Feltarbeid ble gjennomført da to registranter befarte området med utgangspunkt i sør.

Transkript

1 Båfjelldalen* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: AHE, JKL Kartblad: 925 IV Dato feltreg.: , UTM: Ø:43376, N: Areal: 078 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Båfjelldalen ligger ca 7 km SØ for Trofors i Grane, og er en fjelldal som faller svakt mot NØ. Det er ganske liten variasjon i området, som inneholder store arealer fattige vegetasjonstyper og en ganske lav andel barskog. I Båfjelldalen er det store myrareal og glisne, lågboniterte, åpne granskoger med en ofte høy andel bjørk. Skogkledt areal domineres av blåbærskog med mye skrubbær. Mindre partier i lisidene har storbregneskog og høystaudeskog. Gran og bjørk er dominerende treslag. Større areal med sammenhengende granskog fi nnes i et belte på vestsida av dalen og NØ i området, i dalsenkningen ved Båfjellelva og i tilgrensende lisider. I kjerneområdene fi nnes en del mer kompakt, gammel granskog - hovedsakelig i aldersfase. Slik granskog inneholder få gamle trær, men en del død ved i partier. I ett av kjerneområdene fi nnes bedre utviklet naturskog, også her med ganske få tydelig gamle trær, men med overraskende høyt innslag av grove, sterkt nedbrutte granlæger. Kontinuiteten i dødt trevirke i Båfjelldalen er generelt ganske lav, da hogstpåvirkning har berørt hele området, trolig i fl ere omganger. Noen nyere hogstinngrep fi nnes i nordre halvdel av området. Dokumentasjon av artsmangfold i området viser innslag av rødlistearter av vedboende og markboende sopp, men neppe mer enn lokalt (-regionalt) viktige forekomster. Det er lite innslag av og potensiale for kravfulle lavarter. Vegetasjonen er stort sett fattig og triviell. Forekomst av høgstaudeskog og (fragmenter av) kalkskog utgjør skogtyper som er prioritert i forbindelse med evalueringen av skogvernet. Forekomstene er verken store eller regionalt sjeldne. I og med at verdiene forekommer spredt, og arealet produktiv barskog er lite, kan en ikke si at dalen utgjør en naturlig innrammet forekomst av verdifull skog. Området representerer en typisk høytliggende gran/bjørkeskog i regionen. Verdiene i de tre kjerneområdene, hvorav to er ganske store og verdifulle, er et positivt trekk ved området. Imidlertid er helheten i Båfjelldalen ganske dårlig utviklet, og verdifulle skogområder ligger som (dels naturlig fragmenterte) lommer i et dalføre dominert av fattig bjørk/gran-blandingsskog og fattige bakkemyrer. Området har ikke en viktig funksjon for bevaring av artsmangfold, og vurderes som lokalt verneverdig (*), muligens opp mot regionalt verneverdig (*/**). Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført da to registranter befarte området med utgangspunkt i sør. Tidspunkt og værets betydning Været var brukbart ved registreringstidspunktet. Kartleggingstidspunktet er gunstig da det gir et godt bilde av vegetasjon og er godt egnet for kartlegging av andre viktige artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nordland, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Området er nøkkelbiotopkartlagt i 999 eller Resultatene fra nøkkelbiotopundersøkelsen og det faktum at Båfjelldalen representerer et helt og veiløst dalføre har trolig vært utslagsgivende for at det ble valgt ut som et undersøkelsesområde. Det verneverdige skogområdet dekker så å si hele undersøkelsesområdet, og omfatter ytterligere noe areal. Arealtillegget består dels av områder som er tatt med av arronderingsmessige årsaker (i vest), og dels av et plukkhogd gammelskogsområde nord som henger naturlig sammen med de skogkledte delene av Båfjelldalen. Tidligere undersøkelser Området ble nøkkelbiotopkartlagt i 999 eller Det ble registrert en nøkkelbiotop (type gammel granskog, verdi B, regionalt viktig) og ett hensynsområde innenfor undersøkelsesområdet (Lie 2002). Beliggenhet Båfjelldalen ligger ca 7 km SV for Trofors i Grane. Området drenerer hovedsakelig mot NØ, mot Austervefsna, men de SV-lige delene drenerer i SV-lig retning, mot Sveningdalselva.

2 Naturgrunnlag Topografi Båfjelldalen er en nokså fl atbunnet fjelldal. Dalbunnen og de nederste delene består av store myrer og slake lisider med bakkemyrer og skogstrenger. Lisidene blir gradvis brattere oppover, særlig på vestsida. Båfjelldalen drenerer mot nordøst. Gjennom det meste av området løper Båfjellelva rolig, men i den siste strekningen (ca,5 km) blir topografi en mer variert der elva løper i en bekkedal, dels med bekkekløftkarakter. Geologi Berggrunnen består av glimmergneis og glimmerskifer (dominerende) og smale årer med marmor. Løsmassedekket består av forvitringsmateriale (i bunn) og steinbreavsetning (i dalsidene), i tillegg er det noe myrer, særlig i NV (kilder; berggrunnsog løsmassekart på nett, NGU 2005). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 00% (080 daa). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 998). Økologisk variasjon Variasjonen i området vurderes som liten, da Båfjelldalen er lite variert både m.h.p. topografi, treslagssammensetning og vegetasjonstyper. Riktignok er et helt dalføret inkludert, hvilket betyr at fl ere ulike eksposisjoner inngår. Allikevel slår dette ikke særlig positivt ut m.h.p. økt variasjon da de skogkledte, nederste delene av lisider er forholdsvis slake og uten særtrekk i vegetasjonen som følger av ulik eksposisjon. Vegetasjon og treslagsfordeling I Båfjelldalen er det store myrareal og glisne, lågboniterte, åpne granskoger med en ofte høy andel bjørk. Fattige vegetasjonstyper dominerer. Skogkledt areal domineres av blåbærskog med mye skrubbær, samt overganger mot fuktigere typer med krekling, molte og blokkebær, stedvis smyle (beitepåvirket). Ofte fi nner en sparsomt tresatte overgangstyper mot bakkemyrer med, i tillegg til nevnte arter, tepperot, myrull, blåtopp og hvitlyng. Mindre partier i lisidene har storbregneskog med bl.a. skogburkne og hengeving. Noen mindre partier med høystaudeskog i sørøst og i bunnen av dalen nord i området. Høystaudeskog er som regel dominert av bjørk, mens gran har mindre dekning. Typiske arter i høgstaudeskog er skogstorkenebb, teiebær, tyrihjelm, vendelrot, sølvbunke, sumphaukeskjegg, mjødurt og ballblom. Høgstaudeskogen er hovedsakelig av fl oristisk fattig utforming, men fl ekkvis har vegetasjonen bedre kontakt med marmorårer som går gjennom området. I slike partier er vegetasjonen rik, med innslag av taggbregne og skavgras. I sørøst ble det funnet hundekveke og taggbregne, på veldrenert, mineralrik jord i bjørkelier. Lågurtskog ble observert sjelden, på oppstikkende små rygger i ellers høgstaudedominert skog. Helt i nordøst er det et større felt med en svært åpen og skrinn røsslyng-blokkebær-furuskog over noen bergfl ater og knauser. Høgstaudeskog og kalkskog er klassifi sert som truete vegetasjonstyper, h.h.v. i kategori hensynskrevende - LR og noe truet - VU (Fremstad og Moen 200). Av ikke-skogkledt areal er myr (med små arealer åpent ferskvann) dominerende, mens alpint terreng og nesten skogløst impediment også dekker en del areal. Myrene er oftest store fattigmyrer, men ofte med et svakt intermediært preg (jordvassmyrer). Våtere myrer i bunn av dalen langs bekker/ fuktdrag har arter som lappvier, sølvvier, myrhatt, slåttestarr, slirestarr og trådsiv. Løsbunnmyrer i dalbunn spesielt i den sørligee halvdelen av området domineres av bjønnskjegg og fl askestarr, og stedvis med mye sveltull og sivblom. Det er ganske mye intermediære fastmattemyrer i dalbunnen, generelt i myrkanter og langs bekkesig i lisidene. Her fi nnes arter som dvergjamne, myrfi ol, jåblom, særbustarr, bjønnbrodd, sveltull, gulsildre, gulstarr og fjellfrøstjerne. Gran og bjørk er dominerende treslag. Større areal med sammenhengende granskog fi nnes i et belte på vestsida av dalen og NØ i området, i dalsenkningen ved Båfjellelva og i tilgrensende lisider. Det er en økende andel bjørk oppover i høydegradienten, mens gran er av liten betydning (småvokst/ svært glissent) over 500 m. Bjørk er enerådende i de bratteste delene, og danner blandingsskog sammen med gran på lave boniteter i et belte over granskogen. Kulturpåvirka, åpen bjørkeskog fi nnes som ganske store bestand i granskogsliene i og nær dalbunnen. Furu er sjelden, og står spredt. Selje står spredt til vanlig i de rikeste bjørkeskogene. Det er lite rogn i området. Treslagsvariasjonen er liten, da gran og bjørk danner skoger som er lite variert m.h.p. treslagssammensetning. Skogstruktur og påvirkning Området er dominert av impediment med bjørk/granskog og annen småvokst bjørkeskog med litt til ganske stort innslag av gran av ulik alder. Skogen er oppsplittet av mange myrer, og ofte utgjør fastmarksvegetasjonen holmer og tanger i et myrlandskap. Blandingsskogen av bjørk og gran er ganske åpne. I kjerneområdene fi nnes også en del mer kompakt, gammel granskog - hovedsakelig i aldersfase. Slik granskog inneholder få gamle trær, men en del død ved i partier. Død ved profi len domineres av vindfall av nyere dato, mens det er lite sterkt nedbrutt død ved. Spredt i området fi nnes overliggere, altså stokker som er blitt liggende igjen etter gjennomhogst. Et unntak fra det ovenfor nevnte bildet fi nnes i kjerneområde, hvor deler har bedre utviklet naturskog og overraskende høyt innslag av grove, sterkt nedbrutte læger. Selv om kontinuiteten i dødt trevirke i Båfjelldalen generelt er ganske lav, er den bedre i dette partiet. Det er imidlertid få tydelig svært gamle grantrær også her, og tilførselen av dødt trevirke i dette kjerneområdet har trolig vært lav de siste tiårene. Bjørkeskog på god bonitet inneholder en del grove bjørk og selje (opp til 50 cm dbh), men trealder for de eldste løvtrærne kan neppe måle

3 seg med trealder for gran i området. Hogstpåvirkning fra gammelt av har berørt hele området, trolig i fl ere omganger. God forekomst av sterkt nedbrutte læger (forrige avsnitt), men generelt liten forekomst av svært gamle trær vitner om en naturskogstilstand i området før et ganske omfattende inngrep med gjennomhogst. Trolig har hogstmønsteret hemmet foryngelse av furu (gjennom uttak, eller ved at gran ble favorisert i neste omløp). Furu fi nnes i dag bare som små bestand på grunnlendte rygger og som enkelttrær, til tross for at noen grove furulæger ligger spredt i området. Flere av stubbene i området er brente, men det er lenge siden området har vært påvirket av brann. Området er betydelig påvirket også av nye hogster. Dette er gjennomhogster som følger dalbunnen og de nedre delene av den østvendte lisida i nærmere 2 kilometers lengde. Gjennomhogstene har preg av plukkhogst, hvor et (riktignok svært glissent) skogbilde er opprettholdt, og hvor fl atestørrelsen aldri er stor. Hogstene har vært gjennomført i løpet av de siste 0 årene. Over halve arealet kvalifi serer som inngrepsfri område, sone (-3 km fra tyngre tekniske inngrep)(kilde: med innsynsløsning for INON-områder). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Båfjelldalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Båfjelldalen V Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:43000, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 658,4daa Det ble gjort en ganske grov utfi gurering av midtpartiet av de svakt SØ-vendte lisidene. En god del av området er tidligere utfi gurert i samband med nøkkelbiotopkartlegging. Skogtilstanden varierer en del innenfor området, men består stort sett av gammel granskog på blåbærmark. Det er godt innslag av dødt trevirke, bl.a. en stor forekomst av grove, sterkt nedbrutte læger. Det er god kontinuitet i liggende død ved, men noe dårligere kontinuitet i grove, gamle trær. Et fåtall grantrær er grove (max 70 cm dbh), men de fl este har brysthøydediameter godt under 50 cm. Området har et midtparti (ved bekk) med svakere naturskogskvaliteter, men her forekommer rikere vegetasjon, bl.a. med små, oppstikkende marmorrygger og små bestander av skavgras. I området ble det gjort funn av rødlisteartene svartsonekjuke (mange), rynkeskinn og gammelgranskål (alle i kategori DC). Området vurderes som en regionalt viktig (verdi B, **, og et kjerneområde av ** kvalitet. 2 Båfjellelva Naturtype: Bekkekløfter - Bekkekløft UTM: Ø:432200, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 233,4daa Området er tidligere kartlagt som en nøkkelbiotop. Avgrensingen sammenfaller i stor grad med tidligere avgrenset nøkkelbiotop, men hele avgrensningen ble ikke nøyaktig kontrollert p.g.a. tidsklemme ved befaring. Spesielt gjelder dette avgrensingen mot nord og sørvest. Kjerneområdet omfatter elvedalen med tilliggende granskogslier. Lisidene er til dels svært bratte, men det er også store slake til horisontale felt både ved fotenden og lenger opp i lisidene. Vegetasjonsutformingene varierer ganske mye og veksler raskt mellom fattig blåbærskog (dominerende) over i småbregneskog og høystaudeskog av varierende rikhet. Enkelte partier er spesielt frodige med stor artsrikdom av karplanter og en del beitemarkssopp, blant annet gyllen vokssopp som er rødlistet som sårbar. Gran er klart dominerende treslag, men det er også mye bjørk (0-20%) og spredte innslag av selje inkludert et par grove (til 50 cm dbh) med noen vanligere arter innen Lobarion-samfunnet. Skogen er fra gammelt av tydelig hardt utnyttet noe blant annet utallige stubberester vitner om. Skogen har et naturlig åpent naturskogspreg men er dominert av eldre høyreiste trær og er derfor mindre godt sjiktet. Trær over 50 år er et sjeldent innslag, og vesentlig eldre trær mangler. Skogen er i en fase med ganske høy død ved produksjon, først og fremst gjennom vindfall og stedvis også ved selvtynning. Denne prosessen har trolig pågått en stund da det foruten mye læger i yngre nedbrytningsklasser også fi nnes parti med en del middels til godt nedbrutt materiale. Tydelig gamle læger etter trær som har eldet og dødd på rot mangler imidlertid, men det fi nnes spredte overliggere, d.v.s. stokker som har blitt liggende igjen etter gjennomhogst. Lokaliteten innehar en ganske høyproduktiv skog i en relativt langt fremskredet suksesjonsfase, og har en lokalklimatisk gunstig beliggenhet (i en dyp elvedal). Lokaliteten har videre god arrondering og rimelig gode forekomster av fl ere signalarter, den vurderes derfor som regionalt viktig (verdi B, **). 3 Båfjellelva Ø Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:432550, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 0,9daa Liten bestand med gran som grenser til myr og mer glissen fjellskog. Lokaliteten skiller seg ut fra nærområdet ved tettere skogstrukur og konsentrasjon av grove læger. Bestandet er i likhet med området for øvrig hardt gjennomhogd omkring forrige århundreskifte, og er i dag et relativt tett bestand med gran som skjøt fart i tilveksten etter denne hendelsen. Bestandet er fremdeles temmelig ungt (overvekt av ca 00 år gamle trær), og har fremdeles ikke god naturskogsdynamikk. Med unntak av en del vindfall er det ikke vesentlig tilførsel av død ved. Lokaliteten er likevel avgrenset som kjerneområde på grunn av forekomst av fl ere store (inntil 60 cm dbh), sterkt nedbrutte granlæger med svartsonekjuke (DC). Lægerne mangler hogstspor, og er muligens falt før gjennomhogsten. Det er muligheter for at de grove stokkene kan bære en del kontinuitetskrevende arter inntil bestandet igjen når en fase med jevn tilførsel av dødt trevirke. Lokaliteten har lite arealiomfang, og vurderes som en naturtypelokalitet av laveste verdiklasse (lokalt vikti, C, *).

4 Artsmangfold Den ganske store forekomsten av grove, sterkt nedbrutte læger av gran i kjerneområde (og ellers spredt) gir gode forhold for rødlistearten svartsonekjuke (DC). Ca 20 stokker med svartsonekjuke ble dokumentert, og karakteristisk råte etter arten ble observert på ytterligere mange stokker uten at fruktlegeme ble observert eller ettersøkt. Av mer sjeldne arter i denne regionen er funn av rødlistearten rynkeskinn (DC) mest interessant (få funn i Nordland). For øvrig ble signalarten kjøttkjuke, samt et knippe råtesopp knyttet til eldre skog, men med liten/ingen signalverdi påvist (hvit grankjuke, vasskjuke, hyllekjuke, tjærekjuke). Ascomyceten gammelgranskål (DC) ble funnet på i alt 3 tydelig gamle graner. På furulæger ble signalartene Skeletocutis lenis, hengepigg og furuplett funnet. Førstnevnte art er en kandidat ved neste revisjon av rødlistene. Enkelte partier av den åpne, mer eller mindre beitepåvirka, høgstaudebjørkeskogen er spesielt frodige med stor artsrikdom av karplanter og en del beitemarkssopp. Funn av gyllen vokssopp (rødlistet som sårbar) er det mest interessante funnet tilhørende elementet av markboende sopp, men potensialet for å fi nne fl ere kravfulle arter er brukbart. Stammen og greinene av de eldste grantrærne ble undersøkt for kravfulle skorpelav, men ingen kravfulle arter observert her. Et knippe av de alminneligste artene i lobarionsamfunnet ble funnet på stammen av seljer (skrubbenever, lungenever, grynvrenge, lodnevrenge, skålfi ltlav m.fl.). Karplantefl oraen er gjennomgående fattig, men fl ekkvis rikere (se vegetasjon). Av lokalt sjeldne arter kan nevnes skavgras som ble observert fl ekkvis sentralt i området. Området er ikke undersøkt m.h.p. viltverdier. Tretåspett ble observert i området, og antas som en sikker hekkefugl ut fra store mengder hakkemerker og observasjon av reirhull fra et av de siste årene. Viktige leveområder for tretåspett ( faste forekomster ) er interessante å kartlegge i samband med viltkartlegging i regionen (Fylkesmannen i Nordland 2002), men det foreligger ikke nok data til å vurdere om Båfjelldalen er et slikt område. Totalt sett må fuglefaunaen i Båfjelldalen antas å være nokså artsfattig og triviell. Tabell: Artsfunn i Båfjelldalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp markboende Entoloma sericeum Beiterødskivesopp 2 Hygrocybe aurantiosplendens Gyllen vokssopp V 2 Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett Climacocystis borealis Vasskjuke 7 5 Cystostereum murrayi Duftskinn DC Leptoporus mollis Kjøttkjuke Mucronella calva Hengepigg Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 3 3 Skeletocutis lenis Veluticeps abietina Praktbarksopp 2 Avgrensing og arrondering Området inkluderer Båfjelldalen i ca 4 km lengde. Dalbunnen heller stort sett svakt mot NØ, mens de SV-lige områdene så vidt ligger over vannskillet for drenering mot SV. Området avgrenses i NV og SØ mot fjell (NV) og svært lavproduktive områder med nakne fjellrygger (SØ). Mot SV avgrenses området mot myr/bjørkeskogslandskap og mot NV mot granskog som faller brattere ned mot Austervefsna. Nord i området, i arealet vest for kjerneområde nr. 2 (Båfjellelva) er skogen påvirket av nyere tids skogbruk, med et ungskogsfelt og et større areal gjennomhogd granskog. Dette arealet er allikevel inkludert for å få til en arrondering som hindrer et innhakk vest for kjerneområde 2, og som inkluderer mest mulig eldre skog (også plukkhogd gammelskog) innenfor grensene for det befarte området. Arronderingen av området følger naturlige skillerlinjer i terrenget, og det er et positivt trekk at Båfjelldalen er et helt dalføre. Imidlertid har Båfjelldalen preg av å væren en fjelldal med til dels svært oppsplittede forekomster av barskog. Verdikriteriet arrondering oppnår derfor ikke høyeste verdi. Området inneholder tre kjerneområder. Andre inngrep Området brukes til sauebeite, noe som framgår tydelig av artssammensetningen i feltsjiktet. En sammenrast slåttebu står NV i området. Ellers fi nnes ytterligere en bygning i dalbunnen i nordre del av området.

5 Vurdering og verdisetting Båfjelldalen består av en fjelldal som faller svakt mot NØ. Det er ganske liten variasjon i området, som inneholder store arealer fattige vegetasjonstyper og en ganske lav andel barskog. Mest interessant er tre kjerneområder som er verdifulle for biologisk mangfold, bl.a. med en ganske stor forekomst død ved rik granskog. Området er nokså godt arrondert, da det består av en hel fjelldal. I og med at verdiene forekommer spredt, og arealet produktiv barskog er lite, kan en ikke si at dalen utgjør en naturlig innrammet forekomst av verdifull skog. Området representerer en typisk høytliggende gran/bjørkeskog i regionen. I likhet med andre barskoger i regionen er Båfjelldalen påvirket fra omfattende, heldekkende gjennomhogster i tidligere tider. Nye gjennomhogster i deler av området slår negativt ut m.h.p. områdets verdi som mulig naturreservat. To truete vegetasjonstyper (kalkskog og høgstaudeskog) ble funnet i området, men slike typer er arealmessig ubetydelige. Det er bare i kjerneområdene at skogtilstanden kan beskrives som naturskog med betydelig naturverdi. Som helhet skårer området nokså lavt som naturskogsområde, også sammenliknet med andre lokaliteter i regionen som er dokumentert i ulike sammenhenger. Dokumentasjon av artsmangfold i området viser innslag av rødlistearter av vedboende og markboende sopp, men neppe mer enn lokalt (-regionalt) viktige forekomster. Lavsamfunn er dårlig utviklet, og vegetasjonen er stort sett fattig og triviell. Forekomst av høgstaudeskog og (fl ekker med) kalkskog utgjør skogtyper som er prioritert i forbindelse med evalueringen av skogvernet, både som generelle og regionale anbefalinger/prioriteringer (Framstad et al. 2002, 2003). Høgstaudeskogen er en fattig utforming, og fi nnes mye bedre utformet i andre deler av Grane/Hattfjelldal. Kalkskog dekker så små arealer at det ikke er dekker inn mangler særlig godt. Mangelinndekking er derfor ikke en viktig kvalitet i området. Båfjelldalen skårer middels og lavt på verdikriteriene. Verdiene i de tre kjerneområdene, hvorav to er ganske store og verdifulle, er et positivt trekk ved området. Imidlertid er helheten i Båfjelldalen ganske dårlig utviklet, og verdifulle skogområder ligger som (dels naturlig fragmenterte) lommer i et dalføre dominert av fattig bjørk/gran-blandingsskog og fattige bakkemyrer. Området virker ikke spesielt artsrikt. Båfjelldalen vurderes som mellom lokalt (*) og regionalt (**) verneverdig. Verdiene vurderes som noe svakere enn fl ere sammenliknbare områder i nærheten som ble undersøkt i samband med utvidet skogvern på Statskogs arealer. Båfjelldalen vurderes på denne bakgrunn, og under noe tvil, som lokalt verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Båfjelldalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Båfjelldalen V ** *** ** ** * - ** ** ** ** - - ** 2 Båfjellelva ** *** ** ** * - ** ** ** ** - - ** 3 Båfjellelva Ø ** ** ** * 0 - * * * * - - * Totalt for Båfjelldalen ** ** * * * - ** * * * ** ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : -23. Fylkesmannen i Nordland, Viltkartlegging i Nordland. Retningslinjer fra Fylkesmannen til kommunene. Notat, Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. 4 s. Lie, M. H Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger i Grane kommune, Nordland fylke. Prevista AS. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU Berggrunnen i Norge N250, løsmasser i Norge, nettversjon: og Tilgang september 2005.

6 Båfjelldalen (Grane, Nordland). Areal 0.78daa, verdi * Austervefsn 626 Sæterbekken Blautgjota 66 Båfjellet 372 Båvloenvaartoe Båfjelltjørna Båfjellelva Njålhtja Mello Risryggen Risryggtjørna Båfjelldalstjønna Kap Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Sæterdalen Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk : Ekvidistanse 20m Rutenett km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 Produsert tjørna mN mE mE

7 Bilder fra området Båfjelldalen Typisk landskap i Båfjelldalen, der skogen ligger som øyer og tanger mellom store bakkemyrer. Foto: Arne Heggland Hogstpåvirkning i flere generasjoner kjennetegner barskogen i Båfjelldalen. Gammel, grov stubbe i forgrunnen, ganske fersk stubbe i bakgrunnen. Foto: Arne Heggland De mest skogrike delene av Båfjelldalen, med kompakt granskog i kjerneområde i forgrunnen og den mer skogfattige øst-delen av dalføret i bakgrunnen. Foto: Arne Heggland Interiør fra den mest død ved rike delen av Båfjelldalen. Legg merke til at den stående skogen er relativt ung, mens mange av lægerne er sterkt nedbrutt. Foto: Arne Heggland