Skeilia naturreservat

Transkript

1 for

2 Rapport TILGJENGELIGHET Internett: DATO: SIDETALL: 16 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning utarbeidet skjøtselsplan for i Alstadhaug kommune, Nordland fylke. Reservatet er opprettet for å ta vare på en av de floristisk rikeste og mest verdifulle edelløvskogsforekomstene i Nordland. en er bygd på planprinsipper, retningslinjer og generelle forslag til tiltak. Formålet med planen er å sikre en enhetlig, mer forutsigbar og bedre forvaltning av reservatet. EMNEORD NORSK Løvskog Biologisk mangfold, Miljøvernavdelinga Roar Høgsæt TITTEL: for. Miljøvernavdelinga, Moloveien 10, 8002 Bodø

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS v/geir Gaarder utarbeidet på oppdrag fra utkast til skjøtselsplan for i Alstadhaug kommune. Fra Fylkesmannen i Nordland sin side ble det foretatt korrektur og formalkontroll av planutkastet før det ble sendt på høring til grunneiere og kommune. Under høringen kom det ikke inn innspill. har på bakgrunn av dette utarbeidet og vedtatt den endelige skjøtselsplanen. Bodø, Roar Høgsæt

4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Metode Naturfaglige registreringer Fremmede treslag en Resultater Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk / utvikling Mulige trusler og skjøtselsbehov Prinsipper Retningslinjer Generelle tiltak Kilder... 13

5 1 Innledning ble opprettet ved kgl. res. 12. desember 2000 av Regjeringen i statsråd. Formålet med fredningen, slik det er formulert i fredningsforskriften, er å "bevare et av de floristisk aller rikeste og mest interessante skogområdene på Helgelandskysten, og en av de mest verdifulle edelløvskogsforekomstene i Nordland, samt den tilhørende fauna." Reservatet er på 396 dekar, og ligger i den sørvendte lia ovenfor Alstahaug Planteskole opp mot Storfjellet, se vedlegg 2. Fredningsforskriftene gir rammer for skjøtselsplanen, med sine regler om hva som er tillatt og forbudt innenfor reservatet. Disse er gjengitt i vedlegg 1. I kap. VII angis at forvaltningsmyndighetene "kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak." Formålet med skjøtselsforslag er å foreslå tiltak som primært ivaretar fredningsformålet. Denne planens formål er å gi klare retningslinjer for forvaltningen av reservatet. Den inneholder forslag til skjøtselstiltak, samt prinsipper og retningslinjer for forvaltningen. Bilde 1: Oversiktsbilde over sett fra ura nord for Geitberget i østre del av reservatet. Både den rike lauvskogen i den bratte lia og granplantefeltene i nedkant og dels innenfor reservatet kommer fram. I tillegg kan planteskolen så vidt skimtes bak grantrærne i bakgrunnen mot sjøen. 5

6 2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på fire kilder: - Utkastet til verneplan for rik lauvskog i Nordland (Nettelbladt & Roll 1992) - Kristiansen (1982) sine feltundersøkelser i området - Dahl (1912) sitt besøk i området - Miljøfaglig Utrednings forslag til skjøtselsplan (Gaarder 2003) Dette er trolig en av de botanisk best undersøkte lokalitetene på Helgelandskysten, og mange botanikere har besøkt området opp gjennom tidene. Bl.a. har også E. Marker (i 1975) besøkt området. Det er likevel her i dette planforslaget ikke benyttet andre skriftlige kilder enn de fire nevnt ovenfor. Under Miljøfaglig Utrednings befaring i forbindelse med utarbeidelse av forslag til skjøtselsplan, ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Fremmede treslag Plantede treslag er særlig norsk gran, men i noen tilfeller også norsk furu eller utenlandske bartrær (særlig nordamerikanske som sitka- og lutzgran). Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn, mens lauvskogsreservatene i Nordland gjennomgående står på meget kalkrik mark med høy naturlig bufferevne. Forsuring anses derfor ikke som noen alvorlig trussel mot naturverdiene. Derimot er utskygging en mer reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I de fleste reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste, relativt unge plantefelt som står i naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. 6

7 Sekundærspredning av bartrærne er også en meget aktuell problemstilling (dette gjelder også for enkelte innførte lauvtrearter), og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 2.3 en en er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra fredningsformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i rapporten. Ett delvis unntak fra dette er forholdet til plantede bartrær, som er den hyppigste problemstillingen ved vurdering av aktive skjøtselstiltak innenfor reservatene. 7

8 3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Reservatet ligger på sørlige del av Alstenøya, knapt 5 km øst for Alstahaug kirke, med utsyn sørover mot Offersøya og Tjøtta. Det ligger i ei bratt sørvendt li ved sørvestenden av fjellmassivet "De sju søstre". Øvre del av reservatet når opp mot snaufjellet på vel 300 moh, mens det i sørkant kommer så vidt ned på den gamle strandflata rundt 25 moh. I østre del ligger en åpen og kort vestvendt dal som i stor grad preges av grov blokkmark, og i vestre del en trang, liten sørvestvendt dal som er skogkledt. Berggrunnen er kalkrik og består av glimmergneis og kalkspatmarmor (Kristiansen 1982). Den sørvendte lia er for en stor del skogkledt, men det er også en god del innslag av mer eller mindre eksponerte bergvegger. Området har vært besøkt av en god del botanikere opp gjennom årene (jfr. kommentar i kap. 2.1), men viktigste kilde her er Kristiansen (1982). Han har bl.a. følgende omtale av området: "Skogen består av tette kratt av hassel, alm og krossved. Villapal og rognasal forekommer spredt. Nederst ved planteskolen på Skei finnes hasselkratt med innslag av selje, bjørk og rogn. Krossved, kanelrose, bustnype og kjøttnype finnes i busksjiktet sammen med spredte individer av de vanlige lauvtrærne. Feltsjiktet domineres av skogbingel og myske sammen med arter som skogburkne, ormetelg, enghumleblom, mjødurt, skogvikke og skogsvinerot. Noen av disse er mer eller mindre sørlige, varmekjære arter. Av denne gruppen forekommer ellers firblad, raudflangre, bergrøyrkvein, hengjeaks, fingerstarr, bleikstarr, maurarve, trollbær, gul frøstjerne, vårkål, bergskrinneblom, berggull, krattfiol, lodneperikum, prikkperikum, kratthumleblom, vårerteknapp, bergmjølke, urakatt, brunrot, storklokke, småborre, haremat og skogsalat." Om områdets verdi skriver Kristiansen (1982) at "området er ett av det floristisk rikeste og mest interessante på Helgelandskysten. I alt er det registrert 14 forskjellige trær og busker i hasselkrattene, almeskogen og ellers i lauvblandingsskogen (vesentlig bjørk). Av disse kan nevnes villapal (Malus sylvestris), som bare er kjent fra Alstahaug og Dønnes i Nord-Norge. Ved Skei har rognasal (Sorbus hybrida) en av sine nordligste forekomster i Norge som sannsynligvis er naturlig. Lenger nord er arten riktig nok registrert i Lurøy, Meløy, Gildeskål, Bodø og Steigen, men de fleste av disse forekomstene skyldes trolig sekundærspredning fra hage- eller parktrær. Arten er i Norge knyttet til kystlokaliteter. Av andre arter i samme familie skal nevnes forekomsten av østlige varmekjære kanelrose (Rosa majalis) og de svakt varmekjære rosene bustnype (R. villosa) og kjøttnype (R. dumalis). I Norge har de to sistnevnte en klart kystbundet utbredelse. Den interessante blandingen av kystplanter, mer eller mindre varmekjære sørlig, sørøstlige og østlige arter, samt fjellplanter, gjør området ved Skei til ett av de naturvitenskapelig mest verdifulle skogområdene som vi kjenner i Nordland. Til nå er det av høyere planter funnet 5 kystplanter, 30 sørlige, 2 sørøstlige, 2 østlige og 4 fjellplanter i denne lia. I denne skoglia er det et mangfold av plantegeografiske elementer. Foruten de store forekomstene av hassel, alm, krossved og andre trær og busker, er dette en helt spesiell naturtype som må bevares. De store forekomstene av skogbingel (Mercurialis perennis) og myske (Galium odoratum) er interessante." 8

9 Dahl (1912) uttrykte seg meget positivt om området. "Endnu interessantere blir dog vegetationen opunder fjeldet ovenfor Skei. Her er der tætte krat av Corylus Avellana, Ulmus montana og Viburnum Opolus, hvoriblandt ogsaa spredt Sorbus fennica og et par mindre trær av Pyrus Malus. Iblandt de planter, der danner undergrunden, bemerkedes i mængrde Asperula odorata, Circaea alpina samt Mercurialis perennis." Deretter ramser han opp en rekke andre arter, før han avslutter sin områdevurdering med bl.a. dette utsagnet: "Vegetationen her virker overraskende til at være paa disse breddegrader. Den tør betegnes som maaske den rikeste paa hele Helgelands kyst. Man føler sig hensat til vore rikeste fjordtrakter paa Vestlandet; ja naar man betragter undergrunden med Mercurialis og Asperula og hasselkrattenes og urenes blomsterflor, minder det ikke saa litet om de frodigste trakter ved Kristianiafjorden (f. eks. i Asker)." Fjeldstad & Gaarder (2003) har følgende tilleggskommentarer: "Det ble sannsynligvis ikke funnet karplanter i området som ikke er påvist her tidligere, men murburkne og vill-lauk er ikke nevnt av Kristiansen (1982). Lavfloraen var til dels velutviklet på trær, særlig i nedre deler, med en del arter knyttet til lungenever-samfunnet. Bl.a. ble både puteglye, sølvnever og olivenlav funnet. Den kalkrike berggrunnen, varmt klima og forekomst av bl.a. hassel, gir muligheter for en del kravfulle marklevende sopp, men besøkstidspunktet var ikke egnet for å påvise slike arter. Registreringene gir ikke grunnlag for å skille ut spesielt interessante delområder, men floraen virket mest artsrik i partiene nær planteskolen og i lia ovenfor." Under befaring ble det oppdaget en eldre busk av leddved som har sin nordgrense et annet sted i Alstahaug kommune. Under befaring i forbindelse med arbeidet med forslag til skjøtselsplan, opplyste oppsynsmann Paul Shimmings til Miljøfaglig Utredning at området var hekkeplass for flere rødlistede fuglearter, bl.a. dvergspett og rovfugl. Den direkte truede lavarten narreglye Staurolemma omphalaroides er tidligere påvist ved Skei (trolig ikke i reservatet), men det antas at arten er forsvunnet herfra (Tønsberg et al. 1996). Det kan ikke utelukkes at den har egnede voksesteder innenfor reservatet Tidligere bruk / utvikling Basert på opplysninger fra grunneier og egne registreringer har Fjeldstad & Gaarder (2003) enkelte kommentarer til påvirkningsgraden: "Når det gjelder skogstruktur og brukshistorie, så opplyste grunneier Kjell Storheil at det ikke har vært husdyrbeite i lia på minst 40 år, mens det ble tatt ut ved med løypestreng fram til 70-/80-tallet. Skogen ga under besøket preg av å være middelaldrende til eldre, med sparsomt med dødt trevirke. Nær nedre grense for reservatet, mot planteskolen, ble det registrert at flere fremmede treslag forvillet seg, deriblant platanlønn, sibirhagtorn, fjelledelgran og ei ubestemt furu. Forvillet platanlønn ble også funnet lengre oppe i lia." Mulige trusler og skjøtselsbehov Behovet for skjøtsel og hensyn er i første rekke kommentert og vurdert av Fjeldstad & Gaarder (2003), som skriver følgende: "De mange fremmede treslagene som benyttes på Alstahaug planteskole og som tidligere dels har blitt plantet innenfor reservatet, utgjør en 9

10 potensielt meget alvorlig trussel mot naturverdiene. Flere av artene sprer seg, og enkelte arter ser ut til å formere seg så effektivt at de kan utvikle seg til aggressive pestarter. Dette gjelder i det minste platanlønn og sibirhagtorn, men på sikt kan det også være aktuelt for flere andre arter, deriblant bartrær (som fjelledelgran, furu-arter). For å redusere faren for at fremmede treslag fortrenger det naturlige mangfoldet i reservatet, bør disse systematisk hogges ut/fjernes fra området. I tillegg er det ut fra et formål om å bevare det biologiske mangfoldet svært ønskelig at planteskolen ikke har potensielt aggressive treslag på sin eiendom, eller i det minste holder nøye oppsyn med slike og systematisk ødelegger alle småplanter som forviller seg. For øvrig bør det utvises hensyn til fuglearter i området som er lite tolerante for forstyrrelser. Dette innebærer at menneskelig ferdsel bør være av lite omfang og kort varighet i hekketida for fuglene, trolig perioden mars-juli. Selv om lia tidligere utvilsomt har vært jevnt utnyttet både til skogsdrift (ved og dels tømmer) og husdyrbeite, bærer begge deler preg av å ha opphørt for såpass lenge siden, at behovet for skjøtsel nå er marginalt. Ekstensivt husdyrbeite er helst positivt, men ut fra kjent kunnskap virker det ikke nødvendig for å opprettholde kvalitetene. Skogsdrift, med unntak av fjerning av innførte arter, vurderes som generelt uheldig og bør begrenses mest mulig i omfang, både m.h.p. arealer og treslag som utnyttes." Også Nettelbladt & Roll (1992) har kommentarer til skjøtsel: "Ikke stedegne bartrær som eventuelt fins innenfor verneområdets grenser, bør hogges i nær fremtid og fraktes ut mest mulig skånsomt på vinterføre." Bilde 2: Utsnitt av skogsmiljø i nedre del av lia rett ovenfor planteskolen på Skei. Feltsjiktet er frodig og godt utviklet, samtidig som marka er blokkrik. Store velutviklede hasselkratt preger i tillegg dette området. 10

11 Prinsipper Planens primære formål skal være å bevare den varmekjære edelløvskogen med tilhørende mangfold av arter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som aktuelle andre naturverdier i reservatet er reservatet leveområde for kravfulle lav knyttet til rikbarkstrær, rødlistede fugler knyttet til gammel lauvskog og rødlistede rovfugler knyttet til bergvegger. I tillegg er det potensiale for kravfulle marklevende sopp. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til friluftsliv, husdyrbeite, uttak av ved og tømmer som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år Retningslinjer 1. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som små, og en tilbakeføring til naturstilstand er ønskelig. 2. Fremmede treslag, både innplantet og forvillede, vurderes som en reell trussel mot naturverdiene og bør fjernes snarest mulig. 3. Reservatet er hekkeplass og leveområde for rødlistede fuglearter knyttet til gammel lauvskog (bl.a. dvergspett) og bergvegger (rovfugl). Artenes sårbarhet for hard hogst og forstyrrelser i hekketida innebærer en restriktiv holdning til menneskelige aktiviteter i området. 4. Lauvtrær med rik bark (osp, hassel, rogn, selje, alm) har god forekomst av til dels sjeldne og kravfulle lav i lungenever-samfunnet, noe som innebærer at slike treslag ikke bør utnyttes særlig hardt. Høyere innslag av gamle og døde trær kan på sikt bli verdifullt. 5. De varmekjære og sjeldne treslagene rognasal og villapal forekommer innenfor området og bør generelt spares for inngrep. 6. Området har et visst potensiale for kalkkrevende, marklevende sopp, noe som bl.a. innebærer en restriktiv holdning til flatehogst og helst ingen hogst av hassel Generelle tiltak 1. Hogst av lauvtrær tillates ikke over kote Hogst av lauvtrær tillates under kote 75, under følgende forutsetninger: - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen, og ikke endre dreneringsforholdene i lia. Dette innebærer at den primært bør utføres på frossen mark, helst med vinsj/taubane/slepebane, og eventuelt manuelt uttak i vekstsesongen.. - Det skal stå igjen minimum 30 middelaldrende til eldre trær pr. dekar etter hogsten (dvs. maksimalt 5-10 meters avstand mellom trærne). - De eldste lauvtrærne skal stå igjen. - Treslagene alm, hassel, rognasal og villapal tillates ikke hogd eller ødelagt på annen måte. - For treslagene selje, rogn og osp tillates bare hogst av trær under 15 cm i brysthøydediameter. 11

12 - Hvis det er aktuelt med hogst av andre treslag enn bjørk, gråor og innførte arter, bør dette bare skje etter utblinking av offentlig ansvarlig person som har god artskunnskap om de sjeldne og kravfulle treslagene i reservatet. 3. Husdyrbeite er tillatt innenfor reservatet. Effekten av dette bør overvåkes, og om beitinga har uheldige konsekvenser bør det iverksettes tiltak som motvirker dette. 4. Hogst av innførte treslag tillates innenfor hele området og uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon jfr. første strekpunkt under punkt Døde trær skal ikke ryddes vekk, men få ligge i ro på stedet. For innførte treslag bør det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er formålstjenelig ut fra effekter på naturverdiene. Kan disse fjernes uten å komme i konflikt med første strekpunkt under punkt 2 vil dette være akseptabelt, men det anses samtidig ikke som nødvendig ut fra verneformålet å fjerne de døde trærne. 6. Menneskelig ferdsel bør begrenses i perioden 1. mars til 1. juli. Det anbefales at det i denne perioden ikke er aktiviteter av lengre varighet (over forslagsvis 3 timer) innenfor reservatet, f.eks. hogst eller faglige ekskursjoner, så sant disse ikke skjer under kontroll av ansvarlig oppsynsmann. 7. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden og spredning av innførte treslag, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. Fram til innplantede, fremmede treslag er fjernet bør det utføres befaringer minst hvert 5. år. 12

13 4 Kilder Dahl, O Botaniske undersøkelser i Helgeland. I. Vidensk. Selsk. Kra. Skri. Mat-naturv. Kl (6): pl. Fjeldstad, H. & Gaarder, G.2003 Botaniske undersøkelser i Nordland Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003: s. Gaarder, G Forslag til skjøtselsplan for skeilia naturreservat, Alstadhaug. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003:7. 19 s. Horntvedt, R Barskog og forsuring. NISK rapport 3/ s. Kristiansen, J Registrering av edellauvskoger i Nordland. DKNVS Museet, rapp. bot. ser Universitetet i Trondheim. Lundmark, J-E Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del 2 - tillämpning. Skogsstyrelsen. 319 s. Nettelbladt, M.G. & Roll, E Utkast til verneplan for rike løvskoger i Nordland fylke., miljøvernavdelinga. Rapport nr s. NIJOS Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/ s. Tønsberg, T., Gauslaa, Y., Haugen, R., Holien, H. & Timdal, E The threatened macrolichens of Norway Sommerfeltia 23:

14 Vedlegg 1: Fredningsforskrift Forskrift om fredning av, Alstahaug kommune, Nordland. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Alstahaug kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl. res. av under betegnelsen. II Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: 3/1, 3/3 og 3/2,5. Reservatet dekker et totalareal på 396 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Alstahaug kommune, hos, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et av de floristisk aller rikeste og mest interessante skogområdene på Helgelandskysten, og en av de mest verdifulle edelløvskogsforekomstene i Nordland, samt den tilhørende fauna. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, gjerder, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen organisert virksomhet i naturreservatet er forbudt. 5. Motorisert ferdsel er forbudt. Start og landing med luftfartøy er forbudt. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.

15 Vedlegg 1: Fredningsforskrift V Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, med unntak av øvelseskjøring i den forbindelse. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Tradisjonell beiting, unntatt beiting med geit. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Jakt. 5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. Dette inkluderer rydding i og langs trasé for kraftlinje, samt drift, vedlikehold og fornyelse av kraftledninger, unntatt oppgradering som innebærer bredere linjetrasé. 6. Organisert ferdsel i reservatet av universitet, høgskoler, skoler og barnehager i undervisningssammenheng. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt. 4 og Skjøtsel og uttak av plantede trær, og nødvendig motorferdsel på frosset eller snødekt mark i den forbindelse. 3. Vedhogst til husbehov. 4. Bruk av reservatet i forbindelse med reindrift. 5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt Oppgradering av kraftledninger som innebærer bredere linjetrasé. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskriften trer i kraft straks. X

16 Vedlegg 2: Vernekart