KUNSTEN Å KNIPSE Tipshefte om foto og video

Transkript

1 KUNSTEN Å KNIPSE Tipshefte om foto og video Arbeiderpartiet.no 1

2 Innhold Introduksjon 3 Fine bilder 4 Hvordan tar man et fint bilde? 4 Hva tar du bilde av? 4 Hva gjør du med kameraet? 5 Kamerateknikk 6 Portrettbilder 7 Lys og skygger 8 Bakgrunn 8 Illustrasjonsbilder 10 Mye finnes allerede 10 Mennesker, ikke bygninger 10 Redigere og behandle bilder 11 Hvorfor redigere bildet? 11 Hvordan redigere bildet? 11 Beskjære 11 Lys 11 Farger 11 Skal vi lage video? 12 Hvorfor ta video 12 Hvor enkelt kan det bli 12 Tips til når du filmer 13 Redigere video 13 Tips til redigering 13 Etikk, Personvern, Opphavsrett 14 Creative Commons 14 Alle foto hvor ikke annet er spesifisert: Colourbox.com. Neste side: Johannes Dalen Giske 2

3 Introduksjon Å ta gode bilder og video blir viktigere og viktigere i dagens digitale samfunn. Hvordan vi fremstår på nett og i trykksaker har mye å si for hvordan vi som parti oppfattes av velgerne, og kvaliteten på bildene vi bruker er en sentral del av dette. Du som skal lese dette dokumentet, trenger ikke lese det fra ende til annen. Bruk det gjerne som oppslagsverk. Tipsene i heftet er ment for både nybegynnere og litt mer viderekomne, så sannsynligheten er stor for at ikke alle er like relevante for deg. Derfor kan du med fordel se an hva som er relevant for deg, og se bort fra resten. Vi håper det vil gi deg mange gode ideer til hvordan du bedre kan bruke bilder og video i partisammenheng! 3

4 Fine bilder Hvordan tar man et fint bilde? Hva er egentlig et fint bilde? Det avhenger selvfølgelig av mange ting. Men kort oppsummert kan det som må gjøres for å ta et fint bilde deles opp i to kategorier: Hva du tar bilde av (hvor du peker kameraet, og hvor du tar bilde fra) og hva du gjør med kameraet (fra det helt enkle som hvordan du holder kameraet, til alle de tekniske tingene, som lukkertid, blenderåpning, fokus, zoom osv.) Hva tar du bilde av? Komposisjon betyr å sette sammen ulike elementer til en helhet. Når man tar bilder, handler dette om å være oppmerksom på hva som blir med på bildet, og å forsøke å bevege på seg selv og kameraet sånn at man får med det man vil ha, der man vil ha det. Her kommer noen tips. Kom nærmere det du tar bilde av! Særlig hvis du tar bilder av en ting eller en person, blir bildene ofte mye finere hvis du går tett på, enn hvis du står langt unna. Da tar personen eller tingen mer plass i bildet, uten at du trenger å zoome inn. Prøv å ta bilder fra nye vinkler! Noen ganger kan det å bøye seg ned eller klatre opp på noe gi nye perspektiver som gjør at bildene dine blir mer spennende. Prøv deg fram! Flytt ting bort fra midten av bildet Den enkleste tingen man kan gjøre for å gjøre bildene sine bedre, er å sørge for at det man tar bilde av (både hovedmotivet og lange linjer som horisonter osv.), ikke er midt i bildet. Synet vårt er lagd sånn at vi synes bilder er mer behagelige hvis vi deler bildet opp i tre, og plasserer motiver og linjer i samsvar med disse. Foto: Johannes Dalen Giske 4 Øyet liker linjer og mønstre Det er en grunn til at vi liker bilder av veier som strekker seg inn i horisonten eller bilder som inneholder en fin murvegg. Linjer og gjentagende mønstre er rett og slett behagelig for øynene våre. Prøv gjerne å ha med disse elementene i bildene du tar! Foto: Øivind Haug

5 Forgrunn, (mellomgrunn), bakgrunn For å skape dybde i et bilde, kan man forsøke å få med noe interessant på flere plan innover i bildet. Forgrunnen er som regel der man ønsker seg hovedmotivet, men man kan også bruke forgrunnen til å ramme inn bildet (f.eks med trær, busker eller blomster). Mellomgrunnen kan enten brukes til hovedmotivet hvis forgrunnen brukes til noe annet, eller til mindre viktige motiver som man allikevel vil ha med. (se eksemplene til høyre). Begge foto: Johannes Dalen Giske Bakgrunnen er viktig først og fremst fordi den omkranser alt det andre. Hvis bakgrunnen er rotete, vil blidet fremstå rotete, og hvis bakgrunnen er stygg, vil bildet ofte også bli stygt. (se mer om bakgrunner i kapittelet om portrettbilder) Hva gjør du med kameraet? Vel så viktig som å komponere bildene riktig, er det å gjøre de riktige tingene med kameraet sånn at bildene blir sånn du vil ha dem. For de aller fleste vil det holde å stille inn kameraet sitt på et forhåndsbestemt program ( portrett, landskap, ikke blits, lavlys, motlys osv.) og stole på at kameraet tar de riktige valgene for deg. Allikevel er det noen tips som det kan være fint å følge: Hold kameraet riktig Sørg for å holde kameraet ditt med to hender, sånn at den ene hånden bærer vekten av kameraet og den andre trykker på utløserknappen. På den måten sikrer du deg mot at det å ta bildet fører til bevegelse i kameraet som gjør bildet uskarpt. Ta mange bilder! Dette er kanskje det viktigste tipset i hele boken. Gode fotografer tar mange bilder. Både fordi det gjør det mer sannsynlig at alle på bildet smilte eller iallfall så sånn passe ålreit ut, men også for å kunne ta bildet fra litt ulike vinkler, for så å velge det beste senere. Fokuser riktig Tar du bilde av folk, må du sørge for at ansiktet og særlig øynene er i fokus. Dette sørger de fleste kameraer for selv hvis du har autofokus, men det kan være greit å dobbeltsjekke at det fungerer som det skal. Se over bildene mens du har tid til å ta nye Det verste med å være fotograf, er når du kommer hjem og skal se gjennom bildene, og ser at det ene portrettbildet var uskarpt, eller at ordførerkandidaten var stygg på alle gruppebildene. Derfor er det et stalltips å gå gjennom bildene (gjerne bruke zoom-funksjonen i kameraet også) og forsikre deg om at du har noen fine. Dette betyr ikke at du skal se på hvert bilde etter at du har tatt det. Særlig ikke hvis du tar bilder av folk. Da blir de utålmodige og sannsynligheten for at du får dem til å smile etterpå blir enda mindre. Unngå blits Innebygde blitser på kameraer i nesten alle prisklasser gir ganske stygge farger og rare skygger. Hvis du kan ta bildet uten å bruke blits, anbefales det i nesten alle tilfeller. 5

6 Kamerateknikk Hvis du skal bruke et speilreflekskamera, eller ikke får til det du vil med de forhåndsbestemte programmene, kan det være lurt å kjenne til noen viktige begreper: GIR LYSERE BILDER 1/4 LUKKERTID ISO BLENDERÅPNING ISO f/1.4 1/20 ISO 6400 f/2.8 1/60 ISO 1600 f/5.6 1/100 ISO 400 f/11 GIR MØRKERE BILDER 1/250 ISO 100 f/32 Lukkertid er tiden lukkeren på kameraet er åpen for å fange inn lys. Lengre lukkertid (større brøker) gir lysere bilder, men kan også gjøre bildene uskarpe fordi kameraet eller motivet beveger seg mens lukkeren er åpen. Holder du deg over 1/80 sekund, bør ikke dette være et problem for bilder av folk som står stille. ISO beskriver hvor lysfølsomt kameraet skal være. Med lav ISO (lave tall) trenger kameraet mer lys for å gi et lyst bilde, mens høyere ISO krever mindre lys. Bilder tatt med høy ISO gir mer støy (prikker og feil) i bildet, og desto billigere og/eller eldre kamera du bruker, desto større blir problemet. Holder du deg på ISO 800 eller lavere, bør det ikke være noe problem. Blenderåpning er størrelsen på åpningen som lyset skal gjennom når lukkeren er åpen. Større blenderåpning (lavere tall) gir mer lys, mens mindre åpning høyere tall) gir mindre lys. En annen effekt av liten blenderåpning er at dybden på området som blir helt skarpt blir mindre. På de beste objektivene til speilreflekskameraer kan man få blenderåpninger som er så store som f1.4. Da vil man kunne ta et bilde av en person hvor øyet er i fokus og nesetippen er ute av fokus. Dette kan være fint hvis man tar portrettbilder, men hvis man tar bilder av flere mennesker, bør man sørge for at blenderåpningen er litt mindre, så alle er i fokus. f4 til f6 er et godt sted å starte. 6

7 Portrettbilder Smil! Foto: Øivind Haug Et portrettbilde er en nær og ærlig uttrykksform, og ansiktsuttrykket til den som det tas bilde av blir en vesentlig del av om bildet blir fint eller ikke. Det trenger ikke nødvendigvis å være sånn at personen må smile, men det å se vennlig og ærlig ut er nesten det aller viktigste når man tar portrettbilder som skal brukes i partisammenheng. Det skal sies at det ikke er like lett å få alle til å se like vennlige ut på kamera, men erfaringsmessig hjelper det å ta god tid, og sørge for at det er en avslappet stemning rundt situasjonen. Ikke hogg av armer og bein! Når man tar bilder av mennesker og ikke har med hele kroppen, vil det gå en grense mellom den delen av kroppen som er med i bildet og det som ikke er det. Det er viktig å tenke over hvor man trekker den grensen. Den enkleste hovedregelen er at man ikke skal kutte på leddene (som ankler, knær, hofter, albuer og håndledd), fordi da ser kroppen plutselig veldig rar ut. (se bilde til venstre) 7

8 Lys og skygger Det er sikkert blitt skrevet flere titalls tusen sider om lys og portrettfoto. Her skal vi nøye oss med å trekke frem noen få punkter: Unngå blits for enhver pris. (se over) Lys som kommer fra et punkt (som solen eller halogenpærer) gir skarpe skygger og kan gi rare linjer i ansiktene til folk. Lys som kommer fra større områder (som vinduer eller sollys gjennom en sky) gir mykere skygger, og veldig ofte finere bilder. Noen ganger er det ikke mulig å finne myke lyskilder. Da er det viktigste å være obs på skyggene i ansiktet og prøve å gjøre dem så lite fremtredende som mulig. Sørg for at ansiktet til den som blir tatt bilde av, er lysere eller like godt belyst som bakgrunnen. Tar man bilde i direkte sollys, bør man ikke ha solen rett bak den man tar bilde av. Det kan også være greit å ikke ha solen rett bak fotografen heller, fordi det ofte fører til mysing og rare ansiktsuttrykk hos fotoobjektet. Et tips kan være å vinkle personen i bildet sånn at solen treffer siden av hodet litt bakfra, men husk på å være obs på skygger i ansiktet. Bakgrunn Særlig når man tar portrettbilder, kan bakgrunnen ha mye å si for helhetsinntrykket. Her er noen tips til hvordan man kan utnytte bakgrunnen for å få finest mulig bilder. Unngå å stille noen opp inntil en vegg og bruke den som bakgrunn. For det første kan det virke klaustrofobisk for den som blir tatt bilde av, og for det andre blir det sjelden fint, blant annet fordi det blir skygger på veggen. Hvis det er en fin vegg (f.eks en murvegg), kan den brukes som bakgrunn, men da gjerne 1-2 meter bak den du tar bilde av. Store åpne rom (både inne og ute) kan fungere fint som bakgrunn. Å stille noen opp nær et vindu og ta bildet inn mot rommet blir ofte finere enn å ta bildet inn mot veggen (se forrige punkt). Parker, trær og andre grønne ting blir ofte fint som bakgrunn. Særlig der det er litt skygge i bakgrunnen, sånn at ansiktet til den du tar bilde av blir tydeligere. Hvis bildet skal være i kontekst ( vil redde hjørnesteinsbedriften, barnehage er viktigst ), er det ingenting i veien for å oppsøke et sted som har noe med kontektsten å gjøre (f.eks hjørnesteinsbedriften eller barnehagen). Det er allikevel viktig å huske på at bildet av personen må bli fint, og at bakgrunnen må tilpasses personen og ikke omvendt (Dvs: ikke ta bilde underfra i en sær vinkel for å få med pipa på hjørnesteinsbedriften, fordi da blir bildet av personen stygt). 8 Alle foto neste side: Johannes Dalen Giske

9 9

10 Illustrasjonsbilder Mye finnes allerede Behovet for illustrasjonsbilder, f.eks i en valgkamp er stort og variert. Man trenger fine bilder til program, løpesedler, internettsaker, infografikker, listen er lang. Men heldigvis er det ikke bare ditt kommuneparti som trenger bilder, så mye finnes allerede. På organisasjonsbasen (organisasjon.mittap.no, undervalg valgkamp) finnes et utvalg illustrasjonsbilder som fritt kan brukes mot at du skriver foto: colourbox.com når du bruker dem. I tillegg har Arbeiderpartiet inngått avtaler som gir tilgang til flere illustrasjonsbilder. Ta kontakt med ditt fylkesparti for å få tilgang. Ellers kan man fritt bruke bilder man finner på nettet som er lagt ut med Creative Commonslisens (les mer om lisenser under kapittelet Opphavsrett nedenfor), men siden du skal bruke bildet til politikk, anbefaler vi at du tar kontakt med fotografen og får tillatelse til å bruke bildet uansett. Mennesker, ikke bygninger Dersom man finner ut at man må ta egne illustrasjonsbilder, er det et fint utgangspunkt å tenke at bildene skal vise hvem politikken er til for, og ikke nødvendigvis hva politikken er. Skal man bygge nytt bibliotek, bør man ha bilde av folk som leser, og ikke av biblioteket sett utenfra. Det samme hvis man vil bygge en ny idrettshall: barn som spiller fotball, ikke store betongvegger med idrettshall på. Dette er selvfølgelig et utgangspunkt, og ikke en absolutt regel, men det skal mye til før et bilde av en bygning i seg selv blir et bra illustrasjonsbilde. Skal man bort fra personer, kan gjenstander også fungere. Bokhyller eller sportsutstyr er også å foretrekke fremfor bygninger. Et lurt sted å lete etter bilder er flickr.com, eller Wikimedia Commons. Her er det tydelig hvilken lisens bildene er lagt ut med. 10

11 Redigere og behandle bilder Hvorfor redigere bildet? Forskjellen på et greit bilde og et fint bilde, kan være hva man gjør med bildet etter at det er tatt. Hvis den ene hemmeligheten bak gode bilder er å ta mange bilder, så er den andre hemmeligheten å gjøre de små endringene som trengs for å gjøre det beste av bildene som ble tatt så bra som det kan bli. Hvordan redigere bildet? Man trenger ikke kjøpe dyre programmer som Photoshop eller Aperture for å redigere bilder. Laster du ned et program som Picasa til PC-en din, kan du gjøre alle tingene som beskrives i dette kapitlet. Alle Mac-er kommer med enten iphoto eller Photos, som også er gode alternativer for enkel redigering. Hvis du tar bildene dine på en telefon med godt kamera, finnes det også gode apper som lar deg gjøre veldig mye med bildene dine. Akkurat hvordan du importerer, redigerer og eksporterer bildene i det enkelte programmet kan vi ikke komme inn på her, men et godt tips er å google seg frem til løsninger hvis du står fast. Beskjære Hvis du ikke er helt fornøyd med komposisjonen i bildet (se tipsene i kapitlet Hva tar du bilde av? ), kan du gjøre mye med å beskjære bildet. Bruk beskjæringsverktøyet for å fjerne unødig støyende elementer på kanten av bildet, for å flytte horisonten bort fra midten av bildet eller for å komme nærmere det du har tatt bilde av. NB! Sørg for å bevare det opprinnelige størrelsesforholdet mellom sidene på bildet (eller velg et annet forhåndsdefinert forhold). Ikke fall for fristelsen det er å bare beskjære vilt på en side. Da blir bildet seende veldig rart ut. Husk også på å kutte på riktig sted (se kapitlet Ikke hogg av armer og bein! ). Lys Det neste ved bildet som det er fint å se på er hvor lyst eller mørkt det er. Her er en liten oversikt over innstillingene det er verdt å se på: Eksponering justerer den generelle lysstyrken i bildet. Justerer du dette opp blir alt lysere, og tilsvarende mørkere hvis du justerer ned. Kontrast gjør forskjellen på det mørke og det lyse i bildet større eller mindre. Litt økt kontrast kan gjøre underverker med et bilde, men pass på at du ikke bruker for mye, fordi det kan fort bli for mye. Særlig fordi økt kontrast også gjør farger sterkere. Svart, skygge, høylys, hvit er litt mer avanserte innstillinger, som lar deg justere lysstyrken for mørke og lyse områder i bildet hver for seg. Hvis det å øke kontrasten gjør det lyseste for lyst, men du allikevel vil gjøre det mørke litt mørkere, kan det være en idé å bruke disse innstillingene i stedet. Farger Det siste som skal nevnes her, er fargejustering. Dette er et felt det kan skrives mye om, og man kan gi bilder veldig ulike uttrykk gjennom fargejustering, men vi skal holde oss til det mest grunnleggende. Hvitbalanse er egentlig en innstilling på kameraet ditt, som avgjør hva som blir hvitt på bildet. Avhengig av om du er i et rom som er opplyst med glødepærer eller ute i dagslys, kan det som er hvitt et sted oppleves som både gult og blått hvis innstillingene på kameraet ditt er feil. De fleste bilderedigeringsprogrammer gir deg muligheten til å korrigere feil hvitbalanse. Gjerne med noen forhåndsdefinerte valg og en auto-funksjon. Prøv deg frem, og se hva som ser naturlig ut! Fargemetning påvirker hvor sterke fargene virker. Denne er litt skummel å justere for mye på, fordi da blir særlig hudtoner fort veldig kunstige. Men hvis bildet ser litt blast ut, eller fargene er for intense, kan man prøve å justere litt på fargemetningen. 11

12 Skal vi lage video? Hvorfor ta video Skal du gjøre et livlig intervju, lage en stemningsrapport, dokumentere et øyeblikk som ble perfekt eller noe annet gøy kan video ofte være rette veien å gå. En video kan være veldig nyttig om man ønsker å nå ut med et budskap på kort tid. På internett er folk kresne på hva de bruker tiden sin på, og behøver morsomme, kreative og nye måter å ta inn informasjon på. Ofte genererer en video færre «likes» enn et bra bilde, men «likene» sier ofte mer. En «like» på en video betyr at noen har tatt seg bryet med å faktisk sette seg ned og se på noe. Og noen ganger kan en video selvfølgelig virkelig ta av. Vi har alle hørt uttrykket «virale videoer». 12 Hvor enkelt kan det bli Nå man skal legge ut video på sosiale medier, kan man gjøre det på én av to måter. Du kan enten ta opp en video på smarttelefon og laste den rett opp på nettet, eller du kan ta opp flere videosnutter med enten telefon eller kamera, og redigere det før vi legger det opp. Det første er åpenbart den enkleste veien å gå, og ofte er det alt man trenger. De aller fleste har en smarttelefon tilgjengelig, og man kommer langt med det. Til og med de store TV-kanalene har begynt å bruke telefon når de skal produsere kort innhold til nett. Det er som er flott med dette er at du kan dokumentere ting som skjer akkurat nå. Skal du for eksempel rapportere om god stemning på sommerleir ( instagram.com/jensstoltenberg/) eller intervjue en av de lokale kandidatene i din kommune ( er dette veldig gunstig.

13 Tips til når du filmer Hold kameraet stødig. Det er irriterende for den som ser på om bilde er urolig. Sørg for at lyden er god. Finn ut hvor mikrofonen på telefonen din er, og sørg for at du ikke dekker over den med fingeren din. Det kan også være lurt å bruke et headsett med mikrofon på, men sjekk at det ikke ser rart ut på filmen etterpå. Vær litt personlig. Det er alltid gøy med folk som kan gi litt av seg selv. Ikke bruk for lang tid! Videotittere på nett mister oppmerksomheten veldig fort, så sørg for å gå rett på sak. Vær leken! Husk fordelen med å legge ut ting fort på nettet. Skjer det noe gøy rundt deg, film det. Kanskje du blir den første med et scoop? Det er viktigere at innholdet er bra enn at er blitt gjort perfekt. I de aller fleste tilfellene er det objektet foran kamera som er viktigst at skinner, ikke den bak. Har du for eksempel et bilde som er litt feilvinklet, er det ikke så farlig så lenge det som skjer på skjermen er gøy/ bra/fint/rørende/spennende. Mange av de samme tipsene du får i fotodelen av dette heftet gjelder også når du filmer! Bruk deg selv. Hva liker du (evt. liker du ikke) med videoer på sosiale medier? Hva kan du gjøre likt/ulikt fra dem? Tenk at du skal fortelle en historie. En historie har en begynnelse, midt og slutt. Ofte bør man begynne med et bilde som etablerer hvor man er, før man går inn på noe litt mer informasjonstungt. Alle de klassiske historiene ender med dessuten med et klimaks. I showbusiness bruker de uttrykket «Leave them wanting more.» Prøv å avslutt med en liten «teaser» for hva som skal skje videre! Redigere video Redigert film kan både være veldig effektivt og morsomt å jobbe med, da du kan blant annet hoppe i tid, legge på tekst, musikk og effekter. Men det er også mer tidkrevende. Om du ikke skal lage Hollywoodfilm, finnes det flere gratisprogrammer for smarttelefon, PC og Mac som kan redigere film helt fint. VivaVideo til smarttelefon, imovie for Mac og Windows Movie Maker for PC er intuitive og bra programmer som gir deg det du trenger. Andre programmer er Final Cut og Adobe Premiere. Disse programmene er relativt dyre og ikke like lette å sette seg inn i. Til gjengjeld får du et hav av muligheter. Tips til redigering Etter en dag med filming, kan man sitte igjen med flere timers råmateriale. Ikke vær redd for å kutte ned! Kvalitet slår alltid kvantitet, og enda mer på internett. Har du for eksempel filmet en tale, forsøk å unngå fristelsen å bare legge ut talen i sin helhet. Ta deg heller tid til å se gjennom talen og klipp ut de beste øyeblikkene. Da vinner alle. Seeren bruker mindre tid, vi får spisset budskapet vårt og mest sannsynlig vil veldig mange fler se på enn om hele talen ble lagt ut. Vær litt perfeksjonist. Før du legger ut videoen du har redigert, se på den én gang til. Sjekk om det er noen feil, om det finnes noen unødvendige sekvenser som kan klippes bort, om lyden er rar noen steder. Og selv om det kan virke slitsomt, rett opp disse tingene. Tenk på hvem som skal se på dette, og husk at den som ser videoen din ofte ikke aner noe om det du skal fortelle dem. Lyd er viktigere enn du tror! Skal du lage lengre filmer, kan det lønne seg å investere i en ganske god mikrofon. Prøv deg fram. Øvelse gjør mester! En video kan være så lang eller kort den bare vil - det viktigste er at innholdet er godt. 13

14 Etikk Som politisk parti er vi ekstra sårbare for negativ oppmerksomhet knyttet til manglende etiske vurderinger. Derfor er det viktig at vi er på den sikre siden, særlig når vi tar bilder og video. Personvern Før man bruker bilder av mennesker som man har tatt selv, er det viktig å forsikre seg om at man får lov av personene som er avbildet. Både fordi det kan være ubehagelig for folk å bli tilknyttet et parti de kanskje ikke har lyst til å bli identifisert med, men også fordi noen lever på skjult adresse, eller har andre tunge grunner til å ikke ville bli brukt som fotoobjekt. Dette gjelder særlig barn: Sørg for at du har tillatelse fra foreldrene før du bruker bildet. Opphavsrett Bilder som andre har tatt er i utgangspunktet deres opphavsrett. Opphavsrettinnehaver kan nekte deg å bruke bildet, eller kreve vederlag for å gi deg rett til å bruke bildet. Sørg derfor for at du har skriftlig tillatelse til å bruke bildet fra den som har rettighetene. Husk alltid på å akkreditere (skrive foto: og navnet på fotografen) når du bruker bilder som andre har tatt. Creative Commons Noen fotografer velger å gi bildene sine en såkalt creative commons-lisens. Dette betyr at man i varierende grad gir bort retten til å bruke bildet mot at det som bildet brukes til også gis en slik lisens. Det finnes mange typer CC-lisenser, og det lureste vil allikevel være å få skriftlig bekreftelse på at det er greit å bruke bildet. 14