Innkalling til møte i Studiestyret

Transkript

1 STUDIESTYRET MØTE 30. MAI 2012 Universitetet i Bergen - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Innkalling til møte i Studiestyret Onsdag 30. mai 2012 kl Rom 1005, Realfagbygget 1. etasje (Fakultetsadministrasjonens møterom) I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE II PROTOKOLL FRA MØTE 10. APRIL 2012 Orienteringssak Realfagsbiblioteket informerer om kurstilbud til studenter i fht informasjonskompetanse 08/12 Oppnevning av programstyre for fellesgraden i programutvikling Vedtakssak (Saksnr. 2011/6554) Vedlegg: Brev fra instituttet 09/12 Hjelpemidler på eksamener Vedtakssak (Saksnr. 2010/3834) 10/12 Forsinket sensur på skriftlige eksamener Diskusjonssak (Saksnr. 2010/3834) 11/12 Nye felles beskrivelser for karakterene for masteroppgaver i MNT-fagene Vedtakssak (Saksnr 2011/13600) Vedlegg: Brev fra UHR om implementering av nye karakterbeskrivelser med arbeidsgruppens rapport, generiske karakterbeskrivelser, sensorvurdering, veiledervurdering, sensurskjema, informasjonsnotat, informasjon til studentene 12/12 Eventuelt III ORIENTERINGER 1. Søkertall Samordna Opptak 2. Utdanningsmelding 2011 for UiB 3. Oversikt over bakgrunn av søkerne på energimasteren 4. Høyere utdanning Årlig tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

2 STUDIESTYRET MØTE 10. APRIL 2012 Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Protokoll fra møtet i studiestyret (Under forutsetning av godkjenning) Til stede: Helge K. Dahle (visedekan), Ilker Fer, Dag Haugland, Kjartan Olafsson, Kristine Lysnes, Ruth-Anne Sandaa, John Georg Seland, Hee Chan Seo, Harald Walderhaug Studentrepr.: meldt forfall Fra adm: Eli N. Høie, Ingrid Solhøy SAK I GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE VEDTAK: Innkalling og saksliste ble godkjent SAK II GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTET 8. FEBRUAR 2012 VEDTAK: Protokollen ble godkjent 04/12 Planer for og ønsker om større endringer i studieprogram, samt mindre studieplanendringer for høsten 2012 (Saksnr. 2011/10826) VEDTAK: Endringer i sammensetningene av studieplanen for masterprogrammet i fiskeribiologi og forvaltning utsettes til fristen 1. oktober Flytting av undervisningen innen plasmadynamikk fra Matematisk institutt til Institutt for fysikk og teknologi vil kreve nedleggelse og opprettelse av emner og forslaget utsettes til fristen 1. oktober Studiestyret tar de resterende forslagene til mindre endringer i emnebeskrivelser og studieplaner, som programstyrene har fremmet, til etterretning. 05/12 Utdanningsmelding for 2011 (Saksnr. 2012/3645) VEDTAK: Studiestyret berømmer instituttene for innsatsen og arbeidet som er lagt ned i 2011 for å øke den faglige kvaliteten av fakultetets utdanninger og for bedre trivsel og studiemiljø for studentene. Instituttenes utdanningsmeldinger har gitt et godt grunnlag og materiale for fakultetets utdanningsmelding

3 STUDIESTYRET MØTE 10. APRIL 2012 Studiestyret vedtok enstemmig utdanningsmeldingen for 2011 med de endringer som fremkom under møtet. I tillegg får visedekan fullmakt til å sluttføre oppsummeringen basert på diskusjon i møtet. Utdanningsmeldingen oversendes til Universitetsdirektøren under forbehold av godkjenning i fakultetsstyret. 06/12 Handlingsplan for rekruttering Arbeidsgruppe og mandat (Saksnr 2011/14723) VEDTAK: Studiestyret oppnevner arbeidsgruppen som foreslått i saksdokumentet, med professor Helge Drange som leder. Videre bes arbeidsgruppen om å følge de hovedlinjer som blir beskrevet i saksdokumentet. Handlingsplanen ferdigstilles innen 15. oktober 2012, med en løypemelding til Studiestyret tidlig høst /12 Eventuelt Ingen saker. III ORIENTERINGER 1. Ekstern evaluering av petroleumsteknologistudiet ved UiB høsten Rapport fra programsensor 2. Masteravtale for studenter på fellesgraden i informatikk programutvikling 3. Nytt emne i brukertilpasset matematikk. Brev til Matematisk institutt. 4. Masteruke - Antall studenter på mastermøtene 5. Internasjonal masteropptak (Intgrad og Kvote) - Tilbud Helge K. Dahle leder Eli N. Høie MN/INSO sekretær Bergen,

4 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 08/12 Saksnr.: 2011/6554 Møte: 30. mai 2012 OPPNEVNING AV PROGRAMSTYRE FOR FELLESGRADEN I PROGRAMUTVIKLING Felles masterprogram i programutvikling ble formelt vedtatt opprettet på møte i Universitetsstyret den 1. desember Institutt for informatikk har sendt brev med et forslag for programstyre med to faglige representanter fra eget institutt og to faglige representanter fra Institutt for data- og realfag ved Høgskolen i Bergen, samt to studentrepresentanter. Sammensetningen følger fakultetets mandat for programstyrer 1 hvor det står: Programstyret består av minst tre faglige representanter som dekker bredden i fagene som inngår, samt to studentrepresentanter. For tverrfaglige og tverrfakultære programmer gjelder at alle tungt involverte institutter/fakulteter bør være representert i programstyret etter en forholdsvis innsats i programmet, men utvalget bør likevel ikke være for stort. For enkelte programmer kan det være naturlig med en ekstern representant. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret oppnevner programstyret for felles masterprogram i programutvikling i samsvar med forslag fra institutt for informatikk: Høgskolelektor Svein-Ivar Lillehaug, institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Professor Lars M. Kristensen, institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Professor Marc Bezem, institutt for informatikk, Universitetet i Bergen Post.doc Anya H. Bagge, institutt for informatikk, Universitetet i Bergen 2 studentrepresentanter (2 faste + vararepresentanter velges i løpet av våren 2012) Hvert institutt stiller med en administrativ kontaktperson. Det administrative ansvaret for masterprogrammet og sekretærfunksjonen ligger ved Institutt for informatikk. Bergen 10. mai 2012 MN/INSO VEDLEGG: Brev fra Institutt for informatikk 1 P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak8-12_Oppnevning_programstyre_programutvikling.doc

5 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for informatikk Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2011/6554-STEHEL Forslag til programstyre for fellesgraden i programutvikling Fellesgraden i informatikk programutvikling ble godkjent og formalisert 2 av Universitetsstyret Vi ber derfor Studiestyret ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet om å nå oppnevne et programstyre for studieprogrammet. Partneravtalen mellom UiB og HiB om fellesgraden sier følgende: «I programstyret for fellesgraden skal det sitte representanter fra begge institutt (begge partnere). Disse representantene har et ansvar for å sikre informasjonsflyten til ledelsen på eget institutt. Begge involverte institutt forplikter også å ha studieadministrativ kontaktperson for fellesgraden» MN-fakultetes retningslinger sier dessuten følgende om sammensetningen av programstyrer: «Programstyret består av minst tre faglige representanter som dekker bredden i fagene som inngår, samt to studentrepresentanter.» Med bakgrunn i dette foreslår institutt for data- og realfag (HiB) og institutt for informatikk (UiB) at et programstyre bestående av følgende personer oppnevnes fra og med : Høgskolelektor Svein-Ivar Lillehaug, institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Professor Lars M. Kristensen, institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Professor Marc Bezem, institutt for informatikk, Universitetet i Bergen Post.doc Anya H. Bagge, institutt for informatikk, Universitetet i Bergen 2 studentrepresentanter (2 faste + vararepresentanter vil bli valgt av studentene selv i løpet av våren 2012) 2 Se universitetsstyresak 2011/6554, Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for informatikk Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Thormøhlensgt 55, 5008 Bergen Bergen Saksbehandler Steinar Heldal side 1 av 1

6 Fra administrasjonen (observatører): Henning Norheim, seniorkonsulent, avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Bergen Steinar Heldal, seniorkonsulent, institutt for informatikk, Universitetet i Bergen Som følge av at fellesgraden er formelt godkjent arbeider nå også instituttene med å finne ekstern programsensor. Vennlig hilsen Marc Bezem Programstyreleder Steinar Heldal seniorkonsulent P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak8-12_Oppnevning_programstyre_programutvikling.doc

7 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 9/12 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 30. mai 2012 HJELPEMIDLER PÅ EKSAMEN Vi har i løpet av de to siste semestrene hatt enkelte saker der studenter blir tatt for fusk i forbindelse med at de har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig på eksamen. Hvilke hjelpemidler som er tillatt på eksamen skal opplyses i emnebeskrivelsen under overskriften vurderingsformer. Opplysningene skal fortelle studentene hva de kan ta med og bruke på den gjeldende eksamen. Dersom en har tilgjengelig eller bruker ulovlige hjelpemidler vil det bli betraktet som fusk på eksamen. Konsekvenser ved bruk av ikke tillatt hjelpemiddel fusk på eksamen Spesielt for emner med skriftlig eksamen er det viktig å være oppmerksom på hva som er oppgitt som tillatte hjelpemidler. Når det blir oppdaget at en student har et ikke tillatt hjelpemiddel på bordet under eksamen blir studenten fratatt hjelpemiddelet. Studenten får gjennomføre sin eksamen, men blir informert om at eksamen blir holdt tilbake fra sensur og at det vil bli sendt sak til fakultetet. Når fakultetet mottar en sak om ulovlig hjelpemiddel på eksamen innhenter vi uttalelse fra fagansvarlige/instituttet som eier emnet. Videre blir studenten kontaktet og får tilbud om å uttale seg. Fakultetet har ansvaret for å sende saker med ulovlige hjelpemidler på eksamen videre for behandling i klagenemnda ved UiB. Når klagenemnda behandler saken finnes det to sanksjonsmuligheter dersom det blir vurdert som fusk, studentens eksamen kan bli annullert og i tillegg kan studenten bli utestengt fra UiB og alle universiteter og høgskoler i Norge i ett eller to semestre. I saker med ulovlige hjelpemidler på eksamen har praksis ved UiB vært annullering av eksamen samt ett semesters utestengelse. Eksempler Fakultetet hadde en sak fra høstsemesteret 2011 der en student ble tatt med kalkulator på et emne der ingen hjelpemidler var tillatt. I dette tilfellet var sanksjonen at studenten fikk annullert sin eksamen. Argumentet for å ikke utestenge studenten var bl.a. at faglærerne uttalte at det ikke innebar en reell fordel å bruke kalkulator på denne eksamen. I et liknende tilfelle vår 2011 fikk studenten annullert eksamen og ble utestengt ett semester. Feil opplysninger om tillatte hjelpemidler Det har videre vært tilfeller ved fakultetet der studentene på e emne har fått opplyst at de kan ta med seg kalkulator på eksamen, selv om det har vært oppgitt i emnebeskrivelsen at ingen hjelpemidler er tillatt. På eksamensdagen skal opplysningene i emnebeskrivelsen følges, og studentene har dermed ikke kunnet benytte seg av kalkulator. Argumentet fra emneansvarlig i slike tilfeller har ofte vært at det ikke vil hjelpe noen å bruke kalkulator, og at det dermed er greit å ta den med. Det er flere grunner til at opplysningene i emnebeskrivelsen må følges. Dette for å unngå forskjellsbehandling mellom studenter som har fått den muntlige beskjeden og dem som ikke har fått den, og for å unngå forvirring og tap av tid i eksamenslokalet når slike spørsmål oppstår. P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak9-12_Hjelpemidler_på_eksamen.doc

8 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Anbefalinger Det er et viktig prinsipp at opplysningene om tillatte hjelpemidler følges. Emneansvarlige må orientere seg om hva som er oppført som tillatte hjelpemidler under overskriften Vurderingsformer i emnebeskrivelsen. Faglærere må informere studentene om hvilke hjelpemidler som er tillatt/ikke tillatt ved eksamen. Dette må samsvare med emnebeskrivelsen. Videre bør en informere om konsekvensene av bruk av ulovlig hjelpemidler. På emner der en ikke trenger kalkulator for utregning må dette kommuniseres helt klart til studentene før eksamen. Eventuelt må en vurdere om det skal være tillatt med kalkulator på emnet. Slike endringer kan meldes inn i forbindelse med studieplanendringer. Tillatte kalkulatorer ved eksamen I dagens utfyllende regler ved MN-fakultetet er det definert visse kalkulatormodeller som studentene kan benytte ved eksamen. 3. (2) Dersom kalkulator er tillatt, er kun følgende enkle, ikke-programmerbare kalkulatorer uten grafisk display, tillatt brukt ved skriftlige prøver. Alle tilsvarende modeller av seriene: Casio FX-82 SX / MX Hewlett-Packard HP 30S Texas instruments TI-30X Kalkulatorene tillates ikke tilkoblet strømnett. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg en tillatt kalkulator-modell. Disse modellene er i ferd med å bli utdatert, og fakultetet ser derfor et behov for å endre de utfyllende reglene. Det må i den sammenheng vurderes om det er ønskelig å oppgi konkrete modeller i reglementet, eller om det bør være en generell tekst om hvilken type kalkulatorer som er tillatt. Problemet kan da være at en får mange spørsmål fra studentene om hvilke kalkulatorer som er ok å bruke på eksamen, og det kan være vanskelig å kontrollere om riktig kalkulatortype blir brukt. Diskusjon Fakultetet ønsker tilbakemelding på om instituttene ønsker at konkrete kalkulatormodeller skal tas med i reglementet, og hvordan denne informasjonen skal holdes oppdatert. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret ber instituttene gjennomgå interne retningslinjer for hjelpemidler til eksamen. Emnebeskrivelser og hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen må gjennomgås, og endringer meldes inn i forbindelse med studieplanendringene. Videre må informasjon om tillatte hjelpemidler og viktigheten av å følge emnebeskrivelsen videreformidles til emneansvarlige ved instituttet. Bergen 23. mai 2012 MN/BIG P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak9-12_Hjelpemidler_på_eksamen.doc

9 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 10/12 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 30. mai 2012 FORSINKET SENSUR PÅ SKRIFTLIGE EKSAMENER - DISKUSJONSSAK Forsinket sensur på skriftlige eksamener høstsemesteret 2011 Det har vært påpekt fra blant annet studenter at det synes å være forskjeller mellom instituttene i hvor stor grad sensurfristen overholdes. På bakgrunn av dette har fakultetet undersøkt forsinkelser ved sensur høst For å få en oversikt over i hvor stor grad sensurfristen overholdes er instituttene blitt bedt om å melde inn antall skriftlige emner med forsinket sensur. Instituttene tok utgangspunkt i skriftlige eksamener i hoved-eksamensperioden høst 2011 (30. november t.o.m. 21. desember). Fristen er beregnet ut fra eksamensdato til når sensuren er registrert ved Studieadministrativ avdeling. Det er på dette tidspunkt studentene får tilgang på sitt resultat på StudentWeb. Fristen på 3 uker er høsten 2011 forlenget med én dag fordi 1. juledag falt på en mandag. Emner som publiserte resultatene av sensur på StudentWeb etter fristen på 3 uker er regnet som forsinket. Ifølge Universitets- og høgskoleloven skal sensuren foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid: 3-9 (4) Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Ved UiB er det kun Ex.phil som nå har forlenget sensurfrist på sine emner. Dette må vedtas av Universitetsstyret. Vedtaket må fornyes med jevne mellomrom. Resultat Resultatet viser at 24,7 % av emnene med skriftlig eksamen publiserte sensur senere enn sensurfristen. Institutt Antall emner Antall emner etter sensurfrist MOL 7 5 GEOV 15 4 INF 12 0 KJEM 13 3 P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak10-12_Forsinket_sensur.doc

10 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet GEOF 3 0 MAT 10 3 BIO 11 4 Fysikk 5 1 PTEK 5 0 SUM Fakultetet vil også lage statistikk over forsinket sensur etter eksamen i vårsemesteret 2012 for å se om resultatet er det samme som i høstsemesteret, eller om det er ulikheter. Utregning av sensurfrist Det har vært ulik oppfatning på instituttene hvordan sensurfristen skal regnes. Enkelte har regnet 3 uker forlenget med antall helligdager som faller på ukedager, mens andre ikke har regnet med romjulen som en del av de tre ukene. I forskrift om opptak, studier, vurdering og grader ved Universitetet i Bergen som vil gjelde fra august 2012 er det presisert at sensurfristen forlenges på følgende grunnlag: Sensurfrist (1) Når helligdager faller på en ukedag, forlenges sensurfristen tilsvarende. Romjulen regnes altså som vanlige arbeidsdager. Konsekvenser av sen sensur Enkelte universiteter og høgskoler har innført sanksjoner ved for sen sensur. For eksempel vedtok Universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø i 2009 at det skulle innføres sanksjoner på sensur som er mer enn en uke forsinket. Forslaget var da at dersom sensuren foreligger mer enn en uke etter den lovpålagte sensurfristen skal fakultetene trekkes 1000 NOK pr besvarelse på den enkelte eksamen. Dette gjelder også klagesensur. Liknende ordninger er innført bl.a. ved NTNU og UMB. Konsekvenser for studentene For studentene kan sen sensur få konsekvenser for søknad til videre studier. Dersom sensuren faller sent kan de ved søknad gjennom Samordna Opptak, til masterstudier eller til andre utdanningsinstitusjoner enten mangle emner eller få mindre poeng. Også ved det interne undervisningsopptaket ved MN vil det resultere i færre poeng. Diskusjon Vi ber om at Studiestyret diskuterer hvordan en skal følge opp sensurfristen. Hva skal instituttene gjøre for å få sensuren klar innenfor den lovbestemte fristen? Bør det være konsekvenser dersom sensuren ikke er det klar innen fristen? Skal en for hvert emne oppgi en egen frist for sensur? Bergen 23. mai 2012 MN/BIG P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak10-12_Forsinket_sensur.doc

11 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Studiestyresak: 11/12 Saksnr.: 2011/13600 Møte: 30. mai 2012 NYE FELLES BESKRIVELSER FOR KARAKTERENE FOR MASTEROPPGAVER I MNT-FAGENE FORSLAG TIL IMPLEMENTERING BAKGRUNN: 2010 tok Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (NFmR) initiativ til å oppnevne en arbeidsgruppe med et mandat knyttet til å utarbeide generiske karakterbeskrivelser for masteroppgaver innen MNT-fagene. Arbeidsgruppen besto av vitenskapelige representanter fra tre universiteter og to høyskoler, samt en studentrepresentant. Arbeidsgruppen skulle i tillegg til generiske karakterbeskrivelser også utarbeide sensor-/veiledervurderinger og et sensurskjema som verktøy til hjelp i sensurarbeidet. Målet var å tilrettelegge for en bedre bruk av hele karakterskalaen for masteroppgaver innen MNT-fagene. Rapporten med anbefalinger var ferdig i januar 2011 og ble fremlagt og drøftet i NRT og NFmR og deres arbeidsutvalg. Det ble gitt enstemmig tilslutning til opplegget. I løpet av prosessen var forslagene på høring i de nasjonale fagrådene og studentorganisasjonen. Fagrådene har gitt sin tilslutning og studentorganisasjonen var veldig positiv til forslaget. Universitets- og høyskolerådet (UHR) har nå sendt saken til institusjonene med ønsker og anbefalinger til implementeringsprosessen. Fakultetsadministrasjonen har fått i oppdrag å lage en implementeringsplan og å koordinere implementeringen av de nye karakterbeskrivelsene i fagmiljøene på instituttene, samt å informere studenter og sensorer. IMPLEMENTERING: De nye beskrivelsene skal tas i bruk fra høsten 2012 for de studenter som tas opp til masterprogram eller som starter på sitt 4. år i et 5-årig integrert masterprogram høsten Det er et prinsipp at studenter som begynner på et masterprogram skal vite hvilke krav som settes til dem og hvilke kriterier som ligger til grunn for de vurderingene som gjøres og som fører til en karakter. Derfor vil de nye karakterbeskrivelsene ikke ha tilbakevirkende kraft for studenter som allerede er tatt opp på et masterprogram. For å få til en god forankring av de nye karakterbeskrivelsene og retningslinjene må mange ulike målgrupper informeres og instrueres. UHR har her en rolle overfor institusjonene, samfunnet og arbeidsgivere. NRT og NFmR forholder seg til egne enheter og fakulteter. Fakultetene forholder seg til instituttene og i samråd med dem sørger for forankring hos studenter, veiledere, programstyrene, samt eksterne sensorer og programsensorer. Fakultetsadministrasjonen skal nå utarbeide en plan for implementeringen som inkluderer et bredt informasjonsopplegg og en gjennomgang av nettsider, reglementer, sensormapper, og annet informasjons- og arbeidsmateriell som må lages og oppdateres til dette formålet. Det er allerede meldt inn til UHR at alle dokumenter i saken må oversettes til engelsk både for P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak11-12_Karaktersetting _masteroppgaver_mnt-fagene.doc

12 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet internasjonale studenter og for engelskspråklige vitenskapelig ansatte. Denne oversettelsen bør komme fra UHR. I første omgang er det viktig å lage et godt informasjonsopplegg for våre nye masterstudenter som begynner høstsemesteret Studieadministrasjonen og programstyrene på instituttene må være godt forberedt for å kunne formidle denne informasjonen til studentene. Senere i høstsemesteret vil vi organisere orienteringsmøter for vitenskapelig ansatte ved fakultetet, spesiell dem som veileder masterstudenter. Her skal vi invitere noen fra arbeidsgruppen til å presentere de nye karakterbeskrivelsene, samt prosessen og intensjonen som ligger til grunn. KOMMENTAR FRA SEKRETÆREN: Det har vært en lang prosess for å få på plass nye karakterbeskrivelser for MNT-fagene. De nye beskrivelsene er nå godt forankret gjennom fagrådene og nasjonalt fakultetsmøte, og skal implementeres ved institusjonene. De nye karakterbeskrivelsene, sammen med maler til sensorer og veiledere, skal gjøre det enklere å karaktersette masteroppgavene på en rettferdig måte. I tillegg skal det være enklere for studenten å vite hva som forventes av dem. Selv om det vil være utfordringer knyttet til innføringen av nye karakterbeskrivelser, vil dette på sikt gi oss mulighet til å bedre kunne vurdere kvaliteten i masteroppgavene. FORSLAG TIL VEDTAK: Studiestyret ber instituttene om å støtte opp under implementeringen av de nye felles beskrivelsene for karakterene for masteroppgaver i MNT-fagene som er foreslått og godkjent av de nasjonale fagrådene, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) og Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (NFmR). Fakultetsadministrasjonen utarbeider en plan for implementeringen, lager nettsider og informasjonsmateriale, og sørger for at de nye karakterbeskrivelsene blir tatt opp i reglement, sensormapper og vitnemål. Bergen 24. mai 2012 MN/inso Vedlegg: Brev fra Universitets- og høgskolerådet Arbeidsgruppens rapport: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver Sensorvurdering Veiledervurdering Sensurskjema Informasjonsnotat (en nedkortet versjon av arbeidsgruppens rapport) Utkast til informasjon til studentene P:\studie\Styre-utvalg-dialogsamtaler\Studiestyret\2012\Mote-mai2012\Sak11-12_Karaktersetting _masteroppgaver_mnt-fagene.doc

13

14

15

16 HØRINGSFORSLAG KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT- FAGENE Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) 4/1/2011

17 2 Contents Bakgrunn... 2 Mandat og arbeidsgruppe... 3 Arbeidsprosess... 5 Kvalifikasjonsrammeverket... 5 Normert tid... 6 Karakterbeskrivelser... 6 Veileder- og sensor vurdering... 7 Standardisert sensurskjema... 8 Implementering Høringskommentarer Vedlegg: Bakgrunn Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F Fremragende Meget god God Brukbar Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

18 3 For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike nivåer og fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i UHR har også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt presentert og diskutert med U&H-sektoren. Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden siden innføringen. Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse. Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for masteroppgaver innen MNT-fag. Mandat og arbeidsgruppe Nfm og Nrt oppnevnte en arbeidsgruppe og utarbeidet følgende mandat med føringer og påpekte utfordringer: Det skal utarbeides: generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver. sensor-/veiledervurdering. standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene. Til grunn for arbeidet legges at: karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta utgangspunkt i forslaget for biologi. karakterbeskrivelsene skal så langt det er mulig være generiske for MNTfagene.

19 4 karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. beskrivelsene skal være omfattende nok til å bli oppfattet som nyttig ved evaluering. karakterbeskrivelsene skal utformes slik at o Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite mindretall av kandidatene o Karakteren B viser en presentasjon viser en presentasjon over gjennomsnittet o Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon o Selv karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller kvalitetsrammeverket. Utfordringer som arbeidsgruppen bør være oppmerksom på under utarbeidelsen av forslag: Eksperimentelle og teoretiske fagområder kan ha ulike behov i forhold til valg av kriterier for en karakterbeskrivelse Ved krav om gjennomføring på normert tid for å bestå er det variasjon mellom institusjonene med hensyn til retningslinjer om utsatt frist for innlevering Opptakskrav til ph.d.-studiet Arbeidsgruppen har bestått av: Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder) Trond Schumacher (UiO, Nfm) Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt) Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm) Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt) Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt) Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær)

20 5 Arbeidsprosess Arbeidsgruppen har hatt to møter høsten 2010 samt diverse utvekslinger på epost. Underveis i arbeidet har utkast til skjemaer, beskrivelser og veiledninger vært presentert i Nrt og Nfm i henholdsvis september og november Et utkast til rapport ble presentert og diskutert i et felles AU møte for henholdsvis Nrt og Nfm i februar I mars 2011 var rapporten på høring hos fagrådene samt studentene ved Norsk studentorganisasjon (NSO). Arbeidsgruppen mottok høringssvar fra fagrådene for biologi, kjemi og matematikk samt studentene. Det er ikke kommet svar fra fagrådene for fysikk, informatikk og geofag. Kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd grad. Arbeidsgruppen har valgt å se på disse beskrivelsene som et minimum av kvalifikasjoner for kandidatene som oppnår graden. Kandidater som oppnår laveste karakteren E skal også oppfylle beskrivelsen av kvalifikasjonsrammeverket. Arbeidsgruppen har blitt bedt om å basere en ny generisk karakterbeskrivelse på forslaget som er utarbeidet av fagrådet for biologi. Ved sammenligning av E slik den er beskrevet i biologiforslaget med kvalifikasjonsrammeverket, kommer det fram at beskrivelsen av karakteren E ligger på et etter arbeidsgruppens oppfatning, for lavt nivå. Kvalifikasjonsrammeverket sier i beskrivelsen av mastergraden: Kandidaten har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige metoder I beskrivelsen av karakteren E i forslaget fra fagrådet fra biologi står det: kandidaten viser liten teoretisk forståelse for fagområdet kandidaten viser liten teoretisk forståelse for metodevalg i oppgaven

21 6 kandidaten mangler vesentlige tekniske ferdigheter og har liten evne til selvstendig arbeid under veiledning Arbeidsgruppen er av den oppfatning at i henhold til denne beskrivelsen av en prestasjon, burde karakteren vært ikke bestått (F) siden den ikke fyller kravene til oppnådd grad i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Det at kravene til karakteren E ligger såpass lavt, kan bidra til press på de øvre karakterene på skalaen og dermed svekke bruken av hele karakterskalaen. Arbeidsgruppen vil skjerpe beskrivelsen av karakteren E i det nye forslaget og harmonisere det med kvalifikasjonsrammeverket. Normert tid I forslaget fra fagråd for biologi var det skrevet inn i karakterbeskrivelsen at masteroppgaven var levert inn på normert tid. Arbeidsgruppen mener at innlevering på normert tid ikke bør nevnes i en karakterbeskrivelse, men ligge som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert. Innlevering på normert tid er imidlertid satt opp som et punkt i veiledningen for veileder. Karakterbeskrivelser I tillegg til å basere en ny generisk karakterbeskrivelse på forslaget utarbeidet fra fagrådet for biologi, har arbeidsgruppen også basert sitt nye forslag på tilsendt dokumentasjon fra en rekke læresteder, der de mest utfyllende var fra: Kjemi, UiO Fysikk og teknologi, UiB Teknologi, NTNU De fleste karakterbeskrivelsene fokuserer på fire temaer når det gjelder å vurdere prestasjonen: 1 noe generelt om oppgaven 2 teoretiske forståelse og innsikt 3 fremstillingen 4 ferdighetene

22 7 Disse temaene opptrer ofte litt spredt innenfor beskrivelsen av en karakter, og i tillegg er det en tendens til at selve beskrivelsen blir kortere og mindre utdypende jo dårligere karakteren er. Arbeidsgruppen har i sitt forslag bygget beskrivelsen av hver enkelt karakter rundt fem punkter: 1. generell kommentar 2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg 3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang) 4. forskning og utvikling (F&U) 5. fremstilling Det nye punktet om F&U var tillagt stor vekt i karakterbeskrivelsen fra teknologi, NTNU, og ble av arbeidsgruppen trukket fram som et vesentlig element i vurderingen av forskningsarbeidet. Beskrivelsene av de enkelte karakterene vil da være likt strukturert, mens det er beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene som hovedsakelig vil variere. I det nye forslaget er det lagt vekt på å finne gode adjektiver for beskrive prestasjonen som er i samsvar med mandatet og føringene for arbeidet. Settet med adjektiver for hver karakter går i stor grad igjen i beskrivelsen av de fem punktene. Arbeidsgruppen mener dette vil tydeliggjøre nyansene i karakterskalaen og bidra til en mer presis karaktersetting. Veileder- og sensor vurdering For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, har arbeidsgruppen utarbeidet veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert for å bidra til en tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen. Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats og kan vurdere disse områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven og skal kun vurdere de

23 8 faglige sidene ved oppgaven. I tillegg mener arbeidsgruppen det er viktig at sensor og veileder fra hvert sitt ståsted, supplerer den andres vurdering av prestasjonen på områder som teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve oppgaven. Arbeidsgruppen mener at veiledningene også er med på å avklare roller og ansvar for henholdsvis veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter. Arbeidsgruppen har slik mandatet sier, lagt vekt på å kople vurderingskriterier til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For å tydeliggjøre denne koplingen er ord og begreper i sensor- og veiledervurderingene som er hentet fra rammeverket, skrevet med skråskrift. Standardisert sensurskjema For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave, har arbeidsgruppen utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene. De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som veileder og sensor er bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik strukturert fastsetting av karakteren mener arbeidsgruppen kan føre til en mer objektiv fastsetting av karakter som igjen fører til en bredere bruk av hele karakterskalaen. Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen. Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd. Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet. Arbeidsgruppen har vurdert å sette opp forslag til max poeng for hvert delpunkt, men har ikke gjort det i det endelige forslaget. Grunnen er at det kan være ulike behov for vekting av punkter og delpunkter innen ulike fag, typer oppgave (teori, eksperimentelle etc) og lengde på oppgaven (30 / 60

24 9 studiepoeng). I stedet er det foreslått en max poengsum på hvert punkt for her å sette en felles hovedramme for vurdering av masteroppgaver- og arbeider. Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at totalsummene blir 100. Arbeidsgruppen er usikker på hvilken inndeling i poengintervaller som skiller karakterene på en mest mulig fornuftig og hensiktsmessig måte. Nrt har etablert og brukt en karaktertabell som settes opp her som et utgangspunkt: Karakter Poengintervall A B C D E F 0-39 Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn intervallet for A og også å følge opp departementets ønske om å etablere C som en middels god prestasjon med et romsligere poengintervall. Inndelingen i poengintervaller har ikke vært gjenstand for en grundig diskusjon i arbeidsgruppen men det var en enighet om å ta utgangspunkt i de poengintervallene som Nrt har brukt. Beslutningsgrunnlaget knyttet til hvilke poengintervaller som skal brukes er preget av at det ikke er gjort noen studier eller analyser av effekten av de ulike skalaene. Det er imidlertid klart at det må være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det ble uttrykt et særlig ønske om å få tilbakemelding på inndelingen i poengintervaller vs karakter gjennom høring hos fagrådene. Bortsett fra fagråd for matematikk som bruker egne poengintervaller og som synes de er mest hensiktsmessige, hadde de andre høringsinstansene ikke innvendinger mot de foreslåtte poengintervallene for den enkelte karakter. Vedlegg 5 viser noen av de karaktertabellene som er i bruk innenfor MNT-fag idag. Fagråd for biologi mener det bør komme frem av skjemaet hva som har forårsaket trekk i poeng under det enkelte kriterium. Det er derfor satt opp en kolonne helt til høyre i skjemaet for kommentarer der et kortfattet grunnlag for poengsettingen kan gis.

25 10 En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 39) og stryk. 1 poeng kan derfor ikke markere en over listen/ akseptabel verdi. Vi vil derfor få frem at poenggivingen innen et kriterium ikke kan legges opp med 1 poeng som akseptabelt men for eksempel som forslaget under (for 1 5 poengs kriterie) og som også føres på sensurskjema som en hjelp til vurdering: Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi Implementering Utifra den tilsendte dokumentasjonen ser arbeidsgruppen at det er miljøer innen MNT-fagene som pr. idag fastsetter karakterer på masteroppgaver i tråd med de karakterbeskrivelser og retningslinjer som er beskrevet i dette notatet. Likevel er det såpass mange institusjoner og fagmiljøer som har en helt annen tilnærming til og tradisjon for karaktersetting og har en sterk dominans av karakterene A og B. Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for avtagere av masterkandidatene, dvs arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner. For å tilrettelegge for en smidig overgang til en ny og felles karaktertradisjon, er det viktig med et felles starttidspunkt for alle MNFinstitusjonene. Den endrede praktiseringen av karakterskalaen må i god tid før implementeringen kommuniseres til alle berørte parter for å unngå misforståelser og at kandidatene føler seg lurt og opplever at dette innebærer reduserte muligheter og anseelse. Fagrådet for biologi sier i sin høring at det bør være en evaluering av selve implementeringen av de nye

26 11 karakterbeskrivelsene, både de umiddelbare virkningene og bruken av karakterskalaen på litt lengre sikt. Høringskommentarer Gjennom høringen til studentorganisasjonen og fagrådene kommer det fram innspill som ikke direkte er til høringen men som er knyttet til karaktersetting og vurdering av masteroppgaver mer generelt. Fagrådet for biologi: NSO: Fagrådet mener det bør være en nasjonal nivellering i bruk av eksternsensor på masternivå, dette for å sikre lik bruk av karakterskalaen mellom institusjonene. Dette sikres best ved at eksterne sensorer fra andre universiteter og høgskoler tas i bruk. Telefonsensur og videokonferanser kan være et viktig hjelpemiddel her. Den nye fagbeskrivelsen medfører etter fagrådets oppfatning at karakteren C må være utgangspunktet for opptak til phd-studiet. Fagrådet ber Nfm og Nrt ta opp dette opp med de ulike institusjonene. Det vil være en styrke om Diploma Supplement innføres på masteroppgaver. Karakteren på masteroppgaven skal begrunnes med en skriftlig, og individuell vurdering fortrinnsvis med både sensors og veileders vurderinger. Det kan synes svært instrumentelt og lite fleksibelt at oppgaver som ikke leveres innen normert tid ikke blir vurdert/sensurert. Det kan være behov for en bevisstgjøring av at E er en godkjent karakter og at det drives et kontinuerlig arbeide for å sikre at karakterene ikke normalfordeles. Vedlegg: 1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver 2 - Sensorvurdering 3 - Veiledervurdering

27 Sensurskjema 5 Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter 6 Høringssvar fra fagrådet for kjemi 7 Høringssvar fra fagråd for biologi 8 Høringssvar fra fagrådet for matematikk 9 Høringssvar fra Norsk studentorganisasjon

28 Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver Betegnelse Beskrivelse A Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et i nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig. - Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god - Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. - Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. - Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider meget selvstendig. - Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God - God prestasjon. - Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. - Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger på egen hånd og arbeider selvstendig. - Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag. - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god - Klart akseptabel prestasjon - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets 1

29 vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. - Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag - Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig - Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. - Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk. F Ikke bestått - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. - Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. - Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid. - Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag. - Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk. 2

30 Sensorvurdering Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål. Faglig forankring Er det teoretiske og faglige grunnlaget godt beskrevet slik at arbeidet blir satt inn i fagfeltets internasjonale forskning? Teoretisk innsikt Dokumenterer oppgaven, og spesielt innledningen, at kandidaten har avansert kunnskap om fagfeltets teori og metoder generelt og spesialisert innsikt i et avgrenset område av spesiell betydning for oppgaven? Målbeskrivelse Er målene og/eller aktuelle hypoteser presentert på en klar og forståelig måte? Ferdighetsnivå Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte? Arbeidet Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt omfattende? Hvordan vurderes kvaliteten på og betydningen av ny kunnskap /nye resultater som er generert i arbeidet? Analyse og diskusjon Er analyse, fortolkning/syntese og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen? Ligger diskusjonen på et høyt faglig nivå? Kan kandidaten anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og plassere resultatene i en større sammenheng? Kritisk refleksjon Gir kandidaten en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert? Er relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger analysert? Eget bidrag/måloppnåelse Evner kandidaten klart å skille eget bidrag fra andres? Inneholder det skriftlige arbeidet en konklusjon der resultatene oppsummeres på en god måte med vurdering av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til ytterligere undersøkelser eller potensialet for slike? Struktur Har det skriftlige arbeidet en stringent oppbygning (normalt IMRaD: Introduction, Methods, Results and Discussion)? Er arbeidet generelt oversiktlig? Språk Kan kandidaten presentere problemstilling og resultater med nødvendig faglig presisjon? Er den godt lesbar med høy kvalitet på språket som er benyttet? Form Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller? Er kvalitet på figurer og tabeller tilfredsstillende? Behersker kandidaten fagområdets uttrykksformer? Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

31 Veiledervurdering Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål. Teoretisk innsikt Har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger i oppgaven? Bruker studenten relevante ressurser (databaser m.m.) til å fremskaffe aktuell og oppdatert litteratur og bakgrunnskunnskap for arbeidet? Ferdighetsnivå Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert måte? Arbeidsform Viser kandidaten evne til planmessig og metodisk arbeid? Arbeidsinnsats Viser kandidaten evne til høy arbeidsinnsats og solid faglig engasjement? Selvstendighet Kan kandidaten arbeide og bruke relevante metoder selvstendig og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten evne til å dra nytte av forskningsgruppens fagkompetanse i eget arbeid? Arbeidet Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt omfattende? Tid Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid. Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.