Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 12. august /015.T14/ODDMELL

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMM Kultur- og ressursutvalet Medlemene i Kultur- og ressursutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 12. august /015.T14/ODDMELL Kultur- og ressursutvalet - innkalling til møte Vi kallar med dette inn til møte i Kultur- og ressursutvalet TYSDAG 20. AUGUST 2013, kl i fylkeshuset, fylkesutvalssalen 3. etg., Agnes Mowinkelsgt. 5, 5020 Bergen. Gruppemøte frå kl Dagsorden: Kl Kl Kl Omvising/befaring og presentasjon Cornerteateret/ Vestlandske Teatersenter, Thormøhlensgate 45, 5006 Bergen Lunch på Bergen Kaffebrenneri Saksbehandling i fylkeshuset, fylkesutvalssalen 3. etg. Dersom nokon av utvalet sine medlemer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på Eventuelt kan ein nytta vedlagt forfallskjema (kan ikkje nyttast på ipaad). Returner skjemaet på e- post til folkevalde@hfk.no eller send det på fax til Anne- Beth Njærheim utvalsleiar

2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet Saknr. Arkivsak Saktittel 72/ Godkjenning av møtebok kultur- og ressursutvalet og / Søknad om Kvennelvi kraftverk i Kvam herad - fråsegn 74/ Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - Vedtak av planprogram 75/ Søknad om tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelvi og Muggåselvi i Voss kommune - fråsegn 76/ Klage på avslag - tilskot til drift av innvandrarorganisasjonar og fleirkulturell verksemd 77/ Søknad for Askjelldalen pumpekraftverk - fråsegn 78/ Høyring - forslag til ny forskrift om friluftsaktivitetar som krev særleg aktsemd 79/ Fordeling av spelemidlar til kulturbygg med regionale funksjonar 80/ Den kulturelle skolesekken - Fordeling av midlar for skuleåret / Fordeling av spelemidlar til lokale kulturbygg 82/ Høyring av søknad om overføring av Horgaset med fleire til Evanger kraftverk i Voss kommune 83/ Tildeling av prosjektmidlar under Kulturelt utviklingsprogram / Kommunedelplan for kultur og idrett Askøy kommune - fråsegn frå Hordaland fylkeskommune 85/ Kunstnarstipend 2013 Unnateke frå offentleggjering ledd 3

3 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 72/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Godkjenning av møtebok kultur- og ressursutvalet og Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 5

4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak Arkivnr. 015 Saksh. Bertelsen, Mildrid Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet GODKJENNING AV MØTEBOK KULTUR- OG RESSURSUTVALET OG SAMANDRAG Møteboka frå kultur- og ressursutvalet og vert med dette lagt fram for godkjenning. FORSLAG TIL VEDTAK Møteboka frå kultur- og ressursutvalet og vert godkjent. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef Vedlegg: Møteboka frå og

5 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Kultur- og ressursutvalet Dato: 04. juni 2013 Kl.: Stad: Fylkeshuset, 4. etg.- møterom Sunnhordaland Saknr.: 59/13-66/13 MØTELEIAR Njærheim, Anne Beth (V) DESSE MØTTE Beckham, Christopher Ray (A) Bjorøy, Marianne Sandahl (A) Johannessen, Anita Garlid (FRP) Framnes, Sigbjørn (FRP) Halleraker, Svein (H) Aadland, Nils Marton (H) Lie, Neshe (H) Ask, Vegard (KRF) Tomren, Tom Sverre (MDG) Golis, Natalie Antonia (R) Hardeland, Øyvind (A) Mjør, Reidun Rasmussen (H) FORFALL Klokkerstuen, Siri (A) Slettebø, Peder Sjo (H) DESSUTAN MØTTE Anna Elisa Tryti, fylkeskultursjef, Kultur- og idrettsavdelinga Ronny Skaar, utviklingssjef/seksjonsleiar Kunst- og kulturformidling, Kultur- og idrettsavdelinga Britt Karen Spjeld, fylkesidrettssjef, Kultur- og idrettsavdelinga Tore Bjørgo, seniorrådgivar, Kulturminnevern og museum, Kultur- og idrettsavdelinga Ole Vegard Skauge, spesialrådgivar, Kultur- og idrettsavdelinga Tone Stedal Haugland, seniorrådgivar, Kultur- og idrettsavdelinga Bård Sandal, regionaldirektør, Regionalavdelinga Marit Rødseth, plansjef, Regionalavdelinga Odd Kenneth Mellingen, stabsleiar, Kultur og idrettsavdelinga som sekretær MERKNADER TIL INNKALLINGA Det var ingen merknad til innkallinga. GODKJENNING AV SAKLISTA Saklista vart godkjend slik den låg føre. 1

6 YMSE Innspel frå medlemmane: Nils Marton Aadland orienterte om status for arbeidet med kulturplanen. Fylkeskultursjefen orienterte om vidare planar for arbeidet hausten Nils Marton Aadland viste til møte om vidare prosess i saka der Sigbjørn Framnes under Ymse posten viste til sak 118/12 Områdereguleringsplan for Mindemyren Bergen kommune, med anmodning om å revurdere innsigelse til områdeplan Bergensdalen område S7. Administrasjonen vil orienterte utvalet i neste møte.. Delt ut i møte: Hefte Musea i samfunnet regional plan for museum Plankart utarbeidd Arealdel til kommuneplanen Austevoll kommune Meldingssak 44/13 - Status for arbeidet med regional kulturplan

7 MELDINGAR Periode: 14. mai juni 2013 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 42/ Statlege og fylkeskommunale tilskotsordningar til friluftsliv / Fylkeskommunal konferanse om idrett og friluftsliv I samband med melding 43/13 vert følgjande medlemar påmeld til konferansen: Marianne Bjørøy (dag 1), Anita Garlid Johannessen og Nils Marton Aadland. Andre som ønskjer å delta, tek kontakt med administrasjonen for påmelding. 44/ Status for arbeidet med regional kulturplan

8 SAKNR. 59/13 GODKJENNING AV MØTEBOK KULTUR- OG RESSURSUTVALET OG VEDTAK Møteboka frå kultur- og ressursutvalet og vart samrøystes godkjent. 60/13 KOMMUNEPLAN FOR AUSTEVOLL - AREAL- OG SAMFUNNSDEL Anita Garlid Johannessen (Frp) sette fram slikt forslag på vegne av Frp, Krf, H og V: «Pkt. 3 a,b og c vert vert endra til: a. Det bør vere samsvar mellom omfanget av bustadareal i planforslaget og framskrivingar av folketalet for dei komande 12 åra. b. Bustadområda bør bli sett i samanheng med skulestruktur og trygg skuleveg. c. Sentrumsnære område vert prioritert til bustadfelt framfor LNF spreitt bustad. Planen vert justert. Pkt.4 siste setning strykes (motsegn) Pkt.5 a d vert endra til: a. Den til ei kvar tid gjeldande rammeplanen for avkøyrsler bør bli lagt til grunn i all planlegging av omsyn til trafikktryggleik. b. Nye bustadeiningar i område for LNF-spreitt bør så lang det er mogleg nytte eksisterande avkøyrsler for å unngå trafikkfare c. Ein bør sikre at bustadfelt ikkje blir teke i bruk før det er bygd gang- eller sykkelveg til næraste skule d. Føresegnene bør sette eit minimumskrav for parkeringsplassar for tiltak som ligg i tilknyting til fylkesvegnettet av omsyn til trafikktryggleik. e. Utgår og siste setning strykes ( motsegn) Pkt.6 vert endra til: Friluftsliv: Planforslaget legg opp til omfattande utbygging i regionalt svært viktige friluftsområde: a. ID 66 Skår fritidsbustader området vert redusert i.h.h.t avtale med fylkesmannen av b. ID 82 med fleire, Hyltropollen, området vert redusert i.h.h.t avtale med fylkesmannen av c. ID 101 Lauvholmen, området vert redusert, holmen vert utan bygging. d. ID 37, 11. med fleire, Heimarkspollen, justeringer vert gjort etter avtale med fylkesmannen. e. ID 293a Blænes, området området vert justert i tråd med freda kulturminne pkt. 10 f. f. ID 213 Kalve LNF spreitt næring området må bli tatt ut Det er motsegn til områda a-f. Motsegnene blir trekt år desse er innarbeidd i planen. Pkt. 8c fjernes Pkt.10. Innleiing står + motsegnene blir trekt dersom det blir større omsynssoner rundt dei automatisk freda kulturminnene. Pkt.12. Motegna fjernes.» Tom Sverre Tomren (MDG) sette fram slikt forslag på vegne av MDG og Rødt: «Til pkt. 13 nytt pkt.d: Skadeverknadene dokumentert av riksrevisjonen tilseier at nye konsesjoner berre bør gis til lukkede anlegg.» Christopher Beckham (A) sette fram følgjande protokollmerknad på vegne av utvalet: 4

9 «Brevet frå fylkesmannen datert til Austevoll kommune vedlegges protokollen til møte i KURE » Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag pkt. 1 og 2 vart samrøystes vedteke. Anita Garlid Johannessen sitt forslag til endring pkt.3 a,b og c vart vedteke med 8 røyster (H,Frp,Krf og V). Anita Garlid Johannessen sitt forslag til endring pkt.4 vart vedteke med 8 røyster (H,Frp,Krf og V). Anita Garlid Johannessen sitt forslag til endring pkt. 5 a, c og e vart vedteke med 8 røyster (H,Frp,Krf og V) Anita Garlid Johannessen sitt forslag til endring pkt. 5 b vart vedteke mot 2 røyster (MDG og Rødt) Anita Garlid Johannessen sitt forslag til endring pkt. 5 d vart vedteke mot 1 røyst (MDG) Anita Garlid Johannessen sitt forslag til endring pkt. 6, 8, 10 og 12 vart vedteke med 8 røyster (H,Frp,Krf og V) mot fylkesrådmannen sitt forslag som fall. Fylkesrådmannen sitt forslag pkt. 7, 9, 11 og 13 vart samrøystes vedteke. Tom Sverre Tomren sitt forslag til nytt pkt. 13 e fekk 2 røyster (MDG og rødt) og fall. VEDTAK 1. Austevoll kommune sitt forslag til kommuneplanens samfunns- og arealdel er resultat av ein prosess med høg grad av medverknad frå innbyggjarane i Austevoll. 2. Forslaget til arealdel manglar planomtale. Dette fører til at det ikkje kjem fram kva analysar og vurderingar som planarbeidet byggjer på, og gjer det utfordrande for Hordaland fylkeskommune å vurdere planforslaget opp mot regionale interesser. 3. Samordna areal og transport: Planforslaget legg til rette for ei omfattande utbygging av bustader, fritidsbustader og LNF-spreitt bustad. Dette får konsekvensar for samferdsel, klima, landskap og folkehelse. a. Det bør vere samsvar mellom omfanget av bustadareal i planforslaget og framskrivingar av folketalet for dei komande 12 åra. b. Bustadområda bør bli sett i samanheng med skulestruktur og trygg skuleveg. c. Sentrumsnære område vert prioritert til bustadfelt framfor LNF spreitt bustad. Planen vert justert. 4. Næringsutvikling: Forslaget til kommuneplan har strategiar for næringsutvikling som er i samsvar med regional politikk. a. Hordaland fylkeskommune støttar arbeidet med den nasjonale fiskerihamna på Rabben- Salthella. b. Næringsareal som krev tungtransport bør lokalisering nær fylkesveg av omsyn til effektiv arealbruk og trafikktryggleik. c. Næringsareal bør samlast i støre område for å utnytte fordelar med felles infrastruktur, fleksibilitet og god ressursbruk og unngå nedbygging av strandsona. d. Næringsarealet på Grøningen, Småholmane og Trælsøy ligg i eit urørt område og vil få store negative konsekvensar for friluftsliv og landskap. Det er ikkje dokumentert behov for næringsarealet eller lokaliseringa. Hordaland fylkeskommune har ingen planar for flytting av fergeleie. Området må takast ut av planen. 5. Samferdsel: Konsekvensutgreiinga er mangelfull når det gjeld trafikktryggleik, og det er derfor uråd å vurdere ny arealbruk. Alle byggjeområde må analyserast på nytt før Statens Vegvesen får gjort ei full vurdering av spørsmål kring trafikktryggleik. I tillegg må følgjande føresegner sikrast: a) Den til ei kvar tid gjeldande rammeplanen for avkøyrsler bør bli lagt til grunn i all planlegging av omsyn til trafikktryggleik. b) Nye bustadeiningar i område for LNF-spreitt bør så lang det er mogleg nytte eksisterande avkøyrsler for å unngå trafikkfare 5

10 c) Ein bør sikre at bustadfelt ikkje blir teke i bruk før det er bygd gang- eller sykkelveg til næraste skule d) Føresegnene bør sette eit minimumskrav for parkeringsplassar for tiltak som ligg i tilknyting til fylkesvegnettet av omsyn til trafikktryggleik. 6. Friluftsliv: Planforslaget legg opp til omfattande utbygging i regionalt svært viktige friluftsområde: a) ID 66 Skår fritidsbustader området vert redusert i.h.h.t avtale med fylkesmannen av b) ID 82 med fleire, Hyltropollen, området vert redusert i.h.h.t avtale med fylkesmannen av c) ID 101 Lauvholmen, området vert redusert, holmen vert utan bygging. d) ID 37, med fleire, Heimarkspollen, justeringar vert gjort etter avtale med fylkesmannen. e) ID 293a Blænes, området området vert justert i tråd med freda kulturminne pkt. 10 f. f) ID 213 Kalve LNF spreitt næring området må bli tatt ut. Det er motsegn til områda a-f. Motsegnene blir trekt år desse er innarbeidd i planen. 7. Kulturminne og kulturmiljø: Konsekvensutgreiinga er lite konsistent når det gjeld konsekvensane ny arealbruk har for kulturminne og kulturmiljø. Det manglar særleg vurdering av nyare tids kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensutgreiinga er ikkje tilfredstillande når det gjeld vurdering av kulturminne. 8. Føresegnene tek ikkje nok omsyn til freda kulturminne eller kulturminne og kulturmiljø med høg verneverdi, eller potensial for funn av hittil ikkje kjende automatiske kulturminne a. Det er knytt motsegn til føresegnene «1.1 Plankrav i utbyggingsområde» og «3.2 Naust og brygger i naustområda». Motsegn fell bort dersom kommunen endrar unntak for plankrav inntil 9 einingar til inntil 3 einingar. b. Det er knytt motsegn til føresegna «4.1 Spreitt bustadbygging», andre avsnitt. Motsegna blir trekt dersom ein endrar føresegna til: «Kvar einskild byggjesak innafor LNF-område med høve til spreidd utbygging skal sendast kulturvernmynde for avklaring i høve til kulturminnelova.» 9. Mellomalderkyrkjegarden ved Austevoll kyrkje med sikringssone på Hundvåkøy skal merkast med omsynssone D (Sosikode H730) i plankartet, med tilhøyrande føresegn: «Mellomalderkyrkjegarden er eit automatisk freda kulturminne. Innanfor mellomalderkyrkjegarden er gravlegging berre tillate i gravfelt som har vore i kontinuerlig bruk etter Gravfelt som ikkje har vore i bruk etter 1945 skal ikkje brukast til gravlegging eller andre inngrep. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan verke inn på det automatisk freda kulturminne er ikkje tillette utan etter dispensasjon frå kulturminnelova. Eventuell søknad om løyve til inngrep skal sendast rette antikvariske mynde, Riksantikvaren, i god tid før arbeider er planlagt sett i gong. Kostnader knytt til nødvendige undersøkingar og eventuelle arkeologiske utgravingar blir belasta tiltakshavar.» Det er motsegn til manglande føresegn. 10 Hordaland fylkeskommune fremjar motsegn til følgjande areal på grunn av direkte konflikt med freda kulturminne eller kulturmiljø med høg kulturminneverdi. Motsegnene blir trekt dersom det blir større omsynssonar rundt dei automatisk freda kulturminnene: a. ID nr. 77, 34b, 22 og 9 Hufthamar konflikt med gravrøys frå jernalder. b. ID-nr. 13. Austreholmen - konflikt med fire steinalderbuplassar c. ID-nr. 289 A Storebø konflikt med automatisk freda kulturminne d. ID. Nr. 166 og 59, Storebø bustad. I konflikt med automatisk freda kulturminne, to gravhaugar frå jernalder e. ID-nr. 213 Bjånes konflikt med automatisk freda kulturminne, steinalderbuplass. 6

11 Motsegna vert trekt når konflikt med automatisk freda kulturminne er avklart i pågåande reguleringsplanprosess. f. ID-nr. 293 A Blænes I konflikt med automatisk freda kulturminne, eit gravminne, steinring frå jernalder. Motsegna vert trekt dersom ein tar ut naust-område, reduserer areal på hytteområde og LNF-spreidd. g. ID-nr. 168, 55, 187 Øksehammarvik, hus, næring og fritidsbustader. I konflikt med freda fyrstasjon. Motsegna vert trekt dersom areal for bustader, næring og hytte vert monaleg redusert. h. ID-nr. 7, 135 Ide Stolmen, 249, 154 Stolmavågen. I konflikt med eit sjøbruksmiljø med høge regionale kulturminneverdiar. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c. i. ID-nr. 292, 148 A, 28 Fagerbakke I konflikt med mellombels freding av eit fiskeværsjøbruksmiljø. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c 11 Hordaland fylkeskommune har følgjande merknader når det gjeld kulturminne: a. Fylkeskommunen tek atterhald om alle byggeområder i planen inntil undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova er oppfylt. Dette gjeld både land- og sjøområde b. Fylkeskommunen ber om at sjøbruksmiljøa omtala i kommuneplanen vert lagt ut som omsynssone c, med tilhøyrande føresegner c. Fylkeskommunen ber om at alle freda kulturminne vert vist som omsynssone D, (SOSIkode H730). d. Austevoll kommune bør leggje følgjande generell føresegnene til kommuneplanen: «Ved all planlegging av områdedisponeringar (planar, utgreiingar og einskildtiltak) som omfattar sjøareal, skal desse så tidleg som mogleg verta lagt framfor Bergens Sjøfartsmuseum via Hordaland fylkeskommune for uttale.» 12 Strandsone: Planforslaget legg opp til ei svært stor utbygging i strandsona, utan at det er synleggjort behov eller strategiar for forvalting av strandsona. Omfanget og måten strandsona er tilrettelagt for utbygging er i strid med regionale interesser knytt til friluftsliv, landskap, folkehelse og samferdsel. a. Hordaland fylkeskommune legg vekt på arbeidet med den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland, der Austevoll også er deltakar. Utbyggingsomfanget i kommuneplanen samsvarar ikkje med intensjonane som ligg til grunn for den interkommunale strandsoneplanen, og det bør derfor ikkje leggjast til rette for ny omfattande utbygging i strandsona av naust, rorbuer (næringsareal) og fritidshus før den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland er vedteken. b. Føresegnene opnar for at naust skal kunne omdisponerast til næring utan dispensasjon. Dette er i strid med regionale interesser og nasjonale rammer i lovverk og retningslinjer. Ei endring av arealføremål frå naust til næring må bli gjort med reguleringsendring eller ei dispensasjonshandtering for å sikre demokratiske prosessar. Føresegna må takast ut. c. Føresegnene legg til rette for «naust for fastbuande» der det er tillate med innreidd andre etasje med standard for fritidsbustader. Desse nausta er i praksis ein fritidsbustad og ikkje eit naust. Fritidsbustader gjev ein auka privatisering, og er i strid med regional politikk. 13 Akvakultur: Den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Ytre Hardanger vil gje retningsliner for forvalting av sjøområda. Hordaland fylkeskommune ventar at sjødelen blir revidert når den regionale kystsoneplanen er vedteke. a. Eksisterande konsesjonar må visast som akvakulturområde i plankartet b. Det må kome fram av plankartet at akvakultur er tillate i fellesområde c. Føresegnene må vise kva som er tillate i fellesområde og i akvakulturområde 7

12 Protokollmerknad frå Christopher Beckham på vegne av Kultur- og ressursutvalet: Brevet frå fylkesmannen datert til Austevoll kommune vedlegges protokollen til møte i KURE Viser til DocuLive saksnr.: /13 FRÅSEGN - BERGEN KOMMUNE - REGULERINGSPLAN FOR BERGENSHUS - MØLLENDAL ØST - GNR M.FL. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK 1. Kultur- og ressursutvalet vektlegg at ei vidare utvikling av Møllendal skal skje i mest mulig samsvar med kommunedelplanen for å sikra ei heilskapleg utbygging, med vekt på gode urbane kvalitetar på bygg, fellesareal, gatar og plassar. Kultur- og ressursutvalet fremjar motsegn til Alternativ 1, då det avvik vesentleg frå overordna plan Kultur- og ressursutvalet rår til at Alternativ 2 vert endra og vidareført i samsvar med kommundelplanen. 2. Planforslaget er i konflikt med kulturminneinteresser: Alternativ 1 bryt med kommunedelplan og er i vesentleg konflikt med nasjonale kulturminneinteresser knytt til strøkskarakteren på Årstad/ Møllendalen, Årstad Skole, Kronstad Hovedgård, Årstad kyrkje og Møllendalen Kirkegård. Kultur- og ressursutvalet fremjar motsegn til Alternativ 1 med bakgrunn i kulturminneinteressene. Motsegnet kan trekkjast dersom byggjehøgda vert redusert til å være i tråd med Kommunedelplan Store Lungegårdsvann. 62/13 FRÅSEGN TIL "KULTUR VEST AS - EVALUERING ETTER TRE ÅRS PRØVEDRIFT HØRINGSNOTAT" Vegard Ask er styremedlem i Hordaland Teater og gjekk frå som ugild, jfr. Forvaltningslova 6, 1. ledd e. Det var 12 representantar til stades. Anne-beth Njærheim (V) sette fram slikt forslag: «Saka vert utsett til neste møte i Kultur- og ressursutvalet 11. juni 2013.» Røysting Njærheim sitt forslag vart vedteke med 7 røyster (H,V og Frp) mot 5 røyster (A, MDG og Rødt). VEDTAK Saka vert utsett til neste møte i Kultur- og ressursutvalet 11. juni

13 63/13 FORDELING AV SPELEMIDLAR TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2013 Tom Sverre Tomren er medlem i Dalemarka Velforeining som er søkjar og gjekk frå som ugild, jfr. Forvaltningslova 6, 1. ledd a. Det var 12 representantar til stades. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Kultur- og ressursutvalet legg følgjande kriteria til grunn for fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i 2013: 1. Avsette midlar frå Kulturdepartementet (KUD) til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vert nytta etter dei rammene departementet har gitt 2. Alle anlegg skal inngå i vedteken kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 3. Alle anlegg skal vere universelt utforma 4. Anlegg for friluftsliv skal prioriterast 5. Søknader som har fått tildeling tidlegare skal få tildelt delar av restbeløpet 6. Anlegg som er ferdig eller på det næraste er ferdig skal prioriterast 7. Ordinære anlegg må ha hatt ein godkjend spelemiddelsøknad i minst tre år før den kan få tildelt spelemidlar 8. Godkjent søknadssum og befolkningsgrunnlag frå den einskilde kommune skal vektast 9. Anlegg som får tilskot over kr ,- skal få tildelinga primært over 3 år 10. Løyvingar lik eller under normalsatsen kr ,- skal ikkje delast 11. Søknader frå Bergen skal vurderast særskilt med tanke på rolla som storby og vertskommune i høve større arrangement 12. Anlegg som ikkje får tildelt midlar i år skal vurderas på lik linje med andre søknadar ved 2014 tildelinga Kultur- og ressursutvalet fordeler totalt kr ,- for 2013 slik: Vedtak ordinære anlegg 2013 Kategorier: Gjentekne (anlegget fekk tildeling i 2012 og har krav på tildeling i 2013) Fornya (har søkt tidlegare utan å få tildeling) Nye søknader (2013 er første år søkt om spelemidlar) Anlegga er ført opp etter kommunal prioritering Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Sandsli idrettshall Rundemanen tursti øst 750 meter Totland ski og aktivitetssenter Fanahytten Totland ski og aktivitetssenter Fanahytten Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Grønn etat Fana IL Stiftelse Fanahytten Fana IL Stiftelse Fanahytten Kate- gori 3 Gjentat t Anlegg Søkn sum Vedtak Fleirbrukshal l, normalhall Fornya Tursti Fornya Garderobe- bygg 2 Fornya Dagsturhytte r

14 Eidsvåg fotballbane klubbhus Sentralidrettsanlegg Arna garderobar Sentralidrettsanlegg Arna Klubbhus Sentralidrettsanlegg Arna garasje/lager Sentralidrettsanlegg Arna arrangementsby Sandsli idrettshall, klatrehall og buldr Sandsli idrettshall, turnareal i fleirbru Fana Stadion Styrketreningsrom Sædalen treningsbane kunstgras Eidsvåg IL 5 Fornya Klubbhus Bergen 3 Fornya Garderobe kommune - bygg 000 Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune 3 Fornya Klubbhus Fornya Lagerbygg (ikkje spes) Fornya Idrettshus Fornya Klatreanlegg (innandørs) Fornya Turnhall Fornya Trimrom/ helsestudio 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Marikollen fotballbane kunstgras Laksevåg idrettsanlegg lager Nygårdsmyren idrettsplass nytt klubbhus Totland skiløyper to nye løyper ved Fana Tellevik idrettspark ballbane kunstgras Laksevåg skytebane Krohnegården Skyteban Laksevåg skytebane Krohnegården Klubbhus Bergen kommune - Idrettsseksjone n Kate- gori 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Anlegg Søkn sum Vedtak Laksevåg TIL 3 Fornya Lagerbygg (ikkje spes) 000 Laksevåg TIL 2 Fornya Klubbhus Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen Skytterlag Bergen Skytterlag 5 Fornya Langrenns- anlegg Fornya Balløkke Fornya Skytebane (inne) Fornya Klubbhus Laksevåg skytebane Bergen 2 Fornya El skiver inne

15 4 Krohnegården Skytebana Kalandseid 6 Idrettspark Arrangementsbygg Kalandseid idrettspark lager/garasje Bergens seilf.- Kviturspollen garderobar Bergens seilf. - Kviturspollen nytt klubb Ny Krohnborg skole fleirbrukshall Ny Krohnborg skole fleirbrukshall styrker Skytterlag Stiftelsen KIL Hallen Stiftelsen KIL Hallen Bergens Seilforening Bergens Seilforening Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n 2 Fornya Idrettshus Fornya Lagerbygg (ikkje spes 4 Fornya Garderobe- bygg Fornya Klubbhus Fornya Fleirbrukshal l, normalhall 3 Fornya Trenings- og kursenter Søviktjernet Søreide IL 2 Fornya Balløkke Fana Kajakklubb Fanahammeren Hop skole basketballhall Bergen Pistolklubb Krohnegården klubbhus Bergen pistolklubb Krohnegården standplass Bergen Pistolklubb Krohnegården innandørs Bergen Pistolklubb Krohnegården elektron Fana Kajakklubb Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen Pistolklubb Bergen Pistolklubb Bergen Pistolklubb Bergen Pistolklubb 2 Fornya Båthus Fornya Basketballhal l Fornya Klubbhus Fornya Pistolbane (ute) 2 Fornya Pistolbane (inne) 2 Fornya Skytebane (inne) Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. Kate- Anlegg Søkn sum Vedtak søkt gori Alvøen idrettspark Loddefjord IL 2 Fornya Fotball grusbane 60 x 40 grusbane Fornya Symjebassen g Helleren Hovedbasseng 50 x 25 Helleren stupebasseng og tårn Helleren opplæringsbasseng Helleren tørrtreningsareal Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone 4 Fornya Stupeanlegg (inne) 4 Fornya Symjebassen g 4 Fornya Trimrom/hel sestudio

16 Helleren hev/senke botn 1/4 av 50 m bass Helleren hev/senkebotn opplæringsbasseng Helleren Overvåkingssystem Helleren sosialt rom Stolzekleiven nedre del Vadmyre idrettsanlegg kunstgras Slettebakken tennishall Slettebakken tennishall aktivitetssal Slettebakken tennishall Sosialt rom Stend vgs stall Stend vgs ridebane Bønes skole idrettshall Bønes skole fleirbrukshall sosialt rom Arna stadion fotballbane grus Amalie Skram vgs fleirbrukshall Amalie Skram vgs ekstra garderobe Amalie Skram vgs styrkerom n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Grønn etat Bergen kommune - Idrettsseksjone n Paradis tennisklubb Paradis tennisklubb Paradis tennisklubb Stend jordbruksskole Stend jordbruksskole Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune - Idrettsseksjone n Bergen kommune Hordaland Fylkeskommun e Hordaland Fylkeskommun e Hordaland Fylkeskommun e 4 Fornya Symjebassen g 4 Fornya Symjebassen g 4 Fornya Symjebassen g Fornya Sosiale rom Ny Tursti Ny Fotball kunstgrasban e 1 Ny Fleirbrukshal l, storhall 1 Ny Trimrom/hel sestudio Ny Sosialt rom Ny Stall Ny Ridebane Ny Floirbrukshal l normalhall Ny Sosialt rom Ny Fotball kunstgrasban e 1 Ny Fleirbrukshal l, normalhall 1 Ny Garderobe- bygg 1 Ny Trimrom/hel sestudio Bergen Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. Kate- Anlegg Søkn sum Vedtak 12

17 søkt gori Skakkehallen fleirbrukshall Etne kulturhus 1 Ny Fleirbrukshal l, normalhall Skakkehallen Etne kulturhus 1 Ny Friidrett fleirbrukshall kunststoff- løpebane dekke Skakkehallen Etne kulturhus 1 Ny Klatreanlegg fleirbrukshall (innandørs) klatrevegg Enge kunstgrasbane Etne kommune 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Etne Vigdartun, innandørs 15m skytebane Sveio sentralidrettsanlegg, kunstgrasbane Sveio kommune Sveio kommune 3 Fornya Skytebane (inne) 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Sveio Rubbhallen - kunstgrasbane Rubbestadnes IL 5 Fornya Fotball kunstgrasban Gilje skytebane 100m Gilje skytebane m Bømlohallen klatrevegg Moster idrettsplass kunstgressbane Sentraliidrettsanleg get - Idrettshus Sentralidrettsanlegg et Svortland - aerob Gilje skytebane - leirduebane Sentralidrettsanlegg et - styrkerom Sentralidrettsanlegg et - sosialt rom Sentralidrettsanlegg et - flomlys ved kun Bømlo motorsportsenter - klubbhus Sentralidrettsanlegg et Svortland - garde Moster Grendapark - Hestesportanlegg Sentralidrettsanlegg et AS - kunstgras Sentralidrettsanlegg et AS, grasbane Bremnes Skytterlag Bremnes Skytterlag Sentralidrettsa nlegget Moster idrettslag Sentralidrettsa nlegget Sentralidrettsa nlegget Bømlo jakt- fiskelag Sentralidrettsa nlegget Sentralidrettsa nlegget Sentralidrettsa nlegget Bømlo Motorsportklu bb Sentralidrettsa nlegget Bømlo hestesportklub b Sentralidrettsa nlegget Sentralidrettsa nlegget e 4 Fornya Skytebane 100m 4 Fornya Skytebane 200m 1 Ny Klatreanlegg (innandørs) 5 Fornya Fotball kunstgrasban e Fornya Idrettshus Fornya Trenings- og kursenter 1 Fornya Leirduebane Fornya Trenings- og kursenter Fornya Trenings- og kursenter 6 Fornya Fotball ubestemt 6 Fornya Klubbhus Fornya Garderobe- bygg 4 Fornya Helsesport ikkje definert 3 Fornya Fotball kunstgrasban e 1 Fornya Fotball kunstgrasban e

18 Gilje skytebane Bremnes 2 Fornya Skyttarhus klubbhus Skytterlag Bømlo Prestagardsskogen idrettspark, Stord kommune 4 Gjentat t Fleirbrukshal l, normalhall fleirbruk Prestagardsskogen idrettspark, fleirbruk Stord kommune 4 Fornya Sosiale rom Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Kate- gori Vikahaugane Stord 4 Fornya Fleirbrukshal 5 idrettspark, kommune l, normalhall fleirbrukshall Langeland skule, kunstgrasbane Ås idrettsplass, kunstgras 60*40 Prestagardsskogen idrettspark, klubbhus Prestagardsskogen idrettspark, klubbhus Prestagardsskogen idrettspark, garderobe Skjepåsen - Landåsen, tursti Ådlandsvatnet badeplass toalettanlegg Stord Hestesportsenter - ridehall Stord Hestesportsenter - klubbhus Stord Hestesportsenter - stall Stord Hestesportsenter - garderobeanlegg Stord Hestesportsenter - lager Stord Hestesportsenter - utandørsbane Stord Hestesportsenter - ridestig Vikahaugane idrettspark, skøytebane Stord Idrettslag 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Stord Idrettslag 3 Fornya Fotball kunstgrasban Idrettslaget Trott Idrettslaget Trott Stord kommune Stord kommune Stord kommune Stord Hestesportsent er BA Stord Hestesportsent er BA Stord Hestesportsent er BA Stord Hestesportsent er BA Stord Hestesportsent er BA Stord Hestesportsent er BA Stord Hestesportsent er BA Stord Idrettspark AS Anlegg Søkn sum Vedtak e 3 Fornya Klubbhus Fornya Klubbhus Fornya Idrettshus Fornya Tursti Fornya Toalettanlegg Fornya Stall Fornya Klubbhus Fornya Stall Fornya Garderobe- bygg Fornya Lagerbygg (ikkje spesifisert) Fornya Ridebane Fornya Ridebane Fornya Hurtigløps- bane, kunstis

19 Eventyrskogen - Stord 1 Ny Tursti Landåsen tursti kommune Vikahaugane Stord 4 Fornya Kampsport idrettspark, spesialhall kam Idrettspark AS anlegg Sætravikjo Friluftsrådet 1 Ny Toalettanlegg badeplass - toalettanlegg Vest Breivikjo badeplass Friluftsrådet 1 Ny Toalettanlegg toalettanlegg Vest Hustrudalen- Stord 1 Ny Tursti Rødkleiv - tursti kommune Stord Fitjar 0 0 Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Kate- gori Reiso Tysnes 5 Gjentat 8 kunstgrasbane kommune t Anlegg Søkn sum Vedtak Fotball kunstgrasban e Tysnes ski og friluft Onarheim IL 1 Fornya Klubbhus Løkjen, servicebygg Ljosanlegg Onarheim IL 2 Fornya Skiløype løypetrasè Solheimsdalen - Lø Tysnes Halsnøyhallen Kvinnherad kommune 4 Gjentat t Volleyballhall Husnes skytebane, miniatyrskyting Kvinnherad kommune 3 Fornya Miniatyr- skyting Halsnøy skule, fotball kunstgras Halsnøy IL 6 Fornya Fotball kunstgrasban Risnesløo Golf lager/driftshus Folgefonnbanen Husnes symjebasseng Husnes idrettspark friidrett fast dekke Husnes idrettspark friidrett lys Husnes idrettspark turveg Husnes idrettspark turveg lys Rosendal symjehall rehab Ølve treningsbane kunstgrad Kvinnherad golfklubb Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune e 5 Fornya Lagerbygg Fornya Trening knattecross Ny Symjebassen g 1 Fornya Fast dekke Fornya Banelys Fornya Turveg Ny Lys til turveg Ny Symjehall Ny Fotball kunstgrasban e 1 Ny Fotball ubestemt Husnes idrettspark, treningsbane Kvinnherad kommune Kvinnhera

20 d Jeskadalen Jondal 3 Fornya Skytebane skytebane 200m Skyttarlag 200m 000 Jondal Tyssedal Idrettsplass Tyssedal TIL 6 Fornya Fotball kunstgrasban kunstgressbane e Odda Skotamyra kunstgrasbane Hordatun Klubbhus Hordatun Klubbhus garderobe Hordatun Klubbhus miniatyrskyting Hordatun Klubbhus lager Ullensvang herad kommune Ullensvang herad kommune Ullensvang herad kommune Ullensvang herad kommune Ullensvang herad kommune 5 Fornya Fotball kunstgrasban e 2 Fornya Klubbhus Fornya Klubbhus Fornya Klubbhus Fornya Klubbhus Ullensvang Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. Kate- Anlegg Søkn sum Vedtak søkt gori Sysendalen skibakke, Maurset Eidfjord kommune 3 Fornya Alpinanlegg Sysendalen Eidfjord 3 Fornya Idrettshus varmestove, Maurset kommune Sysendalen Eidfjord Ny Alpinanlegg Minitrekk, Maurset kommune Eidfjord Ulvik Granvin Holmen Idrettsanlegg Granvin barne- og ungdomsskule svømmebasseng Voss Ski- og Tursenter, Rulleskiløype konkurranse Bjørgum idrettsplass, kunstgrasbane Ulvik herad 1 Ny Friidrett kunststoff- dekke Grandvin herad 2 Fornya Symjebassen g Voss Ski og tursenter AS Fornya Skiløype Bjørgum IL 3 Fornya Fotball kunst- gressbane

21 Myrkdalen kulebakken Myrkdalen freestyleanlegg 4 Fornya Freestyle Skjerve skytebane, skytterhus Voss Skyttarlag 3 Fornya Skyttarhus Skjerve skytebane, Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane sanitærbygg (ute) Myrkdalen Myrkdalen 3 Fornya Freestyle freestyleanlegg, ski- cross freestyleanlegg Skjerve skytebane, Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane m 100m Myrkdalen Myrkdalen 3 Fornya Freestyle freestyleanlegg, hopp aerial freestyleanlegg Skjerve skytebane, Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane m 200m Myrkdalen Myrkdalen 1 Ny Freestyle freestyleanlegg, slopestyle freestyleanlegg Voss Ski- og Voss Ski og 2 Fornya Skiløype Tursenter, sprintløype tursenter AS Voss Ski- og Voss Ski og 2 Fornya Klubbhus Tursenter, klubbhus tursenter AS Voss Ski- og Voss Ski og 2 Fornya Garderob Tursenter, lager tursenter AS bygg Myrkdalen Myrkdalen 3 Fornya Freestyle freestyleanlegg, dommartårn ku freestyleanlegg Voss Ski- og Voss Ski og 2 Fornya Lagerbygg Tutsenter, arenahus tursenter AS (ikke spes) Bavallen skianlegg, Voss IL 3 Fornya Hoppbakke hoppbakke Prestegardsmoen Voss Fotballas 2 Fornya Lagerbygg sentralidrettsanlegg gar (ikke spes) Bavallen Voss IL 2 Fornya Hoppbakke hoppbakke, rennkontor/varmeb u Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. Kate- Anlegg Søkn sum Vedtak søkt gori Skjerve skytebane, Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane stangskytingbane (ute) Mykdalen freestyleanlegg, Myrkdalen freestyleanlegg 3 Fornya Freestyle snøproduksjons Skjerve skytebane, felthurtigskytingban e Myrkdalen freestyleanlegg, snøproduksjon Skjerve skytebane, grovfelt Myrkdalen freestyleanlegg, snøproduksjon Skjerve skytebane, finfelt Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane (ute) Myrkdalen freestyleanlegg Fornya Freestyle Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane (ute) Myrkdalen 3 Fornya Freestyle freestyleanlegg Voss Skyttarlag 3 Fornya Skytebane (ute)

22 Myrkdalen freestyleanlegg, snøproduksjon Myrkdalen freestyleanlegg, snøproduksjon Myrkdalen freestyleanlegg, snøproduksjon Voss Ski- og Tursenter, Snøproduksjon, stadion Voss Ski- og Tursenter, snøproduksjon Lysanlegg Kulebakken Lysanlegg skicross Myrkdalen freestyleanlegg Myrkdalen freestyleanlegg Myrkdalen freestyleanlegg Voss Ski og tursenter AS Voss Ski og tursenter AS 1 Ny Freestyle Fornya Freestyle Fornya Freestyle Fornya Langrenns- anlegg Fornya Skiløype Myrkdalen freestyleanlegg 2 Fornya Freestyle Myrkdalen 2 Fornya Freestyle freestyleanlegg Lysanlegg Myrkdalen 2 Fornya Freestyle storslalombakken freestyleanlegg Voss Strandebarm Kvam herad 5 Fornya Fleirbrukshal idrettshall l, normalhall Sjuseter Skisenter 2 Fornya Skiskytter langrennsanlegg Skisenter anlegg skiskyting Sjuseter langrennsanlegg nye løyper Øystese kunstgrasbane Skisenter Skisenter 2 Fornya Langrenns- anlegg Kvam herad 1 Ny Fotball kunstgrasban e Kvam Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Bygdastølen Garasje Bygdastølen 5 - idrettshus ski- og Kate- gori 5 Fornya Lagerbygg (ikke spes) tursenter Fusa ridehall - Strandvik 2 Fornya Skytebane skytebane Skyttarlag (inne) Fusa symjehall Fusa kommune 2 Fornya Symjebassen g Holdhus idrettspark Fusa kommune 1 Ny Skiløype lysløype Anlegg Søkn sum Vedtak Fusa Samnanger 0-18

23 Lysekloster idrettsplass- kunstgrasbane Lysekloster idrettsplass friidrettsanleg Nore Neset idrettsplass kunstgras Kuventræ idrettsanlegg - kunstgrasbane Søre øyane skule - kunstgrasbane Kuventræ idrettsanlegg - redskapshus Lysefjorden Ride og Kjøreklubb- ridebane Os Skytesenter- feltskytebaner Kvernavika småbåthavn Søre øyane skule aktivitetsanlegg- reisk Søre Neset redskapshus Skorpo rastehytte Skorpo dagsturhytte Lysekloster IL 6 Fornya Fotball kunstgrasban e Lysekloster IL 6 Fornya Friidrett ubestemt Nore Neset IL 6 Fornya Fotball kunstgrasban e Os Turnforening Os kommune (Hordaland) Os Turnforening 5 Fornya Fotball kunstgrasban e 4 Fornya Fotball kunstgrasban e 5 Fornya Lagerbygg (ikkje spes) Lysefjorden Ride og Kjøreklubb 4 Fornya Ridebane Os Skyttarlag 3 Fornya Feltskyting Os Seilforening 3 Fornya Seilanlegg Øyglimt IL 2 Fornya Lagerbygg (ikkje spes) Søre Neset IL 1 Ny Lagerbygg Bergen Og Omland Friluftsråd Bergen Og Omland Friluftsråd 1 Ny Dagsturhytte r 1 Ny Dagsturhytte r Os Selbjørn Tennisbaner Austevoll kommune 8 Fornya Tennisbane Hundvåkøy idrettsanlegg Austevoll kommune 7 Gjentat t Fotball kunstgress kunstgressbane Selbjørn fleirbrukshall - hall og garderobar Selbjørn fleirbrukshall - sosialt rom Austevoll kommune Austevoll kommune bane 1 Ny Fleirbrukshal l, normalhall 1 Ny Fleirbrukshal l, normalhall Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. Kate- Anlegg Søkn sum Vedtak søkt gori Selbjørn fleirbrukshall - Austevoll kommune 1 Ny Fleirbrukshal l, normalhall trim/styrkerom Selbjørn fleirbrukshall - skytebane Vinnesvatnet aktivitets - og turveg Austevoll kommune Austevoll kommune 1 Ny Fleirbrukshal l, normalhall Fornya Turveg

24 Austevoll Stranda skule, Sund kommune 2 Ny Symjebassen symjebasseng g Telavåg stadion Telavåg IL 2 Fornya Fotball Kunstgressbane kunstgrasban e Stranda skule, Sund kommune 2 Fornya Volleyballhall fleirbrukshall Sund Straume Idrettspark - Kunstgrasbane 3 Straume Idrettspark 2 Fornya Fotball kunstgrasban e Tellnes skole Fjell kommune 2 Fornya Gymnastikksa l Straume Idrettspakr Fjell kommune 2 Fornya Fleirbrukshal Fleirbrukshall l, normalhall Straume Idrettspark Sotra 2 Fornya Fotball Krøllgrasbane 2 Sportsklubb kunstgrasban e Straume Idrettspark Sotra 2 Fornya Garderobe Fotballgarderobe Sportsklubb bygg Straume Idrettspark Sotra 2 Fornya Tursti lysanlegg tursti E Sportsklubb Turveg Fjell kommune 1 Ny Turvei Hjelteryggen- 000 Straume, Etappe Turveg Hjelteryggen Fjell kommune 1 Ny Turvei Foldnes lys etappe Straume Idrettspark Fjell kommune 1 Ny Fotball, Fotballhall storhall Fjell Skogen fotballpark kunstgressbane 1 Follese Fotballklubb 4 Gjentat t Fotball kunstgrasban Skogen Fotballpark 7- er bane Ravnanger idrettspark Friidrettsanlegg Træet Idrettsbane Kunstgress Fauskanger barne - og ungdomsskole flerbr Ramsøy Kunstgressbane 7er Follese Fotballklubb Askøy kommune Nordsiden- Askøy Idrettslag Askøy kommune e 4 Fornya Fotball kunstgrasban e 4 Fornya Friidrett Kunststoff- bane 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Fornya Volleyballhall Ramsøy IL 2 Fornya Fotball kunstgrasban e Askøy 1 Ny Bowlinghall Askøy Bowlingsenter bowlingklubb Fauskanger barne - Askøy 1 Ny Fotball og ungdomsskole kommune kunstgrasban kunstgras e Askøy

25 Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Kate- gori Dale 1 fleirbrukshall Vaksdal 4 Gjentat 1 kommune t Dale 1 Vaksdal Fornya 2 fleirbrukshall, kommune styrketreningsrom Dale 1 fleirbrukshall, sosialrom Vaksdal kommune Anlegg Søkn sum Vedtak Fleirbrukshal l, normalhall Trenings- og kurssenter Fornya Sosiale rom Vaksdal Modalen allaktivitetshus - Modalen kommune 9 Gjentat t Bowlinghall bowlingbane Modalen allaktivitetshus - styrkerom Modalen kommune 9 Fornya Trimrom/hel sestudio Modalen Haus Idrettsplass Kunstgrasbane Hausvik FK 3 Fornya Fotball kunstgrasban Haus Idrettsplass delfriidrettsanlegg e Hausvik FK 3 Fornya Friidrett Kunststoff- bane Osterøyhallen Osterøy Aktiv 2 Fornya Fleirbrukshal lagerbygg l, normalhall Osterøy Fossemyra kunstgressbane 2 Meland kommune 8 Gjentat t Fotball kunstgrasban fotball Leirdalen idrettsanlegg, laupebane friidrett Leirdalen idrettsanlegg, grusbane Leirdalen idrettsanlegg, garderobehus Leirdalen idrettsanlegg, klubbhus Leirdalen idrettsanlegg, hus for vedlike Meland kommune Meland kommune Nordre Holsnøy IL Nordre Holsnøy IL Nordre Holsnøy IL e 5 Fornya Friidrett grusbane 5 Fornya Fotball grusbane 2 Fornya Garderobe- bygg Fornya Klubbhus Fornya Lagerbygg (ikkje spesifisert) Meland Austmarka kunstgrasbane Radøy IL 1 Ny Fotball kunstgrasban e Radøy Nesemyra fotballanlegg Øygarden kommune 2 Fornya Fotball kunstgrasban e

26 Øygarden Lindås idrettspark, byggetrinn 2b Lindås kommune 3 Fornya Fleirbrukshal l, normalhall Lindås Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Kate- gori Austrheim Austrheim 5 Gjentat 4 Idrettspark kommune t kunstgrasbane Austrheim Idrettspark friidrett Austrheim Idrettspark klubbhus Austrheim Idrettspark garderobebygg Austrheim Idrettspark hus for vedlikehalds-, drift-, og idrettsmateriell Austrheim kommune Austrheim kommune Austrheim kommune Austrheim kommune Anlegg Søkn sum Vedtak Fotball kunstgrasban e 5 Fornya Friidrett Kunststoff- bane 3 Fornya Fotball kunstgrasban e 3 Fornya Fotball kunstgrasban e 3 Fornya Fotball kunstgrasban e Austrheim Fedje fleirbrukshall - bowling Fedje kommune 6 Fornya Bowlinghall Fedje Matre skule Masfjorden 2 Fornya Symjebassen symjebasseng kommune g Masfjorden Hordaland Vedtak nærmiljøanlegg 2013: Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. Kategori Anlegg Søkn sum Vedtak søkt Birkeland -Orretuva Fana IL 2 Fornya Nærmiljøkart O-kart Marikollen skole Marikollen 3 Fornya Skoleanlegg streetbasket Marikollen skole Marikollen 3 Fornya Hinderløype hinderløype Marikollen skole Marikollen 3 Fornya Sandvolleyballbane sandvolleyballbane Tellevik Bergen 3 Fornya Sandvolleyballbane sandvolleyballbane kommune - Idrettsseksjonen Tellevik ballbinge Bergen kommune - Idrettsseksjonen 3 Fornya Ballbinge

27 Lynghaugparken skateramper Bergen kommune - Idrettsseksjonen 2 Fornya Skateboardanlegg Hammerslandgrenda Søreide IL 2 Fornya Ulike småanlegg Grønnestølen Streetbasketballbane og bal Bergen kommune - Grønn etat 2 Fornya Ulike småanlegg Grønnestølen hinderløype Olsvikparken balløkke grus Olsvikparken BMX, flerbruksflate og skat Mjølkeråen skole ballbinge Grønn etat Bergen kommune - Grønn etat Bergen kommune - Grønn etat Bergen kommune - Grønn etat Bergen kommune - Idrettsseksjonen 2 Fornya Hinderløype Fornya Fotball grusbane Fornya Ulike småanlegg Fornya Ballbinge Skranevatnet skole Skranevatnet 2 Fornya Skoleanlegg Apejungel skole Ytrebygda skole Gneist IL 2 Fornya Udefinert flerbruksflate Stavollen idrettspark Bjarg IL 2 Fornya Ulike småanlegg treningspaviljong Svartediket ballbane Svartediket Vel 2 Fornya Balløkke Svartediket Svartediket Vel 2 Fornya Ulike småanlegg Streetbasket Svartediket Svartediket Vel 2 Fornya Skateboardanlegg skateramper Svartediket Svartediket Vel 1 Ny Ulike småanlegg trampoline Vadmyra minibane kunstgras Bergen kommune - 1 Ny Fotbal kunstgras Hordnes Vel Nærmiljøpark ballbinge Idrettsseksjonen Hordnes Vel 2 Fornya Ballbinge Anleggsnr Søknad Søkar Tal g Kategori Anlegg Søkn sum Vedtak søkt Grønnestølen ballbane Bergen kommune - 2 Fornya Balløkke Bergen Sørstrands ballbinge Etne kommune 1 Ny Ballbinge Sævareid skule Etne kommune 1 Ny Ballbinge ballbinge Sport Court rygg Etne kommune 1 Ny Ballbinge skule Etne O-kart Sveio 1 Ny Orienteringskart Ryvardsmarka kommune Sveio Halleråker - Hallaråker 4 Fornya Ballbinge ballbinge Gardslag Bømlo Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Kategori Anlegg Søkn sum Vedtak 23

28 Heio-Steinen Stord kommune 1 Ny Turløype turløype Langeland Stord kommune 1 Ny Klatreanlegg klatreanlegg Nysæter- Stord kommune 1 Ny Tursti Hustrudalen tursti Vikahaugane Stord kommune 5 Fornya Skateboardanlegg idrettspark, skateboardanleg Nysæter- Stord kommune 1 Ny Lysanlegg Hustrudalen tursti lys Stord Sælevik Dåfjorden 2 Fornya Ulike småanlegg aktivitetsområde velforening Fitjar Valen skule Kvinnherad 2 Fornya Ballbinge ballbinge kommune Hatlestrand Kvinnherad 1 Ny Ballbinge oppvekst ballbinge kommune Tveitnadalen Kvinnherad 1 Ny Skileik skileikanlegg kommune Kvinnherad Lysanlegg Myrkdalen 2 Fornya Freestyle nærmiljøanlegget freestyleanlegg Sonevesåsen Gular 2 Fornya Orienteringskart orientering Herresåsen O-kart Gular 2 Fornya Orienteringskart orientering Voss Tørvikbygd skule Kvam herad 1 Ny Ballbinge ballbainge Grøningsløypa Kvam herad 1 Ny Turløype Kvam Skjelavikja Bergen Og 3 Fornya Ulike småanlegg friluftsområde aktivitetsanl Omland Friluftsråd Opsalmarka - Opsalmarka 3 Fornya Ballbinge ballbinge velforening Fusa Samnanger Smievågen Bergen Og 2 Fornya Friluftsområde friluftsområde - aktivitetsare Omland Friluftsråd Nore Øyane Os kommune 1 Ny Skateboardanlegg rullepark Skeisstøa akt.omr. Gapahuk Bergen Og Omland Friluftsråd 1 Ny Friluftsområde Os kommune 1 Ny Utendørs klatreanlegg Os kommune 1 Ny Skateboardanlegg Nore Neset skule klatrepyramide Nore Neset skule skatepark Os Anleggsnr Søknad Søkar Tal g. søkt Kategori Anlegg Søkn sum Vedtak 24

29 Straume Idrettspark Sotra 2 Fornya Ballbane Sandhåndballbane Sportsklubb Fjell Skogen 5-er Follese 4 Fornya Ballbane kunstgressbane Fotballklubb Fureneset ballbinge Fureneset 1 Ny Ballbinge Velforening Askøy Stanghelle aktivitetspark meistringsløyp Stanghelle idrettslag 2 Fornya Hinderløype Stanghelle aktivitetspark BMX løype Stanghelle aktivitetspakr klatretårn Stanghelle idrettslag Stanghelle idrettslag Ny BMX-anlegg Ny Hinderløype Vaksdal Osterøy Dalemarka Dalemarke 1 Ny Ballbinge ballbinge velforening Meland Radøy Ikenberget ballbinge Lindås 3 Fornya Ballbinge kommune Lindås skyttarbane - Lindås 3 Fornya Skytebane 300m Haukås m Skyttarlag Ostereidet skule Eikanger IL 1 Ny Sandvolleyballbane sandvolleyball Lindås Austrheim Austrheim 2 Fornya Turkart kommune Turkart kommune Kaland skole Austrheim 1 Ny Klatreanlegg klatresentral kommune Kystbarnehagen Austrheim 1 Ny Aktivitetsanlegg aktivitetsområde kommune Austrheim Matre skule Matre skule 1 Ny Aktivitetsanlegg aktivitetsområde Nordbygda skule Nordbygda 1 Ny Aktivitetsanlegg nærmiljøanlegg skule Andvik ballbinge Andvik Vel 1 Ny Ballbinge Masfjorden Hordaland /13 FORDELING AV MUSEUMSPLANMIDLAR 2013 PÅ INSTITUSJONSNIVÅ Vegard Ask er styremedlem i Sunnhordaland museum og gjekk frå som ugild, jfr. Forvaltningslova 6, 1. ledd e. Nils Marton Aadland er styremedlem i Museumssenteret i Hordaland og gjekk frå som ugild, jfr. Forvaltningslova 6, 1. ledd e. Det var 11 representantar til stades. Røysting 25

30 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK Kultur- og ressursutvalet fordeler kr 2 mill. av museumsplanmidlar på institusjonsnivå, budsjettpost , slik: Tiltak Til fordeling Institusjon Tiltak 1 Drift og investering kr Bymuseet i Bergen: kr. Bergens Sjøfartsmuseum: kr. KODE - Kunstmuseene i Bergen: kr. Tiltak 5 Styrking av regionalt ansvarsmuseum Tiltak 8 Styrking av tematisk ansvarsmuseum Tiltak 23 Forvalting av kunstnarheimar Tiltak 24 Sorenskrivargarden på Hesthamar Tiltak 27 Krigs- okkupasjons- og forsvarshistorie Tiltak 30 Digitalt museum og interaktiv kommunikasjon med publikum Tiltak 32 Felles plan for samlingsforvalting Tiltak 34 Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og dei konsoliderte musea Tiltak 36 Etablering av Hardingfelesenter Tiltak 42 Musea i samfunnsdebatten kr Hardanger og Voss museum: kr Sunnhordland museum: kr kr Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum kr KODE Kunstmuseene i Bergen kr Hardanger og Voss museum kr Museum Vest kr Sunnhordland museum: kr Baroniet Rosendal: kr kr Museumssenteret i Hordaland/Bevaringstenestene kr Bymuseet i Bergen kr Hardanger og Voss museum kr Bymuseet i Bergen: kr Bergens Sjøfartsmuseum: kr 65/13 FORDELING AV FYLKESKOMMUNALT INVESTERINGSTILSKOT 2013 Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Fylkesutvalet i Hordaland fordeler løyvinga på kr 4 mill. i investeringstilskot til idrettsanlegg av regional og nasjonal verdi for 2013 slik: Askøy Seilforening Askøy Hovedanlegg svømming Bergen Sotra Arena Fjell Stord Hestesportsenter Stord Ravnanger idrettspark friidrettsanlegg Askøy 0 26

31 Løyvinga skal førast over budsjettpost fylkeskommunalt investeringstilskot. 66/13 STØNAD TIL ULIKE KULTURFØREMÅL VÅREN 2013 Vegard Ask er styremedlem i Sunnhordaland museum og gjekk frå som ugild, jfr. Forvaltningslova 6, 1. ledd e. Det var 12 representantar til stades. Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK 1. Kultur og ressursutvalet fordeler over budsjettpost Til rådvelde for Kultur- og ressursutvalet, kr slik: Søkjar Tilråding Artic Rose Productions Askøy Seilforening BFO turne UK jan/feb 2013 Avslag Bergens kammermusikkforening Bergen Swim festival Borelalisfestivalen Borelalisfestivalen Edvard Pettersen Avslag Hardanger og Voss museum Hardingpuls 20årsmarkering Avslag Hardingtonar Hop Basketballklubb Avslag Hordaland teater jubileumsbok Knarvikmila Avslag Langhaugen videregående skole Avslag Lene Løtvedt Avslag Designregion Bergen Avslag Maratonkarusellen Avslag Bjørn Westmuseet Norsk publikumsutvikling Nye Fyllingsdalen teater Avslag Of and With Of and With Avslag Oselvarklubben av 27. august 1945 Avslag Osterøy museum forprosjekt Ran seilforening Sunnhordland Museum Stiftelsen D/S Stord Stiftelsen lokalhistorisk arkiv i Bergen Ung i kor Vestlandske teatersenter: festival Vestlandske teatersenter: prod.midler Sykkelrittet Bergen-Voss Avslag Hordaland Sykkelkrets Avslag Til saman Budsjettet vert endra slik: budsjettpost Til rådvelde for Kultur- og ressursutvalet aukar med kr

32 budsjettpost Stemmerettsjubileet 2013 går ned med kr Odd Kenneth Mellinge - sekretær - 28

33 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Kultur- og ressursutvalet Dato: 11. juni 2013 Kl.: Stad: Hotel Ullensvang Saknr.: 67/13-71/13 MØTELEIAR Njærheim, Anne Beth (V) DESSE MØTTE Beckham, Christopher Ray (A) Klokkerstuen, Siri (A) Johannessen, Anita Garlid (FRP) Halleraker, Svein (H) Aadland, Nils Marton (H) Lie, Neshe (H) Slettebø, Peder Sjo (H) Ask, Vegard (KRF) Tomren, Tom Sverre (MDG) Golis, Natalie Antonia (R) Hardeland, Øyvind (A) Kreybu, Ellinor (FRP) FORFALL Bjorøy, Marianne Sandahl (A) Framnes, Sigbjørn (FRP) DESSUTAN MØTTE Ronny Skaar, utviklingssjef/seksjonsleiar Kunst- og kulturformidling, Kultur- og idrettsavdelinga Per Morten Ekerhovd, fylkeskonservator, Kulturminnevern og museum, Kultur- og idrettsavdelinga Bård Sandal, regionaldirektør, Regionalavdelinga Tale Halsør, spesialrådgivar, klima og naturressurs, Regionalavdelinga Odd Kenneth Mellingen, stabsleiar, Kultur og idrettsavdelinga som sekretær MERKNADER TIL INNKALLINGA Christopher Beckham peika på at sak 70/13 og 71/13 ikkje var sendt ut til medlemane. GODKJENNING AV SAKLISTA 1

34 Christopher Beckham (A) meinte at sak 70/13 ikkje skulle behandlast, då den var saksbehandla og vedteken i møte i Kultur- og ressursutvalet 4. juni Med 8 røyster (H,V, Frp og Krf) mot 5 røyster (A, MDG og Rødt) vedtok utvalet saklista slik den låg føre. YMSE Vart delt ut i møte: Notat frå Øivind Bjørkås til Ronny Skaar dagsett Spørsmål om tildeling av tilskot til kultur Vest utan at det ligg føre søknad. Vert å senda utvalsmedlemane på e-post. 2

35 MELDINGAR Periode: 23. mai juni 2013 Ingen referatsaker til dette møte. 3

36 SAKNR. 67/13 SØKNAD OM LØYVE TIL Å BYGGA 13 SMÅKRAFTVERK I KVINNHERAD - JONDAL OG ULLENSVANG - FRÅSEGN OM SAKENE I KVINNHERAD Grunna manglar i utsendinga av saka, kunne ikkje utvalet handsama småkraftverk frå kommunane Jondal og Ullensvang. Utvalet v/leiar bestemte at saka likevel går vidare til fylkesutvalet utan uttale for desse. Svein Halleraker(H) sette fram følgjande forslag: «Bødalselva kraftverk. 1. Fylkesutvalet rår til at det vert teke spesielt omsyn geologisk mangfald, landskap og friluftsliv» Natalie Golis (Rødt) sette fram følgjande forslag: «Alternativ til pkt. 11 til 14. På grunnlag av verdifulle område med STOR VERDI, frårår Fylkesutvalet utbygging i Valadalen, til tross for at dette er klassifisert som eit opprustingsutvidingsprosjekt» Tom Sverre Tomren (MDG) sette fram følgjande forslag: «Av omsyn til natur og miljø frårår fylkesutvalet utbygging av dei omsøkte kraftverka» Tom Sverre Tomren (MDG) sette fram følgjande protokollmerknad på vegne av MDG: «MDG stiller spørsmål ved om Hordaland fylkeskommune er habil til å handsama søknad om utbygging av Valedalen kraftverk p.g.a. at Hordaland fylkeskommune sjølv eig kraftverket 100%, og ber om ei ytterlegare juridisk vurdering av dette».» Røysting Tomren sitt forslag fekk 1 røyst (MDG) og fall Fylkesrådmanne sitt forslag til pkt.1 vart vedteke med 7 røyster (A, Krf, MDG, Rødt og V) mot Halleraker sitt forselag som fekk 6 røyster (H og Frp) og fall Fylkesrådmannen sitt forslag pkt. 2 til 10 vart samrøystes vedteke Fylkesrådmannen sitt forslag ptk.11 til 14 vart vedteke med 11 røyster mot Golis sitt forslag som fekk 2 røyster (Rødt og MDG) Fylkesrådmannen sitt forslag pk.15 vart samrøystes vedteke. INNSTILLING Børsdalselva kraftverk 1. Fylkesutvalet rår frå utbygging av Børsdalselva kraftverk av omsyn til biologisk mangfald, landskap og friluftsliv. Eikeelva kraftverk 2. Av omsyn til kulturminne føretrekk Fylkesutvalet alternativet aust for elva dersom ein unngår konflikt med tufter og steingardar. Det er viktig med gode tiltak for å beskytta tuftene og steingardane. 3. Ein må vurdera høgare minstevassføring av omsyn til landskap. 4. Det må påleggast avbøtande tiltak for å redusere støy frå kraftstasjonen. 5. Det er naudsynt med gode avklaringar og planar i god tid med det kommunale vassverket. 6. Det er sannsynleg at området er hekkelokalitet for fossekall og rugekassar må difor settast ut. Tverrelva kraftverk 7. Fylkesutvalet rår til utbygging av Tverrelva kraftverk 8. Av omsyn til kulturminne ber fylkeskommunen om at jordkabel vert lagt i eller rett ved veg slik at ein unngår dyrka mark som har eit visst potensial for funn. 9. Av omsyn til kulturminne rår ein til Hauglandsalternativet. 4

37 10. Ein må vurdera høgare minstevassføring av omsyn til bekkekløfta. Valedalen kraftverk 11. Det er naudsynt å auka minstevassføringa av omsyn til fisk. 12. Fylkesutvalet rår til ei utbygging med alternativ 2 for kraftstasjonsplassering av omsyn til biologisk mangfald og friluftsliv. 13. Det er viktig at ein søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, tufter m.m. 14. Det er sannsynleg at området er hekkelokalitet for fossekall og rugekassar må difor settast ut. Øvrig 15. Fylkesutvalet reagerer på den korte tidsfrista i denne saka. Ein må kunne rekna med lenger handsamingstid for 13 kraftverk enn for eit. Hordaland fylkeskommune ønskjer å vere ein god samarbeidspart for NVE i energisaker. Vi vil levera fråsegner som har eit godt fagleg grunnlag. Hordaland fylkeskommune utøver mynde i medhald av fleire føresegner, lovverk og regionale planar, og som kulturminnemynde må vi ha tid til synfaring i feltet. Fylkeskommunen er eit politisk forvaltningsnivå. Kraftsaker har stor politisk interesse og fråsegner må til politisk handsaming i våre styrande organ, som er kultur- og ressursutvalet og fylkesutvalet. Protokollmerknad frå Tom Sverre Tomren: MDG stiller spørsmål ved om Hordaland fylkeskommune er habil til å handsama søknad om utbygging av Valedalen kraftverk p.g.a. at Hordaland fylkeskommune sjølv eig kraftverket 100%, og ber om ei ytterlegare juridisk vurdering av dette. 68/13 HØYRINGSUTTALE - KULTURUTREDNINGEN NOU 2013:4 Christopher Beckham (A) sette fram følgjande oversendingsforslag: «Endre pkt. 10 til: Hordaland fylkeskommune meiner at kulturminnevernet må flyttast frå miljøverndepartementet til kulturdepartementet» Endre pkt.16 til: Hordaland fylkeskommune meiner at kulturskulen fortsatt bør vere i kunnskapsdepartementet.» Siri Klokkerstuen (A) sette fram følgjande oversendingsforslag: «Nytt pkt. 18 til: Korpsa er eit lokalt ressurssenter. I det lokale kulturløftet i kommunane er det avgjerande viktig å sikre korpsa si rekruttering og utvikling. Viktige verkemiddel er innføring av ei dirigentlønnsordning, gode avtalar om øvings- og framføringslokale. I tillegg vil ein frå Hordaland oppmoda om å utvikle ordningar med lettare samarbeid mellom grunnskule, kulturskule og korps for å vidareutvikla og rekruttera til korpsrørsla. Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Beckham og Klokkerstuen sine forslag vart samrøystes vedtekne oversendt til fylkesutvalet. INNSTILLING 1. Hordaland fylkeskommune ønskjer ei utvikling innan kulturpolitikken som legg til rette for sterke kulturelle sentra over heile landet og vil særleg peike på den vekstkrafta som ligg i Bergen som ein sterk by nr 2 for kulturutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 2. Hordaland fylkeskommune vil arbeide for å sikre eit større regionalpolitisk handlingsrom med ei aktiv rolle i utforminga av nasjonal kulturpolitikk, og presse på for at sentrale kulturinstitusjonar og tiltak i Hordaland blir prioriterte ved statlege løyvingar. 5

38 3. For å motverke sentraliseringa innan norsk kulturpolitikk, foreslår Hordaland fylkeskommune eit forsøk på Vestlandet med regionalisering av verkemidlar frå Norsk Kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren, Norsk kulturminnefond og Riksarkivet. 4. Hordaland fylkeskommune meiner at kultur har sin klare eigenverdi, samstundes som kultur er ei grunnleggjande utviklingskraft i samfunnet, i skjeringsfeltet mellom kultur og næring og kultur og stadutvikling. Eit viktig mål med kulturpolitikken, er å kvalitetssikre samfunnsutviklinga med dei transformasjonane den demografiske og fysiske utviklinga gjev. Dette gjer urbanisering og stadutvikling, arkitektur, design og infrastrukturutvikling til viktige område for kulturpolitikken. 5. Hordaland fylkeskommune deler utvalet sitt synspunkt om behovet for eit nytt kulturomgrep, men tenkjer omgrepet «ytringskultur» ikkje er tilstrekkeleg klargjerande. Hordaland fylkeskommune meiner at idrett og media burde vore handsama i utvalet sitt arbeid, og meiner at desse politikkområda også bør ligge til grunn for Kulturløftet Hordaland fylkeskommune stør Enger-utvalet si påpeiking av behovet for å styrke forskingsinnsatsen på det kulturpolitiske området, men vil rå til at det vert gjennomført ei omfattande utgreiing før ein tek stilling til ei evt. etablering av eit eige forskingssenter for kultur. Eit alternativ vil vere å opprette eit større forskingsprogram som stimulerer dei fagspesifikke forskingsmiljøa som er lokalisert regionalt. 7. Hordaland fylkeskommune stør Grund-utvalet sitt forslag om oppretting av eit forskingssenter innan mediefeltet og meiner det bør lokaliserast til Universitetet i Bergen, gjerne i samarbeid med Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. 8. Hordaland fylkeskommune ber om at det vert utvikla ein strategi for ein systematisk dialog mellom stat og fylkeskommunar på kulturfeltet, gjennom regionale planar og i den årlege budsjettprosessen, der også verkemidlar frå fleire departement vert sett i samanheng. 9. Hordaland fylkeskommune er positiv til ei nasjonal evaluering av museumsreforma. Evalueringa bør ha ei tematisk breidd som gjev kunnskap om både faglege og organisatoriske endringar og gje eit oversyn over musea sine behov for styrking av drift og investeringar. Evalueringa bør undersøkje musea si samfunnsrolle. 10 Hordaland fylkeskommune meiner at kulturminnevernet også i framtida høyrer til Miljøverndepartementet. Kulturminnevern- og museumsfeltet må styrkjast gjennom forpliktande samhandling mellom Kultur- og Miljøverndepartementa og det bør etablerast ordningar for drift av særlege kulturminne og fartøy. 11. Hordaland fylkeskommune vil peike på at utgreiinga ikkje har vurdert det utviklingsarbeidet og den funksjonen som dei kommunale og regionale arkivinstitusjonane har hatt for bevaring og formidling av arkiv i Noreg. For å styrkje dette arbeidet nasjonalt og lokalt er ein avhengig å utnytte dynamikken og samspelet mellom arkivinstitusjonane på tvers av fag- og forvaltningsnivå. 12. Hordaland fylkeskommune meiner at støtteordninga for privatarkiv bør styrkast, og ein bør sjå på tiltak som kan støtte opp under forpliktande samarbeid på tvers av forvaltningsnivå. 13. Hordaland fylkeskommune er einig i at biblioteka er unike lokale kulturarenaer med høgt tilgjenge og låg terskel for deltaking og støtter utvalet i at sektoren må styrkjast. Øyremerka tilskot til utvikling og kompetanseheving bør kanaliserast gjennom fylkeskommunane, slik at bruk av midlane kan tilpassast lokale behov utifrå statleg, regional og lokal bibliotekpolitikk. 14. Hordaland fylkeskommune meiner det bør etablerast ei nasjonal støtteordning til investering i biblioteklokale og bussar for å styrkje biblioteka sin funksjon som møteplass og formidlingsarena. 6

39 15. Hordaland fylkeskommune støtter utvalet i at det er behov for betre samordning og styrking av det statlege nivået i DKS-ordninga, og anbefaler at ein ser nytt og heilskapleg på den samla ressursinnsatsen på dette området, bryt ned eksisterande strukturar og byggjer opp ein ny organisasjon som kan ivareta alle kunstuttrykka i DKS og koordinera overordna oppgåver som gjeld arbeidsvilkår, tildeling og rapportering, kommunikasjon, kompetanse og kvalitetsutvikling. Hovudansvaret for utforming av det konkrete kunst- og kulturtilbodet må framleis ligga i kommunar og fylkeskommunar. 16. Hordaland fylkeskommune støtter fullt ut at kulturskulen vert overført til Kulturdepartementet. Kulturskulen saknar verkemiddel på regionalt nivå. Fylkeskommunen bør få lovregulert regionalt ansvar for kulturskulen innan kompetanseutvikling, talentutvikling, koordinering mellom kommunane og betre samankopling mellom kulturskulen, DKS og Ungdommens kulturmønstring og betre samankopling mellom kulturskulen og vidaregåande opplæring. 17. Den sterke sentraliseringa på filmområdet er ei hovudutfordring for utvikling av den regionale bransjen, og Hordaland fylkeskommune etterlyser såleis ei offensiv haldning til korleis regional filmproduksjon kan styrkast. Dette kan danna grunnlaget for ein meir målretta og samla filmpolitikk til beste for ei sterk utvikling av filmmiljøet regionalt og nasjonalt. Som eit klårt andre sentrum for filmproduksjon i Noreg, må særleg Vestlandet sikrast innflytelse ved overføring av mynde og midlar til regionalt nivå. Beckham og Klokkerstuen sine forslag vart samrøystes oversendt til fylkesutvalet. 69/13 EVALUERING AV FESTSPILLENE I BERGEN SOM KNUTEPUNKT Christopher Beckham (A) sette fram følgjande oversendingsforslag: «Det bør arbeides meir og målrettet for å nå nye målgrupper og spesielt ungdom ved å legge fleire arrangement utenfor Bergen» Røysting Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Beckham sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesutvalet. INNSTILLING Med bakgrunn i saksframlegget ser Kultur- og ressursutvalet kriteria for knutepunkt som oppfylt slik dei er lagt fram i Stortingsmelding nr 10 ( ) Knutepunkt, og vedtek evalueringa slik det framgår av saksutgreiinga. Beckham sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesutvalet. 70/13 KOMMUNEPLAN FOR AUSTEVOLL - AREAL- OG SAMFUNNSDEL Svein Halleraker (H) sette fram slikt forslag: «Pkt. 6 d vert vert endra til: ID 37, a. 173, 5, 223 Heimarkspollen området må reduserast vesentleg Pkt.10 vert endra til: 10 Hordaland fylkeskommune fremjar motsegn til følgjande areal på grunn av direkte konflikt 7

40 med freda kulturminne eller kulturmiljø med høg kulturminneverdi: a. ID nr. 77, 34b, 22 og 9 Hufthamar konflikt med gravrøys frå jernalder. Motsegna blir trekt dersom ein legg ei større omsynssone C med føresegner rundt det automatisk freda kulturminnet b. ID-nr. 13. Austreholmen - konflikt med fire steinalderbuplassar c. ID-nr. 289 A Storebø konflikt med automatisk freda kulturminne d. ID. Nr. 166 og 59, Storebø bustad. I konflikt med automatisk freda kulturminne, to gravhaugar frå jernalder e. ID-nr. 213 Bjånes konflikt med automatisk freda kulturminne, steinalderbuplass. Motsegna vert trekt når konflikt med automatisk freda kulturminne er avklart i pågåande reguleringsplanprosess. f. ID-nr. 293 A Blænes I konflikt med automatisk freda kulturminne, eit gravminne, steinring frå jernalder. Motsegna vert trekt dersom ein tar ut naust-område, reduserer areal på hytteområde og LNF-spreidd. g. ID-nr. 168, 55, 187 Øksehammarvik, hus, næring og fritidsbustader. I konflikt med freda fyrstasjon. Motsegna vert trekt dersom areal for bustader, næring og hytte vert monaleg redusert. h. ID-nr. 7, 135 Ide Stolmen, 249, 154 Stolmavågen. I konflikt med eit sjøbruksmiljø med høge regionale kulturminneverdiar. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c. i. ID-nr. 292, 148 A, 28 Fagerbakke I konflikt med mellombels freding av eit fiskevær-sjøbruksmiljø. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c j. Det tilrådes at planene tilrettelegges slik at eventuell utgreiing skjer i kombinasjon med et nødvendig omsyn til kulturminne» Christopher Beckham (A) sette fram slikt forslag: «1. Austevoll kommune sitt forslag til kommuneplanens samfunns- og arealdel er resultat av ein prosess med høg grad av medverknad frå innbyggjarane i Austevoll. 2. Forslaget til arealdel manglar planomtale. Dette fører til at det ikkje kjem fram kva analysar og vurderingar som planarbeidet byggjer på, og gjer det utfordrande for Hordaland fylkeskommune å vurdere planforslaget opp mot regionale interesser. 3. Samordna areal og transport: Planforslaget legg til rette for ei omfattande utbygging av bustader, fritidsbustader og LNF-spreitt bustad. Dette får konsekvensar for samferdsel, klima, landskap og folkehelse. b. Det er ikkje samsvar mellom omfanget av bustadareal i planforslaget og framskrivingar av folketalet for dei komande 12 åra. Trongen for nytt bustadareal må dokumenterast, og planforslaget må samsvare med realistisk vekst. c. Bustadområda må bli sett i samanheng med skulestruktur og trygg skuleveg. d. Sentrumsnære område bør prioriterast til bustadfelt framfor LNF spreitt bustad. Areal sett av til LNF spreitt bustad kring prioriterte senter som Storebø og Bekkjarvik må takast ut innanfor sykkelavstand til skule. Det er motsegn til punkt a og c 4. Næringsutvikling: Forslaget til kommuneplan har strategiar for næringsutvikling som er i samsvar med regional politikk. a. Hordaland fylkeskommune støttar arbeidet med den nasjonale fiskerihamna på Rabben-Salthella. b. Næringsareal som krev tungtransport bør lokalisering nær fylkesveg av omsyn til effektiv arealbruk og trafikktryggleik. c. Næringsareal bør samlast i støre område for å utnytte fordelar med felles infrastruktur, 8

41 fleksibilitet og god ressursbruk og unngå nedbygging av strandsona. d. Næringsarealet på Grøningen, Småholmane og Trælsøy ligg i eit urørt område og vil få store negative konsekvensar for friluftsliv og landskap. Det er ikkje dokumentert behov for næringsarealet eller lokaliseringa. Hordaland fylkeskommune har ingen planar for flytting av fergeleie. Området må takast ut av planen. Det er motsegn til punkt d. 5. Samferdsel: Konsekvensutgreiinga er mangelfull når det gjeld trafikktryggleik, og det er derfor uråd å vurdere ny arealbruk. Alle byggjeområde må analyserast på nytt før Statens Vegvesen får gjort ei full vurdering av spørsmål kring trafikktryggleik. I tillegg må følgjande føresegner sikrast: a. Den til ei kvar tid gjeldande rammeplanen for avkøyrsler må bli lagt til grunn i all planlegging av omsyn til trafikktryggleik. b. Nye bustadeiningar i område for LNF-spreitt må nytte eksisterande avkøyrsler for å unngå trafikkfare c. Rekkefølgjekrav må sikre at bustadfelt ikkje blir teke i bruk før det er bygd gang- eller sykkelveg til næraste skule d. Føresegnene må sette eit minimumskrav for parkeringsplassar for tiltak som ligg i tilknyting til fylkesvegnettet av omsyn til trafikktryggleik. e. Støysonekart må bli gjort synleg i kommuneplanen. Føresegnene må gje føringar for kva som kan tillatast i dei ulike støyområda. Det er motsegn mot dei manglande analysane av trafikktryggleik og punkt a. til e. 6. Friluftsliv: Planforslaget legg opp til omfattande utbygging i regionalt svært viktige friluftsområde. Seks nye utbyggingsområde er i konflikt med område med svært høg verdi for friluftsliv: a. ID 66 Skår fritidsbustader området må bli tatt ut b. ID 82, 37, 53 Hyltropollen rorbuområde området må reduserast vesentleg c. ID 101 Lauvholmen fritidsbustad - området må reduserast vesentleg d. ID 37, a. 173, 5, 223 Heimarkspollen området må reduserast vesentleg e. ID 293a Blænes fritidsbustad området må reduserast f. ID 213 Kalve LNF spreitt næring området må bli tatt ut Det er motsegn til områda a-f. Motsegnene blir trekt dersom områda blir tekne ut av planen 7. Kulturminne og kulturmiljø: Konsekvensutgreiinga er lite konsistent når det gjeld konsekvensane ny arealbruk har for kulturminne og kulturmiljø. Det manglar særleg vurdering av nyare tids kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensutgreiinga er ikkje tilfredstillande når det gjeld vurdering av kulturminne. 8. Føresegnene tek ikkje nok omsyn til freda kulturminne eller kulturminne og kulturmiljø med høg verneverdi, eller potensial for funn av hittil ikkje kjende automatiske kulturminne a. Det er knytt motsegn til føresegnene «1.1 Plankrav i utbyggingsområde» og «3.2 Naust og brygger i naustområda». Motsegn fell bort dersom kommunen endrar unntak for plankrav inntil 9 einingar til inntil 3 einingar. b. Det er knytt motsegn til føresegna «4.1 Spreitt bustadbygging», andre avsnitt. Motsegna blir trekt dersom ein endrar føresegna til: «Kvar einskild byggjesak innafor LNFområde med høve til spreidd utbygging skal sendast kulturvernmynde for avklaring i høve til kulturminnelova.» c. Det er knytt motsegn til føresegn Naust. Motsegna fell bort dersom kommunen endrar godkjent storleik til maksimum 40 m 2 grunnflate og maksimum 5 meter møndehøgd frå golv på grunnplanet. 9. Mellomalderkyrkjegarden ved Austevoll kyrkje med sikringssone på Hundvåkøy skal 9

42 merkast med omsynssone D (Sosikode H730) i plankartet, med tilhøyrande føresegn: «Mellomalderkyrkjegarden er eit automatisk freda kulturminne. Innanfor mellomalderkyrkjegarden er gravlegging berre tillate i gravfelt som har vore i kontinuerlig bruk etter Gravfelt som ikkje har vore i bruk etter 1945 skal ikkje brukast til gravlegging eller andre inngrep. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan verke inn på det automatisk freda kulturminne er ikkje tillette utan etter dispensasjon frå kulturminnelova. Eventuell søknad om løyve til inngrep skal sendast rette antikvariske mynde, Riksantikvaren, i god tid før arbeider er planlagt sett i gong. Kostnader knytt til nødvendige undersøkingar og eventuelle arkeologiske utgravingar blir belasta tiltakshavar.» Det er motsegn til manglande føresegn. 10 Hordaland fylkeskommune fremjar motsegn til følgjande areal på grunn av direkte konflikt med freda kulturminne eller kulturmiljø med høg kulturminneverdi: a. ID nr. 77, 34b, 22 og 9 Hufthamar konflikt med gravrøys frå jernalder. Motsegna blir trekt dersom ein legg ei større omsynssone C med føresegner rundt det automatisk freda kulturminnet b. ID-nr. 13. Austreholmen - konflikt med fire steinalderbuplassar c. ID-nr. 289 A Storebø konflikt med automatisk freda kulturminne d. ID. Nr. 166 og 59, Storebø bustad. I konflikt med automatisk freda kulturminne, to gravhaugar frå jernalder e. ID-nr. 213 Bjånes konflikt med automatisk freda kulturminne, steinalderbuplass. Motsegna vert trekt når konflikt med automatisk freda kulturminne er avklart i pågåande reguleringsplanprosess. f. ID-nr. 293 A Blænes I konflikt med automatisk freda kulturminne, eit gravminne, steinring frå jernalder. Motsegna vert trekt dersom ein tar ut naust-område, reduserer areal på hytteområde og LNF-spreidd. g. ID-nr. 168, 55, 187 Øksehammarvik, hus, næring og fritidsbustader. I konflikt med freda fyrstasjon. Motsegna vert trekt dersom areal for bustader, næring og hytte vert monaleg redusert. h. ID-nr. 7, 135 Ide Stolmen, 249, 154 Stolmavågen. I konflikt med eit sjøbruksmiljø med høge regionale kulturminneverdiar. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c. i. ID-nr. 292, 148 A, 28 Fagerbakke I konflikt med mellombels freding av eit fiskeværsjøbruksmiljø. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c 11 Hordaland fylkeskommune har følgjande merknader når det gjeld kulturminne: a. Fylkeskommunen tek atterhald om alle byggeområder i planen inntil undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova er oppfylt. Dette gjeld både land- og sjøområde b. Fylkeskommunen ber om at sjøbruksmiljøa omtala i kommuneplanen vert lagt ut som omsynssone c, med tilhøyrande føresegner c. Fylkeskommunen ber om at alle freda kulturminne vert vist som omsynssone D, (SOSI-kode H730). d. Austevoll kommune bør leggje følgjande generell føresegnene til kommuneplanen: «Ved all planlegging av områdedisponeringar (planar, utgreiingar og einskildtiltak) som omfattar sjøareal, skal desse så tidleg som mogleg verta lagt framfor Bergens Sjøfartsmuseum via Hordaland fylkeskommune for uttale.» 12 Strandsone: Planforslaget legg opp til ei svært stor utbygging i strandsona, utan at det er synleggjort behov eller strategiar for forvalting av strandsona. Omfanget og måten strandsona er tilrettelagt for utbygging er i strid med regionale interesser knytt til friluftsliv, landskap, folkehelse og samferdsel. a. Hordaland fylkeskommune legg vekt på arbeidet med den interkommunale 10

43 strandsoneplanen for Sunnhordland, der Austevoll også er deltakar. Utbyggingsomfanget i kommuneplanen samsvarar ikkje med intensjonane som ligg til grunn for den interkommunale strandsoneplanen, og det bør derfor ikkje leggjast til rette for ny omfattande utbygging i strandsona av naust, rorbuer (næringsareal) og fritidshus før den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland er vedteken. b. Føresegnene opnar for at naust skal kunne omdisponerast til næring utan dispensasjon. Dette er i strid med regionale interesser og nasjonale rammer i lovverk og retningslinjer. Ei endring av arealføremål frå naust til næring må bli gjort med reguleringsendring eller ei dispensasjonshandtering for å sikre demokratiske prosessar. Føresegna må takast ut. c. Føresegnene legg til rette for «naust for fastbuande» der det er tillate med innreidd andre etasje med standard for fritidsbustader. Desse nausta er i praksis ein fritidsbustad og ikkje eit naust. Fritidsbustader gjev ein auka privatisering, og er i strid med regional politikk. Det er motsegn til punkt a, b og c. 13 Akvakultur: Den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Ytre Hardanger vil gje retningsliner for forvalting av sjøområda. Hordaland fylkeskommune ventar at sjødelen blir revidert når den regionale kystsoneplanen er vedteke. a. Eksisterande konsesjonar må visast som akvakulturområde i plankartet b. Det må kome fram av plankartet at akvakultur er tillate i fellesområde c. Føresegnene må vise kva som er tillate i fellesområde og i akvakulturområde Røysting Johannessen sitt forslag (vedtak sak 60/13 i møte i Kultur- og ressursutvalet ) saman med Halleraker sitt endringsforslag vart vedteke med 8 røyster (H, Frp, Krf og V) mot Beckham sitt forslag som fekk 5 (A, MDG og Rødt) røyster og fall. VEDTAK 1. Austevoll kommune sitt forslag til kommuneplanens samfunns- og arealdel er resultat av ein prosess med høg grad av medverknad frå innbyggjarane i Austevoll. 2. Forslaget til arealdel manglar planomtale. Dette fører til at det ikkje kjem fram kva analysar og vurderingar som planarbeidet byggjer på, og gjer det utfordrande for Hordaland fylkeskommune å vurdere planforslaget opp mot regionale interesser. 3. Samordna areal og transport: Planforslaget legg til rette for ei omfattande utbygging av bustader, fritidsbustader og LNF-spreitt bustad. Dette får konsekvensar for samferdsel, klima, landskap og folkehelse. a. Det bør vere samsvar mellom omfanget av bustadareal i planforslaget og framskrivingar av folketalet for dei komande 12 åra. b. Bustadområda bør bli sett i samanheng med skulestruktur og trygg skuleveg. c. Sentrumsnære område vert prioritert til bustadfelt framfor LNF spreitt bustad. Planen vert justert. 4. Næringsutvikling: Forslaget til kommuneplan har strategiar for næringsutvikling som er i samsvar med regional politikk. a. Hordaland fylkeskommune støttar arbeidet med den nasjonale fiskerihamna på Rabben- Salthella. b. Næringsareal som krev tungtransport bør lokalisering nær fylkesveg av omsyn til effektiv arealbruk og trafikktryggleik. c. Næringsareal bør samlast i støre område for å utnytte fordelar med felles infrastruktur, fleksibilitet og god ressursbruk og unngå nedbygging av strandsona. 11

44 d. Næringsarealet på Grøningen, Småholmane og Trælsøy ligg i eit urørt område og vil få store negative konsekvensar for friluftsliv og landskap. Det er ikkje dokumentert behov for næringsarealet eller lokaliseringa. Hordaland fylkeskommune har ingen planar for flytting av fergeleie. Området må takast ut av planen. 5. Samferdsel: Konsekvensutgreiinga er mangelfull når det gjeld trafikktryggleik, og det er derfor uråd å vurdere ny arealbruk. Alle byggjeområde må analyserast på nytt før Statens Vegvesen får gjort ei full vurdering av spørsmål kring trafikktryggleik. I tillegg må følgjande føresegner sikrast: a) Den til ei kvar tid gjeldande rammeplanen for avkøyrsler bør bli lagt til grunn i all planlegging av omsyn til trafikktryggleik. b) Nye bustadeiningar i område for LNF-spreitt bør så lang det er mogleg nytte eksisterande avkøyrsler for å unngå trafikkfare c) Ein bør sikre at bustadfelt ikkje blir teke i bruk før det er bygd gang- eller sykkelveg til næraste skule d) Føresegnene bør sette eit minimumskrav for parkeringsplassar for tiltak som ligg i tilknyting til fylkesvegnettet av omsyn til trafikktryggleik. 6. Friluftsliv: Planforslaget legg opp til omfattande utbygging i regionalt svært viktige friluftsområde: a) ID 66 Skår fritidsbustader området vert redusert i.h.h.t avtale med fylkesmannen av b) ID 82 med fleire, Hyltropollen, området vert redusert i.h.h.t avtale med fylkesmannen av c) ID 101 Lauvholmen, området vert redusert, holmen vert utan bygging. d) ID 37, med fleire, Heimarkspollen, området må reduserast vesentleg e) ID 293a Blænes, området området vert justert i tråd med freda kulturminne pkt. 10 f. f) ID 213 Kalve LNF spreitt næring området må bli tatt ut. Det er motsegn til områda a-f. Motsegnene blir trekt når desse er innarbeidd i planen. 7. Kulturminne og kulturmiljø: Konsekvensutgreiinga er lite konsistent når det gjeld konsekvensane ny arealbruk har for kulturminne og kulturmiljø. Det manglar særleg vurdering av nyare tids kulturminne og kulturmiljø. Konsekvensutgreiinga er ikkje tilfredstillande når det gjeld vurdering av kulturminne. 8. Føresegnene tek ikkje nok omsyn til freda kulturminne eller kulturminne og kulturmiljø med høg verneverdi, eller potensial for funn av hittil ikkje kjende automatiske kulturminne a. Det er knytt motsegn til føresegnene «1.1 Plankrav i utbyggingsområde» og «3.2 Naust og brygger i naustområda». Motsegn fell bort dersom kommunen endrar unntak for plankrav inntil 9 einingar til inntil 3 einingar. b. Det er knytt motsegn til føresegna «4.1 Spreitt bustadbygging», andre avsnitt. Motsegna blir trekt dersom ein endrar føresegna til: «Kvar einskild byggjesak innafor LNFområde med høve til spreidd utbygging skal sendast kulturvernmynde for avklaring i høve til kulturminnelova.» 9. Mellomalderkyrkjegarden ved Austevoll kyrkje med sikringssone på Hundvåkøy skal merkast med omsynssone D (Sosikode H730) i plankartet, med tilhøyrande føresegn: «Mellomalderkyrkjegarden er eit automatisk freda kulturminne. Innanfor mellomalderkyrkjegarden er gravlegging berre tillate i gravfelt som har vore i kontinuerlig bruk etter Gravfelt som ikkje har vore i bruk etter 1945 skal ikkje brukast til gravlegging eller andre inngrep. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan verke inn på det automatisk freda kulturminne er ikkje tillette utan etter dispensasjon frå kulturminnelova. Eventuell søknad om løyve til inngrep skal sendast rette antikvariske mynde, Riksantikvaren, i god tid før arbeider er planlagt sett i 12

45 gong. Kostnader knytt til nødvendige undersøkingar og eventuelle arkeologiske utgravingar blir belasta tiltakshavar.» Det er motsegn til manglande føresegn. 10 Hordaland fylkeskommune fremjar motsegn til følgjande areal på grunn av direkte konflikt med freda kulturminne eller kulturmiljø med høg kulturminneverdi: a. ID nr. 77, 34b, 22 og 9 Hufthamar konflikt med gravrøys frå jernalder. Motsegna blir trekt dersom ein legg ei større omsynssone C med føresegner rundt det automatisk freda kulturminnet b. ID-nr. 13. Austreholmen - konflikt med fire steinalderbuplassar c. ID-nr. 289 A Storebø konflikt med automatisk freda kulturminne d. ID. Nr. 166 og 59, Storebø bustad. I konflikt med automatisk freda kulturminne, to gravhaugar frå jernalder e. ID-nr. 213 Bjånes konflikt med automatisk freda kulturminne, steinalderbuplass. Motsegna vert trekt når konflikt med automatisk freda kulturminne er avklart i pågåande reguleringsplanprosess. f. ID-nr. 293 A Blænes I konflikt med automatisk freda kulturminne, eit gravminne, steinring frå jernalder. Motsegna vert trekt dersom ein tar ut naust-område, reduserer areal på hytteområde og LNF-spreidd. g. ID-nr. 168, 55, 187 Øksehammarvik, hus, næring og fritidsbustader. I konflikt med freda fyrstasjon. Motsegna vert trekt dersom areal for bustader, næring og hytte vert monaleg redusert. h. ID-nr. 7, 135 Ide Stolmen, 249, 154 Stolmavågen. I konflikt med eit sjøbruksmiljø med høge regionale kulturminneverdiar. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c. i. ID-nr. 292, 148 A, 28 Fagerbakke I konflikt med mellombels freding av eit fiskeværsjøbruksmiljø. Motsegna vert trekt dersom ein her legg til omssynssone c med tilhøyrande føresegner, jf. pbl 11-8 c j. Det vert tilrådd at planane vert tilrettelagt slik at eventuell utgreiing skjer i kombinasjon med eit nødvendig omsyn til kulturminne 11 Hordaland fylkeskommune har følgjande merknader når det gjeld kulturminne: a. Fylkeskommunen tek atterhald om alle byggeområder i planen inntil undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova er oppfylt. Dette gjeld både land- og sjøområde b. Fylkeskommunen ber om at sjøbruksmiljøa omtala i kommuneplanen vert lagt ut som omsynssone c, med tilhøyrande føresegner c. Fylkeskommunen ber om at alle freda kulturminne vert vist som omsynssone D, (SOSI-kode H730). d. Austevoll kommune bør leggje følgjande generell føresegnene til kommuneplanen: «Ved all planlegging av områdedisponeringar (planar, utgreiingar og einskildtiltak) som omfattar sjøareal, skal desse så tidleg som mogleg verta lagt framfor Bergens Sjøfartsmuseum via Hordaland fylkeskommune for uttale.» 12 Strandsone: Planforslaget legg opp til ei svært stor utbygging i strandsona, utan at det er synleggjort behov eller strategiar for forvalting av strandsona. Omfanget og måten strandsona er tilrettelagt for utbygging er i strid med regionale interesser knytt til friluftsliv, landskap, folkehelse og samferdsel. a. Hordaland fylkeskommune legg vekt på arbeidet med den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland, der Austevoll også er deltakar. Utbyggingsomfanget i kommuneplanen samsvarar ikkje med intensjonane som ligg til grunn for den interkommunale strandsoneplanen, og det bør derfor ikkje leggjast til rette for ny omfattande utbygging i strandsona av naust, rorbuer (næringsareal) og fritidshus før den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland er vedteken. 13

46 b. Føresegnene opnar for at naust skal kunne omdisponerast til næring utan dispensasjon. Dette er i strid med regionale interesser og nasjonale rammer i lovverk og retningslinjer. Ei endring av arealføremål frå naust til næring må bli gjort med reguleringsendring eller ei dispensasjonshandtering for å sikre demokratiske prosessar. Føresegna må takast ut. c. Føresegnene legg til rette for «naust for fastbuande» der det er tillate med innreidd andre etasje med standard for fritidsbustader. Desse nausta er i praksis ein fritidsbustad og ikkje eit naust. Fritidsbustader gjev ein auka privatisering, og er i strid med regional politikk. 13 Akvakultur: Den regionale kystsoneplanen for Sunnhordland og Ytre Hardanger vil gje retningsliner for forvalting av sjøområda. Hordaland fylkeskommune ventar at sjødelen blir revidert når den regionale kystsoneplanen er vedteke. a. Eksisterande konsesjonar må visast som akvakulturområde i plankartet b. Det må kome fram av plankartet at akvakultur er tillate i fellesområde c. Føresegnene må vise kva som er tillate i fellesområde og i akvakulturområde 71/13 FRÅSEGN TIL "KULTUR VEST AS - EVALUERING ETTER TRE ÅRS PRØVEDRIFT HØRINGSNOTAT" Vegard Ask er styremedlem i Hordaland Teater og varamedlem i Kultur Vest AS. Ask har aldri møtt i Kultur Vest AS.. Anita Garlid Johannessen er styremeldem i Bergen Nasjonale Opera. Begge stilte spørsmål om dei var ugild i saka. Utvalet fann at Ask og Johannessen ikkje var utgilde i saka. Nils Marton Aadland (H) sette fram slikt forslag på vegne av V, H og Frp: «1. Hordaland fylkeskommune er positiv til at institusjonar opprettar felles organ for å fremja sine felles interesser og for å utvikla driftsmessige fellesløysingar som kan frigjera ressursar til kunstnarleg verksemd og publikumsretta produksjon. 2. Hordaland fylkeskommune er positiv til at institusjonar opprettar felles organ for å fremja sine felles interesser og for å utvikla driftsmessige fellesløysingar som kan frigjera ressursar til kunstnarleg verksemd og publikumsretta produksjon. 3. Hordaland fylkeskommune føreset at vidare driftskostnad vert halvert i høve forslaget i evalueringsrapporten, og løyver kr til ½ års drift for inneverande år. Løyvinga vert gitt med føresetnad om at Bergen kommune og institusjonane samla deltek tilsvarande. 4. Kostnadene vert dekka av disposisjonsfondet. 5. Vidare tilskot på kr per år i ein tidsavgrensa periode på 2 år ( ), vert å innarbeida i Økonomiplanen » Tom Sverre Tomren (MDG) sette fram følgjande protokollmerknad på vegne av MDG: «Om det er behov for midlar til drift tilrår MDG at Kultur Vest AS søkjer om tilskot på ordinært vis.» Røysting Aadland sitt forslag vart vedteke med 8 røyster (V, H og Frp) mot fylkesrådmannen sitt forslag som fekk 5 røyster (A, MDG og Rødt) og fall. INNSTILLING 1. Hordaland fylkeskommune tek evalueringa av Kultur Vest AS til orientering. 14

47 2. Hordaland fylkeskommune er positiv til at institusjonar opprettar felles organ for å fremja sine felles interesser og for å utvikla driftsmessige fellesløysingar som kan frigjera ressursar til kunstnarleg verksemd og publikumsretta produksjon. 3. Hordaland fylkeskommune føreset at vidare driftskostnad vert halvert i høve forslaget i evalueringsrapporten, og løyver kr til ½ års drift for inneverande år. Løyvinga vert gitt med føresetnad om at Bergen kommune og institusjonane samla deltek tilsvarande 4. Kostnadene vert dekka av disposisjonsfondet 5. Vidare tilskot på kr per år i ein tidsavgrensa periode på 2 år ( ), vert å innarbeida i Økonomiplanen » Protokollmerknad frå Tom Sverre Tomren: Om det er behov for midlar til drift tilrår MDG at Kultur Vest AS søkjer om tilskot på ordinært vis. Odd Kenneth Mellingen - sekretær - 15

48 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 73/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Fylkesutvalet Søknad om Kvennelvi kraftverk i Kvam herad - fråsegn Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 7

49 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 344 Saksh. Tale Halsør og Elizabeth Warren Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato SØKNAD OM KVENNELVI KRAFTVERK I KVAM HERAD - FRÅSEGN SAMANDRAG Småkraft AS søkjer om løyve til å nytte fallet i Kvennelvi på Kvamskogen i Kvam herad til kraftproduksjon. Venta årsproduksjon er 9,9 GWh og vil redusere vassføringa på ei 1450 m lang elvestrekning. Tiltaksområdet ligg i Steinskvanndalen på Kvamskogen som er eit av dei mest brukte friluftslivsområda i Hordaland. Dalen er ein av dei viktigaste inngangsportane til fjellområda innafor og er mykje nytta både sommar og vinter. Redusert vassføring i elvestrengen i tillegg til ny veg og inntaksdam vil vere godt synleg i øvre del av tiltaksområdet. Det er også venta at kraftstasjonen, som ligg like ved eit hytteområde, vil gi ein del støy. Utover dette er det ikkje venta at tiltaket vil gi vesentlege verknader for allmenne interesser. Dei negative konsekvensane utbygginga vil få for friluftsliv blir stor målt opp mot samfunnsnytta i prosjektet. Vi vil difor rå frå utbygging av Kvennelvi kraftverk. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet i Hordaland rår frå utbygging av Kvennelvi kraftverk med bakgrunn i dei negative konsekvensane utbygginga vil få for friluftslivsverdiane i området. 2. Det er potensial for funn av hittil ikkje kjende automatisk freda kulturminne i området. Det vert stilt krav om at undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminneloven vert oppfylt i god tid før iverksetjing av tiltak. Lenke til søknad Rune Haugsdal Fylkesrådmann Bård Sandal Regionaldirektør 8

50 Kvennelvi kraftverk FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Innleiing Småkraft AS ønskjer i samarbeid med grunneigarar å byggje Kvennelvi Kraftverk i Kvam herad. Småkraft AS er eigd av BKK Produksjon AS, Skagerak Kraft AS, Agder Energi AS og Statkraft AS. Søkanden er på høyring frå NVE med frist Hordaland fylkeskommune har søkt om utsett frist og har fått innvilga ny frist 1. september. 2. Prosjektet a. Områdeomtale Kvennelvi ligg på Kvamskogen i Kvam herad og er del av Steinsdalsvassdraget. Elva renn frå Steinskvanndalsvatnet og ut i Longvotni ved fylkesvegen. Ved utløpet av elva ligg «Ungdomsheimen» som for tida ikkje er i drift. Langs elva er det hytter og det går grusveg opp til Øvre Kvanndalsvatnet. Like ved er eit skitrekk som nyttar elva som vasskilde for snøkanonar på vinteren. Ein søknad om utbygging av Tokagjelet kraftverk lenger nede i vassdraget er for tida under handsaming i NVE. Figur 1 Plassering av tiltaksområde for Kvennelvi kraftverk b. Prosjektskildring Ein del av det øvre nedbørsfeltet til Kvennelvi inngår i Samla Plan for vassdrag som overføring til eit anna nabovassdrag. I prosjektutforminga har tiltakshavar føresett at ei slik overføring vil finne stad. Inntaket vil vere 32 meter langt og fire meter høgt og demme ned eit areal på 2,5 daa. Røyrgata vil vere 1350 meter lang og vere nedgraven eller sprengt ned i terrenget. I anleggsfasen vil det krevje ei gate i terrenget meter utan vegetasjon. På sikt vil traseen vere utan tre i 3-4 meters breidde. Kraftstasjonen vil liggje i dagen like ved ei hytte. Det vil vere behov for å byggje ein permanent veg på 80 meter frå eksisterande veg til kraftstasjonen. Til inntaket vil det byggjast ein 300 meter lang og 5 meter brei veg. Det er i dag ikkje kapasitet til at kraftverket kan levere til nettet. Det er planar om ein ny transformator i Øystese eller Samnanger som del av Sima-Samnanger. Når dette er klart, vil det vere ledig kapasitet i nettet. 9

51 Årleg venta produksjon er 9,9 GWh som gjev ein utbyggingspris på 3,90 kr/kwh. Det er planar om å sleppe ei minstevassføring tilsvarande alminneleg lågvassføring på 70 l/s i sommarsesongen grunna omsynet til landskap og biologisk mangfald. Utbyggar vil finne støyreduserande løysingar for kraftstasjonen. 3. Verknad for natur og samfunn For småkraftverk er det krav om at rapportar om biologisk mangfald og hydrologi er lagt ved søknaden. Utover dette er det ikkje gjort faglege utgreiingar som del av søknaden. I det følgjande er dei viktigaste verknader for natur og samfunn presentert, som skildra i søknaden og den vedlagde rapporten om biologisk mangfald. a. Kulturminne og kulturmiljø Kvennelvi kraftverk er ikkje i konflikt med kjende freda kulturminne. Ruinane av et sommarfjøs ligg like ved planlagt inntaksdam. Omfang av utbygginga er vurdert som ubetydeleg til liten negativ for kulturminne og kulturmiljø. b. Landskap Landskapet er prega av skogkledde lier og avrunda fjellandskap. Nedre del av elveløpet går i eit trongt gjel og har to små fossar, men vegetasjon og bratte sider i elva gjer henne lite synleg i landskapet. Området kring inntaket er for det meste myr. Frå før er området sterkt prega av tekniske inngrep, særleg hyttebygging, men også vegar, skitrekk og fylkesvegen mellom Bergen og Hardanger. Det går ei lita bru over elva på kote 410. Det største inngrepet i landskapet vert etablering av inntaksdam og veg til denne. Landskapet her er ope og inngrepa vil vere godt synlege i det nære landskapet. Røyrgata vil i øvre del gå over myr, og denne delen vil truleg ikkje revegeterast i særleg grad, men forbli synleg også på sikt. Redusert vassføring vil vere tydeleg i den øvre delen av tiltaksområdet og frå brua over elva, men vere mindre synleg i andre delar av tiltaksområdet, der elva går i eit trangt gjel. Konsekvensen av tiltaket er vurdert å vere liten negativ. c. Biologisk mangfald Delar av elva går i ei bekkekløft med lokal verdi. Det vart ikkje gjort funn av raudlista artar i bekkekløfta, men det er vurdert å vere potensial for at det er slike i kløfta. Fleire av dei stadfesta artane krev mykje kalk og fukt. Det er potensial for at fossekall og strandsnipe lev i elva, men dette vart ikkje observert ved synfaring. Nedgraving av røyrgate vil kutte ein del av vasstilsiget frå myrområdet og påverke mosefloraen negativt. Redusert vassføring i elva er ikkje venta å gi negative konsekvensar for levetilhøva for mose og lav, men det vil gjere næringstilgangen dårlegare for fossekall og strandsnipe. Den planlagde minstevassføringa er truleg ikkje tilstrekkeleg til at fossekall kan hekke her. Konsekvensen av tiltaket for biologisk mangfald er vurdert å vere liten negativ. d. Fisk og ferskvassbiologi Vassdraget er anadromt, men det går ikkje anadrom fisk opp til Kvennelvi. Elva vert nytta som gyteareal for auren i Longvotni. Delar av denne bestanden stammar frå Kvennelvi og vatna ovanfor, status for bestanden i dag er at han er overtett. Delar av tiltaksområdet er tidlegare klassifisert som lokalt viktig prioritert ferskvasslokalitet, fordi elva er ein større, uregulert vasslokalitet med opprinneleg plante- og dyresamfunn. Redusert vassføring vil gjere levetilhøva dårlege for fisk i elva og mindre aure vil drive ned elva til Longvotni. Gyteareal for fisk frå Longvotni i nedre del og frå Steinskvanndalsvatnet i øvre del vert 10

52 redusert, men dette er ikkje venta å få konsekvensar for bestandane. Kvennelvi vil miste sin verdi som prioritert ferskvasslokalitet. Tiltaket er vurdert å få liten negativ konsekvens for fisk og ferskvassbiologi. e. Samfunn og andre brukarinteresser Kvamskogen er særleg vinterstid ein viktig utfartsstad for folk i Bergensområdet. I fjellområda er det gode forhold for turar til fots og på ski. Landskapet er avrunda og lett å ferdast i, og Steinskvanndalen er med grusvegen lett tilgjengeleg for alle aldersgrupper. Steinskvanndalen er eit svært attraktivt turområde. Kvamskogen er eit omfattande hytteområde med om lag 1700 hytter. Det er i dag hytter nær Kvennelvi på båe sider og oppfor elva. Det går grusveg på båe sider av elva som går inn til hyttefelta, men som òg dannar utgangspunkt for stiar vidare innover i fjellet. Kvamskogen generelt er vurdert å ha svært stor verdi for friluftsliv og delar av influensområdet har potensielt nasjonal verdi. Bekkekløfta med Kvennelvi er derimot ulendt terreng med avgrensa verdi for «vanleg» friluftsliv. Dei nærliggjande grusvegane er likevel mykje i bruk som tilkomstvegar til friluftsområda og hyttene i området. Kraftstasjonen vil gi frå seg støy, som særleg vil råke dei næraste hyttene. Det er fleire hytter som ligg under 50 meter frå kraftstasjonen. Støygrense for kraftstasjonar er sett til 50 db og noko lågare dersom det er i drift om natta. Til samanlikning er grensa for støy for eit kontor med konsentrasjonskrevjande arbeid 45 db. Utbyggar vil setje i gang støydempande tiltak ved bygging. Inntaksdammen med tilkomstveg vil vere synleg i landskapet for folk som ferdast innover fjellet. Redusert vassføring vil vere synleg frå brua over elva ved kote 410. Anleggsarbeidet vil føre til støy og vil kunne gjere tilkomst til hytter og friluftsområde vanskelegare, både langs grusvegen oppover elva og dersom brua må stengast under arbeidet. Konsekvensen av tiltaket for friluftsliv er vurdert til liten negativ, under føresetnad om at kraftstasjonen vert tilstrekkeleg lydisolert. 4. Vurdering og tilråding Tiltaket er vurdert av Hordaland fylkeskommune som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. I tillegg er dei planlagde tiltaka vurdert opp mot relevant regelverk og verknad på andre, ålmenne interesser. Hordaland fylkeskommune har vedteke ein fylkesdelplan for små vasskraftverk som ligg til grunn for vurderingane. I tillegg til delplanen har fylkeskommunen utarbeidd ei verdivurdering av landskap 1 og av friluftsområde 2 i Hordaland, som også er nytta i vurderingane. Fylkesdelplanen slår fast følgjande overordna ramme for småkraftutbygging i Hordaland: R1 Hordaland er positiv til bygging av små vasskraftverk der omsyn til miljø og andre arealinteresser er ivareteke. Verdiskaping for samfunnet skal også vurderast. a. Kulturminne og kulturmiljø Konsekvensvurderinga er tilfredstillande når det gjeld kulturminnetema, men manglar ei vurdering av potensial for funn av hittil ikkje kjende kulturminne. Det er eit visst potensial for funn av hittil ikkje kjende automatisk freda kulturminne i området. Det vert stilt krav om at undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminneloven vert oppfylt i god tid før iverksetjing av tiltaket. Detaljplan med alle planlagde inngrep av varig og mellombelskarakter må sendast på høyring til Hordaland fylkeskommune som regional styresmakt innan kulturminnevern. 1 Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland naturverkstad, Område for friluftsliv. Kartlegging og verdsetting av regionalt viktige område i Hordaland I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland. 11

53 Dersom det vert avdekka konflikt med automatisk freda kulturminne, må tiltaka justerast eller eventuelt leggjast fram for Riksantikvaren som rette dispensasjonsmynde. b. Landskap I følgje verdikart for landskap i Fylkesdelplanen ligg Steinskvanndalen ved inngangen til eit større område av sårbart høgfjell av stor verdi. Fylkesdelplanen har følgjande retningsline for utbyggingar i sårbart høgfjell av stor verdi: R4 Sårbart høgfjell 1. I sårbart høgfjell av stor verdi skal ein vere restriktiv med vasskraftanlegg som fører til varige sår i naturen. Avbøtande tiltak: Tunneldrift og veglaus utbygging kan redusere konfliktgraden. Figur 2 Tiltaksområdet ligg i Steinskvanndalen, der øvre delar er vurderte til sårbart høgfjell av stor verdi (markert raudt i kartet) Tiltaksområdet er markert med oransje sirkel - Verdikart sårbart høgfjell - Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland Steinskvanndalen er i Verdivurdering av landskap vurdert å vere eit landskap av typen lågfjellsdalar over tregrensa av middels verdi. Dette er store, opne dalar som ligg mellom 600 og 1000 moh og strekk seg inn mot fjell og vidder. Ytterlegare etablering av tekniske anlegg til vasskraftproduksjon er vurdert å vere ein sentral endringsfaktor i denne typen landskap. I følgje verdikart frå Fylkesdelplanen og Verdivurdering av landskap er det ein del landskapsverdiar i Steinskvanndalen. Ei eventuell utbygging bør unngå å gjere for store endringar i landskapet, til dømes ved å redusere oppgradering og nybygging av veg. 12

54 c. Biologisk mangfald I tiltaksområdet er det i følgje biologisk rapport registrert to naturtypar av lokal verdi, ei bekkekløft og ein prioritert ferskvasslokalitet. Status som prioritet ferskvasslokalitet har elva fått sidan ho ikkje er regulert i dag og har eit opprinneleg dyre- og plantesamfunn. Ved å byggje ut kraftverk i elva misser ho sin status som prioritert ferskvasslokalitet. Då det ikkje er gjort funn av truga artar i elva er bortfall av denne statusen av liten interesse. Bekkekløfta er også vurdert å ha lokal verdi grunna mangel på funn av truga artar. Utbygginga vil redusere levetilhøva for mose og lav, men då det ikkje er funne truga artar i kløfta er konsekvensen av utbygginga liten for biologisk mangfald. I følgje rapport om biologisk mangfald er det potensial for at fossekall og strandsnipe lev i elva. I følgje artsdatabanken er det gjort mange registreringar av strandsnipe (kategorisert til nær truga i norsk raudliste) i nærområdet til tiltaksområdet. Ei elv med strandsnipe har i følgje Fylkesdelplanen middels verdi. Utbygginga vil redusere levetilhøva for strandsnipe og fossekall og truleg vil ikkje fossekall kunne hekke i elva etter utbygging. Då det er fleire elver i nærområdet som ikkje er planlagd utbygd der desse fuglane kan finne føde er konsekvensen av utbygginga for desse fuglane liten. Steinsdalsvassdraget er anadromt, men utbygginga ligg eit godt stykke ovafor den aktuelle strekninga og vil truleg ikkje ha innverknad for anadrom fisk. Det er sal av fiskekort for fiske i Steinskvanndalen, men dei aktuelle fiskeplassane vil liggje ovafor tiltaksområde. Utbygginga påverkar i liten grad eller ingen grad desse og heller ikkje gytetilhøva for fisk i Longvotni. Totalt er det små konsekvensar for fisk. d. Brukarinteresser Steinskvanndalen er i dag hovudsakleg i bruk som friluftsområde og brukarinteressene er knytt til turar sommar og vinter, hytter og stongfiske. i. Friluftsliv Kvamskogen er eit av dei viktigaste og aller mest brukte friluftsområda i Hordaland. Området har mykje hyttebusetnad og fleire skitrekk. Turen opp Steinskvanndalen er ein av dei mest populære sommarturane på Kvamskogen. Steinskvanndalen er også ein viktig innfartsport til stiane og turisthyttene i fjellområdet innanfor. I Fylkesdelplanen er tiltaksområdet vurdert til delvis stor og delvis middels verdi. 13

55 Figur 3 Tiltaksområdet (markert med grøn) ligg delvis i eit friluftsområde av stor verdi (raudt felt i kartet) og delvis i område med middels verdi (oransje felt i kartet) Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland verdikart friluftsliv Steinskvanndalen vert i Område for friluftsliv vurdert til eit svært viktig utfartsområde med stor brukarfrekvens av nasjonal verdi. Vidare er det vurdert å ha mange opplevingskvalitetar og stor symbolverdi, det er eigna til aktivitetar det ikkje finst gode alternative område til å gjere og er i høg grad tilrettelagt for spesielle grupper eller aktivitetar. Rapporten konkluderer med at i område av ein slik verdi bør det ikkje skje inngrep eller utbygging. Fylkesdelplanen har følgjande retningsline: R7 Friluftsliv 1. Ein bør vise varsemd ved utforming av ny vasskraftutbygging, slik at tiltaka ikkje reduserer opplevingskvalitetane i friluftsområde med stor verdi. Gjennom konkret utforming skal ein søkje å gjere tiltaket til ein positiv ressurs for friluftslivet. Den øvre delen av tiltaksområdet er i dag eit ope og lite påverka naturområde. Utbygginga vil føre til skjemmande tekniske inngrep i denne delen av tiltaksområdet. Inntaksdammen med tilkomstveg vil liggje synleg i myrlandskapet og vere eit framandelement. Redusert vassføring vil også vere synleg i denne delen av tiltaksområdet og frå brua som går over elva ved kote 410. Røyrgata som vil gå gjennom myrlandskapet vil revegeterast på mellomlangsikt, men vil vere eit stort inngrep fram til då. Vidare vil anleggsfasen kunne gjere området vanskeleg tilgjengeleg i periodar når tilkomstvegane vert nytta til anleggsarbeid. Med tanke på verdiane området har for friluftslivet i Hordaland, slik det er gjengjeve i Område for friluftsliv og i Fylkesdelplanen, vil konsekvensen av større tekniske inngrep i øvre del av tiltaksområdet vere stor. ii. Støy Støy er i følgje søknaden den største konsekvensen for friluftsliv. Dette gjeld særleg for hyttene som ligg nær kraftstasjonen. Tiltakshavar har stadfesta at dei vil halde seg til dei gjeldane støygrensene frå plan- og bygningslova og forsøke å redusere støynivået til under dette nivået. Grensene for støynivå frå kraftstasjon (50 db) er høgare enn grensene ved til dømes konsentrasjonskrevjande kontorarbeid (45 db). 14

56 Ei slik støybelastning vil redusere verdien av området for friluftsliv og særleg for dei hyttene som ligg nær kraftstasjonen. Småkraft har stadfesta at dei vil gjere ulike avbøtande tiltak for å redusere støy mot hyttene, men ein bør her vurdere å flytte kraftstasjonen lenger vekk frå hyttene dersom dette er mogleg, til dømes på nedsida av fylkesvegen. 5. Oppsummering og tilråding For delområde Samlafjorden står det følgjande i fylkesdelplanen: Samlafjorden delområde har stort potensial for småkraft. Området høyrer til Hardangerfjorden der landskapet har stor verdi og er nasjonalt viktig for reiselivet. Konsesjonssøknader i dette området må ha god visualisering av inngrep frå sentrale utsiktspunkt. Utbyggingsprosjekt må ta vare på landsskapskarakteren med god vassføring i eksponerte fossar og vassdrag, og god landskapstilpassing av tekniske inngrep. Fjellområda frå Kvamskogen til Fyksesund har særleg stor verdi for friluftsliv. (-- -). Steinsdalselva har villaks som krev særskild merksemd og spesielle tiltak ved utbygging i vassdraget. Området har fleire potensielt verdifulle bekkekløfter som må undersøkjast nærare ved nye utbyggingsplanar. Utbygginga vil få konsekvensar for landskapsverdiane i Steinskvanndalen. Den øvre delen av tiltaksområdet er ope myrlandskap der redusert vassføring, ny veg og inntaksdam vil vere skjemmande element. Området er vurdert til nasjonal verdi for friluftsliv og dette er den allmenne interessa som tydelegast råka i dette prosjektet. Tiltaket vil gje store, synlege inngrep i eit svært mykje nytta turområde og i tillegg vere til hinder for utøving av friluftsliv under anleggsperioden. Etablering av kraftstasjon vil gi utfordringar med støy som vil kunne redusere verdien av friluftsliv i området ytterlegare, i tillegg til at den vil liggje nær ei rekkje hytter. Med tanke på verdiane området har for friluftslivet i Hordaland, slik det er gjengjeve i Område for friluftsliv og i Fylkesdelplanen, vil dette ikkje vere ei utbygging der omsyn til miljø og andre arealinteresser er tilstrekkeleg ivareteke og ikkje i tråd med retningsline 1. 15

57 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAKNR. 74/13 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Saksordførar Kultur- og ressursutvalet /13 Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - Vedtak av planprogram Forslag til innstilling, sjå saksframlegg. 16

58 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak Arkivnr. 712 Saksh. Engum, Hans-Christian, Rødseth, Marit Saksgang Fylkesutvalet Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Møtedato REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BERGENSOMRÅDET - VEDTAK AV PLANPROGRAM SAMANDRAG Planprogram for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet har vore på høyring med frist for å kome med innspel til 12. april. Fleire høyringspartar bad om utsett frist, blant anna for å kunne handsame saka politisk i kommunane. Det har kome 30 skriftlege innspel i høyringa. I tillegg blei det arrangert høyringsmøte 3. april med 70 påmeldte deltakarar. Høyringspartane er i stor grad positive til planarbeidet og ser det som eit viktig og naudsynt arbeid. Ingen innspel førar til betydelege endringar, men fylkesrådmannen tilrår nokre mindre endringar i planprogrammet knytt til rammar og føringar, modellar for utvikling, tema og utgreiingar. Fylkesrådmannen har utarbeidd eit forslag til budsjett for planarbeidet fram til og med Dette blir finansiert gjennom midlar frå posten regional planstrategi og midlar frå miljøverndepartementet, men det vil og vere behov for ekstra løyving frå fylkesbudsjettet for FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet vedtek med heimel i plan- og bygningslova 8-3 planprogram for regional areal- og transportplan for Bergensområdet med fylgjande endringar: a. Tilgjenge blir innarbeidd som ein del av føremålet i kapittel 2 og som ein del av kapittel 5.4 b. Friluftsliv blir innarbeidd som ein del av delføremål grønstruktur i kapittel 2. c. Tillegg i kapittel 3 om rammer og føringar blir endra i tråd med tilrådingane i 17

59 saksframlegget. d. Premissane som ligg til grunn for val av utviklingsmodell må bli skildra tydelegare i planprogrammets kapittel 4 (Modellar for utvikling). e. Utgreiingar knytt til innfartsparkering, massedeponi og behov for ny infrastruktur for veg blir innarbeidd i endeleg planprogrammets kapittel 5.4 (Transport). f. Medverknad med kommunane må bli utdjupa i planprogrammet. g. Planprogrammet sitt kapittel 8 (Konsekvensutgreiing) må bli tydelegare på at det skal bli utgreidd fleire arealalternativ. h. Tema marint miljø, vassressursar, verna vassdrag, forsvaret sine interesser og energiinfrastruktur blir tatt inn som ein del av konsekvensutgreiinga i kapittel 8 (Konsekvensutgreiing). Fylkesrådmannen får fullmakt til redaksjonell utforming av endringane i punkt a h. 2. Den geografiske avgrensinga av planområdet blir oppretthaldt slik den var føreslått i planprogrammet. Transportkorridoren Bergen Voss skal likevel vere med som eit plantema. 3. Fylkesutvalet oppnemner og inviterer til styringsgruppa a. Fylkesutvalet oppnemner alle gruppeleiarane på fylkestinget til medlemmar i styringsgruppa. b. Fylkesutvalet oppnemner to medlemar i fylkesutvalet til medlemmar i styringsgruppa,., leiar, og. c. Fylkesutvalet inviterer alle ordførarane/byråden i alle kommunane til medlemmar i styringsgruppa. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å invitere til deltaking i den administrative koordineringsgruppa og eventuelle temagrupper i samsvar med planprogrammet. 5. Finansiering av planarbeidet blir innarbeidd i sak om fordeling av midlar frå posten regional planstrategi og for budsjettet Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal regionaldirektør Vedlegg: Planprogram høyringsforslag Høyringsrapport, datert 6.juni

60 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn I regional planstrategi for Hordaland vedtok fylkestinget at ein skulle starte arbeidet med Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet (heretter Regional areal- og transportplan). Det blei arrangert eit innleiande drøftings- og informasjonsmøte 11. mai September 2011 leverte Norconsult på oppdrag eit utfordringsnotat der dei skisserte nokre sentrale problemstillingar som kunne inngå i arbeidet. Formelt starta arbeidet med vedtak i Fylkesutvalet i januar 2012, jf. FUV-sak 9/12. Her ble det vedtatt at arbeidet med planprogrammet skulle vere organisert med ei politisk styringsgruppe og ein administrativ programkomité. Det er gjennomført fem møter i styringsgruppa og tre møter i arbeidsgruppa i samband med utarbeiding av planprogrammet. Fylkesordførar har i tillegg vore i møte med formannskapa i kommunane Askøy, Sund, Øygarden, Lindås, Meland, Radøy, Samnanger og Vaksdal for å drøfte utfordringar og mogelegheiter med planarbeidet. Fylkesutvalet gjorde i sak 27/13 vedtak om å sende planprogrammet på høyring med frist for uttale satt til 12. april. Det vert vist til saksutgreiinga i sak 27/13 som beskriv føremål, bakgrunn, plantema og planprosess. Høyringsprosessen Høyringsprosessen vart gjennomført ved kunngjering på Hordaland fylkeskommune si nettside, ved annonse i Bergens Tidende og ved utsending av brev til aktuelle høyringspartar, om lag 110 mottakarar. I tillegg vart forslag til planprogram sendt til alle hovudbibliotek og kundesenter i kommunane, og til ulike avdelingar internt i fylkeskommunen. Det var lagt til rette for at ein kunne gi innspel direkte på fylkeskommunen si nettside, som e- post og som ordinære brev. Alle innspel er lagt ut på fylkeskommunen si nettside. Det vart arrangert eit ope høyringsmøte 3. april 2013 med over 70 påmeldte deltakarar. Her vart planprogrammet presentert i tillegg til at ein fikk informasjon om tilsvarande planprosessar i Oslo/Akershus og Vestfold. Tema i plan vart belyst med innlegg frå ulike aktørar og høyringspartar. Høyringsrapport og tilrådde endringar i planprogrammet Det blir vist til vedlagt høyringsrapport og link til samla oversikt over alle høyringsinnspel ( for meir detaljert informasjon. Det er motteke 30 skriftlege innspel til planprogrammet; 9 kommunar, 6 statsetatar, 6 næringsaktørar, 6 organisasjonar og lag, og tre andre. I tillegg kom det nokre innspel på høyringsmøtet 3. april. Sentrale moment i innspela er: Positiv haldning til planen og at den vert rekna som viktig for Bergensområdet si utvikling. Interesse for å delta i arbeidet. Det er viktig med god forankring og deltaking frå kommunane. Geografisk avgrensing. Enkelte høyringspartar ønskjer at planområdet bør utvidast. Premissane for val av utviklingsmodell må gjerast klårare. 19

61 I det følgjande er innspela kommentert og vurdert i høve til kvart kapittel i planprogrammet. Føremål Høyringsfråsegnene gir i hovudsak si tilslutning til føremålet slik det er føreslått. I planens føremål og kapittel 5.4 om transport er omgrepet framkome nytta som ei målsetjing. Bergen kommune meiner det ville vore ein fordel om det vart nytta same omgrep som i Bergensprogrammet der ein har meir fokus på tilgjenge framfor framkome. Framkome for befolkning og næringsliv er viktig og skal vere ein viktig premiss for planarbeidet. Samtidig er det også et poeng å setje fokus på god tilgjenge til viktige funksjonar. Her står ikkje dei to omgrepa i motsetnad til kvarandre, men utfyller kvarandre på ein god måte. Det blir tilrådd at omgrepet tilgjenge blir innarbeidd i føremålet og i kapittel 5.4 i planprogrammet som eit tillegg til framkome. Forum for natur og friluftsliv har pekt på at friluftsliv ikkje er nemnt under delføremålet grønstruktur. Fylkesrådmannen tilrår at dette blir tatt inn som ein del av føremålsteksten under «regional grønstruktur». Føringar og rammer Til kapittelet om føringar og rammer er det kome innspel som går på nasjonal politikk, regional politikk, bruk av verkemiddel, plankart og geografisk avgrensing. I høve til sistnemnde punkt er det kome såpass mange innspel at det er naudsynt med ei breiare drøfting, sjå kap Det er peika at statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen og rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging manglar under kapittelet om nasjonal politikk. Det blir tilrådd at planprogrammet blir endra på dette punktet. I kapittelet om regional politikk er ikkje regional næringsplan, regional plan for folkehelse eller regionale vassforvaltningsplanar nemnd. Planprogrammet bør bli endra på dette punktet. Bergen kommune meiner at det blir utfordrande å utarbeide plankart for heile planområdet og det vil vere betre med strategiske kart og illustrasjonar. Det er viktig at planen er føreseieleg og enkel å tolke. Det er difor naudsynt med eit kart som syner kor ulike føresegner og retningsliner gjeld. I kva grad ein treng strategiske kart eller arealkart må bli vurdert i planprosessen. Alle kart skal bli utarbeidd i tråd med nasjonale spesifikasjonar for regionale planar. Statens vegvesen meiner planprogrammet i større grad bør gjere greie for kva målsetjingane i Regional transportplan knytt til reisemiddelfordeling inneber av endringar i absolutte tal. Det vert tilrådd at planprogrammet utdjupar dette noko meir. Geografisk avgrensing I høyringa har det kome fleire innspel om at planområdet bør bli utvida. Fleire peiker på at Bergensbana er eit viktig satsingsområde, og at ved utbetringar på denne transportkorridoren så kan Voss vere innanfor ein times reisetid frå Bergen. På same måte blir det peika på at det bør bli vurdert å ta kommunane Fusa og Kvam med i planarbeidet fordi disse har areal som ligg innanfor ein times reisetid frå Bergen og gjennom ny infrastruktur vil kommunesentra bli nærare knytt til Bergen. Kriteria for avgrensinga gir seg utslag i at nokre kommunar har areal som er innanfor ein times reisetid frå Bergen, men dei er likevel ikkje inkludert fordi kommunesenteret er lengre unna. Dette gjeld Kvam og Fusa, men det er ganske marginale område det er snakk om. På same måte er det nokre kommunar 20

62 som har kommunesenteret innanfor ein times reisetid som har fått med heile kommunens areal, som til dømes Vaksdal, der store delar av kommunen ligg utanfor ein times reisetid. Spørsmålet som blir reist er kva ein skal gjere med dei kommunane som har areal innanfor ein times reise frå Bergen, men der kommunesenteret ligg lengre unna, og kva ein gjer med viktige transportkorridorar mot regionsenter som ligg utanfor Bergensområdet, slik som Voss. Ein kan sjå for seg ulike løysingar: 1. Oppretthalde avgrensinga som er gitt i forslag til planprogram. 2. Planområdet blir utvida med kommunane Voss, Fusa og Kvam. 3. Planområdet følg ikkje administrative grenser, men blir sett i tråd med grensa for ein times reisetid frå Bergen sentrum. Dette vil inkludere delar av Kvam og Fusa, men ekskludere delar av randsona i til dømes Vaksdal og Lindås. 4. Uavhengig av geografisk avgrensing av området vil ein kunne trekke fram viktige transportkorridorar som skal inkluderast i arbeidet, som til dømes heile transportkorridoren Bergen Voss. Alternativ 2 vil eigentleg ikkje utgjere den store forskjellen for Kvam og Fusa fordi det vil vere lite areal som bli inkludert. Alternativet vil likevel gi betydelege endringar i planområdet ved at store delar av randsona i planområdet fell bort. Dersom delar av Kvam og Fusa blir inkludert i planområdet reiser det spørsmål knytt til organisering og deltaking i styringsgruppa og den administrative koordineringsgruppa. Spørsmålet er om desse to kommunane inkluderast i gruppene, eller om berre kommunane med kommunesenteret innanfor planområdet skal inkluderast? Løysinga vil i alle fall krevje ein viss samhandling med dei aktuelle kommunane. I planarbeidet vil ein uavhengig av geografisk avgrensing måtte skilje mellom delar som er fullt integrert i bu- og arbeidsmarknaden og dei delar som ligg utanfor. Om ein times reisetid med bil er det rette kriteriet å leggje til grunn kan sjølvsagt vere gjenstand for drøfting, men det er mykje som tilseier at det blir betrakteleg færre pendlarar når reisetida aukar over 45 minutt. Ved å leggje ein time reisetid til grunn er dette mest sannsynleg meir enn dekkjande for den reelle bu- og arbeidsmarknaden. Det vil sjølvsagt vere nokre pendlarar som reiser lengre distansar. I ytterkantane av planområdet vil det vere interaksjonar med kommunar/areal som ligg utanfor uansett kor ein sett grensa. Dette nedslagsfeltet kan vere ein del av vurderingsbiletet i utgreiingane i planarbeidet. Det kan og tenkast at planens retningsliner kan seie noko om omlandet til sentra i yttergrensene av planområdet. Planen skal vurdere behovet for transportinfrastruktur, som kan føre til regionforstørring og at ein kan utvide planområdet ved neste rullering. Rullering skal bli vurdert kvart fjerde år gjennom arbeidet med regional planstrategi. Tilråding Geografisk avgrensing Det blir tilrådd å behalde den geografiske avgrensinga med 12 kommunar i planområdet, til tross for at delar av Fusa og Kvam har areal innanfor ein times reise frå Bergen. Det er dei kommunane med kommunesenter innan denne reisetida som blir prioritert i denne omgang, i tillegg til at ein ønskjer å sette mest fokus på kjerneområdet av bu- og arbeidsmarknaden i Bergensområdet. Det blir tilrådd at transportkorridoren Bergen - Voss blir inkludert i planarbeidet. 21

63 Modellar for utvikling Fleire instansar har peika på at planprogrammet ikkje gjer godt nok greie for kva for premiss som ligg til grunn for val av desentralisert konsentrasjon eller ein fleirkjerna utviklingsmodell. Dette valet er basert på erfaringane frå modelleringane som er gjort for ulike arealscenario i samband med KVU for Bergensområdet. Dette arbeidet synte at det var den fleirkjerna modellen som gir det lågaste transportbehovet. Som grunnleggjande premiss i desse modellane ligg det at sentra omkring Bergen må utviklast til sjølvforsynte sentra der ein får etablert ein større andel arbeidsplassar. Dersom dette ikkje blir oppfylt og desse sentra berre blir utvikla med bustader, vil det tvert om føre til eit auka transportomfang. Desse premissane burde vore tydelegare skildra i planprogrammet og det blir tilrådd at dette blir innarbeidd i endeleg planprogram. Kva modellen inneber av praktisk fordeling av vekst og arealutvikling vil bli eit sentralt tema i planarbeidet. Plantema og konkretisering av arbeidet Det er ikkje kome nokre innspel som vil innebere vesentlege endringar i plantema, men det er mange som meiner det er eit omfattande arbeid med mange utgreiingar som er skissert. Nokre peikar og på at mange av utgreiingane allereie delvis er gjennomført i kommunane. Regional areal- og transportplan skal byggje på arbeid som er gjort i kommunane og supplere dette slik at ein får eit heilskapleg kunnskapsgrunnlag for heile Bergensområdet. Transport Askøy kommune meiner det er behov for ein analyse av behovet for innfartsparkering i Bergensområdet. Det blir tilrådd at det blir gjennomført ein slik analyse. Planprogrammet slår fast at ein i planarbeidet skal vurdere behovet for midlertidige og permanente deponi for overskotet av steinmassar i samband med større infrastrukturprosjekt. Slike steinmasser kan vere ein ressurs som kan nyttast i samfunnstenlege prosjekt. Dette er derimot ikkje følgt opp med utgreiingsarbeid, og fylkesrådmannen tilrår at planprogrammet blir endra og at naudsynte utgreiingar blir tatt inn. Planprogrammet slår og fast at det skal bli vurdert behov for ny infrastruktur for vegtrafikk. Heller ikkje dette er følgt opp med ein utgreiing og fylkesrådmannen tilrår at planprogrammet blir endra. Natur-, kulturmiljø og landskap Bergen Turlag og Forum for Natur- og friluftsliv har stilt spørsmålsteikn ved om datagrunnlaget for naturmangfald, landskap og friluftsliv er tilstrekkeleg til å nytte som grunnlag for denne planen. Regional areal- og transportplan skal i hovudsak basere seg på kjent kunnskap, men kan eventuelt supplere kunnskapsgrunnlaget der det er behov. Dette må bli vurdert konkret i planarbeidet. Konsekvensutgreiing Planprogrammet stadfestar ikkje eintydig at det skal bli utgreidd fleire arealalternativ slik som intensjonen er. Fylkesrådmannen tilrår difor at dette blir tydeleggjort i planprogrammet. Noregs vassdrags- og energidirektorat og Forsvaret har pekt på manglar i høve til kva tema som skal bli vurdert i ein konsekvensutgreiing. Dette gjeld følgjande tema: Marint miljø Vassressursar Verna vassdrag Energi og behov for infrastruktur for energiforsyning 22

64 Forsvarets interesser Fylkesrådmannen tilrår at desse tema blir innarbeidd som ein del av kapittel 8 om konsekvensutgreiingar. Organisering Det har ikkje kome vesentlege merknader til organiseringa av planarbeidet og det blir tilrådd å vidareføre organiseringa ein har hatt i arbeidet med planprogrammet. Samnanger kommune etterlyser meir informasjon om korleis medverknaden med kommunane skal vere fram til vedtak av endeleg plan. Kommunane er sterkt representert i både politiske og administrative grupper i planarbeidet. I tillegg vil det bli lagt opp til møter med formannskap/kommunestyrer i kommunane i løpet av planprosessen. Kommunane vil og bli bredt invitert til alle temasamlingar og deltaking i eventuelle arbeids- og temagrupper. Dette bør omtalast i planprogrammet og det blir tilrådd at dette blir innarbeida i kapittel 6 i planprogrammet. Økonomi Det er utarbeidd eit forslag til budsjett og finansieringsplan for planarbeidet. Ein tek atterhald i høve til løyving frå Miljøverndepartementet, og at det blir avsett midlar frå posten regional planstrategi, i tillegg til ein ekstra løyving frå fylkestinget i Budsjettet er gitt i tabellen under, men det blir tatt atterhald om justeringar undervegs i prosessen. 23

65 Utgiftar Tot. Kostnad Planarbeid/redaksjon/Engasjement (3,5 årsverk) Styringsgruppe (8 møter) Koordineringsgruppe (10 møter) Høyringskonferansar/medverknadsmøte Temasamlingar Studietur utland styringsgruppe og koordineringsgruppe Studietur innland styringsgruppe og koordineringsgruppe Trykking, annonser, diverse Oppfølging/handlingsprogram Analysar og konsulenttenester SUM utgifter Finansiering Regional planstrategi, Hordaland fylkeskommune Miljøverndepartementet Ekstraløyving Fylkestinget SUM Samla vurdering og vidare arbeid Høyringspartane er i stor grad positive til planarbeidet og ser det som eit viktig og naudsynt arbeid. Ingen innspel førar til betydelege endringar, men fylkesrådmannen tilrår nokre mindre endringar i planprogrammet knytt til rammar og føringar, modellar for utvikling, tema og utgreiingar. Framdrifta er noko forsinka i høve til framdriftsplanen som var skissert i høyringsforslaget til planprogram, og fylkesrådmannen tilrår mindre justeringar i framdriftsplanen i tråd med figuren under Informasjonsmøte Utforme planprogram Høring/Vedtak planprogram Kunnskapsinnhenting Utarbeiding av plan Høring av planforslag Vedtak av plan 24

66 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Planprogram - Høyringsforslag Høyringsfrist 12. april 2013