Beregnet til Kystverket. Dokument type Miljørapport. Dato Januar, 2014 ÅLESUND FLATHOLMEN

Transkript

1 Beregnet til Kystverket Dokument type Miljørapport Dato Januar, 2014 ÅLESUND FLATHOLMEN

2 ÅLESUND FLATHOLMEN Revisjon 001 Dato 2014/01/07 Utført av Hans Olav O. Sømme Kontrollert av Tom Jahren Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Miljøtekniske sedimentundersøkelser Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 FLATHOLMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Områdebeskrivelse Mulige forurensningskilder 1 2. Materiale og metode Prøvetaking Analyser Risikovurdering 4 3. Resultater Prøvetaking Analyser 5 4. Vurderinger Forurensningskilder Forhold mellom sedimenter og fjell i tiltaksområdet Miljøhensyn ved gjennomføring av tiltak Overvåking av spredning under tiltak Dokumentasjon før igansettelse av tiltak Sluttkontroll og sluttrapport Konklusjon Referanser 10 FIGURER Figur 1. Tiltaksområdet ved Ålesund (rød sirkel). For å forbedre innseilingen skal tre grunner ved Flatholmen utdypes Figur 2. Mulige forurensningskilder med mulig tilførsel til tiltaksområdet Figur 3. Da et egnet område for prøvetaking ble funnet ble den håndholdte kjerneprøvetakeren presset så langt ned i sedimentet som mulig. En gummikork ble satt på toppen og kjernen ble forsiktig løftet ut. Deretter ble kjernen forseglet med en gummikork i bunn og umiddelbart transportert til mannskap i båt for videre behandling Figur 4. Flatholmen, Ålesund. Røde sirkler viser stasjoner for Rambølls prøvetaking i november Ved hver stasjon ble det tatt fire replikate sedimentkjerner Figur 5. De tre undersøkte grunnene besto av fjell. Sedimentene lå som et tynt lag på fjellet eller samlet i sprekker og søkk i fjellet Figur 6. Andel TOC (totalt organisk karbon) som funksjon av mengde sand i sedimenter ved Flatholmen VEDLEGG Vedlegg 1. Prøvelogg... 2 Vedlegg 2. Analyseresultater fra ALS... 3

4 FLATHOLMEN

5 FLATHOLMEN 1 1. INNLEDNING Kystverket skal utbedre innseilingen til Ålesund og planlegger å utdype grunner ved Flatholmen i Ålesund kommune. Rambøll er engasjert til å gjennomføre kartlegging av forurenset sjøbunn. Forbedringen av innseilingen til Ålesund er en del av nasjonal transportplan. Det har tidligere blitt forsøkt å ta ut prøver fra området uten å lykkes. Dette skyldes trolig at sjøbunnen er preget av hardbunn. Før tiltaket kan starte må det kartlegges om sjøbunnen er forurenset. Aktuelle tiltaksmetoder er mudring i kombinasjon med sprengning. Mudring, sprengning og dumping av masser kan medføre risiko for spredning av partikler og forurensning. Spredning er avhengig av bunnforholdene, mengde sediment, forurensningsgrad og lokale strømforhold. I henhold til forurensningsforskriften Kap. 22 krever mudring og dumping av masser tillatelse fra forurensningsmyndighetene og fra havne- og farvannsmyndighetene. I søknaden om tillatelse må forurensningssituasjonen i sedimentene dokumenteres. Foreliggende rapport vil danne grunnlag for utarbeiding av søknad til Fylkesmannen om gjennomføring av tiltaket. Forurensede og rene masser krever ulik håndtering og disponering. Ved tiltaksgjennomføring må det derfor redegjøres for håndtering og disponering av massene som skal fjernes. 1.1 Områdebeskrivelse Ålesund havn er generelt forurenset og sedimentene i tilstøtende områder til grunnene kan derfor antas å være forurenset. Prosjektet omfatter undersøkelser ved 3 grunner ved Flatholmen, nordøst for Ålesund sentrum (Figur 1). Det er flere grunner i området. De tre grunnene som er kontrollert i denne undersøkelsen ligger på <10 m dybde. Figur 1. Tiltaksområdet ved Ålesund (rød sirkel). For å forbedre innseilingen skal tre grunner ved Flatholmen utdypes Mulige forurensningskilder Det ligger fem mulige forurensningskilder i nærheten av tiltaksområdet: - O. Nørve AS, bunkerstasjon ca. 1,2 km sørvest for tiltaksområdet (Figur 2). Tidligere stasjon for forsyning av bunker (olje og kull) til båter, samt salt- og trelastlager. I forbindel-

6 FLATHOLMEN 2 se med trelastlageret ble det drevet impregnering av tre. Grunnen i området består trolig av fyllmasser [3]. - Sunn Trans AS, avfallsmottak ca. 0,6 km sørvest fra tiltaksområdet (Figur 2). Behandling, sortering og gjenvinning av avfall. Mulig forurenset grunn unner anlegget [3]. - Flatholmen avfallsfylling, nedlagt og delvis overdekket kommunal fylling ca. 0,4 km sørvest fra tiltaksområdet (Figur 2). Fyllingen utgjør det meste av arealet mellom fastlandet og Flatholmen. Det antas at det er betydelig utvasking fra fyllmassene til sjøområdene. Estimert fyllmassevolum er m 3 [3]. - Tafjord Kraft Smelteverk, tidligere smelteverk og anlegg for mottak av spesialavfall og spillolje ca. 0,2 km sørvest for tiltaksområdet (Figur 2). Fylling og grunn er trolig forurenset av spillolje. Mulig også forurenset av spill fra spesialavfall [3]. - Gangstøvika kommunale deponi, tidligere avfallsdeponi utfylt i sjøen vest i Gangstøvika, ca. 1,6 km øst for tiltaksområdet (Figur 2). Deponiet var i bruk frem til 80-årene. Det var ikke sortering ved deponiet og det har forekommet flere branner. Store mengder miljøfarlig avfall skal ha blitt deponert [3]. Smelteverk O. Nørve AS Sunn Trans AS Flatholmen avfallsfylling Gangstøvika Figur 2. Mulige forurensningskilder med mulig tilførsel til tiltaksområdet. 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Prøvetaking Prøvetakingen ble utført For uttak av sedimentprøver ble det utnyttet et plexiglassrør med diameter på 5,9 cm (Figur 3). Prøvetaking ble gjennomført av Rambølls personell sammen med dykkere og mannskap fra Dykkerservice West AS. Kjerneprøvene ble tatt for å undersøke forurensningstilstanden nedover i sedimentet og dokumentere forurensningsmektigheten. Det ble derfor tilstrebet å oppnå så lange kjerner som mulig. Plassering av prøvestasjoner er vist i Figur 4. Ved hver stasjon ble det tatt fire replikate prøver. Da egnet sediment for prøvetaking var funnet ble plexiglassrøret med håndmakt presset så langt ned i sedimentet som mulig. Røret ble deretter forseglet i topp med en gummikork og forsiktig løftet ut av sedimentet. Røret ble deretter forseglet med en gummikork i bunn og transportert til mannskap på dekk. På dekk ble samtlige kjerner visuelt beskrevet. Prøvene ble blandet til blandprøver og pakket i lufttette rilsanposer og lagret i lystette kjølebager.

7 FLATHOLMEN 3 Figur 3. Da et egnet område for prøvetaking ble funnet ble den håndholdte kjerneprøvetakeren presset så langt ned i sedimentet som mulig. En gummikork ble satt på toppen og kjernen ble forsiktig løftet ut. Deretter ble kjernen forseglet med en gummikork i bunn og umiddelbart transportert til mannskap i båt for videre behandling. Figur 4. Flatholmen, Ålesund. Røde sirkler viser stasjoner for Rambølls prøvetaking i november Ved hver stasjon ble det tatt fire replikate sedimentkjerner. 2.2 Analyser Totalt 3 blandprøver fra 0-15 cm kjerneintervall ble sendt inn til analyse. Samtlige sedimentprøver ble analysert for innhold av metaller PAH 16, PCB 7, og TBT. Det ble også gjennomført en enkel kornfordeling (< 63μm og < 2μm), samt en måling av organisk karbon (TOC) i prøvene. Alle analyser ble utført av ALS Scandinavia.

8 FLATHOLMEN Risikovurdering Basert på analyseresultatene ble det urført risikovurdering for forurensede sedimenter for samtlige områder. Risikovurderingen ble utført i tråd med Veilder for risikovurdering av forurenset sediment [1]. Risikovurderingen er en trinnvis prosess, for å vurderebehovet for opprydning av forurensede sedimenter. I dette tilfellet er det besluttet å utføre tiltak på sjøbunnen. Det er derfor nødvendig å utføre første trinn av risikovurderingen for å ha dokumentert miljøkvaliteten på sedimentene. Trinn 1 av risikovurderingen er generell og går ut på å sammenlikne miljøgiftkonsentrasjonen med grenseverdier for økologiske effekter (Tabell 1). Grenseverdiene er gitt av Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. Med unntak av TBT er grenseverdien for akseptabel risiko forbundet med hver miljøgift satt til øvre grense til tilstandsklasse II. For TBT er det en forvaltningsmessig grenseverdi på 35 μg/kg som er gjeldende. Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. Tilstandsklasser I II III IV V Ubetydelig forurenset/ Bakgrunnsnivå Moderat forurenset/ God kvalitet Markert forurenset/ Moderat kvalitet Sterkt forurenset/ Dårlig kvalitet Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet Parameter Enhet Arsen mg/kg < >200 Bly mg/kg < >3000 Kadmium mg/kg < >20 Kobber mg/kg < >1800 Kvikksølv mg/kg < >3 Nikkel mg/kg < >3000 Sink mg/kg < >9000 Arsen mg/kg < >580 Bly mg/kg < >720 Kadmium mg/kg < >140 Kobber mg/kg < >220 Krom mg/kg < >59000 Kvikksølv mg/kg < >1.6 Nikkel mg/kg < >840 Sink mg/kg < >4500 Naftalen µg/kg < >2000 Acenaftylen µg/kg < >850 Acenaften µg/kg < >3600 Fluoren µg/kg < >5100 Fenantren µg/kg < >2300 Antracen µg/kg < >1000 Fluoranthen µg/kg < >2600 Pyren µg/kg < >5600 Benzo[a]antracen µg/kg < >900 Chrysen µg/kg < >560 Benzo[b]fluoranten µg/kg < >4900 Benzo[k]fluoranten µg/kg < >4800 Benzo(a)pyren µg/kg < >4200 Indeno[123cd]pyren µg/kg < >700 Dibenzo[ah]antracen µg/kg < >12000 Benzo[ghi]perylen µg/kg < >310 PAH16 µg/kg < >20000 PCB7 µg/kg < >1900 TBT Effektbasert µg/kg <1 < >0.032 TBT forvaltningsmessig µg/kg < >100

9 FLATHOLMEN 5 3. RESULTATER 3.1 Prøvetaking Det lyktes å innhente prøver fra alle prøvestasjonene. Prøvene var mellom 8 og 15 cm lange. Generelt var prøvene dominert av skjellsand i de øverste cm med overgang til fastere sand/silt. I én prøve fra felt FH1-2 ble det observert H 2 S-lukt. Detaljert beskrivelse av alle prøver er gitt i Vedlegg Analyser Tre blandprøver fra hele kjerneintervallet ble sendt inn til analyse. Resultatene er vist i Tabell 2. Resultatene viser at sedimentene ved FH1-1 (grunne 1) er forurenset av benzo[ghi]perylen tilsvarende tilstandsklasse 3 «moderat kvalitet». Konsentrasjonen til øvrige miljøgifter tilsvarte tilstandsklasse 1 «bakgrunnsnivå» og tilstandsklasse 2 «god kvalitet». Sedimentene ved FH1-2 (grunne 2) hadde ingen miljøgifter overskridende tilstandsklasse 2. Sedimentene ved FH1-3 (grunne 3) viste at sedimentene her er forurenset av fluoranthen, pyren, benzo[b]fluoranten og benzo[k]fluoranten som inngår i samlebetegnelsen PAH 16, samt TBT tilsvarende tilstandsklasse 3 og antracen, benzo[a]antracen, chrysen, indeno[123cd]pyren og benzo[ghi]perylen tilsvarende tilstandsklasse 4 «dårlig kvalitet».

10 FLATHOLMEN 6 Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøver fra utdypningsområdet ved Flatholmen tatt under Rambølls feltarbeid i november Resultater er fargekodet etter tilstandsklasser gitt av Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. n.d. = not detected. Tilstandsklasser Parameter Enhet FH1-1 FH1-2 FH1-3 Arsen mg/kg 1,83 <0.50 1,81 Bly mg/kg 6,4 2,3 7,2 Kadmium mg/kg <0.10 <0.10 <0.10 Kobber mg/kg Krom mg/kg 9,02 12,9 10,4 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 11,3 16,6 12,5 Sink mg/kg 22 22,4 24,6 Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 0,011 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 0,026 Fenantren mg/kg 0,032 <0,01 0,252 Antracen mg/kg 0,016 <0,01 0,69 Fluoranthen mg/kg 0,064 0,011 0,51 Pyren mg/kg 0,053 <0,01 0,453 Benzo[a]antracen mg/kg 0,028 <0,01 0,313 Chrysen mg/kg 0,038 <0,01 0,434 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0,04 <0,01 0,292 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0,013 <0,01 0,216 Benzo(a)pyren mg/kg 0,026 <0,01 0,364 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0,017 <0,01 0,233 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 0,077 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0,024 <0,01 0,255 PAH16 mg/kg 0,351 0,011 3,51 PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg 2,52 <1 15,4

11 FLATHOLMEN 7 4. VURDERINGER Sedimentene ved FH1-3 var mest forurenset med konsentrasjonene av flere miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse III og IV. Ved FH1-1 tilsvarte konsentrasjonen av benzo[ghi]perylen tilstandsklasse III. Ved FH1-2 var sedimentene forurenset tilsvarende tilstandsklasse I og II. Dermed er det i sedimentene ved to grunner, representert av prøve FH1-1 og FH1-3, miljøgifter som overskrider Miljødirektoratets grenseverdier i en trinn 1 risikovurdering. Dette tilsier at sedimentene her er forbundet med en uakseptabel økologisk risiko for bunnlevende organismer. Det er alltid områdets samlede risiko som skal vurderes og ikke bare risikoen fra et delområde. Miljødirektoratets risikoveileder [1] påpeker at sedimentene kan anses å utgjøre en ubetydelig risiko og kan friskmeldes dersom: - Gjennomsnittskonsentrasjonen for hver miljøgift over alle prøver er lavere enn grenseverdien for trinn 1 (grense klasse II/III), og ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av: o 2 x grenseverdien o Grensen mellom klasse III og IV for stoffet Dette i betraktning kan de prøvetatte sedimentene ved Flatholmen ikke friskmeldes da konsentrasjonene av antracen, fluoranthen, benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren, benzo[ghi]perylen og TBT ikke tilfredsstiller ovenstående kriterier. Foreliggende resultater viser at området i sin helhet (FH1-12, FH1-2 og FH1-3) ikke kan friskmeldes. Dersom man behandler de tre grunnene som enkeltstående områder kan derimot sedimentene ved grunnen representert av blandprøve FH1-2 friskmeldes. Siden det kun er én komponent som overskrider ved grunne FH-1 vurderer Rambøll at også denne kan friskmeldes dersom man behandler grunnen som et enkeltområde. 4.1 Forurensningskilder Den mest forurensede grunnen, FH1-3, ligger ca. 180 m fra smelteverket på Flatholmen (Figur 2). Rambølls undersøkelser har ikke hatt som mål å forsøke å spore miljøgiftene til forurensningskilder, men det er nærliggende å anta at deler av forurensningen kan tilskrives kildene beskrevet i kap Forhold mellom sedimenter og fjell i tiltaksområdet Det lyktes å få opp sedimenter fra samtlige grunner. Felles for alle grunnene var at de besto av fjell. Sedimentene lå som et tynt lag på fjellet eller i sprekker og søkk i fjellet. Flere steder var det imidlertid fjell i dagen. Dette kommer frem i Figur 5 som viser bilder tatt av dykker. Under prøvetakingen var det problematisk å innhente kjerneprøver lengre enn 15 cm. Det antas derfor at gjennomsnittlig sedimentmektighet ikke er større enn 15 cm.

12 FLATHOLMEN 8 Fjell Sand Fjell Figur 5. De tre undersøkte grunnene besto av fjell. Sedimentene lå som et tynt lag på fjellet eller samlet i sprekker og søkk i fjellet. 4.3 Miljøhensyn ved gjennomføring av tiltak Under mudring og dumping i sjø vil det være en risiko for spredning av partikler og miljøgifter. Ofte er det større risiko for spredning under selve mudringen enn ved dumpingen. Hvor stor spredningen blir, er avhengig av naturlige forhold og hvilken utdypningsteknologi som benyttes. Disse forholdene, samt grad av forurensning i sedimentene setter premisser for hvordan utdypning bør utføres. Avhengig av strømforholdene vil grovfraksjonen av sedimentene som bringes i suspensjon sedimentere raskere enn finfraksjonen. Finfraksjonen vil kunne fraktes lengre og spres over et

13 % TOC FLATHOLMEN 9 større område. Sedimentene i tiltaksområdet er grovkornede med 70-82% av partiklene > 63 µm. Det er derfor kun en mindre andel av sedimentene som vil være utsatt for spredning. Dette tyder på at forurensningen er knyttet til de grovere partiklene i sedimentet. Andelen leirpartikler er 0,8-2,3 %. Sedimentenes innhold av organisk karbon (TOC) er 0, %. Det er en positiv korrelasjon mellom TOC og andel sand i sedimentene (Figur 6). Flatholmen 1,2 1 0,8 0,6 0,4 y = 0,059x - 3,7808 R² = 0,5529 FH1-3 FH1-1 0,2 0 FH % Sand Figur 6. Andel TOC (totalt organisk karbon) som funksjon av mengde sand i sedimenter ved Flatholmen. Siden grunnene antas å bestå for det meste av fjell vil sprenging være den mest naturlige utdypingsmetoden. Strømmer generert av sprengingen vil bringe sedimenter i nærområdet til sprengningsområdet i suspensjon. Omfanget vil være avhengig av sprengladningen. Det vil imidlertid være de fremherskende strømmene i Ellingsøyfjorden som vil spre sedimentene videre. På grunn av det store innholdet av fjell i forhold til sedimenter i området vil mengden sediment som bringes i suspensjon være relativt liten. Sprengningsarbeidet er kortvarig og anses derfor å gi et lite bidrag til en spredning som naturlig foregår fra grunnene. Siden mengde sediment som utsettes for oppvirvling er liten og er knyttet til en kortvarig episode anses det ikke som nødvendig å fjerne sedimenter før det sprenges på grunnene. 4.4 Overvåking av spredning under tiltak Sedimentene ved grunne F1-3 ved Flatholmen er forurenset av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse 3 og 4. Siden sedimentene har et lavt innhold av leirpartikler er forurensningen knyttet til de grovere sedimentpartiklene. Spredning av forurensning vil derfor være avhengig av strømforholdene i området. Ved sterk strøm vil grovere partikler kunne spres lengre. Spredningshindrende tiltak som siltgardin og on-line overvåking av turbiditet må derfor ta hensyn til gjeldende strømforhold. På denne måten kan arbeidene stanses dersom spredningen blir for stor. Turbiditetsmålinger må gjøres under hele tiltaket og bør starte før tiltaksstart. Dette for å dokumentere bakgrunnsnivået for turbiditet. Ved større utdypningsprosjekt stilles det krav om at turbiditet overvåkes on-line med alarm som utløses dersom akspetkriteriene for turbiditet overskrides. Dette er et stort aparat å sette i gang for et relativt lite tiltak. Rambøll foreslår derfor at tiltaket overvåkes manuelt ved oppstart slik at spredningen kan vurderes og videre omfang av overvåkingen kan besluttes på grunnlag av måledata. Det er først og fremst ved grunne representert av prøve F1-3 at spredningshindrende tiltak kan være aktuelt. På grunn av de relativt lave miljøgiftkonsentrasjonene vurderer Rambøll det ikke som nødvendig med spredningshindrende tiltak ved tiltak ved grunnene representert av prøve F1-1 og F1-2.

14 FLATHOLMEN Dokumentasjon før igansettelse av tiltak Når tiltaksomfang og metode er bestemt, må det utarbeides en tiltaksplan. Tiltaksplanen vil danne grunnlaget for mudringssøknaden. Søknaden må inneholdet vurderinger av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven, kulturminner og installasjoner som for eksempel sjøkabler. Som en del av søknadsprosessen skal det også innhentes uttalelser og klareringer fra gjeldende myndigheter. 4.6 Sluttkontroll og sluttrapport Forurensningsmyndigheten kan stille krav om at tiltakshaver sender inn sluttrapport innen en viss tid etter at tiltaket er gjennomført. Da grunnen i tiltaksområdet trolig vil bestå av fjell etter at tiltaket er gjennomført forventes det ikke at det blir stilt krav om sluttkontroll. 5. KONKLUSJON På bakgrunn av Rambølls undersøkelser ved Flatholmen i Ålesund trekkes det følgende konklusjoner: - Sedimentene ved grunne representert av prøve FH1-3 er forurenset av flere enkeltkomponenter avpah tilsvarende tilstandsklasse 3 og 4. - Sedimentene ved grunne representert av prøve FH1-1 er forurenset av benzo[ghi]perylen tilsvarende tilstandsklasse 3. - Sedimentene ved grunne representert av prøve FH1-2 er forurenset tilsvarende tilstandsklasse 1 og 2. - Forurensningen ser ut til å være knyttet til de grovere partiklene i sedimentene. - Det vurderes ikke som nødvendig med spredningshindrende tiltak ved grunnene representert av prøve F1-1 og F1-2. Ved grunne F1-3 anbefales det at partikkelspredning kontrolleres ved oppstart for å vurdere behov for spredningshindrende tiltak. - Mengde sediment som vil utsettes for oppvirvling ved utdyping er liten og er knyttet til en kortvarig episode. Det anses derfor ikke som nødvendig å fjerne sedimenter før det sprenges på grunnene. 6. REFERANSER 1. Miljødirektoratet (2011), Veilder for risikovurdering av forurenset sediment TA- 2802/2011, s Miljødirektoratet (2007), Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-2229/2007, s Multiconsult (2003), Tiltaksplan for Borgundfjorden - Ålesund og Sula, Møre og Romsdal. Rapportnummer

15 VEDLEGG 1 1-1

16 Grunne 3 Grunne 2 Grunne 1 Generelt 1-2 Vedlegg 1. Prøvelogg Prøvepunkt Prøvenavn Beskrivelse Vanndybde (m) Kjernelengde (cm) m avstand fra hvert punkt. For det meste fjell. Tynn tareskog. Det ble tatt ut prøver fra forskjellige søkk med sediment Grov skjellsand i øverste lag med finere sand nedover sjiktet. Gråaktig farge. 11 Bilde 1-2 Mer leire enn skjellsand. Mørkegrå farge. Svak lukt av H2S Det ble tatt ut to prøver fra 0-10 cm og en fra cm. Grov skjellsand i øverste lag og finere sand nedover i sjiktet med litt leire. Skrå overflate. Lysegrå og lystbrun skjellsand. Grov skjellsand nedover sjiktet Faste siltig leire. Grå på farge. Ingen lukt De øverste 4 cm bestod primært av skjellsand, og nedre sjikt bestod for det meste av siltig leire med innslag av skjellsand. Gråfarget og Fast siltig leire med sandskjell, mykere i konsistensen nedover i sedimentet. Gråfarget sediment med grusfragmenter. Mer leire enn i de tre andre prøvene. Bløte masser, men tørr i midten av kjernen. Skjellsand mellom lagene. H2S lukt. Fin skjellsand på overflaten. Bløt, sandig leire med skjellsand. Grønnskjær/grå farget Mørkere på farge ellers samme type sediment som i prøve 3-1. Litt fastere i konsistensen med skjellsand og leire. Funn av Grov skjellsand på overflaten. Lomme med mørkere og fastere sediment ved 7-8 cm. Sediment bestående primært av sand. Funn Skjellag på toppen med fast sand nedover sedimentet. Gasøs kjerne ved 8 cm dybde

17 Vedlegg 2. Analyseresultater fra ALS 1-3

18 Rapport Side 1 (6) N AK0TSRFPKX Rambøll Norge AS Prosjekt Flatholmen, Ålesund Aud Helland Bestnr Oslo Registrert Engebretsvei 5 Utstedt Oslo Analyse av sediment Deres prøvenavn Grunne cm sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CHLP Vanninnhold % 1 1 CHLP Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CHLP Kornstørrelse <2 µm % 1 1 CHLP Kornfordeling se vedl. 1 1 CHLP TOC 1.00 % TS 1 1 CHLP Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Fenantren µg/kg TS 1 1 CHLP Antracen µg/kg TS 1 1 CHLP Fluoranten µg/kg TS 1 1 CHLP Pyren µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 CHLP Krysen^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 CHLP Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 CHLP Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PAH-16* 351 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PAH carcinogene^* 162 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CHLP As (Arsen) mg/kg TS 1 1 CHLP Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CHLP Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CHLP Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CHLP Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CHLP Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CHLP ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

19 Rapport Side 2 (6) N AK0TSRFPKX Deres prøvenavn Grunne cm sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 CHLP Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CHLP Tørrstoff (L) % 2 V JIBJ Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ Tributyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ PAH: ekstrahert med Soxhlet teknikk. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

20 Rapport Side 3 (6) N AK0TSRFPKX Deres prøvenavn Grunne 2 sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CHLP Vanninnhold % 1 1 CHLP Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CHLP Kornstørrelse <2 µm % 1 1 CHLP Kornfordeling se vedl. 1 1 CHLP TOC % TS 1 1 CHLP Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Antracen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Fluoranten µg/kg TS 1 1 CHLP Pyren <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PAH-16* 11.0 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CHLP As (Arsen) <0.50 mg/kg TS 1 1 CHLP Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CHLP Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CHLP Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CHLP Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CHLP Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CHLP Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 CHLP Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CHLP Tørrstoff (L) % 2 V JIBJ Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C JIBJ Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C JIBJ Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 C JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

21 Rapport Side 4 (6) N AK0TSRFPKX Deres prøvenavn Grunne 3 sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 CHLP Vanninnhold % 1 1 CHLP Kornstørrelse >63 µm % 1 1 CHLP Kornstørrelse <2 µm % 1 1 CHLP Kornfordeling se vedl. 1 1 CHLP TOC % TS 1 1 CHLP Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Acenaftylen µg/kg TS 1 1 CHLP Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 CHLP Fluoren µg/kg TS 1 1 CHLP Fenantren µg/kg TS 1 1 CHLP Antracen µg/kg TS 1 1 CHLP Fluoranten µg/kg TS 1 1 CHLP Pyren µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 CHLP Krysen^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 CHLP Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 1 1 CHLP Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 CHLP Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PAH-16* 3510 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PAH carcinogene^* 1930 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 CHLP Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 CHLP As (Arsen) mg/kg TS 1 1 CHLP Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 CHLP Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 CHLP Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 CHLP Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 CHLP Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 CHLP Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 CHLP Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 CHLP Tørrstoff (L) % 2 V JIBJ Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ Tributyltinnkation µg/kg TS 2 C JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

22 Rapport Side 5 (6) N AK0TSRFPKX * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Analyse av sediment basispakke - del 1 Bestemmelse av Vanninnhold Metode: ISO 760 Kvantifikasjonsgrense: 0,010 % Deteksjon og kvantifisering: Karl Fischer Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: CZ_SOP_D06_07_N11 Kvantifikasjonsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: DIN ISO 10694, CSN EN Kvantifikasjonsgrense: 0,010%TS Deteksjon og kvantifisering: Coulometrisk bestemmelse Analyse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 8270/8131/8091, ISO 6468 Kvantifikasjonsgrenser: 10 µg/kg TS Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD Analyse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: DIN del 2, EPA Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD Kvantifikasjonsgrenser: 0,7 µg/kg TS Analyse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO Deteksjon og kvantifisering: ICP-AES Kvantifikasjonsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS 2 Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser. Metode: ISO 23161:2011 ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

23 Rapport Side 6 (6) N AK0TSRFPKX Metodespesifikasjon Deteksjon og kvantifisering: Kvantifikasjonsgrenser: GC-ICP-SFMS 1 µg/kg TS CHLP JIBJ Godkjenner Cheau Ling Poon Jan Inge Bjørnengen C Underleverandør 1 GC-ICP-MS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harf 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

24 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory eská Lípa Attachment No. 3 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ eská Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N [g] [%] [%] [%] % samples Results of soil texture analysis N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 1