Norwegian Ocean Power Pilotanlegg for tidevannskraftverk i Gimsøystraumen

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Norwegian Ocean Power Pilotanlegg for tidevannskraftverk i Gimsøystraumen Vågan kommune i Nordland fylke

2 Tiltakshaver Norwegian Ocean Power Referanse Dato Notatnummer -notat 1/2017 Ansvarlig Arne Olsen Saksbehandler Jørgen Kocbach Bølling Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Etter en helhetlig vurdering av søknaden og innkomne uttalelser vil NVE i medhold av energiloven 3-1 gi Norwegian Ocean Power AS konsesjon for å bygge og drive et pilotanlegg for tidevannskraft som skal utnytte tidevannsstrømmen i Gimsøystraumen i Vågan kommune, Nordland fylke. Det konsesjonsgitte anlegget vil ha en total installert effekt på inntil 0,35 MW. Det vil bli plassert på havbunnen, på ca. 15 meters dyp, hvor fundamentet av stål plasseres og forankres med bolter til sjøbunnen. Anlegget i sjøen vil ha en høyde på ca. 10 meter, og en bredde og lengde på henholdsvis 6 og 12 meter. Pilotanlegget vil gi en årlig energiproduksjon beregnet til ca. 1 GWh. Kraften vil bli ført i land via sjøkabel og tilkoblet eksisterende kraftnett på land. Dette vil enten gå via jordkabel frem til tilkobling mot Loftkrafts 22 kv fordelingsanlegg, eller via det gamle pilotanlegget for tidevannskraft eid av Hydra Tidal Energy Technology AS (HTET), noen hundre meter nord for tiltaket. I testfasen av prosjektet vil kraften ikke leveres ut på nettet, men kun gå til et motstandsanlegg plassert ved landanlegget. NVE begrunner vedtaket med at det omsøkte anlegget er et pilotprosjekt som kan gi verdifull kunnskap og erfaring i videre utvikling av teknologi for utnyttelse av bevegelsesenergien i tidevannsog havstrømmer. Etter NVEs vurdering er Gimsøystraumen egnet for etablering av pilotanlegg for tidevannskraft, med gode strømforhold og nærliggende infrastruktur. Etter NVEs vurdering tilsier også erfaringer knyttet til virkninger for naturmiljøet fra sammenlignbare prosjekt, at tiltaket vil ha små virkninger for naturkvalitetene i Gimsøystraumen. Ut i fra at dette kun er et pilotprosjekt av begrenset størrelse plassert på 15 meters dybde vurderer NVE sannsynligheten for at fugl som dykker i næringssøk vil bli skadet som liten. Beslutningsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å treffe vedtak. Det finnes imidlertid ikke mye erfaring med tidvannskraftverk plassert på havbunnen i områder med skjellsand som i Gimsøystarumen. Dette er en viktig naturtype som kan ha viktige marine naturverdier. NVE har på bakgrunn av dette fastsatt vilkår om et miljøoppfølgingsprogram.

4 Side 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag Søknad Behandling Innkomne merknader Tematisk vurdering av det omsøkte tiltaket Plassering i Gimsøystraumen og økonomi i prosjektet Nettilknytning Gimsøybrua og annen infrastruktur eid av Vegvesenet Kulturminner Marine ressurser Naturmangfold Nedleggelse av anlegget og tilbakeføring Annet NVEs samlede vurdering NVEs vedtak... 7 Vedlegg 1. Innkomne merknader til søknaden Søknad Norwegian Ocean Power AS søkte i brev av om konsesjon i medhold av energiloven til å bygge og drive et tidevannskraftverk i Gimsøystraumen i Vågan kommune, Nordland fylke. Anlegget det søkes om vil være et pilotanlegg med total installert effekt på inntil 0,35 MW. Det vil bli plassert på havbunnen, på ca 15 meters dyp, hvor fundamentet av stål plasseres og forankres med bolter til sjøbunnen. Anlegget vil ha en høyde på ca. 10 meter, og en bredde og lengde på henholdsvis 6 og 12 meter. Pilotanlegget vil bestå av to turbiner og årlig energiproduksjon er beregnet til å være ca. 1 GWh. Kraften vil bli ført i land via sjøkabel og tilkoblet eksisterende kraftnett på land. Figur 1 Kart over tiltakets lokalisering i Gimsøystraumen 2 Behandling Konsesjonssøknaden ble sendt på høring med frist for uttalelse satt til Søknaden ble sendt på høring til følgende instanser: Fiskeridirektoratet - region Nordland Fylkesmannen i Nordland, Hydra Tidal AS, Kystverket Nordland Fylkes Fiskarlag, Nordland

5 Side 3 fylkeskommune - Kultur- og miljøavdeling, Norges Kystfiskarlag, Reindriftsavdeling Nordland, Samediggi/Sametinget, Statens vegvesen - region nord, Tromsø Museum Universitetsmuseet, Vågan Fiskarlag, Vågan Havnevesen KF og Vågan kommune. Vågan kommune ble bedt om å legge ut søknaden til offentlig ettersyn. Vi ba også kommunen om å orientere aktuelle lokale velforeninger, idrettslag, interesseorganisasjoner m.fl. om søknaden. Søknaden ble kunngjort to ganger i lokalpressen, Vågan Avisa og Lofot Tidene og publisert i Norsk Lysningsblad. 2.1 Innkomne merknader NVE har mottatt 10 høringsuttalelser til søknaden. De innkomne merknadene er sammenfattet i vedlegg 1. Innspillene til prosjektet knyttes til plassering av tiltaket, mulighet for alternative nettilknytningsløsninger, virkninger for marine ressurser, virkninger kulturminner og samiske rettigheter og virkninger for naturmangfold. Flere høringsinstanser har fremmet krav om at det settes vilkår om et miljøoppfølgingsprogram, der eventuelle skader på fugl, fisk og sjøpattedyr dokumenteres. Fylkesmannen skriver at det også kan være en fordel for fremtidig kunnskap om det dokumenteres virkninger på sjøbunnen i nærheten til kraftverksområdet. Statens vegvesen krever at tiltaket ikke skal komme i konflikt med fundamentene til Gimsøybrua eller eventuelle andre installasjoner som vegvesenet eier. Tiltakshaver har kommentert de innkomne merknadene. Dette er ikke sammenfattet, men NVE har tatt beslutningsrelevante innspill til tiltakshaver inn i den tematiske vurderingen av prosjektet i det følgende kapittelet. 3 Tematisk vurdering av det omsøkte tiltaket Det omsøkte anlegget er konsesjonspliktig i medhold av energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive konsesjonspliktige anlegg. Energiloven skal sikre at produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder hensyn tatt til berørte allmenne og private interesser. NVE vil i dette kapittelet vurdere fordeler og ulemper av tiltaket og vurdere de innspill som er kommet 3.1 Plassering i Gimsøystraumen og økonomi i prosjektet Norwegian Ocean Power AS (NOP) søker om konsesjon/midlertidig tillatelse til utplassering og drift av et pilotanlegg for tidevannskraft i 4 år. Søknaden omfatter en bunnfast stålstruktur påmontert to turbiner i armert glassfiber. Turbinene er av typen Dareiusturbin som kan rotere i begge strømningsretninger. Pilotanlegget vil bli fjernovervåket/ -styrt. Tiltaket omfattes ikke av bestemmelser om konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven. Ved eventuell senere beslutning om videreføring av prosjektet ved å utvide til en større park bestående av et større antall tidevannsanlegg, vil det bli utarbeidet søknad med tilhørende utredninger. Tiltaket søkes utplassert i Gimsøystraumen i Vågan kommune i Nordland. Gimsøystraumen med strømningshastighet på 2,6 m/s har også tidligere vært brukt til pilotanlegg for tidevannskraft. Hydra Tidal Energy Technology AS fikk i 2008 konsesjon til det flytende pilotanlegget Morild II som var i testdrift NVE konstaterer at tiltakshaver ikke har oppgitt mye informasjon om kostnadene i kraftverket. Investeringer i et kraftverk anslås til ca. 3 millioner for de 5 første prototypene. Dette inkluderer videre

6 Side 4 utvikling, detaljengineering, prosjektledelse, bygging, kontroll, installasjon, testing, etc.» Det fremlagte kostnadsnivået er etter NVEs vurdering lavt for utvikling og test av anlegget, men kraftverket er et pilotanlegg for utprøving av ny teknologi, komponenter og utstyr. NVE vurderer det på dette grunnlag unødvendig for oss å vurdere lønnsomheten på det nåværende tidspunkt. 3.2 Nettilknytning Pilotanlegget tilknyttes landanlegg med sjøkabel/ilandføringskabel. Transformator plasseres i en kontainer og tilknyttes eksisterende 22 kv-linje. Søker skriver at tiltaket foreløpig ikke krever oppgradering av eksisterende kraftledningsnett. Lofotkraft krever at nettilknytningen til eksisterende 22 kv linje ved Gimsøybrua går via et jordkabelanlegg som har effektbryter med vern og målefelt mot sjøkanel ut til anlegget. Det påpekes at det aktuelle området er værhardt, og at forslaget om midlertidig transformering i en kontainer kan være ugunstig. De ber også om at det avklares for en alternativ løsning med å tilknytte anlegget til det gamle pilotanlegget til Hydra Tidal Energy Technology AS (HTET), noen hundre meter nord for tiltaket. Dette vil medføre noe lenger sjøkabel, men spare etablering av et nytt anlegg på land. Tiltakshaver skriver i sin kommentar til dette at deres pilotprosjekt har stramme økonomiske rammer og at teknologien er uprøvd. De ønsker derfor i første omgang å teste ut tidevannskraftverket uten nettilknytning, og kun med en «kunstig last» på land. Tiltakshaver antar at de etter en testperiode på 3 måneder vil kunne ta stilling til om kraftverket trenger tekniske justeringer eller om produksjonen er av en slik kvalitet at turbinen kan tilknyttes Lofotkrafts 22 kv-nett. NOP vil i første omgang benytte en såkalt lastbank. Lastbanken omdanner den elektriske kraften til varme som blåses ut i fri luft. Lastbanken plasseres ved landanlegget, og kommer som en kompakt berøringssikker stålcontainer med en størrelse (LxWxH) på 2340 x 1540 x 2075 cm. Lastbanken vil sammen med landanlegget bli gjerdet inn for å sikre mot at uvedkommende uforvarende kommer i nærheten av anlegget. En produksjonsradial for å tilknytte det nye kraftverket til 22 kv nettet i området vil etter NVEs vurdering ikke gi vesentlige virkninger uavhengig av anlegget bygges som omsøkt, eller om anlegget tilknyttes nettet via HTETs anlegg. NVE legger til grunn at med unntak av kontaineren med landanlegget med transformator og motstandsanlegg, og tilknytningspunkt til nettet, vil hele anlegget ligge skult i sjø eller bakke. Søker betaler selv for tilknytningen og har dermed de rette insentiver til å gjennomføre tiltaket på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Ettersom Lofotkraft er områdekonsesjonær, vil de sammen med søker bli enige om den teknisk beste løsningen. Statens vegvesen sier at adkomstforholdene til landanlegget langs fylkesveg 861 må avklares med dem. NOP oppgir at dette ble diskutert og avklart under felles befaring på stedet , og at plassering av kontainer innarbeides i avtale mellom NOP og Statens vegvesen. NVE tar dette til etterretning. 3.3 Gimsøybrua og annen infrastruktur eid av Vegvesenet Statens vegvesen er grunneier i området ved ilandføringspunktet, og de krever at plasseringen og adkomst til anlegget skal vurderes og godkjennes av vegvesenet før arbeidet starter. Årsaken til dette er at anlegget ikke skal komme i konflikt med fundamentene til Gimsøybrua og eventuelle andre installasjoner som vegvesenet eier. I etterkant av høringen har det også vær dialog mellom tiltakshaver og vegvesenet, for å avklare virkninger for Statens vegvesens anlegg, herunder virkninger for den planlagt katodisk beskyttelse av armeringen i veianlegget. I dialogen med vegvesenet fremkommer det at de ikke tillater kryssing under Gimsøybrua, og krever at ilandføringskabel må plasseres på sørsiden

7 Side 5 av broen. Kabelen kan derfra føres under broen og frem til kontainer. Dette sier NOP at de ikke har noe problem med. NVE slutter seg til at dette er en tilfredsstillende løsning. Når det gjelder Statens vegvesens krav til utredning av virkninger for katodisk beskyttelse av stålet i betongbruen har tiltakshaver hyret Millab Consult AS til å utrede dette. Konsulenten har i brev av gjort en vurdering av risikoen for at et pilotkraftverk som omsøkt i Gimsøystraumen, ved Gimsøystraumen bro, kan skade eller forringe effekten av katodiske beskyttelsesanlegg som er eller vil bli installert på broen. NVE ba i epost av tiltakshaver om å sjekke at utredning av virkninger for Gimsøybrua er i tråd med de krav som er fremsatt av Statens vegvesen. NOP skriver i brev av at det befarte anlegget sammen med Statens vegvesen Det ble da avklart at broens beskyttelse vil være tilfredsstillende så lenge utredningens anbefalinger følges. De oppgir samtidig at det vil bli inngått en avtale med Statens vegvesen, som gir dem rett til å stoppe turbinen/ skru av strømmen på anlegget for å ivareta undervannsinspeksjoner og arbeid under vann. NVE tar dette til etterretning. 3.4 Kulturminner Verken tiltakshaver eller høringsinstanser vurderer sannsynligheten for konflikt med kulturminner under vann som spesielt stor. NVE tar dette til etterretning og minner om plikten til stans av arbeid og varsling til Nordland fylkeskommune og Tromsø Museum dersom det gjøres funn av automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, jfr. kulturminneloven 8. Dersom der viser seg at tiltaket medfører inngrep som kan påvirke samiske kulturverdier skal Sametinget kontaktes. 3.5 Marine ressurser Verken tiltakshaver eller høringsinstanser vurderer tiltaket til å gi vesentlig virkninger for fiskeriinteresser eller andre marine interesser. Fiskarlagene skriver at det er viktig at deler av anlegget ikke løsner og kommer på avveie, og at tiltaket må merkes i tråd med Kystverkets krav. Videre skriver de at fiskerne ikke påtar seg ansvar for ødelagte kabler/ledninger/fortøyninger som eventuelt blir skadet av fiskeredskaper. Sametinget forutsetter at tiltaket ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur, herunder eventuelle virkninger for fjord- og laksefiske og at fisken forhindres å nå gyteplasser eller lakseelver i området. NVE vurderer sannsynligheten for at tiltaket vil påvirke fiskeriinteresser eller høsting av andre marine ressurser som liten. 3.6 Naturmangfold Flere av høringsinstansene vurderer utredningen av virkninger for naturverdier som mangelfulle. Fylkesmannen ber om at eksisterende kunnskap om naturverdier i området synligjøres, og at man vurderer hvilke kunnskap som eventuelt må fremskaffes. Det påpekes at mangfoldet blant bunndyrfaunaen i områder med tidevannsstrømmer kan være høy, da strømmen bringer næring og bytte. Spesielt filterfødende organismer som koraller, svamper og skjell kan nyte godt av dette. De gjør også oppmerksom på at store undervannskorallrevene som er identifisert de senere år har alle vært lokalisert i områder med god gjennomstrømning. Fylkesmannen skriver at kartlegging av havbunnen er mangelfull, og en ny marinebiologisk kartlegging vil kunne avdekke flere undervannskorallrev i området som dette. Det påpekes også at Gimsøystraumen i stor grad føres over naturtypen Skjellsand, der skjell og skjellfragmenter er over 50%. Dette er en viktig marin naturtype, som ofte er et habitat med stor blautdyrfauna og viktig gyte- og leveområder for fisk og kreps. Uttak og endring av

8 Side 6 strømforholdene regnes som den største typen trussel for denne naturtypen, men pilotanlegget vil etter Fylkesmannens vurdering ikke påvirke skjellsansdsforekomstene eller strømforholdene vesentlig. Fylkesmannen påpeker at virkningene av tidevannskraftverk er ukjente. Fisk, sjøpattedyr og dykkende fugl kan bli skadd ved kontakt med turbinen. Gimsøystraumen er viktig næringsområde for flere fuglearter, herunder havelle, ærfugl, praktærfugl og sjøorre. Turbinen kan ifølge Fylkesmannen føre til skygger og dermed refugier for fisk, som igjen kan tiltrekke seg fugl og pattedyr som kan bli skadet ved kontakt med turbinene. Både Fylkesmannen og fylkeskommunen ber på dette grunnlag om at det settes vilkår om et miljøoppfølgingsprogram, der skader på fugl, fisk og sjøpattedyr rapporteres. Fylkesmannen skriver at det også kan være en kunnskapsfordel om det dokumenteres virkninger på sjøbunnen i nærheten til kraftverksområdet. Etter NVEs vurdering tilsier også erfaringer knyttet til virkninger for naturmiljøet fra sammenlignbare prosjekt, at tiltaket mest sannsynlig vil ha små virkninger for naturkvalitetene i Gimsøystraumen. Ut i fra at dette kun er et pilotprosjekt av begrenset størrelse plassert på 15 meters dybde vurderer NVE sannsynligheten for at fugl som dykker i næringssøk vil bli skadet som liten. Det finnes imidlertid ikke mye erfaring med tidvannskraftverk plassert på havbunnen i områder med skjellsand som i Gimsøystarumen. Dette er en viktig naturtype som kan ha viktige marine naturverdier. NVE slutter seg på dette grunnlag til innspillene knyttet til om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig vedrørende virkninger for det marine naturmiljøet, jamfør naturmangfoldloven 8. NVE vil på bakgrunn av dette, jamfør føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9, fastsette krav i vilkår til konsesjonen om å utarbeide og gjennomføre et miljøoppfølgingsprogram, jamfør naturmangfoldloven 11 og 12. Programmet skal inneholde ett forslag til forundersøkelser av naturmangfoldet som skal forelegges og godkjennes av NVE før utbyggingen kan iverksettes. Pilotanlegget til Hydra Tidal Energy Technology AS som ligger noen hundre meter nord for tiltaket er etter det NVE kjenner til ikke lenger i drift. Det er heller ikke kommet innspill om andre tiltak som kan påvirke Gimsøystraumen, jf. krav til vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven 10. Med dette vilkåret vil kunnskapsgrunnlaget denne saken etter NVEs vurdering være er i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven 8. Etter NVEs vurdering står kunnskapsgrunnlaget i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. NVE anser utredningsplikten for naturmangfold som oppfylt. 3.7 Nedleggelse av anlegget og tilbakeføring NVE vil i en konsesjon til pilotanlegg for tidevannskraftverk i Gimsøystraumen fastsette vilkår om at konsesjonær tilbakefører området, så langt det er mulig, til sin opprinnelige tilstand ved utløp av driftsperioden. NVE forutsetter at det i budsjettert investeringskostnad inngår konkrete kostnader for fjerning/opprydding etter at anlegget tas ut av drift. Estimerte kostnader for fjerning/opprydding skal forelegges NVE før anlegget etableres, jf. energilovsforskriftens Annet lovverk Norwegian Ocean Power AS (NOP) søker i medhold av havne- og farvannsloven av om konsesjon/midlertidig tillatelse til utplassering og drift av et pilotanlegg for tidevannskraft i 4 år. De opplyser om at de har hatt dialog med Kystverket, som har krevet at tiltakshaver får utredet virkninger på Statens vegvesens anlegg før de gir tiltaket sin tillatelse i medhold av havne- og

9 Side 7 farvannsloven. NVE tar dette til etterretning, og minner om at det er tiltakshavers ansvar å ha alle nødvendig tillatelser før arbeidet igangsettes. 4 NVEs oppsummerende vurdering Det konsesjonsgitte anlegget i Gimsøystraumen i Vågan kommune, Nordland fylke vil ha en total installert effekt på inntil 0,35 MW. Det vil bli plassert på havbunnen, på ca 15 meters dyp, hvor fundamentet av stål plasseres og forankres med bolter til sjøbunnen. Anlegget vil ha en høyde på ca. 10 meter, og en bredde og lengde på henholdsvis 6 og 12 meter. Pilotanlegget vil gi en årlig energiproduksjon på ca. 1 GWh. Kraften vil bli ført i land via sjøkabel og tilkoblet eksisterende kraftnett på land. Dette vil enten gå via jordkabel frem til tilkobling mot Loftkrafts 22 kv fordelingsanlegg, eller via det eksisterende pilotanlegget for tidevannskraft eid av Hydra Tidal Energy Technology AS (HTET), noen hundre meter nord for tiltaket. I testfasen av prosjektet vil kraften ikke leveres ut på nettet, men kun gå til en motstand plassert ved landanlegget. Pilotanlegget vil etter NVEs vurdering gi verdifull kunnskap og erfaring i videre utvikling av teknologi for utnyttelse av bevegelsesenergien i tidevanns- og havstrømmer. Etter NVEs vurdering er Gimsøystraumen egnet for etablering av pilotanlegg for tidevannskraft, med gode strømforhold og nærliggende infrastruktur. Etter NVEs vurdering tilsier også erfaringer knyttet til virkninger for naturmiljøet fra sammenlignbare prosjekt, at tiltaket mest sannsynlig vil ha små virkninger for naturkvalitetene i Gimsøystraumen. Ut i fra at dette kun er et pilotprosjekt av begrenset størrelse plassert på 15 meters dybde vurderer NVE sannsynligheten for at fugl som dykker i næringssøk vil bli skadet som liten. Beslutningsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig til å treffe vedtak. Det finnes imidlertid ikke mye erfaring med tidvannskraftverk plassert på havbunnen i områder med skjellsand som i Gimsøystarumen. Dette er en viktig naturtype som kan ha viktige marine naturverdier. NVE har på bakgrunn av dette fastsatt vilkår om et miljøoppfølgingsprogram. Utover dette vurderer NVE de visuelle virkningene og eventuelt estetiske ulemper av prosjektet som beskjedne, da mesteparten vil være plassert under vann og i bakken. Pilotanlegget er lite i omfang, og NVE vurderer ulemper for allmenne og private interesser samlet som ubetydelige. 5 NVEs vedtak Etter en helhetlig vurdering av søknaden og innkomne uttalelser vil NVE i medhold av energiloven 3-1, gi Norwegian Ocean Power AS konsesjon for å bygge og drive et pilotanlegg for tidevannskraft som skal utnytte tidevannsstrømmen i Gimsøystraumen i Vågan kommune, Nordland fylke.

10 Side 8 Vedlegg 1. Innkomne merknader til søknaden NVE har mottatt 10 høringsuttalelser til søknaden. Disse er sammenfattet nedenfor. Lofotkraft AS skriver i brev av at de ikke har innvendinger mot prosjektet. De krever at nettilknytningen til eksisterende 22 kv linje ved Gimsøybrua går via et jordkabelanlegg som har effektbryter med vern og målefelt mot sjøkanel ut til anlegget. De ser det som naturlig at Lofotkraft etablerer kabel fra linjen frem til nettstasjonen med nødvendig utrustning. Tilknytningspunkt vil være denne nettstasjonen. Kabelen fra nettstasjonen til kraftverket vil være utbyggers ansvar og eiendom, og utbygger må selv sørge for nødvendige tillatelser for å etablere denne. Det påpekes at det aktuelle området er værhardt, og at forslaget om midlertidig transformering i en kontainer kan være ugunstig. Lofotkraft forutsetter at utbygger sørger for opptransformering, slik at anlegget kan tilknyttes 22 kv spenningsnivå. Lofotkraft vil samarbeid med utbygger om hva som er beste tekniske løsning. De påpeker at det kan være et alternativ å tilknytte anlegget til tilknytningspunktet for Hydra Tidalanlegget noen hundre meter nord for tiltaket. Dette vil medføre noe lenger sjøkabel, men spare etablering av et nytt anlegg på land. Skjøting og eventuell av eksisterende sjøkabel fra det gamle Hydra Tidal anlegget kan være en mulig løsning, men det vil kreve avtale med eier av dette anlegget. Lofotkraft ber utbygger kontakte dem for avklaring av dette. Lofotkraft opplyser om kravet til anleggsbidrag ved nettendringer. Alle kostnader med nettendringer vil bli lagt til grunn. Vågan Fiskarlag skriver i brev av at de generelt er positive til forskning på alternative energikilder. De er positive til det omsøkte prosjektet under forutsetning av at tiltaket blir som forespeilet, og at innfesting/fortøyning blir tilfredsstillende utført. Tiltaket vil da ikke fortrenge deres høsting av marine ressurser. Det påpekes at tiltaket ikke må medføre fare for at deler av anlegget løsner og kommer på avveie, og at tiltaket må merkes i tråd med Kystverkets krav. Fiskeridirektoratet skriver i brev av at de ikke ser noen problemer for fiskeriinteresser ved etablering av det omsøkte pilotanlegget i Gimsøystraumen. Vågan kommune skriver i brev av at saken er drøftet i Hovedutvalget for næring, plan og utvikling og at hovedutvalget ønsker å slutte seg til uttalelsen fra Vågan Fiskarlag. Fylkesmannen i Nordland skriver i brev av at de vurderer utredningen av virkninger for naturverdier som mangelfulle. De ber om at eksisterende kunnskap om naturverdier i området synligjøres, og at man vurderer hvilke kunnskap som eventuelt må fremskaffes. Det påpekes at mangfoldet blant bunndyrfaunaen i områder med tidevannsstrømmer kan være høy, da strømmen bringer næring og bytte. Spesielt filterfødende organismer som koraller, svamper og skjell kan nyte godt av dette. De store undervannskorallrevene som er identifisert de senere år har alle vært lokalisert i områder med god gjennomstrømning. Kartlegging av havbunnen er mangelfull, og en ny marinbiologisk kartlegging vil kunne avdekke flere undervannskorallrev i området som dette. Det påpekes at Gimsøystraumen i stor grad føres over naturtypen Skjellsand, der skjell og skjellfragmenter er over 50%. Dette er en svært viktig marin naturtype, som ofte er et habitat med stor blautdyrfauna og viktig gyte- og leveområder for fisk og kreps. Uttak og endring av strømforholdene regnes som den største typen trussel for denne naturtypen, men pilotanlegget vil etter Fylkesmannens vurdering ikke påvirke skjellsansdsforekomstene eller strømforholdene vesentlig.

11 Side 9 Fylkesmannen skriver at virkningene av tidevannskraftverk er ukjente, Fisk, sjøpattedyr og dykkende fugl kan bli skadd ved kontakt med turbinen. Gimsøystraumen er viktig næringsområde for flere fuglearter, herunder havelle, ærfugl, praktærfugl og sjøorre. Tiltakets dybde på 15 meter tilsier imidlertid ikke at fugl som dykker i næringssøk vil bli vesentlig påvirket. Konfliktnivået vurderes derfor til lavt/middels. Turbinen kan føre til skygger og dermed refugier for fisk, som igjen kan tiltrekke seg fiskespisende fugl og pattedyr som kan bli skadet ved kontakt med turbinene. Fylkesmannen ber derfor om at det settes vilkår om et miljøoppfølgingsprogram, der skader på fugl, fisk og sjøpattedyr rapporteres. Det kan også være en kunnskapsfordel om det dokumenteres virkninger på sjøbunnen i nærheten til kraftverksområdet. Nordland Fylkes Fiskarlag skriver i e-post av opplyser at de har hatt saken hos et lokalt fiskalag. Tilbakemeldingen herfra er at prosjektet ønskes velkomment slik det er forespeilet. Det gjøres oppmerksom på at fiskerne ikke påtar seg ansvar for ødelagte kabler/ledninger/fortøyninger som eventuelt blir skadet av fiskeredskaper. For øvrig fremlegges ingen merknader. Tromsø Museum Universitetsmuseet skriver i brev av at de vurderer sannsynligheten for konflikt med kulturminner under vann som liten, og har derfor ingen merknader til tiltaket. For øvrig minner de om plikten til stans av arbeid og varsling til Tromsø Museum dersom det gjøres funn av automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. Statens vegvesen region Nord skriver i brev av at de krever vi en oversikt over anleggets plassering, ettersom anlegget skal etableres under og i nærheten til Gimsøybrua. Denne plasseringen skal vurderes og godkjennes av vegvesenet før arbeidet starter. Årsaken til dette er at anlegget ikke skal komme i konflikt med fundamentene til brua eller eventuelle andre installasjoner som vegvesenet eier. Videre skriver de at også adkomstforholdene til området og plasseringen av transformator i kontainer, langs fylkesveg 861, må avklares med vegvesenet. Ved gravearbeidet for ilandføringskabelen skal det innhentes gravetillatelse og arbeidsvarslingsplan fra vegvesenet. Her vil Vegvesenet godkjenne plasseringen og kryssingen av fylkesveg 861. Sametinget skriver i brev av at de ikke har merknader til tiltaket. For øvrig minner de om regelverket tilknyttet kulturminner og samiske interesser, herunder framleggingsplikten for Sametinget, og forutsetter at tiltaket ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur i området, jfr. Artikkel 27 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette kan gjelde virkninger for fjord- og laksefiske og at fisken forhindres å nå gyteplasser eller lakseelver i området. Nordland fylkeskommune skriver i brev av at de anbefaler NVE å meddele konsesjon til det omsøkte tiltaket. For å sikre kunnskap om virkninger av tidevannskraftverk ber fylkesrådet om at det stilles vilkår om et miljøoppfølgingsprogram som kan dokumentere eventuelle virkninger på naturverdier i området. De ber også om at følgende føres inn i vilkår for en konsesjon; Dersom tiltaket vil medføre inngrep på land, bes det om at eventuelle markinngrep avklares med Nordland fylkeskommune som regional kulturminnemyndighet. Vedlagt fylkeskommunen uttalelse ligger fylkesrådets saksgjennomgang. Her fremkomme det at det i naturbase er registrert flere fuglearter i området, med særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse, herunder sjøorre, praktærfugl og havelle. Det er i tillegg større sammenhengende områder av

12 skjellsand, som er svært viktig. Videre er tiltaket plassert i et område som ikke har spesielt store landskapsverdier, og det er ikke kartlagt friluftsinteresser i området. Fylkesrådet skriver at tiltaket er i tråd med Regional plan- Klimautfordringene i Nordlands overordnede målsetting om å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av fornybar energi. I tillegg kan tiltaket ha positive ringvirkninger i form av leveranser av varer og tjenester, og medføre og kompetanse i energimiljø. Side 10