INNHOLD 1 Innledning Grunnlag for geoteknisk prosjektering Generelt Geoteknisk kategori Pålitelighetsklasse

Transkript

1

2

3 INNHOLD 1 Innledning Grunnlag for geoteknisk prosjektering Generelt Geoteknisk kategori Pålitelighetsklasse (CC/CR) Kvalitetsklasse Prosjekterings- og utførelseskontroll Tiltaksklasse Seismiske klasse og grunntype Parsialfaktorer Naturpåkjenninger Flom Erosjon Grunnforhold Generelt Utførte grunnundersøkelser Tidligere utførte undersøkelser Nye grunnundersøkelser Løsmasser Grunnforurensning Grunnvannstand Kartlegging av naboforhold Eksisterende bygg Kabler og ledninger Vurdering og tilråding av fundamenteringsmåte Generelt Laster Fundamentering Generelt Kapasitet Parsialfaktorer Betongpeler Fundamenttrykk Bæreevne Jordtrykk Setninger Tele Radon Skråningsstabilitet Sluttkommentar Referanser...10

4 ii

5 VEDLEGGSOVERSIKT TEGNING V001 Flomsonekart V002 Kabler og Ledninger V010 Borplan V011 Profil 1 V012 Profil 2 V013 Profil 3 V014 Profil 4 V015 Profil 5 BILAG Format 1. NVE Flomsonekart: Prosjekt Liknes. Kartblad 200 Års flom. Godkjent 11. april Rambøll: Laster på bunnplate. Egenlast inklusiv full svømmebasseng. Forprosjekt. A3 A3 A3 A3 A3 A3 A3 A3 iii

6

7 1 Innledning Kvinesdal Svømmehall er resultatet av en arkitektkonkurranse hvor Ratio Arkitekter AS vant med sin løsning «Over bekken etter vann». Oppdraget omfatter prosjektering av ny svømmehall i Kvinesdal kommune i kommunesenteret Liknes. Bygget for svømmehallen antas å få ei grunnflate med bredde ca. 35 m og lengde ca. 55 m. Det vil bli kjeller under en del av bygningen med overkant bunnplate på kote +5,57 moh. Overkant av plate i 1. etasje er 9,2 m o.h. Endelige terreng nivå vil være omtrent 2 m høyere en den nåværende. Området ligger på vestsiden av elva Kvina ved Nesbrua i Kvinesdal kommune, ved Gullestadvegen, og tomten har grunn-/bruksnr. 129/15. Mannvit er engasjert av Kvinesdal kommune til å bistå med geoteknisk forprosjektering av ny svømmehall på Faret like nord for vestre landkar til Nesbrua (G/S-bru) over elva Kvina. Brua ble bygd 2010 og er fundamentert på rammede betongpeler til fjell. Denne rapporten inneholder geotekniske vurderinger for prosjektering av svømmehall. Geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse er fastslått. Seismisk klasse og grunntype er også bestemt. Byggverket har blitt fastsatt i sikkerhetsklasse F2 for flom. Største nominelle årlige sannsynlighet for flom er 1/200 for fareklasse F2 dvs. flom med gjentaksintervall på 200 år. Figur 1 Planlagt Ny svømmehall Utførte grunnundersøkelser viser at grunnen i hovedsak består av sandige og grusige materialer med innslag av siltige lager ned til fjell. Som grunnlag for vår vurdering har Multiconsult utført grunnundersøkelser på tomta i april Undersøkelser utført 2007 for Nesbrua er også benyttet. Bygningen er foreslått fundamentert på rammede betongpeler til fjell. Dimensjonerende fundamenttrykk settes til omtrent 40 kn/m 2, se Bilag 2. Under fundament legges 200 mm isolering. Befaring av området ble utført 9. januar 2014 av Jórunn Halldórsdóttir fra Mannvit etter oppstartsmøte for prosjektet. Utbyggingsområdets plassering i forhold til eksisterende bebyggelse er illustrert på Figur 3 Oversiktskart over området. Alle nivå/koter som det henvises til i denne rapporten er i henhold til høydereferanse NN1890. Koordinater er i EUREF 89 NTM sone 32. 1

8 2 Grunnlag for geoteknisk prosjektering 2.1 Generelt Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: NS\EN : NA:2008 (Eurokode 0) [11] NS\EN : NA:2008 (Eurokode 7) [12] NS\EN : NA:2008 (Eurokode 8) [14] I tillegg er følgende veiledning benyttet: Statens vegvesen, Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010, [16]. Peleveiledning 2012, [24]. 2.2 Geoteknisk kategori Eurokode 7 [12] stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 Krav til prosjekteringen. Prosjektet klassifiseres til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 3. Dette innebærer at prosjekteringen bør omfatte kvantitative geotekniske data og analyser for å sikre at de grunnleggende kravene blir oppfylt. 2.3 Pålitelighetsklasse (CC/CR) Tabell NA.A1(901) i nasjonalt tillegg av Eurokode 0 gir veiledende eksempler på plassering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler i Pålitelighetsklasser (CC/RC) (1-4) for prosjektering og utførelse. Byggene er vurdert til å falle under kategorien: «Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesenter, forsamlingslokaler osv.)» og plasseres dermed i pålitelighetsklasse Kvalitetsklasse Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Mannvit s styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2008 [22] Eurokode 0 [11] krever at ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9001-serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 4. Mannvit s kvalitetssystem tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse 3. Oppdraget er gjennomført i henhold til Eurokode 7 [12] og bestemmelser i plan- og bygningsloven 2010, TEK10 [21], andre øvrige gjeldende relevante offentlig regelverk og gjeldende standarder. Seismisk grunntype er klassifisert etter Eurokode 8 [14]. 2.5 Prosjekterings- og utførelseskontroll Eurokode 0 [11] gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse U (utvidet) for prosjektet. I Mannvit gjennomføres det grunnleggende kontroll («egenkontroll»), i tillegg til kollegakontroll som vanlig praksis i all prosjektering. For utførelse innebærer kontrollklasse U at det skal utføres uavhengig kontroll av alt utført arbeid. 2

9 2.6 Tiltaksklasse Plan- og bygningsloven (PBL) stiller krav om å definere tiltaksklasse, og gjeldende prosjekt er vurdert å høre inn under tiltaksklasse 3 for. Dette medfører krav om uavhengig kontroll av prosjekteringsforutsetningene. 2.7 Seismiske klasse og grunntype Seismisk klasse bestemmes i henhold til Eurokode 8 [14] (del 1) pkt (tabell 4.3) og etter veiledninger i tabell NA.4(901) og NA.4(902). Byggverk med store ansamlinger av mennesker plasseres i seismisk klasse III, med seismisk faktor ɣ I = 1,4. Etter veiledninger i NA er referansespissverdien i Liknes for berggrunnens akselerasjon a gr lik 0,8a g40hz = 0,8*0,4 m/s 2 = 0,32 m/s 2, og i dette tilfellet blir a g = a gr * ɣ I = 0,45 m/s 2. Etter Eurokodens pkt (5)P og N.A (5)P kreves det normalt ikke at bestemmelsene i NS-EN 1998 overholdes (jordskjelvdimensjonering) dersom a g S < 0,49 m/s 2. Grunntype for seismiske vurderinger for området er type C, i henhold til tabell 3.1 i [14], med S = 1,4 i henhold til tabell NA.3.3. I dette prosjektet gjelder da a gs < 0,49 m/s 2 * 1,4 = 0,69 m/s 2 > 0,49 m/s 2 og det er derfor krav om at byggene skal dimensjoneres for jordskjelv. 2.8 Parsialfaktorer I Eurokode 7 tabell NA.A.4 [12] er partialfaktorer for jordparametere gitt. For udrenerte analyser kreves en beregningsmessig partialfaktor > 1,4 og for drenerte analyser kreves en beregningsmessig partialfaktor > 1,25. For ulykkespåvirkning, 200 års flomvannstand, er parsialfaktorer for gunstig og ugunstig last sett 1,0 i henhold til (7) i [12] hvor det står at «I enkelte tilfeller kan ekstremt vanntrykk etter i NS-EN 1990:2002, [11] behandles som ulykkelaster». Parsialfaktorer for peler er fastsatt i henhold til Peleveiledning 2012 [24]. De er avhengig av hvor meget grunnen har vært undersøkt samt forholdet på byggeplassen. Geotekniske undersøkelser med totalsonderinger har vært utført i området som anvendes i denne prosjektering. Parsialfaktorer anvendt for beregning av peler er følgende: Material parsialfaktor på betong γ c = 1,5 Korrelasjonsfaktorer for grunnundersøkelser ξ 3 = 1,45; n = 6 borehuller Parsialfaktor for motstand γ t = 1,1; rammet trykk pel Reduksjonsfaktor installert kapasitet f a = 0,75 midlere usikkerhet for peler 2.9 Naturpåkjenninger Flom Naturpåkjenninger ble vurdert med hensyn til NVEs rapport nr. 3/2002 Flomsonekart Delprosjekt Liknes [25], TEK 10 [21], SAK 10 [20], plan- og bygningsloven, NVEs retningslinjer nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag [08] og NVEs retningslinjer nr Retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder [09]. Tegning V001 viser plassering av svømmehallen ved siden av elva Kvina samt vannstand for 10, 20, 50, 100, 200 og 500 års flom fra NVE flomsonekart for området. I TEK 10, avsnitt 7.2, står at i deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. «I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder for områder der dybden er større enn 2 m og 3

10 der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m 2 /s.» NVE bekreftede at hvis terreng nivå av området ble hevet over flomnivå, er kravene ikke lenger relevant. Bygningen klassifiseres derfor i sikkerhetsklasse F2 for flom med største nominelle årlige sannsynlighet 1/200 og bygningen dimensjoneres for 200 årsflom. TEK 10 angir hvilke sikkerhetsnivå skal legges til grunn ved bygging i fareområder, flom og skred. Sikkerhetsklasse for flom er F2 med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/200, 200-årsflom. NVE utførte i 2002 flomsonekart for området [25] med vannlinjer for 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år, se Bilag 1. Resultatene er også vist i tegning V001. I rapporten står at «På grunn av usikkerheter i datagrunnlag og beregninger er det i tillegg anbefalt en sikkerhetsmargin på 30 cm på de beregnede flomvannstandene». Vannstand i 9 profiler i elva Kvina ble kartlagt. Profil 5 går gjennom planlagt svømmehall og viser vannstand i 200 årsflom +8,3 m o.h. Siden 2002 har området forandret, som tverrprofiler i tegning V001 bekrefter, og det vil forandre seg enda mer etter byggingen av den nye svømmehall. I NVE rapporten er det anbefalt å bruke påslag med 0,3 m på de beregnede vannstander i flom pga. usikkerhet i beregningen så det betyr at dimensjonerende vannstand i 200 årsflom er i kote +8,6 m o.h. I forbindelse med byggingen av Nesbrua utførte NVE vurderinger av mulig oppstuving ved bygging av bruen som også må legges til grunn ved planlegging av svømmehallen. Ifølge det blir 200 årsflom for svømmehallen cm høyere enn flomsonekartene for Liknes viser. Dermed forventes 200 årsflom (Q 200 ) at nå en høyde 8,3 + 0,3 + 0,2 m o.h. i området omkring svømmehallen dvs 8,8 m o.h. Modellen fra 2002 viser at området er forventet å oversvømme under Q 200 flommen. Svømmehallens første etasje er plassert i kote 9,2 m o.h. Dent kan derfor konkluderes med at svømmehallen vil ikke oversvømmes. Svømmehallen er plassert og dimensjonert slik at den tåler belastningen og skader unngås Erosjon Figur 2 Sikkerhetssone mot erosjon. ( 7-2 Figur 1 i [22]) Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivå ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. I TEK10 står «For et areal innenfor elvekant med løsmasser der det pågår erosjon, vil sannsynligheten for at arealet skal undergraves øke med tiden. Byggverk må derfor legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, ev. må skråningen sikres mot erosjon. Avstanden til erosjonsutsatt elvekant bør være minst like stor som høyden på kanten (målt fra toppen av skrent til normalvannstand i elv/bekk), og ikke under 20 m selv om høyden er mindre enn dette» se [21]. For å oppfylle dette kravet må elvekanten foran svømmehallen plastres. 4

11 3 Grunnforhold 3.1 Generelt Området er begrenset av Gullestadvegen i vest og Kvina i nord, øst og sør. Det undersøkte området har terrengnivå mellom ca. kote +4,6 og kote +7,6 ifølge innmåling av borpunktene. Endelig terreng høyde er omtrent 9 m o.h. Oversiktskart over området fra er vist ifigur 3 Oversiktskart over området Figur 3. De stedlige massene er ikke telefarlige. Oppfylling må utføres med ikke telefarlige, velgraderte masser som legges ut og komprimeres lagvis i henhold til NS3458. Utgravinger må ikke legges med brattere skråningshelning enn 1:1,5 uten at det foretas sikring. Grunnvannstandens høyde er antatt varierende med elva Kvina, se avsnitt 3.5. Elvebunnen ligger stort sett på kote +2 til +3 m o.h. [04]. Figur 3 Oversiktskart over området 3.2 Utførte grunnundersøkelser Tidligere utførte undersøkelser Multiconsult har tidligere utført grunnundersøkelser for Nesbrua [04] og [05]. To totalsonderinger ble utført på vestsiden av elva Kvina. Plassering er vist i tegning V010 og profil i tegning V011. Sonderingene viste et tynt, lag av matjord etterfulgt av sand og grus inntil fast grunn ble truffet. Material påtruffet var sand, finsand og finsandig silt. Fjell ble truffet i kote -32,78 og -30,22 m o.h. Sandmassene klassifiseres som litt telefarlige, tilsvarende telefarlighetsklasse T2 i henhold til SVV klassifisering. Alle sonderboringene viser at grunnen består av meget sandig og grusige materialer med innslag av siltige lager. Plassering av alle utført sonderinger er vist på tegning V010 og profiler i tegninger V011 V Nye grunnundersøkelser For å få bekreftet materialegenskaper i området ble nye grunnundersøkelser utført i april 2014 av Multiconsult [06]. De omfattede 6 stk. totalsonderinger og prøvetaking med maskinskovlbor i 4 punkter. Prøver ble klassifisert og vanninnhold samt organisk innhold målt. Disse undersøkelser er rapportert i [06]. Plassering er vist i tegning V010 og profiler i tegninger V011 V015 Material påtruffet var av samme art og tidligere utført undersøkelser indikerte, av varierende fasthet. Fjell ble truffet i dybder varierende mellom 36,4 og 43,6 m under terreng, tilsvarende kote 29, ,1 m o.h. Det ble foretatt mellom 0,1 og 3,0 m innboring i antatt fjell for fjellpåvising. En grunnvannsbrønn ble installert i punkt no.7 for kontinuerlig måling av grunnvannstanden. Plassering er vist i tegning V001. For nærmere beskrivelse av undersøkt grunnforhold vises til rapporter [03], [04], [05] og [06]. 5

12 3.3 Løsmasser Løsmassekart over området fra NGU nettsider, vist i Figur 4, viser antatte grunnforhold. Det undersøkte området ligger på Liknes, på vestsiden av Kvina, nordvest av gang/sykkelbruen mellom Liknes og Faret. NGU løsmassekart for området antyder at grunnen består av elveavsetning med grense mot breelvavsetning i vest. Dette ble bekreftet i utførte grunnundersøkelser. Figur 4. viser løsmassekart fra NGU over området. 3.4 Grunnforurensning Miljøgeoteknisk rapport utgitt av Mannvit er referert for grunnforurensning, [23]. 3.5 Grunnvannstand Grunnvannsnivået er peilet automatisk i punkt 7 i området. Målinger bør utføres videre i byggeperioden. Beliggenheten av grunnvannstanden varierer normalt med årstider og nedbør. Figur 5 viser grunnvannsnivå i perioden fra 28.5 til Figur 5 Grunnvannsnivå 6

13 4 Kartlegging av naboforhold 4.1 Eksisterende bygg Nesbrua, gang- og sykkelbru over elva Kvina, ble bygd 2010 og er fundamentert på rammede betongpeler til fjell. Informasjon om fundamentering av andre bygninger var ikke tilgjengelige. 4.2 Kabler og ledninger Opplysninger om kabler og ledninger i området er vist i tegning V002. Entreprenøren må innhente kabelkart og foreta nødvendige tilpasninger/omlegginger før og etter byggestart. 5 Vurdering og tilråding av fundamenteringsmåte 5.1 Generelt Fundamentalternativer og kostnader vil dokumenteres i separert rapport. 5.2 Laster Lastplan mottatt fra RIB (Rambøll AS) er vist i Bilag 2. 6 Fundamentering 6.1 Generelt Pelefundamentering til berg er anbefalt på grunn av fare for setningsforskjeller (differansesetninger), og synes likevel å være det mest aktuelle metoden nå. Det er usikkerhet om rambarheten til massene. Vi anbefaler at det blir benyttet tungt rammeutstyr. Vibrolodd bør i utgangspunktet være egnet. Spunting eller annen oppstøtting kan være nødvendig ved anlegning av byggegrop eller ved tilkomstveger som skal være åpne i byggeperioden. Vann- og drenasjeforholdene inn mot byggegropen må også vurderes. 6.2 Kapasitet Parsialfaktorer Betongpeler Pelene er beregnet som spissbærende peler til berg. De viktigste dimensjoner for pelene Type P270MA Sidekant B = 270 mm Tverrsnitt A = mm 2 Lengde ca. L = 43,3 m Vekt pr. meter W g = 190 kg/m Spissdiameter d = 60 mm Lengdearmering 8 Ø16 Spiralarmering Ø5cc200 Betong C50 Betongoverdekning 40 mm 7

14 E-modul betong Ec = MPa Pelene bliver bærende i loddrett retning. Deres bæreevne bestemmes på følgene måte Betong styrke F rd,1 = A c *f cd /ξ 3 /γ t *f a = *50/1,5/1,45/1,1*0,75 = kn Jorden består av sand og grus der støtter pelen til siderne hele lengden. Knekking av pelen blir ikke bestemmende. Norske bergarter har trykkfasthet σ tf > 20 MPa (oftest mye større). Dette vil gi bæreevne av spissen av betongpelen. Bæreevne mot berg F rd,2 = A*(4* σ tf )/ξ 3 /γ t *f a = 72900*(4*20)/1,45/1,1*0,75 = 2742 kn Vandnrett bæreevne er båret av andre konstruksjoner. Total bæreevne av hver pel blir: F rd = F rd,1 = 1143 kn og tilsvarende antall peler 114 stk. For å sikre penetrering av harde lag forutsettes betongpelene levert med bergspiss. Det må påregnes tiltak for å sikre rammbarheten av pelene. 6.3 Fundamenttrykk RIB har opplyst at fundamentlaster på bunnplaten i bruddgrensetilstand er omtrent 40 kn/m 2 inklusiv full svømmebasseng, Bilag Bæreevne Grunnen består av forskjellige lag av sand eller grus av varierende mektighet og helning. Eventuelle utskiftingsmasser og bærelag skal ha gode drenerings- og komprimeringsegenskaper, tilsvarende T1 masser. 6.5 Jordtrykk Generelt benyttes en jordtrykkskoeffisient på 0,5 ved beregning av jordtrykk mot vegg forutsatt tilbakefylt med pukkmasser. 6.6 Setninger Dersom terreng høyde vil bli omtrent 2 m høyere rundt bygningen enn den opprinnelige terreng nivå vil lasttilskudd fra fyllingen bli mer enn fra svømmehallen. I tillegg vil setninger årsaket fra fyllingen ta lengre tid å finne sted. Den varierende tykkelse og helning av de forskjellige materialer øker sannsynligheten for differensial setninger hvis svømmehallen fundamenteres direkte på grunnen. På grunn av sannsynlighet for differensial setninger ekskluderes direkte fundamentering på grunn fra videre drøftelse. 6.7 Tele Sandmassene i grunnen klassifiseres som litt telefarlige, tilsvarende telefarlighetsklasse T2 i henhold til SVV klassifisering [16]. Oppfylling må utføres med ikke telefarlige masser. 6.8 Radon Forekomst av radon i grunnen er ikke vesentlig. 8

15 Figur 6 Kart innhentet 9. juli 2014 fra Skråningsstabilitet Erosjons sikring av bakken av elva Kvina må være ivaretatt. Det anbefales at bakken plastres fra Nesbrua og omtrent 80 m oppstrøms. 7 Sluttkommentar Grunnvannsnivå skal registreres med automatisk grunnvannsmåler frem til og i byggetiden. Utførelse av pelearbeide skal være i henhold til [18] og pelene må prøvebelastes. 9

16 8 Referanser [01] KVINESDAL KOMMUNE, Ny svømmehall, Prosjekteringstjeneste RIG som deltaker i gruppekontrakt med solidaransvar, juli [02] KVINESDAL KOMMUNE, Ny svømmehall, Felles ytelsesbeskrivelse for prosjekteringsgruppe, som deltaker i gruppekontrakt med solidaransvar [03] Multiconsult. Notat RIG 01. Oppdrag: Svømmehall Faret, Kvinesdal kommune. Innledende geoteknisk vurdering. Dato: 10. mai Oppdr.nr.: [04] Multiconsult. Rapport. Oppdrag: Gang- og sykkelbru Liknes - Faret Kvinesdal. Geotekniske grunnundersøkelser. Dato: 24. oktober Oppdr.nr.: [05] Multiconsult. Rapport. Oppdrag: Gang- og sykkelbru Liknes - Faret Kvinesdal. Supplerende geotekniske grunnundersøkelser. Dato: 4. juli Oppdr.nr.: [06] Multiconsult. Rapport. Kvinesdal kommune Ny svømmehall. Geoteknisk datarapport. Dato: 3. juni Dokumentkode: RIG-RAP-001. [07] Flomsonekart Delprosjekt Liknes, Rapport nr. 3/2002. Norges vassdrags- og energidirektorat, [08] Planlegging og utbygging i fareområder lands vassdrag. Retningslinjer nr. 1/2008. Norges vassdrags- og energidirektorat, sist revidert 5. mars [09] Retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder. Norges vassdrags- og energidirektorat, juli [10] Svømmehall Faret, Kvinesdal kommune. Innledende geoteknisk vurdering. Multiconsult, mai [11] NS-EN 1990:2002+NA:2008. Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. [12] NS-EN :2004+NA:2008. Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. [13] NS-EN :2004+NA:2008. Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. [14] NS-EN :2004+NA:2008: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1. Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger. [15] NS-EN 12716:2001. Utførelse av spesielle geotekniske arbeider - Jetinjisering [16] Statens Vegvesen, Håndbok 016 Geoteknikk i vegbygging, [17] Statens Vegvesen, Håndbok 018 Vegbygging. [18] Norsk geoteknisk Forening. Peleveiledning [19] Plan og bygningsloven (PBL) [20] SAK10 Byggesaksforskriften [21] Teknisk forskrift 2010, TEK10, Tekniske krav til byggverk. [22] Mannvit s generelt styringssystem. [23] Mannvit, Miljøgeoteknisk rapport [24] NGF Peleveiledningen 2012 [25] NVE, Flomsonekart, rapport nr. 3/2002. Delprosjekt Liknes, Ingjerd Haddeland. [26] NVE, E-post: Overslagsberegninger av oppstuvning i elva Kvina ved svømmehall i 200 årsflom. 10

17

18

19

20

21

22

23

24

25 N m

26 J H G F E 82kN/m2 A=13,3m2 R=1090kN D 41kN/m2 A=8,2m2 R=336kN C 41kN/m2 A=8,2m2 R=336kN 113kN/m2 A=12,4m2 R=1401kN B 113kN/m2 A=11,4m2 R=1288kN A kN/m2 A=9,3m2 R=874kN 41kN/m2 A=8,2m2 R=336kN Totalt alle laster på bunnplate: Lastresultant for egenvekt tot.: 58975kN A tot. for bunnplate= 1533m2 41kN/m2 A=17,2m2 R=705kN 145kN/m2 A=29,7m2 R=4306kN 41kN/m2 A=30,1m2 R=1204kN Last regnet som gjevnt fordelt over hele platen: q = 58975kN/m2:1533m2 = 38,47kN/m2 Alle laster er uten lastkoeffisienter. Ved bruk av laster for stabilitetsberegning bør man bruke lastkoeffisient 0,9 på alle egenlaster på grunn av avvik på byggeplass og i materialets egenvekt. Det gjøres oppmerksom på at det er gjort forenklinger i foredeling av lastene ned på bunnplaten.alle forenklinger er konservative kN/m2 A=22,8m2 R=1436kN 38kN/m2 + 12,5kN/M2 = 50.5kN/m2 A=92m2 R=4646kN 15kN/m2 + 21,2kN/M2 = 36,2kN/m2 A=102m2 R=3692kN ,5kN/m2 + 21,2kN/M2 = 47,7kN/m2 A=89,5m2 R=4269kN 38kN/m2 + 12,5kN/M2 = 50.5kN/m2 A=105m2 R= 5302kN 74kN/m2 A=24,5m2 R=1813kN 50 kn/m2 R=200kN 25 kn/m2 R=100kN Kompleks Bygg Tegningsnummer 006 Revisjon Fase Status kn/m2 R=92kN 25 kn/m2 R=100kN 1 : 50 LASTNEDREGNING U etg. I A B 108kN/m2 A=27,1m2 R=2926kN C D E Kvinesdal svømmehall - ITA.pdf 41kN/m2 A=92,7m2 R=3800kN F 136kN/m2 A=14,8m2 R=2012kN GENERELL LAST BUNNPLATE UTENOM FARGEMARKERTE OMRÅDER 16,2kN/m2 A=1177m2 G R=19067kN H 57kN/m2 A=9,5m2 R=541kN J I Revisjon Revisjonstekst Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Prosjektfase Forprosjekt REGION VEST - BERGEN Rambøll, Torgny Segerstedts v Postboks 3705 Fyllingsdalen, N-5845 Bergen T , bergen@ramboll.no Kvinesdal kommune Ny svømmehall i Kvinesdal Laster på bunnplate Kompleks Bygg Fag System Type Løpenummer 006 Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Approver Utarbeidet av ITA Målestokk 1 : 50 Revisjon Fase Status O:\2014\ Ny svømmehall i Kvinesdal\7 PRODUKSJON - ARBEIDSFILER\B-Bygg\1_TEGNINGER\Revit\Kvinesdal svømmehall - ITA.rvt A0L