Høring av verneplan for skog. Bratterudskogen naturreservat. i Tinn kommune

Transkript

1 Høring av verneplan for skog Bratterudskogen naturreservat i Tinn kommune Alm i vestvendt skrent. Foto: Sigve Reiso Fylkesmannen i Telemark mars 2015

2 Innhold side 1. Bakgrunn 3 2. Om frivillig vern 3 3. Hjemmelsgrunnlag 3 4. Saksgang Verneplanens omfang Faktaark Forslag til verneforskrifter Vernekart 18 side 2 av 18

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Telemark sender med dette forslag om vern av Bratterudskogen naturreservat i Tinn kommune på høring. Bakgrunnen for verneforslaget er et tilbud fra grunneier om frivillig vern av skog. Det ble gjennomført naturfaglige registreringer i området i 2013 og det er dokumentert verdier som kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Forhandlinger om erstatningsoppgjør og avtale om pris på det freda arealet vil bli gjennomført parallelt med høringen. 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern. Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 ( ) slutta Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipper og satsingsområder for en opptrapping av skogvernet. Mellom anna at et utvida skogvern skulle følge de faglige rådene i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laget av NINA og Skogforsk. I meldinga ble frivillig vern trukket fram som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern betyr at skogeier(-ne) tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og gjør naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdiene. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å fremme et verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punkta vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjøres før avtale er signert. 3. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det gitt hjemmel for oppretting av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat, som er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven, jf. 37, vil bli brukt for denne verneplanen for skog på privat grunn. Vedtak om opprettelse av naturreservat blir gjort av Kongen i Statsråd etter 37 i naturmangfoldloven, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. side 3 av 18

4 Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4. Saksgang MELDINGSFASEN Formell oppstart på verneplanarbeidet ble meldt 15. januar Det kom inn følgende merknader: Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (brev av ) mener at Fylkesmannen kan vurdere om Bratterudstulen vil være et mer dekkende navn på området siden både Nordre Bratterudstulen og Søndre Bratterudstulen (begge på gnr./bnr. 1401/1) ligger inne i området. Fylkesmannen bes også vurdere Bratterudskogen, siden det er et skogområde som skal fredes. Jernbaneverket (brev av ) har ingen merknader i saken. Statens vegvesen (brev av ) har ingen merknader til oppstartsmeldinga. Telemark orienteringskrets (brev av ) uttaler: «Tinn IL har ikke orienteringskart som dekker dette området. Vi synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Telemark Orienteringskrets har imidlertid noen kommentarer til de bestemmelsene som gjelder generelt for naturreservater. Basert på de generelle regler for Naturreservater har Telemark Orienteringskrets og tilhørende klubber følgende kommentarer til de generelle retningslinjene for Naturreservater, se Vedlegg 1. I forbindelse med verdens største orienteringsarrangement, "5-Dagars i Sverige" 2014 i Skåne med ca. 20 tusen deltagere hver dag ble det gjort en studier av terrengene før og etter løpene, som viser at denne ferdselen har vært positiv for vegetasjonen i alle terrengene, se Vedlegg 2, denne utredningen blir send separat, da den er av generell karakter. Derfor bør det inkluderes et nytt punkt under "Generelle unntak fra vernebestemmelsene" ved etablering av Naturreservater: side 4 av 18

5 j) Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering. med nødvendige tidsbegrensninger for ferdsel i områder med reproduksjon (bl.a. klekking og kalving).» Vedlegg 1 i uttalelsen fra Telemark orienteringskrets er kommentarer til de eksisterende generelle regler for etableringer av naturreservater, og vi siterer: «Telemark Orienteringskrets med tilhørende klubber har følgende kommentarer til: ( 3 ) Vernebestemmelser: "I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet". Dette er vi fullstendig enige i; I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: d) Bruk av naturreservatet til teltleire, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt. Å generalisere idrettsarrangementer er mangel på kunnskap om orienteringsløp / tur-orientering. (a) Turorientering er basert på parkering av kjøretøy med familie og/eller venner på tillatte plasser (utenfor naturvernområdet) og deretter gå på tur for å finne Tur-O-postene ved hjelp av kart og kompass. (b) Orienteringskonkurranser krever: 1. Plass til parkering av arrangørens, deltakernes og tilskuernes biler. 2. Plass til arena (Målområde med samlingsplass for arrangør, utøvere og tilskuere). 3. Plass til avvikling av start for deltakerne i konkurransen. Disse arrangementfunksjoner for orienteringsløp krever tillatelser fra grunneier(e). Disse arealene vil aldri befinne seg innenfor et naturreservat, hvis det ikke er gitt særskilt tillatelse. Poster som orienteringsløperne skal passere gjennom konkurransen har etter friluftsloven ikke behov for grunneiers tillatelse til å plasseres ute i terrenget. Tilsvarende er det også for Tur-orienteringsposter (kontrollpunkter) som er plassert i terrenget slik at turgåere vet at de er på riktig sted. Denne ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) gjør mindre inngrep i naturen enn transport av tyngre jaktbytter, som ofte er tillatt. Ferdselen mellom kontrollpunktene er ikke merket i naturen og deltakerne må selv finne hvordan de skal finne frem. Flere undersøkelser har vist at orienteringsløp ikke setter varige spor etter seg i naturen, året etter kan ingen se det har vært orienteringsløp i terrenget. I Sverige er disse undersøkelsene gjort på bakgrunn av store arrangementer med opptil deltakere. I Norge har vi på langt nær ikke så store arrangementer, de aller største på 3000 til 4000 deltakere, normalt i Telemark er opp til 300 deltakere, hvert 4. år Sørlandsgaloppen med ca 1000 deltakere. Fra Telemark Orienteringskrets synes termen idrettarrangement under pkt. 4 å være en for generell begrensning når en tenker på ferdsel mellom kontrollpunktene (postene) i en orienteringskonkurranse eller for turorientering. Orienteringsposter blir generelt ikke plassert i områder med dårlig fremkommelighet. side 5 av 18

6 Orienteringsidrettens anlegg er orienteringskart som er kostbare å lage, ca kr/km 2. På langt nær alle terreng kan benyttes til orientering og dermed til utarbeidelse av orienteringskart. ( 4) Generelle unntak fra vernebestemmelsene: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Forslag, her burde som nytt tilleggs underpunkt vært tatt inn: j) Ferdsel mellom kontrollpunkter (poster) i orienteringskonkurranser / turorientering. med nødvendige tidsbegrensninger for ferdsel i områder med reproduksjon (bl.a. klekking og kalving ( 7) Unntak det kan gi tillatelse til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Avgrensa bruk av naturreservatet for aktiviteter som nevnt i 3 nr. d) - "(Bruk av reservatet til teltleire, idrettsarrangement mv). Dette kravet i ( 7) underpunkt 1. synes å være en altfor omfattende prosedyre for å få tillatelse til å plassere kontrollpunkter (poster) innenfor et naturreservat i forbindelse med en orienteringskonkurranse eller Tur-Orientering. Vedlegg 2 i uttalelsen fra orienteringskretsen er en rapport etter feltundersøkelser av effekten av orienteringsløp på ulike substrater (sand og skogsmark) i Skåne i Sverige. Rapporten konkluderer med at orienteringsløp kan øke det biologiske mangfoldet i skog. NVE (e-post av ) opplyser at etter det en kan se medfører ikke forslaget konsekvenser for vassdrag eller kjente energiressurser. De vil komme tilbake til saken under høringen. Tinn kommune (brev av med tre kartvedlegg) uttaler følgende: «Tinn kommune sitt innspel i denne fasen dreier seg hovudsakleg om påreknelege konsekvensar for næringsutøving på denne og tilgrensande eigedomar ved ulike vernealternativ. Skogen: Vi går ut frå at fylkesmannen frå skogeigar si side er gjort kjent med skogbruksplandata for eigedomen frå Av omsyn til ikkje offentlege opplysningar i planen går vi ikkje inn på detaljar frå denne. Offentleg tilgjengelege gardskart frå Skog og landskap er vedlagt. Dette visereit totalt produktivt skogareal på 4661 daa. Av dette er om lag 2000 daa bratt og vanskeleg terreng som sannsynlegvis gjev liten eller ingen nettoverdi ved skogsdrift, slik at økonomisk drivverdig produktivt areal på eigedomen er om lag 2500 daa. Aldersfordelinga på skogen framgår av vedlagt offentleg tilgjengeleg utsnitt frå kartløysinga Kilden frå Skog og landskap. Av den økonomisk drivbare skogen er % yngre skog som i hovudsak er resultat av hogst og etterfølgjande skogplanting frå ca 1960 og fram til i dag. Dette er skog av høg produksjonsmessig verdi der det også er investert mykje pengar, også statlege tilskotsmidlar. Ein del av dette ungskogarealet er halde utanfor det som er definert som verneverdig område i den naturfaglege registreringa. Men om lag halvparten av ungskogarealet, anslagsvis 600 daa, ligg innafor «verneverdig område». Det bør vurderast grundig om staten skal bruke enda meir av felles midlar til å frede dette. side 6 av 18

7 Uansett er det også slik at ein skog i prinsippet treng alle aldersklasser for å vere langsiktig økonomisk berekraftig. Ved sida av ungskogarealet bør det også haldast unna verneplanen ei skogfagleg forsvarleg andel av eldre skog for på den måten å gje grunnlag for ein drivverdig skogeigedom i Bratterud også i åra framover. Vi forutset at statens vurdering av frivillig vern blir gjort i eit vidare og meir langsiktig perspektiv enn det private interesser til ein aktuell eigar på eit gitt tidspunkt spenner over. Skogsbilvegar til og på eigedomen: Atkomsten til eigedomen med bil er på to felles skogsbilvegar: Bratterudvegen frå Åstøen (Flovin brygge) til litt forbi nordre eigedomsgrense, ca 4 km bygd på 1970-talet, 7 eigarar, andel Bratterud skog 58 %. Denne vegen er vidareført med privat skogsbilveg inne på eigedomen til sør for Nordre Bratterudtjønn, ca 2,6 km bygd ca Oredalvegen, 2 parsellar frå fylkesveg 364 forbi Dammen og til litt forbi austre eigedomsgrense, i alt ca 5 km opprusta og nybygd ca I alt 8 eigarar, andel Bratterud skog 11 % på dei første ca 2 km og 24 % på dei innerste ca 3 km. Drift og vedlikehald av desse vegane er basert på vedlikehaldsavgifter på tømmertransport og faste årlege innbetalingar frå eigarane og andre som har bruksrett til vegane. Vedlikehaldsbehov er knytt både til transportslitasje, klimaslitasje og attgroing. Dersom skogressursane i Bratterud på grunn av vernevedtak fell heilt eller delvis ut av driftsgrunnlaget for vegane, vil i utgangspunktet meir av kostnaden falle på dei attverande eigarane. Bratterudvegen står no framfor eit større opprustingsarbeid kostnadsrekna til ca kr. Fylkesmannen i Telemark har gjeve tilsegn om 40 % tilskot av NMSK-midlane til prosjektet. For at ikkje dei øvrige eigarane skal bli skadelidande av eit eventuelt vernevedtak, må eigenandelen til Bratterud skog 140/1 finansierast som ein særskilt tilleggserstatning. Erstatning for tap av inntekter som skal gå til årleg vedlikehald, må på same måte bli ein del av kostnaden Tilråding: Vi rår til at ein går vidare med eit redusert vernealternativ som omfattar kjerneområde 1 og 5, jf. Reiso S. 2014, og mellomliggande «0-område» i lia på austsida av Tinnsjå; eit areal på om lag 1200 daa. Området kan eventuelt vurderast utvida med om lag 500 daa til også å omfatte nedre del av lia nord for Sandvika, slik at også kjerneområde 3 blir omfatta. Forslaget er vist i vedlegg 3. Dei mest verdifulle skogområda ut frå skogtilstand og tilgjenge haldast utanfor verneområdet. Med dette alternativet vil hovudmengda av yngre og eldre drivverdig skog framleis vere disponibel for eit økonomisk og økologisk berekraftig skogbruk og bidra til verdiskaping lokalt og nasjonalt. Samtidig vil det økonomiske driftsgrunnlaget for dei nemnde skogsbilvegane i relativt liten grad bli redusert. Deler av arealet vil likevel forbli urørt på grunn av vanskeleg terreng, og dei biologisk viktige MiS-områda vil forvaltast i samsvar med retningslinene for desse.» Direktoratet for mineralforvaltning (brev av ) har ingen merknader. Bratterudvegen SA for styret v/anne Brit Schau (brev av ) uttaler: side 7 av 18

8 «Vesentlige deler av Bratterud Søndre er en produksjonsskog som har blitt drevet aktivt med uttak av skog og fornying inn til de senere år. Ved eventuell fredning av eiendommen forventer veglaget at den produktive delen av eiendommen blir trukket ut og fortsetter med dagens status. Det er investert vesentlige beløp i skogen også med offentlige midler, slik at fredning av den produktive delen av eiendommen virker urimelig. For veglagets del vil det påvirke lagets økonomi-vi er i gang med en større opprusting av veien med tilsagn om statlig tilskudd. Bratterud Søndre har en andel på 58% i vegen. Skulle fredningssøknaden bli vedtatt må det forventes at offentlige midler kompenserer for endret eierstruktur. For bygdas del vil det også få negative konsekvenser. Et frafall av et stort produktivt skogområde som dette representerer, fjerner også et inntektsgrunnlag som bygda trenger. Ut fra overstående konkluderer Bratterudveien SA med at søknaden om fredning er skadelig for bygda generelt, og at vesentlige deler av skogen ikke består av kvaliteter som kan ha verneverdig verdi. Det anbefales at den produktive delen av eiendommen blir trukket ut ved en eventuell fredning.» Vegforeningen av Oredalsveien og nabogrunneier Anita Sønstegård (brev av ) uttaler blant annet: «Som nabogrunneiere har vi i utgangspunktet ingen merknader til selve spørsmålet om selve vernesaken. Det som for oss er sentralt og viktig, er mulige konsekvenser i forhold til framtidig drift og vedlikehold av Oredalsvegen. Oredalsvegen er en privat skogsbilveg. Total lengde er ca. 5 km og går fra FV 37 ved Hegna og fram til østgrensa av Bratterud Skog i Oredalen. Dette betyr at denne vegen også er adkomstvei til Bratterud Skog i sør og øst.» Vegforeningen viser videre til et vedlegg med mer utfyllende informasjon om vegen der det blant annet fremgår at Bratterud skog har andel på 11% og 24% av vedlikehold /drift på de to parsellene vegen er delt i. Vegforeningen påpeker at dersom skogressursene i Bratterud Skog, på grunn av vernevedtak helt eller delvis faller bort, vil Bratteruds andel av kostnadene til drift/vedlikehold bli redusert på bekostning av naboskogeiere. Det heter videre i uttalelsen: «Vi regner med at vi som nabogrunneiere får nødvendig informasjon om framdrift av verneprosessen, og regner med å kunne komme tilbake til en mer formell uttalelse til vernesaken på et senere tidspunkt.» Norsk organisasjon for Terrengsykling (NOTS) (e-post av ) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både av gående og syklende. side 8 av 18

9 NOTS uttaler videre blant annet: «NOTS erfarer at stier og løyper i utmark er en viktig forutsetning for mange menneskers fysiske aktivitet og avkobling fra en stressende hverdag. Sykling trekker yngre grupper ut, ofte som en uorganisert aktivitet. Friluftsloven 2 NOTS har sett at det noen ganger innføres strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftslovens 2 ved vern etter naturmangfoldloven. NOTS mener at avvik fra friluftslovens hovedregel bare bør skje der det er reelle og tungtveiende vernehensyn som tilsier dette. NOTS mener videre at en solid redegjørelse skal ligge til grunn før det legges begrensninger på prinsippet om fri ferdsel, og NOTS ønsker å bidra i denne prosessen.» FYLKESMANNENS KOMMENTARER TIL DE INNKOMNE MERKNADENE Når det gjelder uttalelsen fra Språkrådet (stedsnavntjenesten), så vil Fylkesmannen foreslå at området blir kalt Bratterudskogen naturreservat. Når det gjelder uttalelsene til Telemark Orienteringskrets så har de kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Forskriftene forelå ikke på meldingstidspunkt, men som det fremgår av høringen her, vil de ha standard ordlyd når det gjelder bestemmelsene om idrettsarrangement. Dersom det skal innføres generelt unntak for orienteringsløp slik det foreslås så må dette tas opp med sentrale myndigheter. (Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet). Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene. Det er ellers ingen omfattende prosedyre å søke Fylkesmannen om tillatelse til begrenset bruk av områdene etter 7 d i verneforskriftene - til mindre løp eller turorientering. Denne type søknader er også aktuelle i forbindelse med arrangementer i turlagssammenheng mv. Vi tar til etterretning at det ikke eksisterer orienteringskart for det området som vi her foreslår fredet som naturreservat. Uttalelsene fra de to veilagene Bratterudvegen SA og Vegforeningen av Oredalsveien og nabogrunneier Anita Sønstegård, gjelder slik Fylkesmannen vurderer det, først og fremst økonomiske forhold og breva er oversendt statens skogsakkyndige som rette vedkommende. Veilagene vil bli tatt med på vår adresseliste under høringen. Tinn kommune tar også opp økonomiske forhold knyttet til drift og vedlikehold av de to veilagene som blir berørt av verneforslaget. Denne uttalelsen er derfor også oversendt statens skogsakkyndige som rette instans og som tar seg av erstatningsoppgjøret. Tinn kommune tilrår også at Fylkesmannen skal avvise tilbudet fra grunneier fordi dette omfatter større deler av skogbruksmessig drivverdig skog og en god del yngre produksjonsskog. Frivillig vern av skog er en prioritert oppgave og for å få til gode og vel arronderte områder er det av og til nødvendig å verne yngre produksjonsskog. Kjerneområdene må bindes sammen med andre arealer som i dag ikke er så verdifulle, men som på lengre sikt vil bli det. Høge boniteter og rike vegetasjonstyper er underrepresentert i eksisterende side 9 av 18

10 verneområder. Dette området har fått sterk regional verneverdi og selv om deler av arealene er påvirket av hogst og omfatter yngre produksjonsskog, så vil området på litt lengre sikt bare øke i verneverdi. Vern av skog skal i dag baseres på frivillig vern, og Fylkesmannen må derfor forholde seg til de tilbudene vi får. Hvis områdene har tilstrekkelig verneverdi og dekker aktuelle og viktige mangler ved skogvernet, så er skogvern på lik linje med skogbruk noe samfunnet ønsker vi skal gjennomføre. Når det gjelder forholdet til bruk av sykkel som NOTS peker på, så er det ikke foreslått strengere regler her enn det friluftsloven tillater. VIDERE SAKSBEHANDLING Verneforslaget med områdebeskrivelse, kart over verneområdet og forslag til verneforskrift sendes på en felles sentral og lokal høring med frist 30. mai Formålet med høringa er å få fram opplysninger om interesser som kan bli berørt av den planlagte fredningen. Etter høring vil Fylkesmannen oppsummere høringa, kommentere eventuelle uttalelser og utarbeide en tilrådning om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil deretter lage innstilling til Klima- og miljødepartementet (KLD) og vedtak om fredning blir gjort ved kgl. res av Kongen i Statsråd. 5. Verneplanens omfang Navn Bratterudskogen naturreservat Antall grunneiere Kommune Totalt Areal (daa) Verneverdi 1 Tinn ** Regional 6. Faktaark Bratterudskogen naturreservat LOKALITET: Bratterudskogen naturreservat KOMMUNE: Tinn FYLKE: Telemark KARTBLAD M711: 1614 I VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: HØYDE OVER HAVET: m o.h. BERØRT EIENDOM: Gnr./bnr. 140/1 OMRÅDEBESKRIVELSE, Undersøkt areal ligger sør for Bratterud i Hovin, langs Tinnsjøens østside lengst sør i Tinn kommune. Avgrenset område omfatter i hovedsak lange bratte vestvendte lisider, stedvis oppbrutt av små bekkedaler ned lisiden, lengst sør også halvdelen av Rauas markerte bekkekløft ned i Tinnsjøen. Deler av eiendommen utgjøres av et flatere terreng midt på side 10 av 18

11 eiendommen, der Nordre og Søndre Bratterudstulen og Nordre og Søndre Bratterudtjern ligger. Berggrunnen er ifølge bergrunnskart metasandstein og skifer. Av løsmasser finnes det tynne lag med morenemateriale og forvitringsmateriale. De vestvendte lisidene av Tinnsjøen har et svært gunstig klima, med flere varmekrevende arter som sjelden finnes så langt inn i landet. VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Vegetasjonen i området veksler mellom fattige og rike typer. Fattige utforminger av blåbærskog, småbregneskog og bærlyngskog er mest vanlig i øvre deler av lisidene og på knauser lenger ned. Furudominert barblandingsskog er mest vanlig på fattige arealer i lisidene. Langs skrenter, hyller og små dalfører dominerer gjerne rik lågurtmark. På friske lågurtarealer dominerer gjerne gran med stort løvinnslag. Vanligst er osp, rogn, bjørk og spisslønn, stedvis også alm, lind, hassel og barlind. I feltsjiktet finnes krevende arter som breiflangre, blåveis, myske, vårerteknapp, tysbast, trollbær, kranskonvall, skogsvingel og taggbregne. På tørrere lågurtmark dominerer gjerne furu med varierende innslag av gran, osp, spisslønn og bjørk. Her er det gjerne innslag av arter som blåveis, nattfiol, skogfiol, markjordbær, breiflangre, kransmynte og flekkgrisøre. Langs friske rasmarkslier i nord står også en del gråor, selje og hegg i lisiden. Små arealer med fattig sumpskog finnes også. Skogen er tidligere hardt påvirket av både hogst og beite og er generelt strukturfattig og med få rødlistede arter knyttet til død ved og gamle trær. Ungskog og hogstflater inngår også i partier. VERNEINTERESSER Området har nokså stort dekke av rike vegetasjonstyper med flere regionalt sjeldne base- og varmekrevende arter. Barlind (VU) er f.eks. på sin innergrense i Telemark her. På partier med rik lågurtbarskog er det også tidligere påvist markboende sopp som indikerer potensiale for rødlistede arter av slik sopp. Bratterud utgjør et stort og godt arrondert skogområde for høydelaget og fanger opp betydelige arealer med eldre lavlandsbarskog ispedd mye borealt løv og dels edelløvtrær. Området som helhet har stor treslagsvariasjon og nokså stor vegetasjonsvariasjon. Positivt er nokså stor andel rik lågurtbarskog, begge de rødlistede naturtypene lågurt-furuskog (NT) og lågurt-grankalkskog (VU) er representert. Sju kjerneområder er beskrevet, ett med nasjonal verneverdi(a-verdi), fem område med regional verneverdi (B- verdi) og ett med lokal verneverdi (C-verdi). Området er vurdert til sterkt regionalt verneverdig (**), på grensen til nasjonal verdi. Oppfylling av mangler ved skogvernet. Området vil kunne bidra til oppfylling av flere viktige mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010). Av generelle mangler bidrar området først og fremst på lavlandsskog (sørboreal sone) rike skogtyper (rike blandingsskoger, lågurtskog). side 11 av 18

12 Av prioriterte skogtyper inngår først og fremst bekkekløft rik lågurtskog boreal løvskog (ospeskog) FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog og dels edelløvtrær. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog som lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i Telemark. ANDRE INTERESSER Ikke kjent. TEKNISKE INNGREP Det går en større kraftledning gjennom området. Det er bygd skogsbilveg inn nordfra (Bratterudvegen). Den stopper om lag midt på eiendommen rett sør for Nordre Bratterudtjønn. Videre går en traktorveg helt ned til plassen Sandvika ved Tinnsjøen. Det går dessuten en skogsbilveg et lite stykke inn i sørøstre del av eiendommen i Oredalen (Oredalsvegen). Det går også traktorveg inn fra Dåruddalen. Denne vegen deler seg i tre inne på eiendommen. I tillegg til overnevnte traktorveger er de flere enkle driftsveger etter tidligere skogsdrifter på eiendommen. Noen av disse er vegene er også bygget i forbindelse med oppsetting av kraftledningen som går gjennom området. Det er fortsatt behov for disse vegene til vedlikehold av kraftanlegg, og til transport av felt storvilt. Vegene er inntegna på vernekartet. Det står en bygning på Nordre Bratterudstølen og to bygninger på Søndre Bratterudstølen. Bygningene i Sandvika nede ved Tinnsjøen skal holdes utenfor det foreslåtte verna området sammen med et nærmere avtalt areal for uttak av ved etter behov. PLANSTATUS Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. MERKNADER Den biologiske rapporten har foreslått å ta ut noen av de mest hogstpåvirkede arealene på Hysingliåsen, ved Bratterudkåsi og nedenfor Bratterudveien lengst nordvest på eiendommen. Høringsforslaget gjelder imidlertid, i samsvar med tilbudet, forslag til vern av så å si hele eiendommen. Et mindre areal rundt Bratterudkåsi, et mindre areal i nord langs Bratterudveien med snuplass og parkering og et areal rundt hytta i Sandvika er tatt ut. side 12 av 18

13 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER (Data fra grunneier.) Navn Bratterudskogen naturreservat Total areal Produktivt areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Imp. Annet m³/daa m³ , LITTERATUR Reiso S Naturverdier for lokalitet Bratterud, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. ( 7. Forslag til verneforskrifter KOMMENTARER TIL ENKELTE AV BESTEMMELSENE Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Definisjon på større arrangement er omlag 30 deltakere. Er det flere deltakere må det søkes om dispensasjon, og da kan forvaltningsmyndigheten vurdere dette i henhold til 7 pkt. d. Tidligere var det også forbud mot teltleir, men denne bestemmelsen er nå tatt ut. Vedlikehold av bygninger, veger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet Aktuelle bygninger, veger og installasjoner som eksisterer på vernetidspunktet blir vanligvis tegnet inn på vernekartet. Bygninger eller støler blir listet opp i 4 Generelle unntak. I dette området er det flere veger som går inn i verneområdet. Veger inntegna på vernekartet kan vedlikeholdes i den tilstand de er på vernetidspunktet. Noen av vegene er viktige i forhold til tilsyn/vedlikehold av kraftlinja. Motorferdsel Motorferdsel er forbudt etter 5 pkt. a. Det er noen generelle unntak i 6 og det kan gis dispensasjon etter søknad etter bestemmelsene i 7. I tillegg gjelder lov om motorferdsel i utmark, det vil si at kommunen og grunneier må gi tillatelse til motorferdsel på vanlig måte. Traktorveger er utmark og skogsbilveger som ikke blir brøyta vinterstid er også å betrakte som utmark i forhold til Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av hest og kjerre samt ridning Dette er vanlig at bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt utenfor eksisterende veger. Når det gjelder bruk av sykkel så vil dette være tillatt i henhold til bestemmelsene i friluftsloven. I skogsmark betyr det at bruk av sykkel er tillatt på veier og stier. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.det kan etter søknad gis dispensasjon etter 7 pkt. a, til rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Dette er en standard bestemmelse vi har med i alle verneforskrifter. side 13 av 18

14 Forslag til forskrift for Bratterudskogen naturreservat i Tinn kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog og dels edelløvtrær. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog som lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i Telemark. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tinn kommune: 140/1 Naturreservatet dekker et totalareal på.. daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.. datert Klima- og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking side 14 av 18

15 og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk. d. Beiting. e. Vedlikehold/restaurering av to bygninger på Søndre Bratterudseter og en bygning på Nordre Bratterudseter. f. Vedlikehold av skogsbilveg, traktorveger og traktorsleper avmerka på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. h. Utsetting av saltsteiner. i. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.. j. Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. k. Oppsetting og vedlikehold av gjerder. l. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende kraftanlegg. m. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnittet når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneområdet. 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b. Bruk av hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende veger er forbudt. side 15 av 18

16 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal sendes melding til forvaltningsmyndigheten etter at transporten er utført. d. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c. Hogst av etablerte plantefelt. d. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i 3 d. e. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4. f. Gjenreising av bygninger, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved naturskade eller brann. g. Vegetasjonsrydding og skjøtsel av gamle setervoller. h. Nødvendig motorferdsel til Sandvika. i. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak etter 4 e, f, h, k, l, m, 7 c, e og f. side 16 av 18

17 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 8. Kart over Bratterudskogen naturreservat, se neste side. side 17 av 18

18 side 18 av 18