Nye Moelv vannverk. Ringsaker kommune. Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering

Transkript

1 Ringsaker kommune Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E

2 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Oppdragsgiver: Ringsaker kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Heidi Strandvik Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Anne-Marie Bomo Fagansvarlig miljø: Bente Breyholtz Miljøkonsulent: Aina Winther E For godkjennelse hos Fylkesmannen AiWin BeBre AnBom A Intern fagkontroll AiWin BeBre AnBom Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 2 av 19

3 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet langs strekning for ny vannledning tilknyttet nye Moelv vannverk. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge forurensningsgraden i sedimentet og vurdere håndtering av sediment under tiltakene. Ny vannledning vil delvis følge traséen til eksisterende vannledning og legges fra ny råvannspumpestasjon ved Hagavika småbåthavn opp til Helgeberget. Ledningstraséen vil være ca m lang og inntaksledningen legges på 70 m vanndyp. Ledningene skal legges i grøft fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Etableringen av grøfta vil medføre en del sprengning i strandsonen og ca. 50 m ut i Mjøsa, for å etablere rett fall for vannledningene. Videre utover Mjøsa, ca. 75 m, blir det graving. Utenfor dette legges vannledningen oppå sedimentet med betonglodd. Største terrengdybde er for råvannspumpestasjonen, 10 m, og inntaksledningene til denne legges på denne dybden ved stasjonen. VA-grøften vil ha en avtagende terrengdybde fra ca. 8 m på land og til ca. 2,5 m ut i Mjøsa. Som en barriere mot Mjøsa settes det igjen en bergterskel mot råvannspumpestasjonen, slik at betongarbeidene i råvannspumpestasjonen kan foregå tørt. Etter dette sprenges terskelen vekk slik at VA-ledninger kan kobles mot råvannspumpestasjonen. Anleggsarbeidet skal foregå på oktober 2018 april Miljøteknisk sedimentundersøkelse i tiltaksområdet ble gjennomført av Norconsult AS Det ble tatt prøver ved fem prøvestasjoner ved hjelp av en sedimentgrabb. Det er påvist PAH og metallkonsentrasjoner i tilstandsklasse 1 3 i alle prøvestasjonene og tilstandsklasse 3 av kobber og sink i flere prøvestasjoner. TBT-konsentrasjonen er under forvaltningsgrensen. Inngrepet i sedimentet er svært begrenset utenfor området hvor berg skal sprenges ut, da vannledningen og betonglodd kun skal legges oppå sedimentet. Tiltaket vil gjennomføres i løpet av ca. 6 måneder. Det anbefales at det tas to supplerende sedimentprøver av dypereliggende sediment langs traséen hvor det skal graves og sprenges for å kartlegge forurensningssituasjonen her. Grave- og sprengningsarbeidet følges opp med følgende tiltak og sedimentet håndteres etter følgende strategi: For å hindre spredning av partikler fra forurenset sediment og for å samle plasten fra sprengningen må det settes inn spredningsreduserende tiltak. Dette kan være enten en siltgardin eller boblegardin og oljelense i overflaten, for å fange opp det som ligger i overflaten. Gardinen skal være i bruk for både grave- og sprengningsarbeidet og omfatter hele området det skal gjøres gravearbeid i. Området utenfor gardinen overvåkes visuelt med hensyn på blakking av vannet og plast. Ved blakking undersøkes gardinen og anleggsintensiteten senkes inntil blakkingen avtar. Plast som oppstår etter sprengningen samles opp med håv fra lettbåt. Utsprengt berg er tenkt nyttiggjort i prosjektet Mjøsparken på Brumunddal. Rene masser fra Moelv kan gjenbrukes i dette prosjektet dersom de er kvalitetsmessig egnede og ikke medfører en ulempe for miljø iht. forurensningsloven 27 og 32. Sediment fra ledningstraséen kan omdisponeres langs traséen framfor å graves ut og fraktes til mottak. Sediment som skal gjenbrukes langs traséen må ikke dumpes direkte fra overflaten fra lekter, da dette vil medføre en uakseptabel spredning, men legges ut ved hjelp av en ledning eller et rør rett over sedimentoverflaten. Overskudd av sediment som ikke kan legges tilbake langs traséen er avfall ved utgraving og må leveres på godkjent avfallsmottak n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 3 av 19

4 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Innhold Innledning 5 Tiltaksbeskrivelse 5 Områdebeskrivelse 7 Naturverdier 8 Geotekniske undersøkelser 9 Mistanke om forurensning 9 Miljøundersøkelser sediment 10 Saksgang 10 Vurderingsgrunnlag 12 Metaller og organiske miljøgifter 12 Totalt organisk karbon og kornfordeling 12 Sedimentprøvetaking 12 Behov for supplerende prøvetaking 14 Analyser 14 Resultater 15 Risikovurdering og tiltak 18 Risikovurdering av graving og sprengning i anleggsfase 18 Anbefalinger til tiltak under grave- og sprengningsarbeidene 18 Håndtering av sediment og utsprengt berg 19 Vedlegg Vedlegg 1 plan og profil sprengning og graving i Mjøsa Vedlegg 2 resultater seismikkundersøkelse Vedlegg 3 analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 4 av 19

5 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Innledning Norconsult AS har på oppdrag fra Ringsaker kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet langs traséen for ny vannledning tilknyttet nye Moelv vannverk. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge forurensningsgraden i sedimentet og vurdere håndtering av sediment under tiltakene. Tiltaksområdet er vist i oversiktskart i Figur 1. Figur 1 Oversiktskart over traséen til vannledningen. Ledningene legges fra råvannspumpestasjonen i Hagavika og ut på 70 m dyp utenfor Helgeberget. Tiltaksbeskrivelse Arbeidet med nye Moelv vannverk er inndelt i ulike entrepriser. Entreprise B1 tar for seg vannbehandlingsanlegget og B2 tar for seg inntaksledninger, råvannspumpestasjon og landledninger. Denne rapporten gjelder inntaksledningene som legges i sjø og strandsonen. I fremdriftsplanen er det foreløpig satt av oktober 2018 april 2019 til grunnarbeidene for råvannspumpestasjon og ilandføring av vannledningene. Forberedende arbeider, som tilrigging, etablering av adkomstveier, forberedende sprengningsarbeider for pumpestasjon og etablering av borgrop for sjøledninger, er avsatt fra mai til august n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 5 av 19

6 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Ny vannledning vil delvis følge traséen til eksisterende vannledning og delvis i ny trasé fra ny råvannspumpestasjon ved Hagavika småbåthavn opp til Helgeberget. Ny vannledning vil være ca m lang. Inntaket legges på 70 m dyp. Traséen er vist i Figur 2. Plan og profil er vist i Figur 3 og i sin helhet i vedlegg 1. Figur 2 Ny vannlednings trasé. Eksisterende vannledning går sør for ny ledning. Ledningene skal legges i grøft fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Etableringen av grøfta vil medføre en del sprengning i strandsonen og ca. 50 m ut i Mjøsa, for å etablerer rett fall for vannledningene. Videre utover Mjøsa, ca. 75 m, blir det graving av grøftetrasé. Utenfor dette legges vannledningen oppå sedimentet med betonglodd. Se Figur 3 for graving og sprengning i strandsonen og i Mjøsa. Tiltaket medfører et relativt stort inngrep utenfor Hagavika småbåthavn, i forbindelse med spredningsarbeidet, og deretter minimalt inngrep hvor ledning legges oppå sedimentet. Største terrengdybde er for råvannspumpestasjonen, 10 m, og inntaksledningene til denne legges på denne dybden ved stasjonen. VA-grøften vil ha en avtagende terrengdybde fra ca. 8 m på land og til ca. 2,5 m ut i Mjøsa. Tiltakene på land er beskrevet nærmere i tiltaksplanen for forurenset grunn (Norconsult 2018, dok.nr. M-01). Som en barriere mot Mjøsa settes det igjen en bergterskel mot råvannspumpestasjonen, slik at betongarbeidene i råvannspumpestasjonen kan foregå tørt. Etter dette sprenges terskelen vekk slik at VA-ledninger kan kobles mot råvannspumpestasjonen. På tegningen i vedlegg 1 er det antatt en rekkefølge av masseuttaket (1, 2 og 3). Som vist tegningen er det planlagt graving og sprengning ca. frem til profil 1520, og kun graving fra profil 1520 og videre ut i Mjøsa. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 6 av 19

7 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Figur 3 Snitt over ledningstraséen fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Fra ca. profil 1460 skal ledningen legges ut med betonglodd oppå bunnen. Fram til det skal det graves og sprenges ut grøft til ledningene. Masseuttaket på land vil da være all graving og sprengning som vil skje på innsiden av terskelen, dvs. masseuttak for råvannspumpestasjonen og VA-grøft frem til terskel. Masseuttaket på sjø vil være all graving og sprengning som vil skje på utsiden av terskelen (+ terskel), det vil si masseuttak for terskel og resten av VA-grøften ut i Mjøsa. Ingeniørgeolog har gjort en beregning på mengder graving og sprengning til råvannspumpestasjonen og VA-grøften både på land og i Mjøsa. Dette er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Estimerte mengder graving og sprengning. RPS råvannspumpestasjon. Mengder graving og sprengning Sprengning på land inkl. RPS og VA-grøft frem til terskel Volum 1300 m 3 Graving på land inkl. RPS og VA-grøft frem til terskel 300 m 3 Sprengning i sjø inkl. terskel og VA-grøft 1600 m 3 Graving i sjø inkl. terskel og VA-grøft 2200 m 3 Områdebeskrivelse Mjøsa er opprinnelig en oligotrof innsjø (næringsfattig), men har vært mer næringsrik som følge av tilførsler av fosfor. Innsjøen er omgitt av skog, landbruk og bebyggelse. Tiltaksområdet går over en lang strekning, 1500 m i Mjøsa. Dybden varierer mellom 0 70 m på det dypeste. Bunnen er berg og blokker rett utenfor småbåthavna og mudder (silt og sand, svært lite leire) videre ut. Området ved båthavna består av skog med berg i dagen i strandsonen. Det er skrint med løsmasse over berg i skogen og plassen ved klubbhuset i småbåthavna. Området er et godt benyttet turområde. Nordover opp til Helgeberget består landområdet av skog og landbruksareal. Foto fra området er vist i Figur 4 og Figur 5. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 7 av 19

8 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Figur 4 Utsikt mot Hagavika småbåthavn med klubbhus til venstre og molo til høyre i bildet. Råvannspumpestasjonen skal oppføres i skogholtet til høyre for folkene. Figur 5 Strandsonen består av berg og deretter skog. Berget i strandsonen og i Mjøsa skal sprenges ut for å etablere korrekt fall på vannledningen. Bildet til høyre ledningstraséen i strandsonen fra råvannspumpestasjonen og ut i Mjøsa. Det største inngrepet skal gjennomføres på vinterstid, da det er is på vannet. Det er i stor grad vind som bestemmer strømningsmønsteret i den isfrie perioden av året (Miljøstatus). Når innsjøen er islagt stabiliserer vannmassene seg. Det vil allikevel være noen strømninger i bassenget, spesielt i horisontal retning nord-sør. Gjennomsnittlig vannføring (målt ) er 316 m3/s. Teoretisk oppholdstid er ca. 5,6 år. Mjøsa er en regulert innsjø. Vannstanden i januar (ca ,5 moh.) synker til det laveste nivået i året i april (ca. 119,7 moh.). Når vårflommen og snøsmeltingen starter øker vannstanden til den høyeste i løpet av året, i juni juli (ca. 123 mho.). Naturverdier I Miljødirektoratets Naturbase er fugleartene lappspove og fiskemåke registrert utenfor småbåthavna. Artene er av særlig stor forvaltningsinteresse. I Artsdatabanken er det registrert sommerfugler (Agonopterix heracliana) utenfor Helgeberget og Lappfiskand utenfor småbåthavna. Lappfiskanda er registrert som en sårbar art. Hekketiden begynner for de fleste arter i april. Helgeberget og Hagavika er registrert som viktige naturtyper, henholdsvis som kalkskog og mudderbank. Begge områdene er utenfor tiltaksområdet for vannledningen i Mjøsa. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 8 av 19

9 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Mjøsa er en av landets mest fiskeartsrike innsjøer. Der er store forekomster av relikte krepsdyr. Det er ikke registrert viktige biologiske verdier i Mjøsa ved Hagavika, som gyteområder, fisk, skalldyr eller planter, i de noen av de undersøkte databasene. Geotekniske undersøkelser Norconsult gjennomfører undersøkelser av bunnforholdene i Mjøsa i forbindelse med ledningstraséen. Vinteren 2017 ble det gjort geoteknisk grunnundersøkelse ved hjelp av borerigg. Det ble da samtidig gjort forsøk på undersøkelser av bunnforholdene i Mjøsa, men isen ble vurdert som for usikker til å kjøre boreriggen videre ut for borhull 5, som er vist i vedlegg 1. I januar 2018 ble det gjennomført seismikkundersøkelser for å kartlegge mektigheten av sediment over berg langs traséen i Mjøsa. Seismikken antyder at store deler av grøften vil gå i løsmasser, ca. fra profil 1500 og til Resultatene av undersøkelsen samt profilene følger i vedlegg 2. Gjennomført prøvegraving (se vedlegg 1 for lokasjon) viser at mektigheten på sedimentet er ca. 1-1,5 m i det prøvetatte området. Geotekniske undersøkelser av sedimentet i traséen i Mjøsa er planlagt gjennomført i starten av mai Dette skal utføres ved hjelp av borerigg på flåte. Mistanke om forurensning For å avdekke eventuell forurensningsmistanke innenfor tiltaksområdet er det gjort en gjennomgang av historiske flyfoto, kartlagt bruk av området, forhørt med Ringsaker kommune og virksomhetene på området, samt gjort søk i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Lokaliteter med mistanke om eller registrert forurensning skal registreres i grunnforurensningsdatabasen. Kontakt med Ringsaker kommune og virksomheter innenfor tiltaksområdet har ikke avdekket tidligere hendelser som kan ha bidratt til grunnforurensning. Det skal ikke være noen nedgravde oljetanker eller være plassert potensielle kilder til forurensning nær adkomstveien til båthavna. Gjennomgang av historiske flyfoto viser at skogen ved båthavna har vært som den er i dag så langt tilbake som flyfoto viser (1968). Adkomstveien var der også i 1968, men mindre og i tillegg gikk en vei bort til der båthavna er i dag fra Satema. Det er ikke registrert forurensning på eller i nærheten til tiltaksområdet i grunnforurensningsdatabasen. Norconsult gjennomførte 12. og 13. oktober 2017 en miljøteknisk grunnundersøkelse, hvor det ble påvist tilstandsklasse 4 av flere tungmetaller i masser i grusveien vis a vis lokasjonen til den nye råvannspumpestasjonen. Landbaserte kilder kan ofte medføre forurensning i sedimentet utenfor kildene på land. Funnet av grunnforurensning ytterst i adkomstveien til småbåthavna gjør at der er en mistanke til spredning til sedimentet. Forurensningen ligger i tilknytning til finstoffet og spredning fra grunnen til sedimentet vil kunne skje ved nedbør og snøsmelting, som kan mobilisere partikler i fallretningen mot moloen i småbåthavna og sedimentet både innenfor og utenfor moloen. Snøbrøyting er en annen potensiell spredningsvei dersom snøen inneholder grus og finstoff fra det forurensede området og oppsamles i strandsonen eller dumpes i Mjøsa. Sediment i båthavner er ofte forurenset som følge av båtpussing og aktiviteten i havna. Propellen fra båtene fører til oppvirvling av sedimentet og forurensningen vil derfor kunne ligge spredd i hele havna og i munningen til havna. Moloen som innrammer båthavna har en spredningsforhindrende effekt på forurensning fra båthavna. Det antas at aktiviteten ved Hagavika gir størst risiko for forurensning i sedimentet og at risikoen avtar lenger ut langs traséen. Utenfor Helgeberget er det liten mistanke til forurensning. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 9 av 19

10 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Miljøundersøkelser sediment Saksgang Tiltak i forurensede sedimenter er styrt av Miljødirektoratets veiledning M-350/2015 om håndtering av sedimenter. Undersøkelse av sediment og klassifisering av forurensningstilstand i henhold til Miljødirektoratets grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota legges til grunn i vurdering om og hvordan tiltak kan gjennomføres. For å avklare forurensningssituasjonen, naturforholdene på stedet og fare for spredning av forurensning, må det gjøres undersøkelser og risikovurdering. Behov for tiltak og aktuelle tiltaksmetoder må vurderes i lys av undersøkelsene. Denne undersøkelsen skal vurdere om det er behov for tiltak knyttet til eventuelt forurenset sediment. Rapporten omhandler punkt 2 i Figur 6 og skal resultere i en tiltaksvurdering (punkt 3). Dette gjelder følgene forhold: Er sedimentet forurenset over grenseverdier? Vil forurensningen kunne bli transportert og spredd som følge av tiltaket? Er potensial for transport og spredning av forurensning knyttet til partikler og porevann uakseptabelt stort? Er det behov for å utarbeide en tiltaksplan for mudringsarbeidet, og dermed ha bedre kontroll på tiltakets forurensningspotensial? Hva er risikoen knyttet til? F.eks. påvirkning av biologiske verdier/ spredning av forurensning til mindre forurensede områder. Hva kan redusere risikoen ned til et akseptabelt nivå n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 10 av 19

11 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Figur 6: Utdrag fra M-350/2015, saksgang ved tiltak i sedimenter. Konsentrasjonen av forurensning i sedimentet sammenlignes med klassegrenser i klassifiseringsveiledningen. Grenseverdier for trinn 1 risikovurdering i klassifiseringsveiledningen benyttes. Dette gjelder for alle stoffer unntatt TBT. I praksis betyr dette at man for et sedimentområde som overskrider klasse II i klassifiseringssystemet vil måtte gjøre nærmere risikovurdering med tanke på planlegging av tiltak. Sedimentene ansees å utgjøre en ubetydelig risiko og kan friskmeldes dersom: Gjennomsnittskonsentrasjon for hver miljøgift over alle prøvene (minst 5) er lavere enn grenseverdien for Trinn 1, og ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av: 2 x grenseverdien Grensen mellom klasse III og IV for stoffet Toksisiteten av sedimentet tilfredsstiller grenseverdiene for alle testene n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 11 av 19

12 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Vurderingsgrunnlag Metaller og organiske miljøgifter Konsentrasjoner i sedimentet er klassifisert etter Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016), Tabell 2. Veilederen inneholder et klassifiseringssystem for metaller og organiske miljøgifter, hvor tilstandsklassene (I-V) bygger på økende effekter; antatte nivåer for kroniske og akutte toksiske effekter. TBT klassifiseres i henhold til Miljødirektoratets veileder M-409/2015 «Risikovurdering av forurenset sediment» og forvaltningsgrensene. Tabell 2 Miljødirektoratets klassifisering for metaller og organiske miljøgifter, M-608/2016 Ved konsentrasjoner som ikke tilfredsstiller «friskmelding» i henhold til risikovurdering trinn 1 anbefales det at det gjøres en utvidet risikovurdering av tiltaket med hensyn på spredning av forurensning under tiltaket. Totalt organisk karbon og kornfordeling Innhold av totalt organisk karbon (TOC) gir informasjon om graden av organisk belastning. Kornfordelingen i sedimentet gir informasjon om mengde leire, silt og/eller sand/grus sedimentet inneholder. Sedimentprøvetaking Prøvetaking av sedimentet i tiltaksområdet ble gjennomført av miljørådgivere Aina Winther og Morten Strøyer Andersen fra Norconsult AS Det blåste og regnet mye under prøvetakingen og var høye bølger. Det ble da tatt prøver ved fem forskjellige prøvestasjoner, som vist i Figur 7. Ved hver stasjon ble det tatt tre delprøver som ble blandet til en blandprøve. Brannvesenet bistod med båt og båtfører under prøvetakingen. Sedimentprøvene ble tatt ved hjelp av en sedimentgrabb. Prøvene representerer sediment i det øverste 0 5 cm sjiktet. På daværende tidspunkt var prosjekteringsløsningen for ledningstraséen fortsatt uavklart for delen fra land og ut til omkring prøvestasjon S2. Derfra var det klart at ledningen skulle legges ut oppå bunnen med betonglodd. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 12 av 19

13 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Bunnen utenfor moloen i småbåthavna var hard og prøvestasjon 1 ble tatt lenger vekk fra ledningstraséen for å sikre en prøve av området. Sedimentet bestod av silt og sand langs hele traséen litt lenger ut fra moloen. Bildet i Figur 8 er representativt for sedimentet i prøvestasjonene S3 S5. Ved S1 var sedimentet mest sand og en liten andel silt. Ved S2 var sedimentet sandig silt. Figur 7 Det ble tatt sedimentprøver ved prøvestasjonene S1 S5, angitt i kartet. Ledningstraséen for ny vannledning er den øverste av de blå linjene, den nederste er eksisterende ledning. Vanninntaket er på 70 m dyp. Figur 8 Sedimentprøve i ledningstraséen. Sedimentet bestod av silt og en liten andel leire og sand ved prøvestasjonene S3 S5. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 13 av 19

14 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Behov for supplerende prøvetaking På grunn av usikkerhet til prosjekteringsløsning for traséen under prøvetakingstidspunktet, ble sedimentet prøvetatt ved hjelp av grabb. Forurensningssituasjonen i sediment dypere enn 5 cm er ukjent. Dersom det er aktuelt å frakte sediment ut fra området til mottak fra tiltakene, må sedimentet undersøkes. Dette kan gjøres når de geotekniske undersøkelsene skal gjennomføres med rigg på flåte i mai. Det kan da gjøres forsøk med sylinderprøver vha. riggen eller håndholdt kjerneprøvetaker dersom sylinderprøver ikke fungerer. Alternativt kan sedimentprøver tas i anleggsfasen. Det bør tas to prøver av dypereliggende sediment. Prøvene kan tas i prøvestasjonene S1 og S2. Det er liten mektighet på sedimentet ved S1 og enkelte steder ved stasjonen er det berg. Det kan derfor være at sedimentprøve må tas fra en stasjon lenger ut. Analyser Blandprøvene er analysert for de anbefalte analyseparameterne i Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment, M-409/2015, samt parametere det var mistanke om kunne foreligge i sedimentet. Analyseparameterne er gitt i Tabell 3. Analysene er gjennomført av ALS Laboratory Group Norway AS, som er akkreditert for de utvalgte analysene. Tabell 3 Analyseparametere Gruppe Fysisk karakterisering Tungmetaller Ikke-klorerte organiske forbindelser Klorerte organiske forbindelser Andre Parameter Vanninnhold, innhold av leire (<2µm) og sand (>63µm) Hg, Cd, Pb, Cu, Cr, Zn, Ni, As Enkeltforbindelsene i PAH16 Enkeltkongenerer i PCB7 TOC, TBT n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 14 av 19

15 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Resultater Sammenstilte analyseresultater er gitt i Tabell 4. Resultatene er fargekodet i henhold til Tabell 2 og fremvist i kart i Figur 9. TBT er klassifisert etter M-409/2015. Analyserapport fra laboratoriet er gitt i vedlegg 3. Tabell 4 Sammenstilte analyseresultater fargekodet iht. M608/2016, med unntak av TBT, som er klassifisert etter forvaltningsgrenser gitt i veileder M409/2015. De konsentrasjoner som ligger under deteksjonsgrensen (<), men hvor deteksjonsgrensen er over normverdi er gråmarkerte. Det er ikke grenseverdier for sum PAH, kun enkeltforbindelser. Parameter Enhet S1 S2 S3 S4 S5 Tørrstoff (DK) % 70,9 29,2 26,5 24,2 20,7 Vanninnhold % 29,1 70,8 73,5 75,8 79,3 Kornstørrelse >63 µm % 92,4 33,6 2,7 1,5 2,7 Kornstørrelse <2 µm % 0,2 2,6 4,9 5,5 5,4 TOC % TS 0,58 2,6 3,3 2,9 3,6 Naftalen µg/kg TS <10 15 <10 <10 10 Acenaftylen µg/kg TS < <10 <10 Acenaften µg/kg TS <10 12 <10 <10 <10 Fluoren µg/kg TS <10 15 <10 14 <10 Fenantren µg/kg TS Antracen µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Fluoranten µg/kg TS Pyren µg/kg TS Benso(a)antracen^ µg/kg TS < <10 <10 Krysen^ µg/kg TS < Benso(b+j)fluoranten^ µg/kg TS < Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS < Benso(a)pyren^ µg/kg TS < Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS <10 <10 <10 <10 <10 Benso(ghi)perylen µg/kg TS < Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS < Sum PAH-16 µg/kg TS < Sum PAH carcinogene^ µg/kg TS < <100 Sum PCB-7 µg/kg TS <4 <4 <4.0 <4 <4 As (Arsen) mg/kg TS <0.5 1,4 4,5 0,8 3,6 Pb (Bly) mg/kg TS Cu (Kopper) mg/kg TS Cr (Krom) mg/kg TS 3, Cd (Kadmium) mg/kg TS 0,08 0,51 0,59 0,43 0,32 Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 0,01 0,13 0,12 0,06 0,06 Ni (Nikkel) mg/kg TS Zn (Sink) mg/kg TS Tørrstoff (L) % 76,4 32,5 19,9 24,4 21,4 Monobutyltinnkation µg/kg TS 1,95 48,3 10,6 10 5,39 Dibutyltinnkation µg/kg TS <1 25,6 18,5 7,81 3,97 Tributyltinnkation µg/kg TS <1 12,2 5,27 2,9 <1 n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 15 av 19

16 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Figur 9 Sedimentet ved prøvestasjonene er fargekodet iht. Tabell 2, der gul er tilstandsklasse 3 PAH er i tilstandsklasse 1 3 i alle prøvestasjonene. Flere av PAH-konsentrasjonene ligger under deteksjonsgrensen. PCB-konsentrasjonen er under deteksjonsgrensen. TBT-konsentrasjonen er under forvaltningsgrensen. Metallkonsentrasjonene ligger i tilstandsklasse 1 3, der tilstandsklasse 3 er kobber i fire prøvestasjoner og sink i tre prøvestasjoner. Analyser av kornfordeling i prøvene viser at sedimentet i størst grad består av sand lengst inne ved strandsonen og silt lenger ut langs ledningstraséen. Leirinnholdet er lavt. Kornfordelingen er vist i Figur 10. TOC nivået er lavt i alle prøvene; på det høyeste er det 3,6 (prøve S5). Klassifiseringssystemet i M-608/2016 er beregnet på finkornet sediment, bestående av leire og/eller silt og med TOC nivå på 1%. Kornfordelingen viser at prøvene med høyere siltinnhold inneholder høyere konsentrasjoner av både PAH og metaller, mens prøven med mest sand (S1) inneholder lavere konsentrasjoner. Dette viser at forurensningen bindes til finstoffet. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 16 av 19

17 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Figur 10 Kornfordelingen i sedimentet viser at sedimentet ved S1 hovedsakelig består av sand og lenger ut langs traséen består av silt. Sedimentet klassifiseres i tilstandsklasse 3 ved alle prøvestasjonene. Gjennomsnittet av sinkkonsentrasjonene utgjør 135,2 mg/kg og ligger i tilstandsklasse 2. Ingen enkeltkonsentrasjon er høyere enn den høyeste av 2x grenseverdien, som er 139 mg/kg, eller grensen mellom klasse III og IV for stoffet. Det er ikke utført toksisitetstester, da tiltakets størrelse ikke krever dette. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 17 av 19

18 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Risikovurdering og tiltak Risikovurdering av graving og sprengning i anleggsfase Sprengningsarbeidet i Mjøsa vil føre til tilførsel av nitrogen og plasthylser. Det er ingen måte å ivareta nitrogentilførselen, men fordi sprengningen vil foregå i en svært begrenset periode, mengdene vil fortynnes i vannmassene og det er fosfor som er næringsbegrensende i ferskvann, anses miljørisikoen med hensyn på nitrogen for dette sprengningsarbeidet som liten. Plast brytes ikke ned og utgjør en negativ risiko for det akvatiske livet og fugl som lever i området, samt at det er visuelt negativt med plast som skylles i land på strendene ved Mjøsa. Det må iverksettes tiltak for å samle opp plasten som oppstår etter sprengningen. Høy konsentrasjon av suspendert stoff og sprengsteinspartikler har negativ effekt på det akvatiske livet. Risikovurdering av dette er ivaretatt i en egen fagrapport som er under utarbeidelse. I Hagavika er det registrert en mudderbanke som er betegnet som en viktig naturtype, denne er utenfor tiltaksområdet. Det er ikke registrert andre viktige biologiske verdier i Mjøsa ved Hagavika, som fisk, skalldyr eller planter. Grunnarbeidene skal foregå på vinterstid og vil dermed ikke være til forstyrrelser for fugl. Tiltaksområdet ligger i en bukt og er dermed noe mer beskyttet for strømninger. Videre er der ingen utløpselver i området det skal sprenges som kunne spredd partikler lenger fra tiltaksområdet. Når innsjøen er islagt er vannmassene stabile, framfor å sirkulere, noe som hindrer spredning fra sprengningen. Anbefalinger til tiltak under grave- og sprengningsarbeidene Det er behov for spredningsreduserende tiltak langs traséen hvor det skal graves og sprenges for å hindre partikkelspredning av forurenset sediment og for å samle plasten fra sprengningen. Dette kan være enten en siltgardin eller boblegardin og oljelense i overflaten, for å fange opp det som ligger i overflaten. Silt- eller boblegardinen bør legges ut et lite stykke utenfor grave- og sprengningsområdet. Gardinen skal dekke området det skal graves og sprenges. Forslag til plassering er gitt i Figur 11. En siltgardin må forankres i fra land og ned i sjøbunn, slik at hele området innenfor gardinen er tett. Boblegardinen påvirkes ikke av bølgeaktivitet eller is og fungerer selv ved trykket fra sprengningen. Området utenfor gardinen overvåkes visuelt med hensyn på blakking av vannet og plast. Ved tydelig blakking bør gardinen undersøkes og intensiteten av anleggsarbeidet senkes til blakkingen avtar. Plast som oppstår etter sprengningen samles med håv fra lettbåt. Det er opp til entreprenør å velge tilfredsstillende løsning. Tiltak for å begrense skadeomfanget på fisk kan være å sprenge en mindre «varselsalve» i forkant, for å skremme unna fisken før sprenging. Sprengingen kan også gjøres som en sekvensiell avfyring av salver framfor simultant. Dette er erfaringer fra prosjekt «Innseiling Oslo». n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 18 av 19

19 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: M-02 Versjon: E02 Nye Moelv vannverk Miljøteknisk sedimentundersøkelse og tiltaksvurdering Figur 11 Forslag til plassering av silt- eller boblegardin under grave- og sprengningsarbeidene markert med rosa linje. Håndtering av sediment og utsprengt berg Masser som graves og sprenges ut på land er beskrevet i tiltaksplanen for forurenset grunn. Berg som sprenges ut i strandsonen og i Mjøsa er tenkt nyttiggjort i prosjektet Mjøsparken på Brumunddal. Mjøsparken har et massebehov. Rene masser fra Moelv kan gjenbrukes i dette prosjektet dersom de er kvalitetsmessig egnede og ikke medfører en ulempe for miljø iht. forurensningsloven 27 og 32. Utsprengt berg vil inneholde nitrogen og plastrester fra sprengningen. Dette er til ulempe for miljøet, og særlig akvatisk miljø. Sprengningsarbeidet må derfor gjøres mest mulig miljøeffektivt. Det må gjøres en nærmere vurdering for gjenbruk av utsprengt masse med hensyn på hvor massene skal gjenbrukes. Sediment fra ledningstraséen kan legges til siden langs traséen framfor å graves ut og fraktes til mottak. Sedimentet kan omdisponeres langs hele traséen. Sediment som skal gjenbrukes langs traséen må ikke dumpes direkte fra overflaten fra lekter, da dette vil medføre en stor og uakseptabel spredning, men legges ut ved hjelp av en ledning eller et rør rett over sedimentoverflaten. Dette gjelder på større dybder, i mindre grad inne ved land hvor det er grunt. Dersom det oppstår et overskudd av sediment som ikke kan legges tilbake langs traséen er dette å anse som avfall ved utgraving og må leveres på godkjent avfallsmottak. n:\516\44\ \6 detaljprosjekt\4 resultatdokumenter\41 rapporter\rim\ym-02 miljøteknisk sedimentundersøkelse e02.docx Side 19 av 19

20 Vedlegg 1 Tegninger plan og profil sprengning og graving i Mjøsa

21

22 Vedlegg 2 Resultater seismikkundersøkelse

23 3 FORKLARINGER Løsmassetykkelse (m) ved seismikkprofil Seismikkhastighet i berg under 4000 m/s <4000 "N:\516\44\ \BIM\Ingeniørgeologi\Arkfil\Kladd HaCGj\\105 - Landtak og strandsone_hacgj.dwg - HaCGj - Plottet: , 13:43:24 - XREF = Utførte boringer, T_Geom_ , Terrengmodell Mjøsa og Moelv, Grunnkart Moelv, Grunnkart Moelv flater, Eksist. VA Moelv, Tegnforklaring" Vann Terreng H. 125 HRV 123,1 LRV 119,5 Bunn RPS 114 H.O.H Kumavstand Fall i Kote utv. topp VL P Reserveledning Inntaksledning Antatt bergoverflate (triangulert) Usikker min. 0,5%fall på vannledninger P P P :5 rampe? P Pumpestasjon Prøvegravning ca. 1-1,5 m løsmasser over berg L - Lastebil (inkl. Brannbiler med Stige) m 1: ANVISNINGER HENVISNINGER Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Ringsaker kommune Moelv vannverk Detaljprosjektering Landtak og standsone Plan og profil Skisse grunnforhold Oppdragsnummer Tegningsnummer FORELØPIG Tegningsnummer Layout1 Skisse Målestokk Revisjon (gjelder A1) Revisjon

24 Vedlegg 3 Analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS

25 Rapport Side 1 (12) N Z3DIH1W4X Mottatt dato Norconsult Utstedt Aina Winther Seksjon Miljø Ansatt Vestfjordgaten 4 N-1338 Sandvika Norway Prosjekt Bestnr Moelv Nytt vannverk Analyse av faststoff Deres prøvenavn S1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis DK Arbetsmoment 1 1 PIHO Tørrstoff (DK) a ulev % 2 2 MAMU Vanninnhold a ulev 29.1 % 2 2 MAMU Kornstørrelse >63 µm a ulev 92.4 % 2 2 MAMU Kornstørrelse <2 µm a ulev 0.2 % 2 2 MAMU Kornfordeling a ulev se vedl. 2 2 MAMU TOC a ulev % TS 2 2 MAMU Naftalen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaftylen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaften a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoren a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fenantren a ulev 16 µg/kg TS 2 2 MAMU Antracen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoranten a ulev 19 µg/kg TS 2 2 MAMU Pyren a ulev 15 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Krysen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(b+j)fluoranten^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)pyren^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(ghi)perylen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH-16 a ulev <100 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH carcinogene^ a ulev <100 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 28 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 52 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 101 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 118 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 138 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 153 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

26 Rapport Side 2 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign PCB 180 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PCB-7 a ulev <4 µg/kg TS 2 2 MAMU As (Arsen) a ulev <0.5 mg/kg TS 2 2 MAMU Pb (Bly) a ulev 8 2 mg/kg TS 2 2 MAMU Cu (Kopper) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cr (Krom) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cd (Kadmium) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Hg (Kvikksølv) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Ni (Nikkel) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Zn (Sink) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Tørrstoff (L) a ulev % 3 V NADO Monobutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation a ulev <1 µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation a ulev <1 µg/kg TS 3 T NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

27 Rapport Side 3 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S2 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis DK Arbetsmoment 1 1 PIHO Tørrstoff (DK) a ulev % 2 2 MAMU Vanninnhold a ulev 70.8 % 2 2 MAMU Kornstørrelse >63 µm a ulev 33.6 % 2 2 MAMU Kornstørrelse <2 µm a ulev 2.6 % 2 2 MAMU Kornfordeling a ulev se vedl. 2 2 MAMU TOC a ulev % TS 2 2 MAMU Naftalen a ulev 15 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaftylen a ulev 14 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaften a ulev 12 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoren a ulev 15 µg/kg TS 2 2 MAMU Fenantren a ulev 23 µg/kg TS 2 2 MAMU Antracen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoranten a ulev 62 µg/kg TS 2 2 MAMU Pyren a ulev 56 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)antracen^ a ulev 15 µg/kg TS 2 2 MAMU Krysen^ a ulev 23 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(b+j)fluoranten^ a ulev 39 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ a ulev 18 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)pyren^ a ulev 20 µg/kg TS 2 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(ghi)perylen a ulev 32 µg/kg TS 2 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ a ulev 29 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH-16 a ulev 370 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH carcinogene^ a ulev 180 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 28 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 52 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 101 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 118 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 138 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 153 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 180 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PCB-7 a ulev <4 µg/kg TS 2 2 MAMU As (Arsen) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Pb (Bly) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cu (Kopper) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cr (Krom) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cd (Kadmium) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Hg (Kvikksølv) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Ni (Nikkel) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Zn (Sink) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

28 Rapport Side 4 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S2 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) a ulev % 3 V NADO Monobutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

29 Rapport Side 5 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S3 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis DK Arbetsmoment 1 1 PIHO Tørrstoff (DK) a ulev % 2 2 MAMU Vanninnhold a ulev 73.5 % 2 2 MAMU Kornstørrelse >63 µm a ulev 2.7 % 2 2 MAMU Kornstørrelse <2 µm a ulev 4.9 % 2 2 MAMU Kornfordeling a ulev se vedl. 2 2 MAMU TOC a ulev % TS 2 2 MAMU Naftalen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaftylen a ulev 12 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaften a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoren a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fenantren a ulev 20 µg/kg TS 2 2 MAMU Antracen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoranten a ulev 40 µg/kg TS 2 2 MAMU Pyren a ulev 39 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)antracen^ a ulev 12 µg/kg TS 2 2 MAMU Krysen^ a ulev 21 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(b+j)fluoranten^ a ulev 44 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ a ulev 19 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)pyren^ a ulev 13 µg/kg TS 2 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(ghi)perylen a ulev 25 µg/kg TS 2 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ a ulev 21 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH-16 a ulev 270 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH carcinogene^ a ulev 160 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 28 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 52 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 101 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 118 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 138 a ulev 0.52 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 153 a ulev 0.52 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 180 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PCB-7 a ulev <4.0 µg/kg TS 2 2 MAMU As (Arsen) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Pb (Bly) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cu (Kopper) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cr (Krom) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cd (Kadmium) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Hg (Kvikksølv) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Ni (Nikkel) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Zn (Sink) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

30 Rapport Side 6 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S3 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) a ulev % 3 V NADO Monobutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

31 Rapport Side 7 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S4 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis DK Arbetsmoment 1 1 PIHO Tørrstoff (DK) a ulev % 2 2 MAMU Vanninnhold a ulev 75.8 % 2 2 MAMU Kornstørrelse >63 µm a ulev 1.5 % 2 2 MAMU Kornstørrelse <2 µm a ulev 5.5 % 2 2 MAMU Kornfordeling a ulev se vedl. 2 2 MAMU TOC a ulev % TS 2 2 MAMU Naftalen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaftylen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaften a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoren a ulev 14 µg/kg TS 2 2 MAMU Fenantren a ulev 17 µg/kg TS 2 2 MAMU Antracen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoranten a ulev 35 µg/kg TS 2 2 MAMU Pyren a ulev 29 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Krysen^ a ulev 17 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(b+j)fluoranten^ a ulev 31 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ a ulev 13 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)pyren^ a ulev 11 µg/kg TS 2 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(ghi)perylen a ulev 19 µg/kg TS 2 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ a ulev 18 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH-16 a ulev 200 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH carcinogene^ a ulev 110 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 28 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 52 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 101 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 118 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 138 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 153 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 180 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PCB-7 a ulev <4 µg/kg TS 2 2 MAMU As (Arsen) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Pb (Bly) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cu (Kopper) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cr (Krom) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cd (Kadmium) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Hg (Kvikksølv) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Ni (Nikkel) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Zn (Sink) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

32 Rapport Side 8 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S4 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) a ulev % 3 V NADO Monobutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

33 Rapport Side 9 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S5 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis DK Arbetsmoment 1 1 PIHO Tørrstoff (DK) a ulev % 2 2 MAMU Vanninnhold a ulev 79.3 % 2 2 MAMU Kornstørrelse >63 µm a ulev 2.7 % 2 2 MAMU Kornstørrelse <2 µm a ulev 5.4 % 2 2 MAMU Kornfordeling a ulev se vedl. 2 2 MAMU TOC a ulev % TS 2 2 MAMU Naftalen a ulev 10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaftylen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Acenaften a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoren a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fenantren a ulev 16 µg/kg TS 2 2 MAMU Antracen a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Fluoranten a ulev 31 µg/kg TS 2 2 MAMU Pyren a ulev 23 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Krysen^ a ulev 14 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(b+j)fluoranten^ a ulev 25 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(k)fluoranten^ a ulev 11 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(a)pyren^ a ulev 12 µg/kg TS 2 2 MAMU Dibenso(ah)antracen^ a ulev <10 µg/kg TS 2 2 MAMU Benso(ghi)perylen a ulev 18 µg/kg TS 2 2 MAMU Indeno(123cd)pyren^ a ulev 14 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH-16 a ulev 170 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PAH carcinogene^ a ulev <100 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 28 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 52 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 101 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 118 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 138 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 153 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU PCB 180 a ulev <0.50 µg/kg TS 2 2 MAMU Sum PCB-7 a ulev <4 µg/kg TS 2 2 MAMU As (Arsen) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Pb (Bly) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cu (Kopper) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cr (Krom) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Cd (Kadmium) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Hg (Kvikksølv) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Ni (Nikkel) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU Zn (Sink) a ulev mg/kg TS 2 2 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

34 Rapport Side 10 (12) N Z3DIH1W4X Deres prøvenavn S5 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (L) a ulev % 3 V NADO Monobutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Dibutyltinnkation a ulev µg/kg TS 3 T NADO Tributyltinnkation a ulev <1 µg/kg TS 3 T NADO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

35 Rapport Side 11 (12) N Z3DIH1W4X "a" etter parameternavn indikerer at analysen er utført akkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS. "a ulev" etter parameternavn indikerer at analysen er utført akkreditert av underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Pakkenavn «Sedimentpakke basis» Øvrig metodeinformasjon til de ulike analysene sees under 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: DS 204:1980 Rapporteringsgrense: 0,1 % Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,1 % Bestemmelse av TOC Metode: EN 13137:2001 Måleprinsipp: IR Rapporteringsgrense: 0.1 % TS Måleusikkerhet: Relativ usikkerhet 15 % Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: REFLAB 4:2008 Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS for hver individuelle forbindelse Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: Rapporteringsgrenser: GC/MS/SIM 0.5 µg/kg TS for hver individuelle kongener 4 µg/kg TS for sum PCB7. Bestemmelse av metaller Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrenser: DS259 ICP As(0.5), Cd(0.02), Cr(0.2), Cu(0.4), Pb(1.0), Hg(0.01), Ni(0.1), Zn(0.4) alle enheter i mg/kg TS ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

36 Rapport Side 12 (12) N Z3DIH1W4X Metodespesifikasjon 3 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS MAMU NADO PIHO Godkjenner Marte Muri Nadide Dönmez Pia Holm T Utf 1 GC-ICP-QMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group Norway AS, Postboks 643 Skøyen, 0214 Oslo, Norge Leveringsadresse: Drammensveien 264, 0283 Oslo, Norge 2 Ansvarlig laboratorium: ALS Denmark A/S, Bakkegårdsvej 406A, 3050 Humlebæk, Danmark Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultatene gjelder bare de analyserte prøvene. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab venveien 17, N-1715 ven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

37 Attachment no. 1 to the certificate of analysis for work order PR Results of soil texture analysis % /17 N /17 N /17 N /17 N /17 N CLA (< 2 μm) SILT (2-63 μm) SAND (> 63 μm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 μm", "Silt 2-63 μm" and "Clay <2 μm" evaluated from measured data. The end of result part of the attachment the certificate of analysis Right Solutions Right Partner Page 1 from 1