Møteinnkalling nr. 4/2017

Transkript

1 Møteinnkalling nr. 4/2017 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Fjøset, Mølnargården NB! Mrk. møtested Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solfrid Lund, som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun ORD AP Hans Eide VARAORD SP Sissel Eide Fremstad MEDL AP Anne Torill Rødsjø MEDL AP Ole Fredrik Hyllmark MEDL AP Lene Kotte MEDL AP Fredrik Sandness MEDL AP Kristin Skilleås MEDL AP Hans Jørgen Lysø MEDL AP Hugo Solheim MEDL AP Laila Iren Veie MEDL SP Kristine Graneng MEDL SP Ole Graneng MEDL SP Einar Aaland MEDL H Jan Vollan MEDL H Tore Melhuus MEDL H Tore Nilsen MEDL H Anne M. Bjørnerud MEDL H Walter Braa MEDL FRP Per Odd Solberg MEDL BB Mette Mari Leseth-Holm MEDL SV 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 17/12 PS 17/13 Saker til behandling: Uttalelse til søknad etter friskoleloven om etablering av Fagerenget Montessoriskole Valg av representanter til styret for Sava AS PS 17/14 Framsending av årlig melding fra revisjonen 2016 PS 17/15 PS 17/16 PS 17/17 PS 17/18 Framsending årsmelding kontrollutvalget Framsending av plan for selskapskontroll og forvaltningsrevisjon Framsending selskapskontroll Campus Fosen KF Utredning opprettelse hovedutvalg for oppvekst PS 17/19 Tilskuddsordning for bredbåndsutbygging søknad Spørsmål om: Skolebidragsindikator Kommunale foretak 2

3 Saker til behandling: PS 17/12 Uttalelse til søknad etter friskoleloven om etablering av Fagerenget Montessoriskole 3

4 SAKSFRAMLEGG Arkiv: A06 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/12 Kommunestyret Saksbehandler: Kjetil By Rise Uttalelse til søknad etter friskoleloven om etablering av Fagerenget Montessoriskole Vedlegg: 1 Anmodning om uttalelse - Fagerenget Montessoriskole - søknad etter friskoleloven 2 Søknad 3 Registerutskrift fra Enhetsregisteret - Registrerings utskrift 4 Innskuddskapital - Bekreftelse på fra bank 5 Behov for skolen - Begrunnelse for hvorfor det er behov for privatskole i Lysøysundet. 6 Vedtekter - Vedtekter Fagerenget Montessoriskole SA 7 Inntaksreglement - Inntaksreglement Fagerenget Montessoriskole SA 8 Ordensreglement - Ordensreglement Fagerenget Montessoriskole SA 9 Budsjett - Budsjett søknad Sakens bakgrunn og innhold: Fagerenget Montessoriskole, orgnr , søker om godkjenning etter friskoleloven. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag ( 2-1): b. anerkjent pedagogisk retning. Det søkes om totalt 70 elever i 1. til 7.trinn. Det følgende er utdrag fra brev fra Utdanningsdirektoratet til Bjugn kommune datert 2.februar 2017(hele brevet er vedlagt saken): Rett til uttalelse Vertsfylket/vertskommunen har rett til å uttale seg om søknaden før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak i saken. Direktoratet kan, etter en skjønnsmessig vurdering, godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter friskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen. Uttalelsen skal ikke i seg selv være avgjørende for hvorvidt en søknad imøtekommes eller ikke, men inngå som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering. Uttalelsen Kommunen står fritt til å gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg nøytral, er positiv eller negativ til søknaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Dersom vertskommunen mener at en etablering eller en utvidelse av tilbudet vil få negative konsekvenser for skolestrukturen, vil det i vurderingen av innsigelsene ha betydning i hvor stor grad, og hvor godt, de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Det er f.eks. ikke 4

5 tilstrekkelig bare å vise til at kommunen på prinsipielt grunnlag er negativ til etablering av friskoler. Vi viser til at hensynet til saksbehandlingsprosessen tilsier at omfanget av dokumentasjonen ikke bør være mer omfattende enn at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens syn på etableringen av den omsøkte skolen. Departementet påpeker likevel at jo bedre og mer relevant en innsigelse fra vertskommunen/ vertsfylket er begrunnet og sannsynliggjort, desto større betydning vil den ha for utfallet av søknadsbehandlingen. Følgende momenter vil blant annet kunne vektlegges: Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser I vurderingen legger vi blant annet vekt på de budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha, for eksempel ved at etableringen vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense muligheten til å foreta (om)prioriteringer mellom ulike tjenesteområder. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, kan dette også være av betydning. Det kan også legges vekt på om etablering av en friskole kan føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler, eller at reiseveien til den offentlige skolen blir urimelig. Det samme gjelder tilfeller der etablering av en friskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag. Utdanningsdirektoratet viser også til at det kan ha betydning at en kommune er eller nylig har vært på ROBEK-lista. Utdanningsdirektoratet påpeker at ikke enhver strukturendring kommunen må foreta som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler vil vektlegges. Skolefaglige hensyn Skolefaglige hensyn, f.eks. nedleggelse av små offentlige skoler til fordel for større enheter for å opprette et miljø med større muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, kan vektlegges. Vi viser imidlertid til at slike hensyn normalt ikke tillegges avgjørende vekt, dersom det er det eneste argumentet i innsigelsen. Vurdering: Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser En etablering av en Montessoriskole i Lysøysundet vil etter rådmannens vurdering ikke ha avgjørende betydning for den etablerte skolestrukturen i Bjugn kommune. I en situasjon der kommunen vokser og elevtallet stiger, vil en etablering i beste fall kunne avhjelpe en allerede presset bygningssituasjon ved Botngård skole. Hvis elever som sokner til Vallersund oppvekstsenter søker seg over til Fagerenget Montessoriskole vil dette kunne være negativt for Vallersund oppvekstsenter som allerede er litt liten for effektiv drift. Budsjettmessig vil kommunen få reduserte overføringer fra staten for de elevene som går på en privat skole. Dette gjelder fra år to etter etableringen. Per i dag er dette beløpet omtrent ,- per elev. Samlet gir dette mellom 1,5 mill. kr (15 elever) og 7 mill. kr (70 elever) i tapte inntekter for kommunen. I dag har kommunen en kostnad per elev på under ,- ved Botngård skole. Dette betyr at kommunen i realiteten taper over ,- per elev i privat skole. Dette forutsetter også at skolene klarer å redusere sine kostnadene ved en elevtallsnedgang. En privat skole ifølge disse beregningene i realiteten koste kommunen mellom ,- (15 elever) og 2,1 mill. kr (70 elever). 5

6 Bjugn kommune er på ROBEK, og en ekstra kostnad vil kunne gi redusert kvalitet på tjenestene i kommunen. Samtidig vil en skoleetablering i Lysøysundet bidra til stedsutviklingen i området og eventuelt avhjelpe arealknapphet ved Botngård skole. Det vil kunne bli ekstra kostnader knyttet til tilsyn mv i forbindelse med en privat skole i kommunen. Skolefaglige hensyn En etablering av en Montessoriskole i Lysøysundet vil kunne få betydning for elevtallet ved de andre skolene i kommunen. En reduksjon i antallet elever på Vallersund oppvekstsenter kunne gi et dårligere faglig og sosialt tilbud der. Rådmannen vil, som tidligere, påpeke at små skolemiljø er sårbare når det gjelder å skape robuste fagmiljø blant ansatte og få antall elever kan gi sårbare elevmiljø. Bjugn kommune har ikke hatt private skoler tidligere, så vi har ikke egne erfaringer med private tilbud i skolesektoren. I andre kommuner har det vært en utfordring at private skoler ikke nødvendigvis vil følge kommunale utviklingsprogrammer og lignende, noe som gjør felles skoleutvikling vanskeligere. En montessoriskole følger stort sett det ordinære læreplansystemet og vil derfor være mer lik de offentlige skolene i kommunene. Bjugn kommune ønsker en god dialog om skoleutvikling også med eventuelle private tilbydere av undervisning. En privat skole med en alternativ pedagogikk vil øke mangfoldet av tilbudet i kommunen. Rådmannens innstilling: Uttalelse til søknad etter friskoleloven om etablering av Fagerenget Montessoriskole fra Bjugn kommune: 1. Bjugn kommune ser ikke at en etablering av Fagerenget Montessoriskole vil påføre kommunen så store strukturelle eller budsjettmessige konsekvenser at det på dette grunnlaget frarådes en etablering. 2. Å sende elevene på en privat skole er et valg foresatte gjør på vegne av sine barn. Bjugn kommune vil likevel påpeke at det er et relativt lite elevtall som skal til for at skolen etableres, og er bekymret for at en liten skole vil gi et lite fagmiljø for de ansatte og et lite utvalg av mulige venner for elevene. 3. Bjugn kommune vil henstiller eiere og drivere av en eventuell privatskole om å aktivt delta i kommunens utviklingsarbeid og å delta på de arenaene der dette er aktuelt. 6

7 Fra: Dato: :59:04 Til: Bjugn Postmottak Kopi: Tittel: Anmodning om uttalelse - Fagerenget Montessoriskole - søknad etter friskoleloven Saksbehandler: Christina Mendicino Grønli Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2017/1319 Deres referanse: Bjugn kommune postmottak@bjugn.kommune.no Anmodning om uttalelse - Fagerenget Montessoriskole - Org.nr søknad etter friskoleloven Fagerenget Montessoriskole søker om godkjenning etter friskoleloven. Det fremgår av søknaden at skolen ligger i Sør- Trøndelag / Bjugn. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag ( 2-1): b. anerkjent pedagogisk retning. Kopi av søknaden er vedlagt. Det søkes om: Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Trinn Søkt elevtall 70 Rett til uttalelse Vertsfylket/vertskommunen har rett til å uttale seg om søknaden før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak i saken, jf. friskoleloven 2-1 første ledd. Retten til å uttale seg er nærmere beskrevet i Prop.84 L ( ), Ot.prp. nr. 37 ( ) og Innst.O.nr. 88 ( ). Her fremgår det bl.a. at direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter friskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen. Uttalelsen skal ikke i seg selv være avgjørende for hvorvidt en søknad imøtekommes eller ikke, men inngå som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering. 7

8 Uttalelsen Kommunen står fritt til å gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg nøytral, er positiv eller negativ til søknaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Dersom vertskommunen mener at en etablering eller en utvidelse av tilbudet vil få negative konsekvenser for skolestrukturen, vil det i vurderingen av innsigelsene ha betydning i hvor stor grad, og hvor godt, de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig bare å vise til at kommunen på prinsipielt grunnlag er negativ til etablering av friskoler. Vi viser til at hensynet til saksbehandlingsprosessen tilsier at omfanget av dokumentasjonen ikke bør være mer omfattende enn at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens syn på etableringen av den omsøkte skolen. Departementet påpeker likevel at jo bedre og mer relevant en innsigelse fra vertskommunen/vertsfylket er begrunnet og sannsynliggjort, desto større betydning vil den ha for utfallet av søknadsbehandlingen. Følgende momenter vil blant annet kunne vektlegges: Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser I vurderingen legger vi blant annet vekt på de budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha, for eksempel ved at etableringen vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense muligheten til å foreta (om)prioriteringer mellom ulike tjenesteområder. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, kan dette også være av betydning. Det kan også legges vekt på om etablering av en friskole kan føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler, eller at reiseveien til den offentlige skolen blir urimelig. Det samme gjelder tilfeller der etablering av en friskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag. Utdanningsdirektoratet viser også til at det kan ha betydning at en kommune er eller nylig har vært på ROBEK-lista. Utdanningsdirektoratet påpeker at ikke enhver strukturendring kommunen må foreta som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler vil vektlegges. Skolefaglige hensyn Skolefaglige hensyn, f.eks. nedleggelse av små offentlige skoler til fordel for større enheter for å opprette et miljø med større muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, kan vektlegges. Vi viser imidlertid til at slike hensyn normalt ikke tillegges avgjørende vekt, dersom det er det eneste argumentet i innsigelsen. Frist for uttalelse Utdanningsdirektoratet ber med dette om en uttalelse i saken. Vi ber om at denne henvendelsen besvares senest innen 3 måneder. Vennlig hilsen Christina Mendicino Grønli seniorrådgiver Kopi sendt til: Fagerenget Montessoriskole Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: Epost: post@udir.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK 8

9 Søknad om: Ny grunnskole etter friskoleloven Generelt om skolen Geografisk plassering Oppgi hvor skolen skal etableres. Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Bjugn (1627) Organisasjonsform Skolen må være registrert i Enhetsregisteret, eller tilsvarende register, på søknadstidspunktet. Skolens navn tilsvarer navnet på rettssubjektet slik det fremkommer av registreringen. Navn på rettssubjektet: Fagerenget Montessoriskole Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: SA Registerutskrift fra Enhetsregisteret Last opp fullstendig registerutskrift fra Enhetsregisteret i Brønnøysund eller fra tilsvarende register. Registreringen må vise skolens formål, hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv. Nøkkelopplysninger fra Brønnøysundregistrene er ikke tilstrekkelig. Utdanningsdirektoratet kan godkjenne registrering i annet register, forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet. Vedlegg 1. Registrerings utskrift.pdf (lastet opp: ) Innskuddskapital Last opp en bekreftelse fra skolens bank på innbetalt innskuddskapital på minimum kr. Skolens organisasjonsnummer, kontonummer og beløp, må fremgå av bekreftelsen. Bankgaranti er ikke tilstrekkelig i denne sammenheng. Innskuddskapitalen må være inne på søknadstidspunktet, og kan ikke brukes i perioden fra søknaden er levert til den er ferdig behandlet. Vedlegg 9

10 1. Bekreftelse på fra bank.pdf (lastet opp: ) Behov for skolen Skolen må begrunne hvorfor det er behov for denne skolen. Vedlegg 1. Begrunnelse for hvorfor det er behov for privatskole i Lysøysundet..docx (lastet opp: ) Lov friskoleloven Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Fyll inn skolens kontaktadresse. Denne skal samsvare med forretningsadressen registrert i Enhetsregisteret. Korrespondanse fra Utdanningsdirektoratet skjer per e-post. Skriv inn den e-postadressen som skal brukes. Postadresse: C/O Lasse Henriksen, Adsenveien 4 Postnummer: 7168 Poststed: LYSØYSUNDET Telefonnummer: E-post: Post@fagerenget.no Nettside: Skoleanlegg Skoleanlegg Redegjør kort for skolens planer for skoleanlegg, herunder beliggenhet (hvilken del av kommunen, bydel osv.). Beskriv kort hvor langt skolen har kommet for å sikre at den har lokaler som er godkjent av fylkesmannen ved planlagt skolestart. 10

11 Fagerenget Montessoriskole SA har kjøpt et skolebygg av Bjugn Kommune. Bygget ligger i Lysøysund, som er et tettsted i den nordligste delen av kommunen. Fagerenget Montessoriskole SA kjøpte eiendommen Bygningsmassen er i god stand med blandt annet nytt tak og nytt brannvarslingsanlegg. Bygget var i drift som skole i kommunal regi fram til Det vil være behov for en opppussing av klasserom og fellesareal innen en mulig oppstart. Styret og vedtekter Krav til styrings- og rådsorgan Friskoleloven stiller særlige krav til styret som skolens øverste organ. Skolen bekrefter at de har lest, og forstått at: styret er skolens øverste organ Kontrollpunktet er bekreftet styret har den øverste ledelsen ved skolen, og skal se til at skolen drives etter gjeldende lover og forskrifter Kontrollpunktet er bekreftet styret er oppnevnt i samsvar både med friskoleloven og skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven) Kontrollpunktet er bekreftet skolen skal både ha et elevråd og et foreldreråd Kontrollpunktet er bekreftet skolen skal ha ett sett med vedtekter som både skal samsvare med friskolelovens regler og skolens rettsgrunnlag (f.eks. aksjeloven eller stiftelsesloven) Kontrollpunktet er bekreftet Vedtekter Skolen bør blant annet være oppmerksom på følgende: Oppgaver som er tillagt styret etter friskoleloven 5-1 og 5-2 kan ikke fordeles til andre. 11

12 Et eventuelt overskudd ved skolen må disponeres i henhold til økonomiforskrift til friskoleloven kap. 4 og 5. Ved nedleggelse av en friskole er det klare føringer i regelverket på hvordan gjenstående midler kan benyttes. I henhold til økonomiforskriften 6 andre ledd skal for mye utbetalt statstilskudd tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet. Det vises videre til økonomiforskriften 11 andre ledd om tilbakeføring av fondsmidler ved nedleggelse av skoledriften. Last opp skolens/rettssubjektets vedtekter. Vedlegg 1. Vedtekter Fagerenget Montessoriskole SA.pdf (lastet opp: ) Utdanningens innhold Skolens grunnlag Velg grunnlaget skolen søker å bli godkjent etter. b. anerkjent pedagogisk retning For skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, skal det være en helhetlig sammenheng i skolens pedagogiske virksomhet. Opplæringen må bygge på et sammenhengende idé- og verdigrunnlag synliggjort i skolens læreplaner. Det stilles krav om at minst 50 % av skolens undervisningspersonale skal ha spesialkompetanse i den alternative pedagogiske retningen skolen godkjennes for. Spesifiser pedagogisk retning her: Fagerenget Montessorikole SA søker om å etablere en Montessoriskole basert på pedagogikken etter Maria Montessori. For søknader om særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Skolen må redegjøre for hvordan opplæringen er særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede, og om den skal drive opplæring for nokså eller særlig ressurskrevende elever. Last opp redegjørelse her: For søknader om særskilt profil Skoler som skal drive etter en særskilt profil kan deles i to hovedkategorier, der den ene kategorien omfatter skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et emne, og den andre kategorien omfatter skoler som ønsker å bygge på en annen pedagogikk enn det som er i bruk i offentlige skoler og skoler godkjent på andre grunnlag i loven. 12

13 Skoler som søker på dette grunnlaget må i tillegg til læreplanen, laste opp en redegjørelse som viser at skolens tilbud er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige og skoler godkjent på andre grunnlag i loven. Vi viser til Prop.84L ( ) for nærmere beskrivelse av dette kravet. Skolens læreplan Skolen skal følge en alternativ læreplan som er godkjent av Utdanningsdirektoratet Skriv inn navn på læreplanen, og hvem som opprinnelig har fått den godkjent. Læreplan for Montessoriskolen. Norsk Montessoriforbund har tidligere fått godkjent læreplan. Skolens undervisningsspråk Språk: Norsk Samisk Vurderingsform Skolen skal følge kapittel 3 om individuell vurdering i forskrift til friskoleloven Elevtall Grunnskole Elevtall grunnskole Nye skoler skal oppgi totalt elevtall ved fullt utbygd skole (det maksimale elevtallet skolen søker godkjenning for) og hvilke årstrinn søknaden gjelder for. Eksisterende skoler som søker om endring skal oppgi antall elever og/eller årstrinn den vil utvide med. Fra skoleår: Høsten 2018 Trinn Søkt elevtall 70 13

14 Trinn Søkt elevtall 70 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Redegjørelse for elevtall Last opp vedlegg med redegjørelse for grunnlaget for det elevtallet skolen søker om og for behovet for det omsøkte elevtallet (ved fullt utbygd skole). 14

15 For skoler som søker om å gi opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram ber vi om en redegjørelse for arbeidslivets behov og muligheten for at opplæringen kan sluttføres i praksis. Vedlegg 1. REDGJØRELSE FOR ELEVGRUNNLAG VED FAGERENGET MONTESSORISKOLE SA.docx (lastet opp: ) Elevene Elevenes rettigheter Elevene har særlige rettigheter etter friskolelovens kapittel 3. Skolen bekrefter at den skal følge reglene om: tilpasset opplæring og tidlig innsats Kontrollpunktet er bekreftet spesialundervisning Kontrollpunktet er bekreftet organisering i klasser og basisgrupper Kontrollpunktet er bekreftet særskilt språkopplæring Kontrollpunktet er bekreftet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Kontrollpunktet er bekreftet rådgivning Kontrollpunktet er bekreftet Inntaksreglement 15

16 Skolen må ha et inntaksreglement som viser prioritering av søkere dersom det er flere søkere enn skolens godkjente kapasitet. Prioriteringen må skje ut fra saklige hensyn. Les mer om inntak og se friskoleloven 3-1. Vedlegg 1. Inntaksreglement Fagerenget Montessoriskole SA.doc (lastet opp: ) Ordensreglement Skolens ordensreglement og eventuelle andre dokumenter som beskriver elevenes rettigheter og plikter. Vedlegg 1. Ordensreglement Fagerenget Montessoriskole SA.doc (lastet opp: ) Skolens personale Faglig, pedagogisk og administrativ ledelse Skolen bekrefter at den skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Kontrollpunktet er bekreftet Skolen bekrefter at den skal ha en daglig leder. Kontrollpunktet er bekreftet Kompetansekrav til undervisningspersonalet Skolen vil stille de kompetansekravene som følger av friskoleloven med tilhørende forskrift. Kontrollpunktet er bekreftet Politiattest og lønns- og arbeidsvilkår 16

17 Skolen skal følge reglene i friskoleloven om politiattest ved tilsetting. Kontrollpunktet er bekreftet Skolen er kjent med at undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende det som gis i den offentlige skolen. Kontrollpunktet er bekreftet Økonomi og annen virksomhet Budsjett Last opp budsjett som viser hvordan driften finansieres og hvilke kostnader skolen vil ha oppstartsåret, første hele driftsår og ved fullt utbygd skole, dvs. et helt skoleår for det totale elevtallet søknaden gjelder. Se veileder og budsjettmal. Vedlegg 1. Budsjett søknad.xlsx (lastet opp: ) Skolen bekrefter at beregningen av skolepenger og statstilskudd fremgår av note til budsjettet. Kontrollpunktet er bekreftet Annen virksomhet Oppgi om skolen skal tilby noen av disse typene virksomhet. Skolen må utarbeide eget budsjett for annen virksomhet og eventuelt felleskostnader skolen og den andre virksomheten har må fordeles på de forskjellige budsjettene.se veileder. Skolefritidsordning (SFO) Virksomheten må ha egen avdeling i skolens budsjett, og felleskostnader må være fordelt. Dersom skolen ønsker å drive annen virksomhet utover det som nevnes her, må den søke særskilt om dette under "Annet". Spesielt for skolen dersom den ikke skal tilby SFO Dersom skolen ikke skal tilby SFO for sine elever, må skolen redegjøre for hvordan dette ivaretas. 17

18 Annet Dispensasjoner Skolen søker ikke om dispensasjoner fra loven. Tilleggsopplysninger Dersom skolen ønsker å legge ved tilleggsopplysninger, kan dette lastes opp her. 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 Hvorfor er det behov for en skole i Lysøysundet? Etter initiativ fra en lokal forening som driver med bygdeutvikling i Lysøysundet ble det i Mai 2016 holdt et folkemøte for innbyggerne i Lysøysundet vedrørende etablering av privat skole. Lærere fra Skaugdalen Montessoriskole var invitert og informerte om Montessori og hva pedagogikken innebærer. «Frihet og orden, det tilrettelagte læringsmiljø og gjensidig respekt og ansvar for omgivelsene er begreper som går som en rød tråd gjennom Montessoripedagogikkens teori» (Norsk Montessoriforbund). Det ble gjort en spørreundersøkelse blant foreldre i Lysøysundet etter folkemøtet for å se hvor stort elevgrunnlag det ville være ved en eventuell etablering av privatskole. Resultatet av undersøkelsen viste at det var stor interesse for en slik etablering, og med bakgrunn i dette ble Nye Fagerenget Skole SA stiftet. Ved ekstraordinært årsmøte den ble pedagogisk retning valgt og navne endring til Fagerenget Montessori Skole SA vedtatt. Per er det 320 andeler fordelt på 213 andelseiere. Det er forskjell på elevers behov. En Montessoriskole i Lysøysundet vil bidra positivt til skoletilbudet i Bjugn kommune, som da vil stille sterkt når elever som ønsker å følge en Montessoripedagogikk kan gjøre det innad i kommunen. Denne helhetlige pedagogikken gjør at hver enkelt elev kan utvikle seg i sitt eget tempo i et nærmiljø som innbyr til læring i alle former. Dette og at de fleste av foreldrene ønsket at deres barn skal gå på en mindre skole med færre elever og med blandede aldersgrupper, gjør at vi mener det er et stort behov for Fagerenget Montessoriskole SA i Lysøysundet. Kommunen kan komme til å få tilflyttere som ønsker denne typen pedagogikk for sine barn, både fra de som allerede bor i Bjugn, men også for barn av tilflyttere til kommunens forventede befolkningsvekstvekst pga. Ørland Flystasjon, oppdrettsnæringen og vindkraftutbygging. Elevene bør få mulighet til å gå på skolen som er i nærmiljøet sitt, dit de kan sykle eller gå. På den måten kan de få en bedre tilhørighet til bygda og kommunen sin, en bedre fysisk helse og mer tid til å være barn. Elevene kan også lettere ta i bruk de kulturelle og historiske merkene som befinner seg i umiddelbar nærhet. I tillegg vil skolen i Lysøysundet ligger rett ved skog, vann, fjell og sjø, noe som gjør at naturen enkelt kan dras inn i undervisningen. På en skole med færre elever å forholde seg til, får man en mer oversiktlig elevgruppe og hensynet til hver enkelt elev er derfor lettere å sørge for. Montessori som pedagogisk retning tilpasser seg hver enkelt elev sitt behov, og med aldersblanding gir det muligheter på tvers av trinn, der elevene lærer av hverandre. På bakgrunn av dette mener vi det er behov for en Montessoriskole i Bjugn kommune lokalisert i Lysøysundet. 24

25 VEDTEKTER FOR FAGERENGET MONTESSORISKOLE SA 1 Navn Foretakets navn skal være, Fagerenget Montessoriskole SA. Skolens forretningskontor ligger i Fagerenget i Bjugn kommune, adresse : Lysøysundveien 351. Sammenslutningen er et samvirkeforetak. 2 Skolens formål Etablere og gi et faglig pedagogisk alternativ for grunnskolebarn fra trinn. Samvirkeforetaket skal drive Fagerenget Montessoriskole SA i samsvar med privatskoleloven. Det skal ikke drives annen virksomhet enn det privatskolelovens 2-2 åpner for. 3 Organisasjon Fagerenget Montessoriskole SA er et andelslag med åpent medlemskap med begrenset økonomisk ansvar. For lagets forpliktelser hefter medlemmene bare med sitt andelsinnskudd. Kapital og medlemstall er vekslende. 4 Medlemskap Alle som identifiserer seg med lagets formål, vedtekter og retningslinjer, kan bli medlemmer av Fagerenget Montessoriskole SA ved innbetaling av et andelsinnskudd. Medlemskapet opprettholdes ved betaling av en årlig kontingent. Kontingenten fastsettes av årsmøtet året før kontingenten skal betales. 5 Andeler Medlemmene tegner seg hver for minst en andel pålydende kr 1000,- Andelen gjelder også som kontingent innmeldingsåret. Andelen(e) innbetales til Fagerenget Montessoriskole SA sin bankkonto. Styret fører protokoll over medlemmer og andeler. Andelene forrentes ikke. Andelene kan ikke omsettes, pantsettes eller tas utlegg i. Andelene er personlige og kan ikke overdras av andre. Medlemmet har ikke krav på tilbakebetaling av sitt andelsinnskudd ved utmelding. 6 Medlemmenes plikter og rettigheter Medlemmene har rett til lik og rettferdig bruk av samvirkets tjenester. Medlemmene har rett og plikt til å ta imot tillitsverv. Medlemmene plikter å følge vedtekter og retningslinjer for driften av samvirket, i henhold til privatskoleloven. På årsmøte har andelseiere: møte-, tale- og stemmerett Hvert medlem har 1, - en - stemme uansett antall andeler. 7 Skolens eier Det er skolens andelseiere som er Fagerenget Montessoriskole SA sine eiere. Fagerenget Montessoriskole SA Side 1 25

26 8 Samvirkets organ og myndighetsområder 1. Styrets oppgaver etter 5-2 i privatskoleloven: Styret er skolens øverste organ mellom årsmøtene. Se til at elever i opplæringspliktig alder som blir tatt inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde fra til foreldre og hjemkommunen til elever som over lengre tid ikke møter frem til undervisningen uten lovlig grunn. Fastsette størrelsen på skolepengene. Vedta budsjett og regnskap for skolen. Fremme saker om flytting etter 3-3 første ledd og bortvising etter 3-10 andre ledd. Ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Se til at offentlige krav og forutsetninger for virksomheten blir oppfylt. Sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Styret skal ha et system som gir undervisningspersonale, skoleledere og personale med særoppgaver ved skolen mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. Dette med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen og holde seg orienterte om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Tilsette daglig leder. Drøfte den årlige rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidet etter tredje ledd. Styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter, og forutsetninger for godkjenningen blir oppfylte. Styret skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall, og læringsmiljø. I andre saker enn de som følger av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 flertall delegere avgjørelseretten. Varamedlemmer kalles inn til alle møter, med tale/forslagsrett, men ikke stemmerett. Stemmerett opprettholdes kun med mindre man representerer styremedlem som har meldt forfall. Privatskolelovens 5-1 andre ledd gir ulike representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er; en representant oppnevnt av vertskommunen, en representant for elevrådet, en representant for foreldrerådet, en representant for undervisningspersonalet, en representant for andre tilsatte ved skolen og daglig leder. Det forekommer at disse gruppene allerede er representert i styret som faste styremedlemmer. Det skal da likevel, for å sikre formålet bak bestemmelsen, inviteres en representant for den aktuelle gruppen i tillegg til det faste styremedlemmet. Styret skal bestå av 5 medlemmer. Fagerenget Montessoriskole SA Side 2 26

27 Styrets leder velges blant Fagerenget Montessoriskole SA sine andelseiere. Signaturrett gis styrets leder og et styremedlem i felleskap. Styrets leder og daglig leder gis prokura hver for seg. Det velges 2 varamedlemmer til styret. Valgperioden er ett år for styreleder og to år for styremedlemmer. Varamedlemmer velges for et år (første gang velges 2 styremedlemmer for ett år). Revisor godkjennes for ett år av gangen. Styret forbereder årsmøtet, og styret fører protokoll fra sine møter. Styret er ansvarlig for at den daglige drift er i samsvar med vedtektene og retningslinjene for denne, samt privatskoleloven. Styret sammen med daglig leder ansetter skolens personal. Medlemmene i valgkomiteen velges for tre år av gangen, men med utskifting av ett medlem hvert år. (første gang velges 1 medlem for ett år, 1 medlem for to år og 1 medlem for tre år) Medlemmet med lengst ansiennitet er valgkomiteens leder. 2. Årsmøte Årsmøtet er lagets øverste myndighet. Det skal avholdes minimum ett årsmøte pr. år, innen utgangen av mai. Til årsmøtet foreligger styrets årsberetning og saksliste for årsmøtet. Innkalling til årsmøte annonseres i lokalavis, sosiale medier samt , og må foreligge senest 2 uker før årsmøtet. Innkomne saker til årsmøtet skal sendes styret innen 1 uker før årsmøtet. Avgjørelser på årsmøtet treffes med alminnelig flertall. Saker som fremmes senere en 1 uke før årsmøtet kan bare behandles dersom samtlige av de frammøtte andelseiere samtykker. Valg og avstemming foregår ved håndsopprekking, dersom ikke skriftlig avstemming kreves av minst 1/3 av de fremmøtte. Årsmøtet skal fatte vedtak i følgende saker: 1. Godkjenne innkalling og sakliste 2. Velge møteleder, referent og 2 medlemmer til å underskrive protokollen. 3. Saker til orientering: Styrets årsmelding Regnskap for forrige regnskapsår Revisors merknad til skoleregnskapet Budsjett for neste år 4. Fastsette medlemskontingent for kommende skoleår. 5. Innkomne saker. 6. Fastsette godtgjøring til tillitsvalgte for kommende periode. 7. Godkjenne revisor. 8. Velge medlemmer og varamedlemmer til styret. 9. Velge valgkomite. Ekstraordinært årsmøte Når minst 1/3 av andelseiere, eller styret krever det, skal det innkalles til ekstraordinært årsmøte. Årsmøtet skal innkalles med minst 7 dagers frist. Innkallingen skal inneholde sakspapir til de saker som ønskes behandlet. Det skal være minst en måned mellom ordinært og ekstraordinært årsmøte. På ekstraordinært årsmøte kan kun saker som nevnt i innkallingen behandles. Fagerenget Montessoriskole SA Side 3 27

28 9 Anvendelse av årsoverskudd Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøte etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøte kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer, se samvirkeloven $ 26 30: a) Godskriving av foretakets egenkapital Anvendelse må også være i tråd med økonomiforskrift til privatskoleloven. Kapittel 4. Overføring av driftstilskudd 7. Overføring av driftstilskudd til neste regnskapsår Dersom regnskapet ett år viser overskudd og elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetningene for godkjenningen, kan styret gjøre vedtak om å føre over inntil 10 % av det mottatte statstilskuddet fra ett regnskapsår til det neste. Statstilskuddet som er overført, må brukes til å dekke driftsutgifter i det kommende regnskapsåret, og tilskuddet må komme elevene til gode, jf. privatskolelova 6-3. Kapittel 5. Investeringsfond 8. Skiping av investeringsfond Dersom regnskapet ett år viser overskudd og elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetningen for godkjenningen, kan styret gjøre vedtak om å setta av inntil 15% av det mottatte statstilskuddet til investeringsfond. Investeringsfondet skal nyttes til dekking av kostnader knyttet til framtidige investeringer i driftsmidler som har ei levetid på minst 3 år, og som kommer elevene til gode. Samtidig skal styret gjøre vedtak om hvilket formål investeringsfondet skal brukes til og når investeringa skal være gjennomført. 9. Plasseringen av fondsavsetningen Fondsavsetningen skal settes på en egen konto i en bank underlagt lovgivingen i et EØS-land. Dersom norske skoler utenfor EØS-området ønsker å benytte en annen bank, trengs det godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. 10. Bruk av investeringsfond Styret avgjør når investeringsfondet kan brukes, jf. 8. Investeringsfondet skal brukes til det formålet fondet ble opprettet for. Styret kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at fondet kan brukes til andre investeringer i driftsmidler som kommer elevene til gode. 11. Tilbakeføring av fondsmidler Dersom investeringsfondet ikke er benyttet slik styret har vedtatt, jf. 8 og 10, skal de avsatte midlene inklusiv rente føres tilbake til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet kan i slike tilfeller etter søknad godkjenne at skolen får beholde fondsmidlene. Direktoratet kan også i særskilte tilfelle godkjenne at skolen avvikler fondet og nytter midlene til skoledrift etter privatskoleloven. Blir investeringsfondet nedlagt fordi skoledriften blir avsluttet, skal de avsatte fondsmidlene inklusiv rente, og aktiva som er finansiert ved slike fondsmidler, føres tilbake til Utdanningsdirektoratet, jf. privatskoleloven 7-2 andre ledd. Utdanningsdirektoratet kan i slike tilfeller etter søknad godkjenne at fondsmidlene blir ført over til en annen skolevirksomhet etter privatskoleloven. Ved overføring til en annen skolevirksomhet er bruk av fondsmidlene avgrensa til investeringer. Fagerenget Montessoriskole SA Side 4 28

29 12. Felles regler for investeringsfond Det er et vilkår at elevene i hele levetiden til investeringsfondet får opplæring i samsvar med gjeldende regler og forutsetningene for godkjenningen, og at fondsmidlene kommer elevene til gode. Avgjørelsesretten til styret etter kapittel 5 kan ikke delegeres. Reglene om avgjørelsesretten til styret står tilbake dersom lov eller vedtekter legg avgjørelsessretten til et organ som er overordna styret, men fritar ikke styret for ansvaret for at reglene i disse forskriftene blir holdt. Utdanningsdirektoratet avgjør i samsvar med privatskoleloven 7-2 første ledd om et vedtak om oppretting av investeringsfond, oppbygging av investeringsfond, bruk av fondsmidler og nedlegging av investeringsfond er i strid med lov, forskrift eller forutsetningene for godkjenningen. 10 Taushetsplikt og opplysningsplikt Styret, FAU sine medlemmer og skolen sine ansatte har taushetsplikt, jamfør forvaltningsloven 13-13f. De har også opplysningsplikt til sosialtjenesten samt barneverntjenesten. 11 Vedtektsendring Forslag til vedtektsendringer må, for å kunne behandles av årsmøtet, være nevnt i innkallingen. Vedtektsendringer kreves minst 3 4 flertall av de fremmøtte stemmeberettigede andelseiere. 12 Oppløsning av samvirket Forslag om oppløsning av samvirket må fremsettes minst én måned før innkalling til ordinært årsmøte. Vedtak om oppløsning av samvirket krever minst 3 4 flertall på ordinært årsmøte, med minst 2/3 av andelseierne til stede. Møter det færre, må forslaget opp på ekstraordinært årsmøte. Forslaget kan da vedtas med 3 4 flertall selv om det er færre enn 2/3 av andelseiere til stede. Ved oppløsning av laget skal all gjeld betales innenfor kriterier i Privatskoleloven. Fordeling av nettoformuen ved oppløsning av samvirkeforetaket. Andelseierne vil ha rett på sin forholdsmessige del av andelsinnskudd og innskudd på medlems-kapitalkonti etter at foretaket har dekket sine forpliktelser, dog skal ikke andelseierne få mer tilbake enn det beløp den enkelte andelseier har skutt inn i foretaket. Medlemmene har ikke krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd eller medlemmenes kapitalkonti. Gjenværende midler utover dette skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål i Lysøysundet, og som kommer barn og unge til gode. Fagerenget Montessoriskole SA Side 5 29

30 Inntaksreglement for Fagerenget Montessoriskole SA 1 Inntak Inntak av elever til Fagerenget Montessoriskole SA skjer i henhold til bestemmelsene i Lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) og skolens inntaksreglement fastsatt av styret i Fagerenget Montessoriskole SA. 2 Elevinntak Skolen skal ta inn elever i forhold til skolens kapasitet. Ved kapasitetsproblemer vil skolen prioritere inntak av elever fra første klassetrinn og deretter barn som tidligere har vært elever ved en montessoriskole. Elever som har søsken på Fagerenget Montessoriskole SA vil deretter bli prioritert. 3 Kunngjøring om inntak av elever Kunngjøring om inntak av elever gjøres hvert år i januar måned, for å sikre at informasjon om inntak for neste skoleår når offentligheten. Kunngjøringen skal gi nødvendige opplysninger om søknadsfrister og en kort beskrivelse av de kriterier som er omtalt i 2 i inntaksreglementet. Søknadsfrist skal hvert år være 1. februar eller, dersom dette er en helligdag, den påfølgende hverdag. 4 Behandling av søknader og meddelelse om inntak Skolens daglige leder avgjør i samsvar med reglementet hvilke elever som skal tas inn i skolen. Søknadene behandles og vedtak blir gjort i henhold til kapittel 5 og 6 i forvaltningsloven. Det skal utarbeides skriftlig innstilling om elevinntak. Endelig inntak skjer på basis av denne innstillingen. Meddelelse om inntak skal finne sted innen 6 uker etter søknadsfristens utløp. Alle søkere skal ha skriftlig svar på sine søknader. Melding om inntak av elever skal også sendes til elevens hjemkommune. Skolens vedtak om inntak kan påklages, jf. 3-1 i Privatskolelova og Forvaltningslovens kapittel 4. Klage sendes til skolen. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 5 Prioritert venteliste Det skal hvert år legges frem ei prioritert venteliste, som benyttes ved elevinntak dersom det skulle bli ledige skoleplasser. 6 Endring av inntaksreglement Dette inntaksreglement kan endres av skolestyret innenfor rammen av gjeldende regler i Privatskolelova og skolens vedtekter. 30

31 ORDENSREGLER FOR FAGERENGET MONTESSORISKOLE 1. Vis omtanke og respekt for alle i skolemiljøet, og følg klassereglene dere har utarbeidet. 2. Vær med på å holde selve skolebygget og uteområdet i orden. Dersom du bevisst gjør hærverk på bygninger, inventar eller utstyr, må du erstatte opptil 5000 kr, jf. Lov om skadeerstatning 1-1 & Tobakk, snus eller rusmidler er ikke tillatt å ha med eller bruke på skolen. 4. Tyggegummi, godteri og brus tillates heller ikke, med mindre det er avtalt med lærer ved spesielle anledninger. 5. I friminuttet skal alle elever være ute. Når værforholdene tilsier det, vurderer lærer om det skal tillates å være inne i hele/deler av friminuttet 6. Det er påbudt med sykkelhjelm til og fra skolen. 7. Hvis du kommer til skolen ei god stund før skolestart, skal du være ute. Du kan være inne i gangen under dårlige værforhold, men viser det seg at du er med på å skape uro, må du oppholde deg ute til skolen begynner, uansett vær. 8. Husk at atferd på skoleveien, inklusive buss / drosje, omfattes av skolens ordensregler. 9. Snøballkasting tillates kun på anviste plasser. 10. Det er ikke lov å oppholde seg utenfor skolens område i skoletida uten tillatelse fra lærer eller daglig leder. 11. Bruk av sykkel og spark på skolens område tillates ikke i skoletida. Kan tillates på anvist område. 12. Husk at disse ordensreglene også gjelder ved arrangement i skolens regi. Blir det aktuelt å fravike reglene på noe punkt, bestemmes dette av lærer og/eller daglig leder i hvert enkelt tilfelle. 13. Brudd på ordensreglene fører til samtale med lærer/daglig leder og foreldre. Dersom ikke annet tiltak synes å virke, kan daglig leder vise bort elever for inntil en dag. Et vedtak om slik bortvisning regnes som enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er klageinstans. 31

32 Inntekter Budsjett 25 og 70 elever Note Høst oppstartsår 1. budsjettår Fullt utbygd skole Statstilskudd Skolepenger Andre inntekter Sum inntekter Lønnskostnader 4 Lønn rektor Lønn avdelingsledere Lønn lærere Lønn øvrig personell Pensjonskostnader Gruppelivs-/personalforsikring Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnader Avskrivinger 5 Avskriving Sum avskrivninger Kostnader lokaler Leie av skolebygg Leie andre lokaler/svømmehall Renovasjon, vann og avløp og lignende Lys, varme Renhold Andre kostnader lokaler Sum kostnader lokaler Verktøy, inventar m.m. 7 Kjøp inventar Andre driftskostnader Sum verktøy, inventar m.m Reparasjon og vedlikehold 8 Reparasjon og vedlikehold Sum reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Honorar revisjon Honorar regnskap Sum fremmed tjeneste Undervisningsmateriell Sum undervisningsmateriell

33 Kontorkostnad, trykksak og lignende Kontorrekvisita Data/EDB-kostnad Skriver/kopikostnader Trykksak Aviser, tidsskrifter, bøker Møte, kurs, oppdatering o.l Annen kontorkostnad Sum kontorkostnad, trykksak o.l Kostnad telefon, porto og lignende Telefon Porto Bredbånd Sum telefon, porto o.l Kostnad transportmidler Sum kostnad transportmidler Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett m.m. Bilgodtgjørelse Reisekostnad Diettkostnad Annen kostnadsgodtgjørelse Sum kostn. og godtgj. for reiser, diett m.m Kostnader markedsføring Markedsføringskostnad Sum markedsføringskostnader Kostnader forsikringspremie 13 Forsikring av skolebygg Forsikring av elever Sum forsikringspremie Andre kostnader Sum andre kostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Sum netto finansinntekter/-kostnader RESULTAT

34 Oppstartsår grunnskole,skolen har søkt om totalt 70 elever: VÅR Sats Elevtall vår 85% tilskudd vår (halvpart) Barnetrinn tom 44 elever Barnetrinn fom 45 elever HØST Sats Elevtall høst 85% Tilskudd høst (halvpart) Barnetrinn tom 44 elever Barnetrinn fom 45 elever TOTALT STATSTILSKUDD HØST OPPSTARTSÅR Første driftsår grunnskole, skolen har søkt om totalt 70 elever: VÅR Sats Elevtall vår 85% tilskudd vår (halvpart) Barnetrinn tom 46 elever Barnetrinn fom 47 elever Tilskudd høst HØST Sats Elevtall høst 85% (halvpart) Barnetrinn tom 44elever Barnetrinn fom 45 elever TOTALT STATSTILSKUDD FØRSTE DRIFTSÅR Fullt utbygd grunnskole, skolen har søkt om totalt 70 elever: VÅR Sats Elevtall vår 85% tilskudd vår (halvpart) Barnetrinn tom 44 elever Barnetrinn fom 45 elever Tilskudd høst HØST Sats Elevtall høst 85% (halvpart) Barnetrinn tom 44elever Barnetrinn fom 45 elever TOTALT STATSTILSKUDD VED FULLT UTBYGD SKOLE 70 ELEVER

35 Skolepenger Skolepenger er beregnet med kr 300 pr elev pr måned, i 10 måneder pr år Antall elever Skolepenger pr mnd Antall mnd Skolepenger Skolepenger oppstartsår blir kr Skolepenger første hele driftsår blir kr Skolepenger fullt utbygd skole blir kr

36 Andre inntekter Leieinntekt idrettslag Leieinntekt skolemusikk Leieinntekt antenne og server 6000 Annen leieinntekt

37 Lønn elever 15 Antall Stillingsprosent Årslønn Lønn Feriepenger 12% Total lønn Aga 6,4% 1/2 år Lønnskost lærere Daglig leder 1 50% Pedagogisk leder montesori 1 100% Lærer montesori 1 80% Lærer 1 50% Assistent 1 50% Vaktmester 1 10% , , , ,8 Personalforsikring 6 Beregnes med en sum pr ansatt Pensjonordning OTP mm Beregnes som en prosent av total lønn 4% , elever 25 Antall Stillingsprosent Årslønn Lønn Feriepenger 12% Lønn total Aga 6,4% 1/2 år Lønnskost lærere Daglig leder 1 60% , ,6 0 0 Pedagogisk leder montesori 1 100% Lærer montesori 1 100% Lærer 1 100% Assistent 1 50% Vaktmester 1 10% , , , Personalforsikring 5 Beregnes med en sum pr ansatt Pensjonordning OTP mm Beregnes som en prosent av total lønn 4% , elever 35 Antall Stillingsprosent Årslønn Lønn Feriepenger 12% Lønn total Aga 6,4% 1/2 år Lønnskost lærere Daglig leder 1 60% , ,6 0 0 Pedagogisk leder montesori 1 100% Lærer montesori 2 100% Lærer 1 80% , ,4 Assistent 1 50% Vaktmester 1 20% , , , ,6 Personalforsikring 6 Beregnes med en sum pr ansatt Pensjonordning OTP mm Beregnes som en prosent av total lønn 4% , elever 45 Antall Stillingsprosent Årslønn Lønn Feriepenger 12% Lønn total Aga 6,4% 1/2 år Lønnskost lærere Daglig leder 1 80% , , Pedagogisk leder montesori 1 100% Lærer montesori 3 100% Lærer 2 100% Assistent 2 50% Vaktmester 1 20% , , , ,4 Personalforsikring 9 Beregnes med en sum pr ansatt Pensjonordning OTP mm Beregnes som en prosent av total lønn 4% , elever 55 Antall Stillingsprosent Årslønn Lønn Feriepenger 12% Lønn total Aga 6,4% 1/2 år Lønnskost lærere Daglig leder 1 100% Pedagogisk leder montesori 1 100% Lærer montesori 3 100% Lærer 3 100% Assistent 2 50% Vaktmester 1 20% , , , ,6 Personalforsikring 10 Beregnes med en sum pr ansatt Pensjonordning OTP mm Beregnes som en prosent av total lønn 4% , elever 70 Antall Stillingsprosent Årslønn Lønn Feriepenger 12% Lønn total Aga 6,4% 1/2 år Lønnskost lærere Daglig leder 1 100% Pedagogisk leder montesori 1 100% Lærer montesori 4 100% Lærer 3 100% Assistent 3 50% Vaktmester 1 20% , , , Personalforsikring 12 Beregnes med en sum pr ansatt Pensjonordning OTP mm Beregnes som en prosent av total lønn 4% ,6 37

38 Avskrivninger Skolebygget ble kjøpt for kr 1,-, pluss dokumentavgift til staten kr 56000,- Dette avskrives over 5 år med kr pr år 38

39 Kostnader lokaler Leie av skolebygg: Leie andre lokaler/svømmehall: Renovasjon, vann og avløp og lignende: Lys, varme: Ingen leiekostnad, selskapet eier skolebyget Dette gjelder bare svømmehall. Leies av kommunen og ligger 15 km fra skolen Beløpene er basert på estimat gjort kommunen Er beregnet ut fra dagens priser på fyringsolje og strøm. Her vil det være mulig å reduserte kostnader ved å investere i et mer moderne varmeanlegg Renhold timer pr uke antall uker timepris kostnad Oppstart Fullt utbygd

40 Verktøy, inventar m.m. Kjøp inventar Andre driftskostnader Skolen er fullt utrustet med pulter, stoler, tavler osv. Vil dekke inn uforutsette driftskostnader 40

41 Reperasjon og vedlikehold Bygningsmassen er i forholdsvis god stand, men det vil må påregnes jevnlig vedlikehold og reperasjoner Dette gjelder spesielt varmeanlegg som bør legges om fra olje/strøm til et varmepunmpeanlegg 41

42 Undervisningsmateriell Alt av montessorimateriell vil være på plass før oppstart, og vil ikke belaste driftsbudsjettet første år. Det vil være behov for innkjøp av pcer, programvare og annet datautstyr 42

43 Kontorkostnad, trykksak og lignende Kontorrekvisita Datakostnad Trykksak Aviser, tidsskrifter, bøker Møte, kurs, oppdatering o.l. Budsjettet dekker kostnader til kontorrekvisita på kontorer og til administrasjon Datautstyr og programvare for lærere og administrasjon Kopipapir og annen trykkekostnad Abonnement på aviser og tidskrifter for faglig oppdatering Møter og kurs for lærere Annen kontorkostnad 43

44 Kostnad transportmidler Transport til svømmehall 15 ganger pr år, kr 2000,- pr gang. Kr Annen transport 2 x 2000,-. Kr

45 Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett m.m. Budsjettet er beregnet for dekning av reisekostnader i forbindelse med møter med kommunen og kurs for lærere i Norge og Sverige. 45

46 Kostnader forsikringspremie Forsikring av bygninger og inventar, samt forsikring av elevene på skolen og på skolevei. 46

47 Det må minimum være 10 elever som trenger inntil 4 timer SFO pr dag Sats full SFO Sats halv SFO 2600 pr mnd 1800 pr mnd Regneeksempel 5 elever full SFO elever Inntekt timer Lønnskostnad Lønn timer pr dag 84 timer pr mnd 47

48 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 033 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/13 Kommunestyret Saksbehandler: Solfrid Lund Valg av representanter til styret for Sava AS Vedlegg: 1 Valg av representanter til styret i Sava AS Sakens bakgrunn og innhold: Generalforsamlingen i Sava AS er planlagt til 19. april 2017, og kommunen bes om å komme med forslag til et nytt medlem og et nytt varamedlem, jf. vedlegg. I selskapets vedtekter 9 står det: Selskapet skal ha et styre på 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Styrets funksjonstid er 2 år. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder. Lederen skal alternere mellom kommunene. Bjugn og Ørland kommuner foreslår hver to styrerepresentanter m/vararepresentanter. Bedriftens ansatte forslår en representant m/vararepresentant valgt blant de ansatte. Jf. kommunelovens 10.3 er det kommunestyret som foretar valg og oppnevninger. Det bør ikke være behov for et valgnemndsmøte i forkant av dette valget. Funksjonstiden er 2 år fra årsmøtet, som avvikles i april/mai i året. Statusen for styrerepresentantene fra Bjugn er slik: Viggo Rødsjø er valgt som styremedlem for perioden april 2015 april 2017 Gerd Hegvik er valgt som styremedlem for perioden april 2016 april 2018 Oddmund Grøttan er valgt som varamedlem for perioden april 2015 april Ketil Sundseth er valgt som varamedlem for perioden april 2016 april 2018 Pr. i dag er Viggo Rødsjø leder for styret. Følgende representanter fra Bjugn er dermed på valg for perioden : Styremedlem Viggo Rødsjø Varamedlem Oddmund Grøttan Oppsummering: Rådmannen fremmer ikke innstilling i valgsaker. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling 48

49 T1:/iOTTA1T -EB JUGNKOMMUNE rbeid nkludering ADM INISTRASJON Strandveien BJUGN Telefon E-post ruinapost(u sava-as.no Bankgiro Org.nr M V A Formannskapene i Ørland og Bjugn kommuner Brekstad Valz av representanter til stvret i SAVA AS. Sava AS planlegger å avvikle generalforsamling den 19. april Innkalling vil bli sendt den enkelte. Til generalforsamlingen er det nødvendig å få avklart de respektive kommuners representanter: Styret har for perioden 2016 / 2017 følgende sammensetning: Styrets leder Styrets nestleder Styremedlem Styremedlem Ansattes representant Vara for Bjugn Kommune Vara for Bjugn Kommune Vara for Ørland Kommune Vara for Ørland Kommune Ansattes vararepresentant Viggo Rødsjø Knut Ring Gerd Hegvik Birger Austad May H Aannø Oddmund Grøttan Ketil Sundseth Knut Sigurd Ljøkelsøy Trond Magnus Brekstad Anne W Koteng valgt i 2015 for 2 år valgt i 2015 for 2 år valgt i 2016 for 2 år valgt i 2016 for 2 år valgt i 2015 for 2 år valgt i 2015 for 2 år valgt i 2016 for 2 år valgt i 2015 for 2 år valgt i 2016 for 2 år valgt i 2015 for 2 år Det innebærer at følgende representanter er på valg for styreperioden 2017 /2019: Bjugn Kommune Styremedlem Viggo Rødsjø Varamedlem Oddmund Grøttan Ørland Kommune Styremedlem Knut Ring Varamedlem Knut Sigurd Ljøkelsøy MED HILSEN SAVA AS C.:1-16- \ Tor Skogstad daglig leder KONTORSERVICE BAKERICAF TREVERKSTED JOBBKOM PETANSE Fru Ingers vei 9 Fru Ingers vei 9 Strandveien 8 Fru Ingers vei BREKSTAD 7130 BREKSTAD 7160 BJUGN 7130 Brekstad kontorservice(a sava-as. no bakericafe(cu,sava-as.no treverksted(g sava-as.no jobbkompetanselct sava-as.no 49

50 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 033 Dato: Saksnr Utvalg Møtedato 17/14 Kommunestyret Saksbehandler: Solfrid Lund/Geir Aune Framsending av årlig melding fra revisjonen 2016 Vedlegg: 1 Fram sending av sak 02/17 fra kontrollutvalget til kommunestyret - Årlig melding fra revisjon 2016, Bjugn kommune Årlig melding revisjon - Bjugn Sakens bakgrunn og innhold: Jf. vedlegg har kontrollutvalget behandlet årlig melding fra revisjonen 2016 som sak 2/2017 den , og fremmer følgende innstilling til kommunestyret: Revisjons årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2016 tas til etterretning. Oppsummering: I h.h.t. kommunelovens 77 pkt. 6 skal kontrollutvalget rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret eller fylkestinget. Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse. Rådmannens kommentar: Det er tre områder som blir omtalt og hvor vi har følgende kommentar: Forvaltningsrevisjon på byggesak denne vil bli kommentert ved framlegging til kommunestyret Forvaltningsrevisjon på innkjøp reglementet er revidert, men grunnet ressursmangel er utarbeidelsen av anskaffelsesstrategi utsatt. Det øvrige som anmerkes løses i hovedsak gjennom deltagelse i Fylkesanbudet Forvaltningsrevisjon av barnevern bestillingsbrev er produsert Kontrollutvalgets innstilling: Revisjons årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2016 tas til etterretning. 50

51 BJUGN KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Vår dato: Vår ref: alu/06/17 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund/ Ordfører i Bjugn kommune KONTROLLUTVALGET I BJUGN KOMMUNE, MØTE 20. JANUAR 2017 FREMSENDING AV ÅRLIG MELDING FRA REVISJON 2016 BJUGN KOMMUNE Kontrollutvalget i Bjugn kommune behandlet årlig melding fra revisjon 2016 Bjugn kommune, sak 02/17 på møte 20. januar Behandlingen er gjennomført i henhold til kommuneloven 77 og forskriftene for kontrollutvalg. Utvalgets vedtak og innstilling til kommunestyret i sak 02/17; ÅRLIG MELDING FRA REVISJON 2016 BJUGN KOMMUNE er: Vedtak i kontrollutvalget: Kontrollutvalget har ingen merknader til Fosen kommunerevisjon IKS årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret Saken sendes frem til kommunestyret med følgende innstilling; Revisjons årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2016 tas til etterretning. Innstilling: Revisjons årlige melding og egenvurdering av uavhengighet for revisjonsåret 2016 tas til etterretning. Vedlagt følger protokoll fra møte i kontrollutvalget 20. januar 2017 og Årlig melding fra revisjon 2016 Bjugn kommune. Tore Nilsen (sign) Leder i kontrollutvalget Arvid Lund Sekretær 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61