meldinger Frivillig retting

Transkript

1 meldinger Eks: SKD 6/11, 19. mai 2011 Rettsavdelingen, seksjon skatteforvaltning Frivillig retting Meldingen omhandler situasjonen når en skattyter retter eller utfyller opplysninger som tidligere er lagt til grunn ved ligningen, og spørsmålet om rettingen må anses å ha skjedd frivillig og av eget tiltak slik at vilkårene for å unnlate å bruke tilleggsskatt er oppfylt. 1 Innledning 2 Historikk 3 Nærmere om lovendringen fra og med Rettslige utgangspunkter 5 Nærmere om kravet til frivillighet 6 Nærmere om kravet til "retter eller utfyller opplysninger som grunnlag for beregning av "riktig" skatt 7 Hvitvasking/ kriminell opprinnelse anmeldelse 8 Nærmere om renteplikt 9 Frivillig retting på andre rettsområder 9.1 Nærmere om arveavgift 9.2 Nærmere om merverdiavgift

2 1 Innledning Bestemmelsen om unntak fra tilleggsskatt på grunn av frivillig retting er inntatt i ligningsloven 10-3 nr. 2 bokstav c. Bestemmelsen er begrunnet i samfunnets interesse i korrekte ligninger. Ordningen legger til rette for at skattemyndighetene kan få tilgang til opplysninger de ellers ikke ville ha fått, samtidig som skattytere som ønsker å ordne opp i sine skatteforhold kan gjøre dette uten den merkostnad tilleggsskatten innebærer. Også andre forvaltningsområder har regler som gir borgerne incentiver til å ordne opp i ulovlige forhold. Det vises bl.a. til Konkurransemyndighetenes adgang til å lempe på gebyr for overtredelse av konkurranseloven når opplysninger om ulovlig kartelldeltakelse gis frivillig. Se Forskrift nr. 909 av 22. august 2005 om utmåling og lemping av overtredelsesgebyr. Videre vises til straffeloven 59 annet ledd om tilståelsesrabatt ved uforbeholdne tilståelser, jf. Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2007 av 7. mai Historikk Regler om frivillig retting ble første gang foreslått av Skattelovutvalget av 1947 i Innstilling II. På s. 30/31 i innstillingen foreslår utvalget at tilleggsskatten reduseres til 50 % når skattytere gjør ligningsmyndighetene oppmerksom på beløp myndighetene ikke var kjent med og som var unndratt fra beskatning. Forutsetningen var at ligningsmyndighetene ikke fikk kjennskap til beløpet i forbindelse med den særskilte formuesregistrering som var vedtatt ved den provisoriske anordning av 5. september Bestemmelsen ble innført i skatteloven 121 nr. 2 tredje ledd ved lovendring den 8. desember 1950, jf. Ot. prp. nr. 91 (1949) s. 7 og 21. Fra og med 1984 frem til og med 2009 var bestemmelsen forankret i ligningsloven 10-4 nr. 3, jf. Ot. prp. nr. 29 ( ) s Bestemmelsen hadde følgende ordlyd: Tilleggsskatt kan beregnes med lavere sats enn angitt i nr. 2 eller sløyfes når skattyteren, hans bo eller arvinger frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere slik at det kan beregnes riktig skatt og avgift. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått eller kunne ha fått fra andre. Fra og med 2010 er bestemmelsen noe endret, og er nå forankret i ligningsloven 10-3 nr. 2 bokstav c med følgende ordlyd: 2. Tilleggsskatt fastsettes heller ikke c) når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. Forarbeidene til lovendringen er Ot. prp. nr. 82 ( ) s. 46. Endringsloven har følgende ikrafttredelsesbestemmelse: Endringene under III og IV trer i kraft 1. januar 2010 med virkning for saker som er tatt opp ved varsel om tilleggsskatt etter utgangen av For saker med tidligere varsel gjelder de tidligere regler. Det samme gjelder saker der opplysningssvikten er begått før 2010, for så vidt samlet tilleggsskatt hadde blitt høyere etter de nye reglene. 3 Nærmere om lovendringen fra og med 2010 Bestemmelsens virkeområde frem til og med 2009 var de situasjoner hvor skattyter frivillig rettet tidligere gitte opplysninger, dvs. det var en forutsetning at skattyter tidligere hadde levert selvangivelse. Fra og med 2010 er ikke dette lenger et krav, slik at også retting av opplysninger lagt til grunn ved tidligere skjønnsligninger kan kvalifisere. Ilagt tilleggsskatt som følge av manglende selvangivelse faller ikke bort, men skal fastholdes uendret.

3 Fra og med 2010 følger det av bestemmelsen at tilleggsskatt skal frafalles i sin helhet når vilkårene er oppfylt, mens de tidligere regler omhandlet at tilleggsskatt skjønnsmessig kunne settes ned eller sløyfes helt. Ytterligere har bestemmelsen fra og med 2010 ikke lenger et alternativ om at rettingen ikke er frivillig hvis den er fremkalt av opplysninger ligningsmyndighetene kunne ha fått fra andre. Dette alternativ er nå begrenset til opplysninger som ligningsmyndighetene har fått av andre. Det er uklart om denne endring vil ha noen praktiske betydning. 4 Rettslige utgangspunkter Ligningsloven 10-3 nr. 2 bokstav c omhandler at tilleggsskatt ikke skal fastsettes "når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt." Det er først aktuelt å vurdere spørsmålet om unntak fra tilleggsskatt på grunn av frivillig retting/utfylling når den materielle skattesaken er tatt opp til endring etter en vurdering av ligningsloven 9-5 nr. 1, jf. nr. 7 og 9-6 nr. 1. Spørsmålet må vurderes adskilt fra spørsmålet om å åpne endringssak, og adskilt fra selve endringsligningen. Således er det ikke automatikk i at endring av tidligere års ligninger som følge av henvendelsen fra skattyter skal kvalifisere til frafall av tilleggsskatt. Skattedirektoratet legger til grunn at bestemmelsen om frivillig retting i utgangspunktet både har et materielt og et prosessøkonomisk grunnlag: Dels må rettingen ha virkning for ligningen ved at fullstendig og korrekt formue og inntekt blir tatt opp til beskatning. Og dels må rettingen legge til rette for en effektiv endringsbehandling, slik at ligningsmyndighetenes kontrollressurser ikke belastes unødvendig. Dette utgangspunkt må holdes opp mot formålet med regelverket, som skal være et incentiv for skattyterne til å komme med opplysninger til skattemyndighetene slik at de kan få ordnet opp i sine skatteforpliktelser. Skal bestemmelsen ha denne funksjon, må skattyterne med en viss forutberegnelighet kunne basere seg på at den frivillige informasjonsfremleggelsen blir belønnet med frafall av tilleggsskatt. Dette innebærer bl.a. at bestemmelsen ikke kan anvendes så strengt at den mister sin effekt. Videre må den praktiseres konsekvent slik at den utad fremstår som en generell og reell regel om lemping. Et særskilt spørsmål er knyttet til informasjon om opprinnelsen til den uoppgitte inntekt og formue, når denne opprinnelse ligger mer enn ti år tilbake i tid. Selv om endringsadgangen for disse år er foreldet, vil likevel opplysningene kunne ha betydning i andre sammenhenger. Bl.a. kan spørsmålet om hvitvasking aktualiseres, og plikter i forhold til annet lovverk for eksempel arveavgiftsloven. Bestemmelsen om frivillig retting er ikke ment å skulle kunne tilrettelegge for omgåelser av annen lovgivning. Dette innebærer at opplysninger om uoppgitt formue og inntekt også må anses å omfatte kilden til slik inntekt og formue, selv om denne ligger mer enn ti år tilbake i tid. Unntaket fra bruk av tilleggsskatt er ikke tidsbegrenset. De norske regler adskiller seg her fra tilsvarende regler i de fleste andre land, se OECDs rapport "Offshore Voluntary Disclosure" av september De krav som oppstilles for opplysninger om formue og inntekt gjelder tilsvarende for opplysninger om kostnader og øvrige inntektsfradrag, samt gjeldsfradrag. Det er begrenset med rettspraksis knyttet til bestemmelsen. Se likevel Utv s. 258 (LMR) og Utv s (LMR). 5 Nærmere om kravet til frivillighet Ligningsloven 10-3 nr. 2 bokstav c angir at opplysningene er gitt frivillig hvis de ikke "kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre." Skattyteren må således rent faktisk ha tatt kontakt med skattekontoret forut for at kontrollaktivitet er planlagt, eller kontrollopplysninger/tips er mottatt. Det er ikke tilstrekkelig at skattyter har tatt spørsmålet opp med en

4 rådgiver, med mindre dette har resultert i en konkret henvendelse til skattekontoret. Påtenkt retting/rettingshensikt er ikke tilstrekkelig til at tilleggsskatt ikke skal fastsettes. Det er skattyters tro på at han uoppfordret bidrar til riktig ligning som skal belønnes. Sentralt er skattyters faktiske kunnskap om konkrete eller påregnelige kontrollaktiviteter, eller kunnskap om skattemyndighetenes mottakelse av opplysninger. Frivillig retting/utfylling vil derfor kunne foreligge dersom det er på det rene at skattyter ikke kjente til den planlagte kontrollen, ikke måtte påregne at skattemyndighetene ville iverksette kontroll, eller ikke kjente til skattemyndighetenes kunnskap om opplysningssvikten. Skattyter må i denne sammenheng identifiseres med den kunnskap en eventuell rådgiver som bistår ved fremleggelsen av opplysninger har. Selv om kontrollaktiviteter er kjent gjennom pressen eller på annen måte, vil frivillighet kunne foreligge dersom omtalen har vært av generell karakter, som for eksempel at skattemyndighetene gjennomfører bransjekontroller uten at konkrete bransjer er angitt. Frivillighet vil derimot normalt ikke foreligge når det er kjent at skattemyndighetene har eller vil iverksette kontrolltiltak på et konkret område, eller dersom kontrollaktivitet må påregnes som følge av oppslag i pressen. For eksempel vil frivillighet ikke foreligge for så vidt gjelder formue/inntekt som avdekkes gjennom kontrollaktiviteten "Betalingskortprosjektet", fra det tidspunkt prosjektet ble alminnelig kjent gjennom oppslag i pressen. Frivillighet vil videre foreligge når skattemyndighetene ikke har mottatt kontrollopplysninger på et område fra andre land, eller gjennom tips fra andre kilder. Har skattemyndighetene mottatt kontrollopplysninger/tips, vil likevel frivillighet foreligge dersom dette ikke var kjent. For eksempel må det kunne legges til grunn at frivillighet ikke foreligger knyttet til bankinnskudd i LGT Bank i Liechtenstein, fra det tidspunkt det ble alminnelig kjent gjennom oppslag i pressen at skattemyndighetene hadde mottatt opplysninger om dette fra utenlandske skattemyndigheter våren Skattedirektoratets pressemelding i denne sammenheng ble utsendt den 26. februar 2008, og gjengitt i pressen den 27. februar Det er heller ikke tilstrekkelig at skattyter har gitt opplysninger til andre kontrollmyndigheter, avgiftsmyndighetene eller lignende. 6 Nærmere om kravet til "retter eller utfyller opplysninger som grunnlag for beregning av "riktig" skatt Ligningsloven 10-3 nr. 2 bokstav c forutsetter at "skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt." Dersom uoppgitt inntekt og formue er en avklart størrelse, vil spørsmålet om en korrekt ligning være begrenset til ligningsmyndighetenes manglende kunnskap. Dersom uoppgitt inntekt og formue ikke er en avklart størrelse, reises spørsmål om hvilke forhold som må være oppfylt for at tilleggsskatt skal falle bort. Hverken datidige eller senere forarbeider gir nærmere veiledning her. Lovens ordlyd stiller krav til at opplysningene må kunne danne grunnlag for beregning av "riktig" skatt. Loven forutsetter således at skattyters opplysninger må være av en tilstrekkelig kvalitet til at riktig skatt kan beregnes. Videre må det legges til grunn at ligningsmyndighetenes ressursbruk som følge av rettingen skal være begrenset. Unntak fra tilleggsskatt forutsetter etter dette at skattyter medvirker til at opplysninger vedrørende den aktuelle formue og inntekt blir riktige og fullstendig. Fullstendige vil opplysningene være når de danner et tilstrekkelig grunnlag for korrekt fastsettelse av formue og inntekt. Fullstendigheten må være oppfylt for hvert inntektsår. Som en del av kravet til fullstendige opplysningene må skattyter redegjøre for formuens eller inntektens opprinnelse. Dette gjelder også der formuen har sitt utspring mer enn ti år tilbake. Hvis formuen er arvet må dette opplyses. Dersom det avdekkes at skattyterens opplysninger er uriktige, eller det foreligger betydelig tvil om opplysningene er korrekte, vil dette ikke kvalifisere for frafall av tilleggsskatt. Det samme vil i utgangspunktet

5 være tilfelle dersom opplysningene resulterer i betydelig etterarbeid, og ender opp med skjønnsfastsettelser. Se nærmere omtale av straffbare forhold under punkt 7. Det må videre legges til grunn at bestemmelsen ikke er ment å tilrettelegge for frafall av tilleggsskatt hvis skattyteren spekulerer i bare å opplyse om inntekter og formue der oppdagelsesrisikoen er størst. Opplysningene må således omfatte all tidligere uoppgitt formue og inntekt. Hvis fullstendige opplysninger ikke fremlegges kan dette ha flere årsaker. Det kan eksempelvis være at skattyterne (eller advokater på deres vegne) ikke har gjort tilstrekkelige anstrengelser for å fremskaffe opplysningene. Det kan skyldes at skattyterne har ansett det å bli for tidkrevende og dyrt, herunder å beregne eksempelvis gevinster og tap på grunnlag av dokumentasjonen de har fremskaffet. Eller så har skattyterne samvittighetsfullt forsøket å fremskaffe tilstrekkelige opplysninger uten å lykkes. Dersom fullstendige opplysninger ikke legges frem som følge av forhold utenfor skattyters kontroll, eller hvor dette anføres å innebære uforholdsmessige kostnader eller ressursbruk, må det vurderes ut fra de konkrete omstendigheter om opplysningene som er gitt likevel kan anses som tilstrekkelig til at bruk av tilleggsskatt kan unnlates. Når det konkret gjelder opplysninger fra utenlandsk forvalter eller bank, er dette opplysninger som erfaringsmessig lar seg fremskaffe. Skattyterne bør derfor ikke høres med at det er vanskelig å fremskaffe denne. Det skal alltid tas forbehold i endringsvedtaket om at senere opplysninger om ytterligere uoppgitt formue og inntekt vil kunne resultere i at spørsmålet om bruk av tilleggsskatt tas opp til ny vurdering. Senere beriktigelse av uriktige rettingsopplysninger vil normalt ikke kvalifisere for unnlatt bruk av tilleggsskatt. Hvor det fremkommer at midlene er ervervet ved arv, må det skattekontor som behandler arveavgift informeres. 7 Hvitvasking/ kriminell opprinnelse anmeldelse Frivillig retting/utfylling kan innebære at det kan fremkomme opplysninger om at midler er eller kan være opptjent ved en straffbar handling (ikke skatte- og avgiftsunndragelse). Fremkommer det opplysninger som gir skatte- og avgiftsmyndighetene grunnlag for å konstatere rimelig grunn til slik mistanke, skal forholdet rapporteres til politiet eller påtalemyndigheten. Se nærmere Skattedirektoratets instruks av 18. juni 2008 om underretning til politi og påtalemyndighet ved mistanke om overtredelse av bestemmelser utenfor skatteetatens forvaltningsområde. Slik rapportering er i samsvar med Norges forpliktelser i henhold til anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF), jf. FATFs retningslinjer av 22. oktober 2010 om håndtering av risikoen for hvitvasking mv. i forbindelse med nasjonale bestemmelser om frivillig retting. Ved såkalte reproberte forhold (ikke gyldige erverv) vil økonomisk vinning i forbindelse med straffbare forhold falle utenfor inntektsskatteplikten. Typiske tilfeller er her tyveri, underslag, narkotikaforbrytelse m.v. Skulle det forekomme opplysninger som sannsynliggjør en slik forbrytelse som inntektskilden, skal ligningsmyndighetene nøye seg med straks å formidle dem videre til politiet. Det følger av straffeloven 34 at utbytte av straffbar handling skal inndras. Når det foreligger reproberte forhold så skal utbyttet således inndras og ikke beskattes. Hvorvidt beløpet det er snakk om til slutt likevel vil bli beskattet, avhenger av om politiet og påtalemyndigheten gjennomfører en strafferettslig forfølgning hvor beløpet blir inndratt. Viser det seg senere at denne mistanken ikke leder til skyldkonstatering og evt. tilbakeføring eller inndragning av de

6 ikke gyldig ervervede beløp, må skattemyndighetene vurdere spørsmålet om skatteplikt og ev. frafallelse av tilleggsskatt på dette tidspunkt. Ved de fleste andre erverv av inntekt på ellers skattepliktig måte, for eksempel i en næringsvirksomhet, vil en forbindelse mellom ervervet og et straffbart forhold ikke oppheve skatteplikten, for eksempel ved straffbar overtredelse av reguleringslovgivning. Skattyters frivillige retting av tidligere mangelfulle opplysninger om slike inntektserverv behandles på vanlig måte. Det samme gjelder spørsmålet om opplysningene om det straffbare forholdet tilsier formidling av opplysningene til politiet eller ikke. Slike klart ikke skattebefriende, straffbare elementer i en ligningssak fratar ikke skattyteren den ellers gjeldende retten til tilleggsskattefritak på grunn av sin frivillige retting av ligningsopplysninger. Dette gjelder også om det straffbare elementet leder til straffileggelse, evt. med inndragning, enten av netto vinning etter fradrag for ilagt inntektsskatt, eller av brutto vinning slik at den ilagte inntektsskatt bør overveies frafalt i ny endringssak. Både når det gjelder de reproberte forhold og de ikke reproberte forhold kan det forekomme forsøk på hvitvasking, ved at erververen av midler i et straffbart forhold frivillig gir uriktige rettingsopplysninger til skattemyndighetene for at midlene gjennom skattelegging skal kunne fremstå som fullt ut lovlig ervervede midler. Ved mistanke om slike uriktige rettingsopplysninger må skattemyndighetene vurdere både om opplysningene tross mistanken kan gi godt nok grunnlag for beskatning, og om politiet skal underrettes om mistanken. Når det er tvil om rettingsopplysningene er korrekte kan begge deler eventuelt gjennomføres. Ved beskatning i et slikt tvilstilfelle skal tilleggsskatt ikke frafalles selv om lovens vilkår for slik frafallelse ellers er tilstede. Når det hefter tvil ved de mottatte rettingsopplysningene, vil frafallsvilkåret om full oppfyllelse av opplysningsplikten ikke være oppfylt. Dette kan være tilfelle også om motivet for de feilaktige rettingsopplysningene ikke kan relateres til hvitvasking. Senere rettelse av uriktige rettingsopplysninger skal heller ikke normalt være frafallsgrunn for tilleggsskatt. 8 Nærmere om renteplikt Det skal svares renter ved alle ligningsendringer som medfører økt skatt, jf. skbl (1). Dette gjelder også ved frivillige rettinger. Renteperioden løper fra og med 1. januar i året etter ligningsåret, jf. skbl (3). Den generelle renteplikt gjelder for renteperioder fra skattebetalingsloven trådte i kraft, jf. skattebetalingsforskriften første punktum. Dette vil si at skattebetalingsloven hjemler renteplikt for renteperioder som begynner fom. 1. januar Vedrører således endringsligningen inntektsåret 2007 og senere år, vil renteplikten i sin helhet reguleres av skbl (1). For renteperioder forut for 1. januar 2009, vil renteplikten være hjemlet i to alternative regelsett: * Ved endringer for tidligere inntektsår varslet i 2009 eller tidligere, vil spørsmålet om frivillig retting måtte vurderes etter de tidligere regler i lignl nr. 3, jf. ikrafttredelsesbestemmelsen til endringen i ligningsloven. Renteplikten for perioder forut for 1. januar 2009 vil da være regulert i den tidligere bestemmelse i. lignl. 9-10, jf. skattebetalingsforskriften annet punktum. Anvendelse av tilleggsskatt er da en forutsetning for renteplikt, og i disse saker skal tidligere praksis med fastsettelse av 1% tilleggsskatt opprettholdes. * Ved endringer for tidligere inntektsår varslet fra og med 2010 skal spørsmålet om frivillig retting vurderes etter de nye bestemmelser i lignl nr. 2 bokstav c, jf. ikrafttredelsesbestemmelsen til endringen i ligningsloven. Det er etter denne bestemmelse ikke hjemmel for å anvende tilleggsskatt. Renter for perioder forut for 1. januar 2009 skal likevel fastsettes etter den tidligere bestemmelse i lignl. 9-10, jf. skattebetalingsforskriften tredje punktum. Se nærmere. Prop. 1 L ( ) s. 103.

7 9 Frivillig retting på andre rettsområder Ligningslovens bestemmelser om frivillig retting gjelder kun når skattyteren retter opplysninger tidligere lagt til grunn ved egen ligning, jf. ligningsloven 10-3 nr. 2 bokstav c. Bestemmelsen omfatter således ikke retting av tidligere opplysninger knytte til arveavgift- eller merverdiavgiftsfastsettelse. 9.1 Nærmere om arveavgift Arveavgiftsloven 44 omhandler at tilleggsavgift kan anvendes når det er "gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført eller kunne ha ført til fastsettelse av for lav avgift". Kompetansen til å ilegge tilleggsavgift er gitt til Finansdepartementet, som har delegert denne til Skattedirektoratet. Bestemmelsen forutsetter subjektiv skyld (grov uaktsomhet/forsett), og gir adgang til å anvende tilleggsavgift etter en nærmere skjønnsmessige vurdering. Det foreligger ingen lovpålagt plikt til å anvende tilleggsavgift. Bestemmelsen omhandler ikke frivillige rettinger. All den tid bestemmelsen er en kan bestemmelse, vil skattyters frivillighet være et moment som bør hensyntas i vurderingen. I den grad tilleggsavgift finnes å skulle anvendes, fremgår det av loven at den skal avpasses skylden og omstendighetene for øvrig". Også ved utmålingen bør det således tas hensyn til skattyters frivilllighet. Skattedirektoratet har de siste år behandler ca 15. saker vedrørende tilleggsavgift, og skattyters frivillige retting er hensyntatt i samsvar med momentene i ligningsloven. Fastsettelse av renter knyttet til etterberegnet arveavgift er verken etter tidligere eller nåværende bestemmelse knyttet opp mot bruk av tilleggsavgift, jf tidligere 22 i arveavgiftsloven (gjeldende frem til ), og nåværende bestemmelse i skattebetalingsloven Nærmere om merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven 18-3 kan registrerte avgiftssubjekter kreve endring av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift for tidligere terminer. Dersom avgiftsmyndighetene helt eller delvis ikke tar kravet til følge, skal det fattes vedtak om dette etter merverdiavgiftsloven Merverdiavgiftsloven 21-3 (tidligere lovs 73) bestemmer at den som forsettelig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i merverdiavgiftsloven eller dens forskrifter, kan ilegges tilleggsavgift når det har eller kunne ha påført staten utgifter. Tilleggsavgift kan bare ilegges i forbindelse med fastsettelser etter 18-1 og 18-4 første og annet ledd. (tidligere lov 55-56). Det er ingen lovpålagt plikt til å anvende tilleggsavgift, jf. kan i ordlyden. Tilleggsavgift skal ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og retting skjer uten at han hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. Fastsettelse av renter knyttet til etterberegnet merverdiavgift er verken etter tidligere eller nåværende bestemmelse knyttet opp mot bruk av tilleggsavgift, jf. tidligere 36 og 37 i merverdiavgiftsloven (gjeldende frem til ), og nåværende bestemmelse i skattebetalingsloven 11-2.

8