Innkalling til møte i rådet ved Institutt for framandspråk

Transkript

1 Innkalling til møte i rådet ved Institutt for framandspråk Møtedato: 25. februar 2009 kl Stad: seminarrom 301 i tredje høgda av HF-bygget Desse er kalla inn: Frå gruppe A: Pernille Myrvold, Randi Koppen, Margery Vibe Skagen, Margareth Hagen, Benedicte M. Irgens, Lillian Helle, Ana Beatriz Chiquito, Beatrice Sandberg. Frå gruppe B: Maria Kari Soriano Salkjelsvik. Frå gruppe C: Kristin T. Skogedal og Jan A. Johansen. Frå gruppe D: Stephan Daus, Ingeborg Fredriksen, Inga Kjellesvik og David Y. Seethiangtham. Dersom nokon av representantane over ikkje kan møta, må dei sjølve be vararepresentanten om å stilla i staden. Sak 1 godkjenning av innkalling og sakliste Sak 2 godkjenning av referatet frå 4. februar 2009 Referatet er godkjent og blir lagt ut på heimesidene til instituttet, under Råd og utval, på Sak 3 orienteringssaker A. justert referatpraksis for instituttrådet B. val av nytt dekanat og fakultetsstyre C. institutrådsmøtet 25.3 går ut Sak 4 Budsjett 2009 Vedlagt følgjer orientering om budsjettsituasjonen og eit førebels utkast til budsjett for Institutt for framandspråk Orienteringa og budsjettutkastet blir lagt fram til drøfting i rådet. Budsjettet skal deretter godkjennast endeleg av instituttleiar. Det blir elles vist til orienteringa om budsjettet som vart sendt ut med e-post frå instituttleiar og administrasjonssjef I veke 9 er det dessutan planlagt møte mellom instituttleiinga og kvar enkelt fagkoordinator for å planleggja undervisninga til hausten i lys av det vanskelege budsjettet. Det vil òg bli eit allmøte ved instituttet 26.2, der temaet er den økonomiske stoda. Sak 5 Ymse Beatrice Sandberg, leiar av rådet Arve Kjell Uthaug, administrasjonssjef

2 VEDLEGG TIL SAK 4: Budsjett 2009 Instituttrådsmøte 25. februar 2009 Institutt for framandspråk, Universitetet i Bergen Budsjett 2009: Institutt for framandspråk Kort sagt: Løyvingane til instituttet ved starten av 2009 er kraftig reduserte samanlikna med i fjor. Dette er ein situasjon som gjeld generelt ved fakultetet, men IF kjem særleg dårleg ut. Vi må dessutan rekna med minimale tilleggsløyvingar til vikarar o.a. utover i året, slik at spriket mellom og 2009-løyvingane reelt sett vil bli endå større enn det ser ut til no i starten av året. Kuttet er så stort at instituttet må rekna med å avslutta 2009 med eit underskot. Det vedlagde budsjettet er lagt opp med nesten ein halv million i minus, og då er det ikkje sett av midlar til innleigde lærarar hausten I praksis er det derfor ikkje pengar til å leiga inn mellombels tilsette til hausten. Vi må rekna med dårlege instituttbudsjett i heile perioden For å tilpassa oss dette, må vi særleg kutta ned på den største utgifta ved instituttet: bruk av mellombels tilsette. I tillegg må vi tenkja langsiktig og saman med fakultetet og dei andre institutta arbeida med fagdimensjonering, administrasjonsdimensjonering, omfanget av program- og emnetilbod. På den måten kan vi ved fakultetet få kontroll over utgiftene til fastløn, og i neste omgang ha rom til å driva meir offensiv fagsatsing og ikkje berre nedskjering. 1. Bakgrunn: Underskot på 11 millionar ved fakultetet i 2008 og framleis vekst i utgiftene Det er i utgangspunktet ein stor ubalanse mellom inntekter og kostnader ved fakultetet i To faktorar ligg bak dette: fakultetet fører med seg 11 millionar i underskot frå 2008, og samstundes held kostnadene fram med å auka meir enn inntektene. Dette er bakgrunnen for at vi på instituttet får skore ned budsjett og må spara pengar. På lang sikt må fakultet og institutt i fellesskap planleggja både ein reduksjon i talet på stillingar og ei omfordeling av stillingar (fagdimensjonering). Dette må til for å få kontroll med hovudutfordringa, nemleg veksten i lønsutgiftene til faste stillingar. Når det gjeld underskotet frå 2008, viser fakultetet til at den sterke kostnadsauken kom først i siste kvartal og som følgje av lønsoppgjeret. Hovudproblemet er at fastlønsbudsjettet veks på grunn av gjenoppretting av stillingar og gode lønsoppgjer. Fastløn utgjer mellom 80 og 90 prosent av utgiftene ved fakultetet, og endringar her gjev store utslag i den samla økonomien. I tillegg styrkjer andre faktorar den negative trenden i økonomien. Ein av desse faktorane er resultatinnteninga: Sjølv om dei resultatbaserte forskingsmidlane aukar i 2009 (1.9 millionar), er resultatkuttet på undervisningssida langt større (4.9 millionar). Det blir lagt opp til å fjerna underskotet over ein treårsperiode. Fagdimensjonering er ein viktig del av arbeidet med å få betre balanse mellom utgifter og inntekter. Her er perspektivet meir langsiktig enn budsjettåret 2009, sidan inndraging og flytting av stillingar er knytt til naturleg avgang. Avgangen i vitskaplege stillingar er relativt stor dei komande åra. I arbeidet med fagdimensjoneringa framover må vi venta oss eit sterkare resultatfokus. I budsjettildelinga til institutta skriv såleis fakultetet: ( ) Mye tyder på at den faglige bredden og kurs-/programtilbudet er for omfattende i forhold til det antall aktive studenter fakultetet nå har. Arbeidet med å gjennomgå og sanere kurs- og programporteføljen, med sikte på å kutte

3 kostnader må ha høy prioritet i (.) Kurs- og programporteføljen må bli mer målrettet og lavtproduserende kurs- og program, i form av avlagte studiepoeng må legges ned. Den sterke vektlegginga av resultat vil venteleg svekka målsetjinga om å verna småfaga, ei målsetjing som vart slått tydeleg fast då fakultetet vedtok budsjettet for Då vart det slått fast i saksframlegget til fakultetsstyret at faglig bredde og opprettholdelse av små fagområder skal ha prioritet nr. 1. Uansett tek det tid å snu eit underskot gjennom endringar i faste stillingar. På kort sikt vil vi derfor merka konsekvensane av underskotet mest direkte gjennom sterkt reduserte løyvingar frå fakultetet til instituttet, slik det går fram nedanfor. Meir informasjon om underskotet og budsjettet for 2009 finn ein i innkallinga til neste fakultetsstyremøte, (sjå sakene 06/09 og 07/09). 2. Konsekvensar for Institutt for framandspråk Før ein ser nærare på konsekvensane for IF, kan det vera instruktivt å samanlikna med dei andre institutta. Til grunn for denne samanlikninga ligg budsjettildelinga til institutta tidleg i 2008 og den tilsvarande tildelinga no tidleg i Tala er ikkje perfekte, særleg fordi det er lagt inn nokre summar i år som i fjor ikkje var med i det tilsvarande oversynet (løyvinga til sensurutgifter, midlar til forskarskulane). I praksis tyder det nok at tala for alle institutta i realiteten er noko dårlegare enn det som går fram av samanlikninga i dette avsnittet. Dessutan kan det sjølvsagt vera opplysningar om dei andre institutta vi ikkje har oversyn over. Men sjølv om desse tala altså ikkje gjev eit heilt nøyaktig bilete, gjev dei nok likevel eit rimeleg grunnlag for å samanlikna kutta til dei ulike institutta. Samanliknar vi dei to åra, får IF i 2009 redusert løyvinga til 73 prosent av det vi fekk i Den tilsvarande prosenten for LLE er 84, for Griegakademiet 86, for AHKR 93 og for Filosofi og førstesemesterstudium 117. Vi må gå ut frå at mesteparten av dette kan forklarast med dei ulike resultatbaserte tildelingane som ligg i budsjettet. Det er likevel grunn til å reisa spørsmål ved om det er rimeleg at kutta varierer så sterkt frå institutt til institutt. Vi skal trass alt vera i stand til å handtera undervisningsoppgåver og sensur i tillegg til driftsutgifter. Dette er eit prinsipielt spørsmål som fakultetsleiinga bør uttala seg om: Er det forsvarleg å la kutta variera så sterkt mellom dei ulike institutta? Bør det leggjast inn dempande mekanismar på resultatbudsjetteringa til institutta? I budsjettfordelingsbrevet frå fakultetet, datert 11. februar 2009, er det budsjettert med ei løyving på til instituttet. Den tilsvarande summen i 2008 var Her er det brukt korrigerte tal der overføringane til forskarskulen, løyvinga til sensurutgifter og anslåtte ekskursjonsmidlar er lagt inn både i 2008 og Dermed endrar tala seg noko i høve til institutt-samanlikninga i avsnittet over, men talet er blitt meir nøyaktig for IF sin del. Det viser at reduksjonen er endå større når vi brukar korrigerte tal: Reduksjonen er på nesten to millionar kroner, dvs at løyvinga vi får i år, berre er på 66 prosent av det instituttet fekk i fjor. Dette vil bli forsterka utover året, fordi det er svært lite å henta frå fakultetet til tilleggsløyvingar til vikarbehov o.a. som måtte oppstå. Vi risikerer derfor at instituttet i 2009 endar opp med å få mellom 50 og 60 prosent av den samla løyvinga vi fekk i fjor. Det er desse overordna tala som er dei viktigaste, fordi dei legg rammene for kva instituttet har å rutta med samla sett i år. Men ønskjer ein å gå litt meir ned i detaljane, kan den samla reduksjonen splittast opp i enkeltkutt: Grunntildelinga basert på undervisningsresultat er skoren ned frå 2.6 millionar til 1.4 millionar, utgiftene til sensorar er kutta frå til , finansieringa av forskingsterminar går ned frå til Dette er dei viktigaste enkeltkutta. I tillegg er det samla budsjettet - etter at desse enkeltreduksjonane er lagt inn skore ned med endå ti prosent. Den samla reduksjonen blir altså nesten 2 millionar ved starten av året. I denne situasjonen har instituttet ei dobbel utfordring.

4 For det første må vi spara for å kunna tilpassa oss dei sterkt reduserte løyvingane vi får i 2009-budsjettet til instituttet. Det vil bli mindre pengar til forskingsføremål, reiser, publisering og gjesteforelesarar. Her må folk i stor grad basera seg på eigne påskjøningsmidlar og søknader til instansar utanfor instituttet (Meltzer, universitetsfondet, smådriftsmidlar, NFR osb). Størst vanskar vil vi likevel få med finansieringa av vikarar og timelærarar til hausten. Instituttet brukar ein stor del av budsjettet til å betala mellombels tilsette lærarar. Undervisninga i vår vart planlagt i november og tidleg i desember i fjor, før vi hadde fått dei dårlege budsjettala for Eigentleg har vi ingen midlar att til å hyra inn lærarar til hausten. Så sjølv om vi legg opp til eit underskot ved utgangen av 2009, må vi kutta i undervisninga til hausten. For det andre må vi saman med resten av fakultetet få betre kontroll med utgiftene til faste stillingar (fastlønsbudsjettet). Dette vil ikkje gje resultat på kort sikt, men det er desto viktigare på litt lenger sikt. Her er stikkorda fag- og administrasjonsdimensjonering. På det første feltet fagdimensjoneringa har IF kome godt i gang. Men arbeidet med å konkretisera kva stillingar ein kan gje slepp på, og kva stillingar ein bør satsa på, må gjennomførast ved alle institutta. Realistisk sett må vi gje frå oss fleire stillingar enn det vi vil få. Spørsmålet om administrasjonsdimensjonering må òg drøftast i samarbeid mellom fakultet og institutt: Kan vi redusera talet på administrative stillingar noko slik at vi kan kanalisera midlar over mot faglege satsingar? Både fag- og administrasjonsdimensjonering er i stor grad knytt til naturleg avgang: Stillingar blir ledige når folk går av med pensjon, og det er då ein kan kutta stillinga, eventuelt omprioritera til eit anna felt. 3. Den kortsiktige tilnærminga: sparing og betre inntening ved instituttet Her er ei liste over sparetiltak for IF i 2009: A. utsetja alle it-innkjøp bortsett frå der maskiner blir øydelagde. B. redusera støtta frå instituttet til forskingsføremål og publisering C. reduserera driftsmidlane til studieprogramma D. ordet nei må få sin renessanse ved IF. Nei blir standardsvaret til søknader om gjesteforelesarar, faglege reiser dekka av instituttet, og andre tiltak. E. vi har meldt frå til fakultetet om at arabisk ikkje kan ta opp nye masterstudentar til hausten. Grunnen er at vi manglar både personell og pengar. Når vi ikkje tek opp nye studentar til hausten, slepp vi å henta inn mellombels tilsette i undervisninga på ARA301 og ARA302 til hausten. F. vi kan spara reiseutgifter ved å bruka videokonferansar. Slike konferansar er gratis ved UiB så lenge dei blir haldne innan arbeidstida. Målet er å bruka videokonferansar til alle munnlege eksamenar på masternivå pluss munnlege eksamenar med få studentar også på lågare nivå. Dette vil spara oss for reiseutgifter. G. vi må redusera utgiftene til mellombels tilsette til hausten. Dette er den største utfordringa knytt til innsparingane. Instituttleiinga må drøfta innsparingar og undervisningsreduksjonar med kvar enkelt fagkoordinator. Det er ikkje ei god løysing å overføra meir undervisning til dei fast tilsette for å spara utgifter til innleigde lærarar. Dette vil gå på tvers av den overordna målsetjinga om å skjerma tid til forsking. H. tildelingane til forskargruppene blir reduserte. I. overskotet frå nettkursa ved SEVU, som vi får tildelt seinare i år, må gå inn i dei ordinære budsjettmidlane ved instituttet. I fjor fekk instituttet tilført nesten ein halv million kroner frå overskot på spanskkursa vi har i samarbeid med SEVU. Vi legg til grunn at denne overføringa frå 2008 blir overførte og at pengane først og fremst blir brukt til å utvikla vidareutdanninga ved instituttet. Slik økonomien er no, meiner eg den tilsvarande overføringa som vi får i år, må gå inn i det ordinære budsjettet. Kor stor denne summen blir, veit vi framleis ikkje, men det kan i beste fall bli ein like stor sum som i 2008.

5 J. fakultetet strekar under at prosjekt ved instituttet skal betala minst fem prosent administrasjonsgebyr til instituttet. Elles er det eit viktig poeng at betre rekruttering til faga våre og betre gjennomføring vil gje større resultatbaserte overføringar til instituttet. Dette rår vi ikkje heilt og fullt over ved instituttet, m.a. har vi ikkje kontroll med opptaket av studentar. Konstruktive tiltak for betra rekruttering og gjennomføring vil likevel vera til hjelp, først og fremst for studentane, men i neste omgang også for økonomien vår. Det same er tilfellet med forskingspublikasjonar. Ifølgje tala frå fakultetet har kvart av dei to andre storinstitutta omlag dobbelt så mange publiseringspoeng som IF. Dette betyr langt mindre for økonomien vår enn reduksjonen i resultatmidlane frå utdanninga, men IF ligg altså klart etter når det gjeld publiseringspoeng (58, mot 103 ved LLE og 119 ved AHKR). 4. Den langsiktige tilnærminga: fag- og administrasjonsdimensjonering ved fakultetet Desse tiltaka vil redusera utgiftene til fastløn ved fakultetet, slik at ein i neste omgang kan prioritera stillingar til dei faga som treng det mest. Dette er eit langsiktig arbeid, som i stor grad må sjåast i lys av naturleg avgang i stillingar. A. Instituttet har gjort ein ryddig jobb med å arbeida fram ein fagdimensjoneringsplan. Her opnar vi for å gje slepp på to stillingar (fransk og tysk), og bed om å få tilsetja i tre stillingar (japansk, engelsk, spansk). Fagdimensjoneringsplanen bør reviderast og utvidast. Vi må nok signalisera vilje til å gje slepp på fleire stillingar framover. B. Universitetslektorar i faste stillingar bør vurderast som ein del av arbeidet med fagdimensjonering. Kvart framandspråksfag bør ha minst éi lektorstilling, slik at vi kan få dekka undervisningsbehovet utan å sprenga stillingsrammene og fastlønsbudsjettet. Prinsippet om forskingsbasert undervisning skal ikkje holast ut, men vi må samstundes kunna ta omsyn til at faga våre på lågare nivå må gje grunnleggjande og intensiv språkopplæring til personar som manglar forkunnskapar. C. Administrasjonsdimensjonering må vera ei prioritert oppgåve ved institutt og fakultet framover, på lik line med fagdimensjoneringa. Her må fakultet og institutt planleggja langsiktig i fellesskap. Kanskje kvart av dei store institutta bør leggja ein plan for reduksjon av t.d. ei femti prosent stilling på sikt og fakultetet ein tilsvarande prosentvis reduksjon av den administrative staben? Skal instituttet kunna redusera noko i den administrative ressursen, er det viktig at vi ikkje samstundes får tilført nye oppgåver. D. Instituttet bør vurdera reduksjonar i undervisninga som kan gjennomførast utan å ramma kvaliteten i undervisninga. Spansk og engelsk gjev 200-nivåkursa både haust og vår; her bør det vera nok å gje kursa eitt av semestera. I tillegg må vi òg tenkja gjennom om vi på ein del 100-nivåemne har for arbeidskrevjande eksamensformer og for omfattande obligatoriske undervisningsaktivitetar. Her er det eit problem at slike endringar fort kan gå ut over sjølve kvaliteten i kurset. Men vi må likevel stilla spørsmål ved om t.d. den samla eksamensmengda på 100-nivået kan reduserast på nokre fag, slik at nokre emne kan innføra eksamenstypar som gjev mindre rettebyrde. Arve Kjell Uthaug, 20. februar 2009

6 Budsjett for Institutt for framandspråk løyvingar førebels budsjett LØYVINGAR Resultatbasert løyving - til drift Forskingsføremål, øyremerkt Publisering, øyremerkt Studentekskursjonar, øyremerkt Forskingspermisjonar Doktorandar og postdok, driftsmidlar - til stipendiatane (75%) Doktorandar og postdok, driftsmidlar - til instituttet (25%) Påskjøningsmidlar for masterstudentar - til rettleiarane (70%) Påskjøningsmidlar for masterstudentar - til instituttet (30%) Påskjøningsmidlar for doktorandar - til rettleiarane (70%) Påskjøningsmidlar for doktorandar - til instituttet (30%) Driftsmidlar, øyremerkt instituttleiar Styrking arabisk, italiensk, japansk, russisk Russisk språkpedagog Vikarmidlar for viserektor Kjersti Fløttum Sensur på bachelornivå Disputasførebuing Lærarutdanninga Forskarskulen Generelt kutt (10 prosent) Sum løvyingar MERKNAD til oversynet over utgifter på neste side: Dei budsjetterte lønsutgiftene for dei to åra kan ikkje samanliknast heilt. Under 2008-kolonna står tala slik dei var sette opp i budsjettet tidleg i fjor. Under 2009-kolonna er det sett opp eit tal over dei utgiftene vi reelt sett har bunde oss opp til gjennom ulike arbeidsavtalar for vårsemesteret. Dette er altså eit meir reelt tal enn talet for 2008.

7 Budsjett Institutt for framandspråk utgifter førebels budsjett LØN Undervisning (timemidlar) Fråtrekk for stipendiatar, fjerdeår arabisk engelsk fransk italiensk japansk russisk spansk Tysk TRANSHF 0 Forbruk totalt våren Sensur bachelornivå DRIFT Generell drift utskifting av it-utstyr andre driftsutgifter Forsking og formidling forskingsstøtte publiseringsstøtte ekskursjonar 0 0 forskingsgruppene ekstrastøtte til forsking og publisering Individuelle midlar påskjøningsmidlar for masterstudentar påskjøningsmidlar for doktorandar driftsmidlar til stipendiatane driftsmidlar øyremerkt instituttleiar Særlege avsetningar fellesarrangement ved IF administrativ utvikling, kurs o.a likestillingsmidlar, professoropprykk studieprogram, drift Sum utgifter NB: Budsjettet for 2009 er sett opp med i minus. Dette er før ein del ekstraløyvingar, som vi veit vil koma, men det er òg før det er hyrt inn lærarar til undervisning hausten 2009.