Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs. at vi må velge Linux eller Windows under oppstart av maskin.

Transkript

1 Oppstart Denne øvingen er basert på kapittel 15 i boken. Det er ingen innlevering i denne øvingen. Oppstart av Linux Labbene skal være oppsatt med dual boot. Disse labene er satt opp med dual boot, dvs. at vi må velge Linux eller Windows under oppstart av maskin. For å benytte Linux på lab-en må PC-en omstartes. Like etter omstart har vi noen sekunder til å velge operativsystem. Trykk en vilkårlig tast for å aktivere vindu for å velge operativsystem. Linuxdistribusjonen som er installert på laben heter Fedora. Dersom vi bruker for lang tid på å velge vil Windows starte. Foreta da en ny omstart av maskinen etter at Windows er ferdig med oppstarten. Velg "annen" bruker og logg inn med vanlig brukernavn og passord, det kan hende at du blir avvist første og kanskje til og med andre gangen. Men ikke gi opp :) Din hjemmekatalog under Linux på lab-ene tilhører den enkelte labmaskin og ses kun på denne maskinen. Vi skal senere på hvordan vi kan koble opp hjemmeområdet på ananas, men for denne labben trenger vi ikke lagre filer vi skal ta vare på. Valg av skrivebord Våre øvinger vil forholde seg til skrivebordet GNOME, dette er satt opp som standard. Vi står fritt til å velge andre, men det vil ikke bli dekket av dette kurset. Skrivebordet På skrivebordet kan du arbeide på same måte som du arbeider med Windows: Programmer startes ved å klikke på ikoner, dokumenter slettes ved å flytte dem i søppelbøtten, dokumenter åpnes ved å dra dokumentet med musen inn i tilhørende program. Dette forutsetter at programmet kan kommunisere med skrivebordet.

2 I skrivebordsystemet GNOME har vi to forskjellige metoder for å merke og kopiere tekst med musen. Musen kan benyttes som en tradisjonell UNIX mus, men vi kan også kopiere og merke ved å benytte skrivebordet. De vanligste skrivebordsystemene for Linux er GNOME, KDE og XFCE. Kun GNOME-kompatible programmer kan kommunisere med GNOME. Og tilsvarende vil kun KDE-kompatible programmer kunne kommunisere med KDE. Et KDEkompatibelt program kan fint kjøre under GNOME, men vi kan da ikke bruke musen til f.eks å dra et dokument til et program. Noen programmer som vi skal benytte kan ikke kommunisere med noen skrivebord, f.eks emacs. Dokumenter må da åpnes ved f.eks ved å benytte programmets menyer eller kommandoer. Starte programmer Programmer kan startes fra taskbaren på toppen av skjermen. Hvis musen føres øverst til venstre, til Aktiviteter, kan man så bytte mellom å aktive vinduer, eller programmer. Velger man programmer kan man bla seg frem til det ønskede programmet. Det finnes også et søkefelt hvor man kan søke frem programmet man ønsker. Merk at hvis programmet allerede er åpent og man klikker på et program i taskbaren så vil Gnome bytte til det allerede åpne programmet. Hvis vi istedet vil åpne en ny instans av det ønskede programmet så høyreklikker vi på programikonet i programvelgeren og velger nytt vindu. Med høyreklikk har man også mulighet for å definere favorittprogrammer. Kopiering og merking av tekst med mus Kopiering og merking med musen krever at vi benytter musen som en tradisjonell UNIX-mus. (Nyere emacs kan konfigureres til å kommunisere med skrivebordet sin kopieringsbuffer.) En tradisjonell UNIX-mus har 3 musetaster. Bruker kan selv bestemme rekkefølgen på musetastene, men normalt oppsett er som følger: Venstre musetast er musetast 1, høyre musetast er musetast 3, midtre musetast er musetast 2. Dersom vi benytter en mus med kun to musetaster kan vi normalt simulere musetast 2 ved å klikke samtidig på venstre og høyre musetast. Trykk først venstre og like etterpå høyre musetast. Kopiere og merke tekst på skrivebord Når vi kopierer tekst via skrivebordet fungere musen slik vi er vant med fra Windows. Tekst merkes med musetast 1. Fra Rediger menyen øverst i vinduet kan vi velgekopier, Klipp ut eller Lim inn. Alternativt kan vi benytte Ctrl-C, Ctrl-V og Ctrl-X. (I GNOME sitt terminalvindu må vi benytte Shift+Ctrl+C etc.)

3 Tradisjonell UNIX-mus Den tradisjonelle UNIX-musen merker, kopierer og limer inn ved kun å benytte musen. Det er ingen bruk av menyer eller Ctrl-tasten. Tekst merkes med en av følgende to metoder: Klikk med musetast 1 i starten av området, hold nede og flytt til slutten av området. Klikk i starten av området med musetast 1 og i slutten av området med musetast 3. (Skrivebordsprogram binder ofte musetast 3 til en meny, så tradisjonell mus sin bruk av musetast 3 feiler.) Teksten kopieres ved at den merkes. Ingen meny eller Ctrl-tast benyttes for å kopiere den merkede teksten. Vi har flere variasjoner rundt metodene for å merke tekst: Start merking ved å dobbeltklikke med musetast 1. Da vil merking omfatte hele ord. Start merking ved å trippelklikke med musetast 1. Da vil merking omfatte hele linjer. Klikk med musetast 3 en gang en annen plass i teksten. Da vil merking utvides eller reduseres til dette punkt (eller ord eller linje gitt av hvordan vi først klikket med musetast 1). Dobbeltklikk med musetast 3. Da vil tekst klippes ut i noen programmer (f.eks emacs). Den merkede (eller utklippete) teksten limes inn ved å klikke med musetast 2 der teksten skal limes inn. I noen programmer, f.eks emacs kan Ctrl-kombinasjoner brukes for å vekselvirke med den tradisjonelle UNIX-musen. F.eks vil i emacs tastekombinasjonen C-<space> merke tekst, C-Y limer inn mens M-W klipper ut, for mer informasjon om bruk av Emacs se dokumentet itportalen.hib.no/fag/tod077/h10/,danainfo=eple.hib.no+emacs.shtml De to metodene for å benytte musen bruker ulike buffere. En tekst som kopieres via skrivebordet må limes inn igjen via skrivebordet. En tekst kopiert med tradisjonell UNIX-metode må limes inn igjen med tradisjonell UNIX-metode. Oppgave 1: Kopiere tekst Åpne to tekstbehandlere, f.eks en gedit og libreoffice writer, disse kan du finne ved å søke etter programmer. Skriv en tekst i den ene teksteditoren. Kopier så deler av teksten til den andre teksteditoren med musen. Du skal kopiere både ved å benytte den tradisjonelle UNIX-metoden og ved å benytte skrivebordet sine buffere. Åpne også et Emacs vindu Du finner emacs under Programmer/Tilbehør/Emacs. Emacs er en meget avansert tekstbehandler, men vil nok virke fremmed. Ctrl-kombinasjonene har helt andre betydninger enn hva du kjenner fra Windows. Emacs sine Ctrlkombinasjonene vil vi møte igjen når vi snart skal arbeide med terminalvindu. Skriv en tekst i det ene emacs-vinduet. Kopier deler av teksten fra det ene emacs-vinduet til en av de andre tekstbehandlerne.

4 Terminalvindu De fleste operasjoner kan gjøres fra skrivebordet og grafiske programmer, men UNIX og Linux benyttes ofte på tjenere. For en tjener kan det være unødvendig å bruke disk-plass og hukommelse på å kjøre et vindusystem. Et annet moment er at vi på en tjener ofte ønsker å automatisere systemoppgaver. Da er ikke grafiske systemprogram egnet. Vi skal derfor arbeide i terminalvinduer og utføre alle operasjoner derfra. Åpne et terminalvindu, du finner det under Programmer/Systemverktøy/Terminal. I Gnome 3 kan man også søke etter programmet Terminal med søkefunksjonen. Det kan være lurt å legge terminaloppstarteren på oppgavelinjen eller skrivebordet. Etter du har funnet programmet, høyreklikk og velg legg til i favoritter. I terminalvindu, skriv ls og så linjeskift. Hva skjer? Oppgave 2: Gjenta kommandoen ved å trykke piltast opp og legg til teksten -l (bokstaven l er en liten L) slik at resultatet blir ls -l. Hva gjør kommandoen? Det kan vi finne ut ved å skrive en annen kommando. Utfør man ls. Hva betyr «-l» for ls kommandoen? Du avslutter lesing av manualsiden ved å trykke «q». Kommandoer har følgende struktur: kommando brytere arg1 arg2 arg3 Brytere er typisk bokstaver som begynner med tegnet «-» eller ord som begynner med konstruksjonen «--». Legg merke til at brytere som starter med

5 «-» kan settes sammen slik at begge kommandolinjene under gir samme resultat: a. ls -a -l -h b. ls -alh En bryter kan ta verdier som må følge like etter bryteren, f.eks ls -lw40 -a. Her er bryter «-w» gitt verdi «40». Dersom bryter starter med «--» benyttes «=» for å angi verdi, f.eks ls -l --width=40 -a. Oppgave 3: Opprett en mappe tmp under din hjemmekatalog på unixmaskinen under /home. Vi oppretter mappen ved å utføre: mkdir mappenavn For å bytte til mappen, bruk kommandoen cd mappenavnet Legg merke til at prompten endret seg når vi byttet arbeidskatalog. Argumentene til kommandoen forteller hva kommandoen skal arbeide med. La oss først lage noen filer. Utfør følgende i terminalvindu: echo "En fil" > aa.txt echo "Enda en fil" > bb.txt echo "Og enda en fil" > AA.txt Setningene over lager tre filer. Sjekk innholdet med:

6 cat aa.txt cat bb.txt cat AA.txt Dersom du nå har fått opprettet filene, utfør følgende kommandoer og forsøk å finne ut hva som skjer: ls aa.txt bb.txt ls -l aa.txt bb.txt # l er en liten L ls -l *.txt Vi ser at Linux og UNIX skiller på store og små bokstaver. Det gjelder også for kommandoer, forsøk å skrive LS istedet for ls. Du har sikkert lagt merke til at mappeskillemerket i UNIX og Linux skiller seg fra Windows. UNIX og Linux bruker symbolet «/», det samme som brukes i URL-er for å angi webadresser. Tabulatortasten kan brukes til å fylle ut siste del av kommandoer og filnavn. Dette fungerer hvis det du har skrevet entydig kan identifisere en kommando eller fil. Dersom flere muligheter finnes vil et nytt klikk på tabulatortasten liste alle muligheter. For mange programmer vil kun filtyper kjent for programmet listen. Tabulatorfullføring vil ofte også fungere på opsjoner til program. Tabulatorfullføring av filnavn fungerer kun hvis kommandotolker forventer et filnavn. Oppgave 4: Fyll inn følgende i et terminalvindu:

7 ged<tab> Hva skjer? Her er «TAB» tastaturet sin tabulatortast. I mappen der du har laget de 3 filene, utføre følgende: ged<tab> a<tab> Forsøk nå: man<tab><tab> Dersom du skriver feil på kommandolinjen kan den redigeres. Vi kan navigere fram og tilbake på linjen, nye tegn kan legges til og tegn kan slettes både med delete ogbackspace knappene på tastaturet. Vi kan legge til tekst kopiert med musen. Kommandolinjen kan også redigeres og navigeres i ved å benytte Ctrlkombinasjoner. Ctrl-kombinasjonene avhenger av ditt oppsett, men vil typisk inkludere: Ctrl-U: Klipper ut hele linjen Ctrl-K: Fjerner resten av linjen Ctrl-W: Fjerner et ord Ctrl-Y: Limer inn utklippet tekst Ctrl-C: Avbryter program Ctrl-A: Hopper til start av linjen Ctrl-E: Hopper til slutt av linjen Ctrl-D: Sletter tegn Ctrl-Z: Suspend på program, dvs. program legges til hvile.(kommando fg vil vekke programmet.)

8 Oppgave 5: Skriv følgende kommandolinje i et terminalvindu: ls aaa.txt Bruk piltaster og rediger teksten slik at resultatet blir: ls aa.txt Skriv i et terminalvindu følgende kommandolinje: ls aa.txt bb.txt Bruk piltaster og Ctrl-kombinasjoner og endre kommandolinjen til: ls bb.txt aa.txt Manualsider På UNIX har vi flere hjelpesystemer. Vi skal nå se på manualsystemet. Dersom vi ønsker hjelp for en kommando kan vi skrive man «kommando». I starten kan det kanskje være vanskelig å forstå manualsidene. De har alle har samme struktur, så etterhvert blir de nok mer forståelige. Manualsider er oppdelt i avsnitt. Dersom ikke avsnitt oppgis vil avsnittet med lavest nummer vises. Vi kan angi et annet avsnitt som argument til man, f.eks vil man 3 exec gi 3. avsnitt i manualsidene for exec. Avsnitt 1 viser hvordan kommandoer skrives i terminalvinduet. Avsnitt 2 og 3 gir hjelp om systemkall (mer om dette i OS-delen av kurset).

9 For å navigere til neste side i en manualside kan du trykke mellomromtasten. Programmet som benyttes på lab-en for å vise innholdet i manualsider heter less (men vi kan velge andre program, f.eks programmet more). Oppgave 6: Arbeide med manualsider Hvordan søker vi i manualsider? (Tips: Programmet som viser manualsider heter less.) I resten av denne oppgaven skal vi arbeide med manualsiden til ls: Bruk søkefunksjonen til less og finn teksten «--reverse». Søk så mot starten i samme manualside etter teksten «--all». Hopp til starten av manualsiden. Søk etter teksten «-a» og gjenta søket 3 ganger ved å trykke «n» 3 ganger. Gjenta søket, men nå i motsatt retning ved å trykke «N». Hopp til slutten av manualsiden. Fil- og directory-stier Alle filer og mapper kan beskrives med en entydig sti fra roten og til filen, dette kaller vi en absolutt sti. /etc/shells er et eksempel på en absolutt sti. En fil og mappe kan også beskrives som en sti fra den nåværende arbeidskatalogen. Dette kalles en relativ sti, da den endres avhengig av arbeidskatalogen vi er i.../../etc/shells er et eksempel på en relativ sti. Oppgave 7: cd og pwd Bruk manualsystemet og les om cd. Hjelp om pwd-kommandoen finner vi ved å skrive help pwd. utfør følgende kommandoer cd ~ # flytter arbeidskatalogen til hjemmekatalogen

10 pwd ls /home ls.. Legg merke til at det outputen er den samme. cd /bin #flytter arbeidskatalogen igjen pwd bruk en relativ sti for å komme deg tilbake til hjemmekatalogen din. Svar på om følgende stier er absolutte eller relative 1../../../ 2. home/christian/ 3. /usr/bin/ 4. /usr/../bin Filmanipulasjon I denne seksjonen skal vi lage filer, kopiere og flytte dem og så fjerne dem igjen. Ved å bruke mkdir, lag en ny tempkatalog Bruk cd til å navigere til den. Oppgave 8: Lage, flytte, kopiere, rydde. Touch touch er en kommando som rører ved en fil og endrer dens sist_oppdatert verdi, en nyttig sideeffekt er at hvis filen ikke finnes så blir den opprettet. Bruk touch til å opprette 5 forskjellige filer, hvor 2 av dem begynner på initialene dine

11 mv for move lag en ny underkatalog "brev" og bruk kommandoen mv for å flytte kun filene med dine initialer inn i brev. Bruk jokertegn for å velge ut filene. cp for copy utfør kommandoen cp -vr brev brev2 Hva skjedde? rm for slett rm sletter ubønnhørlig filene du gir den, så vær varsom. Det er lett å gå på en smell med bruk av rm og jokertegn. Bruk rm for å fjerne de andre filene. Eksperimenter med opsjonene -i -v og -f for rm. Hva gjør disse? Bruk manualsidene for å finne svaret. Bruk rm -r for å slette katalogene igjen. Skall Kommandotolkerspråket vi benytter heter bash. Det finnes mange alternativer, men bash er standard for Ubuntu og Fedora. Kommandoene vi skriver er stort sett navn på systemprogrammer. Disse er uavhengige av valg av skall. De mest grunnleggende systemprogrammene (dvs. kommandoer) finner vi i mappen «/bin». Andre sentrale kommandoer finner i mappen «/usr/bin». Bruk gjerne ls for å se deg om i disse katalogene. Hvilke skall som er tilgjengelige finner vi listet i filen /etc/shells. Du kan finne ut hvilket skall du benytter ved å lese innholdet av variabelen SHELL. Kommando chsh kan forandre standardvalg for skall. (Ofte hentes logininfo over nettet, og da vil ikke chsh fungere.) Oppgave 9: Hvilket skall benytter du som standard? Utfør: echo $SHELL

12 Variabelen SHELL viser hva som er standardvalget ditt. Hvis du endrer ditt standardvalg vil SHELL bli oppdatert neste gang du logger inn. Hvilke skall er tilgjengelige på lab-maskinene? (kommandoen more kan brukes til å liste ut innhold i filer) Grunnleggende kommandoer Vi har nå sett på grunnleggende bruk av UNIX. Vi er nå klar for å studere litt flere kommandoer. date Bruk manualsystemet og les om date-kommandoen. Oppgave 10: Hva gjør date kommandoen? Utfør følgende kommandolinje: date +"%A" Hva ble resultatet? Du har tidligere oppretttet en fil aa.txt. Når ble filen sist modifisert? Bruk date til å returnere kun den hele timen. cal Bruk manualsystemet og les om cal-kommandoen. Oppgave 11: Bruk cal og list ut dagene i oktober i år. more og less Bruk manualsystemet og les om more og less-kommandoene. Programmet less har flere muligheter, så vi vil benytte dette. Oppgave 12:

13 Bruk less og sjekk innholdet av filen aa.txt som du har laget tidligere. Lag en litt større tekstfil ved å benytte gedit. Bruk så less til å sjekke innholdet. Naviger rundt i teksten ved å benytte less. Utfør følgende kommandolinje: cd /bin ls -l less Hva skjedde? Trykk mellomrom og beveg deg nedover i filoversikten en side om gangen. Teksteditorer Når vi senere skal lage skallprogrammer må vi benytte et verktøy for å skrive og lagre tekst. Bruken av disse verktøyene er ikke pensum, men vi må likevel beherske enkle operasjoner for å få utført kommende øvinger. Hvis du benytter GNOME og ikke vet hvilken teksteditor du skal benytte, bruke gedit. På Linux har vi avanserte teksteditorer som emacs og vi. Disse kan være litt vanskelige for nye brukere. Enklere teksteditorerer er f.eks nano(min favoritt), joe og pico. Teksteditorer følger også med skrivebordene, f.eks gedit for GNOME og kate for KDE. Ekstra oppgaver Labøvingen er nå over. Du kan nå slappe av etter eget behag, hjelpe andre studenter, skryte hemningsløst av dine mad skillz eller legge deg ned å sove. Skulle du ønske å øve videre kan du forsøke deg på oppgavene under: Oppgave 13: Mounte ananas Hvis vi skal bruke linux over tid vil vi ønske å kunne lagre filer å vårt hjemmeområde på ananas. (H-disken).

14 H-disken kan vi nå ved å mounte opp windows-sharet med kommandoen gvfs-mount. Bruk et terminalvindu og skriv: gvfs-mount smb://ananas/$user$ Nå kan man nå hjemmeområdet sitt under det skjulte directoriet.gvfs prøv: cd.gvfs ls Oppgave 14: Symbolske lenker En symbolsk lenke, også kalt, myk lenke er en type fil som peker på en annen fil. Ikke ulikt short-cuts i windows. Vi skal senere komme tilbake til forskjeller mellom harde og mye lenker i Linux. Siden hjemmemappen vår på ananas ligger så kronglete til ønsker vi nå å lage en snarvei til den. Bruk man eller info sidene til å lese om kommandoen ln Bruk ln til å lage en lenke på hjemmekatalogen din ~ som peker til det mountete hjemmeområdet på ananas. bruk ls -l for å se at lenken peker hvor den skal. eks gedit for GNOME og kate for KDE.