Høring av verneplan for skog

Transkript

1 Høring av verneplan for skog Utvidelse av Skirvedalen naturreservat i Tinn kommune, Telemark Parti med høgstaudegranskog fra utvidelsesområdet i Skirvedalen. Foto: Øyvind Gammelmo Fylkesmannen i Telemark April 2018

2 Innhold side 1. Bakgrunn 3 2. Om frivillig vern 3 3. Hjemmelsgrunnlag 3 4. Saksgang Verneplanens omfang 6 6. Faktaark 7 7. Forslag til verneforskrifter Vernekart 14 side 2 av 14

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Telemark sender med dette forslag om utvidet vern av Skirvedalen naturreservat i Tinn kommune på høring. Bakgrunnen for verneforslaget er et tilbud fra grunneiere om frivillig vern av skog. Det ble gjennomført naturfaglige registreringer i området i 2010 og 2016 og det er dokumentert verdier som kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Forhandlinger om erstatningsoppgjør og avtale om pris på det freda arealet vil bli gjennomført parallelt med høringen. 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern. Meld. St. 14 ( ) Natur for livet legger opp til en videreføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, herunder økt frivillig skogvern. Under behandlingen av meldingen ba Stortinget regjeringen sette mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 % av skogarealet i landet. Naturfaglige evalueringer som ligger til grunn for prioriteringene i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport 535/2010. Ved frivillig skogvern gir grunneierne fylkesmennene tilbud om vern av aktuelle områder. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for naturreservater utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne eller grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punkta vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjennomføres før avtale er signert. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtak er fattet. 3. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det gitt hjemmel for oppretting av ulike vernekategorier. Vernekategorien naturreservat, som er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven, jf. 37, vil bli brukt for denne verneplanen for skog på privat grunn. Vedtak om opprettelse av naturreservat blir gjort av Kongen i Statsråd etter 37 i naturmangfoldloven, som lyder slik: «Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, side 3 av 14

4 c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4. Saksgang MELDINGSFASEN Formell oppstart på verneplanarbeidet ble meldt 16. januar Det kom inn følgende merknader: Statnett (e-post datert ) uttaler følgende: «Viser til oppstartsmelding for skogvern i Bandaksliane mv. Ut fra kartene ser det ikke ut til at Statnett er berørt av dette, men at det er Vest Telemark Kraftlag som er berørt av dette i Bandakslia. De står på adresselisten. Vi har ellers ikke merknader til dette.» Bane NOR (brev av ) uttaler dette: «Det vises til varsel om oppstart av verneplanarbeid for flere skogsområder i Telemark, mottatt 17. januar Alle de omtalte områdene ligger i god avstand fra jernbaneanlegg. Bane NOR har derfor ingen merknader til planarbeidet.» Språkrådet, stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene (brev av ) uttaler: Vi har ingen merknader til at navnet Skirvedalen videreføres som navn på det utvidede reservatområdet. Navnet er fortsatt dekkende, og Skirvedalen er tilrådd skrivemåte for naturnavnet i SSR. Herredsregisteret har registrert uttalene /s9jirv`əda:ṛṇ/ (1978) og /sjær`da:ṛṇ/ (1943). Statens vegvesen (brev av ) uttaler følgende: «Statens vegvesen viser til brev datert 16. januar 2018 angående varsel om oppstart av verneplanarbeid for Bandaksliane (Tokke og Kviteseid kommunar), Måna (Drangedal kommune), Demningane naturreservat (Porsgrunn kommune) og Skirvedalen naturreservat (Tinn kommune). side 4 av 14

5 Verneplanarbeidet gjelder areal der grunneier har kommet med tilbud om frivillig vern av skog. Vi har ingen merknader til dette.» Direktoratet for mineralforvaltning (brev av ) uttaler følgende: «DMF er i denne samanhengen oppteken av at mineralressursar som har eller kan ha verdi ved uttak og utnytting, blir teke omsyn til i verneprosessen. Vern kan i tillegg til å gjere mineralressursar utilgjengeleg innafor sjølve verneområdet også medføre arealrestriksjonar utanfor verneområdet, og på denne måten legge avgrensingar eller føringar for uttak av mineralressursar utom verneområdet. Graden av restriksjonar i områdane rundt verneområdet vil avhenge av kva slags verdiar som ligg til grunn for vernet og kva slags mineralressursar som kan være aktuelle å ta ut. Korleis mineralressursar driftsmessig tas ut, topografi m.m. kan også ha innverknad på grad av konflikt mellom verneområdeinteresser og mogligheiter for utnytting av mineralressursar nært verneområder. For områda Demningane og Skirvedalen er det ingen registrerte mineralressursar eller masseuttak i eller i nærleiken av områda. DMF har ingen andre merknadar til melding av oppstart.» Forsvarsbygg (brev av ) uttaler følgende: «Vi viser til oppstartsmelding for vern av skog iht overnevnte. Forsvarsbygg gir høringssvar til denne type saker med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Verneplaner for skog utfordrer sjelden Forsvarets faste installasjoner eller eiendom. Vi har imidlertid i alle saker av denne type et behov for at forskriftene til verneplanene ivaretar Forsvarets luftoperative virksomhet. Våre innspill til denne type planer er derfor likelydende, og innebærer at vi ber om at det i forskriftsteksten som omhandler motorferdsel, sikres at Forsvarets luftoperative virksomhet, herunder også evt avgang og landing med Forsvarets helikopter, ikke forhindres av et evt generelt forbud mot motorferdsel. Eksempel på forskrift som ivaretar dette, er: Bestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Vi mener at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy normalt bør inngå i verneforskriftene, ettersom det dermed blir et tydeligere samsvar med unntaket for militær operativ virksomhet: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. side 5 av 14

6 Militær operativ virksomhet i lufta omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Luftoperativ virksomhet må være beordret av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovedkvarter. Det alt vesentligste av Luftforsvarets flyvninger vil være av operativ karakter.» NVE (brev av ) uttaler følgende: «For Måna, Drangedal og Skirvedalen ser vi ingen konflikter, men kjenner ikke til eventuelle planer for distribusjonsnett, og ber derfor om at eventuelle innspill fra Drangedal Everk, Skagerak Nett og Tinn Energi AS blir tatt hensyn til i videre prosess.» FYLKESMANNENS KOMMENTARER TIL INNKOMNE MERKNADER Når det gjelder uttalelsen fra Forsvarsbygg, så ligger de ønskede formuleringene inne i forslaget til verneforskrifter i 6 annet ledd pkt. c). VIDERE SAKSBEHANDLING Verneforslaget med områdebeskrivelse, kart over verneområdet og forslag til verneforskrift sendes på en felles sentral og lokal høring med frist fredag 8. juni Formålet med høringa er å få fram opplysninger om interesser som kan bli berørt av den planlagte fredningen. Etter høring vil Fylkesmannen oppsummere høringa, kommentere eventuelle uttalelser og utarbeide en tilrådning om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil deretter lage innstilling til Klima- og miljødepartementet (KLD) og vedtak om fredning blir gjort ved kgl. res av Kongen i statsråd. 5. Verneplanens omfang Navn Skirvedalen naturreservat Antall grunneiere Kommune Totalt Areal (daa) Verneverdi 4 Tinn 6126 ** Regional side 6 av 14

7 6. Faktaark LOKALITET: Skirvedalen naturreservat, utvidelse KOMMUNE: Tinn FYLKE: Telemark KARTBLAD M711: 1614 I VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 6126 daa HØYDE OVER HAVET: ca m o.h. BERØRTE EIENDOMMER: Gnr./bnr. 159/2, 162/5, 163/2 og 163/5 OMRÅDEBESKRIVELSE Skirvedalen strekker seg fra Tinnsjøen nordover mot Skirveggen. Eksisterende naturreservat er lokalisert ca. 7 8 km øst for Tinn Austbygd i den veiløse strekningen av dalføret og ligger i Tinn og Rollag kommuner. Reservatet favner hele dalføret, fra høyfjell i øst til høyfjell i vest. I sør begynner reservatet der skogsveien i forlengelsen av vei mot Spjelset (fra RV 37), slutter. Fra nord er reservatet tilgjengelig via grusvei fra Skirva fjellstue (omtrent ved fjellkirka). Veien slutter ved Ragnhildstaulen, der nydyrkinger markerer slutten på nyere tids menneskelig påvirkning av dalføret. Området som er kartlagt i forbindelse med utvidelse av det eksisterende naturreservatet ligger sør for dagens naturreservat og strekker seg fra dets sørgrense til Mjeltemyr på vestsiden av Saurelijuva. Vestover strekker området seg opp mot Maristulfjellet. Utvidelsen ligger i sin helhet i Tinn kommune. Topografien langs dalbunnen er nokså flat, med større myrflater- og i veksel med lave skogkledde rygger, samt et større vann, Långevatn, og flere mindre tjern, Søndre Grovåskardtjønn, Matfisk, Fiskeløyse og Svarttjønn. Vestsiden av området består av en brattere skrent opp mot Maristulfjellet og Storlinuten. I øst, faller området ned mot Skirvas bekkekløft. Berggrunnen er overveiende fattig. Granittisk gneis, konglomerat og kvartsitt/kvartsskifer dominerer. Ganger av amfibolitt og metagabbro skjærer gjennom deler av dalen. VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVIRKNING Blåbærgranskog er vanligste vegetasjonstype i området som helhet. På grunne rygger langs dalbunnen inngår også lyngskog med større innslag av furu, samt større areal med fattig myr. Langs enkelte søkk også striper med fattig gransumpskog, best utviklet i kjerneområde 2. Rikere vegetasjon inngår først og fremst som småbregne- og høgstaudeskog i liene under Maristulfjellet innen kjerneområde 1, men også lokalt langs fuktdrag og rundt setervoller i området. Det meste av skogen er relativt høytliggende, lavproduktiv og dels glissen og er preget av lang tids bruk, både gjennom setring og tømmerhogst. Granskogen i lisiden opp mot Maristaulfjellet avviker ved å være mer kompakt og storvokst. Nederst i den produktive lia inngår også jevnt med død ved, mest som vindfall og ferske gadd mest av ferske til middlere nedbrytningsstadier. Godt nedbrutte læger inngår kun som enkelte rester. Dominerende aldersklasse er år, svært få eldre trær (inntil ca 200 år) finnes. Den bjørkeblandete granskogen opp mot Maristaulfjellet er ikke befart, men ut fra side 7 av 14

8 avstandsobservasjon lot den til å være ganske småvokst og glissen. Furuskogen er jevnt over glissen og lavproduktiv, men forholdsvis gammel med god aldersspredning og det finnes enkelte spredte stagnerende eldre trær. Dødved-elementer av furu finnes i svært liten grad og helt uten kontinuitet. VERNEINTERESSER I utvidelsesområdet finnes det et middels antall gammelskogsarter som er svake til middels gode signalarter. I tillegg finnes noen rødlistede arter, alle i kategori NT (nær truet). Området styrker det eksisterende verneområdet ved å øke arealet eldre barskog av samme type som inne i reservatet. Av størst verneverdi i utvidelsesarealet er innslaget av frodig høyproduktiv høgstaudeskog. Her inngår storvokst granskog som begynner å produsere en del død ved. Totalt sett vurderes utvidelsen av Skirvedalen NR til noe under tvil opp på regional verdi **, der innslaget av høyproduktiv granskog er spesielt vektlagt og trekker verdien opp. Oppfylling av mangler ved skogvernet. Høgstaudeskogen bidrar til enkelte mangler i skogvernet. Av generelle mangler bidrar arealet først og fremst på rike skogtyper (høgstaudeskog). Det kan også påpekes at utvidelsen sammen med eksisterende naturreservat utgjør et storområde på over daa. FORMÅL Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av rike skogtyper. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av høgstaudeskog. ANDRE INTERESSER Ikke kjent. TEKNISKE INNGREP Skogsbilveier og traktorveier går inn i området fra sør. Skogsbilveien går i gjennom store deler av utvidelsesområdet og inn til Storli ved tjernet som heter Matfisk. Det ligger hytter/bygninger flere steder innenfor utvidelsesområdet; ved Storli (2 bygninger), Heggeflaten (2 bygninger), Fiskeløyse (2 bygninger), Lie (rester av en bygning?) og ved utløpet av Långevatn (1 hytte). Långevatn har tidligere blitt demt opp og det går derfor en sør-nordgående demning ved utløpet i sørøstre del av vannet. PLANSTATUS Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. MERKNADER Ingen. side 8 av 14

9 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Navn Total areal Produktivt areal (daa) Annet areal (daa) Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Imp. Annet m³/daa m³ Utvidelsesområd e Skirvedalen naturreservat , 13* (Data oversendt fra AT Skog. Det gjøres oppmerksom på at tallene kan bli noe endret etter takst.) *) Tilveksten varierer fra 0,11 0,16 m 3 /daa på de fire involverte eiendommene. Verdien angir gjennomsnittet. LITTERATUR Gammelmo Ø., Reiso S Naturverdier for lokalitet Skirvedalen (utv), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. Fra åpent part ved Heggeflatin, Skirvedalen. Foto: Øyvind Gammelmo side 9 av 14

10 7. Forslag til verneforskrifter Det har vært en gjeldende forskrift fra 1993 for eksisterende naturreservat i Skirvedalen. Med utvidelsen vil denne bli endret og tilpasset dagens forskrifter og får både en annen form og nye bestemmelser som blir gjort gjeldende for hele verneområdet. KOMMENTARER TIL ENKELTE AV BESTEMMELSENE Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Definisjon på større arrangement er omlag 30 deltakere. Er det flere deltakere må det søkes om dispensasjon, og da kan forvaltningsmyndigheten vurdere dette i henhold til 7 pkt. d. Tidligere var det også forbud mot teltleir, men denne bestemmelsen er nå tatt ut. Vedlikehold av bygninger, veger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet Aktuelle bygninger, veger og installasjoner som eksisterer på vernetidspunktet blir vanligvis tegnet inn på vernekartet. Bygninger eller støler blir listet opp i 4 Generelle unntak. Det er flere bygninger innenfor verneområdet. I dette området er det flere veger som går inn i verneområdet. Motorferdsel Motorferdsel er forbudt etter 5 pkt. a. Det er noen generelle unntak i 6 og det kan gis dispensasjon etter søknad etter bestemmelsene i 7. I tillegg gjelder lov om motorferdsel i utmark, det vil si at kommunen og grunneier må gi tillatelse til motorferdsel på vanlig måte. Traktorveger er utmark og skogsbilveger som ikke blir brøyta vinterstid er også å betrakte som utmark i forhold til Lov om motorferdsel i utmark. Den gamle forskriften for området åpnet for lavtflyvning med militært fartøy (kap. V, 2. ledd). Denne bestemmelsen foreslås opphevet i ny forskrift. Bruk av hest og kjerre samt ridning Det er vanlig at bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt utenfor eksisterende veger, jf 5 b. Når det gjelder bruk av sykkel så vil dette være tillatt i henhold til bestemmelsene i friluftsloven. I skogsmark betyr det at bruk av sykkel er tillatt på veier og stier. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Det kan etter søknad gis dispensasjon etter 7 pkt. a, til rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Dette er en standard bestemmelse vi har med i alle verneforskrifter. Brenning av bål Det er vanlig at det er åpnet for bålbrenning i store reservater (grense på ca daa). Kultivering av fiskevann I den gamle forskriften kunne forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til kalking av fiskevann begrenset til den delen av reservatet som ligger i Buskerud (Rollag kommune). I den nye side 10 av 14

11 forskriften åpnes det for dette i hele reservatet ved at det legges til med ordet «fisk» i 7, pkt. e. Forslag til forskrift for Skirvedalen naturreservat i Tinn kommune, Telemark og Rollag kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klimaog miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av høyereliggende barskog i nord- og mellomboreal sone med partier av frodig høyproduktiv høgstaudeskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av lite påvirket og til dels urskogspreget og storvokst barskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tinn kommune: 5/1, 5/2, 5/3, 5/5, 6/73, 6/11,12, 8/3, 7/1, 8/1, 8/4,5, 9/1, 10/1, 15/1, 15/2, 15/3, 16/3, 17/1, 18/1, 159/2, 162/5, 163/2 og 163/5. Rollag kommune: 10/3, 11/1, 11/4, 12/1, 13/1, 14/1, 15/3, 15/4, 17/1, 19/1, 19/2, 20/1, 20/2, 30/1, 31/1, 31/4. Naturreservatet dekker et totalareal på daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.. datert Klima- og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, Rollag kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. side 11 av 14

12 c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d. Beiting. e. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. f. Utsetting av saltsteiner. g. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk. h. Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. i. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier 1 avmerka på vernekartet. j. Ryddesone rundt hytter og setrer som er i bruk på vernetidspunktet på inn til 3 daa etter nærmere avtale med forvaltningsmyndigheten. 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel til lands er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. b. Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: 1 Sti fra Långelie til utløpet av Långevatn og rundt Långevatn med avstikker til Kåsåbue i øst. side 12 av 14

13 a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i 6 annet ledd b. c. Hogst av etablerte plantefelt. d. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. f. Oppsetting og vedlikehold av gjerder. g. Istandsetting og vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. h. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 f og 7 c, e, f og g. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves FOR (gjeldende forskrift). side 13 av 14

14 8. Kart over utvidelsesareal i Skirvedalen naturreservat side 14 av 14