderer ikke deres resultater, men baserer seg bare på egne, supplerende undersøkelser. Egne undersøkelser innebar en runde fra Hammernes og langs lia nordover til Maihaugen, deretter ned mot Langvatnet før nedre deler av lia ved Litl-Truskarneset ble undersøkt. Her ble det samtidig registrert en verdifull gammelskog som pga. grenseendringer av reservatet nå ligger utenfor dette, se egen omtale (lok. nr. 10). I lia ovenfor Hammernes ble det bl.a. lokalt påvist vårerteknapp. For øvrig virket nedre deler av lia her meget frodig, men med ganske ung skog. På en seljegadd ble likevel gammelskogsarten langnål påvist. 10

11 Stormyra er mest fattigmyr, men i østkant er det vesentlig rikere med rik og intermediær myr. Her vokste bl.a. enkelte beitemarkssopp i myrkanten. I ei skogstripe opp gjennom ura mot selve Hammarnesflåget var det ganske gammel blandingsskog med noe dødt trevirke av ulike lauvtrær. Flere råtevedmoser typiske for gammelskog ble funnet her, både pusledraugmose og rødlistearten barksigd. I den åpne ura var floraen utpreget kalkrik med bl.a. reinrose og rødflangre. Ovenfor Litl-Truskarneset er det noe almeskog, delvis uthogd. Her ble det registrert en ganske velutviklet lavflora av lungenever-samfunnet på almetrærne. Av spesiell interesse var rødlistearten fossenever, som ble påvist på 2 almer. I tillegg ble skorpelaven Gyalecta geoica funnet på ei ganske grov alm, samt antatt almeknippesopp. Også her ble antatt barksigd påvist på en granlåg, samt svartsonekjuke." Tidligere bruk/ utvikling Fjeldstad & Gaarder (2003) har enkelte opplysninger om brukshistoria: "Under samtale med grunneier Hans Leiråmo kunne han fortelle at det hadde beitet storfe i utmarka på garden inntil for et par år siden. Gardsbruket har ei historie tilbake til 1600-tallet og skogen har vært en viktig del av næringsgrunnlaget. Det ble hogd jevnt her tidligere og på 1930-tallet ble det satt opp egen sag på bruket." Dahl (1912) sitt utsagn om bjørkekratt i mosaikk med de åpne urene indikerer at grana har fått en gradvis økende hyppighet i de bratte liene de siste hundre årene. Dette må betraktes som noe usikre vurderinger, men eventuelle tidligere omfattende tømmerhogster vil kunne forklare en slik utvikling. Jfr. flere av uttalelsene om området har det i tillegg i nyere tid tydeligvis vært noe hogst av alm i området. Bilde 3: Utsnitt av seljelåg i gammel rasmarksskog ovenfor Stormyra. Den grønne sigdmosen er rødlistearten barksigd, en art som vanligvis opptrer i gamle, lite påvirkede skogsmiljøer og regnes for en god signalart på slik skog 11

12 3.1.3 Mulige trusler og skjøtselsbehov Forholdet til plantet grana er nevnt av flere kilder. Nettelbladt & Roll (1992) påpekte i verneforslaget at "åpenbart plantede grantrær bør hogges og fraktes ut mest mulig skånsomt på vinterføre. Nyplanting tillates ikke." Fjeldstad & Gaarder (2003) vurderte situasjonen slik: "Det er ikke kjent spesielle behov for skjøtsel eller store trusler mot naturverdiene i området. Selv om det tidligere utvilsomt har vært en god del husdyrbeite i lia, og det er positivt med noe ekstensivt beite, påvirkes antagelig naturverdiene i liten grad om dette forblir av lavt omfang. Det er litt ferdsel til noen grotter i området, men markslitasjen på stiene som benyttes virker ikke større enn at det er uten særlig betydning. Siden gran opptrer naturlig i området, er heller ikke effektene av granplantefeltene spesielt store. Hvis plantefeltene kan avvirkes i nær framtid, uten skadevirkninger på øvrige treslag og markvegetasjon, er dette antagelig det beste. Viser dette seg problematisk, bør disse feltene bare få utvikle seg fritt." Forholdet til ferdsel og turer til f.eks. kalkgrottene er ikke omtalt av noen kilder Hammernesgrotten Denne grotta ble fredet ved kgl. res. 06. januar 1967, se forskriften i vedlegg 3. Tidligere har det vært en form for privat fredningen. Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for historie og kvaliteter knyttet til grotta, men det kan nevnes at Rana kommune (1999) i sin saksbehandling har nevnt at det tidligere har forekommet bl.a. dryppsteiner i grotta, samt bjørneskjelett. På den andre siden nevner de også at grotta har blitt plyndret for disse verdiene og at det er skrevet en god del på grotteveggene av folk som tidligere har besøkt den. Begge vernevedtakene med tilhørende bestemmelser er gjengitt i vedlegget til skjøtselsplanen. Det er umiddelbart ikke mulig å se at noen av bestemmelsene er i direkte motstrid til hverandre, og hovedformålet med begge vernevedtakene er å ta vare på eksisterende naturmiljø med tilhørende kvaliteter. Det er her derimot snakk om to noe ulike typer kvaliteter ved området som styrker de samlede naturverdiene til det. En konsekvens av dette vil da være at ivaretakelse av verdier knyttet til reservatet kan innebære strengere restriksjoner på bruken av grotta, og omvendt. For skjøtselsplanen for reservatet sin del, fører hensyn til grotta og dens verdier til at flere prinsipper må gjelde for området, det trengs flere retningslinjer for bruken og flere tiltak kan være aktuelle. en blir derfor mer omfattende, komplisert og restriktiv. 12

13 Prinsipper Planens primære formål skal være å bevare den store variasjonen i vegetasjon i lia, inkludert mangfoldet av varmekjære arter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Samtidig skal planen ikke være i strid med det tidligere fredningen av Hammarnesgrotten, men derimot samsvare med regler og intensjoner bak denne fredningen. Verneformålet for reservatet er såpass generelt formulert at det fanger opp mye av det biologiske mangfoldet i området, men det er grunn til å presisere at området ikke bare har kvaliteter knyttet til karplantefloraen, men også sopp (både vedboende arter og kalkkrevende marklevende sopp), lav (både på trær og berg) og moser (på råteved og sannsynligvis også berg). Som aktuelle andre naturverdier i reservatet vurderes her den kalkkrevende floraen knyttet til rasmark og bergflåg som spesielt aktuell. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til friluftsliv, husdyrbeite, uttak av ved og tømmer som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år. I tillegg til dette kommer eventuelt en større innsats over et til noen få år med fjerning av plantet gran. Vurdering av arbeidsomfang og kostnader med dette anses å ligge utenfor rammene for dette prosjektet, men arbeidsomfanget ligger utvilsom på flere ukesverk Retningslinjer 1. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som små, og en tilbakeføring til naturstilstand er ønskelig. 2. Den innplantede norske grana ved Hammernes vurderes som uheldig, men ikke mer skadelig at den om nødvendig kan få stå. Hvis f.eks. grunneier ønsker å hogge den ut, bør dette skje innen et avgrenset tidsrom og før bestandet når aldersfase/oppløsningsfase. 3. De fleste treslag i området har dokumenterte naturverdier, og hogstinngrep i naturlig skog bør derfor begrenses mest mulig. Høyere innslag av gamle og døde trær er ønskelig, da reservatet er leveområde for kravfulle gammelskogstilknyttede og dels fuktighetskrevende lav, moser og sopp. Frekvensen av slike virket høyest i den delen av reservatet som ligger nord for Stormyra. 4. Det er sannsynligvis klare verdier knyttet til kalkkrevende, marklevende sopp i området, noe som tilsier at omfattende markslitasje vil være svært uheldig. 5. Den vernede Hammarnesgrotten ligger innenfor reservatet og bestemmelser knyttet til den må videreføres. Dette betyr at i og inntil grotta skal hverken bergarter, mineraler, planter, dyr eller dyrerester fjernes eller ødelegges Generelle tiltak 1. Hogst av lauvtrær tillates ikke nord for Stormyra, samt sør for Stormyra over kote Sør for Stormyra under kote 100 tillates hogst av bjørk, under følgende forutsetninger: 13

14 - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen, og ikke endre dreneringsforholdene i lia. Dette innebærer at den primært bør utføres på frossen mark, helst med vinsj/taubane/slepebane, og eventuelt manuelt uttak i vekstsesongen. - De 10 eldste bjørketrærne pr. daa skal stå igjen. 3. Husdyrbeite er tillatt innenfor området. Det anbefales at beitinga begrenses til ekstensivt beite med sau og storfe. Situasjonen bør overvåkes, og ved tegn på skader på verneverdiene bør tiltak vurderes. 4. Hogst av plantet gran tillates sør for Stormyra uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon jfr. første strekpunkt under punkt Døde trær skal ikke ryddes vekk, men få ligge i ro på stedet. 6. Tilførsel av kunstgjødsel må ikke forekomme. 7. Bruken av grotten og ferdsel opp til denne skal ikke medføre økt slitasje på naturmiljøet, og skal reguleres av Rana kommune på basis av de intensjoner som kommer fram i sak 0067/01, og inntil videre ut fra vedtak fattet i denne sak. 8. Ut over stien opp til Hammarnesgrotten og nærområdet til grotten vurderes menneskelig ferdsel ut fra dagens situasjon som uproblematisk og ingen tiltak settes i verk i forhold til dette. Det bør ikke etableres nye stier i området uten forutgående vurdering av kompetent biolog. 9. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden og forekomsten av alm, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. Bilde 4: Nordligste del av reservatet ved Litl-Truskarneset. Noen av almetrærne vises. I tillegg kan det sees at skogen har vært uthogd i nedre deler, mens det står eldre granskog lengre oppe. 14

15 4 Kilder Dahl, O Botaniske undersøkelser i Helgeland. I. Vidensk. Selsk. Kra. Skri. Mat-naturv. Kl (6): pl. Fjeldstad, H. & Gaarder, G. u.a. Botaniske undersøkelser i Nordland Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003: s. Fredriksen, K.S., Odland, A. & Aas, O Løvskog. I: Fremstad, E. (red.). Rapport fra hovedfagsekskursjon i Salten-Rana, Nordland, August Botanisk museum, Univ. i Bergen. S Gaarder, G Forslag til skjøtselsplan for, Rana. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003: s. Horntvedt, R Barskog og forsuring. NISK rapport 3/ s. Korsmo, H., Edenius, L., Moe, B. & Svalastog, D Inventering av verneverdig barskog i sørlige del av Nordland. NINA oppdragsmelding 228: Kristiansen, J Registrering av edellauvskoger i Nordland. DKNVS Museet, rapp. bot. ser Universitetet i Trondheim. Lundmark, J-E Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del 2 - tillämpning. Skogsstyrelsen. 319 s. Nettelbladt, M.G. & Roll, E Utkast til verneplan for rike løvskoger i Nordland fylke., Miljøvernavdelinga. Rapport nr s. NIJOS Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/ s. Rana kommune Sak: Organisert bruk av Hammernesgrotten - Ørjan Ravnåmo. Utskrift av sak 127/99. 6 s. Rana kommune Saksprotokoll: Søknad fra Ørjan Ravnåmo om bruk av Hammernesgrotten. Sak: 0067/01. 2 s. 15

16 Vedlegg 1: Fredningsforskrift Forskrift om fredning av, Rana kommune, Nordland. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Rana kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl. res. av under betegnelsen. II Det fredede området berører gnr./bnr.: 118/1. Reservatet dekker et totalareal på 548 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Rana kommune, hos, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et område med svært stor variasjon i plantedekket og innslag av varmekjære arter, bl.a. skogsalat på sin kjente nordgrense, samt den tilhørende fauna. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, gjerder, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen organisert virksomhet i naturreservatet er forbudt. 5. Motorisert ferdsel er forbudt. Start og landing med luftfartøy er forbudt. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.

17 Vedlegg 1: Fredningsforskrift V Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, med unntak av øvelseskjøring i den forbindelse. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Tradisjonell beiting, unntatt beiting med geit. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Jakt. 5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Organisert ferdsel i reservatet av universitet, høgskoler, skoler og barnehager i undervisningssammenheng. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt. 4 og Skjøtsel og uttak av plantede trær, og nødvendig motorferdsel på frosset eller snødekt mark i den forbindelse. 3. Vedhogst til husbehov. 4. Bruk av reservatet i forbindelse med reindrift. 5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt. 4. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskriften trer i kraft straks. X

18 Vedlegg 2: Vernekart

19 Vedlegg 3: Grottefredning Kongelig resolusjon 6. jan I medhold av lov om naturvern av 1. Desember 1954, 1, første ledd skal nedennevnte grotter i Rana herred, Nordland fylke, være fredet mot beskadigelse av enhver art og mot at det borttas noen som helst del av grottene eller hva der måtte finnes av bergarter, mineraler, planter, dyr eller dyrerester i eller ved grottene. Fredningen gjelder disse grotter: Hammernesgrotten og Risahuller på Hammernes, grn. 188, bnr. 1. Larshullet, Lapphullet, Persgrotten og Olavgrrotten i felles utmark på Bjørnå, grn. 109, bnr. 1 og Departementet treffer nærmere bestemmelser om tilsyn og forvaltning vedrørende de fredede grotter. 3. Den myndighet Kongen har ifølge 3 i lov om naturvern til å gjøre unntak fra gjeldende fredning for vitenskapelige undesøkelser og arbeider, overføres til departementet. 4. Den myndighet Kongen har følge 4, første ledd i lov om naturvern til å bestemme på hvilken måte fredningen skal kunngjøres og i hvilken utstrekning den skal avmerkes i marken, overføres til departamentet. 5. Fredningen kunngjøres i Norsk Lysingsblad, lokalpressen og ved skilt på stedet. 6. Den kongelige resolusjon av 18. november 1932 om fredning av 11 grotter på privat grunn oppheves.