Protokoll for Enebakk menighetsråd fra felles menighetsrådsmøte for Enebakk og Mari menigheter

Transkript

1 Tid: Mandag 24. oktober kl. 19 til 21. Sted: Flateby menighetshus Behandlede saker: Protokoll for Enebakk menighetsråd fra felles menighetsrådsmøte for Enebakk og Mari menigheter Innkallingen og dagsorden ble godkjent samt protokoll fra møtet EMR Sak Justeringer i trosopplæringsplan for Enebakk og Mari menigheter. EMR Sak Behandling Gudstjenesteforordningen EMR Sak Gjennomgang av gudstjenesteliste våren 2017 EMR Sak Kirkevertbegrepet Orienteringer: Utdeling av Kristuskrans Orientering om søknad om forsøk med felles gudstjeneste 1. juledag og 1. påskedag: Denne er sendt. Referat av eventuelle nyheter/status fra utvalgene: Diakoniutvalget i Mari har arrangert diakonidag hvor de har blitt enige om felles diakoniplan met tanke på å få en diakon til menighetene. Gudstjenesteutvalget har hatt møte og jobber med å få inn eksterne aktører til gudstjenester og konserter. Jakten på de frivillige gjennomgang av skjema for registrering av frivillige: Greit skjema, men jobb litt med språket slik at det vinkles på riktig måte, og at andre føler behov for at de trenger å gjøre en tjeneste. Inkludér ministranttjeneste og speideren på Flateby som aktiviteter. Det er viktig at vi distribuerer skjemaene i personlige nettverk, men også at vi spør folk direkte, for eks. «Du er så flink til å lage mat, du hadde passet ypperlig til å hjelpe oss på kjøkkenet på Sareptas der trenger vi sånne som deg» Til stede: Elin Fiskum, Solfrid Aambø, Madli Magerøy, Ivar Ola Opheim, Anne Harte, Jorunn Arnesen, Ragnhild Johansen og Anne Marie Johansen, Forfall: Lars Inge Magerøy, Bjørg Helen Westerheim og Knut Gjestang Ikke møtt: Dessuten møtte: Grete Dihle og Marianne Bondevik, Inger Østby, Aslaug Tidemann, Anne Skjæret, Tove Rasmussen, Jan Erik Elgvin Hildre, Jan Inge Helgheim, Synnøve Fyhn og Jostein Tegnér. Referent: Unn-Kristin Dickson Underskrifter: Alle medlemmer og varamedlemmer, menighetsrådets faste medlemmer og presten Side 1 av 6

2 EMR Sak Justeringer i trosopplæringsplan for Enebakk og Mari menigheter Vi viser til skriftlig tilbakemelding fra Borg bispedømme på plan for trosopplæring. Responsen var svært god fra rådgiver Jo Edvardsen ved Borg bispedømme. «Dette er to systematiske og helhetlige planer, med god kontinuitet i tiltakene, varierte arbeidsformer, sentralt innhold og solid omfang.» (Utdrag fra prosessdokument/vedlegg 1.). Muntlig ble det sagt i møtet at planen vil bli godkjent. Tilbakemeldingen på planen handler kun om små justeringer som de ber oss gjøre før skriftlig godkjenning i desember Se vedlegg 2 «Forslag til endringer». De som ønsker å få tilsendt «Plan for trosopplæring» på epost, kan ta kontakt med kirkekontoret på adresse kirken@enebakk.kommune.no Vedlegg 1: Prosessdokument «Tilbakemelding på trosopplæringsplaner for Enebakk fellesområde» Kommentar: Det er kun 3.kolonne «Spørsmål for avklaring/bearbeiding før endelig innsending» som er i fokus. 4.kolonne «Utfordringer fram mot planrevisjon om 4 år (2020)» blir videre satsning for menighetsrådene i revisjonsarbeidet. Vedlegg 2: «Forslag til endringer» Forslag til vedtak: Menighetsrådene støtter endringene gjort i vedlegg 2. Mari og Enebakk menighetsråds behandling: Det kom mange positive tilbakemeldinger med sitater som «Det virker som at kirken er der som folk er», «planen virker solid og godt gjennomtenkt» og «det er god struktur i planen og den er enkel å følge». Vedtak for menighetsrådene for Mari og Enebakk menigheter: Menighetsrådene støtter enstemmig endringene gjort i vedlegg 2. Side 2 av 6

3 EMR-sak Behandling av Gudstjenesteforordningen Sammendrag/overordnet mål: Menighetsrådene har fått brev fra biskopen om å gjennomgå og eventuelt justere gudstjenesteforordningen. Menighetenes søknadsfrist om antall forordnede gudstjenester er 15. mai Saken tas nå opp på fellesmøte mellom menighetsrådene, hvor det kan komme fram synspunkter på forordningen. Disse tas med i den videre behandling av saken, som så kommer tilbake til begge menighetsråd til vedtak. Det er selvsagt ønskelig at menighetsrådene så vidt mulig er samtenkte. Forordningen dreier seg primært om antall gudstjenester, men dette kan også være en mulighet til å drøfte andre sider ved saken. Gudstjenesteforordningen fastsettes av biskopen, etter innstilling fra menighetsråd og prost. Denne regulerer antall «forordnede gudstjenester», eller «hovedgudstjenester» som skal holdes hvert år. Dette gjelder i prinsippet alle gudstjenester med unntak av skole- og barnehage-gudstjenester, sykehjemsgudstjenester o.l. Holdes det to konfirmasjonsgudstjenester på samme dag, regnes dette som én gudstjeneste. Saksopplysninger/ Ansvar og samarbeid: Den nåværende forordningen er fra 2008, og bestemmer at det skal holdes 30 gudstjenester i Enebakk kirke, 10 på Flateby og 39 i Mari kirke. Dette er minimumstall. Statistikken for de siste årene ( ) viser at det i gjennomsnitt har vært holdt 47 gudstjenester i Enebakk menighet (Enebakk kirke og Flateby), mens det i Mari har variert mellom 35 og 40. Totalen har altså ligget noe over forordningen, mens det enkelte år har vært litt i underkant i Mari. Fellesgudstjenestene (pinsedag og olsok) har vanligvis vært registrert under Enebakk. Pilegrimsvandringen har ikke vært registrert som gudstjeneste. For 2016 ser tallene slik ut (medregnet konfirmasjons-gudstjenestene): Enebakk kirke: 32. Flateby: 10. Mari: 43. Forordningen danner det rettslige grunnlaget for at kommunen bevilger nødvendige økonomiske ressurser til å holde gudstjenester (gjennom Kirkelig Fellesråd). Planen må selvsagt ses i forhold til tilgjengelige ressurser, både personalmessig og økonomisk. Det tilsier at en vesentlig økning neppe er aktuelt. Vurdering/Strategi og tiltak: Menighetsrådene bør tenke gjennom om vi har det riktige antall gudstjenester. Man kan også drøfte om det er noen typer av gudstjenester vi trenger flere (eller færre) av. Er fordelingen mellom Mari, Enebakk og Flateby riktig? Hvordan påvirker de ulike trosopplærings-tiltakene gudstjenestene? (Det er nå gudstjenester knyttet til trosopplæringstiltakene, i tillegg til konfirmasjonsgudstjenestene.) Er det greit med felles gudstjenester på høytidsdagene (jul, påske og pinse)? Det er ikke kommet noe ønske om flere eller færre gudstjenester fra biskopen. Saken fremmes uten forslag til vedtak. Side 3 av 6

4 Menighetsrådenes behandling: Medlemmene hadde en dialog på ulike temaer rundt gudstjenesteforordningen. Type gudstjenester Det ble snakk om type gudstjeneste, som for eksempel å flytte minnegudstjeneste til allehelgensdag og ha en refleksjonsgudstjeneste på nyttårsaften. Kan man åpne for kveldsgudstjeneste en gang imellom, gjerne ha en musikkgudstjeneste. Kan man ta opp igjen bruk av Thomasmesse? Annonsering Det er viktig at alle føler seg inkludert og at vi unngår å bruke ord som 2-årsgudstjeneste, familiegudstjeneste, og så videre. Det var flere som mente at man bruker ordet gudstjeneste slik at alle føler seg velkommen. Bruk av minestranter Det er ønske om at man bruker barn inn i gudstjenesten som medhjelpere. Denne ordningen har man så vidt startet opp i Mari menighet og det er ønske om at den utvides. Vedtak ble ikke fremmet i denne omgang, men det er skapt en felles opplevelse av hva som menes med forordningen og medlemmene. Side 4 av 6

5 EMR-sak Gjennomgang av gudstjenestelisten våren 2017 Sammendrag/overordnet mål: Gjennomgang og godkjenning av gudstjenester i både Enebakk og Mari sokn våren i kirkeloven sier at «menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet» Gudstjenesten er det samlende midtpunkt i enhver kirke og menighet. Det er gudstjeneste-feiringen som gir kirken dens grunnleggende identitet. Det feires ca gudstjenester i Norge hvert år, og i gjennomsnitt deltar 98 personer på gudstjenester på søn- og helligdager. I tillegg kommer mennesker til kirken i glede og sorg, i forbindelse med dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd for å takke å tilbe, for å bli tegnet med Kristi kors og for å lytte til kirkens budskap ved de store begivenhetene i livet. Saksopplysninger/ Ansvar og samarbeid: Prestene i hvert sokn har det overordnede ansvaret for å forberede og gjennomføre gudstjenestene innenfor de rammer som er fastsatt bl.a i lokal grunnordning. Menighetsråd, andre tilsatte og frivillige har likevel et medansvar for at gudstjenesten blir et sted der mange ulike grupper i menigheten kan involveres og aktiviseres. Med den nye gudstjenesteordningen fra 2011, så er menighetsrådene gitt et større medansvar for planlegging og gjennomføring av gudstjenestene i soknet i samarbeid med prest og kirkemusiker. Menighetsrådet tar avgjørelser om hva slags type(r) gudstjeneste som skal feires. På bakgrunn av disse saksopplysningene har prestene utviklet et forslag til gudstjenesteliste. Det er der tatt høyde for tidligere vedtak om at det feires felles påskegudstjeneste 1. påskedag i Enebakk kirke. Forslag til vedtak: Gudstjenestelisten for 1. halvår 2017 godkjennes. Vedtak for menighetsrådene for Mari og Enebakk menigheter: Menighetsrådene støtter enstemmig gudstjenestelisten for 1. halvår Side 5 av 6

6 EMR-sak Kirkevertbegrepet Sammendrag/overordnet mål: Gjennomgang av kirkevert- og kaffevertoppgaver og samkjøre begreper som er benyttet ulikt i Mari og Enebakk menigheter. Vedlegg: Nåværende oppgaver for kirkeverter og kaffeverter I Enebakk har det vært vanlig at kirkekaffe og kirkevertjobben har vært under samlebegrepet kirkevert. I Mari har man valgt å dele oppgavene i to begreper og definert det slik at kirkeverter er de som deler ut program og samler inn offer i kirken, mens de som ordner servering er kaffeverter. Oppgavene kan la seg kombinere, men erfaringsmessig er det mest gunstig å ha ansvar for en av delene for å ivareta kirkegjengerne best mulig og for å unngå stress. Saksopplysninger/ Ansvar og samarbeid: Kirkeverter og kaffeverter har oppgaver som er viktige for å bidra til å ivareta det sosiale samværet i menigheten. Som kirkevert er du en vert. En som tar imot, ser hver enkelt som kommer inn og ønsker velkommen (om så bare med et smil og nikk). Som kirkevert er du en viktig rollefigur og tilrettelegger for en hyggelig kultur der hver enkelt møtes med respekt, der det er rom for alle og der vi kan greie å se hverandre på tvers av opplevde skillelinjer. Kaffeverter gjør det samme, det vil si tar imot menigheten og ser hver enkelt så langt det lar seg gjøre. I tillegg har de i oppgave å by på noe å spise eller drikke og gi rom for samtaler om stort og smått. Det er ønskelig at menighetsrådet ser viktigheten av disse oppgavene og gjerne tar på seg det å være kaffevert og kirkevert minimum en gang i halvåret. Det er en ypperlig mulighet til å bli kjent med menighetene våre på. For å kunne samkjøre oppgaver og fordele ansvar, så er det enklere å ha disse to begrepene. Det vil også være enklere å være vikar i hverandres menigheter og samkjøre servering ved trosopplæringstiltak hvor man har felles gudstjeneste med kirkekaffe. Forslag til vedtak: Enebakk menighet tar i bruk kaffevertbegrepet i tillegg til kirkevertbegrepet. Sekretær samkjører rutiner og beskrivelser for Enebakk og Mari menigheter. Vedtak for menighetsrådene for Mari og Enebakk menigheter: Menighetsrådene støtter enstemmig forslag til vedtak. Side 6 av 6