Alunskifer. Problemstillingar med eksempel frå nye Rv 4 Gran grense - Jaren. Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet
|
|
- Sander Økland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Alunskifer Problemstillingar med eksempel frå nye Rv 4 Gran grense - Jaren Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen TMT Vegdirektoratet
2 Alunskifer krev meir enn vanleg! Forundersøkingane krev mykje meir enn tradisjonell ingeniørgeologi Handbok 021 seier ingenting om kva «meir» vi bør gjøre Problemstillinga er mineralkjemisk og geokjemisk: kor aggressiv? Kor mange m 3? Kor mykje forureining kan vi vente? Alunskifer reagerer med vatn og kan gi giftig avrenning Resipient. Vernestatus? Kor sårbar? Deponering: Hittil bare til godkjente deponi, som regel Langøya i Vestfold som eigentleg er reservert for farlegare avfall. Kostbart! Må søke både Miljødirektoratet og Statens strålevern! Også utsleppstillatelse frå Fylkesmannen, meir krevande enn vanleg Rv 4: SVV har utfordra tradisjonen og får lov til å deponere alunskifer lokalt!
3 Tema i dag: Litt generelt om alunskifer og svartskifer Eksempel: Rv 4 Gran grense Jaren - Fagleg problematikk (geologi, kjemi, vatn, avrenning m.m.) - Lokal deponering av alunskifer - Forureiningsmyndigheitene - m.m. Oppsummering vegen vidare
4 Alunskifer fører til mange problem: Alunskiferkomiteen ( ) Alunskifer varierer mykje i samansetning (pyritt, pyrrhotitt, organisk karbon/grafitt, +/-kalkspat) Oksidasjon av jernsulfida: svovelsyre, frigjør sulfationar og metall Syre og sulfatangrep på betong Korrosjon: stålrør, armering Geoteknisk: Sveller, vekst av gips er ein av årsakene Miljø: Uran, tungmetall, sur avrenning (bl.a. Jeng 1991,1992) Arbeidsmiljø - tunnel: Ikkje spesielt problematisk ved normal utlufting
5 Frisk, uforvitra alunskifer, med typisk svart kol-liknande preg Alunskifer inneholder svovel (Fesulfider) og organisk materiale (karbon). Jernsulfida er reaktive. I kontakt med luft og vatn vil det skje en kjemisk forvitring (oksidasjon). Det blir danna svovelsyre.
6 Det er viktig å handtere alunskifer riktig! Virkninger av sigevatn frå alunskiferdeponiet på Taraldrud, S. for Oslo. Eksempel på at ting er ute av kontroll (svært surt vann, ph < 2/utfelling av giftige metall) Årsak: Gjennomstrøyming av oksigenrikt vatn (ikkje tett nok)
7 Forvitra alunskifer (Slemmestad). Brune og gule utfellinger av rust og sulfater. Forvitring fører til avrenning av giftige tungmetaller, inklusive uran og arsen, samt svovelsyre.
8 Kambrium og Ordovicium i Oslofeltet NGI (2013) Alunskifer formasjonen gir størst problem = Andre svarte skifrar, kan gi avrenning
9 Lokal problemstilling nye Rv 4: Geologi i grove trekk Mænaitt m.m. i veksling med Alunskifer (5-10 %) Svartskifer 3bβ NGI (2013) Mørk kalkstein, leirskifer, svartskifer
10 Forundersøkingar på Gran Problem: svært liten blotningsgrad (< 1 %) Geologisk kartlegging (oversikt) Oppdrag E-234 A, Iversen, ) Grunnboringar - stort omfang over tunneltrase og høge skjeringar (lausmasse og 5 m ned i berg) (E. Sloreby 2005). Undersøking av borekaks, stratigrafisk plassering (Geokart AS v/ I. Rui, & B Funke 2005) Undersøking av utvalde borekaks med basis i Rui s undersøking:, utlekkingstest (ph, vasskjemi), mineralidentifikasjon (Hagelia 2005) Vannprøver/kjemisk analyse: Jarenvannet; bekker, brønnar, samt råd om deponiløysingar m.m. (v/t Dekko, Multiconsult ) Kjerneboringar (4 stk) i tunnelområdet, inklusive ingeniørgeologisk logging (Multiconsult 2010). Lithologisk logging av kjernene; stratigrafisk -geokjemisk karakterisering for samanlikning med Oslofeltstratigrafien generelt (NGI v/erik Endre, bistand frå paleontolog Fredrik Bockelie 2013: under arbeid). Hensikt bl.a. kalibrering av hh XRF for måling av utsprengt masse og «foran stuff».
11 Statens vegvesen Undersøkingar og arbeid Supplerande kaksboring 3 plassar over tunnel traseen til 20 m) Supplerande kjerneboringar (2stk) i tunnelområdet Meir detaljert geologisk tolking av geologien langs tunneltraseen (for endeleg geologisk rapport) Etablering av pumpetest i område reservert for lagring av alunskifer og svartskifer, inklusive undersøkinging av lausmasser (mineral, sorpsjon etc) og kjemiske analysar av grunnvatn (NORWAT) Utlekkingsforsøk ved UMB (to MSc: Halldis Fjermestad; nå SVV og Tari Helmers)
12 Statens vegvesen Alunskifer i felt Frå Rv 4 rett nord for Gran sentrum Merk forvitring med sannsynleg størst forureiningspotensiale Frå Rv 4 lengre nord. Alunskiferlag i kalkstein (venstre) Alunskifer og mænaitt (høgre)
13 Statens vegvesen Mænaitt i veksling med alunskifer nord for Gran sentrum aust for Jaren Mænaitt har ofte utfelling av jarosittliknande mineral. Også kvite/lyse. Ikkje undersøkt Muleg syregivande
14 Statens vegvesen 2005: Statisk utlekkingstest på alunskiferkaks (ca µm) Ca 100 ml kaks fylt til 500 ml med «Geotun drikkevann» Lukka og deretter omrøring Oppnådde ikkje sterk grad av oksidasjon
15 ph Statens vegvesen Statisk utlekking: Resultat etter 42 dagar Relativt uforvitra alunskifrar og kalkstein NB! Meir forvitra alun gir ofte sterk forsuring Rv 4 Gran: ph utvikling i vatn 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Med to lokk Lufttilgang Kraftig risting /13-14m 9052/16-17m Alunskifer (etg 2?) Sotgrå kalkstein (etg 3cβ) Svartskifer (etg 3bβ ) Urein kalkstein (etg 3a) Mørk skifer (etg 4a) 0, Måletidspunkt (dagar)
16 Ca (mg/l) HCO3 - (mg/l) Statens vegvesen Relativt uforvitra alunskifrar og kalksteinar Statisk utlekking av ioner (alle i mg/liter i eluat) SO 4 2- Mest frå uforvitra alunskifer, Sulfatkilder: sulfidoksidasjon og oppløysing av sulfat (anhydritt) Anhydritt blei også påvist ved XRD SO42- (15) CaCO 3 + CO 2 + H 2 O Ca HCO 3 - (16) CaCO 3 + H + Ca 2+ + HCO 3 - Fe 2+ varierte mellom ca mg/l i prøver med alunskifer. Sulfidbidraget er ikkje svært stort ved ph = Ca (mg/l) Anhydrite dissolution Oppløysing av kalkspat ved CO 2 = Oppløysing av kalkspat ved syre = Sulfide dissolution SO 2-4 (mg/l)
17 Statens vegvesen 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Fe2+ utlekking: høgst i alunskifer m rustflater og i urein kalkstein (etg 3c) Fe Oksidasjon av Fe2+: Utfelling av rust gir syre Svært lite Fe oppløyst Al utlekking: tilsvarande 1,2 1 0,8 0,6 Al-frå feltspat & glimmer m.m Aukande ved låg ph (fisk) 0,4 0,2 Al 0
18 Statens vegvesen 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Cu blir bunde i alunskifer og kalkstein Cu 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Ni mest frå feit alunskifer Ni Cd Mn 0,006 0,005 0,004 0,003 0,002 0,001 0 Cd 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Mn Kadmium (Cd) under drikkevassnorm,. Arsen er også muleg, Norm = 0,010 mg/l : analysar var hittil for unøyaktige Bly var under 0,010 mg/l. Krom svært lågt < Utlekking av tungmetall også ved nøytral ph
19 NGI v/ Erik Endre har etablert ny klassifisering av alunskifer og svart skifer, basert på geokjemisk stratigrafi: Resultat Rv 4 Gran basert på stort antal prøver frå borekjerner Høgt syrepotensiale (og dermed metallmobilering): - Skifer med høg totalt organisk karbon (TOC) og svovel (S) Høgt total uorganisk karbon (TIC = karbonat) gir bufferevne
20 Eksempel NGI (2013) Vi kan bruke totalkjemisk analyse til å skille mellom ulike variantar av svart skifer
21 Grantunnelen: Sannsynlig geologisk tolking; likevel er det detaljerte forløpe usikkerheit. Mørk-lys kalkstein m/leirskifer og svartskifer (etg. 4 a) Mørk skifer (etg 3b) Mørke kalksteinar mm (etg. 3c) Må til deponi: (ref. NGI 2013) Svartskifer: ev ein viss type (Galgebergleddet 3bβ) Alunskifer
22 Alunskifer og svartskifer Alunskifer (2-3a) har mikroskopisk kis Svartskifer (3bβ) har ofte innslag av store pyrittkorn Mindre reaktiv enn mikroskopisk
23 Svak og forvitra alunskifer ved nordre påhoggsområde: Fare for sur avrenning: Pel 9350-Pel 9450 Kjerneboring: kjørte seg fast, samt ekstremt stort kjernetap Alunskifer
24 «Avbrutet hål» - BH 6 første forsøk (vinteren 2013) Alunskifer (etasje 2-3a) og mænaitt (lys). Ekstremt stort kjernetap
25 Det er nødvendig å analysere bergprøver kjemisk under driving mht. klassifisering Handholdt XRF Borekaks ved sonderboring Kjerneboring Supplert med/i lys av geologiske registreringar Etablere fast rutine straks vi er inne i ordinær tunneldrift. Statens vegvesen utarbeider prosedyrer, og er ansvarleg for klassifiseringa (kva som skal til deponi) Alltid i tett kontakt med entreprenør, som har behov for svar seinast straks etter at salva har gått
26 Finstoff er ei utfordring; Er også mest reaktivt NGI (2013)
27 Kort om forundersøkelser på stuff for å skille utsprengte masser Kontrolltiltak, grunnvannsbrønner, drensvann, Vigga NGI (2013)
28 Resultat frå UMB i regi av etatprogrammet NORWAT Undersøkte forureinsingspotensiale ved - Sekvensiell ekstraksjon (fleire trinn/ulike kjemiske vilkår) - Ulike ph (2 t.o.m. 8) - <2 mm kaks i varierande aggressive trinn Mineralogisk analyse utført av SVV på materialet ved Naturhistorisk museum SEIER OSS MYKJE OM KVA SOM KAN RENNE UT/ DIMENSJONERING FOR AVBØTANDE TILTAK (ANLEGG/DRIFT)
29 Ni - ekstrahert (mg/kg) Pb - ekstrahert (mg/kg) Zn - ekstrahert (mg/kg) Cd - ekstrahert (mg/kg) Geologisamling Teknologidagane 23. oktober 2013 Dimensjonerer etter ph 5, 2 timar (eks. frå H. Fjermestad) Zn - tot bergart (mg/kg) ,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Cd - tot bergart (mg/kg) 4,1 0,096 4,7 2 0,24 0,26 0,045 0,092 0,047 0,029 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Ni - tot bergart (mg/kg) 120 7, , ,5 2 1,5 1 0, Pb - tot bergart (mg/kg) 72 4, ,7 6,1 7,5 16 7,3
30 Innhald av forureinande metall: Statistikk for ulike bergartar, basert på NGI sine analysar frå Gran (v/ Halldis Fjermestad) Forslag til totalkjemisk grenseverdi (raud strek)
31 Kjemisk klassifisering: - gjer oss i stand til å avdekke kor mykje lokal kalkstein som skal til for å frikjenne blanda salver - god prosjektøkonomi trur vi, særleg med tanke på riktig utnytting av lokal deponeringskapasitet - lite plunder og heft så lenge vi avdekker kva som skal til deponi «inna salva går»
32 Deponering av alunskifer og svartskifer på Gran Bakgrunn: dumper-lass til Langøya er for dyrt - stort behov for masseutskifting av djup myr Søknad til KLIF nå MD (sendt 2012). Fekk nyleg tillatelse på 32 vilkår! Søknad radon: Undersøking viser at det ikkje er deponeringspliktig avfall : under grensa på 1 Bq/gram (NGI+IFE 2012) (søknad sendt 2012)
33 Plassering av alunskifer og annan reaktiv svartskifer i myr (kombinert med behov for masseutskifting)
34 Krav til deponi/masseutskifting: Kjemisk optimale forhold Unngå gjennomstrøyming av oksygenrikt vatn Geoteknisk stabilt (graving og fortrenging) Det skal ligge veg oppå!
35 PUMPETEST UTFØRT: Vår-sommar 2013 Ved Elisabeth Gundersen SVV Assistanse frå UMB ved N-O Kitterød, samt Trygve Dekko - Multikonsult Kjemisk analyse av brønnvatn på ulike tidspunkt Søndre tunnelpåhogg Deponiområde
36 Borekjerner frå myra (54 mm sylinder) Myrjord/torv (2-5(-7)m) Marin siltig leire med lokale innslag av sand (4-12 m) Morene nederst (ofte).
37 Hovudresultat frå pumpetesten Torva viser ikkje nemneverdig lateral vanntransport Innslag av permeble lommer av sand, neppe kommunikasjon Nedre lag (berg +/- morene) fører mest vatn: Ikkje artesisk!! Gradienten går til ein viss grad frå berg mot overflate Dette er ein fordel, fordi grunnvatnet i berg er reduserande! Topografiske forhold gir ikkje direkte avrenning ut til resipient (elva Vigga); myrområder og fjelltopografi stenger MEN, det er heilt nødvendig: - å legge alunskifermassen under minste grunnvasstand (kote 203 m) - Sørge for at overvatn renner godt til side for sjølve deponiet
38 Reduserande forhold er viktig for og stabilisere Fe-sulfid.
39 In situ målingar dagen før pumpetesten starta. Varierer frå oks til red, men greit nok på djupet i kontakt med berg Well Depth [m] Depth below (Aproximatley) watertable [m] Temprature [C] ph O2 consentration [mg/l] O2 saturation [% O2] ORP (Redox) [mv] Conductivity [ms] Turbidity [NTU] 1 6 0,67 5,97 7,66 2,92 24,9 190,4 0,53 0, ,65 5,84 7,52 0,45 3,9 33,2 0,62 220, ,12 6,63 6,75 0,46 4,2 129,9 0,83 256, ,20 6,80 7,54 6,46 58,0 15,9 0,63 136, ,92 6,36 7,51 0,43 4,0-273,0 0,72 0, ,58 6,30 7,25 4,78 42,4 226,0 0,63 247, ,57 5,99 8,96 1,03 9,1-152,3 0,82 0,8 4b 6 0,78 6,13 7,00 4,07 36,0 143,5 0,69 44, ,94 5,74 7,30 3,78 32,7-64,8 0,66 4, ,94 5,46 7,03 1,04 8,5-172,0 0,73 44, ,18 6,48 7,70 9,95 88,8 256,0 0,54 3, ,18 5,31 7,17 1,38 12,0 261,4 0,73 57, ,68 4,86 6,49 1,23 10,5 98,6 0,55 3, ,67 5,02 6,53 0,41 3,5 50,6 0,62 205, ,17 6,54 6,45 1,07 9,1 87,8 0,62 12, ,16 6,40 6,52 0,34 3,0 50,2 0,70 11, ,56 6,40 7,46 4,29 36,6 147,8 0,62 17, ,57 6,08 7,35 0,42 3,7-19,5 0,70 113,9 10 * * * * * * * * * 11 * * * * * * * * * 12 * * * * * * * * * ,98 5,28 7,24 0,99 0,6-277,7 0,73 1, ,14 5,46 7,25 0,46 4,0-313,7 0,74 287,0
40 Redoksprofil i 54 mm sylinder in situ målingar Lokalt låg ph i torv (2-3 m djup) Torv Innslag av silt i torv Siltig leire Lokalt låg ph i torva pga myrsulfid : skal ikkje i kontakt med deponert alun
41 In situ eigenskapar vs stabilitet av svovelkis (FeS 2 ): Miljø i kontakt med atm Nedre stabilitet av Fe 3+ Regn/bekker Torv Gran in situ Gran in situ Silt/leire Gran in situ Djupt grunnvatn Gran in situ Vatn frå fjell vil vere på trygg side. Neppe problem med Fe 3+ oksidasjon av sulfid (som er svært syregivande)
42 Vi vil oppnå permanent reduserande forhold: Svart pil viser venta effekt av skjerming mot oksygenrikt overflatevatn i kombinasjon med innblanding av djupt grunnvatn (redusert). Oppnår stabilitet av sulfid ved Eh = -200 mv til -300 mv ph = (5) 7-8
43 Det bør vere muleg å deponere andre stader også, MEN: Alunskiferen på Gran er noko snillare enn f.eks i Oslo Stort behov for analysar/dokumentasjon av lokal alunskifer Lokal deponering er avhengig av at ein lagrar skiferen slik at ein unngår oksigenrikt vatn. IKKJE alle stader er eigna for deponering (topografiske forhold, kvartærgeologi, etc)
44 Konklusjonar om handtering av alunskifer: Tverrfagleg arbeid er heilt nødvendig Også med tanke på overvaking i driftsfasen Vi ser nok etterkvart eit behov for ei ny handbok Takk til: - Trygve Dekko Multiconsult - Ei framifrå og vaken prosjektleiing på Gran, kanskje spesielt Jon Kvisberg og Anne Brit Moen! - Elisabeth Gundersen Geoteknikk og skredsekjsonen - Live Hesthagen miljøkoordinator Region Øst - NORWAT, som tok utfordringa på strak arm og knytta nye kontaktar (UMB Ås og CERAD) - Erik Endre NGI - Nils Otto Kitterød - UMB - Halldis Fjermestad Tunnel og betongseksjonen - Men fleire andre var med, bare spør!
Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren
Teknologidagane 2018 Massehåndtering Erfaringar med handtering av svartskifer på Rv 4. Gran grense Jaren Halldis Fjermestad Rv 4 Gran grense - Jaren Miljøgeologiske undersøkingar i forprosjekta var viktig:
DetaljerKlassifisering av svartskifer og alunskifer på RV 4 ved bruk av handhaldt XRF
Klassifisering av svartskifer og alunskifer på RV 4 ved bruk av handhaldt XRF Halldis Fjermestad 1,7 km tunnel x 2 Framdrift veke 21 Geologi Svarte leirskifrar Svarte leirskifrar i tunnelløpet: Galgeberg
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerKjetterske tanker om alunskifer
Kjetterske tanker om alunskifer Trygve Dekko og Therese F. Loe Bakgrunn Endringen av definisjoner i Forurensningsforskriften i 2009 skyldtes skader på miljøet etter deponering av alunskifer Kun to deponier
DetaljerVeien til et alunskiferdeponi. Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS
Veien til et alunskiferdeponi Una Lund, Sirkula IKS, Daglig leder, Heggvin Alun AS Innhold 1. Fra begynnelsen 2. Regelverk og myndigheter 3. Hva er syredannende masser? 4. Utlekkingsrisiko 5. Radioaktivitet
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerRv. 4 på Gran, nyttiggjering av svartskifer
Region øst Prosjektavdeling øst Prosjekt Vestoppland 26.04.2018 Rv. 4 på Gran, nyttiggjering av svartskifer Sluttrapport og erfaringar Nr. 333 Statens vegvesen STATE N S V EGVESENS RAPPORTAR Statens vegvesens
DetaljerKritiske faktorar ved deponering: E18 Lillesand og Rv 4 Gran grense - Jaren
Kritiske faktorar ved deponering: E18 Lillesand og Rv 4 Gran grense - Jaren Per Hagelia Tunnel og betongseksjonen Vegdirektoratet Utfordringar i korte trekk Å vite kva som må deponerast (kor kjem forureininga
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lene S. Heier, Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Ole Christian Lind, Hans Christian Teien, Emilio Alvarenga, Sondre Meland, Brit
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Pålegg om utarbeidelse av tiltaksplan. Kommentarer fra SSV SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Taraldrud alunskiferdeponi DOKUMENTKODE 125868-RIGm-NOT-008 EMNE Miljøgeologi TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øst Plan AS OPPDRAGSLEDER Inger Marie Bjølseth KONTAKTPERSON Terje Rønning
DetaljerRadon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein
Radon fra bergarter en radioaktiv gass fra stein Tordenguden Thor ga opphav til navnet på det radioaktive grunnstoffet thorium Tre-relieff av Dagfin Werenskiold, Borggården, Oslo rådhus Tom V. Segalstad
DetaljerAlunskifer/svartskifer den forurensende bergarten
Alunskifer/svartskifer den forurensende bergarten Av Tor Løken Tor Løken er geolog ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) Innlegg under seminar i Vannforeningen 16. april 2007 Introduksjon Bergarten alunskifer
DetaljerSULFIDFØRENDE BERG PÅ SØRLANDET
SULFIDFØRENDE BERG PÅ SØRLANDET ERFARINGER, UTFORDRINGER OG UNDERSØKELSESMETODER MORTEN CHRISTIANSEN 1 Geologi 2 Agderfylkene (NGU:N250 kartserie) 3 Historikk Langedalstjønna Lillesand (NIVA 1992) 200
DetaljerBergarters potensielle effekter på vannmiljøet ved anleggsvirksomhet. Teknologidagene 2015
Bergarters potensielle effekter på vannmiljøet ved anleggsvirksomhet Teknologidagene 2015 Et samarbeidsprosjekt NIVA, NGI og god drahjelp fra SVV NIVA: Atle Hindar, Karina Petersen, Thorleif Bækken, Øyvind
DetaljerHåndtering av alunskifer. Marte Holmstrand 7. Mars 2019
Håndtering av alunskifer Marte Holmstrand 7. Mars 2019 Innhold Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet Relevant lovverk Alunskifer Case med ulovlig håndtering av galgebergskifer Praktisk informasjon
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg
DetaljerHåndtering av boreslam fra forurenset grunn. Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo
Håndtering av boreslam fra forurenset grunn Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo Hva er forurenset grunn? Definisjon fra Forurensningsforskriften 2: 1. Jord eller berggrunn der konsentrasjonen
DetaljerOMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN
OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:
DetaljerFOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.
Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører
DetaljerHåndtering av sulfidholdige bergarter hva sier regelverket? Workshop om sulfidholdige bergarter
Håndtering av sulfidholdige bergarter hva sier regelverket? Workshop om sulfidholdige bergarter Forurensningsforskriften kap.2 Forurensningsforskriften kap. 2: 2-3a: Grunn som danner syre eller andre stoffer
DetaljerJernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10
Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE
DetaljerSøknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter
DetaljerIdentifisering og karakterisering av syredannende bergarter
RAPPORT Identifisering og karakterisering av syredannende bergarter VEILEDER FOR MILJØDIREKTORATET DOK.NR. 20120842-01-R REV.NR. 0 / 2015-02-09 M-310 2015 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten
DetaljerFelles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak
Delegert vedtak Utvalg i Lillesand kommune: Bystyret Saksnr i utvalg: Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dato: Ånund Ettestad K2 - K00 17/2329 26.10.2017 Behandling av tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige
DetaljerDeponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?
Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Therese K. F. Loe, Seksjon Miljøgeologi 2 Gruvedrift Et omdiskutert tema Nordic Mining ASA Har fått tillatelse til å deponere avgangsmasser
DetaljerMobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler
Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens
DetaljerUtlekking av heksavalent krom i betong
Utlekking av heksavalent krom i betong Byggavfallskonferansen 5.februar 2019 Cathrine Eckbo, cathrine.eckbo@ngi.no Sarah Hale Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Problemstilling seksverdig
DetaljerSvartskiferholdige løsmasser
Svartskiferholdige løsmasser Hvordan kartlegge, karakterisere og håndtere masser med potensial for sur avrenning? Andreas Olaus Harstad, Gunvor Baardvik og Erlend Sørmo Miljøringen, 07. mars 2019 Hvordan
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerBrynsåsen steinbrudd/deponi
Dato: 7. februar 2018 Brynsåsen steinbrudd/deponi Tillegg til søknad om å etablere et deponi for inerte, mineralske masser i steinbruddet på Brynsåsen Tilleggssøknaden gjelder behandling og slutt-disponering
DetaljerFor testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.
Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerUtlekkingsforsøk med svartskifer fra Rv. 4, Hadeland
Region øst Prosjektavdeling øst Prosjekt Vestoppland 30.05.2017 Utlekkingsforsøk med svartskifer fra Rv. 4, Hadeland STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 665 Statens vegvesens rapporter NPRA reports Norwegian
DetaljerNedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner
Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte
DetaljerSøknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.
Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen
DetaljerTungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver. Orkanger 24.september 2015
Tungmetallutslipp og forurensningstiltak ved Løkken og andre kisgruver Orkanger 24.september 2015 Disposisjon Historikk SFT`s 10 gruveområder Tungmetallutslipp/acid mine drainage Tiltak mot forurensning
DetaljerGRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016
GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset, NFK Tromsø, 25.- 28. april 2016 BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden Lite endring i berggrunnen etter
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerSøknad til Fylkesmannen om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag
Skjema: versjon 2 (jan. 2013) Søknad til Fylkesmannen om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag Søkjar skal nytte KLIF-rettleiar TA2960 (Veileder for håndtering av sedimenter) og dei her
DetaljerBruk av XRF på bergartar for vurdering av miljørisiko
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong 15.12.2016 Bruk av XRF på bergartar for vurdering av miljørisiko Eksempel frå Rv 4 Gran og E18 Grimstad Kristiansand STATENS
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerRAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)
RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard 7491 TRONDHEIM Tlf 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.044 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Kjemiske analyser
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerHvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?
Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall? Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Statens vegvesens strategi for gjenbruksbetong Avfall er en ressurs på avveie Statens
DetaljerHistorikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune
Historikk og erfaringer Sulfidproblematikk i og omkring Lillesand kommune Hva er risikoområdene i regionen? Rapport utarbeidet av Fridtjof Frigstad i 2009 Basert på berggrunnsgeologiske kart Store deler
DetaljerInformasjonsmøte 2.november 2016: Rv.13 Jobergtunnelen. - Grunnbrot i Holven - Gjenoppbygging av riksveg
Informasjonsmøte 2.november 2016: Rv.13 Jobergtunnelen - Grunnbrot i Holven - Gjenoppbygging av riksveg Grunnbrot i Holven Agenda 1. Gjennoppbygging av riksveg og terreng i Holven. Kva skjer? (Oddvar Hamre,
DetaljerRensing av vann fra gruveområder
Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no
DetaljerOppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord
Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Plante og Miljø, UMB Innhold Bakgrunn (bruk, giftighet, grenseverdier) Forekomst i jord Mobilitet
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerGenerering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing
Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs
DetaljerTiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg
Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt
DetaljerOversendelse av endret tillatelse - krav til mottak av syredannende bergarter
Noah Langøya Postboks 317 3081 Holmestrand Oslo, 09.05.2017 Deres ref.: K. Hansen Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/7 Saksbehandler: Ellen Margrethe Svinndal Oversendelse av endret tillatelse - krav
DetaljerRadonfare i Oslo-regionen
Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon
DetaljerKontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015
Kontroll av miljøtilstand - Prøvetaking av overvannskummer og sedimenter i Oslo Havn 2015 Gjennomgang av NGIs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Gøril Aasen Slinde, Arne Pettersen, Amy Oen, Geir W. Åsli,
DetaljerTverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser
Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi
DetaljerUndersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune
Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi
DetaljerGeoteknikk og geologi
Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Geoteknikk og geologi Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 4 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel Kommunedelplan
DetaljerFremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer
DetaljerTeknisk dokument 11. Avrenning fra syredannende bergarter. Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune
Teknisk dokument 11 Avrenning fra syredannende bergarter Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune Referanse: Kolstad Trine, Prendergast Josephine, Gäfvert Torbjørn og Thørring Håvard Avrenning fra syredannende
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Frøydis Meen Værsted, Hans Christian Teien, Turid Hertel-Aas, Sondre Meland, Brit Salbu Center
DetaljerBERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden
BERGGRUNNEN Den kaledonske fjellkjedefoldingen for 450-400 millioner år siden GRUNNFORHOLD OG DRENERING Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Lite endring i berggrunnen etter dette Bergarter deles inn i 3 grupper
DetaljerVANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013
VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved
DetaljerGeoteknikk GEOT-2 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk vurderingsrapport
Region vest Ressursavdelinga Geo- og skredseksjonen 2016-08-26 Geoteknikk 30075-GEOT-2 E39 Kronborg - Hafstad, geoteknisk vurderingsrapport EV 39 hp 10, meter 2840, Førde kommune Ressursavdelinga 30075-GEOT-2
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerNATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord
1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS
DetaljerTillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg
Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med
DetaljerNGU Rapport 2008.079. Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass
NGU Rapport 2008.079 Geofysisk logging av borehull ved Hamar Flyplass Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.079 ISSN 0800-3416 Gradering:
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerSøknad til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag
Skjema: versjon 2 (jan. 2013) Søknad til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om løyve til mudring og/eller dumping i sjø eller vassdrag Søkjar skal nytte KLIF-rettleiar TA2960 (Veileder for håndtering av sedimenter)
DetaljerMiljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn
Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser
DetaljerVedtak om tillatelse etter forurensningsloven til graving i forurenset grunn - syredannende bergarter i Ekebergåsen
Vår dato: Vår ref: 10.05.2019 2019/28203 Deres dato: 30.04.2019 Deres ref: Bane Nor Postboks 4350 2308 HAMAR Saksbehandler, innvalgstelefon Mabel Katrine Trovum, 22 00 35 89 Att. Siri Ann Lorentzen Vedtak
DetaljerAlunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven
Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,
DetaljerMiljøvernavdelingen Avfall Sør AS Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Avfall Sør AS - Tillatelse til deponering av for
Miljøvernavdelingen Avfall Sør AS Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/915 28.08.2018 Avfall Sør AS - Tillatelse til deponering av forurensede masser med forhøyet utlekking av selen Fylkesmannen
DetaljerVANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014
VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerNy gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag
Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport Desember Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Desember Notat nr. 12
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Desember 2006 Notat nr. 12 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
DetaljerEvaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
DetaljerRIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11
Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:
DetaljerMiljøvernavdelingen Avfall Sør AS Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/915 28.08.2018 Avfall Sør AS - Tillatelse til deponering av forurensede masser med forhøyet utlekking av selen Fylkesmannen
Detaljer12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter
12 Vannforskriften og dens anvendelse i reguleringsplaner/ byggeprosesser i sulfidholdige bergarter Anke Degelmann, Rådgiver miljø, Avdeling Miljø Sørvest, COWI Kristiansand 1 Innhold Kort om Vanndirektivet
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerNår kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*
Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerNGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune
NGU Rapport 91.120 Grunnvann i Meldal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.120 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann
Detaljer1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017
ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerNorges Geotekniske Institutt - Miljøteknologi. Presentasjon for NMBU Tarjei R. Liland
Norges Geotekniske Institutt - Miljøteknologi Presentasjon for NMBU Tarjei R. Liland 2016-04-20 Hvem er NGI? Internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. NGI
DetaljerErfaringer med Hydrogenperoxide-test - Metode for å avdekke sulfidholdige bergarter.
Erfaringer med Hydrogenperoxide-test - Metode for å avdekke sulfidholdige bergarter. Martin Schreck Ph.D. 1 03 MAI 2016 Agenda Bakgrunn Metode Referanser Praktisk bruk 2 Bakgrunn 1985 Lillesand, Langedalstjønn
Detaljer