Mjøsparken. Ringsaker kommune. Miljøteknisk sedimentundersøkelse Båthavna og Skibladnerbrygga

Transkript

1 Ringsaker kommune Mjøsparken Miljøteknisk sedimentundersøkelse Båthavna og Skibladnerbrygga Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: E

2 Oppdragsgiver: Ringsaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Heidi Iren Strandvik Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Morten Quist-Hanssen Fagansvarlig: Anne Fevang Andre nøkkelpersoner: Aina Winther E Til bruk AiWin AnFev MQH Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 25

3 Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet ved Båthavna og ny Skibladnerbrygga ved Mjøsparken i Brumunddal. De to tiltakene skal utføres i to ulike entrepriser. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge forurensningsgraden i sedimentet og vurdere håndtering av sediment under gravetiltakene. Tiltakene i båthavna består av at nordre molo skal flyttes ca. 20 m lenger ut. Det skal også bygges en ny brygge rundt hele båthavna. I forbindelse med dette skal det nedsettes peler i sedimentet og eksisterende skjæring rundt båthavna skal skjerpes. Tidspunktet for gjennomføring er ikke avklart, trolig 2019 eller Grunnarbeidene for Skibladnerbrygge omfatter utretting og forlenging av eksisterende molo, etablering av ny fylling, samt peling, skal gjennomføres fra februar/mars til mai/juni Tidligere sedimentundersøkelser har vist at sedimentet er lett forurenset i enkelte områder. Norconsult har gjennomført miljøteknisk sedimentundersøkelse i og rundt båthavna og tatt ut prøver fra 8 stasjoner. Det er påvist sterk TBT-forurensning lengst inne i båthavna, og ellers lett til moderat forurensning av PAH, PCB og to metaller (nikkel og sink). Prøvene som er tatt av løsmassene i Skibladnermoloen er rene og lett forurensede (PAH). Gjennomført risikovurdering trinn 1 tilsier at sedimentet vurderes som at det utgjør en akseptabel risiko med hensyn til økologisk risiko. Vurdering av spredning tilsier at det er akseptabel risiko med hensyn på forurensningsparametere da store deler av tiltaket vil foregå tørt Det vil ikke være behov for spredningshindrende tiltak eller overvåkning i anleggsfase. Alle masser som sendes ut av anlegget skal leveres godkjent mottak. Masser som kjøres inn eksternt skal dokumenteres rene, eventuelt kan omdisponerte masser i klasse 2 benyttes i molofyllingene. Molomassene i molo vest er per i dag ikke prøvetatt. Dette må utføres før tiltaksfase. Anleggene skal sluttrapporteres separat Side 3 av 25

4 Innhold Innledning 5 Tiltaksbeskrivelse 5 Båthavna 5 Skibladnerbrygga 5 Områdebeskrivelse 6 Naturverdier 8 Mistanke om forurensning 8 Saksgang 9 Miljøtekniske undersøkelser av sediment 12 Vurderingsgrunnlag 12 Metaller og organiske miljøgifter 12 Totalt organisk karbon og kornfordeling 12 Metoder 12 Analyser 16 Resultater 16 Tiltaksvurdering 21 Båthavna 21 Anleggsarbeider 21 Enkel risikovurdering, trinn 1 21 Massedisponering 21 Spredningshindrende tiltak og overvåkning av anleggsfase 22 Skibladnermoloen 22 Anleggsarbeider 22 Enkel risikovurdering, trinn 1 22 Massedisponering 23 Spredningshindrende tiltak og overvåkning av anleggsfase 23 Konklusjon og anbefalinger 24 Referanser 25 Vedlegg 1 Originale analyseresultater Side 4 av 25

5 Innledning Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet ved Båthavna og ny Skibladnerbrygge ved Mjøsparken i Brumunddal. De to tiltakene skal utføres i to ulike entrepriser. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge forurensningsgraden i sedimentet og vurdere håndtering av sediment under gravetiltakene. Tiltaksbeskrivelse Båthavna Tidspunkt for flytting av eksisterende molo for båthavna er ikke avklart, men forespeilet i Nordre molo skal flyttes ca. 20 m lenger ut. Moloen er oppfylt med stein, betong og knust masse av industribygg. Den består også av en del sand. Moloens areal er ca m 2 og volum ca m 3. Målene på den nye moloen vil ha et fotavtrykk på ca m 2 og volum ca m 3. Det skal også bygges en ny brygge rundt hele båthavna. I forbindelse med dette skal det nedsettes peler i sedimentet og eksisterende skjæring rundt båthavna skal skjerpes. Tegning av tiltakene er vist i Figur 1. Skibladnerbrygga Arbeidene skal gjennomføres fra februar/mars til mai/juni Grunnarbeidene med nye Skibladner brygge omfatter utretting og forlenging av eksisterende molo og peling. Moloens areal er ca m 2 og volum ca m 3. Moloen er bygd opp av stein, betong og knust masse som erosjonssikring. Senter av moloen er hovedsakelig sand. Ny molo vil utgjøre ca m 2 og ca m 3. Planene er vist i Figur 1. Beregninger viser at ca. 650 m 3 av molomassene ligger over vannstanden om sommeren (høyvann) og at ca m 3 er masse under vannstand. Av dette er ca. 90 % grus/sand/silt og leire, mens kun ytterste erosjonssikring består av større stein. Finstoffinnholdet (silt og leire) i molomassene utgjør kun 7% av analyserte molomasser, mens 93% er sand og grus. Totalt utgjør silt og leire et ca. volum på 300 m Side 5 av 25

6 Figur 1 Foreløpig skisse for fremtidig bryggeanlegg for Skibladnerbrygge og båthavn, Mjøsparken. Skibladnerbrygga sees som utstikkende molo til høyre, og ny molo for båthavna skiller Mjøsa og båthavna. Områdebeskrivelse Tiltaksområdet er ved småbåthavna ved Mjøsparken i Brumunddal, Ringsaker kommune, og vist i Figur Side 6 av 25

7 Figur 2 Oversiktskart over tiltaksområdet, småbåthavna ved Mjøsparken Sjøbunnen i båthavna ligger på ca kote 119 moh. Vannstanden i Mjøsa er på sitt laveste i vinterhalvåret og varierer fra kote 119,66 moh (LRV) til kote 123,17 moh (HRV). Situasjonen på lav vannstand er vist i Figur 3. Under den miljøtekniske sedimentundersøkelsen i båthavna, som ble gjennomført i mai 2017, var vanndybden ca. 1,5 m inni båthavna og 3 m utenfor. Figur 3 Vannstanden er her på det laveste, sett utenfor moloen som beskytter båthavna (t.v.) og inni båthavna (t.h.) Sedimentet bestod av sand og silt og svært lite leire. I forbindelse med arbeider på land vest for båthavna noen måneder før sedimentundersøkelsen var det gjort arbeider i sjøen sør for den lengste moloen. Disse arbeidene innebar graving i sedimentet. Sedimentet i dette området er derfor blitt omblandet og oppvirvlet og har ikke lenger den naturlige lagdelingen Side 7 av 25

8 Naturverdier I Miljødirektoratets Naturbase og Artsdatabanken er det registrert flere fugler av særlig stor forvaltningsinteresse ved deltaområdet Nederkvern, ved utløpet av Brumunda (Figur 5). Disse er hettemåke, storspove, makrellterne, horndykker, skjærpiplerke, gråtrost, skjeand, brushane, vipe, bjørkefink, alke, gråsisik, havelle, heipiplerke, lomvi og hønsehauk, der flere er trua arter. Nederkvern er registrert som en viktig naturtype. Noen meter innpå land på nordsiden av småbåthavna er det registrert flere fugler av særlig stor forvaltningsinteresse, der flere er nær trua. Hekketiden begynner for de fleste arter i april. Mistanke om forurensning Mjøsparken skal etableres på tidligere Strandsaga. Strandsaga ble allerede på slutten av 1800-tallet påvirket av menneskelig aktivitet i form av tømmerfløting og sagbruk. Sagbruksvirksomheten tiltok ut over 1900-tallet slik at hele Strandsaga etter hvert ble tatt i bruk til dette og annen industriell aktivitet. Sagbruksdriften pågikk i perioden fra 1916 til 1961, da saga brant. En betydelig utfylling av landområdet har skjedd siden 1950-tallet, blant annet så ble det etablert en ringmolo i sør sørøst. Innfylling bak ringmoloen har bestått av blant annet industri- og flismasser, samt sediment fra Mjøsa. Det er ikke kjent hvilket årstall moloene rundt båthavna ble etablert, men det var etter Moloen sørvest i båthavna ble i 2007 flyttet lenger ut for å øke kapasiteten. De samme massene ble gjenbrukt og moloen ble i tillegg forlenget. Historiske flyfoto av båthavna før og etter moloen ble bygget, samt etter utvidelsen i 2007 er vist i Figur 4 og Figur 5. Sediment i båthavner er ofte forurenset som følge av båtpussing og aktiviteten i havna. Propellen fra båtene fører til oppvirvling av sedimentet og forurensningen vil derfor kunne ligge spredd i hele havna og i munningen til havna. Øst for båthavna renner Brumunda ut, som vist i Figur 5. Strømning herfra medfører en viss spredning fra åpningen til båthavna og utover. Massene som moloen er bygd opp av er av ukjent opprinnelse og det er dermed en usikkerhet til forurensningsgraden i massene. Figur 4 Flyfoto fra 1968 (t.v.) og fra 2005 (t.h.) Side 8 av 25

9 Figur 5 Flyfoto fra 2016 viser dagens utforming av båthavna. Elva Brumunda har sitt utløp sørøst for båthavna. Det er gjennomført flere undersøkelser av grunnen på land og sedimentet utenfor Mjøsparken. Undersøkelser knyttet til sediment og vann er: NIVA, Strandsaga i Brumunddal. Vurdering av miljøtilstand i Mjøsa i forbindelse med planer om endret bruk av området. NIVA har tatt sediment- og vannprøver utenfor Strandsaga. Rapporten konkluderte med at det ikke ble funnet nivåer av metaller, løsemidler eller PAH i sedimentet som tilsier at noen av disse stoffene representerer et miljøproblem. Det ble funnet forhøyede konsentrasjoner av oljeforbindelser, PCB og DDT i en eller flere prøvestasjoner. Sedimentprøver ble tatt i 14 prøvestasjoner i dybden 0 0,5 m. Vannkvaliteten ble vurdert som moderat påvirket av fekal forurensning. NIVA, Risikovurdering av sedimenter ved Strandsaga, Brumunddal. Rapporten konkluderer med at sedimentet kan friskmeldes etter gjennomført trinn 1 risikovurdering av sedimentet. NGI, Overvåking av grunnvann og resipient- Strandsaga, Ringsaker kommune. NGI har overvåket grunnvann på Strandsaga og overflatevann i Mjøsa utenfor Strandsaga i perioden Det ble påvist lave konsentrasjoner og konkludert med at spredning til Mjøsa ikke vil utgjøre en miljøbelastning på Mjøsa. Som følge av at det er påvist forurensning både på land i Mjøsparken og i sedimentet i tidligere undersøkelser, var det behov for ytterligere prøvetaking av sedimentet. Saksgang Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av Miljødirektoratets veiledning M-350/2015 om håndtering av sedimenter. Undersøkelse av sediment og klassifisering av forurensningstilstand i henhold til Miljødirektoratets grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota legges til grunn i vurdering om og hvordan tiltak kan gjennomføres Side 9 av 25

10 For å avklare forurensningssituasjonen, naturforholdene på stedet og fare for spredning av forurensning, må det gjøres undersøkelser og risikovurdering. Behov for tiltak og aktuelle tiltaksmetoder må vurderes i lys av undersøkelsene. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for særskilte tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment. Rapporten omhandler punkt 2 i Figur 6 og skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold: Er sedimentet forurenset over grenseverdier? Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket? Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabelt stort? Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for mudringsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial? Hva er risikoen knyttet til? F.eks. påvirkning av biologiske verdier/ spredning av forurensning til mindre forurensede områder. Hva kan redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå Figur 6: Utdrag fra M-350/2015, saksgang ved tiltak i sedimenter Side 10 av 25

11 Konsentrasjonen av forurensning i sedimentet sammenlignes med klassegrenser i klassifiseringsveiledningen. Grenseverdier for trinn 1 risikovurdering i klassifiseringsveiledningen benyttes. Dette gjelder for alle stoffer unntatt TBT. I praksis betyr dette at man for et sedimentområde som overskrider klasse II i klassifiseringssystemet vil måtte gjøre nærmere risikovurdering med tanke på planlegging av tiltak. Sedimentene ansees å utgjøre en ubetydelig risiko og kan friskmeldes dersom: Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift over alle prøvene (minst 5) er lavere enn grenseverdien for Trinn 1, og ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av: 2 x grenseverdien Grensen mellom klasse III og IV for stoffet Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene Side 11 av 25

12 Miljøtekniske undersøkelser av sediment Vurderingsgrunnlag Metaller og organiske miljøgifter Konsentrasjoner i sedimentet er klassifisert etter Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016), Tabell 1. Veilederen inneholder et klassifiseringssystem for metaller og organiske miljøgifter, hvor tilstandsklassene (I-V) bygger på økende effekter; antatte nivåer for kroniske og akutte toksiske effekter. TBT klassifiseres i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2015 «Risikovurdering av forurenset sediment» og forvaltningsgrensene. Tabell 1 Miljødirektoratets klassifisering for metaller og organiske miljøgifter, M-608/2016 Ved konsentrasjoner som ikke tilfredsstiller «friskmelding» i henhold til risikovurdering trinn 1 anbefales det at det gjøres en utvidet risikovurdering av tiltaket med hensyn på spredning av forurensning under tiltaket. Totalt organisk karbon og kornfordeling Innhold av totalt organisk karbon (TOC) gir informasjon om graden av organisk belastning. Kornfordelingen i sedimentet gir informasjon om mengde leire, silt og/eller sand/grus sedimentet inneholder. Metoder Prøvetaking av sedimentet i tiltaksområdet ble gjennomført av miljørådgivere Anne Fevang og Aina Winther fra Norconsult AS Det ble da tatt prøver ved 8 forskjellige prøvestasjoner i og rett utenfor båthavna. Ved hver stasjon ble det tatt tre delprøver som ble blandet til en blandprøve. Prøvetakingen ble utført fra båt og utstyret som ble benyttet var en håndholdt Van Veen sedimentgrabb. Flere steder var bunnen steinete og det ble derfor vurdert som mest hensiktsmessig å Side 12 av 25

13 bruke grabb framfor kjerneprøvetaker. Prøvene representerer sediment i det øverste 0 3 cm sjiktet. Bunnen utenfor de steinete områdene bestod av svart mudder. Prøver av finstoffet i Skibladnermoloen ble tatt av Norconsult AS Det ble tatt ut prøver fra tre punkter fra vestsiden av moloen, hvor det var mer sand og sprengstein enn på østsiden som i stor grad besto av betong og sprengstein og lite finstoff. Prøvene ble tatt i vannkanten ved hjelp av gravemaskin. Prøvestasjonene er vist i Figur 7. En beskrivelse av massene er gitt i Tabell 2 og bilder er vist i Figur 8 og Figur 9. Figur 7 Prøvestasjonene er vist som kors. Tegningen som er benyttet som underlag viser plassering av dagens molo over en tidlig skisse som indikerer flytting av molo og plassering av Skibladnerbrygge Side 13 av 25

14 Tabell 2 Beskrivelse av sedimentet i prøvestasjonene S1 S8 (sediment) og MO1 MO3 (molomasser), Mjøsparken. Prøvestasjon Beskrivelse S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 MO1 MO2 MO3 Bunnen i området ved stasjonen bestod av rullestein og det var ikke mulig å få opp sediment. Det ble gjort flere forsøk ved stasjonen. Bunnen var steinfri og sedimentet bestod av mudder, sandig silt, ingen særegen lukt. Det ble tatt fem stikk for å få tilstrekkelig sediment. Sedimentet bestod av mudder, sandig silt, ingen særegen lukt. Det var en del blader og rester av organisk materiale. Det ble tatt tre stikk. Sedimentet bestod av mudder, sandig silt, ingen særegen lukt. Det var mye blader og organisk materiale. Det ble tatt tre stikk. Sedimentet bestod av gråbrunt mudder, siltig sand, ingen særegen lukt. Lite organisk materiale. Sedimentet bestod av gråbrunt mudder, siltig sand, ingen særegen lukt. Lite organisk materiale. Bunnen i området ved stasjonen var mer steinete enn ellers i båthavna, antakeligvis pga. båttrafikken og nærheten til moloen. Det var en del pinner og blader på bunnen også Det ble gjort flere forsøk på å få opp sediment, uten hell. Sedimentet bestod av fin, fast mudder, siltig sand uten særegen lukt. Med den ene grabbprøven kom en plastbit. Det ble tatt tre stikk. Finstoffet bestod av sand, grus og stein. Prøven ble tatt i vannkanten. Finstoffet bestod av sand, grus og stein. Prøven ble tatt i vannkanten. Finstoffet bestod av sand, grus og stein. Prøven ble tatt i vannkanten Side 14 av 25

15 S2 S3 S4 S5 S6 S7 Figur 8 Bilder av sedimentet ved de prøvetatte sedimentstasjonene, Mjøsparken. Figur 9 Prøvene av finstoffet i moloen ble tatt i vannkanten på vestsiden, inn mot båthavna. Finstoffet bestod av sand, grus og stein. Her er punkt MO2 vist. Mjøsparken Side 15 av 25

16 Analyser Blandprøvene er analysert for de anbefalte analyseparameterne i Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment, M-409/2015, samt parametere det var mistanke om kunne foreligge i sedimentet. Analyseparameterne er gitt i Tabell 3. Analysene er gjennomført av ALS Laboratory Group Norway AS, som er akkreditert for de utvalgte analysene. Tabell 3 Analyseparametere Gruppe Fysisk karakterisering Tungmetaller Ikke-klorerte organiske forbindelser Klorerte organiske forbindelser Andre Parameter Vanninnhold, kornfordeling (<2µm, >63µm) Hg, Cd, Pb, Cu, Cr, Zn, Ni, As Enkeltforbindelsene i PAH16 Enkeltkongenerer i PCB7 TOC, TBT Resultater Sammenstilte analyseresultater for sedimentprøvene er gitt i Tabell 4, mens analyseresultatene for prøvene av Skibladnermoloen er gitt i Tabell 5. Resultatene er fargekodet i henhold til Tabell 1. TBT er klassifisert etter M-409/2015. Analyserapport fra laboratoriet er gitt i vedlegg 1. Fysiske parametere for sedimentet er gitt i Tabell 6. Forurensningssituasjonen i sedimentet og finstoffet i moloen er vist i Figur Side 16 av 25

17 Tabell 4 Sammenstilte analyseresultater fargekodet iht. M608/2016, med unntak av TBT, som er klassifisert etter forvaltningsgrenser gitt i veileder M409/2015. De konsentrasjoner som ligger under deteksjonsgrensen (<), men hvor deteksjonsgrensen er over normverdi er gråmarkerte. i.p: ikke påvist. Det er ikke grenseverdier for sum PAH, kun enkeltforbindelser. Prøvenummer Parameter Enhet S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 Naftalen µg/kg TS 10 <10 14 <12 16 <10 16 Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fenantren µg/kg TS <10 32 Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fluoranten µg/kg TS Pyren µg/kg TS Benso(a)antracen^ µg/kg TS < <10 <10 <10 14 Krysen^ µg/kg TS < <10 26 Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS <10 24 Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS < <10 <10 <10 19 Benso(a)pyren^ µg/kg TS < <10 <10 19 Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Benso(ghi)perylen µg/kg TS < <10 <10 15 Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS < <10 <10 <10 14 Sum PAH-16 µg/kg TS Sum PCB-7 µg/kg TS 1,7 4,7 1,6 i.p. i.p. i.p. i.p. As (Arsen) mg/kg TS 1,1 1,7 2,36 2,19 3,67 2,39 2,68 Pb (Bly) mg/kg TS 13,8 14,3 13,9 17,6 14,8 13,3 16,2 Cu (Kopper) mg/kg TS 15,2 16,6 14,3 37, ,9 19,6 Cr (Krom) mg/kg TS 20,7 19,6 11,2 29,8 31, ,9 Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,27 0,13 0,18 0,34 0,27 0,26 0,21 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Ni (Nikkel) mg/kg TS 37,2 33, ,7 41,8 42,7 Zn (Sink) mg/kg TS 95,5 88,8 75, Tørrstoff (L) % 50,9 52,1 50,1 36,4 42,6 41,3 46,5 Monobutyltinnkation µg/kg TS 14 15,6 10,3 58,8 19,9 35,6 24,6 Dibutyltinnkation µg/kg TS 19,6 25, ,6 27,1 46,9 40,1 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 42,5 4,77 14,6 1,29 TOC mg/kg TS 1,6 2,9 4,1 2,6 2,2 2,6 2, Side 17 av 25

18 Tabell 5 Sammenstilte analyseresultater fargekodet iht. M608/2016, med unntak av TBT, som er klassifisert etter forvaltningsgrenser gitt i veileder M409/2015. De konsentrasjoner som ligger under deteksjonsgrensen (<), men hvor deteksjonsgrensen er over normverdi er gråmarkerte. i.p: ikke påvist. Det er ikke grenseverdier for sum PAH, kun enkeltforbindelser. Paramter Enhet Prøvenummer MO1 MO2 MO3 Tørrstoff (E) % 89,6 87,9 85,4 Naftalen µg/kg TS <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg TS <10 <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 <10 <10 Fenantren µg/kg TS <10 <10 <10 Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 Fluoranten µg/kg TS 13 <10 15 Pyren µg/kg TS 11 <10 12 Benso(a)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 Krysen^ µg/kg TS <10 <10 <10 Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 16 <10 12 Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS <10 <10 <10 Benso(a)pyren^ µg/kg TS 10 <10 <10 Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 Benso(ghi)perylen µg/kg TS <10 <10 <10 Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS <10 <10 <10 Sum PAH-16 µg/kg TS <100 n.d. <100 Sum PAH carcinogene^ µg/kg TS <100 <100 <100 Sum PCB-7 µg/kg TS <4 <4 <4 As (Arsen) mg/kg TS <0.5 1,8 2,2 Pb (Bly) mg/kg TS Cu (Kopper) mg/kg TS 11 9,9 19 Cr (Krom) mg/kg TS 13 9,5 14 Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,15 <0.05 <0.05 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 0,03 <0.01 <0.01 Ni (Nikkel) mg/kg TS Zn (Sink) mg/kg TS Tørrstoff (L) % 82,9 84,4 84,7 Monobutyltinnkation µg/kg TS <1 1,05 <1 Dibutyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 <1 <1 TOC % TS 0,59 0,58 1, Side 18 av 25

19 Tabell 6 Sedimentets fysiske parametere, Mjøsparken. Element Sample S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 MO1 MO2 MO3 Tørrstoff % 50,2 63,5 55,7 37,5 47,7 44,8 47,2 Tørrstoff (DK) % 89,6 87,9 85,4 Vanninnhold % 49,8 36,5 44,3 62,5 52,3 55,2 52,8 10,4 12,1 14,6 Kornstørrelse >63 µm (sand) % 47,9 50,1 63,7 19,5 11,9 46,0 26,8 91,8 97,8 90,1 Kornstørrelse 2-63µm (silt) % 50,2 48,0 35,0 77,1 84,5 52,1 70,1 7,5 2,0 9,4 Kornstørrelse <2 µm (leire) % 1,9 1,9 1,3 3,4 3,6 1,9 3,0 0,7 0,2 0,5 Sedimentet i og rundt båthavna PAH ligger i tilstandsklasse 1 og 2 i alle prøvestasjonene, foruten pyren, som ligger i tilstandsklasse 3 i stasjon S4. Flere av PAH-konsentrasjonene ligger under deteksjonsgrensen. Det er påvist PCB i tilstandsklasse 2 i S2 og S4 og i tilstandsklasse 3 i S3. Det er ikke påvist PCB i de andre stasjonene. Metallkonsentrasjonene ligger i tilstandsklasse 1 3, og det er nikkel og sink som har konsentrasjoner i tilstandsklasse 3. TBT tilfredsstiller tilstandsklasse 2 med de forvaltningsbaserte grenseverdiene og under grenseverdi på 35 µg/kg i alle stasjonene unntatt stasjon S5. Analyser av kornfordeling i prøvene viser at sedimentet hovedsakelig består av silt og sand. Det er lavt leirinnhold, på det høyeste er det 3,61 % (stasjon 5). TOC nivået varierer fra 1,6% (prøve S2) til 4,1% (prøve S4). Klassifiseringssystemet i M-608/2016 er basert på finkornet sediment, bestående av leire og/eller silt og med TOC nivå på 1%. Finstoffet i Skibladnermoloen Det er påvist tilstandsklasse 2 av tre forskjellige PAH-forbindelser i to av prøvene som er tatt av moloen (prøve MO1 og MO3). Andre parametere er innenfor normverdi eller er under deteksjonsgren for analysemetoden. TOC innholdet er lavt, under 1 % i prøvene MO1 og MO2, og 1,6% i MO3. Kornfordelingsanalysen viser at massene i størst grad består av sand (90 98 %). Resterende er silt og leire Side 19 av 25

20 Figur 10 Forurensningssituasjonen i sedimentet i og rundt båthavna og i finstoffet i Skibladnermoloen er vist med fargekodene til Miljødirektoratets sedimentveileder M-608. Blå = tilstandsklasse 1 (bakgrunnsverdier), grønn = tilstandsklasse 2 (god), gul = tilstandsklasse 3 (moderat) og rød = tilstandsklasse 5 (svært dårlig). Innerst i båthavna er det en TBT-hotspot. Risikoberegningen er basert på arealene innenfor de oppmerkede områdene (svart omriss) Side 20 av 25

21 Tiltaksvurdering Båthavna Anleggsarbeider Arbeidene som skal utføres består av: Noe graving samt peling til bryggefundamenter rundt båthavna Oppgraving og flytting av molo mot vest. Massene i eksisterende molo skal gjenbrukes Alle arbeider skal utføres i vinterhalvåret og på lavvann hvor båthavna er tørrlagt. Sjøbunnen der molo vest skal flyttes til, er på ca kote 116, så disse massene vil bli lagt ut i vann. Enkel risikovurdering, trinn 1 Sedimentet ved prøvestasjonene S3, S4, S6 og S8 klassifiseres i tilstandsklasse 3 for henholdsvis PCB, pyren, nikkel og sink. Sedimentet ved prøvestasjon S5 klassifiseres som tilstandsklasse 5, sterkt forurenset, for TBT. Resterende sedimentprøver tilfredsstiller tilstandsklasse 2 for samtlige, målte komponenter. Gjennomsnittet av konsentrasjonene av henholdsvis PCB, pyren, nikkel og sink, ligger i tilstandsklasse 2. Ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av 2x grenseverdien eller grensen mellom klasse III og IV for stoffet. Det er ikke utført toksisitetstester, da tiltakets størrelse ikke krever dette. Sedimentet vurderes som at det utgjør en akseptabel risiko med hensyn til økologisk risiko etter Trinn 1 risikovurdering. TBT konsentrasjonen ved punkt S5, lengst inn i båthavna, tyder på at dette området er en «hotspot». Kilden til TBT antas å være skraping av båter og avrenning fra land når båtene vedlikeholdes. Gjennomsnittet av TBT-konsentrasjonene ligger under forvaltningsgrensen (s. 21 i M-409). Massedisponering Massene som utgjør dagens molo skal benyttes videre, med utsortering av betong og asfalt. Betong og asfalt skal håndteres i tråd med avfallsplanen for anlegget. Internt omdisponerte masser i tilstandsklasse 2 fra anlegget på Mjøsparken kan gjenbrukes som molomasser. Eksternt, tilkjørte masser skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 og kunne dokumenteres rene. Dersom masser fra tiltaksområdet skal kjøres ut, skal disse leveres godkjent mottak på land. Normverdi for TBT på land er 0,015 mg/kg, det vil si at den høyeste enkeltkonsentrasjonen av TBT i sedimentet (0,0425 mg/kg) ligger ca. 3x over normverdi ved vurdering i henhold til Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009. Gjennomsnittskonsentrasjonen (0,0158 mg/kg) er tett på normverdi. Farlig avfallsgrensen er 1000 mg/kg. TBT forurenset masse fra innerst i båthavna skal ikke blandes med annen masse ved eventuell utgraving Side 21 av 25

22 Spredningshindrende tiltak og overvåkning av anleggsfase Tiltaket skal gjennomføres i vinterhalvåret, når vannstanden i Mjøsa er på sitt laveste. Båthavna ligger da tørrlagt, bortsett fra noen mindre dammer. Dette innebærer at tiltak i arealene over vannstand vil foregå uten risiko for spredning. Flytting av ytre deler av moloen kan innebære noe partikkelspredning ved nedlegging av første lag på tidligere sjøbunn. Sediment i prøvene S2 og S8 tilfredsstiller klasse 2 med en finstoffprosent på 50-70% silt og leire. Massene i molo vest er per i dag ikke prøvetatt, og det er ikke kjent hvilken kornfordeling massene har. Prøvetaking av molomassene må gjennomføres før tiltak iverksettes. Moloflyttingen vil foregå med oppgraving delvis tørt og delvis med utlegging i mettet sone. Partikkelbundet forurensning tilfredsstiller tilstandsklasse 2 og eventuell uakseptabel spredning vil kun være knyttet til partikler. Det vil ikke være behov for spredningshindrende tiltak eller overvåkning av partikler i anleggsfase. Skibladnermoloen Anleggsarbeider Arbeidene som skal utføres består av: Utgraving av masser fra moloen inn mot båthavna for å smalne og rette opp moloen Etablering av ny molofront og peler for bryggefundamenter Oppretting og forlengelse/flytting av moloen mot øst/sørøst. Massene i eksisterende molo skal gjenbrukes Vanndypet ved ytre del av den nye Skibladnermoloen, er på ca kote 118. Arbeidet med graving i eksisterende molo og flytting av ytre del av moloen vil bli utført vått bare i ytterste del av moloen. Enkel risikovurdering, trinn 1 Sedimentet på sjøbunnen er representert av prøvene S3 og S4 hvor gjennomsnittet av miljøgiftinnholdet tilfredsstiller tilstandsklasse to etter helhetlig vurdering. Silt- og leireinnholdet er fra 35-50%. Spredningsrisiko med oppvirvling av stedegent sediment er høyest ved utlegging av første lag molomasser. Risikoen vurderes som ubetydelig ettersom miljøgiftinnholdet er lavt og det kun er en kort anleggsperiode før førte lag molomasser er lagt ut. Finstoffet i Skibladnermoloen er lett forurenset (tilstandsklasse 2 i to av 3 prøver), rent i ett punkt. Massene vurderes som at de utgjør en akseptabel risiko med hensyn til økologisk risiko etter Trinn 1 risikovurdering. I Skibladnermoloen består løsmassene av 93% sand og grovere masser. Den lave andelen finstoff medfører svært liten spredningsfare. Sanda vil sedimentere raskt og dermed ikke utgjøre en risiko for spredning. Massene i moloen vurderes som akseptable med hensyn på spredning. Det er ikke behov for spredningsreduserende tiltak i forbindelse med utretting og forlenging av Skibladnermoloen Side 22 av 25

23 Massedisponering Masser fra dagens molo skal gjenbrukes i ny molo. Betong og asfalt skal sorteres ut og håndteres i tråd med avfallsplanen for anlegget. Internt omdisponerte masser i tilstandsklasse 2 fra anlegget på Mjøsparken kan gjenbrukes som molomasser. Eksternt, tilkjørte masser skal tilfredsstille tilstandsklasse 1 og kunne dokumenteres rene. Gjenbruk av molomassene forutsetter at det er gjennomført miljøteknisk analyse av massene før anleggsoppstart. Dersom masser fra tiltaksområdet skal kjøres ut, skal disse leveres godkjent mottak på land. Spredningshindrende tiltak og overvåkning av anleggsfase Tiltaket skal gjennomføres i vinterhalvåret, når vannstanden i Mjøsa er på sitt laveste. Båthavna ligger da tørrlagt, bortsett fra noen mindre dammer. Kun ytterste del av ny Skibladnermolo forventes å legges ut vått. Innover langs eksisterende molo vil anleggsarbeidet stort sett forgå tørt og ikke gi partikkelspredning. Det vil ikke være behov for spredningshindrende tiltak eller overvåkning av partikler i anleggsfase Side 23 av 25

24 Konklusjon og anbefalinger Tiltakene skal gjennomføres mens vannivået i Mjøsa er lavt slik at store deler av båthavna og området ved Skibladnerbrygga er tørrlagt. Dette betyr at partikkelspredning fra arbeidene med moloene kun er aktuelt i korte perioder ved nedlegging av første lag med molomasser på sjøbunnen. I båthavna vil tiltakene foregå over vannstand. Forurenset sediment som oppstår som overskuddsmasse skal leveres på godkjent mottak. TBT forurenset masse fra innerst i båthavna skal ikke blandes med annen masse ved eventuell utgraving. Før anleggsoppstart skal massene i molo vest prøvetas. Datarapport sendes fylkesmannen før tiltak. Det er ikke behov for spredningshindrende tiltak i anleggsfase eller overvåkning av anlegget. Sluttrapporter for hver av tiltakene sendes fylkesmannen separat Side 24 av 25

25 Referanser Miljødirektoratet, Miljødirektoratet, Veileder M-409 Risikovurdering av forurenset sediment. Miljødirektoratet, Veileder M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. NIVA, Risikovurdering av sedimenter ved Strandsaga, Brumunddal. Løpenr Side 25 av 25

26 Rapport Side 1 (11) N NYP8T9FVIH Mottatt dato Norconsult Utstedt Aina Winther Seksjon Miljø Ansatt Vestfjordgaten 4 N-1338 Sandvika Norway Prosjekt Strandsaga Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn S2 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 100 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 16 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* 1.7 µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

27 Rapport Side 2 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S2 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO Prøvepreparering* MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

28 Rapport Side 3 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S3 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 320 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 120 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* 4.7 µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

29 Rapport Side 4 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S4 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 550 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 240 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB µg/kg TS 2 2 NADO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* 1.6 µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

30 Rapport Side 5 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S5 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen <12 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 110 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 41 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

31 Rapport Side 6 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S6 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 100 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 29 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

32 Rapport Side 7 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S7 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 36 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

33 Rapport Side 8 (11) N NYP8T9FVIH Deres prøvenavn S8 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis CZ* Arbetsmoment 1 1 ELNO Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MORO Naftalen µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 270 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 120 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation µg/kg TS 3 T NADO TOC % TS 4 3 NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

34 Rapport Side 9 (11) N NYP8T9FVIH *etter parameternavn indikerer at analysen er utført uakkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS eller underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Pakkenavn «Sedimentpakke basis» Øvrig metodeinformasjon til de ulike analysene sees under 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: ISO Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: 0,10 % Måleusikkerhet: 5 % Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-AES Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

35 Rapport Side 10 (11) N NYP8T9FVIH Metodespesifikasjon alle enheter i mg/kg TS Måleusikkerhet: 20 % 3 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS 4 Bestemmelse av TOC i jord Metode: EN 13137:2001 Måleprinsipp: IR Rapporteringsgrenser: 0,1 % TS Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet: 15% 5 Prøvepreparering ELNO MAMU MORO NADO Godkjenner Elin Noreen Marte Muri Monia Alexandersen Nadide Dönmez T Utf 1 GC-ICP-QMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group Norway AS, Postboks 643 Skøyen, 0214 Oslo, Norge Leveringsadresse: Drammensveien 173, 0277 Oslo, Norge 2 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør