UDIs deltakelse i internasjonale fora Vedlegg 2, Strategi for UDIs internasjonale arbeid

Transkript

1 Is deltakelse i internasjonale fora Vedlegg 2, Strategi for Is internasjonale arbeid Denne oversikten beskriver de internasjonale fora I deltar i, hvem som deltar, formålet med deltakelsen og ressursbruk (møtehyppighet, som også inkluderer forberedelser og etterarbeid). Personen med koordineringsansvar for Is deltakelse er oppført, og kan kontaktes spørsmål. Avdeling for faglig strategi og koordinering (FSK) Internasjonal enhet (INE) har ansvar for at dokumentet er kontinuerlig oppdatert. FN - UNHCR... 2 IOM... 3 IGC... 4 GDISC... 5 EMN EUROPEAN MIGRATION NETWORK... 6 EU SAMARBEIDSFORA PÅ ASYLFELTET... 7 EU SAMARBEIDSFORA PÅ MOTTAKSFELTET... 8 EU SAMARBEIDSFORA PÅ RETURFELTET... 9 EU SAMARBEIDSFORA OM VISUM OG GRENSEKONTROLL EØS SAMARBEIDET OM FINANSIERINGSORDNINGEN EØS SAMARBEIDET OM FRI BEVEGELSE EØS SAMARBEIDET OM STATISTIKK NORDISK SAMARBEID SAMARBEID MED OM INTERNASJONALT ARBEID ANDRE INTERNASJONALE FORA PÅ UTLENDINGSFELTET... 17

2 FN - UNHCR UNHCR har som oppgave å fortolke flyktningkonvensjonen, og er en sentral premissleverandør på flyktningrett. UNHCRs anbefalinger om fortolkningen av konvensjonen tillegges stor vekt i norsk praksis. UNHCR koordinerer i tillegg det internasjonale arbeidet med å verne flyktninger og finne varige løsninger på flyktningproblemene. UNHCR er en viktig samarbeidspartner i spørsmål om internasjonal beskyttelse av flyktninger. Norge har bilaterale møter med UNHCR som I også deltar på. I tillegg deltar I i den norske delegasjonen til Eksekutivkomiteen og til den faste komiteen. Koordineringsansvar: Ditlev Nordgaard Navn på UNHCR I deltar Executive Committee (ExCom) eller ASA leder og Eksekutivkomiteen er et der UNHCR møter medlemslandene. Utviklingen av de internasjonale normsystemet for beskyttelse av flyktninger skjer i et vekselspill, der medlemslandene har en viss påvirkningsgrad. På møtet gir medlemslandene synspunkter på hvordan UNHCR utøver sitt mandat på flyktningfeltet, inkludert internasjonal beskyttelse. I tillegg gjennomgås og godkjennes UNHCRs programmer og budsjett. og har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I gir innspill i forkant og under møtene. På disse møtene er vi del av den norske delegasjonen. Alle saksdokumenter legges ut fortløpende på UNHCRs nettside. Formål med Is deltagelse: Deltagelse gir innblikk og påvirkningsmuligheter i diskusjoner om flyktningrettslige spørsmål som er direkte relevant for behandlingen av asylsøknader. Nettverksbygging er også viktig i dette et. Ressursbruk: Ett møte i året, normalt i oktober. Møtet varer fire-fem dager, I deltar normalt tre av dagene. Standing Committee eller ASA leder/fagansvarlig og Forum der UNHCR møter medlemslandene for å diskutere beskyttelsesspørsmål i forkant av det årlige ExCom møtet. og har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I er del av den norske delegasjonen og gir innspill i forkant og under møtene. I forberedelsen av møtene samarbeider FSK med fagavdelingene om innspill. Formål med Is deltakelse: Gi konkrete innspill til de norske innleggene, få viktig kunnskap om utviklingen i UNHCR når det gjelder beskyttelsesspørsmål. Ressursbruk: I deltar på ett møte i året, normalt i juni. Møtet varer normalt tre dager. Formøte og skriftlige innspill til norske innlegg både til konsultasjonene i forkant av møtet og under møtet. 2

3 Bilaterale møter med UNHCR om beskyttelsesspørsmål ASA eller leder/fagansvarlig og Bakgrunnen for møtet er at norske utlendingsmyndigheter skal ha en grundig forståelse av UNHCRs anbefalinger og posisjoner, og at UNHCR skal ha en grundig forståelse av norsk asylpraksis. Det er viktig at UNHCR og Norge i størst mulig utstrekning har en felles forståelse av hvorvidt norsk praksis er i samsvar med UNHCRs anbefalinger eller ikke. har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I gir innspill i forkant og under møtene. Formål med Is deltagelse: Deltagelse gir innblikk og påvirkningsmulighet i diskusjoner om flyktningrettslige spørsmål som er direkte relevant for behandlingen av asylsøknader. Ressursbruk: Ett møte i året (i løpet av våren). Bilaterale møter med UNHCR om gjenbosetting ASA Enhet for overføring sflyktning er (OFF) og evt. ASA leder UNHCR henstiller statene om å tilrettelegge for gjenbosetting av flyktninger som er under UNHCRs mandat og som har behov for overføring til andre land enn oppholdslandet. I samarbeider nært med overordnet departement for å avklare prioriteringer for uttak, med IMDi når det gjelder bosettingsspørsmål, og med UNHCR når det gjelder uttak og pratisk tilrettelegging av intervjuarbeid i førsteasylland. Etter forslag fra I og IMDi, fastsetter departementet hvilke flyktninggrupper som skal gjenbosettes i Norge på den årlige kvoten for overføringsflyktninger. Norge har bilaterale konsultasjonsmøter med UNHCR om gjenbosetting av overføringsflyktninger og fordelingen av kvoten for overførings flyktninger og planlegging av uttak. Her inngår også diskusjoner om disponeringen av de 48 konvertible plassene som I forvalter. I har fått delegert ansvar for samarbeidet med UNHCR om gjennomføringen av uttak av overføringsflyktninger. Det innebærer at I ASA/OFF, i tillegg til de bilaterale møtene, deltar fast sammen med i: Working group on Resettlement i 2010 har I også deltatt på Expert Working Group on Resettlement Fraud Annual Tripartite Consultations Formål med Is deltagelse: Planlegging av kvoteuttak i samsvar med UNHCRs behov (det er ikke alltid enighet om hogruppene, men de gruppene som UNHCR foreslår har generelt et gjenbosettingsbehov), Is arbeid med overføring av kompetanse til nye gjenbosettingsland, samt diskusjon om de konvertible plassene. Ressursbruk: Ett møte i året (i løpet av våren). Oversendelse av informasjon FSK/ ESA Månedsstatistikk for asylsøkere til UNHCRs statistikkdatabase IOM IOM (International Organization for Migration) er en internasjonal organisasjon og har over 120 medlemsland med kontorer i mer enn 100 land over hele verden. IOM ble etablert i 1951 og er også et viktig globalt dialog for migrasjon. Organisasjonen formidler blant annet informasjon om muligheten for frivillig retur av asylsøkere og arrangerer frivillige returer for mange av medlemslandene. Det er IOM som forestår helseundersøkelse og transport av overføringsflyktninger fra oppholdslandet til Norge. Koordineringsansvar: Ditlev Nordgaard 3

4 Navn på IOM I deltar IOMs rådsmøte leder/fagansvarlig Forum der IOM møter medlemslandene for å diskutere organisasjonens budsjett, strategi og aktiviteter. I deltar sammen med på det årlige rådsmøtet sammen med og den norske FN-delegasjonen i Geneve. og den norske delegasjonen i Geneve har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I gir innspill i forkant og under møtene. I har i hosak deltatt under migrasjonsdialogen som foregår de første dagene under møtet. Et referat skrevet av delegasjonslederen, som er FN-delegasjonens representant, blir distribuert i etterkant av møtet. Formål med Is deltagelse: Deltagelse gir innblikk og påvirkningsmuligheter i diskusjoner om retur, transport av flyktninger, etc. Også i dette et er nettverksbygging viktig, og mange bilaterale møter finner sted utenom plenumsalen. Det er for øvrig normalt at I under rådsmøter deltar i flere møter utenom agenda, med diverse land og IOM-representanter. På disse møtene diskuteres IOMs medvirkning i forskjellige prosjekter hvor norske interesser er involvert. Ressursbruk: Ett møte i året, normalt i november. Møtet varer i fire dager hvorav I deltar to til tre dager. IGC IGC (Intergovernmental Consultations on Migration, Asylum and Refugees) er et uformelt uten beslutningsmyndighet, der medlemsstatene (de gamle EU-medlemslandene, samt USA, Canada, Australia og New Zealand) kan utveksle erfaringer og drøfte sentrale migrasjonsproblemstillinger. Organisasjonen søker videre å gi en oversikt over medlemslandenes asylpraksis og - prosedyrer, returpraksis, lovgivning og aktuell statistikk. IGC gir med jevne mellomrom en oversikt over en rekke av disse forholdene i sin Grey Book. Koordineringsansvar: Ditlev Nordgaard Navn på IGC I deltar Full Round of Consultations Mini Full Round of Consultations leder/fagansvarlig, evt. ASA IGC er først og fremst et på departementsnivå, og I er en del av delegasjonen som ledes av. I deltar normalt ikke på IGCs styringsgruppemøter (Steering Group). har hoansvaret for forberedelse, deltakelse og oppfølging av de årlige konsultasjonsmøtene. I deltar normalt i den norske delegasjonen i Full Round- og Mini Full Round-møtene. Det skrives referat fra møtene. Formål med Is deltagelse: Deltagelse gir innblikk og påvirkningsmuligheter i diskusjoner om sentrale migrasjonsutfordringer. Også i dette et er nettverksbygging viktig. Forumet gir en unik mulighet til uformelle samtaler med EUmedlemsland, USA, Canada, Australia og New Zealand. IGC formidler statistikk til deltakerne på alle områder innen utlendingsfeltet. Ressursbruk: Ett Full Round-møte i året, normalt i mai. Ett Mini Full Round-møte i 4

5 året, normalt i desember. Working Group meetings ASA, OPA eller leder/fagansvarlig AEF og EFFEKT deltar i Technical Working Group. Arbeidsgruppemøtene omhandler spesifikke temaer på migrasjonsfeltet. koordinerer deltakelse og har som regel hoansvaret for forberedelse, deltakelse og oppfølging av møtene. Når I deltar, vil en stor del av forberedelsene bli gjort av I. Vår deltakelse varierer ut fra tema. Det skrives referat fra møtene. Gjennom mottar I jevnlig forespørsler fra andre land via IGC om norsk praksis. FSK koordinerer besvarelsen i samarbeid med ASA, OPA eller RMA, avhengig av tema. Departementet har bedt om at slike besvarelser prioriteres i I. Noen av besvarelsene gjelder spørreskjemaer som skal fylles ut i forkant av IGC arbeidsgruppemøter, og er ofte temmelig arbeids-/tidkrevende. IGC er et av få fora der I kan diskutere elektroniske løsninger for saksbehandling og biometri. Formål med Is deltakelse: Arbeidsgruppemøtene gir innblikk i andre lands praksis og gir oss mulighet til uformelle samtaler med EU-medlemsland og USA, Canada, Australia og New Zealand. Ressursbruk: Seks til åtte møter i året. Oversendelse av informasjon FSK/ ESA Månedstatistikk om asylsøknader til IGC statistikkdatabase GDISC GDISC (General Directors Immigration Services Conference)er et samarbeids for generaldirektørene i de europeiske migrasjonsforvaltningene (tilsvarende I). 27 EU-medlemsstater i tillegg til Kroatia, Tyrkia, Makedonia, Norge, Island og Sveits deltar i nettverket. GDISC ble opprettet under det nederlandske formannskapet i EU i GDISC finansieres med midler fra medlemslandene og fra EU-kommisjonen, og aktivitetene foregår i nært samarbeid med kommisjonen. Hoformålet er å skape et nettverk for praktisk og operasjonelt samarbeid mellom utlendingsmyndighetene i medlemslandene. Nettverket diskuterer alle typer spørsmål på utlendingsfeltet og har nedsatt arbeidsgrupper for å følge opp praktiske spørsmål og foreta analyser. Direktører eller avdelingsdirektører deltar på de overordnede møtene, mens fagpersoner i større grad deltar på de smalere temamøtene. De ulike avdelingene i I involveres i forberedelser, avhengig av tema. GDISC-sekretariatet skriver alltid referat etter møtene, som legges ut på GDISCs nettsider. GDISC-sekretariatet utgir et nyhetsbrev hver annen måned. Koordineringsansvar: Stina Schulstock Holth (vara: Ruth Meyer) Navn på GDISC I deltar Annual Conference Direktør og FSK avd.dir Formålet med Is deltakelse på årsmøtet er at generaldirektørene får anledning til å møtes og opprettholde kontakten, samt diskutere overordnede problemstillinger og organisasjonens vei videre. Ressursbruk: Ett årsmøte i året 5

6 Asylum Conference Managed Migration Conference ASA avd.dir OPA avd.dir Møte mellom asyldirektørene fra medlemslandene. Formålet er at asyldirektørene skal få opprettholde sitt nettverk i medlemslandene og diskutere utfordringer på asylfeltet på overordnet nivå. Ressursbruk: Ett møte i året Formålet er at oppholdsdirektørene skal få opprettholde sitt nettverk og diskutere utfordringer på oppholdsområdet på overordnet nivå. Ressursbruk: Ett møte i året. Større temabaserte møter High Level Working Group Meeting Expert meetings Ledere/ fagpersoner Formålet er å la ledere/fagpersoner drøfte ulike utfordringer knyttet til større temaområder, for eksempel retur. Ressursbruk: Omtrent to møter i året om ulike temaer. Formålet er å samle eksperter fra ulike land for å diskutere smalere temaer. Ressursbruk: omtrent ett møte i året. Formålet er å samle eksperter fra ulike land for å diskutere land- og temabaserte temaer. Ressursbruk: omtrent ett møte i året. Avd.dir/ områdeleder Fagpersoner Statistikksamarbeid/ Oversendelse av informasjon FSK/ ESA Oversendelse av statistikk, blant annet ukeankomster på månedsbasis og annen statikk på ad hoc basis. I deltar også i arbeidsgruppe om statikk/data. EMN EUROPEAN MIGRATION NETWORK Fra november 2010 er Norge observatør til informasjonsnettverket EMN. Nettverket har som formål å dekke informasjonsbehov hos EUs institusjoner og medlemsland om migrasjon og asyl. EMN består av nasjonale kontaktpunkter (NCPs) og Europakommisjonen. I tillegg dannes nasjonale nettverk som bringer sammen ulike myndigheter, forskningsinstitusjoner og det sivile samfunn. EMN henter inn og formidler informasjon om alle sider reguleringen av migrasjon til medlemslandene i EØS gjennom: 1) et opplegg for håndtering av ad hoc forespørsler om regelverk og praksis; 2) årlig oversiktsrapport om utviklingen i nasjonal politikk og praksis; 3 spesialstudier om utvalgte emner hvert år; 4) egen Internettside for relevante nasjonale og flernasjonale studier. Det er etablert et norsk nettverk knyttet til EMN (NO EMN NCP), koordinert av Justisdepartementet, som består av representanter for, I v/fsk og Institutt for samfunnsforskning (ISF). I skal prioritere aktiviteter i EMN som gir oss informasjon om andre lands praksis og utviklingen i EU på oppholdsfeltet, særlig familieinnvandring, arbeidsinnvandring, utvisning og retur. Dette vil styrke våre muligheter til å bidra til politikk- og praksisutvikling på disse feltene, godt avstemt med politikken i andre europeiske land. Koordineringsansvar: Eivind Hoffmann Møter for EMN NCP og EMN arbeidsgrupper, ISF Inntil 6 heldagsmøter i året, der samarbeidet innen EMN drøftes, kombinert med 1-2 dager i spesielle arbeidsgrupper/temamøter. I 2012 er det en arbeidsgruppe for terminologi. Årlig EMN konferanse fag- ISF Arrangeres hver høst av NCP i det landet som har formannskapet i EU. Emnet for konferansen velges av arrangøren. 6

7 ansvarlig Nasjonale EMN møter, ISF De nasjonale EMN NCP organiserer egne møter for sine nettverk, og inviterer andre NCP til å delta. EU SAMARBEIDSFORA PÅ ASYLFELTET For å ivareta asylinstituttet og bidra til en jevnere ansvarsfordeling av asylsøknader mellom de europeiske land, er det et prioritert mål i EU å utvikle et felles europeisk asylsystem. Norges samarbeid med EU på asylfeltet er hosakelig nedfelt i Dublin II-forordningen og vår tilknytningsavtale til denne rettsakten. En felles europeisk tilnærming til asyl- og flyktningspørsmål kommer til uttrykk i den felles europeiske asylpolitikken (Common European Asylum System, CEAS), som i tillegg til Dublin II-forordningen omfatter prosedyredirektivet, statusdirektivet og mottaksdirektivet. Den europeiske unions domstol (EU-domstolen), som med noen unntak har kompetanse på justis- og innenriksfeltet, har også en sterk integrerende kraft i sine beslutninger. Utviklingen i EU på påvirker norsk asyl- og flyktningpolitikk i betydelig grad. Selv om Norge ikke er part i denne politikkutviklingen, har vi tilknytning til enkelte av EU-foraene på beskyttelsesfeltet, der samarbeid, harmonisering og koordinering anses som avgjørende for å møte utfordringer på beskyttelsesfeltet. Koordineringsansvar: Ditlev Nordgaard Navn på EU I deltar EASO European Asylum Support Office eller ASA leder/fagansvarlig, Landinfo EUs asylstøttekontor ble etablerert på Malta i Norge er invitert til å delta i utviklingen av kontoret, og tilknytning til EASO er en av regjeringens hoprioriteringer på flyktning- og migrasjonsområdet i tiden fremover. EASOs hooppgaver er: Praktisk samarbeid på asylfeltet Støtte til medlemsland under spesielt press, Bidra til implementeringen av EASO, å samle inn og utveksle informasjon. Det tas sikte på at EASO etter hvert vil gi mer enhetlig beslutningsgrunnlag at medlemslandene i større grad vil forholde seg til samme landinformasjon og en felles forståelse av tolkningen av denne. Planene om felles opplæring og utveksling av best practices vil også kunne medvirke i en slik retning. Gjenbosetting av flyktninger blir også et sentralt samarbeidsfelt. og Is roller vil avklares etter at tilslutningsavtalen blir undertegnet i løpet av Dette gjelder blant annet deltakelse i Management Board og rollen som National Contact Point. I og Landinfo deltar allerede i tre samarbeidsfora som skal videreføres i EASO. Direktoratet har fått midler for 2012 for å forberede tilslutningen, og en koordinatorstilling for EASO er opprettet i. I prioriterer tilknytning til EASO og arbeider for å bli representert i EASOs styringsorgan samt tar sikte på å ha kontinuerlige hospiteringer på hokontoret. Ressursbruk: Fire styremøter per år. Hvert styremøte strekker seg over to dager. I tillegg vil det bli løpende deltakelse i fagmøter etter at Norges tilslutningsavtale med EASO har trådt i kraft. Se WebSak 09/810 7

8 Arbeidsgrupper Fagpersoner I bidrar i følgende arbeidsgrupper under EASO: European Asylum Curriculum (EAC), Temporary Desk on Iraq (TDI) og Temporary Desk on Afghanstan (TDA). EURASIL European Union Network for asylum practitioners ASA fagansvarlig, UNE, Landinfo Nettverksgruppe under Europakommisjonen for fagmyndigheter i EU-landene, samt Canada, USA og UNHCR. Forumet gir representanter for deltakerlandene mulighet til å utveksle erfaringer og diskutere spørsmål knyttet til asylpraksis. er ansvarlig, men forberedelse, deltagelse og oppfølging er delegert til I. ASA koordinerer Is deltagelse og deltar på plenumsmøte og land- og temabaserte seminarer. ASA har ledet flere seminarer i EURASIL. RMA deltar på møter om retur og mottaksdirektiv. Formål med Is deltagelse er å få inngående innsikt om andre lands praksis og en mulighet for å følge utviklingen i EU på asylområdet. Plenumsmøte Land- og temabaserte seminarer Ressursbruk: To til tre plenumsmøter i året i tillegg til konkrete land- og temabaserte seminarer (workshops). Ressursbruk avhenger av hvilken rolle Norge har under møtene. Norge har hatt ansvar for flere temaspesifikke seminarer. Noe ressursbruk er knyttet til koordineringen av deltagelsen og utfylling av spørreskjemaer i forkant av møter. EURASIL tas over av EASO i løpet av DUBLIN-FORA ASA/ DUB leder/fagansvarlig Dublin-regelverket regulerer hvilken medlemsstat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. Her fastsettes utelukkende prosessuelle regler for hvem som skal behandle søknaden. Norge deltar i møter der praktiseringen av Dublin-regelverket drøftes mellom landene. Dublin Joint Committee Formelle møter som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom de assosierte Dublinlandene (Island, Liechtenstein, Norge og Sveits) og EU (representert Europakommisjonen). har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I gir innspill i forkant og under møtene. Her drøftes spørsmål av mer formell karakter og de assosierte landene kan gi innspill i den pågående prosessen i EU som har til formål å komme frem til en justert Dublin-forordning. Dublin ll Contact Committee Komitéarbeidsgruppe under Kommisjonen. Gruppen samarbeider om praktisering av Dublin ll-forordningen. I har fått delegert ansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. Deltakelse gir også kunnskap om prosesser i EU knyttet til revidering og fortolkning av Dublin-forordningen, herunder EU-domstolens behandling av Dublinsaker. Ressursbruk: Fire møter i året. DubliNet Committee Komitéarbeidsgruppe under Kommisjonen. Gruppen drøfter problemstillinger knyttet til informasjonsutveksling mellom landene. I har fått delegert ansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. Eurodac Committee Komitéarbeidsgruppe under Kommisjonen. Gruppen drøfter problemstillinger knyttet til Eurodac databasen. I har fått delegert ansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. EU SAMARBEIDSFORA PÅ MOTTAKSFELTET EPRA (European Platform of Reception Agencies) er et uformelt uten beslutningsmyndighet etter mønster fra IGC, der medlemslandene kan utveksle erfaringer og drøfte sentrale mottaksrelaterte problemstillinger. Pt. deltar Belgia, Nederland, 8

9 Sverige, Irland, Spania, Frankrike, Østerrike og Norge i et, men det kan være aktuelt å utvide deltakelsen med flere land. Serbia deltar fra 2012 med observatørstatus. For å bidra til en jevnere ansvarsfordeling av asylsøknader mellom de europeiske land, er det et prioritert mål i EU å utvikle et adekvat mottakstilbud i land som deltar i Dublin-samarbeidet, i tråd med standarder og retningslinjer nedfelt i mottaksdirektivet. Koordineringsansvar: Marit Sjaastad Navn på EU I deltar EPRA (European Platform of Reception Agencies) RMA avd.dir./ leder/fagansvarlig EPRA ble etablert som følge av et behov for å sammenligne og videreutvikle praksis i sentrale europeiske land på mottaksfeltet. Etter at mottaksfeltet hadde vært tema på IGC Full Round i 2009, ønsket medlemslandene å forbeholde dette et til asylfeltet. EPRA ble etablert i 2010 og belgiske Fedasil påtok seg sekretariatsfunksjonen. Full Round of Consultations Fedasil har ansvar for forberedelse, gjennomføring og referatføring av Full Round consultations som gjennomføres en-to ganger per år i Brussel. RMA deltar på avd.dir/ledernivå. I Full Round gjennomgås relevant utvikling i politikk, praksis og statistikk fra de ulike landene. I tillegg legges det fram resultater fra arbeidsgruppene, og temaer for videre behandling i kommende arbeidsgrupper besluttes. Working Group meetings RMA leder/fagansvarlig Ulike temaer utdypes etter beslutning i Full Round. Temaene skal belyse problemstillinger av relevans for utviklingen av et velfungerende mottakssystem i de ulike landene. Vertskap for og planlegging av arbeidsgruppemøtene går på omgang blant medlemslandene. EU SAMARBEIDSFORA PÅ RETURFELTET Schengen-samarbeidet gjelder kontroll av de felles ytre Schengen-grensene, visumregler, et styrket politisamarbeid og rettslig samarbeid, herunder Schengen informasjonssystemet (SIS). Norge er tilknyttet samarbeidet gjennom en tilknytningsavtale og har siden 2001 vært operativt integrert i Schengen-samarbeidet. Is deltakelse på returfeltet er særlig knyttet til samarbeid om implementering av returdirektivet. Direktivet er et felles europeisk rettslig grep for å bekjempe ulovlig opphold i Schengen-området og gir Norge forpliktelser til å ha en aktiv returpolitikk. Koordineringsansvar: Heidi Vibeke Pedersen Vi har også et internasjonalt samarbeid om retur av enslige mindreårige asylsøkere og oppsporing av omsorgspersoner. Kontaktperson: Shahrokh Vahabzadeh i RMA Navn på EU I deltar Contact Committee Return directive (2008/115/EC) deltar behov Komitearbeidsgruppe under Europakommisjonen. Gruppa drøfter tolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med gjennomføring av Returdirektivet. I deltar på enkelte møter på forespørsel fra departementet. Formål med Is deltagelse: Sikre at Norge implementerer returdirektivet på riktig måte og bidra til juridiske og praktiske avklaringer. Ressursbruk: Opp til to møter i året i Brussel i tillegg til eventuelle forberedende møter hos departementet. 9

10 Kontaktperson: Heidi V. Pedersen ERPUM (European Return Platform for Unaccompanied Minors ) RMA/ASA leder/fagansvarlig Organisert i prosjekt ledet av Sverige og finansiert av EUs returfond, med deltakelse av Sverige, Nederland, England og Norge. Danmark har observatørstatus. Eventuell videreføring utover prosjektperioden er ikke avklart. Returland er Afghanistan og Irak. Prosjektet har etablert: et team på ledernivå som skal utvikle modell og fremforhandle avtale for human og bærekraftig retur av enslige mindreårige mellom 15 og 18 år med avslag på søknad om asyl. Kontaktperson RMA: Shahrokh Vahabzadeh et team på saksbehandlernivå som skal utvikle metode/modell for oppsporing av omsorgspersoner. Kontaktperson ASA: Guro Stenersen EU SAMARBEIDSFORA OM VISUM OG GRENSEKONTROLL Schengen-samarbeidet gjelder kontroll av de felles ytre Schengen-grensene, visumregler, et styrket politisamarbeid og rettslig samarbeid, herunder Schengen informasjonssystemet (SIS). Norge er tilknyttet samarbeidet gjennom en tilknytningsavtale og har siden 2001 vært operativt integrert i Schengen-samarbeidet. Is deltakelse på feltene visum og grensekontroll er særlig knyttet til samarbeid om: Visum. Utvikling av felles regelverk for visumutstedelse, visumfrihet, visumfasiliteringsavtaler, grensepassering, og innføring av biometri i visumbehandlingen, samt å utvikle og likeholde nye IT-systemer (VISION, VIS, mv.) som gjør slikt samarbeid mulig. Vi deltar i flere arbeidsgrupper under Rådet for Den europeiske union (Rådet) og Europakommisjonen. Effektiv kontroll av Schengens yttergrenser Koordineringsansvar: Catherine de Coster Navn på EU I deltar Strategic Commitee on Immigration (SCIFA) FSK avd.dir/ evt. INE leder eller fagansvarlig Arbeidsgruppe under Rådet om innvandrings-, grense- og asylstrategi. SCIFA mottar rapporter fra alle undergruppene i EU-systemet. Selv om Norge kun deltar på deler av møtet, gir det en god mulighet til å følge EU-utviklingen Ressursbruk: Seks til syv møter i året Visa Working Party og Visumarbeidsgruppe under Rådet. Gruppen utvikler regelverk for utstedelse av Schengen-visum, innføring av biometri og organisering av det konsulære samarbeidet, herunder etablering av felles visumsøknadssentre. Alt regelverk som gjelder visum er samlet i en ny visumforordning (Visa Code) som ble implementert i Norge i april og har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I gir innspill i forkant og under møtene. FSK har tett samarbeid med OPA visumenheten, EFFEKT og AEF. Formål med Is deltagelse: Deltagelse er sentral for vår oppfølging av Schengenregelverket. Forordningen påvirker måten vi samarbeider med andre nordiske land, 10

11 blant annet om representasjon (delegert taksmyndighet) og våre egne saksbehandlingsrutiner/-frister. Ressursbruk: møter i året. OPA og EFFEKT gir innspill til Is deltaker. Saksbehandler i FSK har ansvar for referat og eventuelt etterarbeid. Referatene er tilgjengelige for I-ansatte i WebSak 11/1153 Visa Handbook Committee () Komitéarbeidsgruppe under Kommisjonen. Gruppen utdyper og presiserer reglene i visumforordningen (Visa Code) i form av en håndbok som er ment til å være hoverktøy for konsulater og grensekontrollører utstedelse av Schengenvisum. Ressursbruk: Møter innkalles ad hoc av Kommisjonen, normalt tre til fire møter i året. Referatene er tilgjengelige for I-ansatte i WebSak 11/961 VIS NPM (National project manager, Visa Information System) EFFEKT Komitéarbeidsgruppe under Kommisjonen. Gruppen drøfter problemstillinger knyttet til implementeringen av visumdatabasen VIS (Visa Information System) med tilhørende juridisk rammeverk. VIS er et felles datasystem med felles prosedyrer for utveksling av visuminformasjon mellom medlemsstatene, basert på opptak av biometriske kjennetegn. har ansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging av arbeidsgruppen. Undergrupper: Formål med Is deltagelse: Utrulling av (NOR)VIS vil starte sommeren Det vil være en gradvis utrulling som vil strekke seg over to til tre år. Deltagelse er sentralt for å sikre den tekniske implementeringen av visumdatabasen for Norges del. Dette vil kreve at våre nasjonale IT-systemer både juridisk og teknisk er kompatible med våre internasjonale forpliktelser og VIS. Referatene er tilgjengelige for I-ansatte i WebSak 10/3580 Test Advisory Group (TAG) VIS Mail Expert Group (VIS MEG) EFFEKT Arbeidsgrupper knyttet til utvikling, og senere drift og likehold, av Visa Information System (VIS) og VIS Mail. Arbeidet vil videreføres i regi av IT-Agency fra VISION OPA fagansvarlig Vedlikehold av og endringer i systemet for konsultasjon mellom medlemsstatene inntil VIS blir operasjonell. Websak 09/4727 Artikkel 6 komiteen OPA enhetsleder eller fagansvarlig PDMT Komitéarbeidsgruppe under Europakommisjonen. Gruppen drøfter tekniske spesifikasjoner knyttet til oppholdsdokumenter og reisedokumenter. I har fått delegert ansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging av arbeidsgruppen. Formål med Is deltagelse: Deltagelse og internt ansvar for oppfølging av tekniske spesifikasjoner knyttet til blant annet utvikling og bestilling av nye visumetiketter, oppholdskort og reisedokumenter. Møtereferater er graderte, og føres derfor ikke i websak, men oppbevares på forskriftsmessig måte. Ressursbruk: Fire-fem møter i året. 11

12 Reisedokumentkomité OPA enhetsleder eller fagansvarlig Ny arbeidsgruppe under Kommisjonen (comitology) som vurderer kvaliteten på, og prosedyrer for utstedelse av nye reisedokumenter utstedt av tredjeland. Videre søkes det en større strømlinjeforming i forhold til anerkjennelse av reisedokumenter, at alle medlemsstater representert i komiteen får en fastsatt frist på å bestemme om reisedokumenter presentert på møtene skal anerkjennes eller ikke. Tidligere ble reisedokumenter kun vurdert dersom spesimen ble sendt til de enkelte medlemsstater. Videre jobbes det med å utarbeide en felles Reisedokument tabell for alle medlemsstater. Formål med Is deltagelse: I har ansvar for å vurdere anerkjennelse av utenlandske reisedokumenter i henhold til utlendingslovens 8. Deltagelse for å granske dokumentkvalitet og at vilkårene for å anerkjenne reisedokumenter er til stede, og internt ansvar for oppfølging av disse vurderingene. Ressursbruk: Litt usikkert ennå, men anslagsvis ca. seks møter i året. Working Party on Frontiers/ Mixed Committee (FRONT) (deltar etter behov) og POD Grensearbeidsgruppe under Rådet. Hoformålet er å videreutvikle Schengenregelverket, harmonisere praksis og samarbeide om kontroll av Schengens yttergrenser. Når nye regler og samarbeidsformer blir foreslått, må Norge ta stilling til blant annet form, innhold og gjennomføring. Oppgavene til den tidligere rådsarbeidsgruppen CIREFI (Centre for Information, Discussion and Exchange on the Crossing of Frontiers and Immigration) er i hosak overført til FRONTEX som rapporterer jevnlig til FRONT. leder den norske delegasjonen. og POD har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging ettersom norsk grensekontroll ligger under disse etatene. I gir innspill i forkant og under møtene, samt bidrar til å besvare I-relaterte spørsmål på ad-hoc basis. Formål med Is deltagelse: Is deltagelse er sentral for implementering av Schengen-regelverket og gir oss bl.a. tilgang til informasjon om FRONTEX-aktiviteter, innvandringsstrømmer til og innenfor Schengen-området samt risikoanalyser. Samspillet mellom regelverket for utstedelse av Schengen-visum og regelverket for kontroll av tredjelandsborgeres inn- og utreise på Schengen-territoriet er spesielt viktig sett fra et I-perspektiv. I 2011 deltok I på de fleste møter; endringer i Grenseforordningen med bl.a. en ny beregning av oppholdstiden var et prioritert tema og ble ansett som viktig for oss. Ressursbruk: 11 møter i året, I deltar etter behov. Referatene fra møtene i Brussel blir skrevet etter tur av representantene fra, POD og I. Fagansvarlig i FSK sender referatene til avdelingsdirektørene for videre distribusjon. Referatene er tilgjengelige for I-ansatte i WebSak 08/2458. Schengen Evaluation Working Party (SCH-EVAL) OPA enhetsleder eller fagansvarlig og POD Evalueringsarbeidsgruppe under Rådet. Gruppen har ansvar for evaluering av om alle sider av Schengen-regelverket blir riktig gjennomført i nasjonal rett. POD har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I deltar ad hoc. Deltakelse er sentral for vår oppfølging av Schengen-regelverket. Schengenevaluering av Norge OPA og I 2011 har EU-kommisjonen evaluert Norges deltakelse i Schengen-samarbeidet og overholdelse av felles regelverk våre utenriksstasjoner i Kiev og Beijing. I år deltar I i evaluering av både Slovenia (SI) og Ungarn (HU). 12

13 Yttergrensefondet, POD, Yttergrensefondet er del av Rammeprogram for solidaritet og håndtering av migrasjonsstrømmer for perioden I deltar med søknader til prosjekter knyttet til visum/grensekontroll. I har fått støtte fra Yttergrensefondet i 2010 og I deltar i den nasjonale arbeidsgruppen for Yttergrensefondet, ledet av Politidirektoratet og er med i nasjonalt Råd for Yttergrensefondet. Prosjektsøknadene for 2010 og 2011 knyttet seg til utrullingen og oppkoblingen mot Visa Information System (VIS) og andre visumrelaterte prosjekter, herunder grenseboerbevis. Oversendelse av informasjon FSK/ ESA Årlig statistikk om visum utstedt av norske myndigheter EØS SAMARBEIDET OM FINANSIERINGSORDNINGEN EØS-avtalen har en målsetting om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til at disse målene nås. I tillegg er det et mål å stimulere til økt bilateralt samarbeid mellom Norge og mottakerlandene. Mottakerlandene er de 12 nye medlemsstatene samt Portugal, Spania og Hellas. 8. november 2011 ble en Memorandum of Understanding (MoU) undertegnet mellom EFTA landene Liechtenstein, Island og Norge og mottakerlandet Hellas. Et av programmene som defineres i avtalen er på asyl- og migrasjonsområdet. Det er satt av ca. 160 millioner kroner til å styrke det greske asyl og mottakssystemet i perioden I skal bidra med faglig råd og ekspertise i utviklingen av programmet. I er utnevnt som programpartner i samarbeidet med greske myndigheter. I skal være strategiske og faglige rådgivere til både FMO kontoret under programdel 1 og det greske Ministry of Labour i programdel 2. Is viktigste oppgave som programpartner er å sikre at programforslagene som utvikles og implementeres er i tråd med MoU ens målsettinger Koordineringsansvar: Stina Schulstock Holth Navn på EØS I deltar Financial Mechanism Office (FMO) FSK v/ine, RMA og ASA fagansvarlige og MoU en mellom EFTA landene og Hellas definerer målsettinger på asyl og migrasjonsområdet. En overordnet målsetting er å bidra til en god migrasjonshåndtering i Hellas og sikre retten til å søke asyl. Programmet skal ha et spesielt fokus på enslig mindreårige asylsøkere. Avtalen uttrykker også en forventning ( expected outcome ) om at midlene vil bidra til å styrke mottak og screening av nyankomne, og en generell styrking av asylprosessen i Hellas. Programmet er delt i to: Programdel 1: 40 % av midlene til Hellas skal allokeres gjennom FMO i Brussel. Under denne programdelen samarbeider I blant annet med UNHCR og IOM. Programdel 2: 60 % skal allokeres gjennom greske myndigheter. Under denne programdelen samarbeider I med myndighetene i Hellas. FSK har etablert et EØS team som koordineres av INE. Teamet består i tillegg av to personer fra RMA og en person fra ASA. Personen fra ASA har i perioden 1.oktober mars 2012 vært på tjenesteoppdrag den norske ambassaden i Aten. Teamet foretar flere reiser til Hellas i programutviklingsperioden i forbindelse med begge programmene. 13

14 FSK har etablert en forankringsgruppe i I som i tillegg til EØS teamet består av avd.direktør/fagsjef i de involverte avdelingene. Forankringsgruppen møtes hvert kvartal. FSK rapporterer også til direktøren i DM to ganger i året. WebSak 10/3559 EØS SAMARBEIDET OM FRI BEVEGELSE Gjennom EØS-avtalen, er Norge tilsluttet regelverket om fri bevegelighet av personer. Regelverket omfatter flere områder, som fri bevegelse av arbeidskraft, frihet til å etablere seg i et annet EØS-land og tjenesteyting på tvers av landegrensene. Nye rettsakter og lovfortolkninger fra EU-domstolen har påvirket utviklingen av den frie personbevegeligheten innen EØS/EFTA-området. Unionsborgerdirektivet er inntatt i norsk rett og regulerer blant annet utvisningsvern, oppholdsrett og rettigheter for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Koordineringsansvar: Eva Charlotte Mysen Navn på EØS I deltar EFTA ad hockomiteen EFTA Surveillance Authority (ESA) I deltar normalt ikke og har hoansvar for forberedelse, deltakelse og oppfølging av de deler av EØSavtalen som gjelder fri bevegelighet. Dette inkluderer EFTA ad hoc-komiteen for fri bevegelighet for personer og redegjørelser for EFTA Surveillance Authority (ESA) i konkrete norske saker som er innklaget for organet. EØS SAMARBEIDET OM STATISTIKK EU direktivet nr. 862/2007 tatt av Europaparlamentet og EU-kommisjonen om statistikk om migrasjon og internasjonal beskyttelse er EØS relevant og inneholder bestemmelser om statistikk om innvandringsregulering og asylsøknader. Denne statistikken utarbeides og oversendes Eurostat av I v/fsk/esa på vegne Norge. Koordineringsansvar: FSK Enhet for statistikk og analyse Eurostat Working Party on Migration Statistics FSK/ ESA SSB (Statisti sk sentralb yrå) Møtene finner sted 2 ganger i året for å drøfte den praktiske forståelsen av de ulike bestemmelsene i EU direktivet nr. 62/2007 og hvordan bestemmelsene best kan etterleves, samt forslag til endringer eller tilføyelser i statistikken om internasjonal migrasjon og dens regulering. NORDISK SAMARBEID Nordisk samarbeid bidrar til å utvikle felles nordiske holdninger, særlig i saker som også behandles i andre internasjonale fora, som for eksempel EU. Koordineringsansvar: Ruth Meyer Navn på nordisk I deltar 14

15 NU Nordisk utlendingsutvalg Direktørmøter Direktør, aktuelle avd.dir. og kontaktperson FSK Nordisk utlendingsutvalg er et samarbeids for direktørene for utlendingsmyndighetene i Norden for alle typer spørsmål på utlendingsfeltet. Det holdes to møter i året på direktørnivå. fagperson deltar i varierende grad i delegasjonen som NUs kontaktperson i I. Kontaktpersonen i INE bidrar også til forberedelsene til møtet. Det kommer normalt et referat/protokoll fra arrangørlandet som videreformidles til direktører og avdelingsdirektører. Arbeidsgrupper Arbeidsgruppe for asyldirektører Arbeidsgruppe for oppholdsdirektører Arbeidsgruppe for mottak Arbeidsgruppe for kommunikasjon og service Arbeidsgruppe for statistikk og analyse Arbeidsgruppe for visum ASA avd.dir OPA avd.dir RMA avd.dir KOMstabv ed leder FSK/ESA leder OPA enhetsleder og fagansvarlig, Utvalget har nedsatt arbeidsgrupper for å følge opp praktiske spørsmål og foreta analyser. Det skal som horegel avholdes ett møte i året i de respektive arbeidsgruppene, det vil si enten vår- eller høstmøte. Arbeidet bidrar til å utvikle felles nordiske holdninger, særlig saker som også behandles i andre internasjonale fora, som for eksempel EU. Arbeidsgruppenes formål er å drøfte spørsmål knyttet til styring, ledelse og organisering av arbeidet på asylområdet. Videre skal gruppene oppsummere situasjonen i landene, foreta analyse av statistikk, utveksle erfaringer samt diskutere styringsforhold og relevante forhold og beslutninger. Arbeidsgruppenes formål er å drøfte spørsmål knyttet til styring, ledelse og organisering av arbeidet på oppholdsområdet (alle sakstyper med unntak av asyl). Videre skal gruppene oppsummere situasjonen i landene, foreta analyse av statistikk, utveksle erfaringer samt diskutere styringsforhold og relevante forhold og beslutninger. Arbeidsgruppen har som formål å være et for faglig kontakt på feltet mottak av asylsøkere. Gruppen skal utveksle erfaringer og drøfte synspunkter på utviklingen av mottak av asylsøkere, herunder service og tilbud til asylsøkere, myndighetenes tilrettelegging og ulike modeller for organisering. Formålet med arbeidsgruppen for kommunikasjon og service er å utveksle erfaringer og synspunkter innenfor service og mediearbeid. Videre skal gruppen være et for å videreutvikle kommunikasjons- og servicearbeidet i de ulike nordiske landene. Formålet med statistikkarbeidsgruppen er å drøfte og koordinere presentasjonen av statistikk av felles interesse for de nordiske førsteinstansmyndigheder på utlendingsfeltet, og drøfte metodiske og prinsipielle spørsmål som har betydning for utviklingen av denne statistikken og for analyser som bygger på den. Arbeidet skal være et supplement til det som skjer i EU (særlig Eurostat), UNHCR og IGC. Videre kan gruppen anvendes av de nordiske utlendingsmyndigheter, også utenom NU møtene, til en skriftlig utveksling for å løse eller koordinere oppgaver som krever rimelig sammenlignende statistikk mellom de nordiske land. Arbeidsgruppen har som formål å utveksle erfaringer og praksis på visumområdet, samt organisering av arbeidet og analyse av statistikk. Videre skal gruppen fokusere på problemstillinger knyttet til Schengen-regelverket og det nordiske representasjonssamarbeidet. er også fast deltaker, mens deltar behov. 15

16 og Arbeidsgruppe for EØSregelverket fri bevegelse OPA enhetsleder og Formålet med arbeidsgruppen er å drøfte aktuelle spørsmål rørende tolkning og praktisering av reglene knyttet til den frie bevegelighet for personer innenfor EU/EØS området. Videre skal gruppen utveksle erfaringer og synspunkter knyttet til utvidelsen av EU, samt nye direktiver og dommer fra EU-domstolen, og eventuelt EFTA domstolen. NSHF Nordisk samråds-gruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål FSK adv.dir NSHF er et informasjons hvor de nordiske landene uformelt drøfter problemstillinger på asyl-, flyktning- og migrasjonsområdet, herunder retur og gjenbosetting. NSHF har ikke et fast sekretariat. Møtene arrangeres av formannskapslandet for det respektive år. Formannskapet går på omgang mellom landene. NSHF et resultat av økt politisk oppmerksomhet på asylrelaterte spørsmål fra midten av 1980-tallet, og en følge av økte asylankomster til de nordiske landene. Forumet gir mulighet for å drøfte problemstillinger av felles interesse, men særlig for Norge og Island gir møtene også kunnskap om prosesser i EU som vi ellers ikke har innblikk i. har hoansvaret for forberedelse, deltakelse og oppfølgning. Formål med Is deltagelse: Deltakelse gir mulighet til å drøfte problemstillinger av felles interesse, kunnskap om og innsikt i prosesser i EU vi ellers ikke har innblikk i. Ressursbruk: To møter i året, et kombinert ministermøte/embetsmøte om våren og et embetsmøte om høsten. Møtene arrangeres av formannskapslandet. SAMARBEID MED OM INTERNASJONALT ARBEID I har et bredt samarbeid med Seksjon for konsulære saker og utlendingsfeltet i Utenriksdepartementet (), både når det gjelder opplæring i utlendingsrettslige problemstillinger av personell våre utenriksstasjoner og oppfølging av spesialutsendinger. Vi har også samarbeid når det gjelder utvikling av regelverk og avtaler, samt administrative og tekniske løsninger. Koordineringsansvar: Delt mellom fagansvarlige i Internasjonal enhet Navn på I deltar Samarbeid om utvidede representasjonsavtaler OPA enhetsleder eller fagansvarlig, og og Problemstillinger knyttet til det nordiske representasjonssamarbeidet elektronisk kommunikasjon. Representasjonene (både med nordiske og ikke-nordiske MS) styres av, mens visumpraksisen styres av I. FSK koordinerer innspill fra OPA, EFFEKT og AEF. Ressursbruk: Ca. 2 møter i året à 1 ½ dag. Referatene er tilgjengelige for I-ansatte i WebSak 05/271. Kontaktperson: Catherine de Coster 16

17 Samarbeid om tilbaketakelsesa vtaler,, POD og PU I deltar i koordineringsgruppen for tilbaketakelsesavtaler. Slike avtaler øker mulighetene for å returnere personer som ikke reiser hjem frivillig. Is rolle i dette arbeidet er særlig å vurdere prioriteringer opp mot returbehovet. Kontaktperson: Heidi Vibeke Pedersen Samarbeid om spesialutsendinger, og POD Løpende samarbeid. Kontaktperson: Anne Aulie Samarbeid om Schengenevaluering og OPA og har hoansvaret for utlendingsforvaltningens felles besøk utvalgte utenriksstasjoner to ganger per år. forutsetter at I deltar. Kontaktperson: Catherine de Coster Opplæring av utenrikstjenesten og OPA Sørge for tilstrekkelig kompetanse norske utenriksstasjoner å gjennomføre årlige planer for opplæring av utenrikstjenesten: Utreisekurs (grunnkurs og videregående) fire ganger i året Kurs i konsulære saker for lokalt ansatte (modul om utlendingsrett) to ganger i året, ett på engelsk og ett på norsk. Kurs i administrativ forvaltning, oppdateringspakke (modul om utlendingsrett) en gang i året Aspirantkurs (modul om utlendingsrett) en gang i året Kontaktperson: Ruth Meyer Regionale samlinger og OPA Opplæring av utsendte og lokalt ansatte utenriksstasjonene om utlendingsfeltet. har hoansvar. koordinerer Is bidrag i samarbeid med avdelingene. Holdes to ganger i året à 5 dager. Kontaktperson: Ruth Meyer ANDRE INTERNASJONALE FORA PÅ UTLENDINGSFELTET Nedenfor angis fora der I deltar i mindre grad, men som likevel er relevante for Is arbeid Koordineringsansvar: Delt mellom fagansvarlige i Internasjonal enhet Navn på I deltar Europarådet CDMG Den europeiske integrerings- og migrasjonskomit een I deltar ikke og CDMG hører innunder Europarådets regjeringssamarbeid. Komiteen har som homål å utvikle europeisk samarbeid på migrasjonsfeltet, herunder situasjonen og integreringen av innvandrere og flyktninger i Europa. har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging av virksomhet i Europarådet. I deltar normalt ikke. 17

18 Kontaktperson: Olivia Mocanasu ICMPD International Center for Migration Policy Development I deltar normalt ikke ICMPD er en mellomstatlig organisasjon som er eid av 11 EU-medlemsland. Norge støtter konkrete prosjekter i ICMPD-regi. har hoansvar for utlendingsforvaltningens forberedelse, deltagelse og oppfølging av samarbeid i ICMPD. Det kan være aktuelt at I deltar i enkelte prosjekter som ICMPD inviterer til. Kontaktperson: Ditlev Nordgaard Budapestprosessen Alleuropeisk for å forebygge menneskesmugling og ulovlig innvandring. Mer enn 40 europeiske land utarbeider i fellesskap rekommandasjoner som landene oppfordres til å følge. Prosessen har hatt en rekke arbeidsgrupper, workshops, factfinding missions i transitt- og opprinnelsesland i Øst-Europa og på Balkan. ICMPD (International Center for Migration Policy Development) er fast sekretariat i prosessen (etablert 1993). Kontaktperson: Ditlev Nordgaard GMD Global on Migration and Development Et uformelt for stater i Sør og Nord. har hoansvar for utlendingsforvaltningens forberedelse, deltagelse og oppfølging av GMD. s prosjekt for migrasjon og utvikling er norsk hokontakt. og har hoansvar for forberedelse, deltagelse og oppfølging. I deltar på det årlige møtet sammen med og den norske delegasjonen i Geneve. Kontaktperson: Ditlev Nordgaard Statistikksamarbeid i FN og dens særorganisasjoner, samt OECD FSK /ESA leder SSB FNs statistikkontor (UNSD), FNs befolkningskontor (UNPD) og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) arbeider med migrasjonsstatistikk generelt og statistikk om migrasjonsregulering spesielt. I tillegg har særorganisasjonene ILO, WHO og WTO programmer som krever statistikk om arbeidsmigrasjon. OECD har også et program (SOPEMI) som etterspør og diskuterer migrasjonsstatistikk. I opptrer mest som støttespiller for SSB og Kontakt: Enhet for statistikk og analyse Stabilitetspakte n og MARRI samarbeid med Makedonia FSKstab har hoansvar for utlendingsforvaltningens forberedelse, deltakelse og oppfølging av MARRI-initiativet. Kontaktperson: Ditlev Nordgaard 18