Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyre. Møtested: Kommunestyresalen, 3. etg. Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 14:10-20:50

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteprotokoll Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, 3. etg. Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 14:10-20:50 Til behandling: Saksliste nr. 038/14-050/14 Medlemmer: H - Morten Andreas Hagen (Ordfører) AP - Kristin Maurstad (Varaordfører) BR - Einar O. Midtbø (Medlem) FRP - Hogne Bleie (Medlem) KRF - Dag Almenning (Medlem) SP - Asgeir Solheim (Medlem) V - Marit Sætren (Medlem) AP - Frode Falkevik Kupen (Medlem) FRP - Sølvi Grov (Medlem) SP - Reiel Fagerlid (Medlem) V - Edvard Johan Iversen (Medlem) AP - Helen Hjertaas (Medlem) FRP - Lars Truls Kjølen (Medlem) SP - Nils Isak Myklebust (Medlem) H - Reidun Synnøve Blaalid (Medlem) V - Selma Strand Larsen (Medlem) H - Øystein Kjartan Sandøy (Medlem) H - Anett Berg (Medlem) Varamedlemmer: SP - Marit Nore Sørhaug (Varamedlem) SV - Herdis Holvik (Varamedlem) H - Rune Henden (Varamedlem) H - Sylvi Lem (Varamedlem) FRP - Victoriya Sukhanik (Varamedlem) H - Ragnar Hagen (Varamedlem) H - Andreas Wik (Varamedlem)

2 Forfall: SV - Viviann Midtbø (Medlem) H - Inger Grethe Dalehamn (Medlem) KRF - John Inge Refvik (Medlem) H - Rolf Steinar Domstein (Medlem) V - Geir Arne Solheim (Medlem) FRP - Kjell-Bjørn Refvik (Medlem) SP - Terje Kolseth (Medlem) H - Jonny Almenning (Medlem) H - Paul Inge Angelshaug (Medlem) Av 27 medlemmer møtte: 18. Totalt frammøtte: 25. Representant Ragnar Hagen tiltrådte møtet kl under presentasjonen om Fjordkryssing. Fra administrasjonen møtte: rådmann Knut Ove Leite, kommunalsjef Tone Holvik, konst. kommunalsjef Jeanette Jensen, økonomisjef Norvall Bakke og avdelingsleder kommunalteknikk Odd-Henning Svoren. Måløy, Morten A. Hagen Edvard Iversen Hogne Bleie Irene Sivertsen ordfører konsulent

3 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 038/14 Godkjenning av møteprotokoll 039/14 Referatsaker 040/14 Økonomimelding I 2014 Vågsøy kommune 041/14 Reduksjon av antall bemanna omsorgsboliger i Vågsøy kommune 042/14 Klatrepark i Vågsøy 043/14 Måløyraidet opplevingssenter - forlenging av opsjon på Heradsheim 044/14 Måløy Vekst fiber as - samarbeid og kommunalt eierskap 045/14 Trafikksikringstiltak i Måløy sentrum, torgområdet 046/14 Interkommunalt samarbeid i Nordfjord - Forstudierapport 047/14 048/14 Høyring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereforma. TV-aksjonen NRK - Oppretting av kommunekomite og økonomisk bidrag 049/14 Nordfjord Havn IKS - Endring i vedtekt. 050/ KV-ledning Ytre ring Nordfjord Drømmestipend Det ble først i møtet utdeling av Drømmestipend. Ordfører Morten A. Hagen og rektor ved kulturskolen, Bjarki Hrafnsson, overrakk blomster og pengepremie på kr ,- til Tiffany Houston. Fjordkryssing Sivilingeniør Helge Hopen holdt presentasjon vedr. fjordkryssing/trafikkanalyse. Kommunestyret diskuterte og stilte spørsmål under og etter presentasjonen. Interkommunalt samarbeid i Nordfjord Prosjektleder Anita Otneim Hoddevik orienterte om forstudierapport fra prosjektet. Kommunestyret stilte spørsmål etter presentasjonen. Interkommunal legevakt Kommunelege Trond Inselseth orienterte og svarte på spørsmål Kommunestyret stilte. Ordfører Morten A. Hagen orienterte at det vil komme opp ei sak til behandling utpå høsten. Signering av protokoll Representantene Edvard Iversen og Hogne Bleie ble valgt til å signere protokollen. Varainnkalling Venstre Representant Edvard Iversen orienterte at repr. Geir Arne Solheim har meldt forfall til rett tid, men vara er ikke blitt innkalt. Møtesekretær beklager dette, og tar dette til etterretning. Merknad til sakliste Representant Herdis Holvik ønskte behandling av sak 041/14 Reduksjon av antall bemanna omsorgsboliger i Vågsøy kommune først. Kommunestyret var enige i dette.

4 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Kommunestyre /14 Endelig vedtak i: Kommunestyre Arkivsaknr.: 14/875 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger Kommunestyre Ingen merknader. Rådmannens innstilling enstemmig godkjent. K-038/14 Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte ligger under «Mine referater» i Politikerportalen.

5 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Kommunestyre /14 Endelig vedtak i: Kommunestyre Referatsaker Arkivsaknr.: 14/874 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger Kommunestyre Ingen merknader. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. K-039/14 Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/6185 I Alarmsentralen i Sogn og Fjordane IKS 2 14/6497 I Nordfjord Vekst AS 3 14/6192 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 4. Notat pensjon - DNB fellesordning for Vågsøy kommune Årsmelding Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS Ekspressbåt og generalforsamling Vågsøy kommune - rapport etter tilsyn

6 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Helse-og omsorgsutvalg /14 Eldrerådet /14 Råd for funksjonshemmede /14 Oppvekst- og kulturutvalg /14 Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endelig vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 14/625 Saksansvarlig: Norvall Bakke Økonomimelding I 2014 Vågsøy kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I Helse-og omsorgsutvalg Økonomisjef Norvall Bakke orienterte. AP v/repr. Helen Hjertaas kom med tilbakemelding om at en ønsket en grunnleggende oppstilling om premiefond og premieavvik i kommunestyret Fung. kommunalsjef Jeanette Jensen orienterte om reduksjonene som er innført innen pleie- og omsorg. Helse- og omsorgsutvalget fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: «Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til Økonomimelding I 2014, med følgjande endringar: Budsjettramma til PRO vert auka med 2 mill Finansierast med redusert avsetning til ubundne driftsfornd, disposisjonsfondet i perioden I 2017 vert det finansiert ved bruk av ubundne driftsfond, disposisjonsfondet.»

7 Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling og endringsforslag fra Helse- og omsorgsutvalget. Helse- og omsorgsutvalgets endringsforslag enstemmig vedtatt. HS-016/14 Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til Økonomimelding I 2014, med følgjande endringar: Budsjettramma til PRO vert auka med 2 mill Finansierast med redusert avsetning til ubundne driftsfond, disposisjonsfondet i perioden I 2017 vert det finansiert ved bruk av ubundne driftsfond, disposisjonsfondet Eldrerådet Økonomisjef Norvall Bakke orienterte og svarte på spørsmål. Konst. kommunalsjef Jeanette Jensen orienterte og svarte på spørsmål. Konst. kommunalsjef Jeanette Jensen orienterte om kva som allereie er sett i verk av tiltak for innsparing. Forslag frå Eldrerådet: «Eldrerådet godkjenner rådmannen sitt forslag til økonomimelding I Ein ber om at det vert lagt inn midlar til å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar.» Samrøystes godkjent. ER-006/14 Eldrerådet godkjenner rådmannen sitt forslag til økonomimelding I 2014, der ein ber om at det vert lagt inn midlar til å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar Råd for funksjonshemmede Økonomisjef Norvall Bakke orienterte og svarte på spørsmål. Konst. kommunalsjef Jeanette Jensen orienterte og svarte på spørsmål. Forslag frå Råd for funksjonshemma: «Råd for funksjonshemma godkjenner rådmannen sitt forslag til økonomimelding I Ein ber om at det vert lagt inn midlar til å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar.» Samrøystes godkjent. RF-006/14 Råd for funksjonshemma godkjenner rådmannen sitt forslag til økonomimelding I Ein ber om at det vert lagt inn midlar til å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar.

8 Oppvekst- og kulturutvalg Økonomisjef Norvall Bakke orienterte generelt om økonomien til kommunen, deretter spesifikt på området til Oppvekst- og kultur. Oppvekst- og kulturutvalget fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: «OK-utvalet er sterkt bekymra for kommunen sin økonomiske situasjon i langtidsperioden. Med den strukturen som er i oppvekstsektoren er det sett av alt for lite midlar til vedlikehald av bygg og tilpassingar til dei utfordringane sektoren står foran for. Kommunen vil ikkje klare å oppretthalde kvaliteten i tilbodet. OK-utvalet stiller spørsmål ved eigen funksjon i forhold til Formannskapet.» Rådmannens innstilling med tillegg fra Oppvekst- og kulturutvalget ble enstemmig vedtatt. OK-032/14 Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I OK-utvalet er sterkt bekymra for kommunen sin økonomiske situasjon i langtidsperioden. Med den strukturen som er i oppvekstsektoren er det sett av alt for lite midlar til vedlikehald av bygg og tilpassingar til dei utfordringane sektoren står foran for. Kommunen vil ikkje klare å oppretthalde kvaliteten i tilbodet. OK-utvalet stiller spørsmål ved eigen funksjon i forhold til Formannskapet Formannskap Økonomisjef Norvall Bakke orienterte. H og AP fremmet OK-utvalgets innstilling til vedtak med unntak av siste setning: 1. Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I OK-utvalet er sterkt bekymra for kommunen sin økonomiske situasjon i langtidsperioden. Med den strukturen som er i oppvekstsektoren er det sett av alt for lite midlar til vedlikehald av bygg og tilpassingar til dei utfordringane sektoren står foran for. Kommunen vil ikkje klare å oppretthalde kvaliteten i tilbodet.» KrF v/repr. Dag Almenning fremmet følgende endringsforslag til OK-utvalgets innstilling til vedtak: «1. Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I Formannskapet slutter seg til vedtaket i OK-utvalget bortsett fra siste setning.»

9 Det ble votert alternativt over endringsforslag fra H og AP og endringsforslag fra KrF. Endringsforslaget fra H ble vedtatt mot 4 stemmer. F-046/14 1. Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I OK-utvalet er sterkt bekymra for kommunen sin økonomiske situasjon i langtidsperioden. Med den strukturen som er i oppvekstsektoren er det sett av alt for lite midlar til vedlikehald av bygg og tilpassingar til dei utfordringane sektoren står foran for. Kommunen vil ikkje klare å oppretthalde kvaliteten i tilbodet Kommunestyre Økonomisjef Norvall Bakke orienterte, og svarte på spørsmål Kommunestyret stilte. KrF v/repr. Dag Almenning fremmet følgende endringsforslag til punkt 2: «2. Vågsøy kommunestyre har merka seg uttalelser frå råd og utvalg som har handsama saka tidlegare. Vi vil i langtidsperioden ha stort fokus på utgifter vi legg inn i budsjettet, og vi vil sjå på korleis vi kan få auke inntektene.» Ap v/repr. Frode Kupen fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: «3. Vi ber rådmannen å fjerne frå budsjettet i Økonomimelding I at det skal brukast 5 mnok frå «Premiefond pensjon», og samtidig avsetjast mnok til disposisjonsfondet.» Det ble først votert over Formannskapets innstilling til vedtak punkt 2. Forslaget falt med 14 stemmer. Det ble så votert over endringsforslag fra KrF v/repr. Almenning. Forslaget falt med 13 stemmer. Deretter ble det votert over nytt punkt 3 fremmet av Ap v/repr. Kupen. Forslaget falt med 14 stemmer. Til slutt ble det votert over Formannskapets innstilling til vedtak punkt 1. Dette ble enstemmig vedtatt. K-040/14 Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I Aktuelle lover, forskrifter og plandokument LOV Kommuneloven koml. Lov om kommuner og fylkeskommuner nr 1423: (KRD) Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)

10 nr 1424: (KRD) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) nr 1425: (KRD) Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner : Økonomireglement for Vågsøy kommune : Finansreglement for Vågsøy kommune Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomimelding I Saksopplysninger / fakta Det vises til vedlagt dokument Økonomimelding I 2014 med vedlegg. Vurdering / konsekvenser Det vises til vedlagt dokument Økonomimelding I 2014 med vedlegg. Rådmannen tilrår at Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til økonomimelding I Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Økonomimelding I Vågsøy kommune ( ).pdf Vedlegg 1 - ØKP Investeringer ( ).pdf

11 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Helse-og omsorgsutvalg /14 Eldrerådet /14 Råd for funksjonshemmede /14 Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endelig vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 14/753 Saksansvarlig: Jeanette Jensen Reduksjon av antall bemanna omsorgsboliger i Vågsøy kommune Rådmannens innstilling 1. Kommunestyre vedtar bruksendring av 8 bemanna omsorgsboliger på.skaretun 2 til ordinære omsorgsboliger. 2. Endringene gjennomføres over tid ved at brukerne overflyttes til annen ledig bemanna bolig i kommunen eller institusjon. 3. Totalt antall bemanna omsorgsboliger i Vågsøy kommune blir etter bruksendring redusert fra 48 til 40 bemanna omsorgsboliger Helse-og omsorgsutvalg Helse- og omsorgsutvalget diskuterte saken og fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtek å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar i Vågsøy kommune. 2. Kommunestyret vedtek å auke ramma til PRO med 2 mill Finansierast med redusert avsetning til ubundne driftsfond, disposisjonsfondet i perioden I 2017 vert det finansiert ved bruk av ubundne driftsfond, disposisjonsfondet. Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling og endringsforslaget fra Helse- og omsorgsutvalget. Endringsforslaget fra Helse- og omsorgsutvalget ble enstemmig vedtatt. HS-015/14 1. Kommunestyret vedtek å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar i Vågsøy

12 kommune. 2. Kommunestyret vedtek å auke ramma til PRO med 2 mill Finansierast med redusert avsetning til ubundne driftsfond, disposisjonsfondet i perioden I 2017 vert det finansiert ved bruk av ubundne driftsfond, disposisjonsfondet Eldrerådet Eldrerådet diskuterte saken og tilrår følgande endringar i rådmannen si innstilling: «Ein ber om at dei 48 bemanna omsorgsbustadane i Vågsøy kommune vert oppretthaldne. Eldrerådet er uro over det høge sjukefråveret i pleie og omsorg. Dette er ein medgjerande faktor for at det ikkje er rett tid å gjere noko med nedbemanning i omsorgsbustadane.» Eldrerådet sitt forslag samrøystes vedtatt. ER-005/14 Ein ber om at dei 48 bemanna omsorgsbustadane i Vågsøy kommune vert oppretthaldne. Eldrerådet er uro over det høge sjukefråveret i pleie og omsorg. Dette er ein medgjerande faktor for at det ikkje er rett tid å gjere noko med nedbemanning i omsorgsbustadane Råd for funksjonshemmede Konst. kommunalsjef Jeanette Jensen orienterte om saka, og svarte på spørsmål. Råd for funksjonshemma diskuterte saka og tilrår følgande endring til rådmannen si innstilling: «Ein ber om at dei 48 bemanna omsorgsbustadane i Vågsøy kommune vert oppretthaldne.» Råd for funksjonshemma sitt forslag samrøystes vedtatt. RF-005/14 Råd for funskjonshemma ber om at dei 48 bemanna omsorgsbustadane i Vågsøy kommune vert oppretthaldne Formannskap Konst. kommunalsjef Jeanette Jensen orienterte. Helse- og omsorgsutvalgets innstilling til vedtak enstemmig vedtatt.

13 F-052/14 1. Kommunestyret vedtek å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar i Vågsøy kommune. 2. Kommunestyret vedtek å auke ramma til PRO med 2 mill Finansierast med redusert avsetning til ubundne driftsfond, disposisjonsfondet i perioden I 2017 vert det finansiert ved bruk av ubundne driftsfond, disposisjonsfondet Kommunestyre Det fremkom ingen endringsforslag. Formannskapets innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. K-041/14 1. Kommunestyret vedtek å oppretthalde 48 bemanna omsorgsbustadar i Vågsøy kommune. 2. Kommunestyret vedtek å auke ramma til PRO med 2 mill Finansierast med redusert avsetning til ubundne driftsfond, disposisjonsfondet i perioden I 2017 vert det finansiert ved bruk av ubundne driftsfond, disposisjonsfondet. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Lov om kommunale Helse og omsorgstjenester: Pasient og brukerrettighetsloven: Bakgrunn for saken Pleie rehabilitering og omsorg(pro) i Vågsøy har i 2014 ei budsjettramme på kr:91,2 mill. Endelig regnskap 2013 var 93,2mill. Høsten 2013 ble det i PRO lagt ned et intensivt arbeid i organisasjonen der ei gruppe satt sammen av tilsatte, ledere og tillitsvalgte i fellesskap ble enige om/kom frem til mulige struktur og organisatoriske endringer i tjenesteproduksjon for å komme ned på tildelt ramme for Det er gjennomført tiltak for å komme ned på tildelte ramme. Etter at disse er gjennomført mangler PRO fortsatt ca 3 mill kroner for å komme ned på tildelt ramme. Saksopplysninger / fakta Tiltak som er gjennomført i PRO for å redusere kostnader i drift i 2014 er: Område Vågsøy 2,05 årsverk Kortere vakter, reduksjon i antall personer på vakt, reduksjon i administrasjonstid, sammenslåing av grupper Område Fastlandet1,28 årsverk Reduksjon i antall dagvakter, kortere dag - kveldsvakter og færre nattevakter. Institusjon 2,7 årsverk

14 Reduksjon i antall dagvakter og kveldsvakter, kortere vakter. Omgjøring av 4 langtidsplasser til korttidsplasser. Har nå 12 korttidsplasser og 31 langtidsplasser. Reduksjonene som er gjennomført i PRO har ført til at de ansatte opplever å ha fått en mer presset hverdag. Færre personer gir de samme tjenestene som før. Fagfolkene mener de ikke får fulgt brukere/pasienter opp på en faglig god nok måte og faren for at det kan bli gjort feil øker. Etter grundig gjennomgang av pleietyngde, lovverk og ressurser i pleie og omsorgstjenestene er det vanskelig å se at det er mulig å kutte ytterligere i tjenestetilbudet ved hjelp av «ostehøvelprinsippet». Større organisatoriske endringer i tjenestetilbudet må gjennomføres om PRO skal ha et mål om å holde seg innenfor tildelte ramme for Rådmannens forslag er å omdefinere 8 bemanna omsorgsboliger på Skaretun omsorgssenter til ordinære omsorgsboliger. Boligene ligger på Raudeberg og er base for hjemmesykepleien på Nord Vågsøy. Omsorgssenteret har 16 omsorgsboliger hvorav de 8 sist bygde (Skaretun 2) er bemanna boliger. Beboerne på Skaretun 2 har alle omfattende pleiebehov med behov for tett oppfølging og døgnkontinuerlige tjenester og hjelp fra helsepersonell. Skaretun omsorgssenter gir tjenesten personlig/ praktisk hjelp til 50 personer på nord Vågsøy fordelt på vedtak tilsvarende 260 timer pr uke. (Personlig hjelp: Hjelp til stell, medikamenthåndtering, sårstell, mating m.m. Praktisk hjelp : Ta ut boss, re senger, vaske tøy, tilrettelegging rundt måltid, middagsombringing mm) Av disse er ca.160 timer fordelt på de 8 beboere på Skaretun 2. Det er 3 personer i arbeid på dagtid, 2 på kveldsvakt og 1 på nattevakt på nord Vågsøy, av disse er det til enhver tid 1 person som arbeider på Skaretun 2. Vurdering / konsekvenser Ved å redusere med 1 dagvakt, 1 kveldsvakt og 1 nattevakt på Skaretun 2, og under forutsetning av at de gjenværende ressursene dekker behovet til de som flytter inn i ordinære omsorgsboliger vil en redusere 4,7 årsverk. Det gir en innsparing med helårsvirkning på ca. 2,8 millioner kroner. Reduksjonen må skje gradvis ved overføring til annen bemanna bolig eller institusjon for beboerne. Sannsynligheten for at tiltaket vil ha stor effekt i 2014 er derfor liten. En kan tidligst regne med helårs innsparinger i tiltaket fra Reduksjon av 8 bemanna omsorgsboliger vil gi en redusert dekningsgrad for institusjon og bemanna omsorgsboliger i kommunen fra nåværende 43,5 til 39,8.(antall plasser/bemanna boliger: antall eldre over 80 år -209 i 2013) Økt press i hjemmetjenesten (flere hjemmeboende tunge brukere) og på institusjon (overbelegg ved utskriving fra sykehus) kan føre til at en ikke får full effekt av tiltaket. Dersom en må tilføre mer ressurser til øvrige tjenester for å demme opp for reduserte boliger vil innsparingene bli redusert. Pr d.d. har Vågsøy kommune 3 pasienter på overbelegg på korttidsavdeling. Vi har hittil i år betalt for 5 døgn i.f.t. pasienter som er utskrivningsklare og som venter på å få institusjonsplass.(korttid og langtidsplass). Vågsøy har ikke god dekning av heldøgnstilbud. En konsekvens av forslaget er økt press på hjemmetjenestene. I forhold til de måltall som er satt i budsjettet, er likevel dette bedre enn å tyne turnusene i forhold til et høyere tall plasser enn det en har bemanning i forhold til.

15 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Oppvekst- og kulturutvalg /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyre Klatrepark i Vågsøy Arkivsaknr.: 14/224 Saksansvarleg: Odd Gunnar Myhre Rådmannen si innstilling Formannskapet godkjenner prosjektplan og oppstart av investeringsprosjekt 4043 klatrepark i Vågsøy» innafor ei investeringsramme på kroner eks mva. Finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. Klatreparken vert etablert på leikeplassen mellom gate 2 og Oppvekst- og kulturutvalg Kommunalsjef Tone Holvik orienterte. Oppvekst- og kulturutvalget fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: «Formannskapet godkjenner prosjektplan og oppstart av investeringsprosjekt 4043 klatrepark i Vågsøy innafor ei investeringsramme på kroner eks mva. Finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. Klatreparken vert etablert i parken ved postkrysset. Administrasjonen starter opp arbeid med å etablere ein leikeplass/møteplass i Måløy sentrum.» Rådmannens innstilling ble votert alternativt opp i mot endringsforslag fra Oppvekst- og kulturutvalget. Endringsforslaget fra Oppvekst- og kulturutvalget ble enstemmig vedtatt. OK-029/14 Formannskapet godkjenner prosjektplan og oppstart av investeringsprosjekt 4043 klatrepark i Vågsøy innafor ei investeringsramme på kroner eks mva. Finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år.

16 Klatreparken vert etablert i parken ved postkrysset. Administrasjonen starter opp arbeid med å etablere ein leikeplass/møteplass i Måløy sentrum Formannskap Formannskapet diskuterte. Et samlet formannskap fremmet nytt avsnitt nr. 2: «Det forutsettes at det blir søkt om spillemidler til finansiering av tiltaket.» Det ble votert samlet over Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling til vedtak med tillegg av nytt avsnitt nr. 2 fremmet av et samlet formannskap. F-050/14 Formannskapet godkjenner prosjektplan og oppstart av investeringsprosjekt 4043 klatrepark i Vågsøy innafor ei investeringsramme på kroner eks mva. Finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. Klatreparken vert etablert i parken ved postkrysset. Det forutsettes at det blir søkt om spillemidler til finansiering av tiltaket. Administrasjonen starter opp arbeid med å etablere ein leikeplass/møteplass i Måløy sentrum Kommunestyre Ordfører Morten A. Hagen orienterte. Det fremkom ingen endringsforslag. Formannskapets innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. K-042/14 Kommunestyret godkjenner prosjektplan og oppstart av investeringsprosjekt 4043 klatrepark i Vågsøy innafor ei investeringsramme på kroner eks mva. Finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. Klatreparken vert etablert i parken ved postkrysset. Det forutsettes at det blir søkt om spillemidler til finansiering av tiltaket. Administrasjonen starter opp arbeid med å etablere ein leikeplass/møteplass i Måløy sentrum. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommuneloven. Arealplan Reguleringsplan. Økonomireglement

17 Bakgrunn for saka Sak om oppstart av prosjekt «4043 klatrepark i Vågsøy» var oppe handsaming i formannskapet Det vart gjort følgjande vedtak i sak 014/14: «Kommunestyret godkjenner prosjektplan og oppstart av investeringsprosjekt «4043 Klatrepark i Vågsøy» innafor ei investeringsramme på kroner eks. mva. Finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. OK-utvalet støttar snarleg oppstart med etablering av klatrepark i sentrum. OK-utvalet ønsker at to alternative plasseringar skal detaljert planleggast og leggast fram for OKutvalet i neste møte. Alt. 1: Leikeplassen mellom gate 2 og gate 3 m/utbygging Alt. 2: Parken i postkrysset m/utbygging Plassering i parken ved postkrysset vil gje fortetting i sentrum, men dette er i tråd med arbeidet i den nye sentrumsplanen» Saksopplysningar / fakta I følgje vedtaket i formannskapet skal administrasjonen detaljplanlegge plassering av klatreparken på to områder. Det er ikkje sett av midlar til å gjennomføre ei slik detaljplanlegging. Då hadde vi vore avhengig av å leige konsulenthjelp.. Vidare i saka er det gjort ei vurdering av dei to aktuelle tomtene. Alternativ 1: Leikeplass mellom gate 2 og 3 Regulert som leikeplass. Størrelse 30X30 meter. (900m2) På området er det i dag nokre få leikeapparat, desse har stått der i mange år og er i dårleg forfatning. Leikeplassen er lite attraktiv og lite brukt. Det er tilkomst til leikeplassen frå gate

18 3, det er og mogleg å gå via grøntarealet frå parkeringsplassen i gate 2. Det er ei trapp som går opp mellom dei to parkeringsplassane til grøntområdet nedafor men det er ikkje opparbeidd gangvei. Området er av ein slik størrelse at der er plass til andre ting som til dømes benkar og andre små leikeapparat. Det er kort veg til skule, barnehage og sentrum. Det er og mogleg å opparbeide ein eller to parkeringsplassar ved gate 3 som kan vere reservert til handikapparkering. Sjølv om området er sentrumsnært vil det nok ikkje føre til auka aktivitet i gate 1. Dei er mogleg for større ungar å oppsøke klatreparken medan foreldre er i sentrum. Dei må då krysse vegen i gate 2. Sidan leikeplassen ligg i ei skråning må området planerast ut. Det må gjerast eit grunnarbeid uansett kva tomt vi ynskjer å etablere anlegget på. Ved å etablere den på ei fylling vil vi ha betre kontroll på grunnen der pålane skal gravast ned. Vi har henta inn eit overslag frå ein entreprenør på å planere området. Alternativ 2: Parken i postkrysset Regulert som park. Størrelse 26X15 meter. (390m2) I dag er det eit grøntareal som ikkje er brukt. Området ligg klemt inne mellom fleire bustader. Tomta mellom området og gate 2 er privat. For å få nytta området må det opparbeidast tilkomst gjennom parken. Det er kome innspel på at vi kan spørje naboar om dei vil gje løyve til tilkomst over eigedomar som ligg på nordsida. Dette for å skape tilkomst via gangvegen som går mellom gate 2 og 3. Dersom dette vert einast tilkomst må det vere ei avtale på minimum 20 år for å få spelemidlar. Området er veldig sentrumsnært og kan bidra til auka aktivitet i sentrum.

19 Parken ligg tett opp i eit veldig trafikkert vegkryss, noko som kan føre til farlege situasjonar. Området er forholdsvis lite og det er få muligheiter for fleire aktivitetar. Det vil bli utfordrande å få god tigong til området på grunn av stor høgdeskilnad frå gatenivå til området. Vi må rekne med å gjere inngrep i det som allereie er opparbeidd i parken. Det er ikkje henta inn pris på dette. Vi har lite kunnskap om kva vi vil møte på av utfordringar når vi startar å grave. Det kan sjå ut som om det er ein knaus i forkant av området. Det er eit krav om at anlegg som mottek spelemidlar skal vere universelt utforma: «I Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet stilles det krav til at alle anlegg som tildeles spillemidler skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse.» (s.16) «krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10» (s.26 «veileder Universell utforming av idrettsog nærmiljøanlegg»). Finansiering Kostnadane ved å etablere ein klatrepark er mellom anna avhengig av kor stor klatrepark vi ynskjer og kor mykje grunnarbeid som må til på det aktuelle området. Ynskjer vi å utvide anlegget med benkar, leikeapparat og eventuelt belyse området vil det og gjere prosjektet dyrare. I investeringsprosjekt «4043 Klatrepark i Vågsøy» er det det sett opp ei investeringsramme på kroner eks. mva. Denne skal finansierast med kroner i tilskot og kroner i ubrukte lånemidlar frå tidlegare år. Vurdering / konsekvensar I Handlingsdelen til kommuneplanen for Vågsøy er eit av måla å skape ein attraktiv møteplass med ulike aktivitetar i sentrum. Det er og eit mål å skape ei fysisk aktiv befolkning. Dette er eit anlegg som krev eit stort areal. Skal vi skape ein møteplass må vi og leggje til rette området med benkar og kanskje noko som dei minste borna kan leike med. Kanskje er anlegget for stort til å kunne plasserast i sentrum. Sentrumsparken er i dag lite brukt. For å skape meir aktivitet der kan vi vurdere å ta ein del i området der det allereie er ei sandkasse og setje opp nokre leikeapparat for dei minste ungane. Vi har dessverre lite parkareal/grøntområde i sentrum så det er viktig å holde på følelsen av at det er ein park.

20 Området som er skravert er om lag 9x4 meter.(36m2). Med litt meir omfattande grunnarbeid kan det vere mogleg å trekke området lenger bak og lenger mot sør. Då vil den fungere meir som ein møteplass, spesielt for småbarnsforeldre. Då er det kanskje ikkje behov for å etablere klatreparken så nærme sentrum? Det er utvikla ein liten leikeplass ved småbåthamna, alternativet kan vere å utvikle dette området vidare. Dette må då gjerast i samråd med private grunneigarar. Andre alternativ som torget og området nord for Heradsheim kan vurderast. Det er viktig å huske på at det ikkje er gjort eit arbeid med å finne ut om det er klatrepark innbyggjarane og borna vil ha. Klatreparken fekk vi tilbod om gjennom prosjektet til Sparebankstiftinga Området ovanfor parken i postkrysset kan utviklast til ein møteplass men kanskje bør det vere noko anne enn ein klatrepark der. Kanskje bør den vidareutviklast til eit parkområde der målgruppa primert ikkje er små barn. Området i mellom gate 2 og 3 er større og kan utviklast til å bli ein fin møteplass. Området er regulert til leikeplass. Det kan argumenterast for at det ikkje vil føre til meir aktivitet i sentrum men det er det området som er mest sentrumsnært som er egna til formålet. I vedlagt investeringsprosjekt er anlegget på denne tomta kostnadsrekna til kroner eks mva. Rådmannen tilrår at klatreparken vert etablert på leikeplassen mellom gate 2 og 3. Samtidig starter administrasjonen opp arbeid med å få etablert ein leikeplass/møteplass i sentrum Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Prosjektplan investeringsprosjekt 4043 Klatrepark i Vågsøy

21 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Oppvekst- og kulturutvalg /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 11/256 Saksansvarleg: Odd Gunnar Myhre Måløyraidet opplevingssenter - forlenging av opsjon på Heradsheim Rådmannen si innstilling Vågsøy kommunestyre let Stiftinga Måløyraidsenteret forlenge avtalen om å disponere Heradsheim fram til juni Oppvekst- og kulturutvalg Kommunalsjef Tone Holvik orienterte. Oppvekst- og kulturutvalget fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: «OK-utvalet er uroa over tilstanden på bygget og kva konsekvensar evt. pålegg om utbetringar vil ha for økonomien i prosjektet. OK-utvalet ber kommunestyret ta ein grundigare gjennomgang av konsekvensane for kommunen sitt økonomiske ansvar i saka.» Rådmannens innstilling med tillegg fra Oppvekst- og kulturutvalget ble enstemmig vedtatt. OK-027/14 Vågsøy kommunestyre let Stiftinga Måløyraidsenteret forlenge avtalen om å disponere Heradsheim fram til juni OK-utvalet er uroa over tilstanden på bygget og kva konsekvensar evt. pålegg om utbetringar vil ha for økonomien i prosjektet. OK-utvalet ber kommunestyret ta ein grundigare gjennomgang av konsekvensane for kommunen sitt økonomiske ansvar i saka.

22 Kommunestyre Ordfører Morten A. Hagen fremmet utsettingsforslag til etter sommeren. Kommunestyret voterte over utsettingsforslaget fremmet av ordfører. Dette ble vedtatt mot 1 stemme. K-043/14 Sak utsatt til etter sommeren. Bakgrunn for saka Vågsøy kommune og stiftinga Måløyraidsenterer har inngått avtale om at stiftinga kan nytte Heradsheim til sitt formål. Stiftinga Måløyraidsenteret arbeider med å få på plass finansiering og driftsmodell for Måløyraidsenter i Heradsheim. Dette har teke lenger tid enn planlagt og Vågsøy kommune må no ta stilling til om avtalen skal forlengast. Saksopplysningar / fakta Forsvarsdepartementet har løyvd 3,3 millionar kroner til investeringstilskot til etablering av Måløyraidsenter. Sogn og Fjordane fylkeskommune prioriterte ikkje løyvingar på søknad om eingongs investeringstilskot til Måløyraidsenteret. Stiftinga Måløyraidsenteret held fram med arbeidet for å få på plass finansiering og driftsmodell for Måløyraidsenter i Heradsheim. Vurdering / konsekvensar Det er ikkje tenkt endringar for bruk av Heradsheim fram til juni 2015 som gjer at Stiftinga Måløyraidsenteret ikkje kan få forlenga opsjonen på bruk av huset. Det er viktig for stiftinga si truverde at ein har ein stad å vere, og det vil også vise til kommunen sitt bidrag til Måløyraidsenter. Situasjonen for bibliotek og kulturskule er overmodent for ei avklaring av framtidig plassering for deira del. Rådmannen tilrår at avtalen om bruk av Heradsheim vert forlenga fram til juni Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I I I I Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Stiftelsen Måløyraid Senteret /Terje Sølvberg Ad søknad om tilskot til Måløyraidet opplevingssenter - kopi av brev Stiftinga Måløyraidsenteret Svar vedr. møte om Måløyraidet opplevingssenter Ad søknad om tilskot til Måløyraidsenter Måløyraidsenteret og bruk av Heradsheim

23 6 I I U I I I I U Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Det kongelige forsvarsdepartement Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkesrådmannen Stiftelsen Måløyraid Senteret Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Det kongelige forsvarsdepartementet Sogn og Fjordane Fylkeskommune Kulturavdelinga Sogn og Fjordane Fylkeskommune 15 U Måløyraidsenteret 17 I I Stiftelsen Måløyraid Senteret Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga Svar - Søknad om delfinansiering av Måløyraidsenteret i Måløy Støtte til Måløyraidsenteret - Svar på søknad om midlar Økonomisk støtte til Måløyraid-senteret Signert intensjonsavtale mellom Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane og Stiftinga Måløyraidsenteret Svar vedrørende saka om Måløyraidsenteret - Politiske vedtak - Hjelp frå fylkeskommunen - Saksgang Måløyraidsenteret og tildeling av støtte fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune etter at støtten ble gitt av Forsvarsdepartementet Svar fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune om Søknad om delfinansiering av Måløyraidsentret Søknad om investeringstilskudd til Måløyraidsenteret Bekreftelse - Oppbygging og drift av Måløyraidsenteret Presisering av avtale rundt lokaler - Måløyraidsenteret Svar på søknad om investeringstilskot til Måløyraidsenteret Måløyraidsenteret - Godkjent tillatelse til å nytte Det kongelige 19 I renteinntekter til nødvendig detaljarbeid av forsvarsdepartementet senteret 20 I Bjørn Willy Øvrebø Innspill rundt minneparken for Martin Linge

24 Vågsøy kommune Sakspapir Endelig vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 09/1182 Saksansvarlig: Norvall Bakke Måløy Vekst fiber as - samarbeid og kommunalt eierskap Rådmannens innstilling Vågsøy kommunestyre ser det som strategisk viktig for utvikling i kommunen å være medeier og delta styret i Måløy vekst fiber as. Formannskapet får fullmakt til å fastsette størrelsen på kommunens eierskap i selskapet med inntil 40 % eierandel. Vågsøy kommune fastholder gjeldende praksis om at fiber kun kan leies ut, ikke selges. Gjeldende regelverk for utleie av kommunens fiber videreføres. Rådmannen har fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Måløy vekst fiber as innenfor de rammer som kommer av «Reglement for utleie av kommunal fiber av 12. desember 2007» Formannskap Høyre v/repr. Rolf Domstein fremmet forslag om at saken utsettes. Det ble votert over utsettelsesforslaget fra H v/repr. Rolf Domstein. Dette ble enstemmig vedtatt. F-040/14 Saken utsettes Kommunestyre Ingen behandling, jfr. vedtak i Formannskapet i sak 040/14 der saken utsettes. Ingen votering. K-037/14

25 Ingen vedtak Formannskap Bryggjalista v/repr. Einar Midtbø og FrP fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling til vedtak: «Vågsøy kommune ønsker ikke gå inn på eiersiden i Måløy Vekst Fiber A/S.» Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling til vedtak og endringsforslag fra Bryggjalista og FrP. Rådmannens innstilling til vedtak vedtatt mot 2 stemmer. F-051/14 Vågsøy kommunestyre ser det som strategisk viktig for utvikling i kommunen å være medeier og delta styret i Måløy vekst fiber as. Formannskapet får fullmakt til å fastsette størrelsen på kommunens eierskap i selskapet med inntil 40 % eierandel. Vågsøy kommune fastholder gjeldende praksis om at fiber kun kan leies ut, ikke selges. Gjeldende regelverk for utleie av kommunens fiber videreføres. Rådmannen har fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Måløy vekst fiber as innenfor de rammer som kommer av «Reglement for utleie av kommunal fiber av 12. desember 2007» Kommunestyre Bryggjalista v/repr. Einar Midtbø og FrP fremmet endringsforslag: «Vågsøy kommune ønsker ikke gå inn på eiersiden i Måløy Vekst Fiber A/S». Formannskapets innstilling til vedtak ble votert alternativt opp mot endringsforslaget fra Bryggjalista og Frp. Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 5 stemmer. K-044/14 Vågsøy kommunestyre ser det som strategisk viktig for utvikling i kommunen å være medeier og delta styret i Måløy vekst fiber as. Formannskapet får fullmakt til å fastsette størrelsen på kommunens eierskap i selskapet med inntil 40 % eierandel. Vågsøy kommune fastholder gjeldende praksis om at fiber kun kan leies ut, ikke selges. Gjeldende regelverk for utleie av kommunens fiber videreføres. Rådmannen har fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Måløy vekst fiber as innenfor de rammer som kommer av «Reglement for utleie av kommunal fiber av 12. desember 2007».

26 Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommunelova Vågsøy kommune - Reglement for utleie av kommunal fiber av 12. desember 2007 Bakgrunn for saken Nordfjord vekst as vurderer å «selge» selskapet Måløy vekst fiber as til lokalt næringsliv i Vågsøy kommune. Det forventes at dette blir sak under generalforsamlingen i juni Det er også behov for å justere samarbeidsavtale mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as. Saksopplysninger / fakta Vågsøy kommune har bygd ut et omfattende fibernett i perioden Utbyggingen har i hovedsak skjedd i to store utbyggingsprosjekt. Hovedfinansieringen av utbygd fiberkommunikasjon kommer fra Vågsøy kommune og statlige tilskudd, men i siste utbygging har lokalt næringsliv også bidratt med et stort investeringstilskudd (1,8 mnok) kanalisert gjennom Måløy vekst fiber as. Første prosjektet hadde som hovedmål å legge til rette for fiberkommunikasjon for kommuneorganisasjonens ulike lokasjoner, men gav samtidig mulighet for å ta i bruk ledig kapasitet i fibernettet til andre formål. I desember 2007 vedtok kommunestyret reglement for utleie av kommunens fiber. Det ble ikke åpnet for salg av kommunens fiber. Kommunalt eierskap av fiberen sikrer felleskapet tilgang til etablert fiber. Samtidig sikres kommersielle aktører, lokalt næringsliv og andre tilgang til fiberen gjennom etablert reglement for utleie. Ut fra erfaringene fra etableringen av reglementet og frem til i dag ser dette ut til å fungere på en svært god måte. 19. mai 2009 ble selskapet Måløy vekst fiber as etablert. Selskapet var heleid av Måløy vekst as og har fokus på å sikre fremtidsrettede kommunikasjonsløsninger for næringslivet i kommunen. 24. juni 2009 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as om leie av ledig kapasitet i kommunens fiber. Samarbeidsavtalen var oppe som drøftingssak i formannskapet 27. mai For ytterligere å legge til rette for fremtidsrettet kommunikasjon for lokalt næringsliv ble det i 2009/2010 etablert et utbyggingsprosjekt i samarbeid mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as. Som en forlengelse av samarbeidsavtalen hadde Måløy vekst fiber as all kommunikasjon med lokalt næringsliv, mens Vågsøy kommune stod for utbyggingsprosjektet. I løpet av 2010 ble det gjennomført anbudskonkurranse, og i februar 2011 ble det inngått kontrakt om utbygging som ble fullført i løpet av 2011/2012. Vågsøy kommune er eier av all utbygd fiber i prosjektet. Fiberkommunikasjon er etablert for alle bedrifter som ønsket å delta i utbyggingsprosjektet. Flere er kommet til etter hvert. Måløy vekst fiber as er eid 100 % av Nordfjord vekst as. Vågsøy kommune eier ca 23,6 % av Nordfjord vekst as. Styret har gitt daglig leder i Nordfjord vekst as i oppdrag å legge til rette for «salg» av Måløy vekst fiber as til lokalt næringsliv i Vågsøy kommune. Saken vil komme opp under generalforsamlingen i Nordfjord vekst as i juni I samband med et slikt salg bør kommunestyret i Vågsøy gjøre en vurdering av om Vågsøy kommune bør delta på eiersiden i Måløy vekst fiber as. Viktige momenter i en slik vurdering er listet opp under: Vågsøy kommune har bygd ut og er eier av et omfattende fibernett i kommunen. Lokalt fibernett gir også mulighet til tilgang til felles fibernett bygd mellom de 7 Nordfjordkommunene.

27 Kommunen har pr i dag et reglement for utleige av ledig kapasitet i kommunens fibernett. For å sikre fellesskapets interesser på lang sikt er det ikke vurdert som aktuelt å selge fysisk fiber. Tilgangen til ledig kapasitet i nettet for kommersielle aktører og andre sikres gjennom vedtatt reglement for utleie. Lokalt næringsliv er i dag en aktiv bruker av kommunens fibernett, og har ved siste utbygging bidratt med tilskudd. Selskapet Måløy vekst fiber as koordinerer kommunikasjonsløsning via fibernettet for lokalt næringsliv. Gjennomførte utbyggingsprosjekt av fiberkommunikasjon viser at Måløy vekst fiber as allerede i dag er et viktig redskap for samarbeid næringsliv kommune om å etablere og drifte felles kommunikasjonsløsning for næringslivet. Etablert samarbeidsavtale mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as gir Måløy vekst fiber as, og derigjennom lokalt næringsliv, tilgang til ledig kapasitet i kommunens fibernett til en svært lav kostnad. Det bør av den grunn forutsettes at Vågsøy kommune ikke påtar seg økonomiske forpliktelser knyttet til f.eks. seinere tilføring av midler til selskapet ved ett eventuelt eierskap. I og med at Måløy vekst fiber i dag eies 100 % av Nordfjord vekst as er Vågsøy kommune pr i dag indirekte inne som eier av Måløy vekst fiber as. Måløy vekst fiber as kan videreføres som et redskap for tilrettelegging for lokalt næringsliv gjennom aktivt eierskap fra lokalt næringsliv og kommunen. Erfaringene hittil indikerer at det er riktig at Vågsøy kommune er inne som medeier og deltager i styre. Gjeldende samarbeidsavtale mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as er fra før siste utbygging av fiber, og det er behov for å justere avtalen noe. Det forutsettes at justeringene skal være innenfor gjeldende regelverk for Vågsøy kommune for utleie av fiber. I dialog med Måløy vekst fiber as er det under utarbeiding utkast til justert samarbeidsavtale. Et foreløpig utkast er lagt ved saken. Vurdering / konsekvenser Med bakgrunn i gjeldende «Reglement for utleie av kommunens fiber av 12. desember 2007» ligger det innenfor rådmannens fullmakt å utarbeide og inngå samarbeidsavtale med Måløy vekst fiber as så lenge avtalen er innenfor forutsetningene i reglementet. Vedlagte utkast til samarbeidsavtale mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as vurderes å være innenfor nevnte reglement. For å skape god kommunikasjon mellom Vågsøy kommune og Måløy vekst fiber as, og derigjennom effektiv dialog med lokalt næringsliv, vurderes det som viktig at kommunen er med som eier i Måløy vekst fiber as. Forholdene legges da til rette for optimal bruk av eksisterende fibernett samtidig som tett dialog gjør det enklere å få til fremtidig utvikling. Gjennom samarbeidsavtalen og svært rimelig tilgangen til kommunens fibernett tilfører Vågsøy kommune Måløy vekst fiber as store verdier. Ved et eventuelt eierskap i Måløy vekst fiber as bør det tas hensyn til dette ved utforming av eierskapsavtaler. Ved etableringen av Måløy vekst as var eierskapet fordelt med 60% lokalt næringsliv og 40% kommune. En slik fordeling av eierskap kan være aktuell ved videreføring av Måløy vekst fiber as. Rådmannen tilrår: Vågsøy kommune fastholder gjeldende praksis om at fiber kun kan leies ut, ikke selges. Gjeldende regelverk for utleie av kommunens fiber videreføres. Rådmannen har fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med Måløy vekst fiber as innenfor de rammer som kommer av «Reglement for utleie av kommunal fiber av 12. desember 2007».

28 Vågsøy kommunestyre ser det som strategisk viktig for utvikling i kommunen å være medeier og delta i styret i Måløy vekst fiber as. Formannskapet får fullmakt til å fastsette størrelsen på kommunens eierskap i selskapet med inntil 40 % eierandel. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Stiftelsesdokument Måløy Vekst fiber as stiftet 19. mai Vedtekter for Måløy Vekst Fiber AS.doc ÅRSBERETNING_mvfiber2009.doc Reglement for utleie av fiber VK ( ).pdf Utkast samarbeidsavtale med Måløy vekst fiber as om kommunalt fibernett Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 3 I Måløy Vekst AS Signert avtale om kommunalt fibernett mellom Vågsøy kommune og Måløy Vekst

29 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endelig vedtak i: Kommunestyre Arkivsaknr.: 13/375 Saksansvarlig: Odd-Henning Svoren Trafikksikringstiltak i Måløy sentrum, torgområdet Rådmannens innstilling Av omsyn til trafikktryggleik og vidareutvikling av Måløy Torg vedtek formannskapet å etablere buss-stopp i gate 1 og fortau som skissert i saksutgreiinga. Tiltaka vert finansiert gjennom ubundne driftsfond «UK Avsatte midler Måløy Torg, etappe II» Formannskap Ordfører Morten A. Hagen, tjenesteleder Plan og utvikling Janne Midtbø og økonomisjef Norvall Bakke orienterte. Formannskapet diskuterte saken. Rådmann Svanhild Mosebakken opplyste at etter samtale med økonomisjef Norvall Bakke må rådmannens innstilling endres til følgende: «Av omsyn til trafikktryggleik og vidareutvikling av Måløy Torg vedtek formannskapet å etablere buss-stopp i gate 1 og fortau som skissert i saksutgreiinga. Det utarbeides investeringsprosjekt som innarbeides i økonomimelding I 2013 innenfor en ramme på kr finansiert med ubundne kapitalfond «UK Avsatte midler Måløy Torg, etappe II». Rådmannnens endrede innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. F-038/13 Av omsyn til trafikktryggleik og vidareutvikling av Måløy Torg vedtek formannskapet å etablere buss-stopp i gate 1 og fortau som skissert i saksutgreiinga. Det utarbeides investeringsprosjekt

30 som innarbeides i økonomimelding I 2013 innenfor en ramme på kr finansiert med ubundne kapitalfond «UK Avsatte midler Måløy Torg, etappe II Kommunestyre Tjenesteleder Plan og utvikling, Janne Midtbø, orienterte. SP v/repr. Asgeir Solheim ønskte utredning vedr. plassering av bussholdeplass i sjøgaten på nedsiden av Kraftstasjonen. AP v/repr. Helen Hjertaas fremmet utsettelsesforslag. Kommunestyret voterte over utsettelsesforslaget fra AP v/repr. Hjertaas. Dette ble vedtatt mot 4 stemmer. K-045/13 Saken utsettes. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Godkjent utbyggingsplan for Måløy Torg Bakgrunn for saka Trafikksituasjonen i torgområdet er trafikkfarleg. Rådmannen legg fram sak for vurdering av moglege tiltak. Saksopplysningar / fakta Planstatus: Gjeldande plan er Utbyggingsplan for Måløy Torg, vedteken Områdeplan for Måløy sentrum er under utarbeiding. Det er gjennomført ei stadanalyse. Analysen er oppsummert i ei skisse til vidare utviklingspotensiale. I denne skissa er det ikkje lagt til grunn ei vidareføring av sjøgata sør for torget.

31 Plan for utvikling av Måløy Torg I 2001 vart det gjennomført ein konkurranse og det vart valt eit konsept for utvikling av området kring Måløy Torg. Del 1 av torgutbygginga vart gjennomført i Planen vart utarbeidd med ein føresetnad om gjennomføring av sjøgata sørover og eit bilfritt torg med torghandel. Mellombels trafikkløysing i påvente av sjøgata I påvente av sjøgata vart det valt at bussane skulle køyre gjennom torget. For å få til nedkøyringa ved Kiwibutikken vart det teke vekk 6-7 P plasser langs sjøgata og det vart sett opp skilt nr. 370 «stans forbode» på nemnte område. Dette er ei trong og trafikkfarleg løysing

32 fordi bussane køyrer gjennom eit parkeringsareal med tosidig parkering. I dette området er det mange gåande både i samband med handel og reisande til båten. For å få til denne løysinga vart det fjerna parkeringsplassar i sjøgata, ein lyktestolpe på kaia og pullertane i krysset. Bussen køyrer gjennom folkemengda som kjem frå båten og som spreiar seg utover heile torget. Det er observert ulike uheldige trafikkhendingar på torget som m.a. at bussar køyrer mot skiltet «innkøyring forbode» for så å rygge inn mot lekteren. Dette er ein svært trafikkfarleg situasjon som mest truleg oppstår fordi det er vanskeleg for bussen å komme gjennom parkeringsplassen. I dag er det mange privatbilar som nyttar same køyremønster som bussen og det er til tider ein kaotisk trafikksituasjon på torget. Torget vert i tillegg nytta til køyring og parkering i samband med handel på Havfruen eller besøk til Nordfjord Hamn. Trafikkbelastninga gir kommunen årlige kostnader med vedlikehald av granittheller og brustein. Kostnadane er på mellom kr , ,- i arbeid og materiell. I den seinare tid har ein valt å erstatte granittheller med oljegrus for å unngå meir kostnader. Trafikksikringstiltak 1. Buss-stopp i gate 1 Det er vurdert ulike alternative løysingar for busstrafikk. Busstopp i sjøgata på nedsida av Kraftstasjonen. Dette er ei løysing som busselskapet ønskjer, med direkte augekontakt mellom buss og båt. Konsekvensen av denne løysinga er at ein må fjerne omlag 12 p-plassar permanent. Busstopp på nedsida av sjøgata, ned mot torghopen. Dette er ei løysing som medfører at bussane må køyre ut gate 2 for så å komme nord gt1. Dette for å parkere rettvendt mot busstoppet. Konsekvensen av denne løysinga er og at det må fjernast omlag 12 P-plassar og at det i tillegg må ervervast grunn vidare mot nord for å få tilstrekkeleg lengde på busstoppet. Utvide og nyttebusstoppet i gate 1 ved Kraftstasjonen. Dette kan gjerast utan å ta vekk etablerte p-plassar. Busslomma må vere stor nok til at to bussar kan vere der samstundes. Denne løysinga krev god informasjon på båten og ei god skilting i sentrum. Buss og båt kan kommunisere direkte for å sikre korrespondanse mellom bus og båt. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har via Nettbuss fått oversendt kart som viser busstoppet i gate 1 ved Kraftstasjonen. Fylkeskommunen har gjennom brev til Vågsøy kommune gitt uttrykk for at dei håpar at busstoppet framleis kan vere på torget fordi kontakt mellom båt og buss er viktig. Skisse som viser buss-stopp i gate 1:

33 Buss-stoppet kan etablerast ved å utvide det mot krysset. Blomsterbedet på dette populære «treffhjørnet» bør fjernast og fortauet gjerast breiare. Dette vil ha ein kostnad på om lag kr ,-. Demonterte lys og stolpar på torget let seg montere på nokre få timar. Materiell til dette ligg på lager. 2. Trase for gåande frå torget og opp til nytt buss-stopp i gate 1 I dag er trafikkforholda for dei gåande dårleg. Det er ikkje etablert fotgjengarovergang i sjøgata og fortaua opp mot gate 1 og parkeringsplassane i gate 2 er svært smale. Det er behov for å etablere ein fotgjengarovergang i området ved scena. Denne må ha universell utforming. Fortauet vidare opp mot gate 1 må utvidast for å få universell utforming. Området er vist med blått omriss på skissa under. Dette tiltaket medfører at blomsterbedet vert nytta til fortau. Kostnaden knytt til dette er om lag kr ,-. Vurdering / konsekvensar I utgangspunktet var det planlagt at bussane skulle stoppe på busstopp i sjøgata ved torget. I påvente av dette vart det etablert ei mellombels løysing. I områdeplanen for sentrum er sjøgata mot sør ikkje lenger med. Med bakgrunn i dette og ein svært trafikkfarleg situasjon på torget er det ynskjeleg å kome fram til ei løysing som ikkje forutset fullføring av sjøgata sørover. I området rundt torget er det eit stort behov for p-plassar. Ein reduksjon av talet p-plassar er lite ynskjeleg. To av alternativa til busstopp vil redusere talet på p-plassar med omlag 12.

34 Med ei ny trafikkløysing for bussane kan skiltet «stoppforbodsone» kan takast vekk og gje 5-6 nye p-plassar. Nordfjord havn har bygd ut gjestehamna noko som vil gje mange besøkande til Måløy. Det er viktig at torgområdet er ein trafikksikker og god møteplass som kan vidareutviklast. Av omsyn til trafikktryggleik og vidareutvikling av Måløy Torg rår rådmannen til at det vert etablert buss-stopp i gate 1 og at det vert bygd fortau som skissert i saksutgreiinga. Tiltaka vert finansiert gjennom ubundne driftsfond «UK Avsatte midler Måløy Torg, etappe II». Fondet er i dag på kr ,-. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Flytting av busstopp i Måløy sentrum Torget - Parkering Svar fra Øyglimt om parkering på Torget Skilting og trafikkregulering ved torget i Måløy sentrum Torget/parkering/busstopp Investeringsprosjekt torget - Revidert docx Nye opplysninger i saken Lensmann har i brev til Vågsøy kommune v/ Rådmann bedt om snarlig møte vedrørende skilting og trafikkregulering i området Torget i Måløy sentrum. Drift- og anleggsavdelingen v/ Odd-Henning Svoren var i møte med lensmannen , der saken om parkering og de trafikale forholdene på og ved Torget ble diskutert. Det ble fremført en meget sterk oppfordring fra lensmannen til kommunen om å ta de uholdbare forholdene på alvor, med tanke på å flytte busstoppet og stenge torget for all annen trafikk enn det som er gjeldende i skiltvedtak, nr: F-27-F-03 datert Parkeringsselskapet v / daglig leder har i brev av gitt uttrykk for selskapets synspunkter til både busstopp og parkering. Busselskapet er fortsatt bekymret for de uholdbare forholdene, spesielt den trange nedkjøringen til Torget. Kommunestyret har i sak K-089/ vedtatt Kommunedelplan for trafikksikring Planen omtaler under punkt 14 følgende: Tiltak: «Strakstiltak på kommunale veier» ``Torget må frigjøres til dei myke trafikkantene. Dette betyr at parkering må fjernes og at busstoppet må flyttes til gate 1.`` Saksopplysninger / fakta Planstatus:

35 Gjeldende plan er Utbyggingsplan for Måløy Torg, vedtekten Områdeplan for Måløy sentrum er under utarbeiding. Det er gjennomført en stedsanalyse. Analysen er oppsummert i en skisse til videre utviklingspotensiale. I denne skissa er det ikke lagt til grunn ei videreføring av sjøgata sør for torget.

36 Plan for utvikling av Måløy Torg I 2001 vart det gjennomført en konkurranse og det vart valt et konsept for utvikling av området rundt Måløy Torg. Del 1 av torgutbygginga ble gjennomført i Planen ble utarbeidet med en forutsetning om gjennomføring av sjøgata sørover og et bilfritt torg med torghandel. Midlertidig trafikkløsning i påvente av sjøgata. I påvente av sjøgata ble det valgt at bussene skulle kjøre gjennom torget. For å få til nedkjøringen ved Kiwibutikken ble det tatt vekk 6-7 P plasser langs sjøgata og det ble satt opp skilt nr. 370 «Stopp forbudt» på nevnte område. Dette er ei trang, uoversiktlig og trafikkfarlig løsning fordi bussene kjører gjennom et parkeringsareal med tosidig parkering. I dette området er det mange gående både i forbindelse med handel og reisende til båten. For å få til denne løsninga ble det fjerna parkeringsplasser i sjøgata, en lyktestolpe på kaia og pullertene i krysset. Bussen kjører gjennom folkemengden som kommer fra båten og som sprer seg utover hele torget. Det er observert ulike uheldige trafikkhendinger på torget som m.a. at busser kjører mot skiltet «innkjøring forbudt» for så å rygge inn mot lekteren. Dette er en svært trafikkfarlig situasjon som mest trolig oppstår fordi det er vanskelig for bussen å komme gjennom parkeringsplassen. I dag er det mange privatbiler som nytter same kjøremønster som bussen og det er til tider en kaotisk trafikksituasjon på torget. Torget blir i tillegg brukt til kjøring og parkering i forbindelse med handel på Havfruen eller besøk til Nordfjord Havn. Trafikkbelastningen gir kommunen årlige kostnader med vedlikehold av granittheller og brostein. Kostnadene er på mellom kr , ,- i arbeid og materiell. I den senere tid har en valgt å erstatte granittheller med oljegrus for å unngå mer kostnader.

37 Trafikksikringstiltak 3. Buss-stopp i gate 1 Det er vurdert ulike alternative løsninger for busstrafikk. Busstopp i sjøgata på nedsida av Kraftstasjonen. Dette er ei løsning som busselskapet ønsker, med direkte øyekontakt mellom buss og båt. Konsekvensen av dette er at en må fjerne p-plasser permanent. Busstopp på nedsida av sjøgata, ned mot torghopen. Dette er en løsning som medfører at bussene må kjøre ut gate 2 for så å komme nord gate 1. Dette for å parkere rettvendt mot busstoppet. Konsekvensen av denne løsninga er og at det må fjernes 12 P-plasser og at det i tillegg må erverves grunn videre mot nord for å få tilstrekkelig lengde på busstoppet. Utvide og nyttebusstoppet i gate 1 ved Kraftstasjonen. Dette kan gjøres uten å redusere antallet etablerte p-plasser. Busslommen blir stor nok til to busser, men denne løsningen krever god informasjon på båten og god skilting i sentrum. Buss og båt kan kommunisere direkte for å sikre korrespondanse. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har via Nettbuss fått oversendt kart som viser busstoppet i gate 1 ved Kraftstasjonen. Fylkeskommunen har gjennom brev til Vågsøy kommune gitt uttrykk for at de håper at busstoppet fortsatt kan være på torget fordi kontakt mellom båt og buss er viktig. Skisse som viser buss-stopp i gate 1: Buss-stoppet kan etableres ved å utvide det mot krysset. Blomsterbedet på dette populære «treffhjørnet» bør fjernes og fortauet gjøres bredere. Dette vil ha en kostnad på ca kr ,-Demonterte lys og stolper på torget let seg montere på noen få timer. Materiell til dette ligg på lager. 4. Trase for gående fra torget og opp til nytt buss-stopp i gate 1 I dag er trafikkforholda for de gående dårlig. Det er ikke etablert fotgjengerovergang i sjøgata og fortaua opp mot gate 1 og parkeringsplassene i gate 2 er svært smale. Det er behov for å etablere en fotgjengerovergang i området ved senen på torget. Denne må ha universell utforming. Fortauet videre opp mot gate 1 må utvides for å få universell utforming. Området er vist med blått omriss på skissa under. Dette tiltaket medfører at blomsterbedet vert nytta til fortau. Kostnaden knyttet til dette er ca kr ,-

38 Vurdering / konsekvenser I utgangspunktet ble det planlagt at bussene skulle stoppe på busstopp i sjøgata ved torget. I påvente av dette ble det etablert en midlertidig løsning. I områdeplanen for sentrum er sjøgata mot sør ikke lenger med. Med bakgrunn i dette og en svært trafikkfarlig situasjon på torget er det ønskelig å komme fram til ei løysing som ikke forutsetter fullføring av sjøgata sørover. I området rundt torget er det et stort behov for p-plasser. En reduksjon av tallet p-plasser er lite ønskelig. To av alternativa til busstopp vil redusere tallet på p-plasser med Med en ny trafikkløsning for bussene kan skiltet «stoppforbudtsone» kan tas vekk og gi 5-6 nye p- plasser. Nordfjord havn har bygd ut gjestehavna noe som vil gi mange besøkende til Måløy. Det er viktig at torgområdet er en trafikksikker og god møteplass som kan videreutvikles. Av hensyn til trafikksikkerhet og videreutvikling av Måløy Torg tilråder rådmannen til at det blir etablert buss-stopp i gate 1 og at det blir bygd fortau som skissert i saksutgreiinga. Tiltaka blir finansiert gjennom ubundne driftsfond «UK Avsatte midler Måløy Torg, etappe II». Fondet er i dag på kr ,-. Trafikksikringstiltak i Måløy sentrum, torgområdet Innstilling til vedtak: Av hensyn til trafikksikkerheten, videre utvikling av Måløy Torg og i samsvar med vedtak i Kommunedelplan for Trafikksikring, vedtar kommunestyret at det blir etablert et utvidet busstopp i gate 1 og fortau som skissert i saksutredningen. Tiltaket blir finansiert gjennom ubundne driftsfond «UK Avsatte midler Måløy Torg, etappe

39 II», Innenfor en ramme på Kr , Formannskap Formannskapet diskuterte saken. Formannskapet fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: «Formannskapet utsetter saken og ber om at saken går direkte til kommunestyret for behandling». Formannskapets endringsforslag enstemmig vedtatt. F-058/14 Formannskapet utsetter saken og ber om at saken går direkte til kommunestyret for behandling Kommunestyre Avdelingsleder kommunalteknikk Odd-Henning Svoren orienterte. Kommunestyret diskuterte. Sp, FrP og Ap fremmet følgende endringsforslag: «Det gis midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for etablering av midlertidig busstopp i sjøgata ved torghopen. Busstoppet etableres snarest mulig. Tiltaket finansieres fra ubundne driftsfond «Avsatt midler Måløy Torg, etappe II». Rådmannens innstilling til vedtak ble votert alternativt opp mot endringsforslaget fra Sp, FrP og Ap. Endringsforslaget fra Sp, FrP og Ap ble enstemmig vedtatt. K-045/14 Det gis midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for etablering av midlertidig busstopp i sjøgata ved torghopen. Busstoppet etableres snarest mulig. Tiltaket finansieres fra ubundne driftsfond «Avsatt midler Måløy Torg, etappe II.

40 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 11/1827 Saksansvarleg: Knut Ove Leite Interkommunalt samarbeid i Nordfjord - Forstudierapportd - Forstudierapport Rådmannen si innstilling Vågsøy kommunestyre vedtek følgjande: 1. Forstudierapport for Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje datert vert godkjend. 2. Det vert gjort vedtak om oppstart av forprosjekt i samsvar med kapittel 6 i forstudierapport, samt hovudmilepælplan og leveransar for prosjektet jf. kapittel Følgjande fagområde går vidare som forprosjekt: Brann og feiing/tilsyn, skatt og kommunal innkrevjing, lønn, sentralbord, og plan- og utviklingstenester. Fagområdet Kommunalteknikk går vidare som forstudie parallelt med forprosjekta. 3. Framlegg til rammeavtale mellom kommunane Eid, Vågsøy og Selje for interkommunalt samarbeid jf. vedlegg 3, vert vedteken. 4. Føresetnad for vedtaket er at det vert gjort positive og likelydande vedtak i EVS-kommunane, samt finansiering frå Fylkesmannen som omsøkt Formannskap Et samlet formannskap fremmet følgende endringsforslag til rådmannens innstilling: 1. Forstudierapport for Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje datert vert godkjend. 2. Før vi går videre med Interkommunalt samarbeid må vi få avklart hvilke kommuner som vil delta i drøftingene rundt ny kommunestruktur.

41 Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling til vedtak og endringsforslag fra et samlet formannskap. Endringsforslaget fra et samlet formannskapet enstemmig vedtatt. F-045/14 3. Forstudierapport for Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje datert vert godkjend. 4. Før vi går videre med Interkommunalt samarbeid må vi få avklart hvilke kommuner som vil delta i drøftingene rundt ny kommunestruktur Kommunestyre Ordfører Morten A. Hagen orienterte. Det fremkom ingen endringsforslag. Formannskapets innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt. K-046/14 1. Forstudierapport for Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje datert vert godkjend. 2. Før vi går videre med Interkommunalt samarbeid må vi få avklart hvilke kommuner som vil delta i drøftingene rundt ny kommunestruktur. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Vedlegg i saka Forstudierapport inkludert 4 vedlegg. K-sak Eid K-sak Vågsøy K-sak Selje Aktuelle lover: Kommunelova. Syner til relevant lovverk i forstudierapport s.67. Saka gjeld Handsaming av forstudierapport for prosjektet Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje (EVSkommunane), samt vedtak om oppstart av forprosjekt. Dette er i samsvar med kapittel 3.3 i Prosjektmandat for Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje Forstudie datert Positive og likelydande vedtak i EVS-kommunane er ein føresetnad for å kunne søke om fornyingsmidlar hjå Fylkesmannen innan fristen 1. juni-14. Desse midlane utgjer 50% av finansiering av prosjektet, og er ein føresetnad for å kunne gå vidare med prosjektet.

42 Bakgrunn for saka: Kommunestyra i Eid, Vågsøy og Selje gjorde i juni 2013 vedtak om godkjenning av prosjektmandat, oppretting av prosjektstilling, samt finansiering av prosjektet Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje. I Eid vart dette gjort i KS-sak 74/13 den , i Vågsøy i KS-sak 63/13 den , og i Selje i KS-sak 51/13 den Prosjektet går over to år frå Saksopplysningar / fakta Prosjektleiar var på plass i 100% stilling frå 18. november-13 og forstudien for prosjektet blei starta opp med frist for ferdigstilling 1. mars. Frist for ferdigstilling av forstudien vart seinare utsett til 1. juni -14. Prosjektet har hatt følgjande prosjektorganisering: Prosjektnamn Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje Prosjekteigar Kommunane Eid, Vågsøy og Selje Styringsgruppe Rådmenn i Eid, Vågsøy og Selje Prosjektansvarleg (PA) Rådmann i Selje Prosjektleiar (PL) Anita O. Hoddevik Prosjektgrupper Leiarar innan aktuelle samarbeidsområde i kommunane Prosjektet sin startdato og sluttdato Prosjektet si totale budsjettramme Hovudmål 2 millionar kroner. Auka kvalitet, styrka fagkompetanse og/eller kostnadseffektive løysingar gjennom interkommunalt samarbeid. (Eid, Vågsøy og Selje) Mål for prosjektet Kommunane Eid, Vågsøy og Selje ønskjer å auke kvalitet, styrke fagkompetanse samt sørgje for kostnadseffektive løysingar for kommunale funksjonar og tenester gjennom interkommunalt samarbeid. Prosjektet var initiert av Eid kommune og alle Nordfjordkommunar fekk tilbod om å bli med i samarbeidet. Vågsøy og Selje takka ja til å bli med i prosjektet. I ettertid fekk Vanylven kommune også tilbod om å bli med, men takka nei i denne omgang. Følgjande fagområde har vore utgreidd i forstudien: Brann og feiing/tilsyn Rekneskap og skatt Lønn Sentralbord, post/arkiv Plan- og utviklingstenester Området Kommunalteknikk er tilrådd utført som forstudie parallelt med samarbeidsområda som går vidare i forprosjektet. Grunna mangel på tid blei ikkje dette fagområdet utgreidd i inneverande prosjektperiode. Mål for forstudien Identifisere samarbeidsområda som har størst potensial og som er enklast å gjennomføre. Legge til rette for eit hovudprosjekt som inneheld fleire delprosjekt. Mål for forprosjekt Foreslå kontorkommune/vertskommune for dei ulike samarbeida. Tilrå kva tenestemeny kontora skal tilby. o Utarbeide forslag til tenesteytingsavtaler inkl. ansvarsfordeling mellom partane. Tilrå organisasjonsform for kvart enkelt samarbeid. Utarbeide ein prosjektrapport med anbefaling til den praktiske gjennomføringa av etableringane og framtidig drift av kontora. Utforme forslag til samarbeidsavtaler for kvart enkelt samarbeid mellom kommunane. Utarbeide forslag til saksframlegg for kvart enkelt samarbeid til politisk behandling i de enkelte kommunane.

43 Mål for hovudprosjekt Tilsette leiar i dei samarbeida det vert gjort politiske vedtak om. Lage ein detaljert plan for oppretting av interkommunale einingar basert på forprosjektrapporten. Gjennomføre denne planen i samarbeid med tilsett leiar. Leiar overtek ansvaret når prosjektleiar overleverar prosjektet til drift. Økonomi Prosjektet si totale budsjettramme er på 2 millionar kroner i perioden , der EVS-kommunane dekker 1 million kroner. Ein føresetnad for finansiering av prosjektet er 50% finansiering av Fylkesmannen via fornyingsmidlar, tilsvarande 1 million kroner. Kapittel i forstudierapport syner oversikt over økonomi for prosjektet. Prosjektet har fått tildelt kr i skjønnsmidlar den Resterande søknadsbeløp på kr vert å søke om innan fristen 1. juni-14. Forstudien har hatt som problemstilling å identifisere samarbeidsområda som har størst gevinstpotensial og som er enklast å gjennomføre med omsyn til kjenneteikn for måloppnåing for hovudprosjektet. Kjenneteikn for måloppnåing er: Gjennomsnittskostnadene for tenestene er redusert. Kvaliteten på tenestene vert opplevd som minst like god som tidligare. Det er etablert eit bærekraftige fagmiljø innan samarbeidsområda som reduserer sårbarhet og bidrar til auka kompetanse blant medarbeidarane. Samarbeidet vert opplevd som positivt av dei tilsette samt bidrar til auka trivsel. Ikkje alle samarbeida kan realisere gevinstar på alle målområda. Eit eller fleire samarbeidsområde kan ha stort gevinstpotensial, men det kan ligge føre hindringar som gjer gjennomføring komplisert. Eit vesentleg moment for forstudien har vore å få fram eventuelle hindringar eller føresetnadar for samarbeid for dei ulike samarbeida, for å kunne vurdere samla kva samarbeid som vil vere enklast å kome i gang med. I kapittel 4.1 i forstudierapport er samarbeidsområda rangert med omsyn til samla gevinstpotensial samt vilkår for å kome i gang med samarbeid. Tabell 5 i kap. 4.1 er grunnlag for tilråding frå styringsgruppa for kva fagområde som bør gå vidare som forprosjekt. Kapittel 6 i forstudierapport gjev anbefaling om vidare arbeid for prosjektet med mål som lista opp ovanfor. Tilråding frå styringsgruppa (kapittel 4.2 i forstudierapport) Styringsgruppa si vurdering er at omtala samarbeidsområde vil gje små økonomiske innsparingar på kort sikt. Grunnlag for dette er mellom anna at kommunane har eit kontinuerlig fokus på omstilling i høve til ein kvar tid gjeldande rammevilkår, samt at kommunane tek ut gevinstar fortløpande i høve til IKT-samarbeidet i Nordfjord. Når det gjeld utvikling av gode og meir robuste fagmiljø vil alle samarbeidsområda gje gevinst i form av mindre sårbare miljø, betra føresetnadar for rekruttering samt behalde kvalifisert arbeidskraft, kompetanseoverføring mellom tilsette, samt heving av kvalitet på tenesteproduksjonen. På grunnlag av prosjektgruppene sitt arbeid og konklusjonar tilrår styringsgruppa at følgjande område går vidare som forprosjekt: Brann og feiing/tilsyn Skatt og kommunal innkrevjing Lønn Sentralbord Plan- og utviklingstenester Tilråding er gjort utifrå ei samla vurdering av gevinstpotensial for samarbeidsområda jf. prosjektmål, samt føresetnadar for å kome i gang med samarbeid. Området Kommunalteknikk (felles administrasjonspersonell) vert vidareført som forstudie parallelt med forprosjektet. Grunna mangel på tid fekk ein ikkje fullføre forstudien for dette området i inneverande prosjektperiode.

44 Utforming av framlegg til rammeavtale for samarbeidet mellom kommunane var også ein del av forstudiet. Viktig punkt som mellom anna føremål med samarbeid, styringsform og organisering, samt økonomi for samarbeida er omtala i rammeavtala. Framlegg til rammeavtale er godkjend av styringsgruppa, og vert lagt fram for politisk godkjenning, vedlegg 3 i forstudierapport. Anbefaling om vidare arbeid Kapittel 6 i forstudierapport gjev anbefaling om vidare arbeid. Jamfør tabell 33 i kap er fyrste hovudleveranse for prosjektet (HL1) komplett prosjektplan for forprosjekt inkludert milepælplan for prosjektgruppene sitt arbeid innan 1. sept.-14. Vurdering / konsekvensar Forstudierapport som ligg føre er svar på prosjektmandat kommunestyra i EVS-kommunane vedtok i juni Forstudien viser at gevinstane ved interkommunalt samarbeid fyrst og fremst gjer seg gjeldande i form av styrka og meir robuste fagmiljø, som vil betre føresetnadar for rekruttering og føre til samla kompetanseheving for dei tilsette, samt heving av kvalitet på tenesteproduksjonen. Det er viktig å utnytte desse gevinstane for å styrke kommunane, og ikkje minst for å realisere potensielle gevinstar IKTsamarbeidet mellom Nordfjordkommunane legg til rette for. Når samarbeid på aktuelle fagområde er etablert og sett i drift kan fleire kommunar inviterast inn i det interkommunale samarbeidet. Regjeringa sitt arbeid med ny kommunereform har vore og er ei utfordring for prosjektet. Målsetting for ny kommunereform er større og meir robuste kommunar med auka makt og mynde. Regjeringa sitt ekspertutval tilrår at kommunane bør minst ha innbyggarar for å sikre ei god oppgåveløysing. Det er viktig med politisk forankring av prosjektet og det er derfor avgjerande å gjennomføre prosjektet i fleire fasar slik at retninga i prosjektet kan korrigerast undervegs om det vert nødvendig. Konklusjon I tråd med tidlegare kommunestyrevedtak i EVS-kommunane sluttar kommunane seg til Forstudierapport for Interkommunalt samarbeid Eid, Vågsøy og Selje datert , samt gjer vedtak om oppstart av forprosjekt i samsvar med kapittel 6 i forstudierapport. Saksgang Saka vert tilrådd av formannskapa på felles formannskapsmøte mellom EVS-kommunane 5. juni på Eid, med endeleg og likelydande vedtak i kommunestyra. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Oversending av felles saksframlegg og Forstudierapport for EVS-samarbeid til politisk handsaming på felles formannskapsmøte 5. juni på Eid - del Tidsplan EVS endra pdf Rapport versjon 3 siste utgåve.pdf Utkast til rammeavtale mellom EVS pdf Notat rådmann Eid pdf prosjektmandat interkommunalt samarbeid versjon 1_14.pdf KS sak Vågsøy oppstart pdf KS sak Eid oppstart pdf KS sak Selje oppstart pdf Selje Formannskap sak 059/14 - Framlegg til Kommunestyret Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 U Formannskapet inkl.1. vara ,; Kommunestyret inkl. 1.og 2. vara Invitasjon til utvida samarbeid om interkommunale tenester

45 1 I Eid kommune Invitasjon til utvida samarbeid om interkommunale tenester 3 I Eid kommune Notat til Formannskap - fellesmøte i Vågsøy I Selje kommune Referat fra felles Formannskapsmøte Selje, Eid og Vågsøy I Selje kommune Interkommunalt samarbeid Selje-Eid-Vågsøy - Uttale fra formannskapet 8 X Prosjektmandat Interkommunalt samarbeid 9 I Selje kommune Melding om vedtak fra Selje kommune om interkommunalt samarbeid - Selje, Vågsøy og Eid 11 X Knut Ove Leite Oversending av felles saksframlegg og Forstudierapport for EVS-samarbeid til politisk handsaming på felles formannskapsmøte 5. juni på Eid - del 1 12 X Knut Ove Leite Oversending av felles saksframlegg og Forstudierapport for EVS-samarbeid til politisk handsaming på felles formannskapsmøte 5. juni på Eid - del 2 Eid kommune; Interkommunalt samarbeid i Nordfjord - 13 U Selje kommune Forstudierapport - Oversendelse av vedtak 14 I Selje kommune Selje Formannskap sak 059/14 - Framlegg til Kommunestyret

46 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 14/793 Saksansvarleg: Knut Ove Leite Uttale til framlegg om innføring av godkjenning av kommunale låneopptak i perioden Rådmannen si innstilling Vågsøy kommunestyre ber regjeringa avstå frå å fremme framlegget til endring i kommunelov når det gjeld godkjenning av kommunale låne opptak Formannskap Ingen merknader. Rådmannens innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. F-054/14 Vågsøy kommunestyre ber regjeringa avstå frå å fremme framlegget til endring i kommunelov når det gjeld godkjenning av kommunale låne opptak Kommunestyre SV v/repr. Herdis Holvik fremmet følgende tilleggsforslag: «Dersom Stortinget sluttar seg til forslaget om statleg godkjenning av kommunale låneopptak, må investeringsplanar og avtalar som er innarbeidde i økonomiplanen ikkje kunne stoppast av den nye statlege godkjenningsordninga».

47 Det ble votert først over Formannskapets innstilling til vedtak. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over tilleggsforslaget fra SV v/repr. Holvik. Dette ble enstemmig vedtatt. K-047/14 Vågsøy kommunestyre ber regjeringa avstå frå å fremme framlegget til endring i kommunelov når det gjeld godkjenning av kommunale låne opptak. Dersom Stortinget sluttar seg til forslaget om statleg godkjenning av kommunale låneopptak, må investeringsplanar og avtalar som er innarbeidde i økonomiplanen ikkje kunne stoppast av den nye statlege godkjenningsordninga. Høyring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereforma. Aktuelle lover Kommunelova Bakgrunn for saka Kommunaldepartementet gjer framlegg om ei midlertidig endring av reglane om låneopptak i kommunelova. No er det berre kommunar i ROBEK-registeret som må ha godkjenning til å ta opp nye lån og inngå langsiktige leigeavtalar/økonomiske forpliktingar ut over 4 år. Som konsekvens av kommunereforma ønskjer regjeringa ein tidsavgrensa godkjenning for alle kommunar i perioden Dette for å unngå at kommunar gjer «taktiske» disposisjonar for å binde opp framtidige disposisjonar i ein større kommune. Saksopplysningar / fakta Det blir gjort slikt framlegg om endring i kommunelova: «I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal 60 nytt nr. 6 lyde: 6. Også for kommuner som ikke er underlagt statlig godkjenning etter nr. 1, er vedtak i kommunestyret for budsjettårene 2015 til og med 2017 om opptak av lån eller om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen utgifter ut over fire budsjettår, ikke gyldig før det er godkjent av fylkesmannen. Kommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om kravet om godkjenning. III Lova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med 14. mai 2014.» Grunngjevinga i lovprp. er kort: «Det skal gjennomførast ei kommunereform, sjå nærare Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidd eit framlegg til lovendring som styrker den statlege kontrollen med økonomien til kommunane. Føremålet med framlegget til lovendring er å sikre at kommunane ikkje gjennomfører uheldige økonomiske disposisjonar og strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma. Framlegget til lovendring går ut på at kommunale vedtak om låneopptak og langsiktige leigeavtalar ikkje er gyldige før dei er godkjende av fylkesmannen. Departementet vil legge

48 opp til ei effektiv og ubyråkratisk handsaming av søknader om godkjenning av låneopptak osb.» Høyringsfristen er sett til 25. juni 2014 medan lova vert gitt tilbakevirkande kraft frå 14. mai i år. Den gjeld imidlertid først for låneopptak frå Låneopptak basert på budsjettet for 2014 eller gjort gjeldande gjennom året, er difor ikkje omfatta. Vurdering / konsekvensar Kommunereforma tek i regjeringa sine dokument utgangspunkt i: «Regjeringen vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Regjeringen ønsker å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Kommunene har, innenfor rammen av nasjonale mål, et bredt spekter av funksjoner knyttet til tjenesteproduksjon, demokrati, myndighetsutøving og samfunnsutvikling. Regjeringen vil satse videre på kommunene og styrke velferdstjenestene der folk bor. Nærhetsprinsippet, sominnebærer å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig og en tro på det lokale folkestyret, er grunnlaget for at regjeringen ønsker å gjennomføre en kommunereform der det også tas sikte på å gi kommunene flere oppgaver. Det lokale selvstyret står sterkt i Norge. Regjeringen vil forsterke og utvikle det lokale selvstyret. Kommunereformen er en reform for styrket lokaldemokrati, bedret tjenestetilbud og mer rettsriktig og effektiv forvaltning. En hensiktsmessig kommuneinndeling er avgjørende for å sikre og videreutvikle framtidige velferdstjenester og en god og helhetlig lokal samfunnsutvikling. Et sentralt utgangspunkt for kommunereformen er å forenkle, fornye og forbedre styringen av og i kommunene.» Lovframlegget vitnar ikkje om den heilt store tiltrua til lokaldemokratiet. Det som må vere redsle for at kommunane set i gong utbyggingar i stor stil av nye rådhus, kulturhus ol som gjer at dette framlegget kjem. Framlegget inneber at Fylkesmannen vert tiltenkt å kunne overprøve kommunale vedtak som er finansierte innaforbudsjett og økonomiplan. Konsekvensen er at kommunane vert pådytta auka arbeid med søknadsprosedyrar og grunngjeving i høve alle låneopptak anten det gjeld sjølvfinansierande tiltak til VAR og START-lån og naudsynte utbyggaingar til skule og omsorgstiltak. Det er neppe mange kommunar som er i posisjon til å hive seg rundt og bygge nytt rådhus innafor det tidspekteret som er lagt på kommunereforma. Dei fleste kommunepolitikarar vil ha fokus på tenestetilbodet i kommunereforma, og dette er slått fast i regjeringa sitt dokument, sitat: «Regjeringen vil satse videre på kommunene og styrke velferdstjenestene der folk bor. Nærhetsprinsippet, som innebærer å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig og en tro på det lokale folkestyret, er grunnlaget for at regjeringen ønsker å gjennomføre en kommunereform der det også tas sikte på å gi kommunene flere oppgaver.» Rådmannen ber kommunestyret gå i mot denne lovendringa. Framlegget er i seg sjølv ei mistillitserklæring til lokale folkevalde og deira intensjonar for utvikling av kommunane. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Høyringsnotat med frist 25 juni 2014.pdf Høring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kom (L)(53138).pdf

49 Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Det kongelige kommunal- og regionaldepartementet Høring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen

50 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyre Arkivsaknr.: 14/639 Saksansvarleg: Irene Sivertsen TV-aksjonen NRK - Oppretting av kommunekomite og økonomisk bidrag Rådmannen si innstilling 1. Som kommunekomitè for TV-aksjonen 2014 oppnevnast: 1. Leiar: Ordførar 2. Nestleiar: Varaordførar 3. For Bryggja med Nordstranda: Dag Almenning og Bryggja sanitetsforening 4. For Fastlandet: Jofrid Degnepoll 5. For Måløy: Reidun Blaalid og Mette Sandal 6. For Vestre krets: Marte Iren Lade 7. For Nord-Vågsøy: Ole Mathisen 2. Vågsøy kommune gjev kr.. til årets TV-aksjon med dekning over midlar Formannskapet har til disposisjon. Rådmannen viser til Valnemnda si innstilling Formannskap Formannskapet fremmet følgende forslag til pkt. 2 i rådmannens innstilling: «2. Vågsøy kommune gjev kr ,- til årets TV-aksjon med dekning over midlar Formannskapet har til disposisjon». Valgnemndas innstilling til vedtak i pkt. 1 Kommunekomitè: enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling om beløp kr ,- til årets TV-aksjon enstemmig vedtatt. F-059/14 1. Som kommunekomitè for TV-aksjonen 2014 oppnevnast: 1. Leiar: Ordførar 2. Nestleiar: Varaordførar

51 3. For Bryggja med Nordstranda: Dag Almenning og Bryggja sanitetsforening 4. For Fastlandet: Jofrid Degnepoll 5. For Måløy: Reidun Blaalid og Mette Sandal 6. For Vestre krets: Marte Iren Lade 7. For Nord-Vågsøy: Ole Mathisen 2. Vågsøy kommune gjev kr ,- til årets TV-aksjon med dekning over midlar Formannskapet har til disposisjon. Rådmannen viser til Valnemnda si innstilling Kommunestyre Ordfører Morten A. Hagen orienterte. Det fremkom ingen endringsforslag. Det ble først votert over Formannskapets innstilling til vedtak punkt 1. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble deretter votert over Formannskapets innstilling til vedtak punkt 2. Dette ble enstemmig vedtatt. K-048/14 1. Som kommunekomitè for TV-aksjonen 2014 oppnevnast: 1. Leiar: Ordførar 2. Nestleiar: Varaordførar 3. For Bryggja med Nordstranda: Dag Almenning og Bryggja sanitetsforening 4. For Fastlandet: Jofrid Degnepoll 5. For Måløy: Reidun Blaalid og Mette Sandal 6. For Vestre krets: Marte Iren Lade 7. For Nord-Vågsøy: Ole Mathisen 2. Vågsøy kommune gjev kr ,- til årets TV-aksjon med dekning over midlar Formannskapet har til disposisjon. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Fylkesaksjonskomitèen for årets TV-aksjon ber ved e-post til ordførar, datert , om å oppnemne kommunekomitè for årets TV-aksjon. Sjå vedlagte dokument. Bakgrunn for saka I år fyller TV-aksjonen 40 år. Årets TV-aksjon går til Kirkens Nødhjelp, og aksjonsdagen er søndag 19. oktober. Aksjonen har fått namnet «Vann forandrer alt». Fylkesaksjonsleiar i Sogn og Fjordane er Kristin Sandal. Fylkesaksjonskomitè i Sogn og Fjordane vil bli oppretta og leia av fylkesmannen. Innsamlingsbeløpet frå TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelp og skal sikre tilgang til reint vatn for over ein million menneske. Kvinner og barn treng ikkje bruke mange timar kvar dag på å

52 hente vatn. Det gjev dei muligheit til å gå på skule og arbeid, noko som igjen utviklar heile samfunn. Saksopplysningar / fakta Det har vore praksis at valnemnda legg fram forslag til val. Valnemnda er kontakta og valnemnda si innstilling vil bli lagt fram i møtet. Ordførar og varaordførar har vore leiar og nestleiar i kommunen sine årlege komitear for TV-aksjonen. Når det gjeld økonomiske bidrag har kommunen fram til 2011 gjeve kr ,- som sitt årlege bidrag til aksjonane. I 2012 og 2013 vart det samrøystes vedteke å auke til kr ,- for på denne måten å vere med på å skape eit betre resultat for Vågsøy kommune. Dette har vore dekka over dei midlane Formannskapet disponerar. Om Formannskapet vil gå inn med same beløp i år som i fjor er opp til Formannskapet. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Informasjonsbrev frå TV-aksjonen Innstilling til TV-aksjonen fra Valgnemnda

53 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 14/481 Saksansvarleg: Knut Ove Leite Nordfjord Havn IKS - Endring i vedtekt. Rådmannen si innstilling Vågsøy kommunestyre vedtek endring i Nordfjord Hamn IKS sine vedtekter 6-4 Havnekassens forvaltning, låneopptak og garantistillelse: «Innafor dei økonomiske rammer og økonomiplanen som er vedteken av hamnerådet, avgjer hamnestyret korleis hamnekassa sine midlar skal forvaltast, og tek avgjerd om plassering av midlane, samt om utleige og eventuelt feste av eigedomar NH eig eller disponera. Lånegjeld til investeringar i samsvar med økonomiplan og økonomiske rammer fastsett av hamnerådet, vert gjort vedtak om av hamnestyret. Dei samarbeidande kommunane gjev hamnestyret fullmakt til å ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformal og refinansiering innafor ei samla låneramme som er 10 gongar gjennomsnittleg omsetning rekna av dei 3 siste åra. Vedtak om opptak av lån skal godkjennast av Fylkesmannen i medhald av 22 i Lov om Interkommunale selskaper av Etter hamnerådet sine nærare vedtak kan hamnestyret stå føre pantsetjing og avhending av hamnekassa sine eigedomar og innretningar. Hamnevesenet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigendelar til sikring av kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar til sikring av andre sine økonomiske ansvar. Hamnevesenet kan ikkje sjølv låne ut pangar. Dersom det vert kravd stilt garanti frå dei samarbeidande kommunar, må dette vedtakast av dei respektive kommunestyra. Den einskilde kommune garanterer i slike tilfelle for ein del av lånet som svarer til kommunen sin eigardel.» Formannskap Rådmann Knut Ove Leite orienterte.

54 Rådmannens innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. F-053/14 Vågsøy kommunestyre vedtek endring i Nordfjord Hamn IKS sine vedtekter 6-4 Havnekassens forvaltning, låneopptak og garantistillelse: «Innafor dei økonomiske rammer og økonomiplanen som er vedteken av hamnerådet, avgjer hamnestyret korleis hamnekassa sine midlar skal forvaltast, og tek avgjerd om plassering av midlane, samt om utleige og eventuelt feste av eigedomar NH eig eller disponera. Lånegjeld til investeringar i samsvar med økonomiplan og økonomiske rammer fastsett av hamnerådet, vert gjort vedtak om av hamnestyret. Dei samarbeidande kommunane gjev hamnestyret fullmakt til å ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformal og refinansiering innafor ei samla låneramme som er 10 gongar gjennomsnittleg omsetning rekna av dei 3 siste åra. Vedtak om opptak av lån skal godkjennast av Fylkesmannen i medhald av 22 i Lov om Interkommunale selskaper av Etter hamnerådet sine nærare vedtak kan hamnestyret stå føre pantsetjing og avhending av hamnekassa sine eigedomar og innretningar. Hamnevesenet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigendelar til sikring av kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar til sikring av andre sine økonomiske ansvar. Hamnevesenet kan ikkje sjølv låne ut pangar. Dersom det vert kravd stilt garanti frå dei samarbeidande kommunar, må dette vedtakast av dei respektive kommunestyra. Den einskilde kommune garanterer i slike tilfelle for ein del av lånet som svarer til kommunen sin eigardel.» Kommunestyre Ordfører Morten A. Hagen orienterte. Det fremkom ingen endringsforslag. Formannskapets innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. K-049/14 Vågsøy kommunestyre vedtek endring i Nordfjord Hamn IKS sine vedtekter 6-4 Havnekassens forvaltning, låneopptak og garantistillelse: «Innafor dei økonomiske rammer og økonomiplanen som er vedteken av hamnerådet, avgjer hamnestyret korleis hamnekassa sine midlar skal forvaltast, og tek avgjerd om plassering av midlane, samt om utleige og eventuelt feste av eigedomar NH eig eller disponera. Lånegjeld til investeringar i samsvar med økonomiplan og økonomiske rammer fastsett av hamnerådet, vert gjort vedtak om av hamnestyret. Dei samarbeidande kommunane gjev hamnestyret fullmakt til å ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformal og refinansiering innafor ei samla låneramme som er 10 gongar gjennomsnittleg omsetning rekna av dei 3 siste åra. Vedtak om opptak av lån skal godkjennast av Fylkesmannen i medhald av 22 i Lov om Interkommunale selskaper av

55 Etter hamnerådet sine nærare vedtak kan hamnestyret stå føre pantsetjing og avhending av hamnekassa sine eigedomar og innretningar. Hamnevesenet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigendelar til sikring av kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar til sikring av andre sine økonomiske ansvar. Hamnevesenet kan ikkje sjølv låne ut pangar. Dersom det vert kravd stilt garanti frå dei samarbeidande kommunar, må dette vedtakast av dei respektive kommunestyra. Den einskilde kommune garanterer i slike tilfelle for ein del av lånet som svarer til kommunen sin eigardel.» Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Kommunelova Lov om interkommunale selskaper Økonomireglementet Bakgrunn for saka Nordfjord Hamn IKS ber om at eigarkommunane endrar låneramma som dei står som garantist for i høve eigarandel. Det vert foreslått å gå vekk i frå eit fast beløp og i staden garantere for ei låneramme basert på utviklinga i omsetning. Søknad, gjeldande vedtekter og rekneskap/årsrapport 2013 ligg ved. Saksopplysningar / fakta I eksisterande vedtekter garanterer eigarkommunane for ei låneramme på i utgangspunktet 90 mill som er indeksregulert sidan 2002 og er no 112,8. Dette har fungert greitt til no og også investeringa i Barstadvika skjer innafor denne ramma. Utfordringa er at havna driv inntektsbringande aktivitet der investering gir ny aktivitet og inntekter. Dette har hatt som konsekvens at omsetninga har stige vesentleg meir enn indeksreguleringa sidan oppretting av selskapet g låneramma. Det er difor ønskjeleg at låneramma vert knytt opp i mot 10 gonger gjennomsnittleg omsetning siste 3 år. På denne måten vil ein kunne tilpasse låneramma auka aktivitet utan å måtte gå på eigarkommunane for nye prosjekt. I den aktuelle situasjonen er det utviding av kapasiteten i Loen som vil kreve auke i låneramma. Havna foreslår slik ensdra 6-4 Havnekassens forvaltning, låneopptak og garantistillelse: «Innafor dei økonomiske rammer og økonomiplanen som er vedteken av hamnerådet, avgjer hamnestyret korleis hamnekassa sine midlar skal forvaltast, og tek avgjerd om plassering av midlane, samt om utleige og eventuelt feste av eigedomar NH eig eller disponera. Lånegjeld til investeringar i samsvar med økonomiplan og økonomiske rammer fastsett av hamnerådet, vert gjort vedtak om av hamnestyret. Dei samarbeidande kommunane gjev hamnestyret fullmakt til å ta opp lån til kapitalformål, likviditetsformal og refinansiering innafor ei samla låneramme som er 10 gongar gjennomsnittleg omsetning rekna av dei 3 siste åra. Vedtak om opptak av lån skal godkjennast av Fylkesmannen i medhald av 22 i Lov om Interkommunale selskaper av

56 Etter hamnerådet sine nærare vedtak kan hamnestyret stå føre pantsetjing og avhending av hamnekassa sine eigedomar og innretningar. Hamnevesenet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigendelar til sikring av kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar til sikring av andre sine økonomiske ansvar. Hamnevesenet kan ikkje sjølv låne ut pangar. Dersom det vert kravd stilt garanti frå dei samarbeidande kommunar, må dette vedtakast av dei respektive kommunestyra. Den einskilde kommune garanterer i slike tilfelle for ein del av lånet som svarer til kommunen sin eigardel.» Omsetninga 3 siste åra har vore: 2011 Kr. 14,9 mil Kr. 16,8 mil Kr 17,2 mil Dette vil gje ei låneramme på pt. 163 mill. Havna låner til same vilkår som kommunane i ma Kommunalbanken. Endringa føreset likelydande vedtak i alle kommunane. Vurdering / konsekvensar Vågsøy kommune har ein eigardel på 48% av Nordfjord Hamn IKS og vil stå som garantist for tilsvarande beløp. Auken i låneramma inneber ein auke i ansvar frå 48% av 112,8 til 163 mill. kr. Eksisterande låneramme har vore tenleg til no, men rådmannen er samd med styret at det er meir tenleg å knyte låneramma opp i mot omsetning. Dette tek betre høgde for auka aktivitet og inntekter som konsekvens av investeringar. Det er heller ikkje ønskjeleg at enkeltprosjekt som i dette tilfelle krev auka ramme, skal få si prøving i kvart kommunestyre. Ei ramme som skissert på 10 gonger omsetning, skal både kunne tilfredstille selskapet sin naturlege vekst og sikre ei grense mot kva selskapet vil kunne forsvare økonomisk. Selskapet har hatt ei god utvikling i sine kjerneområde i Måløy og Olden, og det er grunn til å tru at dette vil halde fram. Årsrapporten for 2013 viser eit godt resultat og at havna har økonomi til å investere. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg SØKNAD OM UTVIDELSE AV NORDFJORD HAVN IKS LÅNERAMME Vedtekter Nordfjord Havn IKS.pdf Årsrapport 2013.pdf Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Fylkesmannen i Sogn Nordfjord Havn IKS - godkjenning av låneopptak i og Fjordane Kommunalbanken 2 I Nordfjord Havn IKS SØKNAD OM UTVIDELSE AV NORDFJORD HAVN IKS LÅNERAMME 5 X Knut Ove Leite Nordfjord Havn IKS Årsrapport

57 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnummer Formannskap /14 Kommunestyre /14 Endeleg vedtak i: Kommunestyret Arkivsaknr.: 13/145 Saksansvarleg: Knut Ove Leite 132 KV-ledning Ytre ring Nordfjord Rådmannen si innstilling 1. Vågsøy kommunestyre er positiv til ei realisering av 132 Kv-leidning Ytre Ring Nordfjord med omsyn til forsyningssituasjonen til kommunen. 2. For å unngå framtidige konfliktar med fjordkryssing og hamneutbygging, ber kommunestyret om at trasèen 4.3 Rugsundøy-Verpeneset vert vald. Øvrige trasèval har ikkje kommunestyret merknader til Formannskap Et samlet formannskap fremmet fremmet nytt pkt. 3: «3. Vågsøy kommunestyre krever at nødvendig kraftforsyning til nåværende og fremtidig industriutbygging blir sikret.» Et samlet formannskap voterte over rådmannens innstilling til vedtak og nytt pkt. 3 fremmet av et samlet formannskap. Dette ble enstemmig vedtatt. F-048/14 1. Vågsøy kommunestyre er positiv til ei realisering av 132 Kv-leidning Ytre Ring Nordfjord med omsyn til forsyningssituasjonen til kommunen. 2. For å unngå framtidige konfliktar med fjordkryssing og hamneutbygging, ber kommunestyret om at trasèen 4.3 Rugsundøy-Verpeneset vert vald. Øvrige trasèval har ikkje kommunestyret merknader til. 3. Vågsøy kommunestyre krever at nødvendig kraftforsyning til nåværende og fremtidig industriutbygging blir sikret Kommunestyre

58 Ordfører Morten A. Hagen orienterte. Sp v/repr. Reiel Fagerlid fremmet forslag til nytt punkt 3: «Vågsøy kommune krev at 132KV lina Nave Deknepollen blir bygd som i tidlegare konsesjon. Dette for å sikre stabil og god straumforsyning i Ytre Nordfjord.» Det ble først votert over Formannskapets innstilling til vedtak punkt 1. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble så votert over Formannskapets innstilling til vedtak punkt 2. Dette ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til vedtak punkt 3 ble votert alternativt opp mot forslag om nytt punkt 3 fremmet av Sp v/repr. Fagerlid. Forslag fra Sp v/repr. Fagerlid ble enstemmig vedtatt. K-050/14 1. Vågsøy kommunestyre er positiv til ei realisering av 132 Kv-leidning Ytre Ring Nordfjord med omsyn til forsyningssituasjonen til kommunen. 2. For å unngå framtidige konfliktar med fjordkryssing og hamneutbygging, ber kommunestyret om at trasèen 4.3 Rugsundøy-Verpeneset vert vald. Øvrige trasèval har ikkje kommunestyret merknader til. 3. Vågsøy kommune krev at 132KV lina Nave Deknepollen blir bygd som i tidlegare konsesjon. Dette for å sikre stabil og god straumforsyning i Ytre Nordfjord. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Energiloven, LOV Energilovforskriften, FOR Forskrift om energiutredninger, FOR Kommuneplanens arealdel. Bakgrunn for saka Det skal byggast ny straumtilførsel til Ytre Nordfjord- 132 kv Ytre ring. Tilførselslina kjem frå Ålfoten forsyningssentral og skal ende opp i Deknepollen sentr. Saka har vore til høyring før, og det er no snakk om eit revidert forslag som vert foreslått i ein andre høyringsrunde. Dei vesentlegaste endringane er i Bremanger kommune. SFE er søkjar. Høyringsfristen er 2. juni, men NVE har skriftleg stadfesta at kommunestyret si handsaming 19. juni vert å sjå på som innafor fristen. Saksopplysningar / fakta Lina skal tene fleire interesser. Kunne ta i mot straum frå planlagde vindparkar, lage ringforsyning som reduserer utfall ved straumbrot og sikre meir kraft til Vågsøy. I Vågsøy er alternativa redusert i høve første høyring. Ein fremmar no kun søknad om kryssing frå Rugsundøy. Alternativet over Husevågøy er forlatt. Det foreslåtte alternativet er frå Rugsundøy i kabel til Bikkjelsneset eller Verpeneset og i luftspenn til eksisterande leidning mot Deknepollen. Ein følgjer eksisterande trasè frå Nygårdsvatnet.. Sjøkryssinga ligg om lag i traseen for planlagt fjordkryssing med bru. Det er her også vurdert i

59 landføring ved Angelshaug, men dette er teke ut av søknaden grunna konflikt med busetnad/fritidsbustader. SFE utalar at dei 2 alternativa er likeverdige. Det er for dei mindre vesentleg kva løysing av dei to som vert vald. Ein konsekvens av ringforsyninga er at ei av leidningane mot Bryggja vert demontert. Vurdering / konsekvensar Valet av ilandføringsstad i Vågsøy kjem for Bikkjelsneset sin del i konflikt både med kaiområdet som ligg i arealdelen i kommuneplanen og planane for fjordkryssing anten med ferje eller bru. Uttale frå Nordfjord Hamn IKS ligg ved. Dei går i mot løysinga på Bikkjelsneset. Kommunedelplanen for fjordkryssing er enno ikkje lagt ut til høyring, men ein legg ved kart frå planen som syner at ilandføringspunktet for kabelen kjem nær området anten for fergekai eller bru. Ettersom det er enklare å tilpasse seg dette no enn i ettertid, må ein difor gå for alternativet med ilandføring på Verpeneset. Den planlagde fjordkryssing med ferge/bru er omtalt i dokumentet og slik sett kjent for NVE. Konsekvensane elles i Vågsøy er relativt små ettersom ein ikkje kjem i arealkonflikt med andre interesser. Det vil også vere ei estetisk forbetring at ei av linene mot Nave fordelingsstasjon vert fjerna som konekvens av utbygginga. Det er elles grunn til å understreke at å sikre tryggare og betre straumforsyning til Vågsøy er viktig for ma næringsutviklinga i kommunen.. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg SFE Ny 132kV ytre ring Nordfjord. høring av tilleggssøknad Høyringsdokument Ytre ring.pdf Fjordkryssing ferge.pdf