INNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen.

Transkript

1 INNKALLING Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: kl.16:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til eller ekspedisjonen tlf Administrasjonen kallar inn varamedlem. Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen. Eikelandsosen, 18.april 2017 Magne Djuvik Leiar Jan Egil Leirstein Ansvarleg sekretær

2 Sakliste Sak nr. Tittel 032/2017 Godkjenning av møteprotokoll 033/2017 Skriv og meldingar 034/2017 Delegerte saker 035/2017 GBNR 4/1 og 4/44 - Tveiten søndre - dispensasjon til oppføring av produksjonshallar 036/2017 Uttale til Regonal kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger

3 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 17/678 Journalpostnr: 17/4461 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 032/ Godkjenning av møteprotokoll Møteprotokoll frå møte vert godkjent. Vedlegg: Protokoll - Utval for plan og miljø

4 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 17/678 Journalpostnr: 17/4483 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 033/ Skriv og meldingar Skriv og meldingar vert teke til etterretning. Underliggande sak:, Praktisk informasjon om konsesjon i matrikkelen

5 Praktisk informasjon om konsesjon i matrikkelen Innhold INTRODUKSJON 2 KORT OM REGISTRERING AV KONSESJONSINFORMASJON I MATRIKKELEN OG ENDRINGER I SAKSFLYTEN FOR SLIK INFORMASJON. 2 SAKSFLYT HITTIL I ALLE TINGLYSINGSSAKER HVOR DET LIGGER VED KONSESJONSINFORMASJON: 3 NY SAKSFLYT I DE SAKENE DER KONSESJONSINFORMASJON KAN LAGRES I MATRIKKELEN: 3 HVILKEN KONSESJONSINFORMASJON SKAL FORTSATT SENDES INN PÅ PAPIR ETTER 18. APRIL, OG HVA SKAL REGISTRERES I MATRIKKELEN? 3 DET SOM KAN REGISTRERES I MATRIKKELEN ER 4 TILFELLER HVOR TINGLYSINGEN FORTSATT MÅ MOTTA ORIGINALE EGENERKLÆRINGER OM KONSESJONSFRIHET SOM TIDLIGERE: 4 DET SOM FOR ØVRIG MÅ SENDES INN SKRIFTLIG TIL TINGLYSINGEN ER: 4 SÆRSKILT OM KONSESJONSFRIHET ETTER FORSKRIFT OM KONSESJONSFRIHET 1. 5 HVORDAN BLIR OVERGANGSPERIODEN? TIDEN FØR OG ETTER 18. APRIL 6 ØVRIGE PRAKTISKE ELEMENTER: 6 EGENERKLÆRINGSSKJEMAENE BESTÅR OG GJELDER SOM FØR 6 SPØRSMÅL KNYTTET TIL ARKIVERING 6 KONTAKTPERSONER VED SPØRSMÅL: 7 1

6 Introduksjon Kartverket setter 18 april i gang det nye systemet for tinglysing av rettigheter i fast eiendom og boretter: Elektronisk tinglysing. Dette medfører større og mindre endringer med konsekvenser både for Kartverket, for de som sender inn dokumenter til tinglysing og også for kommunene. En større endring i denne sammenhengen er behandlingen av informasjon vedrørende konsesjon og konsesjonsfrihet: Med den nye ordningen skal det meste av konsesjonsinformasjon registreres i matrikkelen. Dette gjelder imidlertid ikke i alle tilfeller; noen ganger må slik informasjon fortsatt sendes inn til oss. Derfor er det viktig at de av dere som jobber både administrativt og praktisk med konsesjon, inkludert de som veileder erververe, leser dette dokumentet for å få et overblikk over hvilken konsesjonsinformasjon som i fremtiden skal registreres i matrikkelen, hva som må sendes inn til tinglysing i brev eller på annen måte også i framtiden. Dette er hovedtema i dokumentet. Formålet er å gi en nærmere beskrivelse av en hvordan konsesjonsinformasjon må formidles til kartverket i ulike typetilfeller. Dette er en nokså detaljert gjennomgang. Vi håper og tror den kan være til hjelp for dere i kommunene både i forbindelse med registrering av konsesjonsinformasjon, organisering av eget arbeid, og ved veiledning av eiendomserververe. I tillegg påpeker vi i brevet en del andre praktiske forhold som kan være viktig for kommunene å ta i betraktning knyttet til dette arbeidet. Vi sender dette brevet ut til postmottaket i kommunene. Vi sender det også til dere som ble registrert som kontaktpersoner knyttet til de mer administrative sidene ved konsesjonsmodulen. I tillegg mottas det av dere som skal føre konsesjon i matrikkelen. Vi vet ikke om dere som fører konsesjon nødvendigvis har behov for denne kunnskapen også, men sender den ut for sikkerhets skyld, da vi vet at noen av dere har flere arbeidsoppgaver som er knyttet til konsesjonssakene. Dere kan begynne å registrere konsesjonsinformasjon i matrikkelen nå. For spørsmål knyttet til innholdet i dette brevet, se helt sist i dokumentet. Kort om registrering av konsesjonsinformasjon i matrikkelen og endringer i saksflyten for slik informasjon. Den største endringen er at de aller fleste egenerklæringsskjema og konsesjonsvedtak nå skal registreres i matrikkelen. Merk altså at noe informasjon ikke kan registreres i matrikkelen. Når registrering i matrikkelen ikke er mulig, må konsesjonsinformasjonen sendes inn til oss sammen med dokumentet som skal tinglyses. Dette står det mer informasjon om lenger nede i dette dokumentet. Konsesjonsinformasjonen får altså i stor grad en annen flyt enn i dag, men noen ganger må fortsatt egenerklæringer om konsesjonsfrihet sendes inn til tinglysingen i original, og noen ganger må vi ellers motta bekreftelser fra kommunen på at et erverv er konsesjonsfritt. 2

7 Saksflyt hittil i alle tinglysingssaker hvor det ligger ved konsesjonsinformasjon: 1. Kommunen fatter et konsesjonsvedtak eller bekrefter et ferdig utfylt egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet, eventuelt lager annen uttalelse om at ervervet er konsesjonsfritt der det er påkrevd og egenerklæring ikke kreves. 2. Erververen sender inn dokumentet som skal tinglyses til oss og legger ved konsesjonsvedtak/egenerklæring om konsesjonsfrihet, eventuelt annen dokumentasjon på at eiendommen kan erverves konsesjonsfritt. 3. Tinglysingsmyndigheten mottar dokumentene. Saksbehandler hos oss kontrollerer at konsesjonsforholdet dekker det ervervet som skal tinglyses. 4. Når dokumentet er tinglyst, returneres det til innsender. Egenerklæringsskjema sender vi til kommunen eiendommen ligger i. Dersom det foreligger annen dokumentasjon på konsesjonsforholdet, returnerer vi denne til innsender sammen med det tinglyste dokumentet. Ny saksflyt i de sakene der konsesjonsinformasjon kan lagres i matrikkelen: 1. Kommunen fatter et konsesjonsvedtak eller bekrefter og signerer et egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet som erverver har fylt ut på vanlig måte. Kommunen arkiverer egenerklæringsskjemaet for senere oppfølging av eventuelle vilkår. 2. Kommunen registrerer informasjonen i matrikkelen så raskt som mulig og underretter innsender om at forholdet er lagret umiddelbart etter at registrering er fullført, jf. forskrift om konsesjonsfrihet 4 (endring av bestemmelsen er vedtatt, den trår i kraft 18. april). 3. Dokumentet som skal tinglyses sendes inn til oss (elektronisk eller på papir). 4. Når dokumentet registreres hos oss, spør tinglysingssystemet matrikkelen elektronisk om det foreligger et konsesjonsforhold for det aktuelle ervervet. Ved positivt svar er kontrollen av konsesjon ferdig. Er dokumentet ellers i orden blir det da tinglyst. I de sakene der tinglysingen trenger dokumentasjon på konsesjonsforholdet, men hvor dette ikke kan registreres i matrikkelen, blir saksflyten som før, se forrige delkapittel. Hvilken konsesjonsinformasjon skal fortsatt sendes inn på papir etter 18. april, og hva skal registreres i matrikkelen? 3

8 Det som kan registreres i matrikkelen er 1. Vedtak om konsesjon DERSOM vedtaket gjelder erverv av matrikkelenhet/er, eller en ideell andel av matrikkelenhet/er. 2. Egenerklæringer om konsesjonsfrihet som er fylt ut på vanlig måte hvor det blant annet er krysset av for en av konsesjonsfrihetsgrunnene som finnes på skjemaet, DERSOM egenerklæringsskjemaet gjelder erverv av matrikkelenhet/er, eller en ideell andel av matrikkelenhet/er. Det må med andre ord være snakk om erverv av hele eller ideelle andeler av hjemmel til grunn eller feste på en matrikulert grunneiendom, eller hjemmel til feste på en matrikulert festegrunn for at konsesjonsinformasjonen skal kunne registreres i matrikkelen. Dette er den definitivt største massen av konsesjonsinformasjon. Det som da faller utenfor, er all dokumentasjon knyttet til konsesjon for erverv av rettigheter som ikke er særskilt matrikulert, hvor tinglysingen har behov for å avklare om det kreves konsesjon i medhold av konsesjonsloven 3. Herunder: De tilfellene hvor et egenerklæringsskjema er fylt ut for en borettslagsandel i en kommune med nedsatt konsesjonsgrense. Da må egenerklæringsskjemaet sendes inn til kartverket i original som før; borettslagsandeler er ikke matrikkelenheter, og denne konsesjonsinformasjonen kan dermed ikke registreres i matrikkelen. Tilfeller hvor tinglysingen fortsatt må motta originale egenerklæringer om konsesjonsfrihet som tidligere: 1. Egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet for erverv av borettslagsandeler i kommuner MED nedsatt konsesjonsgrense. 2. Egenerklæringsskjema som gjelder arealoverføring som ikke faller inn under forskrift om konsesjonsfrihet 1 bokstav g. Det som for øvrig må sendes inn skriftlig til tinglysingen er: 1. Erklæring fra kommunen om at ervervet er konsesjonsfritt etter forskrift om konsesjonsfrihet 1 bokstav g) o) UNNTAK: Konsesjonsfritt erverv etter forskriften 1 bokstav l) i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (her er det krav om egenerklæringsskjema, dette kan registreres i matrikkelen). 2. Egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet som er fylt ut og gjelder forhold der egenerklæringsskjema ikke kan registreres i matrikkelen. Under neste overskrift utdypes særskilt dokumentasjonskravet for konsesjonsfrihetsgrunnene som står i forskrift om konsesjonsfrihet 1. Egenerklæringsskjema for forhold som ikke kan registreres i matrikkelen: 4

9 Dersom det er fylt ut et egenerklæringsskjema for erverv av en rettighet som ikke er matrikulert, må denne sendes inn til tinglysing av innsenderen som før. Eksempelvis dersom det er fylt ut et egenerklæringsskjema vedrørende erverv av en særskilt men ikke matrikulert rett til fast eiendom. I disse tilfellene er det ikke krav om egenerklæringsskjema, og skjemaet passer ikke nødvendigvis godt på forholdet. Tinglysingen har imidlertid opplevd å motta slike skjema som dokumentasjon på at rettigheter kan erverves konsesjonsfritt. Dersom denne løsningen velges, må vi motta det i original. Særskilt om konsesjonsfrihet etter forskrift om konsesjonsfrihet 1. Denne bestemmelsen inneholder mange forskjellige konsesjonsfrihetsgrunner. Noen av dem har vilkår som tinglysingen enkelt kan kontrollere. Andre har derimot flere vilkår som må være oppfylt, og som vi ikke kan undersøke på egen hånd. Hva som må sendes inn som dokumentasjon avhenger også av om den kommunen eiendommen ligger i har lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense eller ikke: Kommune uten nedsatt konsesjonsgrense Her er det ikke noe krav om egenerklæring for å dokumentere at erverv er konsesjonsfrie etter forskriften 1. Tinglysingen kan kontrollere vilkårene for konsesjonsfrihet etter bokstav a) f) på egen hånd, uten ekstra dokumentasjon. Konsesjonsfrihet etter bokstav g) o) er det derimot ikke enkelt for tinglysingsmyndigheten å fastslå ved enklere undersøkelser. I disse tilfellene må kommunen bekrefte at vilkårene er oppfylt. Slik er det også i dag. Se under forrige overskrift. Kommune med nedsatt konsesjonsgrense Her er det krav om at konsesjonsfriheten etter 1 dokumenteres i form av utfylt og attestert egenerklæringsskjema. Egenerklæringsskjema kan imidlertid kun benyttes for erverv etter bokstav a) f) og bokstav l); de øvrige konsesjonsfrihetsgrunnene kan det ikke krysses av for på egenerklæringsskjemaet. Av disse konsesjonsfrihetsgrunnene er det bare bokstav a), f) og l) som kan registreres i matrikkelen; det er bare disse som kan gjelde matrikkelenheter. Konsesjonsfrihet etter bokstav g) k) og m) o) må vi dermed dokumenteres ved en bekreftelse fra kommunen som spesifiserer hvilken fritaksbestemmelse som kommer til anvendelse. Denne må sendes inn til oss som tidligere. Konsesjonsfritt erverv av borettslagsandel i disse kommunene må dokumenteres med egenerklæringsskjema som sendes inn i original; det er krav om skjema, men disse kan ikke registreres i matrikkelen, da de gjelder erverv av annet enn matrikkelenheter. 5

10 Hvordan blir overgangsperioden? tiden før og etter 18. april Den nye ordningen har blitt vedtatt ved endringer i forskrift om konsesjonsfrihet 4 (17. mars 2017) og i matrikkelforskriften 3 og 62a (8. mars. 2017). Disse endringene trer i kraft 18. april, og innebærer at konsesjonsinformasjonen skal registreres i matrikkelen fra og med 18. april i de tilfellene det er mulig. Vi anbefaler at dere allerede fra nå av legger inn konsesjonsopplysningene i matrikkelen, dette for å sikre at dere kommer i gang med nye arbeidsrutiner og finner hensiktsmessige løsninger før det er et absolutt krav at det skal gjøres. Dersom dere registrerer egenerklæringer i tidsrommet mellom 1. og 18. april, er det viktig å huske at egenerklæringen i det tidsrommet fortsatt må leveres ut til erververen slik at det kan sendes inn til tinglysingen på papir. Dersom skjøter sendes inn til oss før 18. april, må vi fortsatt motta originalt egenerklæringsskjema i de tilfellene det er påkrevd med slikt skjema. Én måte å løse dette på kan være at dere i denne perioden tar en kopi av egenerklæringsskjemaet som dere har bekreftet og signert, leverer ut originalen, og registrerer konsesjonsforholdet i matrikkelen basert på kopien. Dersom vi etter 18. april mottar hjemmelsdokumenter hvor konsesjonsinformasjon skulle vært lagret i matrikkelen, kan det påregnes at dokumentet blir nektet tinglyst. I en kort periode etter 18. april, vil vi ta kontakt med kommunen for å sjekke om det foreligger et ferdig utfylt egenerklæringsskjema eller et konsesjonsvedtak hos kommunen som ikke har blitt registrert. I tillegg vil vi i alle tilfeller godta egenerklæringsskjema og konsesjonsvedtak på papir som er datert før 18. april Øvrige praktiske elementer: Egenerklæringsskjemaene består og gjelder som før Den nye ordningen med registrering av konsesjonsinformasjon i matrikkelen endrer ikke egenerklæringsskjemaene eller kommunens behandling av disse for øvrig. Når det gjelder dem er altså forskjellen kun at de (i all hovedsak) ikke skal sendes inn til kartverket, men registreres i matrikkelen når dette er mulig. Det som er registrert i matrikkelen tjener to funksjoner: Det ene er å gi tinglysingsmyndigheten informasjon om at det foreligger konsesjon/konsesjonsfrihet for ervervet, jf. konsesjonsloven 15. Det andre er å sikre at erverv av eiendom mv. ikke blir tinglyst i strid med jordlovens delingsbestemmelse, jf. tinglysingsloven 12a. Egenerklæringsskjemaet bidrar til at kommunen får riktig informasjon fra erverver og til at erverver selv blir klar over sine forpliktelser. Erververs bekreftelse på at gitte opplysninger er riktig og kommunens bekreftelse på enkelte punkter, slik som fremgår av egenerklæringsskjemaet, forblir uforandret. Skjemaet bidrar også til at erverver blir klar over hvilke lovbestemte vilkår som knytter seg til konsesjonsfrihet for det aktuelle ervervet. Kommunen vil samtidig ivareta sin kontrollfunksjon og følge opp eventuelle brudd på vilkår. Spørsmål knyttet til arkivering Det er mulig at kommunene bør se på dagens rutiner for arkivering og om de er praktiske i lys av den nye ordningen. På dette området har Kartverket ingen myndighet, men vi ønsker å belyse forholdet: Det vil kunne skje at en skjema/vedtak blir registrert feil i matrikkelen (eksempelvis ved at det blir angitt feil gårds- og bruksnummer), eller at en innsender/erverver hevder at konsesjonsinformasjonen har blitt 6

11 registrert feil. Det kan i slike tilfeller oppstå behov for å kontrollere registreringen opp imot egenerklæringsskjema/vedtak og eventuelt rette registreringen. Dette vil kunne medføre behov for å ha lett tilgang på egenerklæringsskjemaene, eventuelt en digital eller fysisk kopi, slik at man lett kan hente opp det aktuelle skjemaet og kontrollere om registreringen har blitt riktig. Vi har også fått noen spørsmål knyttet til arkivering og kartverkets arkivansvar. Vi ønsker derfor å presisere at arkivansvaret i disse tilfellene ikke skiller seg fra det som gjelder for matrikkelsaker for øvrig. Kommunen er konsesjonsmyndighet og har ansvar for arkivering knyttet til vedtak og egenerklæringer. Kartverket forvalter Matrikkeldatabasen og har dermed et ansvar for å forvalte den datamengden som har blitt registrert av kommunene. Kontaktpersoner ved spørsmål: Har du spørsmål knyttet til innholdet i dette brevet eller andre administrative spørsmål rundt konsesjon i matrikkelen, kan du ta kontakt med Ola Høydal, Ola.Hoydal@kartverket.no Kristin Schnell Rolfsøn, Kristin.Schnell.Rolfson@kartverket.no Helen Marie Rossvoll, Helen.Marie.Rossvoll@kartverket.no Vi vil forsøke å svare på henvendelsene fra dere så raskt som mulig. Vi gjør oppmerksom på at dersom vi nå får mange henvendelser, kan det ta noe tid å besvare disse nå i den første perioden etter at dette brevet er sendt ut. 7

12 Fra: Helen Marie Rossvoll Sendt: 31. mars :07 Til: Askøy kommune; Austrheim kommune; Bergen kommune; Bomlo Kommune; Jondal kommune; Eidfjord kommune; Fedje kommune; Etne kommune; Fjell kommune; Fitjar kommune; postkasse; Granvin Herad; Kvinnherad kommune; Lindås kommune; Meland kommune; Masfjorden kommune; Modalen kommune; Odda kommune; Osterøy kommune; Radøy kommune; Samnanger kommune; Sveio kommune; Sund kommune; Stord kommune; Ulvik Herad; Tysnes kommune; Vaksdal kommune; Voss kommune; Øygarden Kommune; Ullensvang Herad; Emne: Praktisk informasjon om konsesjon i matrikkelen Vedlegg: Praktisk informasjon om konsesjon i matrikkelen.docx Vi viser til tidligere informasjon om at kommunene med virkning fra 18. april 2017 skal registrere informasjon vedørende konsesjon og konsesjonsfrihet i matrikkelen. Vedlagt oversendes i denne forbindelse praktisk informasjon om: Registrering av konsesjonsinformasjon i matrikkelen og endring i saksflyt for slik informasjon Hvilken konsesjonsinformasjon som skal registreres i matrikkelen og hva som fortsatt skal sendes inn på papir Overgangsperioden Øvrige praktiske elementer. Mvh Helen Rossvoll Avdelingsdirektør Eiendomsdivisjonen Mob.: Epost: helen.marie.rossvoll@kartverket.no <mailto:helen.marie.rossvoll@kartverket.no> Tlf. Kartverket: <

13 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 17/678 Journalpostnr: 17/4484 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 034/ Delegerte saker Delegerte saker vert tekne til etterretning. Underliggande sak: 029/2017, GBNR. 4/1 og 44 - Tveiten søndre - søknad om rammeløyve - bygging av produksjonshall Fusa kommune gjev ikkje rammeløyve for oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre. Vedtaket er gjort med heimel i føresegn 7.14 i arealdelen av kommuneplanen til Fusa kommune og plan- og bygningslova Fusa kommune gjev rammeløyve for fjerning av to plasthallar og to takoverbygg på gbnr. 4/44, Tveiten søndre, på det vilkår at ein søkjer om igangsetjingsløyve før arbeidet vert sett i gang. 031/2017, GBNR 26/1 - Melding om vedtak skadefellingsløyve på grågås Vedtak: Fusa kommune gjev Torbjørn Berge eller andre som opptrer på hans vegne, løyve til å felle inntil 5 grågjæser på gbnr 26/1 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltartar som gjer skade eller som vesentleg reduserar andre viltartarsreproduksjon, II punkt B og naturmangfaldlova 8-12.

14 Klagerett: Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova 28. Klagefristen er 3 veker frå den dagen mottakar er gjort kjend med vedtaket. Klageinstans for vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen og sendast til kommunen. 033/2017, GBNR 83/2, 84/2 - Løyve til skadefelling av grågås Vedtak: Fusa kommune gjev Renate Tveit eller andre som opptrer på hennar vegne, løyve til å felle inntil 3 grågjess på gbnr 83/2 og inntil 3 grågjess på gbnr 84/2 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Grunneigar av gbnr 84/2 skal gje samtykke til søkjar før skadefelling tek til. Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, II punkt B, viltloven 10 og naturmangfaldlova Klagerett: Dette vedtaket kan i medhald av forvaltningslova 28 påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 veker etter at brevet med vedtaket er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland og sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor. 034/2017, GBNR 25/2 - Løyve til skadefelling av grågås Vedtak: Fusa kommune gjev Jarle Berge eller andre som opptrer på hans vegne, løyve til å felle inntil 5 grågjess på gbnr 25/2, 24/2 og 34/3 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Grunneigar av gbnr 24/2 og 34/3 skal gje samtykke til søkjar før skadefelling tek til. Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret.

15 Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, II punkt B, viltloven 10 og naturmangfaldlova Klagerett: Dette vedtaket kan i medhald av forvaltningslova 28 påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 veker etter at brevet med vedtaket er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland og sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor. 035/2017, GBNR 25/1 - Løyve til skadefelling av grågås Vedtak: Fusa kommune gjev Oda Valaker eller andre som opptrer på hans vegne, løyve til å felle inntil 5 grågjess på gbnr 25/1 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, II punkt B, viltloven 10 og naturmangfaldlova Klagerett: Dette vedtaket kan i medhald av forvaltningslova 28 påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 veker etter at brevet med vedtaket er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland og sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor. 037/2017, GBNR 21/2- Manuell utbetaling av produksjonstilskot pr Vedtak: Fusa kommune godkjenner søknad om produksjonstilskot for søknadsomgongen i august 2016 for føretaket Trygve Oliver Glesnes org nr Føretaket har rett på tilsaman kroner 6169,- i tilskot til arealtilskot og kulturlandskapstilskot.

16 Vedtaket har heimel i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Klagerett: Vedtaket kan påklagast jf. forvaltningslova 28. Fristen for å klage er 3 veker frå dette brevet er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland, men sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor 041/2017, Handsamming av søknad om tilskot frå det kommunale viltfondet til inngjerdeing av rundballar Vedtak: Fusa løyver tilskot på 50 % intill kr 20000,- av dokumneterte materialkostnadar for inngjerdeing av rundballar frå det kommunale viltfondet til Jarle Berge. Vedtaket har heimel i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond /2017, 1241 Handsaming av søknad om fritak frå krav til gjødslingsplan Vedtak: Fusa kommune gjev Karianne Agathe Tveitnes fritak frå kravet om å ha gjødslingsplan for landbrukseigedomen med Gbnr 71/1. Vedtaket gjeld inntil under føresetnad at driftsopplegget ikkje vert endra i perioden. Søkjaren må i god tid informera landbrukskontoret om planlagde endringar av drifta. Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødslingsplanlegging 3 og 5 045/2017, Utbetaling av Regionalt miljøtilskot etter klage Vedtak: Fusa kommune gjev Jarle Berge, org.nr , medhald i klage på manglande utbetaling av tilskot for bratt areal gjennom ordninga Regionalt miljøtilskot (RMP) for Føretaket har rett på kroner ,- i tilskot for skjøtsel av bratt areal. Lovheimel: Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak, Hordaland (FOR ). Klagerett: Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova 28. Klagefristen er 3 veker frå den dagen mottakar er gjort kjend med vedtaket. Klageinstans for vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen og sendast til kommunen.

17 046/2017, GBNR 48/7 - Hålandsdalen Leirskule - riving av eksisterande bygg og oppføring av nytt tilbygg til leirskulebygning

18 Sakshandsamar: Arild Knutsen Vår referanse: Arkivsaknr: 17/477/ 2 Dykkar referanse: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 029/2017 GBNR. 4/1 og 44 - Tveiten søndre - søknad om rammeløyve - bygging av produksjonshall 1241 Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS for Vestlandske Limtreindustri AS Fusa kommune gjev ikkje rammeløyve for oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre. Vedtaket er gjort med heimel i føresegn 7.14 i arealdelen av kommuneplanen til Fusa kommune og plan- og bygningslova Fusa kommune gjev rammeløyve for fjerning av to plasthallar og to takoverbygg på gbnr. 4/44, Tveiten søndre, på det vilkår at ein søkjer om igangsetjingsløyve før arbeidet vert sett i gang. Saksframstilling: Byggadministrasjon Harald Bjørndal har på vegne av tiltakshavar, Vestlandske limtreindustri as, søkt om rammeløyve til å setja opp to produksjonshallar på tiltakshavar sine industritomter på Tveiten søndre. Føremålet bak tiltaka er i tråd med føremålet i gjeldande reguleringsplan for området, jf. Holmefjord industriområde (planidentifikasjon ). På gbnr. 4/44 ønskjer ein å fjerna to plasthallar og to takoverbygg, og erstatta desse med ein ny produksjonshall. Den andre hallen er tenkt oppført på gbnr. 4/1. I søknaden heiter det: «Då det er planar om ny reguleringsplan i området som fleire verksemder går saman om å lage (også Vestlandske Limtreindustri), ber me om at ein ser bort frå i gjeldande reguleringsføresegner datert Reguleringsplanen (frå 1999) vart laga i forbindelse med nytt industriområde, og me reknar med at krav om utbyggjingsplan gjaldt for oppstart av dei ulike industriområda. Tiltakshavar har driftsmessig behov for å kunne starte byggjeprosessen av to nye hallar så snart som mogleg.» Som ein ser, er det i søknaden ønske om å vika frå ei av føresegnene i detaljreguleringsplanen for området. Det er likevel ikkje eksplisitt søkt om dispensasjon frå denne planen; noko som gjer at kommunen ikkje kan gje løyve til å føra opp nye hallar. Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

19 Når dette er nemnt er det viktig å ta med at administrasjonen i kommunen nok heller ikkje ville ha gjeve dispensasjon for oppføringstiltaka, sjølv om det i denne saka hadde vore søkt om dispensasjon. Årsaka til dette kjem under, men først vil kommunen presisera at vi ser ingen grunn til å ikkje gje løyve til å gje rammeløyve til å fjerna dei to plasthallane og dei to takoverbygga på gbnr. 4/44, men at dette vert gjort på det vilkår at ein søkjer om igangsetjingsløyve før arbeidet vert sett i gang. Grunngjevinga for avslaget: I søknaden heiter det at Vestlandske limtreindustri as har eit driftsmessig behov for å starta med byggjeprosessane så snart som mogeleg. Kommunen har forståing for dette, men sett opp mot vårt ansvar for å ta vare på kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver samt det å nå alle viktige mål og løysa oppgåver i kommunen er det mogeleg at dei her omsøkte tiltaka kan få uheldige konsekvensar og stå i vegen for den utviklinga som Fusa er best tent med. I søknaden heiter det at det i dag er planar om ny reguleringsplan i området og at fleire verksemder deriblant Vestlandske limtreindustri as går saman om å laga denne. Fusa kommune ser det som positivt at ein ønskjer å lage ein ny reguleringsplan for området. Dette då ein slik plan kan lettare koma i møte dei behov som er å finna i kommunen i dag. Det høyrer her med at den gamle reguleringsplanen er frå 2000, og at det sidan den var ny òg er komen ny plan- og bygningslov (2008). I samband med dette vil vi syna til føresegn 7.14 i arealdelen av kommuneplanen til Fusa kommune. I denne heiter det: «Ved søknad om tiltak i alle eldre reguleringsplanar, skal det vurderast om reguleringsplanen må oppdaterast etter gjeldande lovverk, nasjonale og regionale føringar.» I pbl. 13-1, som omhandlar mellombels forbod mot tiltak, heiter det: «Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.» Fusa kommune syner til dette og gjev avslag på søknad om rammeløyve for oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre. Fusa kommune melder med dette at kommunen ønskjer dei tidlegare nemnde planane om ein ny reguleringsplan for det her gjeldande området velkomen. Side 2 av 3

20 Helsing Jan Egil Leirstein plan- og bygningssjef Arild Knutsen byggjesakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Vedlegg: Rett til å klaga over forvaltingsvedtak Side 3 av 3

21 Sakshandsamar: Martin Skram Vatne Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1811/ 9 Dykkar referanse: Torbjørn Berge Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 031/2017 GBNR 26/1 - Melding om vedtak skadefellingsløyve på grågås Fusa - Torbjørn Berge Vedtak: Fusa kommune gjev Torbjørn Berge eller andre som opptrer på hans vegne, løyve til å felle inntil 5 grågjæser på gbnr 26/1 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltartar som gjer skade eller som vesentleg reduserar andre viltartarsreproduksjon, II punkt B og naturmangfaldlova Klagerett: Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova 28. Klagefristen er 3 veker frå den dagen mottakar er gjort kjend med vedtaket. Klageinstans for vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen og sendast til kommunen. Saksframstilling: Torbjørn Berge har søkt om løyve til å felle grågås på eigen grunn, gbnr 26/1 i Bergegrend, Fusa kommune. Berge driv grasproduksjon og opplever årleg problem med grågåsa som beitar grasspirer tidleg på våren. Søkjar har fått skadefellingsløyve tidlegare og melder om god skremmeeffekt av dette tiltaket. Retningslinjer for felling av viltartar som gjer skade: Viltlovens 14 setter krav om at skade skal ha skjedd. Dette må forstås slik at skaden skal ha oppstått i inneverande sesong, og i eit omfang som er av vesentleg økonomisk betyding for skadelidande, eller som vil få tilsvarande betyding dersom skaden fortset. Søkjar driv eit aktivt jordbruksføretak og opplever tap av avling grunna den aukande grågåsbestanden. Kommunen kan gje løyve til å felle grågås utanom jakttid dersom ho gjer skade av økonomisk betyding. Det er eit krav om at det er forsøkt andre skadeførebyggjande tiltak før evt felling vert iverksett. Beitande gjæser på dyrka mark har vorte eit problem som gjentek seg kvar vår i dette området. Felling av gås på våren er eit svært kontroversielt tiltak, men skadeverknadene av beitande gjæser som kjem til Fusa om våren, er vurdert å vere så vesentlege at skadefelling i dette tilfellet vert løyvd. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

22 Grunna tidleg vår har graset akkurat begynt å spire, og det er dermed eit problem at gåsa beitar no so tidleg i vekst sesongen. Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Martin Skram Vatne landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Kopi til: Fusa & Tysnes Lensmannsdistrikt PB EIKELANDSOSE N Side 2 av 2

23 Sakshandsamar: Martin Skram Vatne Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1811/ 12 Dykkar referanse: Renate Tveit Reinsvegen STRANDVIK Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 033/2017 GBNR 83/2, 84/2 - Løyve til skadefelling av grågås 1241 Fusa - Renate Tveit Vedtak: Fusa kommune gjev Renate Tveit eller andre som opptrer på hennar vegne, løyve til å felle inntil 3 grågjess på gbnr 83/2 og inntil 3 grågjess på gbnr 84/2 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Grunneigar av gbnr 84/2 skal gje samtykke til søkjar før skadefelling tek til. Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, II punkt B, viltloven 10 og naturmangfaldlova Klagerett: Dette vedtaket kan i medhald av forvaltningslova 28 påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 veker etter at brevet med vedtaket er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland og sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor. Saksframstilling: Renate Tveit driv eit aktivt jordbruksføretak i Strandvik og søkjer om skadefellingsløyve på grågås på dyrka mark på gbnr 83/2 og 84/2. Gnr 84/2 er leigd areal. Tveit har den seinare tid vore plaga med grågås og det vart òg søkt om skadefelling på grågås våren 2014, 2015 og Søkjar fekk i 2014 avslag grunna for sein søknad i høve til yngletid, medan det i 2015 og 2016 vart gjeve løyve til uttak av 3 gjess på kvar av dei omsøkte eigedomane. Talet på grågås i området er aukande og det er meldt om skade på dyrka mark. Kommunen kan gje løyve til å felle grågås utanom jakttid dersom ho gjer skade av økonomisk betydning. Retningslinjer for felling av viltartar som gjer skade: Viltlovens 14 setter krav om at skade skal ha skjedd. Dette må forstås slik at skaden skal ha oppstått i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

24 betydning for skadelidende, eller som vil få tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter. Føremålet med skadefellinga er å skremme bort gjæsene og skal ikkje vere eit bestandsregulerande tiltak. Det skal difor fellast så få som mogleg, men inntil 3 fuglar kan skytast på kvar av dei omsøkte eigedomane for å skremma dei andre vekk. Av omsyn til dyrevern skal ikkje skadefelling skje i tidsrommet frå klekking til ungane er flygedyktige. Hekkande par bør om mogeleg sparast. Det er eit krav om at det er forsøkt andre skadeførebyggjande tiltak. Beitande gjess på dyrkamark har vorte eit problem som gjentek seg kvar vår. Felling av gås på våren er eit svært kontroversielt tiltak, men skadeverknadene av beitande gjæser som kjem til dette viktige jordbruksområdet i Strandvik om våren, er vurdert å vere så vesentlege at skadefelling i dette tilfellet vert løyvd. Bestanden av grågås i Hordaland er i vekst. Jakttida på grågås er frå 10. august og fram til jul. Jaktuttaket i Hordaland er relativt lite og det årlege jaktuttaket er ikkje stort nok til å vere ein viktig bestandsregulerande faktor. Vurdering etter naturmangfaldlova. 8 Kunnskapsgrunnlaget Bestanden av grågås i Fusa er stor. Fusa kommune har gjennomført teljing av grågås i Bestandstrenden ser ut til å vere aukande. Fellingsløyvet som her er gjeve, gjeld i ein kort periode før egglegging og vil såleis ikkje ha direkte påverknad på hekkinga. Kravet til kunnskapsgrunnlaget blir vurdert å vere oppfylt saka i høve til saka sitt omfang og risiko for skade på naturmangfaldet. 9 Føre var prinsipp Prinsippet i 9 er vert vurdert å kunne tilleggjast mindre vekt i denne saka. 10 Økosystemtilnærimg og samla belastning. Det er i følgje Forvaltningsplan for gjess i Hordaland (Steinsvåg, 2008) ikkje forventa at ein ytterlegare bestandsvekst vil påverke biomangfaldet negativt. Kommunen vil fortsetje sitt arbeid med å telje individ/egg/reir for å betre kunne forvalte bestandane av gjess i området. Store bestandar av grågås vil ved hardt beitetrykk på dyrka mark, kunne gje betydeleg økonomisk tap for grunneigarar i form av redusert avling. Med omsyn til bestandstorleik og jaktuttak, blir det vurdert at tiltaket sett i samanheng med tilsvarande tiltak i regionen, samla sett ikkje vil ha negativ effekt på naturmangfaldet. Prinsippa i 11 og 12 er vurdert å ikkje vere aktuelle for saka. Side 2 av 3

25 Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Martin Skram Vatne landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Kopi til: Fusa & Tysnes Lensmannskontor PB EIKELANDSOSE N Side 3 av 3

26 Sakshandsamar: Martin Skram Vatne Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1811/ 14 Dykkar referanse: Jarle Berge Stølane EIKELANDSOSEN Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 034/2017 GBNR 25/2 - Løyve til skadefelling av grågås 1241 Fusa - Jarle Berge Vedtak: Fusa kommune gjev Jarle Berge eller andre som opptrer på hans vegne, løyve til å felle inntil 5 grågjess på gbnr 25/2, 24/2 og 34/3 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Grunneigar av gbnr 24/2 og 34/3 skal gje samtykke til søkjar før skadefelling tek til. Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, II punkt B, viltloven 10 og naturmangfaldlova Klagerett: Dette vedtaket kan i medhald av forvaltningslova 28 påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 veker etter at brevet med vedtaket er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland og sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor. Saksframstilling: Jarle Berge driv eit aktivt jordbruksføretak og søkjer om skadefellingsløyve på grågås på dyrka mark på gbnr 25/2, 24/2 og 34/3. Gnr 24/2 og 34/3 er leigd areal. Talet på grågås i området er aukande og det er meldt om skade på dyrka mark. Kommunen kan gje løyve til å felle grågås utanom jakttid dersom ho gjer skade av økonomisk betydning. Retningslinjer for felling av viltartar som gjer skade: Viltlovens 14 setter krav om at skade skal ha skjedd. Dette må forstås slik at skaden skal ha oppstått i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning for skadelidende, eller som vil få tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

27 Føremålet med skadefellinga er å skremme bort gjæsene og skal ikkje vere eit bestandsregulerande tiltak. Det skal difor fellast så få som mogleg, men inntil 5 fuglar kan skytast på eigedomane for å skremme dei andre vekk. Av omsyn til dyrevern skal ikkje skadefelling skje i tidsrommet frå klekking til ungane er flygedyktige. Hekkande par bør om mogeleg sparast. Det er eit krav om at det er forsøkt andre skadeførebyggjande tiltak. Beitande gjess på dyrkamark har vorte eit problem som gjentek seg kvar vår. Felling av gås på våren er eit svært kontroversielt tiltak, men skadeverknadene av beitande gjess som kjem til Fusa og Austestad om våren, er vurdert å vere så vesentlege at skadefelling i dette tilfellet vert løyvd. Bestanden av grågås i Hordaland er i vekst. Jakttida på grågås er frå 10. august og fram til jul. Jaktuttaket i Hordaland er relativt lite og det årlege jaktuttaket er ikkje stort nok til å vere ein viktig bestandsregulerande faktor. Vurdering etter naturmangfaldlova. 8 Kunnskapsgrunnlaget Bestanden av grågås i Fusa er stor. Fusa kommune har gjennomført teljing av grågås i Bestandstrenden ser ut til å vere aukande. Fellingsløyvet som her er gjeve, gjeld i ein kort periode før egglegging og vil såleis ikkje ha direkte påverknad på hekkinga. Kravet til kunnskapsgrunnlaget blir vurdert å vere oppfylt saka i høve til saka sitt omfang og risiko for skade på naturmangfaldet. 9 Føre var prinsipp Prinsippet i 9 er vert vurdert å kunne tilleggjast mindre vekt i denne saka. 10 Økosystemtilnærimg og samla belastning. Det er i følgje Forvaltningsplan for gjess i Hordaland (Steinsvåg, 2008) ikkje forventa at ein ytterlegare bestandsvekst vil påverke biomangfaldet negativt. Kommunen vil fortsetje sitt arbeid med å telje individ/egg/reir for å betre kunne forvalte bestandane av gjess i området. Store bestandar av grågås vil ved hardt beitetrykk på dyrka mark, kunne gje betydeleg økonomisk tap for grunneigarar i form av redusert avling. Med omsyn til bestandstorleik og jaktuttak, blir det vurdert at tiltaket sett i samanheng med tilsvarande tiltak i regionen, samla sett ikkje vil ha negativ effekt på naturmangfaldet. Prinsippa i 11 og 12 er vurdert å ikkje vere aktuelle for saka. Side 2 av 3

28 Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Martin Skram Vatne landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Kopi til: Fusa og Tysnes Lensmannskontor PB EIKELANDSOSE N Side 3 av 3

29 Sakshandsamar: Martin Skram Vatne Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1811/ 16 Dykkar referanse: Oda Valaker Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 035/2017 GBNR 25/1 - Løyve til skadefelling av grågås 1241 Fusa - Oda Valaker Vedtak: Fusa kommune gjev Oda Valaker eller andre som opptrer på hans vegne, løyve til å felle inntil 5 grågjess på gbnr 25/1 som skadedyr på dyrka mark. Løyvet gjeld frå til og med Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, II punkt B, viltloven 10 og naturmangfaldlova Klagerett: Dette vedtaket kan i medhald av forvaltningslova 28 påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Klagefristen er 3 veker etter at brevet med vedtaket er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland og sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor. Saksframstilling: Oda Valaker driv eit aktivt jordbruksføretak og søkjer om skadefellingsløyve på grågås på dyrkamark på gbnr 25/1. Talet på grågås i området er aukande og det er meldt om skade på dyrka mark. Kommunen kan gje løyve til å felle grågås utanom jakttid dersom ho gjer skade av økonomisk betydning. Retningslinjer for felling av viltartar som gjer skade: Viltlovens 14 setter krav om at skade skal ha skjedd. Dette må forstås slik at skaden skal ha oppstått i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning for skadelidende, eller som vil få tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

30 Føremålet med skadefellinga er å skremme bort gjessene og skal ikkje vere eit bestandsregulerande tiltak. Det skal difor fellast så få som mogleg, men inntil 5 fuglar kan skytast på eigedomen for å skremme dei andre vekk. Av omsyn til dyrevern skal ikkje skadefelling skje i tidsrommet frå klekking til ungane er flygedyktige. Hekkande par bør om mogeleg sparast. Det er eit krav om at det er forsøkt andre skadeførebyggjande tiltak. Beitande gjess på dyrkamark har vorte eit problem som gjentek seg kvar vår. Felling av gås på våren er eit svært kontroversielt tiltak, men skadeverknadene av beitande gjess som kjem til Fusa om våren, er vurdert å vere så vesentlege at skadefelling i dette tilfellet vert løyvd. Bestanden av grågås i Hordaland er i vekst. Jakttida på grågås er frå 10. august og fram til jul. Jaktuttaket i Hordaland er relativt lite og det årlege jaktuttaket er ikkje stort nok til å vere ein viktig bestandsregulerande faktor. Vurdering etter naturmangfaldlova. 8 Kunnskapsgrunnlaget Bestanden av grågås i Fusa er stor. Fusa kommune har gjennomført teljing av grågås i Bestandstrenden ser ut til å vere aukande. Fellingsløyvet som her er gjeve, gjeld i ein kort periode før egglegging og vil såleis ikkje ha direkte påverknad på hekkinga. Kravet til kunnskapsgrunnlaget blir vurdert å vere oppfylt saka i høve til saka sitt omfang og risiko for skade på naturmangfaldet. 9 Føre var prinsipp Prinsippet i 9 er vert vurdert å kunne tilleggjast mindre vekt i denne saka. 10 Økosystemtilnærimg og samla belastning. Det er i følgje Forvaltningsplan for gjess i Hordaland (Steinsvåg, 2008) ikkje forventa at ein ytterlegare bestandsvekst vil påverke biomangfaldet negativt. Kommunen vil fortsetje sitt arbeid med å telje individ/egg/reir for å betre kunne forvalte bestandane av gjess i området. Store bestandar av grågås vil ved hardt beitetrykk på dyrka mark, kunne gje betydeleg økonomisk tap for grunneigarar i form av redusert avling. Med omsyn til bestandstorleik og jaktuttak, blir det vurdert at tiltaket sett i samanheng med tilsvarande tiltak i regionen, samla sett ikkje vil ha negativ effekt på naturmangfaldet. Prinsippa i 11 og 12 er vurdert å ikkje vere aktuelle for saka. Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Martin Skram Vatne landbrukskonsulent Side 2 av 3

31 Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Kopi til: Fusa og Tysnes Lensmannskontor PB EIKELANDSOSE N Side 3 av 3

32 Sakshandsamar: Siren Tømmerbakke Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1878/ 25 Dykkar referanse: Trygve O. Glesnes Koldal EIKELANDSOSEN Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 037/2017 GBNR 21/2- Manuell utbetaling av produksjonstilskot pr Org nr Trygve O. Glesnes - Fusa kommune Vedtak: Fusa kommune godkjenner søknad om produksjonstilskot for søknadsomgongen i august 2016 for føretaket Trygve Oliver Glesnes org nr Føretaket har rett på tilsaman kroner 6169,- i tilskot til arealtilskot og kulturlandskapstilskot. Vedtaket har heimel i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Klagerett: Vedtaket kan påklagast jf. forvaltningslova 28. Fristen for å klage er 3 veker frå dette brevet er motteke. Ei eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Hordaland, men sendast til Bjørnefjorden landbrukskontor Saksframstilling: Føretaket Trygve O. Glesnes søkte om produksjonstilskot ved augustomgongen den Han har i ettertid selt grovfôr hausta i sommaren 2016.! følgje rundskriv Kommentarer til forskrift om produksjonstilskot og avløysartilskot i jordbruket 4.6 Oppstart og utvidelse av grovfôrbasert husdyr- /grovfôrproduksjon for salg, kan søkar få lagt til grunn salg i perioden 1. juli mars for beregning av tilskudd. Foretaket må i slike tilfeller så snart som mulig informere kommunen om mengde solgt grovfôr. Foretaket må kunne dokumentere mengde solgt grovfôr dersom kommunen ber om det. Glesnes har i god tid informert landbrukskontoret om at han hadde produsert grovfôr som han kom til å selje for våren Han har levert inn kopi av faktura som dokumenterer mengde og kvalitet på selt fôr. Glesnes har selt totalt kg surfôr. Ved utbetaling av tilskotet i februar fekk glesnes utbetakt kr 65955,- Landbrukskontoret har gjort ei ny utrekning basert på opplysningane vi har fått om selt for. Glesnes har rett Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

33 på kr 72124,- i produksjonstilskot for søknadsomgangen august Beøpet som skal etterbetalast er kr 6169,- Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Siren Tømmerbakke landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Side 2 av 2

34 Sakshandsamar: Johan Bergerud Vår referanse: Arkivsaknr: 16/2132/ 11 Dykkar referanse: Jarle Berge Stølane EIKELANDSOSEN Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 041/2017 Handsamming av søknad om tilskot frå det kommunale viltfondet til inngjerdeing av rundballar Jarle Berge- Fusa kommune Vedtak: Fusa løyver tilskot på 50 % intill kr 20000,- av dokumneterte materialkostnadar for inngjerdeing av rundballar frå det kommunale viltfondet til Jarle Berge. Vedtaket har heimel i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond 5. Saksframstilling: Fakta i saka: Jarle Berge hør søkt om tilskot frå det kommunale viltfondet til innkjøp av byggegjerde/anleggsgjerde for å gjerda inn rundballar. Søkar har store problem med hjort som gjer ska på siloballar ved å laga hol i plasten og forsynar seg av foret. Søkar leiger jordbruksareal feire plassar i kommune og har difor planar om å gjerda inn rundballane på 3 av desse plassane. Vi har gode erfaringar med oppsett av slikt gjerde rundt rundballar på plassar kor hjorten gjer ska på dei. Det er viktig at rundballane plasserast slik at det ikkje er fare for avrenning til vassdrag. Etter den kommunale strategien for forvaltning av hjort i Fusa, Os og Samnanger kan det kommunale viltfondet mellom anna nyttast til tilskot til materialkostnadar ved inngjerding av rundballar. Etter forskrift om kommunale viltfond kan fondet mellom anna nyttast til: Tiltak for å forebyggas skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Samla vurdering frå landbrukskontoret er at dette er eit tiltak som gjer god effekt utan å koste for mykje. Tilskotet kan utbetalast ved innsending av dokomneterte kostnadar til kommunen. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

35 Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Johan Bergerud landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

36 Sakshandsamar: Øystein Svalheim Vår referanse: Arkivsaknr: 17/630/ 2 Dykkar referanse: Karianne A. Tveitnes Øvre Hålandsdal 5640 EIKELANDSOSEN Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 043/ Handsaming av søknad om fritak frå krav til gjødslingsplan GBNR 71/1 - Tveitnes - Karianne A. Tveitnes Vedtak: Fusa kommune gjev Karianne Agathe Tveitnes fritak frå kravet om å ha gjødslingsplan for landbrukseigedomen med Gbnr 71/1. Vedtaket gjeld inntil under føresetnad at driftsopplegget ikkje vert endra i perioden. Søkjaren må i god tid informera landbrukskontoret om planlagde endringar av drifta. Vedtaket har heimel i Forskrift om gjødslingsplanlegging 3 og 5 Saksframstilling: Ikkje vedlegg: Fakta i saka: Karianne Agathe Tveitnes har i brev dagsett 5. april 2017 søkt om fritak frå kravet om å ha gjødslingsplan. Tveitnes driv på gbnr 71/1 i Fusa kommune. Ho søkjer produksjonstilskot for drifta. I søknaden er oppgitt: 9 utegangarsauer i dag, men planen er å utvide dei næraste åra opp til 30 utegangarsauer. 5 kashmirgeiter (ingen planar om utvida geitehald) 12 dekar vert slått i dag, og av dette er ca 6 dekar fulldyrka Drifta skal Debio-godkjennast og areala vert i dag ikkje gjødsla. o Framtidig gjødsling med kommersiell gjødsel vil eventuelt vere økologisk Dyra er på ugjødsla beite heile i året Med 30 utegangarsauer og 5 kashmirgeiter har Tveitnes 4,75 gjødseldyreiningar (GDE). Har søkjar mindre enn 5 GDE kan kommunen gje fritak frå krav om 5-årig gjødslingsplan (jfr forskrift om gjødslingsplanlegging 3). Tveitnes kan få fritak frå krav om 5-årig gjødslingsplan Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

37 I gjødselplanforskriften 5 står: «Landbruksdirektoratet, eller den Landbruksdirektoratet gir myndighet, kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriften. Kommunen kan dispensere fra kravet om gjødslingsplan for foretak med jordbruksarealer som drives svært ekstensivt» Bjørnefjorden landbrukskontor reknar drift der det vert gjødsla med mindre nitrogen enn 10 kg/daa og mindre enn 2 kg fosfor/daa for svært ekstensiv. Slik Tveitnes tenkjer å drive framover vil ho ikkje spreie husdyrgjødsel. Ho kan dermed tilleggsgjødsle med inntil 10 kg N og 2 kg P pr dekar og framleis rekne det som ekstensiv drift. Tveitnes har planar om å auke drifta opp til 30 utegangerar innan Dette tilsvarer 4,75 GDE. Ho kan då framleis få fritak frå krav om 5-årig gjødselplan Viss drifta framleis skal reknast som ekstensiv med 30 villsauer og 5 geiter kan ho spreie maksimalt 10 kgn og 2 kgp /daa. Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Øystein Svalheim landbrukssjef Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

38 Sakshandsamar: Karianne A. Tveitnes Vår referanse: Arkivsaknr: 16/2147/ 35 Dykkar referanse: Jarle Berge Stølane EIKELANDSOSEN Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 045/2017 Utbetaling av Regionalt miljøtilskot etter klage Gbnr 25/2, Fusa kommune - Jarle Berge Vedtak: Fusa kommune gjev Jarle Berge, org.nr , medhald i klage på manglande utbetaling av tilskot for bratt areal gjennom ordninga Regionalt miljøtilskot (RMP) for Føretaket har rett på kroner ,- i tilskot for skjøtsel av bratt areal. Lovheimel: Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak, Hordaland (FOR ). Klagerett: Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova 28. Klagefristen er 3 veker frå den dagen mottakar er gjort kjend med vedtaket. Klageinstans for vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen og sendast til kommunen. Saksframstilling: Alle landbruksføretak som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskot kan søkje miljøtilskot gjennom ordninga Regionalt miljøprogram, med søknadsfrist 20. september i Hordaland. Kvart fylke har eit eige miljøprogram med eit utval av miljøtiltak ein kan få tilskot for å utføre. Til kvart tiltak ein kan søkje på, er det sett visse krav eller vilkår som må vere på plass for å kunne få tilskot. For søknadsomgongen 2016 vart det søkt om tilskot til følgjande tiltak for føretaket Jarle Berge: - Beite i utmark - Skjøtsel av bratt areal Føretaket vart innvilga tilskot til beite i utmark. Når det gjeld skjøtsel av bratt areal kan det løyvast tilskot til skjøtsel av areal som har helling 1:5. For å ha rett på tilskot er det mellom anna krav om at tal dekar bratt areal som nemnd over, skal vere minst 30 % av det totale disponerte arealet for full- og overflatedyrka eng. Føretaket søkte om tilskot til skjøtsel av 61 dekar bratt areal. Dette er 27 % av det totale disponerte arealet på 224 dekar. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

39 Søknad om tilskot til skjøtsel av bratt areal vart difor avslegen. Føretaket vart varsla om dette på telefon. Tilskotsbrev med vedtak frå den sentrale utbetalinga er datert Det vart sendt inn klage på vedtaket i e-post av Her vert det klaga på manglande utbetaling av tilskot for skjøtsel av bratt areal og føretaket ber kommunen om å gjere ein konkret vurdering av dei bratte areala i felt, på bakgrunn i mistanke om at ikkje alt bratt areal vert fanga opp i kartløysinga for RMP. Det vart utførd ein visuell vurdering av dei bratte areala, Tilstades var grunneigar Jarle Berge og Karianne A. Tveitnes v/ Bjørnefjorden landbrukskontor. Det var tydeleg at karta ikkje klarte å fange opp deler av det bratte arealet. Særleg gjaldt dette i overgangar mellom areal som er brattare enn 1:5 og flatare areal og der terrenget varierer i hellinga over og under 1:5. Vurdering: Søknader om regionalt miljøtilskot vert handsama etter forskrift om regionale miljøtiltak, Hordaland med tilhøyrande rundskriv. Føretaket Jarle Berge fekk avslag på sin søknad om skjøtsel av bratt areal, grunngjeve med at tal dekar areal brattare enn 1:5 låg under kravet om at det bratte arealet skal utgjere meir enn 30 % av det totale disponerte full- og overflatedyrka arealet. Då det var mistanke om feil i karta, vart vedtaket påklaga. Kartløysinga i søknadsystemet estil skal i utgangspunktet vere korrekte. I 2016 gjorde Fylkesmannen i Hordaland Landbrukskontoret kjend med at det kan oppstå mindre feil i karta, grunna grov koteavstad (10 meter). På bakgrunn av dette, vart det gjort ein synfaring av dei omsøkte areala. Etter ein visuell vurdering av dei omsøkte areala i felt, er Landbrukskontoret sin konklusjon at deler av det bratte arealet ikkje vert fanga opp i systemet. Dette er no korrigert i søknaden. Konklusjon: Etter vurdering av areala i felt, vert det godkjent 53 dekar fulldyrka- og overflatedyrka areal med helling 1:5. Areal med helling brattare enn 1: 3 er i følgje karta 17 dekar. Samla utgjer dette 70 dekar, noko som er 31,3 % av det totale disponerte arealet med full- og overflatedyrka jord. Systemet set ei avgrensing på at det maksimalt kan løyvast tilskot til 50 dekar for areal med helling 1:5. Føretaket vil difor ha rett på følgjande: Kulturlandskap Skjøtsel av bratt areal Avgrensingar Sats Tal daa Sum Helling 1:5 Maksimum mengde er , ,- Helling 1:3 460, ,- Netto Skjøtsel av bratt areal ,- Side 2 av 3

40 Helsing Øystein Svalheim einingsleiar Karianne A. Tveitnes landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Landbruksavdelinga 5020 BERGEN Side 3 av 3

41 Sakshandsamar: Arild Knutsen Vår referanse: Arkivsaknr: 17/506/ 3 Dykkar referanse: Bo arkitekter «Sdm_AMAdr» 5899 BERGEN Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 046/2017 GBNR 48/7 - Hålandsdalen Leirskule - riving av eksisterande bygg og oppføring av nytt tilbygg til leirskulebygning Fusa kommune gjev løyve til riving av eksisterande bygg og oppføring av nytt tilbygg til leirskulebygning på gbnr. 48/7, på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med søknad som er signert , og i samsvar med dei opplysningane som vart sende som ettersending. 2. Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha dokumentasjon på at alt rivingsavfall på forsvarleg måte er levert til godkjendt deponi. 4. Fusa kommune skal ha melding når tiltaket tek til og når det er ferdig. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova Saksframstilling: Fusa kommune har motteke søknad om eitt-trinns søknadshandsaming for riving av eksisterande bygg og oppføring av tilbygg til leirskulebygningen til Hålandsdalen leirskule. Tiltaket er nabovarsla og det har ikkje kome inn merknadar. Fusa kommune har ingen merknadar utover dei som er nemnde over. Helsing Jan Egil Leirstein plan- og bygningssjef Arild Knutsen byggjesakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Vedlegg: Rett til å klaga over forvaltingsvedtak Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

42 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 17/477 Journalpostnr: 17/4337 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 035/ GBNR 4/1 og 4/44 - Tveiten søndre - dispensasjon til oppføring av produksjonshallar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev dispensasjon for rammeløyve til oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre, på følgjande vilkår: 1) Tiltaket skal vera i samsvar med søknad dagsett , og søknad om dispensasjon dagsett ) Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner, og ikkje gå utanfor det løyvet som vart gjeve av Arbeidstilsynet. 3) Tiltakshavar må søkja Fusa kommune om igangsetjing av tiltaket. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø. Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Faktiske opplysningar: Byggadministrasjon Harald Bjørndal har på vegne av tiltakshavar, Vestlandske Limtreindustri as, søkt om dispensasjon for rammeløyve til å setja opp to produksjonshallar på tiltakshavar sine industritomter på Tveiten søndre. Føremålet bak tiltaka er i tråd med føremålet i gjeldande reguleringsplan for området, jf. Holmefjord industriområde (planidentifikasjon ). På gbnr. 4/44 ønskjer ein å fjerna to plasthallar og to takoverbygg, og erstatta desse med ein ny produksjonshall. Den andre hallen er tenkt oppført på gbnr. 4/1.

43 Tiltaka er tidlegare nabovarsla (vedlegg til søknad, dagsett ) og det har ikkje kome inn merknadar. I saka er det to søknadar, ein som er dagsett , og ein som er dagsett Etter å ha vore i kontakt med kommunen som gav avslag på den første søknaden vart det klart for ansvarleg søkjar at tiltaka trong dispensasjon. Og i søknaden som er dagsett søkjer ein om dispensasjon frå føresegn i reguleringsplanen for området. I denne føresegna heiter det: «Før tillatelse til tiltak kan gjevast, skal det liggje føre godkjent utbyggingsplan etter 28-2 for kvart kvartal eller delområde. Planen skal lagast på kotert kart i målestokk som syner terrenghandsaming med høgdesetting, avkøyrsler, bygg, etasjetal og høgde på bygg, parkering og palss for av- og pålessing samt utnytting av resttomta, mellom anna handsaming av strandsonene i felt I 3 og I 4.» Ettersom utbyggingsplan bør lesast som det som i plan- og bygningslova av 1985 hadde namnet bebyggelsesplan, søkjer ein òg om dispensasjon frå plan- og bygningslova (2008) 12-3, som set krav om detaljreguleringsplan. Vestlandske Limtre Industri as vart etablert i 1975 og har i dag 26 tilsette og 3-4 faste sjåførar. I søknaden heiter det at bedriften har full produksjon som krev auka kapasitet for bearbeiding av limtre. Hittil i år er veksten på 42 prosent, og ifølgje søknaden er meir produksjonskapasitet og utviding av arbeidsstokken avgjerande. Vidare heiter det at bygningane vil verta praktisk plassert ut frå ein gjennomtenkt logistikk, og at ei plassering i ytterkantane av eigedomen ikkje vil skapa ulempe for vidare utvikling av området. Eigedomen har ei naturleg avgrensing mot bedrifta Øystein Boge as i vest, og høgdeforskjellen mellom dei to eigedomane er på om lag tre til fire meter. Arbeidstilsynet har godkjent dei to nye hallane og ifølgje ansvarleg søkjar har naboane vore med i prosjektet og ikkje hatt merknadar til tiltaket. Det heiter at Vestlandske Limtreindustri as har vurdert det slik at forslaget til plassering av hallane gjev ei god løysing som ikkje vil vera til hinder for framtidig utvikling av bedrifta. Vidare heiter det at det er semje mellom Vestlandske Limtreindustri as og Tveitemarka as / Øystein Boge as, om at det er hensiktsmessig med oppstart av ein ny reguleringsplan for området, men at på grunn av auka arbeidsmengde, har Vestlandske Limtreindustri as allereie no eit behov for å få etablert dei to nye hallane. I søknaden som er dagsett kjem det fram at tiltakshavar ønskjer å vera med i ein komande planprosess. I den supplerande dispensasjonssøknaden som er dagsett , heiter det vil kunna ta eitt til to år før ein ny plan vert godkjend, og at det for Vestlandske Limtreindustri as ikkje er mogeleg å venta til ny plan er vedteken. Vurdering: Frå forarbeida til plan- og bygningslova, Ot.prp.nr.32 ( ) følgjer det at terskelen for å gje dispensasjon frå arealplanar skal vera høg. Ein plan har vorte til gjennom ein omfattande avgjerdsprosess. Den er utarbeidd konkret og den er vedteken av kommunen sitt øvste folkevalde organ. Dispensasjon frå planar er på generelt grunnlag uheldig då det kan undergrava planen som informasjons- og avgjerdsgrunnlag. For at kommunen skal ha høve til å gje dispensasjon, må denne kunna heimlast i plan- og bygningslova (pbl.). Vilkåra for å gje dispensasjon følgjer av pbl. 19-2, andre ledd kor det heiter:

44 «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» To kumulative vilkår i pbl må vera oppfylte for at ein skal ha heimel til å gje dispensasjon. Det første kommunen lyt vurdera, er om ein dispensasjon vil føra til at omsyna bak føresegna/føresegnene som det dispenserast frå, vert vesentleg sett til sides. Dersom ein dispensasjon ikkje medfører at omsyna bak «bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse» vert vesentleg tilsidesette, men berre tilsidesette, lyt kommunen i tillegg gjera ei konkret vurdering av om fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene. I pbl. 1-1, heiter det: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» I søknaden heiter det at det er semje mellom Vestlandske Limtreindustri as og Tveitemarka as / Øystein Boge as, om at det er hensiktsmessig med oppstart av ein ny reguleringsplan for området. Slik rådmannen forstår dette, ønskjer tiltakshavar å på lengre sikt få utabeidd ein ny reguleringsplan for området. Rådmannen ser ikkje den omsøkte dispensasjonen som noko som vil koma i konflikt med eit seinare planarbeid. Etter rådmannen sitt syn vil ikkje dei omsøkte tiltaka som dreier seg om eit rammeløyve føra til noko tilsidesetjing av omsynet bak føremålet til plan- og bygningslova eller omsynet bak føresegn i reguleringsplanen. Dei omsøkte plasseringane set hallane i ytterkantane av eigedomen og vil ikkje skapa ulempe for vidare utvikling av området for korkje Vestlandske Limtreindustri as eller Tveitemarka as / Øystein Boge as. Tiltaka vil såleis ikkje vera til hinder for ein framtidig plan for området. Rådmannen vurderer det som svært viktig å ta omsyn til Vestlandske Limtreindustri as sitt behov slik det er akkurat i dag, og det at bedrifta no opplever ein stor ordretilgang. I den supplerande dispensasjonssøknaden som er dagsett , heiter det at det vil kunna ta eitt til to år før ein ny plan vert godkjend, og at det for Vestlandske Limtreindustri as ikkje er mogeleg å venta til ein ny plan er vedteken. Rådmannen forstår den situasjonen som Vestlandske Limtreindustri as no er i, og ønskjer å leggja til rette for at bedrifta skal kunna oppretthalda og auka si verksemd. Det er rådmannen si oppfatning at for ein liten kommune som Fusa, bør omsynet til arbeidsplassar og deira ringverknadar og framtidige følgjer for kommunen vega tungt. I samfunnsdelen til kommuneplanen heiter det at kommunen skal vera ein god vertskommune for næringslivet, at ein skal syta for at det er lett å etablera nye arbeidsplassar og at ein skal

45 ha eit allsidig næringsliv og variert tilbod av arbeidsplassar. Ettersom omsynet til arbeidsplassar og drift i ei allereie godt etablert bedrift er særs viktig, er det rådmannen sitt syn at fordelane ved å gje dispensasjon vil vera klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Rådmannen går dermed inn for å gje rammeløyve til oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre, på dei vilkåra som er nemnde over. Vedlegg: GBNR 4/1,44 - Tveiten søndre - Søknad om dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan - byggeløyve Oversendingsmail GBNR 4/1,44 - Tveiten søndre - Vedtak om samtykke og gebyr Følgebrev GBNR. 41 og 44 - Tveiten søndre - søknad om rammeløyve - bygging av produksjonshall Rett til å klaga over forvaltingsvedtak GBNR 4/1,44 - Tveiten søndre - Søknad om rammeløyve Bygging av produksjonshall Oversendingsmail Ytre rammer Gjennomføringsplan Erklæring om ansvarsrett Nabovarsel Situasjonsplan Teikning - Produksjonshall fasadar langvegg Teikning - Produksjonshall fasadar gavlar Teikning - Produksjonshall fasadar plan Teikning - Produksjonshall fasadar snitt

46

47

48

49

50

51 Sakshandsamar: Arild Knutsen Vår referanse: Arkivsaknr: 17/477/ 2 Dykkar referanse: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Vedtaksdato DELEGERT SAK Styre, råd, utval Sak nr Utval for plan og miljø 029/2017 GBNR. 4/1 og 44 - Tveiten søndre - søknad om rammeløyve - bygging av produksjonshall 1241 Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS for Vestlandske Limtreindustri AS Fusa kommune gjev ikkje rammeløyve for oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre. Vedtaket er gjort med heimel i føresegn 7.14 i arealdelen av kommuneplanen til Fusa kommune og plan- og bygningslova Fusa kommune gjev rammeløyve for fjerning av to plasthallar og to takoverbygg på gbnr. 4/44, Tveiten søndre, på det vilkår at ein søkjer om igangsetjingsløyve før arbeidet vert sett i gang. Saksframstilling: Byggadministrasjon Harald Bjørndal har på vegne av tiltakshavar, Vestlandske limtreindustri as, søkt om rammeløyve til å setja opp to produksjonshallar på tiltakshavar sine industritomter på Tveiten søndre. Føremålet bak tiltaka er i tråd med føremålet i gjeldande reguleringsplan for området, jf. Holmefjord industriområde (planidentifikasjon ). På gbnr. 4/44 ønskjer ein å fjerna to plasthallar og to takoverbygg, og erstatta desse med ein ny produksjonshall. Den andre hallen er tenkt oppført på gbnr. 4/1. I søknaden heiter det: «Då det er planar om ny reguleringsplan i området som fleire verksemder går saman om å lage (også Vestlandske Limtreindustri), ber me om at ein ser bort frå i gjeldande reguleringsføresegner datert Reguleringsplanen (frå 1999) vart laga i forbindelse med nytt industriområde, og me reknar med at krav om utbyggjingsplan gjaldt for oppstart av dei ulike industriområda. Tiltakshavar har driftsmessig behov for å kunne starte byggjeprosessen av to nye hallar så s nart som mogleg.» Som ein ser, er det i søknaden ønske om å vika frå ei av føresegnene i detaljreguleringsplanen for området. Det er likevel ikkje eksplisitt søkt om dispensasjon frå denne planen; noko som gjer at kommunen ikkje kan gje løyve til å føra opp nye hallar. Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Besøksadresse: Kommunetunet, Leiro Eikelandsosen Telefon: post@fusa.kommune.no Organisasjonsnr Bankgiro

52 Når dette er nemnt er det viktig å ta med at administrasjonen i kommunen nok heller ikkje ville ha gjeve dispensasjon for oppføringstiltaka, sjølv om det i denne saka hadde vore søkt om dispensasjon. Årsaka til dette kjem under, men først vil kommunen presisera at vi ser ingen grunn til å ikkje gje løyve til å gje rammeløyve til å fjerna dei to plasthallane og dei to takoverbygga på gbnr. 4/44, men at dette vert gjort på det vilkår at ein søkjer om igangsetjingsløyve før arbeidet vert sett i gang. Grunngjevinga for avslaget: I søknaden heiter det at Vestlandske limtreindustri as har eit driftsmessig behov for å starta med byggjeprosessane så snart som mogeleg. Kommunen har forståing for dette, men sett opp mot vårt ansvar for å ta vare på kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgåver samt det å nå alle viktige mål og løysa oppgåver i kommunen er det mogeleg at dei her omsøkte tiltaka kan få uheldige konsekvensar og stå i vegen for den utviklinga som Fusa er best tent med. I søknaden heiter det at det i dag er planar om ny reguleringsplan i området og at fleire verksemder deriblant Vestlandske limtreindustri as går saman om å laga denne. Fusa kommune ser det som positivt at ein ønskjer å lage ein ny reguleringsplan for området. Dette då ein slik plan kan lettare koma i møte dei behov som er å finna i kommunen i dag. Det høyrer her med at den gamle reguleringsplanen er frå 2000, og at det sidan den var ny òg er komen ny plan- og bygningslov (2008). I samband med dette vil vi syna til føresegn 7.14 i arealdelen av kommuneplanen til Fusa kommune. I denne heiter det: «Ved søknad om tiltak i alle eldre reguleringsplanar, skal det vurderast om reguleringsplanen må oppdaterast etter gjeldande lovverk, nasjonale og regionale føringar.» I pbl. 13-1, som omhandlar mellombels forbod mot tiltak, heiter det: «Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.» Fusa kommune syner til dette og gjev avslag på søknad om rammeløyve for oppføring av to produksjonshallar på gbnr. 4/1 og 4/44, Tveiten søndre. Fusa kommune melder med dette at kommunen ønskjer dei tidlegare nemnde planane om ein ny reguleringsplan for det her gjeldande området velkomen. Side 2 av 3

53 Helsing Jan Egil Leirstein plan- og bygningssjef Arild Knutsen byggjesakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Vedlegg: Rett til å klaga over forvaltingsvedtak Side 3 av 3

54 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Fusa Kommune- Byggesak. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3) Mottakar (namn og adresse) (4) Klageinstans Fusa Kommune Utval for plan og miljø. Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjord kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføringa av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagd før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De oppgje datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og da må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere kva for eit vedtak De klagar på årsaka til at De klagar den eller dei endringar De ønskjer eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjas i verk med det same. Men de kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjord. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gje nærmare opplysningar om dette. Dersom vedtaket er endra til Dykkar fordel, kan De etter forvaltningslova ha krav på å få dekt store kostnader som har vore naudsynte for å få endra vedtaket. Klageinstansen (jf. rubrikk (4)) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Dersom De meiner at De har vore utsett for urett frå den offentlege forvaltninga, kan De klage til Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen). Sivilombodsmannen kan ikkje sjølv endre vedtaket, men kan gje si vurdering av korleis den offentlege forvaltninga har handsama saka, og om dei har gjort feil eller forsømt noko. Dette gjeld likevel ikkje i saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjord i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen. Særlege opplysningar 0073 N (Godkj ) Elektronisk utgåve

55

56 Vedlegg nr. A- Opplysningar om ytre rammer og bygningsspesifikasjon for tiltaket Vedlegg til Byggblankett 5174 Beskriving av korleis tiltaket oppfyller byggjesaksføresegnene, planføresegnene og planvedtak etter plan- og bygningslova (pbl) innanfor oppgitte Opplysningane gjeld Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Eigedom/ byggjestad Adresse Bygningsnr. Postnr. Bustadnr. Poststad Kommune Førehandskonferanse Pbl 21-1 Førehandskonferanse er halden og referat ligg føre Ja Nei Dispensasjonssøknad og avvik frå TEK10 Det blir søkt dispensasjon frå føresegnene i: (grunngjeving for dispensasjon skal gjevast på eige ark) Pbl Kap. 19 Kommunale vedtekter/ Plan- og bygningslova med forskrifter forskrifter til pbl Arealplanar Pbl 31-2 Det blir søkt om avvik frå TEK for eksisterande byggverk (pbl 31-2) Pbl 31-2 Veglova Utgreiing i eige vedlegg Vedlegg nr. B Vedlegg nr. B Arealdisponering Sett kryss for gjeldande plan Arealdel av kommuneplan Namn på plan Reguleringsplan Utbyggingsplan Planstatus mv. Reguleringsformål i arealdel av kommuneplan/reguleringsplan/utbyggingssplan - beskriv Vel aktuell kolonne etter berekningsregel oppgitt i gjeldande plan* %-BYA BYA %-BRA / %-TU BRA U-grad a. Grad av utnytting iht. gjeldande plan % m 2 % m 2 b. Byggjeområde/grunneigedom** m 2 m 2 m 2 Tomtearealet c. Ev. areal som blir trekt frå etter berekn.reglar d. Ev. areal som blir lagt til etter berekn.reglar m 2 m 2 + m 2 e. Berekna tomteareal (b - c) eller (b + d) = m 2 = m 2 = m 2 Arealnemningar BYA f. Berekna maks. byggjeareal iht. plan (jf. a. og e.) m 2 BYA m 2 BRA BRA m 2 m 2 BTA m 2 Grad av utnytting g. Areal eksisterande bygningar h. Areal som skal rivast i. Areal nye bygningar m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 m 2 + m 2 + m 2 + m 2 + m 2 + m 2 m 2 m 2 j. Parkeringsareal på terreng + m 2 + m 2 + m 2 + m 2 k. Areal byggjesak = m 2 = m 2 = m 2 = m 2 = m 2 Berekna grad av utnytting (jf. e. og k.)*** % m 2 % m 2 l. Opne areal som inngår i k Bygningsoppl j. Parkeringsareal på terreng m 2 m 2 ysningar som skal førast i m. Areal matrikkelen = k l j = m 2 = m 2 = m 2 matrikkelen Tal på brukseiningar bustad Tal på etasjar Bustader m 2 Bustader m 2 Bustader m 2 Tal på brukseiningar anna Anna Anna Anna Utgreiingar * Skal utrekning av utnyttingsgrad skje etter annan regel, beskriv nærare ** Dersom areal i rad b ikkje er framkome av målebrev, beskriv nærare *** Vis ev. underlag for utrekninga av grad av utnytting i vedlegg Blankett 5175 Nynorsk Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet m 2 m 2 m 2 m 2 Vedlegg nr. D Vedlegg nr. D Vedlegg nr. D m 2 Side 1 av 2

57 Bygningsopplysningar som skal førast i matrikkelen Næringsgruppekode Oppgi kode for kva næring brukaren av bygninga høyrer til. Bygningar som er nytta til fleire formål skal kodast etter den næringa som tek opp størst del av arealet. Unntak: Næringsgruppekode «X» skal berre nyttast når bygget berre har areal til bustadformål. Næringsgrupper - gyldige kodar A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvassforsyning E Vassforsyning, avløps- og renovasjonsverksemd F Byggje- og anleggsverksemd G Varehandel, reparasjon av motorvogner H Transport og lagring I Overnattings- og serveringsverksemd J Informasjon og kommunikasjon K Finansierings- og forsikringsverksemd L Omsetning og drift av fast eigedom M Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting N Forretningsmessig tjenesteyting O Offentleg administrasjon og forsvar, trygdeordningar underlagt offentleg forvaltning P Undervisning Q Helse- og sosialtjenester R Kulturell verksemd, underhaldning og fritidsaktivitetar S Anna tenesteyting T Lønna arbeid i private hushald U Internasjonale organisasjonar og organ X Bustad Y Anna som ikkje er næring. Plassering av tiltaket Kan høgspent kraftlinje vere i konflikt med tiltaket? Dersom ja, må avklaring med berørt rettshavar vere dokumentert Ja Nei Vedlegg nr. Q Kan vass- og avløpssleidningar vere i konflikt med tiltaket? Ja Nei Dersom ja, må avklaring med berørt rettshavar vere dokumentert Vedlegg nr. Q Krav til byggjegrunn (pbl 28-1) Skal byggverket plasserast i område med fare for: Skal byggverket plasserast i flaumutsett område? Flaum Dersom ja, oppgi (TEK10 7-2) Nei Ja tryggleiksklasse: Skred (TEK10 7-3) Andre naturog miljøftilhøve (pbl 28-1) F1 (liten konsekvens og sannsyn lågare enn 1/20 år) F2 (middels konsekvens og sannsyn lågare enn 1/200 år) F3 (stor konsekvens og sannsyn lågare enn 1/1000 år) Skal byggverket plasserast i skredutsett område? S1 (liten konsekvens og sannsyn lågare enn 1/100 år) Vedlegg nr. Nei Ja Dersom ja, oppgi S2 (middels konsekvens og sannsyn lågare enn 1/1000 år) tryggleiksklasse: F S3 (stor konsekvens og sannsyn lågare enn 1/5000 år) Nei Ja Dersom ja, beskriv kompenserande tiltak i vedlegg Vedlegg nr. F Vedlegg nr. F Tilknyting til veg og leidningsnett Tilkomst Gir tiltaket ny/endra tilkomst? veglova pbl 27-4 Ja Nei Vassforsyning pbl 27-1 Avløp pbl 27-2 Tilknyting i forhold til tomta Offentleg vassverk Tomta har tilkomst til følgjande veg som er opparbeidd og open for alminneleg ferdsel: Riksveg/fylkesveg Er avkøyringsløyve gitt? Ja Kommunal veg Privat veg Privat vassverk Anna privat vassforsyning, innlagt vatn Beskriv Er avkøyringsløyve gitt? Er vegrett sikra ved tinglyst erklæring? Anna privat vassforsyning, ikkje innlagt vatn Dersom vasstilførsel føreset tilknyting til anna privat leidning eller kryssar annan sin grunn, ligg det føre rett ved tinglyst erklæring? Ja Tilknyting i forhold til tomta Offentleg avløpsanlegg Privat avløpsanlegg Skal det installerast vassklosett? Ja Overvatn Takvatn/overvatn blir ført til: Avløpssystem Terreng Ligg det føre utsleppsløyve? Dersom avløpsanlegg føreset tilknyting til anna privat leidning eller kryssar annan sin grunn, ligg det føre rett ved tinglyst erklæring? Ja Ja Ja Ja Vedlegg nr. Q Vedlegg nr. Q Vedlegg nr. Q Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Løfteinnretningar Er det i bygninga løfteinnretningar som er omfatta av TEK10?: Blir det søkt om å installere slik innretning?: Dersom ja, sett X Heis Trappeheis Ja Nei Ja Nei Løfteplattform Rulletrapp eller rullande fortau Blankett 5175 Nynorsk Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet Side 2 av 2

58

59

60

61

62

63 Ny hall 1. 16x /44 4/1 Ny hall 2. 16x Rev. Nr. Beskrivelse Tegn: Konstr. Dato VESTLANDSKE LIMTREINDUSTRI AS HOLSUNDVEGEN HOLMEFJORD Mål: Dato: 1: Godkj.: Tegn.: HBJ LHS SITUASJONSPLAN GNR. 4, BNR 1 OG GNR. 4, BNR. 44 OPPFØRING AV 2 NYE HALLAR Teikn.nr.:

64

65

66

67

68 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1175 Journalpostnr: 17/4463 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 036/ Kommunestyret Uttale til Regonal kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Uttale til regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger vert vedteke slik den ligg føre i saka. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Uttale til regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Vedlegg: Sjå nederst i saka Plankart Planomtale Notat med endringar Oversendingsbrev utvida frist Oversendingsbrev avgrensa høyring Ikkje vedlegg: Faktiske opplysningar: Forslag til regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger var på offentleg høyring i perioden mai til oktober Det kom inn 44 skriftlege høyringsuttalar til planframlegget. Planen er bearbeidd etter høyringa og har vore diskutert i prosjektgruppa og styringsgruppa. Høyringsforslaget inneheld plankart og planomtale med mål, retningslinjer, konsekvensutgreiing og handlingsprogram. Planforslaget er no på avgrensa høyring til kommunane, og utvida høyringsfrist er satt til 12.mai 2017.

69 Uttalen har vore arbeidd med i utval for plan og miljø, og vert lagt fram for kommunestyret. Vurdering: Vedlegg: Plankart regional kystsoneplan Planomtale regional kystsoneplan Notat - Endringar til avgrensa høyring Utvida frist for avgrensa høyring av Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Avgrensa høyring av Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

70 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o Plangrense Sjø og vassdrag generelt (eks. AK) ISPS-hamn Kystsone: Ankringsområde Fiskerihamn (regionalt viktige) Nødhamn Fiskerihamn, nødhamn, ISPS-hamn Line: Trasè for farled Bandleggingssone: Naturvernområde Grønstruktur: Landskapsområde Kystsone: Riggområde Naturmangfald i sjø: Naturtypar A, ålegras og korallforekomster Akvakultur (eksist. lokalitetar) Sjø og vassdrag generelt (utvida omr. med AK) Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Plankart - Avgrensa høyring feb-mars /02-17 ± A3 1:

71 Rapporttittel , Høyringsutgåve Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Avgrensa høyring, februar mars 2017

72 Førstesidebilete: Svein Andersland, Multiconsult AS 2

73 Innhald 1 Innleiing Hovudmål Berekraftig kystsoneplanlegging Delmål berekraftig kystsoneforvaltning Marint naturgrunnlag Fiskeri Andre bruksinteresser Friluftsliv Landskap og kulturminne Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne Konsekvensar av planframlegget Akvakultur Delmål akvakultur Utviklingsmoglegheiter innan akvakulturnæringa Akvakulturanalyse for laks og regnbogeaure Frå arealanalyse til plankart Omsyn i arealplanlegging for akvakultur Akvakultur i plankartet Konsekvensar av planframlegget Sjøtransport og maritim næring Delmål sjøtransport og maritim næring Sjøtransport Maritime næringsområde Konsekvensar av planframlegget Strandsone Delmål strandsone Differensiert forvaltning av strandsona Arealføremål knytt til strandsona Tilhøvet mellom regional plan for kystsona og interkommunal plan for strandsona Konsekvensar av planframlegget Retningsliner Handlingsprogram Samla konsekvensar av planforslaget Metode Ordliste Kjelder til kunnskap Figurliste Vedlegg

74 4

75 1 Innleiing Bakgrunn I planprogrammet er følgjande sett som føremål for planarbeidet: Føremålet med planarbeidet er å sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone i Sunnhordlandsregionen og Ytre Hardanger. Planen skal sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa som ei stor og viktig næring i regionen, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal. Planprogrammet er vedteke i Hordaland Fylkesutval 24. april 2013 og i Rogaland Fylkesutval 18. januar Planframlegget var på offentleg høyring i begge fylka frå mai 2015 oktober Planen har eit tidsperspektiv på tolv år. Behov for planrevisjon vert vurdert kvart 4.år i regional planstrategi. Det er utarbeida handlingsplan for gjennomføring av planen. Handlingsplanen skal rullerast årleg, med vurdering av behov for hovudrevisjon kvart 4.år. Fokus for planarbeidet er å sikre god sameksistens i kystsona og berekraftig arealbruk knytt til bruk og vern. Planen skal førebyggje konfliktar ved å ta kvalifiserte val basert på kunnskap og politiske prioriteringar. Utfordringa med kystsoneplanlegging er at dei ulike interessene sin arealbruk varierer frå sameksistens i tid og rom til eksklusiv og særeigen bruk. Dette gjer kystsoneplanlegging til ei kompleks og samansett oppgåve, der behovet for heilskapleg tilnærming på tvers av sektor- og kommunegrenser er tydeleg. Planen er overordna og gir hovudrammene for framtidig arealbruk på eit regionalt nivå. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger sine føringar skal utdjupast vidare i juridisk bindande kommunale planar. Planen tek ikkje stilling til detaljerte spørsmål og fangar såleis ikkje opp alle lokale tilhøve. Planområdet omfattar sjøareal og strandsone i kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes, samt sjøarealet i Vindafjord kommune. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger er forankra i Regional planstrategi for Hordaland Figur 1 Planområdet 5

76 Rammer og verknad Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger er heimla i 8-1 i plan- og bygningslova. Ein regional plan etter plan- og bygningslova er regional planstyresmakt sitt planverktøy for å utforme politikk innanfor prioriterte område. Etter 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og forvaltning i regionen. Mål, retningsliner og handlingsplan skal vere førande for fylkeskommunen og statlege organ i fylket når det gjeld verksemdplanar, forvaltningsvedtak og budsjett. Ein regional plan skal verke samlande ved å ta tak i viktige utviklingsoppgåver og setje opp felles mål. Gjennom regional plan kan ein utdjupe og tilpasse nasjonale føringar til ein regional kontekst. Den regionale kystsoneplanen skal tilpassast krav og forventningar fastlagt i nasjonale og regionale planar, stortingsmeldingar, forskrifter etc. Følgjande dokument legg viktige føringar: - Nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. St.meld 16 ( ) - Klimaplan for Hordaland Regional næringsplan for Hordaland Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger inneheld retningsliner som ivaretek måla i planen. Dei regionale retningslinene vil kunne vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale mynde. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med nasjonale og viktige regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving. Det regionale plankartet og retningslinene er retningsgivande for vidare kommunal planlegging og konsekvensutgreiing. Rettsleg bindande arealbruk vert fastlagt i den kommunale arealplanlegginga etter planog bygningslova. Den regionale planen er ein overordna plan, som ikkje fangar opp alle lokale tilhøve. Tidlegare godkjente og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar innanfor planområdet gjeld uavhengig av denne planen. Planen vil ikkje ha tilbakeverkande kraft. God plandialog og prosess mellom lokale og regionale mynde vil auke moglegheita for at den regionale planen sine intensjonar vert følgt opp. Organisering Planarbeidet har hatt politiske styringsgrupper med følgjande deltakarar: Perioden fram til 1.gangshandsaming Andre periode, etter valet 2016 Inge Reidar Kallevåg (leiar), Hordaland fylkesutval Kjell Håland (leiar), Hordaland fylkesutval Astrid Farestveit Selsvold, Hordaland fylkesutval Anne-Beth Njærheim, Hordaland fylkesutval Arne Bergsvåg, Rogaland fylkesutval Wenche Tislevoll, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Liv Kari Eskeland, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Sunnhordland Odd Harald Hovland, Samarbeidsrådet for Kjetil Hestad, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Jostein Ljones, ordførar Kvam herad/ Vara: Jon Larsgard, ordførar Jondal kommune Asbjørn Tolo, ordførar Kvam herad / Kjartan Innbjo, leiar i Utval for drift, utvikling og kultur, Jon Larsgard, ordførar Jondal kommune Vindafjord kommune, Rogaland Kjartan Innbjo, leiar i Utval for drift, utvikling og kultur, Vindafjord kommune, Rogaland Ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande deltakarar har vore prosjektgruppe i arbeidet med planen: Marit Rødseth (leiar), Hordaland fylkeskommune / Eva Katrine Taule (konst. leiar), Hordaland fylkeskommune Tord Bakke/ Svein Kornerud, Fylkesmannen i Hordaland Johan Sørensen, Kystverket Arne Oftedal, Mattilsynet Hans Haddal/Ola Midttun, Fiskeridirektoratet Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Kjartan Thoresen, Kvinnherad kommune Trond Inge Brakestad, Kvam herad Anne Sofie Sandvik, Vindafjord kommune 6

77 Endre Korsøen, Hordaland fylkeskommune Inge Døskeland, Hordaland fylkeskommune Sissel Bakke, Rogaland fylkeskommune Akvator AS har vore utførande konsulent, med Uni Research AS som samarbeidspartnar i akvakulturanalysen. Planarbeidet har etter høyring haldt fram gjennom Multiconsult AS med ABO Plan & Arkitektur Stord AS som underleverandør. Det har i tillegg vore faggrupper innan kvart enkelt plantema beståande av fagpersonar frå kommunane, sektormyndigheiter og organisasjonar. Prosess Som del av planprosessen fram til ferdig plan har det vore arrangert opne møte med følgjande tema: Temamøte om sjøtransport og maritim næring, Temamøte om strandsona, Temamøte om akvakultur, Temamøte om berekraftig kystsoneplanlegging, Temamøta har hatt godt oppmøte både frå kommunar, regionale etatar, næringsliv og organisasjonar. Temamøte om strandsona vart arrangert i samarbeid med Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland. I temamøte om berekraftig kystsoneplanlegging vart det gjennomført gruppearbeid som gav viktige innspel til planarbeidet. I tillegg har det vore gjennomført fleire faggruppemøte for kvart tema. Gruppene har vore sett saman av fagpersonar frå regionale organ, kommunar, fiskeri- og akvakulturnæringa og organisasjonar. I prosessen har ein nytta ein digital kartportal som arbeidsverktøy og høyringsverktøy. Kartportalen er tilrettelagt for å gi enklare tilgang til datagrunnlag, analysar og resultat. Digitalt tilgjengeleg plankart er ein føresetnad for å kunna lesa detaljar i kart med ein slik målestokk. Kartportalen har eit brukartilpassa innhald og er interaktiv ved at brukarar kan hente ut og samanstille relevant informasjon og temakart etter eigne preferansar. Det kom inn 44 skriftlege høyringsuttalar til planframlegget. 9 kommunar, Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 5 regionale etatar, 16 næringsaktørar og 13 andre aktørar. I høyringsperioden er det blitt avhalde høyringskonferanse med brei deltaking. Etter høyringa er planen bearbeidd og foredla i prosjekt- og styringsgruppe. Det vore dialogmøter på administrativt nivå med kvar enkelt kommune, samt møte med Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Hordaland og Sjømat Norge. Metode og plankart Fire plantema er løfta fram i vedteke planprogram: Berekraftig kystsoneplanlegging Akvakultur Sjøtransport og maritim næring Strandsone For kvart tema er det definert eigne delmål og retningsliner. Retningsliner er samla i eit eige kapittel etter planomtalen. I medhald av forskrift for konsekvensutgreiingar, vert det stilt krav om at verknadane av planforslaget skal skildrast og vurderast. Dette er gjennomført for kvart plantema og ei oppsummering av desse føl som ein del av temakapittel. Den overordna konsekvensutgreiinga er samla i eige kapittel etter planomtalen. Planlegging av kystsona etter plan- og bygningslova er i hovudsak ei oppgåve knytt til arealdisponering og prioritering mellom ulike interesser. Det er eit særskilt behov for å avklare tilhøva mellom interesser som krev 7

78 eksklusiv bruk av sjøområda. Det er gjennom ei arealanalyse søkt å balansere og prioritere mellom akvakultur og andre sektorinteresser (bruk og vern). Det er utforma nasjonale standardiserte teiknereglar for plankart for regionale planar (dette er heimla i kartog planforskriften). I kartet er nasjonal produktspesifikasjon for regionalplan sist revidert nytta. Produktspesifikasjonen for teiknereglar for regionale arealplanar angir at ein regional plan er ein overordna plan, som kan visa arealbunde restriksjon/utvikling/føremål. Planen skal gi retningsliner for dei kommunale arealplanane, men ikkje fanga opp alt dei inneheld. Areala i plankartet er i spesifikasjonen omtala som regionale arealsoner, og må ikkje forvekslast med arealføremål eller omsynssoner som gjeld på kommuneplannivå. Produktspesifikasjonen gir moglegheit for å avsette arealsoner, omsynssoner (som faresoner og bandleggingssoner), samt liner og punkt. Det er avsett følgjande regionale arealsoner i plankartet: 8

79 2 Hovudmål Kystsona i Sunnhordland og ytre Hardanger skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv innanfor rammene av ei berekraftig utvikling. Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsona. Berekraftig utvikling Plan- og bygningslova skal fremja berekraftig utvikling. I føremålet til plan- og bygningslova er følgjande fastlagt: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. I Brundtlandkommisjonen sin rapport «Our common future» frå 1987 er berekraftig utvikling definert som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Berekraft kviler på ei fornuftig og tilfredsstillande utvikling innan alle dei tre områda økonomi, sosiale tilhøve og miljø. FN sin modell for berekraftig utvikling Fokus på berekraftig utvikling er gjennomgåande i planarbeidet. Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for regional utvikling og skal medverke til ei positiv og berekraftig utvikling i heile fylket. Perspektiva kring både bruk og vern skal inkluderast i planarbeid, og desse må balanserast for å skape ein berekraftig utvikling. Regionale planavklaringar er viktige for gjennomføring av både nasjonal, regional og kommunal miljø- og arealpolitikk, og planframlegget er meint å styrke kommunane i arbeidet med å finne god balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar. 9

80 3 Berekraftig kystsoneplanlegging Allemannsretten er eit gratis fellesgode og ein del av den norske kulturarva. Mange tenkjer på rett til ferdsel i utmark når ordet allmenning vert nytta. Den største allmenningen Noreg har, er knytt til sjø og havområda som strekk seg frå kystlina og 200 nautiske mil ut i havet. Sjøområda har ikkje private eigarar og er såleis ein del av den norske allmenningen. Det er likevel ikkje fritt fram for å utnytte ressursane i næringsaugemed, og all næringsverksemd i sjø og på hav føreset at utøvaren er gitt løyve frå norsk mynde til utøvinga enten gjennom kvote, lisens eller konsesjon. Det er eit stort press på areala i kystsona, og ulike interesser konkurrerer ofte om dei same områda. Bruksinteresser som akvakultur og andre næringsinteresser, sjøtransport, fiskeri, forsvaret, reiseliv og friluftsliv har alle sin rettmessige plass i kystsona. I tillegg har kystsona betydelege natur-, landskaps- og kulturminneverdiar. Planlegging etter plan- og bygningslova fastset grenser mellom ulike føremål i plankart og retningsliner. Det er ein målsetnad å sikre god sameksistens mellom ulike interesser og førebyggje konfliktar gjennom kunnskapsbaserte planprosessar og politiske prioriteringar. Gjennom planlegging må det skapast ein god balanse mellom bruk og vern av dei ulike verdiane i kystsona. I enkelte område er sjøarealet ein knapp ressurs. Likevel kan ein sei at den faktiske bruken av sjøareala ikkje er eksklusiv i den forstand at areala vert varig endra eller beslaglagt. Unntaket kan vera til dømes område for akvakultur som kan oppfattast til å ha eit varig beslag på sjøareal. Men også her kan ein tenkje seg at bruken av sjøarealet er reversibelt ved at anlegg kan fjernast. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger gir overordna føringar for den kommunale planlegginga og fremjar samordning og prioritering av sektorinteresser. Føringane gitt i planen må tilpassast dei lokale tilhøva i kvar kommune med omsyn til arealbruk og lokale, politiske prioriteringar. Figur 2 Slåtterøy fyr. Foto Inge Døskeland Retningsliner definert gjennom plantema berekraftig kystsoneplanlegging er overordna og gjeld for alle plantema, og er difor definert som generelle retningsliner. I plankartet er det fastsett 14 arealsoner for regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne (arealsone landskapsområde). Områda omfattar registreringar av nasjonal eller regional verdi innan alle desse plantema. I tillegg til dei regionalt viktige områda som er løfta fram i planen, må også andre område med særskilte verdiar for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne, sikrast gjennom kommunal planlegging. Dei definerte arealsonene i regionalplanen er såleis ikkje uttømande. God økologisk status og god kjemisk vasskvalitet innan 2021 er målet for Vassforskrifta, som er den norske oppfølginga av EU sitt Vassrammedirektiv. Av omsyn til økologi, friluftsliv og landskap bør ein i arealpolitikken sikre sjø, vatn og vassdrag. 3.1 Delmål berekraftig kystsoneforvaltning Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god sameksistens. Naturressursane skal ivaretakast som grunnlag for både bruks- og verneinteresser. Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikrast. Moglegheitene for allment friluftsliv skal tryggjast og forbetrast. 10

81 3.2 Marint naturgrunnlag Det er eit nasjonalt mål at naturen skal forvaltast slik at plantar og dyr som finns naturleg i eit område, skal sikrast i levedyktige bestandar, og at variasjon av naturtypar og landskap skal oppretthaldast. Natur, landskap og friluftsliv er ressursar som har ei tett kopling og gjensidig påverknad, og gir fellesgode som vanskeleg kan omsetjast i økonomisk verdi. Økosystema i sjøen har ein kompleks dynamikk og påverknadskraft mellom luft, vassoverflate, vassøyle og sjøbotn. Planområdet omfattar skjergardslandskap, fjordarmar og eksponerte havområde, og denne variasjonen gir eit særs variert og rikt plante- og dyreliv. Dei naturgjevne tilhøva gir grunnlag for å oppretthalde struktur, verkemåte og produktivitet for leveområda og dette gir stabil og god rekruttering. Høgt mangfald og sterke bestandar av både plante- og dyreliv kan gi grunnlag for hausting og ressursuttak, til dømes gjennom fiske. Naturressursane er som oftast knytt til særskilte område eller habitat. Det kan vera ålegrasenger, sjøfuglreservat, korallførekomstar, gytefelt eller liknande. Desse områda kan ein velje å ta større eller mindre omsyn til når ein planlegg bruk av sjøareal, gjennom ei vurdering og vekting av naturinteresser (vern) opp mot samfunnsinteresser (bruk). Det er særs viktig å avklare miljøpåverknad når ein vurderer nye tiltak eller inngrep. Presset på kystsona gjennom utbygging og aktivitet kan vera ein trussel for ein del naturtypar og artar som er avhengig av særskilte tilhøve eller som er sjeldne. Naturmangfaldlova (2009) Føremålet med Naturmangfaldlova er å ta vare på mangfaldet i naturen gjennom berekraftig bruk og vern, og lova inneheld fleire verkemiddel. Etter Naturmangfaldlova er det dei lovfesta prinsippa i 8-12 som skal leggjast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg mynde. Naturmangfaldlova tek utgangspunkt i kunnskap, vurdering av konsekvensar og samla belastning, samstundes som føre-var prinsippet står sterkt. Prinsippet skal, saman med forvaltningsmåla sett i 4 og 5, integrerast i vurderingar etter sektorlover og plan- og bygningslova. Forvaltningsmåla har som overordna mål at naturtypar, økosystem og artar i norsk natur skal takast vare på. I følgje 14 skal omsyn til naturmangfaldet vegast opp mot andre viktige samfunnsinteresser. Forslag til marin verneplan Å fremje areal for vern er eit ledd i arbeidet med å verne eit representativt utval av norsk natur for kommande generasjonar. Ytre Hardangerfjord og Korsfjorden er to av i alt 36 kandidatområde i Noreg utpeikt for marint vern av «Rådgivende utvalg for marin verneplan». Dei to kandidatområda innanfor planområdet er store, og skal representere eit utval natur frå kyst og skjergard. Fylkesmannen i Hordaland har starta prosessen som skal leie fram til ei verneforskrift som skal vedtakast av Kongen i statsråd med heimel i naturmangfaldlova 39. Utstrekning og føringar for dei marine verneområda skal sikre naturverdiane for framtida. Tilhøve kring områda er ikkje avklart. For å hindre negativ påverknad på naturverdiane legg kystsoneplanen til grunn føre-var prinsippet fram til verneområda er endeleg vedtekne. Dette er forankra i retningsline Naturtypar Den store variasjonen av naturtypar er ein viktig del av naturmangfaldet, både som levestad for artar og som økosystem. Område med særs høg verdi eller lokalt særeigne naturtypar og artar, må takast vare på og skjøttast, og områda bør synleggjerast og vektleggast i kommuneplanlegginga. Naturmangfald kan synleggjerast som omsynssoner eller føremål knytt til grønstruktur i kommuneplanane. Dette er forankra i generelle retningsliner. Kjente registreringar av marine naturtypar og artar er kartfesta m.a. i Naturbase og Artsdatabanken. Desse inneheld informasjon om artar og naturtypar som er tru- Naturtyper I01 Større tareskogforekomster I02 Sterke tidevannsstrømmer I03 Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet I04 Spesielt dype fjordområder I05 Poller I06 Litoralbassenger I07 Israndavsetninger I08 Bløtbunnsområder i strandsonen I09 Korallforekomster I10 Løstliggende kalkalger I11 Ålegrasenger og andre undervannsenger I12 Skjellsandforekomster Nøkkelområder I13 Østersforekomster I14 Større kamskjellforekomster Gyteområder for fisk I15 Andre viktige marine naturtyper Kjelde: DN-håndbok Kartlegging av marint biologisk mangfold

82 ga, utsatt for reduksjon, eller er sjeldne. Det er manglande kunnskap om det marine miljøet, og med eit stadig aukande press på kystområda, er det særs viktig å kartlegge naturtypar i sjø. I 2011 vart marine naturtypar kartlagt i Hordaland. Kartlegginga av marine naturtypar omfattar 12 naturtypar og tre nøkkelområde for særlege artar. I tillegg er det opna for å kartlegge naturtypar som har særskilt lokal tyding. Naturmangfaldlova gir heimel til å vedta utvalte naturtypar. Val av naturtype som vert definert som «utvalt naturtype», er knytt til forvaltningsmålet for naturtypar i naturmangfaldlova 4. Her heiter det at mangfaldet av naturtypar skal takast i vare innanfor deira naturlege utbreiingsområde. Det er per januar 2017 definert seks utvalte naturtypar: Kystlynghei, slåttemark, slåttemyr, kalksjøar, kalklindeskog og hole eiker. I tillegg til dette er det definert tretten prioriterte artar, der ein av dei er dvergålegras. Kystlynghei og dvergålegras er direkte knytt til kystsona og dei klimatiske tilhøva langs kysten. Kystlynghei var tidlegare ein dominerande naturtype langs Atlanterhavskysten frå Spania til Lofoten, men er no i sterk tilbakegang, først og fremst fordi områda har gått ut av bruk. Dvergålegrasførekomstar er gode oppvekstområde for småfisk og sjødyr. I tillegg er ålegraseng bølgjedempande og gjer at det vert mindre erosjon langs stranda. Det er berre 13 kjende område med dvergålegras som er intakte i dag, og dei finn ein i Oslofjorden, Rogaland og Sunnhordland. Kystsoneplanen legg særleg vekt på desse to naturtypane, då begge desse har sterk tilknyting til planområdet. Registreringar av kystlynghei av høg verdi, dvergålegras og ålegrasenger er synleggjort i plankartet som arealsone naturmangfald. Retningslinene spesifiserer at prioriterte artar og utvalte naturtypar skal ivaretakast særskilt, jf. retningsline Figur 3. Temakart Marint naturmangfald; Korallrev førekomstar, ålegrassamfunn og kystlynghei. Korallførekomstar har eit rikt dyreliv og spelar ei viktig rolle i marine økosystem. I planområdet er det registrert spreidde førekomstar, og det er behov for å kartlegge planområdet ytterlegare for å få oversikt over utbreiing og lokalisering. Øyekorall er den viktigaste revbyggjande djupvasskorallen i norske farvatn. Registreringar av korallrev er synleggjort i plankartet som arealsone naturmangfald. Arealomfang av korallførekomstane i planområdet er ikkje kartfesta, og registreringane er berre punktfesta. Korallar kan vera utsett for effektar knytt til klimaendringar, oppdrett og utslepp med meir. Det bør utøvast varsemd ved å tilpasse aktivitet slik at det ikkje oppstår skade på registrerte lokalitetar. På bakgrunn av dette er korallførekomstane synleggjort i plankartet med 1000 meter buffer kring punktregistreringa. Korallregistreringane er eit av temalaga som er lagt til grunn for å avsette arealsone landskapsområde; regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne. 12

83 Villfisk Mange fiskeartar lev heile livet i kystområda, og nyttar kysten til gyte-, oppvekst- og beiteområde. Gyteområda er særleg sårbare og er nøkkelområde for reproduksjon hos fisk. Gyte-, oppvekst- og beiteområde for marine artar er kartfesta og må takast omsyn til ved arealplanlegging. Bruk og aktivitet som reduserer verdien av slike funksjonsområde kan ha stor negativ effekt på fiskebestandane. Gyte-, oppvekst- og beiteområde er registrert i Fiskeridirektoratet sin kartportal. Arealplanlegging skal sikre kartlagde gyte- og oppvekstområde for villfisk, jfr retningsline 2.9. I kommuneplankart kan desse synast som arealføremål eller som omsynssone. Laks og sjøaure er anadrome artar som vandrar mellom ferskvatn og saltvatn. Begge artane er avhengig av ferskvatn for å gyte, medan størstedelen av livet er i saltvatn. I saltvassfasen oppheld sjøauren seg i hovudsak i fjordane i motsetning til laksen som vandrar ut i storhavet. Vandringa opp og ut av vassdrag skjer i eit gitt tidsrom på hausten og på våren. Tidsrommet varierer mellom ytre og indre del av planområdet, t.d. laks i Etnevassdraget som vandrar tidleg på våren og laks i Steindalselva som vandrar på seinare tidspunkt. Det er i dag ikkje kartlagt vandringsrutene til dei anadrome artane, men ein veit at fisken i hovudsak tek kortaste veg og nyttar hovudstraumane i fjordsystema. Anadrome vassdrag har fiskebestandar som gyt og har yngelstadiet i ferskvatn, men lev det vaksne liv i saltvatn. Det er mange anadrome vassdrag i planområdet med oppgang av både laks og sjøaure. Større anadrome vassdrag er registert i lakseregisteret, i tillegg er det fleire mindre vassdrag, elvar og bekkar utover desse med oppgang av sjøaure. For mange av lakse- og sjøaurebestandane i planområdet er situasjonen vurdert som sårbar eller kritisk. Det er fleire faktorar som har medverka til negativ utvikling, og bestandsnivåa i dag gjer at bestandane er særs sårbare for menneskeskapte påverknadar. Det er ikkje ønskjeleg å etablere nye akvakulturanlegg tett på anadrome vassdrag. Dette er forankra i retningsline Retningsline frå Mattilsynet anbefaler ei avstand på 2,5 km frå anadrome vassdrag. Dette vert tilpassa lokale tilhøve ved den enkelte søknaden. Naturmangfaldlova gir heimel til å fastsette kvalitetsnormer for naturmangfaldet. Det er førebels berre ei slik kvalitetsnorm, og den gjeld for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) (FOR ). 1: «Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks». Det vert årleg utarbeidd rapportar som ser på samla tilstand- og risikovurdering for norske laksebestandar (Status for norske laksebestander, Vitenskaplig råd for lakseforvaltning). I rapportane vert vassdrag som har eller har hatt sjølvreproduserande bestand analysert og kategorisert. Hovudfunna i rapporten frå 2016 syner at det totale innsiget av villaks til Noreg i 2015 hadde ei lita auke frå året før, men syner til at lakseinnsiget er meir enn halvert frå 1983 til Særleg er innsiget av smålaks redusert, og bestandane i Midt-Noreg og Vest-Noreg har gått mest tilbake. For å kompensere for dette er det redusert tilgang for fiske i både sjø og vassdrag, slik at det vert nok gytefisk i dei fleste elvane som er vurdert. Rømt oppdrettslaks og lakselus, samt vasskraftregulering, er vurdert til å påverka flest bestandar negativt og er viktige årsakar til at berre 22% av 104 vurderte laksebestandar i Noreg har god nok kvalitet til å nå kvalitetsnorma for villaks. I følgje Lakse- og innlandsfisklova må regulering av fiske utformast for å sikre produktivitet, diversitet og haustbart overskot. Det er få anadrome vassdrag som var opne for fiske innanfor planområdet i Av dei 29 registerte vassdraga i lakseregisteret er tre vurdert i rapporten «status for norske fiskebestander i 2016». Følgjande status gjeld for desse tre elvane: Vurderte vassdrag i planområdet Etneelva, stor bestand Rosendalselva, liten bestand Steindalselva, middels stor bestand Kvalitetsnorm Svært dårleg Svært dårleg Svært dårleg Gytebestandsmål og haustbart overskot : God : God : Dårleg : Dårleg : Svært dårleg : Svært dårleg Genetisk integritet ( ) Svært dårleg Svært dårleg Svært dårleg 13

84 Figur 4. Kart over laksevassdrag i deler av Hordaland, og nasjonal laksefjord. Kjelde: lakseregisteret. Det er oppretta nasjonale laksevassdrag og laksefjordar for å gi eit utval av dei viktigaste laksebestandane i Noreg eit særleg vern. I planområdet er Etneelva klassifisert som nasjonalt laksevassdrag og Etnefjorden- Ølensfjorden som nasjonal laksefjord, sjå figur. Laksefella i Etneelva er sentral i arbeidet med å betre tilhøva for villfisk og hindre oppgang av rømt oppdrettsfisk. I 2016 vart det registrert 2169 villaks, 1045 sjøaure og 130 oppdrettsfisk i laksefella (kjelde: etnelaks.no). Påverknad frå oppdrettsnæringa på naturgrunnlaget Dagens produksjon av laks og regnbogeaure i planområdet medfører ein stor påverknad på vill laksefisk (laks og sjøaure) i området. I følgje rapportane Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 og Status for norske laksebestander i 2016 er rømming og lakselus av dei viktigaste miljøutfordringane i norsk fiskeoppdrett. Rømt oppdrettslaks utgjer ein betydeleg trussel for villfisk, har størst påverknad og størst risiko for ytterlegare reduksjon og tap av bestandar (genetisk innblanding). Lakselus framstår i tillegg som ein ikkje stabiliserande bestandstrussel. Ei anna utfordring oppdrettsnæringa har er sjukdom. Det er manglande data/kunnskap om smittefare til villfisk. Det er ikkje dokumentert at sjukdom frå oppdrettsverksemd spreier seg til villfisk i sjøfasen, men det finst dokumenterte samanhengar i elvar. Generelt er bestandsstatusen i 2016 for laks i midtre og indre deler av Hardangerfjorden dårleg. Det er ein klar gradient i bestandstilhøva innover i fjordsystemet, med dårlegare tilstand i vassdraga i midtre og indre del av fjordsystemet. For sjøaure varierer status og utvikling monaleg mellom vassdrag og regionar. Det er ein klar samanheng mellom intensitet av oppdrettsproduksjonen og risiko for rømming og produksjon av lakselus. Desse tilhøva er nærare handsama i akvakulturkapittelet. Ulike typar reinsefisk vert nytta som eit av verkemidla for å redusere lusenivåa i oppdrettsmerdane. Den store etterspurnaden medfører til dels hardt lokalt fiske på leppefiskartar som igjen kan redusere bestandane lokalt. Det er fleire stader starta oppdrett av reinsefisk som leppefisk og rognkjeks, noko som blant anna kan gi redusert risiko når det gjeld utnytting av dei ville bestandane. 14

85 3.3 Fiskeri Arealbehov knytt til yrkesfiske omfattar i utgangspunktet heile kysten. Fiskarane er avhengige av å kunne følgje fiskebestandane, og dei nyttar kystareala på ein mobil og fleksibel måte. Planområdet har eit rikt fiskerimiljø og kan sjåast på som kjerneområde for kystfiske i Hordaland. Det er registert fleire hundre fiskebåtar og yrkesfiskarar innanfor planområdet. Mange av desse båtane fiskar i havområda, men har sterk tilknyting til regionen og har behov for tilkomst og plass ved landligge. Kystfiskeflåten og sjarkfiskarar nyttar mellom anna sjøområde som ligg innafor planområdet. Det er registert ca. 250 fiskebåtar inntil 20 meter, ca. 40 fiskebåtar over 20 meter, samt ca. 500 yrkesfiskarar innanfor planområdet (2015 tal). I tillegg til fartøya som driv aktivt kystfiske i området nyttar store deler av havfiskeflåten hamneområde innanfor planområdet, særleg i Austevoll og Bømlo. I planområdet er det registrert 42 fiskerihamner. Plankartet synleggjer fire større fiskerihamnar i planområdet; Salthella, Storebø og Torangsvåg i Austevoll kommune, og Hovlandshagen/Langevåg i Bømlo kommune. Med auka press på utbygging og aktivitet i strandsona må sentrale og viktige fiskerihamner takast vare på og prioriterast for fiskerinæringa. Dette omfattar både landog sjøareal. Dette er forankra i retningsline Kystfiske har lang historie og har i stor grad påverka utviklinga langs kysten, både med omsyn til framvekst av store og mindre lokalsamfunn, samt utbygging av infrastruktur. Kulturmiljø knytt til handelsstadar og fiskerimottak er sentrale. I dag er fiskerinæringa modernisert og ein ser ei utvikling mot større båtar og nye fiskemetodar. Samstundes er kystfisket knytt til tradisjonelt fiske og består av mindre fartøy enn havfiskerinæringa. Fiskeområda er for nokre artar spesifikke til område ut frå naturgitte tilhøve, til dømes reke, medan andre fiskeartar som går i stim, har ein større arealfleksibilitet. Fiske kan som regel kombinerast med anna arealbruk, med unntak av faste installasjonar på sjøen, samt at nokre typar fiskeri ikkje lar seg kombinere med installasjonar på botn (til dømes botntrål). Område avsett til akvakultur kan ikkje kombinerast med fiske. I tillegg til sjølve arealbeslaget til anlegget, er det fiskeforbod 100 meter ut frå anlegget. For nokre typar fiskeri vil fortøyingane til anlegget i tillegg medføra avgrensingar på utøvinga av fisket. I tillegg til konfliktar knytt til akvakultur vil det kunne vera konfliktar mellom fiskeria og andre interesser. Marine næringsområde i sjø, som til dømes rigg-, ankring-, og opplagsområde kan medføra arealbeslag som gjer at områda vanskeleg kan nyttast til fiske. Forureining frå annan næringsverksemd kan påverka fiskeria indirekte ved at ressursgrunnlaget får redusert verdi. Aktivitetar på botnen slik som sjødeponi og mudring kan vere til hinder for fiske, det same kan marine kulturminne. Fiskeria kan òg påverka naturgrunnlaget. Dette gjeld både direkte påverknad på bestandane som vert hausta, men òg påverknad på andre artar gjennom reiskapsbruk. Fiskereiskapar kan påverka botnhabitata på ulikt vis, og botntrål er den reiskapen som har størst påverknad på botnen. Det har vore særleg fokus på denne problemstillinga knytt til øydelegging av korallar, men Figur 5. Temakart fiskeriinteresser; Reketrålfelt og fiskeområde med aktive reiskap. bruk av botntrål vil òg kunna ha stor påverknad på andre typar botnsamfunn. 15

86 Fiskeområde for både passive og aktive reiskap er kartfesta. Arealplanlegging må baserast på heilskaplege vurderingar for større samanhengande område, slik at det vert sikra at alle interessene vert ivareteke. Avgjerande moment for fiskeri er tilgang og tilkomst til areal for å drive fisket, samt hamnefasilitetar. Tråling Det er registrert fleire trålfelt i planområdet, mellom anna for reketråling. Førekomst av reke er knytt til særskilt type botnhabitat og rekebestanden har difor relativt avgrensa leveområde. I tillegg har tilhøva på botn tyding for kor det kan drivast tråling. Dette inneber at det er avgrensa område som er aktuelle for tråling etter reker. Slike område er sårbare for inngrep med omsyn til dei naturgjevne tilhøva, men også i høve til hindringar for trålreiskap. Reketråling har gått tilbake dei siste åra i planområdet. Ein del reketrålfelt er i dag lite nytta, mellom anna på grunn av bestandssituasjonen for reker eller andre økonomiske/marknadsmessige tilhøve. Dette er faktorar som endrar seg over tid, og felta kan igjen få stor tyding. Det må takast omsyn til reketrålfelt som fiskeriressurs, men også som naturressurs. Trålfelt er registert i Fiskeridirektoratet sin kartportal. Kommunane skal inkludera viktige trålfelt i kommuneplanane, der dei kan synast som arealføremål fiske. Dette er forankra i retningsline Fleire av dei registrerte trålfelta er allereie i dag forringa ved at det er etablert tiltak innanfor registrerte felt. Det er behov for oppdatering av datasettet, og ei meir detaljert kartlegging og prioritering av trålfelta. Det bør ikkje leggast anna arealbruksføremål på områda som er vurdert som viktige, intakte reketrålfelt (til dømes akvakultur, småbåthamner etc). Låssetjingsplassar I samband med kystnotfiske har det vore vanleg å låssetje levande fangst før levering. Sjøområde som er eigna til låssetjingsplassar er mellom anna knytt til djupne, straum, botntopografi og moglegheit for fortøying. I planområdet er det registert om lag 480 slike plassar. Låssetjingsplassane har varierande bruksfrekvens, noko som har samanheng med kor det vert drive fiske, bestandsituasjonen og så vidare. Samstundes kan lokaliteten vera avgjerande for det lokale fisket når den først er i bruk. Havressurslova gir føringar og restriksjonar knytt til lås- og stengsetting, og fastset mellom anna forbod mot å ferdast nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøyd i land eller oppankra på annan måte. Det er vesentleg å overhalde avstandskravet då fisk, særskilt brisling, er sensitiv for forstyrringar. Andre forstyrringar som t.d. fylling i sjø og sprenging av fjell vil også kunne forstyrre fisken når den står i nøtene. Når fisken står i lås er det eit avgrensa areal som vert brukt, men levering av fisk er arealkrevjande. Det krev areal for manøvrering av båtar, nøter og anna utstyr. Aktivitet og press på bruk av strandsona er aukande, og arealplanlegging må skape god samverknad mellom aktivitet på land og i sjø. Låssetjingsplassane er registert i Fiskeridirektoratet sin kartportal. Kommunane skal inkludera viktige låssetjingsplassar i kommuneplanane, der dei kan synast som arealføremål fiske. Dette er forankra i retningsline På same måte som for trålfelt bør det heller ikkje i desse områda etablerast arealbruksføremål som kjem i konflikt med viktige og intakte låssetjingsplassar. Det er til dømes i planframlegget avsett område med fleirbruks arealsone som inkluderer akvakultur, der det inngår registrerte låssetjingsplassar. Slike område må vurderast før dei eventuelt vert sett av til reine akvakulturføremål i samband med revisjon av kommuneplan. Reinsefisk Reinsefisk vert nytta som eitt av verkemidla for å redusere lusenivåa i oppdrett av laks og regnbogeaure. Det vert drive eit blandingsfiske etter leppefisk, og det vart i 2013 omsett for om lag 14 millionar leppefisk på landsbasis. Langs kysten av Vestlandet er det gode bestander av leppefisk, og regionen er i prinsippet sjølvforsynt. Mange anlegg nyttar primært fisk som er fiska relativt nært oppdrettslokalitetane. Fiske etter leppefisk kan gi ei god inntektskjelde for lokale fiskarar. Leppefisken er ganske stadbunden, og det kan vera fare for overfiske av lokale bestandar. Det er difor behov for kartlegging av bestandane, regulering av fisket, og oppdatert kunnskap om effektane ved bruk av leppefisk. 3.4 Andre bruksinteresser Reiseliv Reiseliv har utvikla seg frå å vere ein tradisjonell bidragsytar innan transport og overnatting til å bli ein opplevingsindustri og ei drivkraft for ny verdiskaping. Fjordane på Vestlandet har vore reisemål for turistar i over 100 år. Dei har fått ny aktualitet mellom anna ved kåringa til verdas beste reisemål i 2009 av National 16

87 Geographic Magazine og verdsarvområde av Unesco. Turismen på Vestlandet er i stor grad tufta på opplevingar knytt til landskap, natur, friluftsliv og kultur. Planområdet har mange gjestehamner, og er eit attraktivt område for småbåtturistar om sumaren. Det er i tillegg ein stor marknad for utleigehytter som ligg i nærleiken til sjøen. I dei seinare åra har turistfiske utvikla seg og det er no ei etablert næring. Denne næringa er samansett, aktørane som tilbyr og legg til rette for fiske i sjøen er av varierande storleik, og tilboda er ulike. Viktige stikkord er rorbuferie, utleige av fiskebåtar og tilrettelegging for oppbevaring av fangst. Denne næringsverksemda har ei rekke positive ringverknader, som direkte verdiskaping, arbeidsplassar og annan avleia verksemd. Reiseliv er eit særleg satsingsområde i arbeidet med næringsutvikling i Hordaland. Dette er forankra i Regional næringsplan Visjon og mål for arbeidet med reiseliv i Hordaland er å vere best i Norden innan natur- og kulturbaserte opplevingar. Gjennom samarbeid og innovasjon skal det utviklast berekraftige tilbod innan kultur- og naturbaserte opplevingar. Å sikre allemannsretten og tilgang til friluftsområde, både dei små, grøne lungene i nærmiljøet, dei større samanhengande friluftsområda og tilgang til sjøområda, er positivt i reiselivssamanheng. Reiselivsnæringa i området baserer seg i stor grad på opplevingar knytt til landskap, natur, friluftsliv og kultur. Etablering av dei 14 regionalt viktige områda for landskap, natur, friluftsliv og kultur vil vera med på å bidra til at desse verdiane vert sikra, mellom anna som eit grunnlag for turisme. Dette gjeld både for reiseliv retta mot utanlandske turistar, men òg lokal turisme knytt til småbåtturisme, gjestehamner og utleigehytter. Dei kartlagde regionalt viktige næringsområda til sjø inkluderer mellom anna reiselivsanlegg ved sjø av regional tyding. Skjelsanduttak Det er kartlagt relativt store mengder skjelsand på sjøbotnen i kystområda i Hordaland. Førekomstane er kartfesta og kan finnast på kartportalen til Hordaland fylkeskommune (kartivest.no). Rettane til skjelsandførekomstane ligg til staten i medhald av kontinentalsokkellova. Skjelsand er mellom anna nytta som kalkkjelde i jordbruket, men har også ei rekkje andre bruksføremål. Opptak av skjelsand krev konsesjon, og konsesjonsmyndet er delegert til fylkeskommunen. Både plan- og bygningslova og kontinentalsokkellova har innverknad på planlegging av skjelsandopptak. Skjelsandførekomstar må vektast i planlegging, og det må vurderast om konsesjonsområde for skjelsandopptak skal visast i kommuneplanens arealdel som råstoffutvinning. Dette er synleggjort i retningsline 2.8 Skjelsandopptak vil medføre terrenginngrep, og det er viktig å ta omsyn til andre interesser som ferdsle, fiske, biologisk mangfald, friluftsliv og havbruk. Fylkeskommunen kan i konsesjonen fastsetje nærare vilkår for å ta omsyn til særskilte interesser. Tiltak i sjø og forureiningslova Arealplanar må opplyse om eventuelle tiltak i sjø. Tilhøve knytt til eventuell forureining bør avdekkast tidleg i planprosessane, slik at det kan leggjast føringar for å hindre forureining. Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller -forskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til fylkesmannen. Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan- og bygningslova. Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av forureiningsforskrifta. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova. Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring. Miljødirektoratet har utarbeida rettleiarar innan tematikken. Forsvaret Forsvaret er ein stor brukar av kystsona i Hordaland. Topografien i kystsona gjer militære operasjonar kompliserte og krev god koordinering. Forsvaret har behov for areal til skyte- og øvingsfelt, seglingsleier, vente- og kamuflasjeposisjonar, prøvefelt for ulike våpentypar, festningsanlegg, fort, kaiområde og faste område for landgangsfartøy. Kystvakta har òg ei viktig oppgåve i samband med forvaltninga av norske ressursar i havet. Av omsyn til tryggleik og beredskap legg forsvarsinteressene visse avgrensingar på annan arealbruk i deler av kystsona. Dei varierande aktivitetane i Forsvaret krev eit breitt spekter av skyte- og øvingsfelt, både faste og mellombelse. Bruken av desse felta er skiftande. Det er naudsynt for Sjøforsvaret å kjenne alle farvatn rundt heile 17

88 kysten, og heile kystfarvatnet vert nytta til taktiske øvingar/manøvrering utan bruk av skarpe våpen. Forsvaret freistar å halda øvingar slik at det vert minst mogleg konflikt med fiskeriinteresser, naturverninteresser, akvakultur og annan sivil aktivitet. Det er ei føremon om Forsvaret sine eigedomar og interesseområde i størst mogleg grad vert integrert i kommunale arealplanar. Dette er synleggjort i retningsline Viktig informasjon om restriksjonar på ferdsel og avgrensing av buffersoner rundt sjømilitære installasjonar bør òg samordnast og gjerast tilgjengeleg. 3.5 Friluftsliv Kystsona byr på særlege kvalitetar for mange fritidsaktivitetar. Tilgjengeleg natur er avgjerande for at allmenta skal ha høve til å utøve friluftsliv som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg fritidsaktivitet. Friluftsbruken er avhengig av kvalitetane på staden, til dømes kor bratt det er og om området er eigna for bading, fiske og rekreasjon. Ei heilskapleg planlegging for å ta i vare opne og tilgjengelege strandsoneareal, samt god tilgang til sjø, er sentralt i friluftssamanheng. Dette er mellom anna synleggjort i retningsline Bruk av kystsona til friluftsliv er aukande. Koplinga mellom sjø og strandsone er særs sterk for friluftslivet, og båtliv og fritidsfiske er blant dei friluftsaktivitetane som er mest utbreidd. Samstundes er kystsona attraktiv for utbyggingsføremål. Auka aktivitet og press på kystsona kan føra til at dei tilgjengelege areala til allmenne føremål for friluftsliv vert avgrensa. Arealplanlegging må ta omsyn til og forbetra moglegheitene for friluftsliv. Dette kan sikrast både i føresegner og ved prioritering mellom arealføremål. Lokale friluftsområde, tilrettelagde eller ikkje, har verdi i det daglege og har gevinst i høve til helse og bukvalitet. Det er sikra mange område for friluftsliv i planområdet. Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) og Friluftsrådet Vest står for forvaltninga av desse gjennom Vestkystparken som er etablert for å sikre ei heilskapleg forvaltning av friluftsområda langs kysten. Det vart i 2008 gjennomført ei kartlegging og verdisetjing av regionale friluftsområde i eit samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Denne kartlegginga gir ei oversikt over og kartfesting av samanhengande område med friluftsressursar. Dei kartlagde regionalt viktige friluftsområda i Hordaland gir eit godt grunnlag for kommunen si planlegging, og i samband med kommuneplanlegging bør i tillegg lokale friluftsområde kartleggast og fremjast. Tilgang til friluftsområde frå både land og sjø er sentralt for det allmenne friluftslivet. Planlegging av samanhengande kyststiar knytt til tettstadar bør vurderast i samband med kommune- og reguleringsplanarbeid. Desse må planleggast med gode korridorar og sentrale knutepunkt knytt til hamn eller marina for tilkomst til sjøområda. Figur 6 Temakart friluftsliv; Regionale friluftsområde, statleg sikra friluftsområde og anadrome laksevassdrag. 18

89 Både ei eventuell utviding av akvakulturnæringa og annan næringsaktivitet vil kunna verka negativt inn på bruken av nærområda til friluftsliv. Det vil vera subjektivt i kor stor grad ulike typar næringsverksemd vil redusera verdien av nærområda til friluftsopplevingar. For dei fleste vil likevel tyngre naturinngrep verka negativt inn. Samstundes kan friluftsliv i seg sjølv verka forstyrrande på naturmangfaldet i sårbare område og til visse tidspunkt. Det bør til dømes synast varsemd når det gjeld ferdsel rundt viktige hekkeområde i hekkesesongen. Det er definert retningsline i som synleggjer trong for vurdering og omsyn til lokalt friluftsliv og lakseførande vassdrag ved lokalisering av nye akvakulturanlegg. Dette omfattar mellom anna omsyn til lokale badeplassar og område med båtutfart/ kajakkpadling. Regionale friluftsområde er registrert i Hordaland. Registreringane er verdisett til A, B og C, og det er skildra kva brukstype området har. Heile planområdet er ikkje omfatta av dette, men Rogaland har registrering knytt til FINK. Det er særleg dei regionale friluftsområda med verdi A og B som er lagt til grunn for planarbeidet. I tillegg er dei statleg sikra friluftsområda i planområdet tekne omsyn til. Det er gjennom planframlegget etablert arealsoner som skal ivareta viktige regionale område for landskap, natur, friluftsliv og kultur. Friluftsliv er ein av verdiane som inngår i desse arealsonene, og vert såleis spesielt ivareteke i dei 14 områda. Småbåthamn og fritidsfiske Planområdet er frå naturen si side rik på område med gode kvalitetar for friluftsliv på og ved sjøen. Desse kvalitetane må takast vare på for dagens og framtidige generasjonar. Som ein del av Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland er det gjennomført ei kartlegging av eksisterande småbåtområde. Kartlegginga syner at i Sunnhordland ligg om lag halvparten av småbåtane i organiserte småbåtområde/-hamner og resten spreidd og enkeltvis. Koplinga mellom land og sjø må styrkast i arealplanlegginga for å unngå bit-forbit utbygging. Behovet for småbåthamn/-anlegg må vurderast heilskapleg for større samanhengande kyststrekningar, og konsekvensane for nærliggjande område må vurderast ved lokalisering av småbåthamner og småbåtanlegg. Dette er forankra i fleire retningsliner knytt til tema strandsone. Fritidsfiske og turistfiske har auka i takt med utbygging av hyttefelt og turistanlegg. Sjøområda er store og tilgjengelege, medan strandsona er ein avgrensa ressurs. For å unngå at det i ettertid oppstår eit press for etablering av meir tilfeldige båtplassar bør det ved planlegging av hytteområde eller reiselivsanlegg der sjøen er ein attraksjon, planleggast for tilgang til båtplassar eller felles hamn. 3.6 Landskap og kulturminne Landskapet er samansett av ei rekkje fysiske komponentar forma av naturprosessar og av menneskeleg inngrep og aktivitet. Eit område sin landskapsverdi er sett saman av ein eller fleire landskapselement, som til dømes terrengformer, særeigne element i landskapet, landemerke og kulturhistoriske element. Ubrotne drag og liner i landskapet som strandline og horisont er døme på grunnleggande estetiske kvalitetar. Landskapet sin verdi vil i stor grad også vere knytt til opplevinga av det, både som fysisk og kulturelt landskap. At eit variert og innhaldsrikt landskap har høg verdi har samanheng med ei rekkje forhold, mellom anna stadkvalitet, bu- og levevilkår, kulturminne/ kulturmiljø, kulturlandskap, friluftsliv og eit stadig viktigare reiseliv. Planområdet har eit stort mangfald av landskapstypar, og omfattar kategoriane «kystbygder på Vestlandet», «ytre fjordbygder på Vestlandet», midtre fjordbygder på Vestlandet», «indre fjordbygder på Vestlandet» og «lågfjellet i Sør-Norge». Delar av kystlandskapet er visuelt meir sårbart enn andre og bør av den grunn takast særleg omsyn til. I eit ope urørt landskap kan sjølv små tiltak ruva i terrenget og vere med på å redusera området sine estetiske kvalitetar. Rettleiaren Råd om landskap i kommunal planlegging i Hordaland inneheld råd om korleis ein i planarbeid kan ta omsyn til landskap og medverke til at nye byggjetiltak og infrastruktur innordnar seg dei fysiske omgjevnadene. Kysten er rik på kulturminne og kulturmiljø som fortel om utviklinga av livet langs kysten. Landskapet og dei naturgjevne og historiske føresetnadane høyrer uløyseleg saman med kulturminna og fortel historia om kystsona. Planområdet har sterke historiske band til kystsona, og ein finn mange verneverdige bygningar, bygningsmiljø og kulturlandskap her. Kulturminne, sjøbruksmiljø og kulturlandskap må takast vare på som ein historisk verdi og som ein viktig del av kystkulturen. For å oppretthalde sjøbruksmiljøa og kulturlandskapet krev det skjøtsel og bruk. Sjøbruksmiljøa og kulturlandskapet treng skjøtsel og bruk for å verta ivareteke og oppretthalde. I desse områda må ein syna særleg varsemd med inngrep i landskapet. Det er gitt føringar for at kommunane bør fastsetje retningsliner knytt til skjøtsel for å ta i vare og oppretthalde natur- og kulturlandskapet. Dette må særleg vurderast for område med arealsone knytt til kulturlandskap og natur. I dei ver- 19

90 difulle kulturlandskapsområda må det takast vare på kulturminne, landskapstype, biologisk mangfald og opplevingskvalitetar for framtida. I desse områda må ein syna særleg varsemd med inngrep i landskapet. Kommunane bør vurdere å legge retningsliner knytt til skjøtsel for å ta vare på og oppretthalde natur- og kulturlandskapet. Dette må særleg vurderast for område med omsynssone knytt til kulturlandskap og natur, og er forankra i retningsline 2.6. Kulturminne er rekna som ikkjefornybar ressurs, og alle stadbundne kulturminne frå før reformasjonen (1537) er automatisk freda. Målet for kulturminnevernet er at omsyn til dei ulike kulturminneverdiane på best måte skal sikrast gjennom lokal og regional arealplanlegging og utgjere eit viktig grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. Av kulturminne frå nyare tid vil ivaretaking gjennom kommunal planlegging vere eit viktig verkemiddel. Dette er forankra i retningsline 2.7. Fylkeskommunen har i følgje kulturminnelova eit ansvar for å forvalte kulturarva. Regional kulturplan for Hordaland ( ) er revidert og vart vedteken Figur 7. Temakart landskap/kultur; Landskap med kulturhistorisk verdi, kulturminnerik strandsone og sjøbruksmiljø. desember Planen legg grunnlag for prioriteringar i den fylkeskommunale kultur- og idrettssatsinga og for den samla kulturpolitiske satsinga i fylket. Sjøbruksmiljø og Kulturminnerik strandsone er kartlagt som del av Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland. Sentralt for kartleggingsarbeidet har vore å synleggjere den historiske bruken av strandsona, samt vise det kulturhistoriske særpreget i regionen. Kartlegginga identifiserer dei kulturminna og kulturmiljøa i Sunnhordland som set eit særpreg på strandsona i regionen, og som Sunnhordlandskommunane har eit særskilt forvaltningsansvar for. Det er manglande data for indre del av planområdet. Dette gjer at ein ikkje har eit fullstendig bilde over verdiane knytt til desse datasetta, og såleis heller ikkje heile bildet i høve til mogleg arealkonflikt. Kulturminnelova si undersøkingsplikt vil vera gjeldande både for areal i strandsona og i sjø. Ein har per i dag betre registreringar og oversikt på land enn i sjø. Ved planlegging i sjø er det naudsynt å utøve aktsemd i område som er vurdert til å ha høgt potensiale for funn av kulturminne. I takt med at samfunnet endrar seg vert òg landskapet endra. Det kan vera utfordrande å vurdera kva konsekvensar ulike inngrep har på landskapet, i og med at slike vurderingar i stor grad vil vera subjektive, og vil vera knytt til korleis kvar einskild opplever landskapet. For nokre vil til dømes eit akvakulturanlegg i eit viktig friluftsområde opplevast som eit framandelement som i stor grad reduserer natur- og landskapsopplevinga. Andre vil kunna sjå anlegga som ein naturleg del av det moderne kystlandskapet, og meiner at det symboliserer eit livskraftig og levande samfunnsutvikling. Planområdet har mange område med stor landskapsverdi, og det er ikkje mogleg å skjerma alle desse for tekniske inngrep. Nokre område er likevel peika ut som spesielt viktige, og har blitt gitt ei arealsone, som skal ivareta kvalitetar knytt til mellom anna kultur og landskap. I desse områda vert det lagt føringar for tyngre tekniske inngrep som skal bidra til å oppretthalde verdiane innanfor arealsonene. 20

91 3.7 Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kul- turminne Kystsona og livet i sjøen har eit stor mangfald, og er verdifull og attraktiv for både bruks- og verneinteresser. Allmenne interesser, oppleving, kunnskap, historie og bruk er sterkt knytt til kystsona, landskap, natur, friluftsliv og kulturminne. Mange av registreringane innan desse tema er ofte samla innanfor relativt avgrensa område, og har ein gjensidig påverknad. Til dømes er det naturleg at friluftsinteresser er sterke i område med landskaps-, natur- og kulturminneverdiar. I planarbeidet er dei fire plantema landskap, natur, friluftsliv og kulturminne, sett i samanheng for å kartfeste større samanhengande område av regional verdi. Område som omfattar registreringar av nasjonal eller regional verdi innan alle fire plantema er definert som arealsone landskap. Intensjonen med å kartfeste desse sonene er å synleggjere sumverknad av landskap, natur, friluftsliv og kulturminne, og gi retningsliner knytt til desse for å ivareta verdiane. Temalaga er knytt til både sjøområda og strandsona, og desse er sett i samanheng for å finne koplingar og knutepunkt mellom sjø og strandsone. Kommunestruktur eller eigarstruktur er ikkje vurdert i samband med arbeidet med å lokalisera områda, dei er utelukkande avgrensa på grunnlag av kartfesting av dei eksisterande verdiane. Kartfestinga inneber ikkje i seg sjølv eit vern, men områda skal takast vare på gjennom omsyn i lokal planlegging og forvaltning. Det er ikkje eit mål å legge lokk på lokal utvikling, men at det i områda må vera ei tilpassa utvikling tufta på berekraftprinsippet, og med omsyn til dei registrerte verdiane. Avgjerande moment er omsyn før bruk, tilpassa bruk og utvikling, samt skjøtsel gjennom bruk. I konkrete saker må kommunane gjera ei vurdering av om tiltaka sin karakter og omfang vil redusere verdiane, og ut frå dette gjera vedtak i saka. Innanfor arealsone landskap skal nye tiltak tilpassast og ivareta omsyna. Større tekniske inngrep skal som hovudregel ikkje tillatast i urørte område. Det skal som hovudregel ikkje leggjast ut nye område for akvakultur innanfor desse område. Det er samstundes presisert i retningsline at eksisterande næringsområde innanfor arealsona kan nyttast vidare. Det er i desse områda eit særskilt fokus på estetikk og tilpassing for eksisterande anlegg og tiltak. Natur- og kulturkvalitetane innanfor områda som er omfatta av arealsone landskapsområde vert på denne måten sikra. Det er kartfesta 14 arealsoner for regionale område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne i planområdet. Omsyn til dei konkrete verdiane er definert både gjennom generelle retningsliner og konkret med eigne retningsliner for arealsone landskapsområde Figur 8. Arealsone for regionalt viktige områder for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne 1 Marsteinen Skorpo (Austevoll kommune) Deler av området er omfatta av forslag til marin verneplan (Korsfjorden). Det ligg fleire gyteområde i sona, det er registrert ein korallførekomst, førekomstar av kystlynghei og både svært viktig (verdi A), viktig (verdi B) og lokalt viktige (verdi C) naturtypar. Området har fleire registrerte kulturminne, den vestlege delen av områ- 21

92 det (kring Stora Kalsøy) er registrert som kulturminnerik strandsone, og området har potensiale for funn av marine kulturminne. Det ligg i tillegg fleire registrerte sjøbruksmiljø innan sona i fredingsklasse med høge verneverdiar knytt til både enkeltobjekt og samanhengen dei ligg i. Området har fleire statleg sikra friluftsområde, og svært viktige (verdi A) regionale friluftsområde. Landskapet i området er registrert med middels verdi. 2 Møkster Skoltafjorden Fugløya (Austevoll kommune) Området har fleire sjøfuglreservat, førekomstar av kystlynghei og større område med svært viktige (verdi A) og viktige (verdi B) naturtypar både i sjø og i strandsona. Det ligg fleire svært viktige (verdi A) kystlyngheiområde innanfor sona. Området kring Møkster er registrert som kulturminnerik strandsone. Store deler av området er registrert som viktig (verdi B) regionalt friluftsområde, og landskapet er registert med stor verdi. 3 Fitjarøyane (Fitjar og Bømlo kommune) Fitjarøyane har store naturverdiar. Dette inkluderer fleire gyteområde, tre sjøfuglreservat, større område med svært viktige (verdi A) og viktige (verdi B) naturtypar. Fleire av øyene er registrert som svært viktige (verdi A) område for kystlynghei. Deler av området er registrert som kulturminnerik strandsone, og store deler av området er registrert som landskap med kulturhistorisk verdi. Store deler av området har dessutan potensiale for marine kulturminne. Det ligg fleire sjøbruksmiljø i fredingsklasse i Fitjarøyane, med høge verneverdiar knytt til både enkeltobjekt og samanhengen dei ligg i (verdi A). Fleire av øyane er synt i kommuneplanen med omsynssone kjerneområde for kystgardar eller kystlynghei. Det ligg fleire statleg sikra friluftsområde innan sona, og store deler av området er registrert som svært viktige regionale friluftsområde. Deler av området er dessutan omfatta av omsynssone for friluftsliv i Bømlo kommune. Landskapet i Fitjarøyene er registrert med stor verdi. NOU 1986: 13 Ny landsplan for nasjonalparker fremja forslag om å verna Fitjarøyane som nasjonalpark eller landskapsverområde. Lyngheilandskapet var den viktigaste enkeltfaktoren som tala for vern i Dette møtte motstand, og Fitjar kommune fekk i 1992 (St.meld. nr. 62 Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, ) godkjent Kommunedelplan for Øyane som eit alternativ til vern. 4 Børøyfjorden Kanalane (Bømlo kommune) Deler av området er omfatta av omsynssone for natur i kommuneplanen. Det er fleire registreringar av viktige (verdi B) og lokalt viktige (verdi C) naturtypar innanfor området, og det er fleire gytefelt innanfor sona. Det ligg eit anadromt vassdrag innanfor sona. Den austlege delen av området er registrert som kulturminnerik strandsone, og den sørlege delen av sona har potensiale for marine kulturminne. Området har fleire statleg sikra friluftsområde, og store deler av området er registrert som svært viktige (verdi A) og viktige (verdi B) regionale friluftsområde. Store deler av sona er omfatta av omsynssone for friluftsliv i kommuneplanen for Bømlo. Landskapet i området er registrert med stor og middels verdi. 5 Espevær - Holsøyane (Bømlo kommune) Området har fleire sjøfuglreservat, fleire område med svært viktige (verdi A), viktige (verdi B) og lokalt viktige (verdi C) naturtypar, blant anna svært viktige (verdi A) kystlyngheiområde. Espevær er ein del av eit område registrert med kulturminnerik strandsone, og heile den sørlege delen av området er landskap med kulturhistorisk verdi. Dei sørlege delane har dessutan potensiale for marine kulturminne. Det ligg fleire sjøbruksmiljø i fredingsklasse på Espevær, med høge verneverdiar knytt til både enkeltobjekt og samanhengen dei ligg i (verdi A). Området kring Espevær og Nordøyane er registrert som svært viktige (verdi A) regionale friluftsområde. Landskapet i sona er registert med stor verdi. 6 Bårdsundet (Tysnes kommune) Det er fleire registrerte gyteområde og ei korallregistrering i området. Heile sona er registrert som kulturminnerik strandsone, og den vestelege delen av området har potensiale for marine kulturminne. Det ligg fleire sjøbruksmiljø med verneverdiar knytt til enkeltobjekt og miljø (verdi B) i området. Heile området er registrert som eit viktig (verdi B) regionalt friluftsområde. Store deler av området har landskap som er registrert med stor verdi. 7 Godøya (Tysnes kommune) Den vestlege delen av området har fleire sjøfuglreservat. Store deler av området er registrert med kulturminnerik strandsone, og den austlege delen har potensiale for marine kulturminne. Området er registrert som eit svært viktig (verdi A) regionalt friluftsområde, og den nordlege sona har stor landskapsverdi. 22

93 8 Lygrespollen (Fusa kommune) Det er registrert eit gyteområde og ein viktig (verdi B) naturtype i dei indre delane av Lygrespollen. Langs heile strandsona finst det eldre SEFRAK-registerte bygningar, og det er kulturminne innanfor sona. Store delar av området er registrert som eit viktig regionalt friluftsområde. Den inste delen av Lygrespollen har stor landskapsverdi. 9 Halsnøy (Kvinnherad kommune) Dei vestlege delane av området er omfatta av forslag til marin verneplan (Ytre Hardangerfjord). I den austlege delen av området ligg det to sjøfuglreservat. I tillegg er det registrert fleire gyteområde og oppvekstområde for fisk innan området. Det er fleire svært viktige ålegrasenger på sørsida av Halsnøy, i tillegg til fleire registreringar av viktige og lokalt viktige naturtypar elles i området. Store deler av området er registrert som kulturminnerik strandsone, og deler av området har potensiale for marine kulturminne. Heile området er registrert som eit svært viktig regionalt friluftsområde, og det ligg fleire statleg sikra friluftsområde i sona. Store delar av området har landskap med stor verdi. 10 Romsaøyane (Vindafjord kommune) Søndre del av området ligg innanfor nasjonal laksefjord (Etnefjorden Ølsfjorden) og eit gyteområde innanfor området. På austsida av Store Romsa ligg Noregs største naturreservat for kristtorn. Dette er med på å skape eit særprega landskap med unike kvalitetar. Området har verdiar knytt til nyare kulturminne; bygningsmiljø Haukelandstunet frå 1800-talet. Romsaøyane er alle registrert som statleg sikra friluftsområde og er registert som regionalt viktige friluftsområde. Øygruppa har lune vikar som eignar seg godt til bading og båtutfart, og eit godt opparbeida stinett på landsida. Landskapet er registert i viktige landskap i Rogaland som «vakre landskap». 11 Rosendal Dimmelsvik (Kvinnherad kommune) Det ligg tre anadrome vassdrag og eitt gytefelt innanfor området. Heile området er registert som kulturminnerik strandsone, og det er viktige kulturhistoriske verdiar knytt til Baroniet i Rosendal, som òg ligg innanfor omsynssona. Det ligg sjøbruksmiljø med verneverdiar knytt til enkeltobjekt og miljø (verdi B) innanfor området, og store delar av området på Rosendalsida er registrert som landskap med kulturhistorisk verdi. Deler av sjøområda kring Snilstveitøy er registrert som viktige friluftsområde (verdi B), og det ligg fleire statleg sikra friluftsområde innanfor sona. Landskapet har stor og dels særs stor verdi. 12 Maurangerfjorden (Kvinnherad kommune Innanfor omsynssona Maurangerfjorden er det fleire anadroe vassdrag og gytefelt. Deler av området er registrert som kulturminnerik strandsone. Det er registrert sjøbruksmiljø med verneverdiar knytt til enkeltobjekt og miljø (verdi B) i området. Når det gjeld friluftsliv er det eit regionalt viktig reiselivsanlegg ved sjø i Sunndal. Landskapet i området har høg verdi. 13 Strandebarm (Kvam herad) Det ligg to anadrome vassdrag og viktige (verdi B) og lokalt viktige (verdi C) naturtypar innanfor området. Det er registrert fleire kulturminne innanfor området, og eit statleg sikra friluftsområde innanfor sona. Landskapet har stor verdi. 14 Fyksesund - Kvamsøy - Norheimsund (Kvam herad) Store deler av Fyksesundet er registrert som gyteområde. I den sørvestlege delen av området ligg det to sjøfuglreservat. Det ligg tre anadrome vassdrag innanfor sona. Det er registrert fleire kulturminne og bygningsmiljø i området. Store deler av sona er definert som svært viktig (verdi A) eller viktig (verdi B) regionalt friluftsområde. Deler av Kvamsøy og Sandvenholmen samt delområde i strandsona ved Vallandsholmane og Vedanes er registrert som statleg sikra friluftsområde. Landskapet har stor verdi. 3.8 Konsekvensar av planframlegget Positive konsekvensar: + Viktige naturverdiar er kartfesta og registrert i plankartet ved bruk av arealsoner og bandleggingssone + Interessekonfliktar er avklara med bakgrunn i dagens kunnskap + Arealsone landskapsområde (landskap, natur, friluftsliv og kulturminne) ivaretek område med regionale verdiar + Det vert ikkje tillate med større tekniske inngrep i urørte område innanfor arealsone landskapsområde 23

94 + Arealsone landskapsområde medverkar til å ivareta verdiar som gjer området attraktivt for turisme og reiseliv + Det vert oppmoda til at viktige kulturlandskap skal skjøttast gjennom bruk + Sikring av ressursgrunnlag for fiskeri gjennom å ta i vare gyte-, oppvekst- og beiteområde + Retningsliner som ivaretek lokalt friluftsliv i samband med vurdering av akvakultur + Nye data for sjøbruksmiljø og kulturminnerik strandsone er nytta for å ivareta kulturmiljø i området + Omsyn til viktige og intakte reketrålfelt og låssettingsplassar verte teke i vare ved bruk av retningsline + Særleg viktige fiskerihamner skal prioriterast til fiskeriverksemd + Konsesjonsområde for skjelsand bør sikrast i kommunale planar + Forsvarsinteresser bør i størst mogleg grad integrerast i kommunale arealplanar + Handlingsplanen synleggjer trong for oppdatert kunnskap kring: Villfisk og naturgitte tilhøve Trålfelt og låssettingsplassar Fiskerihamnestruktur Negative konsekvensar: - Analysar og KU er basert på eksisterande kunnskap, og fangar ikkje opp tilhøve som ikkje er avdekka - Indirekte press på areal med viktig eller potensiale for biologisk mangfald, kulturminne eller friluftsliv - Tekniske inngrep, som akvakultur, kan opplevast som ei forringing av landskaps-, kulturminne- eller friluftsverdiar - Fleire område avsett til akvakultur kan potensielt: Gi fleire anlegg på sikt og auka arealbeslag og oppdrettstrykket Auka problem med redusert kvalitet på villfisk som beiter rundt oppdrettsanlegg Legge beslag på registrerte fiskeplassar Verke negativt på lokalt reiseliv Produksjonsvekst som vil ha påverknad på villfisk - Næringsområde i sjø kan medføre arealbeslag som ekskluderer fiske - Forsvarsinteressene vil kunne legge visse avgrensingar på annan arealbruk i deler av kystsona Konklusjon: Eksisterande kjent kunnskap er nytta gjennom bruk i analysar, samt føringar i plankart og retningsliner. Dette har medverka til å ivareta: Kystlandskapet med verdifulle landskapsområde, mangfald av landskapstypar, verdifulle kulturminne og kulturmiljø. Trygging og forbetring av moglegheitene for allment friluftsliv. Balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar, og god sameksistens mellom dei ulike interessene i kystsona. Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning, sikring av verdifulle naturområde, samt bruk av føre-varprinsippet. Det er fastsett arealsoner knytt til regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne, som vil sikre regionale verdiar for dei fire tema. Det er lagt føringar for tiltak og inngrep innanfor arealsone landskapsområde noko som gir avgrensingar for ein del næringsverksemd i desse områda. På eit overordna nivå er det lagt til rette for utvikling av lønsam og konkurransedyktig næringsliv i området, samstundes som verneinteresser er tillagt vekt. Planframlegget er vurdert til å ha positiv konsekvens ved bruk av plankart og retningsliner. Eventuelle tiltak kan få negativ påverknad lokalt. Arealbruk må vurderast i samband med kommuneplanar, og balanse mellom bruk og vern må takast i vare i kommunale planar. Negative konsekvensar er i hovudsak knytt til mangelfull kunnskap, og dette er adressert som tiltak i handlingsplanen. Vedtak om etablering av nye akvakulturanlegg eller utviding av eksisterande skjer gjennom sektorlovverk, og vil såleis ikkje vera ein direkte konsekvens av planframlegget. Det vil truleg ikkje vera aktuelt med utviding av produksjon/kapasitet i planområdet før ein har fått kontroll på dei største miljøutfordringane i planområdet. 24

95 4 Akvakultur Det er ein nasjonal ambisjon at Noreg skal ha vidare vekst i produksjonskapasitet og verdiskaping i akvakulturnæringa innanfor ramma av miljømessig berekraft. Det er eit overordna mål å ha ei akvakulturnæring som står for berekraftig og effektiv matproduksjon med ein effektiv og robust arealstruktur som optimaliserer produksjonen og som tar miljø- og sjukdomsomsyn. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger gir opning for ei utviding av eksisterande område for akvakultur i planområdet. Det er kommunane som må gjera lokale tilpassingar og konsekvensutgreiingar knytt til desse områda, og vurdera akvakulturinteressene opp mot andre interesser. Stortingsmelding nr 16 om vekst i norsk oppdrett av laks og regnbogeaure kom i mars Hovudmålet med meldinga er å drøfta korleis Noreg kan auka verdiskapinga basert på føreseieleg berekraftig vekst og betre miljøtilpassing i oppdrettsnæringa. Meldinga føreslår eit system med handlingsregel basert på produksjonsområde og miljøindikatorar. Det er miljøindikatorane som skal styre om den samla produksjonen i eit produksjonsområde gir grunnlag for auke eller reduksjon av produksjonsmengda. Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 16. januar 2017 forskrift om produksjonsområde for akvakultur av matfisk i sjø av laks, aure og regnbogeaure (produksjonsområdeforskrifta). Dette er skildra som eit overordna, strategisk grep for framtidig forvaltning av akvakulturnæringa. Planen har eit særskilt fokus på akvakultur. For akvakulturverksemda er det særleg miljøaspektet som må haldast opp mot det økonomiske når omgrepet berekraftig utvikling skal tolkast og brukast. Regjeringa sin strategi for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring frå 2009, skildrar i føreordet ei berekraftig havbruksnæring som ei «næring som drives miljømessig forsvarlig og er tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold». Berekraftomgrepet blir òg diskutert i arealutvalet sin rapport «Effektiv og berekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær» frå Berekraftig akvakulturverksemd må kjenneteiknast ved å skje innanfor rammer som er akseptable for miljøet og for samfunnet. Utgangspunktet må vera at verksemda ikkje medfører varige (irreversible) konsekvensar for miljøet. Reversible konsekvensar bør avgrensast, og eit område skal kunna framstå som upåverka etter ei tid med brakklegging. Spørsmålet blir kor grensa går mellom kva som er akseptabel påverknad og kva som ikkje er det. Desse tilhøva er ytterlegare handsama i eige vedlegg til planen: «Akvakulturanalyse for Sunnhordland og ytre Hardangerfjord - med fokus på laks og regnbogeaure». Avgjerda om eit konkret sjøareal kan nyttast til oppdrett (søknad om lokalitet) er styrt av to ulike offentlege avgjerdsprosessar. Den eine er kommunen sine planprosessar styrt av plan- og bygningslova. I tillegg må det søkjast løyve basert på ei rekkje lovar som akvakulturlova, matlova, forureiningslova og hamne- og farvasslova. For at ein lokalitet skal verta godkjent, skal det gis sjølvstendige løyve etter desse lovene. Fylkeskommunen har i dag ansvar for koordinering og tildeling av løyve og klarering av lokalitetar. Ei skjematisk framstilling av saksgangen er gitt i figur under. Figur 9 Handsaming av ordinære akvakultursøknadar frå Kjelde; Nærings- og fiskeridepartementet 25

96 Det er viktig å skape ein balanse mellom langsiktig og føreseieleg arealplanlegging og samstundes fleksibilitet for næringa som stadig er i endring. Sentralt for arealplanlegginga er å gjennomføre interesseavklaringar mellom akvakultur og andre bruks- og verneinteresser, der dei ulike interessene må vektast og prioriterast opp mot kvarandre. At arealbruken er avklart gjennom plan, gjer klarering av oppdrettslokalitetar enklare for både mynde og næringa. Kommunar som legg tilhøva godt til rette for akvakultur innanfor dei rammene som denne planen gir, vil også kunne gi seg sjølv eit konkurransefortrinn i høve til arbeidsplassar og næringsetableringar. Den regionale planen har avklara interessekonfliktar med bakgrunn i dagens kunnskap og på eit overordna nivå. 4.1 Delmål akvakultur Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling innanfor rammene av ei berekraftig utvikling. 4.2 Utviklingsmoglegheiter innan akvakulturnæringa Akvakulturnæringa har i løpet av dei siste 40 åra gjennomgått ei rivande utvikling, og næringa har etablert seg som ei av våre viktigaste kystnæringar. Store deler av akvakulturproduksjonen i Hordaland ligg i Ytre Hardanger og Sunnhordland, og dette området har lange tradisjonar innan akvakultur. Dette har skapt ein unik og høgt kvalifisert kompetanse i regionen, både innan matfiskproduksjon, slakting, vidareforedling, forsking, service- og tenesteytande næringar og så vidare. Det er estimert at eitt akvakulturanlegg på sjøen av gjennomsnittleg storleik bidreg til 42 årsverk i Noreg (primærledd og i leverandørindustrien lokalt og nasjonalt). Rapporten «Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen» (Nofima 2014) konkluderer med at kvart årsverk i matfiskproduksjonen bidrog med ei gjennomsnittleg verdiskaping på 3,5 millionar kroner i Veksten i verdas folketal fører med seg eit aukande globalt behov for mat og energi. Sjømat utgjer i dag under to prosent av den globale matproduksjonen. Verdas jordbruksareal er under stort press, og auka matproduksjon må difor skje mellom anna gjennom auka produksjon av sjømat. Noreg er ein stor havnasjon, som forvaltar havområde sju gonger så store som landareala, og det er gode naturgjevne føresetnadar for å driva akvakultur i sjøområda. Dette gir rom for moglegheiter til å auka sjømatproduksjonen, så lenge dette skjer innanfor rammene av sosial, økonomisk og miljømessig berekraft. Dagens merdteknologi med opne nøter vil vera rådande i mange år framover og lakseartane dominerande i akvakulturnæringa. Samstundes ser ein for seg at det også vil skje ei teknologisk utvikling mot lukka anlegg, semi-lukka anlegg, havgåande anlegg og landproduksjon. I tillegg til dette er taredyrking noko som kjem meir og meir, samt at næringa og forskingsmiljøa ser på moglegheiter for å kombinere ulike artar for å skape positive synergieffektar (polykultur/integrert havbruk). Døme her kan vera oppdrett av laks/regnbogeaure i kombinasjon med tareskog og blåskjell. Nye produksjonsmåtar og artar vil kunne krevje anna type sjøareal enn dagens merdteknologi og områder som vert utnytta. I planframlegget er det sett av nokre område i planen til akvakultur som ikkje ligg i tilknyting til eksisterande anlegg. Dette gjeld område heilt vest i planområdet, som ligg svært eksponert til for vêr og vind, og område som ligg skjerma til, i fjordområde med høvesvis dårleg vassutskifting. Store delar av kysten er i dag utilgjengeleg for oppdrett på grunn av at områda er eksponert for tøffe vind-, bølgje- og straumforhold, og desse områda kan truleg ikkje nyttast til anlegg med tradisjonell merdteknologi. Moglege føremoner med å ta i bruk meir eksponerte lokalitetar kan vera redusert lusepåslag, auka vassgjennomstrøyming i merdane, mindre miljøpåverknad frå anlegga og betre produksjon/høgare kapasitet per anlegg. Truleg ligg bruken av slike lokalitetar noko fram i tid. Anlegga må vera dimensjonert for å unngå havari i hardt vêr, og for å gi tilfredsstillande yting, vasskvalitet, fiskehelse og velferd på tross av store biomassar i kvar eining. Planframlegget opnar likevel for denne moglegheita, ved å setja av høvesvis store areal der slike anlegg potensielt kan etablerast. Område som ligg skjerma til kan vera tilgjengelege for bruk av lukka teknologi. Dei mest sentrale argumenta til fordel for lukka anlegg er å hindra røming av fisk, hindra spreiing av lakselus og sjukdomar, så framt ein har tilfredstillande vasshandsaming. Oppsamling av organisk materiale for å hindra spreiing av dette i sjøen, og potensiell kostnadsgevinst gjennom betre utnytting av MTB-kapasitet, betre fôrutnytting og redusert svinn 26

97 er andre argument. Det å nytta lukka anlegg i område som er mindre eigna til konvensjonell drift med opne merdar og naturleg gjennomstrøyming kan medføra ein betre utnytting av kapasiteten i planområdet. Til no har det ikkje vore mange søknadar om havbeite i planområdet, og fiskerimynde har berre opna for havbeite av artane kamskjel og hummar. Havbeite kan vera problematisk i høve til prinsippa i allemannsretten. Dette er særleg aktuelt for artar som er underlagt kommersielt fiske. Gjeldande praksis er at det ikkje bør gjevast løyve til havbeite dersom det inneber fare for at verksemda skadar det biologiske mangfaldet og skapar økologisk ubalanse, spreiing av sjukdommar og parasitter, eller spreier ein art som ikkje er i området frå før av. Utvikling av teknologi og nye artar i oppdrettsnæringa er ivareteke gjennom retningsline som definerer det lokale handlingsrommet til kommunane, ref retningsline Samstundes er det ikkje differensiert i plankartet kva for type akvakultur som kan etablerast, verken når det gjeld artar eller teknologibruk. Det kan til dømes vera høve til å etablera lukka anlegg innanfor område som i dag vert brukt til tradisjonell teknologi. Akvakulturanalysen konkluderer med at det ikkje er grunnlag for å gjere vesentlege endringar i dagens lokalitetsstruktur. Utviklinga i akvakulturnæringa går i retning av færre og større lokalitetar, noko som også akvakulturanalysen peiker på er ønskjeleg. Det er generelt ønskjeleg at ein aukar produksjonsvolum på gode lokalitetar mot at ein legg ned dårlegare lokalitetar. Dette vil kunne gi positiv effekt på lusesituasjonen og betre kontroll på sjukdom og smitte. Betre koordinering med omsyn til avlusing og brakklegging (soneinndeling) vil også gi god effekt. Sjølve prosessen kring søknad om biomasse utviding og etablering av nye lokalitetar vert avklart gjennom eigne prosessar. Gjennom desse prosessane vil areal- og interessekonfliktar verta vurdert, og kvar enkelt søknad vil vera gjenstand for ei grundig vurdering. Regionalplankartet gir ei utviklingsretning for kommunal planlegging av akvakultur som gir rom for ein vekst i akvakulturnæringa når det eventuelt vil vera aktuelt. I mange kommuneplanar er føremåla som er avsett til akvakultur små. Dette gir fleire utfordringar og avgrensingar for utvikling av akvakulturnæringa, mellom anna når ein skal søkje om nye lokalitetar eller flytte eller utvida eksisterande lokalitetar. Ei anna utfordring er å fjerne areal til akvakultur når lokalitetar vert flytta. Kystsoneplanen gir føringar/retningsliner og kunnskap som kan nyttast i kommuneplanarbeidet. Slik situasjonen er i dag når det gjeld påverknad frå akvakultur på vill laksefisk, vil det vera lite aktuelt å utvida produksjonskapasiteten i planområdet. Dersom næringa løyser utfordringane knytt til lusesituasjonen (miljøindikator), vil det vera mogleg å auke produksjonen gjennom tilgang på meir areal, utviding av eksisterande lokalitetar, samt endring i produksjonsmetode (postsmolt). Nasjonale målsetnadar om berekraftig utvikling må ligge som premiss for vurderingane som arealmessig legg til rette for produksjonsauke. Under desse føresetnadene kan regionen ta del i den nasjonale veksten som er ønskjeleg for næringa. 4.3 Akvakulturanalyse for laks og regnbogeaure Planframlegget skal sikre gode rammevilkår for akvakulturnæringa som ei stor og viktig næring i regionen, samstundes som ein må ha ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone. Oppdrettsnæringa er svært viktig for denne regionen og det er difor utarbeidd ein eigen akvakulturanalyse for laks og regnbogeaure som grunnlag for planen. For å kunne utforme ein framtidig strategi for akvakulturnæringa i planområdet, er det viktig at denne vert bygd på mest mogleg innsikt og informasjon på kva som særmerker næringa i dag. På kva måte kan sterke sider utviklast vidare og på kva måte kan svake sider eller næringa sine utfordringar møtast og kanskje eliminerast i framtida. Det er også avgjerande i ein framtidig konkurransesituasjon at næringa kan tilpasse seg omgjevnadane og endringar i desse. Dette analysearbeidet er gjort i ein såkalla SWOT-analysemodell. 27

98 Tabell 1. SWOT-analyse. Kjelde: Akvakulturanalyse Intern analyse Sterke sider Kompetanse og erfaring Naturgitte føresetnadar/topografi Infrastruktur/vegnett Sjøtemperatur/straumtilhøve Koordinering/ samarbeid lusesoner Nærleik til marknaden Godt utvikla service- og tenesteyting Strukturendringar/eigarstruktur Sterk næringsklynge Svake sider Lusesituasjonen Sjukdomsbiletet Rømming/genetisk påverknad Forureining og utslepp Arealbruk/tilgang/interessekonfliktar Fragmentert eigarstruktur Sjøtemperatur/straumtilhøve Ekstern analyse Moglegheiter Aukande folketal sunn mat - helse Dyrking av havet (blå matproduksjon) Moglegheiter for nye artar Moglegheiter for polykulturar Energieffektiv og klimavenleg matproduksjon Politiske føringar og rammevilkår Positive kommunar i planområdet Arealeffektiv matproduksjon Truslar Tilgang på fôrressursar, fiskeolje og fiskemjøl Arealbruk Nye sjukdommar («emerging diseases») Omdømme/ haldningar Klimaendringar Resistensutvikling Sanksjonar Akvakulturanalysen konkluderer med at utslepp av organisk materiale og næringssalt frå oppdrett i liten grad påverkar miljøet i kystsona. Det er likevel viktig å ha ei jamleg og god overvaking, både rundt enkeltlokalitetane og av fjordsystema der det høg tettleik og produksjon ikkje minst når det gjeld verknadar av bruk av kjemikaliar (impregnering av nøter, avlusing osv.). Dette vil vera særleg viktig om produksjonen i området skal aukast. Det vil vera viktig å ha eit kontinuerleg fokus på utvikling av teknologi og optimalisering av drift for å redusera påverknad frå utsleppa, og såleis påverknaden på miljøet. Det er per i dag ikkje krav om overvaking av områda kring akvakulturanlegg for medisinrestar eller andre framandstoff. Det finst difor ikkje data på dette, og omfanget er ukjent. Det bør fokuserast på auka kunnskap om utslepp av legemidlar og framandstoff, og kva for effektar desse kan ha på miljøet kring anlegga. Vurderingar kring miljøpåverknad frå oppdrett vert regulert og handtert av sektormynde, og eventuelle løyve til utviding av kapasitet eller etablering av nye lokalitetar vert vurdert gjennom eigne prosessar. Akvakulturanalysen gir også ei oversikt over dei vanlegaste sjukdomane som råkar oppdrettslaks og - regnbogeaure i planområdet. Det er påvist at dagens oppdrettsaktivitet i planområdet har uheldig påverknad på vill laksefisk. Dette er i hovudsak knytt til situasjonen rundt lakselus, samt rømming frå oppdrettsanlegg. Det er påvist at lakselus påverkar overlevinga til villfisk, og at auke i mengde lakselus kan knytast til oppdrett. Mengda av lakselus i oppdrettsanlegga er også eit fiskevelferdsproblem og kan ha store økonomiske konsekvensar. Det er såleis eit felles mål både for næringa og mynde/forvaltning å finne løysingar på lusesituasjonen. Fokuset på lakselus og innsatsen for å få kontroll på problemet, gjer håp om løysingar i framtida. Førebels er problemet ikkje løyst, og difor har temaet fått brei omtale i akvakulturanalysen. Arealbruk/behov på land I dag er det i hovudsak settefiskanlegg og slakteri/vidareforedling som skjer på land. For å få betre kontroll på utfordringane i sjø er det eit ønskje om å ha fisken ei lengre tid på land før ein sett den ut i sjø, dvs. ein postsmolt produksjon opptil 1 kg fisk på land. Lengre fram i tid kan det òg vera aktuelt å flytta matfiskproduksjonen til lukka anlegg på land. Det er ikkje sett av nye areal for akvakultur på land i planframlegget. Dette er prosessar som må skje gjennom kommunal planlegging. Akvakulturanalysen peiker på sentrale kriterier for kva for særeigne tilhøve som bør vera til stades for at arealet skal vera aktuelt for dei ulike produksjonsformane på land. For alle produksjonsformane må arealsituasjonen avklarast enten gjennom kommuneplan eller reguleringsplan. 28

99 4.4 Frå arealanalyse til plankart Planen gir overordna føringar og legg opp til balanse mellom bruk og vern. Dette inneber at næringa får høve til auke og endringar i nokre område, medan det vert lagt meir avgrensingar på andre område. Planarbeidet har sett på moglegheita for utviding av eksisterande lokalitetar, samt søkt å finne område som kan romme nye og/eller større lokalitetar. Analyse av utviklingspotensiale i denne næringa er gjennomført som ei interesseavklaring mellom akvakultur og andre bruks- og verneinteresser, der det er søkt å prioritera og vekta dei ulike interessene opp mot kvarandre. Det er nytta ein metodisk tilnærming, arealanalyse, for å balansere og prioritere mellom akvakultur og andre sektorinteresser (bruk og vern). Metoden er utvikla som ein del av planarbeidet. Det er berre dei arealmessige konsekvensane av planen som er vurdert. Resultata frå arealanalysen er nytta til å avsette arealsoner med eller utan akvakultur i plankartet. I arealanalysen er dei ulike interessene i planområdet vurdert med omsyn til om dei kan kombinerast med akvakultur (grøne område), om dei ikkje kan kombinerast med akvakultur (raude område), eller om dette er ei vurderingssak (gule område). Arealanalysen tek utgangspunkt i kjente registreringar med verdisetting og eksisterande akvakultur lokalitetar. Det er gjennomført ei individuell vurdering av kvar enkelt eksisterande lokalitet og kommuneplanavklart areal til akvakultur i høve til potensiale for utviding av areal, samt kor godt eigna området er med omsyn til eksisterande og omkringliggande arealbruk. I vurderingane er det også teke omsyn til ønske om større og samanhengande areal til akvakultur, der det er arealmessig gunstig enten å fortette med fleire anlegg eller auke biomasse på eksisterande anlegg. Større areal som opnar for akvakultur vil også gi fleksibilitet i høve til endring eller justering av eksisterande lokalitet. Metoden er skildra i eige kapittel. Alle eksisterande godkjente lokalitetar for laks/regnbogeaure, marin fisk og skaldyr er fastsett med arealsone som inkluderer akvakultur. Mange av desse områda er allereie sett av til akvakultur, reint føremål eller kombinert, i kommuneplanane. Kommuneplanavklarte areal er inkludert i plankartet. Basert på interesseavklaringane skildra i eige kapitel er det opna for utviding i område med høvesvis lågt konfliktpotensiale mellom akvakultur og andre interesser. Ei eventuell utviding av arealsoner for akvakultur må handterast gjennom ei prioritering av interesser i kommuneplanprosessane i dei enkelte kommunane. Alle arealendringar må konsekvensutgreiast på kommunalt nivå sjølv om arealet er synt med arealsone som inkluderer akvakultur i kystsoneplanen Figur 10. Temakart, akvakultur i plankartet. 29

100 Det er fastsett arealsoner til akvakultur (reine arealsoner akvakultur ) på om lag 95 km2, og kombinerte soner inkludert akvakultur på om lag 414 km2 i plankartet. Til samanlikning utgjer sjøområda i planområdet om lag 2340 km2. Arealanalysen tek ikkje omsyn til naturgitte tilhøve som t.d. straum. Det er ikkje differensiert i plankartet mellom ulike artar og ulike former for akvakultur. Ulike artar og driftsformer vil ha ulike behov når det gjeld miljøparametrar som straum- og oksygentilhøve, djupn, eksponeringsgrad etc. Det er difor heller ikkje eintydig kva som vil vera vurdert som ein god akvakulturlokalitet. Miljøtilhøva på dei enkelte aktuelle lokalitetane må sjekkast ved hjelp av straummålingar og MOM B/C-undersøkingar, slik det vert gjort i dag gjennom prosessen med akvakultursøknad. 4.5 Omsyn i arealplanlegging for akvakultur Plan- og bygningslova gir høve til å avsette føremål til akvakultur gjennom kombinasjonsbruk eller einbruk. Det er i tillegg høve til planlegging av vassflate, vassøyle og botn, samt kva artsgruppe eller eventuelt ein kombinasjon av artar som kan etablerast. Det må i kvart enkelt tilhøve vurderast behov for å spesifisere t.d. artar eller vertikalnivå, jf. retningsline Desse verkemidla bør utøvast med varsemd dersom det ikkje er særlege tilhøve som gjer det naudsynt. Behov for planlegging i vertikalnivå kan vera aktuelt i område med fleire arealinteresser og difor behov for arealavklaring mellom desse. Akvakulturnæringa krev areal knytt til sjøoverflata, vassøyla og sjøbotn for anlegg og fortøyingar. Det vert jobba med rettleiar for kystsoneplanlegging frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet som mellom anna vil tydeleggjere moglegheitene for planlegging i sjø for akvakultur. Areal der det allereie er gitt akvakulturløyve på permanent basis, bør avsetjast i plankart til «einbruk akvakultur», jf. Retningsline I dette arealet må minimum ferdsels- og fiskeforbodssona kring anlegg inkluderast (20/100 meter frå anlegget på sjøoverflata). I tillegg må fortøyingar inkluderast i areal som opnar for akvakultur. Fortøyingar kan synleggjerast på fleire ulike måtar gjennom bruk av «einbruk akvakultur» eller kombinasjonsbruk der akvakultur er inkludert eller eventuelt som omsynssone/faresone. Det er ei viss usikkerheit knytt til den faktiske utstrekninga av dei eksisterande fortøyingane. Nokre fortøyingar er registrert hos sjøkartverket, men for ein del anlegg eksisterer det ikkje data på arealbeslaget til eksisterande fortøyingar. For desse anlegga er det i planen nytta ein standard formel (2,5 x djupna på lokaliteten) for å estimera det beslaglagde arealet. Den faktiske utstrekninga til fortøyingane bør kartfestast som del av kommuneplanarbeida, og dei avsette arealsonene bør justerast med omsyn til dette. I dag er teknologien knytt til matfiskanlegg i sjø basert på flytande merdar med nøter. Teknologien i næringa utviklar seg stadig i retning av større og færre anlegg. I arealplanlegginga bør det difor vurderast behov for fleksibilitet, framtidig behov og justering av eksisterande anlegg. For å redusere behov for dispensasjon, bør sjøområda for akvakultur difor vera av ein viss storleik, jf. retningsline Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger sine føringar for akvakultur skal utdjupast vidare i kommunale planar. Kommunane bør gjennom sine kommuneplanprosessar vurdera å differensiera ytterlegare innanfor areala avsett til akvakultur i plankartet, og eventuelt setja av deler av desse områda til reine akvakulturføremål der det er hensiktsmessig jf. retningsline Planen tek ikkje stilling til detaljerte spørsmål, og det er naudsynt å avklare desse med bakgrunn i lokal kunnskap og prioriteringar. Mellom anna må avveging knytt til lokalisering av anlegg i nærleik av større bustad- eller fritidsbustadområde gjennomførast som del av kommunal planlegging, jf. retningsline Det er mange vassdrag med oppgang av laks eller sjøaure i planområdet. Lakseførande vassdrag knytt seg i hovudsak til større elvar, medan for sjøaure har lokale bekkar like stor tyding som større vassdrag. Vassdraga har ulik verdi med omsyn til utøving av fiske, friluftsliv og opplevingar. Dette er moment som må vurderast i samband med lokalisering av nye oppdrettsanlegg. I tillegg til lokale vurderingar, er det sett rettleiande avstand mellom viktige anadrome vassdrag og oppdrettsanlegg på 2,5 km. Denne avstanden er sett med omsyn til risiko for smitte mellom villfisk og oppdrettsfisk. Driftsmessige tilhøve, som smittefare, vert teke i vare gjennom konsesjonssøknadar og av Mattilsynet. Det er i dag ikkje kartlagt vandringsrutene til dei anadrome artane, men ein veit at fisken i hovudsak tek kortaste veg og i hovudstraumane i fjordsystema. Potensielt vil eit akvakulturanlegg i hovudstraumane i ytre del av planområdet ha større verknad for anadrom fisk enn eit anlegg i indre del av Hardangerfjorden. For det eine vil ein stor del av den anadrome fisken frå fjordsystemet passere anlegga i ytre del og for det andre vil det vandre fisk forbi området i eit lengre tidsrom pga. ulikt utvandringstidspunkt frå dei ulike vassdraga. Gjennomføring av avbøtande tiltak for å redusere smittepresset (lakselus) er såleis utfordrande. 30

101 Det finst relativt god kunnskap om korleis livet i fjordane vert påverka av utslepp frå akvakulturanlegg. Straumtilhøva er ulike inne i fjordane og ute på kysten, og generelt er fjordlokalitetar meir utsett for overbelastning. I følgje Havforskingsinstituttet (HI) vil som oftast den største påverknaden på fjordlokalitetar vera rett under og i umiddelbar nærleik til akvakulturanlegget ( m). Ein manglar likevel generell kunnskap om kor stor oppdrettsverksemd fjordane toler før det gir seg utslag i dårleg miljøkvalitet i botnfauna og oksygentilhøve. HI har publisert ein rapport om effektar av utslepp frå akvakultur på særskilte marine naturtypar, raudlistehabitat og artar (rapport nr ). Rapporten er ein kunnskapsstatus knytt til tematikken, og peikar mellom anna på område der det krevjast meir kunnskapssamling og forsking. Rapporten syner til feltstudiar og kunnskap som syner følgjande konkrete avstandsverknadar: Ålegraseng og dvergålegrasenger: Basert på kunnskap om spreiing av næringsfluksar rundt anlegg kan ein få ein negativ verknad på naturtypen om anlegget ligg nærare enn meter. Område med blautbotn i strandsona: Basert på kunnskap om spreiing av næringsfluksar rundt anlegg kan ein få ein negativ verknad på naturtypen om anlegget ligg nærare enn meter. Korallen Øyekorall (Lophelia pertusa): Det er ein betydeleg risiko for negativ effekt på korallar som veks nærare enn 250 meter frå akvakulturanlegg. Dette er knytt til negativ påverknad av sedimentering, i tillegg kjem eventuell påverknad frå fortøyingane. Større tareskogførekomster: Både sukkertare og stortare etablerer seg raskt igjen dersom dei vert utsett for negative miljøpåverknadar. Planen er ein overordna plan som gir retningsgivande føringar for kommunal planlegging, og dersom det er tilhøve som skal leggjast stor vekt på lokalt må dette fremjast som ein del av arealplanlegginga på kommunenivå. Dei samfunnsmessige konsekvensane må avklarast på kommunalt nivå. 4.6 Akvakultur i plankartet Grunnlaget for fastsette arealsoner til akvakultur i plankartet er eksisterande akvakulturlokalitetar med dagens utforming og fortøyingar, samt areal avsett til akvakultur i gjeldande kommuneplanar. Område med eksisterande godkjente lokalitetar for akvakulturverksemd er avsett til arealsone akvakultur. I ein del område er det i tillegg sett av ytterlegare areal kring anlegget, dette er avsett som kombinert arealsone som inkluderer akvakultur. Kommuneplanavklarte areal til akvakultur er avsett som kombinert arealsone som inkluderer akvakultur. I tillegg til områda som vert utvida kring allereie eksisterande anlegg vert det lagt ut kombinerte arealsoner som inkluderer akvakultur i nokre område der det per i dag ikkje ligg eksisterande anlegg. Desse områda er i utgangspunktet tenkt brukt til anlegg som ynskjer å ta i bruk ny teknologi, havgåande for dei ytre, eksponerte områda, og lukka anlegg for dei meir beskytta indre områda. Alle eksisterande akvakulturlokalitetar og kommuneplanavklarte areal til akvakultur er vurdert med omsyn til moglegheit for utviding eller endring. Utviding eller endring omfattar sjølve anlegget på sjøflata, men også fortøyingane. Vurderingane er knytt til arealinteresser, og tek ikkje omsyn til driftsmessige/forvaltningsmessige tilhøve som t.d. avstand mellom anlegg. Utvidinga/endringa kan omfatte heilt nye anlegg, utviding av eksisterande anlegg med auka MTB, eller flytting av eksisterande anlegg. Alle desse endringane krev nytt og avklart areal utover dagens lokalitet. Det er fastsett arealsoner til akvakultur (reine arealsoner akvakultur ) på om lag 95 km 2, og kombinerte soner inkludert akvakultur på om lag 414 km 2 i plankartet. Til samanlikning utgjer sjøområda i planområdet om lag 2340 km 2. I plankartet er akvakultur avsett til følgjande arealsoner: Arealsone akvakultur, eksisterande anlegg. Arealsone sjø og vassdrag generelt: kombinert føremål med akvakultur. 31

102 4.7 Konsekvensar av planframlegget Positive konsekvensar: + Det er sett av nye, større område til akvakultur + Det er sett av område til akvakultur for bruk av ny teknologi (lukka og eksponert) + Det er sett av areal til utviding av eksisterande anlegg + Akvakulturanalysen gir kriterier for avklaring av aktuelle lokalitetar på land + Areala i plankartet som opnar for akvakultur er ikkje avsett til spesifikke oppdrettsselskap + Planen gir opning for lokale tilpassingar, avklaringar og prioriteringar av areala som ligg i regionalplanen på kommuneplannivå Negative konsekvensar: - Det er lagt føringar for tilpassa og avgrensa utviding av lokalitetar innanfor arealsone landskap, natur, friluftsliv og kulturminne, samt andre konfliktområde jf. arealanalyse - Arealanalysen tek utgangspunkt i dagens lokalitetsstruktur. Denne tilnærminga opprettheld eksisterande struktur i næringa, og kan slik ha negative konsekvensar dersom denne strukturen ikkje er den mest høveleg på sikt. - Arealanalysen tek ikkje omsyn til naturgitte tilhøve som t.d. straum. Nærare analysar kan resultere i at delområde avsett i planen ikkje er aktuelle/eigna for nye anlegg eller utvida produksjon. - Nye areal i utløpet av Hardangerfjorden som kan ha negativ verknad på anadrom villfisk og vandringsruter. Vidare konsekvensutgreiing knytt til nye areal i viktige vandringsruter må gjerast i samband med kommunal planlegging. Konklusjon: Planframlegget har både positive og negative konsekvensar for akvakultur. I nokre område vert det lagt til rette for nye akvakulturområde og utviding av eksisterande, samstundes som det vert sett avgrensingar i andre område. Planframlegget gir totalt sett rom for vekst og kapasitetsauke i næringa når det eventuelt vert aktuelt å auka kapasiteten, og gir rom for bruk av ny teknologi og nye artar. Planen gir opning for lokale tilpassingar, avklaringar og prioriteringar av areala som ligg i regionalplanen på kommuneplannivå. Dette omfattar både storleik på areal, lokalisering og val av type arealføremål. Det har ikkje vore eit mål om å regulere produksjonen eller driftsmessige tilhøve i havbruksnæringa gjennom planen, samstundes som det er klart at arealtilgang er eit viktig moment i utviklinga. Sjølv om det er sett av areal i kystsoneplanen til akvakulturføremål, så er det anna lovverk som regulerer kor vidt området kan nyttast i oppdrettssamanheng og eventuelt kor stor produksjon som kan leggjast til dei ulike områda. Konsekvensar knytt til auka produksjon i planområdet er ikkje teke inn i denne planen. Tilhøve kring produksjonsmengd og kapasitet vert regulert gjennom anna lovverk enn plan- og bygningslova. Sjølv om det gjennom dette planframlegget vert lagt til rette for ein del nye område til akvakultur, samt for ei utviding av ein del eksisterande lokalitetar, vil ikkje dette automatisk medføra ein auke verken i arealbeslag eller produksjon av laks og regnbogeaure i planområdet. Planframlegget i seg sjølv har såleis ingen direkte konsekvensar som er relatert til eventuell miljøbelasting frå oppdrettsanlegg. I praksis vil det ikkje vera tilgang på areal som i dei næraste åra set grenser for produksjonsvekst i planområdet. Dersom næringa løyser utfordringane knytt til lusesituasjonen (miljøindikator), vil det vera mogleg å auke produksjonen gjennom tilgang på meir areal, utviding av eksisterande lokalitetar, samt endring i produksjonsmetode (postsmolt). Under desse føresetnadene kan regionen ta del i den nasjonale veksten som er ønskjeleg for næringa. Planframlegget er totalt sett vurdert å ha positive konsekvensar for akvakultur. Planframlegget ivaretek målformuleringa om at akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom at næringa blir gitt rom for utviding, og det vert tilrettelagt for ny teknologi. 32

103 5 Sjøtransport og maritim næring Trygg ferdsel og tilgang på næringsområde til sjø er sentralt for den maritime næringa. Den maritime næringa har hatt ei særskilt rolle i det norske samfunnet, og den lange skipsfartshistoria har medverka til at Noreg i dag er ein av verdas leiande maritime nasjonar. Den maritime næringa står sterkt i planområdet mellom anna innan skipsdesign, bygging/vedlikehald av rigg- og offshoreinstallasjonar, skipsverft, utstyrs- og tenesteleverandørar. Synergieffekten innan næringa er høg, og det er ei god breidde i tenester, produkt og ekspertise i planområdet. Regjeringa har vedteke at det skal utarbeidast ein strategi om heilskapleg politikk for vekst og verdiskaping i maritim næring, og denne skal leggast fram våren Sentrale tema i strategien er blå vekst, internasjonale rammevilkår, kompetanse og utdanning, forsking, utvikling og innovasjon, miljø, sjøfartsadministrasjon og forenkling av regelverk, Fartsområdeutvalet og nordområda. Det er viktig at næringsområde som ligg til sjø vert prioritert for sjøretta næringar. Trygge, effektive og godt tilgjengelege farleier er avgjerande for kor godt eigna og attraktiv næringsområda på land er. Det er viktig at arealplanlegginga sikrar farleiene og målpunkt på land. Målpunkt for skipstrafikk er hamnebasseng og næringsområde på land, og desse overgangane må sjåast i samanheng og i eit større perspektiv for å sikre god tilkomst og tilgang. Som ein del av dette bør hamnebasseng haldast fri for installasjonar som er til hinder for manøvrering, til dømes kablar, leidningar og reiskap. Figur 11 Sjøtransport. Foto Svein Andersland Planområdet har ei rekkje hamner med ulike hamnefunksjonar. Dette inkluderer fiskerihamner (både statlege og private), industrikaiar (både offentlege og private), kaiar til bruk for akvakulturnæringa, kommunekaiar, gjestehamner og småbåthamner. Dei viktigaste fiskerihamnene ligg ytst ved kysten, mens industrikaiar og akvakulturanlegg er representert i heile regionen. Hamner/kaiar har ein viktig funksjon som infrastruktur for næringslivet. I tillegg kan fleire av lokalitetane vera utgangspunkt for andre interessegrupper, som til dømes gjestehamn, og maritime opplevingar. Mange hamner har ei blanding av desse funksjonane innanfor eit avgrensa område. Ei slik funksjonsblanding kan vera ei utfordring i forvaltninga, men kan òg vera ein styrke for hamna sin posisjon i regional samanheng. 5.1 Delmål sjøtransport og maritim næring Maritim sektor skal ha gode vilkår for utvikling gjennom trygge farleier og hamneområde. Regionalt viktige næringsområde til sjø må planleggjast i eit langsiktig perspektiv og sikrast framtidige utvidings-moglegheiter. 5.2 Sjøtransport Nasjonal transportplan omhandlar transport til sjøs, på veg, på jernbane og i lufta, og ser desse transportformene i samanheng. Det overordna målet er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg trans- 33

104 portsystem som dekker samfunnet sitt behov for transport og regional utvikling. Hovudmåla er framkomst, trafikktryggleik, miljø og universell utforming. Sjøen er ein viktig transportveg for næringslivet, og sjøområda er sentrale for til dømes offshore og skipsindustrien. Det er ei målsetnad om å flytte meir transport av varer frå veg til sjø, og prognosar syner at den totale godstransporten vil auke med 75 % innan Farlei Farleiene er transportårene for sjøtransporten langs kysten og for inn- og utsegling til havområda utanfor kysten. Leiene er som oftast bestemt av naturgjevne tilhøve som øyar, holmar, skjer, grunnar og liknande. Desse tilhøva avgrensar leia både i djupne og breidde og med omsyn til retningsendringar. Ulike typar fartøy eller installasjonar har varierande manøvreringsmoglegheit, og ut frå dette ulikt krav til djupne, breidde og areal. Farleisnormalen er sentral for å ivareta desse omsyna. Det er viktig at det på alle plannivå er ei medviten haldning til dei rammevilkåra som må vera til stades for å oppnå ein effektiv sjøverts ferdsel. AIS (Automatisk IdentifikasjonsSystem) for skipstrafikk er eit nyttig verktøy i samband med arealplanlegging. Staten ved Kystverket har ansvar og myndigheit for alle hovudleier og bileier uansett kor desse går. I normaltilhøve stoppar hovudlei og bilei ved inngangen til hamneområdet. Det er med andre ord kommune eller hamnemyndigheit som har fullt ansvar og myndigheit i hamneområdet. Dette gjeld for alle hamnene i planområdet. Når det gjeld andre farleikategoriar enn hovudlei og bilei, er det kommune eller hamnemyndigheit som har ansvaret for desse. Dette ansvaret inneber ikkje at kommune eller hamnemyndigheit har plikt til å etablera eller vedlikehalda farleier i sine sjøområde. Plikta er i utgangspunktet avgrensa til å sørgja for at farleiene er farbare, samt å regulera bruken av dei. Figur 12 Maritime næringsområde og farlei. Farleier, AIS-plott og Farledsnormalen er nytta i samband med analyse av arealdisponering til akvakultur. Sjøtransport er i denne analysen nytta direkte for å avklare viktige og sentrale farleier og område med særs viktig ferdsel Farleier er ivaretekne og synleggjort i plankartet, og nytta som eit av kriteria i analyse av arealdisponering til akvakultur opp mot bruks- og verneinteresser. Dette er også definert eigne retningsliner for å ivareta tilhøva, 2.17 og

105 Nødhamner Det er betydeleg meir skipstrafikk i Nordsjøen enn i Norskehavet og Barentshavet, og det er forventa at denne trafikken vil vera aukande framover. Det er blant anna forventa aukande trafikk av gasstankarar, stykkgodsskip, Ro Ro lasteskip, containerskip, kjemikalie-/produkttankarar og bulkskip. Transport av farlege stoff som olje og flytande gass medfører fare for alvorlege forureiningar som følgje av skipsforlis, kollisjon eller havari. Det er kartlagd eigna nødhamner langs kysten med tanke på situasjonar der fartøy må søkja nødhamn eller setjast kontrollert på grunn for å redusera forureiningsomfanget. Viktige kriterier for ei god nødhamn vil blant anna vera god innsegling for ulike typar fartøy, høve til å «stenga av» eit område rundt nødhamna for å avgrensa akutt forureining og moglegheit for strandsetjing (kontrollert nedsenking). Eksponeringsgrad for vind og sjø, botntilhøve, tidevatn/tidevasstraumar, navigasjonsmessige omsyn, manøvreringsrom, kommunikasjonstilhøve, hamnefasilitetar, tilgjenge på oljelenser og oljevernutstyr samt infrastruktur på land er andre viktige kriterier. I planområdet er det definert 10 nødhamner. 5.3 Maritime næringsområde Det er ei rekke hamner med ulike funksjonar i planområdet. Desse omfattar til dømes industrikaiar/-hamner, fiskerihamner og ISPS-hamner. Kommunar med attraktive næringsområde med tilgang til sjø har ei konkurranseføremon for maritim næringsutvikling. Næringsområde med tilgang til hamn/kai skapar ofte ei klyngedanning av verksemder innan same bransje. Dette skapar synergieffektar som kan føre til reduserte kostnadar og betre utnytting av ressursane. Det er viktig å sikra dei gode hamneområda, med omsyn til god tilkomst både frå sjøsida og landsida. For store verksemder betyr det kort avstand til europaveg/riksveg/fylkesveg på land, og kort avstand til hovudlei/bilei på sjøen. Nødhamner, ISPS-hamner og dei mest sentrale fiskerihamnene er synleggjort i plankartet. Ved planlegging av nye eller utviding av eksisterande næringsområde, må behov for næringsutvikling og arbeidsplassar tilleggas vekt. Samstundes skal dette vektast opp mot omsyn til allmenne interesser. For eksisterande næringsområde innanfor regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne, må særleg omsyn til dei allmenne interessene vektleggast. I dag har mellom anna akvakulturnæringa, maritim næring, reiselivsnæringa og fiskerinæringa behov for tilgang til sjø. Det er viktig at dei gode næringsareala til sjø vert nytta av verksemder som har eit reelt behov for å vera lokalisert ved sjøen. Dette er forankra i retningsline Det reelle behovet kan mellom anna vera knytt til trong for kai og transport på sjø av til dømes varar, fisk eller fartøy/installasjonar. Verksemda bør både vera retta mot og ha trong for sjøtilkomst, og såleis ha ein avhengigheit til sjøen. Dei siste tiåra er fleire ferjekaiar nedlagte, mens mange av kaiane framleis er intakte. Nokre av dei har funksjon som reservekai, men det kan liggje eit potensiale i å nytta desse areala. Det kan såleis vera av interesse for kommunane å ta ein gjennomgang av denne type kaiar, for å avdekka stader med potensial som næringsområde for sjøretta verksemd, som til dømes landbasert oppdrett (postsmolt). Hamnar, ankring-, rigg- og opplagsområde er registert i Kystverket sin kartportal og i kommunale planar. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger synleggjer på plankartet eksisterande ankringog riggområde, samt prioriterte fiskerihamner, ISPS-hamner og nødhamner. Fiskerihamn Fiskerihamn er primært for bruk til fiskeriføremål. Felles for alle fiskerihamner er at dei på ulike måtar er lagt til rette for verksemd innan fiskerinæringa. Fiskerihamner varierer både i storleik og med omsyn til kva fasilitetar dei kan tilby. Dei kan mellom anna omfatte mottak av fisk, foredling, verksemd knytt til produksjon og handel, vidaretransport av fisk og fiskeprodukt, ulike formar for service retta mot fartøy og mannskap, samt å dekke behov for trygge liggeplassar for fiskefartøy når dei ikkje er i aktivt fiske. Ei fiskerihamn kan betegnast som ei «statleg fiskerihamn» eller som ei fiskerihamn. Statleg fiskerihamn er ei hamn der staten enten eig deler av infrastrukturen eller har grunnrettar som tilgodeser fiskerinæringa der. Dei viktige fiskerihamnene har stor tyding for lønnsemda i fiskerinæringa, og hamnene må difor vera mest mogleg tilpassa den strukturen ein ønskjer på fiskeflåten og tilverkingsindustrien. I planområdet er det registrert 42 fiskerihamner. Med auka press på utbygging og aktivitet i strandsona må sentrale og viktige fiskerihamnar takast vare på og prioriterast for fiskerinæringa. Dette omfattar både landareal og sjøareal, og er i planen forankra retningsline Kystverket har signalisert at statlege fiskerihamner med liten eller inga tyding kan søkast avhendast til kommunane eller andre brukarinteresser. Gjennom avhendinga skal mellom anna forvaltnings- og vedlikehaldsmessige innsparingar komme andre hamner 35

106 til gode. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger synleggjer og prioriterer fire større fiskerihamnar i planområdet; Salthella, Storebø og Torangsvåg i Austevoll kommune, og Hovlandshagen/Langevåg i Bømlo kommune. Hamnesikring - ISPS (International Ship and Port Facility Security Code) ISPS-koden er vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og fastlegg eit minimum av sikringstiltak i hamneanlegg for å forbetra tryggleiken for skip i internasjonal fart. ISPS-regelverket vart utarbeidd som følgje av trusselen om terrorangrep, og inneheld ei rekkje krav til konkrete sikringstiltak som skal setjast i verk om bord på passasjerskip, lasteskip og flyttbare boreinnretningar i internasjonal fart og i hamneanlegg som tener slike skip. I planområdet er det definert 21 ISPS-hamner. Næringsområde i sjø Maritim næringsverksemd er avhengig av hamneområde og tilkomst til desse. Samstundes er det eit aukande behov for testområde, ankrings-, rigg- og opplagsområde i sjøområda. Tilgang på sjøareal vil for ein del av næringsaktørane vera avgjerande for om dei kan ekspandere både drift og type aktivitet. Dette er også relevant for om nye næringsaktørar etablerer seg i regionen. Eksisterande næringsareal på land og etablering av nye må sjåast i samanheng med kva aktivitet det er på sjøen. Vidare er det viktig at ein ser på tvers av kommunegrensene når det gjeld tilkomst og ferdsel. Det er utfordrande å planlegge for aktivitet knytt til maritim næring på sjøen då desse ofte berre er periodevis i bruk. Bruksverdien vil likevel vera vesentleg når det først er aktivitet. Behovet for rigg-, ankring- og opplagsplassar, samt andre maritime næringsområde har endra seg i takt med utvikling i næringane, til dømes er det no større behov for store og skjerma område for store installasjonar. Det er i denne plansamanheng ikkje kartlagt behov og utstrekning av slike maritime næringsområde i sjø knytt til verken eksisterande eller framtidig næringsaktivitet. Samanhengen mellom sjø og landområde er i denne samanheng særs sentralt, og kommunegrensene kan vera vanskeleg å ta omsyn til. Næringsaktørar i regionen har eit ansvar for å synleggjere sine behov og utviklingstrekk. Handlingsplanen har adressert dette som eit tema å jobba vidare med. Rigg-, ankring- og opplagsplassar er viktige for den maritime næringa, til dømes ved behov for lagring av demobiliserte offshore-installasjonar og opplag av tankskip og riggar når oljeprisane er låge. Installasjonar som vert oppankra i lengre tid kan vera utfordrande med omsyn til potensiale for forureining, samstundes kan slike installasjonar opplevast som negativt for aktivitet på landsida. Område registrert som rigg- og ankringsområde er synt i plankartet som rein arealsone for verksemda. Areala må vera avklart opp mot andre interesser, då områda må vera reine for installasjonar som kan vera til hinder for aktiviteten. Dette er forankra i retningsline Kartlegging av regionalt viktige næringsareal Ein stor del av næringsområda i regionen er lokalisert til kystlina. Dette skuldast dels topografiske tilhøve, men òg at næringa i området i stor grad har historiske røter knytt til verksemder ved sjøen. Kartfesting av eksisterande næringsareal til sjø og analyse av regionalt viktige næringsområde ved sjø er gjort i tilknyting til Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland. Data for kommunane Kvam, Jondal og Vindafjord er supplert. Store delar av næringslivet og industrien i planområdet er tradisjonelt knytt til bruken av strandsona og sjøen. Gode sjøtilknytte næringsområde er såleis svært viktige for dette området. Store moderne industriaktørar er avhengige av bruken av kystsona for deira verksemd. Dei regionalt viktige næringsområda ved sjø er peika ut på grunnlag av eit sett utvalskriterier. Dei skal ha god tilkomst frå sjøsida, inkludert god tilknyting til hovudfarlei, og romsleg kaiareal med djupvasskai. Dei skal ha kort tilkomst frå hovudvegnettet og hovudleia langs kysten. Områda skal dessutan ha ei viss «tyngd», det vil seie næringsområde som er store i areal, har eit høgt tal på arbeidsplassar, har høg verdiskaping, eller det skal vera ein næringstype som er spesielt viktig for regionen. Det er i tillegg gjort ei fagleg vurdering av kva rolle næringsområda spelar i ein regional samanheng. Avgrensinga av dei fleste næringsområda er henta frå kommuneplanane, så sant området er merka av i plankartet. Utvalskriteria medfører at det berre er dei største og viktigaste industriområda som blir kategorisert som regionalt viktige. Arbeidet er gjennomført av Asplan Viak AS. Dei regionalt viktige næringsområda ved sjø inkluderer kaiar med anløp av skip i internasjonal trafikk (ISPSgodkjent), regionalt viktige industrikaiar, reiselivsanlegg ved sjø av regional tyding, statlege fiskerikaiar, mottaksanlegg for fisk, fiskeslakteri, landbasert akvakultur (ved sjø) og andre kaiar av regional tyding for fiskeri 36

107 og akvakultur. Når det gjeld verksemder som er relatert til akvakultur, er òg mindre verksemder inkludert. Denne næringa handterer store verdiar på små område, ofte med ganske få tilsette. På grunn av den viktige rolla som næringa totalt sett spelar for regionen er det valt å inkludera alle landbaserte akvakulturlokalitetar i strandsona i kategorien «regionalt viktige næringsområde». Figur 13 Regional viktige næringsområde ved sjø 37

108 5.4 Konsekvensar av planframlegget Positive konsekvensar: + Farleiene og viktige maritime næringsområde i sjø er synleggjort i plankartet + Synleggjort og prioritert næringsområde ved sjø til sjøretta næring. Definisjon av sjøretta næring er at verksemda bør vera både retta mot og ha trong for sjøtilgang, og dermed ha ein avhengigheit til sjøen + Sjøtransport og maritim næring er ein av sektorinteressene som er vurdert i samband med akvakultur + Fokus på behov for oppdatering av maritime næringsområde i sjø Negative konsekvensar: - Det er ikkje kartlagt viktige næringsområde i sjø - Det er ikkje vurdert behov for eller fastsett nye næringsområde Konklusjon: Planframlegget ivaretek interessene knytt til sjøtransport og maritim næring gjennom retningsliner, plankart og handlingsplan. Samstundes er sjøtransport og maritim næring teke omsyn til ved arealavklaring for akvakultur. Viktige regionale næringsområde ved sjø er definert i Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland, med supplering av data for Jondal, Kvam og Vindafjord. Desse områda er implementert i planframlegget. Planen legg til rette for at målet om utvikling av maritim sektor gjennom trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal vert ivaretatt. 38

109 6 Strandsone Strandsona er ein viktig ressurs som grunnlag for busetnad, næring og rekreasjon. Fleire av kommunane i planområdet er øykommunar med ein rik skjergard og langstrakt strandsone. Andre kommunar har størsteparten av tilgjengeleg byggeland innanfor strandsona i hovudsak grunna topografi med bratte fjell. Det er historiske og naturgjevne grunnar for menneskeleg aktivitet i strandsona. Store delar av næringsgrunnlaget i regionen er knytt til strandsone og sjø gjennom industri knytt til offshore, bygging av plattformar og skip, samt akvakultur av nasjonal tyding. I planområdet er strandsona også ein viktig ressurs i eit reiselivsperspektiv. Strandsonevernet i Norge har lange tradisjonar. Strandsona har vore underlagt eit særskilt vern sidan midten av 1950-talet og det alminnelege byggeforbodet vart første gong lovfesta i Kyst- og strandstrekningane er av nasjonal interesse fordi dei er attraktive for allmenn ferdsel og friluftsliv, og det knyter seg ofte viktige allmenne verdiar til desse områda. Det er utfordrande for kommunane å balansera mellom bruk og vern av areala basert på nasjonale og regionale føringar, samstundes som ein skal gje lokal aktivitet i kystområda grobotn for vidare utvikling. Klare planmålsetnader, godt planverktøy og gode planprosessar er viktig for ei heilskapleg og langsiktig forvaltning av strandsona. Å gi folk moglegheit til å vera aktive ute i grøne omgjevnader er blitt ein viktig del av arbeid for å betre folkehelsa. I stortingsmeldinga om friluftsliv vert det slått fast at friluftsliv i nærmiljøet er ei viktig kjelde både til naturopplevingar og fysisk aktivitet i det daglege. Folkehelse er eit prioritert satsingsområde for Hordaland fylkeskommune, og Regional plan for folkehelse i Hordaland vart vedteken i I Sunnhordland og Hardanger representerer sjø og strandsone lokal identitet, rekreasjon og Almenning. Det er viktig å sikre tilgang til desse områda for framtidas innbyggjarar, som eit grunnlag for ei god folkehelse. For å oppnå målsetnaden om god balanse mellom bruk og vern er det innført strengare reglar for strandsona i plandelen av plan- og bygningslova (2008). Byggeforbodet i 100-metersbeltet er nedfelt i 1-8. Forbodet er innskjerpa i høve til tidlegare lov, og gjeld så lenge det ikkje er fastsett anna byggegrense. Lova stiller som krav at det skal takast særskilt omsyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vurdering av nye tiltak skal alltid vegast mot allmenne omsyn. Det vart i mars 2011 vedteke Statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Føremålet med retningslinene er å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Retningslinjene utdjupar lova og gjev konkrete statlege føringar for kommunane og fylkeskommunane si planlegging. 6.1 Delmål strandsone Strandsona skal ivaretakast i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på natur- og landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne. Det er eit mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging. 6.2 Differensiert forvaltning av strandsona Plan- og bygningslova er det viktigaste verktøyet for planlegging og forvaltning av strandsona. Intensjonen i lova er at kommunane skal avklare framtidig arealbruk i strandsona gjennom si planlegging, først og fremst kommuneplanen. Gjennom planlegging skal strandsona vurderast heilskapleg og langsiktig. Arealbruken skal vurderast konkret i høve til dei interesser som gjer seg gjeldande i ulike delar av strandsona. Kartlegging av strandsona og fastsetjing av funksjonell strandsone som grunnlag for lokalt tilpassa bruk og forvaltning er ein hovudstrategi for den regionale strandsonepolitikken i Hordaland. Dette er også forankra i retningsline 2.22 og 2.23 i føreliggande plan. 39

110 Definisjon av funksjonell strandsone: Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vere smalare eller breiare enn 100-metersbeltet. Strandsona er definert som 100-metersbeltet eller område kartlagt som funksjonell strandsone. I dette ligg det eit handlingsrom og ei moglegheit for differensiering gjennom kartlegging og fastsetjing av funksjonell strandsone i plan, jamfør retningsline Kommunen kan på denne måten tilpassa det formelle byggeforbodet i strandsona til lokale tilhøve. Statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsona gir rom for nye tiltak i strandsona etter konkret vurdering av lokale tilhøve for kommunar som ligg i sone med mindre byggepress (sone 3). Også for denne sona fastslår dei statlege retningslinene at utbygginga bør lokaliserast til områder som er bebygd frå før, samt at ein skal vurdere alternative plasseringar og velje desse der det er mogleg. Desse tilhøva er sikra gjennom retningsline 2.29 og Men der alt utbyggingsareal ligg i 100-metersbeltet, og det ikkje er mogleg med alternativ plassering, kan kommunane i større grad tillate nye tiltak innan 100-metersbeltet. For denne sona legg ein også større vekt på trongen for næringsutvikling når det er vekta opp mot dei allmenne interessene. Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ei detaljert analyse av landskap og landskapselement, og vil mellom anna krevja synfaringar og flyfotostudiar. Gjennom ei samanstilling av kjent kunnskap og nye vurderingar kan ein differensiera strandsoneverdiane basert på fastsette kriterium, og slik definera område som bør vernast og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge for ålmenta står i fokus. Kartlegginga krev ikkje anna kompetanse enn det kommunane normalt har for planleggings- og kartarbeid. Det er ein viktig føresetnad at arbeidet er kunnskapsbasert og kan etterprøvast. Kartlegging av funksjonell strandsone bør - som eit minimum gjennomførast for aktuelle nye utbyggingsområde, fortettingsområde og LNF-område der det er aktuelt å opna for spreitt busetnad. Reguleringsplanar i strandsona som opnar for arealbruk som ikkje er avklart på overordna nivå kan få utilsikta negative verknader for den framtidige utviklinga i eit område, til dømes i høve til allmenne interesser, friluftsliv og landskap. Det er difor svært viktig at arealbruken er avklart i kommuneplanen. Dette er forsterka i statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av standsona. Det er her sett fokus på at den differensierte forvaltninga av strandsona primært skal skje gjennom planlegging, ikkje enkeltsakshandsaming. Nye byggeområde i strandsona som er avklart på kommuneplannivå skal planleggjast gjennom reguleringsplanar, eventuelle unntak skal definerast i den einskilde kommune sin kommuneplan. Retningsline Eit viktig punkt i statlege planretningsliner er at kommunen skal vurdere om tidlegare vedtekne område for utbygging i strandsona, som ikkje er bygd ut, skal oppretthaldast eller takast ut av kommuneplanen. I denne vurderinga skal dei skjerpa krava i ny plan- og bygningslov og retningslinene leggast til grunn. Eldre planar i strandsona frå før PBL 2008 skal også revurderast og avklarast opp mot strandsonevernet. I dette ligg det at eldre planar utan definert byggegrense til sjø må fastsetje denne i ny plan for å unngå at byggeforbodet slår inn, også for eksisterande bebygde eigedomar i strandsona. Dette er forankra i retningsline Planframlegget med tilhøyrande retningsliner er relativt detaljert når det gjeld tiltak i strandsona, og speglar moglegheitene som ligg i plan- og bygningslova. Tiltak i strandsona er som hovudregel omfatta av plankrav, men det er gitt opning for mindre utbygging utan plankrav. Dette kan medverke til positiv lokal utvikling. Føringane i planframlegget legg vekt på allmenne interesser. I tillegg til retningslinene som konkret omhandlar tiltak i strandsona, vil retningsliner knytt til berekraftig kystsoneplanlegging i fleire tilhøve vera relevant for strandsona. Sentrale føringar for utbygging i strandsona er fortetting i eksisterande utbygde område med omsyn til lokale tilhøve, medan utrørte område bør haldast fri for inngrep, samt at nye tiltak bør trekkast så langt unna sjø som mogleg og i retning frå sjøen. Figur 14 Naustområde og småbåtanlegg på Kråko. Foto Svein 40

111 6.3 Arealføremål knytt til strandsona Småbåthamner/småbåtanlegg Det er ønskjeleg å stimulere til eit aktivt båtliv i ein region med lett tilgjengeleg og særs attraktiv skjergard. Behovet for småbåthamner må vurderast heilskapleg for kommunen og heimlast i kommuneplan. Fellesanlegg for båtplassar skal prioriterast framfor nye naustområde. Det skal leggjast opp til fellesløysingar for båtplassar, båtslipp, molo og infrastruktur som til dømes boder, toalett/dusjrom og felleslokale knytt til båthamner på land. Båtslipp skal gjerast tilgjengeleg for allmenn bruk slik at båtar og kajakkar kan lagrast annan stad, men setjast på sjø på eigna område. Dette gir også moglegheit for at naust kan liggja lenger unna sjøkanten. Parkering og anna som ikkje treng ligge til sjø, skal om mogleg trekkast lengre vekk frå sjøen. Eventuelle nye naust skal som hovudregel samlast i slike områder med fellesløysingar. Desse tilhøva er forankra i retningsline Det må skiljast mellom småbåthamner og småbåtanlegg i planlegginga. Arealføremålet småbåthamn bør nyttast på anlegg for småbåtar som er opne for allmenta og ikkje knytt til nærare fastsette eigedomar. Dersom båtplassane skal knytast til nærare fastsette eigedomar skal arealføremålet småbåtanlegg nyttast. Småbåthamner vil som regel vere større enn småbåtanlegg. Småbåthamner og småbåtanlegg må visast i kommuneplankartet. Naust Naust er uthus for oppbevaring av båt, utstyr for båt og fiskereiskap. Det generelle byggjeforbodet i 100- metersbeltet gjeld alle typar bygningar. Det er likevel gitt opning i dei statlege planretningslinene for differensiert forvaltning i strandsona for fritidsfiske gjennom å tillata oppføring av naust og brygge. Naust har ikkje den same ferdselshindrande verknaden som bustader og fritidsbustader, allmenta vil som regel kunne ferdast ved naust etter reglane i friluftslova. For å sikre friluftsinteressene bør kommuneplanen setje vilkår om at utbygging av naustområde skal ta omsyn til friluftsinteressene, mellom anna ved at badeplassar, stiar og tilkomstvegar til sjøen ikkje skal byggast ned. Tilkomst frå sjø med båt skal også ivaretakast, og ikkje hindrast gjennom nedbygging av strandsona. Det er viktig å ha eit klårt skilje mellom naust og fritidsbustader/bustader. Nausta må ha eit volum og ei utforming som er naturleg i høve til det føremålet nausta skal stetta. Dette inneber mellom anna at nausta ikkje må få preg av å vere ein fritidsbustad. I dei fleste tilhøve vil det vere tilstrekkeleg med berre ei høgd og eit enkelt loft på naustet. For å unngå at naust vert nytta som fritidsbustad/bustad er storleik og utforming avgjerande. Dette gjeld uavhengig av storleik på eksisterande sjøhus i området. Balkongar og store sjøvende vindauge vert framandelement på eit bygg som skal nyttast til oppbevaring av båt og tilhøyrande utstyr. Ved etablering av nye naustområde bør nausta plasserast i klynger med god tilkomst for allmenta mellom naustgruppene. For å unngå for mange like einingar, bør bygningane varierast i form, farge, materialbruk. Det er definert maksimum storleik for naust i retningslinene. Avvik frå storleikskravet kan vurderast for til dømes fellesbygningar som er planlagt som ein del av eit heilskapleg naustområde. Det er viktig at naust har god tilpassing til landskap og bidreg til vidareutvikling av den lokale byggjeskikken for naust. For å skåne landskapet bør det ikkje fyllast ut i sjø og farge- og materialval bør vere i tråd med lokal byggeskikk. Nye naust i gamle sjøhusmiljø kan vere ei utfordring. Dei gamle sjøhusa høyrde gjerne til fiske og næring knytt til fiske. Ut frå sin funksjon er desse sjøhusa av ei anna karakter og storleik enn nye naust som skal huse båtar og reiskap til fritidsbruk. Det er spørsmål om desse områda passar for nye naust til anna bruk, til fritids- Figur 15 Naust Kråko. Foto arkitekt Jo Ketil Nielsen båtar. Nye store bygg i slike område må eventuelt vere til fellesbruk. Eventuelt kan ein nytte høve til å variere storleik ved at dei nye nausta har ordinær nauststorleik og syner ei anna bruk. Dei gamle nausta som ein kan samanlikne med bruksmessig, var ofte mindre enn dagens naust. 41

112 Dei gamle naustområda ligg ofte i dei stille vikene, stader som først vart tekne i bruk grunna god tilgang til sjøen og vern mot vind og uver. I dag har desse stadene også funksjon for bading og fritidsrekreasjon. Det er viktig at den samla bruken av områda blir tatt vare på og at område ikkje blir bygd igjen med naust. Kommunen skal i samband med kommuneplanlegging gjere ei samla vurdering av kva areal som er eigna til naust, og kva behov kommunen har for nye naust. I utgangspunktet legg landskapet premissane for kvar naust og eventuelle småbåtanlegg bør liggje. I tillegg vil vêrtilhøva og fare for storm og høg flo på staden ha innverknad på kvar det er forsvarleg å plassere bygg. Dersom bygging av naust krev større utfylling i sjø eller skjerming i form av store moloanlegg, tilseier dette at område i utgangspunktet ikkje er eigna til føremålet. Kommunen kan ved føresegner til arealføremål gi høve til spreidd utbygging av naust, samt stadfeste plasseringa i plankartet. Det er viktig at omfang, lokalisering og storleik på nausta går fram av føresegnene til planen. Dersom kommunen vel å legge til rette for konsentrert naustutbygging på eit avgrensa område, kan dette i plan synast som eige arealføremål. I føresegnene skal det går fram at det er krav om reguleringsplan for slik utbygging. Dei ulike tilhøva knytt til naust er forankra i retningsliner Bustader og fritidsbustader Nærleik og utsikt til sjø er eit gode og ein attraksjon ved å bu i Sunnhordland og Ytre Hardanger. Dette må forvaltast nennsamt slik at verdien vert oppretthalden og kjem flest mogleg til gode. I praksis vil det sei detaljert planlegging der verdiar i strandsona vert ivareteke og der tiltak i strandsona kjem allmenta og fellesskapet til gode. Nye område for bustad og fritid skal som hovudregel ikkje leggjast i strandsona, i alle høve ikkje innanfor område kartlagt med strandsoneverdiar og definert som funksjonell strandsone. Dette er forankra i retningsline Område som tidlegare er avsett til byggeområde i kommuneplanen, regulerte eller uregulerte, har ofte ikkje fastsett byggegrense mot sjø. I slike område kan ei kartlegging av strandsoneverdiane vere viktig informasjon for å sikra ein miljørevisjon av planane. Det vil i enkelte område likevel vere naudsynt å setje ei anna byggegrense enn den funksjonelle strandsona, for slik å leggje til rette for at eksisterande eigedomar kan vidareutviklast innanfor fastsette rammer, sjå figur nedafor. Funksjonell strandsone kan nyttast som omsynssone i desse områda, for å tydeleggjere strandsonevernet knytt til tilkomst, siktliner, landskapstilpassing osv. Denne tilnærminga gjer det mogleg å leggja til rette for nye tiltak der det etter nærare vurderingar ikkje forringar strandsoneverdiane i område. Samstundes gir det kommunen høve til å avgrense og sikre friområde og viktige ferdselskorridorar i strandsona. Figuren syner ulike grensesetjingar i strandsona for eit konkret byggeområde avsett til bustad i kommuneplan. I område der det er vesentleg avvik mellom funksjonell strandsone og ny byggegrense, kan det leggjast ei omsynssone med føringar for å ivareta strandsoneverdiane innanfor området. Figur 16 Funksjonell strandsone i plan, Akvator AS. Svart strek = 100-metersbeltet Stipla strek = funksjonell strandsone Rød strek = ny byggegrense Skravur = omsynssone funksjonell strandsone 42

113 Ny byggegrense mot sjø innafor avsette byggeområde skal vera basert på kartlegging av funksjonell strandsone. Generell byggegrense på til dømes 30 meter mot sjø gjennom eit byggeområde vil ikkje fange opp lokale tilhøve på ein tilstrekkeleg måte. I allereie utbygde bustadområde kan det etter nærare vurderingar vere aktuelt å opne for fortetting. Nye tiltak skal trekkast så langt unna sjøen som mogleg, i prinsippet lenger vekk enn eksisterande. Utviding av eksisterande bygningar bør om mogleg skje i retning vekk frå sjøen. Fortetting i byggeområde i strandsona føreset at det er fastsett byggegrense til sjø, om ikkje byggeforbod i 100-metersbeltet skal gjelde. Fortetting utan plan føreset også at dette er avklart i kommuneplan. I område der det er samsvar mellom funksjonell strandsone og ny byggegrense er grense for fortetting klarlagt. I område med avvik slik figuren ovanfor syner, skal det som hovudregel ikkje lokaliserast nye bustader som fortetting utan plan mellom byggegrense for eksisterande bustadeigedomar og funksjonell strandsone. Næringsinteresser i strandsona Sunnhordland har lange tradisjonar for å leve av og skape næringsaktivitet av ressursane knytt til sjø og kyst. Dette syner seg særskilt innan primærnæringane, industri og energi, råstoffutvinning og i aukande grad innan reiselivsnæringa. Maritime næringsareal er nærare skildra i kapittel 6.2 i planen. 6.4 Tilhøvet mellom regional plan for kystsona og interkommunal plan for strandsona Sunnhordland er pilotregion for differensiert strandsoneforvaltning og har fått utsetjing for endeleg plassering i område 3 i dei statlege planretningslinjene for å hauste erfaringar frå interkommunalt strandsoneplanarbeid. Som føresetnad for pilotstatusen er utarbeiding av interkommunal plan for forvaltning av strandsona i Sunnhordland. Prosessen rundt interkommunal strandsoneplan er nokolunde parallell i tid med regional kystsoneplan for Sunnhordland. Det har vore viktig å søkja samordning av dei to planarbeida slik at ein får synergieffektar for område som er overlappande. Planområda for dei to planane er delvis overlappande. Felles for dei begge er at alle Sunnhordlandskommunane er med, inklusiv Fusa. I regionalplanen er sjøarealet i Vindafjord, pluss kommunane Jondal og Kvam og sjøområda i ytre Hardangerfjord også med i planområdet. Ein annan skilnad er at den interkommunale planen har sitt hovudfokus på strandsona og landarealet, med ei utstrekning i sjø ut til 50 m frå land, medan regionalplanen tek med seg heile sjøområda og har sitt hovudfokus på heile kystsona. Den interkommunale planen har ikkje utarbeidd plankart for strandsona. Dette vert ei kommunal oppgåve, med bakgrunn i dei føringane som planen legg i føresegner og retningsliner. Regional plan har heller ikkje teke med seg heile strandsona i plankartet, men det er utarbeidd overordna retningsliner for strandsoneforvaltninga. Plangrensa er i nokre høve trekt inn på land, eller tek med seg øyar. Dette gjeld særskilt for område som er føreslege som regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne. Val av avgrensingar går nærare fram av metodekapitlet knytt til plankart. Ressursgruppa for den interkommunale planen har fungert som ei faggruppe for arbeidet med strandsonetematikk i regionalplanen. Det er særskilt to tema som vert løfta fram frå den interkommunale til den regionale planen. Det interkommunale planarbeidet har hatt fokus på kartlegging av regionalt viktige næringsområde til sjø, samt viktige sjøbruksmiljø og område med rike kulturminner. 43

114 6.5 Konsekvensar av planframlegget Positive konsekvensar: + Planframlegget ivaretek strandsoneverdiane gjennom retningsliner knytt til nye tiltak, og retningsliner knytt til verdiane i strandsona + Det er opna for differensiert strandsoneforvaltning til lokale tilhøve + Allmenne interesser er tillagt vekt + Omsynssonene for regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne er med på å framheva område med regionalt viktige strandsoneverdiar. Negative konsekvensar: - Gjennom differensiert strandsoneforvaltning vert strandsoneverdiane i enkelte tilhøve sett til side til fordel for utbygging med bakgrunn i prioritert samfunnsutvikling. Føremonene er større enn ulempene ved nye tiltak. Konklusjon: Planframlegget med spissa retningsliner for strandsona ivaretek strandsona i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet. Samstundes opnar planen for utvikling og bruk av strandsona, gjennom ein balanse mellom bruk og vern. Føringane vil medverke til å unngå uheldig utbygging. 44

115 7 Retningsliner 1. Verknad av planen 1.1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger er heimla i 8-1 i plan- og bygningslova. Etter 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og forvaltning i regionen. 1.2 Planen har eit tidsperspektiv på 12 år. Behov for planrevisjon vert vurdert kvart 4.år i regional planstrategi. 1.3 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger inneheld retningsliner som ivaretek måla i planen. Dei regionale retningslinene vil kunne vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale mynde. 1.4 Det regionale plankartet og retningslinene er retningsgivande for vidare kommunal planlegging og konsekvensutgreiing. Rettsleg bindande arealbruk vert fastlagt i den kommunale arealplanlegginga etter plan- og bygningslova. Tidlegare godkjente og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar innanfor planområdet gjeld uavhengig av denne planen. 1.5 Endringar i areal- og ressurspolitikken bør skje ved å ta opp planane til revisjon, ikkje ved dispensasjonar. Dersom det skulle vore trong for dispensasjonar frå kommuneplan eller reguleringsplan etter planog bygningslova kap.19, skal kommunane legge vekt på å følgje opp måla og retningslinene i regional plan. 2. Generelle retningsliner 2.1 Kystsoneplanlegging skal baserast på best tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Kommunane skal vurdera behov for oppdatering og vidareutvikling av kunnskapsgrunnlaget. Der det er mangelfull kunnskap, skal «føre-var-prinsippet» nyttast. 2.2 Den regionale planen er ein overordna plan, som ikkje fangar opp alle lokale tilhøve. I kommunal planlegging skal føremålsgrenser, arealkategoriar, føresegner og retningsliner tilpassast kommunalt plannivå. 2.3 Kommunane skal særleg prioritera medverknad frå organisasjonar innan natur, friluftsliv, kystkultur og kystnæringar i tillegg til statlege sektororgan. 2.4 Særskilte verdiar for friluftsliv, landskap, natur- og kulturmiljø/kulturminne bør synast i kommuneplankartet som omsynssoner, eller som arealføremål som til dømes grønstruktur. 2.5 Samanhengande grønstruktur skal sikrast som grunnlag for friluftsaktivitetar. Tilkomst til og langsmed strandsona bør sikrast både frå landsida og sjøsida. Tilrettelegging for ferdsel bør prioriterast. Verdifulle landskapsområde og mangfaldet av landskapstypar skal ivaretakast. 2.6 Kommuneplanen bør gi retningslinjer for skjøtsel for å ivareta og oppretthalde natur- og kulturlandskapet. 2.7 Verneverdige einskildbygningar og kulturmiljø skal i størst mogleg grad takast vare på som bruksressursar. Sjøbruksmiljø er ein viktig del av kystkulturen, og må ivaretakast særskilt. 2.8 Område for skjelsand bør vurderast og gjerast synleg i kommuneplan. 2.9 Kommunane skal ta omsyn til kartlagde gyte- og oppvekstområde for villfisk Trålfelt og prioriterte kaste- og låssettingsplassar skal sikrast i kommuneplan og avklarast opp mot andre interesser. 45

116 2.11 Prioriterte artar og utvalde naturtypar skal ivaretakast særskilt. Kystlynghei, dvergålegras og ålegrasenger er naturtypar som er karakteristisk for planområdet Forsvarets øvings- og skytefelt skal ivaretakast i kommunale planar Føre-var prinsippet skal leggast til grunn for nye tiltak innanfor område som er føreslege som marint verneområde. Ved vidare utvikling av eksisterande verksemd skal det visast varsemd i høve til verdiane i området. Akvakultur 2.14 Kommunane må gjere ei heilskapleg vurdering av behovet for akvakulturområde i lag med næringa og sektormynde (fylkeskommune, fylkesmann, kystverket, mattilsynet og fiskeridirektoratet). Eksisterande akvakulturområde skal vurderast i høve til aktivitet og trong for endring, og akvakultur bør prioriterast dersom området er godt eigna og næringa ser potensial for framtidig bruk Ved tilbaketrekking av løyve etter akvakulturlova, skal arealbruk i sjøområde vurderast på nytt Område avsett til akvakultur i regionalplanen er retningsgivande og skal vurderas og detaljerast vidare i samband med kommunal arealplanlegging. Kommunen kan avsette meir sjøareal til akvakultur for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar. Nye område for akvakultur som vert lagt inn i kommuneplanane skal konsekvensutgreiast. Sjøtransport og maritim næring 2.17 Kommunane skal ha oppdatert kunnskap knytt til gjeldande farleier, trong for hamner og sjøretta næringsareal Kommunane skal særleg prioritera medverknad frå maritime verksemder og organisasjonar, samt kystverket som sektororgan Areal til farleier, hamner og kommunikasjonspunkt mellom sjø og land skal sikrast i planar Kommunar med viktige fiskerihamner skal sikre landarealet til fiskeriretta bruk og tilhøyrande sjøområde for ferdsel/manøvrering Næringsområde med tilgang til sjø skal sikrast i kommunal planlegging og prioriterast for sjøretta næring. Samanhengen mellom land- og sjøareal må ivaretakast. Strandsone 2.22 Strandsona er definert som 100-metersbeltet frå sjø eller område fastsett som funksjonell strandsone Kommunane skal ha oversikt over gjeldande areal- og planstatus i strandsona. Kommunen kan differensiere strandsonevernet til lokale tilhøve gjennom heilskapleg og kunnskapsbasert kartlegging og forankring av funksjonell strandsone i plan Kommunane skal særleg prioritera medverknad frå lokale friluftsorganisasjonar, båtlag, grendelag og velforeningar og fylkesmannen som statleg sektororgan Kommunane skal vurdere om tiltak som tidlegare er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med nasjonale og regionale føringar for strandsona Kommunen skal vurdera behov for nye byggeområde, båtplassar og tilrettelegging for friluftsliv Nye byggeområde skal som hovudregel ikkje lokaliserast i 100-metersbeltet eller i område kartlagt som funksjonell strandsone. 46

117 2.28 Byggeforbodet i 100-metersbeltet kan fråvikast gjennom å fastsette ny byggegrense. Funksjonell strandsone kan leggjast til grunn for ny byggjegrense. Ny byggegrense bør ikkje fastsetjast som ei generell grense. Der byggegrenser ikkje går fram av plankartet eller føresegner, gjeld 100-metersbeltet som byggegrense. Generelt for nye tiltak i strandsona 2.29 Utbygging i strandsona skal skje mest mogleg konsentrert. Større, samanhengande inngrepsfrie område bør haldast fri for nye tiltak Alternativ lokalisering av nye tiltak i strandsona skal vurderast før bygging tillatast. Nye tiltak bør trekkast så langt unna sjøen som mogleg, og lenger vekk enn eksisterande bygningar. Utviding av eksisterande bygningar bør om mogleg skje i retning vekk frå sjøen Nye tiltak i strandsona skal gjevast ei god estetisk og arkitektonisk utforming når det gjeld form, volum, stiluttrykk, materialbruk og fargar, og gje minimale terrenginngrep og optimal massebalanse Det skal som hovudregel stillast plankrav til nye byggeområde i strandsona. Det kan gjerast unntak frå plankravet for konkrete område som er avsett i KPA, dersom dei ikkje er i strid med retningslinene og verdiane i funksjonell strandsone er ivareteke Areal til bustad- sentrums- og næringsutvikling skal prioriterast framfor areal til fritidsføremål innafor areal avsett til sentrumsområde i kommuneplanen Allmenn tilgang til strandsona i form av strandpromenade, offentleg tilgjengeleg kai og parkar/byrom/friområde/lokale badeplassar må tilretteleggast i utvikling av bustadområde, by- og tettstader Brygger skal ikkje byggast slik at dei stenger for allmenn ferdsel mellom naust og sjøen. Brygger bør etablerast utan store, irreversible terrenginngrep. Båthamner 2.36 Fellesanlegg for båtplassar skal prioriterast framfor nye naustområde. Det skal leggjast opp til fellesløysingar for båtplassar, båtslipp, molo og infrastruktur som til dømes boder, toalett/dusjrom, felleslokale og parkering knytt til båthamna på land Kommuneplanane bør leggja til rette for småbåthamner som er allmenne anlegg for småbåtar utan tilknyting til bestemte eigedomar. Det skal knytast plankrav til nye småbåthamner Småbåtanlegg bør vurderast ved nye bustad- og fritidsbustadeigedomar ved sjø. Småbåtanlegg er mindre anlegg knytt til nærare fastsette eigedomar, og skal regulerast saman med dei aktuelle eigedomane. Naust 2.39 Naust er uthus i strandsona som vert nytta til oppbevaring av reiskapar, utstyr, båtar og anna. Naust skal ikkje nyttast til overnatting og innreiast som bustad/ fritidsbustad Nye naust skal som hovudregel samlast i eigne naustmiljø der ein planlegg med tanke på fellesløysingar for kai, bryggjer, parkering, boder, toalett/bad, parkeringsplassar og anna. I desse områda skal det vera krav om reguleringsplan Nye naust skal ikkje redusere ålmenta si tilgang til strandsona. Det skal tilretteleggast for allmenn ferdsel ved nye naust og over. brygger der det er mogleg. Det er ikkje tillate med nye gjerde/ levegg eller andre stengslar i naustområde Nye naust bør oppførast som separate einingar med variasjon i breidde og mønehøgd. Naustbygg skal vere maks. 40kvm, maks 1 etasje, maks mønehøgd 5,0 m over lågaste terreng under bygget. Naust skal ha ei utforming som samsvarar med bruken. Større takutstikk, takvindauge, terrassar og balkongar er ikkje i samsvar med bruken. Andre utformingar av naust kan vurderast gjennom detaljplanlegging dersom naustet er fellesnaust, eller det ligg føre gode arkitektoniske og landskapsmessige løysingar. 47

118 3. Arealsoner i plankart 3.1 Arealsone Landskapsområde Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne er vist som arealsone landskapsområde Nye tiltak innanfor arealsonene skal tilpassast og ivareta dei konkrete verdiane. Nye areal for akvakultur og større, varige tekniske inngrep skal i hovudsak ikkje tillatast. Eksisterande næringsområde innanfor arealsona kan nyttast vidare. 3.2 Arealsone naturmangfald i sjø Naturtypar i sjø med svært viktig verdi (A), alle registreringar knytt til ålegrassamfunn, korallførekomstar og registerte gyteområde (Fiskeridirektoratet) er vist i plankartet som arealsone naturmangfald i sjø. 3.3 Arealsoner med akvakultur Areal for akvakultur er vist som arealsone Akvakultur og Sjø og vassdrag inklusiv akvakultur Akvakulturområde på kommuneplannivå skal i hovudsak avsetjast som einbruksområde for akvakultur. Områda skal vera romslege nok til å sikre god fleksibilitet. Det må sikrast mogleik for fortøying av anlegg i tilgrensande område Arealbruk i sjøområda må sjåast i samanheng med arealbruk på land. Lokalisering av nye akvakulturanlegg bør ikkje skje nær badeplassar, eller tett opp til bustad- eller fritidsbustadområde. Det skal takast omsyn til lokalt friluftsliv Lokalisering av nye akvakulturanlegg bør ikkje skje tett opp til anadrome vassdrag Vurderingar knytt til vertikalnivå og oppdrettsart skal gjerast som del av planlegginga For å sikre ferdsel mellom kystlinja og akvakulturanlegg, skal som hovudregel oppdrettsanlegget på sjøoverflata ligge minimum 100 meter frå kystlinja. Fortøyingar kan plasserast nærare land, men skal ikkje hindre ferdsel eller fiske. 3.4 Arealsone kystsone Område registrert som rigg- og ankringsområde er vist som arealsone kystsone Områda skal sikrast i kommuneplan og avklarast opp mot andre interesser. 3.5 Arealsone sjø og vassdrag generelt (eks AK) Område avsett til bruk og vern av sjø og vassdrag utan akvakultur skal detaljerast vidare i samband med kommunal arealplanlegging. Områda er fleirbruksområde der dei ulike interessene (t.d. fiske, ferdsel, natur, friluftsliv) er likestilte. 48

119 8 Handlingsprogram Tidsperspektivet for planen er 12 år, og handlingsprogrammet skal fokusere på tiltak i første fire årsperiode. Tiltakspunkt for resten av planperioden er i tillegg teke med. Handlingsplanen skal rullerast årleg, og gir ei grovmaska oversikt over tiltak for å kunne nå mål og retningsliner som er fastlagt i planen. Berekraftig kystsoneplanlegging Ansvar Fiskeri: Oppdatering og evaluering av kartfesta trålefelt. Fiskeri: Oppdatering og evaluering av kast- og låssettingsplassar Fiskeri: Oppdatering og evaluering av fiskerihamnestruktur Kartlegging av sjøbotn, straumforhold, biologi og grunntilhøve. Kopling mellom alle Vestlandskommunane. Villfisk: Kartlegging av villfisk og utvandringsmønster og ruter. Oppfølging av planen: Forum med ulike aktørar HFK/Fiskeridirektoratet Kommunane/Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet HFK Fylkesmann/forsking HFK Strandsona Utarbeide rettleiar for planlegging i strandsona, inkludert vidare metodeutvikling knytt til kartlegging av funksjonell strandsone. Kartlegging av sjøbruksmiljø i kommunane Kvam og Jondal Kartlegging av nye næringsområde til sjø Ansvar HFK/Fylkesmann/Kommunane HFK/kommunane Kommunane/HFK Akvakultur Akvakultur: Status miljøforhold basert på MOM-B og MOM-C undersøkingar. Ny undersøking av tilstand. Kjerneområde for Akvakultur. Vidare utgreiing må vera basert på bonitetstilhøve. Ansvar Fylkesmannen HFK/Fylkesmannen Sjøtransport og maritim næring Maritim næring: Kartlegge område i sjø til maritim næring basert på næringa sitt behov (rigg, ankring, opplag, testområde med meir). Ansvar Kystverket 49

120 9 Samla konsekvensar av planforslaget Kravet til konsekvensutgreiing er heimla i 8-3, 3.ledd: «Regionale planer med retningslinje eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og sam-funn, jf. 4-2, 2. ledd». Konsekvensutgreiinga skal avklare kva konsekvensar planframlegget har for miljø og samfunn. Den regionale planen gir føringar på eit regionalt nivå, og konsekvensutgreiinga er difor også gjennomført på eit overordna nivå. Arbeidet er gjennomført med utgangspunkt i eksisterande analysar og data, relevante offentlege rapportar, samt ei fagleg skjønsmessig vurdering. Konsekvensutgreiinga tek utgangspunkt i vurdering av effektar knytt til dei fire plantema (akvakultur, sjøtransport og maritim næring, strandsone og berekraftig kystsoneforvaltning. Planprosessen har avdekka at det er behov for både ny kunnskap, men også oppdatering av eksisterande registreringar. For å skape ein god sameksistens er oppdatering av kjeldegrunnlaget viktig for å styrke planen sine intensjonar om berekraftig forvaltning av kystsona. Fakta og kunnskap må ligge til grunn for lokal planlegging og avgjerd om arealbruk. Ny og oppdatert kunnskap vil også kunne syne moglegheiter for vidareutvikling av næringar og lokalsamfunn. Vurderingar knytt til beredskap og ulukkesrisiko er gjort på overordna nivå, og tek utgangspunkt i Fylkes- ROS for Hordaland Det er ikkje avdekka særskilde nye risikomoment eller fareområde eller som gjer at det naudsynt med nye tiltak. Det må gjennomførast ei meir detaljert og lokalt tilpassa vurdering både på kommuneplannivå og reguleringsplannivå, der fleire tema vert vurdert, og der ein legg lokale tilhøve til grunn for vurderingane. 9.1 Berekraftig kystsoneforvaltning Naturmangfaldslova sett krav til at ein skal foreta vurderingar etter miljøprinsippa i lova 8-12 (kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet, økosystemtilnærming og samla belastning, kostnadar ved miljøforringing, samt miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar). I planen er det lagt til grunn eksisterande kjent kunnskap, samt at det er utarbeida eigen Akvakulturanalyse med vekt på laks og regnbogeaure. Akvakulturanalysen har mellom anna sett på den samla belastninga akvakulturnæringa har for naturmiljøet i planområdet. Eksisterande kjent kunnskap er nytta gjennom bruk i analysar, samt føringar i plankart og retningsliner. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å vera tilstrekkeleg for dette plannivået, og det er aktivt nytta føre-varprinsippet til dømes i område registrert med høgt naturmangfald. Planen har fastsatt arealsoner for regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne i plankartet. Desse arealsonene vil sikre regionale verdiar for dei fire temaa. Det er lagt føringar for tiltak og inngrep innanfor arealsone landskapsområde som gir avgrensingar for ein del tiltak og næringsverksemd i desse områda. Samstundes er det sikra vidare drift og utvikling for eksisterande verksemd innan områda. Arealbehov knytt til yrkesfiske omfattar i utgangspunktet heile kysten. Det er peika på eit behov for oppdatering av datasetta knytt til trålfelt og låssetjingsplassar gjennom planframlegget. Fleire område avsett til akvakultur kan potensielt gi fleire anlegg på sikt og auka arealbeslag og oppdrettstrykk. Dette kan medføre til auka problem med redusert kvalitet på villfisk som beiter rundt oppdrettsanlegg, legge beslag på registrerte fiskeplassar og produksjonsvekst som vil ha påverknad på villfisk. Analyser, plankart og retningsliner har medverka til å ivareta: Kystlandskapet med verdifulle landskapsområde, mangfald av landskapstypar, verdifulle kulturminne og kulturmiljø. Trygging og betring av moglegheitene for allment friluftsliv. Balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar, og god sameksistens mellom dei ulike interessene i kystsona. Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning, sikring av verdifulle naturområde, samt bruk av føre-varprinsippet. 50

121 Sikring av ressursgrunnlaget for fiskeri gjennom å ivareta gyte-, oppvekst- og beiteområde, reketrålfelt og låssetjingsplassar og viktige fiskerihamner. Planen legg samla sett til rette for utvikling av lønsam og konkurransedyktig næringsliv i området, samstundes som verneinteresser er tillagt vekt. Planframlegget er vurdert til å ha positiv konsekvens for ei berekraftig kystsoneforvaltning gjennom bruk av plankart og retningsliner. 9.2 Akvakultur Planframlegget har både positive og negative konsekvensar for akvakultur. I plankartet er det lagt til rette for nye akvakulturområde og utviding av eksisterande, samstundes som det vert sett avgrensingar i andre område. Planframlegget gir totalt sett rom for vekst og kapasitetsauke, og gir rom for bruk av ny teknologi og nye artar. Planen legg føringar for lokale tilpassingar, avklaringar og prioriteringar på kommuneplannivå. Dette omfattar både storleik på areal, lokalisering og val av type arealføremål. Det har ikkje vore eit mål å regulere produksjonen eller driftsmessige tilhøve i havbruksnæringa gjennom planen, samstundes som det er klart at arealtilgang er eit viktig moment i utviklinga. Sjølv om det er sett av areal i kystsoneplanen til akvakulturføremål, så er det anna lovverk som regulerer kor vidt området kan nyttast i oppdrettssamanheng og eventuelt kor stor produksjon som kan leggjast til dei ulike områda. Samla konsekvensar knytt til auka produksjon i planområdet er ikkje vurdert i denne planen. Utvikling av teknologi og nye artar i oppdrettsnæringa er ivareteke gjennom retningsline som definerer det lokale handlingsrommet til kommunane. Det er ikkje differensiert i plankartet kva for type akvakultur som kan etablerast, verken når det gjeld artar eller teknologibruk. Dette gir opning for at t.d. lukka anlegg kan etablere seg innanfor område som i dag vert brukt til tradisjonell ope merdteknologi. Akvakulturanalysen konkluderer med at det ikkje er grunnlag for å gjere vesentlege endringar i dagens lokalitetsstruktur. Dette har også vore signalisert frå akvakulturnæringa i planprosessen. Utviklinga i akvakulturnæringa går i retning av færre og større lokalitetar, noko som også akvakulturanalysen peiker på er ønskjeleg. Arealanalysen og plankartet har difor teke utgangspunkt i dagens lokalitetsstruktur, og vurdert mogleik for utviding av eksisterande lokalitetar/område for å sikre fleksibilitet og eventuell produksjonsauke. Denne tilnærminga opprettheld eksisterande struktur i næringa, og kan slik også ha negative konsekvensar dersom denne strukturen ikkje er den mest høveleg på sikt. Arealanalysen tek heller ikkje omsyn til naturgjevne tilhøve som t.d. straum. Nærare analysar kan såleis resultere i at delområde avsett i planen ikkje er aktuelle/eigna for nye anlegg eller utvida produksjon. Utvida akvakulturareal i utløpet av t.d. Hardangerfjorden kan ha negativ verknad på anadrom villfisk og vandringsruter. Vidare konsekvensutgreiing knytt til nye areal i viktige vandringsruter må gjerast i samband med kommunal planlegging. I praksis vil det ikkje vera tilgang på areal som i dei næraste åra set grenser for produksjonsvekst i planområdet. Dersom næringa løyser utfordringane knytt til lusesituasjonen (miljøindikator), vil det vera mogleg å auke produksjonen gjennom tilgang på meir areal, utviding av eksisterande lokalitetar, samt endring i produksjonsmetode (t.d. postsmolt). Under desse føresetnadene kan regionen ta del i den nasjonale veksten som er ønskjeleg for næringa. Planframlegget er totalt sett vurdert å ha positive konsekvensar for akvakultur. Planframlegget ivaretek målformuleringa om at akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom at næringa blir gitt rom for utviding, og det vert tilrettelagt for ny teknologi. 9.3 Sjøtransport og maritim næring Planframlegget ivaretek interessene knytt til sjøtransport og maritim næring gjennom retningsliner, plankart og handlingsplan. Samstundes er sjøtransport og maritim næring teke omsyn til ved arealavklaring for akvakultur. Sjøen er viktig som transportveg. Dei mest sentrale farleiene må haldast opne, og frie for hindringar og annan ekskluderande arealbruk. Farleier er ivaretekne og synleggjort i plankartet, og nytta som eit av kriteria i analyse av arealdisponering til akvakultur opp mot bruks- og verneinteresser. 51

122 Viktige regionale næringsområde ved sjø er definert i Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland, med supplering av data for Jondal, Kvam og Vindafjord. Desse områda er implementert i planframlegget. Det går fram av retningslinene at regionalt viktige næringsområde til sjø må sikrast i eit langsiktig perspektiv, og at behov for arbeidsplassar og næringsutvikling skal tilleggast vekt. Planframlegget har ikkje vurdert nye maritime næringsområde, men peikt på eit behov for oppdatering av datagrunnlaget. Planframlegget sikrar gjennom retningsliner at fiskeriinteressene skal prioriterast i fiskerihamnene, og at det skal sikrast gode tilhøve for ferdsel og manøvrering i sjøområda som er knytt til desse. Planen legg til rette for at målet om utvikling av maritim sektor gjennom trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal vert ivaretatt. 9.4 Strandsone Planframlegget med tilhøyrande retningsliner er relativt detaljert når det gjeld tiltak i strandsona, og speglar moglegheitene som ligg i plan- og bygningslova. Tiltak i strandsona er som hovudregel omfatta av plankrav, men det er gitt opning for å definere område i kommuneplanen sin arealdel utan plankrav. Dette kan medverke til positiv lokal utvikling. Føringane i planframlegget legg vekt på allmenne interesser. I tillegg til retningslinene som konkret omhandlar tiltak i strandsona, vil retningsliner knytt til berekraftig kystsoneplanlegging i fleire tilhøve vera relevant for strandsona. Kartlegging av strandsona og fastsetjing av funksjonell strandsone som grunnlag for lokalt tilpassa bruk og forvaltning er ein hovudstrategi for den regionale strandsonepolitikken i Hordaland. Dette er sikra i retningsliner i planen, og vil bidra til ei berekraftig og god forvaltning av strandsona. Planframlegget med spissa retningsliner for strandsona ivaretek strandsona i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet. Samstundes opnar planen for utvikling og bruk av strandsona, gjennom ein balanse mellom bruk og vern. 9.5 Plankart og retningsliner Plankartet med tilhøyrande retningsliner skal styrke kommunane i arbeidet med å finne ein god balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar i kystsona. Det er ikkje tidlegare laga regionale plankart for kystsona i Noreg, og ein har vore nøydd til å søke etter dei gode løysingane. Utarbeiding av plankart synleggjer dei ulike verne- og bruksinteressene i planområdet, og styrker den regionale planlegginga på tvers av sektor- og kommunegrenser. Plankartet gir eit overordna bilete på arealbruken i sjøområda og er basert på arealsoner som enten opnar for sameksistens eller for eksklusiv bruk. Arealsoner er eit plangrep tilpassa regionalt plannivå, og må ikkje forvekslast med arealføremål på kommunalt nivå. Regionalplanen har innan fleire tema ikkje avklart arealbruken utover kombinerte arealsoner, som kan sjåast på som ikkje planlagde areal. Desse areala må planleggast ytterlegare og meir detaljert på kommunalt nivå. Moglegheit for detaljering, prioritering og arealavklaring er avgrensa av dei nasjonale teiknereglane for regionale plankart. Det er ikkje anledning til å nytte omsynssone som plangrep på regionalt nivå. Dette svekker forståinga av planen. Ei omsynssone kan synleggjere større område der særskilte omsyn skal takast på eit overordna plannivå. I tillegg kan omsynssone leggast over arealsonene og såleis synleggjere både avklart arealbruk og omsyn for det aktuelle området. Som ei følgje av avgrensingar i teiknereglane er dei regionalt viktige områda i planen framstilt med arealsone landskapsområde både på sjø- og landdelen. Andre område der omsynssone hadde vore eit tenleg plangrep er synleggjering av område føreslått som marine verneområde. Desse område er såleis ikkje synt i plankartet, men sikra i retningsline. Planområdet er stort og det er utfordrande å lese plankartet i papirform. Digitalt tilgjengeleg plankart er ein føresetnad for å kunne lesa detaljar i ein slik målestokk som denne planen har. Det er difor valt å tilretteleggje ei digital kartløysing for å gjera plankartet lettare lesbart, samt gje tilgang til alle temadata som er nytta som grunnlag i planprosessen. 52

123 10 Metode Arealanalyse Planen har eit særskilt fokus på akvakultur, som har danna grunnlag for analysar mellom anna som grunnlag for plankartet. Regionen med Hardangerfjorden det eit av dei tettaste oppdrettsområda i landet. Det er i samband med regionalplanen laga ein eigen akvakulturanalyse som set fokus på alle tilhøve kring oppdrett av laks og regn- bogeaure i planområdet. Hovudkonklusjonen frå analysearbeidet er at nedlegging/fjerning av lokalitetar i regionen i liten grad vil påverke eller løyse miljøutfordringane i næringa. Den framtidige arealdisponeringa for akvakultur i området er i første rekkje knytt til utviding av eksisterande lokalitetar, samanslåing av fleire lokalitetar til større oppdrettsområde, samt nye område. Analyse av vekstpotensialet i akvakulturnæringa er gjennomført som ei interesseavklaring mellom akvakultur og andre bruks- og verneinteresser, der dei ulike interessene er prioritert og vekta opp mot kvarandre. Gjennom analysen ønskjer ein å avklare interessekonfliktar mellom akvakultur og andre bruks- og verneinteresser på eit overordna nivå. Analysen er basert på kjente og tilgjengelege digitale data. Uavhengig av analysen skal det ved konsesjonssøknad for akvakulturanlegg gjennomførast ei grundig vurdering basert på lokale tilhøve før lokaliteten eventuelt vert godkjent. Utviding og nye område må i tillegg klargjerast gjennom kommuneplanens arealdel. Ulike sektorinteresser er analysert og vurdert opp mot arealbruk til akvakultur, dvs. produksjon av laks og regnbogeaure. Det er gjennomført ei arealanalyse med utgangspunkt i eit sett med kriterium som deler sjøområda inn i tre ulike kategoriar. Desse tre kategoriane er definert slik: o o o Raud kategori: Akvakultur er ikkje foreinleg med andre bruks- og verneinteresser. I desse områda er andre interesser prioritert framom akvakultur. Gul kategori: Akvakultur kan vera aktuelt i desse områda ut frå vurderingar knytt til lokale tilhøve. I desse områda er det registrerte interesser, men prioritering mellom desse og akvakultur er ikkje endeleg klarlagt. Avklaring mellom sektorinteresse og akvakultur må gjennomførast som del av kommuneplanen sin arealdel eller søknad om ny/endra akvakulturlokalitet Grøn kategori: Det er ikkje registrerte bruks- eller verneinteresser i området og etablering av akvakultur kan derfor vera mogeleg. Områda må såleis sjåast i samanheng med anna arealforvaltning i kommuneplanen sin arealdel. Det vert for orden skuld presisert at etablering og godkjenning av akvakulturlokalitetar uansett må gjerast etter anna lovverk. Kystsoneplanen viser såleis berre mogeleg areal for etablering av nye lokalitetat eventuelt utviding av eksisterande lokalitetar. Dei ulike interessene i sjøareala er klassifisert i 5 hovudtema som er nærare skildra ei eigne avsnitt: o Sjøtransport og maritim næring o Fiskeri o Naturgrunnlag i sjø o Friluftsliv, landskap, kulturminne o Arealplan, forsvaret Sjøtransport og maritim næring Ferdsel og næringsområde i sjø (utanom akvakulturanlegg) er sentralt for dette hovudtemaet. Trygge, effektive og godt tilgjengelege farleier er avgjerande for bruken av sjøområda. Sentralt i dette er Farledsnormalen og Kystverket som sektormynde. Arealbruk knytt til sjøtrafikk og maritim næringsaktivitet varierer i både tid og rom. Dette gjer det ekstra utfordrande å prioritere mellom ulike arealbruksinteresser i desse områda. Buffer Kategori Innhald Farlei/ferdsel * Hovudleier, Nyleia, ferjestrekningar, større kryss, lei for offshorenæringa (Selbjørnsfjorden og Ølensvåg) Farlei/ferdsel * Resterande bilei 53

124 Ankringsområde 0 m Alle registrerte ankringsområde Riggområde 0 m Alle registerte riggområde Opplagsområde 0 m Alle registrerte opplagsområde * Kystverket har definert linje som hovudlei og bilei. Analyse av ferdsel og farlei er i hovudsak basert på Farled- snormalen og AIS-data. Desse datagrunnlaga dannar eit bilete av ferdsel på sjø. Fiskeri Yrkesfiskarane nyttar i utgangspunktet sjøareal langs heile kysten. Fiske kan som hovudregel kombinerast med annan arealbruk, med unntak av faste installasjonar på sjøen, samt at nokre typar fiskeri ikkje lar seg kombinere med installasjonar på botn (til dømes botntrål). Dei kartfesta fiskeområda er henta frå Fiskeridirektoratet si nett side. Alle fiskeriinteressene er klassifisert i gul kategori. Dette er gjort ut frå behov for å oppdatere datagrunnlaga, vurdere mogeleg sameksistens med akvakulturføremål, og behov for lokalpolitisk prioritering mellom næringsinteressene. Buffer Kategori Innhald Fiskeområde passive reiskap 0 m Alle definerte fiskeområde for passive reiskap Fiskeområde aktive reiskap 0 m Alle definerte fiskeområde for aktive reiskap Kaste- og låssettingsplassar 0 m Alle definerte kaste- og låssettingsplassar Naturgrunnlag i sjø Det er eit rikt biologisk mangfald i planområdet, og kjente registreringar reflekterer variasjonen og kvalitetane. Kvalitet/verdi, samt føre-var prinsippet er viktige moment i analysen. Avgjerande moment er kva effekt eller påverknad oppdrett har for naturgrunnlaget og kva naturgitte tilhøve har å seie for akvakulturnæringa. Effektar frå oppdrettsnæringa er mellom anna knytt til utslepp av partiklar, organisk stoff/næringssalt og kjemikalium, samt etablering av fortøyingar/ankring. Buffer Kategori Innhald Naturtypar i sjø 0 m Naturtypar med registrert verdi A, samt alle registreringar av ålegrassamfunn uavhengig av verdi Naturtypar i sjø 0 m Resterande naturtyperegistreringar Korallførekomstar 1000m Korallførekomstar er registert som punkt og ikkje utstrekning. Difor sett ein generell buffer på 1000 meter kring alle registreringar Naturvernområde * Naturvernområde som ligg i eller i tilknyting til sjø Forslag til marint verneområde 0 m Prosess kring avgrensing og det er pt. ikkje definert restriksjonar eller føringar for området Nasjonal laksefjord 0 m Ikkje opna for oppdrett av anadrom fisk Gyteområde/gytefelt Gyteområde torsk, MB Oppvekstområde /beiteområde Anadrome vassdrag Kystvassførekomstar/vatn med opphaldstid på månadar/år 0 m 0 m 0 m 2500m 0 m Definert av Fiskeridirektoratet, basert på intervju med fiskarar. Inkluderer alle artar, men hovudsakleg torsk og sild Definert av HI. Datasettet dekker ikkje heile planområdet, og inkluderer berre område som er valt ut og verifisert med undersøkingar i felt. Rettleiar frå Mattilsynet tilrår avstand på 2,5 km frå anadrome vassdrag 54

125 * Naturvernområde er differensiert der naturvernområde knytt til sjøfuglreservat er gitt 50 meter buffer (tilsvarande ferdselsforbod), og andre reservat ingen buffer. Friluftsliv, landskap, kulturminne Planområdet har eit rikt mangfald knytt til friluftsliv, landskap og kulturminne, som reflekterer variasjon og kvali- tet. Avgjerande moment er kva effekt eller påverknad oppdrett har for desse interessene. Ein del av datasetta har differensiert verdi, og for nokre tema har ein nytta desse i analysen. Sentrale moment er oppleving, attraksjon, og bruksmoglegheit. Påverknad frå oppdrettsnæringa kan vera direkte som ferdselshindring, eller indirekte som visuell oppleving. Akvakulturanlegg kan for nokre opplevast som ei negativ, forureinande oppleving eller hindring, men for andre kan det opplevast som eit viktig og næringsretta mangfald (individuell persepsjon). Alle registreringar knytt til friluftsliv og landskap/kulturlandskap er klassifisert som gul kategori. Unntaket er automatisk freda kulturminne som er klassifisert i raud kategori. Buffer Kategori Innhald Statleg sikra friluftsområde Regionale friluftsområde /FINK Avstand frå kystlinje, ferdsel Landskap Landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse i Hordaland Automatisk freda kulturminne Område med potensiale for marine kulturminne 500 m 0 m 100 m 0 m Utval av statleg sikra friluftsområde knytt til strandsona og sjø. Regionale friluftsområde med registrert verdi A og B. Utval av område knytt til strandsona og sjø Utgangspunkt N50 kystkontur. Ferdsel mellom anlegg og kystkontur Landskapsområde registert med høg eller særs høg verdi 0 m Alle registreringar 5 m 0 m Alle registreringar Utval av kulturminne knytt til fartøy og kulturminne under vatn Arealplan og forsvaret Eksisterande eller planlagde tiltak i kommuneplan eller reguleringsplan, samt øvingsområde for forsvaret kan vere til hinder for akvakultur gjennom direkte arealbeslag. Avsette område i arealplan til utbyggingsføremål, samt øvingsområde for forsvaret vil medverke til å avgrense areal som er aktuelle for akvakultur. Avgjerande moment er korleis planlagde/eksisterande tiltak påverkar akvakultur. Kommuneplan; Hamn/ småbåthamn/ småbåtanlegg Reguleringsplanar Kommuneplan: omsynssone for naturområde eller friluftsliv Buffer Kategori Innhald 0 m 0 m Alle registrerte føremål knytt til hamn, småbåthamn og småbåtanlegg Alle registrerte reguleringsplanar i sjø i gjeldande kommuneplanar 0 m Alle registrerte omsynssoner Forsvarsinteresser 0 m Øvingsområde Datagrunnlag og feilkjelder Datagrunnlag for utarbeiding av analysen er henta frå kjente databasar, offentleg tilgjengeleg registreringar og kommuneplanar. Ikkje alle datasett er fullstendige, og det er for nokre tema behov for oppdatering av eksisterande registreringar eller nye kartleggingar for å skaffe eit fullstendig datasett. Analysearbeidet tek utgangspunkt i eksisterande areal/grensesettingar og verdisetting for dei ulike sektorinteressene. Eventuelle feilkjelder eller usikkerheit i datagrunnlaget blir såleis følgjefeil vidare i analysen. For å redusere effekt av eventuell feilkjelde/usikkerheit er det gjort val i samband med vurdering av kategori for tema. For datasetta med usikre arealgrenser har ein valt å klassifisere temaet i gul kategori, og for datasett med usikker verdisetting har ein valt å ikkje differensiere i verdi i analysen. Feil og generaliseringar i datagrunnlaget, samt i analysane, kan ha påverka kvaliteten på resultata. Vurderingane er gjennomført på eit overordna nivå og vil spegla realiteten på ein grov måte. Dette er likevel vurdert som eit tilstrekkeleg grunnlag for vurderingar på regionalt plannivå. 55

126 11 Ordliste Akvakultur Konsesjon: Rett eit selskap har til å ha ei definert mengd biomasse i sjøen til ei kvar tid. Normal storleik på ein konsesjon er 780 tonn laks, men det kan vera større. Ein konsesjon er ikkje stadbunden i seg sjølv, og kan knytast opp til fleire lokalitetar innan bestemte geografiske område (regionane til Fiskeridirektoratet). Alle konsesjonar skal vera knytt opp mot lokalitetar. Ein konsesjon kan vera knytt til fleire lokalitetar og omvendt; ein lokalitet kan vera godkjent for fleire konsesjonar. Ein konsesjon er normalt knytt til fire lokalitetar, men kan òg vera knytt opp til fleire. Lokalitet: Stadbunde, koordinatdefinert område i sjø kor det kan drivast oppdrett av laks og regnbogeaure. Storleiken på lokaliteten vil variera med naturgitte forhold, men trenden dei siste åra har gått frå mange små lokalitetar til større lokalitetar med betre gjennomstrøyming. Det er vanleg at ein lokalitet er dimensjonert for ein produksjon på 3120 tonn, tilsvarande 4 konsesjonar, men han kan òg vera knytt til 6 konsesjonar 4680 tonn. Det er ikkje tillate med fleire generasjoner laks innanfor same lokalitet, og lokaliteten skal brakkleggast minst to månadar etter at ein produksjonssyklus (16-22 månadar) er sluttført. Gjennom soneforskrifta blir denne brakklegginga koordinert over større geografiske område. Brakklegging skjer anten vår eller haust, og soneforskrifta definerer i alt fire brakkleggingstidspunkt. MTB Maksimalt tillaten biomasse Regulering av oppdrettsnæringa er knytt til maksimalt tillaten biomasse, ikkje tal på individ. Biomassetaket er knytt til både løyver og lokalitetar. Frå ein smolt vert sett i sjø til han er slakteferdig laks går det rundt månadar. På denne perioden aukar biomassen per fisk frå 100 gram til om lag 5 kilo. Biomassetaket vil difor vera den enkeltfaktoren som i størst grad dimensjonerer kapasitetsutnyttinga for næringa. MTB er definert både på selskapsnivå i kvar region og på lokalitetsnivå. Summen av MTB for konsesjonane til kvart selskap gir maksimal ramme for kor mykje biomasse eit selskap har lov til å ha i sjø til ei kvar tid. MTB per lokalitet definerer kor mykje biomasse selskapet kan ha på den enkelte lokalitet til ei kvar tid. For å kunne utnytta ein konsesjon optimalt innanfor biomassetaket, er næringa avhengig av å kunna fordela biomasse over fleire lokalitetar. Optimal produksjonstilpassing er å knyta ein konsesjon til 4-6 lokalitetar, som kvar er plassert innanfor ein av dei fire brakkleggingstidspunkta. Anadrome laksefisk er laksefisk som vandrar mellom sjø og ferskvatn, og som er avhengig av ferskvatn for å reprodusere seg/gyte. Anadrome vassdrag er elv/bekkar etc. der anadrom laksefisk frå havet kjem for å gyte. Anadrom strekning er den strekninga anadrome laksefisk kan vandre i eit anadromt vassdrag opp til første vandringshinder. Farleinettet er det nettverket av farleier som dekkjer norske farvatn, og som dannar det fysiske grunnlaget for dei sjøgåande transportrutene på norsk område. Farleiene er inndelt i fire kategoriar: Hovudleier: leier som vert nytta til trafikk til og frå viktige hamner og gjennomfart (transitt) langs kysten. Hamner tyder i denne samanheng hamner som i nasjonal eller regional samanheng er viktige for samferdsel, transport eller infrastruktur, medrekna trafikknutepunkt som bind saman landverts og sjøverts ferdsel. Bileier: leier som ikkje er hovudleier, men som vert nytta til trafikk til og frå industristader eller andre utskipings- eller importstader, trafikk til andre hyppig brukte anløpsstader, ankringsplassar osb. medrekna ferjetrafikk i riks- eller fylkesvegnettet. Fiskerileier: leier som i hovudsak vert nytta av fiskefartøy, til dømes trafikk mellom fiskerihamner og fiskefelt og trafikk mellom fiskerihamner og hovudleier eller bileier. Lokalleier: leier som berre vert nytta til lokaltrafikk og av småbåtar innanfor ein kommune eller kommunar med felles hamnedistrikt. 56

127 Funksjonell strandsone er den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vere smalare eller breiare enn 100-metersbeltet. Grunnlinene syner innan havrett ein kyststat si avgrensing mot havet. Grunnlinene dannar utgangspunktet for fastlegging av landets indre farvatn, territorialgrense, fiskerigrense, økonomisk sone og midtline til andre statar. Hamne- og farvasslova (2009) Det viktigaste sektorlovverket er hamne- og farvasslova. Lova skal leggja til rette for god framkomst, trygg ferdsel og forsvarleg bruk og forvaltning av farvatnet i samsvar med allmenne omsyn og omsynet til fiskeriene og andre næringar. Lova skal vidare leggja til rette for effektiv og sikker hamneverksemd som ledd i sjøtransport og kombinerte transportar samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personar og gods innanfor nasjonale og internasjonale transportnettverk. Etter reglane i hamne- og farvasslova er det krav om løyve for alle tiltak som kan påverka tryggleiken eller framkomsten i farvatnet. Dette gjeld blant anna for fortøyingsinstallasjonar, kaiar, brygger, bruer, luftspenn, utdjuping, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskjelder, kablar og røyr. Som hovudregel skal kommunane handsama søknadar om tiltak i sjøområdet til kommunen, mens tiltak som skal setjast i verk i hovudlei eller bilei, eller som kan påverka tryggleiken eller framkomst i desse krev løyve frå departementet, og vert handsama av Kystverket. Det er i tillegg ei rekkje tiltak som ikkje kan setjast i verk utan løyve frå Kystverket, utan omsyn til kor tiltaket skal gjennomførast. Dette gjeld mellom anna for akvakulturanlegg, kraftproduserande anlegg i sjø, røyrledningar for olje og gass, bruer og luftspenn. Hamne- og farvasslova gjeld «side om side» med fleire andre lovar. Plan- og bygningslova: Utbyggingstiltak krev løyve etter begge lovverk før tiltaket kan setjast i verk dersom tiltaket fell under hamne- og farvasslova. Mynde etter begge lovene plikter å gjennomføre ei effektiv og samordna handsaming av søknadar om løyve. Løyve til tiltak etter hamne- og farvasslova kan ikkje gjevast i strid med vedtekne arealplanar etter PBL utan dispensasjon. Naturmangfaldlova: Krav til at prinsippa i 8-12 skal leggjast til grunn ved planlegging av tiltak (miljørettslege prinsipp). Dei miljørettslege prinsippa er knytt til kunnskapsgrunnlag, "føre-var-prinsippet", økosystemtilnærming og samla belastning, kostnadar ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar og miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar. Forureiningslova: Mudring og dumping av massar og gjenstandar. Kulturminnelova: Dersom tiltaket skal gjennomførast i eit område med kjente kulturminne, eller at det vert gjort funn i samband med tiltak. Kulturmiljø er eit område der eitt eller fleire kulturminne inngår som ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturminne er definert i Kulturminnelova som alle spor etter menneskeleg aktivitet i vårt fysiske miljø, medrekna lokaliteter det knytt seg historiske hendingar, tro eller tradisjon til. Kystline eller kyst er definert som den delen av landet som grenser mot havet. Kystsone vert definert som sona frå og med landområde som er direkte påverka av sjø eller sjørelatert verksemd og ut til grunnlina. Landskap er i den europeiske landskapskonvensjonen definert som: et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer (Nordens landskap 2003). Maritim næring vert definert som alle typar verksemder som eig, opererer, designar, byggar, leverer utstyr eller spesialiserte teneste til alle typar skip og andre flytande einingar. Maritim næring består av ei rekke ulike verksemdtypar som rederi, maritime tenesteytarar, verft og utstyrsprodusentar. 57

128 Naturmangfald også kalla biologisk mangfald. Variasjon mellom, og innan, alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismar. Miljøet, økosystema og dei økologiske prosessane som disse artane og organismene er en del av. FNs miljøprogram (UNEP) Naturtype er ein einsarta type natur som omfattar alt plante- og dyreliv og dei miljøfaktorane som verker der. Den store variasjonen som er i Noreg er ein viktig del av naturmangfaldet, både som levestad for artar og som økosystem. Nødhamn (fritt oversett frå retningslinene til International Maritime Organisation (IMO): «Eigna lokalitet der fartøy vil kunna gå for egen maskin eller bli slept. Hensikta med å søka nødhamn skal ver å kunna utføra reparasjonar, gjennomføra nødlossing, justera last/stabilitet for å redusera risiko og spreiing av forureining, eventuelt gjera fartøyet sjødyktig med tanke på å fortsetja seilasen.». Resipient er ein type mottakskjelde. I kystsone samanheng ofte eit felles uttrykk på bekk, elv, innsjø, hav eller anna vasskjelde. Sårbare resipientar er vassførekomstar som får store konsekvensar dersom dei vert utsett for miljøskadar. Sjøtrafikkareal er definert som arealet som Kystverket etter ein konkret vurdering av den enkelte plan eller søknad finner at sjøtrafikken har behov for til sikker segling og manøvrering. Strandlinje er også kjent som vassline, er ei skjeringsline mellom land og ei vassflate i havet eller i innsjøar. Strandsone er definert som 100-metersbeltet eller område kartlagt som funksjonell strandsone. Økosystem er eit organismesamfunn og dei livlause faktorane i eit miljø der samfunnet finst. Det er stor avhengigheit og gjensidig påverknad mellom dei ulike organismane og mellom organismane og miljøet innan det same økosystemet. 58

129 12 Kjelder til kunnskap (kartivest) Rapportar: Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter KUNNS- KAPSSTATUS. Havforskningsinstituttet. Nr Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Havforskningsinstituttet Status for norske laksebestander Vitenskaplig råd for lakseforvaltning Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) (FOR ) 13 Figurliste Figur 1 Planområdet... 5 Figur 2 Slåtterøy fyr Figur 3. Temakart Marint naturmangfald; Korallrev førekomstar, ålegrassamfunn og kystlynghei Figur 4. Kart over laksevassdrag i deler av Hordaland, og nasjonal laksefjord Figur 5. Temakart fiskeriinteresser; Reketrålfelt og fiskeområde med aktive reiskap Figur 6 Temakart friluftsliv; Figur 7. Temakart landskap/kultur; Figur 8. Arealsone for regionalt viktige områder for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne Figur 9 Handsaming av ordinære akvakultursøknadar frå Figur 10. Temakart, akvakultur i plankartet Figur 11 Sjøtransport Figur 12 Maritime næringsområde og farlei Figur 13 Regional viktige næringsområde ved sjø Figur 14 Naustområde og småbåtanlegg på Kråko Figur 15 Naust Kråko Figur 16 Funksjonell strandsone i plan Vedlegg Vedlegg 1. Plankart Vedlegg 2 Akvakulturanalyse Vedlegg 3. Risiko og sårbarheitsanalyse (ROS) 59

130 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.