INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

Transkript

1 INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: E-post: Styrar: Heidi Haugerud/Nina Merete Bakkåker Opningstid: Måndag til fredag kl Stengd i veke 29, 30, 31 og f.o.m. jolaften t.o.m. 1.nyttårsdag. Barnehagen er og stengd 5 dagar som personalet har planlegging. Seljord kommune si heimeside: Juni

2 Organisering Flatdal barnehage er organisert saman med Heddeli barnehage. Barnehagen er likevel ei sjølvstendig eining og har sin eigen årsplan og eige samarbeidsutval. Alt innhald i barnehagen er bygd på Lov om barnehaga, Handlingsplan for undervisningssektoren i Seljord kommune, nasjonal og lokal rammeplan. Barnehagen har 24 plassar. Barnegruppa er saman morgon og ettermiddag, men delar seg i små grupper ute og inne. Mellom om lag kl blir barna dela i grupper etter alder. Barna er etter tur "dagens hjelpar". "Dagens hjelpar" hjelper til i samling og fruktmåltid. Praktisk arbeid blir, når det er mogeleg, gjort saman med barna. Informasjonsrutinar Informasjon og planar for kortare periodar heng på oppslagstavla ved inngangsdøra. Planane får foreldra også med seg heim eller på e-post. På oppslagstavla heng praktisk informasjon, beskjedar til heimane og lister som fortel kva for barn og vaksne som er i barnehagen til ei kvar tid. Årsplanen, som er barnehagen sitt program for barnehageåret, kjem i august/september. Dagsrytme Barnehagen opnar Frukost. Leik ute og inne Arbeid i grupper. Samlingsstund, leikegrupper, spelegrupper, formingsgrupper, kulturformidling, bibliotek, matlaging, gymsal, gapahuk, turar, måltid, kvilestund, garderobe Formiddagsmat Leik ute og inne. Bibliotek onsdagar Ettermiddagsmåltid. Brød, frukt, grønsaker Barnehagen stenger. Alle klokkeslett gjennom dagen er omtrentlege. Dei minste barna et og søv etter avtale med foreldra. 2

3 Starten på dagen Barna kryssast inn av foreldra( p.g.a. brannforskrifter) og vaskar hender (reduserer smitte) Barn og foreldre går inn i leikerommet og helsar god morgon. Leiken ute og inne I leikeperiodar deler barna seg i grupper slik at nokre leikar ute og nokre leikar inne. Leiken har ein sentral plass i livet i barnehagen. Leiken har si eigenverdi difor skal personalet ta omsyn til leiken sin eigen kultur og gje plass og rom for den. Leiken skal vere ein arena for utvikling og læring, barna lærer å samarbeide og å utvikle språket. Leiken skal variere i tema. Måltid Måltida blir laga med sunn og næringsrik mat; brød, pålegg, mjølk, frukt og grønsaker. Barna er med på å lage eit varmt måltid to gongar i månaden. Under formiddagsmaten kl skal barna oppleve glede over måltidet og lære generell bordskikk, som å sende mat, vente på tur, ete fint og takke for maten. Barna skal øve seg på ferdigheiter som å smøre, skjære ost og å helle mjølk. I samband med måltida skal barna også oppleve ulike smakar, lære om hygiene og søppelsortering. Måltidet startar med bordvers. Samling I samlinga skal barna øve opp konsentrasjon og stimulere språket. Dei skal bli kjende med song, musikk, lokal kulturuttrykk og litteratur. Faste innslag i samlinga er opningssong, dagens hjelpar, forteljing, bok, månadens dikt og song. Barna skal erfare fellesskap og ei gryande forståing av kva demokrati er. Speling Nokre barn og ein vaksen spelar spel. Barna skal erfare å vente på tur og å samarbeide. Speling hjelper til å utvikle språk, omgrep og matematikkforståing. Lesing Barna skal bli glad i bøker og vite korleis ein handsamar bøker. Å lese bøker styrker språkutviklinga. Barna skal bli lese for kvar dag. Vi brukar biblioteket. Kunst, kultur, forming Barna skal møte ulike kunstartar og kulturelle uttrykk. Barna skal erfare ulike materiale og teknikkar. Barna skal utvikle fantasi og kreativitet. 3

4 Gymsal Barna skal utvikle koordinering av kroppsdelar og fin- og grovmotorikk. Dei skal lære regelleikar, ringleikar, samarbeid og å vente på tur. Matlaging Barna skal erfare korleis ein førebur måltid, slik som middagsrettar, kor forskjelleg mat kjem frå, kva for mat kroppen har behov for, og mathygiene. I matgruppene gjer vi erfaringar med måling, veging, tal og omgrep. Barna skal lære å rydde etter eit måltid og sortere søppel. Kvilestund Barna skal få høve til å slappe av høyre lydbok, musikk og bli lese for. Garderobe Barna skal lære å kle på seg sjølve og gjere erfaringar om kva slag klede som er passeleg til ulikt ver og årstider. Barna oppmuntrast til å hjelpe kvarande og dei skal halde orden i garderobehylla si. Turar og Gapahuk Barna skal bli kjende i bygda. Barna skal bli kjende og glade i naturen. Dei skal erfare naturen gjennom årstidene. Barna skal få kjennskap til tre, blomar og dyreliv i området. Vi har fokus på miljøvern. Når vi går i bygda har vi og fokus på trafikkopplæring. Slutt på dagen Ei dagbok ligg på kommoden i gangen. Der står det litt om korleis dagen har vore. Snakk gjerne med barnet ditt om kva som har skjedd i løpet av barnehagedagen. Nokre gonger står det ein PC med bilete frå dagen. Ta gjerne kontakt med personalet om du vil høyre meir. Foreldra kryssar barnet ut (p.g.a. brannforskrifter) og seier i frå når dei går. 4

5 Høgtider og merkedagar Fødselsdagar blir markera med fødselsdagssong, vi sender opp "rakettar", flaggar og har bilete av fødselsdagsbarnet i gangen. Fødselsdagsbarnet er " dagens hjelpar". Fødselsdagsinvitasjonar skal ikkje leverast ut i barnehagen. Dyrsku'n. Tema knytt til dyrsku'n. FNdagen og verdsbarnedagen blir markera ved å bli betre kjend med tradisjonar frå andre kulturar som er representera i barnehagen. Jol og advent blir markera med tradisjonell bakst, jolepynt, songar og forteljingar. Samefolkets dag 6. feb. blir markera med samefolkets flagg og tradisjonar. Fastelavn blir markera med bollebakst og karneval. Barnehagedagen i mars. Nasjonal markering omkring tema knytt til barnehagar. Påske blir markera med egna litteratur, songar, formingsaktivitetar og sett i samanheng med våren. 17.mai blir markera med forteljingar om 17.mai. Barna blir kjend med nasjonalsongen, og andre 17.mai songar. Barna lærer om flagget og om kvifor vi feirar 17.mai. Markering av høgtider knytt til andre tradisjonar og kulturar blir gjort i samarbeid med heimane. Innhald i barnehagen Personalet ynskjer å skape ein barnehagedag fylt med leik, læring, humor, glede og tryggleik. Barna skal utvikle sosial handlingsdugleik, språk, kommunikasjonsevne og venskap. Slike ferdigheiter vil vere med på å jamne ut sosiale forskjellar, førebygge diskriminering, vere helsefremmende og likestille gut og jente. Barnehagane i Seljord har utvikla "språkpermar " der innhald i barnehagen om lokal kultur, dikt, rim, reglar, bøker, drama song, musikk og nærliggande tema er skissera for dei ulike aldersgrupper. Oppfølging av det enkelte barn. Når eit barn har fått plass i barnehagen blir barnet og foreldra invitera til eit besøk i barnehagen. Etter det fyrste besøket blir foreldra oppmuntra til å kome ofte på besøk fram mot barnehagestart. Barnet treng tid til å bli kjend i barnehagen og få tillit til nokon av dei vaksne. Foreldra må difor sette av tid til å fylgje barnet i barnehagen dei fyrste dagane og vere tilgjengelege ved behov i startfasen. Barn har ulike behov for tid til å bli trygg i barnehagen, barnet må få den tid det treng. Mange arbeidsplassar gjev inntil 3 dagar permisjon for tilvenning i barnehagen. Kvart barn har sin kontaktperson som hjelper barnet til å bli kjend og trygg i barnehagen. Når barnet starter i barnehagen er kontaktpersonen viktig. Etterkvart får barnet like mykje med andre i personalet å gjere. I samtalar og observasjonar har personalet fokus på korleis barnet opplever barnehagelivet. Det er foreldresamtalar to gonger i året der utviklinga til barnet blir tatt opp med foreldra. Tema kan vere helse, trivsel, læring, leik, sosialt samspel Foreldre og personalet 5

6 finn saman ut kva ein skal legge vekt på i oppfølginga av barnet. Siste året i barnehagen skal barna bli kjend med skulen. Barnehagen og skulen har ei samarbeidsavtale. Barns rett til medverknad Barn har rett til å medverke i korleis barnehagedagen skal vere. Rammeplan for barnehagar krev at barna skal vere med å bestemme i sitt eige barnehageliv. Personalet forstår omgrepet slik at kvart barn har rett til å bli sett, høyrd, respektert og til å deltake og prøve seg fram. Vi jobbar difor systematisk med den vaksne si rolle i møte med det enkelte barn og barnegruppa. Det siste året før skulestart er barna meir systematisk med på å planlegge innhaldet i barnehagedagen. I denne prosessen skal barna og få eit innblikk i kva demokrati er. Dokumentasjon og vurdering. Barnehagen tek vare på noko av arbeida til barna fram til barna sluttar i barnehagen. Alt blir samla i ei mappe som barna får med seg når dei sluttar. Det enkelte barn og barnegruppa sitt utbytte av barnehagedagen blir vurdera gjennom observasjon, i personalmøte, i foreldresamtaler og i samtaler med det enkelte barn. TRAS og MIO er enkle kartleggingsverktøy for språk, omgrep og sosiale ferdigheter. Vi nytter desse som eit hjelpemiddel til oppfølging av det enkelte barn. Kartleggingsskjema blir makulera når barnet sluttar i barnehagen. Nokre av arbeida til barna blir stilt ut eller hengt opp til utstilling. Utstillingane blir gjort i samarbeid med barna. Kvar dag skriv personalet i ei dagbok korleis dagen har vore. Nokre dagar blir det lagt inn bilete på PC i gangen. Barna er med på å finne ut kva for bilete som skal leggast inn og kva for bilete av dei sjølve som alle skal få sjå. I personalmøter, foreldremøter, samarbeidsutval, samtalar med foreldra og barna og på planleggingsdagar blir barnehagen vurdera i forhold til lokale og sentrale målsettingar. Barns rett til medverknad i barnehagelivet sitt, korleis personalet møter det enkelte barn, barnegruppa og vaksenrolla, blir vurdera og reflektera omkring på personalmøter. Vi nyttar ulike metodar for vegleiing. 6

7 Samarbeid mellom heim og barnehage. Personalet ynskjer eit godt samarbeid med heimen. Vi erfarer at det daglege møtet morgon og ettermiddag er den beste arena for kontakt. Dersom det er noko du lurar på eller noko du ikkje er nøgd med, vil vi gjerne ha tilbakemeldingar. Barnehagen skal tilpasse seg mange forskjellege heimar, ynskjer og behov. Difor er personalet avhengig av å høyre kva føresette meiner for å gjere ein best mogeleg jobb. I løpet av barnehageåret har vi nokre arrangement med føresette. Det er to foreldresamtaler og to foreldremøter i året. Avtalar om å bli med kvarandre heim skal avtalast med føresette i forkant av barnehagedagen. Når andre enn foreldra hentar, skal barnehagen ha beskjed. Sjuke barn. Folkehelseinstituttet har laga retningsliner for sjuke barn og barnehageopphald. Barnehagane i Seljord fylgjer desse. Informasjon om sjuke barn og barnehageopphald ligg på Seljord kommune si heimeside under barnehage og lenka sjuke barn og barnehage. Klede og utstyr. Alle klede barna bruker i barnehagen bør vere merka. Barna må ha skiftliggande i barnehagen. Barna må ha klede etter årstida. Vi er mykje ute i all slags vær. Barna må difor ha godt med klede til forskjellig ver. Alle må ha med seg ei drikkeflaske til vatn. Dei som søv må ha med vogn. Foreldreråd og samarbeidsutval Alle foreldra er medlem av foreldrerådet. Rådet skal vere eit forum der føresette kan møtast og drøfte ynskjer og behov, og kome med innspel til barnehagen. Leiar og nestleiar blir vald for kvart barnehageår. Samarbeidsutvalet består av leiar av foreldrerådet, ein personalrepresentant og ein representant for eigar (dvs. ein politikar). Styrar er sekretær. Samarbeidsutvalet skal drøfte barnehagens innhald, fastsette årsplan og fremme kontakt mellom barnehagen og heimane. 7