HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

Transkript

1 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Eksamensdato: 20. mai 2003 Varighet: Fagnummer: LO247D Fagnavn: Praktisk Linux Klasse(r): FU Studiepoeng: 6 Faglærer(e): Geir Maribu, tlf Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler Oppgavesettet: 3 oppgaver Vedlegg består av: Ingen vedlegg Oppgave 1: Kommandoskallet (vekt: 35%) a) Forklar hva et kommandoskall er, og hva det brukes til. List opp de forskjellige funksjonene et kommandoskall har. Svar: Kommandoskallet er det tekstbaserte brukergrensesnittet i Linux. Her skriver du inn kommandolinjer og får svar tilbake. Kommandoskallet er et vanlig program på lik linje med andre program, dvs et program som tar input og gir tilbake et resultat. Det mest kjente i Linux-sammenheng er kommandoskallet Bash. I kommandoskallet finner du funksjoner for å lette bruken av kommandoer, f.eks kommandohistorikk, autofullføring, redigering av kommandoer. Videre finner du aliaser, bruk av omdirigering og kanaler. Oppsett og bruk av søkesti, setting av variabler og kjøring av serier av kommandolinjer (shell-program) b) Hva er forskjellen på et login-skall og et vanlig skall? Loginskallet er det første skallet du får opp, mens alle de etterfølgende skallene er vanlige skall. Loginskallet har en del flere oppstartsfiler enn vanlig skall (se mer om dette på side 272 i læreboka). Når loginskallet avsluttes med Ctrl+d blir du logget ut. Ved vanlige skall vil samme tastekombinasjon bare føre til avslutting av det aktuelle skallet. c) Bruker geir har logget inn på en Linux-maskin via et terminalprogram på en Windows-maskin. Terminalprogrammet hetet ssh. Utskrift fra ps-kommandoen på Linux-maskinen gir følgende: geir@gremlin:~/c$ ps -ef grep geir geir :32? 00:00:00 [sshd] geir :32 pts/2 00:00:00 -bash geir :50 pts/2 00:00:00 ps -ef geir :50 pts/2 00:00:00 grep geir Side 1 av 5

2 Forklar hva de forskjellige prosessene i utlistingen er, og forklar forholdene mellom prosessene i dette eksemplet. Svar: sshd er daemon-prosessen på maskinen Geir logger inn på. Det er denne prosessen som mottar forespørselen fra ssh-programmet som Geir har startet opp. Vi ser også at sshd er foreldreprosess til loginskallt bash. Videre ser vi også at den kommandoen som Geir skriver inn kommer opp i prosesslista med to prosesser, nemlig ps og grep. Begge er barn av kommandoskallet Bash. d) Hvorfor må du starte et program på stående katalog med./ først, dvs. slik./mittprog? Hvorfor kan du ikke bare skrive mittprog uten./ foran? Svar: Fordi stående katalog ikke inngår i søkestien til Linux. Du kan legge den inn, men det oppfattes som en sikkerhetsrisiko. e) Hva en er miljøvariabel? Gi eksempler på noen viktige miljøvariabler i skallet, og angi hvilken funksjon de har. Svar: Her viser jeg til side 293 i læreboka f) Det finnes noen read-only -variabler, $1-$9, i skallet. Hva brukes disse til? Gi et eksempel på bruk. Svar: Læreboka side 294 og 305 g) I eksemplet nedenfor ser du et skallprogram skrevet inn på kommandolinja. Forklar hva dette skallprogrammet gjør. for filnavn in `ls` do ls l $filnavn ; done Svar: Den gjør ikke noe annet enn å liste ut filnavnene på samme måte som ls l, men en god del mer tungvint i dette tilfellet. Husk at `ls` er kommandosubstitusjon og har derfor som output filnavnene på stående katalog. Disse filnavnene behandles av for-løkken og det utføres en kommando ls l på hvert av de funne filnavnene. Oppgave 2: Kommandoer (vekt: 35%) a) Nedenfor ser du et utdrag fra innholdet i katalogen /usr/bin. Mange av innslagene har en pil bak filnavnet, en pil som peker til et annet filnavn. Hva betyr dette? Forklar. -rwxr-xr-x 1 root root :27 fvwm-update-menu lrwxrwxrwx 1 root root :31 g++ -> g rwxr-xr-x 1 root root :16 g rwxr-xr-x 1 root root :59 g3topbm -rwxr-xr-x 1 root root :18 gcalc lrwxrwxrwx 1 root root :31 gcc -> gcc rwxr-xr-x 1 root root :16 gcc-2.95 lrwxrwxrwx 1 root root :41 gimp -> gimp-1.2 -rwxr-xr-x 1 root root :04 gimp-1.2 -rwxr-xr-x 1 root root :18 gless Side 2 av 5

3 Svar: Det betyr at det er opprettet en symbolsk lenke fra det ene filnavnet til det neste. b) Hvorfor er det brukt denne typen mekanisme i /usr/bin-katalogen som det refereres til i punktet ovenfor? Svar: Da kan vi ha et navn som gjelder alltid uavhengig av hvilken versjon av fil eller program som ligger på maskinen. Husk nemlig at mange slike filnavn refereres til i såkalte shellprogrammer, og da vil det være vanskelig å måtte oppdatere disse hver gang en ny versjon av f.eks et program legges inn på maskinen, dvs en ny versjon av programmet med et nytt navn. c) Skriv en kommando som pakker alle filer i Linux-systemet der filnavnet ender med tegnene 00 til ei tar-fil. Eksempler på filer det kan være er /etc/passwd.00, /etc/lilo.conf.00, /etc/x11/xinitrc.00. Du må lete på alle katalogene. Forklar hvorfor du lager kommandoen akkurat slik. Svar: Bruker find-kommandoen og kommandosubstitusjon for å finne de aktuelle filene. Da blir kommandoen som følger: tar cvf 00filer.tar `find \ -name *.00 ` d) Skriv ei kommandolinje som på en flerbruker Linux-maskin lister opp kun dine bash-prosesser. Ingen andre prosesser skal med, heller ikke de øvrige prosessene som tilhører deg. Svar: ps aux grep bash grep brukernavn e) På hjemmekatalogen din har du filene kapx.txt, kap01.txt, kap13.txt, kapb.txt.00, kapa.bak. Vis hvordan du med en kommando kan liste ut innholdet til alle disse filene. Svar: Prøv cat-kommandoen slik: cat kap* f) På filen filnavn.txt finnes følgende filnavn: /etc/lilo.txt /etc/x11/xinitrc.00 /var/pcmcia.logg /tmp/geir.bak /usr/local/man/min.man Alle filene er tekstfiler. Vis hvordan du med kommandosubstitusjon kan liste ut innholdet til alle disse filene med en kommando. Forklar kommandoen. Svar: Bruker kommandosubstitusjon. Prøv med cat `cat filnavn.txt` Eventuelt du kan bruke more `cat filnavn.txt` Husk at utdata fra `cat filnavn.txt` navnene til de filene vi ønsker listet ut innholdet til. Side 3 av 5

4 g) Du er innlogget som root og vil fjerne filene i en brukerkonto. Du står på den aktuelle hjemmekatalogen og utfører følgende kommando: rm rfv.* Prikk stjerne er med i kommandoen for å få med skjulte filer og kataloger på hjemmekatalogen. Opsjonen v er tatt med for å kunne følge med på det som skjer. Da ser du at kjente filnavn fra /etc-katalogen farer forbi på skjermen. En ulykke er i ferd med å skje! Forklar hva det er som går helt feil her. Svar: Det som skjer er følgende: Du står på den aktuelle hjemmekatalogen og tar et rekursivt søk på kataloger som skal slettes. Prikken foran * betyr at dette søket også skal gå et hakk opp, dvs til.. og der påtreffes bl.a /etc-katalogen. Oppgave 3: Diverse (vekt: 30%) a) Hva er en RPM-modul? Svar: Læreboka side 346 b) Angi hvilken framgangsmåte du vil benytte for å installere programmer fra RPM-moduler. Husk å få med alle aspekter av denne typen installering, også hvilke problemer du kan dumpe borti, og hvordan du løser disse. Svar: Først må du finne aktuelle rpm-pakker. Deretter må du sikre deg at de funne pakken gjelder for din Linux-distribusjon og for din cpu-arkitektur. Når du så kjører kommandoen rpm for å få den aktuelle pakken inn på maskinen kan du risikere at den aktuelle pakken forutsetter at andre pakker allerede er på plass på maskinen. Dette kalles avhengigheter og er pakker som din pakke er avhengig av. Derfor må du installere disse pakken først, før du igjen prøver den pakken du først ønsket å få inn. c) Noen ganger må en installere programmer fra kildekoden. Hvorfor? Svar: Programmet finnes ikke som rpm-pakke, eller du ønsker absolutt siste versjon, eller du ønsker selv å gjøre tilpassinger i overensstemmelse med cpu-arkitekturen du bruker. d) Angi kort framgangsmåten for installering fra kildekode. Svar: Kort sagt er det på følgende måte:./configure make make install e) Hvorfor må du noen ganger kjenne til hvilken cpu maskinen din bruker når programmer skal installeres? Forklar. Svar: Fordi cpu-er er forskjellige og kompilerte versjoner (binær-versjonen) av programmene må da være forskjellige og tilpasset den aktuelle cpu-en. Side 4 av 5

5 f) Hva er forskjellen på en vindusbehandler og en skrivebordsbehandler? Gi eksempler på begge kategorier. Svar: Skrivebordsmiljøet er totalmiljøet med skrivebordsflate, verktøylinje, filbehandler, hjelpesystem og vindusbehandler. Videre finner du også et utviklingsverktøy og en designguide sammen med dette slik at nye programmer som lages for samme look and feel som det aktuelle skrivebordsmiljøet. Jfr KDE og Gnome. En vindusbehandler derimot er et program for å administrere vinduer, dvs opprette, flytte, lukke etc vinduer. En vindusbehandler inngår alltid i et skrivebordsmiljø. Det finnes et ti-talls kjente vindusbehandlere. Men til sammen kan du nok finne flere hundre dersom du setter i gang et søk. g) Hva menes med metategn i kommandoskallet, og overstyring av metategn? Svar: Læreboka side Slutt! Side 5 av 5