Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Regionrådet Værnesregionen Teveltunet, Meråker Dato: Tidspunkt: 09:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på Stjørdal kommunes einnsyn; Stjørdal, John Paulsby leder Marthe Abelsen Strømmen Rådgiver Side1

2 Saksliste for Regionrådet Værnesregionen i møte PS 76/14 PS 77/14 Innhold Referatsaker - AU-møte - Ny leder og nestleder for AU - Statliggjøring av skatteoppkrever Orienteringssaker - NAV Værnes - Følgeevalueringen av politisk nemnd: Delrapport 2 - Høringssvar ang. forslag til å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester - Ny organisering i VR Barnevern U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 78/14 Plan for informasjon og temadag VR barnevern 2014/8567 PS 79/14 Opprettelse av politisk nemnd for barn og unge 2011/6724 PS 80/14 VR Barnevernstjeneste - Budsjettforslag /4645 PS 81/14 PS 82/14 PS 83/14 PS 84/14 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen VR - Forstudierapport og forprosjektplan for interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste i Værnesregionen. Styringsdata for helse- og omsorgstjenester. Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forstudierapport og forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR 2012/ / / /2350 PS 85/14 Årshjul /8555 PS 86/14 PS 87/14 Eventuelt Godkjenning av møteprotokoll Side2

3 PS76/14Referatsaker Side3

4 PS77/14Orienteringssaker Side4

5 Arkiv: 430 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 157/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen 78/ Plan for informasjon og temadag VR barnevern Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Notatet tas til orientering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Notatet tas til orientering. Vedlegg: Notat - plan for informasjon og temadag VR barnevern Vurdering: Viser til vedlegg. Side5

6 NOTAT Til Arbeidsutvalget i Værnesregionen Fra Rådmann i Vertskommunen Dato BARNEVERN PLAN FOR ORIENTERINGER OM VÆRNESREGIONEN BARNEVERN Plan for gjennomføring av orienteringer og temadag om Værnesregionen Barnevern: Budsjett 2015, inklusive budsjettnotat, ble behandlet i Arbeidsutvalg (AU) Saken skal behandles i Politisk Nemnd (PN) og Regionråd (RR) Orientering om ny organisering i Værnesregionen Barnevern, med fokus på ledelse, økonomi, fag, tilgjengelighet og samarbeid blir gitt i PN og RR Høringssvar (frist ) på høringsnotat ( ) fra Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet vedrørende forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester, blir lagt frem til orientering i AU og i Politisk Arbeidsutvalg Saken tas opp som referatsak i Regionråd Det gjennomføres temadag Barnevern i Regionråd vedrørende «Barnevern generelt og Værnesregionen barnevern spesielt». Det vil i tillegg bli gitt orientering om pågående ekstern evaluering av de interkommunale barnevernssamarbeidene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bekreftet at de møter i RR Medlemmer av PN barn og unge i Værnesregionen inviteres i RR til denne saken. Rådmann i Vertskommunen Side6

7 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Hanne Elin Ovesen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 70/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 15/ Regionrådet Værnesregionen 79/ Opprettelse av politisk nemnd for barn og unge Forslag til vedtak: Politisk Nemnd for barneverntjenester i Værnesregionen endrer benevnelse til: - Politisk Nemnd for barn og unge. Endringen skjer med virkning fra Følgende enheter i Værnesregionen inngår i Politisk Nemnd for barn og unge: 1) Værnesregionen Barneverntjeneste (VR BV) 2) Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (VR PPT) Politisk Nemnd for barn og unge har samme politisk styring, sammensetning og funksjonstid som den tidligere Politiske Nemnd for VR Barneverntjeneste. Ved eventuelle interkommunale samarbeid (PPT og BV) der ikke alle kommuner deltar, vil møtet praktisk tilrettelegge for at representanter fra den kommune det gjelder fratre/tiltre. Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etter KL's 28 c, folkevalgt nemnd) for VR Barnevern og VR PPT legges til grunn for arbeidet og samarbeidet, samt forvaltning av det ansvar og den myndighet som er delegert til nemnda. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Politisk Nemnd for barneverntjenester i Værnesregionen endrer benevnelse til: - Politisk Nemnd for barn og unge. Endringen skjer med virkning fra Følgende enheter i Værnesregionen inngår i Politisk Nemnd for barn og unge: 1) Værnesregionen Barneverntjeneste (VR BV) 2) Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (VR PPT) Side7

8 Politisk Nemnd for barn og unge har samme politisk styring, sammensetning og funksjonstid som den tidligere Politiske Nemnd for VR Barneverntjeneste. Ved eventuelle interkommunale samarbeid (PPT og BV) der ikke alle kommuner deltar, vil møtet praktisk tilrettelegge for at representanter fra den kommune det gjelder fratrer/tiltrer. Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etter KL's 28 c, folkevalgt nemnd) for VR Barnevern og VR PPT legges til grunn for arbeidet og samarbeidet, samt forvaltning av det ansvar og den myndighet som er delegert til nemnda. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Samarbeidsavtalen må tas opp på nytt dersom Selbu tiltrer Værnesregionen PPT. Vedtak i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Politisk Nemnd for barneverntjenester i Værnesregionen endrer benevnelse til: - Politisk Nemnd for barn og unge. Endringen skjer med virkning fra Følgende enheter i Værnesregionen inngår i Politisk Nemnd for barn og unge: 1) Værnesregionen Barneverntjeneste (VR BV) 2) Værnesregionen Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (VR PPT) Politisk Nemnd for barn og unge har samme politisk styring, sammensetning og funksjonstid som den tidligere Politiske Nemnd for VR Barneverntjeneste. Ved eventuelle interkommunale samarbeid (PPT og BV) der ikke alle kommuner deltar, vil møtet praktisk tilrettelegge for at representanter fra den kommune det gjelder fratrer/tiltrer. Samarbeidsavtalen (vertskommunesamarbeid etter KL's 28 c, folkevalgt nemnd) for VR Barnevern og VR PPT legges til grunn for arbeidet og samarbeidet, samt forvaltning av det ansvar og den myndighet som er delegert til nemnda. Behandling i Politisk nemnd for barnevernstjenester Værnesregionen Samarbeidsavtalen må tas opp på nytt dersom Selbu tiltrer Værnesregionen PPT. Saksopplysninger: Samarbeidsavtalen for Pedagogisk Psykologisk Tjeneste i Værnesregionen. Samarbeidsavtalen for Barneverntjenesten i Værnesregionen. Vurdering: Etablering av Politiske Nemnd for Værnesregionen PPT er fastlagt i samarbeidsavtalen. Side8

9 Det anses hensiktsmessig å etablere en felles folkevalgt nemnd for VR PPT og VR BV, slik at Politisk Nemnd for Barneverntjenester også får delegert myndighet for PPT, der navnet endres til Politisk Nemnd for barn og unge. Politisk styring, sammensetning, ledelse og funksjonstid videreføres fra tidligere Politisk Nemnd for Barneverntjeneste til den nye Politiske Nemnda for barn og unge. Dette er også samsvar med den representasjon og sammensetning som er skissert i samarbeidsavtalen. Oppgaver, ansvar og myndighet er nedfelt i samarbeidsavtalen. Side9

10 Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 142/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 27/ Regionrådet Værnesregionen 80/ VR Barneverntjeneste - Budsjett 2015 Forslag til vedtak: Budsjett 2015 for VR Barneverntjeneste vedtas. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Budsjett 2015 for VR Barneverntjeneste vedtas. AU slutter seg til vedlagte notat. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Erik Stene kan stille opp for en orientering i det første møtet i Regionrådet i Også ønske om presentasjon av barnevernstjenesten organisatorisk og faglig i Regionrådet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kan også inviteres da for å si noe om Telemarkforsknings evaluering. Har i tillegg vært ønske fra Regionrådet om en temadag om barnevern. Leder for Barnevernstjenesten og Samhandlingsleder i Værnesregionen samt organisasjonssjef i Stjørdal kommune ser på hva som blir hensiktsmessig rekkefølge for orienteringer/temadag og legger frem dette for AU Saken går så videre til Politisk nemnd og Regionråd Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Budsjett 2015 vedtas og innstilles overfor Regionråd i Værnesregionen. Side10

11 Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Budsjettering av barnevernsområdet er uforutsigbart grunnet endring i aktivitet og således tiltak gjennom hele året. Budsjett legges med grunnlag i aktivitet pr Vedlegg: Budsjett 2015 Notat til budsjett 2015 Vurdering: Viser til vedlegg. Side11

12 Værnesregionen Barneverntjeneste ANSVARSOMRÅDE Værnesregionen barneverntjeneste I. Status Værnesregionen barneverntjenesten hadde tilsyn av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag i 2011, det ble da avdekket avvik. Situasjonen pr. dags dato viser at tjenesten er på vei med å lukke avvik, hadde møte med Fylkesmannen den og det er berammet nytt møte den Personell (244): Tjenesten har over år hatt høyt sykefravær, det har vært og er stort arbeidspress på hver enkelt saksbehandler. Tjenesten fikk tilført 300 % stilling via Fylkesmannen i 2011, og 150 % i Tjenesten søkte om 300 % i 2013, det ble administrativt bestemt at resterende 150 % dekkes kommunalt jmf. fordelingsmodellen. Det ble søkt om 200 % stilling i 2014, det ble innvilget 100 % stilling. På kongressen til LO 2013 ble det vedtatt at LO skal arbeide for at ingen ansatte i barneverntjenesten skal ha mer enn maks saker pr saksbehandler, i vår tjenesten har hver saksbehandler 25 saker. Dette er det ikke tatt høyde for i budsjettet. Tjenesten har over år hatt praksis med at vi har hatt miljøarbeider som har vært disponible til å ta på seg oppdrag for barneverntjenesten etter behov, med tydelige faglige vurderinger på hva oppdraget innebærer og skriftlig rapportering. Vi har hatt/ har en bank med personer med ulik erfaring og utdanning. KS- rundskriv av juni 2013 medfører at denne praksisen må endres vesentlig. Mange av arbeidsoppgavene som miljøarbeiderne utførte må i følge det nye rundskrivet anses som oppgaver som krever en arbeidsavtale (fast ansettelse/ vikar). En miljøarbeider har krevd å bli fast ansatt, og har blitt det i 50 % stilling. Uten at det er budsjettert med utgifter til det i I vår søknad om stillinger fra departementet i 2013 og 2014 søkte vi om ressurser til å ansette miljøterapeuter. Ved innvilgede stillinger, i alt 250 %, la fylkesmannen inn føringer om at stillingsressursene burde brukes til saksbehandler oppgaver, dette pga høy aktiviteten og avvik som tjenesten har. På tross av dette bruker nå tjenesten 90 % stilling som miljøterapeut. Tjenesten har nå følgende stillinger som miljøterapeuter: - 2 x 50 % faste stillinger - 80 % som prosjekt tom (styrkingstiltak gj. Dep) - 40 % som vikar tom (for saksbehandler). Dette er ikke tilstrekkelig med behovet det er for miljøterapi, samtidig som vi nå i følge arbeidsmiljøloven ikke kan engasjere miljøarbeidere, slik vi tidligere har praktisert. I forslag til budsjett for 2015 forelåes det økt ressurs med 2 x 80 % faste stillinger som miljøterapeut. Som også vil bli en bedre kvalitativ tjeneste for våre familier. Side12

13 Ved å ha faste miljøterapeuter kombinerte med målrettet faglig arbeid, ser vi erfaringsmessig at vi blir mer effektiv med å bistå familier med sammensatt problematikk. Vi får snarere avdekket om foreldre kan ha daglig omsorg for sine barn, og vi får bedre bistått foreldre så de kan ivareta omsorg bedre for sine barn. Det er ønskelig at miljøterapeutene har høyskoleutdanning som barnevernpedagog, sosionom, førskolelærer eller vernepleier i kombinasjon med arbeidserfaring med å arbeide med sped- småbarn i omsorgssviktsituasjoner. Arbeidsoppgavene blir primært å arbeide i hjemmet til familier med sped- og småbarn med foreldreveiledning/ trene på foreldreferdigheter/ være støtteperson for foreldre/ samtale med barnet. Dette med mål om å bedre foreldrekompetansen slik at barnet fortsatt kan bo sammen med sine foreldre. Psykolog/ psykologspesialist for barn og unge i Værnesregionen fra : denne skal organiseres under barneverntjenesten, finansieres gjennom prosjektmidler fra Helsedirektoratet med hhv. 550` (1. driftsår), 450` (2. driftsår) og 250` (3. driftsår), med mulighet for ytterligere 3 år med 200` pr driftsår. Værneregionen må dekke resterende beløp opp til ca. NOK , da med basert på en årslønn lik 700`. Saken er behandlet i AU og vedtatt i Regionråd Dette er innarbeidet i budsjettforslag Juridisk bistand (244): Tjenesten har hatt økende juristkostnader. Det ble i 1.tertial 2014 gjennomført anbudskonkurranse ang. kjøp av juridiske tjenester innen for barnevernrett. Ny avtale ble iverksatt Pris på juridiske tjenester vil bli lavere. Det har over år ikke vært samsvar ved budsjett og faktiske utgifter ang. juridisk bistand. Tiltak i hjemmet (251) Tjenesten har over tid hatt kompetanseheving for å bli bedre til å iverksette gode hjelpetiltak i hjemmet. Vi erfarer at ved bedre kvalitet på undersøkelsen/ utredningen gjør at vi iverksetter mer målrettet hjelpetiltak der vi bedre hjelper familiene. Fast ansatte/ vikar som miljøterapeuter har hevet kvaliteten på arbeidet i hjemmet. Slik at vi erfarer at iverksatt prosjekt på det i 2013 har vært vellykket. Tiltak utenfor hjemmet (252) I budsjett er det utfordrende å være eksakt når det gjelder tiltak utenfor hjemmet. Allerede iverksatte tiltak er det budsjettert for og den aktiviteten tjenesten er kjent med nå. Tjenesten har i løpet av 2014 utredet at det er behov for videre organisasjonsutvikling, med mer spesialisering, også i forhold til spesialisering på økonomikontroll. Dette med mål om å bedre rutinene på at kommunene får økonomisk informasjon om situasjonen i sin kommune oftere enn hvert tertial. II. Mål Generelle mål ( ): Vår virksomhetsplan beskriver våre målsettinger. Viktige målsettinger fremover er: 1. Skal iverksette gode tiltak for barn og unge med særlige behov 2. Tjenesten skal være faglig kompetent for å ivareta arbeidsoppgavene på en god måte Side13

14 3. Vi skal videreutvikle vår internkontroll 4. Tjenesten skal arbeide for å ha et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2015 og senere i perioden): 1) Barneverntjenesten vil i perioden være en pådriver for å øke kvaliteten på det forebyggende barnevernet i den enkelte kommunene, dette med mål om at alle barn i vår region skal få rette hjelp til rett tid. 2) Vi skal ivareta barn og unge i akutte situasjoner 3) Alle familier som barneverntjenesten er i kontakt med skal bli behandlet med respekt 4) Bedre rutinene på at alle kommunene får rutinemessig informasjon om nye økonomiske utgifter (nye plasseringer/ utgifter i forbindelse med dette) i sin kommune. 5) Arbeide med kompetanseheving i tjenesten på barnesamtalen og foreldreveiledning etter egenutviklet mal 6) Tjenesten må fortsatt arbeide for å bedre tilgjengelighet 7) Det skal legges til rette for faglig utvikling etter kompetanseplan for den ansatte 8) Det skal arbeides for å minske arbeidsmengde for ansatte, dette for å ivareta arbeidsoppgavene bedre 9) Vi skal implementere utredningsverktøy etter Kvello mal III Endringer i økonomiplanperiode Budsjettforslag per : Oppr Stjørdal endring Selbu endring Tydal endring Meråker endring Frosta endring TOTAL Sum årlige utgifter: Prog Stjørdal Selbu Tydal Meråker Side14

15 Frosta TOTAL IV) Budsjettforslag 2015 per : Regn Bud Regnskap Prognose Buds Avvik prog Bud Budsjett forslag Funksjon: 244 BARNEVERNTJENESTE (294) tertial LØNN FAST LØNN FAST SØNDAGS-HELGEDAGERS-NATTILLEGG SYKEVIKARER SVANGERSKAPSVIKARER EKSTRAHJELP LØNN ENGASJEMENT/IA OVERTID LØNN AVLASTNINGSTILTAK LØNN ARBEID I FOSTERHEIM TELEFONGODTGJØRELSE HONORAR TELEFONGODTGJØRELSE AVG.PLIKTIG GRUPPE-/ULYKKESFORSIKRINGER PENSJONSUTGIFTER ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORREKVISITA FAGLITTERATUR BEVERTNING VELFERDSTILTAK DRIFTS-OG FORBRUKSMATERIELL DIVERSE DRIFTSUTGIFTER DIVERSE KJØPTE TJENESTER TELEFON,TELEFAX PORTO ANNONSER TRYKKEUTGIFTER REPRESENTASJON OPPLÆRINGSTILTAK BILGODTGJØRELSE DIETTGODTGJØRELSE UTGIFTSDEKNING OPPG.PL ANDRE YTELSER OPPG.PL Side15

16 1170 VEDLIKEHOLD PERSONBILER BENSIN,DIESEL,OLJE PERSONBILER BENSIN,DIESEL,OLJE VARE/LASTEBILER DIVERSE BILREKVISITA DRIFTSUTGIFTER BILER REISEUTGIFTER, UTEN MVA-KOMP/FRADRAG REISEUTGIFTER, MED MVA-KOMP/FRADRAG SKOLESKYSS ANSVARSFORSIKRING PERSONFORSIKRING YRKESSKADEFORSIKRING ANNEN LEIE,GRUNN M.V INTERN HUSLEIE KOMMUNALE AVGIFTER KONTINGENTE LISENSER/ÅRLIG VEDL.H. DATAPROGRAMMER LISENSER TV, TONO, KOPIERINGSAVTALER KONTORUTSTYR/KONTORMØBLER DIVERSE INVENTAR OG UTSTYR BØKER OG ANDRE MEDIA IT-UTSTYR PERSONBILER LEIE/LEASING KOPIMASKINER LEIE/LEASING DIVERSE MASKINER REPARASJON AV INVENTAR OG UTSTYR SERVICEAVTALER KOPIMASKINER M.M KONSULENTTJENESTE JURIDISK BISTAND - FELLES JURIDISK BISTAND - Stjørdal kommune JURIDISK BISTAND - Tydal kommune JURIDISK BISTAND - Selbu kommune JURIDISK BISTAND - Meråker kommune JURIDISK BISTAND - Frosta kommune FORDELTE LØNNSUTGIFTER KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE.KOMM KJØP AV TJENESTETILBUD FRA PRIVATE BETALT MVA DRIFT BIDRAG BARNEVERN FORSINKELSESRENTER/INKASSOGEBYR AVSETN.TIL BUNDNE DRIFTSFOND Sum utgifter Side16

17 1690 FORDELTE DRIFTSUTGIFTER, AVG.FRI Ref fra Stjørdal kommune SYSSELSETTINGSSTILSKUDD ØREMERKET STATSTILSKUDD DIVERSE REF. STATEN SYKEPENGEREFUSJON SVANGERSKAPSREFUSJON KOMPENSERT MVA DRIFT REF FRA ANDRE KOMMUNER Ref fra Selbu kommune Ref fra Tydal kommune Ref fra Meråker kommune Ref fra Frosta kommune REF. FRA ANDRE FORDELTE LØNNSUTGIFTER PROSJEKTSKJØNNSMIDLER (Psykolog) BRUK BUNDNE DRIFTSFOND Sum inntekter Sum funksjon: 244 BARNEVERNTJENESTE *Prognose 2014 er en matematisk oppstilling etter beste estimat. Erfaringsmessig kommer det til mer utgifter i 3.tertial enn i 1. og 2. tertial. NB! VR BVT har fått tilført tilskudd til kommunalt barnevern fra fylkesmennene i Nord og Sør-Trøndelag på til sammen kr 3,23 mill. for Overføringene medfører at denne perioden (per 2.tertial) har hatt høyere inntekter enn bokførte lønnsutgifter per august for funksjon 244. Dette vil imidlertid jevne seg ut året. Til info ble det budsjettert kr 2,514 mill. til styrkning av kommunale barnevernsstillinger i det ordinære budsjett for Fordelingsnøkkel - Værnesregionen: Administrasjonskostnader og utgifter til Flip Over og Miljøterapeut fordeles med 20 % likt og 80 % etter innbyggertall Det er, som avtalt, lagt inn en forventet lønnsøkning på 3,3 %. På grunnlag av at budsjettet er lagt på lønnsdata fra våren Vil denne økningen sannsynligvis kun dekke lønnsøkningen for Juridiske kostnader og tiltak i - og utenfor familien - dekkes i sin helhet av barnets hjemkommune. Sum Værnesregion Barnevern - økonomi Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon Juridisk bistand Flip-over Side17

18 251 Miljøarbeider Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Sum Værnes Barnevern Sum Værnesregion Barnevern - aktivitet Resultat i antall Per Antall meldinger Antall undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet (251) Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Antall barn med hjelpetiltak i hjemmet har i antall hatt nedgang. Dette skyldes bl. annet at lavterskeltiltak i annen tjenesten bistår familiene og det ikke blir nødvendig med bekymring til barneverntjenesten, og vi iverksetter nå ikke tiltak eller overfører til annen instans når dette kan avhjelpe problematikken. Satser for kommunal egenbetaling har økt fra 2013 til 2014, som særlig vil medføre økte utgifter ang. plassering i institusjon. Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra inntil kroner per barn per måned til inntil kroner per barn per måned. Som vil medføre at egenandelene gjenspeiler de faktiske kostnadene bedre. Regjeringen foreslår å øke kommunenes rammetilskudd med 160 millioner kroner i 2015 som følge av denne endringen Barneverninstitusjoner Familiesenter Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem I budsjettforslaget ang. funksjon 252 er følgende satser lagt til grunn: Sats pr. mnd 2014 Sats pr. mnd 2013 Barneverninstitusjoner Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem Ordinært fosterhjem Inkludert i satsen er utgifter som: utgifter i forbindelse med samvær/ møter med foreldre og søsken, økonomiske utgifter som ikke er ordinære, avlastning, barnehage med mer. Til sammen for 1 år vil dette medføre følgende ca kostnader pr år pr barn i 2014: Sats pr. år 2014 Sats pr. år 2013 Økning Barneverninstitusjoner Side18

19 Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem Ordinært fosterhjem NOK i tusen Utvikling; ADM ekskl juridisk bistand Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta prog (2.tert) Figur: Hver kommunes utgifter til barnevernstjenestens administrasjon i perioden Prognose matematisk etter ebste estimat. (Frosta kommune kom med i Værnesregionsamarbeidet fra 1.mai 2010.) Stjørdal kommune har størst økning med bakgurnn i at folketallet øker mest i vertskommunen. Side19

20 Stjørdal kommune - økonomi Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon Juridisk bistand Flip-over Miljøarbeider Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Sum Stjørdals andel Aktivitet Resultat i antall Per Antall meldinger Antall undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet (251) Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Kommentarer: 251: Økning skyldes del av utgifter til 2 x 80 % miljøterapeuter. 252: Den største kostnaden for Stjørdal kommune er utgifter til plasserte barn i fosterhjem og institusjon. For 2015 er det budsjettert med 41 ordinære fosterhjem, 13 styrket fosterhjem og 5 institusjonsplasseringer. NB! Stjørdal kommune har styrket sitt budsjett i forslag til økonomiplan med interne omfordelinger samt tilførsel av prioriterte overføringer via statsbudsjettet for Økte midler er i sin helhet tilført funksjon 252, tiltak i hjemmet, i tabellene over. Meråker kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon Juridisk bistand Flip-over Miljøarbeider Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Sum Meråkers andel Side20

21 Aktivitet Resultat i antall Per Antall meldinger Antall undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet (251) Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Kommentarer: 251: Økning skyldes del av utgifter til 2 x 80 % miljøterapeuter. 252: For Meråker kommune blir det budsjettert med 4 barn plassert i ordinært fosterhjem. Frosta kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon Juridisk bistand Flip-over Miljøarbeider Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Sum Frostas andel Aktivitet Resultat i antall Per Antall meldinger Antall undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet (251) Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Kommentarer: 252: For Frosta kommune blir det budsjettert med 7 ordinære fosterhjem, 5 styrket fosterhjem og 1,5 institusjonsplasseringer. Selbu kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon Juridisk bistand Flip-over Miljøarbeider Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Sum Selbus andel Side21

22 Aktivitet Resultat i antall Per Antall meldinger Antall undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet (251) Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Kommentarer: 252: For Selbu blir det budsjettert med 4,5 ordinære fosterhjem og 4 styrket fosterhjem. Tydal kommune Resultat - NOK i tusen Regnskap 2013 Prognose 2014* Budsjett 2014 Bud.forsl.2015 Endring 244 Administrasjon Juridisk bistand Flip-over Miljøarbeider Tiltak i familien Tiltak utenfor familien Sum Tydals andel Aktivitet Resultat i antall Per Antall meldinger Antall undersøkelser Barn med tiltak i hjemmet (251) Barn med tiltak utenfor hjemmet (252) Kommentarer: 251: Økning skyldes del av utgifter til 2 x 80 % miljøterapeuter. 252: For Tydal blir er det budsjettert med 2 ordinære fosterhjem, som har begrenset godtgjørelse pga barnas behov Værnesregionen barneverntjeneste Gunbjørg Furunes Baar Side22

23 Side23

24 NOTAT Regionråd Dato BUDSJETT 2015 VR BARNEVERN Det vises til vedlagt Budsjett 2015 og Økonomiplan Det vises til vedtak i Regionråd med særskilt fokus på styrking av VR BV med 2x80% miljøterapeut ressurs. Gjennom behandlingen av budsjettforslag 2015 i Regionråd ble det blant annet stilt følgende spørsmål: 1) hvorvidt styrking til forebygging (tiltak i hjemmet) gjennom 2x80 % stilling heller burde vært gjort i enkeltkommunen, og ikke en sentral styrking i BV? 2) hvorvidt man heller kunne forskyve saksbehandlerressurser til miljøterapeut ressurs? - sett i lys av at bla. ventetid, fristbrudd og følgelig avvik har gått ned. Styrking med 2x80 % ressurs skal benyttes til stillinger som miljøterapeuter, som i all hovedsak skal arbeidet i hjemmet til familier med spe- og småbarn. Dette både for å styrke foreldrerollen, veiledning av foreldre, samtaler med barnet mv. Dette vil være en klar styrking av innsatsen mot forebygging. AU i Værnesregionen er av den oppfatning at VR barnevern som enhet bør ha det nødvendige repertoar for å skape en helhet og sammenheng i sitt tjenestetilbud, og således bruke ressursene på riktig sted til riktig tid. Å dele opp ressursene til enkeltkommunen vil gi svært små ressurser ut i kommunene og et fragmentert tilbud, med den konsekvens at tjenestetilbudet ikke henger sammen. BV tjenesten i VR har gjennom 2014 jobbet målrettet for å lukke avvik, redusert fristbrudd mv. For å fortsette den positive utviklingen, sikre kvalitativt god saksbehandling og styrke det tverrfaglige/ tverrsektorielle samarbeidet med kommunene, vil det ikke være forsvarlig å «flytte» saksbehandler ressurser over til miljøterapeut. AU er av den oppfatning at dette er meget risikabelt, med stor fare for at saksbehandlingstiden, og dermed ventetid og fristbrudd igjen øker. Det er ikke akseptabelt. Side24

25 I følge Fylkesmannen er det liten tvil om at det er store følgeutfordringer ved fristbrudd der hele «tjenesterekken» faller litt ut av kurs, som skaper forsinkelser og mere ad-hoc arbeid, som igjen gjør at tjenesten kommer «bakpå» Det er svært viktig at saksbehandler-rollen «spisses» ytterligere på sine lovpålagte oppgaver; mottak, undersøkelser, utredninger, evaluering etc. som igjen gir grundige og kvalitativt gode vurderinger/anbefalinger og beslutninger. Det presiseres at saksbehandler-rollen vil bli ytterligere konkretisert, blant annet gjennom følgende: økt tilgjengelighet tydeligere oppmøtested og økt tilstedeværelse i kommunene tydeligere oppfølgingsansvar og tverrfaglig nettverk for samarbeid mot barnehage, skole, helsestasjon og andre aktuelle i kommunen VR BV tjeneste har 2x50 % fast miljøterapeut og 120 % prosjekt, som avsluttes februar Reell styrking fra 2014 til 2015 er således 40 % - men nødvendig finansiering tilsvarer 2x80 %. Arb.miljøloven gjør at BV tjenesten må endre praksis, men faste tilsettinger vil gjøre at dette blir mere kostnadseffektivt og gir økt kvalitet. EN styrking av VR barneverntjeneste med 2x80 % miljøterapeutressurs skal i all hovedsak være en styrking av hjelpetiltak i hjemmet som er i tråd med nasjonale føringer. Hjemmebaserte tiltak er praktisk og operativt innrettet mot bistand for å klare omsorgssituasjonen i et konkret hjem de hverdagslige funksjonene. Det handler om å sette inn/vri innsatsen slik at flere skal kunne få bo hjemme. Slik innsats understøttes av Fylkesmannen som også henviser til nasjonale føringer. Høringsnotat av 20. oktober 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, vedrørende forslag til å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak (med hjemmel i lov om barneverntjenester), vil omfatte flere tiltak enn i dag og å senke vilkårene for å pålegge eksisterende tiltak. Av Regjeringens politiske plattform fremgår det at «Barnevernet må få større adgang til å gi nødvendig hjelpetiltak, også uten samtykke, der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse.» En styrking av Værnesregionen BV tjeneste med 2x80 % stilling miljøterapeut er en styrking av innsatsen mot hjelpetiltak i hjemmet der intensjonen er å forebygge omsorgsovertakelser; fosterhjem, institusjon mv. Dette er ressurser som i all hovedsak skal drive «feltarbeid». En styrking med/av miljøterapeutressurser bør skje i BV tjenesten slik at enheten får nødvendig repertoar til å løse de utfordringene vi står overfor på en enda bedre måte, og at tjenestetilbudet bærer preg av helhet og sammenheng. Det vil bli foretatt en nøye vurdering («kravspesifikasjon») av nødvendig kompetanse sett ift. ansvar og oppgaver som skal løses - for å sikre en enda mere komplementær BV tjeneste i Værnesregionen. Arbeidsutvalget Side25

26 Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 140/ Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen 28/ Regionrådet Værnesregionen 81/ Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen Forslag til vedtak: a. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. b. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra , og erstatter avtalen fra c. Stjørdal kommune er vertskommune d. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Side26

27 Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. e. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner f. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. g. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU , samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd (PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen g. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert 10. desember 2014 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet i kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. h. Samarbeidsavtalen gjøres gjeldende fra , og erstatter avtalen fra i. Stjørdal kommune er vertskommune j. Kommunene Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal delegerer følgende oppgaver og myndighet til den felles folkevalgte politiske nemnden for barn og unge i Værnesregion: 3. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. Side27

28 4. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Det vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapport og årsrapport, i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda for barn og unge i Værnesregionen delegerer sin myndighet videre til Rådmann i vertskommunen, inkludert myndighet til å ta stilling til, og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. k. De 5 kommunene vektlegger å etablere en felles interkommunal PP-tjeneste ut fra framtidens krav, i tråd med St.mld. 18 ( ) og Innst. 50 S ( ). Innst. 50 S viser til 4 forventinger til PP-tjenesten: - PPT er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng - PPT arbeider forebyggende - PPT bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole - PPT er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner l. Det skal etableres et tett samarbeid mellom enheter som jobber med barn og unge, både i enkeltkommunen og VR enheter, samt tilstrebe samlokalisering (evt. samorganisering) der dette er faglig, organisatorisk, administrativt og/eller økonomisk hensiktsmessig, eks. barnevern, helsestasjon, SLT, enhet barn og unge, NAV, psykisk helse mv. Det skal være et fagsamarbeid mellom VR PPT og VR Barnevern, disse tjenesten bør være samlokalisert. h. Notat vedrørende organisering i Værnesregionen, 1) administrativ organisering vedtatt i AU , samt 2) politisk saksgang i Værnesregionen, vedtatt Regionråd (PS 15/14) legges til grunn ift. organisatoriske forhold, ledelse og rapportering. Rapportering er også omtalt i Samarbeidsavtalen. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Enhetsleder for Værnesregionen PPT, Turid Skumsvoll, har gjennomført to møter med Selbu med både faglig og personalmessig innhold. Har også tatt kontakt med VARIT ang. overflytting av brukere. Må tenke litt videre på logistikk mht. personal. Vedtak i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen ) Samarbeidsavtale for interkommunal samarbeid om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT) i Værnesregionen datert vedtas og innstilles overfor Regionråd i VR. 2) Budsjett 2015 PPT i VR vedtas og innstilles overfor Regionråd i Værnesregionen. Behandling i Politisk nemnd for barn og unge Værnesregionen Det stilles spørsmål til om ca. 3,5 % lønnsøkning innlagt i budsjetter er en underbudsjettering? Politisk Nemnd ber Arbeidsutvalget om å legge inn realistisk lønnsøkning i budsjettarbeidet for Vedlegg: Side28

29 Samarbeidsavtale PPT i Værnesregionen Revidert budsjett PPT VR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Samarbeidsavtale om PPT i Værnesregionen ved/for kommunene Tydal, Frosta, Stjørdal og Meråker, datert opphører med virkning fra Det vises til vedtak i AU , PN og RR der politisk nemnd for barneverntjenester endrer navn til politisk nemnd for barn og unge i Værnesregionen, med virkning fra PPT i VR og Barnevern i VR inngår i nemnda. - Det vises til behandling og vedtak fra Kommunestyret i Selbu kommune , der Selbu kommune gir sin tilslutning til å inngå i PPT i Værnesregionen. - Avtale om kjøp av tjeneste mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PPT i VR. Økonomi Følgende fordelingsnøkkel for kostnader legges til grunn for samarbeidet: Budsjett 2015 Sum budsjett Tall fra opprinnelig budsjettforslag Oppjustert med 1,8 årsverk a kr 0,7 mill Inkl. Selbu Kommune Innbyggere Fordeling % Fordeling kr Stjørdal , Meråker , Frosta , Tydal 854 3, Selbu , Sum , Innbyggertall pr Vurdering Selbu kommune vedtok i Kommunestyret sin tilslutning til deltakelse i PPT i VR. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en ny samarbeidsavtale som legges frem til behandling i de 5 VR kommunene som da vil omfatte Tydal, Selbu, Frosta, Meråker og Stjørdal. PPT i VR med 5 kommuner, som skissert (jfr. Samarbeidsavtalen) iverksettes fom Organiseringen av det interkommunale samarbeidet er basert på vertskommunemodellen, med felles folkevalgt nemnd Politisk Nemnd for barn og unge i Værensregionen. Slik organisering er hjemlet i kommuneloven 28 c Vedlagte Samarbeidsavtale legges til grunn for samarbeidet. Samarbeidet og avtalen evalueres 1. kvartal Side29

30 Side30

31 Samarbeidsavtale (KL`s 28c - felles folkevalgt nemnd) om Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste i Værnesregionen mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Behandlet i: AU 12. november 2014 PN 25. november 2014 RR 10. desember 2014 Vedtatt i: Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Side31

32 Innhold 1 Formål og Hensikt Politisk styring Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Vertskommunens ansvar Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Organisering av PP-tjenesten Rapportering Plan og økonomi Virksomhetsplan og årsmelding Budsjett Kontorutstyr Regnskap Finansiering og deling av kostnader Salg av tjenester Informasjon og rapportering Informasjon Rapportering Endring og uttreden av samarbeidet Uttreden av samarbeidet Endring av avtalen Mislighold Tvister Ikrafttredelse og varighet Kommunestyrets godkjenning Side32

33 1 Formål og Hensikt Ifølge opplæringslova 5-6 skal hver kommune og fylkeskommune ha en PP-tjeneste, og den kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås en samarbeidsavtale for drift av felles PP-tjeneste i Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal. Formålet med avtalen er: Legge forholdene til rette for en kostnadseffektiv og nyskapende PP-tjeneste. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Hensikten med å etablere en interkommunal PP-tjeneste gjennom inngåelse av denne avtalen er: Interkommunal PP-tjeneste har til hensikt å styrke og videreutvikle PP-tjenesten i regionen til det beste for barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging i opplæring. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Effektiv og faglig kompetent saksbehandling Bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med behov for særskilt tilrettelegging 2 Politisk styring Det opprettes en folkevalgt nemnd i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetting: Tydal kommune Selbu kommune Stjørdal kommune Meråker kommune Frosta kommune 2 representanter 2 representanter 7 representanter 2 representanter 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Leder og nestleder har samme funksjonstid som valgperioden. 3 Side33

34 Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil for eksempel være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter, årsrapport, i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først behandles i arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen. Rådmannen i vertskommunen skal etter behandling i AU innstille overfor nemnda. Vertskommunen organiserer arbeidet selv ut fra det ansvar og de oppgaver den etter avtalen skal forvalte og løse. 3 Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å lede og administrere den myndighet og oppgaver som kommunene er gitt i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Opplæringsloven 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for PP-tjenestens virksomhet: PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det. 2. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, budsjett, tertialrapporter og årsrapport i tillegg til saker av mer prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den folkevalgte nemnda behandler saker etter innstilling fra Rådmann i vertskommunen, da etter behandling i AU, og nemnda innstiller overfor Regionråd. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4 Side34

35 4 Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver, som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5 Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder i PP-tjenesten i Værnesregionen. Drifte interkommunal PP-tjeneste basert på delegasjoner fra Politisk Nemnd. Stille til disposisjon bygg og utstyr for den interkommunale PP-tjenesten. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Utarbeide regnskap for drift av den interkommunale PP-tjenesten. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Inngå nødvendige kontrakter/avtaler for drift av den interkommunale PP-tjenesten på vegne av deltakerkommunene. Ha arkivansvar for den interkommunale PP-tjenesten. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. 6 Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: anlegge eller motta søksmål. 7 Organisering av PP-tjenesten PP-tjenesten i Værnesregionen organiseres som en tjeneste under felles leder med delegert myndighet tilsvarende enhetsledere for øvrig i vertskommunen. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, Frosta og Meråker kommune stiller lokaler som avdelingskontor nært lokalisert med Værnesregionen barneverntjeneste. Hver kommune er selv ansvarlig for å stille nødvendig utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Bemanningen ved den interkommunale PP-tjenesten vil kunne bli justert etter endring i aktivitetsnivå. 5 Side35

36 Oppmøtested for den enkelte ansatte er normalt ved avdelingskontoret i den kommunen de ansatte har som sitt hovedarbeidsområde. Alle ansatte må påregne å utføre oppgaver i hele tjenesteområdet. De må derfor kunne møte i andre kommuner etter behov. 8 Rapportering Den interkommunale PP-tjenesten rapporterer til Rådmannen i vertskommunen. Rådmannen i vertskommunen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. 9 Plan og økonomi 9.1 Virksomhetsplan og årsmelding PP-tjenesten skal styres etter virksomhetsplan med mål og resultatkrav, med rapportering i årsrapport. Virksomhetsplan skal videre beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Leder for PP-tjenesten har ansvaret for utarbeidelse av virksomhetsplan og årsrapporter for tjenesten. 9.2 Budsjett Leder for PP-tjenesten utarbeider budsjett. AU, PN og RR behandler og innstiller overfor kommunestyrene i de samarbeidende kommuner, som endelig vedtar årlig budsjett for PP-tjenesten. Det skal være basert på virksomhetsplan og prinsipper for kostnadsfordeling. 9.3 Kontorutstyr Kommunene har ansvar for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. 9.4 Regnskap Regnskap for PP-tjenesten legges frem for nemnda sammen med årsrapport. Det avgis tertialrapporter om forbruk, oppnådde resultater og eventuelle avvik. Leder for PP-tjenesten møter i nemnda for å orientere om virksomheten og de oppnådde resultater. Ved evt. større avvik skal dette snarest varsles Rådmannen i vertskommunen: AU orienteres med sikte på en snarest mulig behandling av saken i PN og RR. 6 Side36

37 9.5 Finansiering og deling av kostnader Tjenestens kostnader vedrørende lønn, opplæring/veiledning/kurs/hospitering/utdanning og andre kompetansehevende tiltak, kontorutgifter, reiseutgifter, saksbehandlingssystem mv. fordeles mellom kommune etter slik fordelingsnøkkel: Stjørdal 75 % Meråker 5 % Frosta 5 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Kostnadsnøkkelen er gjeldende fra avtalens inngåelse Endring av kostnadsnøkkel skal behandles i AU, PN og vedtas i RR. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr og Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 9.6 Salg av tjenester Det avtales salg av tjenester til Nord-Trøndelag fylkeskommune, og det skrives en egen avtale om kjøp av tjenester mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune og PP-tjenesten i Værnesregionen. 10 Informasjon og rapportering 10.1 Informasjon Nemnda og leder for PP-tjenesten i Værnesregionen skal gjøre tjenesten kjent for brukere, kommuner m/innbyggere og andre instanser. Det skal opprettes et Fagråd i VR bestående av Oppvekstledere (enhetsleder/sektorsjef) i de 5 samarbeidende kommuner, IT oppvekst, BV leder og PPT leder. De samarbeidende videregående skolene i Nord-Trøndelag Fylkeskommune inviteres i Fagråd etter behov og/eller på sak. Fagrådet møtes etter møteplan og er et rådgivende organ overfor AU. Uavhengig av Fagråd Oppvekst i VR, skal PPT opprettholde og videreutvikle et godt og konstruktivt samarbeid med videregående skolene. Hvis nødvendig og hensiktsmessig etableres eget møtefora for dette Rapportering Politisk Nemnd skal rapportere til kommunene om ressursbruk, tilstand og prioriteringer i tjenesten i forbindelse med kommunenes budsjettbehandling gjennom de årlige regnskap. 7 Side37

38 11 Endring og uttreden av samarbeidet 11.1 Uttreden av samarbeidet Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jfr. Kommuneloven 28i. Den enkelte kommune kan med 2 -to- års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. De eiendeler og verdier som er opparbeidet i fellesskap under avtalen skal tilbakeføres til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, som er etablert for deling av kostnader. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelser til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever flertalls godkjenning Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning Tvister Eventuelle uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting (Inn-Trøndelag Tingrett). 8 Side38

39 12 Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra Avtalen og samarbeidet evalueres i løpet av 1. kvartal 2016, ansvar Arbeidsutvalget i VR. 13 Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. Kommunelovens 28e. Avtalen er ikke gyldig føre samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 5 -fem- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 -ett- eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Ordfører Frosta kommune Dato, sted:. Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:. Ordfører 9 Side39

40 ANSVARSOMRÅDE Værnesregionen PP-tjeneste I. Status (hva er oppnådd og utfordringer vi står overfor) PPT i Værnesregionen utvikler seg etter hvert til å bli en godt etablert tjeneste. Vi har faste kontaktpersoner på alle barne- og ungdomsskoler, med regelmessig tilstedeværelse hyppighet reguleres etter skolens størrelse. Vi har regelmessige samarbeidsfora for alle barnehager i regionen, og deltar i ulike tverrfaglige fora, både i barnehage og skole. Vi har f.o.m ingen venteliste hos PPT i Værnesregionen. En sak startes opp umiddelbart, og vi streber etter at oppstartssamtale skal avholdes innen en måned etter at henvisningen er mottatt. Det ble den vedtatt i Selbu kommunestyre, at de ønsker å inngå i et interkommunalt samarbeid om PPT. Det forventes oppstart f.o.m En kontinuerlig utfordring er å finne en god balanse mellom utredning og oppfølging av enkeltbarn, og organisasjons- og systemutvikling knyttet til barn med særskilte behov. Skolene gir tilbakemelding om at fastkontaktordning fungerer godt, og at økt tilstedeværelse av PPT i skolen, bidrar til at både skole og PPT kan jobbe forebyggende og med tidlig innsats, i henhold til forventninger i Meld. St. 18. Fra 2012 til 2013 ser vi en betraktelig nedgang i antall henvisninger i Stjørdal og Meråker, og en liten økning i Frosta og Tydal. Antall henvisninger så langt inneværende år, antyder at vi vil komme til å se en ytterligere nedgang i Rutinebeskrivelser er utarbeidet og gjort tilgjengelige på vårt område på Innsida, og vil revideres/oppdateres årlig. Det vil før sommeren 2014 ferdigstilles informasjon som skal gjøres tilgjengelig på alle relevante internettsider. Her vil også nye henvisningsskjema, virksomhetsplan og aktuelle lenker legges inn. Det er en utfordring at tjenesten har lokaler som ikke er egnet for vårt bruk; for dårlig plass og medførende støy. Belastningen kommer tydelig fram i risikokartlegging ved enheten, og i medarbeidersamtaler. Dette er det gitt tilbakemeldinger på, og det arbeides med å finne gode løsninger (kort- og langsiktige) på dette. II. Mål Generelle mål ( ): De generelle mål som PPT i VR jobber ut ifra, tar utgangspunkt i formålsbeskrivelsen i vertskommuneavtalen. 1) Vi skal være en åpen og tilgjengelig tjeneste 2) Vi skal vise habilitet, kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen 3) Vi har god kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser 4) Vi har en effektiv og faglig kompetent saksbehandling Side40 1

41 5) Vi skal bidra til organisasjonsutvikling i barnehager og skoler når det gjelder barn, unge og voksne med særskilte behov for tilrettelegging 6) Vi skal være oppdatert og faglig utviklende 7) Vi har et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2014 og senere i perioden): (sees i sammenheng med generelle mål) 1) a. Vi informerer alle brukere om tjenesten og sikrer at samtykke til videre arbeid er et informert samtykke. b. Vi er tilgjengelige for samarbeidspartnere gjennom tilstedeværelse, fastkontaktordning og konsultasjonssamtaler. 2) a. Vi møter våre brukere med respekt, forståelse og ydmykhet. b. Etikk skal holdes høyt i saksbehandling, og i møte med enkeltindividet. c. Vi er konkrete og tydelige i våre tilbakemeldinger. d. Vi ivaretar taushetsplikt og følger interne rutiner for forvaltning. 3) a. Medarbeidere har høy faglig kompetanse og vi har fokus på kontinuerlig kompetanseheving. b. Vi jobber med å utvikle enda bedre rutiner for samarbeid med andre kommunale tjenester og med 2.linjetjenester for i større grad å kunne gi riktig hjelp til riktig tid. 4) a. Saksbehandlingen starter umiddelbart når en henvisning er mottatt. b. Vi jobber etter mottoet: et drøftet skjønn er et faglig skjønn, og ivaretar kvalitetssikring av faglighet gjennom å drøfte saker internt. 5) a. Vi jobber med å bedre omdømmet for å kunne komme i bedre posisjon til å veilede og gi råd på system- og organisasjonsnivå. 6) a. Vi organiserer interne «fokusgrupper» som jobber med fagutvikling på områdene: språk; ferdigheter; atferd. b. Vi har rom for faglig uenighet og diskusjoner, som på sikt fører til utvikling. 7) a. Vi er inkluderende og rause med kollegaer. b. Arbeidsmiljøet er preget av respekt, åpenhet og lojalitet. Side41 2

42 III. Endringer i økonomiplanperiode Oppr Stjørdal Meråker Frosta Tydal Selbu TOTAL IV. Budsjettforslag 2015 VR PPT (oppdatert per ): Fordelingsnøkkel - Værnesregion (fra ): Stjørdal 75,0 % Meråker 5,0 % Frosta 5,0 % Tydal 3,5 % Selbu 11,5 % Stjørdals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Stjørdals andel Meråkers andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Meråkers andel Frostas andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Frostas andel Side42 3

43 Tydals andel Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Tydals andel Selbus andel (med fra ) Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Selbus andel Sum Værnesregion PPT Prognose 2014 Oppr.Budsjett 2014 Budsjettforslag 2015 Endring Funksjon skole Funksjon barnehage Sum Værnes PPT *Prognose 2014 er en matematisk oppstilling med utg.pkt i 2.tertial. For første halvår 2014 er det en del ulønnede permisjoner som har ført til et mindreforbruk av lønnskostnader per Utover høsten vil det påløpe noe mer kostnader da disse er tilbake i full jobb. **Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 3,3 % fra gjeldenende lønnsdata. Driftskostnader er ikke prisjustert. I tillegg er pensjonssatsen justert fra 14,8 % til 14,96 % i hht. Stjørdal kommunes budsjettsats for Feilkilde: på grunnlag av at budsjett 2015, i første omgang, legges med bakgrunn i 1.tertial 2014 vil ikke lønnsoppgjøret for 2014 være inkludert i grunnlaget. En løsning på dette, for å finne mer reelle lønnskostnader for 2015 vil være å korrigere lønnskostnadene for 6-7 % - ikke 3,3 % for å få reelle utgifter i Pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen Turid Skumsvoll Side43 4

44 Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Rune Hegge Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 165/ Regionrådet Værnesregionen 82/ VR - Forstudierapport og forprosjektplan for interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste i Værnesregionen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. 2. Forprosjektplanen legges til grunn for evt. søknad om eksterne midler. Dersom eksterne midler ikke er tilgjengelige, finansieres prosjektet av kommunene selv. 3. Utredningsarbeidet starter etter tidsplan i forprosjektplan. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. 5. Forprosjektplanen legges til grunn for evt. søknad om eksterne midler. Dersom eksterne midler ikke er tilgjengelige, finansieres prosjektet av kommunene selv. 6. Utredningsarbeidet starter etter tidsplan i forprosjektplan. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Side44

45 Vedlegg: Prosjektrapport Forstudie Brann- og Redningstjeneste i Værnesregionen Forprosjektplan, Interkommunal brann- og redningstjeneste i Værnesregionen Vurdering Saken ble drøftet som orienteringssak i AU , og det er ønske om at denne legges frem for behandling for AU og RR i desembermøtet. Frosta Kommune ga i møte signaler om at kommunen i utgangspunktet ikke skulle delta i en forstudie eller forprosjekt for felles brann- og redningstjeneste. Dette er nå bekreftet av formannskapet i Frosta og kommunesamarbeid vil evt. i så fall bestå av Stjørdal, Selbu, Meråker og Tydal. Forstudierapporten endres ikke da denne ble gjennomført med Frosta som deltaker og er avlevert for behandling, men forprosjektplanen er justert. Frosta har bedt om en tilførsel i saksfremlegget om at det kan være aktuelt å kjøpe enkelttjenester av et evt. Værnesregionsamarbeid. Dette vil Frosta komme tilbake til når det evt. er formalisert avtaler for tjenestene i Værnesregionen og kostnadsbildet for tjenestetilbudet i Værnesregionen er klart. Side45

46 Prosjektrapport Forstudie Brann- og redningstjeneste i Værnesregionen Prosjektgruppe Bjørn Rønning (Stjørdal kommune) (leder) Per Ingebrikt Græsli (Tydal kommune) Arnstein Kvelstad/Terje Rennan (Frosta kommune) Annar Bjørnbeth (Selbu kommune) Arild Overrein (Meråker kommune) Thomas Winterwold (Avinor) Erik Zimmermann (Avinor) Hanne Beate Rosø (HTV Fagforbundet) Side 1 Side46

47 Innhold 1. Bakgrunn Mål og rammer Navn på forstudie: Overordnet målsetting for Værnesregionen: Mandat for forstudien: Avgrensning Organisering Ansvar Prosjektgruppen Samarbeid Gjennomføring av prosjektet Styringsgruppens oppgaver Prosjektgruppens oppgaver Gjennomføring av forstudien Økonomi Prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Status for de enkelte kommunene Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Værnesregionens fellestjenester som er relevante for området: Oppgaver som ikke ligger til eksisterende fellestjenester i Værnesregionen: Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Prosjektgruppens anbefalinger Interkommunalt samarbeid Nærmere utredning og vurdering Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Alternative organisasjonsformer Organisering av forprosjektet: Vedlegg Side47

48 1. Bakgrunn Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom de seks kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Kommunene samarbeider på flere områder for å sikre innbyggerne et godt service- og tjenestetilbud. Videre skal samarbeidet gi robuste fagmiljøer som skal gi kvalitet i tjenesteproduksjonen og trygghet i saksbehandlingen. Værnesregionen har lang tradisjon for å samarbeide på tvers av fylkes- og kommunegrenser for å kunne se tjenesteproduksjon i sammenheng uavhengig av de strukturelle tradisjoner som er gitt gjennom kommune- og fylkesinndeling. På denne måten vil VR styrke regionen totalt og skape bedre tjenester, sikre robuste fagmiljø og gjennom dette være en tydelig aktør som har som mål å utvikle regionen og hver enkelt kommune videre. Brann- og redningstjeneste er en lovpålagt oppgave som krever høy grad av kompetanse og vil være ressurskrevende for alle kommuner. Tjenesten omfatter forebyggende-, operative -og beredskapsmessige tjenester som det har vist seg formålstjenlig, og i enkelte tilfeller nødvendig, å samarbeide om. I Trøndelag er det pr dags dato flere interkommunale samarbeid som går på tvers av kommunegrensene og også fylkesgrenser der det er nødvendig for å løse de samfunnsmessige utfordringene en effektiv brann- og redningstjeneste krever. De ulike samarbeidene er organisert på ulike måter, alt fra enkeltavtaler mellom kommuner innenfor fagområder, IKS Interkommunale selskaper og Kommunale foretak. 2. Mål og rammer 2.1Navn på forstudie: Interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste Værnesregionen 2.2 Overordnet målsetting for Værnesregionen: Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen har følgende målsetting (generell målsetting): - Samarbeide på områder der dette er fornuftig og vil kunne gi positive resultater for de som samarbeider. - Sikre en mer effektiv drift med kvalitativt bedre resultat til en lavere kostnad. - Sikre god kompetanse innen de enkelte tjeneste- og forvaltningsområdene. - Se helheten i regionen. - Bidra til å skape en vinn/ vinn- situasjon for alle kommuner som deltar i samarbeidet. - Bidra til en kultur som utnytter hverandres fortrinn og styrke dyrke godfotteorien - Unngå å bygge opp et større og ineffektivt apparat for å administrere samarbeidsprosjektene - Finne gode og enkle løsninger. - Sikre legitimiteten for offentlig tjenesteyting for derigjennom å legge til rette for et levende og aktivt lokalt folkestyre. 3 Side48

49 Prosjektgruppen har lagt til grunn den generelle målsettingen for Værnesregionen ved gjennomføring av forstudien. 2.3 Mandat for forstudien: Vedtak i AU PS 13/ Det gjennomføres en forstudie for fellesløsning i VR. Arbeidsgruppe av brannsjefer og tillitsvalgte legger fram forslag til forstudieplan for en mulig felles brann- og redningstjeneste i VR til AU høsten Stjørdal tar lederansvar for utredningsarbeidet. - Kartlegge dagens situasjon i forhold til oppgaver og evt. eksisterende samarbeid for brann- og redningstjenestene i kommunene i Værnesregionen - Utrede mulighetene for et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen for brann- og redningstjenesten i Værnesregionen. - På grunn av sitt engasjement i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS har Malvik valgt å ikke delta i forstudien i Værnesregionen. 2.4 Avgrensning Forstudien blir avsluttet når aktiviteter som skissert i prosjektplanen er gjennomført. Arbeidsutvalget (AU) og Regionrådet (RR) skal i etterkant avgjøre eventuell videreføring i for- og hovedprosjekt. 3. Organisering Forstudien er organisert som et interkommunalt prosjekt. Det er styrt av en styringsgruppe hvor prosjektansvarlig deltar. Prosjektgruppen har gjennomført den praktiske delen av prosjektet under ledelse av prosjektleder. Prosjektet er i stor grad gjennomført i henhold til prosjektlederprosessen (PLP). 3.1 Ansvar Styringsgruppe: AU i Værnesregionen Prosjektgruppe: 1 person oppnevnt fra hver kommune i tillegg til HTV. Leder for forstudien: Bjørn Rønning, Brannsjef Stjørdal kommune Prosjektansvarlig: Rune Hegge, Sekretariatsleder i Værnesregionen 3.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av følgende personer: Bjørn Rønning (Stjørdal kommune), Annar Bjørnbeth (Selbu kommune), Per Ingebrikt Græsli (Tydal kommune), Arnstein Kvelstad/Terje Rennan (Frosta kommune), Arild Overrein (Meråker kommune) Thomas Winterwold (Avinor) Erik Zimmermann (Avinor) og HTV Hanne Beate Rosø (Fagforbundet) 4 Side49

50 3.3 Samarbeid Tillitsvalgte fra Fagforbundet har deltatt i prosjektgruppen under forstudien. Prosjektgruppen har ellers gjennomført forstudien uten formelle avtaler om samarbeid med interne eller eksterne aktører. Avinor er, på grunn av sin spesielle rolle som industribrannvern for Trondheim lufthavn Værnes, invitert med i prosjektet men innehar ingen selvstendig rolle i vurderingene omkring kommunalt tjenestesamarbeid. 4. Gjennomføring av prosjektet 4.1 Styringsgruppens oppgaver Arbeidsutvalget i Værnesregionen er styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppens oppgaver i denne fasen av prosjektet er: - Fastsetting av mandat og tidsplan - Oppfølging av forstudien - Vurdere og evt. anbefale for Regionrådet om forprosjekt skal iversettes 4.2Prosjektgruppens oppgaver Prosjektgruppen har med bakgrunn i mandat (Pkt 2.3) kortfattet vurdert nytte- /kostnadsverdien for et evt. interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjenesten i Værnesregionen. 4.3Gjennomføring av forstudien Forstudien har blitt gjennomført ved møter i prosjektgruppen. I tillegg til dette har medlemmene i prosjektgruppen innhentet grunnlagsinformasjon i sin kommune. Tabellen under viser kort fremdriften i forprosjektet. Dato Konkretisering Ansvar April 2014 Oppstart Forstudie Prosjektgruppen November 2014 Forstudierapport overleveres Styringsgruppen Prosjektgruppen Desember 2014 Behandling av prosjektrapport og forslag til forprosjektplan i Regionråd Alle 4.4 Økonomi Kun interne ressurser er benyttet i forstudien. 4.5Prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapport legges fram for AU og RR for godkjenning som grunnlag for evt. oppstart av forprosjekt. 5 Side50

51 5. Status for de enkelte kommunene Det er stor forskjell på kommunene i Værnesregionen. Fra Tydal med sine 864 innbyggere til Stjørdal med sine innbyggere pr Behovet for forebygging, beredskap og utrykningstjenester er likevel til stede i alle kommuner. Alle kommuner skal kunne tilby tjenester gitt gjennom lovverk og andre pålegg. Volum på oppgavene er det som i størst grad skiller kommunene. I tillegg har Stjørdal kommune et spesielt ansvar ved å ha Trondheim Lufthavn, Værnes som en del av virkeområdet. Demografisk sammensetning og grad av urbanisering vs. spredt landlig bebyggelse gir ulike utfordringer som må adresseres av en aktiv brann- og redningstjeneste. Andelen av fritidseiendommer og campingplasser med stor grad av innreise fra andre kommuner gir også utfordringer som må adresseres i et prosjekt om felles brann- og redningstjeneste i Værnesregionen. Nøkkeltall for kommunene viser at det er stor forskjell i tilgjengelige ressurser, men gjennom avtaler om assistanse mellom kommunene er det også i dag en forsvarlig brann- og redningstjeneste i henhold til lover og forskrifter. Tydal Selbu Stjørdal Frosta Meråker Totalt Årsverk Brannsjef 10% 20% 100% 12,5% 13% 155,5% Årsverk Forebygging 20% 60% 300% 37,5% 26% 443% Årsverk Beredskap 30% 20% 500% 6,25% 40% 596,25% Årsverk Feiere 25% 70% 500% 65% 90% 750% Sum årsverk 85% 170% 1400% 121, ,75% Antall Utrykningsledere Antall Mannskap Antall Reserver/asp Antall Bygg Antall Piper Feiefrekvens 2 år 2 år Ved behov 1 år 1 år Antall Obj. boligtilsyn Antall Boligtilsyn pr. år Ca Antall Biler Antall Utrykninger (2013) Antall Øvelser (2013) 25 timer 17 timer 48 timer 12 timer 20 timer 122 timer Internkontroll Enovate Enovate Kommunal Sjekklister Rutiner Siste ROS/brannordning / Innbyggere Kostra 339 (kostnad pr. innbygger) 2031,- 778,- 487,- 651,- 859,- 6 Side51

52 5.1 Frosta Frosta kommune har en beredskapsstyrke på 16 mann. Mannskapsstyrken har vært en stabil styrke, men noen utskiftinger har det vært. En utrykningsleder har nettopp gått av pensjon og en annen går av i starten Vi har dyktige avtagere til stillingene. Utstyrsmessig er brannvesenet satt opp med brannbil med utstyr, mannskapsbil for å frakte ut mannskap i og båt. Ledelse som brannsjef, leder forebyggende og beredskap kjøpes av Innherred Samkommune brann og redning (ISK) jfr. krav i dimensjoneringsforskrift. Beredskap: Beredskap styres av leder beredskap, kjøp av tjenesten av ISK. Utrykningslederne ivaretar utalarmering og leder mannskapet i innsats. Over ordnet ledelse (overbefal) er det ikke krav om for Frosta med det innbyggertallet de har. Innherred Samkommune yter Frosta brannvesen denne tjenesten vederlagsfritt sammen med sin vaktordning. 9 av 15 i beredskapsstyrken har ikke gjennomført grunnkurset. Det er en deltidsstilling som pr.d.d ikke er besatt. Ansettelsesprosessen blir startet i starten av Oppgavene til brannvesenet er branner, trafikkulykker og andre redningsoppdrag på samme nivå som resten av «brannfamilien» blir utkalt på. Slokkesystem er one seven. Utrykningsledere har bef. 1. Kompetansenivået holdes på ett høyt nivå gjennom selv arrangerte øvelser, øvelser ledet/lagt opp av ISK, samt øvelser lagt opp av utrykningsledere i ISK. Positiviteten i styrken har gått rett til topps med ett meget godt oppmøte på alarmer, etter at de flyttet inn i bedre fasiliteter «ny brannstasjonen». Eneste utfordringen på Frosta er tankbil. Det er en muntlig avtale om at de ber om hjelp fra Levanger viss det blir behov for bistandsstøtte med mannskap, tankbil og/eller høydemateriell. Forebyggende: Forebyggende styres av leder forebyggende, kjøp av tjenesten av ISK. Dette gjelder tilsyn i særskilte brannobjekt, forebyggende arbeid, fyrverkeri tillatelser, nasjonale aksjoner som røykvarslerens dag, aksjon boligbrann samt brannvernuka med bl.a. åpen brannstasjon. Det er gjennomført tilsyn i samtlige særskilte brannobjekt 26 objekter siden 2001, med noen små avvik på de 3-4 siste årene. Det legges videre opp til risikobasert tilsyn jfr. NOU Trygg hjemme. Bruker erfaringen fra ISK avd. Levanger. Feiervesenet: Frosta har en feier i deltid. Han har flere oppgaver innen kommunens tekniske avdeling. Han gjennomfører feiing og tilsyn en gang pr. år. Frosta er i ferd med å få feiingen på behovsprøvingssystemet. Det blir benyttet dataverktøyet komtek. Opplæring og erfaring får han med hospitering i ISK avd. Verdal 5.2 Meråker Meråker har en beredskapsstyrke på 16 mann og 1 kvinne med svært allsidig yrkesbakgrunn, er en stabil styrke med til sammen lang erfaringstid innen brannfaget. Utstyrsmessig er styrken i Meråker middels til bra oppsatt. For lite tid og ressurs er satt av til organisering og ledelse av brannvesenet. Små deltidsstillinger, gjerne kombinert med andre ubeslektede fagfelt, gjør at det brannfaglige 7 Side52

53 fokuset over tid ikke er godt nok og blir nedprioritert. Ledelsen bør sitte i større stillinger, helst i fulle stillinger, slik at oppmerksomheten entydig kan rettes mot brannfaget. Oppgavene til beredskapsstyrken har de senere år dreid mye fra brann og over mot redning. Det er mange trafikkhendelser langs E-14, mer ledelsesansvar ved ulykker grunnet politiets lange utrykningsvei, og flere helserelaterte oppdrag. Det er utfordrende å holde høyt nok kompetansenivå for alle disse ulike hendelsestypene. 5 av 17 i beredskapsstyrken har gjennomført grunnkurs. Det er vanskelig å motivere den mest erfarne delen av styrken til å reise ut på kurs. Brannsjefen har derfor akseptert dette for å beholde den kompetansen som er bygd opp over år, men krever grunnkurs ved inntak av nye mannskaper. Kommunens brannordning skal revideres innen utgangen av Dette arbeidet må vurderes opp i mot resultatet av Forstudien og evt. Forprosjekt for interkommunal brann- og redningstjeneste, og gjerne tilpasses de signaler som dette prosjektet gir. Vi har i flere år ikke klart å gjennomføre alle tilsyn ved særskilte brannobjekter. Etterslepet er i ferd med å tas inn nå, men understreker sårbarheten små organisasjoner har ved skifte av personell. Meråker kommune gjennomfører årlig feiing av alle piper. I vinterhalvåret går feieren boligtilsyn. Her vil vi i løpet av vinteren 2015 ha gjennomført første runde for samtlige husstander. For øvrig har feieren noe tilsyn med beredskapsstyrkens biler og utstyr, samt bistår andre avdelinger i kommunen noen grad. 5.3 Selbu Selbu har en beredskapsstyrke på 16 mann samt 1 mann som går som vikar. Mange av mannskapet har vært med lenge og vi anser oss som en erfaren brannstyrke. Utstyrsmessig anser vi oss som bra forspent ut fra de oppgaver vi forventer vi må ta oss av. I høst flyttet vi inn i ny brannstasjon der vi er samlokalisert med ambulansen. Utrykningsledere: Vi er fire utrykningsledere som alle har gjennomført grunnkurs og befalskurs 1 som er kravet for deltidskorps. I tillegg har brannsjef i Selbu gjennomført brannsjefskurs fra tidligere år. Leder beredskap har grunnkurs og befalskurs 1 2 og 3 fra Norges brannskole. Brannsjef og varabrannsjef har forebyggendeutdanning fra Norges brannskole. Mannskap: Av mannskapet er det 2 som ikke har grunnkurs (av de som har krav om det 4 stk. har ikke krav om det på grunn av alder) Storparten av mannskapet har også gjennomført kurset «Mens vi venter på ambulansen» og er slik godkjente førstehjelpere. Brannvesenet er oppsatt med hjertestarter og samarbeider mye med ambulansen som vi er samlokalisert med. Den senere tid har brannvesenet fått ansatt en del yngre folk og motivasjonen virker til å være god og mannskapene har vært positiv til den opplæring/kursvirksomheten de har vært pålagt/oppfordret til. 8 Side53

54 Varabrannsjef har 50 % stilling i brannvesenet, fordelt på forebyggende og beredskap. Brannsjef har 40 % stilling. Feier har 10 % stilling på beredskap. Da alle har kombinerte stillinger kan det i perioder være vanskelig å avsette nok tid til brannrelaterte oppgaver. Brannvesenet forsøker å få gjennomført tilsyn i alle særskilte brannobjekter, men har slitt med å rekke alle. Også med hensyn til oppfølging av tilsynene har vi slitt, men disse oppgavene har vi nå prioritert slik at vi forsøker å få gjennomført pålagte tilsyn. Vi har/ har hatt problemer med å gjennomføre god nok opplæring/oppdatering på røykdykking på grunn av lokaliteter for varm røykdykking. For tiden bygges det et øvingslokale ved bruk av containere, og når dette er ferdigstilt håper vi at vi etter hvert skal få øvd tilstrekkelig på slike scenarier. Utstyr: Selbu brannvesen er utstyrt med mannskapsbil (2003 mod.) med 3000 l vann, tankbil (2007 mod) med l vann, Unimog, Beredskapsbåt (tilhører IUA), Vaktbil - kombinert med feiing/tilsyn. Brannvesenet har også overflateredningsutstyr. Feier: Ny feier ble ansatt i Han mangler den praktiske delen av fagprøven. I Selbu har vi behovsprøvd feiing med feiing hvert andre år som utgangspunkt. I tillegg har feieren boligtilsyn, samt 10 % på ettersyn av utstyr i brannvesenet, samt 20 % på VVA. Som en ser er det stillinger fra 10 % og opp til 50 % i brannvesenet, noe som sikkert er gjengs mange plasser. Et samarbeid vil sikkert være en fordel på flere områder. 5.4 Stjørdal Beredskap Beredskapsavdelingen består i dag av leder, 4 utrykningsledere og 18 mannskaper. Beredskapen dekkes av 4 mann dagkasernert i tidsrommet 07:00 14:30 på hverdag, øvrig beredskap dekkes av 18 mann + 4 utrykningsledere i dreiende vakt. Personell på dagtid driver med ekstern undervisning og kontroll av pulverapparat. Korpset har pr dags dato kompetanse på røykdykking, bruk av splashdrakt i livreddende innsats ved kjemikalieuhell, overflateredning, hjertestarter, skjærslokker, one seven skumsystem, frigjøring ved trafikkulykker og bruk av høyderedskap. Alt mannskap har gjennomført grunnopplæring. En av utrykningslederne mangler BER 2 ved Norges Brannskole. Korpset vil i løpet av 2014 også få kompetanse på redning i høyden og bratt lende. Ingen i korpset har pr. dags dato kompetanse på tung redning. Dette er utfordrende da det er mye tung transport gjennom kommunen og vi ser at ved mange av trafikkulykkene er tunge kjøretøy involvert. Korpset har ikke kjemikaliedykkere da behovet her er løst ved at mannskapet har fått opplæring i livreddende innsats med splashdrakt og kjemikaliedykkere blir hentet fra Trøndelag Brann og Redningstjeneste IKS. Forebyggende Forebyggende avdeling består i dag av leder og 2 hele tillinger i tillegg. Alle har kompetanse til å gå tilsyn. Forebyggende avdeling utfører i dag tilsyn i 13 bygg, deltar på forhåndskonferanse i forbindelse med nye bygg, og undervisning/informasjon i forebygging. 9 Side54

55 Utfordringer forebyggende avdeling står over er at tilsyn skal legges om til risikobasert tilsyn jfr. NOU Trygg hjemme. Feieravdeling Feieravdelingen består i dag av 1 koordinator, 4 feiere og 1 lærling. Alle har kompetanse på å utføre feiing. Feieravdelingen utfører i dag feiing og boligtilsyn. Utfordringer Stjørdal er en by og kommune i stor vekst, det er stor tilflytting til kommunen. Ny sentrumsplan med endring i byggehøyde er utfordrende for brann- og redningstjenesten. Kompetanse og riktig utstyr for arbeid/redning i høye hus er et område som må ha spesiell oppmerksomhet. Flere eldre bor lengere hjemme og har ofte et behov for pleie i hjemmet. Utfordringer her er å følge opp brannsikkerhet og forebygging hos disse aldersgruppene. Varslingssystemer må kontinuerlig utvikles og en kobling mot Værnesregionens satsning på velferdsteknologi og bruk av automatiserte sensorer blir viktigere. Koordinering og samkjøring av forebyggende avdeling og feieravdelingen for å utnytte resursene bedre i det forebyggende arbeid er et område med spesielt fokus. Dette dreier seg i stor grad om ledelse og kompetanse som med fordel kan og bør løses i større enheter. Stjørdal kommune har en brannstasjon fra 1979 som ikke tilfredsstiller dagens HMS krav. Bygningsmassen krever mye vedlikehold og ombygging for å tilfredsstille kravene. Dette legger beslag på ressurser som kunne blitt brukt i operativt arbeid. Ny brannstasjon/felles beredskapshus burde derfor være et langsiktig mål i Værnesregionen. Andre momenter Frem mot 2025 vil ca. halvparten av dagens mannskaper gå av med pensjon. En viktig utfordring blir da å komme i gang med rekruttering av kvalifiserte mannskaper og ikke minst ha fokus på hvordan vi rekrutterer kvinner. Dagens bemanning i den dagkasernerte styrken er på 4 mann, ved sykdom, ferie, avspasering og andre fravær blir det et avvik i bemanningen da det ikke er noe overtall i styrken. Antall øvingstimer ligger på et absolutt minimum i forhold til å være kompetent til å utføre oppgavene vi er pålagt. Med mere komplekse oppgaver bør øvingstimene økes. Med bakgrunn i dimensjonsforskriften og innbyggerantall mangler forebyggende avdeling ca. 40 % stilling. ROS analysen for Stjørdal er fra 1997 med en revidering i Stjørdal har vært i stor vekst siden da og en ny ROS analyse er under utarbeidelse. Denne vil sammen med dimensjonsforskriften danne grunnlaget for riktig bemanning. 5.5 Tydal En liten tjeneste som TYBRT, med få hendelser, vil aldri oppnå noen særlig spisskompetanse på noe felt. Ettersom vi må løse de hendelsene som oppstår uten særlig hjelp utenfra, kan vi vel si at vår styrke er at vi er gode allroundere, og gode til å improvisere. Oppgavene må løses. 10 Side55

56 Å være faglig operative er for Tydal kanskje den aller største utfordringen. Flere branntekniske fagfelt er ikke til stede i kommunen. Dette omfatter f.eks. dykkertjeneste, sjøredning og urban redning/bratt lende. I den grad Tydal har behov for å løse disse oppgavene må man enten improvisere eller be om støtte fra andre kommuners branntjeneste. Ulykker med store mengder farlig gods er også en spesiell utfordring. Til tross for at Tydal er en liten kommune er det utfordringer med transportårene i Fjellregionen og gods som går der. Utrykningssjåfører med riktig kompetanse er også en utfordring. Dette løses i dagens vaktordning men vil i framtiden kunne bli mer utfordrende. Av infrastruktur i kommunen bør nevnes utfordringene med de mange kraftanleggene i fjell og de store utendørs kraftanleggene. Hytter er også en stor utfordring, spesielt kanskje turistforeningens hytter i fjellheimen med stort antall besøkende. Mangelen av tankbil vil alltid være en utfordring i en kommune med mange objekter uten direkte tilknytning til vannkilder. Tydal har stor oppmerksomhet på hva som vil komme av endringer gjennom organisatoriske endringer på grunnlag av Brannstudien som skal behandles av Stortinget når Politistudien er sluttbehandlet, Utdanningsreformens betydning for de modellene som blir valgt for deltidsmannskaper og ikke minst kommunereformens innvirkning på fremtidens brann- og redningstjeneste. 6. Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Prosjektgruppen har jobbet ut fra at dette er en forstudie som skal gi grunnlag for et forprosjekt evt. gi en anbefaling om ikke å starte forprosjektet. Prosjektgruppen har i sin vurdering av oppgaver og samarbeidsområder lagt til grunn mandatet for forstudien, men har også vurdert områder utover dette. Dette etter en helhetsvurdering av prosjektet. 6.1 Værnesregionens fellestjenester som er relevante for området: (Kommuner i Værnesregionen som deltar i fellestjenesten). Økonomi, regnskap, lønn og faktura, (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal): Funksjonen har ansvar for innkreving av egenandeler i forbindelse med feiing og andre kommunale gebyrer. Avlønning av personell ligger også innenfor Værnesregionen. Det er noen områder hvor sentral økonomifunksjon ikke er fullt ut tilstrekkelig med dagens ordning, men dette kan løses på relativt kort sikt. Innkjøp (alle kommunene): Det er pr dags dato ikke inngått innkjøpssamarbeid i Værnesregionen på de større investeringene innen brann og redning. Det kan med fordel arbeides mye tettere på dette området slik at storkundefordelen kan utløses også for dette sterkt spesialiserte utstyret. For kontorrekvisita og annet dekker innkjøpsordningene også brann- og redningstjenestene. 11 Side56

57 IKT(Stjørdal, Frosta, Meråker, Selbu, Tydal): VARIT har i dag ingen aktive avtaler knyttet direkte til brann- og redningstjenestens utfordringer. Det er likevel ønskelig at VARIT på sikt ser på de muligheter som finnes for sentrale innkjøp og drift av øvingsmoduler for Værnesregionen. Ingen øvrige etablerte tjenester i Værnesregionen synes å være naturlige samarbeidspartnere. 6.2 Oppgaver som ikke ligger til eksisterende fellestjenester i Værnesregionen: Administrasjon og ledelseskoordinering: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Et interkommunalt samarbeid for brann- og redningstjenesten kan være fordelaktig. Geografisk plassering er viktig for en tjeneste som skal kunne yte strategisk og operativ ledelse i en brann- og redningssituasjon. Det er på grunn av dette ønskelig at det velges en plassering som minimerer utrykningstid til alle deler av samarbeidsområdet. Med en sentralisert ledelse vil det være svært viktig med kompetent personale i alle deler av samarbeidsområdet. Lover og forskrifter regulerer i detalj hvordan det skal være kompetanse og utstyr plassert lokalt slik at kravet til innsatstid overholdes, og dette vil måtte videreføres også i et interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Disse utfordringene må adresseres i et evt. forprosjekt og konsekvensene for lokale vaktordninger og lokal forankring må være sentrale deler av prosjektet. Kompetanseutvikling og opplæring: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen selv om det er kjøp og salg av tjenester i samarbeid med eksterne partnere. I forhold til øving og kvalifisering av brannmannskaper, kan større enheter sikre lik og bedre kompetanse til mannskapene i hele regionen. Forebyggende tjenester: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Fagfeltet dekkes i dag godt gjennom lokale ordninger, men det vil gi vesentlig større fleksibilitet om tjenesten sentraliseres. Enkelte kommuner kan også oppleve at vedtaksmyndighet i byggesaker og tilsynsmyndighet i forebyggende arbeid kan være komplisert all den tid ansatte i kommunene bekler flere ulike stillinger. En større enhet vil kunne skille vedtaksmyndigheten og tilsynsmyndigheten i langt større grad. Beredskapsarbeid: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Regionalt samarbeid innen beredskap vil gi en bedre og mer robust organisasjon som bedre kan møte store utfordringer. Det er i dag ikke formelle samarbeid i regi av Værnesregionen, men det er omfattende samarbeid i regionen på innsats (gjensidige slokkeavtaler med nabokommuner), også på tvers 12 Side57

58 av etater og funksjoner. En fellestjeneste i Værnesregionen vil bedre kunne løse de beredskapsmessige oppgavene og kan i langt større grad drive målrettet øvingsarbeid for hele regionen. Feiertjenester: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Tjenesten er tilrettelagt slik at den i stor grad både har feieroppgaver og tilsyn. I tillegg brukes stillingsressursene noe ulikt i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver innen funksjonen. Feiertjenesten er godt egnet for et bredere samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Ordinært boligtilsyn og tilsyn med bygg med spesielle krav - 13 bygg: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Tilsynsordningen er i stor grad lovregulert og vil være et område med stort potensiale for effektiv drift i et interkommunalt samarbeid. Lokalkunnskap er viktig i kontroll av boliger og spesielle bygg, og gir en god oppfølging av pålegg og tiltak over tid. Et godt og kunnskapsrikt fagmiljø er viktig for å kunne gi gode tjenester. Analysearbeid og internkontroll: Foreløpig ikke samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen. Kommunene har til nå organisert dette arbeidet høyst forskjellig. ROS-analyser er gjennomført i alle kommunene, men analysene er kanskje ikke revidert så ofte som man skulle ønske. Dette fører igjen til ganske ulike ståsted i forhold til de kjente behov for brann- og redningstjenesten lokalt. Internkontroll løses av Selbu og Tydal gjennom eksternt kjøp av tjenester mens de øvrige kommunene sikrer avvikshåndtering gjennom kommunale avvikssystemer eller rutiner og kontroller/sjekklister. Til nå har dette fungert godt og avvik vil normalt lukkes etter kort tid når de oppstår. 6.3 Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Dersom det etableres en interkommunal fellestjeneste er det flere forhold som må vurderes nøye. Overordnet må behovet for politisk styring med en slik organisasjonsform vurderes. I den grad dette fagfeltet krever strategiske politiske vedtak, må det vurderes om det bør opprettes en politisk nemnd for området. Arealplanlegging og byggesak er områder hvor det allerede utredes tjenestesamarbeid etter vertskommunemodellen. I disse tjenestene har brann- og redningstjenesten en viktig rolle som rådgivere og i ettertid som tilsynsmyndighet. Prosjektgruppen vil anbefale at man i et evt. forprosjekt drar nytte av de erfaringer man har gjort i tidligere og nåværende prosjekter på dette området. 13 Side58

59 I forhold til diskusjonen omkring potensialet for etablering av politiadministrasjon, operasjonssentral og regionalt treningssenter i Stjørdal mener prosjektgruppen at denne med fordel burde vært utvidet til også å omfatte brann- og redningstjeneste i et regionalt perspektiv. Med de øvingsfasiliteter som finnes i Stjørdal samt den tette tilknytningen til Trondheim Lufthavn kan det være rom for en utvidelse av perspektivet. Prosjektgruppen vil anbefale at dette tas inn i et evt. forprosjekt. Et forprosjekt bør legge vekt på de anbefalinger som gis i Brannstudien. Denne er ikke politisk behandlet all den tid det er ønskelig med en avklaring rundt Politistudien først. Likevel er flere av de føringer som gis i brannstudien sterke argumenter for en tydelig regionalisering av fremtidens brann- og redningstjenester. Tilsvarende anbefalinger finnes også i KS-rapporten Framtidens brann- og redningsvesen, utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning i Påvirkningen den kommende kommunereformen vil ha på brann- og redningstjenesten bør også vurderes i et evt. forprosjekt. 7. Prosjektgruppens anbefalinger. Prosjektgruppen har i denne forstudien kartlagt brann- og redningstjenestenes oppgaver samt eksisterende og mulige samarbeidsområder. Prosjektgruppen har brukt opplysningene som grunnlag for å vurdere om et interkommunalt samarbeid vil være realistisk og om dette vil ha nytteverdi for kommunene. Den har i tillegg gitt en beskrivelse av hva som bør utredes nærmere før man evt. kan vurdere et interkommunalt samarbeid for kommunene i Værnesregionen. Prosjektgruppen har på bakgrunn av dette arbeidet kommet frem til at et interkommunalt samarbeid om følgende områder bør utredes i et forprosjekt: 7.1 Interkommunalt samarbeid Prosjektgruppen vil i utgangspunktet tilråde at det utredes bredt en felles brann- og redningstjeneste i Værnesregionen. Spesielt viktig er en felles koordinerende administrasjon og ledelse for Brann- og redningstjenester. Den nasjonale Brannstudien og KS-rapporten om Fremtidens brann- og redningsvesen gir også klare anbefalinger som vil støtte opp under behovet for en slik utredning. Kompetanseutvikling og opplæring er et av de viktige områdene som spesielt bør utredes i et forprosjekt. Potensialet for positive effekter i et interkommunalt samarbeid vil være stort om man finner den riktige metodikken for felles opplæring. I tillegg vil arbeidsfeltet bli større og faglig bedre for de fleste ansatte som i dag kun inngår lokale i vaktordninger. Dermed vil kompetansen totalt sett også øke på grunnlag av dette. Til tross for anbefalingen om en felles ledelse og administrasjon så vil prosjektgruppen understreke at det alltid vil være behov lokal tilstedeværelse i kommunene. Dette vil være en nødvendighet for å kunne oppfylle lov og forskrifter innenfor området. Lokalkunnskap vil også være avgjørende i funksjonen som rådgiver i byggesak og i ettertid som tilsynsmyndighet. 14 Side59

60 7.2 Nærmere utredning og vurdering Prosjektgruppen mener at brann- og redningstjenesten har behov for tett samhandling med andre utryknings- og beredskapsetater. På grunn av dette mener prosjektgruppen at det er viktig å løfte blikket og se potensialet for samarbeid og kanskje samlokalisering i et videre perspektiv. Felles lokaliteter for disse etatene bør dermed vurderes og utredes, innenfor eller utenfor forprosjektet. Prosjektgruppen mener at et felles Beredskapshus med brannstasjon, politistasjon, ambulanse og akuttjenester, legevakt og sivilforsvar m.m. bør vurderes. Interkommunalt samarbeid om Brann- og redningstjenesten vil ikke legge hindringer i veien for samarbeid med andre regioner/kommuner. I den forbindelse er det prosjektgruppens mening at Værnesregionen bør vurdere å formelt invitere andre inn i utredningen når de har en naturlig tilknytning til Værnesregionen. Dette gjelder spesielt Levanger kommune og prosjektgruppen ber om at det vurderes en felles utredning som en del av et evt. forprosjekt. 7.3Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Prosjektgruppen kan ikke se at det er områder innen dagens brann- og redningstjeneste som åpenbart ikke bør/kan utredes eller som ikke kan fungere innenfor et interkommunalt samarbeid. 7.4 Alternative organisasjonsformer Prosjekter i Værnesregionen er basert på en intensjon om samarbeid etter kommunelovens bestemmelser om vertskommune. Dette er den foretrukne organisasjonsformen så langt, men prosjektgruppen vil understreke at det finnes operative organisasjoner på dette fagfeltet som er organisert annerledes. Trøndelag brann- og redningstjeneste er organisert som et interkommunalt selskap, noe som har gitt gode erfaringer for kommunene som står som eiere av funksjonen. Tilsvarende organisasjonsformer finnes ved Inn-Trøndelag brannvesen IKS og Gauldal Brann og redning IKS. Ålesund brannvesen er organisert som et Kommunalt foretak med et politisk sammensatt styre. Disse brann- og redningsorganisasjonene tilfredsstiller også behovet og lovens krav til et fremtidsrettet brannvesen. Prosjektgruppen vil derfor signalisere at det kan være grunnlag for i det minste å veie vertskommunemodellen opp i mot alternative organisasjonsformer som det allerede er høstet erfaringer med. Det primære målet innenfor brann og redning må være det operative og at organisasjonsformen også støtter opp under og gjerne forsterker de målsettinger og lovkrav en fremtidsrettet brann- og redningstjeneste bør ha. 7.5 Organisering av forprosjektet: Prosjektgruppen foreslår at forprosjektet organiseres under en overordnet prosjektgruppe med prosjektleder. Om det blir aktuelt så kan det etableres underliggende arbeidsgrupper og prosjektgruppen vil da ha koordineringsansvar for disse. Se for øvrig vedlagt forprosjektplan. 8. Vedlegg. Prosjektplan Forprosjekt Interkommunal brann- og redningstjeneste i Værnesregionen 15 Side60

61 Forprosjektplan: Interkommunal brann- og redningstjeneste i Værnesregionen Utredning av forutsetningene for å etablere en felles brannog redningstjeneste for kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal 1 Side61

62 1 MÅL OG RAMMER 1.2 Bakgrunn Værnesregionen er et interkommunalt samarbeid mellom de seks kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. Kommunene samarbeider på flere områder for å sikre innbyggerne et godt service- og tjenestetilbud. Videre skal samarbeidet gi robuste fagmiljøer som skal gi kvalitet i tjenesteproduksjonen og trygghet i saksbehandlingen. Værnesregionen har lang tradisjon for å samarbeide på tvers av fylkes- og kommunegrenser for å kunne se tjenesteproduksjon i sammenheng uavhengig av de strukturelle tradisjoner som er gitt gjennom kommune- og fylkesinndeling. På denne måten vil VR styrke regionen totalt og skape bedre tjenester, sikre robuste fagmiljø og gjennom dette være en tydelig aktør som har som mål å utvikle regionen og hver enkelt kommune videre. Brann- og redningstjeneste er en lovpålagt oppgave som krever høy grad av kompetanse og vil være ressurskrevende for alle kommuner. Tjenesten omfatter forebyggende-, operative -og beredskapsmessige tjenester som det har vist seg formålstjenlig, og i enkelte tilfeller nødvendig, å samarbeide om. Arbeidsutvalget vedtok 8. mai 2013 å gjennomføre en forstudie for å gi grunnlag for å vurdere om en felles brann- og redningstjeneste kan være mulig for hele Værnesregionen. Forstudien ble påbegynt våren 2014 og ble avsluttet i november Malvik kommune har ikke vært en del av denne utredningen på grunn av sitt engasjement i Trøndelag Brann- og redningstjeneste. Frosta kommune ønsker ikke å delta i et forprosjekt på det nåværende tidspunkt, men kan være villig til å diskutere kjøp av tjenester av et evt. samarbeid i Værnesregionen. 1.3 Prosjektmål Hovedmålsetting Bedre resultat på beredskap, forebygging og operative tjenester Økt trygghet for innbyggerne Bedre utnyttelse av fagkompetanse i regionen Styrke kompetansen for alle de samarbeidende kommuner Attraktive og robuste fagmiljøer Mer effektiv og stabil drift Mål for hovedprosjektet Målet for hovedprosjektet er å etablere en brann- og redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal under felles ledelse og administrasjon Mål for forprosjektet Målet for forprosjektet er å utrede forutsetningene og gevinstene ved etablering av en felles brannog redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal under felles ledelse og administrasjon. 1.2 Rammer Total tidsramme 2 Side62

63 Forprosjektet skal ferdigstilles innen utgangen av mai Implementering av ny organisering (hovedprosjekt)kan tidligst skje januar Kostnader Kostnader med forprosjektet er prosjektmedarbeidernes arbeidstid, reiser og prosjektledelse. Kostnadene søkes også dekt gjennom Fylkesmennenes rammer for skjønnsmidler, men det er sannsynlig at disse må dekkes internt i kommunene Ressursbruk Prosjektgruppa er tverrfaglig sammensatt med representanter fra kommunene og tillitsvalgte fra Fagforbundet og evt. andre relevante fagforeninger. Det er behov for ressurser til prosjektleder og bruk av arbeidsgruppas deltakelse. 2 OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Mandat - Utrede forutsetningene for et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen om felles brann- og redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. - Utrede nærmere mulighetene for et samarbeid om brann-, redning-, feiertjenester samt andre relevante områder beskrevet i forstudierapporten. - Utrede nærmere fordeler og ulemper med en samling av beredskaps og utrykningstjenester i Værnesregionen. - Arbeidet skal munne ut i en fagrapport og et forslag til samarbeidsavtale. 2.2 Avgrensning Utredningen skal primært ta utgangspunkt i organisasjonsformen interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28. Utredning skal likevel vurdere denne organisasjonsmodellen opp i mot erfaringene med Kommunale foretak og Interkommunale selskap ellers i regionen. 3 ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig: Leder av arbeidsutvalget i Værnesregionen Prosjektleder: Intern prosjektledelse i kommunene eller i Værnesregionen 3.2 Øvrige roller Prosjekteier: Regionrådet i Værnesregionen. Styringsgruppe: Arbeidsutvalget i Værnesregionen ved Henrik Vinje, Karsten Reitan, Lars-Erik Moxness, Kjell Fosse. (Malvik og Frosta kommune deltar ikke i prosjektet og inngår dermed ikke i styringsgruppen.) Referansegruppe: 3 Side63

64 Ikke avklart Prosjektgruppe: Ikke avklart 4 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Dato Møtedeltakere Beslutningsgrunnlag (dokumentasjon) 10. desember 2014 Regionrådet Mandat Prosjektspesifikasjon Prosjektplan Januar 2015 Styringsgruppa Opprette prosjektgruppe Prosjektleder Prosjektansvarlig Mars 2015 Styringsgruppa Foreløpig rapport Prosjektleder Prosjektansvarlig Mai 2015 Styringsgruppa Rapport og forslag til samarbeidsavtale Prosjektleder Prosjektansvarlig Juni 2015 Arbeidsutvalget Regionrådet Vedtak rapport og samarbeidsavtale 4.2 Milepæler Milepæl Dato Resultat MP 1 Januar 2015 Møte i styringsgruppen Mandat, Prosjektspesifikasjon, Prosjektplan MP 2 Januar 2015 Første møte i Prosjektgruppen Prosjektplan forprosjekt MP 3 Februar 2015 Møte Prosjektgruppen Utkast til rapportmal MP 4 Mars 2015 Orientering Styringsgruppen Fremdrift og foreløpige funn MP 5 Mars 2015 Møte i Styringsgruppen Foreløpig rapport og forslag til samarbeidsavtale MP 6 April-Mai 2015 Prosjektgruppa ferdigstiller rapport og samarbeidsavtale MP 7 Juni 2015 Styringsgruppa behandler Rapport og Samarbeidsavtale MP 8 Juni 2015 Regionrådet behandler Rapport og Samarbeidsavtale MP 9 September 2015? Kommunestyrene behandler Rapport og samarbeidsavtale 4 Side64

65 5 RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Tid: Forprosjektet bør ferdigstilles innen mai En suksessfaktor er dermed at prosjektgruppa klarer å opprettholde nødvendig fremdrift i arbeidet. Kompetanse: Prosjektet stiller store krav til faglig kompetanse og dette må gjenspeiles i prosjektledelsen og prosjektgruppen. 5.2 Behov som vil styrke kvalitet i prosjektet Økonomi: Det undersøkes om det er mulig å søke om skjønnsmidler til prosjektet etter søknadsfristen. Dette vil kunne frigi ressurser til arbeid med ledelse av prosjekt og kvalitetssikring/samarbeid med andre etater. Dersom det ikke oppnås ekstern finansiering finansieres prosjektet av de deltakende kommunene selv. 5.3 Kvalitetssikring Jevnlige møter i prosjektgruppa og forankring i styringsgruppa vil sikre kvalitet i arbeidet. Det kan være ønskelig med eksterne høringsrunder i forhold til prosjektets sluttrapport da det i stor grad fortsatt vil være behov for gjensidige avtaler om støtte i et større perspektiv enn Værnesregionen alene. 6 GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Utrede forutsetningene og gevinstene ved etablering av en felles brann- og redningstjeneste i kommunene Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal under felles ledelse og administrasjon. Utrede nærmere mulighetene for et samarbeid om beredskapstjenester i et regionalt perspektiv, samt samarbeid og samlokalisering med andre etater i Værnesregionen og andre relevante områder beskrevet i forstudierapporten. Utrede de praktiske implikasjoner ved å etablere et interkommunalt samarbeid ut i fra et brukerorganisasjons- og ansattperspektiv. 6.2 Tids- og ressursplaner Forprosjektet gjennomføres i perioden januar 2015 juni Ressursbehov som beskrevet i punkt 7. 5 Side65

66 7 ØKONOMI (Finansiering med forbehold om mulighet for tildeling av skjønnsmidler) UTGIFTER KOSTNAD Prosjektledelse Møter i prosjektgruppa For- og etterarbeid Møter i styringsgruppa For- og etterarbeid SUM Finansiering forprosjekt Kostnad Egenandel/eget arbeid i kommunene Ekstern finansiering SUM Side66

67 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 38/ Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen 12/ Regionrådet Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen 83/ Styringsdata for helse- og omsorgstjenester - Rapport Værnesregionen 2013/2014 Forslag til vedtak: 1. Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 2..kommune stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Side67

68 Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 3. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 5. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etterbehandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 6. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU. Side68

69 Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Vedtak i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Rapporten godkjennes og legges sammen med tidligere Prosjektplan for samhandling innen helse- og omsorgstjenester i Værnesregionen til grunn for videre utvikling av det interkommunale samarbeidet innen helse og omsorg i Værnesregionen. 8. Kommunene stiller med representanter i prosjektgrupper og arbeidsgrupper som nedsettes for videre utredning av og arbeid med de tiltakene som er foreslått iht. tiltaksplan: Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologiprosjekt utvikling/videreutvikling Folkehelsedata (folkehelseoversikt) innhente bedre og mer jevnlig data og utnytte eksisterende data bedre Samfunnsmedisinsk enhet Koordinerende enhet (VR forvaltning) Etablering av interkommunale rehabiliteringsplasser Etablere Korttidsplasser (Stjørdal kommune). Pasientskoler KOLS, kreft, hjerte, Diabetes 2 ganger pr. år i alle kommuner. Samordning av tjenester for barn og unge (barne- og familieenheten?). Kommunepsykolog barn og unge. Styrket oppfølging av barn med overvekt i skolehelsetjenesten. Økt fastlegeinvolvering. Utarbeide informasjonsmateriale på folkehelse og livsstilssykdommer. Etablere forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud til alle over 75 år. Interkommunal demensenhet Interkommunalt demensteam I tillegg vil det være nødvendig med arbeidsgrupper for bla. strukturdebatt på ulike nivå, bedre utnyttelse av Kommunalt Øyeblikkelig Hjelp tilbud ved VR DMS og bedre utnyttelse av etter-behandlingssenger, samt drøfting av poliklinisk tilbud ved VR DMS. 9. Fagråd vil fortløpende vurdere og anbefale prioritets rekkefølge i tiltaksplan for AU, med orientering til og evt. behandling i Politisk Nemnd for helsetjenester. Punktlista under punkt 2 i vedtaket er ikke prioritert rekkefølge og det skal ikke settes ned arbeidsgrupper innenfor alle områdene samtidig. Side69

70 Behandling i Politisk nemnd for helsetjenester Værnesregionen Styringsdatagruppa inviteres inn i kommunestyrene høsten Vedtak i Regionrådet Værnesregionen Utsettes til neste møte. Behandling i Regionrådet Værnesregionen Vedlegg: Rapport Styringskurs høsten Styringsdata for helse- og omsorgstjenester - Værnesregionen Saksopplysninger For å styrke kommunenes kompetanse på analyse av tilgjengelige styringsdata innen helse og omsorg inviterte KS kommunegruppene til et kursopplegg på til sammen 6 dager høsten Værnesregionen deltok med en gruppe på 6 personer, hvor alle kommunene i helsesamarbeidet var representert. I tillegg til samhandlingsleder og sentrale personer fra helse- og omsorgsetaten i kommunene deltok økonomicontroller fra Stjørdal kommune. Det var også tenkt å ha med en planlegger, men dette fikk man ikke til. Kursdeltakelsen og gruppedeltakerne var forankret i fagråd helse og i rådmannsutvalget (AU). I tillegg til kursdagene har deltakerne hatt en rekke arbeidsmøter, før ferdigstilling av rapporten vinteren Rapporten ble presentert i Fagråd og i AU Fra KS side var målet at kursdeltakerne etter endt kurs sammen som gruppe skulle utgjøre spisskompetanse for driftsanalyse for kommunene i sin gruppe- for å bidra med analyse som grunnlag for kommunenes felles, eller for planlegging i den enkelte kommune. Oppgaven var å se spesielt på konsekvenser av samhandlingsreformen og hvordan denne har gitt seg utslag for kommunene. Innføringa av samhandlingsreformen fra har gitt kommunene økt behov for styringsinformasjon. Kommunene skal ha løpende oversikt over helsetilstanden til befolkningen, og i tillegg er det viktig å ha kjennskap til bruken av spesialisthelsetjenester og om kommunenes tilbud, kapasitet og kvalitet er tilpasset behovet. Et av målene med samhandlingsreformen er økt forebygging, og det blir derfor nødvendig for kommunene å skaffe seg kunnskap om effekten av de ulike forebyggingstiltak som settes i gang, for å kunne vurdere om målene med blant annet redusert bruk av sykehus nås. Arbeidsgruppen i Værnesregionen valgte i sin oppgave å ta et regionalt perspektiv, der både samarbeidsområdene og den enkelte kommune inngår. Dette så man som naturlig og riktig ettersom Værnesregionen har valgt å etablere interkommunalt samarbeid innenfor en rekke tjenester, for blant annet å kunne møte nettopp utfordringene i samhandlingsreformen. Arbeidsgruppen ønsket videre at arbeidet skulle resultere i en rapport som kan brukes som Side70

71 grunnlag for drøfting av framtidige prioriteringer og veivalg, både i Værnesregionen og i den enkelte kommune. I rapporten sammenlignes de 4 kommunene på en rekke områder. Steinkjer kommune er i tillegg tatt med i sammenligningen noen steder. Dette fordi Steinkjer kommune gir et bedre sammenligningsgrunnlag for Stjørdal, som ellers på grunn av sin størrelse blir nokså ulik fra Selbu, Meråker og Tydal. Det er ellers ikke gjort noen sammenligning med andre kommuner som tilhører samme KOSTRA klasse som egen kommuner. Landsgjennomsnittet er tatt med der det er riktig for analysen. Vurdering Rapporten viser at det er en god del ulikheter mellom kommunene i Værnesregionen. Noe av forskjellene kommer på grunn av ulikt befolkningsgrunnlag. Stjørdal har en yngre befolkning enn de andre 3 kommunene, og vil i henhold til befolkningsframskriving måtte planlegge for sterkt økende antall eldre og økende antall demente. I Selbu og Meråker ser en fram mot 2020 heller en nedgang i de 2 eldste gruppene, men også her vil det komme en økning når en ser lenger fram. Tydal vil kun få små endringer. Som ventet viser rapporten at utgiftene pr. innbygger, både innen helsetjenester og omsorgstjenester, blir større desto mindre kommunen er. Det er de samme krav til kompetanse og tilbud i en liten kommune som i en stor, men i en liten kommune blir det færre innbyggere å dele disse utgiftene på. Rekrutteringshensyn gir blant annet en dyrere legetjeneste i de mindre kommunner. Dette gjør at alle de 3 minste kommunene kommer over landsgjennomsnittet både i årsverk og utgift innen helsetjenesten. Når det gjelder omsorgstjenestene skyldes mye av forskjellene måten kommunene har innrettet sine tjenester på. Stjørdal har valgt å ha svært få sykehjemsplasser og gir i stedet de som har behov tjenester i hjemmet. I Tydal er det annerledes, her blir de fleste som har et visst omsorgsbehov sykehjemsbeboere. Selbu og Meråker har begge deler. Stjørdal har satset på bosenter-modellen; det vil si boliger med heldøgns omsorg, og som er langt rimeligere å drifte enn sykehjem. Meråker er i ferd med å bygge opp flere slike plasser, men Selbu og Tydal har ingen. Både Stjørdal, Selbu og Meråker ligger godt under landsgjennomsnittet i nettoutgifter innen pleie- og omsorg pr. innbygger over 80 år, mens Tydal ligger langt over. For Selbu og Tydal vil det være riktig å drøfte om det er behov for boliger med heldøgns omsorg i kommunen. I Tydal vil det i tillegg være naturlig å drøfte om det finnes andre tiltak som kan gi reduserte kostnader. Innretningen av helse- og omsorgstjenestene sammen med kommunens befolkningssammensetning gir følger for bruken av spesialisthelsetjenesten, og dermed for den kommunale medfinansieringen. Her ser vi at Meråker ligger over landsgjennomsnittet, mens de andre 3 kommunene ligger under. Meråkers høye kostnader til medfinansiering kan gjøre det nødvendig med en analyse og eventuelle tiltak på dette. Det interkommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet som er etablert ved DMS er tenkt å skulle være et kvalitativt godt alternativ til innleggelse i sykehus for noen pasienter, samtidig som det skal bidra til redusert bruk av spesialisthelsetjeneste for kommunene. Evalueringsrapporten av dette tilbudet i 2013 viser at tilbudet har en kvalitet som er tilpasset behovet hos de som ble innlagt i det, og på denne måten gir gevinst både for brukerne, kommunene og samfunnet som helhet. Det er fortsatt ledig kapasitet i tilbudet og det er all grunn til å anta at det kunne ha vært benyttet mer. Side71

72 Innretningen av tjenestene i kommunene gjenspeiles også i statistikken fra forvaltningskontoret som viser hvilket tilbud pasientene skrives ut til i kommunene. I Selbu og Tydal gis en stor del av pasientene som kommer fra sykehus korttidsplass i institusjon, mens de fleste gis tjenester i hjemmet i Stjørdal og Meråker. Stjørdal mangler i stor grad korttidsplasser, og dette må ses i sammenheng med at kommunen har måttet betale for 50 pasientdøgn for utskrivningsklare pasienter fra Kommunen er nå i gang med å opprette flere korttidsplasser, noe som i tillegg vil gi bedre mulighet til avlastning og opptreningsopphold. Statistikken fra DMS viser at det fortsatt er potensiale for flere pasienter fra St. Olav til DMS. I tillegg til tiltak overfor St.Olav vil et tettere samarbeid med VR forvaltning også være viktig for å bidra til dette, og til å sikre at pasienter i Værnesregionen får en faglig forsvarlig behandling. Folkehelsedata og statistikk som viser kommunenes utgifter til sykehusinnleggelser basert på DRG poeng og diagnosegrupper gir grunnlag for prioriteringer når det gjelder ulike forebyggende tiltak. Det samme gjelder tiltak som skal bidra til mestring og forebygging av ytterligere sykdomsutvikling. Disse dataene viser at det er mye likt i regionen, men også her at det er forskjeller mellom kommunene på enkeltområder. Værnesregionen som helhet har flere med diabetes 2 og flere med muskel og skjelettsykdom enn landet for øvrig. DRG statistikk og nye folkehelsedata kan også brukes til å evaluere effekten av iverksatte tiltak, men statistikken må brukes riktig. Tiltakene og områdene må ses i sammenheng, og andre faktorer kan ha innvirkning. Det er nødvendig med et langsiktig perspektiv ettersom tiltakene oftest vil ha effekt først etter en tid. Mestringstrappa er en framstilling av de ulike tiltakene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og på hvilket nivå de gis. Med denne framstillingen ønsker man å vise at målet med alle tiltak uansett nivå må være å bedre eller opprettholde mestringsevne hos innbyggerne. På bakgrunn av de styringsdataene som er funnet og evalueringen av dem har arbeidsgruppa kommet fram til en rekke ulike tiltak som foreslås gjennomført eller nærmere utredet. Tiltakene har fokus på forebygging og mestring. Lista inneholder felles satsinger og felles tjenester i Værnesregionen, men det er også tatt med tiltak som gjelder enkeltkommuner der dette har betydning for samarbeidet. Lista er forsøkt satt opp med prioritering, men er ikke ment å være uttømmende og endelig, verken i forhold til aktuelle tiltak eller prioriteringen av dem. Konklusjon De foreslåtte tiltakene vil kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling av tjenestene, bedre utnyttelse av ressursene og et bedre liv for den enkelte. Selv om lista inneholder tiltak som må gjøres i den enkelte kommune vil det å være del av felles satsninger i Værnesregionen være en styrke. Værnesregionen har gode erfaringer med at felles satsningsområder gir større effekt enn når hver kommune satser enkeltvis. Felles målbilde gir motivasjon og mulighet for felles utnyttelse av kompetanse. Regionen er samlet sett ikke større enn at fagmiljøene i stor grad vil profitere på samarbeid og utveksling av kunnskap. Rapporten bør i tillegg brukes til en mer generell drøfting rundt helse og omsorgs-tjenestene i Værneregionen og i den enkelte kommune. Sentrale spørsmål som da må fokuseres på er: Bruker vi kompetansen og ressursene riktig? Side72

73 Er det tilstrekkelig fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid? Jobber vi godt nok med de riktige tingene? Er VR kommunene beredt til å ta i mot pasienter som reformen har krevd og vil kreve? Hvilke utfordringer har VR kommunene fremover? Side73

74 Tydal, Selbu,Meråkerog Stjørdalkommune Prosjektgruppe: RagnhildWescheKvål, Helse- og sosialsjeftydal kommune AnneCarlsen, RådgiverSelbukommune IngeFalstad,Sektorsjefhelseog sosialmeråkerkommune RuneAspaasOlsen,ØkonomicontrollerStjørdalkommune Leif EdvardMuruvik Vonen,KommuneoverlegeStjørdalkommune RunarAsp,SamhandlingslederVærnesregionen 1 Side74

75 Innholdsfortegnelse S!MMENDR!G./////////////////////////////////////////////////.3 1. B!KGRUNNOGHENSIKT.////////////////////////////////////////// SAMHANDLINGSREFORMEN.//////////////////////////////////////// Samhandlingsreformen.//////////// ////////////////////////////// Øktbehovfor styringsinformasjon.///// /////////////////////////////// 6 2.3ØkonomiskeIncentiver../////////////////// /////////////// ////////. 6 - kommunalmedfinansiering - utskrivningsklarepasienter - utskrivningsklartil DMS - utskrivningsklartil kommune(ikkevia DMS administrertavvrforvaltningskontor ) 2.4InterkommunalesamarbeidVR etablerte/ //////////////////////////////12 2.5ØyeblikkeligHjelp///////////////////////////////////////////// BEFOLKNINGSDATA SAMMENLIGNINGSGRUPPER ////////////////////////// Framskrivningavdemensforekomst/////////////////////////////////// KOSTRATALL 2012//////////////// ////////////////////////////// Pleie- ogomsorgssektoren.////////// ////////////////////////////// Helsesektoren./////////////////// ////////////////////////////23 5. BRUK!V SYKEHUS///////////////// //////////////////////////// Sammenfatning///////////////// ///////////////////////////// DRG-forbruk i %pr. aldersgruppe/////// ///////////////////////////// DRG-forbruk i %pr. pasientgruppe/////// //////////////////////////// DRG-poengetter pasientgruppepr. 1000innbygger///////////////////////// kreftsykdommer,hjerteinfarkt, lungebetennelse,sykdomi luftveier, musklerog ledd - DIABETES. 5.5FOLKEHELSEPROFIL kort utdrag////// ////////////////////////////// Innleggelseretter aldersgrupperpr. 1000innbygger///////////////////////// Polikliniskekonsultasjoner/////////// //////////////////////////// / TILTAK//////////////////// // ////////////////////////////// Tiltakogretning///////////////// /////////////////////////////.36 Vedlegg befolkningsframskrivningpr. kommune////////////////////// ////// Side75

76 SAMMENDRAG Værnesregionen(VR)ved kommunenetydal,selbu,meråker og Stjørdalhar innrettet mye av sine helsetjenester i et regionalt perspektiv som interkommunale samarbeid for å møte Samhandlingsreformen.Vi har interkommunal legevakt, forvaltningskontor og DistriktsMedisinsk Senter med etterbehandlingssengerog øyeblikkelighjelp døgnplasser.dette er robuste tiltak som i en kommunegruppemed 30000innbyggerehar kvaliteter som sikrer tidlig utskrivningfra sykehus, gir reelle alternativfor innleggelseder sykehusikkekreves og bidrar til likeverdmed helseforetakene under utforming av framtidens oppgavefordeling.for å møte stadig høyere forventninger til kommunen,herunder større krav og økt ansvar, vil større og mer robuste enheter svareut noe av dette; da det vil gi bedre grunnlag for rekruttering, økt kompetanse, økt tverrfaglighet (mer flerfaglighet)og dermedøkt kvalitet. Denne rapporten ser på indikatorer på sykehusbrukenog kostnader ved ulik organisering i tjenestetilbudet og konsekvenserfor kommunegruppensom helhet og for den enkelte av kommunene.fellestiltakvil foreløpigha ulik virkningi denenkeltekommunefordi utgangspunkteter forskjellige. Eksemplerpå ulikheterinnenvri sykehusbrukog medfinansiering: Meråkerliggerrelativt høyt på antall sykehusinnleggelseri 2012av personer50-79 år o Selbuog Tydalliggerhøyt på aldersgruppen80-89 år o Stjørdalliggerhøyestpå gruppen18-49år Stjørdalliggerogsåklart høyestpå polikliniskekonsultasjoneri alderen18-49 Tydalhar høyest%andelmedfinansieringi alder80-89 o Selbuog Meråkerhar klart høyest/mesti alderen90+. Når det gjelder diagnosefordeling på medfinansiering for spesialisthelsetjeneste,er kommunenesmå, og variasjonerfra år til år gjør tall for usikre til å foreslå diagnoserette tiltak o Meråker teller i 2012 relativt høyt på kreft, men de har en sterk reduksjon på muskler/leddog hjerte fra året før o Tydalhar høyestforekomstav hjertesykdom, med sterkøkningfra o Selbuog Tydalviseren reduksjoni KOLS Generelt i VRer økningi nervesystemsykdomog en liten reduksjoni fordøyelse. Pleie- og omsorgstjenestersom drives hjemmebasert krever betydelig mindre ressurser enn institusjonsplassper bruker.herer kommuneneulike per i dag: PLO tjenesten i Stjørdal er innrettet mot hjemmet, ordinær bolig, omsorgsboligeller omsorgsbolig/bosenter med heldøgns bemanning, med lav dekning på langtids- og korttidsplasser i institusjon. Antallet korttidsplasser må per i dag øke for at omsorgstjenesteneskalkunneværefleksibelnok. Meråker har også omsorgsboligernoe lik Stjørdal, men har basert seg relativt mer på korttids- og langtidsplasser.meråker har størst andel PLO-tjenester gitt i institusjon, medregnetkorttidsplass,langtidsplassog omsorgsboligmed heldøgnsbemanning. Tall fra VR DMS viser at 90 % av Selbu-pasienter som skrivesut fra DMS skrivesut til institusjonsplass(korttid og langtid).tilsvarendetall for Tydaler 80%. 3 Side76

77 Tydalbrukerklart mestpengerpå PLOpr. innbygger80+ Tydalbrukerogsåmestpengerpå helsetotalt sett o Selbuog Meråkerer ogsåover landssnittet o Stjørdaler under landssnittet VRvil få en sterk økningi antallet eldre over 80 år fra Denneøkningenvil fortsette mot 2040,spesielt da Stjørdalkommunesomhar en ungbefolkningi dag. Meråker,Tydalog Selbuhar en innbyrdeslik alderssammensetning og er noe «eldre» enn Stjørdal.Vi må anta en sterk økningi demenspå Stjørdalsom følgeav økningen90+.vrmå fortsatt ha et fokus på utvikling av tjenester somkangi nødvendighjelp til stadigflere eldre. Deto viktigstetiltakenepå kort sikt er: Mer utnyttelseav velferdsteknologi, initiert avdagensvr-prosjektet«bo lengrehjemme» Hverdagsrehabilitering- ny metodikk (=mestringsfokus), som er vedtatt skal innarbeides i Stjørdal gjennom et prosjekt (via «Utviklingssenteretfor hjemmetjenester»), og somfagrådi Værnesregionenanbefalertas i bruk i heleregionen. Brukav institusjonsplasserfor PLOer kostnadsdrivende,og bør søkesholdt nede,somogsåbekreftes av undersøkelserder fremtidigeeldre i størregradvil ha ønskeom å bo i egenbolig.særligomsorgen for dementebrukerevil bli bådenødvendigå øke,og krevendeå sikre.viktigeveivalgviderefor den enkelte kommuneog for kommunegruppenfelles bør seesi sammenhengmed referansetil denne rapporten. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene ser på sin PLO-innretning (struktur) særskilt institusjonsplasser,med en klar anbefaling om å drøfte og vurdere en nedbyggingav antall langtidsplasseri institusjonog et økt fokuspå rehabiliteringsplasser,hverdagsrehabiliteringog tiltak somstyrkerevnentil å bo lengrehjemme. Prosjektgruppenanbefalerat det vurderesiverksattkonkrete «folkehelseundersøkelser» for å få en bedre og mer jevnlig oversikt over helsetilstandeni befolkningeni hele regionen slik at det kan iverksettes gode og virkningsfulle tiltak med en tydeligere prioritering av venstreforskyvingi helsestrategien.hunt data gjelder kun 2 av kommunene og gjennomføresfor sjelden tatt samfunnsutviklingens«fart» i betraktning.statistikkerfra Folkehelseinstitutter ikke godenok og gir kun tendenserfor en avgrensetdel av befolkningen,på sværtavgrensedeområder. Prosjektgruppenanbefalerat kommunenehver for segog interkommunalthar et økt tverrsektorielt fokus med prioritet på forebyggingog tidlig intervensjonhos familier med barn og unge.dette da styrking av denne tjenesten vil ha konsekvenserpå fremtidige PLO- og helsetjenester,herunder somatiskhelse,rusog psykiskhelse. 4 Side77

78 1.BAKGRUNNOGHENSIKT Værnesregionen(VR)vedkommuneneTydal,Selbu,Meråkerog Stjørdalhar deltatt i kursi analyse av styringsdatagjennomks.målet med kursethar vært å sepå konsekvenserfor Værnesregionen somhelhet og evt. enkeltkommuneretter innføringav samhandlingsreformen. I dette arbeidethar kommunenestjørdal,meråker,selbuog Tydal somværnesregionen tatt et regionaltperspektiv,nettopp da VRhar «rigget»myeav sitt helsearbeidsominterkommunalt samarbeid for å møte utfordringene i Samhandlingsreformen. Kursi styringsdataog gruppedeltakereer forankret i FagrådHelseog Arbeidsutvalget(Rådmenn). Hensiktener å kartleggehvorvidt Samhandlingsreformenhar påvirkningpå innbyggerneshelse, om VRkommuneneoppfyllerkraveneog intensjoni reformen?det er av interesseå kartlegge statuspå viktigeparametere for videreog«sette»en mere riktig retning på tjenester bådehva angårkapasitetog kvalitet samtprioritere og iverksettede riktige tiltak. I dette liggermulige organisatoriskeendringermed fokuspå interkommunaltsamarbeid.sentralespørsmåli denne sammenhenger: Brukervi kompetansen/ressurseneriktig? Erdet tilstrekkeligfokuspå forebyggendeog helsefremmendearbeid? Jobbervi godt nok medderiktige tingene? ErVRkommuneneberedttil å ta i mot pasientersomreformenhar krevdog vil kreve? Hvilkeutfordringerhar VRkommunene fremover? ForVRkommuneneer det viktig å kommefrem til konkretedata og statistikksomanalysererde utfordringenevrkommunene står overfor de nesteårene.målet er å kommefrem til konkrete målbaretiltak somskapervarigeog godeendringer. Rapportenskalleggesfrem til høringfor Fagrådet(Kommunalsjefer)og behandlingi Arbeidsutvalget (Rådmenn) for viderestrategiskeveivalgog beslutninger.rapportenvil bli presenterti kommunene i etterkant av VRbehandling. Arbeidsgruppenhar hatt fellesmøtermellomkssamlingene. «Delegerte»oppgaverutført individueltmellomfellesmøter. 5 Side78

79 2. SAMHANDLINGSREFORMEN 2.1. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformenble innført f.o.m NyHelse-/ omsorgstjenestelovog Folkehelselov trådte i kraft fra sammetidspunkt.samhandlingsreformensoverordnedemålsetting(hovedgrep): a) en klarerepasientrolle(pasientforløp),b) ny kommunerolle(venstreforskyving),c) økonomiske incentiver,d) spesialisthelsetjenestenskalbli mere spesialiserteog e) tydeligereprioriteringer. I dette liggerbla. en dempetveksti bruk av sykehustjenester flere pasienterskalbehandlesi kommuneni stedetfor på sykehus.for å møte dissehovedgrepene(mål) skalmanha økt fokus på forebyggingog helsefremmendetjenester(livsløpet0 100år), satsingpå rehabilitering/hab., samarbeid,bruker- og medarbeiderinnflytelse,avtaltebehandlingsforløp,ikt,kvalitetskravmv. Det ble opprettet TOøkonomiskevirkemidler:1)Kommunenemå betaleen døgnpris på kr ,- for utskrivningsklarepasientersomblir liggendepå sykehus2) Kommunenemå betale20%avdrgkostnadenefor somatiskepasienterfra egenkommunesomer innlagtpå sykehus(mednoenunntak, bl.a.kirurgi,fødsel).drg-kostandeneer et kostnadssystemsomvekteralle diagnoseri grupperetter hvor kostbarbehandlingenav de aktuellediagnoseneer i gjennomsnitt Økt behovfor styringsinformasjon GjennomSamhandlingsreformener det økt behovfor styringsinformasjonbådefor kommunerog helseforetak,samtregionaleog sentralehelsemyndigheter.det er viktig for kommuneneå få god oversiktover helsetilstandentil befolkningen,bruk av spesialisthelsetjenesterogom kommunens tilbud, kapasitetog kvalitet er tilpassetbehovet på kort og langsikt.det vil videreværeet behov for meresystematiskkunnskapom effekten avulike typer forebyggingstiltaksomsettesi verkog etterprøvehvorvidtmåleneom redusertbruk av sykehus,og eventueltandremål,nåseller ikke. Til hjelp i dette arbeidetleggesdet ut ulike typer helsestatistikk,bruk av spesialisthelsetjenester etc. på nettstedettil helsedirektoratet( basertpå statistikkfra SSB, Kostra,H.dir.FHI,KS,Helseforetakog enheteri Værnesregion. Hensiktener å presenterestatistikk og relevantstyringsdatafor alle de 4 kommunenei Værnesregionen,somutgjør VR«helseregion». Dette er nødvendiginformasjon,somskalbidra til at beslutningstakerepå administrativtogpolitisk nivåi VRkorrigerer«adferd»- setter retningog gjør de godeprioriteringene,på kort og langsikt ØkonomiskeIncentiver Ett avvirkemidlenei Samhandlingsreformenvar øk.incentiver 1) Kommunalmedfinansiering(KMF) og 2) betalingfor utskrivningsklarepasienter(ukp).totalt beløper 5,6mrd. Kroner hvorav90 %på KMFog 10%UKP.Reformenutgjør 1,8%av alle kommunensbruttoutgifter (0,18%til UKP).Videre utgjør reformen5,1%av utgiftene i PLO(0,5%til UKP).Et spørsmåltil kontinuerligdrøfting vil være hvorvidt de økonomiskeincentivervirker?langtpå vei kanmaniallefall si at kommunenhar et økt fokuspå«å ta hjem» pasientennår spesialisthelsetjenestendefinerer pasientensomutskrivningsklar ogat manfaktiskgjørdette i praksis. Erpasientersomutskrives i dag«sykere»ennpasienterskrevetut før samhandlingsreformen? Et Ø-hjelpstilbudvil bidra til å «spare»sykehusinnleggelser,og er en «vinn vinn»situasjonfor både spesialisthelsetjenesten, kommunerog pasienter. Det vil væreen fortløpendedrøfting og vurdering om det er unødvendigbruk av sykehus. Et viktig mål for kommuneneer at fastlegeog legevaktslegei størregrad«ruter» pasientertil Ø-hjelp. Et viktig mål for Sykehuseter å i størregrad«snu»pasienteri mottakelsenog «rute» aktuelletilbake til kommunensø-hjelpstilbud. 6 Side79

80 Kommunalmedfinansiering( KMF): = kommunenbetaler20 %av DRG-kostnadenefor somatiskepasienterfra egenkommunesom innleggesi sykehus,da med unntakav blant annetpsykiatri,fødselshjelpog kirurgiske inngrep. Kostnadmedfinansieringpr innbygger Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Landet prognosebasertpå første9 mnd Oversikt2013 Kommune A-konto samlet innbet. Beregnet kostnad Kostnadsestimat Kostnadsestimat Differanse Kostnadsestimat vs A-konto Stjørdal Meråker Selbu Tydal Oversikt2012 Kommune A-konto samletinnbet. Beregnet kostnad Samlede korreksjoner Kostnadetter korreksjon Differanse Forventet vs Beregnet Stjørdal Meråker Selbu Tydal Side80

81 UtskrivningsklarePasienter (Talli perioden ) - Betalingfor utskrivningsklarepasienter= kommunenmå betaleen døgnprisfor utskrivningsklarepasienteri sykehus.i 2013er døgnprisenpå kr 4 125pr døgn. Totalt antall pasienter utskrevet fra sykehustil Værnesregionenmed behovfor kommunaletjenester er 1001stk. hvorav622pasienterer utskrevettil kommune(meldt via Forvaltningskontor)og 379 pasientertil VRDMS. Stjørdalkommunehar i perioden betalt ,- for utskrivningsklarepasienter (ca.50 pasientdøgn)somkommunenikkehar hatt kapasitettil å ta i mot. StjørdalK.har et lavt antall korttidsplasserpå sykehjem,sammenlignetmed de andrekommunene.i de periodenehar det vært overbeleggpå DMSog i tilleggbosentrene/sykehjemmet i Stjørdal.Tydalhar 1 døgni 2013,mens Meråkerog Selbuikkehar hatt utgifter på utskrivningsklarei Utskrivningsklarepasientertil DMS Det er 379pasienterutskrevetvia VRDMS hvorav1 fra Tydal,11 fra Selbuog 26 fra Meråker. 53%av pasienteneer kvinner,mens47%er menn.gjennomsnittsaldertotalt beggekjønn= 75. Utskrevet til Heimen 43 % Heimen m/hj.tj 28 % Korttids 10 % Mors 4 % Annet 1 % Langtids Rehab 1 % Reinnleggelse 3 % 10 % I rapport fra HelseNord-Trøndelag(data- og analyseavdelingen)«utskrevnetil DMS»,for Januar Oktober2013,viserresultateneat gj.snittligliggetidi sykehusfor pasientersom skrivesut til DMSVærnesregion(Stjørdal)er 4,2 døgnmot 5,2døgntil DMSInn-Trøndelag (Steinkjer) gjelderallepasientgrupper.altsåtar VRDMSimot pasientenefra sykehuseti gjennomsnitt 1 døgntidligereenndmsinn-trøndelag.forkommuneri Nord-Trøndelaguten DMSer liggetiden på sykehusfra 1 3 døgn lengerennfor de somskrives ut til VRDMS. Det vil bli utarbeideten strategiskhandlingsplanfor VRDMS somskal«peke»på utviklingsmuligheterift. ulike fag,kvalitet og kapasitet.i dette liggerendabedre samarbeidinternt og samhandlingeksternt.allevrkommunerogbeggehfdeltar. Tiltakpå kort sikt er tettere samarbeidmellomvrforvaltningog VRDMS for å sikreat pasienten får fagligforsvarligbehandling.det antasat noenpasienteri størregradbør gåviavrdmsfør de 8 Side81

82 blir utskrevettil hjemmet kvalitetssikrevurderingvedrørendeutskrivningdirektetil kommunen, somigjenvil føre til økt kompetanseoverføringi tiltakskjedenfor brukerne. Fortsattet potensialei økt pasientgrunnlagfra St.Olav.Videreer det et potensialeat sykehusene i størregrad«snur»pasientenei mottak for bedrekapasitetsutnyttelse eks.vrdmsø-hjelp. Beleggsprosent 100,00% 80,00% 60,00% 40,00% 20,00% 0,00% 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Beleggsprosent 95,00% 69,87% 44,57% 29,08% Lavtbelegg spesielti 3. kvartal hengersammenmed lavt beleggi SykehusetLevanger. Krav2014;opp mot 90%beleggog liggetidpå 7 døgn diagnose,sykelighetog funksjonmå vurderes. Pasientlogistikk flyt ogforløp må«strammes»ytterligere for å sikremåloppnåelse. Dette krevergodog «fremoverlent»ledelse.mot, styringog tett oppfølginger viktig. Videre krevestettere samarbeidinternt og bedresamhandlingeksterntmed St.Olavs og SykehusetLevanger. Utskrivningsklarepasientertil kommune(direkte fra sykehustil kommune) - meldt til VRForvaltningskontor Dette er pasientersomvurderestil å ha behovfor kommunaletjenesteretter utskrivning. Innlagt fra Utskrevet til SL-Med 75% Heimen 41% Heimen m/hj.tj 23% Omsorgsb. m/hj.tj 2% SL-Kir 21% Sykehuset Levanger 13% Korttids 8% Langtids 2% SL-Gyn 3% SL-Ort 1% DMSKO 6% St.Olav 3% Mors 2% 9 Side82

83 Utskrevettil (pr.kommune) Meråker Annet 3% Rehab Mors Langtids 2% 1% 13% Heimen 5% Tydal Langtids 18% Heimen 6% Heim/hj.tj. 17% Korttids 20% Hei m/hj.tj. 56% Korttids 59% Rehab Annet Mors 1% 5% Langtids 3% Korttids 9% 6% Stjørdal Heim/hj.tj. 13% Heimen 16% Langtids 20% Selbu Omsorgsbolig 15% Hei m/hj.tj. 45% Korttids 67% Det er store forskjellermellomvrkommuneneift. hvilket tilbud pasienteneskrivesut til - i sin kommune,somsiernoeom deninnretningog strategisomer valgti den enkeltekommunenår det gjelderplotjenester. 2 av 3 pasienteri Selbu(67%)og Tydal (59%)skrivesut til korttidsplass,mens for Stjørdaler tallet 9%. I Meråkerog Stjørdalskrivesca.50%ut til heimenm/hjemmetjenestermot ca.15%i Tydalog Selbu. 15 %i Stjørdal skrivesut til omsorgsboligmed heldøgnspersonalbase.deandrekommunenehar ogsåomsorgsbolig,men da uten personalestasjonerti huset(dette eksistererogsåi Stjørdal). 10 Side83

84 20 %i Tydalog Selbuskrives ut til langtidsplassmot 13%i Meråkerog 1 %i Stjørdalkommune. Dette er personersomhaddelangtidsplassfør innleggelsenpå sykehus. I Selbuskrives«ingen»ut til heimenuten vedtakom tjenester menstallet for de 3 andre kommuneneer ca.5-6 %i Tydalog Meråker,samt16 %i Stjørdal.Dette er alle pasienter som sykehusetvurdererkanha behovfor kommunaletjenesteretter utskrivning(dade meldesvia Forvaltningskontor),men hvor kommunenevurdererannerledeseller løserbehovetuten vedtak om tjenester. Konklusjon: Stjørdalkommunehar fokuspå plasseri bosenterog omsorgsboligmed en klar nedtoningav langtidsplass/institusjonsplass. Stjørdalkommuneharfor lite korttidsplasser,noesomvil bli utbygdalleredei 2014.Dette vil trolig medføreat Stjørdalkommunevil ha lettere for å ta mot utskrivningsklarepasienter (mot ca.50 døgnpr. 2 tertial) når dette er på plass. Meråkerhar ganskelik profil somstjørdal men noemere på institusjonsplasser - langtidog korttid, men mindre bolig. Tydalhar 2/3 på langtidog 1/3 på korttid, mensselbuhar motsatt (2/3 korttid og 1/3langtid). Det er storevariasjoneri bruk av sykehjemsomkorttidstilbud. Stjørdalkommunehar 4 stk. korttidsplasser,somliggeri tilknytningtil VRDMSog 2 stk. plassertil avlasting.det er planlagt6 stk. nyevedvrdms.meråkerkommunehar 9 stk. korttidsplasser,selbu har 17 stk. ogtydalhar 4plasserdefinert somkorttidsplass.tydalhar i realitetenflere ettersomdet her er ledigelangtidsplassersomkanbrukessomkorttidsplasservedbehov. Antallet disponiblekorttidsplasseri kommunenkantil en vissgradseesi sammenhengmed utskrivningsklarepasienterogbetalingspliktfor disse. Konklusjonener at det vil væregevinsti en tydeligerestyringav pasienteri forhold til de ulike tilbudenesomfinnes.det sammevil en bedreutnyttelseav det helhetligetilbudet somfinnesi Værnesregionengi. Det vil derfor kunneværegrunnlagfor en grundigdrøfting, bådepolitiskog administrativt, i forhold til denenkeltekommunesomsorgsprofilog hvilkenretning dette ønskesstyrt. Det må samtidig vurderesom en i størregradkansefor regionensomen helhet,og hvordanen få til ordningersom gir bedreutnyttelseav tilbudet somhelhet. 11 Side84

85 2.4 Interkommunalsamarbeidi Værnesregionen etablerte samarbeid Oppstart Tiltak: Årsverk Merknad Hensikt: Målgruppe Kostnad 2013 (mill kr) VRLegevakt 6, Interkommunalt 9 legeri vakt VRForvaltning 10,25 Interkommunalt Pasientforløpog Pasientflyt VRDMS Interkommunalt 12 Etterbehandlingsplasser - dagbehandling,dialyse, - røntgen,spesialpoliklinikker VRDMS Interkommunalt Ø-hjelp 4 Øyeblikkelighjelpsplasser VRDMS Friskliv Samhandlings - ledertilsatt 2,2 Interkommunalt Frisklivsarbeid;røykeslutt, bra-mat kurs,fys.aktiviteter, diabetes 1 Interkommunalt Samarbeidsstrukturer AdministrativtSamarbeidsutvalg Fellesavtaleverkog prosjekt Interkommunalesamarbeid 14,5 6, år 1, Velferdsteknologi Prosjekt«bo lengrehjemme» -sensorteknologi hjemmet Hjemmeboende VARIT Interkommunalt - HelseIT - Meldingsutveksling - Fagsystem - Journalstruktur - Helsegjelpsdok Helsestasjon Tett fagligsamarbeid 2006 VRBarnevern VRPPT Interkommunalt Interkommunalt Interkommunalesamarbeidpå helsei Værnesregionener organisertetter modell;vertskommune med folkevalgtnemnd(pnlegevakt,pnhelseog PNbarnevern) Følgeevalueringi perioden administrativter det etablert Fagråd beståendeav kommunalsjeferog kommuneoverleger, sområdgivendeorganfor Arbeidsutvalg(rådmannsutvalg) Det er interkommunalefagsamarbeidinnenforkreft/kreftomsorg,hjerte/kar, KOLSog diabetes. Pasientskoler;med oppstarthøsten2013, med diabetesskolei alle 4 kommuner.i 2014vil det bli gjennomførtpasientskolerpå alle ovennevntefag/diagnoser/sykdommer2 gangerpr. kommune VendRisk samarbeidsprosjektmellomst.olavshospitalog VRkommuneni perioden forebyggingav diabetes Ressursgruppekreft/lindring kreftkoordinatoreri VRkommuner. Ressursgruppe KOLS KOLSkoordinatoreri VRkommuner. 12 Side85

86 2.5 ØyeblikkeligHjelp i Værnesregionen Kommunaleøyeblikkelighjelp døgnplasseri Værnesregionen,ble etablert Grunnlagetfor å opprette 4 kommunaleø-hjelpsplasserer tuftet på et forarbeidsomble presenterti en vitenskapeligartikkel(fotnote). Artikkelensannsynliggjord et omfangav sykehusinnleggelser fra Værnesregionentil HelseNord-Tr.lagsomkunnevært kanalisert til et kommunaltbehandlingstilbud.oppmot 200sparte innleggelserpr.år ble ansett som et mål i artikkelen.med liggetid på opptil 5 døgn,ble det grunnlagfor å opprette 4 plasser. Pasienterhenvisesav fastlegerog legevaktlegeri regionen.målgruppen er voksnepasientersom trengermedisinskbehandlingfor avklarttilstand,somkreverkun allmennmedisins kompetanse. Ø-hjelpstilbudet er i «samdrift» med intermediæravdelingfor etterbehandlingav pasientersom ennåikkeer ordinært utskrivningsklare,og kompetansenpå sykepleiersidener derfor spesielthøy innenintensiv og cardiologi. Evalueringav kvalitet og sikkerhetfor pasienteneviserforsvarligdrift, og bekrefterbehovetfor årvåknekompetentesykepleiere.tilbudethar et økendebeleggetter førstehalvårmed forsiktig bruk. Rapportfra Kvalitetsvurdering team beståendeav fagsjefhnt,sjef mottak St.Olav,DMSlege,kommuneoverlegeogenhetsleder etter 30 førstepasientervisergjennomsnittligliggetid på ca.3. Av de første 30 pasientervar 25 pasienterhelt klart spartesykehusinnleggelser,som er en «vinn vinn» situasjonfor sykehus,kommune(kmf)og pasient(bedrepasientforløp). Fotnote: BørgeLilleboet al, «Avoidableemergencyadmissions?»(2012)EmergMed J2013; (link: Tallfor 2013 perioden Utskrevet til Heimen 41 % Heimen m/hj.tj 23 % Omsorgsb. m/hj.tj 2 % DMS KO 6 % Sykehuset Levanger 13 % St.Olav 3 % Korttids 8 % Langtids 2 % Mors 2 % 91 stk. pasienterer innlagti kommunalø-hjelp.gjennomsnittligliggetider ca.4 døgn. Avtotalt 91 pasienterkommer6 fra Selbu,7 fra Meråker,1 fra Tydalog 77 fra Stjørdal. Gjennomsnittsalderener ca.76 år. Kjønnsfordelinger tilnærmet lik: 49%M og 51 %K. 2/3 av innleggelsenskjerav legevaktslegeog 1/3 av fastlege. 16 %av pasienteneblir henvistvideretil sykehus= 75/76 sparte sykehusinnleggelser. 13 Side86

87 3. BEFOLKNINGSDATA (antall innbyggereog framskrivning) Befolkningsframskrivningen i dennerapportener basertpå Statistisksentralbyråsitt hovedalternativfor framskrivingavbefolkningen,mmm, somstårfor mellomnivået for henholdsvisfruktbarhet,levealder, innenlandsmobilitet ognettoinnvandring. Befolkningsfordeling % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1% 1% 1% 1% 2% 1% 4% 3% 6% 7% 6% 4% 9% 10% 11% 10% 14% 11% 42% 41% 21% 19% 42% 17% 39% 43% 19% 18% 42% 18% 24% 26% 23% 19% 21% 25% Helelandet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VRHelse 90 år % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13% 13% 39% 39% 19% 17% Befolkningsframskriving2040 1% 1% 2% 1% 2% 1% 6% 5% 7% 7% 8% 6% 13% 14% 15% 39% 39% 39% 17% 16% 16% 13% 39% 17% 22% 24% 22% 22% 21% 24% Helelandet Stjørdal Selbu Tydal Meråker VRHelse 90 år Værnesregionenvil ha en sterkøkningi antallet eldreover 80 år fra 2020til 2030 somantatt bla. på bakgrunnav at denstore 1946generasjonenvil være80 år i 2026(fått med4 år av dissei 2030). Vekstenavantall eldre over80 år vil imidlertid fortsette - nestenmed«sammestyrke»til 2040,noe somkanforklaresmed Stjørdalkommunesbefolkningssammensetning. 14 Side87

88 Stjørdalkommunehar en relativt «ung»befolkningsammenlignetmed de andrevrkommunene, men relativt på landsgjennomsnittet.bare4 %avstjørdalingeneer 80+,menstallet er 6 %i den størsteøkningeni 90+skjerfra 2030til 2040;en økningfra 214stk.til 414stk. altsåen dobling av eldre over 90 i dentiårsperioden.stjørdal kommuneer en vekstkommune. Meråker,Selbuog Tydalkommunehar en relativt lik alderssammensetningi 2013,men ogsåsett ift. framskrivningenmot 2040.De3 har en «eldre» befolkning/befolkningsammensetningenn Stjørdalkommuneog landet for øvrig spesielt i og 90+.Meråkerhar %visflest eldrei 90+ bådei 2013og mot 2040.Dette gjelderogsåfor såvidt for Prioriterte områder: - Fortsattfokusog utviklingpå/av velfersteknologi sensorteknologi hjemmet. - Hverdagsrehabiliteringog utviklingav dag/døgnrehabiliteringi Værnesregion. - Demensomsorg,spesielti Stjørdalkommune? (sterkøkningi antall eldre90+) BefolkningsframskrivingVRHelse l tite k se A år Utkantkommunenehar høyereandeleldreover 80 år enn landsgjennomsnittet,mensstjørdalhar lavere.veksteni antall eldre over 80 år blir størsti Stjørdalbådei prosentav befolkningenog i antall. Værnesregionentotalt sett er en regioni vekst. 15 Side88

89 3.1 Framskrivingav demensforekomst TYDAL år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning MERÅKER år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning SELBU år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning STJØRDAL år år år år år år og eldre SUM Totalbefolkning Tabellene er hentet fra SSB-Statistikkbanken januar 2012 og bygger på middeltallene MMMM (middels vekst etc.) Forekomsttallene for demens baseres på Rotterdamstudien, Ott et al De røde tallene viser fremskrevet demensforekomst. Svarte tall viser folketall per aldersintervall. Framskrivingstallene på folketall kan være noe ulik, da data er tatt ut på ulike tidspunkt Side89

90 4. KOSTRATALL Pleie- og omsorgssektoren(tabeller) Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minusdriftsinntektene(øremerkettilskuddmm.) Nettoutgift PLOpr innbygger Nettoutgift PLOpr innbygger80+ korrigertfor utgifter ogbruker hjemmetjenester under67 Gjennomsnitthele landet Netto driftsutgifter PLOpr. innbygger80 år og eldre viserat alle kommunenei Værnesregionen, samtsammenligningskommunensteinkjerliggerunderlandsgjennomsnittet,bortsett fra Tydal somliggerlangtover. Tydalbrukernestendobbelt såmyesomstjørdal.steinkjerliggersåvidt lavereenn Stjørdalkommune. Faktorersomspillerinn her er: dekningsgradhjemmetjenestefor innbyggereover 80 år, antall hjemmeboendemed høytimeinnsats,dekningsgradinstitusjonfor innbyggereover 80 år, andelplasseri institusjonavsatttil tidsbegrensetopphold,ant. legetimer pr.ukepr. beboeri sykehjemog bruttoutgifter pr. kommunalplass. Nasjonalter det slikat blant kommunermed høyeutgifter til PLOer flere kommunermed «kraftinntekter».dette er ogsågjernesmåkommunerog sliksett passertydalgodt inn. 17 Side90

91 Fylkesviseoversikter BeregnetavKSbasertpå tall fra Statistisksentralbyrå:KOSTRA/ Pleie- ogomsorgsstatistikk.utregninger presentertbaki rapporten.netto driftsutgifter PLOpr. innbygger80+ korrigertfor utgifter ogbrukereav hjemmetjenester<67år etter kommune.2012.kroner* BeregnetavKSbasertpå tall fra Statistisksentralbyrå:KOSTRA/ Pleie- ogomsorgsstatistikk.utregninger presentertbaki rapporten.netto driftsutgifter PLOpr. innbygger80+ korrigertfor utgifter ogbrukereav hjemmetjenester<67år etter kommune.2012.kroner* 18 Side91

92 30 Andel 80+i institusjon eller bolig med heldøgnsomsorg ,5 Bolig med heldøgns omsorg 15 14,7 9,2 Institusjon ,9 19,4 16,3 10,2 5,2 Stjørdal Selbu Tydal Meråker Steinkjer Gjennomsnitthele landet ForskjellenmellomTydalog de andrekommuneneliggeri stor gradi antallet eldreover 80 år på sykehjem.ensykehjemsplassi Tydalkosteromtrent det sammesomen sykehjemsplassi Stjørdal (setabell under), men en langtstørreandelav befolkningenover 80 år har sykehjemsplassi Tydal. Stjørdalog Tydalhar relativt lik andelav befolkningen80+i institusjoneller boligmed heldøgns omsorg(bosenter), såvidt over landsgjennomsnittet.meråkerliggerlangt over og Selbulangt under de andrevrkommuneneog landsgjennomsnittet.forstjørdaler de flesteav disseplassene boligermed heldøgnsomsorgsomkosterlangt mindrepr. plassennen sykehjemsplass, blant annet fordi antall ansattepr. bruker er langt lavere.i en «venstreforskyvning»fra institusjontil omsorgsbolig(bosenter)og heimen,vil innføringavvelferdsteknologi «bo lengrehjemme»oghverdags-, rehabiliteringmv. medføremindre institusjonaliseringog dermedredusertekostnader.forvrvil en diskusjonom videreretningog tiltak væreet viktig tiltak. Enslikdiskusjonmåinnebæreen vurderingder manikkebareserfor seget valgmellomdagensløsninger,men tar inn mulighetenfor nye løsningerslik det bla. gjøresi NOU2011 innovasjon i omsorg. Tydalhar en institusjonsbaserteldreomsorg, manglerboligermed heldøgnsomsorg,og har således et lite differensierttilbud til de eldre.stjørdallar sineeldre bo i hjemmetlengstmulig.forstjørdal kommunevil det uansettværeviktig å sesinplo-profil i lysav befolkningsvekstenpå 80+fra Enkangodt si at Stjørdalsinprofil er riktig, men det er likefullt viktig å ikke «byggened» institusjonsomsorgenfor mye,for å kunneha et differensierttilbud. Selbukommuneliggerunder landsgjennomsnittet ift. dekningsgrad80+. Mye kantyde på at Selbubør satsepå heldøgnsomsorgsboligmed personalbase. Meråkerliggertotalt sett langtover landssnittet,noe somskyldesen kultur for og tidligeresatsingpå institusjon.det er nå en dreiningi retningheldøgnsomsorgsboliger. Det anbefalesat denenkeltekommuneog kommunenesamletsett tar en grundigdrøfting i forhold til PLO-profil da sett i forhold til befolkningsvekst,dagensdekningsgradog profil, fremtidenseldreomsorg, geografiskeavstander,økonomimv. Videreer det viktig at kommunenei Værnesregionenrapportererkorrekt. 19 Side92

93 Korrigertebrutto driftsutgifter pleie og omsorg2012 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet Korr.brutto dr.utg.pr.mottaker av PLO-tjenester Krpr. mottaker avhjemmetjenester Krper institusjonsplass I tabellen inngåralleutgifter til PLOtjenester,uavhengigav alder.nårdet gjeldertabellen«kr. pr. institusjonsplass»- gjelderdette kun sykehjem og ikkeomsorgsbolig.bosenter/omsorgsboligblir registrert under hjemmetjenester. Nårdet gjelderkr. pr. mottak av hjemmetjenesterliggerstjørdalgodt over landsgjennomsnittet, Meråkerog Selbupå landsgjennomsnittet,menstydalliggerlangt under bådevrkommunene og landetfor øvrig.tydalslavetall her skyldesi stor gradat de med omfattendetjenestebehov gisplassi sykehjemi stedetfor å motta tjenesteri hjemmet/omsorgsbolig.i tilleggkommerat Tydalhar fellesomsorgstjenesteog at det kanværemangleri rapporteringensomfølgeav det. Stjørdalog Tydalkommune er «dyrest»ift. forbruket pr. institusjonsplass over landsgjennomsnitt, mensselbuog Meråkerliggerunder landetfor øvrig.i Stjørdalkommunekandet ha sammenheng med at pasientenepå sykehjemi Stjørdaler megetsykeog har omfattendetjenestebehov.fortydal kandette skyldesat sykehjemmeter lite (20 plasser)og derfor ikkehar noenstordriftsfordeler,samt at Tydali sværtliten gradhittil har brukt DMSsom«mellomstasjon», men tar hjem sinepasientertil korttidsoppholdpå sykehjemrett etter utskrivningfra sykehus.det vil ogsåi stor gradværepasienter med omfattendebehandlings- og tjenestebehov. Selbuliggerlavestift. forbruk pr. institusjonsplassog nestlavestift. forbruk pr. mottaker av hjemmetjenester.selbuliggergenereltlavt ogsåpå kostnaderpr. mottaker PLOsamlet. Meråkerliggerjevnt over på gjennomsnittav VRkommuneneog landetfor øvrig. Sammenligningmå seesi sammenhengmed at vi har fellesinnslagskriterierfor tildelingav plasser bla. pga.fellesforvaltningskontor.men er det like høyterskeli Stjørdal,Meråker,Tydalog Selbu? Noetyder på at det kanværeulikheter i tildeling. Tildelingved VRForvaltningskontoretbør drøftes og kvalitetssikres. 20 Side93

94 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000innb. Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet år 67-79år. 80 år og over. Tabellenviserat antallmottakereav hjemmetjenesterstigermed økendealder,somlandetfor øvrig. I talleneliggerogsåtjenestertil mottakeremed psykiskutviklingshemmingog i psykiskhelsearbeid. Stjørdalhar færremottakereennde andrekommuneneog færreenn landsgjennomsnitteti gruppen 0-66 år og år, men liggerover Tydalog landsgjennomsnittetfor gruppen80+.høytantall i den eldstegruppenskyldesat bruk av hjemmetjenesterkommer i stedetfor tildeling av sykehjemsplass. Meråkerhar det høyesteantallet mottakerei deneldstegruppen.dette har sammenhengmed det høyeantalleteldre i kommunen. Det er noe usikkerthvordanmanregistrererlavterskeltilbudpsykiskhelsei de forskjellige kommunene,og hvor myetilbud kommunenehaddepå dette områdeti diskuteresviderei arbeidsgruppa.ut i fra tallenekandet seut somsmåkommunenegir tilbud til flere- dvs«smører» det tynt utover. Dettevisertabellenkr. pr. mottaker av hjemmetjenester. Nårdet gjelderdeneldstegruppahar Tydalfærrestmottakereav hjemmetjenester, dette skyldes somtidligerenevnt godkapasitetpå institusjon.stjørdalhar minst sykehjemsplasser og benytter i stor gradboligermed heldøgnsomsorg.det kanseut somde småkommuneneellersi alle aldersgrupperhar lavereterskelfor å yte hjemmetjenesterenn Stjørdal. Noeavdette kankanskje skyldesstørregeografiskeavstanderog at en mindreandelav mottakernebor sentrumsnærti de mindre kommunene.det kanværenaturligå tenkeat det blir tildelt flere tilsynsbesøknår mottakernebor spredt.i Stjørdaler det i størregradsatsetpå byggingav tilrettelagte boligeri sentrum,og det er et boligmarkedsomstimulerertil at flere flytter sentrumsnærtnår barnaflytter ut, dvs.før de får behovfor hjemmetjenester. Det er flere indikatorersomviserveksti antallet yngrebrukereunder67 nasjonaltsett, en vekstsom trolig vil fortsette. Sammetrend serman ift. andeltimer til ulike brukergrupperetter alder veksten i tildelte timer til hjemmetjenesterog i sumer økende.økningi hjemmetjenestermå seesi sammenhengmed antallet institusjonsplasser.harvrriktig dimensjoneringi omsorgstrappa? 21 Side94

95 22 Mestringstrappa Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fastlege Helseinformasjon Forebyggende hjemmebesøk Legevakt Dagtilbud Frisklivssentral Trygghetsalarm Hjemmesykepleie Praktiskbistand Matombringing Omsorgslønn Støttekontakt Psykiskhelsetjeneste Ergoterapi Fysioterapi Fastlege Dagtilbud Omsorgsbolig Korttidsopphold Avlastning Omsorgsbolig (bosenter) med heldøgnsbemanning Langtidsplassi sykehjem Lindrende behandling Gjelderalleuansett mestringsnivå Begynnende mestringsvanske Etablertfunksjonstapi IPLOSmed oppfølgingsbehov Mer omfattende vanskermed egenmestringog økt hjelpebehov Egenmestring betydeligredusert ogbehovfor tett oppfølging Litenrest av mestringsnivå Avgrensning Hverdagsrehabilitering E v n e til e g e n m e s trin g Side95

96 4.2 Helsesektoren Fastlegeordningener håndtert ulikt i vårekommuner.stjørdalhar barefastlegermed driftsavtale, menstydalhar kun fastlønnsavtale.selbuog Meråkerhar noenlegerfastlønnet,og noenpå driftstilskudd.fysioterapitjenestener organisertmed driftstilskudd for de fysikalskeinstituttene, og fastlønnedefysioterapeuterfor opptreningogrehabiliteringfor pasientersomikkekanbenyttedisse instituttene pga.nedsattfunksjonsevne. Kommune Antall innbyggere 2013 Antall fastlegehjemler Gjennomsnittinnb. Pr. lege Selbu Tydal Meråker Stjørdal VR Endel innbyggerehar valgtfastlegei annenkommune.foreksempelhar fastlegenei Meråker 1906innbyggerepå listenesinetotalt, slikat over 600innbyggerei dennekommunenikke har legetjenestei egenkommune,men benytter legei nabokommunene,hovedsakeligstjørdal. Selbuhar ca.600innbyggeremed fastlegei annenkommune,menstilsvarende tall i Tydaler ca.100.stjørdalhar ca.750flere innbyggerepå sinefastlegelister. Herservi at småkommunenehar flere årsverkog størreutgifter ennden størstekommunenog landetfor øvrig.dette skyldesat småkommunermåi stor gradbasereseg på helestillinger,selv om faktiskbehovkanskjeer mindre,for i det heletatt å kunnerekruttere. Pådette områdethar størrekommuner,somstjørdalog Steinkjer,en stordriftsfordel. Størrekommunerhar ogsåen del helt privatetilbyderebådeinnen fysioterapiog mer utradisjonelletilbud, somkangjøreat behovetfor stillingeri kommunalvirksomhetblir mindre(betalingsvilje/markedi stor kommune). Årsverkpr innbyggere2012 Legeårsverk Fysioterapiårsverk 20,8 16,2 15,9 11,2 9,6 8,7 8,5 11,4 10,3 9,9 6,5 8,8 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet 23 Side96

97 Netto driftsutgifter helse2012 Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Landet Krpr. innbygger I %avtotale driftsutgifter 5,2 6,4 4,2 5,1 3,8 4,2 Netto driftsutgift = omfatter alle driftsutgifter, inkludert avskrivninger, minusdriftsinntektene(øremerkettilskuddmm.) Driftsutgifter på dette områdeter dominert av lønnog antall årsverk. Fastlegeordningensomprivat praksiser finansiertgjennomstatligetilskudd, og betalingtil legeri praksisbelasterikkekommunendirekte. Utgiften er knyttet til antallinnbyggerei kommunen,og det tilhørendebasistilskuddetbetalestil denfastlegesomer registrertfor denenkelteinnbyggertil en hver tid. Allekommunerhar dermeden «lekkasje»av driftstilskuddut av kommunen,somhar negativ økonomiskvirkning. Det betyr ogsåat helsetjenesteni kommunenmå samarbeidemed fastlegertil delslangt unnaøvrigetjenestergeografisk,og det kanpåløpenoeekstradriftskostnad med det å koordineretjenestene. Stjørdalhar lavereutgifter til helsetjenesterennde 3 andrekommunenei VR,Steinkjerog landet. Noendetaljer somogsåkanpåvirkebildet i en liten grad: Desmåkommunenehar fastlønnedelegerog lønnerogsådereshjelpepersonell.det gir størreutgifter ennstandardprivatdrevnefastlegeavtaler. Turnuskandidaterer fastlønnede,og kommunenmå betalefor at fastlegeskalvære timelønnetveileder. I Stjørdaler to legesentrebemannetmed privatpraktiserendeleger men kommunalt hjelpepersonell,og dette er en utgift somikkekompenseres fullstendigi husleieavtalene. Alle kommunerhar fastlønnedelegeri sykehjemog annenheldøgnsomsorg,helsestasjon og skolehelsetjeneste- riktignoki minimalestillingsstørrelser(forebyggingskolehelsetjenesteog helsestasjon- KOSTRAfunksjon232) Sist,men ikkeminst,er ogsålegeri beredskap,og drift av legevaktordningmed hjelpepersonellen utgift. Dennevurderingenvurdererbareressursbrukog kostnaderog sieringentingom kvalitet og hvasom er riktig nivåpå tjenestene. 24 Side97

98 5. BRUKAVSYKEHUS 5.1. Sammenfatning 1. Etableringav ØyeblikkeligHjelpsengeri Værnesregionenviserat 16 %av totalt 91 pasienter (pr ) er henvistvideretil sykehusetter innleggelsei kommunalø-hjelp. VRhar «spart» sykehusenefor 76,5innleggelser,somer en «vinn-vinn»- der det ogsåer en «innsparing» for kommunene. Forpasientenevil det væreen kvalitetshevingda vi antar at det er bedrepasientforløp. 2. VRDMStar i mot pasientenefra sykehusi snitt 1 døgntidligereenndmspå Steinkjer alle diagnosersamletsett. VRDMStar imot pasienteni snitt 1-3 døgnfør kommuneruten DMS. 3. Stjørdalhar ca.50 pasientdøgn( ,-) på utskrivningsklarepasienteri 2013,Tydal1 dag. For2012var ikkedette noeproblemi VRkommunene(11 døgni Stjørdalkommune).Anses ikkesomen stor utfordring for VRkommuner spesieltikkevedøkningi 6 korttidsplasser ved VRDMSi løpetav Stjørdal,Tydalog Selbuliggerunder gjennomsnittetpr. bruker ift. KMF sammenlignetmed landetfor øvrig,helseregionog på fylkesbasis.meråkerliggerover gjennomsni tt i tilsvarende sammenligning.meråkerer «storforbruker»av sykehus når det gjelderantall innleggelserpr. 1000innbygger,samlet,og spesielthøyt antallinnleggelseri aldersgruppen50-66 og Stjørdal,Tydalog Selbuliggersamletsett rett i underkantav landssnitt. 5. Stjørdalkommunehar flest polikliniskekonsultasjoneri alderen0 49 år. 6. I diagnosegruppenmusklerog ledd liggeralle VRkommunerover landssnittet,men med en kraftig reduksjoni Meråkerfra Meråkerhar ogsåen reduksjoni hjertesykdom men økningi kreft; enestevrkommuneover landssnittet.tydalhar en kraftig økningi kreft (lesesmed forsiktighetgrunnetstørrelsepå kommunen). Meråkerhar ogsåen økningi lungebetennelser ogsåher enestevrkommuneover landssnittet.vrkommuneneligger under landetpå KOLSfor 2012,men relativt høyt på musklerog ledd. 7. Tydalbrukerlite spesialisthelsetjenester til deneldstedel av befolkningen(90+) 8. Selbubrukermyespesialisthelsetjenester til deneldstedel av befolkningen(90+)og i aldersgruppen50 66,mensde brukerlangt mindre for de i aldersgruppen Side98

99 5.2 Kommunalmedfinansieringtil spesialisthelsetjenester,målt i DRG-poengi %pr. aldersgruppe Kommunalmedfinansiering= kommunenbetaler20%av DRG-kostnadenefor somatiskepasienter fra egenkommune,sominnleggesi sykehus,med unntakav bla. psykiatri,fødselshjelpog kirurgi. DefinisjonDRG DRGstår for DiagnoseRelaterteGrupperog er et systemfor å håndtereen kompleksvirkelighet, hvor pasienterhar tusenvisav ulike diagnoserog like mangeulike behandlinger.alle pasienter kanklassifiseresveddette systemet.i stedetfor antallopphold,brukesantalldrg-poengsom aktivitetsmål. HverDRGrepresentereren type innleggelse,dagbehandlingeller poliklinisk konsultasjon. InnenforDRG-systemetvektesalle diagnoseri grupperetter hvor kostbarbehandlingenav de aktuellediagnoseneer i gjennomsnitt.dette innebærerat DRGbådegir medisinskog økonomisk informasjon. Pasienterplasserti sammegruppeskallignehverandremedisinskog bruketilnærmet like myeressurser. DRGbrukesi Norgesomgrunnlagfor aktivitetsbasertfinansiering. Utgifter til sykehustjenesteretter aldersfordeling(unntatt psykiatri, kirurgi og fødselshjelp). DRGpoengi %avaldersgrupper % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 3% 6% 0% 3% 5% 2% 13% 21% 14% 17% 14% 12% 23% 24% 27% 20% 23% 27% 26% 26% 31% 26% 27% 26% 24% 26% 18% 25% 22% 22% 11% 9% 6% 8% 6% 11% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år år 67-79år 50-66år 18-49år 0-17år 26 Side99

100 DRGpoengi %av aldersgrupper % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0 % 3% 4% 0% 2% 4% 3% 13% 20% 21% 15% 14% 11% 23% 26% 24% 27% 25% 25% 25% 28% 18% 23% 21% 26% 25% 34% 18% 11% 7% 7% 8% 5% 25% 23% 27% 12% Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 90 år år 67-79år 50-66år 18-49år 0-17år Kommentarer: Stjørdalhar en yngrebefolkningennde andrekommunenei Værnesregionen(avsnitt3). Dette forholdet forklarernok noeav ulikhetenmellomkommunenevårei bruk avdrgpå aldersgruppene under 50 år. Brukav spesialisthelsetjenester for aldersgruppenover 90 år, hengerderimot ikke sammenmedfordelingav innbyggerei dennealdersgruppen.tydalutmerkersegvedå brukelite spesialisthelsetjenester til denneeldstegruppen.tallenei småkommunerrepresentereret lite antall innbyggere,og variansener derfor stor av tilfeldige årsaker.jomindrekommune,jo størrekan aldersfordelingenvarierefra år til år. 5.2 DRGi %etter pasientgruppe DRGpoeng%pasientgruppe % Diabetesinkl komplikasjoner 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1% 0% 0% 0% 10% 15% 15% 8% 7% 7% 4% 7% 5% 2% 0% 6% 2% 6% 6% 5% 6% 8% 6% 4% 3% 3% 4% 2% 4% 5% 6% 9% 10% 8% 8% 13% 1% 1% 13% 12% 7% 7% 2% 3% 7% 6% 5% 6% 3% 3% 5% 5% 8% 11% Sykdommeri musklerog ledd Sykdommeri fordøyelsessystem Sykdi luftveiene,unntatt lungebetennelse Sykdommeri nervesystemetinkl hjerneslag Sykdommeri hjerte og blodårer, eksklhjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarktog andresmerteri brystkassen Kreftsykdommer 27 Side100

101 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% DRGpoeng%pasientgruppe2011 0% 0% 1% 1% 0% 10% 13% 1% 14% 13% 13% 12% 6% 8% 7% 9% 8% 3% 7% 2% 4% 1% 5% 2% 2% 5% 7% 6% 4% 5% 5% 3% 5% 3% 6% 10% 5% 5% 4% 2% 4% 5% 3% 7% 5% 7% 2% 6% 12% 8% 10% 10% 9% 12% Diabetesinkl komplikasjoner Sykdommeri musklerog ledd Sykdommeri fordøyelsessystem Sykdi luftveiene,unntatt lungebetennelse Sykdommeri nervesystemetinkl hjerneslag Sykdommeri hjerte og blodårer, eksklhjerteinfark Lungebetennelse Hjerteinfarktog andresmerteri brystkassen Kreftsykdommer Tallenefor de minstekommunenemå lesesmed forsiktighet,da det er sværtfå personeri hver diagnosegruppe.lite antallpasientervil dermedvirketydeliginn på oversiktenår for år, og gir dårlig grunnlagfor å si noeom lokaletrender. Vi har valgtut å visediagnosegruppersomsynesrelevante for en sammenligninglokalt og nasjonalt,og somværnesregionenhar fokusertpå når vi har opprettet forebyggendetilbud og mestringshjelpfor innbyggerne. Sværtliten andelav medfinansieringengårmed til behandlingav diabetesmellitusi segselv,og det somer registrertsomdirekte komplikasjonertil denne.vi må likevelhuskeat dennesykdommen ogsåfører til størrerisikoover tid for utvikling av andresykdommer,bl.a.hjerte- og karsykdom.ved forebyggingav diabeteskomplikasjoner i kommunehelsetjenesten, vil det på sikt dermedkunne reduserebehovfor spesialisthelsetjenester innenflere av de andrepasientgruppene. Forandregrupperer der småvariasjonerbådepå landsbasisog i vårekommuner.stort sett følgervi landstrendeni perioden Side101

102 5.4 DRG-poengetter pasientgruppepr. 1000innbygger Kreftsykdommer Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Det er en reduksjoni DRG-poengpå kreftsykdommeri Landettotalt sett og for kommunene Værnesregionen,bortsett fra Meråker,somhar en økning.de3 andrevrkommunene ligger under landet bådei 2011og Værnesregionenvil gjennomførepasientskoleri alle 4 VRkommuner2 g. i 2014 innenkreft Det er videreen aktiv og«fremoverlent»lindrendegruppeav kreftsykepleiere/koordinatorer med tett samarbeidi VR- somholdeshøyt. Hjerteinfarkt og andresmerteri bryst ,2 18,7 13,4 16,5 24,5 20,8 15,115,6 14,714,4 13, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Tydalhar en stor økningi antalldrg-poengpå hjerteinfarkt fra 2011 til 2012,mendet er nedgang for de andre3 kommunene.foren liten kommunesomtydalvil en naturligvariasjonmed noenfå ekstrasykdomstilfelleret år gi store utslag.såledesmå man derfor sedataover flere år for å seom dette representereren reell utvikling.stjørdalliggerpå landsgjennomsnittetmensde andre kommuneneliggerover. Det vil bli gjennomførtpasientskolei alle 4 VRkommuner2 gangeri 2014 ift. hjerte og karlidelser. 29 Side102

103 Lungebetennelse ,4 6,56,6 7,97,7 11,110,5 15,8 14,1 9 8, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Nårdet gjelderantalldrg-poengfor innleggelserog poliklinikkpgalungebetennelseliggeralle Værnesregionkommunene, unntatt Meråkerpå eller underlandsgjennomsnittet.dette gjelder både2011og 2012.Steinkjerliggerogsålitt over,men lavereenn Meråker.Forskjellenher kan ha sammenhengmedbefolkningssammensetting,dvs.antall eldre,men trolig ogsåi stor grad med legeneshenvisningspraksisog hvasomhåndteresi egenkommune.det seesen nedgang fra 2011i de flestekommunene. Sykdomi luftveiene unntatt lungebetennelser ,4 9,3 9,9 8,6 7,7 7,1 6,8 6,6 5 5,3 2 0 Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Innenfordennekategorienvil pasientermed KOLSog astmabefinneseg. Herer det store variasjoner kommunenei mellom,og ogsåfra 2011til 2012.Tydalhar her sværtfå DRG-poeng,Selbuhar flest. Stjørdalliggerogsålavt, men har en liten økningfra Side103

104 Sykdomi musklerogledd ,5 26,5 37,7 40,6 41,7 36,8 39,2 39,8 35,8 34,8 29,5 25, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Alle kommunenelå over landsgjennomsnitteti sykdomi musklerog ledd i 2011.Meråkerhar hatt en positivutviklingi 2012og liggerher under landsgjennomsnittetsomdenenesteav kommunenevi sammenligner.det er vanskeligå si om dette representereren naturligvariasjon, somgir stort utslag på grunnav lavt innbyggertall,eller om det er en reell positivutvikling.dette kanmanførst si når manhar dataover flere år. Diabetes Diabeteser ikketatt med i denneoversikten,da den utgjør en liten del av sykehusinnleggelsene og følgeliglite DRG-poeng.Værnesregionenhar likevelvalgtå satsepå forebygging,samtlæring og mestringav diabetes,blant annetgjennomfrisklivssentral,vendriskog Pasientskoler.Dette da diabeteser en voksendesykdomi alle aldersgrupper(0-100),ogsåi Værnesregionen, og som nevnt kangi komplikasjonermed innleggelser i andrediagnosegrupper,someks.hjerte/karsykd. Folkehelseprofilenfor Meråkerog Stjørdalviserogsåat det er behovfor satsingher. 5.5 Folkehelseprofil kort utdrag Folkehelseprofilenefor de 4 kommuneneviserat likheteninnenregionener stor, men det er også enkelteforskjellerkommuneneimellom. Andelenm/psykiskesymptomer/lidelseri VRer lavereenn i landet somhelhet(selbu= snitt) Det er ikkeinnført kommunalmedfinansieringinnenrusog psykiatri,og det er noe usikkert om det vil bli innført. Hjerte- og karsykdomer mindreutbredt i regionenenni landetfor øvrig(tydal= snitt). Meråkerhar flere med høyt blodtrykk ennlandetfor øvrigog andrevrkommuner. Stjørdalog Meråkerhar langtflere med Diabetes2 ennlandet(selbulavereog Tydal= snitt) VRkommunenehar flere med plagerog sykdommerknyttet til muskel- og skjelettsystemenn landetellers.unntakether er Meråkersomer bedreennlandsgjennomsnittet. Forkreftsykdommer (nyetilfeller) totalt sett liggermeråkerog Tydalbedreenn landet,mens Stjørdalog Selbuliggerpå landssnittet. PåKOLS/astmaer andeleni Meråkerpå landsgjennomsnitt mens det for Stjørdal,Selbuog Tydaler lavereennlandetfor øvrig. 31 Side104

105 Utvalgav pasientgrupperer gjort på bakgrunnav eksisterendeinterkommunalesamarbeidog planlagteaktiviteter, f. eks.pasientskolerinnenkreft, hjerte, KOLSog diabetes.selvom regionen liggerpå landsgjennomsnitteteller laverei antallpasienterinnenfornoenav dissekategorienevil det likevelværegevinst,bådefor denenkelteog samfunnsøkonomisk, ved å satsepå forebygging oglæring/mestringfor dissepasientgruppene. Pågrunnav sosialeulikheteri helseer parametresomutdanningsnivåog inntekt tatt inn i folkehelseprofilene.ift. utdanningsnivåer kommunenei Værnesregionpå landsgjennomsnittog/eller høyere. Meråkerer denenestekommunenmed noen flere en-husholdningsinntekter og husholdningermed lavereinntekt ennlandsgjennomsnittet.meråkerkommunehar ogsåflere barnav ensligeforsørgere ennlandet og de andrevrkommunene.tallmaterialtyder ogsåpå flere arbeidsledigeennlandetog de andrevrkommunene. Det er ikkestørrefrafall i videregåendeskolei regionenenn landetfor øvrig. Selbuutmerkersegher med mindre frafall. Selbuog Meråkerserut til å ha høyereandelovervektige/fedmeblant mennennvrog landet. Kunca.15%av befolkningenmellom20 49 år oppnåranbefalt«dose»av fysiskaktivitet, noe somøkertil %etter 50 år. Genereltsett er kvinnermere fysiskaktiveennmenn. - Detpresiseresat tall fra Folkehelseinstituttetkun gir en tendens,avgrenseti områdeog tid. FraHUNTundersøkelsenservi at %andelenav ungdommeri vgsog ungdomsskolesomer fysiske aktiveøkerfra UNGHUNT1 til UNGHUNT3 fra 25 til 39 %i Stjørdalogfra 24 til 37 %i Meråker. FraUNGHUNT3 servi at 20%av jenteneog 22%av guttenei ungdomsskolener overvektige. Tall fra videregåendeskoleviserhhv 25 og 27 %overvektigeblant jenter og gutter. Det er en frafallsproblematikkfra idretten i ungdomsskolealder (13-14 år). 32 Side105

106 NasjonaltMål: - 25 %reduksjoni for tidlig dødavdissefolkesykdommenefør 2025: 1. Forekomstenav høyt blodtrykkskalreduseresmed 25% 2. Toba ksforbruketskalreduseresmed30% 3. Saltinntaketskalreduseresmed 30% 4. Andelenfysiskinaktiveskalreduseresmed 10% Usunnlivsstiltar flere liv enn sult 60 %av tidlige dødsfallpå verdensbasiskyldeslivsstilssykdommer.sykdommerelatert til livsstil forårsaker70-80%av norskedødsfall.årligdør 36 millioner menneskerpå verdensbasisav sykdom relatert til måtende leverpå.1 av 4 rekkerikkeå fylle 60 år. Globaltsett er det røykingsomdreper mestmen overvekthalerinnpå.overvektigeutvikler diabetesog det medførerhøyererisikofor hjerte og karsykdommer.de4 risikofaktorenefor livsstilssykdommerer røyking,alkoholusunt kostholdog høyinaktivitet. 4 av5 nordmenndør av livsstilssykdommer.dødeligheten synkermed høyereutdanning. Styrker og svakheter(utfordring) for hver kommune Stjørdal: + Levekårsprofilenviserflere med høyereutdanningog færremed lavinntekt ennlandet forøvrig + Psykiskelidelserog hjerte/kar sykdommerer mindreutbredt ennlandsgjennomsnittet - Økende antall eldre -Fleremeddiabetesog muskel/skjelettsykdommerennlandsgjennomsnittet Meråker + Psykiskelidelserog hjerte/kar sykdommerer mindre utbredt ennlandsgjennomsnittet + Færremed muskel/skjelettsykdommerenn landetforøvrig - Levekårsprofil en viserflere husholdningermed lavinntekt og flere barn avensligeforsørgereenn landsgjennomsnittet. - Fleremed diabetesennlandsgjennomsnittet. Tydal + Levekårsprofilenviserfærrebarnav ensligeforsørgereennlandetellers + Psykiskelidelserog KOLS/astmaer mindre utbredt ennlandsgjennomsnittet - Fleremed muskel/skjelettsykdommerennlandetsomhelhet - Kommunensegenundersøkelseom opplevdhelseviserat ensomhetkanværeet problem Selbu + Levekårsprofilenviserflere med høyereutdanning ennlandsgjennomsnittet. + Færremed diabetesog hjerte/kar sykdomenn landsgjennomsnittet - Fleremed muskel/skjelettsykdommerennlandetsomhelhet - Fleremed overvektennlandsgjennomsnittet Kommunenemå innrette sintiltak for bedringav folkehelsepå bakgrunnav flere indikatorerenn det somer tatt med/nevnt i dennerapporten.herbør det drøftesog vurdereshvilketiltak somkanvære regionaltog hvasombør skjelokalt. Systemfor å innhentegodeog riktige data, for såledeså ha en bedre oversiktover helsetilstandentil befolkningenmå prioriteres,nettopp for å sette riktig tiltak. 33 Side106

107 5.6 Antall innleggelseretter aldersgruppepr. 1000innbygger Innleggelserpr 1000innbyggerei , ,0 800,0 Norge Selbu 600,0 400,0 Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal 200,0 - Samlet 0-17år 18-49år 50-66år 67-79år 80-89år 90 år Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 258,3 274,1 272,4 293,5 350,2 246, år 148,1 110,7 131,3 126,2 125,7 134, år 175,3 155,0 203,6 191,9 149,9 205, år 297,7 247,0 239,4 273,4 509,1 212, år 572,1 444,2 357,1 754,1 938,6 630, år 843, , ,1 852,6 611,1 649,4 90 år + 804,8 603,8 0, ,4 454,5 813, Norge Selbu Tydal Steinkjer Meråker Stjørdal Samlet 259,1 253,3 252,0 301,2 356,6 248, år 144,5 119,2 110,4 128,0 125,0 129, år 175,4 154,0 193,1 187,9 202,8 205, år 299,5 287,1 237,4 297,4 500,0 273, år 570,9 338,5 312,0 788,9 777,0 492, år 857, ,5 929,8 896,3 689,2 718,3 90 år + 827,5 666,7-629,8 619,0 703,9 34 Side107

108 Tabelleneviserantall innleggelserfordelt på aldersgrupperfor 2011og Søylediagrammetviser forskjellenemellomkommuneneog landsgjennomsnitteti 2012.Tabelleneviserat Selbuog Tydal har hatt en nedgangi antall innleggelserpr.1000innbyggerefra 2011til 2012.Landetog de andre sammenligningskommunenehar hatt en svak økning.alle kommunene,unntatt Meråker,ligger under landsgjennomsnitteti 2012.Stjørdalliggersamletlavestbådei 2011og 2012.Samletseren at antall innleggelseri forhold til aldersynkerfra barntil voksen,for såå stigemed økendealdertil og med 79 år. Dette gjelderalle.foralle sånærsommeråkerfortsetter stigningentil ogmed fylte 89 år. Meråkerog Steinkjerhar et antall godt over landsgjennomsnitteti gruppenunder,dvs.fra år. Gruppen90+har for alle mindre innleggelser enn gruppen80-89 år, Tydalhar ingeninnleggelseri dennegruppen.stjørdalliggerhøyestav alle sammenligningskommunene i gruppen90+, men lavere ennlandsgjennomsnittet. Antallinnleggelseri de eldstegruppenehar ikkebaresammenhengmed sykelighetog kommunalttilbud, men til en vissgradogsåmed henvisningspraksisog kommunikasjon og avklaringi forhold til pasientog pårørende. 5.7 Antall polikliniskekonsultasjoner Konsultasjoneri %pr. aldersgruppe % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15% 40% 25% 16% 4% 1% 11% 36% 13% 35% 9% 29% 28% 17% 7% 2% 27% 18% 6% 1% 32% 22% 7% 0% 11% 30% 28% 21% 8% 1% 13% 36% 27% 17% 7% 1% 0-17år 18-49år 50-66år 67-79år 80-89år 90 år + Stjørdal Meråker Steinkjer Tydal Selbu Norge Tabellenviserantall konsultasjoneri spesialisthelsetjenestenfordelt på alder. Herservi at antall konsultasjonerstigerfra barntil voksenog er størsti gruppen18-49 år for såå synkemed økende alder. Meråkerog Steinkjerliggerher i stor gradpå landsgjennomsnittet.tydalog Selbuliggerlitt under i gruppen18-49 år, men litt over i gruppenefram til fylte 79 år. Stjørdalliggerlitt over i begge de yngstealdersgruppene, og litt under eller på gjennomsnitti de andregruppene.forstjørdalsdel gjenspeiler antall konsultasjoneri %pr. aldersgruppealderssammensetningen i befolkningen. Det sammegjeldertil en vissgradogsåde andrekommunene,men de følgergodt landsgjennomsnitteti de 2 eldstegruppene- selvom de har prosentvisflere i dissegruppeneenn landsgjennomsnitt. 35 Side108

109 6. TILTAK 6.1 Retningog Tiltak Organisering av tiltak i fellesskapi Værnesregionener innrettet for å reduserebehovet for sykehus, men gir økt tverrfaglighet,kompetanseog kvalitet i tjenestetilbudene.interkommunalesamarbeid «svarerut» viktigevirkemidlerfor å nå mål i >Samhandlingsreformen. Interkommunalt samarbeidi Værnesregionener organisertetter 28ci Kommuneloven;Vertskommunemodellm/ politisknemnd. Hovedmål: Hverdagsmestringskalværeoverordnettankesettpå alle tjenesteområder(helse,oppvekstmv) i VR. Delmål: 1. Styrkeden enkelteinnbyggersmestringsevnefor å unngåsykdommersomfølgeav livsstil 2. Økedenforebyggenderessursinnsatseninnende kommunalehelse- og omsorgstjenestene 3. Samordnetjenestetilbudetog økeeffektiviteten og fleksibiliteteni tjenestene/tilbudene 4. Økeinformasjonenom kommunenshelsetjenestertil innbyggere,medarbeidereog brukere Tiltak Forslag Målgruppe Mulig kostnad pr. år Tiltak 1: Hverdagsrehabilitering Tiltak 2: UtvikleVelferdsteknologi prosjektet«bo lengre hjemme» Tiltak 3: Folkehelsedata 1) innhentebedreog mere jevnligdatagjennom muligeundersøkelser 2) utnytte Ungdata,HUNT mv. på en bedremåte Tiltak 4: Samfunnsmedisinskenhet -under utredning Inkl. Folkehelsekoordinator Innbyggeremed skade/sykdom, somhar rehab.- potensialeog personermed begynnende funksjonssvikt Innbyggeremed behovfor helsetjenester eks. tidlig stadiumav demens Befolkningen Interkommunalt Helhetstanken % prosjekt Eksternt firma 36 Mulig finansiering Interkommunalt Ekstern Budsjettdisp. (omdisp.) Ønsketmål/effekt Utsettebehovfor plass i bosenter/omsorgsbolig Redusereant. timer hjemmesykepleieog hjemmehjelp. Økt mestringsevneog økt livskvalitetfor denenkelte Utsettebehovfor plass i bosenter/omsorgsbolig -styrket evnetil å bo hjemme -økt livskvalitetenkeltperson Oversiktoverhelsetilstandentil befolkningeniht. lov sliksette riktig tiltak! 3,5mill Omorganisering Utføre lovpålagteoppgaverog styrkefunksjonersom er tillagt Kommuneoverlegen. Støttestrategiskplanlegging Side109

110 Tiltak 5: EtablereVRForvaltningsom koordinerendeenhet Tiltak 6: Etablering(evt. kjøp) avinterkommunale rehabiliteringsplasser - under utredning Interkommunal % Prosjekt Budsjett Innbyggeremed behovfor spes. rehabilitering 1 mill. pr døgnplass Erstatter1 stk langtidsplassi institusjon Styrkepasientforløp,logistikk og«nav»i behandlingskjeden StyrkeRehabiliteringi VR somer helt nødvendig,da kommuneneovertar flere oppgaverfra spesialisthelsetjenestenogsåpå dette omr. Tiltak 7: Etablere6 korttidsplasser vedvrdms StjørdalK HØYprioritet i StjørdalK. Tiltak 8: Pasientskolerpå KOLS,kreft, hjerte ogdiabetes2 g. pr. år pr. kommune Stjørdalkommune Utskrivningsklare pasienterm/behov for korttidsplass Menneskermed kjent diagnose Økt funksjonsevnesomfølger opp intensjonenom å bo lengre hjemme utsette behovetfor plassi institusjon. 2,5 Budsjett2014 Økt fleksibilitetog handlefrihet. Unngåbetalingfor utskrivningsklare.kanevt. kombineresmed Rehabiliteringog/eller kjøpav plassfor andrevrkommuner Statligi 2014 Læringog mestring Unngåog/eller utsette forverringav sykdom Tiltak 9: Samordningavtjenesterfor barn og unge;en enhet for forebyggingi VR. Familiermedbarn og unge0-18 år Utredes Prosjekt2014 Skjønnsmidler Redusereantall ungemed BV tiltak ogutviklingavpsykiske og/eller ruslidelser Etablerepsykologtjeneste for barnogunge knytt til helsestasjon,bvog/eller PPT? Tiltak 10: Styrketoppfølgingavbarn medovervekti skolehelsetjenesten Tiltak 11: Økt Fastlegeinvolvering - Høyprioritet - fortløpende Tiltak 12: Utarbeideinformasjonsmateriellpå folkehelse livsstilssykdommermv. Tiltak 13: Etablereforebyggende hjemmebesøksomfast tilbud til alleover75 år 0-18 år Barni skolealder medkmi>25, Samhandlingsarena 1 mill. Alleinnbyggere?? Delingsmodell Statvskommune (19?)?? Redusereandelbarn på 3. og 8. trinn medkmi>25 med30 %, 1 gangpr.år Helhetligepasientforløp Folkehelseopplysning Hjelptil Selvhjelp Eldre>75år,?? Redusereantall innleggelser i bådesykehjemogsykehus. Tallfestingusikkert 37 Side110

111 Tiltak 14: Interkommunal Demensenhet Tiltak 15: Interkommunalt Demensteam Yngrepersoner meddemensog alvorligadferdsproblematikk Personer m/demens Støtteift. utredningog utvikling avtiltak knyttet til brukerei de forskjelligekommunene,eks. bruk avvelferdsteknologi Tiltak A: Strukturdebattpå ulike nivå Kontinuerligdrøftinger Tiltak B: BedreutnyttelseavØ-hjelp døgntilbudvedvrdms - Fastlegermå «inviteresinn» - Sykehusenemå «snu»pasientene Tiltak C: Bedreutnyttelseavintermediæresengeplasserved VRDMSog drøftingift. poliklinisktilbud Kommuneni sin helhet kommune vsregion Kjentekronikere i egenkommune Pasienterfra sykehus som Skrivesut til DMS Statligtilskudd tom Finansiert Samhandl ing HNT/St.Olav Sikregode«veivalg»og fremtidsrettedetiltak Sikrebærekraftigutvikling Ca.125pasienter1. år Måltallet = 200pr. år. Beleggopp mot 90% Liggetid= 7 døgn StrategigruppeVRDMS-2014 sepå utviklingsmulighetene DMS,kommuner og Helseforetak Tjenestetilbudinnrettesmot framtidasbehov 38 Side111

112 Vedlegg1. Befolkningsfremskrivningpr. kommune 39 Side112

113 40 Side113

114 Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 139/ Regionrådet Værnesregionen 84/ Forstudierapport og forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Forslag til innstilling: - Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. - Forprosjektplanen legges til grunn for søknad om eksterne midler til gjennomføring av utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet starter så snart det foreligger tilsagn om finansiering. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Forstudierapport og forprosjektplan godkjennes. - Forprosjektplanen legges til grunn for søknad om eksterne midler til gjennomføring av utredningsarbeidet. - Utredningsarbeidet starter så snart det foreligger tilsagn om finansiering. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Fagråd oppvekst ønsker at også interkommunalt samarbeid om Voksenopplæring vurderes i forstudien i hht. opplæringsloven og introduksjonsloven. Vedlegg: Forstudierapport, samordning av flyktningtjenesten i VR Forprosjektplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forstudieplan, samordning av flyktningtjenesten i VR Side114

115 Saksopplysninger: Viser til vedlegg. Side115

116 Prosjektrapport Forstudie Interkommunalt samarbeidom flyktningtjenestei VR Prosjektgruppe Marthe AbelsenStrømmen(leder) SteinTrygvePetersen(Stjørdalkommune) DorteaØstbyhaug(Tydalkommune) TorgunnØstbø(Frostakommune) Ingjerd Tuset(Selbu kommune) GunhildWarø(Meråker kommune) KariKrogstad(HTVFagforbundet) Side116

117 Innhold 1. Bakgrunn Mål ogrammer Navnpå forstudie: Overordnetmålsettingfor Værnesregionen: Mandatfor forstudien: Avgrensning Organisering Ansvar Prosjektgruppen Samarbeid Gjennomføringavprosjektet Styringsgruppensoppgaver Prosjektgruppensoppgaver Gjennomføringavforstudien Økonomi Drøftingavprosjektplanoggodkjenningav prosjektrapport Statusfor de enkeltekommunene Frosta Meråker Selbu Stjørdal Tydal Omfangavoppgaverog samarbeidsområder Oppgaversomalleredeliggeri Værnesregionensfellestjenester: Oppgaversomikkeliggertil fellestjenestene: Andreforhold somspillerinn mht. en evt. interkommunaltsamarbeid Prosjektgruppensanbefalinger Interkommunaltsamarbeidom / Nærmereutredning Interkommunaltsamarbeidikkehensiktsmessig Organiseringavforprosjektet: Vedlegg Side117

118 1. Bakgrunn Værnesregionener et interkommunaltsamarbeidmellomdesekskommunenefrosta,malvik, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydal. Kommunenesamarbeiderpåfl ereområderfor å sikre innbyggerneet godtservice- og tjenestetilbud.videreskalsamarbeidetgi robustefagmiljøer somskalgi kvalitet i tjenesteproduksjonenog tryggheti saksbehandlingen. Værnesregionenharlangtradisjonfor å samarbeidepåtversav fylkes- og kommunegrenser for å kunnesetjenesteproduksjoni sammenhenguavhengigav destrukturelletradisjonersom er gitt gjennomkommune- og fylkesinndeling.pådennemåtenvil VR styrkeregionentotalt og skapebedretjenester,sikrerobustefagmiljø og gjennomdetteværeentydelig aktørsom harsommål å utvikle regionenog hverenkeltkommunevidere. I og medat alle kommunenei Værnesregionenskal bosetteflyktninger fra 2014såble det aktueltå sepåmulighetenefor enfellesflyktningtjeneste i regionen.alle kommunene utenomtydal harbosattflyktninger tidligere,menkommuneneharveldig ulike erfaringerpå området.malvik kommuneharikke deltatti forstudien. 2. Mål og rammer 2.1Navn på forstudie : Interkommunaltsamarbeidom flyktningtjenestei Værnesregionen 2.2 Overordnet målsetting for Værnesregionen: Det interkommunalesamarbeideti Værnesregionenharfølgendemålsetting(generell målsetting): - Samarbeidepåområderderdetteer fornuftig og vil kunnegi positiveresultaterfor desom samarbeider. - Sikreenmereffektiv drift medkvalitativt bedreresultattil enlaverekostnad. - Sikregodnok kompetanseinnendeenkeltetjeneste- og forvaltningsområdene. - Sehelheti regionen. - Bidra til å skapeenvinn/ vinn- situasjonfor alle kommunersomdeltari samarbeidet. - Bidra til enkultur somutnytterhverandresfortrinn og styrke dyrke godfotteorien - Unngåå byggeoppet størreog byråkratiskapparatfor å administrere samarbeidsprosjektene - Finnegodeog enkleløsninger. - Sikrelegitimitetenfor offentlig tjenesteytingfor derigjennomå leggetil rettefor et levendeog aktivt lokalt folkestyre. Prosjektgruppenharlagt til grunndengenerellemålsettingenfor Værnesregionenved gjennomføringav forstudien. 3 Side118

119 Mandat for forstudien: - Kartleggenå-situasjonenmht. oppgaverog evt. eksisterendesamarbeidfor flyktningtjenesteni kommunenei Værnesregionen - Utredemulighetenefor et interkommunaltsamarbeidettervertskommunemodellenfor flyktningtjenesteni VR. 2.3 Avgrensning Forstudienblir avsluttetnåraktivitetersomskisserti prosjektplanener gjennomført. Arbeidsutvalget(AU) og Regionrådet(RR) måavgjøreeventuellvidereføringi for- og hovedprosjekt. 3. Organisering Forstudiener organisertsomet interkommunaltprosjekt. Det er styrt av enstyringsgruppe hvor prosjektansvarligdeltar. Prosjektgruppenhargjennomførtdenpraktiskedelenav prosjektetunderledelseav prosjektleder.prosjekteter gjennomførti henholdtil prosjektlederprosessen (PLP). 3.1 Ansvar Styringsgruppe:AU i Værnesregionen Prosjektgruppe:1 personoppnevntfra hverkommunei tillegg til HTV. Lederfor forstudien: MartheAbelsenStrømmen, rådgiveri sekretariatetfor Værnesregionen Prosjektansvarlig:Sekretariateti Værnesregionen 3.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppenharbeståttav følgendepersoner: SteinTrygvePetersen(Stjørdalkommune),DorteaØstbyhaug(Tydal kommune),torgunn Østbø(Frostakommune),IngjerdTuset(Selbukommune),GunhildWarø(Meråker kommune)og HTV Kari Krogstad(Fagforbundet) 3.3 Samarbeid Tillitsvalgte fra Fagforbundethardeltatt i prosjektgruppenunderforstudien. Prosjektgruppen harellersgjennomførtforstudienutenformelleavtalerom samarbeidmedinterneeller eksterneaktører. 4. Gjennomføring av prosjektet 4.1 Styringsgruppens oppgaver AU, sombestårav rådmennog 2 tillitsvalgte, er styringsgruppefor detteprosjektet. Styringsgruppensoppgaveri dennefasenav prosjekteter følgende: - Fastsettingav mandatog tidsplan - Oppfølgingav forstudien - Vurdereom forprosjektetskaliversettes 4 Side119

120 4.2 Prosjektgruppens oppgaver Prosjektgruppenharmedbakgrunni mandat (pkt 2.3) vurdertnytte-/kostnadsverdienfor et evt. interkommunaltsamarbeidom flyktningtjenestei Værnesregionen. 4.3 Gjennomføring av forstudien Forstudienharblitt gjennomførtvedmøteri prosjektgruppen.i tillegg til dettehar medlemmenei prosjektgruppeninnhentetdiversegrunnlagsinformasjoni sin kommune. Tabellenunderviserantall møteri prosjektgruppenog fremdrifteni forprosjektet. Dato Konkretisering Ansvar Juni2014 Godkjenneprosjektplan. Styringsgruppa Juni-juli 2014: Oppstartavforstudien.Samleinn informasjon Alle August2014 Møte medgap-analyse Alle August-september 2014 September Oktober 2014 Vurderingavpotensialeog nytteverdifor evt. interkommunalt samarbeid Møte for samkjøringavrapport og endeligvurderingmht. evt. forprosjekt Endeligrapport overleveresstyringsgruppa.evt.fremleggav skissetil prosjektplanfor et forprosjekt. Alle Alle Leder 4.4 Økonomi Kun interneressurserer benytteti forstudien. 4.5 Drøfting av prosjektplan og godkjenning av prosjektrapport Prosjektrapportleggesfram for AU og RR for godkjenningsomgrunnlagfor evt. oppstartav forprosjekt. 5. Status for de enkelte kommunene Det er storforskjell pådeenkeltekommunenei Værnesregionen.FraTydal medsine864 innbyggeretil Stjørdalmedsine22683innbyggere.De enkeltekommuneneharogsåulik andelinnvandrerei kommunen,og blantinnvandrerbefolkningensåer detigjen storvariasjon mht. andelarbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente. Tabellennedenforgir en oversiktoverinnvandrerbefolkningeni Selbu,Tydal,Meråker,Stjørdalog Frostapr. 1.januar Side120

121 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, kommune. 1. januar etter landbakgrunn og Kommune Folkemengde totalt Alle innvandrere EU/EØS,USA, Canada, Australiaog New Zealand Asia,Afrika, Latin-Amerika, Oseaniaunntatt Australia og New Zealand,og Europa utenom EU/EØS Prosentandel innvandrere av totalbefolkning Selbu ,5% Tydal ,9% Meråker ,8% Stjørdal ,8% Frosta % Kommunene totalt ,7% 5.1 Frosta Frostakommunestyrehargjort vedtakom å bosette10 flyktninger i I løpetav høsten skaldetteevalueres,og påbakgrunnav detblir detgjort vedtakom bosettingi 2015og 2016 slik IMDI haroppfordretkommunentil. Frostakommuneharpr. i daglite erfaringmedbosettingav flyktninger. Sistkommunen gjennomførtedettevar påsluttenav 1980-tallet dadetble bosattflyktninger hovedsakeligfra Iran. Pr. i dager ingenav dissegjenboendei kommunen.etterdentid er detbareunntaksvis bosattflyktninger i kommunen,og dapåindividuell basis. Frostaharimidlertid et stortinnslagav utenlandskearbeidstakerei kommunen,særligfra Litauenog Polen. Dennegruppaer i særliggradknyttatil landbruketog grøntnæringa,og de blir i stadigstørregradbosatti kommunenmedsinefamilier. Øst-Europeern er naturlignok nærmereknyttatil norskkultur og leveform,mensamtidighardenneinnflyttergruppamyede sammeutfordringenesomflyktninger fra andreverdensdeleri form av språk,helseog felles kulturforståelse.det vil derforværenaturligå leggeopparbeidetfor å møtedennegruppaav arbeidsinnvandreremednoenav desammemetodenesomflyktningenesomimdi formidler. Denstçrsteforskjellenvil væreat arbeidsinnvandrernekommertil kommunen frivillig på grunnav arbeidmensflyktningenekommerpågrunnav andreårsaker.dettevil ha konsekvenserfor motivasjonenderesvedbosettingi kommunen. Frostakommuneharfått prosjektmidlerfra Nord-Trøndelagfylkeskommuneog Kommunal-, og Regionaldepartementet for å gjennomføreet prosjektmedfokuspåintegreringav 1 Eget,morseller farsfødeland.kilde:statistisksentralbyrå 6 Side121

122 utenlandskearbeidstakerei kommunen,og noenav demetodenesombrukesher,kanogså brukesi arbeidetmedintegreringav flyktninger. Det gjeldersærligspråkopplæringog gjensidigkulturforståelse.i forbindelsemedvedtaketom bosettingi 2014hardetvært kontaktmedimdi, og flyktningenesombosettespåfrostakommerfra Eritreaog Somalia. BoligmarkedetpåFrostaer vanskelig,og arbeidetmedå skaffevariertestederå bo, er et viktig integreringstiltak.her samarbeiderkommunentett medhusbankenog private utbyggere. Det er ogsånåi mai vedtattå kjøpeboligertil flyktninger samtidigsomdeter sikraei sentrumsnær tomt somblantannakanbrukestil detteformålet. Bo-veiledningblir en viktig oppgavei bosettingsarbeidet framover,og detplanleggeså kobledettesammenmed eksisterendetilbud. Det kommunalebosettingsarbeidet er organisertsomet tverrfagligprosjektog er administrativtlagt til sentraladministrasjon/rådmann. I prosjektgruppadeltarrepresentanter fra helse(kommunelegeog avdelingslederhelse),oppvekst(barnehage,skole, voksenopplæring),nav, kultur og prosjektleder/koordinator fra rådmannenstab. I tillegg er tekniskområdetilknytta arbeideti forhold til boligspørsmålet.dennegruppasuppleresav andrevedbehov. Det er sattoppegenplanfor arbeidmedinformasjonbådeinternti kommuneorganisasjonen og eksterntmot lokalsamfunnet. Førarbeidetstartable detgjennomførtenswot-analysei organisasjonenfor å vurdere utfordrings- og mulighetsbildet.swot-analysenfokusererbådepåflyktninger og utenlandskearbeidstakerettersomnoenspørsmålvil væresammenfallende.i analysearbeidet kom detklart fram at å utvikle et fellesspråkgjennomgrundigog godog norskopplæringer et suksesskriteriumfor godintegrering. Samtidigvil helseutfordringene væreindividuelleog viktige bådeå kartleggeog ta tak i. 5.2 Meråker Meråkerkommuneharbosattflyktninger siden1994.antalletharvariertfra 2 til 23 pr år, og familiegjenforeningeri tillegg til dette. De sistefem åreneer detbosatt24 (2009) 27 (2010) 11(2011) 20 (2012) 12 (2013).Hittil i 2014er detbosatt8, og detskal i løpetav høsten bosettes enfamilie på5. Perdagsdatoer det70 flyktninger bosatti Meråker(innen5 årsperioden)og deter 19 deltakerei introduksjonsprogrammet.kommunener også vertskommunefor asylmottak.nå harpolitikernevedtattå bosette10 flyktninger pr år og familiegjenforeningeri tillegg. Gruppesammensetningen harenhovedvektpåeritreere, menkommunenharogsåflyktninger fra Serbia,Nigeria,Afghanistan,Palestina,Iran,Etiopia, Sudanog Jemen. Det er bådeensligeog barnefamiliersomblir bosatti Meråker.En del flytter fra kommunen etterat de er ferdigei introduksjonsprogrammetfor å få segjobb eller for å ta utdanning. Arbeidsplasserer enutfordringi Meråkerkommune.Flerependlertil Stjørdalog kommunen oppfordrertil å ta førerkort. Kommunenharpolitisk vedtakpåå dekke20 000,- av utgiftene til førerkortopplæringnårdeltakerenharnåddnorsknivå2. Det bor ogsåarbeidsinnvandrereog inngiftedeinnvandrerei Meråkerkommune. 7 Side122

123 Flyktningtjenestener organisertundersektor skole,oppvekstog kultur og haren 100% flyktningkonsulent,enmiljøarbeideri 40 % stilling og en20 % stilling i sektoradministrasjonen.hovedoppgavenefor tjenestener planleggingog gjennomføringav tiltak og bosettingfor flyktninger, herunderadministrasjonog veiledning.flyktningtjenesten har et tett samarbeidmedvoksenopplæringaved Meråkerskolederintroduksjonsprogrammet gjennomføres.flyktningkonsulentener programrådgiverog følgeroppdeltakereni introduksjonsprogrammet sammenmedansvarligvedvoksenopplæringaog NAV. Flyktningtjenestenharmangesamarbeidspartnere i kommunen; barnehagene, skolen, helsestasjonen, asylmottaket,barnevernstjenesten, legekontoret,nav, teknisketat, kommunekassen, informasjonstorget, lokalbefolkningenetc. Denstørsteutfordringener at tjenesterflyttes ut av kommunene,somgir høyereutgifter og kreverorganiseringog praktisktilrettelegging. Flyktningtjenestenbrukermyetid på organiseringog månoengangerværemedflyktningenepåavtaler.noeneksempelpådeter utledningsenhetenhospolitiet, skattekontor,bank, legevakt,tannlege.kollektivtrafikkener ogsåbegrenset,sådetå kommesegfrem til avtalttid kanværeenutfordring.samtidigblir flyktningenebortelangeperioderbarefor å leverenoemedlegitimasjoni banken,hos politiet, hosskatteetaten,entannlegetimeetc. somdagårutoverdeltakelseni introduksjonsprogrammet. Boligsituasjonen i kommunener enutfordring.kommunenharkommunaleleiligheterog hus, menikke nok, såflyktningtjenestenleier ogsåpådetprivatemarkedet.sentrumsnære leiligheterog hustil familier er denstørsteutfordringen.for ensligeharkommunen bofellesskapsomløserdelerav utfordringen.bo-veiledninger enviktig oppgavefor flyktningtjenesteni samarbeidmedansvarligfor dekommunaleboligenesomer underlagt teknisketat. Deltakernei introduksjonsprogrammet skalhaet helårligtilbud, og kommunenmåderfor kjøpetjenesterfra andrei høstferie,vinterferieog delerav sommeren.kommunenserpå språkpraksisplasser somviktig i programtidenogjobberderforaktivt medå få deltakerneut i språkpraksis. Detteer viktig mht. å lærenorskspråk,om detnorskesamfunnet,integreringog nettverksbygging. Meråkerkommuneharpositiveerfaringermedbosettingav flyktninger. Bosettingog oppfølgingav flyktninger kreveret samarbeidmellommangeaktører.og detkreveret engasjertlokalsamfunnfor å integrereflyktninger. 5.3 Selbu SelbuKommuneharikke bosattflyktninger sidenførstpå1990-tallet. Kommunenharnåfått enforespørselfra IMDI og harvedtatti kommunestyretet mottakav 10 flykt ningerpr. år, i 3 år fremover.selbuhaddefor noenår sidenasylmotak i enkort periodefør detble nedlagtog desomboddederble flyttet til andremottak. Kommunenharikke spesieltmyeerfaring- hverkenmedasylmottak,medflyktninger eller arbeidsinnvandrere. Det er ennoenarbeidsinnvandrerei Selbu,- fra Litauen, Polen,Russland, Tysklandbl.a.i tillegg til damerfra f.eks.thailandog Filippinene,somer gift med nordmenn.kommunenserat detkanværeendel språkproblemerblantdisse,noenfår 8 Side123

124 norskopplærin gjennomkommunen,mendettegjelderikke arbeidsinnvandrernefra EØSområdet.Av og til sørgerarbeidsgiverfor at arbeidsinnvandrerne lærernoenorsk.kommunen harbenyttetendel tolketjenesternårdetharværtnødvendig, og detharfungertgreit. 5.4 Stjørdal Har bosattkontinuerligsiden1983.sistetolvårsperiodeer flyktningbefolkningenmerenn firedoblet,fra rundt150til snart650.medregnetarbeids- og familieinnvandringkommer tallet oppi 1.500i 2014.I 2013var 94 nasjonerrepresentert i kommunen. Til nåharkommunenikke værtvertskommunefor asylmottak. Framtil 2030er kommunensinnvandrerbefolkningventetå øketil 2.500personer,i følge SSB.Anslagsvis1.200av dissevil habakgrunnsomflyktninger, eller førstegenerasjons etterkommereav flyktninger. Påbakgrunnav dengenerellebefolkningsveksteni kommunen, vil innvandrerandelenhavokstrelativt forsiktig til 8,5%. Til sammenlikningutgjør innvandrerbefolkningeni Norgei dag12 %. Trendenmedmindresekundærflyttingblantflyktninger gjør segogsågjeldendei Stjørdal.De sisteårenehartilflyttingen av flyktninger fra andrekommunerværtstørreennutflyttingen. Sammenmedøktefamilieankomsterog enstabilt høyførstegangsbosetting, hardettebidratt til at Stjørdali dager tredjestørstebosettingskommunenordfor Trondheimregneti flyktninger medoverfem årsbotid (SSBKriteriedatafor inntektssystemet). Stjørdaler anmodetom å videreførenåværenderammeavtalemedintegrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for enny treårsperiode( ). Prognosenventeså ligge pådagensnivå på40-50 nyeflyktninger perår. Framskrivningenfram mot 2030basererseg påtilsvarendeanslag.avtalenmellomstatenog kommunesektorenom enfrivillig bosettingsmodeller videreførtundernåværenderegjering. Kommunestyreter herbesluttende myndighet. I løpetav tre tiår medbosetting,er flyktningbefolkningeni kommunenspredtoverdetmeste av aldersspekteret.de kommendeårenevil ogsåeldremedbehovfor pleie- og omsorgstjenestermeldesegfor fullt. Kommunenharoppgjennomårenejobbetmeden kontinuerligtjenestetilpasningpåtversav etatsgrensene.frammot 2030vil enstyrkingav flerkulturell kompetanseinnenforgeriatrifeltetværeet naturligsatsingsområde. Tjenestetilbudenetil flyktninger er, somfor befolkningenfor øvrig, organisertetter sektoransvarsprinsippet. Flyktningtjenestenshovedoppgaver i tillegg til drifting av introduksjonsordningen(grunnleggendekvalifisering),å værekoordinerendeinstansi dette arbeidet.samarbeidmedfrivillig sektorinngårogsåher. Hovedutfordringenfor Stjørdalsombosettingskommunehardesisteti-tolv år harværtå framskaffetilstrekkeligboliger.blant tiltakenei Boligsosialhandlingsplan(BSHP )er prosjekteringav nyeutleieboliger,langsiktigsamarbeidmedprivateutleieaktører, økt bruk av Husbankensvirkemidlerfor finansieringav egenbolig, og etableringav 9 Side124

125 sektorovergripendeboligtjenestennoenav deviktigste. I BSHPanslåset behovfor ennetto tilvekst på12 familieleiligheterog 28 hybelenhetertil målgruppeni løpetav planperiodenpå toppenavhvadeteksisterendemarkedet tar unna.framtil nåharçkt innleiekompensertfor lav tilvekst. Utvidelseav Husbankensdekningsgrad(til 40 %) til nyoppføring,og økningav utlånsrammen(fra 5 til 10 mill) i investeringsbudsjettet for boligertil vanskeligstilte, muliggjørensatsingpådettefeltet.blant annetsomfølgeav goderesultati introduksjonsordningen, harenøkendeandelflyktninger værti standtil å kjøpeegenbolig. De fem sisteåreneharmålsettingeni BSHPpåminstfem egenetableringer i åretværtnådd. Boligfinansieringpådagensnivå (åtteflyktningfamilier i 2013)gir tilsvarendegevinsti form av gjennomstrømningi utleieboligmassen. Frapolitisk hold framhevesdetgjensidigeforholdet mellomvellykket integrering,bred politisk støtteog støttei befolkningen.utfordringeneframoverlar segvanskeligløseuten dettesamspillet. 5.5 Tydal Tydal kommuneharikke bosattflyktninger før. Begynneri år, skalta imot 10 personerhvert år i tre år framover.kommunenharikke såmyeerfaringfra før. Det er noen arbeidsinnvandreresombor i kommunen, og meddemer detgodeerfaringer. Arbeidsinnvandrerneharstortsettikke lærtsegnorsk,mensdesomhargiftet segmeden Tydalinghargjort deti varierendegrad.ellersharikke kommunenhattsåmyekontaktmed dem. En utfordringfor Tydal er å fremskaffeboligertil flyktningenesomskalbosettes.kommunen serdetogsåsomenutfordringå gi et fullverdig tilbud på37,5timer pr. uketil flykt ningene somkommer. 6. Omfang av oppgaver og samarbeidsområder Prosjektgruppenharjobbetut fra at detteer enforstudiesomeventueltskalgi grunnlagfor et forprosjekt.prosjektgruppenhari sin vurderingav oppgaverog samarbeidsområder lagt til grunnmandatetfor forstudien,menharogsåvurdertområderutoverdette.detteetteren helhetsvurderingav prosjektet. Flyktningtjenestenlevererog koordinereret helt settmedtjenesterfor flyktninger. En oversikt overdisseer gjengittnedenfor,medenkort kommentarvedrørendestatusfor samarbeidi dag og evt. muligheterfor fremtidig samarbeid.oversiktengir envurderingav hvilke områder somhaddeværtfordelaktigå ta inn i et interkommunaltsamarbeid. 6.1 Oppgaver som allerede ligger i Værnesregionens fellestjenester: (obs:ikke alle Værnesregionenskommunerdeltari alle fellestjenestene). Økonomi, regnskap,lønn og faktura, (Stjørdal,Malvik, Selbu,Tydal): Har ansvarfor innkrevingav alle tilskuddtil flyktningarbeideti kommunen.tar ogsåinn husleie fra flyktninger somleier kommunaleboliger.introduksjonsstønaden kanutbetalestil bosatte 10 Side125

126 flyktninger fra lønnsenheten. Kommunenekanogsåbrukefakturaavdelingen f.eks.når det handlesinn møblerog utstyrtil bosetting. Innkjøp (alle kommunene): Innkjøpskoordinatorjobbermedeninnkjøpsavtalemht.møbler og utstyrtil bosetting.denneskalbrukesav alle kommunenei Værnesregionen. IKT (Stjørdal,Frosta, Meråker,Selbu,Tydal): VærnesregionenIT (VARIT) harbistått Stjørdalkommunei innkjøpav fagsystemet«visma velferdflyktning». Betalespr bruker,ved samkjøringkanmanunngåat deandrekommunenemåbetaleetableringskostnader. Barnevern (Stjørdal,Frosta, Meråker,Selbu,Tydal): Ensligemindreårigeer et kommunalt ansvar,menforvaltningenligger underbarnevernstjenesten i Værnesregionen.Bistårogsåi andrebarnevernssaker. PPT(Stjørdal,Frosta, Meråker, Tydal): Har utredningskompetansepålærevanskerfor minoritetsspråklige. Legevakt (Stjørdal,Meråker,Selbu,Tydal): Værnesregionen legevaktbrukesfrem til flyktningenefår egenfastlege,og ellersetterbehov.felleskommunepsykologer ogsåunder etablering. DMS (Stjørdal,Meråker,Selbu,Tydal): VærnesregionenDMS hartilbud sombenyttesav flyktninger. Forvaltningskontor (Stjørdal, Meråker,Selbu,Tydal): Værnesregionenforvaltningskontorer eninterkommunalkoordinerend enhetsomtar i mot søknader,informerer,avklarerer ressurser/bistandsbehovog tar beslutningerom hvilke tjenestersomskalinnvilgesetterlov om sosialetjenesterog kommunehelsetjenesteloven. Flyktningerog innvandrereer brukereav forvaltningskontoretpålik linje medandreinnbyggerei Værnesregionen. Fagråd helseog fagråd oppvekst: Værnesregionenharto fagråd, fagrådhelseog fagråd oppvekst. Gjennom fagrådeneskaletatenei desamarbeidendekommuneneivaretafaget,drift og utvikling. Detteskalsikreat alle kommunenei samarbeidetharreell påvirkning. Fagrådenekankommemedanbefalingermht. enkeltebrukergrupper,f.eks. flyktninger/innvandrere. 6.2 Oppgaver som ikke ligger til fellestjenestene: Administrasjon og ledelseskoordinering: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen.Et interkommunaltsamarbeidkanværefordelaktig.lokasjonenfor flyktningtjenestensadministrativearbeider i segselvirrelevant.menjo merindividuell oppfølgingsomkreves- jo størrebehovvil detogsåværefor et lokalnærttjenestetilbud.dette talerfor at detbørværerådgiverei alle kommunersombosetterflyktninger. Frafør er detkun 11 Side126

127 Stjørdalog Meråkersomharfasteansattei flyktningtjenesten.men i og medat Selbu,Tydal og Frostafra 2014skalbosetteflyktninger såvil dettilkommeflere somharflyktningarbeid somsitt arbeidsfelti dissekommunene.det børderforgjøresengrundigerevurdering mht. konsekvensenedetvil få for ansattei kommunenedersomet interkommunaltsamarbeidblir enrealitet.det måogsåtasengjennomgangpåhvilken porteføljesomskalligge under flyktningtjenestensadministrasjon dadettekanvarierefra kommunetil kommune.det må ogsåseespåom tiltak rettetmot familie- og arbeidsinnvandrerekanorganiseresundersamme administrasjonsomflyktningtjenesten. Bosettingog boligsamarbeid: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen.Et boligsamarbeid vil i teorienkunnefungerebrafordi mantil enhvertid kanbenytteboligeri heleværnesregionensomstårledige.avstanderi regionenspiller likevel inn, og spørsmåletblir om detvil fungerei praksisdersommandesentraliserer bosettingenog sentraliserertjenestetilbudet.en forutsetningdersomimdi skalgi et felles bosettingstallfor Værnesregionen, er ogsåat manklarerå bli enigeom hvor deskalbosettes. Introduksjonsprogrammet: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. Introduksjonsprogrammet skal væreet helårligtilbud påfulltid somskalgi flyktninger grunnleggendeferdigheteri norsk,grunnleggendeinnsikt i norsksamfunnsliv,og forberedefor deltakelsei yrkeslivet.en del av disseelementeneville værtspesieltfordelaktig for kommuneneå samarbeideom f.eks.sommerprogramog informasjonsprogram.en kan ogsågålengreenndetteog vurderef.eks.sentralisertnorskopplær ing og arbeids-/språkpraksis samtdeltagelsei detfrivillige i hjemkommunen. Voksenopplæring: Uformelt samarbeidpåvoksenopplæringmellomstjørdalog Meråkeri dagi form av salg av elevplasseri norskog samfunnsfag.et samarbeidom opplæringi samfunnsfagvil væresærligfordelaktigettersomdenneopplæringenskalværepåmorsmål. Stjørdaler i tillegg prøvestedfor norskprøve2 og 3, noesomvil kunneværefordelaktigfor Selbu,Tydal og Frostaå benyttesegav. Det er viktig å merkeseg(vedenevt. beslutningom fellesvoksenopplæring ) at en25 % økningpåvo i Stjørdalvil sprengekapasitetenpå lokalene. Grunnskole og barnehage: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. I Stjørdalharto sentrumsskoler(halsenb og HalsenU) ansvarfor å være mottaksskoler.de gir morsmålsstøttet fagopplæringog eleveneslusesderfragradvis ut i ordinæreklasser(og flytter evt. til skoleni sitt nærmiljø).stjørdalharingen mottaksbarnehage, mentospråkligeassistenterbrukesi barnehagenederdeter behov. Etableringav mottaksklasservil alltid væreet spørsmålom elevgrunnlag.et samarbeid mellomkommuneneværnesregionenvil gjøredetmersannsynligå skapeetableredet nødvendigeelevgrunnlaget.eventuelter detmulig å sefor segat Værnesregionenkan etablereenfellesstabmedmorsmålslærereog tospråkligemiljøarbeidere/assistenter. 12 Side127

128 Videregåendeskole: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. I StjørdalharAglo og Ole Vig vgsansvarfor innsøking/rådgivingog kartleggingav realkompetanse. Innføringsklasseri vgser ofte et spørsmålom ressurserog elevgrunnlag, og et samarbeidi Værnesregionenkanværemedpåå sikredette. Her kandetværemulig å etableresamarbeidmellomkommuneneog fylkeskommunene. NAV, fylkeskommunene og KS haralleredeenintensjonsavtaleom samarbeid. NAV: Foreløpigikke formalisertsamarbeidi Værnesregionen, mendetteskal oppsomensak i kommunestyrenei høst. NAV er pålagtå hasamarbeidsavtalemedflyktningtjenestenom introduksjonsordningen. Flyktningerharrettighetertil endel tiltak i NAVs portefølje.i VærnesNord ligger denkommunaledelenav NAV og flyktningtjenestenunderetatomsorg. NAVs kommunaletiltak for flyktningerer fullt finansiertgjennomstatligetilskudd (introduseringstilskudd).nav holderflere foredragi fl yktningenesinformasjonsprogrami Stjørdal. Helseoppfølging: Uformeltsamarbeidmellomhelsestasjonene i Værnesregionen.Stjørdalhar flyktninghelsesøster i 100% stilling og mottakslegei 5 % stilling. Stjørdalharogsået fast tannlegekontorsomtar segav all konserverendetannbehandlingfor nyankomneflykninger. Meråkerhar100% helsesøster til helebefolkningendainkludertflyktninger og detprivate asylmottaketmedca.60 fastplasser.stjørdaltannhelsesenter bistårbosatteflyktninger mht. tannhelse. Det distriktspsykiatriskesenteret(dps)påstjørdal er understatligforvaltning,menharet ansvarfor befolkningeni Værnesregionen(kommuneneStjørdal,Meråker,Frosta,Selbu, Tydal og halvemalvik) og derforogsåfor bosatteflykninger. Det harværtkjørt et Sokratesprosjektmedhensiktå gjørestjørdaldpstil et kunnskapssenter for psykiskhelsei Værnesregionen. DPSer jevnlig i Meråkerog gir, i samarbeidmedpsykiatrisksykepleier, tilbud om veiledningog samtaler. Tolkeordningen: Foreløpigikke samarbeidmellomkommunenei Værnesregionen. Telefontolketjenesterbrukesmye.En liten lokal stabav tolker finnesi Stjørdal(brukesikke i sakermedsensitiveopplysninger). Meråkerharmiljøarbeideri 40 % stilling somer arabisktalende.i samarbeidmed asylmottaketfår deltakernepåintroduksjonsprogrammetilbud om språkassistentkurs. De somhartilegnetseggodnok norskbenyttestil å tolke beskjederog informasjon(ikke personlige og sensitiveopplysninger). Lokaletolker kanværeavgjørendei enstartfasefor at bosatteflyktninger skalkomme i kontaktmedlokalbefolkningen. Stjørdalkommunebenytteretablerteinnvandreresom miljøarbeiderefor åskapebærekraftigenasjonalitetsmiljø. 13 Side128

129 6.3 Andre forhold som spiller inn mht. en evt. interkommunalt samarbeid Ved etableringav enfellestjenestemådetvurderesom bosettingsvedtakfortsattskalgjøresav enkeltkommuneneller om ansvaretfor dettekanoverførestil enfellespolitisk nemnd.om vedtakenefortsattskalgjøresi kommunene,mensf.eks.ledelseog administrasjonskal kommeunderenfellestjeneste, såmådetvurdereshvordandetteskalløsesi praksis. En mulig utfordringmht. enevt. fellesflyktningtjenestei VR kanværeå ansvarliggjøre kommunenei flyktningarbeidet.det vil i såfall viktig at kommunenevedkjennersegat detpå sikt kan medførehøyerekostnaderennhvadestatligetilskuddeneklarerå dekke.det er da avgjørendeat manharenfellesansvarsfølelsemeddeandreetatenei kommunene. Rådighetenoverstatstilskuddenekanbli utfordrendei enevt. fellesflyktningtjeneste.dette gjelderf.eks.hvis enav kommuneønskerå brukepengenepåenenkelt investering.samtidig kanet interkommunaltsamarbeidbidratil mertydelig målrettingav introduseringstilskuddet. Dersomdeti fremtidenkommerflere asylsøkeresåvil detkommespørsmålom private asylmottaki sentralboligmasse.dettevil væredensammeboligmassensomkommunene igjen er avhengigeav for å kunnebosetteflyktninger. I et slikt tilfelle kanmanvurdereom regionenkanta påsegog væredriftsoperatørfor et fellesasylmottak. Påvirkningendenkommendekommunereformenvil hapåflyktningtjenestenbørogså vurderesi et evt.forprosjekt. 7. Prosjektgruppens anbefalinger. Prosjektgruppenhari denneforstudienkartlagtflyktningtjenestensoppgaversamt eksisterendeog muligesamarbeidsområder.prosjektgruppenharsåbenyttetdisse opplysningenesomgrunnlagfor å vurdereom et interkommunaltsamarbeidvil være realistiskog hanytteverdifor kommunene. Denhari tillegg gitt enbeskrivelseav hvasom børutredesnærmere før manevt. kanvurdereet interkommunaltsamarbeidfor kommunenei Værnesregionen. Prosjektgruppenharpåbakgrunnav dettearbeidetkommetfrem til at et interkommunalt samarbeidom følgendeområderbørutredesi et forprosjekt: 7.1 Interkommunalt samarbei d Prosjektgruppenvil anbefaleå utredeet interkommunaltsamarbeidom enfelles koordinerendeadministrasjonog ledelsefor flyktninger i Værnesregionen.Det vil ogsåvære fordelaktigom mankaninkludereadministrasjonav tiltak rettetmot familie- og arbeidsinnvandrerei enslik fellestjeneste. Fellesledelseog administrasjonvil væredet aller viktigstetiltaket fordi detvil bidratil et helhetligog målrettetarbeidmedinnvandrernei regionen.det vil ogsåsørgefor hensiktsmessigkoordineringav tilbudettil innvandrerne noesomigjen vil bidratil enmer fornuftig bruk av ressurser.det vil ogsågjøredet mulig å planleggefor regionenunderett - og i perioderkunnemålrettebrukenav ressursenpåenkelttilfeller. 14 Side129

130 Sombeskrevetovenforså harflyktningtjenestenet vidt spekterav oppgaver,og jobbermot nestenalle kommunensenheterfor å sikregodetilbud for bosatteflyktninger. Med dagens situasjoni demindrekommunenesåhargjerneénpersonansvaretfor å koordinerealt. En evt. fellestjenestevil kunnegi muligheterfor størregradav spesialiseringhosdeansatte, som f.eks.utvikling avsøknadskompetanse mht. deulike støtteordningenesomfinnes. Til trossfor anbefalingenom enfellesledelseog administrasjonsåvil prosjektgruppen understrekeat detalltid vil værebehovlokal tilstedeværelseav rådgiverei kommunene. Dette vil væreennødvendighetfor å kunneyte dentetteoppfølgingensom trengs- spesielti ankomst- og etableringsfasen.for å sikreengodintegreringpåbostedetvil detogsåvære behovfor flere brukernæretilbud, sombl.a.språkpraksisplasser, arbeidspraksisplasser og kontaktpunktermedfrivilli ghetenog lokalsamfunnetforøvrig. En lokal rådgivervil være nødvendigfor å sikredette. 7.2 Nærmere utredning og vurdering Prosjektgruppameneret interkommunaltsamarbeidbørvurderesinnenforhelseoppfølging. Flereav helsetjenesten e ligger alleredeunderfellestjenesteri Værnesregionen. Helsestasjoneneharalleredeet godtetablertuformeltsamarbeid,og detkunnederforvært hensiktsmessigå sepåmulighetenefor fellesflyktninghelsetjenestei Værnesregionen. Det kanogsåværeaktueltmedinterkommunaltsamarbeidom mottakslege. Prosjektgruppavurdererdetogsåsomenmulighetå etablereenfelleslokal stabmedtolker, morsmålslærereog tospråkligeassistenter/miljøarbeidere i Værnesregionen.Detteogsåbør vurderesnærmerei et evt. forprosjekt. 7.3 Interkommunalt samarbeid ikke hensiktsmessig Prosjektgruppaserdetikke somaktueltå etablereinterkommunalesamarbeid innende resterendeområdenesomer beskrevetovenfor.når detgjelderoppvekst/opplæring (barnehage,grunnskole,videregåendeskoleog voksenopplæring)såer detingentvil om at kommunenei Værnesregionenvil kunnenyttiggjøre segsamarbeidom tilbudet for flyktninger/innvandrere. Prosjektgruppentror likevel at det,vedetableringav fellesledelseog administrasjon,vil bli mulig å finne løsningerfor å samarbeideom elementer og benytteseg av deandrekommunenestilbud innenfordisseområdene.noekanevt. løsesgjennomen felleslokal stab,somnevnti forrige avsnitt. Hvis vedtakenepåbosettingav flyktninger skalgjøresi enkeltkommunenesåserikke prosjektgruppendetsomhensiktsmessigmedet boligsamarbeidi Værnesregionen. At flyktninger til enhvertid skalbosettesi fem ulike kommunerbetyrdessutenat storedelerav tilbudetbørværelokalt. Hovedtyngdenav opplæringen,samtspråkpraksis,arbeidspraksisog samarbeidmedfrivilligheten børderfori utgangspunktetværelokaletilbud men herkandet ogsåselvsagtetablere samarbeidsløsninger mellomkommunenedersomdetteer hensiktsmessig. 7.4 Organisering av forprosjektet: Prosjektgruppenforeslårat forprosjektetorganiseresunderenoverordnetprosjektgruppemed prosjektleder.om detblir aktueltsåkandetetableresunderliggendearbeidsgrupper og prosjektgruppenvil dahakoordineringsansvar for disse. Sefor øvrig vedlagtforprosjektplan. 15 Side130

131 8. Vedlegg. Prosjektplan,forprosjekt 16 Side131

132 Forprosjekt : Etablering av felles flyktningtjeneste i Værnesregionen Utredningav forutsetningenefor å etablere en felles flyktningtjenestemellom kommunenefrosta,meråker, Selbu,Stjørdalog Tydal 1 Side132

133 1 MÅL OGRAMMER 1.2 Bakgrunn Værnesregionener et interkommunaltsamarbeidmellomde sekskommunenefrosta,malvik, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydal.Kommunenesamarbeiderpå flere områderfor å sikreinnbyggerne et godt service- ogtjenestetilbud.videreskalsamarbeidetgi robustefagmiljøersomskalgi kvalitet i tjenesteproduksjonenog tryggheti saksbehandlingen. I og med at alle kommunenei Værnesregionenskalbosetteflyktningerfra 2014såsignaliserte Arbeidsutvalgeti Værnesregionenat en fellesorganiseringfor flyktningtjenesteni Værnesregionen bør vurderes.allekommuneneutenomtydalhar bosattflyktningertidligere,men kommunenehar varierendeerfaringerpå området. Arbeidsutvalgeti Værnesregionenbestemtevåren2014å nedsetteen tverrfagligprosjektgruppe somskulleutarbeideen forstudie.prosjektgruppahar kartlagt nå-situasjonenmht. oppgaverog evt. eksisterendesamarbeidfor flyktningtjenesteni kommunenei Værnesregionenog sett på mulighetenefor et interkommunaltsamarbeidetter vertskommunemodellen for flyktningetjenesten i VR. Prosjektgruppaanbefaltei forstudierapportenat det i et forprosjektgjøresen utredningav forutsetningenefor å etablereet interkommunaltsamarbeidetter vertskommunemodellenom felles ledelseog administrasjonav flyktningtjenesteni kommunenefrosta,meråker,selbu,stjørdalog Tydal. 1.3 Prosjektmål Hovedmålsetting Bedretjenesterfor brukernei heleregionen Økt rettssikkerhetfor innbyggerne Sikreenhetligforvaltningspraksis Bedreutnyttelseav fagkompetansei regionen Attraktiveog robustefagmiljøer Mer effektiv og stabildrift Mål for hovedprosjektet Målet er å etablereen flyktningtjenestei kommunenefrosta,meråker,selbu,stjørdalog Tydal underfellesledelseog administrasjon Mål for forprosjektet Målet er å utrede forutsetningenefor en etableringav flyktningtjenestei kommunenefrosta, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydalunder fellesledelseog administrasjon. 1.2 Rammer Totaltidsramme Forprosjektetskalferdigstillesinnenutgangenav mars2015. Implementeringavny organisering skjer tidligst i løpet av Kostnader Kostnadermed forprosjekteter prosjektmedarbeidernesarbeidstid,reiserog prosjektledelse. Kostnadenesøkesdekt gjennomfylkesmannenskjønnsmidler,andrestatligemidler (Integreringsog mangfoldsdirektoratet, BLD) og ellersi de enkeltekommunene. 2 Side133

134 1.2.3 Ressursbruk Prosjektgruppaer tverrfagligsammensattmed representanterfra kommuneneog tillitsvalgtefra Fagforbundetog evt. andrerelevantefagforeninger. Det er behovfor ressursertil prosjektlederog bruk av arbeidsgruppasdeltakelse. 2 OMFANGOGAVGRENSNING 2.1 Mandat Mandateter å utrede forutsetningenefor et interkommunaltsamarbeidetter vertskommunemodellenom fellesledelseog administrasjonav flyktningtjenesteni kommunene Frosta,Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydal.Utredenærmerevedr.mulighetenefor et samarbeidom helseoppfølgingog toleordning,samtandrerelevanteområderbeskreveti forstudierapporten. Arbeidetskalmunneut i et forslagtil samarbeidsavtale,samten fagrapport. 2.2 Avgrensning Alternativeorganisatoriskemodellerskalikkeutredes. 3 ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig: Samhandlingslederi Værnesregionen,RunarAsp. Prosjektleder: Rådgiveri sekretariateti Værnesregionen,Marthe AbelsenStrømmen. 3.2 Øvrige roller Prosjekteiere: Regionrådeti Værnesregionen. Oppdragsgiver: Arbeidsutvalgeti Værnesregionen. Styringsgruppe: Arbeidsutvalgeti VærnesregionenvedHenrikVinje,KarstenReitan,Lars-ErikMoxness, ArneKetil Auran,KristianRolstad,KjellFosse. Referansegruppe: Ikkeavklart Prosjektgruppe: Marthe AbelsenStrømmen(leder) SteinTrygvePetersen(Stjørdalkommune) DorteaØstbyhaug(Tydalkommune) TorgunnØstbø(Frostakommune) IngjerdTuset(Selbu kommune) GunhildWarø(Meråkerkommune) KariKrogstad(HTVFagforbundet) 3 Side134

135 4 BESLUTNINGSPUNKTER,OPPFØLGINGOGMILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Dato Møtedeltakere Beslutningsgrunnlag(dokumentasjon) 13. oktober 2014 Styringsgruppa Prosjektleder Prosjektansvarlig Mandat Prosjektspesifikasjon Prosjektplan Januar2014 Styringsgruppa Foreløpigrapport og forslagtil samarbeidsavtale Prosjektleder Prosjektansvarlig Februar/mars2015 Styringsgruppa Prosjektleder Prosjektansvarlig Rapportog forslagtil samarbeidsavtale 4.2 Oppfølging Statusmøter/arbeidsmøter i prosjektgruppa2014 Uke43: Tirsdag21. oktober2013kl Uke48: Tirsdag18. november2013kl Uke49: Tirsdag15. desember2013kl Statusmøter/arbeidsmøter i prosjektgruppa2015 Uke2: Tirsdag6. januarkl Uke4: Tirsdag27. januarkl Uke6: Tirsdag10. februarkl Uke8: Tirsdag24. februarkl Prosjektlederavholderorienteringsmøterog avklaringsmøtermed styringsgruppa: Onsdag8. oktober 2013kl Midten av januar2015 Sluttenavfebruar 2015 Det vil avholdesmøte mellomalle tillitsvalgtei de involvertekommuner,prosjektlederog prosjektansvarlig. 4.3 Milepæler Milepæl Dato Resultat MP september Førstemøte i prosjektgruppa Prosjektplanforprosjekt MP 2 8. oktober2014 Møte i styringsgru pa Mandat, Prosjektspesifikasjon, Prosjektplan MP 3 Januar Møte i styringsgruppa Foreløpigrapport og forslagtil samarbeidsavtale MP 4 Februar 2015 OrienteringsmøteStyringsgruppa MP 5 Februar/mars 2015 Prosjektgruppaferdigstillerrapport og samarbeidsavtale MP 6 Mars2015 StyringsgruppabehandlerRapportog Samarbeidsavtale 4 Side135

136 5 RISIKOANALYSEOGKVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske suksessfaktorer Tidsperspektivet:Forprosjektetskalferdigstillesinnenmars2015. Ensuksessfaktorer dermedat prosjektgruppaklarerå opprettholdenødvendigfremdrift i arbeidet.enannensuksessfaktorer at forprosjektetfår eksternfinansiering. 5.2 Kvalitetssikring Jevnligemøter i prosjektgruppaog forankringi styringsgruppa. Kortetidsfrister. 6 GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Utredede formelle forutsetningenefor å kunneetablereflyktningtjenestei kommunenefrosta, Meråker,Selbu,Stjørdalog Tydalunder fellesledelseog administrasjon. Utredenærmerevedr. mulighetenefor et samarbeidom helseoppfølgingog tolkeordning,samtandrerelevanteområder beskreveti forstudierapporten. Utredede praktiskeimplikasjonervedå etablereet interkommunaltsamarbeidut i fra et brukerorganisasjons- og ansattperspektiv. Utredemuligorganiseringav fellesledelseog administrasjon. 6.2 Tids- og ressursplaner Forprosjektetgjennomføresi periodenoktober 2014 mars2015. Ressursbehovsombeskreveti punkt 7. 7 ØKONOMI UTGIFTER KOSTNAD Prosjektledelse Møter i prosjektgruppa For- ogetterarbeid Møter i styringsgruppa For- og etterarbeid SUM Finansieringforprosjekt Kostnad Egenandel/egetarbeidi kommunene Eksternfinansiering(søkerom midler fra FMST,FMNT,Integrerings- og mangfoldsdirektoratetog BLD) SUM Side136

137 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Marthe Abelsen Strømmen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen 161/ Regionrådet Værnesregionen 85/ Årshjul 2015 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Årshjul for 2015 vedtas. Vedtak i Arbeidsutvalget Værnesregionen Årshjul for 2015 vedtas. Behandling i Arbeidsutvalget Værnesregionen Vedlegg: Forslag til årshjul 2015 Vurdering: Viser til vedlegg. Side137

138 ÅRSHJUL 2015 FOR VÆRNESREGIONEN Januar Februar Mars 05: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 14: Møte i AU (Stjørdal) 02: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 04: Møte i Politisk nemnd (Stjørdal) 11: Møte i AU (Stjørdal) 16: Frist for levering av RRsaker til sekretariatet 25: Møte i politisk nemnd/rr (Stjørdal) 02: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 11: Møte i AU (Stjørdal) årsmelding 30: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet April Mai Juni 08: Møte i AU (Malvik) 13: Frist for levering av RRsaker til sekretariatet 14: Møte i Politisk nemnd (Stjørdal) 22: Møte i RR (Stjørdal) årsmelding 27: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 06: Møte i AU (Frosta) 22: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet RUP-møte? 03: Møte i AU (Stjørdal) - 1.tertial + rammebudsjett : Frist for levering av RRsaker til sekretariatet 09: Møte i Politisk nemnd (Stjørdal) 17: Møte i RR (Stjørdal) - 1.tertial Juli August September 10: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 19: AU-møte (Tydal) 24: Frist for levering av RRsaker til sekretariatet 26: Møte i Politisk nemnd (Stjørdal) 02: Møte i RR (Frosta) 07: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 16: Møte i AU (Stjørdal) - 1. budsjett Oktober November Desember 05: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 14: Møte i AU (Stjørdal) - 2. tertial + budsjett 19: Frist for levering av RRsaker til sekretariatet 21: Møte i Politisk nemnd (Stjørdal) 28: Møte i RR (Stjørdal) - 2. tertial + budsjett 09: Frist for levering av AUsaker til sekretariatet 18: Møte i AU (Stjørdal) 25: Møte i Politisk nemnd (Stjørdal) 27: Frist for levering av AU/RR-saker til sekretariatet 08: Møte i AU (Selbu) 09: Møte i RR (Selbu) Side138

139 PS86/14Eventuelt PS87/14Godkjenningavmøteprotokoll Side139