KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt: Fv. 61 GSV Almestad-Gurskebotn. Parsell: HP07 km: 13,2-14,8. Kommune: Sande kommune

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG Prosjekt: Fv. 61 GSV Almestad-Gurskebotn Parsell: HP07 km: 13,2-14,8 Kommune: Sande kommune Region midt Ålesund kontorsted Dato:

2 Statens vegvesen Region midt A0-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: fv. G/S-veg Almestad-Gurskebotn Parsell: HP 07 Km: 13,2-14,8 Tilbudsnummer: 16/10151 Maldokument, bygging, versjon

3 Statens vegvesen Region midt A0-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Prosjektinformasjon D2-2 Generelle krav til dokumentasjonen D2-3 Objektkodeliste iht. håndbok V 770 Modellgrunnlag kap. 3 D2-4 Tegningsgrunnlag iht. håndbok R700 D2-5.1 Geotekniske og geologiske rapporter D2-5.2 SHA-plan D2-5.3 VA Norm for Sunnmøre D2-5.4 Underlag til konkurransegrunlaget Sande kommune D2-5.5 Bestillingsliste skilt og oppsettingsutstyr Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokument, bygging, versjon

4 Statens vegvesen Region midt A1-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-D1 og E Datafiler med mengder fra kap D D2-1 Prosjektinformasjon (iht. håndbok V770, tidl. 138) D2-2 Generelle krav til dokumentasjonen D2-3 Objektkodeliste iht. håndbok V 770 Modellgrunnlag kap D2-4 Tegningsgrunnlag iht. håndbok R D2-5.1 Geoteknisk notat datert , med oppdatert vedlegg fra D2-5.2 SHA-plan D2-5.3 VA Norm for Sunnmøre mai 1 10 D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande april 1 kommune 11 Prosesskoden: Håndbok R761 Prosesskode 1 Håndbok R762 Prosesskode URL URL 12 Vegbygging, håndbok N URL 13 Arbeid på og ved veg, håndbok N URL 14 Modellgrunnlag (iht. håndbok V URL 15 Tegningsgrunnlag (iht. håndbok R URL 16 Avfallshåndtering, håndbok R URL 17 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok N URL 18 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 19 Reseptorienterte asfaltkontrakter, kontroll og dokumentasjon av utførelse, Teknologirapport Vedlegg 3 foreligger i ny versjon. Utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 20 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 21 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 22 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 23 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 24 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev Maldokument, bygging, versjon URL URL URL URL 2005 URL URL URL Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL

5 Statens vegvesen Region midt A1-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell 25 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 26 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 27 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra 28 NA-rundskriv2013/04: Tiltak for å unngå sprengningsulykker DATO Antall vedlagte eks. URL URL URL URL URL 29 D2-5.5 Bestillingsliste skilt og oppsettingsutstyr URL URL Statens vegvesens håndbøker har nye nummer fra 1. juni Se håndboksidene for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og tabeller som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det vil forekomme referanser til gammelt håndboknummer, da det totale omfang av referanser i dokumentene er stort. Av praktiske grunner skal derfor referanser til gammelt håndboknummer være likestilt med referanser til nytt nummer. Det vil fortsatt være dokumenter med referanser til tidligere håndboknummer, som f. eks. rundskriv. Gyldigheten av disse, og mulige krav som fremgår av disse, endres ikke av omnummereringen. Maldokument, bygging, versjon

6

7 Statens vegvesen Region midt A3-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Elvemuslinger Kryssing av fv.61 (avgraving)... 3 Maldokument, bygging, versjon

8 Statens vegvesen Region midt A3-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang På strekningen fv. 61 Almestad-Gurskebotn i Sande kommune skal det bygges gang- og sykkelveg, på ca meter. Dette skal gi en trygg gangvegløsning mellom boliger langs oversiden av vegen frem til butikk, skole og kryss med fv. 10. I forbindelse med arbeidet skal det bygges en ny bru over Vågselva, bruen er dimensjonert slik at den kan benyttes til vegomlegging når eventuelt en ny kjørebru skal bygges. Det er registrert elvemuslinger i elven, og det er derfor restriksjoner i forbindelse med arbeidet ved elven. Det skal også etableres veglys langs hele strekningen, og to busslommer skal oppgraderes til universell standard. I tillegg skal det legges ny vannledning og spillvannsledninger på deler av strekningen for Sande kommune. 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/sveger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper. Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Maldokument, bygging, versjon

9 Statens vegvesen Region midt A3-3 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Anleggsområdet er langs fylkesveg 61 i Sande kommune, fra Almestad til Gurskebotn (ca meter) 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Mesta Drift AS har driftskontrakten i det aktuelle området. 10 Spesielle forhold 10.1 Elvemuslinger Det er registrert elvemuslinger i Vågselva, aktuelle restriksjoner og tiltak for å sikre elvemuslingen er beskrevet i egne prosesser i kapittel D Kryssing av fv.61 (avgraving) I forbindelse med utskifting av flere stikkrenner, settes det krav om at fylkesvegen må ha fast dekke igjennom hele vinteren, oljegrus er ikke ansett som fast dekke. Maldokument, bygging, versjon

10 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Kostnader for utarbeidelse av tilbud Tilbudets utforming Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget Avslutning av konkurransen Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA... 2 Maldokument, versjon

11 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler 1.1 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. 1.2 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 1.3 Tilbudets utforming Telefaks, e-post eller annen form for elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser mv. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser mv. på elektronisk middel erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 1.4 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 1.5 Avvik fra konkurransegrunnlaget Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud. 1.6 Avslutning av konkurransen Innsendte tilbud vil ikke bli returnert. 1.7 Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA For klage som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Regionvegsjefen rett innklaget. Maldokument, versjon

12 Statens vegvesen Region midt B2-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt Skatteattester Arbeidsfellesskap Krav til kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Systematisk HMS-arbeid Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Nøkkelpersoners kompetanse Organisering... 4 Maldokument, bygging, versjon

13 Statens vegvesen Region midt B2-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kapittel E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa) (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist. 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfellesskap Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Det skal gis en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av arbeidsfellesskapet inkl. deltagernes organisasjonsnummer. Tilbyder må da sørge for å dokumentere hvordan kompetansekravene skal oppfylles av deltakerne. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Maldokument, bygging, versjon

14 Statens vegvesen Region midt B2-3 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Der tilbyderen må støtte seg på andre for å bli kvalifisert, må tilbyderen dokumentere overfor oppdragsgiver at den vil ha rådighet over de nødvendige ressursene. Dette kan dokumenteres ved at tilbyderen fremlegger en gjensidig forpliktelseserklæring eller tilsvarende Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: Dokumentasjon av utført kvalitet Oppfyllelse av kontrakter Etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS Etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår Overholdelse av frister Oppfølging i reklamasjonstiden Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. Maldokument, bygging, versjon

15 Statens vegvesen Region midt B2-4 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner HMS Systematisk HMS-arbeid Tilbyder skal ha system og rutiner som sikrer at HMS-arbeidet drives på en systematisk måte iht. internkontrollforskriften, jf. bekreftelse i E5 tilbudsskjema. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravet for hver enkelt av deltakerne. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 4.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Dokumentasjonskrav: Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Organisering Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten med tanke på hva hovedentreprenør skal utføre av kontrakten, og hva eventuelt Maldokument, bygging, versjon

16 Statens vegvesen Region midt B2-5 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner underentreprenør(-er) skal utføre av kontrakten, fordelt på de forskjellige fagfeltene. Jf. Kapittel E2, pkt , skjema E Maldokument, bygging, versjon

17 Statens vegvesen Region midt B3-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Taktisk prising... 3 Maldokument, bygging, versjon

18 Statens vegvesen Region midt B3-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 3 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn" 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 6 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. Maldokument, bygging, versjon

19 Statens vegvesen Region midt B3-3 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok R761 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen Er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg Påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte Bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten I sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud Vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. Maldokument, bygging, versjon

20 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

21 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav. Arbeidskraft Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandling Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan HMS-kort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Kjemiske produkter... 19

22 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 24

23 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav. Arbeidskraft. 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenører og/eller innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

24 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender arbeidskraft som er ulovlig eller som ikke oppfyller kravene i kontrakten, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Dersom iverksettelse av dagmulkt ikke fører til retting av forholdet, kan byggherren heve kontrakten. Heving av kontrakten gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne, eller alle der det er flere enn to. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige

25 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199, del 2 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199, del 2 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.

26 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

27 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte med tilhørende samhandling Opplegg for samhandling, som i hovedsak skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes, skal avklares og avtales i oppstartsmøte. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingen skal som minimum omfatte: 1) Personer, roller, samarbeid Bli kjent Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen. Roller, ansvar og fullmakter Møtestruktur Kommunikasjon 2) Gjennomgang av kontrakten Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet, kap D1 3) Helse, miljø og sikkerhet Partenes ansvar Kontroll og oppfølging Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Kan partene hjelpe hverandre? 4) Håndtering av tvister Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer kontraktens bestemmelser kap C2, pkt 9 Samarbeidsmøter. Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art Rutiner for varsler og svar håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingen gjennomføres i tidligfase, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering i et samhandlingsdokument som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter og samarbeidsmøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

28 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samarbeidsmøter For kontrakter med varighet mer enn 1 år skal det holdes samarbeidsmøte hver 3. måned det første året. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Første møte skal holdes innen en måned etter at samhandlingen i tidligfase er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes/iverksettes. Hvis forholdet mellom partene fungerer godt uten spesielle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold, mulige tvister etc, kan hyppigheten av samarbeidsmøtene tas opp til vurdering etter det første året. Hyppigheten kan imidlertid ikke reduseres til mindre enn 2 møter pr år. For kontrakter med varighet på inntil 1 år holdes det første samarbeidsmøtet innen en måned etter at samhandlingen er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om det og senest halvveis i kontraktsperioden. I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre basert på en skriftlig rapport. Hvilke temaer som anses relevant for den aktuelle kontrakt og hva som kreves belyst i den skriftlige rapporten, skal avklares i samhandlingen før byggestart og inngå i samhandlingsdokumentet. Status knyttet til samarbeidsforhold og ev. forslag til forbedringer skal alltid være tema i samarbeidsmøtet. Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken skal partene bringe inn en «ekspert» med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet. Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon/ forklaring.

29 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Eksperten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning. Endelig beslutning kan bety at partene blir enig om hvordan tvisten skal løses eller at tvisten er av en slik art at partene blir enig om at tvisten skal avklares av domstolene. Kostnader forbundet med bruk av ekspert skal deles likt mellom partene. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

30 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter.

31 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet. Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør. Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

32 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk

33 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

34 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.

35 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd å ha konferert med byggherren. Generelt skal det henvises til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen HMS-kort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få

36 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen se enkeltkort, få kopi av enkeltkort på forespørsel og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige HMS-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart sammen med forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen. Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning som det er søkt om godkjenning av før ordningen er formelt godkjent Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i

37 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger, sikker jobb analyse (SJA) og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte. Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet, og signeres av disse Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i retningslinjer håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, pkt Jakke for manuell dirigering. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

38 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS- EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko. Arbeidshansker. Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. For arbeider innen drift og vedlikehold hvor kravet til hjelm ikke virker hensiktsmessig, kan entreprenøren fravike kravet dersom risikovurdering viser at dette er fullt forsvarlig. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv.

39 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarriere ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Redningsvest skal alltid brukes ved arbeid på, over eller nær vann der sikkerheten ikke er ivaretatt på andre måter Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker (K5-hendelser) eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (K4-hendelser). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredje part, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Statens vegvesens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for

40 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktsarbeidet. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Der det finnes lokale retningslinjer som er strengere enn de som framgår av T1442, skal disse følges. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning KFA. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,

41 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Entreprenøren innhenter fullmakt fra byggherren til å registrere farlig avfall på vegne av byggherren i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted. 6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

42 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig 3) Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Yrkessykdom/ yrkesskade Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18. Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver.

43 Statens vegvesen C2-23 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Begrepsforklaring: DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM All krevd dokumentasjon vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM skal overleveres byggherren i henhold til de krav og frister som er gitt i de enkelte punkter Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.

44 Statens vegvesen C2-24 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

45 Statens vegvesen Region midt C3-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Kvalitetssystem Kompetansekrav Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Arbeidsvarsling Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Prisregulering Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Heftelser Maldokument, 8406, bygging, versjon

46 Statens vegvesen Region midt C3-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Sprengningsarbeider Transport av sprengstoff Sprengningsplaner Salveplaner Bergsprengningsleder Bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Maldokument, 8406, bygging, versjon

47 Statens vegvesen Region midt C3-3 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandling Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 9. For denne kontrakten er det avsatt 3 uker til samhandling regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes opp. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges. Samhandlingen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag. Etter nærmere avtale med byggherren honoreres tid til møteforberedelser etter de samme timesatser. Kostnader etter Statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Kostnader til tidsbruk for reiser dekkes av den enkelte deltaker. I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne samhandlingsmøter hvor alle underentreprenører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møte skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk, reisegodtgjørelse, diett og nattillegg for disse møtene. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000-serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1. Maldokument, 8406, bygging, versjon

48 Statens vegvesen Region midt C3-4 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problemet, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, avtalt pris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kapittel og , samt håndbok R761 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Maldokument, 8406, bygging, versjon

49 Statens vegvesen Region midt C3-5 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider Kvalitetssystem For bruarbeider, portaler, støttemurer og kulverter skal den del av entreprenørens organisasjon som har ansvar for disse arbeidene ha et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for Kompetansekrav Kravene gjelder arbeider med bruer, kaier og øvrige konstruksjoner som portaler, støttemurer, kulverter, mv. og kommer i tillegg til øvrige kompetansekrav som stilles for utførelse av de aktuelle arbeidene. Kompetansekrav vil bl.a. være nedfelt i relevante standarder, ev. med nasjonale tillegg. Konstruksjoner i grunnen (peler, støttevegger, etc.) Kompetansekrav stilles for bergforankringsleder og for bergforankringsformann i henhold til NS-EN 1537, kapittel 1.7 og Norsk betongforenings publikasjon 14. Inspeksjon og vedlikehold av bruer og ferjeleier. Klatrere skal være sertifisert til arbeidet som skal utføres i henhold til NS 9600, arbeid i tau. Dykkere skal ha dykkerbevis klasse A. 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer inkl. filler (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Maldokument, 8406, bygging, versjon

50 Statens vegvesen Region midt C3-6 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig. Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kap. 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok N200 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i figur i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig. Maldokument, 8406, bygging, versjon

51 Statens vegvesen Region midt C3-7 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL TF TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Maldokument, 8406, bygging, versjon

52 Statens vegvesen Region midt C3-8 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-4,0 30 4,1-5,5 50 Maldokument, 8406, bygging, versjon

53 Statens vegvesen Region midt C3-9 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0, Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen. Hovedbedrift med samordningsansvar har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Maldokument, 8406, bygging, versjon

54 Statens vegvesen Region midt C3-10 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt Arbeidsvarsling Entreprenøren skal levere kopi av godkjent arbeidsvarslingsplan til byggherren. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Maldokument, 8406, bygging, versjon

55 Statens vegvesen Region midt C3-11 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3. Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Maldokument, 8406, bygging, versjon

56 Statens vegvesen Region midt C3-12 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser overensstemmende med regler for regulering av kontraktssum i NS Endringsbeløpet for avregningsperioden beregnes etter formelen: e = A x ( T / T0-1 ) A = Summen av avdragsnotaer for avregningskvartalet basert på kontraktens priser (ekskl. merverdiavgift) og uten fradrag for eventuelt lån/forskudd og innestående beløp. I verdien for A inkluderes også tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag. Eventuell kontraktsmessig justering av riggkostnader (generalomkostninger) på grunn av masseendring tas ikke med i verdi for A. Eventuell regulering ifølge pkt 9 tas med i verdi for A. T0 = Indekstallet for det kvartalet tilbudsfristens utløp faller i. T = Indekstallet for avregningskvartalet. For vegarbeider inkludert eventuelle bru- og tunnelarbeider: Verdi av T og T0 beregnes ut fra Statistisk Sentralbyrås Byggekostnadsindeks for veganlegg, Veganlegg, i alt. 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Når entreprenøren krever avdrag eller betaling av annet vederlag i henhold til NS 8406 pkt. 23.3, skal det sendes byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Fakturaene skal inkludere målinger i samsvar med kontraktens krav, måleregler og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Målinger og utarbeidelse av annen dokumentasjon foretas så snart de nødvendige forutsetninger foreligger. Det skal vedlegges oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen. Ved endringsarbeider av lengre varighet, kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren. For ytterligere presisering se kapittel D1, sted A prosess 11.3 Innmåling. 10 Heftelser Maldokument, 8406, bygging, versjon

57 Statens vegvesen Region midt C3-13 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Viser sluttoppgjøret, etter fradrag for arbeider som ikke er utført på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel: V = 0,1 (S 1,1K) der: V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr) S = Sluttsum for utført arbeid (kr). Her medtas kun utførte arbeider basert på kontraktens prisgrunnlag, herunder regningsarbeider basert på kontraktens prisgrunnlag. K = Kontraktssum (kr) 12 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. Utførte laboratorie- og grunnundersøkelser: Geoteknisk notat datert , med oppdatert vedlegg fra Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Maldokument, 8406, bygging, versjon

58 Statens vegvesen Region midt C3-14 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 14 Sprengningsarbeider 14.1 Transport av sprengstoff Alle kjøretøy for transport av sprengstoff, uansett mengde, skal være ADR-godkjent Sprengningsplaner Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan. Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider Salveplaner Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes og angis på salveplan. Salveplan, med angivelse av bormønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve. Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan Bergsprengningsleder Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg på brukerstedet på de dager hvor det gjøres sprengningsarbeider Bergsprenger Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som viser posisjon som bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere utført entreprise. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være tilstede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid. Maldokument, 8406, bygging, versjon

59 Statens vegvesen Region midt C3-15 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Andre bestemmelser 15.1 Stikningsgrunnlag Byggherren vil levere stikningsgrunnlag. Byggherren skal ha tilgang på entreprenørens fastmerke og basestasjoner Riggplass Entreprenør skaffer selv område og nødvendig godkjennelse for oppføring av rigg. Entreprenør må selv avtale med grunneier og besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Avtaler mellom entreprenør og grunneier skal være skriftlig og en kopi av hver avtale skal oversendes byggherren til orientering. Entreprenør skal utarbeide riggplaner som en del av sin HMS-plan, og fremlegge den for byggherren. Entreprenør må selv eventuelt byggemelde riggområdet til berørte kommuner Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Entreprenør sørger selv for tilknytning etter behov. Entreprenør må selv sørge for avtaler for elektrisk kraft, vann, avløp, og andre tilknytninger for egen regning. Eventuelle utgifter forbundet med eventuelle avbrudd i leveransen av kraft og vann er byggherren uvedkommen, dersom ikke byggherren selv er direkte skyld i avbruddet. Kostnader forbundet med etablering og drift av midlertidig anlegg skal inkluderes i riggpostene. Maldokument, 8406, bygging, versjon

60 Statens vegvesen Region midt C4-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region midt som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mva) (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mva) kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

61 Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode 1-Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter» og håndbok R762 «Prosesskode 2- Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier» Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

62 Statens vegvesen Region midt D1-2 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A 11 A 11.1 A Generelle kostnader for alle fagfelt ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER a) c) Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur x) Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) FMIDGML: B28T0474 FMIDGML: B28T0484 Tilgang til fastmerkeinformasjon får en ved å kontakte Statens vegvesens geodataseksjon. Akkumulert Sted A :

63 Statens vegvesen Region midt D1-3 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 11.2 A 11.3 A e) Det skal dokumenteres at benyttet stikningsutstyr tilfredstiller krav til nøyaktighet som er krevd for de aktuelle prosessene i HB N200. STIKKING OG MASKINSTYRING a) c) x) Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Omfatter også utsetting for asfaltering og rekkverksarbeider. c) Koordinatsystemet som skal brukes er euref89, NTM sone 5 og høydegrunnlag NN1954. INNMÅLING a) c) x) Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Omfatter også innmåling av kryss og eksisterende GS-veg, til bruk for tilpassing av GS-veg. c) Det forutsettes at dokumentasjon på utførte mengder utarbeides fortløpende og overlevers ukentlig eller senest ved oversendning av månedlig A-nota. Vedlagt dokumentasjonen skal det være målebrev, tegninger og beregninger. All dokumentasjon skal signeres av entreprenør og byggherre fortløpende. Byggherrens eller entreprenørs mengderapporter skal benyttes. Skjema (mengderapporter) skal godkjennes av byggherren. Dersom slik dokumentasjon mangler vil faktura (A-nota) ikke bli utbetalt. Dette gjelder også tilleggsarbeider. Der fullstendig mengdemålinger ikke kan utføres før prosessen/arbeidet er ferdigstilt, skal utført mengde stipuleres iht. fremdriftsplan i samarbeid med byggherren. Stipulerte mengder kvitteres ut i mengderapportene. RS RS RS Akkumulert Sted A :

64 Statens vegvesen Region midt D1-4 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 11.4 A TEKNISK KONTROLL a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A Teknisk kontroll a) Prosessen omfatter også at entreprenør er ansvarlig for å foreta innledende og avsluttende tilstandsregistrering ved eiendommen der det skal gjennomføres sprengning. Så lenge det pågår sprengningsarbeid, skal entreprenøren utføre rystelsesmålinger på bolighusene. Se også Sted B, prosess Omfatter også utførelse av betongkontroll etter utførelsesklasse 3. c) Det skal monteres overvåkningsutstyr i form av rystelsesmålere som måler svingninger i 3 ortogonale plan og lagrer måleresultatene. Målerne skal monteres ved nærmeste hjørne på grunnmurene til bolighusene. Prosessen omfatter også at for alle installasjoner under grunn og detaljer på nedgravde anlegg skal digitale bilder legges i eroom fortløpende. Det må komme klart frem på bildene Akkumulert Sted A :

65 Statens vegvesen Region midt D1-5 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris hvilke objekter og hvor på anlegget de er tatt. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Kontroll av jordelektrode med dokumentasjon a) Prosessen omfatter komplett måling og dokumentasjon på jordingsanlegg for belysningen på veien. Prosessen omfatter også komplett samsvarserklæring på jordingsanlegget. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Verifiserende kortslutningsberegning a) Prosessen omfatter komplette kortslutningsberegninger og selektivitetsanalyser for hele anlegget, basert på komplette kortslutningsberegninger og spenningsfallsberegninger utført i prosjekteringsfasen. b) Kortslutningsberegninger skal gjøres i FEBDOK, eller FEBDOK-kompatibel programvare med faktiske vern og målte kabellengder i anlegget. Data for foranliggende nett samt trafo innhentes fra nettselskap/e-verk. Alle kurser skal inngå i beregningen. Norsk database skal brukes til alle utførte beregninger, og det skal brukes siste versjon av programmet som er tilgjenngelig på beregningstidspunktet. Evt. utfordringer/avvik meldes til byggherren. (Eventuell endring av kabeldimensjon er et avvik.) FEBDOK-beregninger skal utføres FØR materiell settes i bestilling. Kildefil for kortslutningsberegning skal inngå som del av anleggets dokumentasjon. c) Det skal tilstrebes full selektivitet i hele anlegget. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 11.5 A SLUTTDOKUMENTASJON Akkumulert Sted A :

66 Statens vegvesen Region midt D1-6 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Sluttdokumentasjon for egenskapsdata a) c) x) Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A a) Gjelder objekt som angitt i vedlagt objektkodeliste, se kapittel D2-3. Sluttdokumentasjon - elektro b) Dokumentasjonen leveres iht. NS5820. I tillegg til pdf-filer for FDV-dokumentasjon leveres kildefiler i Autocad-lesbart filformat på masselagringsenhet. (minnepenn eller tilsvarende) Dokumentasjonen skal inneholde følgende: Generell beskrivelse av anlegget Teknisk beskrivelse med fortegnelse over fabrikater, leverandører og typer med tilhørende adresse-/telefonliste Oppdatert hoved- og styrestrømsskjema for tennskap. Enlinjeskjema for fordeling/tennskap. Tegninger som viser veilyskabelen, fordelt på hver kurs, med tennskap og veilysmaster Tegningene skal være i DWG- og PDF-format og skal være "som utført" tegniger. Oversikt over veilysmaster fordelt på kurs og fase. Kortslutningsberegninger i FEBDOK, FDW-format. Samsvarserklæring Forhåndsmelding til netteier Alle tegninger skal brettes til A4-format for innsetting i ringperm (kontraktsbrettet). For alle produkter skal det leveres standard produktblad, med angivelse av alle relevante data (som fabrikat, type, leverandør, dimensjon, farge etc.) All dokumentasjon skal være godkjent av byggherre før overtakelse av anlegget aksepteres. Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB RS Akkumulert Sted A :

67 Statens vegvesen Region midt D1-7 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris (Nasjonal VegDataBank) som spesifisert i vedlegg X i konkurransegrunnlaget. c) Geometri leveres på SOSI - format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB" SOSI - filen skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Alle data leveres i EUREF89 og NN1954 om ikke annet er avtalt. Elektroentreprenøren er ansvarlig for at ev. underentreprenører og leverandører leverer dokumentasjon i følge de krav som er stilt. e) For toleransekrav vises det til "HB N200 Vegbygging" Det stilles krav til leveransen med en nøyaktighet på 10 cm. for alle innmålinger. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 12 A 12.1 A A RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER a) c) x) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Tilrigging a) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Akkumulert Sted A :

68 Statens vegvesen Region midt D1-8 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A A 12.4 A 12.5 A A a) Entreprenør er selv ansvarlig for å ordne riggområde, inkludert leie, ervervelse og nødvendige offentlige tilatelser. Drift av rigg og midlertidige bygninger a) x) Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke Nedrigging a) Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS VINTERKOSTNADER ANLEGG a) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MILJØTILTAK I BYGGEFASEN a) x) Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, dyr, mv. a) x) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, kulturminner, spesielle objekter, fugler og dyr, mv. mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS uke 60 Akkumulert Sted A :

69 Statens vegvesen Region midt D1-9 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Sikring av spesielle objekter, dyr eller fugl, mv. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14 A a) Det er kartlagt elvemusling både oppstrøms og nedstrøms der ny bru krysser elva. Det er viktig at bygging av brua ikke berører våt profil. Dersom det under selve byggeprosessen er nødvendig å sette støtte ned i elva, må dette gjøres med stor forsiktighet og så hensynsfullt som mulig i samråd med byggeherre. MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS c) x) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Entreprenør skal også utarbide skilt- og varslingsplan som skal godkjennes av Statens vegvesen Region midt vegavdelingen Møre og Romsdal, før arbeidet settes igang A A TRAFIKKULEMPER a) c) x) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring a) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A :

70 Statens vegvesen Region midt D1-10 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 a) x) Omfatter levering, montering, drift, nedtaking. Lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m a) Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherre. c) T3-W2 m A TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK a) c) x) Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.3 A c) Bussholdeplasser innen anleggsområdet skal holdes åpne gjennom anleggsperioden. TILTAK FOR MYKE TRAFIKANTER a) c) x) Omfatter tiltak for å sikre myke trafikanter. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS c) Myke trafikanter skal ledes trygt forbi anleggsområdet. RS 14.4 A OPPMERKING OG SIGNALER a) x) Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Omfatter også lysregulering. c) Lysregulering skal være sensorstyrt. RS Akkumulert Sted A :

71 Statens vegvesen Region midt D1-11 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 14.5 A PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER a) c) x) Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Gjelder i forbindelse med skifting av 11 stk stikkrenner og 1 avgravning uten stikkrenne. c) Det legges til gunn at en benytter gangvegareal og grøft til omlegging. x) Mengde måles som antall vegkryssninger. Enhet: Stk. stk A RIVING OG FJERNING a) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) x) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.1 A HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Gjelder uthus ved ca. profil og brønn med tak ved ca. profil RS Akkumulert Sted A :

72 Statens vegvesen Region midt D1-12 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 15.3 A KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER a) x) Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 A A a) Gjelder fjerning av 11 stk stikkrenner, se sted B prosess 45.1, og mindre stikkrenner igjennmom avkjørsler. KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Skilt, stolper og portaler med fundamenter x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk a) Gjelder stolper og fundament til eksisterende skilt. Prosessen omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. c) Skiltene skal fortsatt være midlertidig plassert langs vegen. Skiltstolper og fundament som kan gjenbrukes skal mellomlagres. Entreprenør holder mellomlager. Entreprenør skaffer godkjent mottak til skilt, fundament og stolper som ikke kan gjenbrukes. RS x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 15.5 A GJERDER OG STOLPER MED FUNDAMENTER x) Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m a) Gjelder landbruksgjerder og flettverksgjerder innen for anleggsområdet. m A 16 A Fjerning av bilvrak a) Prosessen omfatter også oppgraving, opplasting og transport av et bilvrak til godkjent mottak fra eiendom 21/20. FLYTTING OG OMLEGGING a) x) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A :

73 Statens vegvesen Region midt D1-13 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 16.2 A FLYTTING OG OMLEGGING AV PRIVATE VANN- OG AVLØPSLEDNINGER, BRØNNER a) x) Omfatter flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger som angitt, herunder grøftearbeider, fjerning eller utkobling av opprinnelige ledninger og kummer, levering av materiell til og legging av ledning til erstatning for ledning som fjernes/utkobles. Hvis eksisterende hovedvannledninger forutsettes brutt, skal entreprenøren i samråd med byggherren legge opp en plan for å opprettholde vannforsyningen. Videre inngår arbeider i forbindelse med brønner som angitt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 16.3 A A A a) Gjelder også septiktank ved eiendom 22/40 og 21/18 og flere kryssninger av private vannledninger. Omfanget av dette er usikkert, men en antar ledninger til alle de 8 bebygde eiendommer på strekningen. FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR a) x) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler a) c) x) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a) Prosessen omfatter frakobling, nedtaking og fjerning av eksisterende ledninger, EX klemmer på luftstrekket og ledninger fra EX klemmer til eksisterende veglysarmaturer. Alle ledninger og kabler skal leveres på godkjent avfallsdeponi, og alle avgifter i forbindelse med dette skal medtas i enhetsprisene i underprosessene. Fjerning av ledninger a) Prosessen omfatter frakobling, nedtaking og fjerning av eksisterende ledninger fra EX klemmer på luftstrekket og til eksisterende veglysarmaturer. RS x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted A :

74 Statens vegvesen Region midt D1-14 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Fjerning av luftstrekk for Telenors kabler a) Prosessen gjelder luftstrekk for tele. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Fjerning av eksisterende EX - klemmer a) Prosessen omfatter frakobling, nedtaking og fjerning av eksisterende EX klemmer på luftstrekket til eksisterende veglysarmaturer. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Fjerning av luftstrekk for eksisterende veglys a) Prosessen gjelder luftstrekk for veglyset c) Alle arbeider i denne prosessen skal gjøres og planlegges sammen med kabeleier og byggherre. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Fjerning av luftstrekk for eksisterende lavspentkabel a) Prosessen gjelder luftstrekk. c) Alle arbeider i denne prosessen skal gjøres og planlegges sammen med kabeleier, Mørenett AS. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS A Fjerning av luftstrekk for eksisterende fiberkabel a) Prosessen gjelder luftstrekk for fiber c) Alle arbeider i denne prosessen skal gjøres og planlegges sammen med kabeleier, Tussa IKT. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted A :

75 Statens vegvesen Region midt D1-15 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter a) c) x) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A a) Prosessen omfatter komplett fjerning av tremaster. Alle arbeider med fjerningen skal inkluderes i denne prosessen, så som demontering av mastene, bortkjøring, gjelder også eventuell bardunering. Alle eventuelle deponiavgifter skal være medtatt i enhetsprisene i denne prosessen. Mastene skal fraktes og leveres på godkjent avfallsdeponi. All koordinering med Mørenett, Statens Vegvesen, Tussa IKT og Telenor i forbindelse med fjerningen er medtatt i under A Samordning. Prosessen gjelder for 26 master: 25 trestolper med armatur og 1 uten armatur, langs hele strekningen, som skal leveres godkjent deponi. Entreprenør ordner selv godkjent deponi. Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter a) c) x) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS a) Omfatter fjerning av skap 2 stk. RS A Fjerning av veglysarmaturer a) Prosessen omfatter nedtaking, frakobling og bortkjøring av alle eksisterende veglysarmaturer på strekningen. Se tegninger IN001 - IN003 for hvilke master som skal fjernes. Alle nedtakne og frakoblede armaturer skal fraktes og leveres til godkjent avfallsdeponi, alle utgifter i denne forbindelsen skal være medtatt i denne prosessen. Prosessen gjelder ca. 25 stk armatur. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted A :

76 Statens vegvesen Region midt D1-16 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 16.6 A Nedtaking og flytting a) Prosessen gjelder alle arbeider, kostnader og koordinering med flytting og nyoppsetting/plassering av 2stk postkassestativ, der de kommer i konflikt med anleggsområdet. Ny plassering i samråd med byggherre. x) Kostnad angis som rund sum. RS 16.7 A Avdekking, sikring og forsiktig graving for kabler og ledninger a) Omfatter avdekking, sikring og forsiktig graving for kabler og ledninger i grunn. Omfatter også tilbakelegging av kabler i ny grøft. Evt grøfteutvidelser for tilbakelegging er inkludert i prosessen, der dette ikke er vist i grøftesnitt. Gjelder for hele prosjektet. c) Entreprenør må selv ordne med påvisning av aktuelle kabler og ledninger. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 17.1 A Samordning a) Prosessen omfatter all koordingering/samordning med asfaltentreprenør, kommune, Tafjord/Mørenett og Eltel (på vegne av Telenor). Inkludert i prosessen er heft/ulempe. c) Entreprenør skal opprette kontakt med saksbehandler hos aktuelle firma/etat umiddelbart etter kontraktsinngåelse og forelegge sin fremdriftsplan. Entreprenør skal ved første kontakt med disse identifisere dedikert saksbehandler, avklare hvor lang saksbehandlingstid som kan påregnes, og ta hensyn til dette i sin videre planlegging. Entreprenør er selv ansvarlig for forsinket fremdrift som følge av sen saksbehandling hos kabeleiere og kommune. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted A :

77 Statens vegvesen Region midt D1-17 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A: Generelle kostnader for alle fagfelt Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 17.2 A Vannlensing a) Omfatter alle arbeider og materiell vedrørende vannulemper i tilknytning til prosjektet. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 17.3 A Web-hotell a) Omfatter alle kostnaderforebundet med bruk av Web-hotell (eroom JOINT Prosjekthotell). Inkludert i prosessen er opplæring og bruk, plotting og digital distribusjon i anleggsperioden. RS Sum Sted A, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

78 Statens vegvesen Region midt D1-18 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B 21 B 21.2 B Veg og GSV VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING a) c) x) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 a) Prosessen omfatter også at brukbart skogsvirke hogges og legges i lunner/ranker/stanger til grunneiers disposisjon, med unntak av eiendom 22/8 hvor det skal kjøres til deponi. Det er og en del større trær som må taes ned. Ubrukbart skogvirke transporteres til godkjent deponi, som entreprenør skaffer selv. m B AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD a) c) x) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

79 Statens vegvesen Region midt D1-19 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Deler av massen skal benyttes til å kle skråninger. Utlegging av disse massene er beskrevet i sted B prosess 25.43, sted B prosess og sted B prosess For ubrukbare og brukbare overskuddsmasser, se sted B prosess m B B 22 B RENSK AV BERGOVERFLATE a) c) x) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 4 c) Berget skal renskes til knøl og mellom knøler. Dette kan gjøres maskinelt. m SPRENGNING I DAGEN a) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. c) Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For Akkumulert Sted B :

80 Statens vegvesen Region midt D1-20 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). e) x) For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m B SPRENGNING I LINJEN a) x) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ a) Omfatter også dypsprengning, grøftesprengning og utvidelse for kummer. c) Entrepenør er ansvarlig for montering, avlesing og rapportering av rystelser til byggherre. Hvis rystelser går over tillatt grense, skal byggherre varsles omgående. d) Det stilles krav om begrensede sprengingsrystelser på bolighusene langs linja. Maksimal tillatt svingehastighet målt på grunnmur er 30 mm/sek. Krav til måleopplegg og måleutstyr er beskrevet i sted A prosess B Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Konturhull skal ha maks avstand c/c 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Effekt av ladning (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) i konturhull skal ikke overstige 4 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 11 GW. Det skal benyttes slettsprengning. Akkumulert Sted B :

81 Statens vegvesen Region midt D1-21 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Dypsprengning har antatt mengde på 3970 m 3. m B 23.1 B 23.2 B RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE a) c) Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Ev. is i skjæring fjernes i samme operasjon som når bergrensk skjer. x) Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 m BOLTER a) Omfatter levering og arbeider med sikringsbolter, fordyblingsbolter og stag i dagen, inkludert boring av hull, underlagsplate, halvkule, mutter, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Kun fullt innstøpte eller kombinasjonsbolter er godkjent til permanent sikring. b) Forbolting rundt tunnelpåhugg er medtatt i prosess Kun fullt innstøpte bolter, eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses), er godkjent til permanent sikring. Unntak fra kravet om innstøpt bolt gjelder der risikovurdering tilsier at det ikke er mulig å utføre arbeider med innstøpt bolt på en fullt forsvarlig måte, og at det derfor skal benyttes limforankret bolt. Bolt med mekanisk endeforankring skal ikke inngå i permanent sikring uten ettergysing. I situasjoner der ustabile partier må sikres øyeblikkelig før en kan bevege seg inn i området og fullføre arbeidet, f.eks. opprydding og sikring etter ras, benyttes ofte lim- eller mekanisk forankring og lettere håndholdt boreutstyr. Disse boltene ivaretar det umiddelbare sikrings-behovet og skal erstattes med gyste bolter dersom de ikke kan ettergyses. Med lim forstås her alle to-komponent blandinger basert på epoxy eller polyester. Unntak fra kravet om innstøpt bolt gjelder også der man i samråd med byggherren er blitt enig om at følgende forhold tilsier at limforankret bolt benyttes: - Tilgjengeligheten er så vanskelig at mørtel i praksis ikke kan brukes, f. eks. fra kran i meget stor høyde, eller fra tau. - Berget er slik oppsprukket at boltemørtelen, til tross for riktig konsistens, vil kunne renne ut i åpne sprekker - Det er så mye vann fra hullene at mørtelen renner ut før den herder, selv etter en rimelig ventetid før gysing, eller at drenasjehull ikke har noen virkning - Når arbeidet ikke kan utsettes og temperaturen umuliggjør gysing må det utføres en midlertidig minstesikring med fortrinnsvis mekanisk forankring, alternativt limforankring. Sikringsarbeidene kan gjenopptas under bedre temperaturforhold. - Ved høye bergspenninger som resulterer i sprakeberg Det skal benyttes kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål, skal være typegodkjent av Akkumulert Sted B :

82 Statens vegvesen Region midt D1-22 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN Boltene skal være gjenget, og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplatene skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse minimum 5 mm. Alle bolter trekkes godt til, eventuelt til angitt forspenningskraft. For innstøpte bolter skal det benyttes ekspanderende boltemørtel som gysemateriale. Boltemørtel for gysing skal være fabrikkframstilt og CEmerket etter NS-EN Boltemørtelen skal tilfredsstille følgende krav: - Fasthetsklasse B35 (Min. karakteristisk terningfasthet 45 MPa) - Vann/sement-forhold maksimalt 0,44 - Vannutskillelse maks. 0,5 vol-% etter 3 timer, målt etter NS-EN 445:2007 Kap. 4.5 "Wick-induced test", dog uten spenntau som "veike". - Svak ekspansjon, min. 0,5 %, maks 3,0 % - Tiksotropisk konsistens - Hvor mørtelen kommer i berøring med zink/galvanisert stål, skal den ikke føre til gassdannende kjemisk reaksjon eller annet som reduserer heftfastheten til stålet. Mørtelen skal ha riktig konsistens og det må ikke renne vann fra borhullet. Bolten skal være fullstendig omhyllet av gysemassen. Det bør ikke være kaldere enn + 5 graderc. c) e) x) Ved bruk av limforankring skal følgende hensyn ivaretas: - Borhullsdiameter, boltediameter og patronstørrelse skal stemme overens. - Hulldybde og boltelengde skal stemme overens - Limpatron-leverandørens anvisninger skal følges, spesielt mht temperaturen og datostempling/lagringsforhold - Rotasjonshastighet og -tid skal være riktig - Boltestålet skal ikke være for kaldt eller varmt Boltingen utføres som spredt eller systematisk bolting. Er forspenningskraften angitt, skal forspenningen utføres med redskap som gjør det mulig å måle forspenningskraftens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpings-masse. Kontroll av innstøpte bolter utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Alle sikringsbolter endeforankret med lim i bergskjæring/skråning skal prøvetrekkes til % av boltens flytgrense om de skal inngå i den permanente sikringen. Dersom forankringen ikke holder skal bolten erstattes uten omkostninger for byggherren. Innstøpte bolter prøvetrekkes normalt ikke. Mengden måles som utført antall godkjente bolter/stag av hver type. Enhet: stk B Fullt innstøpte bolter Akkumulert Sted B :

83 Statens vegvesen Region midt D1-23 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B B B 25 B Bolter, fullt innstøpt, lengde 2,40 m, diameter 20 mm Bolter, fullt innstøpt, lengde 3,00 m, diameter 20 mm Bolter, fullt innstøpt, lengde 4,00 m, diameter 20 mm MASSEFLYTTING AV JORD a) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess stk 20 stk 50 stk 20 x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m B B 25.7 B JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning a) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess c) Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. d) Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m MYR OG ANDRE UBRUKBARE MASSER a) c) x) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av myr og andre ubrukbare masser fra angitte steder i linjen til angitt eller valgt fyllplass, inkl. leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllings-skråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, skal gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

84 Statens vegvesen Region midt D1-24 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Gjelder også brukbare masser inkludert vegetasjonsdekke og matjord, som ikke kommer til anvendelse på anlegget. Entreprenør må ordne godkjent deponi. m B MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN a) Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum B SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN a) b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. c) d) Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er Akkumulert Sted B :

85 Statens vegvesen Region midt D1-25 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) x) uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 a) Prosessen omfatter også fylling for ubrukbare masser under planum som skal skiftes ut, ca. 3500m 3. m B SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS a) x) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 a) Entreprenør skaffer fyllplass selv. m B 27.2 B 27.7 B DIVERSE MASSER DEMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER a) Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. Det forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. x) Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk stk 5 LEVERINGS- OG BEHANDLINGSGEBYR, FORURENSEDE MASSER a) x) Omfatter gebyr for levering av forurensede masser, og masser med uønskede arter, til angitt eller valgt anlegg med konsesjon for mottak av aktuell masse. Mengden måles som utført levert masse i henhold til veiesedler fra mottaksstedet. Enhet: tonn Akkumulert Sted B :

86 Statens vegvesen Region midt D1-26 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Prosessen kan komme til anvendelse ved eiendom 21/20. c) Utføres i samråd med byggherre. tonn 1 42 B LUKKEDE RØRGRØFTER a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene Akkumulert Sted B :

87 Statens vegvesen Region midt D1-27 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand Akkumulert Sted B :

88 Statens vegvesen Region midt D1-28 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m a) Sprengning i forbindelse med grøfteprofil og utvidelse for kummer er tatt med i prosess 22.1 og B RØRGRØFT I LØSMASSE a) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a) Utvidelse for kummer er inkludert i prosessen B Rørgrøft i løsmasse - Fellesgrøft a) Gjelder for følgende ledninger: - Drens - Overvann - Vannledning - Drensledning fra vannkummer til OV-system - Private stikkledninger for vann. - Spillvann - Trekkerør, for tele, el-verk og gatelys. Antall rør i fellesgrøft vil variere. Maks antall ledninger i fellesgrøft er 14 stk. Viser til tegning G101 for eksempel grøftesnitt. Krav for tele og elektro skal være i henhold til sted C Elektro prosess x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 310 Akkumulert Sted B :

89 Statens vegvesen Region midt D1-29 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Rørgrøft i løsmasse a) Gjelder for grøfter for overvann, drens, spillvann og vannledning utenfor fellesgrøften. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B B RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) a) x) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg(løsmassetykkelse >=0,3 M) - Fellesgrøft a) Gjelder for følgende ledninger: - Drens - Overvann - Vannledning - Drensledning fra vannkummer til OV-system - Private stikkledninger for vann. - Spillvann - Trekkerør, for tele, el-verk og gatelys. Antall rør i fellesgrøft vil variere. Maks antall ledninger i fellesgrøft er 14 stk. Viser til tegning G101 for eksempel grøftesnitt. Krav for tele og elektro skal være i henhold til sted C Elektro prosess x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B Rørgrøft i kombinert løsmasse/berg(løsmassetykkelse >=0,3 M) a) Gjelder for grøfter for overvann, drens, spillvann og vannledning utenfor fellesgrøften. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 25 Akkumulert Sted B :

90 Statens vegvesen Region midt D1-30 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 42.4 B RØRGRØFT I SPRENGT STEIN a) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a) Utvidelse for kummer er inkludert i prosessen B Rørgrøft i sprengt stein - Fellesgrøft a) Gjelder for følgende ledninger: - Drens - Overvann - Vannledning - Drensledning fra vannkummer til OV-system - Private stikkledninger for vann. - Spillvann - Trekkerør, for tele, el-verk og gatelys. Antall rør i fellesgrøft vil variere. Maks antall ledninger i fellesgrøft er 14 stk. Viser til tegning G101 for eksempel grøftesnitt. Krav for tele og elektro skal være i henhold til sted C Elektro prosess x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B Rørgrøft i sprengt stein a) Gjelder for grøfter for overvann, drens, spillvann og vannledning utenfor fellesgrøften. x) Mengde måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m B Kryssing av eksisterende kabler og rørledninger i grunnen a) Omfatter alle ekstra arbeider i forbindelse med kryssing mellom nytt VA-anlegg og eksisterende kabler og rørledninger i grunn innenfor teoretisk grøftesnitt. Eksisterende grøfter/anlegg skal reetableres til opprinnelig stand, eventuelle skader er entreprenørens ansvar. Alle kryssinger skal avklares med aktuell etat. c) Entreprenøren må besørge nødvendig kabelpåvisning. Akkumulert Sted B :

91 Statens vegvesen Region midt D1-31 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Graving og andre arbeider må skje med forsiktighet så eksisterende grøfter/anlegg ikke blir skadet. e) Alle kryssinger må dokumenteres. x) Mengden angis som antall kryssinger. Enhet: stk. stk 5 43 B RØRLEDNINGER a) b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Akkumulert Sted B :

92 Statens vegvesen Region midt D1-32 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) x) Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 B B 43.2 B B B B B DRENSLEDNING Diameter > 120 mm b) DV_D Ø200 mm. Materiale: Plast m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 200 mm b) DV_O Ø200 mm. Materiale: Plast m 90 Diameter 250 mm b) DV_O Ø250 mm. Materiale: Plast m 85 Diameter 300 mm b) DV_O Ø300 mm. Materiale: Plast m 125 Diameter 400 mm b) DV_O Ø400 mm. Materiale: Plast m 135 Akkumulert Sted B :

93 Statens vegvesen Region midt D1-33 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B 45 B 45.1 B Diameter 600 mm b) DV_O Ø600 mm. Materiale: Plast m 30 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER a) x) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m GRAVING, SPRENGNING, MM. a) b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de Akkumulert Sted B :

94 Statens vegvesen Region midt D1-34 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. x) Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 Akkumulert Sted B :

95 Statens vegvesen Region midt D1-35 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m a) Prosessen gjelder skifte av alle stikkrenner med grøftedybe inntil 3 meter. Kryssing profil ca. 16 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.24) Ø600, trekkerør Ø50, Ø110 og jording. Kryssing profil ca. 20 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.24) Ø600 Kryssing profil ca. 15 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.22) Kryssing profil ca. 18 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.22) Kryssing profil ca. 15 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.22) Kryssing profil ca. 15 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.22) Kryssing profil ca. 20 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.24), trekkerør Ø110, Ø50 og jording og stikk fra vannledning Ø110. Kryssing profil ca. 15 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.25) Kryssing profil ca. 20 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.25) Kryssing profil ca. 16 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.24) Kryssing profil ca. 24 meter Gjelder stikkrenne (se prosess 45.22) Kryssing profil ca. 25 meter Gjelder vannledning Ø225 og trekkerør: 2xØ125, 2xØ50, 2xØ110, Ø75 og jording. Akkumulert Sted B :

96 Statens vegvesen Region midt D1-36 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Trekkerør skal legges iht. beskrivelse i Sted C - Prosess b) Alle stikkrenner skiftes ut fra betong til plast. m B STIKKRENNER/KULVERTER, RØR a) b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok N200 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. Akkumulert Sted B :

97 Statens vegvesen Region midt D1-37 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) x) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m B Innvendig diameter 400 mm a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner. b) Plast m B Innvendig diameter 600 mm a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner. b) Plast m B Innvendig diameter 800 mm a) Gjelder utskifting av eksisterende stikkrenner. b) Plast m B INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk a) Prosessen skal benyttes i samråd med byggherre, den kan utgå i sin helhet. b) Omfatter prefabrikert vingemur/innløpskonstruksjon av Akkumulert Sted B :

98 Statens vegvesen Region midt D1-38 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris betong for 800 mm stikkrenne. Leveres med prefabrikert inntaksrist av varmeforsinket stål tilpasset inntakselementet. Innfesting av rist i betongelementet skal være i samme materialkvalitet som selve risten. Risten skal være todelt og hengslet. Øvre del av risten skal kunne åpnes. stk 2 46 B KUMMER (LEVERING, MONTERING) a) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) x) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 B B B 46.2 B SANDFANGSKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Sandfangkum med kjegle og kuppelrist b) Som vist i tegning G102. stk 16 Inntakskum med rist b) Som vist i tegning G102. stk 7 HJELPESLUK x) Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk b) Som vist i tegning G102. stk 17 Akkumulert Sted B :

99 Statens vegvesen Region midt D1-39 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 46.3 B 47 B 47.5 B INSPEKSJONSKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk stk 2 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER a) x) Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FANGDAMMER OG PROVISORISKE OMLEGGINGER a) x) Omfatter nødvendige arbeider med provisorisk omlegging, inklusive tilbakeføring til opprinnelig løp, av bekker og elver i byggeperioden, samt eventuell fangdam. Nødvendige opplysninger for å bedømme materialer og grunnforhold skal fremgå av de geotekniske rapporter. Eventuelle restriksjoner, f.eks. med hensyn til eiendomsforhold, samt eventuelle krav til bestemt arbeidsmåte, er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 51 B a) Prosessen gjelder fangdam ved Vågselva for å forhindre oppslamming av elva som kan skade elvemuslinger. PLANUM a) Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. RS d) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m B AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD a) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m Akkumulert Sted B :

100 Statens vegvesen Region midt D1-40 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 51.4 B 52 B AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL a) b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. x) Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG a) Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK a) b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m B 52.3 B Fiberduk bruksklasse 4 c) Behov vurderes i samråd med byggherre. m FROSTSIKRINGSLAG a) d) x) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

101 Statens vegvesen Region midt D1-41 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av frostsikringslag. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, pigging, knusing, sikting, samt fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. b) c) x) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Steinmaterialer til frostsikring skal være knust berg produsert på en kontrollert måte, minimum ved grovknusing. Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med største sidekant større enn 500 mm. Andelen materiale mindre enn 90 mm skal minst være 30%. Andelen finstoff mindre enn 0,063 mm skal minst være 2%, maksimalt 15% regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Sand skal ha et graderingstall Cu (d60/d10) større enn 3. Materialene skal håndteres og legges ut på en måte som gir en homogen korngradering med finstoff og grovere partikler jevnt fordelt utover laget. Sand og grus skal komprimeres til minimum 93 % Modifisert Proctor. For steinmaterialer skal det utarbeides et valseprogram som fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok R761 Prosesskode 1, figur Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 a) Gjelder for busslomme og kryssing av fv. veg med variabel undergrunn silt, leire, T4 b) Fk 0/125 mm T1/T2 c) Lagtykkelse 400mm m B FORSTERKNINGSLAG a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. c) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Akkumulert Sted B :

102 Statens vegvesen Region midt D1-42 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) x) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % x) Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

103 Statens vegvesen Region midt D1-43 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Forsterkningslag tilført utenfra a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. x) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B Forsterkningslag sortering 22/120 b) Fk 22/120. c) Lagtykkelse fra mm. m B B FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG a) x) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Forkiling med steinmaterialer Fk b) x) Materialet skal være knust berg. Krav til materialer skal være som for Fk bærelag i henhold til prosess Sortering (siktstørrelser) skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 a) Gjelder Gang- og sykkelveg og avkjørsler. b) Forsterkningslag avstrødd/ forkilt med Fk 0/22 m B BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Sted B :

104 Statens vegvesen Region midt D1-44 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) x) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted B :

105 Statens vegvesen Region midt D1-45 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 54.2 B BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk a) b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) x) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m B Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra a) x) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 a) Gjelder Gang- og sykkelveg og avkjørsler. b) Bærelag 100mm Fk 0/22 m Akkumulert Sted B :

106 Statens vegvesen Region midt D1-46 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 55 B BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) c) d) e) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m B BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag a) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) x) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 a) Gjelder busslommer og kryssinger av fv. 61. b) Ag 16 c) Tykkelse 80mm, legges i to lag. m B RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER a) b) c) x) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

107 Statens vegvesen Region midt D1-47 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 63.1 B B RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Riving av faste dekker a) Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) x) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 a) Gjelder asfalterte avkjørsler, eksisterende busslommer og kryssinger av fylkesveg 61. b) Tykkelse inntil 15 cm. m B Skjæring av faste dekker a) c) x) Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m a) Gjelder ved asfalterte avkjørsler, eksisterende busslommer og kryssinger av fylkesveg 61. b) Tykkelse inntil 15 cm. m B FRESING AV FASTE DEKKER a) c) x) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

108 Statens vegvesen Region midt D1-48 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Fresing av asfaltdekke a) Gjelder buttskjøter ved eksisterende busslommer og kryssinger av fylkesveg 61. b) Tykkelse inntil 15 cm. m B ASFALTDEKKER a) b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Akkumulert Sted B :

109 Statens vegvesen Region midt D1-49 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Sted B :

110 Statens vegvesen Region midt D1-50 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i Akkumulert Sted B :

111 Statens vegvesen Region midt D1-51 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR B B ASFALTDEKKE BINDLAG a) b) e) x) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltbetong (Ab) a) Gjelder busslommer og kryssinger av fylkesveg. b) Ab 11 med Pmb c) Lagtykkelse 40mm m B ASFALTDEKKE SLITELAG a) b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt e) x) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

112 Statens vegvesen Region midt D1-52 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) a) Gjelder Gang- og sykkelveg og avkjørsler b) Agb 11 c) Tykkelse 70mm, legges i to lag. m B Slitelag av asfaltbetong (Ab) a) Gjelder busslommer og kryssinger av fylkesveg. b) Ab 16 med Pmb c) Tykkelse 40 mm m B 67.1 B B BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN a) b-c) x) Omfatter levering og arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, trafikkøy eventuelt med oppfyllingsmasser, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se håndbok N200 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal Enhet: m2 BELEGNING PÅ SKULDRE a) x) Omfatter levering og arbeider med belegninger på skuldre. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Belegning av grus eller steinmaterialer på skuldre a) Gjelder skulder på begge sider og langs Fv B b) Det benyttes subus 0-20 mm. c) Tykkelse i samsvar med tykkelsen på tilstøtende asfaltdekke, samt en bredde på 0,25 m. LEDELINJER I GATEGRUNN a) b) c) x) Omfatter levering og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m2 m Akkumulert Sted B :

113 Statens vegvesen Region midt D1-53 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Gjelder for 2 stk bussholdeplasser. b) Retningsindikator og varslingsindikator: Støpegods: Furnes ledelinje. 71 B c) Hellene skal skjæres inn etter asfaltering. Topp mønster skal flukte med asfalt for å unngå brøyteskader. Leggretning som vist i Vegvesenets håndbok V129 Universell utforming av veger og gater for korrekt effekt av rillene. MURER a) Omfatter levering og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, steinkurver, armert jord, m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. m 2 5 b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Til tilbakefylling skal det brukes ikke telefarlige materialer i den avstand fra murfronten som er vist i planene. Disse materialene skal tilfredsstille filterkravene mot bakenforliggende jord, eventuelt ved anvendelse av eget filterlag eller fiberduk. Masser til fundament skal være ikke telefarlige. c) x) Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Bruksklasse for fiberduk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut og komprimeres lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene skal anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steiner i muren. For tilbakefylling i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For tilbakefylling og fundament i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein, kurv eller betongelement der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m B MURER AV NATURSTEIN a) Omfatter graving, sprengning og pigging i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur, fundament og bakfyll iht. planene., Omfatter også ev. avstempling eller spunt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser fra graving, sprengning, pigging og rensk. Omfatter også levering av og arbeider med fundament under mur, betongsåle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefylling, fiberduk og drenering. Akkumulert Sted B :

114 Statens vegvesen Region midt D1-54 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) c) d) x) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m2 a) Omfatter også innkjøp av stein og fiberduk. Gjelder for natursteinsmur: Fra til 13260, ca 75 m2 Fra til 13630, ca 75 m2 Fra til 13740, ca 150 m2 Pel ca. 20 m langs øvre side av adkomstveg. Tilpasses høyde terreng. Tilpasses mur som kommer langs hovedveg fra pel ca. 30 m2. Fra til 13830, ca 60 m2 Fra til 14250, ca 60 m2 Pel ca. 15 m2 b) Fiberduk klasse 3. c) Drensrør kobles til rørsystem som vist i planene. m B 72.4 B BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK LESKUR a) Omfatter bygging av leskur som angitt i den spesielle beskrivelsen. x) Mengden måles som prosjektert antall leskur. Enhet: stk c) Leskur skal inneholde: -Benk m/ armstøtte -Søppelkasse -Kassett for ruteinformasjon -Belysning -Skilt med navn på bussholdeplassen -Fundament lagt horisontalt samt areal inntil leksur må tilpasses Akkumulert Sted B :

115 Statens vegvesen Region midt D1-55 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Busskuret skal ha universell utforming. Det skal leveres type "Tremiljø" fra Norfax eller tilsvarende. Farge: Royalimpregnering uten farge (brun) Veggfelt: Sortlakkerte emaljelaminat Størrelse: L2500x1355 RSPEEE, 2-felt stk 2 74 B 74.4 B GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER a) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD a) b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. x) Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m B Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord a) Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) c) d) x) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted B :

116 Statens vegvesen Region midt D1-56 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B B 74.5 B B Utlegging og planering for grasbakke Utlegging og planering for bruksplen ETABLERING AV GRASDEKKE a) c) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal a) c) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m m B B 75 B 75.1 B B Etablering av grasbakke ved manuell tilsåing x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Såing av grasplen a) c) Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. x) Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER KANTSTEIN a) x) Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein a) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Akkumulert Sted B :

117 Statens vegvesen Region midt D1-57 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 75.2 B B B 75.3 B b) d) Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. x) Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m m 150 REKKVERK a) b-e) x) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner a) c) d) x) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Enkelt rekkverk av stål på stålstolper b) VikØrsta BR3 Brøytetett eller tilsvarende. m 30 GJERDER a) b) c) x) Omfatter levering og oppsetting av gjerder og gjerdeporter. Som trestolper benyttes trykkimpregnerte stolper, eller materialer med tilsvarende holdbarhet og styrke, enten runde med min. Ø 2 topp eller annet tverrsnitt med tilsvarende minste motstandsmoment. Som stålstolper benyttes varmforsinket T-stål 50x50x6 med sinkbelegg min 65 µm. Forsinkingen skal utføres etter kapping og hulltaking. Der overligger er foreskrevet, benyttes til dette varmforsinket T-stål 50x50x6 med laskeskjøt, og med hull for feste av strekktråd for hver 0,3 m. Til stålflettverksgjerde skal det benyttes maskevidde 50 mm og tråd BWG nr. 12 med 1,0 m bredde. Som strekktråd benyttes tykt forsinket bølgetråd BWG nr. 6. Trestolper i jord skal normalt gå 0,5 m under terrenget, stålstolper 0,7 m. Hjørnestolper skal gå dobbelt så dypt. Der hullet utføres på forhånd, skal stolpene kiles fast øverste i hullet med kult. Stolper i berg skal normalt gå 0,2 m ned i berget og støpes fast. Ved alle hjørnestolper skal plasseres skråstivere til hver side med samme tverrsnitt som stolpene. Stolpeavstand ca. 2,5 m der intet annet er angitt. Nedre fester av netting til stolpene utføres ca mm over terreng. Øvre feste utføres på trestolper ca mm fra toppen. Mengde: måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m Akkumulert Sted B :

118 Statens vegvesen Region midt D1-58 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted B: Veg og GSV Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris B B Stålflettverksgjerde på stålstolper i jord a) Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i jord. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m x) m 75 Stålflettverksgjerde på stålstolper i berg a) c) x) Omfatter levering og oppsetting av stålflettverksgjerde på stålstolper i berg. I berg skal det bores 0,2 m dype hull for stolpene, og stolpene støpes fast. Galvaniseringen må ikke beskadiges under oppsettingen. Det skal benyttes slagpute under nedrammingen. Stolper som er beskadiget må erstattes med nye. Hvor berget ligger dypere enn 0,5 m under terreng, må stolpene kiles fast med kult. Eventuelt kapp av stolpene må skje i underkant før den støpes fast. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m a) Omfatter også fundamentering i mur. m B 77.1 B SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT a) b) c) x) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. a) Se vedlegg D2-5.5 Bestillingsliste skilt og oppsettingsutstyr. stk B VEGMERKING, MASKINELT a) x) Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sum Sted B, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

119 Statens vegvesen Region midt D1-59 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C 44 C 44.1 C Elektro KABLER OG LEDNINGER a) x) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER a) b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) x) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m a) Gjelder kabelgrøfter utenfor fellesgrøften (Sted B prosess , og ). Prosessen omfatter også ekstra ulemper ved kryssing eller graving langs nye og eksisterende kabler og ledninger. c) Der hvor grøfter er lagt på sprengstein skal det benyttes fiberduk i bunn grøft. Fiberduk skal være inkludert i enhetsprisene. For kabellegging og grøfteutforming vises det også til REN Publikasjon 9000 siste utgave. m C KABLER a) b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - Akkumulert Sted C :

120 Statens vegvesen Region midt D1-60 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler x) Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m C Lavspentkabler a) Prosessen omfatter også tilkoblingen av kabler, i begge ender. Gjelder tilkobling til det aktuelle utstyret og i fordeling/koblingsstykke som kabelen kommer fra. Arbeider med avmantling, eventuelle endehylser/kabelsko skal være inkludert i enhetsprisene. b) Alle kabler skal være iht. NEK-HD 603-3J og NEK-HD c) FEA-F rettes til Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF) C Krympeskritt a) Prosessen omfatter levering og montering/varming av krympeskritt på enden av veglyskabelen i alle mastene. b) Det skal benyttes krympeskritt med lim, tilpasset valgt veglyskabel og tversnitt. c) Alle kabler som ikke er terminert skal tettes i enden. x) Mengen angis som prosjektert antall. Enhet: Stk. stk 86 Akkumulert Sted C :

121 Statens vegvesen Region midt D1-61 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Veglyskabel a) Prosessen omfatter levering, trekking og tilkobling av kabel for kraftforsyning til nye armaturer for vegbelysning. b) Type: Prolight 5G50mm 2 Al Kabelen skal ha standard fargekode på lederne. c) Kabelen trekkes i rør, inn i fundament, samt opp i hver mast frem til tilkoblingsstykke. m C Veglyskabel b) Type: 3G2,5mm 2 Cu. Mastehøyde varierer mellom 9 og 11m. c) Kablene skal trekkes inne i masten, fra armatur og ned til automatsikring i nedre del av stolpe. Det monteres strekkavlaster ved armatur. stk C Tilførselskabel a) Omfatter tilførselskabel fra Mørenetts forsyningsskap til styringsskap. b) Type: 4G95mm 2 Al x) Mengden måles som prosjektert lengde, reguleres iht levert mengder. Enhet: m. m C Markeringsbånd a) Omfatter leveranse og montasje av merkebånd c) Merkebånd legges sentrisk over rør i løsmasse x) Mengde måles som prosjektert lengde merkebånd. Enhet: m. m Akkumulert Sted C :

122 Statens vegvesen Region midt D1-62 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C C Jordledning Jordledning a) Prosessen omfatter levering og legging av Cu wire for jording av veglysmastene langs vegen, omfatter kobberwire til alle nye belysningspunkter langs vegen og nye fordelingsskap, inkludert alle nødvendige skjøter. b) 25 mm 2 Cu-Wire KHF eller tilsvarende. c) Kobberwire legges direkte i grøft sammen med rørtrase og legges nær alle mastefundamenter for avgrening til disse. I fordelingsskap skal ledningen påtrekkes gul-grønn strømpe og tilkobles jordskinne. Alle skjøter skal utføres med 2 stk. C-press klemmer. Jordingen skal trekkes gjennom trekkekum og være synlig. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m C Jordledning a) Prosessen omfatter legging av Cu wire for høgspenningsanlegget i grøften langs vegen. Cu wiren blir levert av Mørenett AS. b) 50 mm 2 Cu-Wire KHF eller tilsvarende. c) Kobberwire legges direkte i grøft sammen med rørtrase, og innom begge transformatorene på strekningen. De skal legges i henhold til Mørenett sine spesifikasjoner. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m C Avgreining av jordledning a) Omfatter levering, legging og tilkobling av avgrening fra kobberwire i grøft til alle nye veglysmaster langs vegen og gang/sykkelvegen. Akkumulert Sted C :

123 Statens vegvesen Region midt D1-63 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Det benyttes isolert jordleder type PN 25 mm 2 gul/grønn. c) Fra uisolert jordleder i grøft legges isolert jordledning frem til jordtilkoblingsstykke i mast. Isolert ledning mellom uisolert kobberwire og lysmast avsluttes 3 m over topp mastefundament. Det brukes 2 stk. C-press per. avgrening. Det skal regnes med 4,5 meter til ca.40 master og 8 meter til 4 master. x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C TREKKERØR a) b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. x) Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m a) Det skal medtas kostander for inntrekking av 6 mm trekketråd av nylon i samtlige rør. b) Samtlige trekkerør skal være glatte innvendig og utvendig. Trekkerørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke. 110 mm trekkerør til Statens vegvesen skal ha: - invendig diameter på 101 mm. - glatte innvendig og utvendig i.h.t NS ringstivhet iht. SN 8 for rør rett i grøft. - ringstivhet iht. SN 4 for rør som støpes inn. - farge RAL 2003 oransje merket med "STATENS VEGVESEN" langs røret for hver meter. Det skal leveres samsvarserklæring til byggherren på forleggingen av trekkerør, og at leggingen er godkjent av elektrofagfolk. Akkumulert Sted C :

124 Statens vegvesen Region midt D1-64 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Samtlige rør skal avsluttes 50 mm innenfor trekkekummene. Trekkerørene kappes før trekketråden trekkes. Alle rør skal tettes i endene med plastlokk under bygging og etter ferdig anlegg. Skjøter skal være tette med gummiforing i skjøtene og innsatt med glidemiddel. Skulle det oppstå behov for bend, brukes maks 15 grader bend med minimum 2000 mm radius. De som legger trekkerør må dokumentere at de har vært på kurs hos en trekkerørsleverandør i løpet av de 2 siste årene. d-e) Som en kontroll på at kanalanlegget er lagt forskriftsmessig, måles rørdeformasjon umiddelbart etter at grøfta er gjenfylt. PVC rørene prøves etter reglene i NS Kravene gjelder etter gjennfylling. Kontrollen utføres etter en torpedo-tolk med utvendig diameter Du = 0,94 x di (di er rørets innvendige diameter). Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør ved hjelp av et nylontau som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av trykkluft. For å lette deformasjonskontrollen anbefales det å blåse eller trekke i gjennom en børste eller skumgummipropp før tolkingen utføres. Ved trekking av tolken skal det alltid trekkes med et nytt 6 mm nylontau fra kum til kum og fra kum til røravslutninger. Deformasjonen skal ikke være større enn at en prøvetolk kan dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Etter at traseen er tolket, dokumenteres dette på plan med eventuelle merknader hvor oppgravingen ble utført p.g.a. deformasjon og skjøting for utbedring. For å kontrollere at anlegget har en tilstrekklig holdbarhet og at omfylling og komprimering er utført godt nok, skal en måle rørdeformasjonen ett år etter ferdigstillelse. Rapport etter prøvene leveres byggherren. Oppfylles ikke kravene, skal entreprenøren bære alle omkostninger i forbindelse med omlegging/utbedring av vedkommende rør C Trekkerør Ø 110 Akkumulert Sted C :

125 Statens vegvesen Region midt D1-65 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C C C C C C C 44.4 C C Statens vegvesen Mørenett AS m a) Omfatter ikke levering av rør, det vil kabeleiere levere selv. m Trekkerør 50 mm TUSSA IKT a) Omfatter ikke levering av rør, det vil kabeleiere levere selv. m Trekkerør 75 mm Statens vegvesen Mørenett AS m a) Omfatter ikke levering av rør, det vil kabeleiere levere selv. m 100 Trekkerør 125 mm - Mørenett AS a) Omfatter ikke levering av rør, det vil kabeleiere levere selv. m KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Trekkekummer, prefabrikkerte x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk a) Prosessen omfatter levering og nedsetting av prefabrikkerte trekkekummer med hengslet jernlokk, og inkluderer fundament- og omfyllingsmasse, pukkstreng samt gjenstøping av eventuelle utsparinger. Gjennomføringer Akkumulert Sted C :

126 Statens vegvesen Region midt D1-66 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris utføres med boring. Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med utgraving og nedsetting av trekkekummer, så som forberedende undersøkelse, gravearbeider, eventuell sprenging/pigging, omfylling, gjenfylling, eventuell fjerning av overskuddsmasser og komprimering. Prosessen omfatter også inntrekking av trekkerør. b) Kummen skal være rektangulær, av betong, helstøpt fast ramme og hengslet smijernslokk med Statens Vegvesen logo. Rammen påføres fett før smijernslokket monteres. Aktuell standard for kummer av betong er NS Fundamant, omfyllingsmasse og pukkstreng skal ha masse 8-16 mm. c) Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 200 mm fra bunn til underkant rør. Det skal være en sammenhengende pukkstreng fra kum til drensgrøft. Kummene skal ikke plasseres i lavbrekk. Kummen skal høydejusteres slik at lokket blir plassert i flukt med terreng. Nødvendig oppretting skal medtas i prosessen C Trekkekummer, prefabrikert SVV b) Trekkekum TK. BxLxD: 900x1600x900 [mm] (utvendige mål). c) Trekkerør for andre etater enn Statens Vegvesen skal føres utenom disse trekkekummene. stk C Trekkekummer, prefabrikert Tussa IKT a) Prosessen gjelder ikke levering av trekkekum, dette leverer kabeleier selv. Basal TK2-500 BxLxD 700x1420x500 c) Trekkerør for andre etater skal føres utenom disse Akkumulert Sted C :

127 Statens vegvesen Region midt D1-67 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris trekkekummene. stk C PRESSING AV RØR a) Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m a) Prosessen gjelder kryssing under Fv 61 ved 4 lokasjoner. Omfatter også alle materialer og arbeider for rigg, graving av groper, fundamentering, pressing/boring og eventuell avstivning. Prosessen kan utgå i sin helhet. b) Innvendig diameter for foringsrør Ø160. Minste godstykkelse = 10 mm. Gjelder varerør av stål. m C 76.2 C C TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING a) b-c) x) Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Styring og overvåkingssystemer a) x) Omfatter levering og montering av styrings- og overvåkningssystemer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Funksjonsstyrt veglys a) Prosessen omfatter levering og montering av funksjonsstyrt veglys på strekningen Fv. 61 Almestad-Gurskebotn. b) Systemet skal bestå av 3 hovedfunksjoner: Sentralsystem med WEB-aksess (Server) Styringsenhet i tennskap (undersentral) Styringsenhet i armatur (armaturenhet) Systemet må være uavhengig av armaturleverandør. Ved eventuell utbygging av anlegget må SVV kunne velge leverandør av armaturer. Generelt Servicepersonell skal kunne operere veilyset fra mobil enhet (SMS, Smartphone applikasjon, nettbrett eller lignende). Lyset skal også kunne slås av, på og dimmes manuelt fra sentralsystemets web-grensesnitt. Det skal være mulig å operere med grupper av armaturer og enkeltarmaturer ved definisjon av tenn- slukke- og dimmeprogram. Dette for å kunne tilpasse lyseffekt ut Akkumulert Sted C :

128 Statens vegvesen Region midt D1-68 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris fra trafikktetthet og lysets funksjon. F eks at vegbelysningen dimmes på natten, men påkjøringsramper beholder fullt lys. Systemet skal være bygget slik at dersom deler av systemet faller ut skal fortsatt lys følge oppsatt tenne- og slukkeprogram som under normal drift. Dersom kommunikasjonen mellom server og undersentral faller ut skal styreenheten sørge for at armaturene tenner og slukker som normalt. Likeledes skal, dersom kommunikasjonen mellom undersentral og armaturenhet faller ut, armaturenheten tenne og slukke på samme tidspunkt som foregående døgn. Systemet skal ha funksjon for Maintenance Factor, basert på fabrikantens oppgitte egenskaper for det angjeldende armaturet, slik at konstant lyseffekt ivaretas over levetiden til lyskilden. Systemet skal kunne integreres med andre systemer over åpne grensesnitt. Sentralsystem (server) SVV Midt har valgt Datek Lysstyring som sentralsystem. Styringsenhetene må derfor kunne kommunisere med dette systemet C Styringsenhet i fordelingsskap (undersentral) a) Prosessen omfatter levering og montering av en undersentral i hver fordeling som skal kunne kommunisere med sentralsystemet via GSM/GPRS. b) Undersentralen skal kommunisere med armaturenheten over radio og videreformidle relevant informasjon til sentralsystemet. Kommunikasjon skal være to-veis og basert på åpen ikke proprietær protokoll. Undersentralen skal kunne slå på og av kursene til veglyset. Undersentralen skal minimum overvåke følgende funksjoner i tennskapet: Sikringsbrudd Jordfeilbryter/-varsler Bryter på skapdør Om auto/manuell bryter står i Auto Kontaktortilbakemelding for varsling av brente kontaktorer Avlesing av strømmåler på S0-grensesnitt. Akkumulert Sted C :

129 Statens vegvesen Region midt D1-69 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C 76.3 C Strømbrudd (hovedstrøm til tennskapet) Funksjonenes tilstand skal overføres til sentralsystemet. Programvaren i undersentralen må kunne oppdateres over grensesnittet mot serveren uten at det er behov for å aksessere sentralen direkte. Styringsenhet i armatur (armaturenhet) a) Prosessen omfatter levering og montering av en armaturenhet i hver arnatur. b) Hver armatur skal bestykkes med en armaturenhet. Armaturenheten plasseres i armaturet. Armaturenheten skal minimum ha følgende funksjoner: Styring av elektronisk forkoblingsutstyr på DALI grensesnitt. Enheten skal kunne lese ut og overføre data fra forkoblingsutstyret om konfigurering og eventuelle annen informasjon av interesse. Styring av elektronisk forkoblingsutstyr på 1-10V DC grensesnitt Trinnløs effektdemping (W) mellom 100% og 20% Måling og periodisk rapportering av: o Spenning o Strømtrekk o Effekt o Fasevinkel o Temperatur Rele for å kutte strøm til ballast/led driver når lyset er avslått stk 1 Programvareoppdatering må kunne gjøres i armaturenheten ved at ny programvare overføres fra server uten behov for å aksessere enheten direkte. Armaturenhetene må være slik konstruert at de fungerer i norsk klima. stk 43 Belysningsanlegg for gater og veger a) x) Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted C :

130 Statens vegvesen Region midt D1-70 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C C Stolper og master a) x) Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Master av metall a) Prosessen omfatter levering og montering av galvaniserte stålrørsmaster. Nødvendig utstyr for reising av mastene samt utstyr for nedsetting fundamenter skal være inkludert i enhetsprisene. Prosessen omfatter også etterjustering av samtlige master. Omfatter også etterjustering etter 1år fra overleveringsdato. b-c) Alle master skal ha standard sinkbelegg iht. NS-EN-ISO Alle stolper skal være godkjent etter bruk av EN NS og sertifikat etter EN Krav til avstand mellom boltene ved fundament er c-c 240 mm for master med lyspunkthøyde 10 m. Jordingsskrue i mast (for jordingskabel) og jordingslisse til koblingsstykke medtas. Videre skal stolpen leveres komplett med fotplate. Masten monteres iht. leverandørens veiledning. Dokumentasjon på hvordan dette er gjort skal til gjennomsyn hos byggherre. Dersom entreprenør skader mastene skal disse byttes ut C HE-mast med fotplate. (10 m) a) Prosessen omfatter levering og montering av stålrørsmast, type teleskopmast, for veglysarmatur og fotplate til prefabrikert stålplatefundament. Materialkrav og montering skal utføres iht. håndbok R310. Lyspunkthøyde 10 m. b) Teleskopisk, galvanisert HE-mast med fotplate c-c 240mm Master skal leveres med koblingsluke plassert ca 0,6-1,0 m over bakken. Mast skal passe til fundament og armatur. Master monteres slik at det på en enkel måte kan foretas justering hvis de har kommet ut av lodd. Luke på mast skal være på motsatt side av armaturen, det vil si at den skal vende vekk fra vegen. stk 36 Akkumulert Sted C :

131 Statens vegvesen Region midt D1-71 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Stålplatefundament for HE mast a) Prosessen omfatter levering av fundament til HE-mast b) Stålfundament med kabelinnføringsspalte. c-c bolter 240 mm Høyde 1500 mm c) Fundamentene skal ikke plasseres midt i eventuell grøft. Ved tvil om plassering skal byggherren kontaktes. Alle tilpassninger i samråd med byggherren. stk C Mast med utligger (10m) a) Prosessen omfatter levering og montering av stålrørsmast, type teleskopmast, for veglysarmatur og fotplate til prefabrikert stålplatefundament. Materialkrav og montering skal utføres iht. håndbok R310. Lyspunkthøyde 10 m. b) Teleskopisk, galvanisert med fotplate c-c 200mm Master skal leveres med koblingsluke plassert ca 0,6-1,0 m over bakken. Mast skal passe til fundament og armatur. Master monteres slik at det på en enkel måte kan foretas justering hvis de har kommet ut av lodd. Luke på mast skal være på samme side som armaturen, det vil si at den skal vende mot vegen. stk C Stålplatefundament for utliggermast a) Prosessen omfatter levering av fundament til master med utligger. b) Stålfundament med kabelinnføringsspalte. c-c bolter 200 mm Høyde 1250 mm c) Fundamentene skal ikke plasseres midt i eventuell grøft. Ved tvil om plassering skal byggherren kontaktes. Alle tilpassninger i samråd med byggherren. stk 7 Akkumulert Sted C :

132 Statens vegvesen Region midt D1-72 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C Merkeskilt til master b) Gravert aluminiumsskilt. c) Merkeskilt montert utvendig på mastens dekkplate med tekst; "Statens vegvesen" og tilknyttet fordeling, kurs og veglysnummer. stk C Koblingsstykker a) Prosessen omfatter levering og montering av stolpeinnsats for tilkobling av 2 stk. Proline 4x25 eller 5x50 mm 2 Al og bestykket med 1 stk. to-polet 6A (B) automatsikring i egen tett boks. b) Prosessen omfatter levering og montering av koblingsklemmer for alle lederne og jord. Tilførselskabel til sikringen, med plugg IP 67, automatsikring i egen boks IP 67 (B6 automat) med pluggtilkobling, koblingspåle for rør min. Ø114 og inntil 4 koblingsklemmer. Type ElQuick koblingssystem fra Vik Ørsta eller tilsvarende teknisk. stk C Nedsetting av mastefundament i jord/sprengt stein, dybde 1600 mm a) Prosessen omfatter også alle arbeider i forbindelse med utgraving og nedsetting av mastefundamenter, så som forberedende undersøkelse, gravearbeider, ev. sprenging/pigging, omfylling, gjenfylling, ev. fjerning av overskuddsmasser og komprimering. b) Masse som fylles rundt betongfundamentet skal være natursand 4-8 mm. Massen som skal fylles i fundamentet skal være drenerende. c) For fundament utgraves det generelt i 1600 mm dybde, og det skal være fritt for store steiner og fremspring. Fundamentet skal høydejusteres slik at mastens fotplate blir plassert i flukt med ferdig terreng. Det er viktig at bolter og muttere kommer over terreng. Det er særdeles viktig at massene rundt fundamentet komprimeres skikkelig ved gjenfyllingen. Det må påses at fundamentene står i lodd etter at gjennfyllingen er utført. Nødvendig oppretting skal medtas i prosessen. stk 43 Akkumulert Sted C :

133 Statens vegvesen Region midt D1-73 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C C Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. a) x) Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Tennpunktskap/bryteskap a) Prosessen omfatter også levering og montering av sokkel, inkl. graving, evt. pigging og sprenging i fjell, gjenfylling og komprimering. Prosessen omfatter også levering og montering av sokkel for tennpunktskap samt levering, legging og tilkobling av jordelektrode for tennskap. Nettsystemet tennskapet skal tilkobles 400V TN-C-S-anlegg. Skap monteres og utstyres i henhold til Statens vegvesen håndbok V124, teknisk planlegging av veg- og gatebelysning. Ved strømbestilling fra Netteier skal det bestilles fjernavlest måler. b) Det benyttes dobbeltvegget skap i sjøvannsbestandig aluminium, (legering 5052/5754) IP55 type Satema DVA 08, Hydal ALX 2000 eller tilsvarende. Døren skal være låsbar i åpen stilling. Fordelingen skal utvendig være overflatebehandlet med polyester pulverlakk og levert i gåfarge RAL Levert med låskasse tilpasset sylinderlås, inkludert sylinderlås med låssystem OLH. Nødvendige nipler medtas. Merkes med preget plastbrikke som festes til kabel. Reserveplass for en hensiktsmessig utvidelse av fordelingene skal være minst 30% og gjelder innenfor hver gruppe, hvert felt, samt i ledningskanaler intern i fordelinger. Skapet leveres med høy sokkel, slik at underkant dør kommer minst 0,4 m over bakkenivå. Skapet leveres med snømarkør med FC 3 m. Skapet leveres med varig merkeskilt med fordelingingsnummer, spenning, type anlegg, logo og aktuelt kompetansenivå for tilgang. Skapet leveres med skjemalomme av hard-plast montert innvendig i dør. Tennskapet skal utstyres med kalibrerbar fotocelle, med Akkumulert Sted C :

134 Statens vegvesen Region midt D1-74 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris luxområde lux. Fotocellen skal styre veglysanlegget dersom Styringsenheten for funksjonsstyrt veglys feiler. Effektbrytere skal være i henhold til prosjekterte kortslutningsberegninger, eller tilsvarende teknisk. Komplett levert og idriftsatt med følgende utstyr montert: -bestykning i henhold til prosjekterte kortslutningsberegninger. -utstyret må tilfredsstille forskriftene sine krav til utkobling. c) Nødvendige interne koblinger, rekkeklemmer, nipler og vern skal medtas. Det skal kun medtas et vern for hver kurs, to for veglys. Valg av type vern bestemmes i h.h.t. utførte beregninger i FEBDOK. Forøvrig vises til vedlagte enlinjeskjema. Avisolering, påtrekking av evt. strømpe, kabelsko, merking, tilkobling etc. skal inkluderes. Det skal medtas varig merking iht. byggherrens standarder. Alle kabler skal merkes med kabel- og kursnummer i alle fordelinger. Følgende utstyr monteres i tennskap; 1 stk. styreskap "Auto Man" 1 stk varmeelement 200 W med bryter og elektronisk termostat. 1 stk. Stikkontakt 1/16 på DIN - skinne 1 stk lysramatur med dørbryter 1 stk overspenningsvern tilpasset TN-fordeling 1 stk fotocelle 1 stk hovedvern/overbelastningsvern med jordfeilvern (tilpasset 1/2 trafostrørrelse i A.) Vern til bestående kurs(er) Styringsenhet for funksjonsstyrt veglys (Medtatt i prosess ) Forøvrig vises det til vedlegg for tennskap med enlinjeskjema og komponenter. F1 monteres på veggen til nettstasjonen. stk 1 Akkumulert Sted C :

135 Statens vegvesen Region midt D1-75 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted C: Elektro Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris C C Armatur/lamper a) x) Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Veglysarmatur a) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av armaturer for vegbelysning. b-c) Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskift og utskiftning av el-komponentene i armaturene (moduler). Vedlikehold uten bruk av verktøy vil bli foretrukket. Armaturer skal være tilrettelagt for intelligent lysstyring. Lyskilden skal være LED. Lysarmaturene skal ha solid og praktisk utførelse, tetthetskrav min. IP65, plant glass. Armaturene skal være for 230V 50 Hz. Elektronisk forkoblingsutstyr, inkl. fasekompensering cos phi = 0,9 (eller bedre) skal inkluderes. Det skal legges stor vekt på solid feste av armaturene til mastene. Lysberegninger for vegbelysning fremlegges før montasje. Lyspunkthøyde vei: 10 m. Belysningsklasse: MEW4. Det presiseres at "kravene" gjelder DRIFTSVERDIER, dvs. ikke nyverdier. Det presiseres at den lyskilden som er benyttet i lysberegningene skal leveres. Armaturene skal være merket med symboler for å identifisere lampe type og lampestørrelse C Veglysarmatur b) Philips Iridium2 LED Medium, eller tilsvarende teknisk og estetisk. stk 43 Sum Sted C, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

136 Statens vegvesen Region midt D1-76 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D D-B0 81 D-B D-B0 Konstruksjoner Grunnen LØSMASSER a) c) Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gravearbeider over vann a) c) d) x) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport, utlegging, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Fyllplass er angitt i den spesielle beskrivelsen. Graving av stein mindre enn 1,0 m3 og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess 82. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med forvalters retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende forvalter finner nødvendig. Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert høyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert fast volum. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. For uavstivede byggegroper i løsmasser regnes volumet til det Akkumulert Sted D :

137 Statens vegvesen Region midt D1-77 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/fundamentbredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 (se etterfølgende figur). Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabil, avregnes det etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, se prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden, se figur. For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg b = b1 + b2 >= 0,75 m Enhet: m3 a) Gjelder for fundamenter i begge akser D-B D-B0 Graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker i uavstivet byggegrop over vann a) Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, opplasting, transport og utlegging. Omfatter også spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Avretting og rensk over vann a) c) x) Omfatter avretting og rensk over vann som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og minimum 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert avrettet og rensket areal, inklusive arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 m Akkumulert Sted D :

138 Statens vegvesen Region midt D1-78 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-B0 Grovrensk og finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann c) x) Berget skal renskes for løst materiale ved hjelp av for eksempel luft- eller vannspyling. Belegg på berget skal fjernes ved spyling med vann. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inklusive arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 a) Gjelder for fundamenter i begge akser. m D-B D-B0 Masser under og inntil konstruksjoner over vann a) b) c) d) e) x) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Avrettingslag over vann a) b) c) d) x) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Akkumulert Sted D :

139 Statens vegvesen Region midt D1-79 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Gjelder avrettingslag under overgangsplater og endeskjørt i akser 1 og 2. m D-B0 Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann a) b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. a) Gjelder knuste steinmaterialer mot endeskjørt og fundamenter. Grensesnitt defineres ved bruender i profiler 14669,6 og 14688,6 for å skille mellom mengder for veg/bru. c) Det skal fylles opp bak endeskjørt etappevis. Oppfylling må foregå bak begge endeskjørt samtidig. Maks høydeforskjell skal ikke overstige 0,3 m. m D-B0 Beskyttelseslag mot membran over vann a) b) c) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av beskyttelseslag mot membran som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Lag med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Bekreftelse fra membranleverandør på at valgte masser kan benyttes forelegges byggherren. a) Gjelder beskyttelse av membran ved bruender. b) Sand med fraksjon 0-12 mm. m 3 2 Akkumulert Sted D :

140 Statens vegvesen Region midt D1-80 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-B0 Steinsatt grøft for avrenningsvann a) Gjelder steinsatt grøft for avrenningsvann ved bruende. Inkl. fiberduk klasse 3 i bunn av grøft. b) Elvesingel mm. c) Legges i 300 mm bredde fra asfaltkant og langs vanger til framkant endeskjørt. m 4 82 D-B0 BERG a) Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, hullboring og kjerneboring i berg og betong. Rigg inngår i hovedprosess 1 og spesielle miljøtiltak i prosess Avdekking av berget for løsmasser (maskinrensk), opplasting/graving av sprengt stein, og rensk av bunn byggegrop inngår i prosess 81. c) Omgivelsene, inkludert permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., skal ikke påføres skade på grunn av vibrasjoner, luftsjokk, sprut eller andre forhold D-B0 Sprengning/demolering over vann a) c) Omfatter arbeider som er nødvendige i forbindelse med løsgjøring/ sprengning av berg eller demolering av blokker i byggegrop for fundamenter, forankringer etc., hvor arbeidene forutsettes utført over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81 a). Omfatter også supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, sprengning, driftsrensk og arbeidssikring, vannlensing/ vannulempe, demolering av blokker, rydding av utfall etter sprengning/ demolering, etc. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Før boring starter skal det være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. x) Utførelse for uskadeliggjøring av gjenstående sprengstoff med eller uten tennere fra bergsprengningsarbeider utført i tidligere entreprise på stedet, skal være iht. håndbok R761 prosesskode 1 prosess Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene påbegynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Volumet måles som angitt under prosess Enhet: m D-B0 D-C0 83 D-C0 Sprengning over vann Underbygning KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, STØTTEVEGGER ETC.) a) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen slik som peler, støttevegger, avstivinger, forankringer/bolter etc. Med hensyn til grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess 12.5 Forgraving inngår i prosess 81 eller og fjerning av bygningsrester i m Akkumulert Sted D :

141 Statens vegvesen Region midt D1-81 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) grunnen i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 11. Med hensyn til grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Leveranser til og utførelse av konstruksjoner i grunnen skal være i henhold til gjeldende Norske standarder og Peleveiledningen, for forhold som ikke er dekket av Prosesskoden eller den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer skal leveres CE-merket i henhold til aktuell produktstandard og leveres med kontrollsertifikat type 3.1 i henhold til NS-EN Sertifikat skal leveres senest en uke før ramming. Deformasjonsgraden for kaldformet rør skal begrenses ved at krumningsradius skal være minst 10 ganger godstykkelsen. Kravet er oppfylt når godstykkelse ikke overskrider 5 % av diameteren. Stål skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet framgår av gjeldende NS-EN standarder. Tabellen er ikke til hinder for at andre elementtyper enn de nevnte kan benyttes. 1) 2) 3) Utgangsmaterialet skal være plater som er normalisert (N) eller termomekanisk valset (M) i henhold til NS-EN eller NS-EN Dersom røret er bærende er krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Test 5 (NDT of weld) i henhold til NS-EN :2006 tabell 2 skal utføres. Grunnmaterialet og tilsettmaterialet for sveiser skal ha kjemisk sammensetning og fasthetsegenskaper tilpasset hverandre. Tilsettmaterialet skal være godkjent til bruk for det aktuelle grunnmateriale av offentlig anerkjent kontrollinstitusjon. Tilsettmaterialet skal leveres med kontrollsertifikat 3.1 i henhold til NS-EN med angivelse av C, Mn, Si, P, S, Cr, Cu, V, Al, N samt alle andre legeringselementer. I bærende sveiseforbindelser skal det brukes tilsettmateriale som tilfredsstiller følgende krav: Akkumulert Sted D :

142 Statens vegvesen Region midt D1-82 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) - Maksimalt hydrogeninnhold i sveiseavsett skal være 10 mlh2/100g. - Sveiseavsettets flytegrense skal være minimum 10 % høyere enn minimum spesifiserte flytegrense. Geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Beliggenheten av kabler og ledninger skal være påvist av respektive forvalter eller andre som har anlegg i området hvor det skal arbeides, før arbeidene påbegynnes. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker etc.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Utførelse for stål skal være i samsvar med NS-EN :2008+A1:2011 utførelsesklasse EXC3. Stålkonstruksjoner skal leveres CE-merket i henhold til NS-EN :2009+A1:2011 Krav til samsvarsvurdering av lastbærende komponenter. Det skal påses/kontrolleres at stålmaterialene leveres i samsvar med spesifikasjonene og den spesielle beskrivelsen. Forlangte materialsertifikater/beviser skal være gjennomgått og godkjent av entreprenøren før materialene tas i bruk i produksjonen. Sertifikatene skal være tilgjengelige for byggherren og skal inngå som en del av sluttdokumentasjonen. Stålmaterialene skal merkes tydelig fra produsent og håndteres og lagres slik at de ikke skades og slik at deres data (stålsort, chargenummer etc.) lett kan kontrolleres. Stålsorten skal framgå av merkingen. Entreprenøren har ansvaret for merkingen og for at merkingen vedlikeholdes. Anvendelsen av materialene skal være sporbar. Forarbeider for sveising Det skal utarbeides rutiner for lagring og håndtering av pulver og tilsettmateriale. Sveiseplaner og sveiseprosedyrer forelegges byggherren i god tid før arbeidene igangsettes. For sveiser skal det utarbeides sveiseprosedyrespesifikasjoner i henhold til NS-EN ISO Sveiseprosedyrer (WPS) for sveiser i kontrollklasse 2 og 3 (tabell 83-2) skal godkjennes ved sveiseprosedyreprøving i henhold til NS-EN ISO : - Prøvetemperaturen ved slagseighetsprøving skal være i henhold til produktstandardene for grunnmaterialet, se tabell 83-1, og maksimalt 20 C høyere enn minimum lufttemperatur. - Skårplassering for prøving i varmepåvirket sone skal være i smeltegrensen og i smeltegrensen +2 mm. - Slagseighetsprøving skal utføres i rotområdet for tykkelser over 25 mm og alltid dersom forskjellige tilsettmaterialer er brukt for sveising av rot og fylling av sveisen. - Hardhetsmålinger skal også gjøres for materialer med flytegrense <= 275 MPa. Følgende krav skal oppfylles: - Skårslagseigheten skal minst være som for grunnmaterialet i valseretningen. - Hardheten skal ikke overstige 325 HV10. - Makroslip skal vise en sveis hvor hver sveisestreng og varmepåvirket sone enkelt kan identifiseres. Sveisefeil av type og dimensjon kan tillates i henhold til akseptkriteriene for kontrollklasse 3. - Bruddet ved strekkprøving på tvers av sveisen skal gå i grunnmaterialet utenfor sveisen. Strekkfastheten skal være lik eller større enn minimum strekkfasthet spesifisert for grunnmaterialet. Tidligere kvalifiserte sveiseprosedyrer kan aksepteres dersom de ikke er eldre enn 5 år, tilfredsstiller kravene til kvalifisering av sveiseprosedyrer og er innenfor kvalifiseringsområdet som gitt i NS-EN ISO :2004/ AC:2011, kapittel 8. Byggherren skal varsles før sveiseprosedyreprøven legges slik at han kan være tilstede. Prøvingen skal utføres ved et godkjent laboratorium. For sveiser i kontrollklasse 2 kan godkjenning alternativt gis på grunnlag av tidligere godkjente prosedyreprøver eller annen uavhengig dokumentasjon. Når det gjelder krav til skårslagseighet, hardhet og makroslip for sveiseprosedyreprøven, vises det til generelle krav til sveisearbeidet. Generelle krav til sveisearbeidet Fugene skal utføres i samsvar med tegninger og for øvrig i henhold til NS- EN ISO Fugene skal være frie for skitt, rust, glødeskall, maling, fett og lignende. Er fugene utført ved stansing, klipping eller brenning, må alt kalddeformert materiale og herdesjikt etter brenning fjernes ved sliping. Akkumulert Sted D :

143 Statens vegvesen Region midt D1-83 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris d) e) Ved sveising av kilsveis skal rotåpningen maksimalt være 2 mm. Dersom rotåpningen er større enn 2 mm, men mindre enn 5 mm, fuges tilstøtende element og sveiseforbindelsen utføres fullt gjennomsveist. Behov for forog ettervarming bestemmes av entreprenøren i samråd med leverandører av stålmaterialer og tilsettmaterialer. Det vises også til NS-EN , -2 og -3. Området ved sveisestedet skal være fritt for fuktighet. Sveisestedet skal skjermes mot vind og trekk. Sveising tillates ikke ved lavere omgivelsestemperatur enn +5 C. Laveste tillatte godstemperatur er +50 C. Denne kan senkes til +30 C der ventetider for ikke-destruktiv testing er i henhold til NS-EN :2008+A1:2011. Temperaturen etableres i et område med bredde 75 mm på begge sider av sveisens midtlinje. Hver sveisestreng og den ferdige sveis skal avslagges og rengjøres. For sveiser i henhold til kontrollklasse 2 og 3, skal heftsveiser fjernes. Heftsveisene kan imidlertid bli stående som en permanent del av hovedsveisen dersom de utføres av kvalifiserte sveisere under de samme betingelser som rotstrengen/hovedsveisen. Entreprenøren skal framlegge kvalifisert prosedyreprøve utført med heftsveis. Start og stopp av heftsveiser som blir stående, skal slipes. Elektroden skal ikke tennes utenfor sveisefugen. Ferdige sveiser skal oppfylle kravene som er gitt for kvalifisering av sveiseprosedyrer. Sveiser i forbindelse med pelespisser og pelehoder, skjøting av massive stålprofiler, stålkjernepeler og stålrørspeler skal ha kontrollklasse 3 i henhold til tabell Midlertidige spunt og støttevegger samt avstivningen skal ha kontrollklasse 2. Ikke bærende foringsrør og tynnveggede stålrør som forskaling skal ha kontrollklasse 1. Øvrige sveiser skal ha kontrollklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Betongarbeider skal utføres etter NS-EN NA og utførelsesklasse 2 for midlertidige konstruksjoner, og utførelsesklasse 3 for permanente konstruksjoner. Akseptgrenser for sveiser Gjentatte funn av feil utover akseptgrensene og funn av plane feil skal føre til øket ikke-destruktiv kontroll av forbindelsene, gjennomgang av sveiseutførelsen og sveiseinspeksjonen, og eventuell revisjon av sveiseprosedyren. Feilindikasjoner som kan være plane, men som på grunn av vanskelig geometri eller annet er vanskelige å tolke, skal føre til gjennomgang av kontrollmetoden for om mulig finne en bedre metode. Gjentatte systematiske feil er ikke tillatt. Akseptgrenser for visuell inspeksjon NS-EN gir kvalitetsnivå for de ulike utførelsesklassene. Akseptkriterier for kvalitetsnivå B, C og D er gitt i NS-EN ISO For sveiser i kontrollklasse 2 gjelder akseptkriterier for kvalitetsnivå B. For sveiser i kontrollklasse 3 gjelder akseptkriterier kvalitetsnivå B+: - Sveiser skal ha jevn overflate og gå jevnt over i grunnmaterialet. - Kilsveiser bør være symmetrisk og ha svakt konkav eller rett overflate. - Sveiser skal ha en jevn overgang til grunnmaterialet uten skarpe kanter. Akseptgrenser for magnetpulverinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Akseptgrenser for ultralydinspeksjon Akseptgrenser avhengig av kvalitetsnivå er gitt i NS-EN ISO Kontrollplan for entreprenørens egenkontroll forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til pålitelighetsklasse (CC/RC) etter NS-EN 1990+NA med klassifisering som angitt i den spesielle beskrivelsen. Stålmaterialer levert med kontrollsertifikat 3.1 vil ikke bli besiktiget av kjøper hos produsenten. Disse må derfor kontrolleres av entreprenøren med hensyn til spesifiserte toleranser og overflatebeskaffenhet så snart de mottas. Spesiell prøving av stålmaterialene kan forlanges for materialer uten dokumentasjon av spesifikk prøving i henhold til NS-EN fra produsenten, for eksempel materialer levert fra lager. Entreprenøren skal innhente byggherrens aksept for å kunne anvende materialer uten dokumentasjon. Disse materialene skal besiktiges og kontrolleres av entreprenøren med hensyn til toleranser og overflatebeskaffenhet. Det tas prøve fra hver enkelt stang, plate, støpestykke osv. dersom innstemplet chargenummer ikke kan påvises. Kan chargenummer påvises for hver Akkumulert Sted D :

144 Statens vegvesen Region midt D1-84 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris enkelt stang, plate, støpestykke osv. sløyfes prøvingen dersom tilfredsstillende dokumentasjon for vedkommende charge framlegges. Har flere stenger, plater, støpestykker etc. samme chargenummer og dokumentasjon mangler, bestemmes antall prøver av byggherren. Prøving skal utføres i samsvar med kravene til prøving i NS-EN :2005, kapittel 9 og 10 samt Tillegg A. Stykkanalyser utføres i henhold til NS-EN :2005, kapittel 13, valgmulighet 2. Prøvene skal som et minimum omfatte kjemisk sammensetning, strekkprøving og slagseighetsprøving. Dersom det er nødvendig å fastslå materialets leveringstilstand skal det også foretas metallografiske slip og vurdering av mikrostrukturen. Resultatene av prøvingen skal tilfredsstille forutsatte krav til materialet for den aktuelle bruk. Sveisekontroll utføres i omfang etter tabell Prosentangivelser refereres til totalt antall sveiseskjøter. Entreprenøren plikter å utføre egenkontroll under hele arbeidets gang, ledet av en erfaren sveisefagmann. Entreprenøren skal føre protokoll over alt sveisearbeidet. Protokollen skal inneholde følgende opplysninger - sveisested (på konstruksjonen) - navn på sveiser - tidspunkt for sveisingen - anvendt sveiseprosedyrespesifikasjon - størrelser som kan variere i forhold til prosedyrespesifikasjonen som for eksempel rotmål, temperatur, platetykkelse eller annet som avtales spesielt Entreprenøren skal føre en løpende kontroll med sveisearbeidene i form av visuell kontroll og kontroll med ultralyd og magnetpulverkontroll for påvisning av eventuelle sprekker, porer, bindefeil, slagginneslutninger, kantsår, rotfeil og lignende. Omfanget av kontrollen skal være i henhold tabell For sveiseforbindelser med mindre enn 100 % kontrollomfang skal kontrollen utføres på områder der sannsynligheten for feil anses å være størst. Ikke-destruktiv kontroll (NDT) skal dokumenteres slik at de inspiserte områder lett kan identifiseres og slik at kontrolldokumentasjonen lett kan mangfoldiggjøres. Dokumentasjonen skal identifisere og lokalisere sveisefeilene og stadfeste hvorvidt disse er innenfor eller utenfor akseptkriteriene. Sveisefeilene skal angis på skisser som viser beliggenhet både langs sveisene og i sveisetverrsnittet. For ultralydkontroll skal ekko som overstiger 50 % av referansehøyden for kontrollklasse 2 og 20 % for kontrollklasse 3 rapporteres. Rapporten skal inneholde posisjon av sveisefeil, ekkohøyde, lengde, dybde under overflaten og type feil. Dersom type feil ikke med sikkerhet kan konstateres, skal sannsynlig feiltype angis. Ikke-destruktiv kontroll (NDT-kontroll) av sveiser for massive stålprofiler, stålkjernepeler, pelehoder og pelespisser skal ikke utføres tidligere enn kravene gitt i tabell 23 i NS-EN :2008+A1:2011. For skjøting av stålrørspeler og foringsrør kan kontrollen gjøres etter 3 timer forutsatt at avkjølingsperioden er over og at byggherren har egen kontrollør tilstede for å sjekke at prosedyrer følges. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om byggherren vil stille med egen kontrollør. Generelle krav til NDTkontroll av sveiste forbindelser er angitt i NS-EN ISO Ultralydkontroll av sveiseforbindelser i plater skal utføres i henhold til NS- EN ISO Magnetpulverkontroll skal utføres i henhold til NS-EN ISO Det bør benyttes AC yokes. Hvis metoden med "prods" (direkte strømgjennomgang) blir benyttet, skal en være forsiktig slik at en unngår lokal oppvarming av testoverflaten. Blybelagte eller myke elektroder skal benyttes. Det skal benyttes kontrastfarge (hvit kontrastvæske). Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer for NDT-kontroll og forelegge disse for byggherren for uttalelse. Betongarbeider kontrolleres i samsvar med NS-EN NA Akkumulert Sted D :

145 Statens vegvesen Region midt D1-85 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris utførelsesklasse 3. Innmålt geometri skal være på et format som enkelt kan innarbeides på som bygd tegninger D-C0 Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner a) b) c) e) Omfatter arbeider og kostnader med levering og etablering av midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også bolter ved blottlagt berg. Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av tegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det henvises til Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Dybler for spunt inngår i prosess , stabilitetssikring av berg i prosess 23.2, betongarbeider i prosess 84 og stålarbeider i prosess 85. Dimensjoner og typer er angitt i den spesielle beskrivelsen. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO Faststøpingsmørtel skal tilfredsstille samme krav til delmaterialer, framstilling og egenskaper som stilles til sementbasert injiseringsmasse for spennkabelkanaler i Norsk Betongforenings Publikasjon 14. Mørtelen kan være fabrikkblandet tørrmørtel som kun tilsettes vann på byggeplassen, eller framstilt av Portlandsement, vann og tilsetningsstoff som virker plastiserende, stabiliserende og gir massen en tiksotrop karakter. Silikastøv, superplastiserende og/eller ekspanderende tilsetningsstoff kan også tilsettes. Mørtelens vann/sement-forhold (masseforhold) skal ikke overstige 0,44. Den skal blandes med så bløt konsistens at den lar seg pumpe ned til bunn av hullet, men så stiv at den har motstand mot utvasking i kontakt med vann. Densiteten av mørtelprøver tatt fra blander skal samsvare med teoretisk beregnet verdi ±0,02 kg/liter (ved bruk av Standard FA sement med densitet 2,95 kg/dm3 og vann til v/c-forhold lik 0,42 er teoretisk densitet 1,87 kg/liter). Densitet av overskytende mørtel som pumpes ut av borhullet, (returmasse), skal ikke være mer enn 0,05 kg/l lavere enn teoretisk beregnet verdi. Alternativt kan samsvar med spesifisert v/cforhold påvises ved direkte måling av v/c-forholdet. Trykkfastheten av mørtel målt på 100 mm x100 mm x100 mm terninger ved 28 døgn alder skal være minimum 40 MPa. Ved oppspenning er kravet minimum 37 MPa. For den mørtelsammensetningen som benyttes skal det dokumenteres vannutskillelse maksimalt 0,3 % og volumendring maksimalt +3,0 % ved prøving etter NS-EN 445:2007 punkt 4.5. Mørtelkonsistensen målt med utflytingsprøve på glassplate etter NS-EN 445:2007 punkt skal være 140 ± 20 mm. Oppspenningskomponentene skal være deler av et system med en ETA (Europeisk Teknisk Godkjenning). Permanente forankringer skal produseres i fabrikk av spennarmeringsleverandør av et system med ETA. Stag skal ikke produseres før borhullet er boret og lengden er kjent. Der det benyttes stag gjennom rammede peler kan stag produseres når pelene er ferdig rammet og lengde bestemt. Injisering av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Forankringen skal detaljeres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Prøving av injiseringsmasse og faststøpingsmørtel skal utføres etter NS- EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av faststøpingsmørelen som kommer opp igjen av foringsrøret. Protokoller skal leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for - boring - vanntapsmåling - injisering for tetting av hull - montering - faststøping av forankringssone - oppspenning - injisering av fri stanglengde - korrosjonsbeskyttelse - tetting Protokollene skal være i henhold til NS-EN 1537:2013 kapittel 10 og skal Akkumulert Sted D :

146 Statens vegvesen Region midt D1-86 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris som et minimum skal inneholde opplysninger om - arbeidssted - forankringsnummer - utførelsesmetode - nivå på forankring - borhullsdiametere - borsynk - matekraft - slepper - tap av spylevann - vanntrykk - pakkerplassering - lengder i løsmasser og i berg - dokumentasjon på vanntapsmåling og injisering - faststøpingsmørtelens sammensetning - mørtelforbruk per hull - oppspenningsdata - tidspunkt for de forskjellige arbeidsoperasjoner - andre data av betydning for staget Protokollen skal dateres og signeres av arbeidslederen og den som fører protokollen. Protokollen skal mangfoldiggjøres og distribueres som nærmere angitt i den spesielle beskrivelsen D-C D-C0 Innstøpte bolter i berg a) b) c) x) Omfatter etablering av bolter/dybler i berg over og under vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 23.2 og 81 a). Prosessen inkluderer boring av hull, fullstendig rengjøring og sikring av hull, fylling av mørtel i boltehull, levering og innsetting av bolter, underlagsplate, forankring eller innstøping av bolter og etterstramming, samt prøving og rapportering. Videre inkluderes innmåling og oppmerking. Kun innstøpte bolter godtas som permanente bolter. Det benyttes bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Permanente bolter skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoksy i henhold til NS-EN Bolter skal ikke bøyes etter at overflatebehandling er utført. For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B30. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borhullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Borhullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Mengden måles som utført antall bolter av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk Innstøpte bolter i berg over vann x) Mengden måles som utført antall bolter etablert over vannspeilet av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk b) Ø25 bergbolter i begge akser, total lengde 3,5 m (2 m i godt berg) stk 16 Akkumulert Sted D :

147 Statens vegvesen Region midt D1-87 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 84 D-C0 BETONG a) c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted D :

148 Statens vegvesen Region midt D1-88 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA D-C0 Forskaling a) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Akkumulert Sted D :

149 Statens vegvesen Region midt D1-89 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) c) x) - Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn Akkumulert Sted D :

150 Statens vegvesen Region midt D1-90 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 0,5 m2. Enhet: m D-C D-C0 Plan forskaling over vann a) Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81 a). Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med nye lemmer eller med brukte lemmer med omtrent samme antall gangers gjenbruk. Lemmene settes i regelmessig mønster. a) Gjelder landkar i akser 1 og 2. b) Lemmer skal være av ny, vantett kryssfiner slik at det oppnås en jevn, glatt overflate. Skjøter mellom lemmer skal være vertikale og horisontale, symmetriske om landkarets vertikale midtakse. m D-C D-C D-C0 Ensidig veggforskaling over vann a) Omfatter forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører blant annet med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81a). Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) a) Gjelder fundamenter. m 2 13 Armering a) b) c) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som Akkumulert Sted D :

151 Statens vegvesen Region midt D1-91 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris d) x) minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn D-C0 Armering kamstål B500NC a) x) Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn a) Entreprenøren må påregne at armering må bøyes/kappes på byggeplass i forbindelse med tilpasninger og uforutsatte endringer. Prosessen omfatter derfor også kapp og bøy av armering på stedet uansett om armeringen til anlegget forutsettes levert ferdig kappet og bøyd. Entreprenøren skal holde bøyebenk på anlegget. Akkumulert Sted D :

152 Statens vegvesen Region midt D1-92 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosessen omfatter også alle ulemper med tilpasning av slakkarmering i forhold til boltegrupper for rekkverk tonn 2, D-C0 Betongstøp a) b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte Akkumulert Sted D :

153 Statens vegvesen Region midt D1-93 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Akkumulert Sted D :

154 Statens vegvesen Region midt D1-94 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silika) i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silika) + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne Akkumulert Sted D :

155 Statens vegvesen Region midt D1-95 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 Akkumulert Sted D :

156 Statens vegvesen Region midt D1-96 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan Akkumulert Sted D :

157 Statens vegvesen Region midt D1-97 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut Akkumulert Sted D :

158 Statens vegvesen Region midt D1-98 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris d) e) fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på Akkumulert Sted D :

159 Statens vegvesen Region midt D1-99 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres D-C D-C0 Betongstøp over vann, normalvektsbetong a) x) Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81 a). Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Betongavretting på løsmasser a) b) c) d) x) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 Akkumulert Sted D :

160 Statens vegvesen Region midt D1-100 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 a) Gjelder betongavretting på berg under fundamentsåler. m D-C D-C D-C0 Betong SV-Standard Betong B45 SV-Standard b) Bestandighetsklasse MF40. Kontrollklasse: Utvidet. m 3 14 Herdetiltak a) e) x) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m D-C0 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon a) b) c) Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og Akkumulert Sted D :

161 Statens vegvesen Region midt D1-101 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. a) Gjelder overkant fundamentsåler. m D-C0 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon a) Som prosess men uten 10 mm ethafoam isolasjonsmatter lagt oppå plastfolien. a) Gjelder overkant fundamentsåler. m D-C D-C0 Spesielle herdetiltak a) x) Omfatter ekstraordinære tiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme. Tiltakene kommer i tillegg til de ordinære herdetiltakene beskrevet i prosess 84.46, og som har til hensikt å sikre fasthet/tetthet i overdekningssjiktet. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke konstruksjonsdeler som omfattes. Om en eller flere av prosessene er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess eller Om entreprenøren velger å utføre prosess eller i stedet for spesifiserte prosesser , godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden a) b) c) Omfatter varmeisolasjon og avskjerming mot vind i tillegg til forskaling og isolasjon som inngår i prosess Isolasjonsmaterialene skal være ethafoammatter eller annen isolasjon med tilsvarende isolasjonsgrad. Krav til varmeledningsmotstand «m» minimum 0,4 m2hk/w, tilsvarende 2 lag 10 mm ethafoam. Presenninger skal trekkes over ethafoammattene og bindes/forankres fast. Presenningene skal ha størrelse som dekker hele det aktuelle arealet, og skal være uten skader. Isolasjonsmatter skal legges med overlapp og plasseres før betongtemperaturen har steget mer enn halvvegs til maksimaltemperaturen. Isolasjonen skal dekke alle overflater av konstruksjonsdelen, både forskalte og uforskalte. Også arealer mellom utstikkende skjøtejern skal isoleres. Isolasjonsmattene sikres mot vind med presenning som legges over og bindes/forankres fast. Herdetemperaturen logges med automatisk logger, minimum 2 følere i senter av betongtverrsnittet hvor herdetemperaturen forventes å bli høyest, og minimum 2 følere plassert 10 mm fra forskalt flate. I tillegg logges lufttemperaturen i en avstand minimum 100 mm fra presenningen som dekker konstruksjonsdelen. Isolasjonen skal ligge på plass inntil temperaturen i betongen 10 mm fra forskalt flate er maksimalt 10 C høyere enn lufttemperaturen. Akkumulert Sted D :

162 Statens vegvesen Region midt D1-102 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Måleresultatene rapporteres på en oversiktlig måte inkludert givernes plassering og aktuell konstruksjonsdel. Mengden måles som prosjektert areal av varmeisolert betongoverflate. Enhet: m2. a) Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren, avhengig av temperatur i herdeperioden. m 2 14 D-D0 84 D-D0 Overbygning BETONG a) c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B Akkumulert Sted D :

163 Statens vegvesen Region midt D1-103 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris være gjeldende. e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA D-D D-D0 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Prosjektering a) Omfatter arbeider forbundet med konstruktiv utforming, bestemmelse av laster og lastkombinasjoner, analyse, dimensjonering og tegning av stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning på byggverket eller deler av byggverket i byggetida. Omfatter også fundamenter med tilhørende fundamentering. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes og forelegges byggherren for uttalelse. Begrensninger ved støpearbeider over offentlig veg er angitt i håndbok Akkumulert Sted D :

164 Statens vegvesen Region midt D1-104 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) N400 Bruprosjektering punkt Der håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 2 krever at Vegdirektoratet skal kontrollere og godkjenne reis, skal krav til dokumentasjon være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering kapittel 1. Dokumentasjonen forelegges byggherren for uttalelse før utførelse. For reis som skal kontrolleres i Vegdirektoratet er tidsfrist angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke typer stillas og avstivninger som er forutsatt i forbindelse med prosjekteringen. Typene deles inn i følgende - bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - frittbærende stillas for bruoverbygning eller for dragere, rigler, utkragere og lignende - fritt frambyggvogner - avstivende stillasoppbygg for vertikale og skrå konstruksjonsdeler (pilarer, søyler, tårn og lignende) - avstiving av byggverket i byggetida - midlertidige understøttelser, hjelpesøyler Krav til gjennomkjøringsåpninger, begrensing i bruk av mellomstøtter, krav til fri høyde og bredde samt eventuelle krav til tillatt deformasjon under belastning er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til fri høyde skal tilfredsstilles også ved full belastning. Dersom entreprenøren ønsker å benytte annen type stillas enn forutsatt, for eksempel frittbærende stillas istedenfor stillas reist fra bakken, skal dette avtales med byggherren. Nødvendig omprosjektering, nye overhøyder og lignende skal tas hensyn til. Stillas og avstivinger skal prosjekteres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk og så videre), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart framgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Fundamenteringen skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelige grunnforhold, og i samsvar med eventuelle retningslinjer/ opplysninger gitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises spesielt til faren for setninger på grunn av mangelfull komprimering, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og skader på rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillaset skal ha så stor bredde at det kan anordnes gangbane som det kan arbeides fra på begge sider av brudekket. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal dette avtales med byggherren. Frittbærende stillas skal være dimensjonert for vekten av hele tverrsnittet i overbygningen. Stillas for betongdelen av samvirkekonstruksjoner skal ikke senkes og samvirke etableres før betongen har nådd 70 % av foreskreven fasthet. For fritt frambyggvogner er forutsetningene for oppbyggingen og driften det vil si seksjonslengde, utstøpings- og oppspenningsprosedyre angitt i den spesielle beskrivelsen. Behovet for fast stillas for første seksjon skal vurderes. Vogna skal kunne etterjusteres slik at hele egenlasten bæres av vogna, også når deler av en seksjon tillates støpt for seg. Når det benyttes fritt frambyggvogner, skal det for hvert stadium i byggeperioden påvises at betongtverrsnittet kan bære de aktuelle laster med den armeringen som er oppspent. Usymmetrisk utbygging tillates ikke. Ved symmetrisk utbygging fra hovedsøyler skal seksjonslengde og utstøpingsprosedyre velges slik at verken søylen eller overbygningen får strekkspenninger større enn 1 MPa på grunn av midlertidig skjev belastning i byggetilstanden. Kapasitetsberegningen skal baseres på den fastheten betongen har når lastene påføres konstruksjonen. Overhøydeberegningen skal baseres på en avtalt utførelsesplan. Detaljplaner forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelsen, og med opplysninger om laster (vognvekt, vekt av materialer og utstyr som Akkumulert Sted D :

165 Statens vegvesen Region midt D1-105 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) lagres i vogna og lignede), tidsforløp og lignende. Fritt frambyggvogner skal være forsynt med overbygg (vegger og tak). Overbyggets (vogninnkledningens) styrke og konstruksjon skal dimensjoneres. Det vises til den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon av kontroll av prosjektering forelegges byggherren før montering påbegynnes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS a) Det forutsettes bruk av frittbærende stillas. RS D-D0 Oppsetting, vedlikehold og fjerning a) c) x) Omfatter materialer og arbeider forbundet med oppsetting, vedlikehold, drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisorier og fjerning av spesielle stillas og avstivinger i henhold til prosjektert løsning, inklusive fundamenter og fundamentering. Stillas regnes opp til forskaling for de respektive konstruksjonselementer. Nødvendige arbeids- og adkomststillas skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Stillas og avstivinger skal utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Arbeidstilsynet. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedrørende stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon av kontroll av utførelsen forelegges byggherren før støp. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering forelegges byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger og så videre, slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS D-D0 a) Prosessen omfatter også at avstiving i byggefasen er entreprenørens ansvar. Provisoriske overbygg (telting) a) c) x) Omfatter levering, lagring, montering, drift, flytting, vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg (telt), for å bedre arbeidsforholdene og beskytte mot ugunstige værforhold. Eventuelle forsterkninger av reis/ understøttelse som måtte være nødvendige skal være inkludert i prosessen. Ved bruk av fritt frambyggvogner er provisorisk overbygg inkludert i prosess Overbygget skal være tilrigget og i funksjon uansett værforhold når arbeidene tar til. Overbygget skal ha tette vegger og tak og være tilpasset driftsopplegget for eksempel med hensyn til luker og åpninger for materialtransport, støping og lignende. Vann skal dreneres bort fra overbyggets yttervegger. Med hensyn til størrelse av overbygget vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted D :

166 Statens vegvesen Region midt D1-106 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-D D-D D-D0 Anskaffelse av provisorisk overbygg a) Omfatter levering og lagring av provisorisk overbygg (telting). RS Montasje og drift av provisorisk overbygg a) Omfatter montasje, drift, flytting, vedlikehold og nedrigging av provisorisk overbygg. x) Mengden måles som utført areal som overbygges. Enhet: m2 m 2 58 Forskaling a) b) c) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Akkumulert Sted D :

167 Statens vegvesen Region midt D1-107 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m D-D D-D D-D0 Plan forskaling over vann a) Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81 a). Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) a) Gjelder jordside av endeskjørt og jordside av vingemurer ved bruender. m 2 29 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) c) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med nye lemmer eller med brukte lemmer med omtrent samme antall gangers gjenbruk. Lemmene settes i regelmessig mønster. a) Gjelder synlig del av vingemurer og synlig del av tverrbærer/endeskjørt ved bruender. b) Lemmer skal være av ny, vanntett kryssfiner. m D-D0 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Samme flate skal forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis fritt frambyggforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Akkumulert Sted D :

168 Statens vegvesen Region midt D1-108 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) For langstrakte konstruksjonsdeler (for eksempel søyler, bjelker, overbygning) skal bordretningen være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges med den ru siden mot betongen. Skjøter av bord skal fordeles jevnt utover flaten. a) Gjelder underside bru og kantdragere på bru. m D-D D-D D-D D-D D-D0 Ensidig veggforskaling over vann a) Omfatter forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører blant annet med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81a). Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) a) Gjelder overgangsplater. m 2 6 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer a) Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av fritt frambyggforskaling, konsoller og slisser Tillegg for kontinuerlige konsoller x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m a) Gjelder konsoller for overgangsplater. m D-D0 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende a) c) d) x) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet, stillaset revet og innmålingene av brudekket (prosess ) forelagt byggherren for uttalelse. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted D :

169 Statens vegvesen Region midt D1-109 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Gjelder langsgående kantbjelke på begge sider av bru. c) Bordretning langs kantbjelken. m D-D D-D0 Utførelsesdetaljer Forskalte støpeskjøter med gjennomgående armering a) d) x) Omfatter materialer og arbeider i forbindelse med forskaling av prosjekterte støpeskjøter med gjennomgående armering, inkludert avstiving av utstikkende armering, riving av forskaling, rengjøring av støpeskjøten for trefliser, sementslam etc. Eventuell påføring av epoksylim i støpeskjøten inngår i prosess 84.81, skjøtearmeringskassetter inngår i prosess Armeringens plassering i og retning fra støpeskjøten skal sikres, slik at armeringsoverdekningen blir som beskrevet også i neste støpeavsnitt. Mengden måles som prosjektert areal forskalt støpeskjøt med gjennomgående armering. Enhet: m2 a) Gjelder støpeskjøter mellom konsoller ved endetverrbjelker og overgangsplater og støpeskjøter mellom kantbjelke og bruplate m D-D0 Armering a) b) c) d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering Akkumulert Sted D :

170 Statens vegvesen Region midt D1-110 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn D-D D-D D-D D-D0 Armering kamstål B500NC a) Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess x) Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 7,5 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål a) b) Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt. Lengdetillegg inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen. Armeringens geometriske og mekaniske egenskaper skal tilfredsstille kravene til teknisk klasse B500NCR i NS og ha en PRE-verdi større enn 20. Rustfri armering B500NCR, Ø12 a) Gjelder skjøtejern mellom endetverrbjelke og overgangsplate. b) Rustfritt kamstål iht. NS-EN nummer eller med mål og mekaniske egenskaper iht. NS tonn 0, D-D0 Betongstøp a) b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal Akkumulert Sted D :

171 Statens vegvesen Region midt D1-111 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 Akkumulert Sted D :

172 Statens vegvesen Region midt D1-112 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) Akkumulert Sted D :

173 Statens vegvesen Region midt D1-113 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silika) i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silika) + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: Akkumulert Sted D :

174 Statens vegvesen Region midt D1-114 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte Akkumulert Sted D :

175 Statens vegvesen Region midt D1-115 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og Akkumulert Sted D :

176 Statens vegvesen Region midt D1-116 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, Akkumulert Sted D :

177 Statens vegvesen Region midt D1-117 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris d) e) peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i Akkumulert Sted D :

178 Statens vegvesen Region midt D1-118 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres D-D D-D0 Betongstøp over vann, normalvektsbetong a) x) Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81 a). Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Betongavretting på løsmasser a) b) c) d) x) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 a) Gjelder avretting under overgangsplater. m D-D D-D0 Betong SV-Standard Betong B45 SV-Standard b) Bestandighetsklasse MF40. Kontrollklasse: Utvidet. m 3 37 Akkumulert Sted D :

179 Statens vegvesen Region midt D1-119 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-D D-D D-D D-D D-D0 Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate a) x) Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate c) d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate a) Gjelder overgangsplater. m 2 25 Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate a) Gjelder overkant av kantdragere. Omfatter også stålglatting av overflaten. m 2 12 Avretting og pussing av brudekke som skal belegges med fuktisolering a) c) e) Omfatter avretting og bearbeiding til den struktur og jevnhet som kreves for etterfølgende fuktisolering. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med en overflate som er best mulig egnet som underlag for belegningen. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Betongen i overflaten skal komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/ vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirer/skinner skal være i metall og ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Lirene/skinnene skal kunne justeres uavhengig av forskalingen. Lirehøydene skal kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende Akkumulert Sted D :

180 Statens vegvesen Region midt D1-120 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris minimumstykkelsen av overdekning trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For hver støpeetappe skal brudekket nivelleres før riving av stillas/ understøttelser, men etter eventuell oppspenning av kabler samt rett etter riving av forskaling og stillas/understøttelser. Det ferdige brudekket skal nivelleres før arbeider med belegning, kantdragere, betongrekkverk og fuge påbegynnes. Resultatene forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før arbeidenes oppstart. Målingene utføres i rutenett på 2 m x 2 m. Ved lokale svanker og topper skal punktene fortettes. Målt verdi og teoretisk verdi skal framgå for alle punkter. Dataene skal være i et format som enkelt kan overføres til som bygd tegninger. Forslag til måleprogram forelegges byggherren for uttalelse. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. m D-D D-D0 Herdetiltak a) e) x) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon a) b) c) Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se Akkumulert Sted D :

181 Statens vegvesen Region midt D1-121 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. a) Gjelder brudekke og kantdragere. b-e) Antall og plassering av målepunkter ved varmeisolering foreslås av entreprenør som en del av dokumentasjonen for de planlagte tiltakene. m D-D D-D D-D D-D D-D0 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon a) Som prosess men uten 10 mm ethafoam isolasjonsmatter lagt oppå plastfolien. Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon a) Gjelder brudekke og kantdragere. Prosessen kommer til anvendelse hvis det ikke oppstår behov for varmeisolering som en del av prosess m 2 63 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon a) Gjelder overgangsplater. m 2 25 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter a) b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Fuger i betong a) Omfatter materialer og arbeider ved fuger i betong, inkludert nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter Akkumulert Sted D :

182 Statens vegvesen Region midt D1-122 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) c) x) (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, vises det til prosess Dybler skal være av glatt stål, rustfri kvalitet klasse A4 i henhold til NS-EN ISO Antall dybler og dybeldimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugeinnlegg skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekspandert polystyren skal ikke benyttes. Dyblene skal påføres hylse på halve dybellengden. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Det skal benyttes fugeinnlegg som hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m D-D0 D-E0 65 D-E0 Fuger i betong over grunnvannstanden a) Gjelder asfaltpapp mellom endevegg og overgangsplate. m 9 Fuktisolering og slitelag ASFALTDEKKER a) b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Akkumulert Sted D :

183 Statens vegvesen Region midt D1-123 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Akkumulert Sted D :

184 Statens vegvesen Region midt D1-124 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted D :

185 Statens vegvesen Region midt D1-125 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR D-E0 ASFALTDEKKE SLITELAG a) b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt e) x) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Akkumulert Sted D :

186 Statens vegvesen Region midt D1-126 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Agb 11 c) Tykkelse 60 mm m D-E0 BETONG a) c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted D :

187 Statens vegvesen Region midt D1-127 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA D-E0 Mekanisk behandling av herdnet betong a) x) Omfatter mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og eventuelt andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted D :

188 Statens vegvesen Region midt D1-128 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-E0 Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder a) e) Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Trykkluft skal være oljefri. Flater som etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenøren og byggherren før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres for eksempel ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve per 50 m2 for de første 300 m2, deretter 1 prøve per 200 m2 dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. En prøve består av 3 enkeltavtrekk. a) Gjelder alle betongflater som skal ha belegningstype A3-4. m D-E D-E0 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger a) c) Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense Akkumulert Sted D :

189 Statens vegvesen Region midt D1-129 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess D-E0 Full fuktisolering type A3 a) Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMB-baserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og Akkumulert Sted D :

190 Statens vegvesen Region midt D1-130 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) c) konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur D-E D-E0 Fuktisolering type A3-4 med C60BP3 og Topeka 4S b) c) d) Polymermodifisert bitumen som benyttes til Topeka 4S skal tilfredsstille følgende krav: Det benyttes PMB 75/ som beskrevet i håndbok N200 Vegbygging. Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Bruddpunkt etter Fraass skal være maksimum -20 C. Polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og bindemiddelinnhold på 60 ± 2 %. Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i håndbok N200 Vegbygging. På rengjort og tørt betongdekke samt opp på betongkanter påføres C60BP3 med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m2 tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m2. Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. Kanter skal maskeres slik at overkanten av C60BP3 blir jevn. På ståldekke reduseres mengde C60BP3til 0,10-0,15 kg/m2. For øvrig som for betongdekke. På tredekke skal det benyttes et beskyttelseslag mellom tre og Topeka 4S. Laget inngår i prosess Det skal ikke benyttes C60BP3. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m2 før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ± 3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 x) m 2 50 Tilslutninger a) b) Omfatter levering, montering og arbeider med fuktisolering ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, overvannsrør samt legging i rekkverksrom. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av prefabrikkert membran leveres i rustfritt stål. Rustfritt stål leveres i henhold til NS-EN 10088, nummer , eller eller tilsvarende med festemidler i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Akkumulert Sted D :

191 Statens vegvesen Region midt D1-131 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-E0 Tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og kantdrager/ føringskant/betongrekkverk x) Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m c) Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. m D-E D-E0 Avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger a) x) Omfatter materialer og arbeider for avslutning av fuktisolering i bruender og tilslutning mot fuger og fugeterskler. Mengden måles som lengde avslutning/tilslutning. Enhet: m Avslutning av belegning i bruender ved fugefri løsning x) Mengden måles som prosjektert vertikalt areal i bruende. Enhet: m2 b) Asfaltmembran med minimumtykkelse 4 mm. c) Helsveises til endetverrbjelken. Membran legges ut på bruplateende og overgangsplate iht. belegningstegning. Membran legges iht. leverandørens beskrivelse hvor nødvendige forarbeider, påføring av primer og tilslutninger skal være inkludert i prosessen. m 2 11 D-G0 84 D-G0 Bruutstyr BETONG a) c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten Akkumulert Sted D :

192 Statens vegvesen Region midt D1-132 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted D :

193 Statens vegvesen Region midt D1-133 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA D-G D-G0 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter a) b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Innstøpningsgods a) b) c) d) e) x) Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk a) Prosesen gjelder for innfestningsanordning for Akkumulert Sted D :

194 Statens vegvesen Region midt D1-134 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris rekkverkstolper, inkludert innstøpning av boltegrupper. b) Gjengestenger skal være syrefast kvalitet A4-80 i henhold til NS-EN ISO Muttere, hylser og skiver skal være i samme syrefaste dokumenterbare kvalitet. Forankringsplate skal være ubehandlet. c) Innstøpsgods for levert rekkverk iht. rekkverkleverandørens krav og prosess Boltegruppe skal verifiseres av valgt leverandør og evt. tilpasses det aktuelle rekkverkssystemet. x) Mengde måles i antall prosjekterte rekkverksstolper/forankringsplater. Enhet: stk stk D-G D-G0 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Rekkverk a) b) Omfatter oppmåling, betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av utsparinger for gjerdestolper og levering og montering av følgende - rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, endestolper, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking og så videre når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet Fundamenter, utsparinger og innfestinger i inngår i prosess 84. Rekkverk under bruer inngår i prosess 75. Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk inngår i prosess 88. Styrkeklasse og arbeidsbredde for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen om stolper skal stå i lodd eller 90 på bruas vertikalkurvatur. Merking av rekkverk skal være i henhold til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Verkstedtegninger av rekkverk forelegges byggherren for uttalelse før tilvirkning i verksted starter. Mørtel for innstøping av gjerdestolper og understøp av fotplater skal være som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok V160 Standard vegrekkverk og håndbok V161 Standard brurekkverk. Valgte rekkverk med nødvendig dokumentasjon forelegges byggherren minimum 15 arbeidsdager før tidspunkt for oversendelse av arbeidstegninger for kantdrager og festepunkter. Brurekkverk med overganger, endestolper, endeavslutninger og støtputer skal være CE-merket, typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk, overganger eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som Akkumulert Sted D :

195 Statens vegvesen Region midt D1-135 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) d) e) x) samsvarer med CE-merket/godkjent løsning. Leverandøren skal levere CE-merke til rekkverk. Endringer i og montering av ekstrautstyr på CE-merket/godkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet på forhånd. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Vedrørende stål vises det til prosess 85. Del av varmforsinkede massive gjerdestolper som skal innstøpes i utsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Det vises til håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok V160 Standard vegrekkverk og håndbok V161 Standard brurekkverk. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Det vises til prosess 85. Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Oppstikk over mutter for gjengestang ved innfesting i bru skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres i henhold til prosess Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt ±5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn ± 3 mm. Toleransekravene gjelder også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk per rekkverkstype, inkludert tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m a-c) For geometri henvises det til rekkverkstegning og oppgitte rekkverkstyper (eller tilsv.) på oversiktstegning. Utarbeidelse av arbeidstegninger og materiallister etc. på basis av geometri angitt på tegning forutsettes utført av entreprenøren. Tegninger skal leveres til byggherren for kontroll senest 4 uker før produksjonen av rekkverket starter D-G D-G0 Rekkverk i stål og bybrurekkverk a) Endeavslutning inngår i prosess Bybrurekkverk a) Gjelder levering og montering av bybrurekkverk på kantdragere. b) VikØrsta BR4 eller tilsvarende. Akkumulert Sted D :

196 Statens vegvesen Region midt D1-136 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Krav til materialer og utførelse, se rekkverkstegning. m D-G D-G D-G D-G0 Rekkverksdetaljer a) x) Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Overgang mellom bru- og vegrekkverk x) Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk stk 4 Overvannsystem a) b) Omfatter levering og montering av overvannsystem og andre rørsystemer. Utsparinger, innfestinger og rustfrie innstøpte stålrør for gjennomføringer i betongkonstruksjoner inngår i prosess 84. Trekkerør for elektriske kabler inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur og så videre. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som kommer i direkte kontakt med overvann skal være rustfritt. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess c) Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. e) Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Andre rørsystemer a) b) x) Omfatter levering og montering av andre rørsystemer som vann- og spillvannsledninger, fjernvarmerør og så videre, opphengs-/ monteringsdetaljer, bend, skjøter, overganger, glidemuffer, rørkompensatorer ved landkar etc. Rørsystemet skal være utskiftbart. For sandfang, overgang til nedfylt rørsystem, frostisolering, varmekabler og øvrige opplysninger, vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert rørlengde. Enhet: m a) Gjelder levering og montering av innstøpte opphengspunkter, 12 stk, for vannledning. b) De innstøpte opphengspunktene består av innstøpte hylser av rustfritt stål iht. NS EN mm gjengestenger skal kunne monteres til hylsene. Hvert opphengspunkt skal være dimensjonert for min, 2kN. c) Hylsene skal monteres vertikalt. x) Kostnaden anigs som rund sum. Enhet: RS. RS Akkumulert Sted D :

197 Statens vegvesen Region midt D1-137 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 87.6 D-G D-G D-G D-G D-G0 Elektriske anlegg a) b) c) x) Omfatter, levering, montering, tilkobling og idriftsetting av elektrisk utstyr og installasjoner på bruer og ferjekaier. Innstøpningsgods for feste i betong og utsparinger i betong inngår i prosess 84. Festepunkt i stålkonstruksjon inngår i prosess 85. Hovedtavle/fordelingstavle inngår i prosess 36 eller 76 og kabler i prosess 36, 44 eller 76. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK EN Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Kapslingsgrad for elektrisk utstyr skal minst skal være - innvendig i avlukkede rom: IP 54 - utvendig, generelt: IP 66 - ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Elektrisk materiell, komponenter og innretninger skal være egnet til formålet i henhold til ytre påvirkning. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Føringsveger Trekkerør a) b) c) x) Omfatter levering og montering av trekkerør med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell. Som prosess Bend skal ha radius som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fargekode er angitt i den spesielle beskrivelsen. Trekkerør skal være utstyrt med trekketråd. Trekkrør for høyspent skal sikres med heldekkende jordet stålkapsling. Trekkerør skal avsluttes med muffe mot forskaling. For trekkerør forbi brufuge med ekspansjonsmulighet vises det til den spesielle beskrivelsen. Trekkerør skal dreneres i lavpunkter. Mengden måles som prosjektert lengde av trekkerør. Enhet: m Trekkerør ø50 i plast Trekkerør ø110 i plast m 25 m 25 Akkumulert Sted D :

198 Statens vegvesen Region midt D1-138 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris D-G D-G D-G D-G0 Trekkerør ø75 i plast Annet utstyr a) b) c) x) Omfatter levering og montering av annet utstyr. For ferjekaier vises det til håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering, håndbok V432 Ferjekaier - eletrohydrauliske styringssystemer og håndbok V433 Ferjekaibruer - tegninger. For stålarbeider henvises det til prosess 85. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Rustfritt stål skal være i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som ikke er rustfritt skal varmforsinkes i henhold til prosess , klasse B. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med system nummer 1 i henhold til prosess Fargekode på siste dekkstrøk er angitt i den spesielle beskrivelsen. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Fastpunkter a) b) c) d) e) x) Omfatter levering og montering/faststøping av bolter for måling av fugebevegelser, nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater). Innstøping av bolter skal utføres med bestandige innstøpingsmaterialer, og boltene skal være av rustfritt stål eller messing. Fastmerker for nivellering og posisjonsbestemmelse (innmåling av koordinater) skal relateres til etablerte fastmerker utenfor brua. Monterte bolter skal merkes med unikt referansenummer som benyttes ved rapportering. Målenøyaktighet er som angitt i den spesielle beskrivelsen. Rapportering skal skje på av byggherren fastsatt skjema og i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall målepunkter. Enhet: stk Bolter for nivellering b-c) Prosessen gjelder levering og montering av nivelleringsbolter i messing som innstøpes med bestandige innstøpningsmaterialer. Boltene plasseres parvis på overkant av kantdrager på begge sider av brua, som vist på inspeksjons- drifts- og vedlikeholdstegning. m 12,5 Akkumulert Sted D :

199 Statens vegvesen Region midt D1-139 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted D: Konstruksjoner Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosessen gjelder også innmåling av disse ved ferdigstillelse av konstruksjonen. Nivelleringstabell på IDV-plan fylles ut og oversendes byggherre. stk 6 Sum Sted D, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

200 Statens vegvesen Region midt D1-140 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris E 42 E VA - Sande kommune LUKKEDE RØRGRØFTER a) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Akkumulert Sted E :

201 Statens vegvesen Region midt D1-141 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. x) Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive Akkumulert Sted E :

202 Statens vegvesen Region midt D1-142 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 E RØRGRØFT I LØSMASSE a) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a) Gjelder for drensledning fra 7 stk vannkummer til drensledning og trekkerør fra vannkum til utenfor fyllingsfot evt anvist plass. Prosessen gjelder grøft utenfor fellesgrøft, se sted B, prosess , og m E RØRGRØFT I SPRENGT STEIN a) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess x) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m a) Gjelder for drensledning fra 7 stk vannkummer til drensledning og trekkerør fra vannkum til utenfor fyllingsfot evt anvist plass. Prosessen gjelder grøft utenfor fellesgrøft, se sted B, prosess , og m E RØRLEDNINGER a) b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Akkumulert Sted E :

203 Statens vegvesen Region midt D1-143 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) x) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 E E DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm Akkumulert Sted E :

204 Statens vegvesen Region midt D1-144 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Gjelder for drenering av vannkummer. Prosessen omfatter også sammenkobling mellom drensrør og nytt overvannssystem. b) Ø110mm drensrør m E E SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 250 mm a) Prosessen omfatter også at arbeid og materialer som blir brukt skal være i henhold til VA norm Sunnmøre, se vedlegg. b) SP PVC Ø250 mm. m E E VANNLEDNING Innvendig diameter < 64 mm a) Prosessen gjelder abonnentledninger som i hovedsak skal legges i fellesgrøft. Legges fra vannkum til utenfor fyllingsfot evt anvist plass. b) Ø32 PE. m E E Innvendig diameter mm Innvendig diameter mm a) Rør skal i hovedsak legges i fellesgrøft se sted B, prosess , og Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger og påsetting av vann. Omfatter også 2 stk flenseoverganger/spareflenser for tilkobling av ledning i begge ender. b) Vannledning som skal legges er Ø225 PVC trykkrør, SDR 21, eller lavere med designfaktor 2,5. m Akkumulert Sted E :

205 Statens vegvesen Region midt D1-145 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris E Innvendig diameter mm a) Rør skal legges i kryssing av Fv. 61 fra kum K-2188 til eksisterende kum. Prosessen omfatter også alle bend, pakninger, armatur, tilkoblinger og påsetting av vann. b) Vannledning som skal legges er Ø225 PE-kvalitet. m E E Isolasjon a) Omfatter isolering av vannledning med varmekabel ved kryssing av elv. m 16 Forankring av ledning x) Mengden måles som prosjektert antall forankringer. Enhet: stk b) Det skal benyttes prefabrikerte forankringsklosser. stk E Trykkprøving a) Trykkprøving av hele det nye nettet for vannledning inkludert dokumentasjon. c) Trykkprøvingen skal utføres før asfaltering. Entreprenør må selv avgjøre om det er hensiktsmessig å utføre trykkprøving i flere etapper, og eventuelt sørge for nødvendig armatur. e) Prøvingsmetode: Med vann i henhold til VA-/miljøblad nr. 25. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS E Rensing a) Vannledning spyles før desinfiksjon. c) Desinfeksjonsmetode: Statisk Desinfeksjonsmiddel: Iht. VA/Miljøblad nr 39 Vann med desinfeksjonsmiddel: Iht. VA/Miljøblad nr 39 Tillatt rest desinfeksjonsmiddel: Iht. VA/Miljøblad nr 39 Entreprenør må selv avgjøre om det er hensiktsmessig å utføre trykkprøving i flere etapper, og eventuelt sørge for nødvendig armatur. Akkumulert Sted E :

206 Statens vegvesen Region midt D1-146 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS E Desinfisering/ nøytralisering a) Omfatter desinfisering/nøytralisering iht. NORVARs retningslinjer eller tilsvarende. Det skal leveres dokumentasjon/rapport på arbeidet. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS E Innmåling a) Prosessen omfatter innmåling av vannledning i X, Y,Z for: - topp utvendig rør - kumlokk - bend,flenser/overganger - endepunkt og tilkoblinger Alle vinkelendringer skal måles inn både horisontalt og vertikalt. Rettstrekk skal måles inn hver 40 m. Alle tilknytninger av abonnenter skal måles inn. All innmåling skal skje før ledningene omfylles med pukk! Prosessen omfatter også som bygget dwg-tegninger og bilder av kuminstallasjoner, med tydlig merking av objektet. c) Koordinatliste leveres i digitalt format, sosi-format. e) Nøyaktighet +/- 5 cm. x) Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 44 E 44.2 E KABLER OG LEDNINGER a) x) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABLER a) b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er Akkumulert Sted E :

207 Statens vegvesen Region midt D1-147 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler x) Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m E Markeringsbånd a) Omfatter også legging av markeringsbånd og peilebånd over vannledning med dimensjon >100 mm. b) Markeringsbånd: Plast Peilebånd: Metall m E TREKKERØR a) b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. x) Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted E :

208 Statens vegvesen Region midt D1-148 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris E E E 46 E Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110 mm a) Prosessen gjelder for drenering av vannkummer fra kum til overvannsystem. m 70 Trekkerør Ø 110 mm a) Prosessen gjelder trekkerør til bruk for eksisterende og framtidige stikkledninger. Trekkerørene legges fra vannkum til fyllingsfot. m 50 KUMMER (LEVERING, MONTERING) a) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) x) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.4 E SPILLVANNSKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Akkumulert Sted E :

209 Statens vegvesen Region midt D1-149 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris E Spillvannskum K SK5 a) Prosessen omfatter også alle materialer og arbeider med bend, overganger, terser, grenrør og løpemuffer. b) 250 mm x 400 PP stakekum dobbeltgren m/tetningsring. For PVC/PP stigerør dim 400 mm. Med stigerør: 400 mm Antall tilkoblingspunkter: mm teleskoprør med ramme og pakning. Belastningsklasse: D400 Høyde: tilpasses Materiale: PVC 40 T tett lokk for teleskoprør Dimensjon: 315 mm Materiale: Støpejern stk E Spillvannskum K SK4 a) Prosessen omfatter også alle materialer og arbeider med bend, overganger, terser, grenrør og løpemuffer. b) 250 mm x 400 PP stakekum dobbeltgren m/tetningsring. For PVC/PP stigerør dim 400 mm. Med stigerør: 400 mm Antall tilkoblingspunkter: mm teleskoprør med ramme og pakning. Belastningsklasse: D400 Høyde: tilpasses Materiale: PVC 40 T tett lokk for teleskoprør Dimensjon: 315 mm Materiale: Støpejern stk E Spillvannskum K SK3 a) Prosessen omfatter også alle materialer og arbeider med bend, overganger, terser, grenrør og løpemuffer. b) 250 mm x 400 PP stakekum dobbeltgren m/tetningsring. For PVC/PP stigerør dim 400 mm. Med stigerør: 400 mm Antall tilkoblingspunkter: 4 Akkumulert Sted E :

210 Statens vegvesen Region midt D1-150 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 315 mm teleskoprør med ramme og pakning. Belastningsklasse: D400 Høyde: tilpasses Materiale: PVC 40 T tett lokk for teleskoprør Dimensjon: 315 mm Materiale: Støpejern stk E Spillvannskum K SK2 a) Prosessen omfatter også alle materialer og arbeider med bend, overganger, terser, grenrør og løpemuffer. b) 250 mm x 400 PP stakekum dobbeltgren m/tetningsring. For PVC/PP stigerør dim 400 mm. Med stigerør: 400 mm Antall tilkoblingspunkter: mm teleskoprør med ramme og pakning. Belastningsklasse: D400 Høyde: tilpasses Materiale: PVC 40 T tett lokk for teleskoprør Dimensjon: 315 mm Materiale: Støpejern stk E Spillvannskum K SK1 a) Prosessen omfatter også alle materialer og arbeider med bend, overganger, terser, grenrør og løpemuffer. b) 250 mm x 400 PP stakekum dobbeltgren m/tetningsring. For PVC/PP stigerør dim 400 mm. Med stigerør: 400 mm Antall tilkoblingspunkter: mm teleskoprør med ramme og pakning. Belastningsklasse: D400 Høyde: tilpasses Materiale: PVC 40 T tett lokk for teleskoprør Dimensjon: 315 mm Materiale: Støpejern stk 1 Akkumulert Sted E :

211 Statens vegvesen Region midt D1-151 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 46.5 E VANNKUMMER x) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk a) Boring av hull er inkludert i prosessen. c) Alle kummer skal være tette kummer. Det skal benyttes prefabrikerte deler som tilfredsstiller kravene i NS 3125, samt flyteramme og kjørefast lokk. Til montering av armaturdeler skal det benyttes armerte pakninger og bolter/mutter/skiver av varmgalvanisert stål. Kum med h > 2m skal ha innvendige stigtrinn. Hulltaking for gjennomføringer skal utføres som kjerneboring. Gjennomføringer skal ha pakninger som hindrer innsig av vann. Gjennomføringer som ikke benyttes skal blendes (gjelder gjennomføringer for stikkledninger) E E E E Kum nr K VK7 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Kum nr K VK6 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Kum nr K VK5 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Kum nr K VK4 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Akkumulert Sted E :

212 Statens vegvesen Region midt D1-152 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted E: VA - Sande kommune Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris E E E E Kum nr K VK3 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Kum nr K VK2 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Kum nr K VK1 a) Se vedlegg D2-5.4 Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune og tegninger: GH001, GH002 og GH003. stk 1 Merking av brannventiler (kummer) a) Prosessen omfatter godkjent merke for markering av brannkum som skal settes opp iht krav fra Sande kommune ved brannsjefen. x) Mengde måles som antall merker satt opp. stk 7 Sum Sted E, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

213 Statens vegvesen Region midt Side I-1 Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE A Generelle kostnader for alle fagfelt... 2 B Veg og GSV C Elektro D Konstruksjoner B0 Grunnen C0 Underbygning D0 Overbygning E0 Fuktisolering og slitelag G0 Bruutstyr E VA - Sande kommune

214 Statens vegvesen Region midt Fv 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sammendrag Side D1A A B C D-B0 D-C0 D-D0 D-E0 D-G0 D E Generelle kostnader for alle fagfelt Veg og GSV Elektro Grunnen Underbygning Overbygning Fuktisolering og slitelag Bruutstyr Konstruksjoner VA - Sande kommune

215 Statens vegvesen Region midt D2-1 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 Tegninger og supplerende dokumenter D 2.1 Prosjektinformasjon detaljert oversikt over dokumentasjonen Prosjektinformasjonen inneholder oversikt over dokumenter som inngår i kap. D2 i konkurransegrunnlaget. D 2.2 Generelle krav til dokumentasjonen D Dokumentasjonstyper Se håndbok V770 Modellgrunnlag kapittel 2.2 for definisjon av dokumentasjonstyper som benyttes i vegprosjekter. D Innmålingsdata og egenskapsdata Innmålingsdata og egenskapsdata skal leveres byggherren på digital form i henhold til bestemmelser i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. D Navngiving av datafiler Datafiler gis fornavn og etternavn skilt med punktum. Fornavn benyttes til å beskrive hva filen inneholder. Etternavn beskriver dataformat. Se håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel for oversikt over filnavnregler. D Koordinatsystem Georeferert dokumentasjon skal leveres i prosjektets vedtatte koordinatsystem, se håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 2.5: Grunnriss: Euref 89 NTM sone 5. Høyde: NN1954 D Opplysninger om dokumentasjonen All dokumentasjon skal ha opplysninger (metadata) som identifiserer hvilket prosjekt den tilhører, hvem som har utarbeidet den med mer. Se kapittel håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel for krav til metadata som skal tilordnes dokumentasjonen. D Sluttdokumentasjon Før ferdigstillelse skal entreprenøren levere kvalitetssikret «som utført dokumentasjon» som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel D 2.3 Objektkodeliste iht. håndbok V 770 Modellgrunnlag kap. 3 Objektkodeliste Type Referanse V770 Inngår i konkurransegrunnlaget Objektkodeliste tilpasset prosjektet kap. 3 X D 2.4 Resultatdata D Stikningsdata og maskinstyringsdata Stikningsdata og maskinstyringsdata Type Referanse V770 Inngår i konkurransegrunnlaget Stiknings- og maskinstyringsdata kap Stikningsdata og maskinstyringsdata leveres før igangsettelses av bygging. Maldokument, bygging, versjon

216 Statens vegvesen Region midt D2-2 Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn Prosjektnummer: D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter D Tegninger Tegninger Type Referanse R700 Inngår i konkurransegrunnlaget A Forside og tegningsliste kap. 2.1 X C Primærveg - plan og profil kap. 2.3 X F Normalprofiler og overbygning kap. 2.6 X G Drenering og vannbehandling kap. 2.7 X H VA-ledninger kap. 2.8 X I Kabler og linjer kap. 2.9 X J Byggetekniske detaljer kap X K Konstruksjoner kap X L Skilt- og oppmerking kap X N Belysning kap X U Tverrprofiler kap X D 2.5 Dokumenter Dokumenter Type Referanse Inngår i konkurransegrunnlaget Geotekniske og geologiske rapporter - X SHA-plan - X VA norm Sunnmøre - X Underlag til konkurransegrunnlaget, Sande kommune - X Bestillingsliste skilt og oppsettingsutstyr - X Maldokument, bygging, versjon

217 Dataleveranse til kart og NVDB Fv61 Almestad - Gurskebotn

218 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Objektliste versjon 3.5 Produsert Felles for alle regioner i Statens vegvesen Fv61 Almestad - Gurskebotn NVDB versjon Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB Objektliste tilrettelagt FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-Vann Dataavgrensning x FKB-Vegnett VegSenterlinje FKB-TraktorvegSti 4.5 Veglenke(Traktorveg) FKB-TraktorvegSti 4.5 Veglenke(Sti) FKB-Veg 4.5 Veg FKB-Veg 4.5 Kjørebanekant FKB-Veg 4.5 Vegdekkekant FKB-Veg 4.5 Vegskulderkant FKB-Veg 4.5 Traktorvegkant FKB-Veg NVDB Trafikkøykant Trafikkøy_49 Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal benyttes av kjøretøy. Trafikkøy kan være en forhøyning avgrenset med kantstein, eller malt på vegen NVDB Trafikkdeler_172 Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1) FKB-Veg 4.5 Trafikkøy NVDB Trafikklomme_47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Der kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. x x NVDB BreddeutvidelseKryss_450 Breddeutvidelse på høyre side av vegen (sett i kjøreretning) i T-kryss for at trafikken skal kunne passere kjøretøy som venter på å få svinge til venstre. Benevnes også "passeringslomme". NVDB Snuplass_40 Plass som er beregnet for snuing av kjøretøy (3) FKB-Veg NVDB Fortauskant Fortau_48 Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger f. høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein (1) FKB-Veg 4.5 FortauskantYtre FKB-Veg NVDB GangfeltAvgrensning Gangfelt_174 Oppmerket felt for fotgjengere (1) NVDB TaktileIndikatorer_859 Taktile indikatorer er standardiserte elementer som er lagt ned i gategrunn for å bidra til vegfinning for blinde og svaksynte. Kan bestå av retnings-, varsels- eller oppmerksomhetsindikator. For mer utfyllende informasjon, se HB V129 (278). x FKB-Veg 4.5 GangSykkelveg x FKB-Vegnett GangSykkelVegSenterlinje x FKB-Vegnett SykkelvegSenterlinje x FKB-Veg 4.5 GangSykkelvegkant x FKB-Veg 4.5 Gangvegkant NVDB Kantstein_9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc.(1) x NVDB NedsenkaKantstein_10 Nedsenka kantstein er en del av kantsteinen som er senket. F.eks i forbindelse med avkjørsler og gangfelt x FKB-Høydekurve TerrenglinjeVeg FKB-Veg 4.5 AnnetVegarealAvgrensning x FKB-Veg 4.5 VegkantAvkjørsel x FKB-Veg 4.5 VegkantAnnetVegareal FKB-Veg 4.5 VegkantFiktiv x FKB-Vegnett Planovergang 1 av 8

219 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB-Vegnett VegUnderBane FKB-BygnAnlegg KaiBrygge FKB-Vegnett Ferjekai FKB-BygnAnlegg KaiBryggeKant FKB-BygnAnlegg FiktivAvgrensningForAnlegg FKB-BygnAnlegg Bru x FKB-BygnAnlegg Bruavgrensning x FKB-BygnAnlegg BeskrivendeHjelpelinjeAnlegg x FKB-Veg 4.5, FKB- TraktorvegSti NVDB Vegsperring Vegbom_23 Fysisk hinder for å kunne stenge en veg. F.eks i forbindelse med rasfare, tunnel, høgfjell etc. FKB-Veg NVDB Vegrekkverk Rekkverk_5 En anordning som skal hindre at x kjøretøy forlater vegen (Håndbok N101 (231)) NVDB Rekkverksende_14 en spesiell konstruksjon i begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Det må være utformet og montert slik at faren for alvorlig personskade ved påkjøresel blir minst mulig (Håndbok N101 (231)) x NVDB Støtpute_542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. FKB-Veg NVDB VegoppmerkingLangsgående VegoppmerkingLangsgåend_99 Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. (050). Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer. NVDB VegoppmerkingTverrgåen_519 Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking. NVDB VegoppmerkingForsterke_836 Vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet NVDB Sykkelparkering_451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering FKB-Veg NVDB ParkeringsområdeAvgrensning Parkeringsområde_43 Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy. (1) NVDB Ferjeoppstillingsplass_41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Områder som ligger fysisk adskilt, men i tilknytning til samme ferjeleie skal registreres som egne forekomster. NVDB Kontroll_Veieplass_44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. NVDB Bomstasjon_45 Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. FKB-Veg 4.5 FartsdemperAvgrensning NVDB Fartsdemper_103 Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. FKB-Veg NVDB FeristAvgrensning Ferist_22 Konstruksjon med rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer krøtter i å komme over. (jfr bokmålsordboka) FKB-Veg NVDB Skiltportal Skiltportal_24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc over kjørefeltene FKB-Veg + NVDB Skiltpunkt_95 Skiltpunkt er en sammensetning av x skiltplater, stolper og stolpefundament mm. NVDB Skiltplate_96 Plate med skiltmotiv. x 2 av 8

220 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB VariabeltSkilt_97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt. NVDB SanntidsinformasjonKol_885 Elektronisk skjerm som viser sanntidsinformajson knyttet til kollektivtrafikk.kan f.eks være informasjon om avgangstider, forsinkelser, mm. NVDB Trafikkspeil_342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. NVDB Referansestolpe_98 Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. FKB-Veg NVDB Trafikksignalpunkt Signalanlegg_89 System for regulering og varsling av trafikk. Det er sammensatt av flere signalpunkt med tilhørende signalhoder og blir styrt av et styreapparat. Merknad: Rødblinkanlegg er som regel egne signalanlegg på hvert sted, dvs rødblink i en ende av en tunnel er et annet saignalanlegg enn rødblink i andre enden av tunnelen. Motsatt kan signalpunkt ved et gangfelt høre sammen i samme signalanlegg som signalpunkt for et kryss like ved. NVDB Signalpunkt_90 Signalhoder inkludert stolpe etc. lokalisert til et punkt. NVDB Signalhode_91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal FKB-Ledning NVDB EL_Belysningspunkt Belysningspunkt_87 En eller flere lysarmatur på lysmast, x etc lokalisert i et punkt NVDB Lysmast_181 Mast i forbindelse med x veg/gatebelysning NVDB Lysarmatur_88 Lyskilde med innfatning x NVDB Kabel_92 Elektrisk eller optisk leder x FKB-Ledning NVDB KabelbruStige_183 Anordning for framføring av kabler, f.eks. i tunnel. NVDB Kum_45 Trekkekum_853 Kum for trekking og/eller x sammenkobling av kabler NVDB TrekkerørKanal_852 Rør eller kanal for trekking av kabel x NVDB Kabelgrøft_843 Lukka grøft med kabler og trekkerør x NVDB Tennpunkt_481 Utstyr for tenning av belysning x NVDB ElektriskAnlegg_461 Matepunkt med måler for lavspentnett som forsyner vegvesenets installasjoner med strøm. x NVDB Fordelingstavle_819 Tavle/skap/koblingsboks/punkt hvor strøm fordeles til teknisk utstyr. Benyttes bl.a. i forbindelse med tunnelutstyr x FKB-Ledning 4.5 Kanal FKB-Ledning 4.5 Skap x NVDB Styreapparat_456 Apparatur i tilknytning til teknisk x utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. NVDB KantstolperRefleks_20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak. I noen tilfeller brukes det også ifm midtdelere. 3 av 8

221 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB LukketRørgrøft_78 Trase med nedgravd(e) rørledning(er) eller pukkstreng. Benyttes i første rekke i forbindelse med drenering av veger, men kan også inneholde andre typer rørledninger. Merknad: Grøft med kun kabler og trekkerør er definert som egen vegobjekttype Kabelgrøft x FKB-Veg NVDB VeggrøftÅpen GrøftÅpen_80 Forsenkning i terrenget for å lede bort x vann. Del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Merknad: Breddemåling skal refereres til topp grøft. NVDB Rørledning_77 Rør som fører væske eller gass (uoff). x FKB-BygnAnlegg + NVDB Stikkrenne StikkrenneKulvert_79 Rør for vanngjennomløp på tvers av vegen (evnt. på tvers av tilgrensende avkjørsel) med maks lysåpning 2,5 meter. Stikkrenne/kulvert har åpent innløp og/eller utløp. Stikkrenne/kulvert kan ha inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Merknad: Inntil videre registrere stikkrenner med bruksområde biologisk mangfold eller landbruk som vanlig stikkrenne. Dette blir endret på i senere versjon av Datakatalogen. x FKB-BygnAnlegg Kulvert StikkrenneKulvert_79 FKB-LedningVa + NVDB Kum Kum_83 Dreneringskonstruksjon x FKB-LedningVa Sluk Kum_83 x NVDB Vegdekke_241 Den øverste del av overbygningen, x består vanligvis av et bindlag og et slitelag. (1) NVDB Bærelag_226 Det øverste lag i vegfundamentet. x Deles ofte i nedre og øvre (1). NVDB Avrettingslag_791 Avrettingslag i overbygning x NVDB Forsterkningslag_227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes (2) x NVDB Frostsikringslag_229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning NVDB Fiberduk_59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre (2). NVDB Armeringsnett_609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. NVDB Undergrunn_303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på FKB-Høydekurve + NVDB FyllingKant Fylling_137 Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling. NVDB PlastringErosjonssikri_144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. x x x x 4 av 8

222 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB-Høydekurve + NVDB SkjæringKant Skjæring_57 Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring. NVDB Bergsikring_72 Område/felt i tunnel eller fjellskjæring i dagen som er sikra med nett, bolter etc. NVDB Sikringsbolt_73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel FKB-BygnAnlegg MurFrittstående FKB-BygnAnlegg + NVDB MurLoddrett Støttemur_62 Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. S. brukes også som sikringstiltak. FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmur Støttemur_62 FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning FKB-BygnAnlegg + NVDB Voll Voll_234 Opphøyd terrengformasjon f.eks. anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy eller skredmasser. Kan være sammensatt av flere lag x x x x FKB-BygnAnlegg + NVDB Skjerm Skjerm_3 En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse NVDB Snøskjerm_848 Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø NVDB Fanggjerde_845 Gjerde som settes opp for å fange opp steinsprang eller mindre skred NVDB SkredsikringBremsekjeg_846 Kjegler som settes opp i rader for å bremse snøskred og for å redusere utløpsdistansen NVDB SkredsikringForbygning_850 Installasjoner i løsneområde som hindrer skred i å løsne NVDB Skredutløsningstiltak_851 Installasjoner for kunstig utløsning som står i løsneområdene for skred NVDB SkredVarslingOvervåkni_849 Område som blir overvåket med hensyn på skred NVDB Skredmagasin_625 Magasin for å fange opp skredmasser FKB-BygnAnlegg + NVDB AnnetGjerde Gjerde_7 Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr x NVDB Gjerdeport_855 Passasje i gjerder eller skjermer FKB-Høydekurve Terrenglinje x NVDB Bygning_65 Bygning i tilknytning til vegen FKB-Bygning Bygning FKB-Bygning Fasadeliv FKB-Bygning Takkant FKB-Bygning Takoverbygg FKB-Bygning TakoverbyggKant NVDB Leskur_25 Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. x FKB-Bygning TrappBygg FKB-BygnAnlegg FrittståendeTrapp FKB-BygnAnlegg + NVDB FrittståendeTrappKant Trapp_875 Frittstående trapp i tilknytning til gangveg/gangareal FKB-Vann ElvBekk FKB-Vann ElvBekkKant FKB-Vann Innsjøkant FKB-Vann KanalGrøft FKB-Vann KanalGrøftKant FKB-Vann Kystkontur FKB-Vann KystkonturTekniskeAnlegg FKB-Arealbruk Fyllplass FKB-Ledning NVDB Mast StolpeGenerell_11 typiske data for en stolpe FKB-Ledning 4.5 Masteomriss FKB-Ledning 4.5 EL_Nettstasjon FKB-Ledning 4.5 Nettverkstasjonomriss FKB-Ledning 4.5 NettstasjonAdkomst NVDB Rasteplass_39 Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile. (Ordbok for vegog Trafikkteknikk). 5 av 8

223 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Grasdekker_15 Grønne områder som i håndbok R610 (111) benvenes som "grasplen" eller "grasbakke". Disse områdene er parklike og inngår ikke som en del av kantklipp. x NVDB Blomsterbeplantning_274 Blomsterbeplantinger skal fremvise blomsterprakt, form, farge og duft. Det menes her planter som kommer i kategorien stauder, utplantingsplanter, løk, roser og klatreplanter. NVDB Busker_511 Det menes her flerårige planter med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grunnen, og ikke har tydelig stamme med krone. Busker er normalt lavere enn 5 meter. Omfatter et stort antall slekter, arter og kultivarer/sorter. FKB-Naturinfo + NVDB InnmåltTre Trær_199 Trær er flerårige vedaktige planter som har definert stamme og krone. NVDB Utemøbler_28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. NVDB Lekeapparat_26 Utstyr satt opp på f.eks. rasteplasser brukt til lek mm NVDB StativForTuristinfo_623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer NVDB Renovasjon_27 Utstyr for søppelhåndtering x NVDB Toalettanlegg_243 Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere klosett/toalettskåler/pissoarer. NVDB Høydebegrensning_591 Strekning i vegnettet hvor kjøretøy kan komme i konflikt med overliggende hinder NVDB Skredoverbygg_66 Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt. tettet med lettere materiale. Se også utgått Håndbok 100 NVDB Tunnel_581 Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større lokk. Består av ett eller flere tunnelløp. NVDB Tunnelløp_67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Har normalt inngang og utgang i dagen. I spesielle tilfeller, f.eks når forgreninger eller kryss, kan det være utgang mot annet tunnelløp eller inngang fra annet tunnelløp. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning. NVDB TunnelløpUtenTrafikk_447 Et tunnelløp hvor det ikke er åpent for ordinær trafikk. FKB-BygnAnlegg Tunnelportal NVDB Tunnelportal_69 Byggverk som benyttes i endene av fjelltunnelene for å beskytte tunnelåpning mot rennende vann og fallende snø, is stein og jord. (HB V440 (129)) NVDB Tunnelport_854 Port som kan avstenge et tunnelløp NVDB Vann_OgFrostsikring_70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. NVDB Membran_145 Tett duk f.eks brukt i forbindelse med vanntetting i tunnel. NVDB Betongutstøping_71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing NVDB SidearealTunnel_503 Område fra ytre skulder (kantstein) til tunnelvegg. Kan også benevnes opphøyd bankett. NVDB Nødutgang_801 utgang som kan nyttes i nødstilfelle. 6 av 8

224 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Fjellrom_147 Utsprengt del av tunnel som er avgrenset fra selve tunnelløpet med vegg/dør. NVDB PortDør_13 Åpning til/fra et rom/område. Kan åpnes og lukkes med dør eller port. NVDB Inspeksjonsluke_803 Åpning i tunnelhvelv hvor en kan komme bak tunnelhvelvet. Benyttes i forbindelse med inspeksjon av geologiske forhold. NVDB Ventilasjonsanlegg_278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler NVDB VifteVentilator_212 Vifte for å ventilere tunneler NVDB Værstasjon_153 Målestasjon som har instrument for å måle værdata som temperatur, luftfuktighet, med mer NVDB Temperaturmåler_463 Utstyr for å måle temperatur (uoff) NVDB Lysmåler_459 Utstyr for å måle lys (uoff) NVDB Kondensmåler_460 Utstyr for å registrere kondens/fuktighet NVDB Vindmåler_165 Måleinstrument for å måle vindstyrke og vindretning NVDB KameraOvervåkning_163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning NVDB Antenne_470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. NVDB SkapTeknisk_502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. NVDB Radioanlegg_472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) NVDB Mobiltelefonsamband_471 System for innhenting og videreformidling av mobiltelefonsignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødtelefon_180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. NVDB Telefonsentral_473 System for innhenting og videreformidling av telesignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødutgangsskilt_479 Skilt med informasjon om nødutgang (uoff) NVDB Evakueringslysstreknin_860 En rekke med lys satt opp i den hensikt å lede trafikkanter ut av en tunnel i en nødsituasjon. Evakueringslysene skal normalt være festet på tunnelvegg i bestemt høyde over veg og med fast innbyrdes avstand Det forutsettes at de enkelt evakueringslysene som inngår hovedsakelig er av samme type. Det opprettes en forekomst for hver side av vegen. NVDB LedelysstrekningOptisk_861 En rekke med lys satt opp i den hensikt å gi optisk ledning for de kjørende. Må ikke forveksles med evakueringslys i tunnel, men kan like fullt ha funksjon i forbindelse med evakuering av røyklagt tunnel. NVDB Brannvarslingsanlegg_475 System for automatisk varsling av brann. NVDB Brannslokkingsanlegg_474 System for automatisk brannslokking. Vanligvis sprinkleranlegg NVDB Branndetektor_478 Utstyr til å registrere tilløp til brann NVDB Brannslokningsapparat_213 Apparat for å slokke brann FKB-LedningVa + NVDB Hydrant Hydrant_209 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder 7 av 8

225 Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Nødstasjon_500 Sted hvor det er plassert utstyr til bruk i nødsituasjoner, f.eks. brannslokker, nødtelefon etc. Utstyr som er plassert utenfor kiosk, men nærmere kiosken enn 20 m skal registreres som en og samme nødstasjon NVDB Trafikkregistreringsst_482 Angir punkt for registrering av trafikkdata NVDB Detektor_167 En enhet som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivert av en trafikant NVDB ElektrostatiskRenseslø_453 Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) NVDB Gassmåler_215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel NVDB Siktmåler_214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel NVDB MåleutstyrSvevestøv_164 Måleutstyr for å måle svevestøvinnhold i luft NVDB Høydemåler_462 Utstyr for å måle høyde (uoff) NVDB Høydevarsler_610 Utstyr som henger over kjørebanen for å varsle om største tillatte høyde. Kjøretøy som er høyere enn denne høyden vil dunke oppi denne innretningen. NVDB Fotocelle_458 Utstyr for å registrere bevegelse (uoff) NVDB Trafo_466 Transformerer vekselstrøm fra et spenningsnivå til et annet NVDB Nødstrømsaggregat_467 Aggregat for å produsere elektrisk strøm NVDB UPS_468 Reservestrømskilde bla i forbindelse med tunneler NVDB Pumpestasjon_210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann. NVDB Pumpe_85 Innretning for å pumpe vann. NVDB Vannstandsmåler_464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) NVDB BassengMagasin_208 Innretning for opplagring av vann. Eksempelvis i tilknytning til tunneler. 8 av 8

226 Versjon 3.4 Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontranter

227 Innhold 1 Innledning Ansvar og roller Statens vegvesens ansvar Entreprenørs ansvar Generelle krav til utførelse Koordinatsystem og høydereferanse Krav til FKB-kart SOSI-hode Objektnivå Objekttype Datafangstdato Registreringsversjon Kvalitet Medium Flatedanning av objekt Filstruktur og format SOSI-Kontroll Krav til NVDB SOSI-hode Objektnivå Objekttype Datafangstdato ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Kvalitet NVDB egenskaper Filstruktur og format SOSI-NVDB-kontroll Komplett leveranse VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema Geometri Egenskaper Kobling mellom geometri og egenskaper... 22

228 1 Innledning Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB 1 -kart og NVDB 2 fra bygge- og driftskontrakter stiller krav til innhold, kvalitet og format på dokumentasjonen som skal leveres i henhold til Objektlista. Entreprenøren skal dokumentere alle utførte prosesser(nye, endrede og fjernede objekter). Ved avslutning av anleggsfasen skal dokumentasjonen representere en digital versjon av anlegget. Endringer som oppstår som følge av driftskontraktene, rapporteres fortløpende eller i henhold til avtale slik at alle data er oppdatert i NVDB når driftsavtalen avsluttes. Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Norge digitalt (ND) er mottakere av data. 1 Felles KartdataBase (FKB) 2 Nasjonal VegDataBank (NVDB) Statens vegvesen side 2

229 2 Ansvar og roller Ansvarsfordeling mellom vegvesen og entreprenør. Figur 1. Ansvarsfordeling 2.1 Statens vegvesens ansvar Beskrive krav til dokumentasjon og leveranse av data som skal rapporteres til FKB-kart og NVDB Gjøre alle relevante dokumenter tilgjengelig på digital form Levere uttrekk fra FKB-originaldatabase og NVDB som grunnlag for rapportering av endrede og fjernede objekter Kalle inn entreprenør ved landmåler/stikker til avklaringsmøte vedrørende bestillingen Kontrollere og godkjenne digitale leveranser fra entreprenør Oppdatere FKB-kart og NVDB 2.2 Entreprenørs ansvar Levere innmålinger og annen dokumentasjon av som bygget i henhold til krav gitt i kontrakten Levere digitale data for endrede og slettede objekter som følge av bygge- eller driftskontrakten Levere leveranseprotokoll med eventuelle avviksmeldinger når det oppstår endringer fra innhold i kontrakten. Leveranseprotokoll gjøres tilgjengelig på e-rom/prosjekthotell, eller minnepinne. Dokumentere og levere egenkontroll av levert materiale ved bruk av SOSI-kontroll. Alle innmålingsarbeider og produksjon av SOSI-filer skal være i henhold til gjeldende geodatastandarder 3. Eventuelle påviste feil/avvik ved kontrollen skal kommenteres. Dette gjelder kun FKB-datasettene. Entreprenør er ansvarlig for å ha systemer til produksjon av FKB/NVDB datasett. 3 Se spesielt Kart- og geodata, SOSI-standarden og Produktspesifikasjon Felles KartdataBase Statens vegvesen side 3

230 3 Generelle krav til utførelse Krav til utførelse gjelder hvordan den digitale dokumentasjonen er bygd opp og organisert, for eksempel navngiving av filer, koding av objekter og utførelse av innmåling. Andre håndbøker fra Statens vegvesen stiller krav til den faglige utførelsen ved prosjektering og bygging. Krav til utførelse medfører krav til kompetanse hos entreprenør innenfor områdene SOSI 4 og FKBproduktspesifikasjon. Det medfører også krav til programvare med funksjonalitet innenfor produksjon og bearbeiding av geografiske data. Kompetanse i bruk av SOSI-kontroll er også en forutsetning. Det skal leveres geometri for alle objekttyper i Objektliste for ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter, heretter kalt Objektlista. Utvalget i Objektlista er veiledende og entreprenør skal dokumentere ny situasjon for FKB-kart og NVDB iht gjeldende FKB produktspesifikasjon og NVDB Datakatalog. Eventuelle tillegg eller avvik fra Objektlista skal kommenteres i leveranseprotokollen. Figur 2. Objektlista 3.1 Koordinatsystem og høydereferanse For byggekontrakter leveres data i det koordinatsystem og i den høydereferansen som er benyttet på det enkelte anlegg dersom ikke annet er avtalt. 4 SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata Statens vegvesen side 4

231 For driftskontrakter leveres data i EUREF89, aktuell UTM-sone og aktuell høydereferanse (NN1954 eller NN2000) dersom ikke annet er avtalt. Med aktuell menes kommunenes offisielle referansesystemer. 4 Krav til FKB-kart Full oversikt over de ulike FKB-datasettene og tilhørende produktspesifikasjoner finnes her: Produktspesifikasjonens Generell del inneholder nyttig informasjon som beskriver hovedprinsipper og generelle egenskaper og anbefales lest. Det benyttes ikke lenger temakoder i SOSI. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til SOSI-standard FKB-B produktspesifikasjon versjon som angitt i Objektlista. Aktuelle objekttyper for prosjektet er spesifisert i Objektlista. Følgende avvik gjelder for objekttyper i FKB-standarden: Objekttype SkjæringKant FyllingKant Tunneler Avvik Skal registreres med objekttype SkjæringKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve Skal registreres med objekttype FyllingKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve FKB-leveransen skal også omfatte objekter i tunnel. Husk å beskrive..medium U 4.1 SOSI-hode I en standard leveransefil er det noen egenskaper som skal være i SOSI fil-hode. Dette er egenskapene gjengitt i eksempelet under:.hode 0:..TEGNSETT ISO TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ ENHET 0.01 VERT-DATUM NN54..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 4.5..SOSI-NIVÅ 4..OBJEKTKATALOG FKB-Veg 4.5 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres Andre egenskaper som kan ligge i SOSI fil-hode er:..produsent (Firmanavn) Statens vegvesen side 5

232 Koordinatsystem kan angis slik: DEF..KOORDSYS H2 22 UTM sone 32 basert på EUREF89 23 UTM sone 33 basert på EUREF89 25 UTM sone 35 basert på EUREF NTM 5 sone5 basert på EUREF NTM sone 20 basert på EUREF89 Tabell 1. Koder for Koordinatsystem (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) 4.2 Objektnivå Beskrivelse av egenskapersom skal ligge på objektnivå (eksempel Vegrekkverk):.KURVE 41:..OBJTYPE Vegrekkverk..DATAFANGSTDATO REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.5..KVALITET HREF TOP (påkrevd på enkelte objekttyper)..medium L (betinget egenskap; benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten)..nøh Objekttype Navn på objekttype, unikt innen SOSI objektkatalog. Figur 3. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) 5 NTM står for Norsk Transversal Mercator, datum gjerne benyttet i byggeprosjekter Statens vegvesen side 6

233 ParkeringsområdeAvgrensning SkråForstøtningsmurAvgrensning Terrenglinje Fasadeliv (HREF FOT) Voll Trafikkøykant Vegrekkverk MastVeilys InnmåltTre MurLoddrett Skjerm Mast Figur 4. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Figur 5. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Statens vegvesen side 7

234 4.2.2 Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO Registreringsversjon Angir hvilken versjon av registreringsinstruksen som ble benyttet ved datafangst. Eksempel:..REGISTRERINGSVERSJON FKB Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Kvalitet egenskapen er i FKB-kart påkrevd på alle dataobjekter med unntak av fiktive linjer og flateobjekter. Angis med målemetode, nøyaktighet, synbarhet, målemetode for høyde og nøyaktighet for høyde. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET Målemetode Metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z). Det stilles ikke krav til hvilken målemetode som benyttes, men nøyaktigheten. Der plandata benyttes som leveranse skal kontroller ha vist at nøyaktighet tilfredsstilles. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..målemetode H2 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Målt i terrenget Terrengmålt 10 Totalstasjon 11 Annet Tatt fra plan 18 GPS/Treghet. Tilpasset standarden Satellittbasert posisjonsbestemmelse GPS Fasemåling, statisk måling Tidligere GPS, differensiell 93 GPS Fasemåling, andre metoder Utenom RTK. Tidligere GPS- 94 Absolutt, fase Kombinasjon av GPS/Treghet 95 GPS Fasemåling RTK Realtids kinematisk måling. 96 Tidligere GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS Fasemåling, float-løsning 97 Tabell 2. Koder målemetode (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 8

235 Nøyaktighet Krav til nøyaktighet på data skal generelt være i samsvar med FKB-spesifikasjonen. Følgende krav er aktuelle: Nøyaktighetsklasse FKB-STANDARD Klasse 1 FKB-A Grunnriss 0.15 m Høyde 0.15 m FKB-B Grunnriss 0.20 m Høyde 0.20 m Tabell 3. Tabellen viser krav til nøyaktighet etter klasse (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Kravet til innmåling følger av FKB-standarden for overleverte grunnlagsdata. Det er et krav at punktfordelingen i en KURVE skal være slik at det rette linjeforløp mellom punktene ikke skal avvike fra det virkelige linjeforløpet, både i grunnriss og høyde (pilhøyde i grunnriss og høyde), med mer enn toleransen for stedfestingsnøyaktighet for den aktuelle objekttype. For byggekontrakter benyttes håndbok 018 og 025. Krav til toleranser angitt i disse håndbøkene anses å ligge innenfor kravene til nøyaktighet for FKB-A. Når produktspesifikasjoner til NVDB foreligger, vil det være naturlig at krav til nøyaktighet for data til NVDB følger disse spesifikasjonene. Nøyaktighet oppgis i cm Synbarhet Synbarhet angir hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. Ved nyanlegg er kun kode 0 aktuell. Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 0 Tabell 4. Kode for synbarhet (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 9

236 HREF HREF er påkrevd for enkelte objekttyper. Følgende avvik gjelder for FKB-standarden: Objekttype Vegrekkverk El_Belysningspunkt InnmåltTre Mast Trase Avvik Kun høydereferanse topp tillates. Husk å beskrive..href TOP i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Medium Medium er påkrevd for enkelte objekttyper. Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten. MEDIUM benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten. For eksempel på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..medium T1 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode I Bygning/Bygningsmessig anlegg B I Luft L På Terrenget/På bakkenivå default T Under terrenget U Tabell 5. Koder for medium (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Figur 6. Eksempel på registrering av trafikkøy som delvis ligger på bru. Her er det benyttet VegkantFiktiv (grønn stiplet) for å avgrense delen av trafikkøya som ligger oppe på brua (MEDIUM L). Bilde er hentet fra FKB Produktspesifikasjon. Eksempel:..MEDIUM L Statens vegvesen side 10

237 4.3 Flatedanning av objekt Følgende objekttyper skal flatedannes (SOSI-nivå 4): Bru FrittståendeTrapp GangSykkelveg KaiBrygge SkråForstøtningsmur Takoverbygg Trafikkøy Veg Bygning I endene for Veg og GangSykkelveg benyttes VegkantFiktiv som avgrensning. For KaiBrygge benyttes FiktivAvgrensningForAnlegg for å danne flate. Ellers omfatter Objektlista øvrige tillatte avgrensningslinjer som beskrevet i FKB-produktspesifikasjon for disse objekttypene. Figur 7. Eksempler på aktuelle objekttyper (Kilde: FKB Produktspesifikasjon). Statens vegvesen side 11

238 4.4 Filstruktur og format Standard objektliste omfatter følgende datasett: FKB-Arealbruk FKB-BygnAnlegg FKB-Bygning FKB-GenerelleTyper FKB-Ledning FKB-LedningVA FKB-Naturinfo FKB-Høydekurve FKB-Vann FKB-Veg FKB-TraktorvegSti FKB-Vegnett Leveransen skal bygges opp datasettvis i samsvar med inndelingen i FKB. Hvert datasett har i henhold til produktspesifikasjonene et sett med lovlige objekttyper. Disse objekttypene samsvarer med objekttypene i kolonne Objekttype i Objektlista. Data skal leveres på SOSI-format på den versjon Objektlista spesifiserer. Følgende navneregime skal benyttes (her med Fylkesveg 489 som eksempel): FV489_FKB-Veg FV489_FKB-Høydekurve FV489_FKB-BygnAnlegg Slettede og endrede data leveres på egne filer og Følgende navneregime skal benyttes : FV489_FKB-Veg_Endret Følgende merking av endringsdata data skal benyttes:..endringsflagg ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper) ENDRET_TID (ååååmmdd) Statens vegvesen side 12

239 4.5 SOSI-Kontroll Program for å kjøre Sosi-kontroll på FKB-data kan lastes ned på Kartverkets sider: Figur 8. SOSI-kontroll/Sosi-vis Statens vegvesen side 13

240 5 Krav til NVDB Leveransen skal være i henhold til gjeldende versjon av datakatalogen i NVDB og gjelder kun objekter knyttet til Europa-, Riks- og Fylkesveger (både bilveg og Gang- og Sykkelveg) Ulike fagsystemer har egne objektkataloger som er tilpasset NVDB-datakatalog og SOSI-formatet. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til spesifikasjoner i Objektlistas egenskapsskjema. 5.1 SOSI-hode Ved leveranse til NVDB benyttes spesiell informasjon i hodet for å beskrive NVDB Datakatalogversjon (opplyst i Objektlista) og SOSI-NVDB format. Følgende opplysninger skal inngå i hodet:.hode 0:..TEGNSETT ISO TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ ENHET 0.01 VERT-DATUM NN2000..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSINVDB-FORMAT-VERSJON 1.0..DATAKATALOGVERSJON SOSI_VERSJON 8.1 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres 5.2 Objektnivå Til forskjell fra FKB-kart leveranseform skal egenskaper angis med egenskapsverdier i henhold til datakatalogen som vist i eksemplet nedenfor for objekttype kum:.punkt 1:..OBJTYPE Kum_83..DATAFANGSTDATO ID (benyttes kun i alternativ leveranseform)..kvalitet Type_ Bruksområde_ Materialtype_ LokkRistType_ Diameter_ Dybde_ Byggeår_ DybdeTilUtløp_ AvstandFraVegkant_ NØH Eksemplet viser en kum som har objekttypenummer 83 i NVDB. AvstandFraVegkant har egenskapstypenummer 2388 og Bruksområde egenskapstypenummer Verdien 2939 for Bruksområde angir at dette Drenering. Statens vegvesen side 14

241 5.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen NVDB Datakatalog. Eksempel:..OBJTYPE Kum_83 Senter linje Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 GrøftÅpen_80 Blomsterplantinger_274 Grasdekker_15 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Fortau_48 Kantstein_9 Leskur_25 Trafikklomme_47 VegoppmerkingLangsgående_99 Fartsdemper_103 VegoppmerkingLangsgående_99 Kum_83 Nedsenka Kantstein_10 VegoppmerkingLangsgående_99 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Signalanlegg_89 Signalpunkt_90 Signalhode_91 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Fortau_48 Kantstein_9 Gang- og sykkelveg Figur 9 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Statens vegvesen side 15

242 Trafikkdeler_172 Rekkverk_5 Fortau_48 Kantstein_9 Sykkelfelt StikkrenneKulvert_79 Rørledning_77 LukketRørgrøft_78 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Rekkverk_5 Rekkverksende_176 Støtpute_542 VegoppmerkingLangsgående_99 VegskulderVegkant_269 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgående_99 VegskulderVegkant_269 VegskulderVegkant_269 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgående_99 Kum_83 NedsenkaKantstein_10 VegoppmerkingLangsgående_99 Leskur_25 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 Vegdekke_241 Bærelag_226 Avrettingslag_791 Forsterkningslag_229 Figur 10 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Eksempel:..ID For beskrivelse av alternativ leveranseform, se vedlegg 1. Statens vegvesen side 16

243 5.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET Kvalitetsegenskapene og krav til nøyaktighet er beskrevet i kapittel NVDB egenskaper Objektene skal beskrives med påkrevde egenskaper og betingede egenskaper der betingelsen er oppfylt. Hvilke egenskaper som er påkrevd og betinget til objektene er tilgjengelige på: versjon merket som Objektliste. Egenskapene kan også hentes fra Objektlista (egenskapsskjemaene). Eksempel: Figur 11. Påkrevde egenskaper til objekttypen Kum vist i NVDB Datakatalogen Statens vegvesen side 17

244 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 Lysmast_181 Bruksområde (B) (Påkrevd hvis forskjellig fra Belysningsstrekning) Plassering (P) Antall armaturer i Belysningpkt (P) Belysning veg/gate Belysning område/plass Belysning vegkryss Belysning gangfelt Belysning tunnel... Lysmast Mindre stolpe Henger i tak/kabelstige Festet på vegg/bygning På portal Henger i vaier 1, 2, 3, 4 eller 5 Antall lyskilder per armatur (P) 1,2, 3 eller 4 Effekt(P) Total mastelengde (P) Type (P) Utligger (B) (Påkrevd hvis Ja) Ettergivende mast (B) (Påkrevd hvis Ja) Bardun/strever (B) (Påkrevd hvis Ja) Tremast Stålmast, rett Gittermast... Ja, Nei Ja, Nei Ja, Nei Figur 12 Eksempel på NVDB-objekter med påkrevde(p)og betingede(b) egenskaper (dette er en prinsippskisse) Statens vegvesen side 18

245 5.3 Filstruktur og format Det leveres ett NVDB-datasett (SOSI-fil) per objekttype. Endrede og slettede data kan bl.a. dokumenteres slik som er vist nedenfor. Hvilken metode som benyttes skal avklares i forkant av leveransen. 1. Bruke manuskart på SOSI-format der data som skal endres eller slettes merkes på følgende måte:..endringsflagg ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper) ENDRET_TID (ååååmmdd) I tillegg merkes objeltene med;..nvdb_id (Objektets ID i NVDB) 2. Egenskapstabellene i Objektlisten kan benyttes. Endrede eller slettede objekter merkes med valgene «Endret» og «Fjernet» under «Status» i tabellen (se figur nedenfor). Det må legges på ID-nummer på objekter som ligger inne i NVDB. Figur 13 Uttrekk fra egenskapstabellen i Objektlista 3. Levere skisser (pdf-filer) på et manuskart med avmerking av de objektene som skal slettes/endres. Statens vegvesen side 19

246 5.4 SOSI-NVDB-kontroll For å kontrollere innholdet i NVDB-data kan det kjøres SOSI-NVDB-kontroll fra Datakatalogen Figur 14 Kontroll av SOSI-NVDB-filer Resultat av kontrollen kan enten komme i form av rapport i regneark eller rapport i SOSI-filer. Merk at betingelser ikke blir kontrollert. Før kontrollen startes kan det velges om rapporten skal inneholde advarseler når betingede egenskaper mangler. Statens vegvesen side 20

247 6 Komplett leveranse Komplett leveranse skal bestå av følgende: Leveranseprotokoll Resultatfiler fra SOSI-kontroll på FKB-data. FKB-datasett levert samlet i en katalog kalt FKB eller i anvist katalogstruktur på e-rom FKB-datasett med endrede og slettede data NVDB-datasett levert samlet i en katalog kalt NVDB eller i anvist katalogstruktur på e-rom. Format i samsvar med avtale Dokumentasjon av endrede og slettede NVDB-data. Format i samsvar med avtale Statens vegvesen side 21

248 VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema Geometri Fila NVDB.SOS skal inneholde geometri for samtlige objekttyper i Objektlista som tilhører datasettet NVDB. Dette omfatter også objekttyper der datasettet er en kombinasjon av et NVDB- og et FKBdatasett. Objekttypenavn skal være som angitt i Objektlista. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve eller punkt) skal leveres i henhold til beskrivelse av egengeometri i Objektlistas NVDB egenskapsskjema. Beskrivelsen i egenskapsskjemaet beskriver også krav til stedfesting (grunnriss- og høydereferanse). Data skal leveres på SOSI-format med følgende påkrevde egenskaper for NVDB.SOS:..OBJTYPE Kum_83*..DATAFANGSTDATO ID Kvalitet NØH** *Objekttypenavn endres til NVDB sin objekttype der geometri kopieres fra FKB **Høydereferanse kreves kun for enkelte objekttyper, jfr. beskrivelse i egenskapsskjema. Egenskaper Alle egenskaper gjengitt i Objektlistas egenskapsskjema er påkrevde og skal fylles ut. Kobling mellom geometri og egenskaper Egenskapen..ID skal være unik for alle geometriske objekter i NVDB.SOS...ID er koblingsnøkkel mellom NVDB egenskapsskjema og geometri fra NVDB.SOS. Disse to kildene utgjør til sammen Statens vegvesens grunnlag for automatisk oppdatering av NVDB. Egenskapsverdiene for..id bygges opp slik: Det skal være et 1 til 1 forhold mellom geometriobjekt og objekt i egenskapsskjema...id bygges opp som en kombinasjon av objekttypens datakatalogverdi og et løpenummer med punktum mellom. Man finner datakatalogverdien i egenskapsskjemaets celle C2 og som navn på skjemaets arkfane. Som eksempel vil Belysningspunkt som har tre ulike objekter kunne representeres med..id 87.01, og Denne verdien må da finnes både i NVDB.SOS på riktig objekt og i kolonne A i egenskapsskjemaet. Se for øvrig figuren på neste side. Statens vegvesen side 22

249 Figur 15. Bruk av..id Statens vegvesen side 23

250 Statens vegvesen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

251 Statens vegvesen GEOTEKNISK NOTAT Til: Kopi: Statens Vegvesen region midt v/siv Sundgot Oppdrag: Fv. 61 Almestad Gurskebotn GS-veg Dok. nr. i Sveis: Oppdragsgiver: Region midt Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: Planfase: Reg. plan Arkivkode: Ant. vedlegg: 2 Kommune: Sande Vegnr.: Fv. 61 HP: 07 Km: 13,2-14,8 UTM 33 ref.: Nord:15423 Øst: EUREF 89 Geoteknisk prosjektklasse: 1 Utarbeidd av: Gunnar Øvrelid Djup Sign.: Fv. 61 Almestad Gurskebotn GS-veg BAKGRUNN Berg- og geoteknikkseksjonen har utarbeidd geoteknisk notat for ny GS-veg på Fv.61 i Gurskebotn i Sande kommune i Møre- og Romsdal. Figur 1: Oversikt Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 1 av 7

252 GEOLOGI Området indst i Gurskevågen er på kvartærgeologisk kart frå NGU (Noregs Geologiske Undersøking) markert som marin strandavsetning (= mørk blå), medan delen lengre opp mot Almestad er dominert av morene (=grøn) blanda med skredmassar (visuell observasjon/vurdering). Figur 2: Kvartærgeologi (mørk blå=strandavsetning, grøn=morene, brun=myr, kvit/grå=bart fjell) GEOTEKNISKE FELTUNDERSØKINGAR Feltundersøkingane av grunnforholda er utførte med traktorgravar 26. mars Det blei greve i alt 7 punkt, litt færre enn først planlagt, gravinga blei litt redusert pga meir trafikk enn forventa. Dette påvirkar i liten grad våre vurderingar, då grunnforholda i den øvre delen av planområdet (ca. profil ) er relativt homogene. Jordprøvene er analyserte ved vegvesenets laboratorium i Molde (Årø). Kompletterande undersøkingar er utført med myrsonderingsstang. Planområdet er i sin heilheit under marin grense (MG), men det er ikkje avdekt kvikk eller sensitiv leire, som er i tråd med NGU s kartleggjing. STREKNINGSVISE VURDERINGAR Profil skjering i skogsterreng Frå startpunktet ved Almestad (ca. profil 13200) og ned til gardseigedom Gnr. 22/11 (ca. profil 14100) kjem ny GS-veg i skjering. Sideterrenget vekslar mellom berg i dagen og fast steinrik Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 2 av 7

253 morene. Ein del flåsprenging må påreknast. Berg i dagen - registreringar er markerte på planteikningar, sjå vedlegg 1. Figur 3: Vegfoto frå Gnr. 21/8 Rita Johansen ca. profil Det er ikkje greve til berg i skjeringa her, men det er svært fast steinrik morene. Fleire steinhaugar på eigedomane er døme på det. Figur 4: Vegfoto frå overgang mellom skogsterreng til dyrkamark, ca. profil Pilene viser bergobservasjonar. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 7

254 Profil Fylling på jordbruksmark Frå ca. profil kjem GS-veg på fylling (0-2 meter). Fram til ca. profil er det under eit ca 20 cm tjukt matjordlag fast men finkornig (siltig) morene - teleklasse T3. Antatt berg 1,5-2 meter under terreng. Figur 5: Gravepunkt 3, profil Mellom profil er det eit svært blautt parti, grunna dårleg avrenning/drenering kombinert med einsgradert materiale av finsand/grovsilt (kvikksandliknande). Fylling må her ikkje leggjast ut før området er drenert og opptørka. Eventuelt behov/omfang av masseutskifting må vurderast av byggjeleiar i samråd med geoteknikar etter at drenering er utført. Fiberduk er aktuelt (bruksklasse 3). Kvikksandområdet er markert med raudt på planteikning, jf. vedlegg 1. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 7

255 Vidare nedover til lokalveg mot skulen (profil 14540) er det igjen fastare massar, men noko blautare siste delen (0,5-1m). Også her er tidleg drenering viktig! Berget ligg her djupare det er i punkt 2 greve til ca. 3 meter utan å treffe berg. På denne strekninga avdekker laboratorieanalysane at lausmassene er noko humushaldige, men innhaldet antas å ikkje vere høgt nok for å gi setningar av betydning. NB: Det gjeld sjølvsagt ikkje matjordlaget som skal fjernast overalt der det skal leggast ut fylling. Profil Fylling på opparbeidd areal Frå lokalveg til skulen og ned til brua er det stort sett tilførte massar, og GS- vegen kan leggast direkte ut, sjå figur 6. Figur 6: Utfylt område ved fotballbane. Ved bru over Vågselva er det berg i dagen. Profil Fylling på blautmark/myr Siste strekninga frå Vågselva og ned til Fv. 10 (ved butikken) er det dårleg drenert og iferd med å etablerast myr. Prøvegraving og myrstikking tyder på at det må masseutskiftast til 0,5-1,5 meter djupast ned mot Fv. 10. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 7

256 Figur 7: Myrlent område mellom brua og Fv. 10/butikken. Figur 8: Gravepunkt 1. SKRED/STEINSPRANG I Skrednett.no er det avmerkt eit mindre område med skredfare innafor planområdet. Men, ein må vere merksam på at aktsemdkarta på skrednett er genererte frå terrenghelling og ikkje frå verkelege hendingar. På skrednett er det ikkje treff på skred eller steinsprang i aktuelt planområde. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 7

257 OPPSUMMERING/KONKLUSJON Frå start og ned til ca.profil kjem ny GS-veg i skjering. Det er mykje stein i massane, og massane har begrensa nytte i fylling. Fram til profil kan fylling for ny GS-veg leggast ut etter fjerning av humuslag. Mellom og på Gnr. 22/11 er det svært blautt dette området må drenerast før utlegging av fylling. Det kan vere nødvendig med masseutskifting omfang vert vurdert etter at drening er utført av byggjeleiar og geoteknikar. Fiberduk er aktuelt. Frå lokalveg til skulen ved profil og ned til bru over Vågselva kan fylling for ny GS- veg leggast direkte ut. Ny gangbru over Vågselva kan fundamenterast direkte på berg eller på sprengsteinsfylling. Frå brua og ned til fv.10 må det masseutskiftast til fast grunn antatt djupn 0,5-1,5 meter. DIMENSJONERING AV OVERBYGNING Dimensjonering av overbygning er vegteknologi- og laboratorieseksjonen sitt ansvarsområde. Men, med grunnlag i dei felt- og laboratorieanalysane som er utførte samt visuelle observasjonar av naturlege skjeringar må vi ta høgde for T3-material i jordskjeringar, jf. figur i N200. Vedlegg: 1: Planteikningar med innteikna plassering av gravepunkt og bergobservasjonar. 2: Kornkurver frå prøveanalyser. Region midt - Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 7

258 Vedlegg 1

259

260

261 Laboratorium: Regionlaboratoriet Molde - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Td Fv61 Almestad-Gurskebotn Prosjektnr Prosjektnavn Planl. Fv 61 Almestad-Gurskebotn gsv Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Plan- og trafikkseksjonen Møre og Romsdal Serienr.: 1 (B), Hullnr.: 0, koordinater: Prøvenr Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 4.1 (22,4 mm) 54.6 (22,4 mm) 77.5 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 1.3 (22.4 mm) 27.5 (22.4 mm) 34.6 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Vedlegg 2 Pr.nr Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) Prøve3 Prøve2 Prøve Maskevidde Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG Punkt1 Punkt2 Punkt2 1 FV Sand 2.7 T1 2 FV Sandig silt, humusholdig 17.2 T4 3 FV Sandig leirig silt, humusholdig 10.5 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :13 Side 1 av 3

262 Laboratorium: Regionlaboratoriet Molde - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Td Fv61 Almestad-Gurskebotn Prosjektnr Prosjektnavn Planl. Fv 61 Almestad-Gurskebotn gsv Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Plan- og trafikkseksjonen Møre og Romsdal Serienr.: 1 (B), Hullnr.: 0, koordinater: Prøvenr Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 29.5 (22,4 mm) 13.8 (22,4 mm) 14.0 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 10.8 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Middels Grov Passert (%) Prøve 5 Prøve 4 Prøve Maskevidde Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG Punkt3 4 FV Sandig siltig matriale 12.0 T2 5 FV Punkt3 Sand *2.6 6 FV Humusholdig Sand *17.4 Punkt4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :13 Side 2 av 3

263 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 1, Hullnr : P1A. 1,0m under terreng : P2A. 0,7m under terreng : P2B. 1,5m under terreng : P3A. 0,5m under terreng : P3B. 1,0m under terreng : P4A. 0,5m under terreng. Labsys SVV-P :13 Side 3 av 3

264

265

266

267 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn/ Versjon

268

269 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region midt Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen...12 Entreprenørens plikter...12 Byggherres plikter HMS-avvik Vedlegg Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen...14 Vedlegg 2 Lover og forskrifter...14 Vedlegg 3 Riggplan, herunder rigg ved bevegelige arbeider...14 Vedlegg 4 Arbeidstidsordninger...14 Vedlegg 5 Ulykkesberedskap, herunder beredskapsplan, - øvelser og debrifing...14 Vedlegg 6 Prosedyre for oppfølging av K4- og K5-hendelser (også potensielle)...14 Vedlegg 7 Prosedyre for stans av farlig arbeid...14 Vedlegg 8 Varslingsplan...14 Vedlegg 9 Definisjoner...14 Vedlegg 10 Dokumentasjon...14 SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 3 av 14

270 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): (ikke aktuelt for dette prosjektet) H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 2000 SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 4 av 14

271 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspriskontrakt Entrepriseform: Utførelsesentreprise Kort informasjon om kontrakten: På strekningen fv. 61 Almestad-Gurskebotn i Sande kommune skal det bygges gang- og sykkelveg, på ca meter. I forbindelse med arbeidet skal det bygges en ny bru over Vågselva. Det skal også etableres veglys langs hele strekningen, og to busslommer skal oppgraderes til universell standard. I tillegg skal det legges ny vannledning og spillvannsledninger på deler av strekningen for Sande kommune. 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region midt Ikke aktuelt for dette prosjektet Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Fylke: Møre og Romsdal fylkeskommune, Samferdselssjef Arild Fugleseth. (Viser til avtale, saksnr. 2010/ ) Fylke: Møre og Romsdal fylkeskommune, ass. Samferdselssjef Magne Arild Vinje SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 5 av 14

272 2.2.3 Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt Prosjekteier: Torgeir Bye Prosjektleder: Torbjørn Vatnehol HMS-koordinator: Gitte Beiermann Byggeleder: Gitte Beiermann I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Leder (navn) for samordningsansvar: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Se ELRAPP <kontrakten> /Oversiktslister/RF 504-skjema Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 6 av 14

273 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: HMS-leder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 7 av 14

274 2.5 Organisasjonskart Entrepriseform: BYGGHERRE HOVEDBEDRIFT Prosjekteier Torgeir Bye Prosjektleder Torbjørn Vatnehol HMS-koordinator Gitte Beiermann XXXXX <NAVN> Byggeleder Gitte Beiermann XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Ev. sideentreprenører Underentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504- skjema for fullstendig liste SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 8 av 14

275 3. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 3.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko-vurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer ofte. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. Selv om en risikovurdering ender i en grønn kategori skal man alltid vurdere behov for tiltak. Dette basert på usikkerheten som ligger i selve risikovurderingen. 3.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 9 av 14

276 3 DOKUMENTASJON OG TILTAK: PROSJEKT: Fv. 61 GSV Almestad-Gurskebotn STED: Ålesund DATO: FORMÅL: Utarbeide byggherrens overordnede risikovurdering Agnethe Grønvik, Arne Leikanger, Venke Dale, Gitte Beiermann, Andreas UTARBEIDET AV : Bergby og Solgunn Langlo GRUNNLAG: ÅDT: 1800, Eksisterende fartsgrense 60 km/t, Reguleringsplan godkjent i PRIORITETSLISTE FORUTSETNINGER R=KxS SPESIFIKKE RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANSVAR FRIST OK / dato? 6.5 Anleggstrafikk - Uønsket Følger arbeidsvarsling, skilting, lysregulering m.m. Oppfølging av arbeidsvarslingsplan, og revidering av plan ved behov. 30 adferd av 3. part Ent. og BH løpende 1.5 Arbeid på/langs veg - Godkjent arbeidsvarslingplan, og bruk av personlig vernetøy. Oppfølging av arbeidsvarslingsplan, og revidering av plan ved behov. 25 Uønsket adferd av 3. part Ent. og BH løpende 8.1 Arbeid i høyden - Skli/fall Bruk av eventuelt sikringsgjerde/sele/stillas/lift, i henhold til Gjennomgang av entreprenørs arbeidsprosedyre og instruks 25 til lavere nivå forskrift. Ent. før start 1.3 Arbeid på/langs veg - Godkjent arbeidsvarslingplan, og bruk av personlig vernetøy. Oppfølging av arbeidsvarslingsplan, og revidering av plan ved behov. 20 Påkjørsel / kollisjon Ent. og BH løpende 3.4 Sprengning - Sprut, skade på bygninger og installasjoner Følger prosedyre og lovverk for sprengning. 6.3 Anleggstrafikk - Påkjørsel Prosjektspesifikke prosedyrer for anleggstrafikk utarbeides og / kollisjon følges Arbeid med Sikret byggegrop, og at interne prosedyrerer følges. grøfter(byggegrop) dypere enn 2 meter. - Utrasing 9.11 Arbeid ved/over elv - Dette er en grunn elv. Følger interne prosedyrer. Maskinvelt 1.7 Arbeid på/langs veg - Bruk av personlig vernetøy, og følge interne prosedyrer. Klemskade 2.3 Trafikkavvikling - Godkjent arbeidsvarslingsplan. Påkjørsel / kollisjon 4.8 Arbeid nær Kabelpåvisning er utført. Følger prosedyre for arbeid nær kabel. kabler/høyspent kabel i jord og luft - Avgraving av kabler 6.11 Anleggstrafikk - Arbeid på forskjellige nivå. Maskinfører har Maskinvelt kompetansebevis/maskinførerbevis. 7.7 Arbeid med Bruk av personlig vernetøy, og følge interne prosedyrer. grøfter(byggegrop) dypere enn 2 meter. - Klemskade 7.1 Arbeid med Sikret byggegrop, og at interne prosedyrerer følges. grøfter(byggegrop) dypere enn 2 meter. - Skli/fall til lavere nivå 7.9 Arbeid med Bruk av personlig vernetøy, og følge interne prosedyrer. grøfter(byggegrop) dypere enn 2 meter. - Fallende gjenstander 9.1 Arbeid ved/over elv - Dette er en grunn elv. Bruk av eventuelt Skli/fall til lavere nivå sikringsgjerde/sele/stillas/lift, i henhold til forskrift. 2.5 Trafikkavvikling - Uønsket Godkjent arbeidsvarslingsplan. adferd av 3. part 4.2 Arbeid nær Kabelpåvisning er utført. Følger prosedyre for arbeid nær kabler/høyspent kabel i jord strømførende kabel. og luft - Kontakt med strømførende kabel 5.6 Arbeid nær trykksatt Ha god kontakt med vannledningseier, og plan for tiltak. vannledning - Brudd på vannledning PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKTINFO: Bygging av gangvegbru, busslommer, gang og sykkelveg ved Fv. 61 i Sande kommune. Anleggsområdet er nær fergekaier Utarbeide spesifikk risikovurdering av sprengningsarbeid, i henhold til Statens vegvesens retningslinjer. Ent. før start Løpende oppfølgning. Risikovurdering av byggegrop og oppfølging. Følge netteiers prosedyrer og instrukser. SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 10 av 14 Ent. og BH Ent. Ent. løpende før start og løpende før start

277 4. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 4.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Basert på arbeidets omfang og byggherrens erfaringer, er det satt en byggetid på ca. 14 mnd. Dette mener byggherren skal være en forsvarlig byggetid for å kunne ivareta hensynet til HMS gjennom hele anleggsfasen. 4.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Oppstart: Juni 2016 Ferdigstillelse: August Entreprenørens fremdriftsplan 4.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl.funksjonskontrakt) SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 11 av 14

278 5. Avviksbehandling 5.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - Endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - Endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - Forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene. Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 12 av 14

279 5.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker/farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 13 av 14

280 6. Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Vedlegg 8 Vedlegg 9 Vedlegg 10 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Lover og forskrifter Riggplan, herunder rigg ved bevegelige arbeider Arbeidstidsordninger Ulykkesberedskap, herunder beredskapsplan, - øvelser og debrifing Prosedyre for oppfølging av K4- og K5-hendelser (også potensielle) Prosedyre for stans av farlig arbeid Varslingsplan Definisjoner Dokumentasjon SHA-plan: Fv. 61 G/S-veg Almestad-Gurskebotn / Side 14 av 14

281 Kommunalteknisk VA norm SUNNMØRE HAREID KOMMUNE HERØY KOMMUNE GISKE KOMMUNE SANDE KOMMUNE SANDØY KOMMUNE SKODJE KOMMUNE STRANDA KOMMUNE SULA KOMMUNE SYKKYLVEN KOMMUNE Dato:19 mai 2015 VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

282 FORORD. kommune har med dette dokumentet utarbeidd kommunalteknisk VA norm som gjeld for heile kommunen. Denne norma er vedteken i kommunestyret i sak i kommunestyre. Denne VA norma er felles for 9 kommunar på Sunnmøre. VA norma representerer førehandgodkjente løysingar på korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. Det blir i stor grad vist til NOR Vann/Norsk Rørsenter sine VA miljøblad for detaljutforming av ulike anleggsdelar. Bruk av alternative løysingar/materiale er ikkje forbode, men i slike tilfelle skal desse godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen VA norma for kommunane på Sunnmøre kommune er basert på mal frå NORSK VANN og heile norma kan lastast ned frå internett på : Utarbeiding av norma har blitt gjennomført av ei arbeidsgruppe med følgjande medlemmar: Lars Hustad Hareid kommune Magnar Grøttå Hareid kommune Øyvind Vassbotn Hareid kommune Odd Elvanes Hareid kommune Fred Arnesen Herøy kommune Ragnvald Kvalsvik Herøy Vasslag Olav Megrund Giske kommune Nils Traa - Giske kommune Asgeir Skogstad Sande kommune Oddbjørn Indregård Sande kommune Geir Hauge - Sande kommune Kjell Martin Vikene Sande kommune Gerhard Fitje Sandøy kommune Magnar Kvalvik Skodje kommune Olger Teigen Stranda kommune Eli Brunstad Høydal Stranda kommune Øyvind Lyngstad Stranda kommune Fritz Østrem Sula kommune Joakim Sletta Sula kommune Birgitte Valderhaug Sula kommune Ivar Selsbakk- Sykkylven Energi Per Magne Drotninghaug Sykkylven Energi I tillegg har Svein Johansen og David Mertsching, Ålesund kommune delteke på arbeidsmøta med observatørstatus. Planarbeidet starta opp mai Det har vore gjennomført 5 møter i arbeidsgruppa. Sivilingeniør Tobias Dahle har vore sekretær. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

283 Innhald Side 1. HEIMELSDOKUMENT (LOVER OG FORSKRIFTER) FUNKSJONSKRAV Berekraftige VA anlegg... 3 VA anlegga skal vere berekraftige Prosjektdokumentasjon Grøfter og leidningsutføring Transportsystem - vassforsyning Transportsystem spillvatn/ avløp felles Transportsystem - overvatn PROSJEKTDOKUMENTASJON Generelle vilkår Mengdeberekning Målestokk Kartteikn og teiknesymbol Teikningsformat Revisjoner Krav til plandokumentasjon Grøftetverrsnitt Kumteikningar Krav til sluttdokumentasjon Graveløyve Beliggenheit/trasevalg A Andre krav GRØFTER OG LEIDNINGSUTFØRING Generelt Fleksible røyr - krav til grøfteutføring Stive røyr - Krav til grøfteutføring Krav til kompetanse for utførande personell Beliggenheit/trasevalg A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - VASSFORSYNING Generelle bestemmelser Val av leidningsmateriale Utrekning av vassforbruk Dimensjonering av vassleidningar Minstedimensjon Styrke og overdekking Røyrledningar Mottakskontroll Armatur Røyrdelar Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning Forankring Leidning i kurve Trasé med stort fall Vassverkskummar Avstand mellom kummar Brannventilar Trykkprøving av trykkleidningar Desinfeksjon Pumpestasjoner vatn Leidningar under vatn VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

284 5.21 Reparasjonar A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - SPILLVATN Generelle vilkår Val av leidningsmateriale Utrekning av spillvassmengder Dimensjonering av spillvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Avløpskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Renovering av avløpskummar Tettleiksprøving Pumpestasjonar spillvatn Leidningar under vatn Sand- og steinfang Trykkavløp A Andre krav TRANSPORTSYSTEM - OVERVATN Generelle vilkår Val av leidningsmateriale Utrekning av overvassmengder Dimensjonering av overvassleidningar Minstedimensjonar Minimumsfall/sjølvreinsing Styrke og overdekking Røyrleidningar og røyrdelar Mottakskontroll Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Leidning i kurve Bend i grøft Trasè med stort fall Overvasskummar Avstand mellom kummar Røyrgjennomføringar i betongkum Tettheitsprøving Sandfang/bekkeinntak A Andre krav TRANSPORTSYSTEM AVLØP FELLES Generelle vilkår sand- og steinfang Regnvassoverløp VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

285 Vedlegg A.1: Plan og lengdeprofil Vedlegg A.2: Grøfteprofil 2 nivå Vedlegg A.3: Grøfteprofil 3 nivå Vedlegg A.4: Tilknyting i kum vassforsyning Vedlegg A.5: Tilknyting i kum avløp Vedlegg A 6: Vasskum i veg Vedlegg A 7: Forenkla kumløysing Vedlegg A 8: Steinfangkum Vedlegg B.1: Retningslinjer for innmåling og oppmåling av VA anlegg Vedlegg B.2: Retningslinjer for innhald i teknisk forprosjekt Vedlegg B.3: Retningslinjer for pumpestasjonar vassforsyning Vedlegg B.4: Retningslinjer for pumpestasjonar avløp Vedlegg B.5: Retningslinjer for overvasshandtering VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

286 Side 1 av Heimelsdokument (lover og forskrifter) Verksemder for vatn- og avløp er underlagt ei rekkje lover og forskrifter som regulerer og påverkar planlegging, utføring og drift av VA-anlegg. Dei viktigaste lovene og forskriftene er lista opp under. Det blir spesielt gjort merksam på at eit VA-prosjekt skal vurderast av fleire instansar i kommunen. Denne norma inneheld dei tekniske krava som kommunen har vedtatt for å sikre teknisk kvalitet med omsyn til overordna målsetjing i planar og rutinar når kommunen skal eige, drive og vedlikehalde VA-anlegg. Norma blir og lagt til grunn for krav i samband med utbyggingsavtalar i kommunen. Eit VA-anlegg må i tillegg til å tilfredsstilla desse krava, og tilfredsstilla krava i Plan- og bygningslova om godkjenning og kvalitetssikring. Planane skal og handsamast av plan- og bygningsmyndighetene. Generelle lover - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift - Forskrift om byggesak - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vassforsyning - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn - Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) - Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp - Forurensningsloven - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav - Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Anna - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 1. Forurenset grunn og sedimenter - Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter - Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag - Forskrift om utførelse av arbeid - Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Forskrifter fra arbeidstilsynet VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

287 Side 2 av 51 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) - Forskrift om miljørettet helsevern - Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner - Forskrift om begrensning av forurensning - Del 4. Avløp - Kapittel 11. Kommunale vannog avløpsgebyrer - Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) - Veglov - Vegvesenets håndbok Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) - Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Lokale bestemmelser Kommunalteknisk VA norm gjeld for alle VA anlegg dvs. både kommunale anlegg og anlegg som blir bygd ut av private aktørar for deretter å blir overtatt av kommunen/va verksemda i samsvar med 17 og 18.1 i Plan og Bygningslova (PBL). Det er med bakgrunn i eigarrådveldet over eigne anlegg kommunen/va verksemda gir desse reglane for korleis dei kommunaltekniske anlegga skal utformast. For private anlegg tilknytt eller som skal knyttast til kommunale anlegg, gjeld reglane i Standard Abonnentsvilkår (Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser). VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

288 Side 3 av Funksjonskrav 2.0 Berekraftige VA anlegg VA anlegga skal vere berekraftige Lokale bestemmelser Kommunaltekniske VA anlegg skal byggjast med ei levetid på minst 100 år. Avløpsreinseanlegg, høgdebasseng, pumpestasjonar skal planleggast og byggjast med tanke på lang levetid. 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal vere tilpassa kompleksiteten og storleiken til oppgåva slik at prosjektet omtalar alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar. Fullstendig dokumentasjon er samansett av kvalitetssystem, teknisk framstilling, teikningar og orienterande dokument. Denne VA-norma klargjer krav til teknisk standard på anlegga som kommunen skal eige og overta for drift og vedlikehald, men vil så langt det er praktisk mogleg og danna grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtalar og ovanfor private utbyggjarar. 2.2 Grøfter og leidningsutføring Grøfter og leidningsanlegg skal planleggjast og utførast slik at dei tilfredsstiller gjeldande tettleikskrav i heile si planlagde levetid. Materialbruk og utføring skal vere slik at det ikkje fører til uakseptabel senking av kvaliteten på drikkevatnet eller svikt i effektiv transport av drikkevatn, avløpsvatn og overvatn. Produkt og material som blir brukt i vass- og avløpsanlegg, skal ha slike eigenskaper at krava i plan- og bygningslova og dei tekniske krava i forskrifta blir tilfredsstilt Transportsystem - vassforsyning Anlegga skal byggjast og drivast slik at krava i Drikkevannsforskrifta blir tilfredsstilt, og slik at kundane til vassverket får NOK vatn, GODT vatn og SIKKER vassforsyning. Leidningsnett, kummar og pumpestasjonar skal lagast slik at vatnet har helsemessig og bruksmessig god kvalitet og blir levert til ein rimelig kostnad. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. Material som direkte eller indirekte kjem i kontakt med drikkevatn, skal ikkje gje frå seg stoff til vatnet i mengder som kan medføra helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, røyrmaterial m.m. i kontakt med drikkevatn blir utgitt av Folkehelsa). For å oppnå god og sikker drift av vassforsyningsanlegg rår ein til å byggje opp VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

289 Side 4 av 51 leidningsnettet av ringleidningar der dette er praktisk og økonomisk mogleg. I ringleidningar unngår ein lommer med vatn med særlig lang opphaldstid, dvs. at faren for svekka vasskvalitet blir redusert Transportsystem spillvatn/ avløp felles Leidningsnett og installasjonar skal utførast slik at krav i Forureiningslova og gjeldande utsleppsløyve blir tilfredsstilt. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav Transportsystem - overvatn Det skal sikrast forsvarlig handtering av overvatn. Dette kan gjerast ved lokale fordrøyings-/ infiltrasjonsløysingar, eller ved bygging av tradisjonelle overvassleidningar. Leidningsnett og installasjonar skal utførast med same kvalitet som spillvassanlegga med omsyn til tetthet og funksjon. Anlegga skal sikrast lengst mogleg levetid, og det skal leggjast vekt på kostnadseffektiv drift. Leidningane skal tilfredsstille gjeldande tettleikskrav. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

290 Side 5 av Prosjektdokumentasjon 3.0 Generelle vilkår Bygging av VA - anlegg er normalt søknadspliktig i samsvar med Plan og bygningslova, og ansvarlige aktørar skal godkjennast gjennom byggjesaksforskrifta. Anlegg som ikkje er uført i samsvar med VA-norma til kommunen og godkjente planar, kan kommunen nekte å overta. Lokale bestemmelser Komplett prosjektdokumentasjon med teikningar, omtale(beskrivelse), kapasitetsberekningar skal sendast til kommunen for gjennomsyn. VA planar skal godkjennast før byggesaksbehandling. Korrigerte teikningar og «som bygd teikningar» skal inngå i anleggsrapporten for prosjektet. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal også teknisk forprosjekt utarbeidast jfr vedlegg B Mengdeberekning Utrekning av mengder skal vere i samsvar med NS Målestokk Teikningar skal påførast valt målestokk i tal og som skala. Målestokken skal vere den same for situasjon og lengdeprofil. Høgdemålestokk skal vere den same for lengde- og tverrprofil. Rettleiande målestokk: - Oversiktsplan 1:5000 eller 1: Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil - høgde 1:200 eller 1:100 - Tverrprofil 1:200 eller 1:100 - Byggverk 1:100 og/eller 1: Kum 1:50 og/eller 1:20 - Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 - Detaljar 1:20 eller større VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

291 Side 6 av 51 Lokale bestemmelser Avløpskummar 1: 20 Vasskummar 1: 20 Forankring av bend 1:50 og/eller 1:20 Kryssing av leidningar skal synast på lengdeprofila 3.3 Kartteikn og teiknesymbol Kartteikn og teiknesymbol skal vere i samsvar med til NS Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. Lokale bestemmelser Alle teikningar skal ha naudsynt teiknforklaring. Det skal leggjast vekt på bruk av strektjukkleik og ulik stipling slik at karta kan kopierast i svart/kvitt og likevel vere forståelege 3.4 Teikningsformat Det skal nyttast standard format. Digitale løysingar etter nærare avtale. Bretting av kopiar i samsvar med NS Tekniske tegninger. Lokale bestemmelser Det skal brukast Norsk Standard: A- format på alle teikningar. A1 er største formatstorleik som kan nyttast. Anbodsteikningar skal leverast i A3 format teikningshefte. Alle teikningar skal leverast både på papir og i digitalt format. Type digitalt format skal avtalast nærare VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

292 Side 7 av Revisjoner Ved endringar av teikningar etter at desse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenterast slik: - På teikning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringa i teikningslista. - Mottakskontroll av alle revisjonar skal dokumenterast. Lokale bestemmelser Reviderte teikningar skal sendast kommunen. Komplett revisjonsliste / teikningsliste skal ligge vedlagt. Det må gå klart fram kva som er revidert. Teikninga skal merkast med ny revisjonsindeks og revisjonsdato. Sjekklister og attesterte lister for eigenkontroll av siste reviderte teikningar skal ajourførast kvar veke. 3.6 Krav til plandokumentasjon Både prosjektdokument og sluttdokumentasjonen skal innehalde: a) Tiltaksframstilling som viser omfanget av tiltaket. b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Eksisterande bygningar, leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal gå fram kvar informasjonen er henta frå. Planlagde anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjonar, kummar, slukplasseringar osb. Prosjektet skal visast eintydig, t.d. med utheving i høve til grunnlagsdokumenta. Nordpil og rutenett d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøgd Fjellprofil Kote topp vassleidning i kummar Kote innvendig botn avløps-/spillvassleidning i kummar Kote innvendig botn overvassleidning i kummar Fallforhold Leidningstype Leidningsmaterial og klasse VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

293 Side 8 av 51 Leidningsdimensjonar Leidningslengder, med kjeding Kumplassering Slukplassering Stikkleidningar Kryssande/parallelle installasjonar i grunnen f) Erklæringar som blir kravd av VA-ansvarleg i kommunen. g) Tittelfelt som viser: Prosjektnavn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar Lokale bestemmelser Ved utskifting og rehabilitering skal det stillast ytterlegare krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgjande forhold skal visast spesielt: Grense for rehabilitering/utskifting Rehabiliterte stikkleidningar Eksisterande leidningar, kummar, m.m. som blir fjerna Eksisterande leidningar som blir sett ut av drift, men som ikkje blir fjerna. Vedlagte standard teikning A1 Plan og lengdeprofil viser eksempel på utføring. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøfta, innbyrdes plassering av leidningane, krav til leidningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmassar. Lokale bestemmelser Grøfteutforming skal vere i samsvar med vedlegga A2 og A 3 jfr pkt 4.1 i denne norma. I spesielle tilfelle der leidningen skal isolerast, skal utforminga og omfang gå fram av grøftesnitt og lengdeprofil. Ved dårlege grunntilhøve (ikkje drenerbare massar - dvs m.a. myr VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

294 Side 9 av 51 /leire) skal det brukast geotekstil/ fiberduk i botnen av grøfta samt sidene til over leidningsona. Fiberduk skal og brukast der omliggande massar er større steinar/fylling o.l. slik at det er fare for at omfyllingsmassane kan forsvinne ut av grøfta. Fiberduken skal dimensjonerast (val av bruksklasse) ut frå botnforhold og steinstorleik. Det blir her vist til VA miljøblad nr 5 samt Håndbok 0.18 frå Statens vegvesen. Kryssing av røyr skal i størst mogleg grad skje utan bruk av bend. For å få dette til, må leidningane ligge på ulike høgdenivå i kryssingspunktet. Aktuell løysing skal synast på utarbeidd lengdeprofil Kumteikningar Skal vise geometrisk utforming, plassering, leidningsføring i kum, røyrgjennomføring i kumvegg, leidningsforankring, materialval, fundamentering, armaturplassering osb. Lokale bestemmelser Kumteikningar vassforsyning skal vise plan og snitt av kum inkludert botnseksjon og avslutting ved topp i forhold til terreng/veg. I tillegg skal teikningane innehalde omtale av kumdelar/ armatur (materialliste) i og utanfor kum, plassering av hol ved flat lok, stigeplassering, drenering og isolering. Dersom fleire kummar ligg i nærleiken av kvarandre (kumgruppe) skal det lagast ei oversiktsteikning i plan og snitt jf pkt 3.7 (lengdeprofil). Spesielt skal kryssingspunkt av leidningar synast. Spill- og overvasskummar skal visast som generell typeteikning i plan og snitt. Alle avløps- og overvasskummar skal i tillegg visast som systemskisse for rennekummar 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald, skal sluttdokumentasjon leverast. Sluttdokumentasjon skal innehalda: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: dokumentasjon på utført røyrinspeksjon, trykkprøving og desinfisering der dette er påkravd Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Jfr Tinglyste rettar Bankgarantiar VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

295 Side 10 av 51 Ferdigattest Krav til innmåling: For alle nyanlegg (gjeld og utskifting av eksisterande leidningar) skal følgjande punkt innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar: Kummar (topp senter kumlokk), gjeld og for eksisterande kummar når dei har innverknad på anlegget Sluk (topp senter slukrist) Leidningar i kum (sjå målepunkt for kotehøgd på leidning) Retningsendringar (knekkpunkt) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet Overgangar (mellom ulike røyrtypar) Kvar 10. meter for leidning lagt i kurve Kryssingspunkt for eksisterande kommunale leidningar Gren og påkoplingar, gjeld og tilkopling av private leidningar utanfor kum i utbyggingsområde Endeavslutning av utlagde avløpsavstikkarar, gjeld berre for utbyggingsområde Nedgravde hjelpekonstruksjonar (forankringar, avlastingsplater osb.) Inntak Utløp/utslepp Målepunkt for kotehøgd på leidning. Trykkleidningar: Utvendig topp røyr. Sjølvfallsleidningar: Innvendig botn røyr Innmåling med bandmål: Avstand frå senter kumlok til tilkoplingspunkt for private leidningar Koordinatfesta innmålingsdata og eigenskapsdata for leidningsnett med tilhøyrande installasjonar (kummar, pumpar, ventilar osb.) skal leverast på digital form i samsvar med gjeldande SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal godkjennast før overtaking Lokale bestemmelser Generelt skal all innmåling og dokumentasjon av VA anlegg vere i samsvar med vedlegg B 1 ( til ei kvar tid siste reviderte utgåve): «Krav til innmåling og dokumentasjon av VA anlegg.» Z verdi skal registrerast inn med botn røyr for sjølvfallsleidningar. For Sula gjeld i tillegg; Alle GPS innmåling skal gjerast av kommunen sine eigne personale VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

296 Side 11 av Graveløyve Innhenting av gravetillatelse/melding gjeld i samsvar med regelverket til kommunen. Lokale bestemmelser Graveløyve skal innhentast ved graving i eller i nærleiken av offentleg veg i samsvar med 32 og 57 i Veglova. Dersom arbeid skal utførast i nærleiken av kommunalt VA nett, skal ingen gravearbeide utførast før påvising er gjennomført og skjema signert. Graveløyve skal vere i samsvar med retningsliner for vegeigar kommunane(kommunale vegar) eller Statens vegvesen (fylkeskommunale/riksvegar) Beliggenheit/trasevalg 3.A Andre krav Lokale bestemmelser Erverv av grunn og rettigheitar Endeleg traseval skal vere avklart med grunneigar og avtale underskreve før anlegget kan starte opp. Avtalen skal sikre varig løyve til å ha leidningen liggjande og å kunne gjennomføre naudsynt vedlikehald. Avtalane skal tinglysast som hefte på eigedommane og vil følgje med ved frådeling og sal. Nødvendig areal for høgdebasseng og pumpestasjonar inkludert tilkomst/oppstillingsplass for lett køyretøy, skal stillast til disposisjon for kommunen/ VA verksemda. Vidare skal arealet oppmålast og fortrinnsvis tildelast martrikkelnr. Pumpestasjonar og høgdebasseng som skal overtakast til kommunalt vedlikehald, skal ha køyrbar tilkomst heilt fram til stasjonen. Det skal føreliggje tinglyst vegrett. Framtidige nødvendige vedlikehaldsutgifter for kommunal bruk av vegen skal vere avklart. Dette skal gå fram av tinglysingsdokumentet. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

297 Side 12 av Grøfter og leidningsutføring 4.0 Generelt Generelt blir det vist til VA Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom røyrprodusenten har gitt strengare krav til legging enn VA-norma, skal krava frå produsenten følgjast. Lokale bestemmelser Ved fare for forureina gravemassar skal dette undersøkast og eventuelle massar deponerast i samsvar med til gjeldande krav. 4.1 Fleksible røyr - krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 5, grøfteutføring fleksible røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med fleksible røyr, dvs. røyr av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnvegga stålrøyr. Lokale bestemmelser Fundament og omfyllingsmasse skal vere i fraksjonen 8-16 mm. Innbyrdes plassering av røyra i grøfta skal gjerast slik jfr vedlegg A2 og A3: Giske, Skodje, Sula og Sykkylven 3 nivå med overvassleidning til venstre (alternativt speilvendt) og lengst nede. For Giske skal det vere 50 mm vertikalt avstand mellom røyra. For Skodje og Sula skal det vere 200 mm vertikal avstand. Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Stranda; 2 nivå med vassleidning øvst og overvassleidning til venstre ( alternativt speilvendt). 250 mm avstand frå topp overvassleidning til botn vassleidning Avstanden horisontalt mellom røyr og kabel skal minimum vere 1 m. Bruk av mindre avstand skal godkjennast særskilt av VA ansvarleg i kommunen. 4.2 Stive røyr - Krav til grøfteutføring VA/Miljø-blad nr. 6, grøfteutføring stive røyr, og NS 3420 gjeld for grøfter med stive røyr, dvs. betong og duktilt støypejern. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

298 Side 13 av Krav til kompetanse for utførande personell I samsvar med 77 i Plan- og bygningslova, og VA/Miljø-blad nr. 42, krav til kompetanse for utføring av VA-leidningsanlegg, blir det kravd minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarande av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjeld både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling, og for den som legg leidningane. Lokale bestemmelser Det skal ikkje utførast arbeid i grøfta utan at personell med ADK kompetanse/sertifikat er til stades. Personale med tilsvarande kunnskap/erfaring kan godkjennast etter nærare avtale med VA ansvarleg. Ved tiltak som ikkje er søknadspliktige, er krav til ansvarleg foretak det samme som om tiltaket var søknadspliktig. 4.4 Beliggenheit/trasevalg Leidningar skal være tilgjengelige for naudsynt inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjonar og tilknytingar. Det skal være trygg avstand mellom leidning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kablar og VA-leidningar må vere i samråd med alle involverte partar. Hovudleidningar skal fortrinnsvis liggje i veg eller i gang/sykkelveg. Anlegget skal der det er mogleg liggje på offentleg grunn. Dersom hovudleidningar blir liggjande på privat grunn, skal det etablerast avtale for anleggsperioden. Det skal føreliggja tinglyst erklæring om vedlikehald, fornyingar, framtidig tilkomst, osb. Lokale bestemmelser Hovudleidningen skal i utgangspunktet ikkje ligge nærare hus eller andre konstruksjonar enn 4,0 meter målt horisontalt. Dersom dette likevel er naudsynt, skal omtale(beskrivelse) med teikningar og utrekningar vere godkjent av VA ansvarleg i kommunen/verksemda før arbeidet blir iverksett/starta opp. Vassleidningar større enn 300 mm skal handsamast spesielt. Det blir elles synt til vedlegga A1, A2 og A3. 4.A Andre krav VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

299 Side 14 av Transportsystem - vassforsyning 5.0 Generelle bestemmelser Hovudregelen er at vassleidningar skal vere heilt skilt frå avløpskum. Dersom VA-ansvarleg i kommunen gjev løyve til vassleidning i avløpskum, skal vassleidningssystem i kum vere heilt skilt frå spillvass- og overvassystem. Drenering av vasskummar til spillvassførande leidning er ikkje tillatt. Vassleidningar skal kunne stengast, tømast, fyllast, luftast og rengjerast. Det er ønskelig at vassleidningar blir utført som ringleidningar. Det skal normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette gjerast slik at den innvendige røyrdimensjonen blir halde ved lag. Lokale bestemmelser Det blir ikkje akseptert felleskummar for vatn, avløp og overvassleidningar. I bustadområde bør kommunale og private leidningar prosjekterast slik at låg vasshastigheit /lang opphaldstid med påfølgjande sedimentering og forringing av vasskvaliteten i leidningen ikkje oppstår. Det blir tilrådd at det minst ein gong pr døgn skal inntreffe vasshastigheit på minst 0,4 meter/sekund. Vidare skal det leggjast peileband over vassleidningen. Dette gjeld for leidningar med dimensjon 50 mm eller større og for alle typer leidningsmaterale. Peilebanda skal førast inn i kummen og klamrast fast til kumvegg. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

300 Side 15 av Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, valg av rørmateriell, skal vere rettleiande for val av type røyr. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagerhald og reparasjonsrutinar skal vurderast. VA-ansvarleg i kommunen kan kontaktast for meir informasjon. Lokale bestemmelser Følgjande strategi for materialval skal leggjast til grunn: Materialkvalitetar av PVC, PE og duktilt støypejern kan brukast i heile kommunen. Ved dårlege grunnforhold, borehol og for sjøleidningar skal PE brukast. For Sula kommune skal leidningar av PE materiale brukast i heile kommunen. I tillegg skal Herøy Vasslag bruke PE leidningar innan sitt forsyningsområde. 5.2 Utrekning av vassforbruk Utrekning skal gjerast NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og 7. Lokale bestemmelser Avgrensa hagevatning er tillatt, med mindre spesielle situasjonar oppstår. Jordbruksvanning fra kommunalt nett er ikke tillatt. 5.3 Dimensjonering av vassleidningar Dersom vatnet har for lang opphaldstid i leidningsnett og høgdebasseng, kan vasskvaliteten bli dårligare. Volumet i vassleidningar og basseng skal difor tilpassast variasjonane til eit normalt vassforbruk. Vassverk der det normale forbruket er lite, kan difor ikkje levera store mengder vatn til brannsløkking. I slike område bør store og middels store sprinkleranlegg ha eiga vassforsyning. Dimensjonering skal gjerast i samsvar med NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og 13. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

301 Side 16 av 51 Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av vassleidningar vil ofte dimensjonerande vassmengde vere fastsett ut frå krav til uttak av slokkevatn/sprinklervatn. Ofte vil det kunne vere kryssande interesser mellom brannvesen/eigar av bygg og vassverkseigar med omsyn til nødvendig kapasitet. Ved vurdering av nødvendig kapasitet til slokkevatn/sprinklervatn, skal krava i Drikkevassforskrifta gå framføre krava i teknisk forskrift til Plan og Bygningslova. I samband med utarbeiding av teknisk forprosjekt, jf vedlegg B2 for eit område, skal kommunen fastsetje nødvendig brannvassmengde. Viktige faktorar i denne vurderinga vil vere avstand mellom bygga og om det er bustadområde eller næringsområde. Alternative vasskjelder for uttak av brannvatn er og eit viktig moment. Kommunen /vassverkseigar kan etter nærare avtale gje informasjon om kor mykje vatn som kan påreknast takast ut frå nettet ulike stader. Dersom utbyggar treng meir vatn enn dette, må han sjølv gjennomføre nødvendige tiltak t.d. eige basseng med pumpe etc. Det blir elles synt til VA miljøblad nr Minstedimensjon Minste dimensjon for offentlig leidning er normalt 100 mm, dersom det ikkje er krav til brannvatn. Minste dimensjon for offentlig leidning ved krav til brannvatn er normalt 150 mm. Viser og til: Rettleiing til teknisk forskrift til plan og bygningslova 7.2 Rettleiing til forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn Lokale bestemmelser For Giske, Hareid, Herøy, Sandøy, Stranda og Sykkylven er minste utvendig dimensjon 160 mm. Utan krav om brannvatn er tilsvarande krav 63 mm. I Sula kommune skal minste dimensjon for kommunal overtaking vere 110 mm. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

302 Side 17 av Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Leidningane skal ikkje utsetjast for undertrykk. Kommunale vassleidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved legging av kommunal vassleidning grunnare enn 1,5 m eller djupare enn 2,5 m, skal det hentast løyve frå VA-ansvarlig i kommunen. Sjå: VA/Miljø-blad nr. 10, 11, 12, 13, 14, 15 og 16, avsnitt om styrke og overdekking. NS-EN , Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold Leggedjupne må vurderast i høve til frostdjupne på den enkelte staden Lokale bestemmelser I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

303 Side 18 av Røyrledningar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Desse VA/Miljø-blada, bortsett frå nr. 15 og 16, omhandlar både trykkrøyr og trykklause røyr. Det er den generelle teksta, samt krava til trykkrøyr, som gjeld for vassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Krav til PE røyr SDR verdi skal vere 11eller lågare. Designfaktor (tryggleiksfaktor) skal vere 1,6 med materialkvalitet PE 100. Ved bruk av PVC rør gjeld følgjande: Dersom PVC-U blir brukt som leidningsmateriale skal SDR verdi vere 21 eller lågare med design faktor 2.5 Ved bruk av PE røyr, skal faren for forureina grunn (m.a. petroleumsprodukt i grunnen) vurderast og nødvendige tiltak gjennomførast etter avtale med VA ansvarleg i kommunen. Ved trykk over 8 bar, skal trykklasse avtalast spesielt med VA ansvarleg i kommunen. Vassrøyr skal vere tersa m pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

304 Side 19 av Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Vassrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. 5.8 Armatur Alle støypejernsdelar skal vera i duktilt støypejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseskøytar skal koplast med boltar med smurt gjengeparti. Armatur og boltar skal minst tilfredsstilla same krav til levetid som røyra. Lokale bestemmelser VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Overflatebehandling av all armatur skal vere i samsvar med GSK standard både med omsyn til prosess og produkt. Ventil T eller ventil kryss med serviceventil skal brukast jfr. teikning A 6. Vannkum i veg. For Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy, Skodje, Stranda, Sykkylven gjeld spesielt; Det skal brukast ventiler frå Ulefos Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarande kvalitet. Ventilane skal vere høgrestengde. Som avstengningsventilar skal det brukast glattløps sluseventilar med kort byggelengde For Sula kommune gjeld følgjande Lett monterbare og modulbaserte ventilar skal nyttast. Bruk av andre typar ventilar skal godkjennast av VA ansvarleg. Ventilane skal vere høgrestengde. Vidare skal det brukast strekkfaste koplingar i alle nye kummar på Sula. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

305 Side 20 av Røyrdelar Røyrdeler skal minst tilfredsstille same krav som røyra. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Lokale bestemmelser Generelt skal oppbygging av røyrdelar i kummen vere i samsvar med VA miljøblad nr 1. Endeleg val av oppbygging av kum og val av røyrdelar skal skje i samråd med VA ansvarleg i kommunen Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal vassleidning Det blir normalt ikkje gjeve løyve til private stikkleidningar i kommunale VA-kummar. Unntak: tilknyting for sprinklaranlegg tilknyting til viktige hovudvassleidningar I desse tilfella skal avgreining gjerast i kum. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrøyr i spenn er ikkje lov. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknyting til kommunalt nett skal skje i kummar. Tilknyting skal også vere i samsvar med «Standard Abonnementsvilkår for tilknyting til kommunalt VA anlegg» for kommunen. Vidare skal vatn til forbruk og sprinklaranlegg skal gå i felles stikkleidning. Der plassen i kummen er tilstrekkeleg, skal samleflens eller manifoil nyttast for stikkleidningar. Ved større utbyggingar skal det nyttast stikkleidningskummar. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

306 Side 21 av 51 Det skal monterast stoppekran i kum for kvar enkelt bustad og merkast med gards og bruksnummer. Stikkleidningen skal være av 32mm PE eller større. Mogleg løysing er synt på standard teikning A4. Tilknyting på undervassleidning/ sjøleidning er ikkje tillatt. Eventuell tilkopling utanom kum skal godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. For Sula kommune gjeld i tillegg; Alle kommunale og private stikkleidningar frå anboring/stikkleidningskumme og til innvendig stoppekran skal vere av type Rør i rør som er utskiftbare. Røyret skal bestå av følgjande kvalitetar. Det indre røyret skal vere av PE SDR11. Ytterøret skal vere av PE SDR 17. Alle private og kommunale vassleidningar til forsyning som kryssa veger, frå 63 mm og mindre dimensjonar skal vere utskiftbare, og av type Røyr i røyr. Innerrøyret skal vere av PE SDR11,Ytterøyret skal vere av PE SDR Forankring Avvinkling med bend er tillatt mellom kummar. Forankring skal dimensjonerast og målast inn i samsvar med kommunale reglar/rettleiing. Se VA/Miljøblad nr 96 (Forankring av trykkledninger). Lokale bestemmelser Forankring i kum skal skje med bruk av godkjent konsoll tilpassa aktuelle røyrdimensjon. Bruk av kiler er ikkje tillatt. Vidare skal botnen i den prefabrikerte kummen vere tilpassa og dimensjonert for kreftene som kan oppstå. Ved bruk av plasstøypt kum må det kunne leggjast fram dokumentasjon på tilstrekkeleg styrke på kumbotnen for innfesting av konsoll Leidning i kurve Som hovudregel skal vassleidning leggast i rett linje mellom knekkpunkt, både horisontalt og vertikalt. Må vassleidningen leggjast i kurve, skal dette avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

307 Side 22 av Trasé med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP). Ved fare for stor grunnvassstraum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. (Bruk av leire kan medføre auka korrosjonsfare på metalliske rør). Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen Vassverkskummar Nødvendige installasjonar i vasskummar skal vurderast etter kva funksjon kummen skal ha. Sjå VA/Miljø-blad nr. 1, Kum med prefabrikkert bunn. Røyrgjennomføringar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1200 mm. I kummar som blir brukt til utspyling og/eller mottak av reinseplugg skal dimensjon på drensleidning vere minimum DN 150 mm. Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/vere tilstrekkelig tett, slik at vatn ikkje står opp på armaturet. Lokale bestemmelser Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. For armatur 200 mm og større skal diameteren vere minimum 2000 mm. Hovudløysinga for alle kommunar med unntak av Sula, er at alt armatur i kummer skal kunne brukast frå bakkenivå. Det skal leggjast flatt lokk med sentrisk hull som er plassert over armaturen for kummar inntil 2.0 meter djupe. For djupare kummar skal det brukast eksentrisk hol plassert over stige. For Sula gjeld spesielt; Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal brukast topplate med sentrisk hol for 800 mm kumlokk/flyteramme. Det skal vere montert kapsellokk på alle VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

308 Side 23 av 51 kumlok, sentrert over brannventil. Avstand frå topp kumlokk til brannventil skal vere cm. For Sande, Sandøy, Skodje og Stranda kommune kan det brukast kjegler på kummar etter nærare avtale med VA ansvarleg. Det skal alltid monterast justeringsring av betong eller plast, med støttering av aluminium eller varmforsinka stål. Det skal vere minimum 250 mm grusmasse (underbygning) frå kumkant og opp til underkant av asfaltdekke. For fylkeskommunale og riksvegar må krava som gjeld for desse vegane følgjast. Vasskummen skal vere frostsikra. Val av metode må avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Vassverkskummar skal plasserast på ein slik måte at dei let seg drenere(kummen skal vere tørr). Dersom dette ikkje let seg gjere, skal det ikkje setjast ned kummar. I staden skal det brukast forenkla kumløysing dvs. at alle leidningane og armatur ligg nedgravde og slusene blir opererte via spindelforlengarar jf. vedlegg A 7. Dersom det skal monterast brannventil, må det vere eit system for nedtapping. Ei slik løysing skal godkjennast av VA ansvarleg. Alle endeleidningar skal ha kum med spyleleidning og brannuttak dersom kommunen krev det. Vidare skal det monterast lufteklokke/ventil dersom leidningen ligg med stigning mot endepunktet. Alle vassverkskummar skal og vere tilrettelagt for pluggkjøring. Utforming av reduksjonskummar og vassmålarkummar skal skje etter avtale med VA ansvarleg i kommunen Avstand mellom kummar Avstand mellom vasskummar avheng av fleire faktorar: Brannvassuttak Høgbrekk/lågbrekk Avgreiningar Drift Endeleg avstand skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

309 Side 24 av 51 Lokale bestemmelser I utgangspunktet er det tilstrekkelig med 150 m avstand mellom vasskummar med brannventil. I område med høg risiko t.d. industriområde ( 13 objekt), kan det vere aktuelt med mindre avstand/plassering mellom uttak av brannvatn. I område med redusert risiko/behov kan avstanden aukast etter nærare avtale med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Brannslukking er og til dels basert på tankbilar. Anna slokkeberedskap blir tilpassa behov Brannventilar Brannventilar skal plasserast i samråd med VA-ansvarlig i kommunen. Utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 47, Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Lokale bestemmelser I Giske, Skodje og Stranda skal det brukast brannhydrantar. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. I Herøy, Sula og Sykkylven skal det monterast brannhydrantar ved strategiske viktige punkt. Dette gjeld m.a. ved skule, eldresenter, industribygg, sjukehus og elles der kommunen finn det føremålstenleg. Det skal alltid vere stengeventil på tilførselsleidning til hydranten. Det skal brukast kuleventil ved kumløysing. Hareid, Sande og Sandøy - Det skal som hovudregel brukast brannventilar med sikring og beskyttelseslokk. Det skal alltid vere høve til avstenging av brannventilen slik at vassforsyninga kan oppretthaldast ved service/skifte av ventil. Det skal brukast kuleventil. For alle kommunane gjeld det at det skal brukast brannhydrantar som er knekkbare. Brannventilar skal merkast i samråd med VA ansvarleg i kommunen. Vidare skal detaljert utforming av teknisk løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

310 Side 25 av Trykkprøving av trykkleidningar Trykkprøving skal utførast i samsvar med NS-EN 805. Metoden for utføring av trykkprøving av trykkleidningar etter NS-EN 805, m.a. prøveprosedyrar, prøvingsutstyr og kravet til tettleik omtalt i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Lokale bestemmelser Anleggseigar skal varslast og ha høve til å vere til stades når trykkprøving skal utførast. Prøvinga skal gjennomførast etter gjenfylling, men før sluttdekke er lagt Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utførast i samarbeid med VA-ansvarleg i kommunen. Arbeidet skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 39 UTV, Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg, og NS-EN 805, kap. 12. Lokale bestemmelser Før desinfeksjon ved nyanlegg kan gjennomførast, skal leidningen være pluggkjørt Pumpestasjoner vatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon. Lokale bestemmelser Før prosjektering av pumpestasjonar kan ta til, skal det gjennomførast møte/teknisk gjennomgang med VA ansvarleg i kommunen/verksemda. Utforming av pumpestasjonar i vassforsyninga skal vere i samsvar med vedlegg B3; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner vassforsyning. For mindre stasjonar kan enklare utrusting vere aktuelt etter avtale med VA ansvarleg. VA-ansvarleg skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

311 Side 26 av Leidningar under vatn Leidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledninger, og VA/Miljø-blad nr. 45, UT Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Det skal normalt brukast speilsveisa PE leidning under vatn. Andre løysingar t.d. elektromuffer, skal godkjennast av VA ansvarleg. Teknisk løysing ved avgreiningar, skal godkjennast av VA ansvarleg. Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste astronomiske tidevatn LAT). Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 30 % luftfylling av ledningen. I område med sterk strøm, utsatte område, elvekryssingar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgare. I slike tilfelle vil og styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løsning må avklarast med VA ansvarleg. Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 5.21 Reparasjonar Reparasjonar skal utførast etter retningslinene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av kommunal vannledning. Ut frå omsyn til best mogleg vern mot ureining ved reparasjonar skal rutinane i VA/Miljø-blad nr. 40 DTV, Rutiner ved reparasjoner etter brudd, følgjast. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

312 Side 27 av 51 5.A Andre krav Lokale bestemmelser Vassinstallasjonar skal utførast slik at tilbakestrømming av ureine væsker eller gassar ikkje kan skje. Dette gjeld også for tilbakesuging eller inntrenging av vatn frå andre vasskilder. Aktuelle sikringsmetodar går fram av VA miljøblad nr 61 med følgjande presisering: Væskekategori nr 5 kan sikrast med AF(luftgap med overløp) eller BA (Kontrollerbar tilbakeslagssikring). Val av metode skal godkjennast av VA ansvarleg. Stikkleidningar skal sikrast med mot tilbakeslag. Val sikring/ventil skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

313 Side 28 av Transportsystem - spillvatn 6.0 Generelle vilkår Spillvassleidningar skal utformast med sikte på å unngå tilstopping. Det skal vere tilrettelagt for høgtrykksspyling/suging, røyrinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at innvendig røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Nyanlegg og omleggingar av eksisterande anlegg skal byggast som separatsystem. Overvatn skal ikkje leiast inn på spillvassystemet Funksjonskrava gjeld også for eksisterande fellesleidningar ved reperasjon, dvs. avløpsleidningar som fører både spillvatn og overvatn. 6.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal være rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VAansvarleg i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser Følgjande strategi skal ligge til grunn ved valg av ledningsmateriell: PVC-U PE for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. Pumpeleidningar/trykkleidningar skal ha SDR verdi 17. PP - for anlegg under vatn, område ved høg grunnvasstand og kryssingar i varerøyr. I område med mykje trafikk, overdekking meir enn 2,5 meter eller diameter større enn 315 mm skal materialval avklarast med VA ansvarlig i kommunen. Fleirlagsrør (multilayer- eller coex-rør) i samsvar med NS-EN blir ikke tillatt brukt. Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun stripe/merking. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

314 Side 29 av Utrekning av spillvassmengder Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. For verksemder med særlig stort spillvassavløp kan ein setja ei øvre grense for påsleppet til offentlige avløpsanlegg, sjå bestemmelsar om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskrifta ( 15A). Dette medfører at verksemda må byggja t.d. basseng, som utjamnar toppar i spillvassmengda. Spillvassmengder skal utreknast etter nærare avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Utrekning av personekvivalentar skal utførast i samsvar med Norsk Standard NS Spillvassmengder skal utreknast etter planlagt behov. Sjå pkt Beregning av vannforbruk. Innlekking skal vurderast og takast med i utrekninga. 6.3 Dimensjonering av spillvassleidningar Spillvassanlegg skal dimensjonerast for største forventa tilrenning. Mogleg framtidig auke i spillvassmengda skal takast med i utrekningane. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering av spillvassleidningar skal det takast spesielt omsyn til framtidige spillvassmengder og utbygging av hovudnettet i området. Dette skal ivaretakast ved at det skal utarbeidast eit teknisk forprosjekt jfr vedlegg B2 og pkt 3.0 i denne norma Det blir elles synt til pkt 5.3 Dimensjonering av vassleidningar. 6.4 Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg spillvassleidning skal som hovudregel vere 150 mm Lokale bestemmelser For Giske, Hareid, Sande, Sandøy, Stranda og Sykkylven gjeld følgjande: Mindre dimensjonar kan godkjennast etter nærare avtale av VA ansvarleg. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

315 Side 30 av Minimumsfall/sjølvreinsing Ved fall mindre enn 10 skal sjølvreinsing dokumenterast via skjærkraft berekningar. Endeleidninger skal vurderast spesielt i samband med sjølvreinsing. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av spillvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall 6.6 Styrke og overdekking Trykkleidningar skal ikkje utsetjast for høgare innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøyt skal ikkje overskride nominelt trykk. Kommunale leidningar skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekking. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av veier og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

316 Side 31 av Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmaterial og eksempel på kravspesifikasjonar i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle teksta og krava til trykklause røyr som gjeld for avløpsleidningar (ved pumpeleidningar, sjå trykkrøyr). Kommunen avgjer val av leidningsmateriell Lokale bestemmelser Alle spillvassleidningar skal ha ein rødbrunfarge/rødbrun stripe/merking. Spillvassrøyra skal vere tersa med pakning under arbeid heilt fram til leidningen er ferdig montert og sett i drift. Vidare skal stigerøyra på tilsvarande måte vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet. 6.8 Mottakskontroll Utførande entreprenør skal stadfeste mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for vidare handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyra og inntil dei er overtekne av kommunen. Avløpsrøyr skal vere tersa/plugga i begge endar under lagring fram til montering i grøfta. Utførande entreprenør skal kontrollere røyr og kummar for feil/ skader. Evt. feil/ skadar skal meldast skriftleg til kommunen. Stikkprøvar kan bli gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. meir enn 3 månader, skal røyra tildekkast. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

317 6.9 Tilknyting av stikkleidningar / avgreining på kommunal spillvassleidning Side 32 av 51 Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal spillvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan det brukast anboring (sadelgrein, kort mufferøyr eller Polva). Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysingar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknyting av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Tilknyting til nytt offentlig nett kan skje både i kum og ved greinrør. Mogleg utforming er synt på standard teikning A 5. Ved tilknyting med grenrøyr, skal det vere maksimum 6 meter til privat stake/spylekum.valt løysning skal godkjennast av VA ansvarleg. Tilknyting på undervassleidning/sjøleidning er ikkje tillatt. Ved tilknyting av stikkleidning må kjellargolv og/ eller vasstand i lågaste monterte vasslås liggje minst 900 mm høgare enn innvendig topp hovudleidning, målt ved avgreiningspunktet mellom stikkleidning og hovudleidning. Tilknyting skal også vere i samsvar med kommunen sitt abonnementsvilkår /avtaleverk for tilknyting til kommunalt VA anlegg Leidning i kurve Som hovudregel skal spillvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarleg i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

318 Side 33 av Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. I Sula kommune er det ikkje tillatt å bruke verken langbend eller kortbend mellom kummane. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraums side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefabrikert overgang Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i tilbakefyllingsmassane langs traseen, må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen Avløpskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. For dei minste røyrdimensjonane bør renner utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vere tett. Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

319 Side 34 av 51 Lokale bestemmelser Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal støypast/tettast slik at hydraulisk føring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/ oppsamling av avløpssøppel. For kommunane Sandøy, Skodje, Sula, Stranda og Sykkylven gjeld Alle kummer, plast eller betong, skal vere prefabrikkerte. Det er ikkje tillatt med minikummar (400mm stigerør og 400mm ramme og lokk). Minste tillatt kumdiameter er 600mm. Maks djupne for 600mm kummer er 2.5 meter til botn røyr. Ved djupne meir enn 2,5 meter botn kum, skal det brukast kum med minimum 1000 mm diameter og med stigetrinn. For kommunane Hareid, Sande, Giske kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400mm. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Før Herøy kommune gjeld; Det skal brukast minikummar med diameter minimum på 400mm og 600 mm annakvar gong,. For kummar djupare enn 2,5 meter skal løysing avklarast med VA ansvarleg i kommunen. Det skal etablerast kum ved overgang mellom pumpeleidning og sjølvfallsleidning. Utforming og teknisk løysing skal avklarast med VA ansvarleg i kommunen Avstand mellom kummar Max. avstand mellom avløpskummar er 80 m Lokale bestemmelser For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 50 meter. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

320 Side 35 av Røyrgjennomføringar i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum Renovering av avløpskummar Renovering av avløpskummar skal gjerast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Lokale bestemmelser Renoveringsløysing skal avklarast med VA-ansvarleg Tettleiksprøving Tettleiksprøving av leidninger skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tettleiksprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum. Lokale bestemmelser Trykkledninger for spillvann skal tetthetsprøvast med vatn etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad Nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Trykkleidningar skal vere høgtrykkspylt før prøving Pumpestasjonar spillvatn Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for nærare informasjon. Lokale bestemmelser Utforming av pumpestasjonar på avløpssektoren skal vere i samsvar med vedlegg B4; Retningslinjer for utforming av pumpestasjoner avløp. VA-ansvarlig skal godkjenne endeleg utforming av pumpestasjonen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

321 Side 36 av Leidningar under vatn Spillvassleidningar under vatn skal ha spesiell godkjenning av VA-ansvarleg i kommunen. Leidningar under vatn skal leggast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 44, UT Legging av undervannsledning, og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Inntak under vann. For søknad om løyve til legging av undervassleidning, sjå VA/Miljøblad nr. 41 PT, VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Lokale bestemmelser Leidningen skal vere nedgravd i strandsona ned til 2 meter under sjøkart null (lågaste atronomiske tidevatn LAT). Sjølvfallsleidningar skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 50% luftfylling. Pumpeleidningar skal ha minimum belastningslodd som tilsvarar 70% luftfylling. Avløpsleidningar med lokale høgdebrekk bør unngåast. For slike strekningar skal det vere minst 100 % vektbelastning i høgbrekket. Val av teknisk løysing for slike område skal avklarast med VA ansvarleg I områder med sterk straum, utsette område, elvekrysningar m.v. vil nødvendig vektbelastning vere høgre. I slike tilfelle vil også styrt boring vere eit alternativ. Val av teknisk løysing må avklarast med VA ansvarleg Det blir og vist til VA-miljøblad nr 80. Senking av undervannsledning 6.20 Sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i leidningsnettet. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der nye utbyggingsområde blir tilknytt eksisterande avløpsnett, skal det vurderast å etablere steinfangkum i samråd med VA ansvarleg. I tilknyting til steinfangkummen skal det vere høve til omløp eller tilsvarande slik at ordinær drift kan oppretthaldast i samband med reingjering/vedlikehald. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

322 Side 37 av 51 For Sande og Sula; Utforming av sand og steinfang kum skal i så fall vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. Kummen skal lagast av heilsveisa PE materiale. For Giske, Hareid, Herøy, Skodje, Stranda, Sykkylven Eit eksempel på utforming av sand og steinfang kum kan i så fall vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. Kor vidt det skal brukast Betong eller PE som materiale i kummen, blir avgjort av VA ansvarleg. Val av løysing skal avklarast med VA ansvarleg Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjonerast og utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr A Andre krav Lokale bestemmelser Overløp frå avløpspumpestasjonar/reinseanlegg skal vere tilknytta drifts- og fjernkontrollanlegg til kommunen. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

323 Side 38 av Transportsystem - overvatn 7.0 Generelle vilkår Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og berre med avgrensa tilførsle til overvasssystem. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det. Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast: Infiltrasjon av overvatn. Sjå VA/Miljøblad nr 92 - Overflateinfiltrasjon Flaumvegar. Sjå VA/Miljøblad nr 93 - Åpne flomveier. Naturleg avrenning Vassdrag/bekker Avleiing på bakken På overvassleidningssystemet skal det normalt vere same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra. Lokale bestemmelser Bruk av overvassnorm vedlegg B5 skal leggast til grunn for handtering av overvatn. 7.1 Val av leidningsmateriale VA/Miljø-blad nr. 30, Valg av rørmateriell, skal vere rettleiande. Eigna dimensjonar, pris, omsyn til lagring og reparasjonsrutinar må og vurderast. Kontakt VA-ansvarleg i kommunen for meir informasjon. Lokale bestemmelser Det skal brukast betongrør med innstøypte pakningar eller plastrøyr med pakningar og materialkvalitet PP eller PVC med ringstivhet SN8. PP røyra kan vere både homogene og DV røyr (dobbelvegga røyr). Røyr og utstyr som ikkje er generelt godkjent til bruk, blir vurdert i kvart einskild tilfelle og blir behandla som dispensasjon frå VA-norma VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

324 Side 39 av Utrekning av overvassmengder Overvassleidningar/overvassanlegg skal dimensjonerast etter nærare avtale med VAansvarleg i kommunen. Innløps- og utløpsarrangement i overvassdammar berekna for fordrøyiing og flaumdemping, skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for utrekning av naudsynt volum til overvassdammar berekna på flaumdemping er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum. Lokale bestemmelser Berekning av overvassmengder skal gjerast i samsvar med vedlegg B.5 Retningslinjer for overvasshandtering. 7.3 Dimensjonering av overvassleidningar Kapasiteten til overvassleidningen/anlegget skal fastsetjast i samsvar med dimensjoneringskriteriar gitt av VA-ansvarleg i kommunen. I tillegg må det kartleggast og sikrast ein alternativ flaumveg for overvatnet når leidningskapasiteten ikkje strekk til. Lokale bestemmelser Ved dimensjonering skal det takast spesielt omsyn til framtidig utnytting av areal og avrenningstilhøva i området. Dette skal ivaretakast ved at det blir utarbeidd ein overordna teknisk plan for heile utbyggingsområdet jfr. vedlegg B2 og pkt 3.0 i denne norma Leidningsanlegga skal dimensjonerast i utgangspunktet for spissavrenning, mens avskjerande leidningssystem, overløp, fordrøyingsanlegg, infiltrasjonsanlegg og liknande skal dimensjonerast for volumavrenning. For nærare omtale av dimensjoneringsgrunnlaget blir det synt til vedlegg B 5 Retningslinjer for overvannshandtering. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

325 Side 40 av Minstedimensjonar Minste dimensjon for offentleg overvassleidning er normalt 150 mm. Lokale bestemmelser Minste dimensjon for overvassleidning er 200 mm. Frå sandfangkum til hovudleidning kan dimensjon 160 mm brukast. 7.5 Minimumsfall/sjølvreinsing Overvassleidningar har som regel same fall som spillvassleidningen i grøfta. Ved separat overvassleidning skal minimumfallet vurderast særskilt. Det er viktig at ein ikkje får motfall og svankar ved legging av overvassleidningar. Toleransekrav til legginga er difor viktig, sjå NS 3420, kapittel H3. VA-ansvarleg i kommunen skal godkjenne minimumsfall. Lokale bestemmelser Overvassleidningar skal ikkje leggjast med mindre fall enn 5 promille 7.6 Styrke og overdekking Kommunale leidninger skal normalt leggjast med ei overdekking på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeida veg/terreng. Ved stor leggedjupne må ansvarlig prosjekterande kontakta leverandør for å avklare om leidningen har tilstrekkelig styrke. Sjå VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Sjå og NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Lokale bestemmelser I Sandøy kommune er frostfri djupne sett til 0,8 meter. I Stranda, Sula og Sykkylven er frostfri djupne sett til 1,5 meter. I Giske, Hareid, Herøy, Sande, Sandøy og Skodje kommune er frostfri djupne sett til 1,2 meter. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

326 Side 41 av 51 Bruk av grunne grøfter og isolering/preisolerte røyr og eventuelt varmekablar skal avtalast med VA ansvarleg i kommunen. Ved boring/gjennomtrekking og kryssing av vegar og liknande, skal det brukast varerøyr. Generelt skal tekniske løysingar ved gravefrie alternativ (styrt boring m.v.), og rehabilitering av leidningsanlegg godkjennast av VA ansvarleg i kommunen. 7.7 Røyrleidningar og røyrdelar Krav til leidningsmateriell og døme på kravspesifikasjonar: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlege VA/Miljø-blad er det den generelle teksten og krava til trykklause røyr som gjeld for overvassleidningar. Kommunen avgjer val av leidningsmateriell. Lokale bestemmelser Stigerøyra skal vere farga svarte og vere tersa under arbeid slik at singel/andre uønska ting ikkje kjem inn på leidningsnettet Leidning av betong materiale skal leverast med gjennomfarga grå farge. Leidning av PVC-U materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PE materiale skal leverast med gjennomfarga svart farge. Leidning av PP materiale skal leverast med svart farge. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

327 Side 42 av Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveransar skriftleg. Utførande har deretter ansvaret for videre handtering og tilstand. Lokale bestemmelser Utførande entreprenør har ansvaret for handtering og tilstand av røyr, armatur og røyrdelar inntil dei er overtekne av kommunen. Utførande entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/ skadar. Materiell med feil eller skader blir ikkje tillete brukt. Stikkprøvar blir gjennomført av kommunen. 7.9 Tilknytting av stikkleidningar / avgreining på kommunal overvassleidning Private stikkleidningar skal normalt koplast til kommunal overvassleidning utanfor kum. For nyanlegg skal det nyttast greinrøyr, elles kan ein nytta anboring. Der det er ledige og gode prefabrikerte renneløysingar i kum, kan VA-ansvarleg i kommunen gje løyve til at desse blir brukt til tilknytning av stikkleidningar. Avgreining skal utførast i kum for leidning med innvendig dimensjon frå og med 150 mm. Tilknyting/avgreining skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgreining utanfor kum skal innmålast med X-, Y- og Z-koordinatar. For anboring målar ein avstand med bandmål frå senter kumlokk på næraste kum til anboringspunkt. Lokale bestemmelser Ved nyanlegg skal bustadhushus tilknyttast i kum. Overvassrøyr frå sandfang kan tilkoplast med greinrør. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

328 Side 43 av Leidning i kurve Som hovedregel skal overvassleidning leggjast i rett line mellom kummane, både horisontalt og vertikalt. Etter avtale med VA-ansvarlig i kommunen kan gje løyve til å leggja leidningen i kurve. Leidningen skal då målast inn (x, y, z) kvar 10. meter. Avvinklinga skal ikkje vera større enn 50% av det produsenten oppgjev som maksimum 7.11 Bend i grøft Bend i grøft er ikkje tillatt. Vinkelendring i samband med kummar blir bestemt i samråd med VA-ansvarleg i kommunen. Lokale bestemmelser Langbend til og med 45 mellom kummar er tillatt. Kortbend er ikkje tillatt. Ved bruk av standardisert botnseksjon er eitt bend med maksimal avbøying 45 grader montert umiddelbart utanfor kumvegg tillatt. Dersom mogleg bør vinkelendringa fordelast på oppstraums og nedstraums side av kummen. Dimensjonsendring skal gjerast i kumvegg med prefabrikert overgang 7.12 Trasè med stort fall Dersom leidningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det brukast røyr med strekkfaste skøytar, alternativt heilsveist røyr (stål og PE, PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvass-straum i grøfta skal det lagast grunnvass-sperre av betong eller leire. Røyrgjennomføring gjennom betong skal utførast som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassane langs traseen må sperra lagast i betong og forankrast i faste massar. Endeleg løysing skal avtalast med VA-ansvarleg i kommunen Overvasskummar Nedstigningskummar skal ikkje ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utførast i same materiale som røyrleidningen (ved bruk av PVC-røyr kan renner i PP aksepterast). Montering av kumramme og kumlok skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal vera tett. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

329 Side 44 av 51 Bruk av minikummar skal avtalast med VA-ansvarlig i kommunen. Lokale bestemmelser Nedstigingskum med diameter minst 1200 mm skal normalt brukast i knekkpunkt og større forgreiningspunkt. Ved bruk av minikummar skal diameteren som hovudregel vere 600 mm. Ved retningsendringar på hovudleidning, skal det brukast rettlinja renneløp. Renneløp som ikkje blir brukte skal tettast slik at god hydraulisk vassføring bli sikra. Årsaka til dette er å unngå tilstoppingar/oppsamling av avløpssøppel Avstand mellom kummar Max. avstand mellom overvasskummar er 80 m. Lokale bestemmelser For Herøy kommune skal maksimal avstand mellom kummar ikkje overstige 50 meter Røyrgjennomføringar i betongkum Røyrgjennomføring i betongkum skal gjerast i samsvar med til VA/Miljø-blad nr. 9 UTV, Rørgjennomføring i betongkum Tettheitsprøving Tettheitsprøving av leidningar skal gjerast i samsvar med NS-EN Metoden for utføring av tettleiksprøving av sjølvfallsleidningar etter NS-EN 1610, er nærare forklart i VA-Miljøblad nr 24, Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetssprøving av kummar skal utførast i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 63, Tetthetsprøving av kum Sandfang/bekkeinntak Før overflatevatn blir ført inn på kommunal overvassleidning må det passera rist og sandfang. Der det er naudsynt å leggja bekk i røyr/kulvert skal bekkeinntak utformast med vekt på god hydraulisk vassføring og sjølvreinsing av rist. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

330 Side 45 av 51 Lokale bestemmelser Langs kantstein: Sandfangskum skal som hovudregel ha diameter Ø 650mm BTG eller Ø 600 PP/DV og vassdjupne minimum 900mm. Sandfangkummen skal ha dykka utløp minimumsdimensjon 150 mm. 7.A Andre krav Lokale bestemmelser Ved tilkopling av nye anlegg til eksisterande kommunalt fellessystem, skal det nyttast separatsystem dvs spillvatn og overvatn kvar for seg. Begge leidningane må då liggje så høgt at dei kvar for seg kan krysse eksisterande kommunale fellessystem. Røyr og røyrdelar i plast skal ha svart farge. Gjeld også stigerøyr i minikummar VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

331 Side 46 av Transportsystem avløp felles 8.0 Generelle vilkår Dersom det er teknisk/økonomisk mogleg skal det etablerast separatsystem. 8.1 sand- og steinfang Sand- og steinfang skal etablerast for oppsamling av sand og grus i felles avløpsnett. Dette er påkrevd der avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummar. I nye utbyggingsområde bør mellombels steinfangskum etablerast der det nye leidningsnettet blir knytt til det eksisterande. Lokale bestemmelser Der avløpsleidningar blir ført inn på pumpestasjonar/trykkummar skal det etablerast steinfang. Utforming av sand og steinfang kum skal vere i samsvar med vedlegg A 8; Steinfangkum. 8.2 Regnvassoverløp Regnvassoverløp er ein viktig del av avløpssystemet der nettet, eller delar av nettet er utført som fellessystem. Overløpets skal hindra overbelastning nedstrøms leidningsnettet under nedbør og snøsmelting. Val og utforming av overløpet kan gjerast i samsvar med VA/Miljøblad nr. 74. VA Norm Sunnmøre Mai 2015 Sivilingeniør Tobias Dahle

332

333

334

335

336

337

338

339

340

341

342

343

344

345

346

347

348

349

350

351

352

353

354

355

356

357