SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING/DUMPING ELLER UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG

Transkript

1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING/DUMPING ELLER UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG 1. Generell informasjon: a) Søker Navn: Trondheim kommune v/lars Erik Hårberg Adresse: Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim b) Meldingen gjelder Mudring fra land Mudring fra lekter/båt Dumping Utfylling fra land Utfylling fra lekter/båt X X c) Hvor skal tiltaket gjennomføres: Kommune: Trondheim Områdenavn: Sjøskogbekken, Ranheimsfjæra Gnr: 23 Bnr: 210 Reguleringsformål i reguleringsplan/kommuneplan: Areal i sjø er ikke regulert. Areal ved kum inngår i plan «Sigmunn Jakobsens på Ranheim, inkl. tomt for sil- og pumpestasjon for kloakk», planid r0112a. Konsulent/ansvarlig for søknad: Multiconsult ASA Søknaden skal vedlegges kart i målestokk 1: (oversikt) og 1:1000 med inntegnet areal (lengde og bredde) på området som skal mudres og/eller området der masser skal fylles ut, eventuelle prøvetakingspunkter skal avmerkes på 1:1000 kartet. UTM koordinater på prøvetakingsstedet skal også oppgis. Ved dumping skal lokaliteten der masser ønskes dumpet og avmerkes på kartutsnitt. Legg også ved fotografier. Dette gir en god beskrivelse av forholdene på stedet. Søker er kjent med at det skal betales gebyr for behandling av søknaden 1 x 1 Jf. forurensningsforskriften 39

2 2. Beskrivelse av tiltaket ved mudring og/eller utfylling: a) Angi dybde på mudringsstedet/utfyllingsstedet: Fra fjæresone til kote -10,5 meter (NN2000). b) Formål med tiltaket Vedlikeholdsmudring (oppgi når det sist ble mudret) Førstegangsmudring Egen brygge/båtplass Brygge/småbåthavn for flere Infrastruktur/kaier/havner Legging av kabel Annet (forklar) x Trondheim kommune skal legge en ny overløpsledning fra ny overløpskum på eksisterende overløpsledning Ø800 fra Sjøskogbekken avløpspumpestasjon på Ranheim. Dagens overløpssystem består av en stor overløpsledning Ø800 som har utløp på ca. kote -1,5. og en mindre overløpsledning Ø6030/355 som har utløp på ca. kote -19. Den minste ledningen har i dag svært dårlig kapasitet noe som fører til at mye overløpsvann går ut på kote -1,5. Ny overløpsledning vil kunne bedre dagens situasjon betydelig. Ny ledning Ø560 legges fra ny overløpskum og ut til dybde ca. -10,5 meter (NN2000) i sjø. Ny overløpsledning vil ligge parallelt med eksisterende ledning. Overløpsledningens lengde er ca. 465 meter. Traséens første del, om lag 160 meter, graves opp, delvis fra fjæra og delvis fra flåte. Resten av ledningen vil bli lagt oppå sjøbunnen. Det vil bli lagt ut et fundament av pukk som underlag til ledningen i hele traséens lengde, og ledningen overdekkes av grus og plastringsstein. Massene består av leire med et topplag av siltig sand, og det er påvist forurensende forbindelser i overflatesedimentene i deler av traseen. Massene er ikke geoteknisk egnet til gjenbruk i rørtraséen og tas derfor på land. Siden massene skal tas på land og transporteres til godkjent deponi, må de klassifiseres i tråd med Trondheim kommunes faktaark 63 Håndtering av forurenset grunn. Supplerende prøvetaking vil øke prøvetettheten i tråd med faktaark 63, og massene vil bli sortert etter forurensningsgrad og transportert til godkjent deponi. Se vedlegg 1 og 2 for plan over arbeidene. 2

3 c) Beregnet mengde masser som skal mudres og/eller utfylles: Anslagsvis 1000 m 3 skal graves opp i forbindelse med grøften. Andel forurensede masser vil bli kartlagt gjennom supplerende prøvetaking (utføres i januar 2017), men er anslagsvis 400 m 3. d) Beregnet areal som blir berørt: Anslagsvis 3400 m 2 vil bli berørt av enten graving og/eller tildekking med fundamentlag. e) Hvor dypt skal det mudres: Trasé skal være ca. 1,5 m dyp i ca. 160 m. f) Angi mudrings-/utfyllingsmetode, kort beskrivelse og begrunnelse: (f.eks. graving, gravemaskin, grabbmudring, pumping, sugemudring) Trasé vil bli gravd opp med gravemaskin eller tilsvarende, delvis fra land og delvis fra flåte. Fundamentlag og plastring vil bli lagt ut med gravemaskin. g) Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning 2 : Hovedandelen av massene vil bli gravd opp fra flåte. En del av de forurensede massene innerst ved land kan bli gravd opp fra land på fjære sjø, og man unngår dermed noe av partikkelspredningen under gravingen. Grensesnittet mellom graving fra land og fra flåte vil avgjøres av utførende entreprenør, som pr. dato ikke er kontrahert. Graving under vann vil medføre noe spredning av partikler. Forurensning finnes hovedsakelig til de minste partiklene i sedimentene (<63 µm). Disse partiklene er også lettest tilgjengelig for spredning. Sedimentene nærmest land (prøvepunkt SB4) inneholder ca. 60 % sand og ca. 40 % mer finkornig materiale. De forurensede massene utgjør i anslagsvis 400 m 3 av totalt ca m 3. Det øverste sjiktet på ca cm består av siltig sand, mens underliggende masser består av leire. Graveprosessen er anslått å vare 1-2 uker. Forutsatt at graving i forurensede sedimenter gjennomføres skånsomt og ved rolige strømforhold, vurderes partikkelspredningen fra tiltaket som akseptabel og det vurderes ikke som nødvendig med avbøtende tiltak. h) Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført: Planlagt oppstart av tiltaket er medio april Varighet på graving anslås til 1-2 uker. 2 Avbøtende tiltak kan være bruk av siltgardin og/eller fiberduk med overdekking på sjøbunnen. Det må videre orienteres om hvordan overvåkingen skal foregå. 3

4 i) Hvilke eiendommer kan bli berørt av mudringen/utfyllingen/dumpingen: Eier: Gnr.: Bnr.: Lena Knutsen, Smiskaret 115, Malvik Stein Olav Westvold, Skule Bårdsøns gt. 15, 7052 Trondheim Rita Brurok Skjærvø, Vikavegen 23, Ranheim Sverre Oskar Brurok, Vikavegen 23, Ranheim Tor Erik Holberg, Vikavegen 21, Ranheim Alf Birger Rustad, Vikavegen 19, Ranheim Vivian Aasen Rustad, Vikavegen 19, Ranheim Kine Helen Vestad, Vikavegen 17, Ranheim Terje Andre Vestad, Vikavegen 17, Ranheim Einar Jarle Våbenø, Vikavegen 17B, 7055 Ranheim Dersom mudringen/dumpingen går inn på annen person sin eiendom bør det vedlegges skriftlig godkjenning fra eieren om at arbeidet tillates utført. Tilgrensende eiendommer regnes som berørte. Søker må også kontakte aktuell kommune for utfyllende liste over naboer eller andre som blir berørt eller på annen måte må varsles i forbindelse med tiltaket. Liste over naboer og andre som må varsles vedlegges søknaden. 3. Lokale forhold: Beskriv (gjerne på et eget ark) forholdene på lokaliteten og områdene i nærheten mht. Faglig dokumentasjon på naturtyper på land og i sjø for området kan kreves. a) Naturforhold: bunnforhold, dybdeforhold, strøm og tidevann, biologi etc. Traséen går fra fjæresonen ned til kote -10 meter (NN2000). Traséen starter vest for utløpet av Sjøskogbekken, like ved eksisterende overløpsledning, og strekker seg ca. 465 meter ut fra land. Ranheimsfjæra er et langgrunt bløtbunnsområde med rolige strømforhold. Differansen mellom middel lavvann og middel høyvann i Trondheim er ca. 1,8 m. Tidligere grunnundersøkelser har vist at grunnen består av marin leire med opp til 0,5 meter finsand/silt over (Geoteam, «Ranheimsfjæra Geoteknisk områdeundersøkelse»). Ved tidligere prøvetaking av sedimentene ved utløpet av Sjøskogbekken har det blitt funnet blåleire ved 5-15 cm dyp (Multiconsult rapport Skoletomt i Ranheimsfjæra, Kartlegging av lukt, datert ). 4

5 Overflatesedimentene består av siltig sand og grus. Høyest finstoffinnhold ble påvist i det ytterste prøven på ca. 10 meters dyp (ca. 40 %, SB1), mens lavest innhold ble funnet i prøvepunkt SB3 på ca. 0 til -1 meters dyp (ca. 3 % SB3). Fjæresteinene er bevokst med tang, og plastring fra den eksisterende ledningen danner en lav rygg i fjæra. b) Viktige områder for biologisk mangfold (kommunen har tilgjengelig informasjon), tilknytning til verneområde etc. Ranheimsfjæra er registrert som naturtype «bløtbunnsområde» og er et mye brukt område for sjøfugl og ender, som raste- og beiteområde under både hekking og under trekk. Det er også gjort observasjoner av oter i området, senest under prøvetaking. Se vedlegg 3 for en oversikt over registrerte observasjoner av «arter med stor eller særlig stor forvaltningsmessig interesse» (rødlista arter). Tiltaksområdet har ingen tilknytning til verneområder. c) Utslipp/inngrep som kan føre til en dårligere økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten (se vannforskriftens vedlegg V, om elementer som kan bli påvirket av tiltaket) Tiltaksområdet ligger i vannforekomst Lade-Midtsanden (ID C). Vannforekomsten står i risiko for å ikke nå miljømålet om god kjemisk status innen Området er påvirket av utslipp fra industri og renseanlegg, samt avrenning fra by og landbruk. Overløpsledningen skal strekkes ut til kote ca. -10,5 meter. Dette er under sprangsjiktet og brakkvannslaget som stammer fra utløpet av bekken. Dette, sammen med gode strømforhold, vil skape en liten innblandingssone. Vannforekomsten strekker seg ca. 14,5 km i luftlinje fra Lade til Midtsanden, og det forventes ikke at det omsøkte tiltaket vil påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten i vesentlig grad. d) Områdets og tiltakets betydning for rekreasjon/friluftsinteresser, kommersielt fiske, sportsfiske etc. Ranheimsfjæra er brukt som turområde. Det er ikke kjent at det foregår kommersielt fiske eller sportsfiske fra området. e) Gyte- og oppvekstområder for fisk Det er ikke registrert gyte-, oppvekst- eller beiteområder i eller ved tiltaksområdet. Det er gjort tiltak for å lette oppgangen av sjøørret i Sjøskogbekken. f) Eventuelle kjente kulturminner i området Det finnes ingen registrerte kulturminner over eller under vann i tiltaksområdet. g) Er du kjent med om det ligger kjente rør, kabler eller andre konstruksjoner på bunnen i området? (Merk evt. av på kartet som legges ved). Eksisterende overløpsledning Ø800 vil fungere som en nødoversløpsledning og eksisterende overløpsledning Ø630/355 vil tatt ut av drift når den nye ledningen er etablert. 5

6 4. Opplysninger om fare for forurensning: a) Beskriv lokaliteten/forholdene ved lokaliteten mht. forurensningstilstand samt aktive og/eller historiske forurensningskilder (f.eks. slipp, kommunalt avløp, småbåthavn, industrivirksomhet etc.). Trasé for planlagt overløpsledning er lagt parallelt med eksisterende overløpsledning. I følge vann-nett.no er vannforekomsten påvirket av forurensning fra industri og renseanlegg, og avrenning fra by og landbruk. I forbindelse med utbygging lenger øst i Ranheimsfjæra de siste 10 årene er det kartlagt og håndtert masser som bl.a. var forurenset med PAH. b) Er massene forurenset? Sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter må dokumenteres. Omfanget av prøvetaking ved planlegging av mudring må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder. Ytterligere detaljer gis i kap. 4 i vedlagt Veileder til søknadsskjema. c) Beskrivelse av sedimentene: Multiconsult har gjennomført miljøgeologiske undersøkelser av sedimentene i traseen. Se vedlegg 4 for datarapport fra undersøkelsene ( RIGm-RAP- 001). De prøvetatte sedimentene består av siltig sand med varierende finstoffinnhold (41,7-2,9 %). Høyest finstoffinnhold ble påvist i prøvepunkt SB1, tatt i marbakken på ca. 10 meters dyp. Lavest finstoffinnhold ble funnet i prøvepunkt SB3, i nedre del av tidevannssonen. Sedimentene har et lavt innhold av organisk materiale, fra 0,76 % til 1,19 %, noe som indikerer gode nedbrytningsforhold og god vannutskifting. d) Foreligger det analyser av miljøgifter i bunnsedimentene i nærområdet (eiendom, gbnr.)? (Legg ved eventuelle analyseresultater). Fire prøver fra traséens lengde er analysert for tungmetaller, PCB, PAH, TBT og TOC. Hver analyserte prøve er en blandprøve av fire grabbhiv. Analysene har påvist PAH-forbindelser i tilstandsklasse IV i prøvepunkt SB4 innerst ved land. Ved prøvepunkt SB2 og SB3 er det ikke påvist forbindelser over tilstandsklasse II. Laboratoriet har en deteksjonsgrense for antracen på 10 µg/kg, i tilstandsklasse III, men siden det ikke er påvist andre PAHforbindelser vurderes den reelle antracen-verdien å være i tilstandsklasse I eller II. Massene anses derfor som «rene». Ved prøvepunkt SB1, rett nord for ytterenden av traseen, er det påvist PAHforurensning i tilstandsklasse V. Her skal det ikke graves i sedimentene, da ledningen legges direkte på sjøbunnen. Ved deponering på land må sedimentene representert av prøvepunkt SB2-SB4 klassifiseres etter tilstandsklasser gjeldende for forurenset grunn. Supplerende prøvetaking vil kartlegge forurensningstilstanden som grunnlag for deponering på land. 6

7 5. Disponering av sedimentene/oppgravde masser: a) Hvordan skal sedimentene/massene (inkl. stein) disponeres: Deponering i strandkantdeponi Rensing/behandling Godkjent avfallsdeponi på land Annet (forklar) x Rene og forurensede oppgravde sedimenter tas på land og transporteres til godkjent deponi. b) Kort beskrivelse av planlagt disponeringsløsning (evt. på eget ark): Sedimenter transporteres til egnet deponi i tett bil. c) Dumping? Beskrivelse av planlagt transport- og evt. dumpemetode: Ikke relevant. 6. Behandling av andre myndigheter Vær oppmerksom på at denne typen saker er regulert av flere regelverk og myndigheter (se under). Disse må kontaktes på et tidlig tidspunkt for å avklare behov for eventuelle uttalelser eller tillatelser. Kystverket, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Aktuell kommune v/plan- og bygningsmyndighet Aktuell kommune v/havnemyndighet Fylkesmannen gir ikke tillatelser til arbeider i sjø før det avklart at tiltaket er innenfor rammen av gjeldende reguleringsbestemmelser. 7

8

9 Trondheim kommune Sjøskogbekken OVO Multiconsult Søknad til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 1

10 Trondheim kommune Ny inspeksjonskum med overløpsledning Multiconsult Sjøskogbekken OVO Søknad til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 2 Figur 1 Planlagt trasé for overløpsledning med miljøgeologiske prøvestasjoner markert med fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse (grønn = tilstandsklasse II, oransje = tilstandsklasse III og rød = tilstandsklasse IV) (utsnitt fra tegning B100-A04, Trondheim kommune).

11 Trondheim kommune Beskrivelse av naturforholdene på lokaliteten Multiconsult Sjøskogbekken OVO Søknad om mudring og dumping Vedlegg 3 Figur 1 Flyfoto som viser tiltaksområdet i Ranheimsfjæra. Kilde: Naturbase.

12 Trondheim kommune Beskrivelse av naturforholdene på lokaliteten Multiconsult Sjøskogbekken OVO Søknad om mudring og dumping Vedlegg 3 Figur 2 Arter av stor og særlig stor forvaltningsmessig interesse (punkter og områder). Kilde: Naturbase.

13 Trondheim kommune Beskrivelse av naturforholdene på lokaliteten Multiconsult Sjøskogbekken OVO Søknad om mudring og dumping Vedlegg 3 Figur 3 Registrerte naturtyper. Kilde: Naturbase.

14 Trondheim kommune Beskrivelse av naturforholdene på lokaliteten Multiconsult Sjøskogbekken OVO Søknad om mudring og dumping Vedlegg 3 Tabell 1 Registrerte naturverdier i og ved tiltaksområdet i Ranheimsfjæra (kilde: Naturbase, ). Viktige naturtyper Bløtbunnsområder i strandsonen. Status: Svært viktig. Navn Vitenskapelig navn Funntype Arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse, område Oter Lutra lutra Observasjon Arter av særlig stor forvaltningsmessig interesse, punkt Hettemåke Chroicocephalus ridibundus Observasjon Bergand Aytha marila Observasjon Havelle Clangula hyemalis Observasjon Sjøorre Melanitta fusca Observasjon Teist Cepphus grylle Observasjon Svartbak Larus marinus Observasjon Stjertand Anas acuta Observasjon Knekkand Anas querquedula Observasjon Sjøorre Melanitta fusca Observasjon Alke Alca torda Observasjon Vipe Vanellus vanellus Observasjon Temmincksnipe Calidris temminickii Observasjon Lappspove Limosa lapponica Observasjon Storspove Numenius arquata Observasjon Brushane Calidris pugnax Observasjon Makrellterne Sterna hirundo Observasjon Havørn Haliaeetus albicilla Observasjon Vandrefalk Falco peregrinus Observasjon Horndykker Podiceps auritus Observasjon Dvergdykker Tachybaptus ruficollis Observasjon Sanglerke Aluda arvensis Observasjon Lappspurv Calcarius lapponicus Observasjon Gråsisik Carduelis flammea Observasjon Bergirisk Carduelis flavirostris Observasjon

15 Trondheim kommune Beskrivelse av naturforholdene på lokaliteten Multiconsult Sjøskogbekken OVO Søknad om mudring og dumping Vedlegg 3 Polarsisik Carduelis hornemanni Observasjon Heipiplerke Anthus pratensis Observasjon Gråtrost Turdus pilaris Observasjon Arter av stor forvaltningsmessig interesse, punkt Svartand Melanitta nigra Observasjon Ærfugl Somateria mollissima Observasjon Stær Sturnus vulgaris Observasjon Fiskemåke Larus canus Observasjon Kornkråke Corvus frugilegus Observasjon Toppdykker Podiceps cristatus Observasjon Gulspurv Emberiza citrinella Observasjon Hønsehauk Accipiter gentilis Observasjon Sandsvale Riparia riparia Observasjon

16 RAPPORT Sjøskogbekken OVO, Trondheim OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune EMNE Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø DATO / REVISJON: 13. desember 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-001

17 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 2 av 10

18

19 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Utførte undersøkelser Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Resultater Sedimentbeskrivelse... 6 Kjemiske analyser Totalt organisk karbon (TOC) og finstoffinnhold Vurdering av forurensningssituasjon Referanser VEDLEGG A Analysebevis fra ALS Laboratory Group AS. Datert RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 4 av 10

20 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no Innledning 1 Innledning I forbindelse med etablering av ny overløpsledning i sjø er Multiconsult engasjert av Trondheim kommune for å gjennomføre miljøgeologiske undersøkelser i sedimenter i planlagt ledningstrasé. Traséen er planlagt lagt parallelt med eksisterende overløpsledning, se Figur 1. Overløpsledningen vil strekke seg ca. 470 meter ut fra land, ut til kote -10,5 meter (NN2000), og skal fra land og utover graves ned i sjøbunnen. Fra ca. 6 meter dybde vil ledningen legges oppå sjøbunnen. Massene fra den oppgravde traséen er planlagt lagt tilbake over ledningen, og det vil bli lagt erosjonsbeskyttelse over. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av utført miljøgeologisk grunnundersøkelse, en presentasjon av resultatene og en vurdering opp mot gjeldende akseptkriterier for forurenset sediment. Figur 1 Tegning av planlagt trasé for overløpsledning i Ranheimsfjæra (utsnitt fra Trondheim kommunes tegning B100-D01). 2 Utførte undersøkelser 2.1 Feltundersøkelser Feltarbeid med prøvetaking av overflatesedimenter i fire stasjoner langs ledningstraséen ble utført 14. november Temperaturen var om lag 5 C og det var svak vind og regn. Prøvetaking ved de tre ytterste prøvepunktene ble utført med en innleid båt fra Trondheim Bydrift med kartplotter og garnhaler. Sedimentprøvene ble tatt med en van Veen-grabb. Prøvetaking ved den innerste stasjonen ble tatt fra land på fjære sjø. Hver sedimentprøve som er analysert er en blandprøve bestående av prøvemateriale (0-10 cm) fra fire opptak av sedimenter. Prøvetaking og analyser er utført iht. prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Miljødirektoratet (1) (2) og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder (3) samt Multiconsult sine interne retningslinjer. Stasjonsdyp er avlest på stedet og korrigert (ref. Sjøkartverkets kartnull) med hensyn til observert tidevann på prøvetidspunktet ( Nærmeste målestasjon er Trondheim. Koordinatene er under feltarbeid notert i WGS84-UTM sone 32, se posisjoner i tabell 1. Feltarbeidet er loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 5 av 10

21 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no Resultater 2.2 Laboratorieundersøkelser Sedimenter fra totalt fire stasjoner er sendt til kjemisk analyse for innhold av arsen og tungmetaller (bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16), polyklorerte bifenyler (PCB 7), tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). Det er også utført kornfordelingsanalyser for de samme prøvene. De kjemiske analysene og korngraderingene er utført av ALS Laboratory Group AS, som er akkreditert for denne typen analyser. 3 Resultater 3.1 Sedimentbeskrivelse Lokalisering av prøvestasjonene, stasjonsdyp, samt visuell beskrivelse av sedimentprøvene er presentert i Tabell 1. Sedimentbeskrivelsen er basert på observasjoner gjort under feltarbeidene. Figur 2 viser bilder av prøvemateriale tatt underveis i prøvetakingen. Tabell 1 Beskrivelse av sedimentene med lokalisering av prøvestasjoner. Prøve- stasjon Øst UTM-sone 32 Nord UTM-sone 32 Kote (sjøkartnull) Sedimentdyp (cm) Sedimentbeskrivelse SB til -11 m 0-10 cm Siltig, grusig grå sand med innslag av svarte felter (organisk materiale). Lukt av H 2S. SB til -3 m 0-10 cm Siltig, grusig grå sand. SB til -1 m 0-10 cm Siltig, grusig grå sand. SB til 1,5 m 0-10 cm Siltig, grusig gråbrun sand. SB1 SB2 SB3 SB4 Figur 2 Prøvemateriale fra alle stasjoner (alle foto: Multiconsult ASA) RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 6 av 10

22 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no Resultater 3.2 Kjemiske analyser Analyseresultatene er vurdert i henhold til Miljødirektoratet sin veileder M-608/2016 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (4). TA-2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment» (5) er benyttet til klassifisering av TBT da de gjeldende grenseverdiene for TBT foreløpig ikke er beskrevet i M-608. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist Tabell 2. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist Tabell 3. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg A. Tabell 2 Klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutt-toksiske effekter Tabell 3 Analyseresultater markert med farger tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i tabell 2. Analyseresultater Stoff/stasjoner SB1 (0-10 cm) SB2 (0-10cm) SB3 (0-10 cm) SB4 (0-10 cm) Arsen (As) mg/kg 4,33 3,02 1,58 2,33 Bly (Pb) mg/kg 15,9 92,8 3,6 8,6 Kobber (Cu) mg/kg 27,5 33,0 5,15 23,9 Krom (Cr) mg/kg 43,8 48,7 15,9 31,6 Kadmium (Cd) mg/kg 0,26 0,49 <0,10 0,26 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0,20 <0,20 <0,20 <0,20 Nikkel (Ni) mg/kg 26,9 32,3 9,7 20,8 Sink (Zn) mg/kg 66, ,4 57,3 Naftalen µg/kg 19 <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg 107 <10 <10 <10 Acenaften µg/kg 74 <10 <10 <10 Fluoren µg/kg 531 <10 <10 13 Fenantren µg/kg 2630 < Antracen µg/kg 703 <10 <10 30 Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benso(a)antracen µg/kg 889 <10 < Krysen µg/kg 773 < Benso(b)fluoranten µg/kg 847 < RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 7 av 10

23 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no Resultater Benso(k)fluoranten µg/kg 289 <10 <10 95 Benso(a)pyren µg/kg 674 <10 < Indeno(123cd)pyren µg/kg 285 <10 < Dibenso(ah)antracen µg/kg 151 <10 <10 33 Benso(ghi)perylen µg/kg 324 <10 < Sum PCB 7 µg/kg 1,6 n.d. n.d. 1,8 TBT µg/kg 1 <1 <1 <1 <1 1 Klassifisert i henhold til grenseverdier gitt i TA-2229/2007 (forvaltningsmessig grenseverdi). Det er påvist PAH-forbindelser til og med tilstandsklasse V (svært dårlig miljøtilstand) i SB1 og til og med tilstandsklasse IV i SB4 (dårlig miljøtilstand). Med veileder M-608 er det blitt innført nye og svært lave grenseverdier for bl.a. antracen, og laboratoriet sin deteksjonsverdi er høyere enn grenseverdien mellom tilstandsklasse II og III for antracen (4,6 µg/kg). Siden det ikke er påvist andre PAH-forbindelser i SB2 og SB3 over tilstandsklasse II, anses det som sannsynlig at også konsentrasjonen av antracen er lav i disse punktene. Det vurderes derfor som lite risikofylt å behandle massene representert ved prøvepunkt SB2 og SB3, som rene, som vist i Figur 3. Figur 3 Planlagt trasé med prøvestasjoner markert med fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse (grønn = tilstandsklasse 2, oransje = tilstandsklasse 4 og rød = tilstandsklasse 5) RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 8 av 10

24 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no 3.3 Totalt organisk karbon (TOC) og finstoffinnhold Tørrstoffinnholdet er oppgitt av analyselaboratoriet. Korngradering for innhold av finstoff (<63 µm og <2 µm) er utført av laboratoriet. Kornstørrelser > 63 µm er definert som sand, mens kornstørrelser i sjiktet 2-63 µm og <2 µm defineres som hhv. silt og leire. Sedimentene karakteriseres som siltig sand. Resultatet av korngraderingen viser at finstoffinnholdet er lavest i prøvepunktene i tidevannssonen (SB3 og SB4). Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Innholdet av organisk materiale er generelt lavt i alle prøvepunkter, men lavest i og under tidevannssonen. Tabell 4 Analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC. PARAMETER/ PRØVENAVN Tørrstoff (%) Kornstørrelse >63 µm (%) Kornstørrelse <2 µm (%) TOC (% TS) SB1 (0-10 cm) 68,4 58,3 2,7 1,19 SB2 (0-10 cm) 82,2 67,7 2,5 0,76 SB3 (0-10 cm) 80,6 97,1 0,2 0,86 SB4 (0-10 cm) 73,5 71,4 1,2 1,19 4 Vurdering av forurensningssituasjon Undersøkelsene viser at overflatesedimentene kan karakteriseres som siltig sand med lavt innhold av organisk materiale. Det lave innholdet av TOC indikerer at det er gode forhold for nedbrytning, som skyldes god utskifting av vannmassene. I stasjonene SB1 og SB4 ble det påvist forhøyede verdier av PAH-forbindelser, henholdsvis tilstandsklasse V svært dårlig miljøtilstand, og IV dårlig miljøtilstand. Forhøyede PAH-nivåer kan stamme fra fyllmasser lenger øst i Ranheimsfjæra, der det i forbindelse med utbygging som er utført de siste 10 årene er kartlagt og håndtert masser som bl.a. var forurenset med PAH. Deler av utfyllingene i Ranheimsfjæra var i sin tid utført med bark og annet organisk produksjonsavfall fra Ranheim papirfabrikk. Stasjon SB1 ligger like nord for ledningstraseen. Fra ca. 6 meters dyp og utover er det planlagt at overløpsledningen skal legges over sedimentene, og ikke graves ned som på de grunnere områder. Installering av ledningen vil kunne medføre noe oppvirvling av forurensede partikler, men den eventuelle spredningen vil foregå i et begrenset tidsrom og anses som akseptabel. Stasjon SB4 ligger inne ved land og deler av området vil trolig bli gravd opp fra land. Prøvepunktet representerer ca. 80 meter av traseen. I sedimenter ikke påvirket av propellerosjon vil forurensningen normalt ikke ha så stor vertikal utbredelse. Ved tidligere prøvetaking ved utløpet av Sjøskogbekken har det blitt påvist blåleire ved 5-15 cm dyp (Multiconsult rapport Skoletomt i Ranheimsfjæra, Kartlegging av lukt, datert ). Under dette nivået vil massene erfaringsmessig være rene. Ved fjerning av de øverste 0,3 meterene av overflatesedimentene vil det anslagsvis være i underkant av 200 m 3 som må håndteres som forurensede masser og fraktes til godkjent deponi RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 9 av 10

25 Sjøskogbekken OVO, Trondheim Miljøgeologiske undersøkelser av sedimenter i sjø multiconsult.no Referanser Laboratoriets deteksjonsgrense for antracen ligger høyere enn den nye grenseverdien mellom tilstandsklasse II og II (4,6 µg/kg, M-608). I stasjonene SB2 og SB3 er det ikke påvist antracen over deteksjonsgrense (10 µg/kg). Masser i tilstandsklasse II anses som «rene», mens tilstandsklasse III anses som «moderat forurenset» og kan medføre kroniske effekter ved langtidseksponering. Da det ikke er påvist andre forbindelser over tilstandsklasse II i disse prøvepunktene, er sannsynligvis også reelle antracenverdier lave. Det er knyttet lav risiko til gjenbruk av massene, og massene kan derfor etter vår vurdering håndteres som «rene». Før gravearbeidene kan begynne skal det foreligge tillatelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, jf. Forurensningsforskriften kapittel 22 «Mudring og dumping i sjø og vassdrag». 5 Referanser 1. Miljødirektoratet. Veileder M-350/2015 Håndtering av sedimenter. 2.. Veileder M-409/2015 Risikovurdering av forurenset sediment Norsk standard. NS-EN ISO Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. 4. Miljødirektoratet. Veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) RIGm-RAP desember 2016 / 00 Side 10 av 10

26 Rapport Side 1 (8) N UKZ8KAQ08 Mottatt dato Multiconsult Utstedt Ida Almvik Trondheim Prosjekt Sjøskogbekken Bestnr N-7486 Trondheim Norge Analyse av sediment Deres prøvenavn SB1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MAMU Vanninnhold % 1 1 MAMU Kornstørrelse >63 µm % 1 1 MAMU Kornstørrelse <2 µm % 1 1 MAMU Kornfordeling se vedl. 1 1 MAMU TOC 1.19 % TS 1 1 MAMU Naftalen µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaftylen µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaften µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoren µg/kg TS 1 1 MAMU Fenantren µg/kg TS 1 1 MAMU Antracen µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoranten µg/kg TS 1 1 MAMU Pyren µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Krysen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 MAMU Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 MAMU Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH-16* µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH carcinogene^* 3900 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PCB-7* 1.6 µg/kg TS 1 1 MAMU As (Arsen) mg/kg TS 1 1 MAMU Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 MAMU Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 MAMU ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

27 Rapport Side 2 (8) N UKZ8KAQ08 Deres prøvenavn SB1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 MAMU Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 MAMU Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 MAMU Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 MAMU Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 MAMU Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

28 Rapport Side 3 (8) N UKZ8KAQ08 Deres prøvenavn SB2 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MAMU Vanninnhold % 1 1 MAMU Kornstørrelse >63 µm % 1 1 MAMU Kornstørrelse <2 µm % 1 1 MAMU Kornfordeling se vedl. 1 1 MAMU TOC % TS 1 1 MAMU Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Antracen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoranten µg/kg TS 1 1 MAMU Pyren µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH-16* 27 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH carcinogene^* n.d. µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 MAMU As (Arsen) mg/kg TS 1 1 MAMU Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 MAMU Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 MAMU Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 MAMU Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 MAMU Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 MAMU Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 MAMU Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 MAMU Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

29 Rapport Side 4 (8) N UKZ8KAQ08 Deres prøvenavn SB3 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MAMU Vanninnhold % 1 1 MAMU Kornstørrelse >63 µm % 1 1 MAMU Kornstørrelse <2 µm % 1 1 MAMU Kornfordeling se vedl. 1 1 MAMU TOC % TS 1 1 MAMU Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fenantren µg/kg TS 1 1 MAMU Antracen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoranten µg/kg TS 1 1 MAMU Pyren µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Krysen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH-16* 88 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH carcinogene^* 23 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 MAMU As (Arsen) mg/kg TS 1 1 MAMU Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 MAMU Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 MAMU Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 MAMU Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 MAMU Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 MAMU Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 MAMU Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 MAMU Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

30 Rapport Side 5 (8) N UKZ8KAQ08 Deres prøvenavn SB4 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 MAMU Vanninnhold % 1 1 MAMU Kornstørrelse >63 µm % 1 1 MAMU Kornstørrelse <2 µm % 1 1 MAMU Kornfordeling se vedl. 1 1 MAMU TOC 1.19 % TS 1 1 MAMU Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoren µg/kg TS 1 1 MAMU Fenantren µg/kg TS 1 1 MAMU Antracen µg/kg TS 1 1 MAMU Fluoranten µg/kg TS 1 1 MAMU Pyren µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Krysen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 MAMU Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 1 1 MAMU Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 MAMU Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH-16* 2800 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PAH carcinogene^* 1100 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 MAMU Sum PCB-7* 1.8 µg/kg TS 1 1 MAMU As (Arsen) mg/kg TS 1 1 MAMU Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 MAMU Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 MAMU Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 MAMU Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 MAMU Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 MAMU Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 MAMU Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 MAMU Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Dibutyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN Tributyltinnkation <1 µg/kg TS 2 T ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

31 Rapport Side 6 (8) N UKZ8KAQ08 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: ISO Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: 0,10 % Måleusikkerhet: 5 % Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-AES Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS Måleusikkerhet: 20 % ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

32 Rapport Side 7 (8) N UKZ8KAQ08 Metodespesifikasjon 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS ERAN MAMU Godkjenner Erlend Andresen Marte Muri T Underleverandør 1 GC-ICP-QMS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

33 Rapport Side 8 (8) N UKZ8KAQ08 Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Dokumentet er godkjent og digital undertegnet av ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web:

34 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N N [g] [%] [%] [%] % samples Results of soil texture analysis N N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 1