Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Buøykampen *** Referanse: Midteng R Naturverdier for lokalitet Buøykampen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Åmot Inventør: REM Kartblad: Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Areal: 2701 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Hedmark og grunneiere. Buøykampen er et middels stort granskogsområde beliggende øst for Storsjøen i Luvdalen i Åmot kommune. Det grenser til Rendalen kommune i nord og skytefelt Østlandet i vest. Lokalitetens nordre deler består av en svakt hellende liside inklusive øvre deler av bekkekløften Kampdalen. Den store uthogde bekkekløften Skordalen ligger for det aller meste utenfor verneforslaget og sør for denne består lokaliteten av ei jevn bratt østvendt liside. Berggrunnen i øvre deler består av fattig sandstein mens de mellom- og lavereliggende deler består av rike bergarter (leirskifer og fyllitt). Avgrensningen for verneverdig areal følger grensene for tilbudt areal. Det er avgrenset 4 kjerneområder, tre med verdi A og ett med verdi B. Ett av disse er i tillegg avgrenset som den rødlistede naturtypen høgstaude-grankalkskog. Skogen i lisiden er dominert av høgproduktiv granskog og her finnes flere hundre rognetrær. I den gamle fjellgranskogen på blåbærmark ovenfor lia dominerer gran med sprett krattformet bjørk. Furu ble kun sett ett eneste sted innenfor hele lokaliteten. Skogstruktur og alder varierer nokså skarpt mellom de urskogsnære fjellgranskogene som er rik på dødved og andre viktige strukturer og den klart mer hogstpåvirka lisiden. Her finnes likevel helst i øvre deler av lia, eldre strukturrike graner som er blitt spart i forbindelse med tidligere gjennomhogster. Det er påvist 10 rødlistede arter i området, hvorav flere i høyere kategorier inklusive nasjonalt sjeldne arter. Disse er både funnet i hovedlia og i fjellskogen. Det er i tillegg et klart potensial for funn av flere rødlistede arter i alle aktuelle artsgrupper både i fjellskogen (knappenålslav og vedboende sopp) og særlig jordboende sopp i den kalkrike lisiden. Lokaliteten er et verdifullt og velarrondert område beliggende i mellom- og nordboreal sone, og har kvaliteter som knapt er kjent i fra denne regionen. Såpass store partier med eldre fuktig kalkrik høgstaudegranskog er tidligere ikke kjent eller vernet i regionen. Dette alene tilsier stor verdi, og området har i tillegg relativt store kvaliteter knyttet til grovvokst urskogsnær fjellgranskog. Området oppfyller flere mangler ved skogvernet i Norge og har samlet sett en god mangeloppfyllelse. Av generelle mangler oppfyller området godt mangelen «gjenværende, forholdsvise intakte forekomster av rike skogtyper som (edelløvskog), kalkskog, (lågurtskog) og høgstaudeskog». Området oppfyller til en viss grad også den generelle mangelen «gjenværende større forekomster av gammel skog med preg av urskog eller skog under overveiende naturlig dynamikk» selv om arealet er begrenset. Området har også «viktige forekomster av rødlistearter». Av regionale mangler i Øst-Norge oppfyller området mangelen i mellom- og nordborealboreal sone: «høgstaudeskog» og mangelen i nordboreal sone «boreal naturskog, særlig granskog rik på dødved». Den oppfyller også mangelen vernet «barskog» (NINA rapport 535) for Øst-Norge, da det i denne delen av Hedmark (Åmot/ vestre Trysil) knapt finnes ett eneste skogreservat. Området har også relativt stort areal med den nær trua (NT) naturtypen høgstaude-grankalkskog, som her heller ikke består av kulturskog. Området har en høy andel kjerneområder av høyeste verdi. På dette grunnlag vurderes området å være nasjonalt verneverdig (***). Feltarbeid Området ble registrert av Rein Midteng (Asplan Viak) 7 oktober Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble registrert under relativt gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med relativt god sikt. De øvre deler av området var til tider dekket av et tåkedekke, men dette stod over trehøyde slik at det ikke utgjorde et stort hinder for å få oversikt. Registreringstidspunktet var i utgangspunktet for sent for god registrering av karplantefloraen og markboende sopp pga tidligere frostdager, men karplantefloraen er tidligere nokså godt dokumentert. Markboende sopp er trolig en nokså viktig artsgruppe i deler av området og dette elementet kunne ikke dokumenteres på registreringstidspunktet. Tidspunktet var godt for registrering av vedboende sopp og lav. Kunnskapsgrunnlaget anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Hedmark og Norges Skogeierforbund. Hele det tilbudte området er vurdert som verneverdig. Det skiller om lag 900 meter mellom Buøykampen og lokaliteten Luvdalsætra lenger sør som også er tilbudt til frivillig vern av samme grunneier. Mellom disse er det eldre skog avgrenset som naturtypelokalitet innenfor skytefelt Østlandet.

2 Tidligere undersøkelser Det meste av området er tidligere besøkt av biologer. Unntaket er de nordvestre deler, men dette ble besøkt av Midteng i Ole Lønve i BioFokus besøkte i 2009 de aller sørligste deler. Terje Blindheim i BioFokus avgrenset i 2007 i forbindelse med det nasjonale «bekkekløftprosjektet», en naturtype med navn Skordalen med verdi B-viktig. Denne ligger på naturbase.no (id. BN ). Reidar Haugan besøkte området 29 og 30. august 2013 i forbindelse med forundersøkelser til tilbudet om frivillig-vern av området (Haugan, R. 2013). Geir Gaarder besøkte deler av Skordalen i 2011 mens Finn Wischmann i 1984 fant huldregras (NT) i samme bekk sammen med storvendelrot (DD). Førstnevnte er siden ikke gjenfunnet og er trolig utgått fra området. Relevante artsfunn og annen informasjon i fra disse er inkludert i beskrivelsen av området. Beliggenhet Buøykampen ligger øst for Storsjøen i Åmot kommune, Hedmark fylke og ligger i midtre deler av Luvdalen grensende til Rendalen kommune i nord og skytefelt Østlandet i sørvest. Naturgrunnlag Topografi Lokalitetens nordre deler består av en svakt hellende liside inklusive øvre deler av den mindre bekkekløften Kampdalen. Bekkekløften Skordalen ligger for det aller meste utenfor verneforslaget og sør for denne består lokaliteten av ei jevn bratt østvendt liside. Geologi Berggrunnen i øvre deler av området ( består av fattig Vardalssandstein mens de mellom- og lavereliggende deler består av rike bergarter i form av leirskifer og fyllitt (Ekreskifer). Løsmassene er i hovedsak tynne morener eller bart fjell, mens tykke morene finnes i nordre deler (Kampdalen-området) og nedre deler av lisiden. Torv i form av myrer finnes sjeldent i fjellskogen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone:. Områdets lavereliggende deler ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i overgangsseksjonen (OC) mens de øvre deler ligger i nordboreal vegetasjonssone (NB) og i overgangsseksjonen (OC). Økologisk variasjon Lokaliteten har relativ stor økologisk variasjon med spenn fra fattig blåbærgranskog i fjellskogen til kalkrik høgstaudegranskog i hovedlia. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er todelt og skiller seg markant fra hverandre og følger det geologiske grunnlaget. De høyereliggende fjellskogene er fattige og domineres av blåbærgranskog hvor gran er klart dominerende treslag og hvor krattformet bjørk stedvis finnes, særlig hvor lystilgangen er ekstra god. Furu ble ikke sett, og kun i øvre deler av Skordalen finnes ei og anna rogn. Skogen er i øvre deler opp mot fjellet samt i overgang mot myr glissen, men mesteparten av arealet har moderat tett skog og nokså typisk for fjellgranskog, barmasse helt ned til bakken og «gulrotgraner» med tykk stamme ved basis og nokså rask avsmalning. Skogen er her flersjiktet. I de nordre deler finnes enkelte mindre og halvstore og næringsfattige myrer. De bratte partiene i lisidene og øvre deler av kløfta som ligger på rik berggrunn, domineres i hovedsak av høgstaudegranskog og med innslag av små- og store bregner uten at bregneskog ble sett. Partier har ren og trolig permanent høgstaudeeng pga ustabil grunn eller fuktighet, eller midlertidig høgstaudeeng pga glennedannelse med påfølgende vanskelig foryngelse av trær. Blåbærgranskog finnes også i nedre deler sør for den uthogde Skordalen, trolig pga. innslag av tykkere og fattigere løsmasser. Skogen har gjennomgående brå overgang mellom høgstaudegranskog og fattig blåbærgranskog ovenfor lia. Skogen er gjennomgående én- eller svakt flersjiktet og med økende stammetetthet nedover i lisiden selv om enkelte glenner finnes. Partiet med blåbærgranskog som har noe svakere bonitet, er noe mindre påvirket i senere tid og er mer flersjiktet enn delen av lia som har rik berggrunn. Nord for tilbudsarealet finnes det yngre skog med den innførte arten vrifuru (pinus contorta). Skogstruktur og påvirkning Fjellskogen i øvre deler er gjennomgående lite påvirka og i større partier er den urskogsnær. Urskog finnes trolig ikke, kanskje bortsett ifra et begrenset område vest for ei større myr i nordlige deler hvor skogen var noe glissen pga. innslag av myr. Med unntak fra partier som trolig er uproduktiv skog (som deler av lisidene ned fra Slemfjellet), er det oftest et høyt og jevnt innslag av lægre i alle nedbrytningsstadier, bonitetene tatt i betraktning, selv om sterkt nedbrutte lægre er noe underrepresentert. Det er også relativt mye store dimensjoner på lægrene inklusive enkelte «kjempelægre» og kontinuiteten i liggende dødved er i det meste av fjellskogen høy. De herskende trærne har brysthøydediamater på om lag cm, men det finnes flere i intervallet cm, helst der striper av rik berggrunn går ovenfor brattlia. Trolig har tidligere hogster stort sett stoppet på overgangen mellom den produktive rike skogen i brattlia og den fattigere mindre produktive fjellskogen ovenfor denne, da det stort sett var et markert skille her. I nord ovenfor selve Buøykampen har eldre plukkhogster stort

3 sett stoppet opp i nedkant av myrene. I hovedlia øker hogstpåvirkningen nedover i lisiden og hele området har vært påvirket i flere omganger av tidligere gjennomhogster. Skogen er i optimalfase dvs. at skogen ofte er noe tett, stort sett én-sjiktet til svakt flersjiktet og dødved finnes helst i form av ferske læger og gadd. Dette bildet modereres noe når man kommer noe lenger opp i lokaliteten hvor hogstsporene er relativt gamle, og hvor det stedvist har blitt dannet større mengder død ved samt glenner. Dimensjonene på granene ligger her ofte mellom cm i brysthøydediameter. Det er her også rikelig med substrat av andre kvaliteter, som stående død ved og høgstubber, grove grantrær med sprekkebark, store rothuler og djupe kroner. Unntaksvis i nedre deler er det trolig gammel kulturskog det er snakk om med trær av samme alder uten eldre overstandere. Flere steder hadde regnvann fjernet deler av humuslaget og blottet løsmassene bestående av småstein. Det ustabile jordsmonnet og bratte terrenget medfører at trær lettere faller og at baserike ioner transporterer nedover lisiden, noe som raskere bidrar til at flersjiktet skog med dødved vil kunne dannes i framtiden. Brysthøydiameteren i nedre deler av lisiden ligger i intervallet (60) cm. Om skogen får ligge i fred, vil skogen i lia på sikt utvikle virkelige store dimensjoner noe fjellskogen viser på. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Buøykampen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Slemfjellets østside Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: A Areal: 408daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng (Asplan Viak) ifbm. frivillig vern av skog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Slemfjellets østside grensende mot Rendalen kommune i nord hvor den fortsetter men dette arealet er mangelfullt undersøkt. I nedkant grenser den mot annen eldre, men hardere påvirket skog. Lokaliteten ligger på fattig berggrunn. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel høyereliggende granskog er aktuell naturtype og blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype. Artsmangfold: Så langt er relativ få interessante arter funnet, men pga. de urskogsnære forholdene og begrenset tidsbruk samt mangel på undersøkelse av knappenålslav, er potensialet relativt stort for funn av mer krevende arter enn det som er påvist. De nær trua (NT) artene (rødlista av 2010) gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), rynkeskinn (Phlebia centrifuga) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) er funnet sammen med de svake signalartene for eldre skog vasskjuke (Climacocystis borealis), granstokkjuke (Phellinus chrysoloma), praktbarksopp (Veluticeps abietina) og granseterlav (Hypogymnia bitteri). Bruk, tilstand og påvirkning: Fjellskogen er gjennomgående lite påvirka og i større partier er den urskogsnær. Urskog finnes trolig ikke, kanskje bortsett ifra et begrenset område vest for ei større myr hvor skogen var noe glissen pga. innslag av myr. Det er oftest et høyt og jevnt innslag av lægre i alle nedbrytningsstadier, boniteten tatt i betraktning, selv om sterkt nedbrutte lægre er noe underrepresentert. Det er relativt mye store dimensjoner på lægrene inklusive enkelte «kjempelægre» og kontinuiteten i liggende dødved er høy. De herskende trærne har brysthøydediamater på om lag cm, men enkelte trær er grovere enn dette. Trolig har tidligere hogster stort sett stoppet i nedkant av myrene. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre skog, i hovedsak mot sør og øst, mens fattig uproduktiv urskogsnær skog også fortsetter inn i Rendalen kommune. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi A-svært viktig pga. urskogsnær grovvokst fjellskog med høy kontinuitet i liggende dødved og gamle trær som dessuten er strukturrike med et klart potensial for funn av krevende lavarter. Lokaliteten scorer høyt på skogtilstand/habitatkvalitet, påvirkning og størrelse og middels på artsmangfold. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel for å ivareta verdiene og for best mulig bevare lokalitetens store verdier knyttet til urskogsnære forhold, må ingen hogst eller tekniske inngrep skje. Brann er ingen økologisk faktor i denne fuktige granskogen slik at brann ev. bør slukkes da det vil true naturverdiene. 2 Skordalen Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Areal: 127daa Innledning: Lokaliteten ble registret av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med kartlegging av bekkekløfter i Hedmark fylke. Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypelokaliteten utgjør den nordøstvendte dalsiden av Skordalen, samt fjellskogen på Buøykampen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lisida i Skordalen er ganske rik med mye høgstaudeskog som stedvis fremstår som eng hvor ikke skogen har fått fotfeste etter tidligere hogster. Her vokser myskegras, strutseving, vendelrot, skogstjerneblom, tyrihjelm, ormetelg, taggbregne, mjødurt og rød jonsokblom. I andre partier var det tørrere miljøer med mye berg og ordinær lågurtskog. Artsmangfold: Strutseving, ormetelg, taggbregne, rød jonsokblom, skogstjerneblom, tyrihjelm, mjødurt, vendelrot, huldregras (NT), myskegras, vasskjuke, granstokkjuke, svartsonekjuke (NT), gubbeskjegg (NT), granseterlav, lungenever, skrubbenever, kalknever, storvrenge, glattvrenge, lodnevrenge, hengestry, rustdoggnål (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: I mindre vestvendt sidekløft var det rikt og fuktig og her var det begynt å dannes en del død ved av gran. På platået rundt Buøykampen finnes gammel fjellskog med store mengder gamle granlæger og gamle grantrær, men svært lite læger i tidlige- og midlere nedbrytningsstadier. En plukkhogst for rundt 100 år siden har trolig brutt kontinuiteten i død ved og gamle trær. Skogen er generelt godt sjiktet og potensialet for nydannelse av død ved er stort de kommende år. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et større sammenhengende område med eldre og tildels rik gammel granskog. Verdivurdering: Obligatorisk felt. Lokaliteten er gitt B verdi fordi, arter, velutviklethet, rikhet, størrelse m. fl. S Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel for å ivareta verdiene og for å bevare lokalitetens verdier knyttet til gammel og fuktig

4 skog, må ingen hogst eller tekniske inngrep skje. Brann er ingen økologisk faktor i denne fuktige granskogen slik at brann bør ev. slukkes da det vil true verdiene. 3 Stenfjellets østside Naturtype: Gammel barskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: A Areal: 431daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rein Midteng (Asplan Viak) ifbm. frivillig vern av skog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Stenfjellets østside grensende mot annen naturtypelokalitet i nedkant og mot sør. Berggrunnen er i hovedsak fattig, men rik berggrunn finnes stedvist i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel høyereliggende granskog er aktuell naturtype og blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype med litt høgstaudegranskog i sør. Artsmangfold: Karplantefloraen er rik i de fyllittinfluerte delene med funn av arter som gulaks, hvitsoleie, turt og sauetelg, og ellers fattig dominert av lite krevende arter. Av rødlistearter er det funnet de nær trua (NT) artene (rødlista av 2010) gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus), duftskinn (Cystostereum murrayi), rynkeskinn (Phlebia centrifuga), og rustdoggnål (Sclerophora coniophaea), samt lungenever (Lobaria pulmonaria), skrubbenever (Lobaria scrobiculata), grynvrenge (Nephroma parile), lodnevrenge (Nephroma resupinatum) og granstokkjuke (Phellinus chrysoloma). Bruk, tilstand og påvirkning: Fjellskogen er gjennomgående lite påvirka og i større partier er den urskogsnær. Det er oftest et høyt og jevnt innslag av lægre i alle nedbrytningsstadier, boniteten tatt i betraktning, selv om sterkt nedbrutte lægre er noe underrepresentert. Det er også relativt mye store dimensjoner på lægrene inklusive enkelte «kjempelægre» og kontinuiteten i liggende dødved er høy. De herskende trærne har brysthøydediamater på om lag cm, men det finnes enkelte grovere enn det og trær over 1 m i brysthøydediameter er målt. Påvirkningsgraden er høyere og innslaget av dødved er lavere i de nedre deler av lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi A-svært viktig pga. urskogsnær grovvokst fjellskog med høy kontinuitet i liggende dødved og gamle trær som dessuten er strukturrike med et klart potensial for funn av krevende lavarter. Lokaliteten scorer høyt på skogtilstand/habitatkvalitet, påvirkning og størrelse og middels på artsmangfold. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel for å ivareta verdiene og for best mulig bevare lokalitetens store verdier knyttet til urskogsnære forhold, må ingen hogst eller tekniske inngrep skje. Brann er ingen økologisk faktor i denne fuktige granskogen slik at brann ev. bør slukkes da det vil true naturverdiene. 4 Magget Naturtype: Kalkbarskog - Høgstaude-kalkgranskog BMVERDI: A Areal: 302daa Innledning: Undersøkt av Rein Midteng (Asplan Viak) ifbm. frivillig vern av skog. Lokaliteten er tidligere besøkt av Reidar Haugan (29 og 30. august 2013) og data fra hans registreringer er innarbeidet i beskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i midtre og nedre deler av Stenfjellets østside grensende mot annen naturtypelokalitet i overkant og hogstflater og ungskog i nedkant. Lokaliteten ligger på rik berggrunn som i tillegg er sigevannspåvirket. Humustykkelsen er nokså tynn, noe enkelte utrasinger av humusdekket bidrar til. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Kalkbarskog utforming høystaude-kalkgranskog er aktuell naturtype da skogen ligger på rik berggrunn (skifer og fyllitt) og i tillegg er sigevannspåvirket. Høgstaudegranskog er dominerende vegetasjonstype og med innslag av litt småbregne- og storbregnegranskog. Artsmangfold: Mange interessante arter funnet innenfor flere artsgrupper. Karplantefloraen er til dels svært rikt region tatt i betraktning med krevende arter som trollbær, turt, teiebær, snerprørkvein, myskegras, villrips, storklokke, setersyre, maigull, fjellfiol, tyrihjelm, legeveronika, markjordbær, sumphaukeskjegg, skogstorkenebb, grønnkurle, enghumleblom, vendelrot, og kranskonvall. Svovelriske og storkransmose bekrefter også de baserike forholdene, og førstnevnte tyder på at det er et klart potensial for flere interessante markbonde sopparter. Av rødlistearter er det funnet de nær trua (NT) artene (rødlista av 2010) gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus), harekjuke (Onnia leporina), rustdoggnål (Sclerophora coniophaea), langnål (Chaenotheca gracillima), de sterkt trua (EN) arten Micarea hedlundii (EN) (flere funn), rundhodenål (Chaenotheca sphaerocephala) og den sårbare arten taiganål (Chaenotheca laevigata). Lungenever (Lobaria pulmonaria), skrubbenever (Lobaria scrobiculata), grynvrenge (Nephroma parile) og glattvrenge (Nephroma bellum) har rike forekomster og vortenål (Chaenotheca chlorella) og randkvistlav (Hypogymnia vittata) er også funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Hogstpåvirkningen øker nedover i lisiden og hele området har vært påvirket i flere omganger av gjennomhogster. Skogen er i optimalfase dvs. at skogen er tett, stort sett én-sjiktet og dødved finnes helst i form av ferske læger og gadd, men skogen blir gradvis eldre og mer åpen og grovvokst lenger opp. Stedvist i nedre deler er det trolig gammel kulturskog det er snakk om med trær av samme alder uten eldre overstandere, mens man litt lenger opp i lia også får innslag av slike. Flere steder hadde regnvann fjernet deler av humuslaget og blottet løsmasser bestående av småstein. Det ustabile jordsmonnet og det bratte terrenget medfører at trær nokså lett faller og at baserike ioner transporteres nedover lisiden noe som raskere bidrar til at flersjiktet skog med dødved vil kunne dannes i framtiden. Brysthøydiameteren på trærne øker oppover lisiden, og for lokaliteten under ett, ligger intervallet på mellom cm i brysthøydediameter. Om skogen får ligge i fred, vil trærne på sikt utvikle store dimensjoner noe fjellskogen gir indikasjoner på. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre skog, i hovedsak mot vest. Verdivurdering:Lokaliteten gis verdi A-svært viktig pga. et temmelig stort areal med den nær trua (NT) naturtypen høystaude-kalkgranskog som i tillegg for det meste er naturskog. Lokaliteten scorer høyt på artsmangfold, størrelse og påvirkning. Skjøtsel og hensyn: For det mest av lokaliteten er det ingen behov for skjøtsel for å ivareta verdiene. For å kunne ta hensyn til krevende arter knyttet til rogn, vil det i nedre deler være ønskelig med noe gruppevis fjerning av gran (som bør etterlates som dødved i skogen) for prøve å sikre forynging av rogn, selv om stor elgbestand er en utfordring. I tillegg bør man trolig enkelte steder hogge ned gran som skygger for levende rogn, særlig der hvor det finnes trua arter på slike. Biolog må kontaktes før ev. slik skjøtsel skjer.

5 Artsmangfold Karplantefloraen er for regionen sjelden artsrik (Haugan pers.medd.) og spesielt er at denne dekker store arealer, dvs. de sentrale lisidene mens floraen i fjellskogen er fattig. Det er innslag av krevende arter fra både fjellskog (feks turt, fjellfiol, hvitsoleie, fjellminneblom og setersyre) og lavlandsskog (feks trollbær, villrips og kranskonvall). Lavfloraen er rik, med arter knyttet til gamle rogner og gran. Trolig vokser det minst et par hundre gamle rogner med lungenever i lia og skrubbenever og forskjellige vrengearter finnes også på disse. Micarea hedlundii (EN) er funnet to steder og rundhodenål (EN) ett sted. Førstnevnte er kun kjent fra Hedmark og er knyttet til gamle granskoger. Noe overraskende ble den her ikke funnet i bekkekløft som er dens vanligste voksested, noe som tyder på stabilet fuktige forhold. Rundhodenål og taiganål (VU) er også knyttet til eldre naturskogspreget granskog. Soppfloraen er trolig også rik, selv om det så langt kun er kjent nær trua arter av vedboende sopp som rynkesinn, harekjuke, duftskinn og svartsonekjuke. I de urskogsnære fjellskogene er det potensial for mer krevende arter, men de er fortsatt relativt lite undersøkt for denne artsgruppen. Kalkrik berggrunn og funn av svovelkjuke sammen med høgstaudegranskog, tyder på at området trolig har en rik funga av interessante markboende sopp. Fuglefaunaen er dårlig undersøkt, men tretåspett finnes og ble hørt trommende i tilgrensende område i sør (Luvsætra). Tabell: Artsfunn i Buøykampen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Sopp Abacina alboatra Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Veluticeps abietina praktbarksopp 1 Climacocystis borealis vasskjuke Cystostereum murrayi duftskinn Onnia leporina harekjuke NT Phellinus chrysoloma granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga rynkeskinn NT Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Hypogymnia bitteri granseterlav Hypogymnia vittata randkvistlav Lobaria pulmonaria lungenever Nephroma bellum glattvrenge Nephroma parile grynvrenge Skorpelav Chaenotheca chlorella vortenål Chaenotheca gracillima langnål NT Chaenotheca laevigata taiganål VU Chaenotheca sphaerocephala rundhodenål EN Sclerophora coniophaea rustdoggnål NT Biller Micarea hedlundii Avgrensing og arrondering Området er i hovedsak godt arrondert ved at det i vest stort sett grenser til fjell og at det nord og øst stort sett grenser til hogstflater og ungskog. Det anbefales ikke at Skordalen og de uthogde delene av Kampdalen inkluderes i et reservat. Det er i dag ingen kjente naturverdier her, samtidig har det i praksis ikke kommet opp ny skog som følge av dominans av høgstaudeplanter, hardt elgbeite som har drept all ung løvskog samt kulde- og snøpåvirkning (samme virkning som etter stripehogster). Restaureringstiden fram mot ny gammel skog vil her være svært lang. På den annen side er det et lite felt med eldre skog på sørsiden av dalen ned mot kløfta som bør inkluderes (ovenfor tilbudsstreken). I sør fortsetter eldre skog i fjellskogen sørover på areal som eies av Forsvarsbygg. Det er her avgrenset en naturtypelokalitet med verdi A, og denne utgjør en direkte forbindelse til lokalitet Luvsætra som også er tilbudt for frivillig vern. Det bør vurderes å slå disse to sammen til ett område. Nord for lokaliteten i Rendalen kommune, fortsetter urskogsnær lavbonitetsskog og impediment videre nordover. Det er derfor mulig å utvide et verneområde i den retningen. Andre inngrep Det finnes ingen tekniske inngrep innenfor området. Av arronderingsmessige grunner er det litt ungskog/hogstflater helt nederst i lisiden. Det ble heller ikke sett oppmerkede stier eller skiløyper.

6 Vurdering og verdisetting Lokaliteten er et verdifullt og velarrondert område beliggende i mellom- og nordboreal sone, og har kvaliteter som knapt er kjent i fra denne regionen. Relativt store partier med eldre fuktig kalkrik høgstaudegranskog er tidligere ikke vernet i regionen, og andre mer verdifulle vernekandidater er ikke kjent (Haugan pers.medd.). Dette alene tilsier store verdi, og området har i tillegg relativt store kvaliteter knyttet til grovvokst urskogsnær fjellgranskog. Slik skog er vernet flere andre steder i fylket, men kvalitetene er likevel relativt store også for dette elementet pga. kombinasjon av urskogsnær skog og grove dimensjoner. Området oppfyller flere mangler ved skogvernet i Norge og har samlet sett en god mangeloppfyllelse. Av generelle mangler oppfyller området godt «gjenværende, forholdsvise intakte forekomster av rike skogtyper som (edelløvskog), kalkskog, (lågurtskog) og høgstaudeskog». Området oppfyller til en viss grad også den generelle mangelen «gjenværende større forekomster av gammel skog med preg av urskog eller skog under overveiende naturlig dynamikk». Selv om arealet som er preget av naturlig dynamikk (dvs. fjellskogen) ikke er en av de «større forekomstene», er den sammenhengende fjellskogen for det aller meste urskogspreget. Området kan også sies (særlige når potensielt uoppdagede markboende sopp tas med i vurderingen) å ha «viktige forekomster av rødlistearter, dvs. områder med konsentrasjoner av slike arter med et omfang egnet til forvaltning ved områdevern». Arter som rundhodenål og Micarea hedlundii har svært få kjente norske forekomster og førstnevnte er knapt funnet innenfor verneområder mens sistnevnte kun har 2-3 funn innenfor verneområder. Av regionale mangler i Øst-Norge oppfyller området mangelen i mellom- og nordborealboreal sone: «høgstaudeskog» og mangelen i nordboreal sone «boreal naturskog, særlig granskog rik på dødved». I NINA rapport 535 Naturfaglig evaluering av norske verneområder på side 166, punkt 8.2 Mangler ved dagens verneområder-mangler ved verneområdenes dekning av norsk naturvariasjon, heter det at: «Det er en klar underdekning av vernet skogareal i alle regioner og mest for Øst-Norge, spesielt av barskog og myrskog.» Området vil bidra til bedre på dette forholdet da det i denne delen av Hedmark (Åmot/vestre Trysil) knapt finnes et eneste skogreservat. Området har også relativt stort areal med den nær trua (NT) naturtypen høgstaude-grankalkskog, som her også ikke består av kulturskog. Området har en høy andel kjerneområder og scorer også høyt i stjernesettingen av kjerneområder og totalt sett. På dette grunnlag vurderes området å være nasjonalt verneverdig. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Buøykampen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Slemfjellets østside Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering *** *** *** *** * * * * * ** - *** 2 Skordalen ** ** ** ** ** * ** ** ** * - ** 3 Stenfjellets østside *** *** *** *** ** * * ** ** *** - *** 4 Magget *** ** * * ** ** * ** *** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** *** ** * ** ** ** ** ** ** ***

7 Buøykampen (Åmot, Hedmark). Areal 2.701daa, verdi *** Buøykampen 14 Slemfjellet Skordalen 4 3 Tolobek Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2014 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2014) verneområder WGS84, sonebelte 32 Steinfjellet mN mE mE

8 Bilder fra området Buøykampen I den urskogsnære fjellskogen når grana dimensjoner på mer enn 1 m i brysthøydediameter. Fra KO 3. Foto: Rein Midteng Den uthogde kløfta Skordalen ses og kjerneområde to er skogen i overkant av denne. Foto: Rein Midteng I nedre deler av KO 4 er skogen for det meste tett og ensjiktet. Innslaget av dødved er her lavt og kun i form av ferske læger og gadd fra nylige selvtynninger. Foto: Rein Midteng Dimensjonene på lægrene var tildels svært store innenfor de noe mer produktive delene av kjerneområde 1. Foto: Rein Midteng