Vi viser til høringsbrev datert 7. september 2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Transkript

1 Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Kenneth André Krokås Telefon Deres referanse Vår referanse / Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Høring forslag til lovregler om sivilrettslig inndragning Vi viser til høringsbrev datert 7. september 2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet. Vedlagt følger høringssvar fra Skatteetaten. Med hilsen Steffen Waller seksjonssjef Rettsavdelingen, innkreving Skattedirektoratet Berit Raaholdt underdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se Oslo Org.nr: Telefaks E-post: skatteetaten.no/sendepost

2 Justis- og politidepartementet Høring forslag til lovregler om sivilrettslig inndragning Vi viser til høringsbrev datert 7. september 2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet. Skattedirektoratet har gått igjennom den fremlagte betenkningen og lovutkastet utarbeidet av professor Jon Petter Rui. Vi er inneforstått med at lovforslaget, som det fremgår på s. 138, kun er et eksempel på og et konsept for mulig lovregulering av sivilrettslig inndragning. Skattedirektoratet har følgende kommentarer: Behovet for nytt regelverk Skattedirektoratet er enig i at gjeldende regler for inndragning av formuesgoder forankret i strafferetten ikke utgjør et tilfredsstillende verktøy for å inndra formuesgoder som skriver seg fra profittmotivert kriminalitet. Som det fremgår av betenkningen er det flere grunner til dette. Manglede kompetanse om regelverket, samt regelverkets fragmenterte og lite oversiktlige karakter, men også strafferettens strenge krav til bevis, varslingsrutiner og angivelse av partsrettigheter, er noen av grunnene. Sistnevnte kan vanskelig avhjelpes uten at inndragning av profitt fra kriminell virksomhet overføres til et eget sivilrettslig spor. Når det videre legges til grunn at inndragning av formuesgoder som skriver seg fra kriminelle aktiviteter ikke er å anse som straff, mener vi det er hensiktsmessig å etablere et nytt og mer effektivt sivilt inndragningsregelverk. Betenkningen påpeker videre at Financial Action Task Forces (FATF) i sine rapporter har uttalt at Norge har et forbedringspotensial for så vidt gjelder inndragning av formuesgoder som skriver seg fra kriminell aktivitet. Dette sammenholdt med den stadig økende internasjonale enigheten i EU og FN om å intensivere arbeidet med å begrense profittmotivert kriminalitet, fremtvinger etter vårt syn klart et behov for å vurdere vårt inndragningsregelverk på nytt. Dersom et nytt sivilt regelverk for inndragning skal etableres er vi enige i at det kan være hensiktsmessig å vurdere å implementere de prinsippene og de utgangspunktene som fremgår av common law jurisdiksjoner, og da spesielt den irske modellen for sivil inndragning, i norsk rett. Skattedirektoratet gir sin tilslutning til forslaget om å etablere et sivilt inndragningsregelverk. Vi ønsker likevel å påpeke at når lovukastet i 6 angir at inndragning som strafferettslig

3 reaksjon, fortsatt skal være det primære virkemiddelet for inndragning av vinning fra lovbrudd, vil mange av problemene ved dagens ordning ikke avhjelpes ved at man etablerer et sivilrettslig spor for inndragning. Etter vårt syn mister effektivitetshensynet bak ønsket om et eget sivilt inndragningsverktøy, noe av sin virkning. I tilfeller hvor man avdekker straffbare handlinger kan man risikere å bli "kastet tilbake" til det gamle, lite effektive og vanskelig tilgjengelige strafferettslige sporet for inndragning. Det er derfor viktig for effektiviseringen av inndragning av formuesgoder som skriver seg fra kriminell aktivitet, at man etablerer et sivilt inndragningsregelverk, men samtidig også styrker det allerede eksisterende strafferettslige regelverket for inndragning. Skattedirektoratet lurer også på om det kan vurderes en ordning der den sivil- og strafferettslige inndragningen likestilles, slik at en sivilrettslig inndragning kan fullføres under straffesaken. Vi vil videre også påpeke at beløpsgrensen for anvendelsen av sivilrettslig inndragning etter forslaget er satt betydelig høyere enn etter irsk rett. I henhold til irsk rett er beløpsgrensen på verdien av formuesgoder, som kan inndras sivilrettslig, satt til EUR hvilket med dagens kurs utgjør ca. NOK I lovutkastets 21 er beløpsgrensen satt til 2 ganger folketrygdens grunnbeløp hvilket utgjør ca. NOK Vi ser poenget med at en høy beløpsgrense på verdien av formuesgodet, skal understreke ønsket om å ramme grovere kriminalitet. Samtidig er det etter vårt syn uheldig at man på denne måten mister muligheten til også å ramme tilfeller av grov kriminalitet hvor det kanskje ikke lar seg gjøre å avdekke formuesgoder over NOK Uansett beløpsgrense vil det være en utfordring å avklare verdien av et formuesgode, og særlig forut for en inndragning. Konkret til lovforslagets 6 vil vi bemerke at det går frem at det kan bestemmes sivilrettslig inndragning dersom inndragningsansvar som strafferettslig reaksjon er foreldet. Vi synes det kunne kommet klarere frem om forslaget kun omtaler inndragning som er foreldet for å forfølges strafferettslig eller om lovforslaget også omfatter foreldelse av inndragningskrav for innkreving. Dersom forslaget skal forstås slik at en idømt strafferettslig inndragning som er foreldet skal kunne inndras gjennom de sivilrettslige inndragningsreglene, tenker vi at dette kunne ha vært løst bedre på en annen måte. Dersom straffeloven ble endret slik at foreldelseslovens regler fikk anvendelse på inndragningskrav, kunne man i de fleste tilfeller unngå foreldelse av inndragningskrav, så lenge det er hensiktsmessig, ved å utnytte lovens fristavbruddsregler. Inndragningsenheten Skatteetaten er enig i at det er viktig at Inndragningsenheten er selvstendig og uavhengig av politi og påtalemyndighet og at den heller ikke kan instrueres i enkeltsaker. Dette bidrar til å styrke det sivilrettslige preget og skape avstand til en strafferettslig inndragning. Videre fremstår det som en god løsning at de ansatte fra de ulike kontrolletatene engasjeres på åremål og får permisjon fra egen etat for å bidra inn i Inndragningsenheten. Inndragningsenhetens ansatte kan derved gi informasjon og opplysninger fra egen etat jf. lovutkastets 9, ved at systemtilganger opprettholdes fra de respektives etater. Dette virker effektivt da de ansatte selv best kan forvalte opplysninger fra egen etat samtidig som man hindrer at systemopplysninger fra samtlige etater spres unødvendig i Inndragningsenheten. Det foreslås etablering av to spesialenheter innad i Inndragningsenheten hvorav en av disse skal spesialiseres pa forvaltning av beslaglagte formuesgoder og på a administrere hefte i

4 formuesgoder, samt realisering av formuesgoder og innkreving av verdiinndragning. Vi er enig i at Skatteetaten vil kunne være en viktig bidragsyter ved etablering av en slik underenhet og vi antar at videre innretning vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet. Vi ønsker å legge til at også Tolletaten i tråd med tolloven oppbevarer og selger avståtte og inndratte varer/formuesgoder. Dette vil trolig også være nyttig kompetanse i det videre arbeidet. Opplysningsplikt Det går fram av forslagets 9 andre ledd at Skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet, Arbeids- og velferdsforvaltningen og Statens Innkrevingsentral skal gi opplysninger til Inndragningsenheten uten hensyn til lovbestemt taushetsplikt. Det samme gjelder Politi- og påtalemyndigheten. Etatene har opplysningsplikt om informasjon som har betydning for å oppfylle lovens formål og opplysningene skal, ifølge kommentarene, gis av eget tiltak. Etter vår oppfatning må det utdypes i loven eller kommentarer hva som menes med at opplysningene skal gis av eget tiltak. Etatene vil ikke i alle tilfeller selv forstå at de sitter på opplysninger som er ønsket av Inndragningsenheten. Fordi plikten også er belagt med straffeansvar, kan man risikere en større informasjonsflyt enn det det egentlig er behov for. Det går videre fram av forslagets 25 at å unnlate å gi opplysninger som er omfattet av 9 første og annet ledd er sanksjonert ved straff dersom dette skjer forsettlig eller grovt uaktsomt. Skattedirektoratet stiller spørsmålstegn ved nødvendigheten av å sanksjonere offentlige etater med straff ved unnlatelse av å gi opplysninger. I tillegg er forsømmelser i tjenesten allerede belagt med straff, jf. straffeloven kapittel 19. Vi stiller også spørsmål ved at det kan se ut som om det er ment at en enkelt tjenestemann skal kunne straffes for ikke å ha gitt Inndragningsenheten opplysninger av eget tiltak. Det vil også være vanskelig å finne ut akkurat hvem i en etat som har unnlatt å gi opplysninger. Verneting Lovforslaget angir Oslo tingrett som tvunget verneting. Dette vil etter vårt syn styrke en enhetlig inndragningspraksis samt også over tid gi en effektiv og kompetent behandling av saker som Inndragningsenheten fremlegger. Som det fremgår av utkastet vil eventuelt berørte parter få sine kostnader med reise og opphold i forbindelse med rettsmøter dekket jf. forskriftshjemmelen lovutkastets 4. Dette vil avhjelpe eventuelle betenkeligheter med et tvungent verneting i vårt langstrakte land. Vi legger til grunn at alle rettsmøter vil bli omfattet av en slik forskrift om kostnadsdekning, også rettsmøter i saker etter 24 om etterfølgende erstatning. Videre at retten til å få oppnevnt advokat for berørte parter jf. 16, også gjelder ved fremsettelse av krav om erstatning. Skattedirektoratet antar at kostnadene ved reise, opphold i forbindelse med rettsmøter og oppnevnelse av advokat kan bli betydelige, men at kostnadene også vil avhenge av hvorvidt personkretsen personer som blir berørt nærmere defineres. Videre representerer et tvunget verneting i Oslo en ytterligere ressursmessig belastning for Oslo tingrett som vel bør utredes nærmere.

5 Særlige kommentarer til 21 Forslaget åpner i 21 for å inndra verdien av gjenstanden i stedet for selve gjenstanden, når sterke grunner foreligger. Vi er usikre på hvordan innkreving av verdiinndragning er tenkt gjennomført, uten at innkrevingen skal rettes mot en person. I eksempelet til Rui på s. 193 angis det at en felles bolig skal beholdes og kun verdien av den straffbare vinningen skal inndras på grunn av sterke menneskelige hensyn. Dersom salg av et formuesgode er utelukket må det avklares hvordan innkrevingen skal gjennomføres, hvem den skal rettes mot osv. Dersom eier har unndratt seg forfølgning ved for eksempel å dra til utlandet kan dette vanskeliggjøres ytterligere. Dersom noen skal fralegge seg en verdi tilsvarende verdiinndragningen, er det f. eks uklart om reglene om livsopphold skal gjelde også for disse, se 19 tredje ledd. Skattetaten ved Statens innkrevingssentrals erfaring med innkreving av inndragning er at disse kravene ofte må tvangsinnkreves. For at reglene skal være effektive mener vi derfor at det må være adgang til tvangsinnkreving. Når inndragningen er mot en person er det klart hvem innkrevingen skal rette seg mot. Når det derimot ikke er noen personer som skal gjøres til part må det avklares hvem som er ansvarlig for betaling av kravet. Også dersom en verdiinndragning skal innkreves må det være en part i innkrevingssaken. Dersom det åpnes for å inndra verdien av et formuesgode, ser vi behov for at kravet har tvangsgrunnlag. I følge forslaget skal godtatt vedtak ha samme virkning som dom. Det bør foretas en vurdering av om dette vil gi tilstrekkelig tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 4-1 andre ledd bokstav b. I tillegg vil det i disse sakene være viktig å påse at det settes en frist for å oppfylle forpliktelsen, jf. tvisteloven Av lovutkastets 21 fremga r det at inndragning ikke skal skje hvis det vil være uforholdsmessig. Grensene for na r det kan sies a foreligge en kvalifisert uforholdsmessighet fremstår som noe vage og vide. Etter Skattedirektoratets syn hadde det vært ønskelig med et mer definerbart uforholdsmessighetsbegrep enn det som fremgår av høringsutkastets s Begrepet "personer som blir berørt" Begrepet personer som blir berørt fremgår av lovutkastet 1 og flere steder i lovutkastet. Det vil etter vårt syn være hensiktsmessig med en nærmere presisering av denne personkretsen. Det antas at ikke enhver berøring kvalifiserer til oppnevnelse av advokat og dekkede reise- og oppholdskostnader. På den andre siden må det antas at personkretsen også omfatter personer med for eksempel panterettigheter eller tinglige rettigheter i formuesgodet som foreslås inndratt. Vi er usikre på om kretsen av berørte personer i utkastet er ment å være videre og ikke avgrenset til kun å omfatte personer med rettslig interesse. Videre fremstår det etter vårt syn som uklart og lite heldig når det i siste del av 1 angis at rettsikkerheten til berørte personer skal (i )varetas. Hva dette tilfører utover det som alminnelig forutsettes av et lovverk, at rettssikkerheten ivaretas, fremgår ikke tydelig.

6 Rettighetshavere Slik vi forstår lovutkastet vernes godtroende omsetningserververe mot inndragning av formuesgoder ervervet med vinning fra lovbrudd. Øvrige rettighetshavere i et formuesgode, f. eks en salgspanthaver, har ikke samme vern. Øverst på side 202 i utkastet fremgår det at statens plikt til å sørge for at lovbrudd ikke lønner seg, må veie tyngre enn hensynet til privat eiendomsrett og respekten for andre begrensede rettigheter i et formuesgode. Etter Skattedirektoratets syn bør dette utredes nærmere, og det bør tilstrebes at rettighetshavere stilles likt etter sivil og strafferettslig inndragning, dersom det ikke er en spesiell grunn til noe annet. Skatteplikten Skattedirektoratet viser til at det flere steder i utredningen trekkes i tvil om det er mulig å skattlegge ulovlige inntekter. Vi ønsker å bemerke at det ikke er noe lovlighetskrav knyttet til skatteplikten. Skatteplikten må vurderes ut i fra de alminnelige hjemlene for beskatning i sktl Dette følger av langvarig retts- og ligningspraksis, se blant annet Lignings-ABC under emnet Ulovlige inntekter. Foreløpig sikring Foreløpig sikring etter lovutkastets 13 krever at det foreligger en nærliggende fare for at sikring ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort. Øverst på utredningens s. 181 fremgår det at minstekravet for at det skal foreligge nærliggende fare, er at det er klar sannsynlighetsovervekt for unndragelse av formuesgodet fra inndragning eller verdiforringelse. For så vidt gjelder arrest, jf. tvistelovens 33-2, fremgår det av kommentaren til bestemmelsen at det ikke kreves at det blir sannsynliggjort at kravet uten arrest blir forspilt. Videre heter det at na r kravet er at adferden gir grunn til a frykte, betyr det at terskelen for å kunne få arrest vil ligge lavere enn ved et krav om sannsynliggjøring. Ved arrest er kravet til bevis således lavere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for sikringsgrunn. Av utredningens s. 180 pkt. 2 fremgår det at reglene om foreløpig sikring er bygd opp etter irsk modell, men likevel justert og tilpasset etter mønster av de norske reglene om midlertidig sikring av sivile krav. Skattedirektoratet er av den oppfatning at disse to formene for sikring ikke bør ha ulike krav til bevisbyrde. Det fremgår videre på s. 194 i utredningen at beviskravet ved inndragning av formuesgoder etter lovutkastets 21 kun krever simpel sannsynlighetsovervekt for at formuesgodet representerer en vinning som skriver seg fra et lovbrudd. Slik vi forstår det er det da kun ved foreløpig sikring av kravet etter 13 at kravet til bevis er skjerpet. Vi savner en nærmere begrunnelse på denne forskjellen i kravet til sannsynlighetsovervekt. Kopi: Finansdepartementet