Verneplan for skog. Tilrådning om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn kommune, Telemark fylke

Transkript

1 Verneplan for skog. Tilrådning om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn kommune, Telemark fylke Alm i vestvendt skrent. Foto: Sigve Reiso Fylkesmannen i Telemark Juni 2015

2 INNHOLD 1. Forslag Hjemmelsgrunnlag Verneverdier Andre interesser Trusler mot verneverdiene Saksbehandling Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Lokal og sentral høring Generelle merknader ved lokal og sentral høring Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høring Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til de generelle merknadene Merknader til det foreslåtte området Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til det foreslåtte området Vedlegg: 1 A: Forslag til forskrift for Bratterudskogen naturreservat B: Forslag til avgrensing av Bratterudskogen naturreservat. 16 Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 2 av 16

3 1. Forslag Fylkesmannen legger med dette fram forslag om vern av arealer på privat grunn i Tinn kommune i Telemark fylke. Tilrådningen gjelder opprettelse av et naturreservat med hjemmel i naturmangfoldloven. Forslaget til vern er basert på ordningen med frivillig vern av skog. Området som foreslås vernet er: Navn Antall grunneiere Kommune Totalt Areal (daa) Verneverdi Bratterudskogen naturreservat 1 Tinn ** Regional 2. Hjemmelsgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat med hjemmel i lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori i 36 og 37. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 3 av 16

4 Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget Det foreligger god dokumentasjon av arter og naturtyper i området, jf. omtalen i kap. 3 Verneverdier. Restriksjonene på inngrep og tiltak som innføres med verneforskriften vil beskytte verneverdiene, og den bruken som tillates videreført vil etter vår vurdering ha liten negativ virkning på dem. Effekten av vernet på verneverdiene vil således være positiv. Kravet i 8 om at saksbehandlingen skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap anses for oppfylt. Til 9 om føre-var-prinsippet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i det aktuelle området, slik at det er liten fare for at vernet vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Føre-var-prinsippet får derfor liten betydning i denne saka. Til 10 om økosystemtilnærming og samla belastning. Vi mener at vernet ikke vil ha negativ betydning for samla belastning på økosystemene eller verneverdiene i området, på lengre sikt vil vernet tvert om ha en positiv betydning. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Som nevnt ovenfor vil den bruken som tillates videreført etter vår vurdering ha liten negativ virkning på verneverdiene, og dette prinsippet vil dermed få liten betydning i denne saka. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Dette punktet omfatter også lokalisering av tiltaket. Tilrådd lokalisering og avgrensing av verneområdet vil etter vår vurdering gi et godt samfunnsmessig resultat. 3. Verneverdier Et vern av det foreslåtte området vil sikre arealer med til dels store verneverdier. Bratterudskogen har regional verneverdi. Verneplanarbeidet er utført med bakgrunn i følgende rapport: Reiso S Naturverdier for lokalitet Bratterud, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog og dels edelløvtrær. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog som lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i Telemark. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller området de kravene som naturmangfoldlovens 37 setter for områder som kan vernes som naturreservat. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 4 av 16

5 4. Andre interesser Planstatus for området Arealet er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Annet Det går en større kraftledning gjennom området. Det er bygd skogsbilveg inn nordfra (Bratterudvegen). Den stopper om lag midt på eiendommen, rett sør for Nordre Bratterudtjønn. Videre går en traktorveg helt ned til plassen Sandvika ved Tinnsjøen. Det går dessuten en skogsbilveg et lite stykke inn i sørøstre del av eiendommen i Oredalen (Oredalsvegen). Det går også traktorveg inn fra Dåruddalen. Denne vegen deler seg i tre inne på eiendommen. I tillegg til ovennevnte traktorveger er det flere enkle driftsveger etter tidligere skogsdrifter på eiendommen. Deler av vegene er også bygget i forbindelse med oppsetting av kraftledningen som går gjennom området. Det er fortsatt behov for disse vegene til vedlikehold av kraftanlegg og til transport av felt storvilt. Vegene er inntegna på vernekartet. Bratterudvegen og Oredalsvegen er organisert som egne veglag der grunneier er part. Det står en bygning på Nordre Bratterudstølen og to bygninger på Søndre Bratterudstølen. Bygningene i Sandvika nede ved Tinnsjøen er holdt utenfor det foreslåtte verna området sammen med et nærmere avtalt areal for uttak av ved etter behov. 5. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift kan i deler av området være en trussel mot verneverdiene. Ferdsel og beiting anses ikke å være noen trussel i området i dag. 6. Saksbehandling Bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 ( ) slutta Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipper og satsingsområder for en opptrapping av skogvernet. Mellom annet at et utvida skogvern skulle følge de faglige rådene i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laget av NINA og Skogforsk. I meldinga ble frivillig vern trukket frem som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern betyr at skogeier(-ne) tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og gjør naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdiene. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å fremme et verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punkta vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjøres før avtale er signert. I dette tilfellet sendes også tilrådning til Miljødirektoratet med forbehold om endelig avtale, jf. omtalen nedenfor under avsnittet Videre saksgang. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 5 av 16

6 Konkret om området Fylkesmannen mottok tilbud om frivillig vern i området Bratterudskogen i e-post fra grunneier den 5. mars Det ble gjennomført naturfaglige undersøkelser av området høsten 2013 og rapport forelå våren Meldingsfasen Formell oppstart på verneplanarbeidet ble meldt 15. februar Innkomne merknader ble nærmere kommentert i høringsdokumentet. Høringsfasen I samsvar med naturmangfoldloven og saksbehandlingsreglene til denne sendte Fylkesmannen forslaget til vern ut på høring 25. mars 2015, med frist 30. mai Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn fem uttalelser til lokal høring og sju uttalelser til sentral høring. Videre saksgang Fylkesmannen sender nå, på bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser, tilrådning om vern til Miljødirektoratet. Vanligvis vil det på dette tidspunktet i verneprosessen være gjennomført forhandlinger og inngått avtale om vern med grunneier. På grunn av knapp frist sendes tilrådningen denne gangen fra Fylkesmannen til Miljødirektoratet før forhandlingene er sluttført, etter avtale med direktorat og grunneier. Direktoratet fremmer så saken for Klima- og miljødepartementet, som deretter vil forberede saken og legge fram forslag om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl.res. vil erstatningen i tråd med avtalen bli utbetalt av Miljødirektoratet. Fylkesmannen får deretter vanligvis i oppdrag å bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir forsvarlig merket og skiltet. Dette gjøres normalt av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen oppretter sak om grensegang for området. 7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen. Det foreslås ingen endringer av navn eller avgrensning for området etter høring. 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke behov for forvaltningsplan for området. Vi anser oppsynsbehovet for å være lite. 9. Lokal og sentral høring Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneier, Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, og til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Bratterudvegen SA, Hovin skogeigarlag, Tinn lokallag av Norsk bonde- og småbrukarlag, Tinn Bondelag, Tinn JFF, Vegforeningen av Oredalsveien, Notodden Lufthavn AS, Forum for natur og friluftsliv Telemark, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF Telemark, Norsk Ornitologisk forening Telemark, NVE Region Sør, Statens vegvesen Region sør, Telemark Bonde og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit, Telemark Turistforening og Tinn Energi AS. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 6 av 16

7 Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk organisasjon for Terrengsykling NOTS, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap Generelle merknader ved lokal og sentral høring Lokal og sentral høring Ingen merknader. 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høring Lokal og sentral høring Ingen merknader. 9.3 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til de generelle merknadene Lokal og sentral høring Ingen kommentarer. 9.4 Merknader til det foreslåtte området Lokal høring Statens vegvesen Region sør (brev av ) har ingen merknader. Telemark Orienteringskrets (brev av ) uttaler følgende: «Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for skog kan være positivt og være grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Tinn O-lag har ikke orienteringskart som dekker verneområdet. Området er også av en slik utforming at det neppe blir aktuelt med orienteringskart i området. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 7 av 16

8 Telemark Orienteringskrets har derfor ikke noen nye kommentarer til opprettelse av naturreservat i Bratterudskogen. Tidligere kommentarer som Telemark Orienteringskrets ga i meldingsfasen og som ble gitt i brev datert blir derfor av helt generell karakter i forhold til arrangement av orienteringsløp.» NJFF Telemark (brev av ) uttaler at «Så langt vi kan se ivaretar verneforskriften for Bratterudskogen naturreservat NJFF Telemark sine interesser, og vi har derfor ingen innvendinger til verneforslaget.» Tinn Bondelag (e-post av ) uttaler at «Tinn bondelag stiller seg bak tilrådinga fra Tinn Kommune, slik den er referert i høringsdokumentet. Et redusert vernealternativ vil balansere skogvern og hensyn til lokal og nasjonal verdiskapning på en god måte.» Vegforeningen av Oredalsveien (e-post av ) uttaler blant annet at «I utgangspunktet har vi som nabogrunneiere til eiendommen Gnr 140/1 ingen merknader til selve vernespørsmålet. Det som for oss er sentralt og viktig, er mulige konsekvenser vernestatus vil kunne få i forhold til framtidig drift og vedlikehold av Oredalsvegen. Oredalsvegen er en privat skogsbilveg. Total lengde er ca 5. km og går fra FV 37 ved Hegna og fram til østgrensa av Bratterud skog i Oredalen. Dette betyr at denne vegen også er adkomstvei for Bratterud skog i sør og øst. I eget vedlegg er det gitt mer utfyllende informasjon om denne vegen. Det framgår b.a. at det her inngår to ulike vegstrekningeer veg 1 g vei 2. Jordskifteretten har fordelt eierandeler og ansvar for framtidig drift vedlikehold av oredalesvegen i samsvar med normalvedtekter for Skogsvegforeninger. For Bratterud Skog er det fastsatt en andel for vedlikehold/drift på parsell 1 med 11% på parsell 1. Tilsvarende for parsell 2 er 24%. Vegforeningen legger til grunn, at selv om Bratterudeiendommen helt eller delvis vil få status som skogreservat, så vil Gnr 140 Bnr 1 Bratterud skog fortsatt ha en eierandel og ansvar for framtidig veivedlikehold i samsvar med jordskofterettens kjennelse.» Sentral høring Språkrådet (brev av ) har ingen merknader til navneforslaget Bratterudskogen naturreservat. Norsk organisasjon for terrengsykling NOTS ( brev av ) uttaler følgende: «NOTS er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og er glade for at ferdsel med sykkel tillates på eksisterende stier det foreslåtte området, tilsvarende friluftsloven 2.» Landbruksdirektoratet (brev av ) uttaler mellom annet at: «Landbruksdirektoratet bemerker at det i vernebestemmelsene ikke er åpnet for eventuelle nødvendige oppgraderinger av eksisterende skogsbilvei, traktorveier eller traktorsleper. Det er i verneforskriften åpnet at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til hogst av etablerte plantefelt, og vi ber Fylkesmannen om å vurdere å åpne for nødvendige oppgraderinger av eksisterende skogsbilvei, traktorveier eller traktorsleper i forskriften, Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 8 av 16

9 dersom det er nødvendig for å drive skogarealet. Landbruksdirektoratet har ellers ingen merknader til forslaget. I følge høringsnotatet er det i den biologiske rapporten foreslått å ta ut noen av de mest hogstpåvirkede arealene på Hysingliåsen, ved Bratterudkåsi og nedenfor Bratterudveien lengst nordvest på eiendommen. Høringsforslaget gjelder imidlertid, i samsvar med tilbudet, forslag til vern av så å si hele eiendommen. Landbruksdirektoratet peker på at naturreservater skal inneholde slike verdier som naturmangfoldloven 37 legger til grunn for vern. Utarbeidelse av forvaltningsplan Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslag til verneforskrift er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til hogst av etablerte plantefelt og nødvendig motorferdsel i den forbindelse, samt vegetasjonsrydding og skjøtsel av gamle setervoller. I høringsnotatet er verken de etablerte plantefeltene eller setervollene nær-mere beskrevet. Vi peker derfor på nytten av at forvaltningsmyndigheten utarbeider en forvaltningsplan for verneområdet, der etablerte setervollene, plantefeltene og utkjøringstraséer er avmerket i kart, og retningslinjer for vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene, ev. skogsdrift og forvaltning av verneområdet gis. Vi ber Fylkesmannen om å vurdere å utarbeide en forvaltningsplan, slik at vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene og ev. drift av skogarealene enklere kan gjennomføres, samtidig som verneverdiene ivaretas.» Norges vassdrags- og energidirektorat NVE ( brev av ) uttaler at «Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Vi kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. Vi ser at områdekonsesjonær Tinn Energi AS samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.» Direktoratet for mineralforvaltning DMF (brev av ) uttaler at Mineralressurser kan inndeles i fem ulike grupper: Industrimineraler som for eksempel kalkstein, olivin, kvarts, grafitt og dolomitt Naturstein som for eksempel larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein Byggeråstoffer som for eksempel leire, sand, grus, pukk og offshorestein Metalliske malmer som for eksempel jern, nikkel, titan og molybden Energi mineraler som for eksempel stein kull, uran og thorium Mineralressurser er ikke-fornybare naturressurser og en langsiktig forvaltning av disse ressursene er derfor viktig. Dersom ressursene bygges ned eller båndlegges på en annen måte, er de i mangetilfeller utilgjengelig i overskuelig framtid. Mineralressurser representerer store verdier. Utvinning av denne type ressurser gir grunnlag for annet næringsliv. Mens byggeråstoffer som sand og grus er nødvendige i etableringen av ny infrastruktur og er viktige innsatsfaktorer for vekst og utvikling, har for eksempel industrimineraler industriell anvendelse på grunn av sine fysiske og kjemiske egenskaper og danner utgangspunktet som råstoff for en rekke verdikjeder. DMF er i denne sammenhengen opptatt av at mineralressurser som har eller kan ha verdi ved uttak og utnyttelse, blir hensyntatt i verneprosessen. Vern kan i tillegg til å båndlegge mineralressurser innenfor selve verneområdet også medføre arealrestriksjoner utenfor verneområdet, og på denne måten legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Graden av restriksjoner i Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 9 av 16

10 områdene rundt verneområdet vil avhenge av både hva slags verdier som ligger til grunn for vernet og hva slags mineralressurser som kan være aktuelle å ta ut. Hvordan mineralressurser driftsmessig tas ut, topografi m. m kan også være av betydning for graden av konflikter mellom verneområdeinteressene og mulighetene for utnyttelse av mineralressurser. I følge kartdatabasene fra Norges geologiske undersøkelse(ngu), er det registrert flere småforekomster av basemetaller utenfor verneområdet. Dette er rike kobberforekomster med endel gull og sølv.den viktigste av de NGU har registrert, Hovin, bare ligger få km fra det foreslåtte verneområdet. Hovin- forekomsten er klassifisert som Could be significant etter gammel klassifikasjon (ny klassifikasjon er planlagt men ennå ikke gjennomført). Den er beskrevet som en kobbermineralisert amfibolittgang i kvartsittsoner 20m bred og minst 2km lang. Basert på det geologiske kartet og de magnetiske anomaliene (geofysiske Helikoptermålinger fra 2014), er det ikke unaturlig å tro at det er fortsettelsen av denne gangen eller tilsvarende ganger som strekker seg fra Sandviki til Gransherad og videre nordover opp forbi Hovin. De magnetiske anomaliene vil trolig bli en del av Hovin kobberprospekt og/eller provins, men det er nødvendig med nærmere undersøkelser på stedet for å fastslå om denne antakelsen stemmer. De mineraliseringens som til nå er funnet er sannsynligvis for små til å være økonomisk drivverdig. DMF vil likevel påpeke at verneområdet ligger innenfor et område som kan ha betydning for framtidig ressursutnyttelse. Det vil derfor være viktig at det i verneplanens bestemmelser åpnes for at det kan gjennomføres nærmere kartlegging og vurdering av den geofysiske anomalien. Til dette kreves normalt ikke maskiner eller lignende, men dersom det er et område med stor overdekning kan røsking være nødvendig. Røsking er å fjerne overdekket i enkelte områder for å komme til berggrunnen, og da må det benyttes gravemaskin» Kartverket ( e-post av ) uttaler blant annet: «Datasettet for naturvernområder, herunder forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2.Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Forslag om verneområder er et eget datasett i det offentlige kartgrunnlaget. Se også liste over godkjente datasett på Kartverket forutsetter derfor at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon som finnes på nevnte nettsted. Produktspesifikasjonen er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, etter innstilling fra Kartverket. Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn navnet Bratterudskogen naturreservat for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR) ved Kartverket, postboks 600, 3507 Hønefoss eller på e-post -post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr » 9.5 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til det foreslåtte området Fylkesmannens kommentarer og tilrådning Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 10 av 16

11 Lokal høring Tinn Bondelag opplyser at en støtter uttalelsen fra Tinn kommune til meldingen om oppstart av verneplan. Denne uttalelsen ble kommentert i høringsdokumentet, og Tinn kommune har ikke uttalt seg i høringsfasen. Uttalelsen fra Tinn kommune tok særlig opp økonomiske spørsmål knyttet til vegforeningene og kom med en sterk anbefaling om å avvise tilbudet fra grunneier om frivillig vern på større deler av skogarealet fordi dette omfattet skogbruksmessig drivverdig skog og en del yngre produksjonsskog. Når det gjelder de økonomiske forholda uttalelsen tok opp, ble dette etter avtale med Miljødirektoratet henvist til statens skogsakkyndige som rette vedkommende. Når det gjelder anbefalingen om å avvise tilbudet om vern på større deler av arealet, er ikke Fylkesmannen enig i denne vurderingen. Frivillig vern av skog er en prioritert oppgave og for å få til store og vel arronderte områder er det av og til nødvendig å verne yngre produksjonsskog. Kjerneområdene må bindes sammen med arealer som i dag ikke har høye naturverdier, men som på lengre sikt kan få det. Høye boniteter og rike vegetasjonstyper er underrepresentert i eksisterende verneområder. Dette området har fått sterk regional verneverdi, og selv om deler av arealene er påvirket av tidligere skogsdrifter og inneholder yngre produksjonsskog, så vil hele området på lengre sikt få økt verneverdi. Vern av skog skal i dag baseres på frivillig vern, og Fylkesmannen må derfor forholde seg til de tilbudene vi får. Hvis områdene har tilstrekkelig verneverdi og dekker aktuelle og viktig mangler ved skogvernet, så er skogvern på lik linje med skogbruk noe samfunnet ønsker vi skal gjennomføre. Vegforeningen av Oredalsveien sine synspunkter gjelder grunneiers forpliktelser i forhold til andeler i vegforeningen. Også i meldingsfasen har vegforeningen påpekt dette. Deres uttalelse til meldingen ble etter avtale med Miljødirektoratet oversendt statens skogsakkyndige Dag Heintz som rette vedkommende. Selv om dette ikke direkte har noe med vernesaken å gjøre, så er det ønskelig at det ikke gjenstår uavklarte spørsmål omkring forholdene til vegforeningene når vernet skal gjennomføres. Fylkesmannen ber derfor om at Miljødirektoratet i samråd med skogsakkyndige avklarer disse forholdene i den grad det er nødvendig. Sentral høring Når det gjelder Landbruksdirektoratets forslag om oppgradering av eksisterende veger i verneområdet, det gjelder både skogsbilveg, traktorveger og enkelte traktorsleper, så er det ikke vanlig at det gis tillatelse til oppgradering av disse. De vegene som er avmerka på vernekartet kan derimot vedlikeholdes i den tilstand de har på vernetidspunktet. Jf. bestemmelsen i 4 pkt. f. Fylkesmannen vil ikke tilrå at det blir innført ny bestemmelse som hjemler oppgradering av veger. Hogst av etablerte plantefelt er en standard bestemmelse vi er pålagt å ha med i forskriftene, og eventuell bruk av denne bestemmelsen er å regne som skjøtsel. Vi kan opplyse at denne så langt ikke er brukt i noen verneområder i Telemark. Det er riktig som Landbruksdirektoratet påpeker at en del av arealene er hogstpåvirket og likevel tatt med i det foreslåtte verneområdet. Naturmangfoldloven åpner for at en også kan ta med slike arealer for å få til en hensiktsmessig arrondering av reservatet. Fylkesmannen oppfatter det slik at en må se hele området under ett når en vurderer om det har verneverdier store nok til å tilrå opprettelse av naturreservat. Det er særskilt viktig å få til store sammenhengende reservater, og på lang sikt vil verneverdiene øke. Dette er en praksis som er fulgt i en rekke reservater i forbindelse med frivillig vern. Vi har også lagt vekt på at Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 11 av 16

12 grunneier ønsker å tilby hele det tilrådde arealet. Vi finner det derfor ikke hensiktsmessig å ta ut arealer som er hogstpåvirket i Hysingliåsen, eller mer areal ved Bratterudkåsi og nedenfor Bratterudveien. Landbruksdepartementet påpeker også nytten av å utarbeide forvaltningsplan, blant annet der etablerte setervoller, plantefeltene og utkjørings-traséer er avmerket i kart, og at det gis retningslinjer for vegetasjonsrydding og skjøtsel av de gamle setervollene, ev. skogsdrift og forvaltning av verneområdet. Utarbeidelse av forvaltningsplan er ressurskrevende og Fylkesmannen mener de aktuelle skjøtselstiltakene i dette området ikke er av et slikt omfang at det er nødvendig med utarbeidelse av plan. Det er ønskelig at de gamle setervollene holdes i hevd. Vi tenker oss at det blir gitt en flerårig dispensasjon for vegetasjonsrydding og skjøtsel på aktuelle setervoller etter bestemmelsen i 7 g. En slik dispensasjon kan da for eksempel ha et vedlegg med kart i egnet målestokk der avgrensingen på de områdene som grunneier kan skjøtte er innntegnet. Direktoratet for mineralforvaltning ønsker at det i forskriftene skal innføres en bestemmelse som åpner for røsking, det vil si graving med gravemaskin for å blottlegge berggrunnen der det er større mengder løsmasser som hindrer besiktigelse og eventuelt prøvetaking ved leting etter mineralressurser. Siden dette er et forslag om en helt ny bestemmelse i verneforskriften ber vi Miljødirektoratet som overordnet organ om å ta nærmere stilling til dette. Til uttalelsen fra Kartverket kan vi opplyse at vernekarta vil bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Når det gjelder rapportering til SSR så vi tilrå at Miljødirektoratet undersøker om dette kan gjøres av Klima- og miljødepartementet samtidig med at vernevedtaket blir tinglyst. Konklusjon Fylkesmannen anbefaler at området blir vernet som naturreservat med fredningsforskrifter og avgrensing slik som i høringsforslaget. Se egne vedlegg, 1 A og B. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 12 av 16

13 Forslag til forskrift for Bratterudskogen naturreservat i Tinn kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog og dels edelløvtrær. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog som lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i Telemark. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tinn kommune: 140/1. Naturreservatet dekker et totalareal på.. daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk.. datert Klima- og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt. c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veger, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 13 av 16

14 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk. d. Beiting. e. Vedlikehold/restaurering av to bygninger på Søndre Bratterudseter og en bygning på Nordre Bratterudseter. f. Vedlikehold av skogsbilveg, traktorveger og traktorsleper avmerka på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. h. Utsetting av saltsteiner. i. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk. j. Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. k. Oppsetting og vedlikehold av gjerder. l. Drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende kraftanlegg. m. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnittet når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneområdet. 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b. Bruk av hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende veger er forbudt. 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energiog kraftanlegg. Det skal sendes melding til forvaltningsmyndigheten etter at transporten er utført. d. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 14 av 16

15 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn nevnt i 6 annet ledd b. c. Hogst av etablerte plantefelt. d. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i 3 d. e. Oppgradering/fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under 4. f. Gjenreising av bygninger, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved naturskade eller brann. g. Vegetasjonsrydding og skjøtsel av gamle setervoller. h. Nødvendig motorferdsel til Sandvika. i. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak etter 4 e, f, h, k, l, m, 6 første ledd, 7 c, e og f. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 1 B: Kart over Bratterudskogen naturreservat i Tinn kommune. Se neste side. Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 15 av 16

16 Fylkesmannens tilrådning for Bratterudskogen juni 2015 side 16 av 16