Innkalling. Solund kommune. Sakliste. Utval: FORMANNSKAP Møtestad: Møterommet Dato: Tid: Kl. 09:00

Transkript

1 Solund kommune Innkalling Utval: FORMANNSKAP Møtestad: Møterommet Dato: Tid: Kl. 09:00 Solund formannskap vert med dette kalla inn til møte. Representantar med lovleg forfall eller som er ugilde i nokon av sakene, må snarast råd melde frå til Solund Servicekontor, telefon eller e- post post@solund.kommune.no slik at vararepresentantar kan kallast inn. Vararepresentantar til formannskapet møter etter nærare innkalling. Saksdokumenta ligg til ettersyn i ekspedisjonen på kommunehuset Sakliste Sak nr. Sakstittel 027/17 Skriv og melding 028/17 Val av politiske representantar i arbeidgrupper kommuneplan 029/17 Utfordringsdokument ved oppstart av revisjon kommuneplan 030/17 Eventuelt sal av grindenaust i Straumen gbnr 8/1 Solund kommune Gunn Åmdal Mongstad -ordførar-

2 Sakliste Sak nr. Sakstittel 027/17 Skriv og melding 028/17 Val av politiske representantar i arbeidgrupper kommuneplan 029/17 Utfordringsdokument ved oppstart av revisjon kommuneplan 030/17 Eventuelt sal av grindenaust i Straumen gbnr 8/1

3 Solund kommune Arkiv: K1-033 ArkivsakID: 17/281 JournalpostID: 17/1202 Sakshandsamar: Sollaug Steinsund Osland Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 027/17 FORMANNSKAP Skriv og melding ADMINISTRASJONSSJEFEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Meldingane vert tekne til vitande slik dei ligg føre. 32T Saksnummer Tittel 1 Samhandlingsnytt mars Samhandlingsnytt april 2017

4 Samhandlingsnytt Mars 2017 Samhandlingskonferansen i Sogn og Fjordane Torsdag 20. & fredag 21. april på Scandic Sunnfjord Hotel, Førde Samhandlingskonferansen er eit årleg fellesarrangement mellom fleire viktige samfunnsaktørar i fylket. Helse Førde HF, KS Sogn og Fjordane, Fylkesmannen, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Det felles brukarutvalet i fylket og Høgskulen på Vestlandet er arrangørar. På Samhandlingskonferansen freistar ein på tvers av sektorar og forvaltingsnivå å løfte fram og synleggjere døme på innovative satsingar, formidle ny kunnskap og presentere teknologiske nyvinningar. Årets konferanse er bygd opp rundt følgande hovudtema: Leiing Innovasjon og oppgåvedeling Praktisk bruk av velferdsteknologi i Sogn og Fjordane Samhandlingskonferansen er årets store møtepunkt! Her møtast leiarar, brukarar, fagfolk og kollegaer på tvers av kommunegrenser og sektorar. Bli med du og! Sjå våre nettsider i høve program og påmelding Oksygen og kompetanse heim til brukarane Helse Førde HF overtok distribusjonen av oksygen til brukarar i Sogn og Fjordane frå 1. februar Overtakinga er planlagt i nært samarbeid med lungelegane/lungesjukepleiarane i føretaket og dei tilsette ved Seksjon for Behandlingshjelpemiddel (BHM). I samband med overtakinga har helseføretaket skaffa eigen bil, og tilsett sjukepleiar Guro Grønvold som vil koórdinere tilbodet. Guro vil «vere på hjul» med tanke på levering av oksygen og jevnleg oppfølging av behandlinga til oksygenpasientane i Sogn og Fjordane. For bestilling av oksygen kan ein ta kontakt på tlf. nr Guro har brei erfaring og allsidig kompetanse. I arbeidet har ho hatt god nytte av vidareutdanninga i geriatri. Ho har hatt sitt daglege virke både på sjukeheim og i open omsorg i kommunehelsetenesta. I spesialisthelsetenesta har ho mellom anna arbeidd sju år i institusjon med menneske med psykiske helseutfordringar, medan ho dei fem siste åra har vore tilsett i ei privat bedriftshelseteneste. Guro vil vere «bindeleddet» og skal vere med på å styrke samhandlinga mellom brukarane, pårørande, dei lokale oksygenkontaktane, lungelegane/ lungesjukepleiararane i sjukehusa, og dei tilsette ved Seksjon for Behandlingshjelpemiddel (BHM). Brukarar og pårørande vil gjennom det nye tilbodet få god rettleiing i bruk og vedlikehald av oksygenutstyret. Guro tek enkel måling av oksygenmetning, og ved behov for bytte av utstyr tek ho seg av levering og opplæring av dette, og innhenting av det gamle. Det er viktig å merke seg at oksygenutstyret heime hos pasientane og i kommunale institusjonar berre er på utlån frå helseføretaket, og skal leverast tilbake når pasientane ikkje lenger nyttar det. Ta kontakt med Seksjon for Behandlingshjelpemiddel (BHM) på tlf. nr om det skulle finnast oksygenutstyr som ikkje er i bruk i din kommmune, for å avtale henting/tilbakelevering.

5 Samhandling mellom kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde Dagsamlingar med fokus på samhandlingsavvik Det er innført ei felles ordning for avvik og uønska hendingar som gjeld samhandling. Koordineringsrådet har bestemt at det skal gjennomførast dagsamlingar i kvar region annakvart år som eit ledd i implementering og evaluering av denne ordninga. Det blir no invitert til samlingar: Tysdag Nordfjord på Nordfjord psykiatrisenter, storstova Tysdag Sunnfjord og ytre Sogn i Naustdal, kommunestyresalen Tysdag Indre Sogn i Lærdal, kommunestyresalen Program: Gjennomgang av system for avvikshandtering innan samhandling Gruppearbeid om avvikssaker innan samhandling Pause / lunsj Gjennomgang av gruppearbeid. Erfaringsutveksling og innspel. Målgruppa er leiarar innan helse- og omsorg i kommunane, einingsleiarar/seksjonsleiarar i Helse Førde HF, tilsette som er engasjerte i samhandlingssaker og kvalitetsutviklingsarbeid både i kommunane og i helseføretaket. Arrangørar er Helse Førde HF og KS Sogn og Fjordane TikkTalk - Sikrare og tryggare helsetenester for minoritetsspråklige pasientar Helse Førde HF har inngått samarbeid med TikkTalk AS (tidlegare kalla Skiwo AS) gjennom eit Offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU). Målet er å utvikle ei ny og meir innovativ tolkeløysing som dekkar behova til brukarane betre. Prosjektet er støtta av Innovasjon Norge. Bakgrunnen er at ein ser eit auka behov for tolk i pasientbehandlinga fordi stadig fleire innbyggarar har minoritetsbakgrunn der norsk ikkje er morsmålet, samt auka turisme i regionen. Dagens tilbod om tolketenester blir delvis opplevd som ikkje-tilfredsstillande når det gjeld tilgang til kvalifiserte tolkar og organisering av tilboda. NOU2014:8 peikar på at bruk av private tolkeformidlingsbyrå er utfordrande når det gjeld å dokumentere kvaliteten på tenestene. Auka bruk av fjerntolking kan vere eit godt virkemiddel for å sikre likeverdige tolketenester til alle pasientar med minoritetsbakgrunn i helse-norge. Fjerntolking betyr i denne samanhengen telefon- og skjermtolking. TikkTalk AS har på ein innovativ måte utvikla løysingar som tek tak i fleire av dei utfordringane som NOU2015:8 peikar på. Dei har laga ein profesjonell marknadsplass, slik at tolkane og kundane kan finne kvarandre, utan kostbare mellomledd. I Helse Førde HF er Nyonga Rugumayo Amundsen tilsett som prosjektleiar, der ho skal arbeide med å utvikle og implementere TikkTalk i verksemda. Nyonga har brei internasjonal erfaring gjennom eiga konsulentverksemd innan helse, miljø og teknologi. Ho har kvalifisert seg for Cand. scient. i bioteknologi frå Universitetet i Oslo, og Cand. Mag i realfag fra NTNU. Før studiane i Norge studerte Nyonga både i India og Afrika. Nyonga har tverrfagleg arbeidserfaring, mellom anna frå jobb som dagleg leiar, avdelingsleiar, seniorrådgjevar og teamleiar for ulike grupper knytt til både offentleg og privat sektor. Ho har brei gründer- og styreerfaring. Vidare har ho laboratorieerfaring frå tre forskingssjukehus, pedagogisk kompetanse og har stor interesse for nye teknologiar.

6 Fra: Ljungløf, Maria Katarina Sendt: 13. mars :59 Til: Emne: VS: Samhandlingsnytt - Mars 2017 Vedlegg: Samhandlingsnytt - Mars 2017.pdf Viktighet: Høy Her kjem samhandlingsnytt for mars. Ha ein god dag! Venleg helsing Maria Ljunglöf Rådgjevar Koordinerende eining Helse Førde HF / Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest < For spørsmål om habilitering og rehabilitering, ring grønt nummer Kvardagar mellom kl. 09:00-15:00

7 Fra: Igland, Stig Sendt: 10. mars :59 Til: Ljungløf, Maria Katarina Emne: Samhandlingsnytt - Mars 2017 Viktighet: Høy Vedlagt ligg Samhandlingsnytt for mars. Takksam om du vidaresender til dei koórdinerande einingane i fylket. Vennleg helsing Stig Igland Samhandlingssjef/avdelingssjef Tlf. nr Helse Førde HF <

8 Helse Førde HF Administrasjon Fag og utviklingsavdeling Besøksadresse: Svanehaugvegen FØRDE Postadresse: Postboks Førde Telefon: post@helse-forde.no Org.nr: Kommunane i Sogn og Fjordane Vår ref: (oppgje ved kontakt) 2014/ /2017 Dykkar ref.: Saksbeh.: Stig Igland, tlf: FØRDE, Samhandlingsnytt april 2017 Vedlagt ligg Samhandlingsnytt for april Ber om at de distribuera nyhendebrevet til alle leiarar/einingar knytt til sosial, helse- og folkehelseområdet. Med helsing Stig Igland Samhandlingssjef/avdelingssjef Side 1 av 1

9 Samhandlingsnytt April 2017 Skjema for melding av Samhandlingsavvik lett tilgjengeleg Koordineringsrådet har vedteke ei felles ordning for melding av avvik og uønskte hendingar knytt til samhandling. For å få eit godt samarbeid, kvalitetsforbetring og læring, er det viktig å melde frå om avvik og uønskte hendingar internt i Helse Førde HF, internt i kommunane og mellom kommunane og Helse Førde HF. Det er utarbeidd eit eige skjema for melding om avvik/uønskte hendingar med framlegg til forbetringstiltak. Dette er rettleiande for kva opplysningar som trengs. Etter ønske frå fleire kommunar er skjemaet no lagt ut på «Samhandlingssida». Skjemaet ligg også på nettsidene til Helse Førde HF. Les gjerne meir om når og korleis ein kan melde samhandlingsavvik. Tilbyr oppfølging gjennom videosamtale på ipad Helse Førde HF ønsker å utvikle tilbodet om oppfølging til menneske som treng langtidsoksygenbehandling i heimen. Ein er derfor i ferd med å prøve ut oppfølging pr. videosamtale til nye oksygenbrukarar, ved utstyrsbytte og andre vesentlege endringar. Ved oppstart av oksygenbehandling i heimen får no brukarane tilbod om å bli utstyrt med ein ipad i eit avtalt tidsrom, til dømes 14 dagar. Slik kan brukaren/pårørande kommunisere via videosamtale med spesialistlegar og sjukepleiarar med særskilt kompetanse knytt til lungesjukdommar. Det kan vere ein fordel og om den lokale oksygenkontakten i kommunen er til stades. Tema for veiledningssamtalane kan vere opplæring kring bruk og vedlikehald av utstyret, spørsmål kring dosering, praktiske råd og tips, medisinske spørsmål og andre aktuelle emne. Ein er no i ein utprøvingsfase, og har gjennomført dei første videosamtalane. Tilbakemeldingane så langt har vore positive. Enkelt utstyr å bruke, og ein fin måte å kommunisere på. Ved å ha fleire og ikkje alt for lange samtalar kan ein fordele informasjonen, og det er lettare å kunne følge opp det brukarane og deira nærpersonar er opptekne av. «Det har vore utruleg nyttig med desse videosamtalane. Supert samarbeid med dei lokale oksygenkontaktane. Dei har vore til god hjelp ved at dei for eksempel har gått rundt i huset med brukarane slik at vi mellom anna har fått målt oksygenmetninga ved fysisk aktivtet. Dette er eit spanande og framtidsretta tilbod som vi ser fram til å kunne utvikle vidare», seier sjukepleiar Nina Johnsen Midtbø begeistra. På biletet bak frå venstre: overlegane Rune Hørgård Tilseth og Ole Lervik, samt sjukepleiar Øystein Skagen. Framme frå venstre: sjukepleiarane Guro Grønvold, Nina Johnsen Midtbø, Ingunn Oddny Osen Lervik & Grete Berg Grimelid

10 Velkommen til fagdag Tuberkulose tirsdag 16. mai Tuberkulose er framleis ein aktuell sjukdom, og fleire yrkesgrupper har erfaringar med dette gjennom kontrollar, konsultasjonar og behandling. Sjukepleiar Jofrid Aardalsbakke Djupvik ønsker velkomen til fagleg oppdatering og erfaringsutveksling. Jofrid er sjukepleiar med vidareutdanning i infeksjonssjukepleie og smittevern, og har arbeidd i 50% stilling som tuberkulosekoordinator i Helse Førde HF sidan Målgruppa for fagdagen er i hovudsak kommunelegar, smittevernlegar, helsesøstre og representantar frå heimesjukepleien i kommunane. «Frå avmakt til ressurs» - Samhandlingsmøte torsdag 11. mai I møte i januar 2017, der representantar frå Helse Førde HF og kommunane møttest for å signere avtale mellom partane i høve kommunane sitt ansvar for strakshjelp for menneske med rus eller psykiske lidingar, blei det diskutert om Indre Sogn psykiatrisenter (ISP) kunne lage eit kurstilbod spesielt retta mot personale som arbeider i dei kommunale «KAD sengene». Dette resulterte i samhandlingsmøtet «Frå avmakt til ressurs» som blir arrangert torsdag 11. mai. Målgruppe er i hovudsak personale som arbeider i KAD tilbodet, men kommunane bestemmer fritt om dei ønsker å sende fleire, og/eller andre representantar. Nye folkehelseindikatorar er publisert i Samhandlingsbarometeret I samarbeid med kommunar, fylkeskommunen, Fylkesmannen og NAV har Helse Førde HF det siste året jobba for at mange av dei indikatorane kommunane treng i det lovpålagde helseovervakingsarbeidet sitt vert samla i Samhandlingsbarometeret. Kommunar, og andre interesserte, vil då langt på veg sleppe å orientere seg i fleire ulike databasar for å hente data. Fleire nye indikatorar er no publisert under hovudvala «Oppvekst og levekår» og «Helsetilstand». Saman med indikatorane som er publisert tidlegare, inneheld dei seks hovudområda under folkehelsevalet no heile 34 ulike indikatorar. Desse bidreg til å gje eit bilete av helsesituasjonen i fylket og i den einskilde kommune, der ein og kan samanlikne seg med andre kommunar, og gjennomsnittet for fylket og landet. Fleire indikatorar vil bli lagt inn i tida framover. Helse Førde HF og samarbeidspartane har identifisert rundt aktuelle 60 indikatorar. Folkehelseindikatorane skal ikkje berre nyttast i helseovervakinga, men også som faktagrunnlag for det fortløpande sektorovergripande folkehelsearbeidet, og i fag- og forskningsarbeid. Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Senter for helseforsking er viktige formidlarar av Samhandlingsbarometeret ut mot studentar og forskarar i eigne miljø. Ei viktig oppgåve for desse er å skape interesse blant forskarar for å forske på det førebyggande og helsefremmande feltet.

11 Fra: Postboks, HFD, Postmottak Helse Førde Sendt: 21. april :39 Til: Askvoll postmottak; Aurland Kommune ; Balestrand kommune; Bremanger Kommune; Eid Kommune; Fjaler Postmottak; Flora Kommune ; Førde Postmottak; Gaular Postmottak; Gloppen kommune ; Gulen Postmottak; Hornindal kommune ; Hyllestad Postmottak; Høyanger Postmottak; Jølster Postmottak; Leikanger kommune ; Luster kommune ; Lærdal kommune ; Naustdal Postmottak; Selje kommune ; Sogndal kommune ; Solund Postmottak; Stryn kommune; Vik kommune ; Vågsøy kommune ; Årdal kommune Kopi: Igland, Stig Emne: Samhandlingsnytt april 2017 Vedlegg: Samhandlingsnytt April 2017.pdf; Samhandlingsnytt april 2017(1).PDF Viser til følgebrev og samhandlingsnytt vedlagt Vennleg helsing Therese Monsen Postmottak Helse Førde Tlf.: Avdeling for Føretakssekretariat HUGS: Ikkje send sensitive opplysningar per e-post

12 Solund kommune Arkiv: K1-140 ArkivsakID: 17/125 JournalpostID: 17/1032 Sakshandsamar: Tor Arne Hauge Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 028/17 FORMANNSKAP Val av politiske representantar i arbeidgrupper kommuneplan Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund formannskap vel følgjande representantar til arbeidsgrupper for revidering av kommuneplan: Arbeidsgruppe Samfunnsdel: 1. XXX -Leiar arbeidsgruppa 2. XXX 3. XXX Arbeidsgruppe Arealdel: 1. XXX -Leiar arbeidsgruppa 2. XXX 3. XXX Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kva saka gjeld: Val av politiske representantar til arbeidsgrupper for revidering av kommuneplan. Saksutgreiing: Solund kommunestyre vedtok i ksak 003/17 organisering og framdriftsplan for

13 kommuneplanarbeidet. I det same vedtaket vart det delegert til formannskapet å velje politiske medlemer til arbeidsgruppene. Det er i organiseringa av planarbeidet vedteke at det skal oppnemnast ei arbeidsgruppe for samfunnsdelen og ei arbeidsgruppe for arealdelen, begge med 2-3 medlemer frå administrasjonen og 2-3 medelemer frå politisk nivå. Administrasjonssjefen oppnemner medlemene frå administrasjonen. Vurdering: Hovudføremålet med revideringa er å få tilpassa kommuneplan slik at den vert eit godt styringsverktøy dei komande åra. For å få dette til må ein gjennomføre ein prosess som sikrar engasjement, involvering og medverknad i ein tidleg fase og dermed kan skape eigarskap til den endelege planen. Arbeidsgruppene bør ikkje vere for store. 2 til 3 politiske representantar bør vere nok i kvar av arbeidsgruppene. Ein av dei politisk valde representantane i kvar arbeidsgruppe bør veljast som leiar for arbeidsgruppene. Etter endeleg vedtak utskrift til: Dei valde

14 Solund kommune Arkiv: K1-140 ArkivsakID: 17/125 JournalpostID: 17/1153 Sakshandsamar: Tor Arne Hauge Dato: Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 029/17 FORMANNSKAP Utfordringsdokument ved oppstart av revisjon kommuneplan Administrasjonssjefen sitt framlegg til vedtak: Solund formannskap drøfta spørmåla i utfordringsdokumentet og ynskjer at desse også vert drøfta på oppstartssamlinga 2. mai. Solund formannskap peiker på følgjande tema som særleg viktige i planarbeidet: Vedlegg i saka: Handlingsplan utviklingsstrategien, juni LOKAL UTVIKLINGSSTRATEGI SOLUND KOMMUNE Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kommuneplan for Solund Plan- og bygningslova 2008 Kva saka gjeld: Dette er eit utfordringsdokumentet som er meint å trekkje eit riss av utviklinga som har skjedd sidan sist revidering av kommuneplanen (2010) og kva utfordringar vi no står føre. Dette for å få gode drøftingar av kva tema som bør vere mest aktuelle i planarbeidet ved denne revideringa. Drøftingane vert grunnlaget for utarbeiding av eit planprogram som skal politisk vedtakast og sendast på høyring.

15 Saksutgreiing: Planstrategi for Solund kommune vart vedteken Det vart vedteke at samfunnsdelen og arealdelen vert revidert i tråd med reglane i ny plan- og bygningslov, med oppstart tidleg i Planstrategien legg opp til at det bør utarbeidast ein strategi for arealbruk som fastset overordna føringar for arealbruken. Den peikar også på at hovudmåla i Lokal utviklingsstrategi for Solund bør innarbeidast i kommuneplanen. Solund kommunestyre vedtok organisering og framdriftsplan for kommuneplanarbeidet. Hovudføremålet med revideringa er å få tilpassa kommuneplanen slik at den vert eit godt styringsverktøy for dei komande åra. Gjeldande kommuneplan vart utarbeidd i perioden , og vart endeleg godkjent av Solund kommunestyre i Kommuneplanen vart utarbeidd etter reglane i den gamle plan- og bygningslova, sidan oppstart av planarbeidet var før 2008, då ny plan- og bygningslov vart vedteken. Kommunen har sidan 2010 opplevd ein auke i talet på reguleringsplanar som kjem til handsaming i kommunen. Dette kan skuldast fleire ting, mellom anna at det er sett av mange nye byggjeområde i kommuneplanen og plankrava som følgde av ny plan- og bygningslov i Som ein del av Bulystprosjektet starta Solund kommune i 2014 arbeidet med å utforme ein lokal utviklingsstrategi for Solund. Føremålet med Solund kommune sitt bulystprosjekt var å sikre langsiktig lokal utviklingskraft i Solund, og eit av hovudmåla å tydeleggjere kommunen si rolle i utviklingsarbeidet. Den lokale utviklingsstrategien var og tenkt som eit underdokument til kommuneplanen som skal gjere det lettare å jobbe meir strategisk med lokal utvikling. Lokalt næringsliv, lokale lag og organisasjonar vart trekt inn i arbeidet med utviklingsstrategien. Utviklingsstrategien vart ikkje utarbeidd som ein plan etter plan- og bygningslova. Lokal utviklingsstrategi for Solund vart vedteken i juni 2015, og revidert Handlingsplan - lokal utviklingsstrategi vart vedteken Vurdering:

16 Med nokre variasjonar har folketalet dei siste åra gått nedover, men 2016 viste ein positiv tendens med ein liten oppgang. I tida framover vil folketalsutviklinga vere eit heilt sentralt tema i all overordna planlegging i Solund kommune. Samfunnsdelen: Når det gjeld samfunnsdelen av kommuneplanen er omtale av status og utfordringar for ein del tema ikkje fullt dekkjande for situasjonen i Samfunnsdelen består av mange kapittel/tema og svært mange mål/delmål. Ved revidering av planen er det ynskjeleg at den får ei form med tydelege målformuleringar og tilhøyrande tiltak/handlingar utan at planen vert for omfattande. I arbeidet med utvikling av Lokal utviklingsstrategi for Solund ( ) vart det gjort eit stort arbeid for å finne gode strategiar for utvikling av Solundsamfunnet. Spørsmål: Kan tal mål reduserast i samfunnsdelen? Bør det gjerast tydelegare prioriteringar? Er det tema som kan takast bort? I kor stor grad skal lokal utviklingsstrategi leggjast til grunn for revidering av samfunnsdelen? Er det viktige tema som ikkje er nemnt i lokal utviklingsstrategi som bør prioriterast i samfunnsdelen? Fleire spørsmål? Arealdelen: Når det gjeld arealdelen er spørsmålet om innhaldet treng å endrast i valperioden for å møta aktuelle utfordingar, og leggja til rette for ynskt utvikling. Ut frå det som er sagt om status og utfordringar er dei viktigaste spørsmåla: 1) Er det sett av nok eigna areal til: a) Bustadbygging Spørsmål: Korleis er tilgangen til bustadareal i grendene? Er det nok areal til fortetting kring Hardbakke? Fleire spørsmål? b) Næringsutvikling på land og sjø Spørsmål: Korleis er tilgangen næringsareal i grendene? Er det nok areal til næringsutvikling kring Hardbakke? Korleis skal kommunen forhalde seg til auka etterspurnad om areal til akvakultur? Kvar bør framtidige kaier og sjønære næringsområde lokaliserast? Fleire spørsmål? c) Fritidsbustader Spørsmål: Det er sett av store areal i gjeldande plan. Skal ein vurdere endra status/omfang på nokon av desse? Fleire spørsmål?

17 d) Samferdsleprosjekt Spørsmål: Viktige prosjekt som ikkje er inne i gjeldande plan? Er det prosjekt som bør nedprioriterast i planperioden til fordel for andre? Fleire spørsmål? e) Offentlege tenester og fellesgode Spørsmål: Er avsette areal til offentlege bygg og anlegg tilstrekkeleg? Fleire spørsmål? 2) Kan føresegnene til planen gjerast betre som styringsreiskap for arealbruk? Spørsmål: Kva tema treng betre føresegner? Fleire spørsmål? 3) Tek planen tilstrekkeleg omsyn til venta klimaendringar? Spørsmål: Kva er dei viktigaste tema i Solund? Fleire spørsmål? Medverknad i planarbeidet Planprosessen ved førre revidring var svært omfattande og kravde mykje ressursar. Det gav eit stort engasjement og mange innspel til planen. Dette var resurskrevjande og kunne på nokre område skape urealistiske forventningar til kva ein kan løyse i ein kommuneplan. Spørsmål: Korleis skal vi skape engasjement og eigarskap til planarbeidet og samtidig skape realistiske forventningar til kva som kan løysast? Kva kan gjerast for å engasjere den yngre del av befolkninga i planarbeidet? Fleire spørsmål? Etter endeleg vedtak utskrift til:

18 HANDLINGSPLAN LOKAL UTVIKLINGSSTRATEGI Handlingsplanen skal rullerast årleg og det skal då inviterast til innspel. Visjon: Posisjon: Hovudmål A: Hovudmål B: Hovudmål C: Solund - i dei unge sine framtidsplanar Kva meir kan vi skape frå det sjøen og kystlandskapet gir oss? Bidra til å utvikle «unike» bukvalitetar i Solund Bidra til auka næringsutvikling og fleire arbeidsplassar i Solund Bidra til å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar BHG = Solund barnehage KP = Kystparken NL = Næringslivet SK = Solund kommune GE = Grunneigar KS = Kulturskulen OF = Ordføraren SNS = Solund Næringssamskipnad HU = HAFS Utvikling LO = Lag og organisasjonar SF = Solund Frivilligsentral SS = Solund barne- og ungdomsskule Kommunikasjon TILTAK START/TIDSFRIST ANSVARLEG INVOLVERT Avklare profil for Solund kommune 2015/2016 SK SNS, LO Etablere digital innbyggjarportal ( 2015/2016 SK SNS, KP, SF Etablere regelmessige møte mellom SK og SNS 2016/2025 SK SNS Arrangere årleg «Open dag» i Solund 2016/2025 SK NL, SF, LO

19 Hovudmål A Bidra til å utvikle «unike» bukvalitetar i Solund. TILTAK START/TIDSFRIST ANSVARLEG INVOLVERT Delmål: Solund skal ha tilgjengelige og attraktive tomter med mogelegheit å byggje på kort tid, samt eit variert tilbod av utleigebustadar. Marknadsføre område for bustadbygging utan reguleringskrav 2015/2017 SK GE Realisere nye utleigebustadar 2015/2017 SK NL Etablere definerte soner i strandsona for bustadbygging 2015/2020 SK OF Etablere minst eit nytt bustadfelt på Hardbakke 2016/2018 SK GE Delmål: Der er gode kommunikasjonar både innanfor kommunen samt til fastlandet og regionale sentra. Realisere brusamband Ytre Steinsund 2015/2020 SK SNS, NL Etablere Ekspressbåtstopp på Hardbakke 2015/2020 SK SNS, NL Utbetre kritiske punkt på fylkesveg /2020 SK SNS, NL Delmål: Alle innbyggjarar har tilgang til breiband og minst 75 prosent av Solund sine innbyggjar og bedrifter har høghastigheitsbreiband. Realisere prosjekt for høghastigheits-breiband 2015/2018 SK - Delmål : Ungdom og vaksne skal ha mogelegheit å gjennomføre deler av vidaregåande skule i Solund. Forprosjekt er gjennomført for å etablere vidaregåande tilbod i Solund 2016/2017 SK OF, SNS Delmål: Der er møteplassar som bidrar til integrering og ungdomar og vaksne sin fritid. Vidareutvikle Gjenbruket som møteplass og som arbeidsplass for integrering 2015/2017 SF SK Revitalisere ungdomsklubbane i Solund 2015/2017 LO SK Realisere klubbhus på Solund Idrettspark 2015/2018 SK LO

20 Hovudmål B Bidra til auka næringsutvikling og fleire arbeidsplassar i Solund. TILTAK START/TIDSFRIST ANSVARLEG INVOLVERT Delmål: Fleire arbeidsplassar er etablert i Solund og der er rekruttering av kompetent personale. Der er auka samarbeid mellom SK og NL om rekruttering, lærlingar og trainees 2015/2017 SK SNS, NL, HU Alle ledige arbeidsplassar skal annonserast (både vanlege og sommarjobbar) 2015/2017 SNS SK, NL Regionalt friluftsråd er realisert som ny arbeidsplass i Solund 2015/2018 KP OF, SK Delmål: Barn og ungdom i Solund er kjent med arbeidsmogelegheiter i kommunen og har erfaring frå praksis. Barnehagen og skulen har regelmessige besøk på lokale arbeidsplassar 2015/2020 BHG + SS NL, SNS Skulen tilbyr arbeidslivsfag som er knytt til lokalsamfunnet 2015/2020 SS NL Arrangere karrieremesse på ungdomsskulen 2015/2020 SS NL, HU, SK Ungdomar får tilbod om sommarjobb i Solund 2015/2020 SK + NL SNS Solund kommune har eige program for sommarjobbar til ungdomar år 2015/2020 SK - Delmål: Gjennom næringsutvikling er det lagt til rette for satsingar knytt til det unike ved Solund. Realisere næringsareal 2015/2025 SK NL, HU Marint Forum i HAFS er etablert som ein felles møteplass for sjømatnæringane 2016/2017 HU NL, SNS Gjennomføre forprosjekt om kajakking som næringssatsing 2016/2017 NL SK Forprosjekt på Innovasjonshus er gjennomført 2016/2018 SK OF, NL

21 Hovudmål C Bidra til å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar TILTAK START/TIDSFRIST ANSVARLEG INVOLVERT Delmål: Barn og ungdom i Solund kjenner kommunen sin og har erfaring med bruk av Solund sine sjø- og naturresursar. Arrangere båtførarkurs og båtførarprøven årleg 2015/2020 SF SS Barnehagen brukar sjøen og naturen aktivt i sin kvardag 2015/2020 BHG - Skulen tilbyr valfag som er knytt til lokalsamfunnet 2015/2020 SS - Arrangere aktivitetar knytt til sjøen og kystlandskapet 2015/2015 LO NL Alle ungdomar skal ha vore i alle deler av kommunen før vidaregåande skule 2015/2020 SS - Delmål: Der er tilrettelagt gode område for allsidig fritidsaktivitet. Etablere og realisere Draumeplassen 2015/2017 SK LO Realisere kunstgrasbana 2015/2017 SK LO Vidareutvikla Utvær, Litle Færøy og Kystled Solund 2015/2025 LO SK Gjennomføre forprosjekt på eit kajakkopplegg med løyper, kart og lagringsplass 2016/2018 LO SK Delmål: Solund er kjent som ein stad der det skjer aktivitetar knytt til det unike sjø- og kystlandskapet. Gjennomføre Tettstadforming Hardbakke med fokus på sjø og konglomerat 2015/2017 SK - Der er sommaraktivitetar (festivalar/kurs) som får regional merksemd 2015/2025 SK KS, NL, LO

22 Solund kommune lokal utviklingsstrategi

23 Innleiing Solund er ein øykommune i Sogn og Fjordane med ca. 800 innbyggarar. Kommunen er ein del av HAFS- samarbeidet, som består av dei fem kommunane Askvoll, Fjaler, Gulen, Hyllestad, Solund. Solund har på lik linje med svært mange kommunar i Noreg ei utfordring knytt til alderssamansetting i befolkninga. Få unge, der hovudtyngda av befolkninga er over 45 år. Historisk har bruk av kyst- og landareal knytt til strandsona vore ein viktig ressurs for innbyggjarane i kommunen. Dette har vore viktig så vel for busetting som for næringsverksemd. Vernereglar for bruk av strandsona framstår som noko utfordrande for kommunen. Kommunikasjon og infrastruktur internt i kommunen, og mot omverda, blir i kommuneplanen framheva som eit viktig satsingsområde i åra framover. Sjølv om Solund har eit tydeleg kommunesenter i Hardbakke, blir det sett på som svært viktig å legge til rette for busetting og gode stadkvalitetar i alle grender i kommunen. 2

24 Oppgåva Vi skal utarbeide ein lokal utviklingsstrategi som har som formål å hjelpe til med å sikre langsiktig utviklingskraft for lokalsamfunnet Solund. Det er etablert ei breidt samansett arbeidsgruppe der representantar frå kommunen, næringsliv, lag og organisasjonar i Solund deltek. Gruppa har jobba med målanalyse, samfunnsanalyse, definert viktige målgrupper og kome med innspel til stadkvalitetar og strategisk posisjon. Vi har i tillegg gjennomført møte med einingsleiarane i kommunen, arrangert ope folkemøte, og sendt ut spørjeskjema til innbyggjarane i Solund. Dette er gjort for å få flest mogleg innspel, skape et breiast mogleg engasjement, og sikre best mogleg forankring av viktige vegval. I eit lokalsamfunn som ikkje sjølv har, eller får drahjelp frå eit nærliggande område med ein dynamisk arbeidsmarknad, vil ein ikkje vere i stand til å skape varig lokal utvikling utan at ein samtidig har fokus på næringsutvikling i lokalsamfunnet. 3

25 Forankring Arbeidet med utviklingsstrategien tar utgangspunkt i kommuneplanen sin samfunnsdel 2008 til Denne skal no reviderast, og vårt arbeid vil såleis kunne vere eit viktig bidrag inn i denne revisjonsprosessen. Kommuneplanen har ordna kommunen sine prioriteringar i 15 satsingsområde. Det er definert eigne mål for kvart av desse innanfor den gitte planperioden. Det er liten tvil om at dette teiknar eit bilde av ein kommune som vil mykje, og i sum gir dette et greit bilde av ønska utvikling innan dei ulike områda. Planen manglar likevel nokre overordna mål, noko som seier noko om retning, og som kan vere styrande for dei enkelte satsingsområda. Med utgangspunkt i eksisterande kommuneplan, legg vi følgjande overordna mål til grunn for det vidare arbeidet med utviklingsstrategien: 4

26 Visjon Ein visjon kan skildrast som eit drøymebilde for den framtidige utviklinga av lokalsamfunnet, også ofte omtalt som «vårt hårete mål». Visjonen skal skildre retninga mot det lokalsamfunnet som vi ønskjer oss, vere premissgivar for vår strategiske posisjon, våre tiltak og vår kommunikasjon. «Solund i dei unge sine framtidsplanar» «Når ungdommen i Solund tenkjer på si framtid er det her dei ser for seg å få jobb, stifte familie, og bygge ei framtid for seg og sine» 5

27 Målsettingar Gjennom målretta tiltak: Bidra til å utvikle «unike» bukvalitetar i Solund Innan 2017 skal Solund kommune og interesserte grunneigarar marknadsføre område for bustadbygging utan reguleringskrav i gjeldande kommuneplan. Innan 2020 skal Solund ha definerte soner for byggeklare tomter i strandsona. Innan 2025 skal det vere etablert eit vidaregåande tilbod i Solund.

28 Bidra til auka næringsutvikling og fleire arbeidsplassar i Solund Innan 2016 skal det etablerast eit samarbeidsforum mellom næringsliv og kommunen, med fokus på nyskaping og konkurransekraft gjennom bransjesamarbeid. Frå 2017, skal ei nyskaping i Solund kvart år, få regional eller nasjonal merksemd. Innan 2025 skal det etablerast eit «Innovasjonshus» for fleirbruk, næring og utdanning; med kontorhotell, møterom og tilrettelagt for videokonferansar.

29 Bidra til å utvikle fritidsaktivitetar basert på Solund sine sjø- og naturkvalitetar Innan 2016 skal det vere etablert ein sommaraktivitet (festival/kurs) i Solund som får regional merksemd og deltaking. Innan 2018 skal ein i samarbeid med lag og organisasjonar utvikle ein mobilapplikasjon for å formidle informasjon og historie frå Solund. Innan 2020 skal det vere utarbeidd eit kajakkopplegg med løyper, kart og lagring av kajakkar og anna utstyr.

30 Kartlegging av viktige stadkvalitetar Det har vore gjort eit omfattande arbeid for å kartlegge alle stadkvalitetar i Solund. I tillegg til at gruppa har jobba med dette i plenum, har ein også arbeid individuelt. Det er gjennomført arbeidsmøte i regi av ungdomsrådet, der stadkvalitetar har vore tema. Dette for å få ungdommen sitt perspektiv i forhold til kva dei meiner er gode eigenskapar med Solundsamfunnet, og kva som er viktig å satse på i åra framover. Det er avdekt eit breidt spekter av stadkvalitetar, eigenskapar ved Solund som kan ha positiv påverknad på menneska sin livskvalitet. 9

31 Det unike Det berre vi har Motivasjonsfaktorar: Kvalitetar som kan virke tiltrekkande på folk Her finst vårt konkurransefortrinn. I det unike, eller ved at summen av nokre motivasjonsfaktorar kan virke tiltrekkande på utvalde målgrupper. Hygienefaktorar: Kvalitetar som folk forventar å finne når dei kjem til (skal busette seg) ein stad

32 Stadkvalitetar i Solund Folk er flinke til å sjå løysingar Lokale investorar / kapital Spennande arbeidsplassar Skipsverft Oppdrett Reiseliv fiskeri Gründerand Innovative miljø Akvakulturmiljø El. ferje Taredyrking Norsk Kystkulturakademi Solund Mat Hortimare Mange eldsjeler (stort engasjement) Kulturlandskapsparken Kystkultursenteret Stoltheit til kommunen / felles identitet Eit tydeleg og kompakt kommunesenter sentralt plassert m/ flott hamneområde Kort veg mellom barnehage, skule, kultur og idrettsbygg God Kulturskule Pub og restaurantar Gode grender Mange lag og organisasjonar Grendehusa Festivalar Aktivt sogelag Litt lågare puls / betre tid Trygt God på integrering God plass, og fint å drive friluftsliv Flott natur, mykje urørt natur Nærleik til sjø Mange holmar og skjer Ein «levande» kystkultur Utvær Rikt dyreliv Villsau «unik» geologi God legeteneste Tilgjengeleg kommuneadministrasjon Rask saksbehandling Spennande kommunale arbeidsplassar Kort avstand til Bergen 11

33 Samfunnsanalyse Tre spørsmål som er viktig å ha svar på: 1. Kva for kritiske suksessfaktorar er Solund avhengig av for å sikre ønskt utvikling? 2. Kva for utviklingstrekk i samfunnet (regionalt, nasjonalt og internasjonalt) vil påverke oss? 3. Kva for utviklingstrekk kan det vere gunstig for Solund å posisjonere seg inn mot? 12

34 1 Kritiske suksessfaktorar Mogleg å få seg jobb i Solund, eller innanfor akseptabel pendleavstand Relevante bustader til dei som kjem hit Relevant skule- og barnehagetilbod Det bør vere mogleg å bu i Solund til ein er ferdig med vidaregåande skule Tilfredsstillande teknologisk infrastruktur Tilgang til eit relevant kultur- og fritidstilbod «Eldsjeler» i Solund Gode «nettverk» på tvers av privat og offentleg sektor 13

35 2 Viktige utviklingstrekk i samfunnet Endringar i kommunestruktur Vere bevisst på eigne (lokalsamfunnet sine) kvalitetar, og det å posisjonere seg tydeleg med desse som fundament. Regionalisering og sentralisering Tett samarbeid for å skape større bu- og arbeidsregionar. Skape ei «motkraft» til sentraliseringa gjennom å synlegjere våre stadkvalitetar Samferdsel Auka krav til mobilitet og fleksibilitet

36 3 Samfunnsutvikling og posisjon Fokus på auka verdiskaping i Sogn og Fjordane 2011 til 2014 prosjekt «Innovation in rural places conditions and barriers». Rammevilkåra for å skape innovasjonar i eit fylke med spreidt busetting, og korleis ein kan bygge velfungerande nettverk som fører til auka lokal verdiskaping. Auka merksemd om miljø: Auka miljøfokus, der stadig nye grupper verdset tilgang til «urørt» natur. Framtidig satsing på marine næringar: Dette blir framheva av mange som den største norske eksportnæringa når oljen tar slutt.

37 Situasjonsanalyse - oppsummert Faktisk situasjon: 1. Ungdommen flyttar ut og kjem ikkje tilbake. 2. Vi har synkande folketal over tid, med aukande gjennomsnittsalder i befolkninga. 3. Fleirtalet av befolkninga er over 45 år. 4. Kutt i samferdselsbudsjettet i fylket, kan føre til redusert tilbod for innbyggarane i Solund. Ønska situasjon: 1. Nye menneske flyttar til Solund, og ungdom som har vore ute og fått utdanning vel å flytte tilbake til heimstaden sin. 2. Her er jobb for unge familiar, som finn våre stadkvalitetar appellerande, og vel å busette seg her. 3. Vi har mange unge vaksne med framtidsplanar i Solund. 4. Vekst i næringslivet og lokalsamfunnet er ein viktig pådrivar for betre kommunikasjon, både mot resten av fylket og mot Bergen/Hordaland. 16

38 Utviklingsstrategien 17

39 Innhald 1. Om lokal utviklingsstrategi og kommunikasjon 2. Målgrupper 3. Stadkvalitetar 4. Strategisk posisjon 5. Posisjon og moglegheitsområde

40 1. Lokal utviklingsstrategi Den lokale utviklingsstrategien kan delast i to hovudelement: 1. Strategisk utviklingsarbeid Utvikling av nye stadkvalitetar Underbygge og virke forsterkande på valt posisjon 2. Kommunikasjon av våre stadkvalitetar

41 1. Strategisk kommunikasjon Med utgangspunkt i ønskt situasjon skal vi tette det gapet og utnytte evt. overlapp som finst mellom dei ulike komponentane Korleis ønskjer vi å bli oppfatta? Kva for assosiasjonar har omgjevnadene til Solund i dag? Korleis ser eigne innbyggjarar på Solund? 20

42 2. Målgrupper Skildring av målgrupper Innbyggjarane i Solund - Særleg fokus på dei unge Lag og organisasjonar i Solund - her under grendelag Utflytta Sulingar Innbyggjarane i HAFS- regionen Politikarane og adm. i dei andre HAFS- kommunane Næringslivet i HAFS- regionen Innbyggjarar i N. Hordaland /Bergen Segment av desse Difor er denne målgruppa viktig Utviklingsstrategien er for dei Vi ønskjer at innbyggjarane skal støtte opp om arbeidet, vere gode ambassadørar Viktige - Vi vil ha desse med på «laget» Desse har ofte eit etablert nettverk her, og der gjennom også lågare terskel for å flytte «heim» - Vi ønskjer dei heim til Solund Auke deira kjennskap til Solund og våre stadkvalitetar, besøke oss - oftare Vi ønskjer å ta ein tydeleg posisjon i HAFS- regionen, - For å vere i posisjon for framtidig vekst- og næringsutvikling (gjennomtenkt og målretta) Vi vil at desse skal sjå på Solund som ein offensiv bu- og næringskommune - For å vere i posisjon for framtidig vekst- og næringsutvikling i regionen (gjennomtenkt og målretta) Nærleik og god kommunikasjon til ein «marknad» med mange menneske, auka etterspurnad etter fritidsbustader og fritidsaktivitetar i Solund 21

43 2. Målgrupper Skildring av målgrupper Premissgivarar: Politikarane og kommuneadministrasjonen i Solund Næringslivet i Solund Sogn og Fjordane fylkeskommune Media, lokalt og regionalt Difor er denne målgruppa viktig Sentrale aktørar og premissgivarar for vårt vidare arbeid. - Utålmodigheit og ønske om å bidra til å drive prosessane framover God forankring hos desse vil bidra til langsiktigheit og kontinuitet i prosessen Næringsutvikling, eit sentralt element i lokal stadutvikling Støtte herifrå vil føre til - Engasjement, støtte og økonomiske tilskot til satsing (FoU) Viktige informasjonskanalar, meiningsberarar og opoinionskaparar - Positive saker bidrar til å styrke både identitet og omdømme 22

44 3. Om våre stadkvalitetar Vi har ikkje identifisert ein enkeltståande faktor som er unik for Solund, og samtidig relevant i forhold til å oppnå måla som er sett. Dette er likevel ikkje det same som at vi ikkje kan klare å framstå differensiert på bakgrunn av våre stadkvalitetar (motivasjonsfaktorar) 23

45 3. Utvalte stadkvalitetar Det er særleg fire stadkvalitetar som vi vurderer som spesielt interessante i vårt vidare arbeid: 1. Innovative miljø 2. Lokal kapital 3. Levande kystkultur 4. Svært «lang» strandlinje / mykje urørt natur 24

46 3.1 Innovative miljø Langs norskekysten har menneske gjennom alle tider vore heilt avhengig av å finne nye måtar å gjere ting på. Gjennom å finne gode løysningar sjølv, og med å samarbeide med «naboen» når det var smart, har det gjennom generasjonar blitt skapt små og store innovasjonar langs kysten. Norsk kystkulturakademi, elektrisk kabelferje frå Solund verft, utprøving av laser til bruk mot lakselus, SolundMat og Hortimare, er døme frå Solund, som har innovative element ved seg.

47 3.2 Lokal kapital Mangel på lokal kapital kan for mange lokalsamfunn vere ei utfordring. Strukturendringar i næringslivet, der utviklinga innan mange næringar har gått i retning av større einingar har opna dører, men også ført til utfordringar. Geografisk stor avstand mellom kapitaleigarar og bedrift, har i mange tilfelle ført til at store delar av inntekter som blir skapt lokalt blir reinvestert andre stader. Inntening og overskot frå arbeidande lokal kapital, ser vi ofte bli reinvestert i lokalsamfunnet, og er såleis svært viktig i forhold til lokal utvikling.

48 3.3 Levande kystkultur Historisk har bruk av kyst- og landareal knytt til strandsona vore ein viktig ressurs for innbyggjarane i kommunen. Dette har vore viktig så vel for busetting som for næringsaktivitet. Slik er det framleis i Solund, der svært mange lever av det som finst ved, og på havet.

49 3.4 Lang «kystlinje» Med alle sine øyar og fjordarmar er Solund ein kommune med ei samla sett svært lang kystlinje. Sagt på ein annan måte: «Det er svært mykje strandlinje i Solund» Dette bør opne for å differensiere bruk av strandlinja, og gi oss gode føresetnader for å legge til rette for ein god dialog i forhold til bruk og vern. Ein arealplan med definerte rammer og avgrensa fritak frå 100 meterregelen i enkelte område, vil kunne gi oss stort handlingsrom for næringsverksemd og fritidsbustader. Dette føreset sjølvsagt at ein slik samla plan med dispensasjon i.f.t gjeldande reglar for bruk av strandsona blir godkjent av offentlege styresmakter.

50 4. Om strategisk posisjon Ein posisjon er eit overordna strategisk vegval Posisjonen sitt viktigaste virkeområde er å påverke framtidige avgjerder hos utvalte målgrupper. Målgrupper som er avgjerande for at vi skal nå våre mål. Posisjonen må vere sannferdig og truverdig, og ta utgangspunkt i noko innbyggarane i Solund ønskjer å identifisere seg med. Den må bygge på dei moglegheiter, og ta omsyn til dei avgrensingar som er avdekte gjennom «situasjonsanalysen». Posisjonen må også vere i samsvar med viktige val i forhold til kommunen sine satsingsområde, og dei måla som er sett for samfunnsutviklinga i Solund. Ein posisjon er ikkje eit slagord, men skal vere styrande for vårt vidare arbeid, val av tiltak og kommunikasjon 29

51 4. Vegen til posisjonen Med nærleik til havet og dei moglegheiter og utfordringar som dette gir, har kystbefolkninga på Vestlandet tradisjon for å finne nye måtar å gjere ting på. Langs kysten har ein gjennom alle tider hatt evna til å «samarbeide når ein måtte og konkurrere når ein kunne». Valt strategisk posisjon har som formål å inkludere flest mogleg av dei moglegheiter som ligg i vår nære tilknyting til sjøen. Så vel til sjøs som på land. Innafor område som: Fiskeri og fiskeoppdrett Verftsindustri og tilknytta næringar Reiselivs- og besøksnæring Bustader og fritidsbustader Fritid og opplevingar Oppvekst og eldreomsorg Den skal bidra til auka samarbeid på tvers av næringar, mellom offentleg og privat verksemd, og til at vi gjennom tiltak og kommunikasjon blir sett på som spesielt offensive i å utnytte det sjøen gir oss. I Solund finnast det allereie mange gode døme på innovasjonar som har blitt til gjennom samarbeid og/eller gjennom gode idear. Vi skal fortelle om desse. 30

52 4. Strategisk posisjon Solund Kva meir kan vi skape frå det sjøen og kystlandskapet gir oss? Basert på vår geografiske plassering, og vår historie skal vi vere den beste kommunen i vår region til å utnytte dette potensialet.

53 Posisjon i bilde Bilde er berre meint som illustrasjon. Desse kan vere underlagt opphavsrett, og må ikkje distribuerast eller på anna måte nyttast utan samtykke frå evt. dei som har opphavsretten. 32

54 5. Posisjon og moglegheitssområde Tverrfagleg samling/nettverk for deling av kunnskap mellom næringsdrivande i Solund Om nyskaping i reiseliv/besøksnæringar Regjeringa legg vekt på at det blir etablert nye nettverk og samarbeidskonstellasjonar, ikkje berre mellom aktørar som frå før er definert som reiselivsaktørar, men også mellom reiselivsnæringa og andre næringar som leverer innhald til reiselivsnæringa. (regjeringa.no) Bli eit «utstillingsvindauge» for rural verdiskaping i Sogn og Fjordane Trekke til oss fleire FoU- miljø Få del av FoU- midlar Trekke til oss menneske og bedrifter med gode idear Gå framfor og vise veg for eit differensiert regelverk for bygging i delar av strandsona 33

55 Solund som bustad Posisjonen vil kunne bidra til at det blir etablert fleire spennande arbeidsplassar i Solund. Det viser seg gjerne at til betre næringslivet i eit lokalsamfunn går, til lettare vil det vere at delar av overskotet i bedriftene blir investert i samfunnsbyggjande tiltak i lokalsamfunnet. Dette har vi også døme på i Solund. Auka samarbeid mellom skule og næringsliv (kreative barn - gode idear) Konkurransar blant innbyggjarane om nytenking og nyskaping Festival i Solund med kåring av årets nyskapande Suling Gjennom auka fokus på at sulingane er flinke og nytenkande folk som ser nye moglegheiter i og ved sjøen, bidra til at innbyggjarane blir enda litt meir stolte av å kome frå Solund. Her bør det vere kreative idemyldringar rundt gode og engasjerande tiltak!

56 Vegen vidare Forankring Det blei i veke 10. då. gjennomført ei omdømmekartlegging i dei andre HAFSkommunane (vedlagt). Vi har gjennom denne skaffa oss eit godt bilde av kva for haldningar og assosiasjonar resten av regionen har til oss. I same tidsrom vart det, i regi av bulystprosjektet, gjennomført ei tilsvarande kartlegging blant innbyggjarane i Solund. Vi har gjennom desse kartleggingane fått tydelige signal på at vi har valt rett fokus i utviklingsstrategien, og fått viktig innspel til det vidare arbeidet med handlingsplanen. Det har i tillegg vore gjennomført eit ope folkemøte og møte med einingsleiarane i kommunen 28. januar i år. Begge desse møta har gitt signal om rett fokus i strategien og vore viktige i forhold til innspel til handlingsplanen. Det blir tilrådd at dette dokumentet blir behandla i kommunestyret i Solund, og også forankra hos andre sentrale nærings- og samfunnsaktørar i Solund.

57 Handlingsplan I neste fase vil det bli utarbeida ein realistisk handlingsplan. Denne vil både omhandle konkrete tiltak og seie noko om korleis vi skal kommunisere mot dei enkelte målgruppene. Det blir tilrådd at denne har nokre tiltak som kan gi oss nokre tydelege og tidlege små suksesshistorier. Erfaringsmessig vil dette gi auka engasjement og entusiasme, og gi oss betre føresetnader for å lykkast med «tyngre» og meir langsiktige oppgåver.

58 VEDLEGG:

59 Solund Omdømmekartlegging i HAFS- regionen Gjennomført ved telefonintervju av Norstat Norge AS i veke respondentar i kvar av kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Gulen 38

60 Om kartlegginga Kartlegginga har som formål å vere ei nullpunktmåling for det strategiske utviklingsarbeidet, og gjenspeglar haldningar og assosiasjonar knytt til oss hos innbyggarane i dei andre HAFS- kommunane i dag. Val av spørsmål, og utforming av desse, er gjort med bakgrunn i dei vala vi har gjort undervegs i arbeidet med utviklingsstrategien. Den vil gi oss nyttig informasjon for å kvalitetssikre desse, og for det vidare arbeidet med utforming av handlingsplanen og val av tiltak og kommunikasjon retta mot dei eksterne målgruppene. Med i alt 400 respondentar er kartlegginga valid på eit overordna nivå (hovudfunn). Det er likevel viktig å vere merksam på at feilmarginen aukar til meir dette «brytast ned» i underkategoriar. Det vil likevel kunne vere interessant å sjå om her er vesentlege skilnader basert på kommune, kjønn eller alder. Det vil vere tenleg å gjennomføre tilsvarande kartlegging om td. to år, for å sjå om tiltaka vi har gjennomført har hatt ønska effekt.

61 Spørreskjema: Omdømmekartlegginga (til saman 400 respondentar) Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Gulen Bakgrunnsvariablar: Kjønn alder bustadskommune 1 Kva er det første du tenker på, når du tenker på Solund? 2 Ta stilling til følgande påstandar på ein skala frå 1 til 5, der 1 = stemmer ikkje og 5 = stemmer svært bra (+ veit ikkje) Eg har eit positivt inntrykk av Solund b) Kva er grunngivinga for din score? 3 Ta stilling til følgande påstandar på ein skala frå 1 til 5, der 1 = stemmer ikkje og 5 = stemmer svært bra (+ veit ikkje) 4 Ta stilling til følgande påstandar på ein skala frå 1 til 5, der 1 = stemmer ikkje og 5 = stemmer svært bra (+ veit ikkje) Solund framstår som ein attraktivt stad for folk å busette seg b)kva er grunnivinga for din score? 5 på ein skala frå 1 til 5, der 1 = i svært liten grad og 5 = i svært stor grad (+ veit ikkje) I kva grad forbinder du følgande med Solund? a) Nyskapande b) Gründerand c) Spennande fritidsmoglegheiter d) Rikt kulturliv Eg har inntrykk av at det finnast mange attraktive jobbmoglegheiter i Solund