SØKNAD OM REVIDERT TILLATELSE TIL DRIFT AV GJENVINNINGSANLEGG FOR AVFALL PÅ GULSKOGEN I DRAMMEN KOMMUNE

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Grønland Drammen Drammen, SØKNAD OM REVIDERT TILLATELSE TIL DRIFT AV GJENVINNINGSANLEGG FOR AVFALL PÅ GULSKOGEN I DRAMMEN KOMMUNE Det vises til gjeldende tillatelse for Norsk Gjenvinning AS (NG) datert (ref. 03/11135 Arkivnr ), i tillegg gjelder to vedtak fattet (ref. 2003/11135 Arkivnr. 472) og (ref. 2015/3001 Arkivnr ). 1.0 Sammendrag NG søker med dette om å endre/spesifisere tillatelsens kravstillelse på enkelte punkter, basert på videreføring av dagens drift. NG ønsker å presisere at søknaden ikke innebærer en økning i samlet årlig mengde avfall inn til anlegget og heller ikke en økning av samlet maksimal mengde avfall på lager. NG søker ikke om endret drift som medfører økt miljøbelastning eller endret støybilde. Hovedaktiviteten vil, som i dag, være mottak og omlasting av ulike utsorterte fraksjoner som leveres fra næringsvirksomheter i Drammensregionen. Aktiviteten vil bestå i mottak av blandet næringsavfall for sortering til materialgjenvinning og energigjenvinning, slik det driftes i dag. Anlegget bidrar til å kvalitetssikre avfall som går til materialgjenvinning, energiutnyttelse eller eventuelt må deponeres. Vi anser det å kunne tilby omsøkte tjenester lokalt som viktig og nødvendig, også for å begrense ulovlig disponering av avfall som henleggelse i naturområder eller åpen brenning. Norsk Gjenvinning AS Org.nr Postboks 567 Skøyen, NO-0214 Oslo, Norge post@norskgjenvinning.no Tlf Fax

2 Gjenvinningsanlegget på Gulskogen håndterer avfallet slik at vi oppnår en best mulig ressursutnyttelse innenfor tilfredsstillende miljømessige rammer. Vi søker med det å redusere eventuelle ulemper for omgivelsene mest mulig innenfor de rammene som gis i en tillatelse. Slik vi ser det, foregår driften ved Gulskogen i dag innenfor de miljømessige rammene som er gitt i tillatelsen, med unntak av støy. Støyberegninger som er utført, viser at vi ligger over fastsatte støykrav hos nærmeste nabo. Det er imidlertid kun overskridelse ved bebyggelse som har blitt anlagt etter at NG etablerte seg ved Gulskogen. Omsøkte driftsmessige spesifiseringer anses ikke å gi økt forurensningsfare eller ytterligere belastning på nærmiljøet. NG mener at ønsket endring/spesifisering av tillatelsens kravstillelse ikke øker miljøbelastningen i forhold til rammer satt i dagens tillatelse, da det ikke søkes om driftsmessige endringer. 2.0 Bakgrunn Det er drevet avfallsaktivitet på Gulskogen i Drammen kommune siden 70-tallet. NG ble gitt tillatelse til drift av gjenvinningsanlegg for en rekke avfallsfraksjoner i Avfallsaktivitet vil alltids medføre noe støy til omgivelsene, og NG søker i denne sammenheng om kravstillelse i henhold til gjeldene retningslinje T-1442/2016 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging). Avfallsmengden, sammensetningen av avfall og drift vil naturlig nok endre seg noe med tiden. Derav søker vi nå en spesifisering av gitt kravstillelse i forbindelse med avfallsfraksjoner og mengder slik at også vår kvalitetssikring av drift, og årsrapportering til miljømyndighetene, blir enklere. Norsk Gjenvinning AS leier området der virksomheten i dag drives, ved Gulskogen i Drammen kommune. Leieavtalen, slik den pr dags dato foreligger, utløper Vi har muligheter til å forhandle forlengelse av leiekontrakten, noe NG har ønsker om å gjøre. 3.0 Søkerens navn og adresse Navn: Norsk Gjenvinning AS, avd. Drammen Postadresse: Øvre Eikervei 84, 3048 Drammen Besøksadresse (Gulskogen): Øvre Eikervei 84 Gbnr: 104/11 Org.nr. (eier): Org.nr. (bedrift): Kontaktperson: Rune Stenhaug Telefon: e-post: rune.stenhaug@ngn.no 2

3 4.0 Virksomheten det søkes om revidert tillatelse til 4.1 Aktiviteten type og mengde avfall Virksomheten ønskes videreført innenfor dagens aktivitetsramme. Det betyr at vi fortsatt ønsker å drive mottak og gjenvinning av ulike avfallsfraksjoner, slik anlegget driftes i dag. Anlegget har i dag tillatelse til følgende; 1. Årlig mottak og sortering av tonn/år blandet næringsavfall, som inkluderer a. Mellomlagring av inntil 150 tonn usortert næringsavfall b. Mellomlagring av inntil 300 tonn utsortert deponifraksjon c. Mellomlagring av inntil 700 tonn utsortert gjenvinningsfraksjon d. Mellomlagring av inntil 200 tonn trevirke e. Mellomlagring av inntil 50 tonn dekk f. Mellomlagring av inntil 100 tonn gips g. Innhenting av grovavfall i containere fra privatpersoner 2. Mottak og omlasting av tonn/år papp og papir 3. Mottak og omlasting av tonn/år glass 4. Mottak og omlasting av tonn/år plast 5. Mottak og omlasting av tonn/år metall 6. Mottak, lagring og omlasting av tonn/år EE-avfall 7. Mottak og mellomlagring av 100 tonn farlig avfall, som inkluderer a. Mottak og mellomlagring av inntil 40 tonn diverse farlig avfall b. Mottak og mellomlagring av inntil 60 tonn impregnert trevirke I tabellen under er gitt kravstillelse oppsummert, slik NG forstår dagens tillatelser; Avfallstype Mengde mottatt Mengde Lagringstid (tonn/år) mellomlagret til enhver tid (tonn) Blandet næringsavfall døgn Deponifraksjon (utsortert) Ikke spesifisert døgn Gjenvinningsfraksjon (utsortert) Ikke spesifisert døgn Trevirke (ikke trykkimpregnert) Ikke spesifisert døgn Dekk Ikke spesifisert 50 Gips Ikke spesifisert 100 Papp/papir døgn Glass mnd. Plast Ikke spesifisert Metaller Ikke spesifisert EE-avfall Ikke spesifisert Farlig avfall Diverse farlig avfall Ikke spesifisert 40 6 mnd. Impregnert trevirke Ikke spesifisert 60 6 mnd tonn/år tonn Tabell 1 3

4 Ønsket endring/spesifisering av tillatt mengde på lager, til enhver tid, er som følger (blå skrift); Avfallstype Ønsket Nåværende tillatt tillatt mengde mengde (tonn) (tonn) Avfallstype Blandet næringsavfall - usortert Blandet næringsavfall - usortert Deponifraksjon utsortert Deponifraksjon både utsortert og rene fraksjoner Gjenvinningsfraksjon utsortert Trevirke Dekk 50 - Gips Papp/papir Glass Plast ikke spesifisert - Metaller ikke spesifisert 1000 Gjenvinningsfraksjon både utsortert og rene fraksjoner EE-avfall ikke spesifisert 50 EE-avfall SUM - Ordinært avfall Diverse farlig avfall, småkolli Diverse farlig avfall, småkolli Impregnert trevirke Impregnert trevirke 20 Isolerglassruter 60 Annet FA byggavfall 2 Asbest SUM - Farlig avfall SUM - TOTALT (Maksimal mengde avfall på lager til enhver tid) Tabell 2 Det vises til vedlagt skisse over hvor våre aktiviteter finner sted i dag, og er planlagt videreført, (se vedlegg 1). Alle flater er asfaltert eller av betong. Vann fra øvre nivå, der restavfall mottas og sorteres, har fall mot sluk til oljeutskiller som er tilkoblet kommunalt nett. Nedre nivå er asfaltert med fall mot to kummer som drenerer til Drammenselva. Kummene suges tomme for slam rutinemessig. Slammet leveres til godkjent nedstrømsløsning. Anlegget ligger på et område som er regulert til industriformål. Avstanden til nærmeste bebyggelse er ca. 10 meter. Boliger som for øvrig ble anlagt etter at NG s aktivitet ble etablert i 2003 og ca. 40 år etter at det første avfallsanlegget startet opp på samme område. Hovedaktivitetene, som oppsummert i første avsnitt i kap. 4.1, beskrives nærmere i det påfølgende. Aktivitetene vil foregå på områder som angitt i vedlegg 1. Under beskrivelsen av hver enkelt aktivitet, er det også satt opp en vurdering av miljøulemper. Denne vurderingen er basert på utførte risikovurderinger for anlegget, se vedlegg 2. 4

5 4.1.1 Mottak og sortering av blandet næringsavfall NG mottar blandet avfall fra næringsvirksomheter, og det vi kan betegne som grovavfall fra privatpersoner. Sistnevnte er leveranser fra privatpersoner hentet i container. Typisk vil være avfall fra opprydding i garasje eller loft. Her inngår i hovedsak større gjenstander. Næringsavfallet forekommer også i rene fraksjoner, der avfallsprodusent har forsøkt sortert eget avfall. Avfallet blir mottatt og tippet på øvre nivå på en flate av betong. Betongflaten heller mot sluk som leder til oljeutskiller med tilkobling til kommunalt nett. En svært begrenset mengde blandet næringsavfall mottas på fast dekke på nedre nivå, i egen binge under tak. Dette er kun avfall fra mindre næringsvirksomheter som selv transporterer avfallet sitt til avfallsmottaket. Avfallet på nedre nivå er skjermet mot nedbør og sorteres fortløpende til de respektive fraksjoner. Avfallet anses av denne grunn ikke til å representere en vesentlig risiko for forurensning. Etter mottak blir avfallet kontrollert i forhold til innhold fortløpende. Ved normal drift skal usortert, blandet næringsavfall ikke ligge lenger enn maksimalt en times tid før det sorteres i respektive fraksjoner. Skulle det være fraksjoner i leveransen som ikke er tillatt mottatt, eller ikke er i henhold til mottaksbestemmelsene, så er dette pr definisjon avviksavfall. Avviksavfall sorteres ut og leverandør blir, om mulig, kontaktet for å informere om avviket. Avfall som anlegget ikke har tillatelse til å motta leveres videre så raskt som mulig iht egen mottakskontroll-prosedyre (se vedlegg 4). Avfallet sorteres ved bruk av gravemaskin med klo. Fraksjoner som kan utnyttes til materialeller energigjenvinning blir tatt ut. Dette kan være papp, trevirke, metaller og plast. Når gjenvinnbare fraksjoner er tatt ut, vil gjenværende mengde være deponifraksjon. Målet er å sortere så godt som mulig, for med dette å redusere mengden deponi-vare. Alt avfall blir lastet opp og transportert til godkjent nedstrømsløsning så raskt som mulig. Dekk, med og uten felg, vil bli mottatt og mellomlagret i container på et dedikert område utendørs. Dekk hentes når mengde tilsier fullt lass ved transport fra anlegget. Gips blir mottatt og lagret inne i en hall på nedre plan. Her blir gisp lagret til fullt lass for videretransport er oppnådd. Mengden gips inn på anlegget er også redusert, da det ikke lenger tas inn gips fra gjenvinningsstasjonene. Det mottas frityrolje i tette lukkede fatt eller IBC. Fat/IBC med frityrolje settes i egen lagerbygning med fast dekke. Når mengden tilsier det vil frityrolje bli transportert ut av anlegget for gjenvinning. Lasting/lossing, sortering og annen håndtering av maskiner/containere, er kilder til støy. Vi er bevisst på disse mulige støykildene og begrenser derfor driftstiden på graver, trekker i minst mulig grad containere og søker for eksempel å legge metall varsomt i container i stedet for å slippe metallet ned. Containere skal så langt det lar seg gjøre flyttes ved hjelp av løfting med bil, og ikke trekkes langs bakken. Støymålinger og beregninger som er utført viser at vi ligger noe over gjeldene støygrenser i dagens tillatelse, målt hos nærmeste nabo. Vi har som nevnt over satt i verk tiltak for å begrense støy hos nærmeste nabo, og har planer for ytterligere tiltak (se vedlegg 5). 5

6 Området der hovedaktiviteten foregår, har dekke av betong med sluk som leder til oljeutskiller. Vi mener at aktiviteten totalt sett i svært liten grad kan bidra til vannforurensing i området eller forurensing av grunn (se vedlegg 2 miljørisikoanalyse). Avfallet som mottas skal ikke inneholde våtorganisk avfall. Det kan allikevel skje, en sjelden gang, at slikt avfall blir feilsortert og dermed kommer i det blandede avfallet. Våtorganisk avfall kan avgi noe lukt. Vi opplever imidlertid at aktiviteten ikke avgir lukt som virker til sjenanse for omgivelsene. Blandet næringsavfall vil raskt bli gjenstand for mottakskontroll, noe som bidrar til å redusere omfanget av feilsortering og dermed innholdet av våtorganisk avfall i blandet avfall. Likeledes anser vi ikke at skadedyr og støv er noe som sjenerer omgivelsene, da det i tillegg er etablert tiltak som måkepigger og feiing av området kun når bakken er våt Mottak og omlasting av kildesortert plast Plast fra næringslivet leveres og mottas i hovedsak under tak for omlasting og transport i større enheter til materialgjenvinning. Vi opplever ikke at det er særskilte utfordringer med hensyn til ytre miljø ved denne aktiviteten. Aktiviteten bidrar naturlig nok til det samlede støybildet, men er som en enkelt kilde relativt beskjeden Mottak og omlasting av papp og papir Det mottas papir og papp fra næringsvirksomheter og husholdninger som losses på asfaltert flate inne i en egen hall på øvre plan, før det lastes opp i større enheter for levering til sorteringsanlegg med materialgjenvinning. Vi opplever ikke at det er særskilte utfordringer med hensyn til ytre miljø ved denne aktiviteten. Dette med unntak av støy, i form av flytting av containere og lasteaktivitet, der det brukes hjullaster eller gravemaskin. Vi søker å begrense flytting av containere mest mulig, og vil tilstrebe at lasting foregår i tidsrommet mellom kl Mottak og omlasting av glass/metall Glass og metall, som er kildesortert ved husstander og næringsvirksomheter, mottas for omlasting før transport til anlegg for materialgjenvinning. Det kan være visse støymessige utfordringer ved omlastingen. Vi søker å dempe dette ved å redusere antall lasteopperasjoner til et minimum. Lossing av glass-/metall-fraksjonen foregår mellom to bygg, som skal bidra til å dempe støy mot naboer. NG tilstreber i tillegg å kjøre mest mulig av glass/metall-fraksjonen direkte til andre mottaksanlegg Mottak og omlasting av metall Metaller av forskjellig kvalitet vil bli sortert ut og transportert bort for behandling til materialgjenvinning. Metaller vil altså ikke bli behandlet på stedet, men kun lastet om. All håndtering av denne fraksjonen foregår på øvre plan. 6

7 Støy kan være en utfordring ved lasting av metaller. Vi søker å legge metallet varsomt i container for å dempe støyen. Vi opplever utover dette ikke at det er særskilte utfordringer med hensyn til ytre miljø ved denne aktiviteten Mottak og lagring av EE-avfall EE-avfall vil bli mottatt og sortert innenfor følgende grupper i hovedsak: 1. Lysrør og andre lyskilder 2. Små enheter og småelektronikk 3. Kuldemøbler 4. Andre store hvitevarer 5. Tv/data skjermer 6. Store enheter 7. Kabel De 7 gruppene vil bli lagt i egnede oppsamlingsenheter som bur eller containere. EE-avfall vil ikke bli behandlet på Gulskogen, men sendt videre til godkjent behandlingsanlegg. Avfallet vil bli lagret på asfaltert dekke, skjermet for nedbør Mottak og omlasting av farlig avfall Anlegget mottar svært sjeldent ferdig deklarert farlig avfall i småkolli, som eksempelvis spillolje, maling, løsemidler og liknende. Farlig avfall småkolli kan dukke opp i fraksjonen «blandet næringsavfall» og blir da plukket ut i mottakskontrollen. Avfallet lagres i lukkede miljøcontainere med dobbel bunn. Anlegget mottar også farlig avfall i form av ulike typer batterier, noe som raskt bidrar til å øke mengden på lager. I tillegg klassifiseres stadig mer byggavfall/bygningsmaterialer som farlig avfall og bidrar til mer kildesortering ved mottak av slikt avfall. Farlig byggavfall kan eksempelvis være: 1. Isolasjonsplater av XPS, PUR og EPS 2. Cellegummi 3. Fugemasser 4. Tjærepapp (takpapp) 5. Vinduer med PCB, klorparafiner mm 6. Asbest 7. Impregnert trevirke, CCA og Kreosot Farlig byggavfall kommer inn til vårt anlegg iblandet annet avfall eller som rene, og ferdig deklarerte, fraksjoner. Fraksjon 1-4 vil bli lagret i tette beholdere eller containere før videre forsendelse til godkjent mottak/behandlingsanlegg. Disse fraksjonene har samme nedstrømsløsning og -pris, og er betegnet som «Annet farlig byggavfall» i beregningsgrunnlaget for den finansielle sikkerheten (se vedlegg 6). Asbest mottas kun innpakket og blir lagret skjermet for nedbør for videre transport til godkjent deponi. 7

8 Impregnerte materialer blir lagret på øvre nivå, med asfaltert flate som drenerer til kommunalt nett. Materialene blir lastet om i tette containere fortløpende. Isolerglassruter med innhold av miljøfarlige stoffer håndteres og lagres i egen hall innendørs. Alt avfall, som inneholder stoffer som gjør avfallet til farlig avfall, vil bli lagret skjermet for nedbør. Avfallet blir fraktet bort straks mengden tilsier fullt lass på bilen. Det legges opp til å kunne lagre såpass store mengder farlig avfall at vi kan optimalisere logistikken ut. Dette vil bidra til å redusere antall transporter og dermed også støynivået. 4.5 Transport NG søker i sin drift å redusere antall transporter inn/ut av anlegget ved å kjøre mest mulig avfall direkte til godkjent behandlingsanlegg. I tillegg tilstreber NG bruk av kjøretøy med høy nyttelast. 4.6 Driftstid Anlegget er i dag regulert på følgende måte; «Transport til og fra virksomheten skal foregå i tidsrommet mandag til fredag mellom og 19.00, og på lørdager mellom og 15.00». NG tilstreber å ikke generere noe støyende aktivitet før kl. 0630, og heller ikke etter kl. 1600, på hverdager. De mest støyutsatte arbeidsoppgavene forsøkes gjennomført så sent på arbeidsdagen som mulig. Det tilstrebes å ikke ha noe drift på lørdager. For øvrig søkes det om å opprettholde dagens kravstillelse. 5.0 Beskrivelse av energikilder Det benyttes diesel til hjullaster og graver. I 2016 var forbruket ca. 27 tusen liter diesel. 6.0 Utslipp fra virksomheten med avbøtende tiltak Den samlede omsøkte virksomheten på Gulskogen, vil naturlig nok bli drevet innenfor de til enhver tid gjeldene rammer satt av miljømyndigheten og vil med det ventelig ikke bidra vesentlig til ulemper for nærmiljøet. Dette vil bli sikret gjennom en kombinasjon av teknisk utforming og drift av anlegget. Vi ser imidlertid at vi har visse utfordringer med hensyn til støy. Utfordringen er knyttet til støy ved nærmeste nabobebyggelse. Det være seg støy fra ordinær drift og inn-/ut-transport. En miljømessig god standard sikres, og vil videre bli sikret, ved å benytte eksisterende internkontrollsystem som også innebærer et system for å fange opp eventuelle avvik og tilløp tidlig, for så å sette i verk korrigerende/forebyggende tiltak. NG har utarbeidet en risikovurdering av eksisterende drift med hensyn på miljøforhold som også omfatter nærmiljøulemper. Disse følger av vedlegg 2. Vi har under punkt 4.1 i denne søknaden, gitt en kort vurdering av miljømessige risikoelementer relatert til de enkelte aktivitetsområdene. I det påfølgende følger en mer oppsummerende vurdering av de mest aktuelle miljøforholdene med avbøtende tiltak. Gjennomført miljørisikovurdering er altså en del av vurderingsgrunnlaget. 8

9 6.1 Støy Flere deler av NG sine aktiviteter kan gi opphav til støy. Dette kan være sortering av avfall, innut-transport, intern-transport med maskiner, flytting/håndtering av containere med mer. Vi søker å redusere trekking av containere og annet materiell som skaper støy så mye det lar seg gjøre. Videre legges, og ikke slippes, metaller og annet i containere for med dette da å redusere støynivået. Det legges opp til å bruke kjøretøy med høy nyttelast for å redusere antall transporter og dermed støynivået. Jevnlig vedlikehold av maskiner og utstyr gjennomføres. Benyttede kjøretøy er gjennomgående støysvake. Se for øvrig vedlagte tiltaksplan for støyreduksjon (vedlegg 5). Denne søknad innebærer ikke endring av (eller nye) driftsforhold, og vil dermed heller ikke bidra til å øke eksisterende støybelastning. Drift av avfallsmottak vil også i fremtiden generere støy, på tross av iverksatte korrigerende og forebyggende tiltak. For å skjerme nyere og nærmeste bebyggelse ytterligere kan et tiltak være å bygge en ny støyskjerm. Etter utsagn fra Akustikk-konsult AS (se vedlegg 3a), må denne støymuren være minst 5 meter høy og må i tillegg ha en vid utbredelse. En slik støymur vil være svært kostnadskrevende og må i så fall være basert på et samarbeid mellom kommunen, NG og borettslaget. Vi viser for øvrig til reguleringsplanen for Øvre eiker vei 90, 92, gnr. 104, bnr. 19, 19-64, kap. 2.3; «Boliger som utsettes for støy fra veg/togtrafikk og næringsvirksomhet som overstiger de laveste grenseverdiene i gjeldene statlige retningslinjer, skal støybeskyttes ved hjelp av skjerming, ytterveggisolering, plassering av byggene og planløsning». Nevnte reguleringsplan trådte i kraft den Kommunen bestemte seg for å endre arealbruk for området, og etablerte et boligområde grensende til NG sitt anlegg, der det har vært drevet avfallsselskap siden 70-tallet. Drammen kommune tillot altså boligbebyggelse tett innpå et industrielt område, og burde ha sørget for støybeskyttelse av naboene i henhold til planen. I ettertid ble det iverksatt et korrigerende tiltak ved å etablere en støyskjerm som dessverre ikke fungerer etter sin hensikt. NG mener at det var kommunens ansvar å sørge for at utbygger etablerte tilstrekkelig støyskjerming, som et forebyggende tiltak, i forbindelse med byggeprosessen. Reguleringsplanens pkt og sier følgende; Maksimalt støynivå for uteoppholds- og lekearealer skal ikke overstige Lden: 55 dba, og at minst halvparten av oppholdsrommene og alle soverommene i hver boenhet skal ha vindu i fasade med støybelasting Lden: 55 dba eller lavere. Slik vi leser reguleringsplanen er vi ikke i strid med reguleringsbestemmelsene. Vi viser for øvrig til vår innsigelse mot etablering av boliger tett på vårt anlegg, og beklager på det sterkeste kommunens avgjørelse. NG viser til vedlagte rapport utferdiget av Akustikk-konsult AS, datert (Vedlegg 3), og som fortsatt vurderes som representativ for anlegget på Gulskogen. Støy måles mot støyutsatt fasade (immisjonsmetode). Støybelastning er altså summen av alle støybidrag som påvirker «støyresipienten». NG er kun en av disse støykildene. Det kan med andre ord ikke neglisjeres, selv om NG representerer den nærmeste støykilden, at Øvre Eikervei (som er en sterkt trafikkert vei og som befinner seg kun noen meter unna bebyggelsen) også er en bidragsyter. På samme måte vil det også være et støybidrag fra annen nærliggende virksomhet. Rapporten fra Aukustikk-konsult AS kan ikke skille mellom de ulike støybidragene og må derfor leses med nødvendig forbehold. Som beskrevet i nevnte rapport vil vi ved dagens aktivitet være i tråd med krav gitt i ny retningslinje (T-1442). Selv om støygrensene i ny retningslinje er veiledende, og ikke bindende, mener NG at anlegget på Gulskogen ikke bør belastes med strengere støygrenser enn de fleste 9

10 andre anlegg på grunn av en, under vår vurdering, mangelfull arealplanlegging fra kommunens side. Med dette tatt i betraktning, ber NG om at dagens retningslinje for behandling av støy (T- 1442/2016) legges til grunn for kravstillelse i ny tillatelse. 6.2 Utslipp til luft Aktiviteten kan tenkes å gi utslipp til luft, det vil si gi utslipp av luktkomponenter. Bidrag i så henseende er eventuelt i første rekke knyttet til mottak og sortering av blandet næringsavfall. Mottak av gips og plast kan dessuten tenkes å avgi lukt. Av disse elementene anses altså potensialet for avgivelse av lukt for størst relatert til mottak og sortering av blandet næringsavfall. Det mottas blandet avfall som ikke skal inneholde våtorganisk avfall. Vi informerer og kontrollerer våre kunder med tanke på å unngå at våtorganisk blir lagt i restavfallet. Vi mener dette skal bidra til å forhindre lukt. Det vil bli lagret så små kvanta som mulig av gangen. Luktpotensialet vil med det bli sterkt redusert. Gips vil for øvrig bli lagret inne i hallen og dermed skjermet for nedbør. Lukt fra gips anses med det som liten risiko. Samlet sett mener vi at lukt ikke er, eller vil bli, en utfordring. Det kan også forekomme utslipp til luft i form av støv. Anlegget har rutiner for regelmessig feiing av området, og at dette gjøres kun når bakken er våt for å forhindre ytterligere spredning av støv til omgivelsene. Vi anser imidlertid dette med støvproblematikk som i første rekke et arbeidsmiljøproblem, og med dette ikke som et vesentlig problem for omkringliggende naboer. 6.3 Utslipp til vann Aktiviteten foregår på områder med fast eller tett dekke. Tett dekke av betong er på området der det mottas restavfall og impregnert trevirke bl.a., se vedlegg 1. Det er, på øvre nivå, etablert et oppsamlingssystem for overvann fra tette dekker som går til oljeutskiller og kommunalt nett. Nedre nivå er asfaltert med fall mot to kummer som drenerer til Drammenselva. Kummene suges tomme for slam rutinemessig. Avfall som håndteres på nedre plan lagres på fast dekke og skjermet mot nedbør. Dette med unntak av dekk, rent trevirke og plastfolie som lagres i tette, men åpne, containere. All lagring gjøres med tanke på å unngå utvasking av forurensende komponenter. Alt farlig avfall lagres i henhold til avfallsforskriftens 11-6, Vedlegg 4, pkt.1. Vi anser risikoen for lav hva gjelder utvasking av avfallsstoffer via overflatevann til Drammenselva, da avfallet lagres beskyttet mot nedbør og avrenning. Vann som kommer i kontakt med avfall på det øvre området, vil som nevnt ledes til kommunalt nett. 10

11 6.4 Skadedyr Avfallsaktivitet tiltrekker seg til en viss grad skadedyr som fugl og smågnagere. Det søkes spesielt å redusere volumet av blandet, usortert næringsavfall, som er på anlegget til enhver tid. Dette vil bidra til å dempe tilgjengeligheten av eventuelt våtorganisk avfall i restavfallet som skadedyr kan tiltrekkes av. Dermed reduseres muligheten for, og omfanget av, skadedyr i anlegget. Vi driver også en aktiv mottakskontroll og kundekontakt som skal gi redusert tilførsel av mat i restavfallet. Vi har dessuten avtale med firma som bekjemper skadedyr og har nylig investert i måkepigger, som skal hindre måkene i å oppholde seg på anleggets flere tak. 6.5 Forsøpling - flygeavfall Det forventes ikke at aktiviteten vil medføre utfordringer med flygeavfall til omkringliggende eiendommer. Dette med bakgrunn i områdets utforming, begrenset mengde samtidig lagret og at aktiviteten er inngjerdet. Det som oppstår av flygeavfall vil bli plukket opp gjennom etablerte rydderutiner. Rydding av flygeavfall inne på selve anlegget inngår også i rydderutinene. Avfall som faller av transport til og fra anlegget langs veien inn til anlegget, vil bli plukket opp rutinemessig. Det gis dessuten informasjon med oppfordring/pålegg om sikring av lasten. 7.0 Garanti Gjeldene tillatelse stiller krav til økonomisk sikkerhet, ref. tillatelsens kap som lyder som følger; Ved nedleggelse av virksomheten skal det foretas opprydning og fjerning av alt avfall, samt evt nødvendig opprydning av forurenset grunn. Det skal stilles økonomisk sikkerhet for opprydning innen 3 måneder fra tillatelsen tas i bruk. Beløpet som sikkerheten gjelder skal fastsettes ut fra mengde avfall som maksimalt kan lagres på tomten, samt sannsynligheten for at grunnen ved anlegget er forurenset. Størrelsen på beløpet skal begrunnes skriftlig for fylkesmannen. Sikkerhet kan stilles for eksempel i form av selvskyldnerkausjon fra selskapets aksjonærer, som bankgaranti eller via forsikringsordning. NG ønsker at denne kravstillelsen samsvarer med kravet i avfallsforskriftens 11, Vedlegg 4, pkt. 4 og refererer til tidligere innsendte beregning av finansiell sikkerhet. Ny beregning, i henhold til tabell 2 i denne søknad, er vedlagt (vedlegg 6). 11

12 8.0 Oppsummering NG ønsker med denne søknad en ny kravstillelse vedrørende støy. Dagens aktivitet er, i henhold til rapport fra Akustikk-konsult AS, i tråd med krav gitt i ny retningslinje. Selv om støygrensene i ny retningslinje er veiledende, og ikke bindende, mener NG at anlegget på Gulskogen ikke bør belastes med strengere støygrenser enn de fleste andre anlegg. Med dette tatt i betraktning, ber NG om at dagens retningslinje for behandling av støy (T- 1442/2016) legges til grunn for kravstillelse i ny tillatelse. NG ønsker en tydeligere formulert kravstillelse hva gjelder mengder på lager til enhver tid. Dette for å kunne kvalitetssikre egen drift, optimalisere ut-transporten, gjøre årsrapporteringen enklere, men også for å få en riktig beregning av den finansielle sikkerheten. Nåværende kravstillelse vedrørende økonomisk sikkerhet ønskes endret til å samsvare med krav i avfallsforskriftens kap. 11, vedlegg 4, pkt. 4. Med vennlig hilsen Rune Stenhaug Distriktssjef Norsk Gjenvinning AS Vedlegg Nr Vedlegget omhandler 1 Kart over anlegget med aktiviteter 2 Miljørisikovurdering 3 Støyberegninger, Akustikk-konsult AS 4 Prosedyre for mottakskontroll 5 Tiltaksplan mot støy 6 Beregningsgrunnlag Finansiell sikkerhet 12