KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt: Fv. 61/Fv. 657 Furneskrysset

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt: Fv. 61/Fv. 657 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km Kommune: Sula Region midt Ålesund kontorsted

2 Statens vegvesen Region midt A0-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km Tilbudsnummer: 16/ Maldokument, bygging, versjon

3 Statens vegvesen Region midt A0-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2.4 Objektkodeliste tilpasset prosjektet D2.6.3 Tegninger D2.7 Dokumenter -D2.7.1 SHA-plan -D2.7.2 Geoteknisk notat -D2.7.3 VA norm Sula -D2.7.4 Geoteknisk notat murer Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokument, bygging, versjon

4 Statens vegvesen Region midt A1-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT Maldokument, bygging, versjon DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-D1 og E ESPD-skjema (*.xml-format) Datafiler med mengder fra kap D D2.4 Objektkodeliste - Fv 61 Furneskrysset D2.7.1 SHA-plan D2-6.3 Tegningsgrunnlag D2.7.2 Geoteknisk rapport D2.7.3 VA norm Sula D2.7.4 Geoteknisk notat murer Prosesskoden: Håndbok R761 Prosesskode 1 Håndbok R762 Prosesskode URL URL 10 Vegbygging, håndbok N URL 11 Arbeid på og ved veg, håndbok N URL 12 Modellgrunnlag (iht. håndbok V URL 13 Tegningsgrunnlag (iht. håndbok R URL 14 Avfallshåndtering, håndbok R URL 15 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok N URL 16 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 17 Reseptorienterte asfaltkontrakter, kontroll og dokumentasjon av utførelse, Teknologirapport Vedlegg 3 foreligger i ny versjon. Utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 18 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 19 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 20 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 21 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 22 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) URL URL URL URL 2005 URL URL 1 ESPD-skjema må fylles ut på internett på URL: Ved utfylling må *.xml fil i konkurransegrunnlaget lastes inn i web-skjemaet. Når skjemaet er ferdig utfylt på internett, må det skrives ut og signeres. Se kap. B2 pkt. 1 og informasjon på URL: URL

5 Statens vegvesen Region midt A1-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell 23 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 24 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 25 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra DATO Antall vedlagte eks. Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL URL URL URL URL URL URL Statens vegvesens håndbøker har nye nummer fra 1. juni Se håndboksidene for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og tabeller som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det vil forekomme referanser til gammelt håndboknummer, da det totale omfang av referanser i dokumentene er stort. Av praktiske grunner skal derfor referanser til gammelt håndboknummer være likestilt med referanser til nytt nummer. Det vil fortsatt være dokumenter med referanser til tidligere håndboknummer, som f. eks. rundskriv. Gyldigheten av disse, og mulige krav som fremgår av disse, endres ikke av omnummereringen. Maldokument, bygging, versjon

6

7 Statens vegvesen Region midt A3-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Trafikkavvikling Arbeid nær forsyningsledning vann, høyspentkabler og fiber/telekabler Behandling av masser med uønskede arter, Platanlønn Finansiering... 4 Maldokument, bygging, versjon

8 Statens vegvesen Region midt A3-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Furneskrysset i Sula kommune er et svært farlig kryss som det har vært ønske om å få utbedret og sikret. Det er et kryss mellom 2 fylkesveger, fv. 61 og fv Arbeidet vil måtte foregå med trafikk på fylkesveg og gs veg. Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km Beskrivelse av prosjektet: -Endring av høyresvingfelt fra fv.61. -Stor fylling opp mot krysset på fv.657 for å få et «mer rettvinklet»/romsligere kryss med fv. 61 -Omlegging av privat veg til boligene på nordsida -Gangveg langs fv.61 og fv.657 på hele strekningen -Omlegging av ledninger og kabler. Ca. hoved mengder i prosjektet, for nøyaktig fremstilling se kap. D1. Tilkjørte steinmasser: ca pfm3 Borttransport ubrukbare masser ca m3 Grøfter totalt alle typer: ca m Sandfangskummer: ca. 8 stk. Vannkum: ca. 4 stk. Spillvannskum: ca. 4 stk. Asfalt: ca m2 Vegrekkverk: ca. 300 m Natursteinsmurer: ca. 210 m2 Veglys: 17 stk. Skilt: ca. 25 stk. Prosjektet gjennomføres modellbasert. 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Byggherre tar forbehold om finansiering. Se pkt Frist for ferdigstillelse er Maldokument, bygging, versjon

9 Statens vegvesen Region midt A3-3 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/sveger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper. Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere/konsulenter og egne interne skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Anleggsområdet ligger i krysset ved fv. 61 og fv. 657 i Sula kommune. Ca. 7min fra fergeforbindelse Sulesund Hareid. Maldokument, bygging, versjon

10 Statens vegvesen Region midt A3-4 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Veidekke Industri AS har driftskontrakten for det aktuelle området. 10 Spesielle forhold 10.1 Trafikkavvikling Det må tas hensyn at arbeidet må pågå mens området er trafikkert. Det må i utførelsesfasen tas høyde for at vegen må stenges i kortere perioder. Drift avvikling til industri og trafikk i forhold til eksisterende eiendommer må hensynstas Arbeid nær forsyningsledning vann, høyspentkabler og fiber/telekabler Byggherre orienterer at det også vil bli graving nær viktige forsyningsledninger og kabler som forsyner viktig industri og bebyggelse i området. Det vil være viktig med et nært samarbeid mellom entreprenør, Sula kommune og kabeletater. Entreprenør må ta høyde for forsiktig graving/arbeid i forbindelse med dette. Planer og risikovurdering må utarbeides Behandling av masser med uønskede arter, Platanlønn Byggherre orienterer at det vil være nødvendig med bekjempelse av uønskede arter i anleggsområdet. Se kap. D1 for mer informasjon Finansiering Byggherren forbeholder seg retten til å avlyse konkurransen for det tilfellet at de mottatte tilbud overstiger byggherreoverslaget for konkurransen. Maldokument, bygging, versjon

11 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Endringer og administrative bestemmelser Endelig frist for mottak av tilbud Befaringer og konferanser Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kommunikasjon Tilbudets utforming Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget Tilbudsåpning Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Avslutning av konkurransen Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA... 3 Maldokument, bygging, versjon

12 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler Lov om offentlige anskaffelser (LOV nr. 73 med evt. senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr. 974 med senere endringer, foa) gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa: 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp. 2.2 Befaringer og konferanser Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget. 2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 6 dager, før tilbudsfristens utløp. 2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 2.5 Kommunikasjon All kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom byggherre og tilbyder skal skje skriftlig. 2.6 Tilbudets utforming Telefaks, e-post eller annen form for elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser mv. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Maldokument, bygging, versjon

13 Statens vegvesen B1-3 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Data om enhetspriser mv. på elektronisk middel erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 2.7 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 2.8 Avvik fra konkurransegrunnlaget Eventuelle avvik skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Avvik som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud. 2.9 Tilbudsåpning Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen. Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Byggherren vil så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert. Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA For klage som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), er Regionvegsjefen rett innklaget. Maldokument, bygging, versjon

14 Statens vegvesen Region midt B2-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt om kvalifikasjonskravene og leverandørens besvarelse Elektronisk egenerklæringsskjema (ESPD) Lovlig etablert og registrert foretak Gjennomførte tiltak for å unngå avvisning Skatteattester Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap Foretak som leverandøren må støtte seg på Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Systematisk HMS-arbeid Egenkapital Gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Nøkkelpersoners kompetanse Organisering... 6 Maldokument, bygging, versjon

15 Statens vegvesen Region midt B2-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt om kvalifikasjonskravene og leverandørens besvarelse Hvert enkelt kvalifikasjonskrav må tilfredsstilles for at leverandøren skal kunne delta i konkurransen. Kravene er stilt for at leverandøren skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk og faglig, og økonomisk og finansiell kapasitet. En leverandør som er et nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser som påkrevet, må være særlig nøye med å dokumentere og sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Opplysninger om leverandøren skal gis med redigering og struktur som angitt i kapittel E2. Leverandører som ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravene vil bli avvist, jf. foa 9-5 (1) bokstav a ev (1) bokstav a. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at leverandøren blir avvist. Dersom leverandøren har gitt opplysninger som er grovt feilaktige i konkurranser over EØS-terskelverdiene, kan dette medføre avvisning. Oppdragsgiver kan legge vekt på egne evalueringer fra tidligere utførte arbeider. Oppdragsgiver kan innhente opplysninger fra offentlige registre, oppgitte referanser og andre oppdragsgiveres erfaringer. Opplysningene vil bli skjønnsmessig vurdert. Det er viktig for vurderingen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. 1.1 Elektronisk egenerklæringsskjema (ESPD) Opplysninger om leverandøren skal gis gjennom innlevering av utfylt ESPD-skjema der dette er gjort gjeldende for konkurransen, jf. foa 17-1 (2). I del IV skal kun avsnitt «α: Samlet angivelse for alle kvalifikasjons-kravene» fylles ut. Del V skal ikke fylles ut. Oppdragsgiver kan på ethvert tidspunkt av konkurransen be om leverandørens leveranse av de dokumentasjonsbevis som angis i ESPD, jf. foa 17-1(3). 1.2 Lovlig etablert og registrert foretak Tilbyder skal være lovlig etablert foretak. Det samme gjelder hver enkelt av deltakere i et ev. arbeidsfellesskap (leverandørgruppe). Dokumentasjonskrav: Attest fra Foretaksregisteret eller tilsvarende attest fra register for lovbestemt registrering i det land hvor leverandør er etablert. Maldokument, bygging, versjon

16 Statens vegvesen Region midt B2-3 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Gjennomførte tiltak for å unngå avvisning Dersom leverandøren eller andre som han identifiseres med etter foa har begått lovbrudd som angitt i foa 9-5 (2) og 24-2 (2) eller det foreligger forhold som beskrevet foa 24-2 (3) bokstav c), e), f) og i), skal leverandøren dokumentere de tiltak han har gjennomført for å vise at han besitter den nødvendige integriteten oppdragsgiver forventer av en kontraktspart, jf. foa Dokumentasjon skal leveres sammen med øvrig dokumentasjon av kvalifikasjonene. 2 Skatteattester Norske leverandører skal sammen med dokumentasjon for at kvalifikasjonskrav er oppfylt vedlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. Skatteattesten skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra fristen for å levere forespørsel om å delta i konkurransen eller tilbud. Tilsvarende skal samtlige leverandører med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift eller tilsvarende offentlige avgifter, og skatteattest for skatt. Foa 7-2 gjelder tilsvarende. Dersom leverandørens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat. 3 Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap 3.1 Leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap Leverandørgruppen skal være solidarisk ansvarlige overfor byggherre og tredjemann. Leverandørgruppen må sørge for nødvendig dokumentasjon av sine samlede kvalifikasjoner. Videre skal hver enkelt leverandør som deltar i fellesskapet, hver for seg gi alle opplysninger som er krevd for sitt foretak. Det må som del av dette også leveres komplett utfylt ESPD-skjema for hver slik leverandør der dette er gjort gjeldende for konkurransen. Leverandørgruppen vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav med unntak for HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt leverandør individuelt. Dokumentasjonskrav for hver enkelt deltaker i leverandørgruppen: Erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Attest fra Foretaksregisteret eller tilsvarende attest fra register for lovbestemt registrering i det land hvor leverandøren er etablert. Det skal gis en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av leverandørgruppen. Dokumentasjon av egenkapital, jf. punkt 6. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital i forhold til siste revisorbekreftede regnskap. Komplett utfylt ESPD-skjema. Maldokument, bygging, versjon

17 Statens vegvesen Region midt B2-4 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Foretak som leverandøren må støtte seg på Dersom leverandøren må støtte seg på andre for å oppfylle de nærmere angitte kvalifikasjonskrav, må leverandøren dokumentere overfor oppdragsgiver at han vil ha rådighet over de nødvendige ressursene, jf. foa 16-10(2). Foretak som tilbyderen støtter seg på, skal være lovlige etablert foretak. Leverandøren og foretak som leverandøren må støtte seg på, vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav med unntak for HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes leverandøren og hvert enkelt foretak individuelt. Dokumentasjonskrav for hvert enkelt foretak i leverandøren må støtte seg på: Forpliktelseserklæring. Attest fra Foretaksregisteret eller tilsvarende attest fra register for lovbestemt registrering i det land hvor foretaket er etablert. Dokumentasjon av egenkapital. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital i forhold til siste revisorbekreftede regnskap. Det må som del av dette også leveres komplett utfylt ESPD-skjema for hvert slikt foretak der dette er gjort gjeldende for konkurransen. 4 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. 4.2 Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter Maldokument, bygging, versjon

18 Statens vegvesen Region midt B2-5 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden bruk av lærlinger Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. 5 HMS 5.1 Systematisk HMS-arbeid Tilbyder skal ha system og rutiner som sikrer at HMS-arbeidet drives på en systematisk måte iht. internkontrollforskriften. Jf. bekreftelse i E5 tilbudsskjema. 6 Egenkapital Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravet for hver enkelt av deltakerne. Kravet gjelder også for evt. foretak som leverandøren støtter seg på for å være kvalifisert. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 7 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne. 7.1 Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. 7.2 Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Dokumentasjonskrav: Maldokument, bygging, versjon

19 Statens vegvesen Region midt B2-6 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. 7.3 Organisering Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Maldokument, bygging, versjon

20 Statens vegvesen Region midt B3-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud Grunnlag for tildeling av kontrakt Tilbudets utforming Taktisk prising Ikke utfylte poster... 3 Maldokument, bygging, versjon

21 Statens vegvesen Region midt B3-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 2 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud Fv. 61 Furneskrysset". 3 Alternative tilbud Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 4 Grunnlag for tildeling av kontrakt Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 5 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. 6 Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok R761 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Maldokument, bygging, versjon

22 Statens vegvesen Region midt B3-3 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. 7 Ikke utfylte poster Poster som ikke er priset anses innkalkulert i andre poster, med mindre annet er angitt i tilbudsbrevet eller den manglende utfylling skyldes en åpenbar feil. Maldokument, bygging, versjon

23 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

24 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav. Arbeidskraft Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandling Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan HMS-kort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Kjemiske produkter... 19

25 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 24

26 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav. Arbeidskraft. 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenører og/eller innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

27 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender arbeidskraft som er ulovlig eller som ikke oppfyller kravene i kontrakten, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Dersom iverksettelse av dagmulkt ikke fører til retting av forholdet, kan byggherren heve kontrakten. Heving av kontrakten gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne, eller alle der det er flere enn to. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige

28 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199, del 2 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199, del 2 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.

29 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

30 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte med tilhørende samhandling Opplegg for samhandling, som i hovedsak skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes, skal avklares og avtales i oppstartsmøte. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingen skal som minimum omfatte: 1) Personer, roller, samarbeid Bli kjent Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen. Roller, ansvar og fullmakter Møtestruktur Kommunikasjon 2) Gjennomgang av kontrakten Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet, kap D1 3) Helse, miljø og sikkerhet Partenes ansvar Kontroll og oppfølging Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Kan partene hjelpe hverandre? 4) Håndtering av tvister Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer kontraktens bestemmelser kap C2, pkt 9 Samarbeidsmøter. Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art Rutiner for varsler og svar håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingen gjennomføres i tidligfase, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering i et samhandlingsdokument som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter og samarbeidsmøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

31 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samarbeidsmøter For kontrakter med varighet mer enn 1 år skal det holdes samarbeidsmøte hver 3. måned det første året. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Første møte skal holdes innen en måned etter at samhandlingen i tidligfase er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes/iverksettes. Hvis forholdet mellom partene fungerer godt uten spesielle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold, mulige tvister etc, kan hyppigheten av samarbeidsmøtene tas opp til vurdering etter det første året. Hyppigheten kan imidlertid ikke reduseres til mindre enn 2 møter pr år. For kontrakter med varighet på inntil 1 år holdes det første samarbeidsmøtet innen en måned etter at samhandlingen er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om det og senest halvveis i kontraktsperioden. I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre basert på en skriftlig rapport. Hvilke temaer som anses relevant for den aktuelle kontrakt og hva som kreves belyst i den skriftlige rapporten, skal avklares i samhandlingen før oppstart av kontraktsarbeidene og inngå i samhandlingsdokumentet. Status knyttet til samarbeidsforhold og ev. forslag til forbedringer skal alltid være tema i samarbeidsmøtet. Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken skal partene bringe inn en «ekspert» med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet. Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon/ forklaring.

32 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Eksperten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning. Endelig beslutning kan bety at partene blir enig om hvordan tvisten skal løses eller at tvisten er av en slik art at partene blir enig om at tvisten skal avklares av domstolene. Kostnader forbundet med bruk av ekspert skal deles likt mellom partene. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

33 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter.

34 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet. Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør. Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

35 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk

36 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

37 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.

38 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd å ha konferert med byggherren. Generelt skal det henvises til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen HMS-kort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få

39 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen se enkeltkort, få kopi av enkeltkort på forespørsel og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige HMS-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart sammen med forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen. Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning som det er søkt om godkjenning av før ordningen er formelt godkjent Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i

40 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger, sikker jobb analyse (SJA) og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte. Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet, og signeres av disse Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i retningslinjer håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, pkt Jakke for manuell dirigering. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

41 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS- EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko. Arbeidshansker. Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. For arbeider innen drift og vedlikehold hvor kravet til hjelm ikke virker hensiktsmessig, kan entreprenøren fravike kravet dersom risikovurdering viser at dette er fullt forsvarlig. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv.

42 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarriere ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Redningsvest skal alltid brukes ved arbeid på, over eller nær vann der sikkerheten ikke er ivaretatt på andre måter Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker (K5-hendelser) eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (K4-hendelser). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredje part, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Statens vegvesens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for

43 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktsarbeidet. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Der det finnes lokale retningslinjer som er strengere enn de som framgår av T1442, skal disse følges. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning KFA. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,

44 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Entreprenøren innhenter fullmakt fra byggherren til å registrere farlig avfall på vegne av byggherren i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted. 6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

45 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig 3) Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Yrkessykdom/ yrkesskade Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18. Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver.

46 Statens vegvesen C2-23 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Begrepsforklaring: DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM All krevd dokumentasjon vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM skal overleveres byggherren i henhold til de krav og frister som er gitt i de enkelte punkter Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.

47 Statens vegvesen C2-24 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

48 Statens vegvesen Region midt C3-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Arbeidsvarsling Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Prisregulering Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Heftelser Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Maldokument, 8406, bygging, versjon

49 Statens vegvesen Region midt C3-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Sprengningsarbeider Transport av sprengstoff Sprengningsplaner Salveplaner Bergsprengningsleder Bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Krav til bruk av lærlinger Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Maldokument, 8406, bygging, versjon

50 Statens vegvesen Region midt C3-3 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandling Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 9. For denne kontrakten er det avsatt 2 uker til samhandling regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes opp. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges. Samhandlingen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag. Etter nærmere avtale med byggherren honoreres tid til møteforberedelser etter de samme timesatser. Kostnader etter Statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Kostnader til tidsbruk for reiser dekkes av den enkelte deltaker. I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne samhandlingsmøter hvor alle underentreprenører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møte skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk, reisegodtgjørelse, diett og nattillegg for disse møtene. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000-serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1. Maldokument, 8406, bygging, versjon

51 Statens vegvesen Region midt C3-4 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, avtalt pris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kapittel og , samt håndbok R761 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Maldokument, 8406, bygging, versjon

52 Statens vegvesen Region midt C3-5 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer inkl. filler (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig. Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kap. 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok N200 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Maldokument, 8406, bygging, versjon

53 Statens vegvesen Region midt C3-6 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i figur i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: Maldokument, 8406, bygging, versjon

54 Statens vegvesen Region midt C3-7 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser hvor TRB = (TP/100) TFBL TF TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Maldokument, 8406, bygging, versjon

55 Statens vegvesen Region midt C3-8 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-4,0 30 4,1-5,5 50 Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP. Maldokument, 8406, bygging, versjon

56 Statens vegvesen Region midt C3-9 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen. Hovedbedrift med samordningsansvar har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt Arbeidsvarsling Entreprenøren skal levere kopi av godkjent arbeidsvarslingsplan til byggherren Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Maldokument, 8406, bygging, versjon

57 Statens vegvesen Region midt C3-10 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. Maldokument, 8406, bygging, versjon

58 Statens vegvesen Region midt C3-11 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3. Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt ihht Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x ( T / T0-1 ) A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A. T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. Statistikk for veg i dagen: Verdi av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veg i dagen. Maldokument, 8406, bygging, versjon

59 Statens vegvesen Region midt C3-12 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Når entreprenøren krever avdrag eller betaling av annet vederlag i henhold til NS 8406 pkt. 23.3, skal det sendes byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Fakturaene skal inkludere målinger i samsvar med kontraktens krav, måleregler og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Målinger og utarbeidelse av annen dokumentasjon foretas så snart de nødvendige forutsetninger foreligger. Det skal vedlegges oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen. Ved endringsarbeider av lengre varighet, kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren. 10 Heftelser 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Viser sluttoppgjøret, etter fradrag for arbeider som ikke er utført på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel: V = 0,1 (S 1,1K) der: V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr) S = Sluttsum for utført arbeid (kr). Her medtas kun utførte arbeider basert på kontraktens prisgrunnlag, herunder regningsarbeider basert på kontraktens prisgrunnlag. K = Kontraktssum (kr) 12 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Maldokument, 8406, bygging, versjon

60 Statens vegvesen Region midt C3-13 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: D2.7.2 Geoteknisk notat Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 14 Sprengningsarbeider 14.1 Transport av sprengstoff Alle kjøretøy for transport av sprengstoff, uansett mengde, skal være ADR-godkjent Sprengningsplaner Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan. Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider Salveplaner Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes og angis på salveplan. Salveplan, med angivelse av bormønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve. Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan. Maldokument, 8406, bygging, versjon

61 Statens vegvesen Region midt C3-14 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Bergsprengningsleder Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg på brukerstedet på de dager hvor det gjøres sprengningsarbeider Bergsprenger Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som viser posisjon som bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere utført entreprise. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være tilstede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid. 15 Krav til bruk av lærlinger Denne bestemmelse gjelder for kontrakter med verdi på over 1,1 millioner kroner ekskl. mva. og med varighet over tre måneder. Det kreves at entreprenøren er tilknyttet en lærlingordning og at lærlinger skal delta i utførelsen av kontraktarbeidet. Kravet kan oppfylles av entreprenører eller en eller flere av hans underentreprenører. Utenlandske entreprenører kan oppfylle lærlingekravet ved å benytte lærlinger som er tilknyttet offentlig godkjent lærlingeordning i Norge eller tilsvarende ordning i annet EUeller EØS-land. Entreprenøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktarbeidet, dokumentere at kravene er oppfylt. Ved avslutning av kontrakten skal det fremlegges oversikt over antall timer utført av lærlinger. Timelister skal fremlegges på anmodning. Kravet gjelder ikke dersom entreprenøren kan dokumentere reelle forsøk på å inngå lærekontrakt uten å lykkes. Tilsvarende gjelder dersom entreprenøren har inngått lærekontrakt, men på grunn av forhold som skyldes lærlingen ikke kan benytte vedkommende under kontraktsarbeidene. Byggherren vil gjennomføre nødvendig kontroll av om krav om bruk av lærlinger overholdes. Ved brudd på plikten skal entreprenøren rette forholdet innen den frist byggherren fastsetter. Der entreprenøren selv oppdager brudd på plikten, skal entreprenøren uten opphold opplyse byggherren om forholdene og rette forholdene innen den frist byggherren fastsetter. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, vil få konsekvenser for framtidig deltakelse i konkurranser for Statens vegvesen. Maldokument, 8406, bygging, versjon

62 Statens vegvesen Region midt C3-15 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Andre bestemmelser 16.1 Stikningsgrunnlag Byggherre vil levere stikningsgrunnlag. Byggherre skal ha tilgang til entreprenørens fastmerke og basestasjoner Riggplass Entreprenør må selv avtale med grunneiere og besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Avtaler mellom entreprenør og grunneiere skal være skriftlig og en kopi av hver avtale skal oversendes byggherren til orientering. Entreprenør skal utarbeide riggplan som en del av sin SHA-plan, og fremlegge den for byggherren. Entreprenør må selv eventuelt byggemelde riggområdet til berørte kommuner Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Entreprenør sørger selv for tilknytting etter behov. Entreprenør må selv sørge for avtaler for elektrisk kraft, vann, avløp, og andre tilknytninger for egen regning. Utgifter forbundet med eventuelle avbrudd i leveransen av kraft og vann er byggherren uvedkommen, dersom byggherren ikke selv er direkte skyld i avbruddet. Kostnader forbundet med etablering og drift av midlertidige anlegg skal inkluderes i riggpostene Kontor og/eller laboratorium for byggherren 16.5 Arbeidstegninger Entreprenøren har ansvar for å utarbeide nødvendige arbeidstegninger for gjennomføring av arbeider i henhold til konkurransegrunnlaget, og for å dokumentere på tegning overfor byggherren hvordan arbeidene er gjennomført. Grunnlaget for utarbeidelse av arbeidstegninger er tegningsdelen i konkurransegrunnlaget. Maldokument, 8406, bygging, versjon

63 Statens vegvesen Region midt C4-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region midt som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mva) (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mva) kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

64 Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker R761 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og R762 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier", begge utgitt november Databaseversjon som er benyttet ved utarbeidelsen av beskrivelsen er Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

65 Statens vegvesen Region midt D1-2 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A 11 A 11.1 A Generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER a) c) Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur x) Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** e) Det skal dokumenteres at benyttet stikningsutstyr tilfredstiller krav til nøyaktighet som er krevd for de aktuelle prosessene i HB N200. RS Akkumulert Sted A :

66 Statens vegvesen Region midt D1-3 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 11.2 A STIKKING OG MASKINSTYRING a) c) x) Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 11.3 A *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også utsetting for asfaltering og rekkverksarbeider. c) Koordinatsystemet som skal brukes er euref89, NTM sone 6 og høydegrunnlag NN1954. INNMÅLING a) c) x) Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også innmåling av kryss og eksisterende veg, til bruk for tilpassing av ny veg. c) Det forutsettes at dokumentasjon på utførte mengder utarbeides fortløpende og overleveres ukentlig eller senest ved oversendning av månedlig A-nota. Vedlagt dokumentasjonen skal det være målebrev, tegninger og beregninger. All dokumentasjon skal signeres av entreprenør og byggherre fortløpende. Byggherrens eller entreprenørs mengderapporter skal benyttes. Skjema (mengderapporter) skal godkjennes av byggherren. Dersom slik dokumentasjon mangler vil faktura (A-nota) ikke bli utbetalt. Dette gjelder også tilleggsarbeider. Der fullstendig mengdemålinger ikke kan utføres før prosessen/arbeidet er ferdigstilt, skal utført mengde stipuleres iht. fremdriftsplan i samarbeid med byggherren. Stipulerte mengder kvitteres ut i mengderapportene. RS Akkumulert Sted A :

67 Statens vegvesen Region midt D1-4 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 11.4 A TEKNISK KONTROLL a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. RS c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A Teknisk kontroll *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også at entreprenør er ansvarlig for å foreta innledende og avsluttende tilstandsregistrering ved eiendommene der det skal gjennomføres sprengning. Så lenge det pågår sprengningsarbeid, skal entreprenøren utføre rystelsesmålinger på bolighusene. Se også Sted B, prosess Omfatter kontroller/tester og dokumentasjon av veglysanlegget. c) Det skal monteres overvåkningsutstyr i form av rystelsesmålere som måler svingninger i 3 ortogonale plan og lagrer måleresultatene. Målerne skal monteres ved nærmeste hjørne på grunnmurene til bolighusene. Akkumulert Sted A :

68 Statens vegvesen Region midt D1-5 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosessen omfatter også at for alle installasjoner under grunn og detaljer på nedgravde anlegg skal digitale bilder legges i eroom fortløpende. Det må komme klart frem på bildene hvilke objekter og hvor på anlegget de er tatt. c) Følgende innstilte og målte verdier skal kontrolleres og dokumenteres for veglysanlegget: Overgangsmotstand for jordelektrode Kontinuitettsmåling av lengste jordleder. Isolasjonsmotstand mot jord for hele anlegget Linjespenning og fasespenning (mellom ytterleder og jord) i hovedfordelingen og på tampen av lengste kurs. Samlet strømbelastning og fordeling av strømbelastningen mellom fasene for hovedfordelingen. Strømbelastningen og fordeling av lasten mellom de enkelte fasene i hver stigekabel. Verdier for overharmoniske strømmer i fase- og N-ledere i fordelinger og lyskurser. Utprøving, funksjonskontroll: Dokumentasjon på at effektbrytere og andre automatiske brytere er funksjonstestet og virker som spesifisert. Spesielt skal instilte verdier av releer etc. for styring av effekt- og energiforbruk kontrolleres og dokumenteres. Settverdier for termiske vern, el.magnetiske vern, tidsforsinkelser, spenningsvakter o.l. skal oppgis. For dokumentasjon på at utkobling av vernene er iht. beregningene, kan realistiske prøver forlanges. "Virker som det skal"-test, funksjonstest. Jordmålingene utføres ved fundamenter for fordelingsskap. Planen for målingen leveres til byggherre før den blir utført. Sluttkontroll Elektroentreprenøren skal også fremlegge rutiner/skjema for sluttkontroll av anlegget min. 2 uker før igangkjøring. Sluttdokumentasjonen skal være iht. NEK 400 del 6. FEBDOK sluttkontroll rapport, versjon kan benyttes. Elektroentreprenøren skal oppdage ting som er feil ved sin egen sluttkontroll. Sluttkontrollen skal også ha et eget skjema for hvert lampepunkt for veglys og skal inneholde lystekniske Akkumulert Sted A :

69 Statens vegvesen Region midt D1-6 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris sjekkpunkter: Fundament benyttet, fyllmasse iht. produsentanvisning. Fundamenttopp posisjon iht. produsentanvisning Type mast. Lyspunkthøyde. Sikring. IP grad. IP grad mellom nippel og boks. Armaturinnstilling. Reflektorinnstilling. Kildefiler leveres i digitalt format. Kildefiler for PLS-applikasjonsprogram, protokoller og driverfiler som er anvendt i løsningen er byggherrens eiendom og skal overleveres digitalt. Anlegget skal dokumenteres med samsvarserklæring. Dokumentasjon sees i sammenheng med c). x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Kortslutningsberegninger *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle kortsluttningsberegninger for anlegget. Omfatter også dokumentasjon av kortslutningsberegninger. c) Prosjekteringen skal ta utgangspunkt i kursoppdeling og veglysanlegg som vist og beskrevet på tegninger. Installasjonen skal prosjekteres, utføres, verifiseres og dokumenteres etter NEK400:2014 og NEK (utendørs belysningsinstallasjoner), samt godkjennes av autorisert elektropersonell. Samsvarserklæring med tilhørende kortslutningsberegninger, montasje- og koblingsskjema mv. skal dokumentere anlegget. Beregninger skal fremlegges byggherren for kontroll på forespørsel. Stedlig kraftlag fører fram forsyningskabel og monterer inn kw/h måler i fordelingstavlen. Forsyning fra Mørenett AS er i form av 230V IT-system. Det skal installeres skilletrafo i fordelingskap for etablering av TN-S system. For veilysanlegget skal systemspenning TN-S 400 V AC 5- Akkumulert Sted A :

70 Statens vegvesen Region midt D1-7 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris ledersystem med 3 ytterledere, nøytralleder og jordleder benyttes. Samsvarserklæring med tilhørende kortslutningsberegninger, montasje- og koblingsskjema mv. skal dokumentere anlegget A Dokumentasjon sees i sammenheng med c). Lysberegninger *** Spesiell beskrivelse *** RS a) Omfatter lysberegning for anlegget. Omfatter også dokumentasjon av lysberegninger. c) Belysningsanlegget skal lysberegnes etter håndbok N100 "Veg og gateutforming", samt håndbok V124 "Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning". For lysberegninger er vegdekket av type C2. Belysningsklasse for vei MEW2. Driftsfaktor skal settes til 0,80. ÅDT for 2016 er: Fv61 øst for Furneskrysset = Fv61 vest for Furneskrysset(ved tunnelen) = Fv657 = Entreprenøren skal levere lysberegninger (i programmet Relux eller tilsvarende) til byggherren senest 2 uker før belysningsutstyr bestilles. Dokumentasjonen skal inkludere armaturlister som viser lyspunkthøyde, masteavstand lyskilde og armaturenes effekter. Dersom lysberegninger avdekker at lysanlegget er underdimensjonert, skal byggherren straks underrettes, og forslag til oppgradering av anlegget overleveres. Dokumentasjon sees i sammenheng med c). Belysningsanlegget skal dimensjoneres for en fremtidig utvidelse til totalt (med 40 meter masteavstand og prosjekterte armaturer, jmf. N01 og lysberegninger): - 20 armaturer og 880m veg mot Mauseidvågen, - Ny belysning i Furnestunnelen Akkumulert Sted A :

71 Statens vegvesen Region midt D1-8 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - 25 armaturer og 980m veg mot Eidsnes Jmf. prosess for krav til belysnigsutstyr. RS 11.5 A A SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjon for egenskapsdata a) c) x) Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder objekt som angitt i vedlagt objektkodeliste, se kapittel D2-4. FDV dokumentasjon og som utført tegninger *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter utarbeidelse og levering av underlag til drifts- og vedlikeholdsinstruks for veglysanlegget. Omfatter også koordinering og integrering av FDVdokumentasjon fra eventuelle underleverandører. RS b) Dokumentasjon skal leveres i to sett på digitale lagringshenheter (minnepinne). Tegninger og skjemaer skal leveres i pdf-format i tillegg til digitaltformat. Tegninger skal ha originalformat i Autocad eller kompatibelt med Autocad. c) Dokumentasjon skal være ajourført, i overensstemmelse med utførte anlegg og i samsvar med utført merking i anlegget. Beskrivelse og henvisninger skal være på norsk. Alle testlister og kontrollskjema skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollen. Akkumulert Sted A :

72 Statens vegvesen Region midt D1-9 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Komplett dokumentasjon skal leveres til byggherren for gjennomsyn senest to uker før overtakelse. Det skal leveres datablad kun for montert utstyr og ikke på hele produktserier. Digital FDV-dokumentasjon skal bygges opp i pdf-format på minnepinne eller tilsvarende i 2 eksemplarer. Data for de ulike anleggstypene skal organiseres i en struktur med rask gjenfinning av ønsket dokumentasjon. Drift og vedlikehold (FDV) - dokumentasjon Senest 2 uker før overtagelse skal elektroentreprenør ferdigstille drifts- og vedlikeholdsinstruks. Vedlikeholdsinstruksen skal utarbeides i Word og i Excel fil format. Vedlikeholdsinstruksen skal utarbeides for uforutsett og preventivt vedlikehold. Preventivt vedlikehold Her utarbeides en oversikt over alt forebyggende vedlikehold med informasjon om: - Vedlikeholdsobjekt (Elementnummer iht.vedlegg benyttes. - Ved finere inndeling skal et 4. siffer føyes til) - Intervall - Fag som skal utføre jobben - Arbeidsbeskrivelse Prosjektrettet vedlikehold Her utarbeides en oversikt over alle utskiftninger av materiell som skal utføres hvert 2-10 år. Uforutsett vedlikehold Her utarbeides en oversikt over prosedyrer for feilsøking med informasjon om: - Feilsymptom - Feilalarm - Vedlikeholdsobjekt (Elementnummer iht.vedlegg benyttes. - Ved finere inndeling skal et 4. siffer føyes til) - Fag som skal utføre jobben - Arbeidsbeskrivelse I tillegg skal FDV-instruksen inneholde følgende : Innholdsfortegnelse Generell beskrivelse av anlegget/orientering Akkumulert Sted A :

73 Statens vegvesen Region midt D1-10 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Geografisk plassering Samsvarserklæring Systemoppbygging Oversikt over elektroentreprenør, leverandør og servicepersonel. Teknisk beskrivelse med fortegnelse av fabrikater Oversiktstegninger Tegninger utarbeidet av elektroentreprenøren og hans underleverandører Skjemategninger og koblingsskjemaer Beskrivelse av alle komponenter i systemet Kabelskjema System-, koplings- og styrestrøm- og rekkeklemmeskjemaer. Funksjonsbeskrivelse av de forskjellige reguleringssløyfer Kortslutnings- og selektivitetsberegninger Lysberegninger Materialspesifikasjon Utstyrsdokumentasjon med datablad på alle komponenter Testskjema: Kvitterte testskjema fra teknisk kontroll og igangsetting. Betjeningsinstruks Merkesystem Ajourføring av tegninger Komplett sett ajourførte el.tegninger overensstemmende med utført anlegg. Tegningene skal være påført merking av alle kabeltraseer, koblingspunkter, jordspyd og reserverør. Tegninger skal være påført dato for oppretting og signatur til den som har utført opprettingen. Dokumentasjon ved overlevering av anlegg All dokumentasjon skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollmålingen. Jordlinje Nedlegging og utførelse av gjennomgående jordlinje skal dokumenteres med digitale bilder for hver avgrening. Følgende innstilte og målte verdier skal oppgis Overgangsmotstand for jordelektrode Kontinuitettsmåling av jordleder. Øvrige stedsangitt målinger for overgangsmotstand (bruer, tunneler og tekniske bygg). Akkumulert Sted A :

74 Statens vegvesen Region midt D1-11 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Dokumentasjon av anleggsdelene skal ha tre kapitler: 1 Dokumenterende Referanser til el-entreprenøren og konsulentens tegninger, manualer og teknisk dokumentasjon fra leverandør etc. All dokumentasjon det refereres til inngår i den samlede drift og vedlikeholdsinstruks. 2 Beskrivende Kortfattet fremstilling av anleggsdelens plassering, funksjon og virkemåte. 3 Drift, tilsyn og vedlikehold Opplisting av drift, periodisk ettersyn og kontroll av anleggsdelene. x) Kostnad angis som rund sum RS RS A Opplæring og opplæringskompendium *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter kostnader med gjennomføring av opplæring i drift, vedlikehold og ettersyn av installasjonene. Omfatter også utarbeidelse og overlevering av et kompendium for drift og vedlikeholdspersonell beregnet for selvstudium. b) Kompendiet leveres i redigerbart format og pdf-format. c) Kompendiet skal leveres til byggherren for godkjenning. Byggherren leverer generell malfil som entreprenør omarbeider. Opplæring Opplæringen skal gjennomføres over en dag á 8 timer. Opplæring skal bestå av to hoveddeler, en teoretisk og en praktisk del. I den teoretiske delen skal det gis en innføring i: Akkumulert Sted A :

75 Statens vegvesen Region midt D1-12 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - Anleggets oppbygging og virkemåte (alle enheter) - Betjeningsinstruks - Drifts- og vedlikeholdsinstruks Den praktiske delen av opplæringen holdes i anleggsområdet og skal omfatte: - Praktisk gjennomføring av instrukser gjennomgått i den teoretiske delen (betjening, drift og vedlikehold) - Feilsøking for fagkyndige (elektrikere). Byggherren varsles om aktuelle dato for opplæring senest fire uker før ferdigstilling av anlegget. 12 A 12.1 A Opplæring utføres også i tråd med prosessbeskrivelse "Funksjonstest elektro". RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER a) c) x) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Byggherre stiller til rådighet i anleggsperioden riggområde som vist på tegninger. Prosessen omfatter også etablering av 500 m2 gruset plass på riggområde. Torv skaves av og sidelagres, veiduk kl. 3 leveres og legges på trau, grus 0-32 mm leveres, planeres og komprimeres i tykkelse på 20 cm. RS Akkumulert Sted A :

76 Statens vegvesen Region midt D1-13 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Tilrigging a) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A A 12.4 A Drift av rigg og midlertidige bygninger a) x) Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke Nedrigging a) Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS VINTERKOSTNADER ANLEGG a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS uke 44 Akkumulert Sted A :

77 Statens vegvesen Region midt D1-14 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 13 A 13.1 A ANLEGGSVEGER a) c) x) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PROVISORISKE ANLEGGSVEGER a) b) c) x) Omfatter bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.4 A *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen skal også omfatte eventuell snøbrøyting og strøing. EKSISTERENDE VEGER a) x) Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Det skal til enhver tid være tilkomst til eksisterende boliger i området gjennom hele anleggsperioden. RS RS Akkumulert Sted A :

78 Statens vegvesen Region midt D1-15 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 14 A MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) x) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Entreprenør skal også utarbeide skilt- og varslingsplan som skal godkjennes av Statens vegvesen Region midt vegavdelingen Møre og Romsdal, før arbeidet settes igang. Prosessen omfatter også levering av materialer og arbeider som medgår til mindre provisoriske tiltak, og som ikke er nevnt i andre prosesser. Dette innebærer at entreprenøren må vurdere omfanget og innkalkulere ulempene ved nødvendige mindre omkjøringer/tilslutninger samt forbruk av materialer som kjørelemmer og fotgjengerlemmer mv. i denne prosessen. c) Eksisterende veg, sideveger og avkjørsler skal til enhver tid være åpne for trafikk om ikke godkjent omkjøringsveg er etablert. Unntak vil være i kortere perioder inntil 20 min ved feks sprenging. Ingen veger eller adkomster må brytes før ny erstatningsveg er opparbeidet. Samtlige eiendommer i området skal hele tiden ha adkomst til sine områder. Alle ulemper ved ovennevnte forhold skal inngå i prosessen. Støvplager må hindres ved f.eks bruk av klorkalsium. Akkumulert Sted A :

79 Statens vegvesen Region midt D1-16 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 14.1 A A A TRAFIKKULEMPER a) c) x) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring a) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 a) x) Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også alle kostnader i forbindelse med bruk og flytting av tung sikring for å sikre trafikken på offentlig veg og arbeidene på anleggsområdene. Omfang avtales med byggeleder. c) T3-W1 x) Mengdene måles som antall meter montert sikring. Flyttekostnad internt på anlegget skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m. m A TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER a) Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. c) Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Myke trafikanter skal ledes trygt forbi anleggsområdet. RS Akkumulert Sted A :

80 Statens vegvesen Region midt D1-17 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 14.4 A OPPMERKING OG SIGNALER a) x) Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også lysregulering. c) Lysregulering skal være sensorstyrt. RS 14.5 A PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER a) c) x) Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15 A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder hele anlegget i nødvendig omfang for å utføre arbeidet. RIVING OG FJERNING a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. RS b) x) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A :

81 Statens vegvesen Region midt D1-18 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 15.1 A HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.3 A A A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder løe som vist på tegninger. Bygningsnr Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av entreprenøren. KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER a) x) Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KUMMER *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder fjerning av eksisterende sandfangskummer/overvannskummer, vannkummer og brannhydrant innenfor anlegget. Entreprenør ordner selv godkjent mottak. 4 stk. sandfangskummer (Ø650mm-Ø1000mm) 4 stk. vannkummer (Ø1000mm-Ø1400mm) 2 stk overvannskum (Ø650mm-Ø1000mm) Vannledning Spillvannsledning Overvannsledning STIKKRENNER *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder fjerning av 10 stk stikkrenner og mindre stikkrenner gjennmom avkjørsler. Dimmensjoner fra Ø200mm-Ø500mm betong, plast eller stål. Entreprenør ordner selv godkjent mottak. RS RS RS Akkumulert Sted A :

82 Statens vegvesen Region midt D1-19 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A 15.4 A VANNLEDNINGER *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder fjerning av eksisterende vannledninger. Dimmensjoner fra Ø32mm-Ø400mm plast eller eternitt. Entreprenør ordner selv godkjent mottak. Se tegninger for omfang. KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A A Rekkverk og stolper med fundamenter x) Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m m 370 Skilt, stolper og portaler med fundamenter x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk 16 A 16.1 A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder stolper og fundament til eksisterende skilt. Entreprenør holder mellomlager. Det avtales med byggeleder hvilke skilt som skal gjenbrukes. Avregnes mot prosess B Entreprenør skaffer godkjent deponi til skilt, fundament og stolper som ikke kan gjenbrukes. c) Skiltene skal fortsatt være midlertidig plassert langs vegen. Skiltstolper og fundament som kan gjenbrukes skal mellomlagres. FLYTTING OG OMLEGGING a) x) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FLYTTING AV HUS a) x) Omfatter flytting av hus med tomte- og grunnmursarbeider som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS stk 14 Akkumulert Sted A :

83 Statens vegvesen Region midt D1-20 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Flytting av postkassestativ *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder alle arbeider, kostnader og koordinering med flytting og nyoppsetting/plassering av 1stk postkassestativ, der de kommer i konflikt med anleggsområdet. Ny plassering i samråd med byggherre. x) Kostnad angis som rund sum. RS 16.2 A FLYTTING OG OMLEGGING AV PRIVATE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER, BRØNNER a) x) Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, skal entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 A A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder spillvannsledninger og vannledninger for eksisterende bebyggelse innenfor anleggsområdet. Entreprenør ordner påvisning. Det finnes ikke tegninger for ledningene slik at entreprenør må påregne i prisen søk og forsiktig graving for å påvise ledningene. Eksisterende ledninger må være i drift i hele perioden frem til nye ledninger har kommet i drift. FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR a) x) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler a) c) x) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter koordinering mot Telenor og Tafjord Fibernett AS. Gjelder lavspentkabler og telekabler innenfor RS Akkumulert Sted A :

84 Statens vegvesen Region midt D1-21 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris anleggsområdet. Entreprenør ordner selv godkjent mottak. Det er Tafjord Fibernett AS som er netteier av fiberkablene, men Mørenett AS er entreprenøren som skal utføre arbeidene for Tafjord Fibernett AS A A c) Telenor og Tafjord Fibernett AS skal legge om sitt eksisterende nett tidlig i byggefasen slik at vegarbeidene kan følge oppsatt fremdriftsplan. I den forbindelse skal dette koordineres med Telenor og Tafjord Fibernett AS slik at vegprosjektets fremdrift ikke hindres av disse arbeidene. Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter a) c) x) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Ny stolpe mast for omlegging av fiberkabel. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering og montering av tremast for fiberkabel. Omfatter også eventuell bardunering og strever og alle arbeider ifbm. utgraving og nedsetting av tremast og mastefundamenter, så som forberedende undersøkelser, gravearbeider, ev. sprenging/pigging, omfylling, gjenfylling, fjerning av overskuddsmasser og komprimering. Omfatter også koordinering av eier av fibernett (Tafjord Fibernett) b) Master skal også være saltimpregnerte og ikke kreosotimpregnerte. Master skal være ettergivende (testet iht. NS-EN 12767, og oppfyle krav iht. FEA-F. Se også hb. R310, kap og 5.2.4). Jmf. prosess b). Se også håndbok V124. Masten skal være 8 m høy over ferdig terreng/veg. Masten skal også være dimensjonert for aktuell last. c) Skal monteres og fundamenteeres iht. REN 5012 og RS Akkumulert Sted A :

85 Statens vegvesen Region midt D1-22 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris leverandørens veileding. Ny stolpe skal monteres før eksisterende fibernettet kan legges om av Tafjord Fibernett AS. Deretter kan eksisterende stolpe demonteres. x) Mengde måles som prosjektert antall master. Enhet: stk. stk A Fjerning av master/stolper og fundamenter (Tafjord Fibernett) *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også koordinering mot Tafjord Fibernett AS A Omfatter også bortkjøring til godkjent deponi samt eventuelle deponiavgift. c) Tafjord Fibernett AS skal legge om sitt eksisterende nett tidlig i byggefasen slik at vegarbeidene kan følge oppsatt fremdriftsplan. I den forbindelse skal dette koordineres med Tafjord Fibernett AS slik at vegprosjektets fremdrift ikke hindres av disse arbeidene. Tafjord Tafjord Fibernett AS skal legge om eksisterende fiberkabler og det skal settes opp ny stolpe og et nytt kabelskap for fiberkabler til boligene. Se prosess x) Mengde måles som prosjektert antall master. Enhet: stk. Fjerning av master/stolper og fundamenter (Møre Nett) *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også demontering av eksisterende veglys inkludert eksisterende kabler, bortkjøring til godkjent deponi samt eventuelle deponiavgift og koordinering mot Mørenett. c) Mørenett skal legge om sitt eksisterende nett tidlig i byggefasen slik at vegarbeidene kan følge oppsatt fremdriftsplan. I den forbindelse skal dette koordineres med Mørenett slik at vegprosjektets fremdrift ikke hindres av disse arbeidene. Det er Mørenett som skal demontere eksisterende veglys stk 1 Akkumulert Sted A :

86 Statens vegvesen Region midt D1-23 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris inkludert eksisterende kabler. x) Mengde måles som rundsum. Enhet: RS. RS A Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter a) c) x) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle arbeider og kostnader med komplett flytting av eksisterende telleskap til ny plassering i henhold til tegning IN01. Omfatter også komplett frakobling, fjerning og bortkjøring av eksisterende tellesløyfer og eksisterende tilførsel til dette skapet. Omfatter også eventuelle deponiavgifter. RS A Fjerning /flytting av trekkekummer og fundamenter. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter demontering og fjerning av eksisterende trekkekummer til sted angitt av Tafjord Fibernett AS. Omfatter også bortkjøring til godkjent deponi samt eventuelle deponiavgift A Omfatter også koordinering mot Tafjord Fibernett AS b) Trekkekummene tilhører Tafjord Fibernett AS. c) Tafjord Fibernett varsles i god tid slik at omlegging av kabler kan utføres. Avdekking, sikring og forsiktig graving for kabler og ledninger *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter avdekking, sikring og forsiktig graving for kabler og ledninger i grunn. Omfatter også tilbakelegging av kabler i ny grøft. Evt grøfteutvidelser for tilbakelegging er inkludert i prosessen, der dette ikke er vist i grøftesnitt. Gjelder for hele prosjektet. Omfatter også forsiktig avdekking av trau for RS Akkumulert Sted A :

87 Statens vegvesen Region midt D1-24 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris veg over eksisterende vannledninger. Vannledningene må være i drift hele anleggsperioden. Eventuell avstenging i perioder må avklares med kommunen. Prosessen omfatter også komplette tiltak for å holde i drift eksisterende private vann- og spillvannsledninger, gjelder under hele anleggsperioden. c) Entreprenør må selv ordne med påvisning/søking av aktuelle kabler og ledninger. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 17.1 A Samordning *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også all koordingering/samordning med asfaltentreprenør, kommune, vannverk, Mørenett AS, Tafjord Fibernett AS og Eltel Networks (på vegne av Telenor). Inkludert i prosessen er heft/ulempe. Prosessen omfatter også viderefakturering av kostnader til eksterne parter i samråd med byggherre. Dette gjelder Sula kommune, Mørenett AS, Tafjord Fibernett, Eltel/Telenor. c) Entreprenør skal opprette kontakt med saksbehandler hos aktuelle firma/etat umiddelbart etter kontraktsinngåelse og forelegge sin fremdriftsplan. Entreprenør skal ved første kontakt med disse identifisere dedikert saksbehandler, avklare hvor lang saksbehandlingstid som kan påregnes, og ta hensyn til dette i sin videre planlegging. Entreprenør er selv ansvarlig for forsinket fremdrift som følge av sen saksbehandling hos kabeleiere og kommune. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 17.2 A Vannlensing *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle arbeider og materiell vedrørende vannulemper i tilknytning til prosjektet. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted A :

88 Statens vegvesen Region midt D1-25 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 17.3 A Web-hotell *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle kostnader forbundet med bruk av Web-hotell (eroom JOINT Prosjekthotell). Inkludert i prosessen er opplæring og bruk, plotting og digital distribusjon i anleggsperioden. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

89 Statens vegvesen Region midt D1-26 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B 21 B 21.2 B Veg og gs-veg VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING a) c) x) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m B *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også at ubrukbart skogvirke transporteres til godkjent deponi, som entreprenør skaffer selv. Brukbart skogvirke tilfaller entreprenør. Prosessen omfatter også behandling, transport og deponi av platanlønn i området. Ved alle individene bør stubbene smøres med glysofat eller lignende. Individene merkes av byggherre. Forutsetter at entreprenør leverer på godkjent mottak. AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD a) c) x) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** m Akkumulert Sted B :

90 Statens vegvesen Region midt D1-27 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Deler av massen skal benyttes til å kle skråninger. Utlegging av disse massene er beskrevet i sted B prosess 25.43, sted B prosess og sted B prosess B For ubrukbare og brukbare overskuddsmasser, se sted B prosess RENSK AV BERGOVERFLATE a) c) x) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 m B 21.5 B Rensk, nøyaktighetsklasse 4 c) Berget skal renskes til knøl og mellom knøler. Dette kan gjøres maskinelt. m RENSK VED MULIG FORSAGER FRA BERGSPRENGNINGSARBEID I TIDLIGERE ENTREPRISE a) c) x) Omfatter spesielle tiltak utover det som framgår under prosess 21.4 for å ivareta sikkerhet ved rensk i områder der det er en mulighet for å påtreffe sprengstoff med eller uten tennere fra bergsprengningsarbeider utført i tidligere entreprise på stedet. Tiltak skal kun utføres etter en grundig risikovurdering og en utarbeidet plan for hvordan man skal håndtere forsageren i hvert konkret tilfelle. Det skal gjennomføres et oppstartsmøte mellom byggherren og entreprenør, hvor prosedyrer presenteres før arbeidene gjennomføres. Ved utførelse av maskinelt gravearbeid skal det benyttes gravemaskin med gitter og splintsikkert glass foran frontvindu eller fjernstyrt gravemaskin. Rensk skjer med gravemaskin med pusseskuff/rotortilt og spylerensk med luft og blåserør. Det skal ikke renskes helt ned til fast berg med pusseskuff pga. fare for slag/klem av gjenstående sprengstoff. Områder det skal renskes på, skal begrenses underveis. Manuelt spyleog blåseutstyr inkl. håndredskap til rensk av bergoverflaten kan benyttes i tillegg. Mengden måles som medgått tid for samlet enhet nødvendig for å utføre arbeidet sikkert. Samlet enhet bestemmes i samråd med byggherre og skal minst bestå av bergsprenger, renskemannskap, formann og maskin inklusiv maskinfører samt nødvendig utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: timer *** Spesiell beskrivelse *** a) Utføres i samråd med byggherre. time 8 Akkumulert Sted B :

91 Statens vegvesen Region midt D1-28 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 22 B SPRENGNING I DAGEN a) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. c) Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) x) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m B SPRENGNING I LINJEN a) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Akkumulert Sted B :

92 Statens vegvesen Region midt D1-29 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også nødvendig underboring. c) Entrepenør er ansvarlig for montering, avlesing og rapportering av rystelser til byggherre. Hvis rystelser går over tillatt grense, skal byggherre varsles omgående. d) Det stilles krav om begrensede sprengingsrystelser på bolighusene langs linja. Maksimal tillatt svingehastighet målt på grunnmur er 30 mm/sek. Krav til måleopplegg og måleutstyr er beskrevet i sted A prosess B 22.4 B Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Konturhull skal ha maks avstand c/c 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Effekt av ladning (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) i konturhull skal ikke overstige 4 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 11 GW. Det skal benyttes slettsprengning. USKADELIGGJØRING AV FORSAGER FRA BERGSPRENGNINGSARBEID I TIDLIGERE ENTREPRISE m a) c) x) Omfatter uskadeliggjøring av gjenstående sprengstoff med eller uten tennere fra bergsprengningsarbeider utført i tidligere entreprise på stedet. Tiltak skal kun utføres etter en grundig risikovurdering og en utarbeidet plan for hvordan man skal håndtere forsageren i hvert konkret tilfelle. Det skal gjennomføres et møte mellom byggherre og entreprenør, hvor prosedyrer presenteres før arbeidene med uskadeliggjøring startes opp. Veiledningen til eksplosivforskriften skal brukes som retningslinje for valg av utførelsesmetode. Mengden måles som uskadeliggjøring pr hull med forsager. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Utføres i samråd med byggherre. stk 2 Akkumulert Sted B :

93 Statens vegvesen Region midt D1-30 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 23 B 23.1 B 25 B RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE a) c) Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Ev. is i skjæring fjernes i samme operasjon som når bergrensk skjer. x) Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 m MASSEFLYTTING AV JORD a) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m B B JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning a) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess c) Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. d) Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m Akkumulert Sted B :

94 Statens vegvesen Region midt D1-31 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 25.7 B MYR OG ANDRE UBRUKBARE MASSER a) c) x) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m3 26 B *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder også brukbare masser inkludert vegetasjonsdekke og matjord, som ikke kommer til anvendelse på anlegget. Entreprenør må ordne godkjent deponi. MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN a) Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess m e) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum. Akkumulert Sted B :

95 Statens vegvesen Region midt D1-32 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 26.1 B SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN a) b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. c) d) e) x) Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også evt. bearbeiding av utsprengt fjell for å kunne benytte stein i underbygning. Omfatter også eventuell masseutskifting under planum. m Akkumulert Sted B :

96 Statens vegvesen Region midt D1-33 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 26.6 B B 27 B 27.2 B 42 B SPRENGT STEIN FAR SIDETAK TIL FYLLING I LINJEN a) b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Sprengt stein fra sidetak, målt i fylling x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m DIVERSE MASSER DEMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER a) Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. Det forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. x) Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk stk 5 LUKKEDE RØRGRØFTER a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Akkumulert Sted B :

97 Statens vegvesen Region midt D1-34 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Akkumulert Sted B :

98 Statens vegvesen Region midt D1-35 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. x) Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også utvidelse for kummer og tilkobling av eksisterende drens/steinveiter/jordbruksgrøfter til drenssystem for hele prosjektet. Akkumulert Sted B :

99 Statens vegvesen Region midt D1-36 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 42.2 B B RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) a) x) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Overvann 600mm - Drens 200mm Fra veg til sjø. Viser til G-tegning. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B B RØRGRØFT I SPRENGT STEIN a) x) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m RØRGRØFT I SPRENGT STEIN - Fellesgrøft A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Drens - Overvann - Trekkerør - Vannledning Viser til G-tegning, IN-tegning og VA-tegning. c) Tele og elektro skal legges i henhold til sted C elektro prosess 44.1 x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B RØRGRØFT I SPRENGT STEIN - Fellesgrøft B *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Drens - Trekkerør - Vann Akkumulert Sted B :

100 Statens vegvesen Region midt D1-37 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Viser til G-tegning, IN-tegning og VA-tegning. c) Tele og elektro skal legges i henhold til sted C elektro prosess 44.1 x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B RØRGRØFT I SPRENGT STEIN - Drensgøft *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Drens Viser til G-tegning. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B Kryssing av eksisterende kabler og rørledninger i grunnen *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle ekstra arbeider i forbindelse med kryssing mellom nytt VA-anlegg og eksisterende kabler og rørledninger i grunn innenfor teoretisk grøftesnitt. Eksisterende grøfter/anlegg skal reetableres til opprinnelig stand, eventuelle skader er entreprenørens ansvar. Alle kryssinger skal avklares med aktuell etat. c) Entreprenøren må besørge nødvendig kabelpåvisning. Graving og andre arbeider må skje med forsiktighet så eksisterende grøfter/anlegg ikke blir skadet. e) Alle kryssinger må dokumenteres. x) Mengden angis som antall kryssinger. Enhet: stk. stk B RØRLEDNINGER a) b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Akkumulert Sted B :

101 Statens vegvesen Region midt D1-38 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) x) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m Akkumulert Sted B :

102 Statens vegvesen Region midt D1-39 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 43.1 B B 43.2 B B B 45 B 45.1 B DRENSLEDNING Diameter > 120 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV_D Ø200 mm. Materiale: Plast m 556 OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 500 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV_O Ø500 mm. Materiale: Plast m 86 Diameter 600 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) DV_O Ø600 mm. Materiale: Plast m 75 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER a) x) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m GRAVING, SPRENGNING, MM. a) b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: Akkumulert Sted B :

103 Statens vegvesen Region midt D1-40 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. Akkumulert Sted B :

104 Statens vegvesen Region midt D1-41 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. x) Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder for grøftedybe på inntil 2,5 meter fra trau. Prosessen gjelder også for kryssing av fv. 61 og fv Reetablering av overbygning er medtatt i egne prosesser. Prosessen omfatter stikkrenner, der følgende rør skal legges: -Stikkrenne Ø250 -Stikkrenne Ø400 -Stikkrenne Ø500 -Stikkrenne Ø600 m 201 Akkumulert Sted B :

105 Statens vegvesen Region midt D1-42 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 45.2 B STIKKRENNER/KULVERTER, RØR a) b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok N200 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Akkumulert Sted B :

106 Statens vegvesen Region midt D1-43 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) x) Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m B Innvendig diameter 400 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner og nye stikkrenner. b) Material: Plast m B Innvendig diameter 500 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner og nye stikkrenner. b) Material: Plast m B Innvendig diameter 600 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner og nye stikkrenner. b) Material: Plast m B Innvendig diameter 250 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner og nye stikkrenner. b) Material: Plast m B INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Sted B :

107 Statens vegvesen Region midt D1-44 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B B 46 B INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER - Muret *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter plastret utløp som vist på tegning G001 stk 5 INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER - Vingemur m/rist *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter 1 stk innløp av prefabrikert vingemur inkludert rist for Ø600mm stikkrenne. stk 1 KUMMER (LEVERING, MONTERING) a) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) x) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 B B SANDFANGSKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk SANDFANGSKUMMER - Ø1000mm *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted B :

108 Statens vegvesen Region midt D1-45 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Prosessen omfatter også boring av nødvendige inn og utløp samt nødvendige rør og deler for tilknytning. Viser til G-tegning. b) Betong, størrelse: Ø1000 mm stk B SANDFANGSKUMMER - Ø1200mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også boring av nødvendige inn og utløp samt nødvendige rør og deler for tilknytning. Viser til G-tegning b) Betong, størrelse: Ø1200 mm stk B HJELPESLUK x) Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** b) Størrelse: Ø650 mm stk B 51 B INSPEKSJONSKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** b) Betong, størrelse Ø1000 mm stk 1 PLANUM a) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

109 Statens vegvesen Region midt D1-46 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 51.3 B 51.4 B 51.6 B AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD a) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL a) b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m UTKILINGER a) c) x) Omfatter utgraving, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang fra jord til berg. Omfatter også levering. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Utføres i samråd med byggherre. Posten kan utgå i sin helhet. m B FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG a) Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

110 Statens vegvesen Region midt D1-47 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 52.2 B SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK a) b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m B 52.3 B B Fiberduk bruksklasse 4 *** Spesiell beskrivelse *** c) Utføres i samråd med byggeleder. m FROSTSIKRINGSLAG a) d) x) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av frostsikringslag. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, pigging, knusing, sikting, samt fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. b) c) x) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Steinmaterialer til frostsikring skal være knust berg produsert på en kontrollert måte, minimum ved grovknusing. Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med største sidekant større enn 500 mm. Andelen materiale mindre enn 90 mm skal minst være 30%. Andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal minst være 2%, maksimalt 15% regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Sand skal ha et graderingstall Cu (d60/d10) større enn 3. Materialene skal håndteres og legges ut på en måte som gir en homogen korngradering med finstoff og grovere partikler jevnt fordelt utover laget. Sand og grus skal komprimeres til minimum 93 % Modifisert Proctor. For steinmaterialer skal det utarbeides et valseprogram som fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok R761 Prosesskode 1, figur Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted B :

111 Statens vegvesen Region midt D1-48 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Gjelder for fv. 61 og 657. Utføres i samråde med byggeleder i områder på undergrunn av silt, leire, T4. m B FORSTERKNINGSLAG a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. c) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) x) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles Akkumulert Sted B :

112 Statens vegvesen Region midt D1-49 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % x) Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B Forsterkningslag tilført utenfra a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. x) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B Forsterkningslag sortering 22/120 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder for veger fv. 61 og fv. 657 Prosessen omfatter også forkiling. Viser til tegning F- tegning. m B Forsterkningslag sortering 0/90 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder for gs-veg. m Akkumulert Sted B :

113 Statens vegvesen Region midt D1-50 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 54 B BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Akkumulert Sted B :

114 Statens vegvesen Region midt D1-51 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) x) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk a) b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) x) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

115 Statens vegvesen Region midt D1-52 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra a) x) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder for veg 70000, gs-veg, parkeringsplass og avkjørsler. b) Fraksjon: 0/32 c) Lagtykkelse se F-tegning. m B BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) c) d) e) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m B BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted B :

116 Statens vegvesen Region midt D1-53 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Prosessen gjelder for fv. 61 og 657. b) Ag 16. c) Tykkelse totalt 100 mm, det skal legges i to lag. m B GRUSDEKKE a) Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 B OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) a) b) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig c) d) x) For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok N200 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok N200 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder for veg 70000, parkeringsplass og avkjørsler. b) Fraksjon: 0/11 c) Lagtykkelse 70 mm m Akkumulert Sted B :

117 Statens vegvesen Region midt D1-54 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 63 B 63.1 B B RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER a) b) c) x) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker a) Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess B 63.2 B c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Skjæring av faste dekker a) c) Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m m 200 FRESING AV FASTE DEKKER a) c) x) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

118 Statens vegvesen Region midt D1-55 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B 65 B Fresing av asfaltdekke ASFALTDEKKER a) b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig m Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted B :

119 Statens vegvesen Region midt D1-56 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 Akkumulert Sted B :

120 Statens vegvesen Region midt D1-57 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter Akkumulert Sted B :

121 Statens vegvesen Region midt D1-58 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR B B ASFALTDEKKE BINDLAG a) b) e) x) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltbetong (Ab) *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for fv. 61 og 657. b) Ab 11. (med PmB) c) Lagtykkelse 50 mm. m B ASFALTDEKKE SLITELAG a) Klebing er medtatt i prosess b) Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle Akkumulert Sted B :

122 Statens vegvesen Region midt D1-59 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt e) x) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m B B Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) - Øvrige veger *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for gs-veg og avkjørsler. b) Agb 11. c) Tykkelse totalt 70 mm, lagt i to lag. m B Slitelag av skjelettasfalt (Ska) *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for fv. 61 og 657. b) Ska 16. (med PmB) c) Lagtykkelse 60 mm. m B KLEBING AV ASFALTDEKKE a) c) x) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også klebing for bærelag Ag16. m Akkumulert Sted B :

123 Statens vegvesen Region midt D1-60 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 66 B 66.4 B B BETONGDEKKER OG DEKKER AV BELEGNINGS- STEIN OG HELLER a) c) x) Omfatter levering og arbeider med nye betongdekker så som utlegging, avretting og etterbehandling etc. inklusive forskaling og fugearbeider. Dekket utføres i henhold til håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Betongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i NS-EN Betong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar, og NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 VEGDEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER a) b-c) x) Omfatter levering og arbeider med legging av belegningsstein og heller, inklusive for- og etterarbeider. For krav til materialer og utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Steindekker av naturstein *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for trafikkøy. b) Material: Se tegning J001. c) Utførelse: Se tegning J001 m B 67.1 B B BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN a) b-c) x) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 BELEGNING PÅ SKULDRE a) x) Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Belegning av grus eller steinmaterialer på skuldre *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for skulder på begge sider og langs Fv. 61 og 657. Akkumulert Sted B :

124 Statens vegvesen Region midt D1-61 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Det benyttes subbus 0/20 mm. c) Tykkelse i samsvar med tykkelsen på tilstøtende asfaltdekke, samt en bredde på 0,25 m. m B MURER a) Omfatter levering og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, steinkurver, armert jord, m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Til tilbakefylling skal det brukes ikke telefarlige materialer i den avstand fra murfronten som er vist i planene. Disse materialene skal tilfredsstille filterkravene mot bakenforliggende jord, eventuelt ved anvendelse av eget filterlag eller fiberduk. Masser til fundament skal være ikke telefarlige. c) x) Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Bruksklasse for fiberduk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut og komprimeres lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene skal anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steiner i muren. For tilbakefylling i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For tilbakefylling og fundament i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein, kurv eller betongelement der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m B MURER AV NATURSTEIN a) Omfatter graving, sprengning og pigging i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur, fundament og bakfyll iht. planene., Omfatter også ev. avstempling eller spunt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser fra graving, sprengning, pigging og rensk. Omfatter også levering av og arbeider med fundament under mur, betongsåle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefylling, fiberduk og drenering. Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av Akkumulert Sted B :

125 Statens vegvesen Region midt D1-62 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) c) d) x) stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m2 *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også innkjøp av stein. Gjelder mur langs eksisterende eiendommer. Viser til tegning J003 og vedlegg D2.7.4 Geoteknisk notat murer. c) Drensrør kobles til overvanns-/drenssystem. m B 74.4 B GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER a) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD a) b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. x) Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

126 Statens vegvesen Region midt D1-63 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord a) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) c) d) x) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B B 74.5 B B Utlegging og planering for grasbakke Utlegging og planering for bruksplen ETABLERING AV GRASDEKKE a) c) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal a) c) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m m Akkumulert Sted B :

127 Statens vegvesen Region midt D1-64 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B B 75 B 75.1 B B Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing a) b) c) Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. Det skal i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m2. Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. Det skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Såing av grasplen a) c) Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER KANTSTEIN a) x) Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein a) b) d) x) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for trafikkøy. b) Material: Se tegning J001. c) Utførelse: Se tegning J001 m 30 Akkumulert Sted B :

128 Statens vegvesen Region midt D1-65 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 75.2 B B B 75.3 B REKKVERK a) b-e) x) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner a) c) d) x) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder rekkverk langs gs-veg. m 300 GJERDER a) b) c) x) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Akkumulert Sted B :

129 Statens vegvesen Region midt D1-66 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B B 77 B 77.1 B Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord a) x) Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Gjerdet skal være 1 meter høyt. m 75 Stålflettverksgjerde på stålstolper i berg a) c) x) Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i berg. I berg skal det bores 0,2 m dype hull for stolpene, og stolpene støpes fast. Galvaniseringen må ikke beskadiges under oppsettingen. Det skal benyttes slagpute under nedrammingen. Stolper som er beskadiget må erstattes med nye. Hvor berget ligger dypere enn 0,5 m under terreng, må stolpene kiles fast med kult. Eventuelt kapp av stolpene må skje i underkant før den støpes fast. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Gjerdet skal være 1 meter høyt. m 50 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT a) b) c) x) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder i henhold til tegning L001 og L002. Eventuelle gjenbruk av eksisterende skilt avtales med byggeleder. Avregnes mot prosess A stk 25 Akkumulert Sted B :

130 Statens vegvesen Region midt D1-67 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og gs-veg Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 77.4 B VEGMERKING, MASKINELT a) x) Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder i henhold til tegning L003 RS Sum Sted B, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

131 Statens vegvesen Region midt D1-68 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C 44 C 44.1 C Elektro KABLER OG LEDNINGER a) x) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER a) b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) x) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også levering og gjennfylling av alle grøftemasser, levering og legging av fiberduk, og omstøp over rør under vegbanen. Omfatter også eventuell håndgraving og alle arbeider og leveranser med tilstelling av overflater etter igjenfylt grøft. Omfatter også koordinering mot netteier og alle andre involverte og berørte aktører. Omfatter også kabelpåvisning og kartlegging av eksisterende rør og kabling i området, og eksisterende veglysanlegg, samt alle arbeider, levering av materialer og tiltak for å unngå skader på disse. Akkumulert Sted C :

132 Statens vegvesen Region midt D1-69 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Hvis massene som benyttes til fundament og omfylling/igjenfylling ikke oppfyller vanlige filterkriterier mot materialene omkring grøfta, skal det brukes fiberduk bruksklasse 3. Statens vegvesen vegnormal håndbok skal legges til grunn der tegninger og spesiell beskrivelse ikke er tilstrekkelig. c) Se hb. N200, kap og kap og REN blad. Graving utføres med forsiktighet innenfor 2 m av eksisterende anlegg. Om nødvendig skal det håndgraves. Ved nær- og undergraving skal eksisterende kabler/kabelrør sikres. Ved kryssing av veg skal tiltak gjennomføres slik at lokaltrafikk kan passere. Det samme gjelder gang og sykkelvei. Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter. Grøfter skal etableres slik at trekkerør/kabler får en minimum overdekning på 0,60 meter fra topp rør/kabel til ferdig terreng. Omfyllingen skal utføres i 2 trinn for å sikre at det ikke blir side-forskyvning av trekkerørene. Trinn 1: til overkant rør/kabel. Trinn 2: til min. 150 mm over o.k. rør/kabel. Gjenfylling av grøfter skal utføres slik at overflaten er i nivå med stedlig terreng. Arbeid med vegbelysning skal legges opp slik at elektroinstallasjonene kan utføres rasjonelt og uten avbrudd C Kabelgrøft for trekkerør *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også grøfter fra hovedgrøft til den enkelte lysmast, Akkumulert Sted C :

133 Statens vegvesen Region midt D1-70 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris og grøfter for trekkerør til telekabler/el-kabler inn til privatboliger. Gjelder grøfter utenom fellesgrøfter. Se tegning IN01. m C KABLER a) b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler x) Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke skillestein, dekkheller og jordledning. Omfatter også tilkobling av kabler. Omfatter også smokking av kabelender. Omfatter også alle tilkoblinger/termineringer og alt Akkumulert Sted C :

134 Statens vegvesen Region midt D1-71 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris nødvendig festemateriell og kabelbeskyttelse. b) Kabler skal være konstruert ihht. NEK HD 603-3J. c) Tilbudt kabling skal dimensjoneres, kontrolleres og dokumenteres. Installasjonen skal utføres etter NEK400:2014 og NEK (utendørs belysningsinstallasjoner). For å tilfredsstille kravet til beskyttelse mot elektrisk sjokk skal metode automatisk utkobling velges. NEK legges til grunn for TN og IT system. Det tillates utkoblingstider ved feil på maksimalt 5 sekunder ved bruk av tilleggsutjevningsforbindelser på alle samtidig tilgjengelige utsatt ledende deler og alle andre ledende deler (NEK ). Fra det punkt hvor utkoblingstid ved feil overskrider 0,4 sek. skal tilleggsutjevningsforbindelser monteres. Kravene gjelder også ved dobbel jordfeil i IT-nett. Prosjekteringen er basert på maksimalt tillatt spenningsfall for hovedkurser er 2%, for forbrukerkurser er 3,5%, eller fordelt slik at maksimalt spenningsfall til en belastning ikke overskrider 5,5%. Det godtas delvis selektivitet i anlegget. Det kreves generelt full selektivitet mot overbelastning, og delvis selektivitet mot kortslutning. Samtidighetsfaktor for anlegget skal settes lik en for veglys. Det leveres og monteres kabler for systemspenning TN-S 400 V AC 5-ledersystem med 3 ytterledere, nøytralleder og jordleder. Anlegget skal tilkobles 230V -IT Alle kabelender skal smokkes under byggeperioden. Verifikasjon skal inkluderes i prosess Dokumentasjon skal inkluderes i prosess C Lavspentkabler Akkumulert Sted C :

135 Statens vegvesen Region midt D1-72 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C PFSP 4x50AL/16 - Fordelingsskap til veglysmast. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder kabel fra fordelingsskap til veglysmast. b) PFSP 4x50AL/16 Konstruert iht. NEK HD 603-3J. Kabler med konsentrisk leder (skjerm). Cu ledere L 1 -L 2 -L 3 -N-j c) Kabelen skal trekkes inn i 125mm rør fra fordelingsskap (Mørenett AS) og frem til fordelingsskap for vegbelysningen. Fordelingsskapet ligger ved Fv61. Se tegning. x) Mengde måles som prosjektert antall meter kabel. Enhet: m. m C PFSP 4x50AL/16 - Kabel til vegbelysning *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelde kabel til veibelysning. b) PFSP 4x50AL/16 Konstruert iht. NEK HD 603-3J. Kabler med konsentrisk leder (skjerm). Cu ledere L 1 -L 2 -L 3 -N-j c) Utføres ved at det legges nye kabler fra fordelingsskapet for veglys og kobles til ny vegbelysning. Lyskabel trekkes i 75 mm trekkerør.kabelen føres opp i fundament, med kabellengde ca 2m over fundamenttopp, deretter skal den kappes for tilkobling til klemmer i mast. Kabelen føres tilsvarende ned. Trekkerør avsluttes om lag 10 cm over fundamenttopp Det skal også leveres og legges ny kabel til eksisterende tunnelbelysning. x) Mengde måles som prosjektert antall meter kabel. Enhet: m. m 950 Akkumulert Sted C :

136 Statens vegvesen Region midt D1-73 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C PFSP 4x4 Cu til trafikktellerskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder forsyning til trafikktellerskap. b) PFSP 3x4 Cu c) Tilførelskabel skal legges fra fordelingsskapet for belysning til trafikktellerskapet. x) Mengde måles som prosjektert antall meter kabel. Enhet: m. m C PFSP 3x50AL/16 - Kabel til tunnelbelysning *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder kabel til eksisterende tunnelbelysning. Omfatter ikke tilkobling til eksisterende tunnelbelysning. b) PFSP 3x50/16 Konstruert iht. NEK HD 603-3J. Kabler med konsentrisk leder (skjerm). Cu ledere L 1 -L 2 -L 3 -N-j c) Se prosess for tilkobling til eksisterende tunnelbelysning. x) Mengde måles som prosjektert antall meter kabel. Enhet: m. m C Skjøting av eksisterende tilførselskabel for tunnelbelysning. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter skjøting, tilkobling og tilpasning til eksisterende tilførselskabel for tunnelbelysning. Omfatter også koblingsboks, samt annet festemateriell og kabelbeskyttelse. b) Det skal benyttes en koblingsboks (IP67) for skjøting/tilkobling av eksisterende tilførselskabel for tunnelbeysning. c) Eksisterende tilførselskabel for tunnelbelysningen skal kappes og skjøtes i en koblingsboks. Koblingsboksen skal Akkumulert Sted C :

137 Statens vegvesen Region midt D1-74 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris monteres så høyt som mulig på veggen i trekkekum TK2-07. Eksisterende kabel til armaturer i tunnelen er PFSP 3x10mm² Cu og skal skjøtes sammen med den nye tilførselskabelen PFSP 3x50mm² Al. (Ved en fremtidig rehabilitering av tunnelen skal det være mulig å benytte 400V TN-S anlegg.) x) Mengde måles som rundsum. Enhet: RS. RS C C Telekabler Telekabler for trafikktelleanlegg. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering, montering og tilkobling av nye kabler fra trafikktellerskapet til koblingskum. Omfatter også festemateriell. Prosessen kan utgå i sin helhet. b) Signalkabel PFSP 12x2,5mm 2. c) I kummene (Ø 650mm) skal trafikktellesløyfene og kabelen fra trafikktellerskapet kobles sammen. Koblingsboks plasseres øverst i kum. Koblingsboks prises i m C Trafikktellersløyfe *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering, legging og tilkobling av trakikktellesløyfer tilsvarende samme type som er montert i dag. Prosessen kan utgå i sin helhet. b) Det medtas PN 4mm2, men dette skal kontrolleres opp mot eksisterende anlegg. c) Trafikksløyfene skal freses ned i asfalten med tilsvarende Akkumulert Sted C :

138 Statens vegvesen Region midt D1-75 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris dekningsareal som eksisterende sløyfer. (Gamle sløyfer fjernes før ny asfalt legges, jmf. prosess ) x) Enhet måles som antall sløyfer. stk C Koblingsboks i kum for tellesløyfe *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering av koblingsboks. Prosessen kan utgå i sin helhet. b) IP67. c) For tilkobling av tellersløyfe i kum, se prosess x) Enhet måles som antall kummer. Stk C Jordledning *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter, levering, legging, montering og tilkobling av felles jordsystem for belysningsanlegget, vist på tegning. Omfatter også koordinering mot netteier og alle andre involverte og berørte aktører. c) Jordingsanlegg skal utføres etter NEK400:2014 av registrert elektrovirksomhet med godkjenning innenfor relevante faglige virkeområder. Byggherren skal ha melding om utførte skjøter og få anledning til å inspisere alle sveisepunkter før de tildekkes. Det skal i tillegg tas bilde av alle sveisepunkter før de tildekkes. Bilder skal leveres som en del av sluttdokumentasjon. De skal arrangeres og defineres på en slik måte at det tydlig fremgår hvor bildet er tatt. Skjøting av spyd utføres med sveising. Akkumulert Sted C :

139 Statens vegvesen Region midt D1-76 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Gjennomgående blank kobberleder Mørenett AS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke levering og tilkobling. b) Blank kobberleder type KHF 50mm 2. c) Kobberleder leveres av Mørenett AS, og legges i grøft parallelt med trekkerør tilhørende Mørenett AS. Tilkoblinger til kobberleder utføres av Mørenett AS. Det skal ikke være noen kontakt med kobberleder fra Statens Vegvesens anlegg. m C Gjennomgående blank kobberleder - Statens Vegvesen *** Spesiell beskrivelse *** C b) Blank kobberleder type KHF 25mm 2 c) Kobberleder legges i grøft parallelt med trekkerør og gjennom trekkekummene tilhørende SVV. Kobberleder skal tilkobles det nye veglyset. I kum TK2-03, TK2-07 og TK2-12 avsluttes jordlederen i en 5m kveil. x) Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet m. Jordelektrode for fordelingsskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering, nedsetting, innstøping og kabling av jordspyd. b) Det benyttes kobberbelagt stålspyd i samsvar med NEK , tabell 54A. Lengde på spyd : 6m. Innstøpes med et ledende materiale utviklet for formålet, GEM elektrodemasse eller tilsvarende. c) Overkant jordspyd avsluttes under bakkenivå. Spyd settes m 650 Akkumulert Sted C :

140 Statens vegvesen Region midt D1-77 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris ned til bunn av hull, og innstøpes i hele lengden. 5 meter gul/grønn PN 25mm 2 sveises til jordspydet, og føres inn i fordelingskapet og tilkobles jordskinne C C C e) Jordelektroden skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger er gjennomført og kontrollert. Boring for jordspyd *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter boring av hull for jordspyd. b) Det skal bores 6 m dype hull. Diameteren på hullet skal være på min. 100 mm. (Hvis det er fjell/steinmasse skal jordelektroden bores så langt ned at overgangsmotstanden til jord blir tilfredstillenede.) Uisolert jordleder mellom fordelingsskap og trafikktellerskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder uisolert jordleder mellom skapene forlagt i i grøft. b) Jordleder med 1x25 mm 2 uisolert Cu wire, type KHF eller tilsvarende. c) Jordleder skal tilkoblesfordelingsskap for belysning og trafikktellerskap.. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Oppstikk fra blank kobberleder til veglysmast. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering, montering, avgrening (med sveis) og tilkobling. b) Det regnes med 2 stk. termittsveis og 5,0m PN 25mm 2 Cu gul/grønn pr. oppstikk. x) Oppstikk skal avsluttes ca. 1,5m over fundamenttopp. stk 1 stk 1 m 6 Akkumulert Sted C :

141 Statens vegvesen Region midt D1-78 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Mengde måles som levert antall. Enhet: stk. stk C TREKKERØR a) b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. x) Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også koordinering mot alle andre involverte og berørte aktører. Omfatter også levering og legging av lyttetråd over rør som skal benyttes til fiber.(3x40mm og 14mm rør) Telenor, Tafjord Fibernett AS og Mørenett AS leverer kabelrør, men legging av kabelrør skal være med i denne entreprisen. Alle rør for SVV skal leveres og monteres av entrepenør og være med i denne entreprisen. b) Samtlige rør skal avsluttes ca. 50 mm innenfor trekkekummene. Trekkerørene kappes før trekketråden trekkes. Alle rør skal tettes i endene med plastlokk under bygging og etter ferdig anlegg. Det skal medtas kostander for inntrekking av 6 mm trekketråd av nylon i samtlige rør. Skjøter skal være tette med gummiforing i skjøtene og innsatt Akkumulert Sted C :

142 Statens vegvesen Region midt D1-79 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris med glidemiddel. Skulle det oppstå behov for bend, brukes maks 15 grader bend med minimum 2000 mm radius. Trekkerørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke samt Statens Vegvesens merke, disse skal ligge synlig opp. Trekkerør skal være: - skal være glatte innvendig og utvendig, utført i PP-kvalitet og i.h.t NS ringstivhet iht. SN8. (SN4 for trekkerør som innstøpes.) - farge RAL 2003 orange for Statens vegvesen. c) Legging av trekkerør dokumenteres med digitale bilder for hver 10 m. Rør skal legges slik at vannlåser unngås. Ved inn- og utføring i trekkekummer skal rørene legges slik at de får samme plassering i samtlige kummer. Alle gjennomgående rør skal føres gjennom kummer i et lag uten kapping. Dersom det ikke er plass til alle rør i et lag, så skal rør som avsluttes i kummem alltid plasseres nærmest lokket. Alle rør skal legges minst 200mm over bunn kum når de legges inn i trekkekummen. Gjelder fra bunn trekkerør. Trekkerør føres kun inn i trekkekummer med samme eier som rørene. Andre rør føres utenom kum. Se tegning IN01. Ved avslutning av nye traseer skal overgangen til eksisterende anlegg og eksisterende traseer tilpasses. Dette skal koordineres med de aktuelle eiere. Trekkerør som ikke ender i kum eller utstyr skal påsettes endelokk. e) Som en kontroll på at kanalanlegget er lagt forskriftsmessig, måles rørdeformasjon umiddelbart etter at grøfta er gjenfylt. PVC rørene prøves etter reglene i NS Kravene gjelder etter gjennfylling. Kontrollen utføres etter en torpedo-tolk med utvendig diameter Du = 0,94 x di (di er rørets innvendige diameter). Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør ved hjelp av et nylontau som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av Akkumulert Sted C :

143 Statens vegvesen Region midt D1-80 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris trykkluft. For å lette deformasjonskontrollen anbefales det å blåse eller trekke i gjennom en børste eller skumgummipropp før tolkingen utføres. Ved trekking av tolken skal det alltid trekkes med et nytt 6 mm nylontau fra kum til kum. Deformasjonen skal ikke være større enn at en prøvetolk kan dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Etter at traseen er tolket, dokumenteres dette på plan med eventuelle merknader hvor oppgravingen ble utført p.g.a. deformasjon og skjøting for utbedring. For å kontrollere at anlegget har en tilstrekklig holdbarhet og at omfylling og komprimering er utført godt nok, skal en måle rørdeformasjonen ett år etter ferdigstillelse. Rapport etter prøvene leveres byggherren. Oppfylles ikke kravene, skal entreprenøren bære alle omkostninger i forbindelse med omlegging/utbedring av vedkommende rør. Rør i grøft og gjennom trekkekumer. Trekkerør for lavspent og signal skal legges samlet og lagvis i grøfter C C Trekkerør Ø 3x40 mm Trekkerør Ø 3x40 mm (Tafjord Fibernett AS) *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke levering av trekkerør. b) Tafjord Fibernett AS leverer trekkerørene. c) Legging av trekkerør utføres etter anvisning fra Tafjord Fibernett AS Akkumulert Sted C :

144 Statens vegvesen Region midt D1-81 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Trekkerør Novosplitt som inneholder: Ø 2x20 mm + 8x8 mm rør (Tafjord Fibernett AS) *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke levering av trekkerør. b) Tafjord Fibernett AS leverer trekkerørene. c) Legging av trekkerør utføres etter anvisning fra Tafjord Fibernett AS m 600 m C C C Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110mm (Telenor) *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke levering av trekkerør. b) Gule rør. Trekkerør Ø 110 mm (Statens vegvesen) *** Spesiell beskrivelse *** m C C b) Orange rør. c) Trekkerør for bl.a. kryssing av vei, trafikktellere og reserverør. Trekkerør Ø 50mm Trekkerør Ø 50 mm (Statens vegvesen) *** Spesiell beskrivelse *** m Akkumulert Sted C :

145 Statens vegvesen Region midt D1-82 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Orange farge C C c) Rør legges mellom trafikktellerkum og hver trafikktellersløyfe. Trekkerør Ø 75 mm Trekkerør Ø 75 mm (Statens vegvesen) *** Spesiell beskrivelse *** m C b) Orange rør. c) Rør for veglys, føres inn i veglysfundamentet. Trekkerør Ø 75 mm (Mørenett AS) *** Spesiell beskrivelse *** m C C a) Omfatter ikke levering av trekkerør. b) Røde rør. Trekkerør Ø 125mm Trekkerør Ø 125 mm (Mørenett AS). *** Spesiell beskrivelse *** m C a) Omfatter ikke levering av trekkerør. b) Røde rør. Trekkerør Ø 14 mm m Akkumulert Sted C :

146 Statens vegvesen Region midt D1-83 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Trekkerør Ø 14 mmm (Tafjord FibernettAS) *** Spesiell beskrivelse *** C 44.4 C a) Omfatter ikke levering av trekkerør. b) Tafjord Fibernett AS leverer trekkerørene. c) Legging av trekkerør utføres etter anvisning fra Tafjord Fibernett AS Merking av trekkerør *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter merking av trekkerør i trekkekummer. b) Merkingen skal tåle varig neddykking i vann og normale mekaniske påkjenninger. c) Merkingen skal utføres i begge ender av alle rør i trekkekum og plasseres inntil trekkekumsvegg slik at merking består også etter en eventuell kapping av et rør i kummen. Merkingen skal utføres slik at den identifiserer eier av røret. Der det er flere rør av samme dimensjon og farge tilhørende samme eier, må disse også kunne identifiseres ved hjelp av merkesystemmet. KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m m 420 RS Akkumulert Sted C :

147 Statens vegvesen Region midt D1-84 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Trekkekummer, prefabrikkerte x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering og montering av trekkekummer for SVV og Mørenett AS inkludert utførelse av fundament, samt graving og omfylling rundt kummene. For kummer til Telenor: Telenor/ELTEL leverer kummer. Men arbeidet skal inkludere utførelse av fundament, samt graving og omfylling rundt kummene. Omfatter også arbeid med opprydding av kummer og arbeid/materiell med tetting av utsparinger etter at rør er lagt og før rør tolkes. Omfatter også evnt. kjerneboring og tilpasninger hvis det er behov flere rørinnføringer enn standard. Omfatter også justeringsrammer. Omfatter også koordinering mot alle andre involverte og berørte aktører. b) Utsparing skal ikke gå helt til bunn i kummen, men en 20 cm høy betongstreng skal sikre at trekkerør ikke kommer inn for lavt. Det skal leveres kummer av betong med flytende ramme. Lokk skal være kjøresterke og av seigjern, klasse SJK400 eller tilsvarende C Trekkekum for belysningsanlegg *** Spesiell beskrivelse *** b) Lokk skal være hengslett. Akkumulert Sted C :

148 Statens vegvesen Region midt D1-85 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Trekkekum TK2 1420mm x 700mm x 900mm (LxBxH) stk C Trekkekum for trafikktelleanlegg *** Spesiell beskrivelse *** b) Trekkekum, TK1 rund, Ø650mm H=900mm stk C Trekkekum for Telenor *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke levering av kum. b) Lokk skal være hengslett. Trekkekum TK2 1420mm x 700mm x 900mm (LxBxH) stk C Trekkekum for Mørenett AS *** Spesiell beskrivelse *** C b) Lokk skal være hengslett. Trekkekum TK2 1420mm x 700mm x 900mm (LxBxH) Trekkekum for Tafjord Fibernett AS *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter ikke levering av trekkekum. b) Tekkekum TK2 1420mm x 700mm x 900mm (LxBxH) leveres av Tafjord Fibernett AS c) Plassering av trekkekummer skal tilpasses slik at kummer settes ved eksisterende fibertrase. stk 1 Akkumulert Sted C :

149 Statens vegvesen Region midt D1-86 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 76 C TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING a) b-c) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS stk C Belysningsanlegg for gater og veger a) Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder veglysanlegg for veg og G/S-veg som vist på tegningene. c) Det skal i utgangspunkt benyttes kursoppdeling og veglysanlegg som vist og beskrevet på IN tegninger. Strømforsyning og forsyningskabel leveres fra Mørenett AS som 3 fase 230V IT system, men kobles som 3 fase 400V TN system via skilletrafo. Maksimalt tillatt spenningsfall for hovedkurser er 2%, for forbrukerkurser er 3,5%, eller fordelt slik at maksimalt spenningsfall til en belastning ikke overskrider 5,5%. Det godtas delvis selektivitet i anlegget. Det kreves generelt full selektivitet mot overbelastning, og delvis selektivitet mot kortslutning. Samtidighetsfaktor for anlegget skal settes lik en. Fordelingsskap skal tilknyttes jordsystem lagt i grunnen. Entreprenøren skal etablere fundamentjord rundt fordelingsskap og nedsette et jordspyd. Veglysanlegget skal styres automatisk ut fra målinger gitt av lysføler (analog fotocelle). Tenning/slokking skal skje etter programmerte verdier i samråd med byggherren. (50 lux).ved feil skal styresystemet gå til sikker tilstand/låses i siste posisjon. Arrangementstegninger og skjemaer for tennskap/fordelinger fremlegges byggherren for godkjenning før det settes i produksjon. Akkumulert Sted C :

150 Statens vegvesen Region midt D1-87 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Tennskap/fordeling plasseres som vist på tegning: C Stolper og master a) Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. x) Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også levering og montering av komplett koblingssystem for master, bl.a. koblingsklemmer, tett kapslingsboks for sikring i mast, sikring dimensjonert mot aktuell armatur, kabel fra sikring til armatur, samt tilhørende nødvendig materiell. Omfatter også levering og montering av beskyttelse mot fukt i mast (type Vaporplate eller tilsvarende teknisk). Omfatter ikke fundament. b) Rette / (koniske) teleskopmaster med fotplate for aktuelt fundament. Master med avskjæringsledd skal benyttes. Mastene skal ha lyspunkthøyde (lph.) over ferdig veg på 10m for veglys og dimensjonert for det antall armaturer som fremkommer på tegninger. Se håndkbok R310, kap. 5.2 "Funksjonskrav". I vegens sikkerhetssone skal det brukes ettergivende master i henhold til kravene i NS-EN Funksjonskravene for ettergivende master er definert i håndbok R310 - Trafikksikkerhetsutstyr (Tekniske krav). Lysmastene skal være CE merket i henhold til NS-EN40 (del 4-7). Dette kravet gjelder også master plassert bak vegrekkverk, men innenfor rekkverkets arbeidsbredde. Master i varmforsinket stål, etter NS-EN ISO 1461 eller annen likeverdig standard. Pulverlakkert grå RAL-farge. Det skal benyttes et gjennomgående pluggbart koblingssystem i veglysmastene, type ElQuick eller tilsvarende. Alle kabler, plugger og sikringer skal være godkjent for IP68. Topolet automatsikringer 6A B-karakteristikk påmontert Akkumulert Sted C :

151 Statens vegvesen Region midt D1-88 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris kabel for pluggtilkobling. Armaturkabel fra sikring til armatur skal være 2x2,5mm 2 +j. Påstøpt hanplugg for tilkobling til sikring. Koblingsstykke i mast nr 16 skal være for 3 stk kabler (PFSP 50 Al). Koblingspunkt for jording til minst to stk 25mm 2 Cu wire. c) Det skal tas utgangspunkt i plassering av veglysanlegg og kursoppdeling som vist på IN- tegninger. Mastefundamentene skal fylles og omfylles (100 mm på alle sider og under) med knuste masser 0-16mm som komprimeres. Master skal dimensjoneres for armatur og aktuell vindlast. Det er også leverandørens ansvar å tilpasse mastehøyden til den aktuelle terrengformasjonen/fundamentplassering, slik at lyspunkthøyden blir korrekt. Det må derfor påregnes justering av mastehøydene før endelig leveranse. Leverandøren plikter å legge frem beregninger som viser at fundamentet tilfredstiller kravene til stabilitet for tilbudt løsning C C Master av metall NE-master (avskjeringsledd) av metall 10 m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder master for belysning av hovedveg. b) Master type NE med avskjæringsledd/ro-ledd. stk C HE-master (ettergivende) av metall 10m *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder master for belysning av hovedveg. b) Master type HE. (ettergivende) Akkumulert Sted C :

152 Statens vegvesen Region midt D1-89 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris stk C HE-master (ettergivende) av metall 6 m *** Spesiell beskrivelse *** C a) Gjelder master for belysning av hovedveg i forbindelse med fotgjengerovergang. b) Master type HE (ettergivende) Merkeskilt til master *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering og montering. b) Gravert/trykket hvite merkeskilt med sort skrift som boltes eller limes fast. c) Merkeskilt montert utvendig på mastens dekkplate med tekst; "Statens vegvesen", fordeling og veglysnummer stk 2 (eks: Statens vegvesen A1-L49 ) stk C Mastefundament *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering og montering av stålplatefundament. b) Skal ha kabelinnføringsspalte tilpasset 75 mm trekkerør. Fundament i varmforsinket stål, etter NS-EN ISO 1461 eller annen likeverdig standard. Pulverlakkert med farge grå RALfarge. Se håndbok R310, kap. 5.2 "Funksjonskrav" og kap Materialkrav til lysmaster. c) Skal være tilpasset stolper i prosess , og Elektroentreprenøren skal avklare type fundament og plassering av fundament i terreng. Akkumulert Sted C :

153 Statens vegvesen Region midt D1-90 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Stålplatefundament for HE-mast, høyde 1000 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) Stålplatefundament for HE-mast med høyde 1000 mm. stk C Stålplatefundament for NE-mast, høyde 1500 mm *** Spesiell beskrivelse *** b) Stålplatefundament for NE-mast med høyde 1500 mm. stk C Stålplatefundament for HE-mast, høyde 1500mm *** Spesiell beskrivelse *** b) Stålplatefundament for HE-mast med høyde 1500 mm. stk C C Nedsetting av mastefundament i jord/sprengt stein, dybde 1100 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle arbeider i forbindelse med utgraving og nedsetting av stolpefundamenter som forberedende undersøkelse, gravearbeider, omfylling og gjenfylling. c) Mastefundamentene skal fylles og omfylles (100 mm på alle sider og under) med knuste masser 0-16mm som komprimeres. Nedsetting av mastefundament i jord/sprengt stein, dybde 1600 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter alle arbeider i forbindelse med utgraving og nedsetting av stolpefundamenter som forberedende undersøkelse, gravearbeider, omfylling og gjenfylling. c) Mastefundamentene skal fylles og omfylles (100 mm på alle sider og under) med knuste masser 0-16mm som komprimeres. stk 2 stk 15 Akkumulert Sted C :

154 Statens vegvesen Region midt D1-91 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. a) x) Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder komplett fordelingsskap for forsyning, drift og styring av vegbelysning. Omfatter også levering, montering og tilkobling av tilhørende komponenter og kabler som lavspenttavle og arrangement, skilletrafo, styreutrustning og fotocelle. Omfatter også koordinering mot stedlig kraftlag og prosjektering av fordelingsskap og de elektriske og styringstekniske installasjoner. Plassering er vist på IN tegninger. Omfatter også verifikasjon, dokumentasjon og idriftsetting. Dokumentasjon skal inkluderes i prosess b) Fordelingsskap for utvendig montasje med: - fundament med utsparinger for kabel som føres gjennom fundament og opp i skap/kiosk gjennom bunnen. - passende størrelse for formålet, og egnet for innmontering av beskrevet utrustning, pluss 30% utvidelse og sentral styreenhet. - kapsling av glassfiberarmert polyester / korrosjonsbeskyttet metall (galvanisert, aluzink, bestandig aluminium e.l.) - lakkert i grå RAL-farge. - utført med minimum IP 55 og bygget etter NEK EN Låssystem TrioVing V53000 A276 - inntak for 3 fase 230V IT-nett - plass for komplett målerarrangement fra stedlig kraftlag - 3 fase skilletransformator 20kVA 230/400V TN-S, minimum IP23. - Innmontert lyslist i topp av skap. Dørbryter for tenning av lys monteres i skapdøren. - Stikkontakt - Varmeelement med termostat V TN-S lavspentfordeling med nødvendig utrustning for vegbelysning. - nødvendige: sikringer, vendere, styreutrustning, styrestrøm, kontaktorsett mv., jmf. tegning N01. Akkumulert Sted C :

155 Statens vegvesen Region midt D1-92 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Stedlig kraftlag fører fram forsyningskabel og monterer inn kw/h måler i fordelingstavlen. Forsyning fra MørenettAS er i form av 230V IT-system. Systemspenning TN-S 400 V AC 5-ledersystem med 3 ytterledere, nøytralleder og jordleder. Veglysanlegget skal beskyttes med pluggbare overspenningsvern kl. II og strømstyrt, selektiv og støtstrømsikker jordfeilbryter med automatisk gjeninnkobling. Det skal også monteres inn impulsbryter med justerbart tidsrelee for test av veglysanlegget, og vender for av-på-auto. Vern for lyskurser skal ha melde-/signalkontakt. Egen kontaktor pr. belysningskurs. Vern skal ha allpolig brudd med vernefunksjon i fasene og 100 % vern i N-leder. Fotocellebryter med kontroller og separat lyssensor. Innvendig utrustning skal være hensiktsmessig arrangert, ved plass til fremtidige utvidelser, f.eks. sentral styreenhet for belysningsanlegget. c) Prosessen må også ses i sammenheng med prosess: Felles Jordsystem. Prosjektering Prosjekteringen skal ta utgangspunkt i kursoppdeling og veglysanlegg som vist og beskrevet på IN-tegninger. Installasjonen skal prosjekteres, utføres, verifiseres og dokumenteres etter NEK400:2014 og NEK (utendørs belysningsinstallasjoner), og godkjennes av autorisert elektropersonell. Samsvarserklæring med tilhørende kortslutningsberegninger, montasje- og koblingsskjema mv. skal dokumentere anlegget. Beregninger skal fremlegges byggherren for kontroll på forespørsel. For å tilfredsstille kravet til beskyttelse mot elektrisk sjokk skal metode automatisk utkobling velges. NEK legges til grunn for TN og IT system. Det tillates utkoblingstider ved feil på maksimalt 5 sekunder ved bruk av tilleggsutjevningsforbindelser på alle samtidig tilgjengelige utsatt ledende deler og alle andre ledende deler (NEK ). Fra det punkt hvor utkoblingstid ved feil overskrider 0,4 sek. skal tilleggsutjevningsforbindelser monteres. Kravene gjelder også ved dobbel jordfeil i IT-nett. Akkumulert Sted C :

156 Statens vegvesen Region midt D1-93 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris stk C Armatur/lamper a) x) Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også levering, montering og tilkobling av forkoblingsutstyr. Omfatter også dokumentasjon av armatur med utrustning. Omfatter også reserve lyskilder fritt tilsendt i første driftsår etter godkjent overtagelse. Dette tilsvarende kostnadsfri utskifting av alle lyskilder som blir registrert defekte ved 1.års garantibefaring. b) Armaturer skal velges og installeres i overensstemmelse med konstruksjons og sikkerhetskrav gitt i NEK IEC Armatur i pulverlakkert sjøvannsbestandig aluminium eller varmeforsinket stål (med syrefaste skruer). Varmforsinking skal utføres etter NS-EN ISO 1461 eller annen likeverdig standard. Pulverlakkert i samme farge som mastene. Armaturen skal også være utformet og dimensjonert for at en ved senere behov kan montere inn utstyr for sentralisert styring av belysningsanlegget. Armaturenes reflektorinstilling og tilt skal være justerbare, og armaturer skal justeres for optimal belysning av vegbanen. Tilbudte armatur skal kunne fremskaffes (kostnadsfritt) på forespørsel slik at byggherren kan kontrollere kvalitet og utførelse før bestilling foretas. For lysarmaturer som tilbys/leveres kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 15 år etter at leveransen har funnet sted. Teknisk levetid på tilbudt utstyr skal være minst 20 år. Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskift og utskiftning av el-komponentene i armaturene (moduler) uten Akkumulert Sted C :

157 Statens vegvesen Region midt D1-94 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris bruk av verktøy. Lysarmaturene skal ha solid og praktisk utførelse, tetthetskrav min. IP65, plant glass. Armaturene skal være for 230V 50 HZ. Krav til veilysarmaturene: Høy kvalitets LED skal suppleres fra en av de ledende LED-chip leverandører. Fargegjengivelse skal være Ra > 70 Fargetemperatur 4000 K Klasse 2 Skal kunne være spenningsløst ved lampeskift Inntrengningsbeskyttelse >= IP65 Levetid L90 >= timer Kompatibel med de vanligste styresystemer. Armaturens effektivitet skal være >= 100 lm/w. Maksimal synsnedsettende blending: Ti <= 10% Hver armatur skal påmonteres en enkelt og effektiv driver av høy kvalitet, som skal oppfylle eller være bedre enn de følgende minimumskrav: Ha en minimum fasekompensering cos phi > 0,9 Skal endre pådrag til diodene over tid for å sørge for at lysytelsen er konstant. Mulighet for kommunikasjon basert på åpen protokoll.: av/på, dimming og feilmelding. Skal ha tilsvarende levetid som armaturer/dioder. For armaturene kreves det verktøyfritt vedlikehold og løse el-komponenter. Leverandøren(e) må kunne fremskaffe armaturenes måledata for Isolux målinger på CIE format, - slik at en kan foreta databeregninger for kontroll av anleggene Det skal angis hvilken standard for linsene (til belysningsarmaturene) beregningene utført med. Instillingen til linsene leveres iht. beregninger. Ved montering av veglysarmatur må leverandørens beregningsresultater følges, dvs. tilting/ mont. vinkel og justering av reflektorposisjon m.m. Akkumulert Sted C :

158 Statens vegvesen Region midt D1-95 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Armatur for intensivbelysning i fotgjengerfelt, LED *** Spesiell beskrivelse *** C b) Lampetype LED, asymetrisk lysfordeling. Philips Luma BGP621 T25 1 xled74-4s/740 DPR1 eller tilsvarende teknisk og estetisk. c) Armatur skal monteres på mast nr. 15 og 16 for 6 m lyspunkthøyde. Armatur for vegbelysning, LED - montert på 10m mast *** Spesiell beskrivelse *** stk C b) Lampetype LED. Philips Luma BGP627 T25 1 xled280-4s/740 DM31 eller tilsvarende teknisk og estetisk. c) Armatur skal monteres på mast nr. 1, 9, 10, 11, 12, 13, 14 og 17 for 10 m lyspunkthøyde. Armatur for vegbelysning, LED - montert på 10m mast *** Spesiell beskrivelse *** b) Lampetype LED. Philips Luma BGP627 T25 1 xled450-4s/740 DX50 eller tilsvarende teknisk og estetisk. c) Armatur skal monteres på mast nr. 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8 for 10 m lyspunkthøyde. stk 8 stk 7 Sum Sted C, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

159 Statens vegvesen Region midt D1-96 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D 42 D VA - Sula kommune LUKKEDE RØRGRØFTER a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme Akkumulert Sted D :

160 Statens vegvesen Region midt D1-97 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament Akkumulert Sted D :

161 Statens vegvesen Region midt D1-98 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. x) Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter også utvidelse for kummer. Da eksisterende private stikkledninger ikke finnes på kart må det i pris være inkludert søk og forsiktig graving for tilknytning D D RØRGRØFT I LØSMASSE a) x) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m RØRGRØFT I LØSMASSE - Kommunale ledninger A *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Vann - Spillvann - Trekkerør Viser til VA-tegning og IN01-tegning. Akkumulert Sted D :

162 Statens vegvesen Region midt D1-99 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m D RØRGRØFT I LØSMASSE - Kommunale ledninger B *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Vann - Trekkerør Viser til VA-tegning og IN01-tegning. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m D RØRGRØFT I LØSMASSE - Private stikkledninger *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende private stikkledninger: - Vann - Spillvann - Trekkerør Viser til VA-tegning og og IN01-tegning. Da eksisterende private stikkledninger ikke finnes på kart må det i pris være inkludert søk og forsiktig graving for tilknytning. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m D D RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) a) x) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder for følgende ledninger: - Spillvann Viser til VA-tegning. Akkumulert Sted D :

163 Statens vegvesen Region midt D1-100 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m D RØRLEDNINGER a) b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Akkumulert Sted D :

164 Statens vegvesen Region midt D1-101 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) x) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 D D DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Gjelder drenering av vannkummer. Prosessen omfatter også sammenkobling mellom drensrør og nytt overvannssystem. b) Ø200. m D D SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 110 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Rør skal både legges i fellesgrøft og i grøft utenfor fellesgrøft, for fellesgrøft se sted B prosess 42 Lukkede rørgrøfter med underprosesser Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. b) Rør: PVC 110. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående rør. Enhet: m m 120 Akkumulert Sted D :

165 Statens vegvesen Region midt D1-102 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D Diameter 160 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Rør skal både legges i fellesgrøft og i grøft utenfor fellesgrøft, for fellesgrøft se sted B prosess 42 Lukkede rørgrøfter med underprosesser Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sunnmøre. b) Rør: PVC 160. Avsluttes i SP3. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående rør. Enhet: m m D D D VANNLEDNING Innvendig diameter < 64 mm Innvendig diameter 32 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Rør skal både legges i fellesgrøft og i grøft utenfor fellesgrøft, for fellesgrøft se sted B prosess 42 Lukkede rørgrøfter med underprosesser Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger og påsetting av vann. Omfatter også flenseoverganger/spareflenser for tilkobling av ledninger. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sunnmøre. b) Rør: PE 32 SDR 11 PE100. Tilkobling i VK 4 med koblingsflens og tilknytning til eksisterende private vannledninger. Akkumulert Sted D :

166 Statens vegvesen Region midt D1-103 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående rør. Enhet: m m D D Innvendig diameter mm Innvendig diameter 160 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Rør skal både legges i fellesgrøft og i grøft utenfor fellesgrøft, for fellesgrøft se sted B prosess 42 Lukkede rørgrøfter med underprosesser D Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger og påsetting av vann. Omfatter også flenseoverganger/spareflenser for tilkobling av ledninger. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sunnmøre. b) Rør: PE 160 SDR 11 PE100. Tilkobling i VK 2 i gangveg. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående rør. Enhet: m Innvendig diameter 355 mm *** Spesiell beskrivelse *** a) Rør skal både legges i fellesgrøft og i grøft utenfor fellesgrøft, for fellesgrøft se sted B prosess 42 Lukkede rørgrøfter med underprosesser Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger og påsetting av vann. Omfatter også flenseoverganger/spareflenser for tilkobling av ledningen. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sunnmøre. b) Rør: PE 355 SDR 11 PE100. m 310 Akkumulert Sted D :

167 Statens vegvesen Region midt D1-104 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Tilkobling eksisterende ledning i VK1 og VK3 x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående rør. Enhet: m m D Trykkprøving *** Spesiell beskrivelse *** a) Trykkprøving av hele det nye nettet for vannledning inkludert dokumentasjon. c) Trykkprøvingen skal utføres før asfaltering. Entreprenør må selv avgjøre om det er hensiktsmessig å utføre trykkprøving i flere etapper, og eventuelt sørge for nødvendig armatur. e) Prøvingsmetode: Med vann i henhold til VA-/miljøblad nr. 25. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS D Rensing *** Spesiell beskrivelse *** a) Vannledning spyles før desinfiksjon. c) Desinfeksjonsmetode: Statisk Desinfeksjonsmiddel: Iht. VA/Miljøblad nr 39 Vann med desinfeksjonsmiddel: Iht. VA/Miljøblad nr 39 Tillatt rest desinfeksjonsmiddel: Iht. VA/Miljøblad nr 39 Entreprenør må selv avgjøre om det er hensiktsmessig å utføre trykkprøving i flere etapper, og eventuelt sørge for nødvendig armatur. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS D Desinfisering/ nøytralisering *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted D :

168 Statens vegvesen Region midt D1-105 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Omfatter desinfisering/nøytralisering iht. NORVARs retningslinjer eller tilsvarende. Det skal leveres dokumentasjon/rapport på arbeidet. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS D Innmåling *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter innmåling av vannledning i X, Y,Z for: - topp utvendig rør - kumlokk - bend,flenser/overganger - endepunkt og tilkoblinger Alle vinkelendringer skal måles inn både horisontalt og vertikalt. Rettstrekk skal måles inn hver 40 m. Alle tilknytninger av abonnenter skal måles inn. All innmåling skal skje før ledningene omfylles med pukk! Prosessen omfatter også som bygget dwg-tegninger og bilder av kuminstallasjoner, med tydlig merking av objektet. c) Koordinatliste leveres i digitalt format, sosi-format. e) Nøyaktighet +/- 5 cm. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 46 D KUMMER (LEVERING, MONTERING) a) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet Akkumulert Sted D :

169 Statens vegvesen Region midt D1-106 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris d) e) x) bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.4 D SPILLVANNSKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Kum størrelse Ø600mm D SP3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D SP5 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk 1 Akkumulert Sted D :

170 Statens vegvesen Region midt D1-107 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D SP6 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D SP7 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D Tilknytning av private eiendommer *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum for tilknytning av privat spillvannsledning, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall tilknytninger. Enhet: stk. stk D D VANNKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk VK 1 *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted D :

171 Statens vegvesen Region midt D1-108 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D VK 2 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D VK 3 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D VK 4 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett kum, i henhold til VA-tegning. Prosessen omfatter også koblingsflens for tilknytning av eksisterende privat vannledninger. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, Akkumulert Sted D :

172 Statens vegvesen Region midt D1-109 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: VA - Sula kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk. stk D Tilknytning av private eiendommer *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplette tilknytninger av private vannledninger. Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall tilknytninger. Enhet: stk. stk D Brannhydrant *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering av komplett brannhydrant, i henhold til VA-tegning. Bakstøp av hydrant og komplett tilknytning til VK3 skal være inkludert. Dimensjon: Ø100 Trykklasse: PN10 Det vises også til konkurransegrunnlagets kapittel D2-7.3, VA norm for Sula. x) Mengden måles som prosjektert antall brannhydranter. Enhet: stk. stk 1 Sum Sted D, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

173 Statens vegvesen Region midt Side I-1 Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE A Generelle kostnader... 2 B Veg og gs-veg C Elektro D VA - Sula kommune... 96

174 Statens vegvesen Region midt Fv. 61 Furneskrysset Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sammendrag Side D1A A B C D Generelle kostnader Veg og gs-veg Elektro VA - Sula kommune

175 Statens vegvesen Region midt D2-1 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 Tegninger og supplerende dokumenter D 2.1 Prosjektinformasjon detaljert oversikt over dokumentasjonen Prosjektinformasjonen inneholder oversikt over dokumenter som inngår i kap. D2 i konkurransegrunnlaget. D 2.2 Generelle krav til dokumentasjonen D Dokumentasjonstyper Se håndbok V770 Modellgrunnlag kapittel 2.2 for definisjon av dokumentasjonstyper som benyttes i vegprosjekter. D Innmålingsdata og egenskapsdata Innmålingsdata og egenskapsdata skal leveres byggherren på digital form i henhold til bestemmelser i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. D Navngiving av datafiler Datafiler gis fornavn og etternavn skilt med punktum. Fornavn benyttes til å beskrive hva filen inneholder. Etternavn beskriver dataformat. Se håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel for oversikt over filnavnregler. D Koordinatsystem Georeferert dokumentasjon skal leveres i prosjektets vedtatte koordinatsystem, se håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 2.5: Grunnriss: Euref 89 NTM sone 8. Høyde: NN1954 D Opplysninger om dokumentasjonen All dokumentasjon skal ha opplysninger (metadata) som identifiserer hvilket prosjekt den tilhører, hvem som har utarbeidet den med mer. Se kapittel håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel for krav til metadata som skal tilordnes dokumentasjonen. D Sluttdokumentasjon Før ferdigstillelse skal entreprenøren levere kvalitetssikret «som utført dokumentasjon» som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel D 2.3 Grunnlagsdata iht. håndbok V770 Modellgrunnlag kap 4-11 D 2.4 Objektkodeliste iht. håndbok V 770 Modellgrunnlag kap. 3 Objektkodeliste Type Referanse V770 Inngår i konkurransegrunnlaget Objektkodeliste tilpasset prosjektet kap. 3 x D2.5 Modellgrunnlag iht. håndbok V770 Modellgrunnlag Maldokument, bygging, versjon

176 Statens vegvesen Region midt D2-2 Fv. 61 Furneskrysset Parsell: Fv.061, hp 01, km Fv.657, hp 01, km D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter D 2.6 Resultatdata D Tegninger Tegninger Type Referanse R700 Inngår i konkurransegrunnlaget A Forside og tegningsliste kap. 2.1 x B Oversikt - plan og profil kap. 2.2 x C Primærveg - plan og profil kap. 2.3 x D Sekundærveg - plan og profil kap. 2.4 x F Normalprofiler og overbygning kap. 2.6 x G Drenering og vannbehandling kap. 2.7 x H VA-ledninger kap. 2.8 x I Kabler og linjer kap. 2.9 x J Byggetekniske detaljer kap x L Skilt- og oppmerking kap x N Belysning kap x W Grunnerverv kap x D 2.7 Dokumenter Dokumenter Type Referanse Inngår i konkurransegrunnlaget SHA-plan D2.7.1 x Geotekniske og geologiske rapporter D2.7.2 x VA norm Sula D2.7.3 x Geoteknisk notat murer D2.7.4 x D2.8 Geotekniske og geologiske rapporter Maldokument, bygging, versjon

177 Dataleveranse til kart og NVDB Fv61 Furneskrysset

178 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Objektliste versjon 3.8 Produsert Felles for alle regioner i Statens vegvesen Fv61 Furneskrysset NVDB versjon Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB Objektliste tilrettelagt FKB kartleggingsinstrukser Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-Vann Dataavgrensning x FKB-Vegnett VegSenterlinje x FKB-Veg Veg x FKB-Veg Kjørebanekant x FKB-Veg Vegdekkekant x FKB-Veg Vegskulderkant x FKB-Veg Traktorvegkant FKB-TraktorvegSti Veglenke FKB-Veg + NVDB Trafikkøykant Trafikkøy_49 Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal benyttes av kjøretøy. Trafikkøy kan være en forhøyning avgrenset med kantstein, eller malt på vegen x FKB-Veg + NVDB Trafikkøykant Trafikkdeler_172 Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1) FKB-Veg Trafikkøy NVDB Trafikklomme_47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Der kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. NVDB BreddeutvidelseKryss_450 Breddeutvidelse på høyre side av vegen (sett i kjøreretning) i T-kryss for at trafikken skal kunne passere kjøretøy som venter på å få svinge til venstre. Benevnes også "passeringslomme". NVDB Snuplass_40 Plass som er beregnet for snuing av kjøretøy (3) FKB-Veg + NVDB Fortauskant Fortau_48 Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger f. høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein (1) FKB-Veg FortauskantYtre FKB-Veg + NVDB GangfeltAvgrensning Gangfelt_174 Oppmerket felt for fotgjengere (1) NVDB TaktileIndikatorer_859 Taktile indikatorer er standardiserte elementer som er lagt ned i gategrunn for å bidra til vegfinning for blinde og svaksynte. Kan bestå av retnings-, varsels- eller oppmerksomhetsindikator. For mer utfyllende informasjon, se HB V129 (278). FKB-Veg GangSykkelveg x FKB-Vegnett GangSykkelVegSenterlinje x FKB-Veg GangSykkelvegkant x FKB-Veg Gangvegkant NVDB Kantstein_9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc.(1) x NVDB NedsenkaKantstein_10 Nedsenka kantstein er en del av kantsteinen som er senket. F.eks i forbindelse med avkjørsler og gangfelt FKB-Høydekurve TerrenglinjeVeg FKB-Veg AnnetVegarealAvgrensning x FKB-Veg VegkantAvkjørsel x FKB-Veg VegkantAnnetVegareal x FKB-Veg VegkantFiktiv x FKB-Vegnett Planovergang FKB-Vegnett VegUnderBane FKB-BygnAnlegg KaiBrygge FKB-Vegnett Ferjekai FKB-BygnAnlegg KaiBryggeKant FKB-BygnAnlegg FiktivAvgrensningForAnlegg FKB-BygnAnlegg Bru 1 av 8

179 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB-BygnAnlegg Bruavgrensning FKB-BygnAnlegg BeskrivendeHjelpelinjeAnlegg FKB-Veg + NVDB Vegbom Vegbom_23 Fysisk hinder for å kunne stenge en veg. F.eks i forbindelse med rasfare, tunnel, høgfjell etc. FKB-Veg + NVDB Vegrekkverk Rekkverk_5 En anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen (Håndbok N101 (231)) NVDB Rekkverksende_14 en spesiell konstruksjon i begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Det må være utformet og montert slik at faren for alvorlig personskade ved påkjøresel blir minst mulig (Håndbok N101 (231)) x x NVDB Støtpute_542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. FKB-Veg + NVDB VegoppmerkingLangsgående VegoppmerkingLangsgåend_99 Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. (050). Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert op x NVDB VegoppmerkingTverrgåen_519 Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking. x NVDB VegoppmerkingForsterke_836 Vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet NVDB Sykkelparkering_451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering FKB-Veg + NVDB ParkeringsområdeAvgrensning Parkeringsområde_43 Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy. (1) NVDB Ferjeoppstillingsplass_41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Områder som ligger fysisk adskilt, men i tilknytning til samme ferjeleie skal registreres s NVDB Kontroll-Veieplass_44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. NVDB Bomstasjon_45 Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. FKB-Veg FartsdemperAvgrensning NVDB Fartsdemper_103 Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. FKB-Veg + NVDB FeristAvgrensning Ferist_22 Konstruksjon med rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer krøtter i å komme over. (jfr bokmålsordboka) FKB-Veg + NVDB Skiltportal Skiltportal_24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc over kjørefeltene NVDB Skiltpunkt_95 Skiltpunkt er en sammensetning av x skiltplater, stolper og stolpefundament mm. NVDB Skiltplate_96 Plate med skiltmotiv. x NVDB VariabeltSkilt_97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt. NVDB SanntidsinformasjonKol_885 Elektronisk skjerm som viser sanntidsinformajson knyttet til kollektivtrafikk.kan f.eks være informasjon om avgangstider, forsinkelser, mm. 2 av 8

180 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Trafikkspeil_342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. NVDB Referansestolpe_98 Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. FKB-Veg + NVDB Trafikksignalpunkt Signalanlegg_89 System for regulering og varsling av trafikk. Det er sammensatt av flere signalpunkt med tilhørende signalhoder og blir styrt av et styreapparat. Merknad: Rødblinkanlegg er som regel egne signalanlegg på hvert sted, dvs rødblink i en ende av en tunnel e NVDB Signalpunkt_90 Signalhoder inkludert stolpe etc. lokalisert til et punkt. NVDB Signalhode_91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal NVDB Styreapparat_456 Apparatur i tilknytning til teknisk utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. FKB-Ledning + NVDB EL_Belysningspunkt Belysningspunkt_87 Lokasjon/konteiner med samling av en eller flere lysarmaturer og lysmast i ett punkt. Det kan forekomme varianter uten lysmast, for eksempel lysarmatur opphengt i tunneltak, og det kan forekomme varianter uten lysarmatur, f.eks lysmast kun for kabelframfø NVDB Lysmast_181 Mast i forbindelse med veg/gatebelysning. Normalt har mast påmontert lysarmatur, men kan også være mast uten lysarmatur som benyttes for framføring av kabel. x x NVDB Lysarmatur_88 Lyskilde med innfatning x NVDB Gatevarme_812 Angir strekning med gatevarme NVDB Kabel_92 Elektrisk eller optisk leder x NVDB KabelbruStige_183 Anordning for framføring av kabler, f.eks. i tunnel. FKB-Ledning + NVDB Kum_45 Trekkekum_853 Kum for trekking og/eller x sammenkobling av kabler NVDB TrekkerørKanal_852 Rør eller kanal for trekking av kabel x FKB-Ledning Kanal NVDB Kabelgrøft_843 Lukka grøft med kabler og trekkerør x NVDB Tennpunkt_481 Utstyr for tenning av belysning x NVDB ElektriskAnlegg_461 Matepunkt med måler for lavspentnett som forsyner vegvesenets installasjoner med strøm. x NVDB Fordelingstavle_819 Tavle/skap/koblingsboks/punkt hvor strøm fordeles til teknisk utstyr. Benyttes bl.a. i forbindelse med tunnelutstyr x FKB-Ledning Skap x NVDB KantstolperRefleks_20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak. I noen tilfeller brukes det også ifm midtdelere. 3 av 8

181 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB LukketRørgrøft_78 Trase med nedgravd(e) rørledning(er) eller pukkstreng. Benyttes i første rekke i forbindelse med drenering av veger, men kan også inneholde andre typer rørledninger. Merknad: Grøft med kun kabler og trekkerør er definert som egen vegobjekttype Kabelgrøft x FKB-Veg + NVDB VeggrøftÅpen GrøftÅpen_80 Forsenkning i terrenget for å lede bort x vann. Del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Merknad: Breddemåling skal refereres til topp grøft. NVDB Overvannsrenne_876 Konstruksjon som fører overvann langs vegen til lukket dreneringssystem eller grøft NVDB Rørledning_77 Rør som fører væske eller gass (uoff). x FKB-BygnAnlegg + NVDB Stikkrenne StikkrenneKulvert_79 Rør for vanngjennomløp på tvers av vegen (evnt. på tvers av tilgrensende avkjørsel) med maks lysåpning 2,5 meter. Stikkrenne/kulvert har åpent innløp og/eller utløp. Stikkrenne/kulvert kan ha inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Merkna x FKB-BygnAnlegg Kulvert StikkrenneKulvert_79 Rør for vanngjennomløp på tvers av vegen (evnt. på tvers av tilgrensende avkjørsel) med maks lysåpning 2,5 meter. Stikkrenne/kulvert har åpent innløp og/eller utløp. Stikkrenne/kulvert kan ha inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Merkna FKB-LedningVa+NVDB Kumlokk Kum_83 Dreneringskonstruksjon x FKB-LedningVa Sluk Kum_83 Dreneringskonstruksjon NVDB Vegdekke_241 Den øverste del av overbygningen, x består vanligvis av et bindlag og et slitelag. (1) NVDB Bærelag_226 Det øverste lag i vegfundamentet. x Deles ofte i nedre og øvre (1). NVDB Avrettingslag_791 Avrettingslag i overbygning x NVDB Forsterkningslag_227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes (2) x NVDB Frostsikringslag_229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning NVDB Fiberduk_59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre (2). NVDB Armeringsnett_609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. NVDB Undergrunn_303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på NVDB Kalksementpeler_897 Område hvor det er foretatt stabilisering av jordart ved nedboring av kalksementpeler. FKB-Høydekurve + NVDB FyllingKant Fylling_137 Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling. x x x x 4 av 8

182 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB PlastringErosjonssikri_144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. FKB-Høydekurve + NVDB SkjæringKant Skjæring_57 Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring. x NVDB Bergsikring_72 Område/felt i tunnel eller fjellskjæring i dagen som er sikra med nett, bolter etc. NVDB Sikringsbolt_73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel FKB-BygnAnlegg MurFrittstående FKB-BygnAnlegg + NVDB MurLoddrett Støttemur_62 Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. S. brukes også som sikringstiltak. FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmur x FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning Støttemur_62 Byggverk som brukes for å overvinne x nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. S. brukes også som sikringstiltak. FKB-BygnAnlegg + NVDB Voll Voll_234 Opphøyd terrengformasjon f.eks. anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy eller skredmasser. Kan være sammensatt av flere lag FKB-BygnAnlegg + NVDB Skjerm Skjerm_3 En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse NVDB Snøskjerm_848 Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø NVDB Fanggjerde_845 Gjerde som settes opp for å fange opp steinsprang eller mindre skred NVDB SkredsikringBremsekjeg_846 Kjegler som settes opp i rader for å bremse snøskred og for å redusere utløpsdistansen NVDB SkredsikringForbygning_850 Installasjoner i løsneområde som hindrer skred i å løsne NVDB Skredutløsningstiltak_851 Installasjoner for kunstig utløsning som står i løsneområdene for skred NVDB SkredVarslingOvervåkni_849 Område som blir overvåket med hensyn på skred NVDB Skredmagasin_625 Magasin for å fange opp skredmasser FKB-BygnAnlegg + NVDB AnnetGjerde Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr x NVDB Gjerdeport_855 Passasje i gjerder eller skjermer FKB-Høydekurve Terrenglinje NVDB Bygning_65 Bygning i tilknytning til vegen FKB-Bygning Bygning FKB-Bygning Fasadeliv FKB-Bygning Takkant FKB-Bygning Takoverbygg FKB-Bygning + NVDB TakoverbyggKant Holdeplassutrustning_487 Sted for på og avstigning av kollektivtrafikk. NVDB Leskur_25 Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. FKB-Bygning TrappBygg FKB-BygnAnlegg FrittståendeTrapp FKB-BygnAnlegg + NVDB FrittståendeTrappKant Trapp_875 Frittstående trapp i tilknytning til gangveg/gangareal FKB-Vann ElvBekk FKB-Vann ElvBekkKant FKB-Vann Innsjøkant FKB-Vann KanalGrøft FKB-Vann KanalGrøftKant FKB-Vann Kystkontur FKB-Vann KystkonturTekniskeAnlegg FKB-Ledning Mast FKB-Ledning Masteomriss FKB-Ledning EL_Nettstasjon 5 av 8

183 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB-Ledning Nettverkstasjonomriss FKB-Ledning NettstasjonAdkomst NVDB Rasteplass_39 Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile. (Ordbok for vegog Trafikkteknikk). NVDB Grasdekker_15 Grønne områder som i håndbok R610 (111) benvenes som "grasplen" eller "grasbakke". Disse områdene er parklike og inngår ikke som en del av kantklipp. x NVDB Blomsterbeplantning_274 Blomsterbeplantinger skal fremvise blomsterprakt, form, farge og duft. Det menes her planter som kommer i kategorien stauder, utplantingsplanter, løk, roser og klatreplanter. NVDB Busker_511 Det menes her flerårige planter med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grunnen, og ikke har tydelig stamme med krone. Busker er normalt lavere enn 5 meter. Omfatter et stort antall slekter, arter og kultivarer/sorter. FKB-Naturinfo + NVDB InnmåltTre Trær_199 Trær er flerårige vedaktige planter som har definert stamme og krone. NVDB KunstUtsmykking_19 Kunst/utsmykking i forbindelse med et veganlegg. Kan være skulpturer, relieff mm NVDB Utemøbler_28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. NVDB Lekeapparat_26 Utstyr satt opp på f.eks. rasteplasser brukt til lek mm NVDB StativForTuristinfo_623 Konstruksjon beregnet for oppsetting av informasjon til trafikkanter, eksempelvis informasjon rettet mot turister. Disse er normalt lokalisert til vegens sideanlegg som f.eks rasteplasser eller lommer, og det er forutsatt at trafikkant står i ro ved lesin NVDB Renovasjon_27 Utstyr for søppelhåndtering NVDB Toalettanlegg_243 Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere klosett/toalettskåler/pissoarer. NVDB Høydebegrensning_591 Strekning i vegnettet hvor kjøretøy kan komme i konflikt med overliggende hinder NVDB Skredoverbygg_66 Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt. tettet med lettere materiale. Se også utgått Håndbok 100 NVDB Tunnel_581 Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større lokk. Består av ett eller flere tunnelløp. NVDB Tunnelløp_67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Har normalt inngang og utgang i dagen. I spesielle tilfeller, f.eks når forgreninger eller kryss, kan det være utgang mot annet tunnelløp eller inngang fra annet tunnelløp. Se og NVDB TunnelløpUtenTrafikk_447 Et tunnelløp hvor det ikke er åpent for ordinær trafikk. FKB-BygnAnlegg Tunnelportal NVDB Tunnelportal_69 Byggverk som benyttes i endene av fjelltunnelene for å beskytte tunnelåpning mot rennende vann og fallende snø, is stein og jord. (HB V440 (129)) NVDB Tunnelport_854 Port som kan avstenge et tunnelløp 6 av 8

184 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Vann-OgFrostsikring_70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. NVDB Membran_145 Tett duk f.eks brukt i forbindelse med vanntetting i tunnel. NVDB Betongutstøping_71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing NVDB SidearealTunnel_503 Område fra ytre skulder (kantstein) til tunnelvegg. Kan også benevnes opphøyd bankett. NVDB Nødutgang_801 utgang som kan nyttes i nødstilfelle. NVDB Fjellrom_147 Utsprengt del av tunnel som er avgrenset fra selve tunnelløpet med vegg/dør. NVDB PortDør_13 Åpning til/fra et rom/område. Kan åpnes og lukkes med dør eller port. NVDB Inspeksjonsluke_803 Åpning i tunnelhvelv hvor en kan komme bak tunnelhvelvet. Benyttes i forbindelse med inspeksjon av geologiske forhold. NVDB Ventilasjonsanlegg_278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler NVDB VifteVentilator_212 Vifte for å ventilere tunneler NVDB Klimaanlegg_881 Anlegg (varmepumpe) for oppvarming og eller kjøling av ett eller flere rom. Benyttes i bygg eller i fjellrom. NVDB Værstasjon_153 Målestasjon som har instrument for å måle værdata som temperatur, luftfuktighet, med mer NVDB Temperaturmåler_463 Utstyr for å måle temperatur (uoff) NVDB Lysmåler_459 Utstyr for å måle lys (uoff) NVDB Kondensmåler_460 Utstyr for å registrere kondens/fuktighet NVDB Vindmåler_165 Måleinstrument for å måle vindstyrke og vindretning NVDB KameraOvervåkning_163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning NVDB Antenne_470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. NVDB SkapTeknisk_502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. NVDB Radioanlegg_472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) NVDB Mobiltelefonsamband_471 System for innhenting og videreformidling av mobiltelefonsignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødtelefon_180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. NVDB Telefonsentral_473 System for innhenting og videreformidling av telesignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødutgangsskilt_479 Skilt med informasjon om nødutgang (uoff) NVDB Evakueringslysstreknin_860 En rekke med lys satt opp i den hensikt å lede trafikkanter ut av en tunnel i en nødsituasjon. Evakueringslysene skal normalt være festet på tunnelvegg i bestemt høyde over veg og med fast innbyrdes avstand Det forutsettes at de enkelt evakueringslysene s NVDB LedelysstrekningOptisk_861 En rekke med lys satt opp i den hensikt å gi optisk ledning for de kjørende. Må ikke forveksles med evakueringslys i tunnel, men kan like fullt ha funksjon i forbindelse med evakuering av røyklagt tunnel. NVDB Brannvarslingsanlegg_475 System for automatisk varsling av brann. 7 av 8

185 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Brannslokkingsanlegg_474 System for automatisk brannslokking. Vanligvis sprinkleranlegg NVDB Branndetektor_478 Utstyr til å registrere tilløp til brann NVDB Brannslokningsapparat_213 Apparat for å slokke brann FKB-LedningVa + NVDB Hydrant Hydrant_209 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder NVDB Nødstasjon_500 Sted hvor det er plassert utstyr til bruk i nødsituasjoner, f.eks. brannslokker, nødtelefon etc. I henhold til Tunnelsikkerhetsforskriften skal en nødstasjon minimum være utstyrt med en nødtelefon og to brannslokningsapparater. Utstyr som er plassert uten NVDB Trafikkregistreringsst_482 Angir punkt for registrering av trafikkdata NVDB DetektorTrafikk_167 En enhet som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivert av en trafikant NVDB ElektrostatiskRenseslø_453 Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) NVDB Gassmåler_215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel NVDB Siktmåler_214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel NVDB MåleutstyrSvevestøv_164 Måleutstyr for å måle svevestøvinnhold i luft NVDB Høydemåler_462 Utstyr for å måle høyde (uoff) NVDB Høydevarsler_610 Utstyr som henger over kjørebanen for å varsle om største tillatte høyde. Kjøretøy som er høyere enn denne høyden vil dunke oppi denne innretningen. NVDB Fotocelle_458 Utstyr for å registrere bevegelse (uoff) NVDB Trafo_466 Transformerer vekselstrøm fra et spenningsnivå til et annet NVDB Nødstrømsaggregat_467 Aggregat for å produsere elektrisk strøm NVDB UPS_468 Reservestrømskilde bla i forbindelse med tunneler NVDB Pumpestasjon_210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann. NVDB Pumpe_85 Innretning for å pumpe vann. NVDB Vannstandsmåler_464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) NVDB BassengMagasin_208 Innretning for opplagring av vann. Eksempelvis i tilknytning til tunneler. 8 av 8

186 Versjon 3.8 Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter

187 Innhold 1 Innledning Ansvar og roller Statens vegvesens ansvar Entreprenørs ansvar Generelle krav til utførelse Koordinatsystem og høydereferanse Krav til FKB-kart SOSI-hode Objektnivå Objekttype Datafangstdato Registreringsversjon Kvalitet Medium Flatedanning av objekt Filstruktur og format SOSI-Kontroll Krav til NVDB SOSI-hode Objektnivå Objekttype Datafangstdato ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Kvalitet NVDB egenskaper Geometrityper Filstruktur og format SOSI-NVDB-kontroll Komplett leveranse VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema Geometri Egenskaper Kobling mellom geometri og egenskaper... 24

188 1 Innledning Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB 1 -kart og NVDB 2 fra bygge- og driftskontrakter stiller krav til innhold, kvalitet og format på dokumentasjonen som skal leveres i henhold til Objektlista. Entreprenøren skal dokumentere alle utførte prosesser(nye, endrede og fjernede objekter). Ved avslutning av anleggsfasen skal dokumentasjonen representere en digital versjon av anlegget. Endringer som oppstår som følge av driftskontraktene, rapporteres fortløpende eller i henhold til avtale slik at alle data er oppdatert i NVDB når driftsavtalen avsluttes. Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Norge digitalt (ND) er mottakere av data. Historikk: Versjon Dato Utført av Beskrivelse av endring i veilederen Guri Markhus Endring i kap. 6. Leveranse via nettbasert datafangst. Oppdatert figurer Guri Markhus Lagt inn link til registreringsinstrukser for FKB-data og tilpasset tekst til FKB-versjon 4.6 i kap. 4. Endret tabellen «avvik fra FKB-standard» i innledningen i kap. 4 (Spesifisert at kun vegflater skal kartlegges i tunnel, info om at nye objekter skal ikke påføres egenskapen..ident og Info om hvordan Kystkontur skal kartlegges ). Endret tekst under kap Geometrityper Oppdatert linker og figurer Guri Markhus Lagt inn..produsent under det som skal være med i hodet på NVDB-SOSI-filer. Oppdatert henvisning til håndbøker (018 endret til N200, 025 endret til R Guri Markhus Opprettet historikktabell. Endret teksten i innledningen til kap. 5. Lagt til kap Geometrityper. Oppdatert linker. 1 Felles KartdataBase (FKB) 2 Nasjonal VegDataBank (NVDB) Statens vegvesen side 2

189 2 Ansvar og roller Ansvarsfordeling mellom vegvesen og entreprenør. Figur 1. Ansvarsfordeling 2.1 Statens vegvesens ansvar Beskrive krav til dokumentasjon og leveranse av data som skal rapporteres til FKB-kart og NVDB Gjøre alle relevante dokumenter tilgjengelig på digital form Levere uttrekk fra FKB-originaldatabase og NVDB som grunnlag for rapportering av endrede og fjernede objekter Kalle inn entreprenør ved landmåler/stikker til avklaringsmøte vedrørende bestillingen Kontrollere og godkjenne digitale leveranser fra entreprenør Oppdatere FKB-kart og NVDB 2.2 Entreprenørs ansvar Levere innmålinger og annen dokumentasjon av som bygget i henhold til krav gitt i kontrakten Levere digitale data for endrede og slettede objekter som følge av bygge- eller driftskontrakten Levere leveranseprotokoll med eventuelle avviksmeldinger når det oppstår endringer fra innhold i kontrakten. Leveranseprotokoll gjøres tilgjengelig på e-rom/prosjekthotell, eller minnepinne. Dokumentere og levere egenkontroll av levert materiale ved bruk av SOSI-kontroll. Alle innmålingsarbeider og produksjon av SOSI-filer skal være i henhold til gjeldende geodatastandarder 3. Eventuelle påviste feil/avvik ved kontrollen skal kommenteres. Entreprenør er ansvarlig for å ha systemer til produksjon av FKB/NVDB datasett. 3 Se spesielt Kart- og geodata, SOSI-standarden og Produktspesifikasjon Felles KartdataBase Statens vegvesen side 3

190 3 Generelle krav til utførelse Krav til utførelse gjelder hvordan den digitale dokumentasjonen er bygd opp og organisert, for eksempel navngiving av filer, koding av objekter og utførelse av innmåling. Andre håndbøker fra Statens vegvesen stiller krav til den faglige utførelsen ved prosjektering og bygging. Krav til utførelse medfører krav til kompetanse hos entreprenør innenfor områdene SOSI 4 og FKBproduktspesifikasjon. Det medfører også krav til programvare med funksjonalitet innenfor produksjon og bearbeiding av geografiske data. Kompetanse i bruk av SOSI-kontroll er også en forutsetning. Det skal leveres geometri for alle objekttyper i Objektliste for ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter, heretter kalt Objektlista. Utvalget i Objektlista er veiledende og entreprenør skal dokumentere ny situasjon for FKB-kart og NVDB iht gjeldende FKB produktspesifikasjon og NVDB Datakatalog. Eventuelle tillegg eller avvik fra Objektlista skal kommenteres i leveranseprotokollen. Figur 2. Objektlista 3.1 Koordinatsystem og høydereferanse For byggekontrakter leveres data i det koordinatsystem og i den høydereferansen som er benyttet på det enkelte anlegg dersom ikke annet er avtalt. For driftskontrakter leveres data i EUREF89, aktuell UTM-sone og aktuell høydereferanse (NN1954 eller NN2000) dersom ikke annet er avtalt. Med aktuell menes kommunenes offisielle referansesystemer. 4 SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata Statens vegvesen side 4

191 4 Krav til FKB-kart Full oversikt over de ulike FKB-datasettene og tilhørende produktspesifikasjoner finnes her: fkb Produktspesifikasjonens Generell del inneholder nyttig informasjon som beskriver hovedprinsipper og generelle egenskaper og anbefales lest. Registreringsinstrukser for FKB-datasett finnes her: Registreringsinstruksene er rettet mot fotogrametrisk kartlegging av objekter, men kan også brukes ved ajourhold av FKB-data ved terrengmåling, med noen unntak(se tabellen under). Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til SOSI-standard FKB-B produktspesifikasjon og registreringsinnstrukser. Aktuelle objekttyper er spesifisert i Objektlista. Følgende avvik gjelder for objekttyper i FKB-standarden: Objekttype Alle objekttyper SkjæringKant FyllingKant Tunneler Kystkontur Avvik Nye objekter skal ikke påføres egenskapen..ident. Skal registreres med objekttype SkjæringKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve Skal registreres med objekttype FyllingKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve FKB-leveransen skal også omfatte vegflater i tunnel. Dvs Objekttypene Veg, Vegdekkekant og andre objekttyper som kan avgrense vegflaten(trafikkøykant, VegkantAvkjørsel, VegkantFiktiv, VegkantAnnetVegareal, KantUtsnitt, Fortauskant). Husk å beskrive..medium U. Ny kystkontur måles i ca. nivå høyvann, hvor dette nivået er vil som regel vises fysisk i terrenget. Det legges på egenskap KYSTREF USIKR, høydeverdi kan utelates dersom denne egenskapen er påført. Eksempel på hvordan dette kan se ut i SOSI-fil:.KURVE 1:..OBJTYPE Kystkontur..KYSTREF USIKR..DATAFANGSTDATO KVALITET INFORMASJON "Ny kystkontur etter vegprosjekt"..registreringsversjon FKB 4.6 Tabell 1. Avvik frå FKB-SOSI-standard Statens vegvesen side 5

192 4.1 SOSI-hode I en standard leveransefil er det noen egenskaper som skal være i SOSI fil-hode. Dette er egenskapene gjengitt i eksempelet under:.hode 0:..TEGNSETT ISO TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ ENHET 0.01 VERT-DATUM NN2000..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 4.5..SOSI-NIVÅ 4..OBJEKTKATALOG FKB-Veg 4.6 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres Andre egenskaper som kan ligge i SOSI fil-hode er:..produsent (Firmanavn) Koordinatsystem kan angis slik: DEF..KOORDSYS H2 22 UTM sone 32 basert på EUREF89 23 UTM sone 33 basert på EUREF89 25 UTM sone 35 basert på EUREF NTM 5 sone5 basert på EUREF NTM sone 20 basert på EUREF89 Tabell 2. Koder for Koordinatsystem (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) 4.2 Objektnivå Beskrivelse av egenskaper som skal ligge på objektnivå (eksempel Vegrekkverk):.KURVE 41:..OBJTYPE Vegrekkverk..DATAFANGSTDATO REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.6..KVALITET HREF TOP (påkrevd på enkelte objekttyper)..medium L (betinget egenskap; benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten)..nøh NTM står for Norsk Transversal Mercator, datum gjerne benyttet i byggeprosjekter Statens vegvesen side 6

193 4.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen SOSI objektkatalog. Figur 3. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Figur 4. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Statens vegvesen side 7

194 ParkeringsområdeAvgrensning SkråForstøtningsmurAvgrensning Terrenglinje Fasadeliv (HREF FOT) Voll Trafikkøykant Vegrekkverk EL_Belysningspunkt Skjerm Mast InnmåltTre MurLoddrett Figur 5. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO Registreringsversjon Angir hvilken versjon av registreringsinstruksen som ble benyttet ved datafangst. Eksempel:..REGISTRERINGSVERSJON FKB Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Kvalitet egenskapen er i FKB-kart påkrevd på alle dataobjekter med unntak av fiktive linjer og flateobjekter. Angis med målemetode, nøyaktighet, Statens vegvesen side 8

195 synbarhet, målemetode for høyde og nøyaktighet for høyde. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET Målemetode Metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z). Det stilles ikke krav til hvilken målemetode som benyttes, men nøyaktigheten. Der plandata benyttes som leveranse skal kontroller ha vist at nøyaktighet tilfredsstilles. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..målemetode H2 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Målt i terrenget Terrengmålt 10 Totalstasjon 11 Annet Tatt fra plan 18 GPS/Treghet. Tilpasset standarden Satellittbasert posisjonsbestemmelse GPS Fasemåling, statisk måling Tidligere GPS, differensiell 93 GPS Fasemåling, andre metoder Utenom RTK. Tidligere GPS- 94 Absolutt, fase Kombinasjon av GPS/Treghet 95 GPS Fasemåling RTK Realtids kinematisk måling. 96 Tidligere GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS Fasemåling, float-løsning 97 Tabell 3. Koder målemetode (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Nøyaktighet Krav til nøyaktighet på data skal generelt være i samsvar med FKB-spesifikasjonen. Følgende krav er aktuelle: Nøyaktighetsklasse FKB-STANDARD Klasse 1 FKB-A Grunnriss 0.15 m Høyde 0.15 m FKB-B Grunnriss 0.20 m Høyde 0.20 m Tabell 4. Tabellen viser krav til nøyaktighet etter klasse (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Kravet til innmåling følger av FKB-standarden for overleverte grunnlagsdata. Statens vegvesen side 9

196 Det er et krav at punktfordelingen i en KURVE skal være slik at det rette linjeforløp mellom punktene ikke skal avvike fra det virkelige linjeforløpet, både i grunnriss og høyde (pilhøyde i grunnriss og høyde), med mer enn toleransen for stedfestingsnøyaktighet for den aktuelle objekttype. For byggekontrakter benyttes håndbok N200 og R761. Krav til toleranser angitt i disse håndbøkene anses å ligge innenfor kravene til nøyaktighet for FKB-A. Når produktspesifikasjoner til NVDB foreligger, vil det være naturlig at krav til nøyaktighet for data til NVDB følger disse spesifikasjonene. Nøyaktighet oppgis i cm Synbarhet Synbarhet angir hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. Ved nyanlegg er kun kode 0 aktuell. Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 0 Tabell 5. Kode for synbarhet (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 10

197 HREF HREF er påkrevd for enkelte objekttyper. Følgende avvik gjelder for FKB-standarden: Objekttype Vegrekkverk El_Belysningspunkt InnmåltTre Mast Avvik Kun høydereferanse topp tillates. Husk å beskrive..href TOP i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Tabell 6. Avvik fra FKB-standard for HREF Medium Medium er påkrevd for enkelte objekttyper. Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten. MEDIUM benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten. For eksempel på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..medium T1 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode I Bygning/Bygningsmessig anlegg B I Luft L På Terrenget/På bakkenivå default T Under terrenget U Tabell 7. Koder for medium (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Figur 6. Eksempel på registrering av trafikkøy som delvis ligger på bru. Her er det benyttet VegkantFiktiv (grønn stiplet) for å avgrense delen av trafikkøya som ligger oppe på brua (MEDIUM L) (Kilde: Kartverket). Eksempel:..MEDIUM L Statens vegvesen side 11

198 4.3 Flatedanning av objekt Følgende objekttyper skal flatedannes (SOSI-nivå 4): Bru FrittståendeTrapp GangSykkelveg KaiBrygge SkråForstøtningsmur Takoverbygg Trafikkøy Veg Bygning I endene for Veg og GangSykkelveg benyttes VegkantFiktiv som avgrensning. For KaiBrygge benyttes FiktivAvgrensningForAnlegg for å danne flate. Ellers omfatter Objektlista øvrige tillatte avgrensningslinjer som beskrevet i FKB-produktspesifikasjon for disse objekttypene. Figur 7. Eksempler på aktuelle objekttyper (Kilde: Kartverket). Statens vegvesen side 12

199 4.4 Filstruktur og format Standard objektliste omfatter følgende datasett: FKB-BygnAnlegg FKB-Bygning FKB-GenerelleTyper FKB-Ledning FKB-LedningVA FKB-Naturinfo FKB-Høydekurve FKB-Vann FKB-Veg FKB-TraktorvegSti FKB-Vegnett Leveransen skal bygges opp datasettvis i samsvar med inndelingen i FKB. Hvert datasett har i henhold til produktspesifikasjonene et sett med lovlige objekttyper. Disse objekttypene samsvarer med objekttypene i kolonne Objekter til FKB i Objektlista. Data skal leveres på SOSI-format. Følgende navneregime skal benyttes (her med Fylkesveg 489 som eksempel): FV489_FKB-Veg FV489_FKB-Høydekurve FV489_FKB-BygnAnlegg Slettede og endrede data leveres på egne filer og Følgende navneregime skal benyttes : FV489_FKB-Veg_Endret Følgende merking av endringsdata data skal benyttes:..endringsflagg ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper) ENDRET_TID (ååååmmdd) Statens vegvesen side 13

200 4.5 SOSI-Kontroll Program for å kjøre Sosi-kontroll på FKB-data kan lastes ned på Kartverkets sider: Figur 8. SOSI-kontroll/Sosi-vis Statens vegvesen side 14

201 5 Krav til NVDB Ved leveranse av data til NVDB skal det primært benyttes gjeldende versjon av Objektlista. Entreprenør/leverandør kan kreve at Objektliste som var gjeldende ved kontraktsinngåelse skal benyttes, entreprenør/leverandør skal i så fall legge fram dokumentasjon på at bruk av gjeldende versjon vil medføre merkostnader. Leveransen gjelder kun objekter knyttet til Europa-, Riks- og Fylkesveger (både bilveg og Gang- og Sykkelveg) Ulike fagsystemer har egne objektkataloger som er tilpasset NVDB-datakatalog og SOSI-formatet. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til spesifikasjoner i Objektlistas egenskapsskjema. 5.1 SOSI-hode Ved leveranse til NVDB benyttes spesiell informasjon i hodet for å beskrive NVDB Datakatalogversjon (opplyst i Objektlista) og SOSI-NVDB format. Følgende opplysninger skal inngå i hodet:.hode 0:..TEGNSETT ISO TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ ENHET 0.01 VERT-DATUM NN2000..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSINVDB-FORMAT-VERSJON 1.0..DATAKATALOGVERSJON SOSI_VERSJON 8.1..PRODUSENT (Firmanavn) De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres 5.2 Objektnivå Til forskjell fra FKB-kart leveranseform skal egenskaper angis med egenskapsverdier i henhold til datakatalogen som vist i eksemplet nedenfor for objekttype kum:.punkt 1:..OBJTYPE Kum_83..DATAFANGSTDATO ID (benyttes kun i alternativ leveranseform)..kvalitet Type_ Bruksområde_ Materialtype_ LokkRistType_ Diameter_ Dybde_ Byggeår_ DybdeTilUtløp_ AvstandFraVegkant_ NØH Eksemplet viser en kum som har objekttypenummer 83 i NVDB. AvstandFraVegkant har egenskapstypenummer 2388 og Bruksområde egenskapstypenummer Verdien 2939 for Bruksområde angir at dette Drenering. Statens vegvesen side 15

202 5.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen NVDB Datakatalog. Eksempel:..OBJTYPE Kum_83 Gang- og sykkelveg TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Senter linje Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 GrøftÅpen_80 Blomsterplantinger_274 Grasdekker_15 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Fortau_48 Kantstein_9 Trafikklomme_47 Leskur_25 VegoppmerkingLangsgåend_99 Fartsdemper_103 VegoppmerkingLangsgåend_99 Kum_83 Nedsenka Kantstein_10 VegoppmerkingLangsgåend_99 Fortau_48 Kantstein_9 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Signalanlegg_89 Signalpunkt_90 Signalhode_91 Figur 9. Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Statens vegvesen side 16

203 Trafikkdeler_172 Rekkverk_5 VegskulderVegkant_269 NedsenkaKantstein_10 VegoppmerkingLangsgåend_99 Fortau_48 Kantstein_9 Sykkelfelt Vegdekke_241 Bærelag_226 Avrettingslag_791 Forsterkningslag_229 StikkrenneKulvert_79 Rørledning_77 LukketRørgrøft_78 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Rekkverk_5 Rekkverksende_176 Støtpute_542 VegoppmerkingLangsgåend_99 VegskulderVegkant 269 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgåend_99 VegskulderVegkant_269 VegoppmerkingLangsgåend_99 VegoppmerkingLangsgående_99 Kum_83 Leskur_25 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 Figur 10. Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Eksempel:..ID For beskrivelse av alternativ leveranseform, se vedlegg 1. Statens vegvesen side 17

204 5.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET Kvalitetsegenskapene og krav til nøyaktighet er beskrevet i kapittel NVDB egenskaper Objektene skal beskrives med påkrevde egenskaper og betingede egenskaper der betingelsen er oppfylt. Hvilke egenskaper som er påkrevd og betinget til objektene er tilgjengelige på: versjon merket som Objektliste. Egenskapene kan også hentes fra Objektlista (egenskapsskjemaene). Eksempel: Figur 11. Påkrevde egenskaper til objekttypen Kum vist i NVDB Datakatalogen (oransje er påkrevd, gul er betinget) Statens vegvesen side 18

205 Belysning veg/gate Bruksområde (B) (Påkrevd hvis forskjellig fra Belysningsstrekning) Belysning område/plass Belysning vegkryss Belysning gangfelt Belysning tunnel Belysningspunkt_87... Lysmast Mindre stolpe Plassering (P) Henger i tak/kabelstige Festet på vegg/bygning På portal Lysarmatur_88 Henger i vaier Antall armaturer i Belysningpkt (P) 1, 2, 3, 4 eller 5 Antall lyskilder per armatur (P) 1,2, 3 eller 4 Effekt(P) Total mastelengde (P) Type (P) Tall(xxx.x) Tremast Stålmast, rett Gittermast Lysmast_181 Utligger (B) (Påkrevd hvis Ja) Ettergivende mast (B) (Påkrevd hvis Ja)... Ja, Nei Ja, Nei Bardun/strever (B) (Påkrevd hvis Ja) Ja, Nei Byggeår ÅÅÅÅ (F.eks 2016) Figur 12. Eksempel på NVDB-objekter med påkrevde(p)og betingede(b) egenskaper (dette er en prinsippskisse) Statens vegvesen side 19

206 5.2.6 Geometrityper I NVDB blir det benyttet tre ulike typer geometrier. Geometri, punkt er et enkelt punkt med en koordinat. Geometri, linje er to eller flere punkter som til sammen danner en kurve. Geometri, flateavgrensning er en rekke med punkter(minimum 4) som til sammen danner en lukka avgrensningskurve. Det vil si at første og siste koordinat i kurven er identiske. Egenskaper knyttes til avgrensningskurven. Hvilken type geometri som skal benyttes for de ulike objektene bestemmes av datakatalogen/objektlista. Figur 13. Eksempel på objekter med geometritypene punkt, linje og flateavgrensning. Det kan leveres data med bedre geometri enn det som er krevd i Objektlista, så lenge det er en geometritype som er tillatt i følge datakatalogen. Da gjelder regelen flateavgrensning er bedre enn linje og linje er bedre enn punkt. Det kan ikke leveres data som har dårligere geometri enn det som er krevd i Objektlista. Eksempel: VegoppmerkingTverrgåen_519 har punkt som påkrevd geometri. Linje er opsjonell geometritype for objekttypen, mens flate ikke er tillatt. Flere av objektene som kartlegges vil det være naturlig å kartlegge som linje. F.eks Vikelinje. Dette kan da kartlegges enten som et punkt i senter av vikelinjen, eller som en kurve som følger senter av vikelinjen. Figur 14. Eksempel: Vikelinje må minimun kartlegges som et punkt, men kan også leveres som en linje. Statens vegvesen side 20

207 5.3 Filstruktur og format Det leveres ett NVDB-datasett (SOSI-fil) per objekttype. Endrede og slettede data kan bl.a. dokumenteres slik som er vist nedenfor. Hvilken metode som benyttes skal avklares i forkant av leveransen. 1. Bruke manuskart på SOSI-format der data som skal endres eller slettes merkes på følgende måte:..endringsflagg ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper) ENDRET_TID (ååååmmdd) I tillegg merkes objeltene med;..nvdb_id (Objektets ID i NVDB) 2. Egenskapstabellene i Objektlisten kan benyttes. Endrede eller slettede objekter merkes med valgene «Endret» og «Fjernet» under «Status» i tabellen (se figur nedenfor). Det må legges på ID-nummer på objekter som ligger inne i NVDB. Figur 15. Uttrekk fra egenskapstabellen i Objektlista 3. Levere skisser (pdf-filer) på et manuskart med avmerking av de objektene som skal slettes/endres. Statens vegvesen side 21

208 5.4 SOSI-NVDB-kontroll For å kontrollere innholdet i NVDB-data kan det kjøres SOSI-NVDB-kontroll fra Datakatalogen Figur 16. Kontroll av SOSI-NVDB-filer Resultat av kontrollen kan enten komme i form av rapport i regneark eller rapport i SOSI-filer. Merk at betingelser ikke blir kontrollert. Før kontrollen startes kan det velges om rapporten skal inneholde advarseler når betingede egenskaper mangler. Statens vegvesen side 22

209 6 Komplett leveranse Komplett leveranse skal bestå av følgende: Leveranseprotokoll Resultatfiler fra SOSI-kontroll på FKB-data. FKB-datasett levert samlet i en katalog kalt FKB, i anvist katalogstruktur på e-rom eller i nettbasert datafangstløsning 6. FKB-datasett med endrede og slettede data. NVDB-datasett levert samlet i en katalog kalt NVDB, i anvist katalogstruktur på e-rom eller i nettbasert datafangstløsning. Format i samsvar med avtale. Dokumentasjon av endrede og slettede NVDB-data. Format i samsvar med avtale 6 Tilgang til e-rom eller nettbasert datafangstløsning avtales med byggeleder/dataflytkontakt i Statens vegvesen. Statens vegvesen side 23

210 VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema Geometri Fila NVDB.SOS skal inneholde geometri for samtlige objekttyper i Objektlista som tilhører datasettet NVDB. Dette omfatter også objekttyper der datasettet er en kombinasjon av et NVDB- og et FKBdatasett. Objekttypenavn skal være som angitt i Objektlista. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve eller punkt) skal leveres i henhold til beskrivelse av egengeometri i Objektlistas NVDB egenskapsskjema. Beskrivelsen i egenskapsskjemaet beskriver også krav til stedfesting (grunnriss- og høydereferanse). Data skal leveres på SOSI-format med følgende påkrevde egenskaper for NVDB.SOS:..OBJTYPE Kum_83*..DATAFANGSTDATO ID Kvalitet NØH** *Objekttypenavn endres til NVDB sin objekttype der geometri kopieres fra FKB **Høydereferanse kreves kun for enkelte objekttyper, jfr. beskrivelse i egenskapsskjema. Egenskaper Alle egenskaper gjengitt i Objektlistas egenskapsskjema er påkrevde og skal fylles ut. Kobling mellom geometri og egenskaper Egenskapen..ID skal være unik for alle geometriske objekter i NVDB.SOS...ID er koblingsnøkkel mellom NVDB egenskapsskjema og geometri fra NVDB.SOS. Disse to kildene utgjør til sammen Statens vegvesens grunnlag for automatisk oppdatering av NVDB. Egenskapsverdiene for..id bygges opp slik: Det skal være et 1 til 1 forhold mellom geometriobjekt og objekt i egenskapsskjema...id bygges opp som en kombinasjon av objekttypens datakatalogverdi og et løpenummer med punktum mellom. Man finner datakatalogverdien i egenskapsskjemaets celle C2 og som navn på skjemaets arkfane. Som eksempel vil Belysningspunkt som har tre ulike objekter kunne representeres med..id 87.01, og Denne verdien må da finnes både i NVDB.SOS på riktig objekt og i kolonne A i egenskapsskjemaet. Se for øvrig figuren på neste side. Statens vegvesen side 24

211 Figur 17. Bruk av..id Statens vegvesen side 25

212 Statens vegvesen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

213 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Byggherre Dato: Oktober 2016 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt:/kontrakt nr: Fv 61 Furneskrysset/16/ Foto: Statens vegvesen SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 1 av 10

214

215 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innledning... 4 Organisasjonskart... 5 Byggherre og byggherrens representant... 5 Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt... 5 Hovedbedrift med samordningsansvar <navn>... 5 Sideentreprenør <navn>... 5 Organisasjonskart... 6 Fremdriftsplan... 7 Byggherrens fremdriftsplan... 7 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten... 7 Entreprenørens fremdriftsplan... 7 Spesifikke tiltak... 8 Endring og oppdatering av SHA plan (rutiner for avviksbehandling)... 9 Entreprenørens plikter... 9 Byggherres plikter... 9 Vedlegg SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 3 av 10

216 Innledning Kort om prosjektet Furneskrysset i Sula kommune er et svært farlig kryss som det har vært ønske om å få utbedret og sikret. Det er et kryss mellom 2 fylkesveger, fv. 61 og fv Arbeidet vil måtte foregå med trafikk på fylkesveg og gs veg, slik at det vil bli utfordrende arbeid med tanke på trafikkavvikling. Mål Byggherrestrategien setter krav til at HMS settes høyere enn kvalitet, framdrift og økonomi. Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1 verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2 verdi (Personskadefrekvens): 0 F verdi (Fraværsfrekvens): 0 N verdi (Nestenulykkefrekvens): <2000 Begrunnelse dersom H eller F verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: At byggherre og verneombud deltar på vernerunder Sikker trafikkavvikling Øvrige prosjektmål defineres sammen med entreprenør i samhandlingsfasen. SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 4 av 10

217 Organisasjonskart Byggherre og byggherrens representant I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn. Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt Prosjekteier: Seksjonssjef Vegavdeling Region, Gitte Beiermann Prosjektleder: Arild Vikan Koordinator utførende: Andreas Bergby Byggeleder: Andreas Bergby Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Leder (navn) for samordningsansvar: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Se ELRAPP <kontrakten> /Oversiktslister/RF 504 skjema Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: HMS leder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 5 av 10

218 Organisasjonskart Gitte Beiermann Prosjekteier Byggherre Arild Vikan Prosjektleder Byggherre Bjørn Sunde Prosjekteringsleder Koordinator prosjekterende (KP) Andreas Bergby Byggeleder Koordinator utførelse (KU) XXXXX Entreprenør Hovedbedrift/Arbeidsgiver Underentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504 skjema for fullstendig liste Underunderentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504 skjema for fullstendig liste Rød tekst: Rolle iht byggherreforskriften/arbeidsmiljøloven Blå tekst: Entrepriseforhold Sort tekst: Navn på firma eller person SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 6 av 10

219 Fremdriftsplan Byggherrens fremdriftsplan For denne kontakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Oppstart: Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Ferdigstillelse: Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Det er tatt hensyn til at arbeidet må pågå mens det går trafikk gjennom området. Det må i utførelsesfasen tas høyde for at utbedrede veier asfalteres i delstrekk. Entreprenørens fremdriftsplan Leveres før oppstart. SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 7 av 10

220 Spesifikke tiltak SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 8 av 10

221 Endring og oppdatering av SHA-plan (rutiner for avviksbehandling) Endringer kan tas i byggemøter eller andre møter som er relatert til kontrakten. Endringer må referatføres og oppdatere «Ajourføring» på side 1 i denne planen. Følgende endringer medfører oppdatering i SHA plan: - Endringer i byggherres og entreprenørens organisasjon - Endringer i fremdriftsplanen som har betydning for sikkerheten - Nye forhold som krever spesielle tiltak Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår endringer i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket /ene. Byggherres plikter Byggherren skal vurdere endringsforslagene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA planen. SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 9 av 10

222 Vedlegg Vedlegg 1: Varslingsplan SHA-plan: Fv. 61 Furneskrysset/16/ Side 10 av 10

223 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk Fv. 61 Furneskrysset Geoteknisk Rapport for byggjeplan FV 061 hp 1, meter 1600, Sula kommune Ressursavdelingen GEOT-R1 Fy15_Fv061_hp01_f1_m01477.jpg mai :45: Fylke: Møre og Romsdal, Sted: Vei: Fv061, HP: 1, Felt: 1, Distanse: 1477m

224 Oppdragsrapport Nr GEOT-R1 Labsysnr Geoteknikk Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Fv. 61 Furneskrysset Geoteknisk Rapport for byggjeplan Postadr. Telefon Postboks MOLDE UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Vegavdeling MR 7 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1531 Sula Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Gunnar Øvrelid Djup Antall vedlegg: 4 Antall tegninger: 10 Prosjektnummer Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert Knut-Johan Kjelstad Sammendrag Det skal byggjast nytt og trafikksikkert Furneskryss, ved avkøyring mot Sula -Langevåg (fv.657). Grunnforholda er relativt gode, men det er behov for ein del masseutskifting dei 1-2 øverste metrane. Forslag til masseutskifting er vist på tverrprofila - det må forventast noko avvik på desse - så det er viktig at geoteknikar er til stades ved avdekking av fyllingsfot for hovudfyllinga (profil , hovudveg). Det er målt opptil 7 meters bergdjupn. Emneord Fylling, Masseutskifting, Silt,Sand, Morene, Berg

225 Geoteknisk rapport nr GEOT-R1 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENS-/PÅLITELIGHETSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Gunnar Øvrelid Djup Vegseksjonen MR Gunnar Øvrelid Djup Digitalt signert av Gunnar Øvrelid Djup Dato: :27:04 +01'00' Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Enkle geotekniske forhold. Kort til berg. PROSJEKTERINGSKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Enhet/Navn Signatur Dato Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Gunnar Øvrelid Djup Berg- og geoteknikkseksjonen v/ Knut-Johan Fagerland Kjelstad Gunnar Øvrelid Djup Knut-Johan Fagerland Kjelstad Digitalt signert av Gunnar Øvrelid Djup Dato: :27:22 +01'00' Digitalt signert av Knut-Johan Fagerland Kjelstad Dato: :12:04 +01'00' Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region midt - Ressursavdelingen - Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2

226 Geoteknisk rapport nr GEOT-R1 INNHALD INNHALD... 3 VEDLEGGSOVERSIKT ORIENTERING TIDLEGARE UNDERSØKING FELT- OG LABORATORIEARBEID GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Profil Ny adkomst for Furnesvegen 81, 85 og 89 og Sulavegen Grunnforhold Stabilitetsforhold Setningsforhold Profil Ny avkøyring for fv Høg fylling Grunnforhold Stabilitetsforhold HSA - FORHOLD REFERANSAR... 6 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1A: Teikningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Vedlegg 2: Oversiktskart i målestokk 1: i (A4 format) Vedlegg 3: Borpunktoversikt Vedlegg 4: Kvartærgeologisk kart Målestokk Format Teikn. V01: Plan 1:1000 A3 V02: Tverrprofil, profil 70 1: 200 A3 V03: Tverrprofil, profil 110 1:200 A3 V04: Tverrprofil, profil 130 1:200 A3 V05: Tverrprofil, profil 170 1:200 A3 V06: Tverrprofil, profil 195 1:200 A3 V07: Tverrprofil, profil 210 1:200 A3 V08: Tverrprofil, profil 225 1:200 A3 V09: Tverrprofil, profil 240 1:200 A3 V10: Tverrprofil, profil 255 1:200 A3 Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 3 av 7

227 Geoteknisk rapport nr GEOT-R1 1 ORIENTERING Etter oppdrag frå vegavdelinga i Møre- og Romsdal har Berg- og geoteknikk seksjonen utført grunnundersøking og geotekniske vurderingar for nytt Furneskryss. Vedlegg 2 viser oversiktskart i målestokk 1: for området. Plannivået er byggjeplan. Heile området ligg under øvre marin grense. 2 TIDLEGARE UNDERSØKING Det er utført enklare undersøkingar for reguleringsplan, jf. notat sveisnr: Notatet finst på vegvesenets rapportweb. Relevante opplysningar frå dette notatet er teke med i rapporten. 3 FELT- OG LABORATORIEARBEID Grunnundersøkingane omfattar 7 totalsonderingar utført i 2016, 5 prøvegroper med gravemaskin utførte i 2012, samt representative prøver i 7 punkt. Boringane er målte inn med handhalde GPS utstyr, som normalt gir avvik for xyz-koordinatane under ± 0,1 m. Ei samla oversikt over plassering, bordjupner og data for identifisering av boringane går fram av vedlegg 3. Plassering av alle borpunkt er vist på kart, teikning V01. Resultata frå totalsonderingane og laboratorieanalysane av går fram av dei aktuelle tverrprofila i teikning V02 V10. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori Etter NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) sett til klasse CC/RC 2. Dette medfører at prosjektet kjem i geoteknisk kategori 2 (som tilsvarer prosjektklasse 2 etter NS3480). Kontrollklasse er sett til normal (N). Skjema for val av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 4 av 7

228 Geoteknisk rapport nr GEOT-R1 Ut frå konsekvensklasse og brotmekanisme (nøytralt brot) er nødvendige materialkoeffisientar, γm, generelt sett til 1,4 for både totalspenningsanalyse (su) og for effektivspenningsanalyse (aφ). Omfang av kontroll i dei ulike fasane er i utgangspunktet definert etter valt geoteknisk kategori og følgjande tabell frå handbok V220: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvaking Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkt konstruksjon V220, fig Profil Ny adkomst for Furnesvegen 81, 85 og 89 og Sulavegen 398. Oversiktskart: Teikn. V01 Tverrprofil: Teikn. V02 V Grunnforhold Det er utført 5 totalsonderingar ( ) og prøvetaking i eitt av punkta (106). Undersøkingane viser at det er 2-3 meter til berg i planlagt trase for ny adkomstveg. Det er og gjort registreringar av berg i dagen, jf. teikningar. Lausmassane består øvst av ca.0,5meter blaut humushaldig jord(myr) over eit metertjukt sandlag (truleg standavsett, jf. kvartærgeologisk kart, vedlegg 4), igjen over fast sandig, siltig morene. Observasjonar på staden viser at det innst i traséen (profil ) er mykje blokk. Det er difor ikkje utført sondering her. Det kjem ned ein bekk ca. i profil 80, som kan bli ganske stor i flaum. Det er viktig at ein tek litt godt i ved dimensjonering av stikkrenne - det antas at diameter 800mm skal vere tilstrekkeleg. Dette må og prosjektleiar gjere ei vurdering av Stabilitetsforhold Det er ikkje stabilitetsutfordringar så lenge det vert utført masseutskfting og etablert fyllingsfot som vist på tverrprofil. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 5 av 7

229 Geoteknisk rapport nr GEOT-R Setningsforhold Eigensetning i fylling er erfaringsmessig opp til 1% av fyllingshøgda (1cm pr meter fylling), men det meste av dette vil vere unnagjort i byggjeperioden. Setningsbidraget frå undergrunnen blir minimalt, både fordi det er grunt til berg og pga at det er lagt opp til ein del masseutskifting. 4.3 Profil Ny avkøyring for fv Høg fylling. Planteikning: Tverrprofil: Teikn. V01 Teikn. V05-V10. Det er på strekninga utført 2 totalsonderingar (107, 108) og prøvetaking i eitt av punkta (108). Det blei for reguleringsplanen i 2012 utført 5 prøvegroper med gravemaskin (1-5) og teke opp prøver i alle desse. Undersøkingane viser at det er frå 1 til 6,8 meter til berg. Lausmassane består øvst av ca. 0,5 meter blaut matjord(myr) over sand, igjen over fast sandig siltig morene Grunnforhold Det er ikkje stabilitetsutfordringar så lenge det vert utført masseutskfting og etablert fyllingsfot som vist i tverrprofil Stabilitetsforhold Eigensetning i fylling er erfaringsmessig opp til 1% av fyllingshøgda (1cm pr meter fylling), men det meste av dette vil vere unnagjort i byggjeperioden. Setningsbidraget frå undergrunnen blir minimalt, både fordi det er grunt til berg og pga at det er lagt opp til ein del masseutskifting. NB: Det er viktig at geoteknikar er tilstades ved avdekking av fyllingsfot, for å vurdere behov for utskiftingsdjup, fyllingsfotbreidde, sprengings/fortanningsbehov m.m. 5 HSA - FORHOLD Etter byggherreforskrifta skal ein for dette arbeidet lage byggherres HSA-plan. I byggjefasen skal entreprenøren lage risikovurdering for dei kritiske arbeidsoperasjonane (sikker jobbanalyse). I dette prosjektet er det blant anna risiko forbunde med grave- og anleggsarbeid ved/langs høgtrafikert veg. 6 REFERANSAR NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 6 av 7

230 Geoteknisk rapport nr GEOT-R1 Statens vegvesen (2005): Laboratorieundersøkelser. Handbok R210. Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Handbok R211. Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Handbok V220, 6.utgave. Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Handbok N200. Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Handbok V223. Statens vegvesen (2008): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Handbok V221. Statens vegvesen (2010): Geoteknisk felthåndbok. Handbok V222 Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 7 av 7

231

232

233

234

235 OVERSIKTSKART VEDLEGG Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

236 BORPUNKTOVERSIKT Bilag 3 Borhull X Y Z Metode Stopp Løsm Fjell , ,85 22,31 Prøve 90 1, , ,85 22,31 Prøve 90 0, , ,92 22,61 Prøve 90 1, , ,92 22,61 Prøve 90 0, , ,46 22,14 Prøve 90 1, , ,46 22,14 Prøve 90 1, , ,42 20,80 Prøve 90 1, , ,42 20,80 Prøve 90 1, , ,55 19,69 Prøve 90 2, , ,55 19,69 Prøve 90 0, , ,38 27,51 Total 94 2,90 2, , ,66 7,94 Total 94 2, , ,07 20,47 Total 94 2,38 3, , ,41 8,33 Total 94 2,88 2, , ,79 10,44 Total 94 2,90 3, , ,79 10,44 Prøve 90 1, , ,95 17,79 Total 94 6,80 2, , ,51 20,40 Total 94 3,55 2, , ,51 20,40 Prøve 90 1,90

237 Side 1 av 1 Vedlegg 4 L ø s m a s s e r Nasjonal løsmassedatabase 1: 1771 OK Øst: Nord: Søk Kart Verktøy Informasjon Kommune Stedsnavn Adresse Eiendom Norges fastland: Fylke: Velg fylke Kommune: Velg kommune Bruk knappen for å veksle mellom tegnforklaringene. (Topografi) >>> Velkommen til databasen for løsmasser. Innholdet i kartene blir fortløpende oppdatert med mer detaljerte data og kvalitetssikret. Se under "Kart"-fanen og "oversikt over kart" for å se dekning av trykte kvartærgeologiske kart. Du kan velge flere temakart i "Kart"-fanen. Få informasjon om kartobjekter ved å trykke på "i"-knappen i "Verktøy"-fanen. Resultater vises i "popups" og må derfor tillates fra "geo.ngu.no" (nettleser). Les mer om bruk av marin grense og mulighet for (å finne) marin leire. 20 m Les mer om kvartærgeologi generelt. Les mer om løsmassekart. Fullstendig tegnforklaring for løsmassepolygoner. Gå til nedlasting av digitale data. Kartprojeksjon: ETRS89 Sone 33 (Anbefalt nettleser: IE11+)

238

239

240

241

242

243

244

245

246

247

248 VA-NORM.NO Sula Kommune NB!! Dette dokumentet ble generert: 27 April Du kan hente nyeste versjon her:

249 Innholdsfortegnelse 1 Heimelsdokument (Lover og forskrifter)... p. 5 2 Funksjonskrav... p Berekraftige VA-anlegg... p Prosjektdokumentasjon... p Grøfter og leidningsutføring... p Transportsystem vassforsyning... p Transportsystem spillvatn/avløp felles... p Transportsystem overvatn... p. 7 3 Prosjektdokumentasjon... p Generelt... p Mengdeberegning... p Målestokk... p Kartteikn og teiknesymbol... p Teikningsformat... p Revisjonar... p Krav til plandokumentasjon... p Grøftetverrsnitt... p Kumteikningar... p Krav til sluttdokumentasjon... p Graveløyve... p Traséval... p A Andre krav... p Generelle bestemmelser... p Fleksible røyr Krav til grøfteutføring... p Stive røyr Krav til grøfteutføring... p Krav til kompetanse for utførande personell... p Trasévalg... p A Andre krav... p Transportsystem vassforsyning... p Generelt... p Val av røyrmateriell... p Overslag av vassforbruk... p Dimensjonering av vassleidningar... p Minstedimensjon... p Styrke og overdekking... p Røyrleidningar... p Mottakskontroll... p Armatur... p Røyrdelar... p Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning... p Forankring... p. 19

250 5.12 Leidning i kurve... p Trasé med stort fall... p Vassverkskummar... p Avstand mellom kummar... p Brannventilar... p Tettleiksprøving av trykkleidningar... p Desinfeksjon... p Pumpestasjonar vann... p Leidningar under vatn... p Reparasjonar... p A Andre krav... p Transportsystem spillvatn... p Generelle bestemmelsar... p Val av leidningsmateriale... p Utrekning av spillvassmengder... p Dimensjonering av spillvassleidningar... p Minstedimensjonar... p Minimumsfall/sjølvreinsing... p Styrke og overdekking... p Røyrledningar og røyrdelar... p Mottakskontroll... p Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning... p Leidning i kurve... p Bend i grøft... p Trasé med stort fall... p Avløpskummar... p Avstand mellom kummar... p Røyrgjennomføringar i betongkum... p Renovering av avløpskummar... p Tettleiksprøving... p Pumpestasjonar spillvatn... p Leidninger under vatn... p Sand- og steinfang... p Trykkavløp... p A Andre krav... p Transportsystem overvatn... p Generelle bestemmelser... p Val av leidningsmateriale... p Berekning av overvassmengder... p Dimensjonering av overvassleidningar... p Minstedimensjonar... p Minimumsfall/sjølvreinsing... p Styrke og overdekking... p Rørledninger og rørdeler... p. 35

251 7.8 Mottakskontroll... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning... p Leidning i kurve... p Bend i grøft... p Trasé med stort fall... p Overvasskummar... p Avstand mellom kummar... p Røyrgjennomføringar i betongkum... p Tettleiksprøving... p Sandfang/bekkeinntak... p A Andre krav... p Transportsystem avløp felles... p Generelle bestemmelser... p Sand- og steinfang... p Regnvassoverløp... p Grøfter og leidningsutføring... p. 41 Side 4/41

252 1 Heimelsdokument (Lover og forskrifter) Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 5/41

253 2 Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA-anlegg Generell bestemmelse VA-anlegga skal vera berekraftige. 2.1 Prosjektdokumentasjon Generell bestemmelse Dokumentasjonen skal vera tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Generell bestemmelse Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tetthetskrav i heile si planlagte levetid. Materialbruk og utføring skal vera slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt. 2.3 Transportsystem vassforsyning Generell bestemmelse Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Drikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningene skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggja opp leidningsnettet av ringleidninger der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidninger unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert. 2.4 Transportsystem spillvatn/avløp felles Side 6/41

254 Generell bestemmelse Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tetthetskrav. 2.5 Transportsystem overvatn Generell bestemmelse Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøynings-/infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstilla gjeldande tetthetskrav. Side 7/41

255 3 Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelt Generell bestemmelse Bygging av VA-anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikke er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente planar, kan kommunen nekta å overta. Lokal bestemmelse Komplett prosjektdokumentasjon med teikningar, omtale (beskrivelse), kapasitetsberekningar skal sendast til kommunen for gjennomsyn. VA planar skal godkjennast før byggesaksbehandling. Korrigerte teikningar og «som bygd teikningar» skal inngå i anleggsrapporten for prosjektet. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal også teknisk forprosjekt utarbeidast jfr. vedlegg B Mengdeberegning Generell bestemmelse Mengdeberekning skal gjerast i samsvar med NS Målestokk Generell bestemmelse Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vera den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vera den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil lengd 1:1000 eller 1: Lengdeprofil høge 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 og/eller 1:50 20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 Detaljar 1:20 eller større Lokal bestemmelse Avløpskummar 1:20. Vasskummar 1:20. Forankring av bend 1:50 og/eller 1:20. Kryssing av leidningar skal synast på lengdeprofila. 3.3 Kartteikn og teiknesymbol Generell bestemmelse Side 8/41

256 Kartteikn og teiknesymbol skal være i samsvar med NS 3039, Kartteikn og teiknesymbol for røyrleidningsnett. Lokal bestemmelse Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring. Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege. 3.4 Teikningsformat Generell bestemmelse Det skal brukast standard format. Digitale løysinger skal avtalast nærare. Bretting av kopiar skal vera i samsvar med NS 1416, Tekniske teikningar. Lokal bestemmelse Det skal brukast Norsk Standard: A- format på alle teikningar. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. Anbodsteikningar skal leverast i A3 format teikningshefte. Alle teikningar skal leverast både på papir og i digitalt format. Type digitalt format skal avtalast nærare. 3.5 Revisjonar Generell bestemmelse Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserar endringa i teikningslista. Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. Lokal bestemmelse Reviderte teikningar skal sendast kommunen. Komplett revisjonsliste/teikningsliste skal ligge vedlagt. Det må gå klart fram kva som er revidert. Teikninga skal merkast med ny revisjonsindeks og revisjonsdato. Sjekklister og attesterte lister for eigenkontroll av siste reviderte teikningar skal ajourførast kvar veke. 3.6 Krav til plandokumentasjon Generell bestemmelse Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalda: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal framgå kvar informasjonen er henta frå. Side 9/41

257 Planlagte anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal framgå eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett. d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd. Fjellprofil. Kote topp vassleidning i kummar. Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar. Kote innvendig botn overvassledning i kummar. Fallforhold. Leidningstype. Leidningsmaterial og klasse. Leidningsdimensjonar. Leidningslengder, med kjeding. Kumplassering. Slukplassering. Stikkleidningar. Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen. f) Erklæringar som blir krevd av VA-ansvarlig i kommunen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn. Teikningstype. Målestokk. Revisjonsstatus. Ansvarlig prosjekterande. Tiltakshavar. Lokal bestemmelse Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting. Rehabiliterte stikkleidningar. Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna. Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. Vedlagte standard teikning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utføring. 3.7 Grøftetverrsnitt Generell bestemmelse Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar. Lokal bestemmelse Grøfteutforming skal vere i samsvar med vedlegga A2 og A3 jfr. pkt. 4.1 i denne norma. I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga og omfang gå fram av grøftesnitt og lengdeprofil. Ved dårlege grunntilhøve (ikkje drenerbare massar - dvs. m.a. myr/leire) skal det brukast geotekstil/fiberduk i botnen av grøfta samt sidene til over leidningsona. Fiberduk skal og brukast der omliggande massar er større steinar/fylling o.l. slik at det er fare for at omfyllingsmassane kan forsvinne ut av grøfta. Fiberduken skal dimensjonerast (val av Side 10/41

258 bruksklasse) ut frå botnforhold og steinstorleik. Det blir her vist til VA/Miljø-blad nr. 5 samt Håndbok 0.18 frå Statens vegvesen. Kryssing av røyr skal i størst mogleg grad skje utan bruk av bend. For å få dette til, må leidningane ligge på ulike høgdenivå i kryssingspunktet. Aktuell løysing skal synast på utarbeidd lengdeprofil. 3.8 Kumteikningar Generell bestemmelse Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb. Lokal bestemmelse Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp i forhold til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og isolering. Dersom fleire kummar ligg i nærleiken av kvarandre (kumgruppe) skal det lagast ei oversiktsteikning i plan og snitt jf. pkt. 3.7 (lengdeprofil). Spesielt skal kryssingspunkt av leidningar synast. Spill- og overvasskummar skal visast som generell typeteikning i plan og snitt. Alle avløps- og overvasskummar skal i tillegg visast som systemskisse for rennekummar 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Generell bestemmelse Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført. Koordinatfesta innmålingsdata. Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: Dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkrevd. Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr Tinglyste rettar. Bankgarantiar. Ferdigattest. Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget. Sluk (topp senter slukrist). Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning). Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet. Overganger (mellom ulike røyrtypar). Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve. Krysningspunkt for eksisterande kommunale leidningar. Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområder. Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområder. Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.). Inntak. Utløp/utslepp. Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Side 11/41

259 Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking. Lokal bestemmelse Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B1 (til ei kvar tid siste reviderte utgåve): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» Z verdi skal registrerast inn med botn røyr for sjølvfallsleidningar. For Sula gjeld i tillegg; Alle GPS innmåling skal gjerast av kommunen sine eigne personale Graveløyve Generell bestemmelse Innhenting av graveløyve skal gjerast i samsvar med regelverket til kommunen. Lokal bestemmelse Graveløyve skal innhentast ved graving i eller i nærleiken av offentleg veg i samsvar med 32 og 57 i Veglova. Dersom arbeid skal utførast i nærleiken av kommunalt VA nett, skal ingen gravearbeide utførast før påvising er gjennomført og skjema signert. Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner for vegeigar kommunane (kommunale vegar) eller Statens vegvesen (fylkeskommunale/riksvegar) Traséval Generell bestemmelse Sjå kap. 4.4 Trasévalg. Lokal bestemmelse Erverv av grunn og rettigheitar Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anlegget kan starte opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/oppstillingsplass for lett køyretøy, skal stillast til disposisjon for kommunen/va verksemda. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til kommunalt vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal føreliggje tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal bruk av vegen skal vere avklart. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. 3.A Andre krav Generell bestemmelse Side 12/41

260 4.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Generelt blir det vist til VA/Miljø-blad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast. Lokal bestemmelse Ved fare for forureina gravemassar skal dette undersøkast og eventuelle massar deponerast i samsvar med til gjeldande krav. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Fleksible røyr Krav til grøfteutføring Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. Lokal bestemmelse Fundament og omfyllingsmasse skal vere i fraksjonen 8-16 mm. Innbyrdes plassering av røyra i grøfta skal gjerast slik jfr. vedlegg A2 og A3: Giske, Skodje, Sula og Sykkylven 3 nivå med overvassleidning til venstre (alternativt speilvendt) og lengst nede. For Giske skal det vere 50 mm vertikalt avstand mellom røyra. For Skodje og Sula skal det vere 200 mm vertikal avstand. Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Stranda; 2 nivå med vassleidning øvst og overvassleidning til venstre (alternativt speilvendt). 250 mm avstand frå topp overvassleidning til botn vassleidning. Avstanden horisontalt mellom røyr og kabel skal minimum vere 1 m. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Stive røyr Krav til grøfteutføring Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støpejern. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Krav til kompetanse for utførande personell Generell bestemmelse Side 13/41

261 I samsvar med VA/Miljø-blad nr. 42, Krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det krevd minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Lokal bestemmelse Det skal ikkje utførast arbeid i grøfta utan at personell med ADK kompetanse/sertifikat er til stades. Personale med tilsvarande kunnskap/erfaring kan godkjennast etter nærare avtale med VA ansvarleg. Ved tiltak som ikkje er søknadspliktige, er krav til ansvarleg foretak det samme som om tiltaket var søknadspliktig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Trasévalg Generell bestemmelse Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA-leidningar må være i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggja i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggja på offentlig grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Lokal bestemmelse Hovudleidningen skal i utgangspunktet ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horisontalt. Dersom dette likevel er naudsynt, skal omtale(beskrivelse) med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen/verksemda før arbeidet blir iverksett/starta opp. Vassleidningar større enn 300 mm skal handsamast spesielt. Det blir elles synt til vedlegga A1, A2 og A3. 4.A Andre krav Generell bestemmelse Side 14/41

262 5 Transportsystem vassforsyning 5.0 Generelt Generell bestemmelse Hovudregelen er at vassleidningar skal vera heilt skilt fra avløpskum. Dersom VA-ansvarlig i kommunengjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vera heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Lokal bestemmelse Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar. I bustadområde bør kommunale og private leidningar prosjekterast slik at låg vasshastigheit/lang opphaldstid med påfølgjande sedimentering og forringing av vasskvaliteten i leidningen ikkje oppstår. Det blir tilrådd at det minst ein gong pr. døgn skal inntreffe vasshastigheit på minst 0,4 meter/sekund. Vidare skal det leggjast peileband over vassleidningen. Dette gjeld for leidningar med dimensjon 50 mm eller større og for alle typer leidningsmaterale. Peilebanda skal førast inn i kummen og klamrast fast til kumvegg. 5.1 Val av røyrmateriell Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 30. Valg av rørmateriell, skal vera rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast. VA-ansvarlig i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. Lokal bestemmelse Følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn: Materialkvalitetar av PVC, PE og duktilt støypejern kan brukast i heile kommunen. Ved dårlege grunnforhold, borehol og for sjøleidningar skal PE brukast. For Sula kommune skal leidningar av PE materiale brukast i heile kommunen. I tillegg skal Herøy Vasslag bruke PE leidningar innan sitt forsyningsområde. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Overslag av vassforbruk Generell bestemmelse Side 15/41

263 Overslag av vassforbruk skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Lokal bestemmelse Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår. Jordbruksvanning fra kommunalt nett er ikke tillatt. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Generell bestemmelse Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vannkvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha eigen vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. Lokal bestemmelse Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova. I samband med utarbeiding av teknisk forprosjekt, jf. vedlegg B2 for eit område, skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment. Kommunen/vassverkseigar kan etter nærare avtale gje informasjon om kor mykje vatn som kan påreknast takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA/Miljø-blad nr Minstedimensjon Generell bestemmelse Minste dimensjon for offentlig leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Viser og til: Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygningslova Rettleiing til forskrift om brannforebygging. Lokal bestemmelse For Giske, Hareid, Herøy, Sandøy, Stranda og Sykkylven er minste utvendig dimensjon 160 mm. Utan krav om brannvatn er tilsvarande krav 63 mm. I Sula kommune skal minste dimensjon for kommunal overtaking vere 110 mm. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Styrke og overdekking Generell bestemmelse Side 16/41

264 Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen. Sjå: VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN , Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden. Lokal bestemmelse I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Røyrleidningar Generell bestemmelse Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. For samtlige blads vedkommende Det er den generelle teksten, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokal bestemmelse Krav til PE røyr SDR verdi skal vere 11 eller lågare. Designfaktor (tryggleiksfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalitet PE 100. Ved bruk av PVC rør gjeld følgjande: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21 eller lågare med design faktor 2.5. Ved bruk av PE røyr, skal faren for forureina grunn (m.a. petroleumsprodukt i grunnen) vurderast og nødvendige tiltak gjennomførast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen. Ved trykk over 8 bar, skal trykklasse avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen. Vassrøyr skal Side 17/41

265 vere tersa m pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Generell bestemmelse Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftlig. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokal bestemmelse Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Vassrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/skader. Evt. feil/skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. 5.8 Armatur Generell bestemmelse Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra. Lokal bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK-standard både med omsyn til prosess og produkt. Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukast jfr. teikning A6 Vasskum i veg. For Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy, Skodje, Stranda, Sykkylven gjeld spesielt; Det skal brukast ventiler frå Ulefos Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarande kvalitet. Ventilane skal vere høgrestengde. Som avstengningsventilar skal det brukast glattløps sluseventilar med kort byggelengde For Sula kommune gjeld følgjande; Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Ventilane skal vere høgrestengde. Vidare skal det brukast strekkfaste koplingar i alle nye kummar på Sula. 5.9 Røyrdelar Generell bestemmelse Røyrdelar skal minst tilfredsstilla same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokal bestemmelse Generelt skal oppbygging av røyrdelar i kummen vere i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 1. Endeleg val av Side 18/41

266 oppbygging av kum og val av røyrdelar skal skje i samråd med VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tilknyting av stikkleidninger/avgreining på kommunal vassleidning Generell bestemmelse Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: Tilknyting for sprinkleranlegg. Tilknyting til viktige hovudvassleidningar. I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokal bestemmelse Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. Tilknyting skal også vere i samsvar med «Standard Abonnementsvilkår for tilknyting til kommunalt VA anlegg» for kommunen. Vidare skal vatn til forbruk og sprinklaranlegg skal gå i felles stikkleidning. Der plassen i kummen er tilstrekkeleg, skal samleflens eller manifoil nyttast for stikkleidningar. Ved større utbyggingar skal det nyttast stikkleidningskummar. Det skal monterast stoppekran i kum for kvar enkelt bustad og merkast med gards og bruksnummer. Stikkleidningen skal være av 32 mm PE eller større. Mogleg løysing er synt på standard teikning A4. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Eventuell tilkopling utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. For Sula kommune gjeld i tillegg; Alle kommunale og private stikkleidningar frå anboring/stikkleidningskumme og til innvendig stoppekran skal vere av type Rør i rør som er utskiftbare. Røyret skal bestå av følgjande kvalitetar. Det indre røyret skal vere av PE SDR 11. Ytterøret skal vere av PE SDR 17. Alle private og kommunale vassleidningar til forsyning som kryssa veger, frå 63 mm og mindre dimensjonar skal vere utskiftbare, og av type Røyr i røyr. Innerrøyret skal vere av PE SDR11, Ytterøyret skal vere av PE SDR 17. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Forankring Generell bestemmelse Side 19/41

267 Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjonerast og målast inn etter rettleiing frå kommunen. Sjå VA/Miljø-blad nr. 96, Forankring av trykkledninger. Lokal bestemmelse Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll tilpassa aktuelle røyrdimensjon. Bruk av kiler er ikkje tillatt. Vidare skal botnen i den prefabrikerte kummen vere tilpassa og dimensjonert for kreftene som kan oppstå. Ved bruk av plasstøypt kum må det kunne leggjast fram dokumentasjon på tilstrekkeleg styrke på kumbotnen for innfesting av konsoll. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Leidning i kurve Generell bestemmelse Som hovedregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50 % av det produsenten oppgjev som maksimum Trasé med stort fall Generell bestemmelse Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvasssperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør.) Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traséen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Vassverkskummar Generell bestemmelse Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Side 20/41

268 Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vera minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vera tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. Lokal bestemmelse Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. For armatur 200 mm og større skal diameteren vere minimum 2000 mm. Hovudløysinga for alle kommunar med unntak av Sula, er at alt armatur i kummer skal kunne brukast frå bakkenivå. Det skal leggjast flatt lokk med sentrisk hull som er plassert over armaturen for kummar inntil 2.0 meter djupe. For djupare kummar skal det brukast eksentrisk hol plassert over stige. For Sula gjeld spesielt; Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal brukast topplate med sentrisk hol for 800 mm kumlokk/flyteramme. Det skal vere montert kapsellokk på alle kumlok, sentrert over brannventil. Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere cm. For Sande, Sandøy, Skodje og Stranda kommune kan det brukast kjegler på kummar etter nærare avtale med VA ansvarleg. Det skal alltid monterast justeringsring av betong eller plast, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål. Det skal vere minimum 250 mm grusmasse (underbygning) frå kumkant og opp til underkant av asfaltdekke. For fylkeskommunale og riksvegar må krava som gjeld for desse vegane følgjast. Vasskummen skal vere frostsikra. Val av metode må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Vassverkskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere (kummen skal vere tørr). Dersom dette ikkje let seg gjere, skal det ikkje setjast ned kummar. I staden skal det brukast forenkla kumløysing dvs. at alle leidningane og armatur ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengarar jf. vedlegg A7. Dersom det skal monterast brannventil, må det vere eit system for nedtapping. Ei slik løysing skal godkjennast av VA ansvarleg. Alle endeleidningar skal ha kum med spyleleidning og brannuttak dersom kommunen krev det. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet. Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkjøring. Utforming av reduksjonskummar og vassmålarkummar skal skje etter avtale med VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummar Generell bestemmelse Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar: Brannvassuttak. Høgbrekk/lågbrekk. Avgreiningar. Drift. Endelig avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Lokal bestemmelse I utgangspunktet er det tilstrekkelig med 150 m avstand mellom vasskummar med brannventil. I område med høg risiko t.d. industriområde ( 13 objekt), kan det vere aktuelt med mindre avstand/plassering mellom uttak av brannvatn. I område med redusert risiko/behov kan avstanden aukast etter nærare avtale med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Brannslukking er og til dels basert på tankbilar. Anna slokkeberedskap blir tilpassa behov Brannventilar Generell bestemmelse Side 21/41

269 Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokal bestemmelse I Giske, Skodje og Stranda skal det brukast brannhydrantar. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. I Herøy, Sula og Sykkylven skal det monterast brannhydrantar ved strategiske viktige punkt. Dette gjeld m.a. ved skule, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der kommunen finn det føremålstenleg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast kuleventil ved kumløysing. Hareid, Sande og Sandøy - Det skal som hovudregel brukast brannventilar med sikring og beskyttelseslokk. Det skal alltid vere høve til avstenging av brannventilen slik at vassforsyninga kan oppretthaldast ved service/skifte av ventil. Det skal brukast kuleventil. For alle kommunane gjeld det at det skal brukast brannhydrantar som er knekkbare. Brannventilar skal merkast i samråd med VA ansvarleg i kommunen. Vidare skal detaljert utforming av teknisk løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tettleiksprøving av trykkleidningar Generell bestemmelse Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Sjå VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkleidningar for nærare forklaring av metodikk for å utføra dette. Lokal bestemmelse Anleggseigar skal varslast og ha høve til å vere til stades når trykkprøving skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Desinfeksjon Generell bestemmelse Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarlig i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Lokal bestemmelse Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomførast, skal leidningen være pluggkjørt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Pumpestasjonar vann Generell bestemmelse Side 22/41

270 Kontakt VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Før prosjektering av pumpestasjonar kan ta til, skal det gjennomførast møte/teknisk gjennomgang med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Utforming av pumpestasjonar i vassforsyninga skal vere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner vassforsyning. For mindre stasjonar kan enklare utrusting vere aktuelt etter avtale med VA ansvarleg. VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen Leidningar under vatn Generell bestemmelse Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarlig i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokal bestemmelse Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar t.d. elektromuffer, skal godkjennast av VA ansvarleg. Teknisk løysing ved avgreiningar, skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn LAT). Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 30 % luftfylling av ledningen. I område med sterk strøm, utsatte område, elvekryssingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike tilfelle vil og styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løsning må avklarast med VA ansvarleg. Det blir og vist til VA/Miljø-blad nr. 80. Legging av undervannsledniger. Senking av ledning. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Reparasjonar Generell bestemmelse Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av hovedvannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: A Andre krav Generell bestemmelse Side 23/41

271 Lokal bestemmelse Vassinstallasjonar skal utførast slik at tilbakestrømming av ureine væsker eller gassar ikkje kan skje. Dette gjeld også for tilbakesuging eller inntrenging av vatn frå andre vasskilder. Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA/Miljø-blad nr. 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr. 5 kan sikrast med AF (Luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Val av metode skal godkjennast av VA ansvarleg. Stikkleidningar skal sikrast med mot tilbakeslag. Val sikring/ventil skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Side 24/41

272 6 Transportsystem spillvatn 6.0 Generelle bestemmelsar Generell bestemmelse Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokal bestemmelse Nyanlegg og omleggingar av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet. Funksjonskrava gjeld også for eksisterande fellesleidningar ved reperasjon, dvs. avløpsleidningar som fører både spillvatn og overvatn. 6.1 Val av leidningsmateriale Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarlig i kommunen for meir informasjon. Lokal bestemmelse Følgjande strategi skal ligge til grunn ved valg av ledningsmateriell: PVC-U PE for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. Pumpeleidningar/trykkleidningar skal ha SDR verdi 17. PP for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklarast med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun stripe/merking. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Utrekning av spillvassmengder Generell bestemmelse Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påslippet til offentlige Side 25/41

273 avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften ( 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Generell bestemmelse Kapasiteten til leidningen skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast eit teknisk forprosjekt jfr. vedlegg B2 og pkt. 3.0 i denne norma. Det blir elles synt til pkt. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar. 6.4 Minstedimensjonar Generell bestemmelse Minste dimensjon for offentlig spillvassleidning skal som hovudregel vera 150 mm. Lokal bestemmelse For Giske, Hareid, Sande, Sandøy, Stranda og Sykkylven gjeld følgjande: Mindre dimensjonar kan godkjennast etter nærare avtale av VA ansvarleg. 6.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Generell bestemmelse Ved fall mindre enn 10 skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassledningar. Toleransekrav til legginga er dirfor viktig, sjå NS VA-ansvarlig i kommunen skal godkjenna minimumsfall. 6.6 Styrke og overdekking Generell bestemmelse Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskrida nominelt trykk. Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og Side 26/41

274 overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokal bestemmelse I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av veier og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Røyrledningar og røyrdelar Generell bestemmelse Krav til leidningsmaterial og eksempl på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr). Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokal bestemmelse Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun stripe/merking. Spillvassrøyra skal vere tersa med pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. Vidare skal stigerøyra på tilsvarande måte vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Generell bestemmelse Side 27/41

275 Utførande entreprenør skal stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar skriftlig. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokal bestemmelse Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Avløpsrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/skader. Evt. feil/skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. 6.9 Tilknyting av stikkleidningar/avgreining på kommunal spillvassleidning Generell bestemmelse Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring (sadelgren, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokal bestemmelse Tilknyting til nytt offentlig nett kan skje både i kum og ved greinrør. Mogleg utforming er synt på standard teikning A5. Ved tilknyting med grenrøyr, skal det vere maksimum 6 meter til privat stake/spylekum. Valt løysning skal godkjennast av VA ansvarleg. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudleidning. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt abonnementsvilkår/avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Leidning i kurve Generell bestemmelse Som hovedregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10,00 meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50 % av det produsenten oppgjev som maksimum Bend i grøft Side 28/41

276 Generell bestemmelse Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraums side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefabrikert overgang Trasé med stort fall Generell bestemmelse Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avløpskummar Generell bestemmelse Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal støypast/tettast slik at hydraulisk føring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamling av avløpssøppel. For kommunane Sandøy, Skodje, Sula, Stranda og Sykkylven gjeld: Alle kummer, plast eller betong, skal vere prefabrikkerte. Det er ikkje tillatt med minikummar (400 mm stigerør og 400 mm ramme og lokk). Minste tillatt kumdiameter er 600 mm. Maks. djupne for 600 mm kummer er 2.5 meter til botn røyr. Ved djupne meir enn 2,5 meter botn kum, skal det brukast kum med minimum 1000 mm diameter og med stigetrinn. For kommunane Hareid, Sande, Giske kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400 mm. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Før Herøy kommune gjeld; Side 29/41

277 Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400 mm og 600 mm annakvar gong. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Det skal etablerast kum ved overgang mellom pumpeleidning og sjølvfallsleidning. Utforming og teknisk løysing skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummar Generell bestemmelse Største avstand mellom avløpskummar er 80 m. Lokal bestemmelse For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 50 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Generell bestemmelse Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Renovering av avløpskummar Generell bestemmelse Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Lokal bestemmelse Renoveringsløysing skal avklarast med VA-ansvarleg. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tettleiksprøving Generell bestemmelse Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA/Miljø-blad nr. 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Side 30/41

278 Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Lokal bestemmelse Trykkledninger for spillvann skal tetthetsprøvast med vatn etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkleidningar skal vere høgtrykkspylt før prøving. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Pumpestasjonar spillvatn Generell bestemmelse Kontakt VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Utforming av pumpestasjonar på avløpssektoren skal vere i samsvar med vedlegg B4; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner avløp. VA-ansvarlig skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen Leidninger under vatn Generell bestemmelse Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarlig i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Utløp under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljø-blad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokal bestemmelse Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). Sjølvfallsleidningar skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 50 % luftfylling. Pumpeleidningar skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 70 % luftfylling. Avløpsleidningar med lokale høgdebrekk bør unngåast. For slike strekningar skal det vere minst 100 % vektbelastning i høgbrekket. Val av teknisk løysing for slike område skal avklarast med VA ansvarleg. I områder med sterk straum, utsette område, elvekrysningar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgre. I slike tilfelle vil også styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løysing må avklarast med VA ansvarleg. Det blir og vist til VA/Miljø-blad nr. 80. Legging av undervannsledniger. Senking av ledning. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Sand- og steinfang Generell bestemmelse Side 31/41

279 Lokal bestemmelse Der nye utbyggingsområde blir tilknytt eksisterande avløpsnett, skal det vurderast å etablere steinfangkum i samråd med VA ansvarleg. I tilknyting til steinfangkummen skal det vere høve til omløp eller tilsvarande slik at ordinær drift kan oppretthaldast i samband med reingjering/vedlikehald. For Sande og Sula; Utforming av sand og steinfang kum skal i så fall vere i samsvar med vedlegg A8; Steinfangkum. Kummen skal lagast av heilsveisa PE materiale. For Giske, Hareid, Herøy, Skodje, Stranda, Sykkylven; Eit eksempel på utforming av sand og steinfang kum kan i så fall vere i samsvar med vedlegg A8; Steinfangkum. Kor vidt det skal brukast Betong eller PE som materiale i kummen, blir avgjort av VA ansvarleg. Val av løysing skal avklarast med VA ansvarleg Trykkavløp Generell bestemmelse Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 66, UT. Trykkavløp. Dimensjonering og utforming. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: 6.A Andre krav Generell bestemmelse Lokal bestemmelse Overløp frå avløpspumpestasjonar/reinseanlegg skal vere tilknytta drifts- og fjernkontrollanlegg til kommunen. Side 32/41

280 7 Transportsystem overvatn 7.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og med kun avgrensa tilførsle til overvass-system. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr. 92. Overflateinfiltrasjon. Flomvegar. Sjå VA/Miljøblad nr. 93. Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avleiing på bakken. På overvassleidningssystemet skal det normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokal bestemmelse Bruk av overvassnorm vedlegg B5 skal leggast til grunn for handtering av overvatn. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Val av leidningsmateriale Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarlig i kommunen for meir informasjon. Lokal bestemmelse Det skal brukast betongrør med innstøypte pakningar eller plastrøyr med pakningar og materialkvalitet PP eller PVC med ringstivhet SN8. PP røyra kan vere både homogene og DV røyr (dobbelvegga røyr). Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk, blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-norma. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Berekning av overvassmengder Generell bestemmelse Side 33/41

281 Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, UT. Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, PTA. Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokal bestemmelse Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B5 Retningslinjer overvasshandtering. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Dimensjonering av overvassleidningar Generell bestemmelse Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarlig i kommunen. I tillegg må ein kartleggja og sikra ein alternativ flomveg for overvatnet når leidningenskapasiteten ikkje strekk til. Lokal bestemmelse Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøva i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein overordna teknisk plan for heile utbyggingsområdet jfr. vedlegg B2 og pkt. 3.0 i denne norma. Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning. For nærare omtale av dimensjoneringsgrunnlaget blir det synt til vedlegg B5 Retningslinjer overvasshandtering. 7.4 Minstedimensjonar Generell bestemmelse Minste dimensjon for offentlig overvassleidning er normalt 150 mm. Lokal bestemmelse Minste dimensjon for overvassleidning er 200 mm. Frå sandfangkum til hovudleidning kan dimensjon 160 mm brukast. 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Generell bestemmelse Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassledningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS VA-ansvarlig i kommunen skal godkjenna minimumsfall. Side 34/41

282 Lokal bestemmelse Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 5 promille. 7.6 Styrke og overdekking Generell bestemmelse Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokal bestemmelse I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Rørledninger og rørdeler Generell bestemmelse Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for vann- og avløpsrør av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for trykkløse grunnavløpsrør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokal bestemmelse Stigerøyra skal vere farga svarte og vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på Side 35/41

283 leidningsnettet. Leidning av betong materiale skal leverast med gjennomfarga grå farge. Leidning av PVC-U materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PE materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PP materiale skal leverast med svart farge. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Generell bestemmelse Utførande entreprenør skal skriftlig stadfesta mottak og kontroll av alle leveransar. Utførande entreprenør har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokal bestemmelse Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/skadar. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning Generell bestemmelse Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast grenrøyr, elles kan ein nytta anboring. Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysinger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokal bestemmelse Ved nyanlegg skal bustadhushus tilknyttast i kum. Overvassrøyr frå sandfang kan tilkoplast med greinrør. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Leidning i kurve Side 36/41

284 Generell bestemmelse Som hovedregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10,00 meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50 % av det produsenten oppgjev som maksimum Bend i grøft Generell bestemmelse Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraums side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefabrikert overgang Trasé med stort fall Generell bestemmelse Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traséen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endelig løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Overvasskummar Generell bestemmelse Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokal bestemmelse Side 37/41

285 Nedstigingskum med diameter minst 1200 mm skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren som hovudregel vere 600 mm. Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal tettast slik at god hydraulisk vassføring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamling av avløpssøppel. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummar Generell bestemmelse Største avstand mellom overvasskummar er 80 m. Lokal bestemmelse For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 50 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Generell bestemmelse Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tettleiksprøving Generell bestemmelse Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Sandfang/bekkeinntak Generell bestemmelse Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang. Side 38/41

286 Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist. Lokal bestemmelse Langs kantstein: Sandfangskum skal som hovudregel ha diameter Ø 650 mm BTG eller Ø 600 PP/DV og vassdjupne minimum 900 mm. Sandfangkummen skal ha dykka utløp minimumsdimensjon 150 mm. 7.A Andre krav Generell bestemmelse Lokal bestemmelse Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommunalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem dvs. spillvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då liggje så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem. Røyr og røyrdelar i plast skal ha svart farge. Gjeld også stigerøyr i minikummar. Side 39/41

287 8 Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Der det er teknisk/økonomisk mogleg skal det leggjast separatsystem. 8.1 Sand- og steinfang Generell bestemmelse Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokal bestemmelse Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i samsvar med vedlegg A8; Steinfangkum. 8.2 Regnvassoverløp Generell bestemmelse Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 74, PTA. Regnvannsoverløp. Valg av løsning og utforming. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 40/41

288 4 Grøfter og leidningsutføring Side 41/41

289 Vedlegg B1 Hareid kommune Giske kommune Sande kommune Stranda kommune Sykkylven Energi Herøy kommune Sandøy kommune Skodje kommune Sula kommune Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg April 2015

290 Innhaldsliste 1 INNLEIING Generelt Anlegg som krev rapportering Praktisk informasjon INNHALD I RAPPORTEN Teikningar Leidningsplan Lengdeprofil Kumskisser Digitale bilete Videorapporter INNMÅLING Leidningar Installasjonar Installasjonar med lokk Installasjonar utan lokk Objekttypar Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Filformat og levering av data Kontrollrapportar INNMÅLING AV PRIVATE VA ANLEGG Leidningsplan Leidningsplan Kumskisser Innmåling med koordinatar Kontrollrapportar... 7 Vedlegg 1: Symbol leidningsanlegg Vedlegg 2: Kontrollskjema for innmåling

291 1 Innleiing 1.1 Generelt Dette dokumentet gir oversikt over, og sett krav til innmåling og dokumentasjon som skal rapporterast til kommunen ved ferdigstilling av VA-anlegg som skal overtakast og driftast av kommunen. Med VA-anlegg blir det meint vann- og avløpsledninger med tilhøyrande installasjonar, jfr. kapittel 3.9. Rapporteringa er det viktigaste grunnlaget for utføring, drift og vedlikehald på disse anlegga. Eventuelle krav til røyrinspeksjon, tetthetsprøving og desinfisering er ikkje omfatta av dette dokumentet. Personell som skal utføre innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg må ha inngåande kjennskap til dette dokumentet. Utførar er ansvarleg for at nødvendig opplæring blir gitt. 1.2 Anlegg som krev rapportering Det blir kravd rapportering for: Kommunale anlegg (anlegg som skal overtakast av kommunen for drift og vedlikehald) Private anlegg (anlegg som ikkje skal overtakast av kommunen) For anlegg som berre omfattar private stikkleidningar, kan det leverast mindre omfattande sluttdokumentasjon i samsvar med Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Det blir kravd rapportering for alle nye anlegg. Ved driftstiltak skal det leverast sluttdokumentasjon når tiltaket medfører meir enn 10 meter ny eller renovert leidning. Det skal leverast separate rapportar for kommunale VA-anlegg og private VA-anlegg. 1.3 Praktisk informasjon All sluttdokumentasjon for eitt anlegg skal samlast i ein rapport. Det skal leverast 1 sett av følgjande: Leverast i papirformat: Trykkprøvingsrapportar Tetthetsprøvingsrapportar Dokumentasjon på desinfisering Kumskisser Leverast i digitalt format: Bilete Videorapportar Digitale innmålingar av VA-anlegg All digital informasjon skal samlast på ein CD, evt. ein minnepinne. DVD/minnepinne må merkast slik at det går klart fram kva for anlegg informasjonen gjeld. Sivilingeniør Tobias Dahle Side 1

292 Anlegget kan overtakast når all dokumentasjon i samsvar med denne rettleiaren er levert og godkjent av kommunen. 2 Innhald i rapporten 2.1 Teikningar Det skal leverast «Som bygd»-teikningar av alle teikninar tilknyt anlegget. Revisjon «Som bygd» skal tydeleg gå fram på teikningane, med tekst og dato. 2.2 Leidningsplan Leidningsplan skal leverast i målestokk 1:500 eller 1:1000. Planen skal vise eksisterande leidningsnett utanfor gjeldande trasear og «som bygd» leidningsnett, som inngår i planteikningar frå prosjekterande. Det skal gå fram av leidningsplanen kor drenering frå vasskummen er ført. Det blir og vist til normteikning A1. Alle leidningane som er omfatta skal visast med fargekoder; Leidning Farge Symbol Vatn Blå Spillvatn Grøn Spillvatn trykkleidning Grøn Felles SP/OV Rød Overvann Svart Overløp Svart Drens Brun Teikningar skal leverast med fargekoding på eksisterande leidningar, som skal teiknast ut med tynn strek. Nytt anlegg/nye leidningar skal teiknast med tjukkare fargestrek. Nedlagde heile røyr som framleis ligg i bakken, skal visast med kryss på planen. Røyr som fysisk er fjerna frå grøfta eller knust/oppskoren skal merkast «fjerna». 2.3 Lengdeprofil Lengdeprofil skal leverast i målestokk 1:1000/1:200 eller 1:500/1:100. Det blir og vist til normteikning A1. Følgjande skal gå fram av lengdeprofil: Leidningstype Leidningsdiameter omtalt med ytre eller indre diameter, avhengig av røyrmaterialet Materialtype med tilvising til NS-EN for røyrtype Røyrkvalitet som trykklasse. SDR-verdi, ringstivhet og tillatt overfylling for armerte betongrør Høgde Fall Grunnforhold Evt. isolerte strekninger Evt., utført botnforsterkning Evt. grøftestengsel Sivilingeniør Tobias Dahle Side 2

293 2.4 Kumskisser Nummerering av kummane skal samsvare med nummerering i innlevert leidningsplan. Vasskummar Alle nye vasskummar skal visast med minimum systemskisse av innhald og diameter for stengeventilar og anna utstyr, sjå eksempel i normteikning A 4. Skisse av vasskum kan også utarbeidast i f.eks. VARDAK. Avløpskummar Alle nye avløpskummar og sandfangkummer skal skisserast med inn- og utløpsrøyr. I skissa skal fallretning, leidningstype, dimensjon og materiale visast, sjå eksempel i normtegning A 6. Løp i kummen som ikkje er i bruk, skal merkast «Plugga». 2.5 Digitale bilete VA-kummer skal fotograferast med digitalt kamera. Det skal takast bilete for minimum kvar 50. meter, oftare dersom tilhøva skulle tilseie det. Bileta skal vere orientert mot nord, dvs at opp på bildet peikar mot nord. I tillegg skal det på bilda vere ein nord-indikator (noe fysisk som peker mot nord). Bend med forankring skal også fotograferast før gjenfylling av grøfta. Bildene skal leveres digitalt, på *.jpg-format. Filene skal gjevast namn med nummer i samsvar til nummerering i kumskisser og leidningsplan. Dersom det blir tekne fleire bilete av same installasjonen, skal filene gjevast namn med nummer pluss eit løpenummer. Eksempel: VK1_a.jpg, VK1_b.jpg etc. 2.6 Videorapporter Det skal leverast videorapporter for innvendig inspeksjon av sjølvfallsleidningar og utvendig inspeksjon av sjøleidningar. Rapporten skal vedlegges teikning som tydelig angir kva for strekningar dei ulike filene omfattar. Filene gjevast namn med tilvising til namn på kummane, som for eksempel SP16 SP17. 3 Innmåling VA-leidningar med tilhøyrande installasjonar skal koordinatfestast med X, Y og Z. I dette kapittelet er det gitt ein detaljert omtale/beskrivelse for kva som skal målast, korleis dette skal utførast. I tillegg er det oppskrift på korleis innmålingsdataene skal overleverast, slik at dei enkelt kan importerast til kommunen si programvare. Sjå vedlegg 1 for oversikt over aktuelle objektkoder som skal brukast ved innmålinga. 3.1 Leidningar Alle leidningar, inkludert stikkleidninger, skal leverast som linjeobjekt i innmålingsdataene. Linjeobjekt skal vere samanhengande frå eit installasjonspunkt til neste installasjonspunkt. Sivilingeniør Tobias Dahle Side 3

294 Sjølvfallsleidningar skal alltid målast i fallretning, slik at retninga på linjeobjektet stemmer med fallretninga på leidningen. Leidningar skal målast i alle knekkpunkt, dvs. alle vertikale/horisontale bend og knekk i skøytar. Leidningar som er lagt i kurve skal målast minst kvar 10 meter. Alle overgangar utanfor kum skal målast, for eksempel overgang frå ein dimensjon til ein annan, eller overgang frå eit materiale til eit anna. Dette gjeld også stikkleidningar. Høgde skal målast som utvendig topp røyr for trykkleidningar (vassleidningar, pumpeleidningar og dykkerleidningar). For sjølvfallsleidninger skal høgde målast som innvendig botn røyr. Sjå figur 1. X,Y,Z X,Y,Z Trykkleidning Sjølvfallsleidning Figur 1. Måling av leidningshøgde. 3.2 Installasjonar Installasjonar skal leverast som punktobjekt i innmålingsdataene. Følgjande installasjonar skal målast; Kum Pumpekum Reduksjonskum Sandfangskum Sluk/rist Forgreining (utanfor kum) Anboring Bakkekran stoppekran Stakeluke/punkt Overløp Hydrant Inntak (av råvatn) Olje-, feitt- og slamavskiller Septiktank Utslipp Bekkeinntak For følgjande installasjonar skal hjørnene på bygget/bassenget (yttergrenser) målast inn og leverast som linjeobjekt eller flater: Side 4 Sivilingeniør Tobias Dahle

295 Reinseanlegg Pumpestasjon Basseng 3.2 Installasjonar med lokk Alle installasjonar med lokk skal målast med X, Y og Z i senter topp lokk. I tillegg skal høgda målast på nedste punkt i senter av installasjonen. Denne høgda skal vises som attributt til punktobjektet. Figur 2 syner innmåling av ein typisk avløpskum og ein typisk vasskum. X, Y og Z Senter topp lokk X, Y og Z Senter topp Vassleidning Z (attributt) Bunn renne Z (attributt) Botn kum Avløpskum Vasskum Figur 2. Innmåling av avløpskum og vasskum (snitt). 3.3 Installasjonar utan lokk Installasjonar utan lokk, dvs. inntak, utslipp, forgreining, anboring og bakkekran, skal målast med X, Y og Z utvendig topp røyr (sjå figur 1). Ved forgreining/anboring er det hovudleidning som skal målast (sjå figur 3). X, Y og Z X, Y og Z Figur 3. Innmåling av forgreining og anboring (plan). Sivilingeniør Tobias Dahle Side 5

296 3.4 Objekttypar Alle leidningar og installasjonar skal beskrivast med objekttype i innmålingsdataene. Uavhengig av filformat, skal objekttypane i SOSI-standarden brukast. Aktuelle objekttypar er lista i vedlegg B1. Viktig!: I tidligare versjonar av SOSI-standarden ble temakoder bruktt, dvs. ein kum blei kalla temakode I dag heiter objekttypen «Kum», og det er dette namnet som nå skal brukast. 3.5 Koordinatsystem og krav til nøyaktighet Alle koordinatar skal registrerast i UTM EUREF89 Sone 32 med nøyaktighet på +/- 0,15 meter. Alle høgder skal visast som meter over havet med nøyaktighet på +/- 0,05 meter. 3.6 Filformat og levering av data I utgangspunktet skal SOSI-format brukast. Bruk av anna filformat skal avklarast med VAansvarleg i kommunen. SOSI-hovud skal innehalde koordinatsystem og vertikalt datum. 3.7 Kontrollrapportar Tetthetsprøving av vass- og avløpsleidningar Skjema for utført tetthetsprøving (NS) skal leggast ved rapporten Røyrinspeksjon av avløpsleidningar Rapport for utført røyrinspeksjon (rapportskjema fra NORVAR-rapport) skal leggast ved. Alle rapportar skal vere signerte og godkjent av VA ansvarleg i kommunen. Røyrinspeksjonen skal leverast på f.eks. WinCan8 format, NORVAR rapport mal og bestå av: - Eitt sett papirkopi (inkl. kart påmerka kontrollert strekning) - Prosjekt-filer på DVD Desinfeksjon av vassleidning Rapport for utført desinfeksjon skal leggast ved. Tetthetsprøving av kummar Rapport for utført tetthetsprøving av kummar skal leggast ved, dersom dette er omtalt/kravd i konkurransegrunnlag. 4 Innmåling av private VA-anlegg 4.1 Leidningsplan Det leverast ein ledningsplan i målestokk 1:1000. Planen skal vise eksisterande leidningsnett utanfor aktuelle trasear og «som bygd»- leidningsnett i nye/nedlagte trasear. Nedlagde trasear skal visast i planen. Sivilingeniør Tobias Dahle Side 6

297 Alle aktuelle leidningar skal vises med fargekodar; Ledning Farge Symbol Vatn Blå Spillvann Grønn Felles SP/OV Rød Overvann Svart Overløp Svart Drens Brun Det skal gå fram tydeleg kva som er eksisterande og kva som er nye leidningar. 4.2 Leidningsplan Skal vise leidningseigenskapar som: Leidningstype Leidningsdiameter (oppgis som ytre eller indre diameter avhengig av røyrmaterialet) Trykklasse for røyr Høgder 4.3 Kumskisser Vasskummar Alle nye vasskummar skal visast med minimum systemskisse av innhald. Avløpskummar Alle nye avløpskummar og sandfangskummar skal skisserast med inn- og utløpsrøyr. Minikummar skal avmerkast på planen. 4.4 Innmåling med koordinatar Følgjande punkter skal innmålast med X, Y og Z-koordinatar: Kummar Tilknytingspunkt Større avgreiningar utanfor kum Innmålte objekt skal leverast digitalt på SOSI-format. Dataene kan leverast på ein CD eller sendast på e-post til kommunen. 4.5 Kontrollrapportar Tetthetsprøving av vass- og avløpsleidningar Skjema for utført tetthetsprøving (NS) skal leggjast ved rapporten Røyrinspeksjon av avløpsleidningar Skjema for utført røyrinspeksjon skal leggast ved rapporten. Desinfeksjon av vassleidning Skjema for utført desinfeksjon skal leggjast ved rapporten. Feilføringskontroll for avløpsleidningar Rapport for utført feilføringskontroll på fastlagt skjema skal leggjast ved Sivilingeniør Tobias Dahle Side 7

298 Vedlegg 1 Utstyr Symbol Utstyr Symbol Ledning Mengdemåler Blindflens vertikal Trykkmåler Blindflens horisontal Reduksjonsventil Kum med brannventil Kran (stoppekran) Brannventil m/ stengeventil Lufteventil Stengeventil Ledningslokk Pumpe Utviser Overgang Utviser m/ stengeventil Terskel (overløp) Tilleggstabell for detaljert kumskisse for vann. Se også normtegning A18. Utstyr Symbol Utstyr Symbol Flenserør Flenset T-rør m/brannvent. avstikker Stengeventil Flensemuffe Flenset T-rør m/brannvent. avstikker og brannventil Stengeventil m/ blindflens Kombiarmatur m/brannventil Reduksjonsflens Ledning m/stoppekran Lufteventil Vedlegg 1: Symbol for utstyr på leidningsnettet Side 1

299 Vedlegg 2 Dette skjemaet skal fyllast ut av utførar og leverast saman med dokumentasjonen og kontrollerklæring. Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Prosjektnavn Prosjekt Beskrivelse Adresse Postnr Poststed Eiendom/ byggested Gnr Bnr Festenr Seksjonsnr Foretak Utfører av innmåling og dok. Adresse Postnr Poststed Kontaktperson Telefon Mobil Følgende dokumentasjon foreligger (kryss av i venstre kolonne): Innmålingsdata Koordinatsys. Filformat Oversiktskart Målestokk Kumskisser Antall Innmåling og dok. Digitale bilder/video Som bygget tegn. Antall Antall Filformat Filformat Merknader (bruk evt. eget ark) Underskrift Innmåling og dokumentasjon er utført i henhold til: Krav til innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg. Eventuelle avvik fremgår av dette kontrollskjema. Dato Utførers underskrift Blokkbokstaver Vedlegg 2: Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon Side 1

300 Statens vegvesen GEOTEKNISK NOTAT Til: Vegavdeling MR v/andreas Bergby Kopi: Bjørn Sunde, Jiali Xian Oppdrag: Fv. 61 Furneskrysset Murar. Berekningsnotat. Oppdragsgivar: Statens vegvesen Region midt Vegavdeling MR Dato: Planfase: Byggjefase Geot. kategori: 2 Oppdragsnr: Kommune: Sula Vegnr: Fv. 61 Dokumentnr.: GEOT-N2 UTM 33 ref: N Ø50932 EUREF89 HP: 01 Km: 1,5 Ant. vedlegg: 5 Utarbeidd av: Gunnar Øvrelid Djup Sign.: Kontrollert av: Ove Strømme Sign.: Fv. 61 Furneskrysset, Murar Orientering Det skal byggjast nytt Furneskryss på fv. 61, der fv. 657 tar av mot Sula. Bakgrunnen for tiltaket er behov for betre trafikkflyt og trafikktryggleik. Figur 1: Oversiktskart Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 1 av 2

301 Som det framgår av Geoteknisk Rapport (40083-GEOT-R1), så er prosjektet endra ein del. Hovudgrepet no er at det blir bygd høgresvingefelt på fv. 61. Som konsekvens av dette blir det nødvendig med murar ved Sulavegen 398 og Furnesvegen 85 for å redusere inngrepet på desse eigedomane. Murane blir opptil ca. 4 meter høge. Grunnforhold Det er gode grunnforhold, med berg og fast morene i antatt fundamentnivå. Vi viser til vedlegg 3. Resultat Berekningar utførte med vegvesenets eige reknearkprogram viser at ein ca.4 meter høg tørrmur med fronthelling 3:1 (standard murhelling i vegvesenet) fundamentert på sprengsteinsåle på berg eller fast morene og bakfylling av komprimert lagvis oppbygd sprengstein i max. helling ca. 1:1,56(brattaste teoretiske helling tanφ/1,4) treng å ha minimumbreidde 1,8 meter i botn og 1,3 meter i topp for å vere stabil. Då murhøgde er under 5 meter er det ikkje krav om kontroll hos Vegdirektoratet. Vedlegg 1: Planteikning 2: Tverrprofil (NB: Tverrprofila er teikna ut i 1:1,5, og er difor ikkje heilt korrekte) 3: Plan- og profilteikningar frå geoteknisk rapport, GEOT-R1. 4: Prinsippteikning Tørrmur 5: Berekningar Tørrmur Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2 av 2

302 Vedlegg 1

303 Mur ved Sulavegen 398, markert som mur 1 på planteikning, vedlegg1. Vedlegg 2 NB: Maksimal fyllingshelling bak murar er 1:1,56

304

305

306

307 Mur ved Furnesvegen 85, markert som mur 2 på planteikning, V1.

308

309

310

311

312

313 Vedlegg 3

314

315

316

317

318

319

320

321

322

323

324 :19 BILAG 5 0PPDRAGSNR.: Dimensjonering PROSJEKT: E6 Soknedal av tørrmurer PROFIL: i henhold til KOMMENTARER: håndbok kap. 9 Beta-versjon januar INNDATA Geometri av mur og terrengforhold foran og bak mur γ m materialfaktor 1,40 1/tanβ terrenghelning over/bakenfor muren 1,56 q γ last bak muren inkl. lastfaktor 0,0 H murhøyde inkl. fotdybde 4,2 D murens fotdybde 0,5 d murens helning 3,0 b b ekstra bredde av bunnblokk(er) 0,0 b murens bredde ved bunn 1,8 b t murens bredde øverst 1,3 1/tanα terrenghelning foran muren 7,00 r v ruhet bak muren 0,30 γ vegg spes. tyngde for muren 23,0 Masser bak muren (middel av bakfyll og originale løsmasser) for beregning av jordtrykk a/a e attraksjon/ekv. attraksjon bak mur 5,0 γ bak spesifikk tyngde bak muren 20,0 φ bak friksjonsvinkel for matr. bak muren 42,0 Masser under eller foran muren for bæreevneberegningene a under attraksjon under mur 5,0 γ' under midl. eff. tyngde for matr. under mur 15,0 φ under friksjonsvinkel for matr. under muren 43,0 γ' over eff. tyngde for matr. over murnivå 20,0 BEREGNING AV JORDTRYKK OG LASTER tanρ bak mob. friksjonsvinkel bak mur 0,64 d b helning av bakkant mur 4,67 tanρ under mob. friksjonsvinkel under mur 0,67 δ murhelning for K δ -beregning 12,1 s hellende terreng bak mur 0,997 t hellende terreng bak mur 0,004 K A ukorr. jordtrykkskoeffisient 0,660 K δ korreksjon for hellende vegg 0,760 K A korr korrigert jordtrykkskoeffisient 0,502 E a samlet jordtrykk på bakkant mur 83,3 c 1 tilhørende momentarm 1,40 G v murens vekt 149,7 c 3 tilhørende momentarm 0,36 T A skjærkraft på bakskråning 20,1 c 2 tilhørende momentarm -0,30 R v vertikalresultant 169,8 c 4 tilhørende momentarm 0,96 BEREGNING AV BÆREEVNE e vertikalresultantens eksentrisitet 0,06 b 0 effektiv fundamentbredde 1,49 q v vertikalspenning, gjennomsnittlig 113,9 r b RUHET I FUNDAMENTFUGE 0,705 Krav til r b mindre eller lik 0,80 Krav til maksimal ruhet i fundamentfuge innfridd N γ bæreevnefaktor 3,8 N q bæreevnefaktor 8,7 f sq red.faktor for skrånende terreng 0,66 f sa red.faktor for skrånende terreng 0,83 σ v TILLATT OVERFØRT FUNDAMENTTRYKK 116,4 Krav σ v > q v og r b < krav OK Krav til maksimalt tillatt overført fundamenttrykk innfridd g under Beskrivelse av regneark for dimensjonering av tørr-/natursteinsmurer Regnearket baserer seg delvis på en mal opprinnelig utarbeidet av Karl Sigurd Fredriksen (rapport nr. 101 i Laboratorieserien) og deretter videreutvikelet av Ove Lars Strømme og Arild Sleipnes. Regnearket beregner jordtrykk mot hellende bakflate av murfronten i stedet for mot trekantkile bak murfronten som hos Fredriksen. Dermed flyttes også 0-punkt for beregning av momenter og momentarmer til bakkant av nedre steinblokk. Negative jordtrykk i toppen av muren (aktuellt dersom attraksjon angis for massene bak muren) negliseres i beregningene. Skjærkraft, T på bakskråningen er også medtatt i beregningene. Regnearket benytter samme notasjoner som håndbok utgave 2010 og det henvises til figur 9.6 og kap Det er lagt til rutiner for automatisk beregning av faktorene K A, K δ, N q, N γ, f sq og f sa. Formelverket er i henhold til 2010 utgaven av håndbok 016. I dette ligger også de nødvendige justeringene med hensyn hellende terreng foran og bak muren samt helning av bakskråningen i forbindelse med beregning av jordtrykk og bæreevne. Kravet til ruhet i fundamentfugen gjelder for grus og sprengtstein under såle ved φ større eller lik 32 og for leire og silt ved mindre friksjonsvinkel. Skrått terreng foran såle antas når 1/tanα er mindre enn 10. Effektiv bredde, b 0 av muren settes til 90% av bunnblokkens bredde minus 2 ganger lastresultantens eksentrisitet med fortegn. I tillegg er det lagt inn krav om at b 0 ikke skal være større enn total bredde av bunn mur inkl.eventuelle ekstra bredde av bunnblokk(er). Ekstra bredde av bunnblokker, b b tas kun med i beregningen av b 0 dersom vertikalresultantes eksentrisitet er negativ. Det er viktig å være klar over at regneark har begrensninger ved bruk og man må vurdere om geometrien i hvert enkelt tilfelle kan forenkles til å gi tilfredsstillende nøyaktighet. Ved beregning av bæreevne må man gi inn midlere effektiv tyngdetetthet under muren, g' under med virkning til dybde inntil 1,5 x B 0 ved beregning av Ng leddet. Grunnvann i terreng gir g' under = g under og grunnvann dypere enn 1,5 x Bo gir g' = g. Ved grunnvann f.eks. 2 m under terreng må midlere verdi vurderes skjønnsmessig. For beregning av overlagring foran/over murfot gis verdi for g' over, Legg merke til definisjon av fotdybde i figuren ovenfor Arild Sleipnes 6. mars 2007 versjon 1.3 / Hermann Bruun 11. januar 2012 versjon 2.0 g over Mellomregninger: Beregning av Nγ etter BOSS-76: Beregning av Nγ etter BOSS-76: Krav til r b innfridd Ja tanρ 0,6661 tanρ 0,6926 Krav til korrigert σ v > q v innfridd Ja ruhet, r b 0,705 ruhet, r b 0,456 Samlet krav innfridd OK tanα 1,8676 tanα 1,9090 Krav til r b 0,8 N 3,4880 N 3,6444 ϕ bak 42,0 ρ (rad) 0,5876 ρ (rad) 0,6057 tanϕ bak 0,900 K p 6,54521 K p 7,08618 ϕ under 43,0 X 0 0,39303 X 0 0,75355 tanϕ under 0,933 X 0 tanpsi psi c Rot X c Diff N γ X 0 tanpsi psi c Rot X c Diff N γ B=K Akorr (p+a)-a -2,49 gammel 1 0, , , , , , , ,00 1 0, , , , , , , ,000 B settes lik 0 dersom den er mindre enn 0 0,00 gammel 2 0, , , , , , , ,00 2 0, , , , , , , ,000 E a (B<=0) 83,3 gammel 3 0, , , , , , , ,00 3 0, , , , , , , ,890 c 1 (B<=0) 1,40 gammel 4 0, , , , , , , ,78 4 0, , , , , , , ,900 E a (B>0) 78,0 gammel 5 0, , , , , , , ,77 5 0, , , , , , , ,899 c 1 (B>0) 1,31 gammel 6 0, , , , , , , ,77 6 0, , , , , , , ,899 Benyttet E a 83,255 revidert 7 0, , , , , , , ,77 7 0, , , , , , , ,899 Benyttet c 1 1,4 revidert 8 0, , , , , , , ,77 8 0, , , , , , , ,899 s for jordtrykk (settes til 0 for flatt terreng bak) 0, , , , , , , , ,77 9 0, , , , , , , ,899 π 3, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 r v (for jordtrykk) 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 r b (for bæreevne) 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 t (for jordtrykk) 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 tanρ for jordtrykk bak mur 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 ρ bak 32,75 NB! 15 0, , , , , , , , , , , , , , , ,899 tanρ for bæreevne under mur 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 ρ under 33, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 ρ under i radianer 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 f ω 0, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 ω 37, , , , , , , , , , , , , , , , ,899 ω i radianer 0,66 3,77 12,890 N 3,49 Reduksjonsfaktorer for hellende terreng (D) tanα 0,14 tan β Håndbok 016 kap utgaven α 8,13 0,14 Reduksjonsfaktorer for hellende terreng (D) α a i radianer 0,14 tan β f sa f sq tan β β f sa f sq s for bæreevne (helning nedenfor mur) 0, ,848 0,848 0,767 0,767 0,14 0, , , f η 0, ,829 1,000 0,714 1,000 α a i radianer 0, ,791 1,000 0,689 1,000 s for jordtrykk (settes til 0 for 0,000 η i radianer (tanη=fη tanα A ) 0, ,755 1,000 0,546 1,000 π 3, ,732 1,000 0,477 1,000 r v (for jordtrykk) 0,00 Beregning av K A 0, ,871 1,000 0,505 1,000 r b (for bæreevne) 0,456 Beregning av N q 8,660 > ,000 1,000 1,000 1,000 t (for jordtrykk) 0,000 Beregning av N γ 3,8 SAMLET 0,848 0,767 tanρ for jordtrykk bak mur 0,000 Beregning av f sq (og kontrollert for flatt terreng) 0,66 ρ bak 0,00 Beregning av f sa (og kontrollert for flatt terreng) 0,83 tanρ for bæreevne under mu 0,693 NY KONTROLL b+b b e ρ under 34,706 Beregning av maks b 0 1,80 b b tas kun med dersom eksentrisiteten, e er negativ 1,80 0,06 ρ under i radianer 0,606 Beregning av b 0 = 0.90*(b+b b )-2*e 1,49 f ω 0,241 Samlet b 0 1,49 Kontroll e bør være ω 24,730 ω i radianer 0,432 Korrigert jordtrykkskoeffisient for hellende vegg Forenklet beregning iht. figur 9.7 N 3,644 Helning av bakkant mur i radianer 1,3597 Dersom db < 0 gjelder ikke korrigering for Kd. tanα #DIV/0! Helning av bakkant mur i grader 77,91 Forenklet settes db = 0 og Kd = 1. α #DIV/0! Vinkel δ i grader 12,09 Murens vekt Gv med antatt vert. Vegg 149,7 α a i radianer #DIV/0! Mobilisert friksjonsvinkel bak mur i grader 32,75 s for bæreevne (helning nede #DIV/0! Vinkel δ i radianer 0,211 f η #DIV/0! Mobilisert friksjonsvinkel bak mur i radianer 0,5715 α a i radianer 0,48 K δ i henhold til kap ,760 η i radianer (tanη=fη tanα A ) #DIV/0! Krav til r b for varierende φ og hellning av terreng Antatt Leire og Silt når φ < 32 Antatt Sand, Grus og Sprengtstein når φ 32 Materiale under fundament etter friksjonsvinkel: Grus Skått terreng Krav til r b for leire 0,7 Skått terreng Krav til r b for grus 0,8 Samlet krav til r b 0,8 Nq 15,415 Jordtrykk mot tørrmur avhengig av qv og attraksjonen, kfr. HB016 figur 9.8, nytt versjon 2.0 Kontroll K A, korr * (qg+a)-a K A, korr * (qg+a)-a test om strekk i topp -2,49 K A, korr * (qg+a)-a <= 0 og H <= 5 m EA B mindre enn null og 83, c1 1,4 K A, korr * (qg+a)-a > 0 og H <= 5 m EA 78, c1 1, K A, korr * (qg+a)-a <= 0 og H > 5 m EA 84, c1 1, K A, korr * (qg+a)-a > 0 og H > 5 m EA 76, c1 1, Valgt EA 83, Valgt c1 1,4 \\svv4p15afil02\felles\berg og Geoteknikk\Oppdrag\Fv 61 (gml Rv 61)\Fv61 FurnesX Byggjeplan\06 Rapporter og Notater\Notat Mur\V5