ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTET 31. MARS 2017 Møtested: Møtets varighet: Forberedelsestid: Tilstede: Forfall: Lampeland Hotell 2 timer 2 timer Jørund A. Ruud, Telemark Knut A. Austad, Aust-Agder Anne Sandum, Buskerud Ellen Eriksen (vara) Beate Marie Dahl Eide, Telemark Andre: Sekretariatet (Fylkesmannen i Buskerud): - Marit S. Hoen - Olav T. Haaverstad - Even Knutsen Fylkesmannen i Agder: - Per K. Omholt (på Skype) Fylkesmannen i Telemark: - Aud Torild Stensrød - Odd F. Steen Fylkesmannen i Vestfold: - Arne Chr. Geving Statens naturoppsyn (SNO), rovviltansvarlig Buskerud, Telemark og Vestfold: - Espen Marker Innkalling og saksliste godkjent Postadresse: Leder for Rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 2 Jørund A. Ruud Marit S. Hoen c/o Fylkesmannen i Buskerud / Even Knutsen Postboks 1604 jorund.ruud@t-fk.no 3007 DRAMMEN

2 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 2 av 16 Saker til orientering Orientering fra Rovviltnemnda generelt vært en stille periode. Lederen har mottatt noen henvendelser med spørsmål om det ville bli åpnet for utvidet kvotejakta på gaupe Orientering fra sekretariatet; innkomne brev fra Norges Jeger og Fiskerforbund Aust-Agder med ytring om gaupejakta og kvotefordeling og fra Klima- og miljødepartementet som opprettholder rovviltnemnda i region 2 sitt vedtak 8. november 2016 om kvotejakt på gaupe i region 2 i status på kvotejakt på gaupe og lisensfelling av ulv Orientering fra fylkesmennene; Forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i 2017 kort om årets innkomne søknader. Fylkesmennene har til sammen mottatt 25 færre søknader i år enn i fjor. Det er en reduksjon i omsøkt beløp på nærmere 2,5 millioner kroner. Fylkesmannen (FM) i Buskerud og Statens naturoppsyn (SNO) orienterte om resultatene fra tapsundersøkelsen som ble gjennomført i Nykirke beiteområde i regi av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) beitesesongen Endelig rapport sendes nemndsmedlemmene så snart den er ferdig. Orientering fra SNO v/espen Marker Utøvelse av kvotejakta på gaupe Rovviltregistreringer sist vinter Relativt mange ulvemeldinger, spesielt de siste helgene, men ingen sporinger er konkludert med ulv. Én møkkprøve fra Hønefoss-området er sendt til analyse.

3 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 3 av 16 Saker til behandling Sak 5/2017 Godkjenning av protokoll fra møte 6. januar 2017 Sak 6/2017 Sak 7/2017 Budsjett 2017 fordeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i region 2 og drift av rovviltnemnda og sekretariatet Endelig godkjenning av forvaltningsplanen etter Miljødirektoratets uttalelse om Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 2, Sør-Norge Eventuelt Rovviltnemnda i region 2, 31. mars 2017 Jørund A. Ruud, leder Sign. Knut A. Austad Sign. Ellen Eriksen (vara) Sign. Anne Sandum Sign.

4 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 4 av 16 Sak 5/2017 Godkjenning av protokoll Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokument legges til grunn for saksframlegget: Utkast til protokoll fra møte 6. januar 2017 Forslag til vedtak Protokollen godkjennes uten merknader. Vedtak (enstemmig) Protokollen godkjennes uten merknader.

5 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 5 av 16 Sak 6/2017 Budsjett fordeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT) i region 2 og drift av rovviltnemnda og sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Planleggingsrammer for regionale rovviltnemnder 2017 Kap post 21 og 73, brev datert 7. mars 2017 fra Miljødirektoratet Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak av 1. januar 2013, nr. 03 Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge, november 2013 Fylkesvise oversikter over innkomne FKT-søknader 2017 Saksopplysninger I planleggingsrammene fra Miljødirektoratet er det skilt mellom tilskudd kap og tjenestekjøp og drift av nemnder/sekretariat, begge kap : Tilskudd kap kr (uendret) Tjenestekjøp kap kr (uendret) Drift av nemnda/sekretariatet kap kr (uendret) Total planleggingsramme for rovviltregion 2 er på 3,4 millioner kroner i Kap skal brukes som tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak, inkludert beløp avsatt til eventuelle fellingsforsøk utført av kommunale/interkommunale fellingslag, der kommuner søker refusjon av påløpte utgifter hos Fylkesmannen. Midlene skal også medvirke til å dempe konflikter og øke verdiskaping knyttet til forekomst av rovdyr i lokalsamfunn. Kap drift av nemnder og sekretariat skal dekke møtegodtgjørelser/reiser til nemnda og drift av sekretariatet. Også midler til tjenestekjøp og forskningsaktivitet i regi av direktoratet og rovviltnemndene vil bli tildelt over kap tjenestekjøp. Dette kan for eksempel være forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak, eller evaluering av effekter av igangsatte tiltak. Rovviltnemnda skal med utgangspunkt i planleggingsramma fordele midler til ulike tiltakstyper og fordele mellom fylkene i regionen. Etter at nemnda har fattet vedtak, vil Miljødirektoratet tildele midlene til den enkelte Fylkesmann i form av et ordinært tildelingsbrev. Hvert fylkesmannsembete behandler og prioriterer mottatte søknader i tråd med forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og prioriteringer for bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler som er gitt i forvaltningsplanen og eventuelt i nemndas budsjettvedtak. For første gang i 2015, og siden i 2016, avsatte vi en felles sum for hele regionen til eventuelle fellingsforsøk utført av kommunale/interkommunale fellingslag. Dette er en ordning som har fungert svært godt, og som vi ønsker å videreføre. Se under avsnittet om «Sekretariatets innstilling til fordeling av midler». Fellingsvederlag (rovviltforskriften 9) og godtgjøring ved fellingsforsøk etter refusjonskrav fra kommunene (rovviltforskriften 9a), må dekkes av nemndene innenfor tildelte rammer av kap Rovviltnemndene skal årlig vurdere hvilket beløp som skal avsettes til iverksetting av fellingsforsøk i lokal regi (administrasjon og organisering ved første gangs

6 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 6 av 16 iverksettelse av en fellingstillatelse). Beløpet begrenses oppad til kr per iverksettelse. Når det gjelder godtgjøring ved fellingsforsøk, er det en sats på kr 1 400/jeger/dag som ved inntil fem deltakere og et fellingsforsøk som pågår i fem dager gir ei ramme for fellingsforsøket på kr Normalt vil ramma økes dersom forsøket pågår over flere dager. I tidligere vedtak om kvote og vilkår for betinget skadefelling har nemnda lagt seg på ei ramme på inntil kr I tråd med rovviltforliket i 2011 er det ønskelig å sikre en rask og effektiv håndtering av spørsmål knyttet til løpende forvaltning av rovvilt, herunder svar på søknader om fellingstillatelse på rovvilt, aktuelle forebyggende tiltak i akutte situasjoner etc. Nemnda vedtok i 2013 å innføre en beredskapsordning med tildeling til den enkelte fylkesmann over kap Ordningen har siden vært videreført. FKT-søknader mottatt av fylkesmennene Fylkesmennene i region 2 har mottatt 60 eksterne søknader om tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau med samlet omsøkt beløp på ca. 4,1 millioner kroner. Dette er 25 færre søknader enn i fjor, og en reduksjon i omsøkt beløp på nærmere 2,5 millioner kroner. Tabell 1. Eksterne og egne søknader for 2017 fra fylkene i region 2. Fylke Eksterne søknader, kr Antall søknader Vestfold Buskerud Telemark Aust-Agder Vestfold Fylkesmannen i Vestfold har mottatt én søknad om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader i Søknadene gjelder elektronisk overvåking (radiobjeller til Lardal beitelag SA - søknadsbeløpet er på kr ). I tillegg har de mottatt to søknader om konfliktdempende tiltak. Bjørneparken Rovdyrsenter har søkt om kr (har søkt flere embeter om tilsvarende beløp totalt kr) til informasjon om rovdyr/rovdyrskolen og en beitebruker har søkt om kr til lettgrinder til en samlekve etter å ha flyttet fra skogsbeite til fjellbeite. Buskerud Fylkesmannen i Buskerud har mottatt 23 søknader om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader fordelt på ni kommuner. Dette er åtte færre søknader enn i De fleste søknadene er fra kommunene Modum (ni), Øvre Eiker (seks) og Nore og Uvdal (to). Åtte av søknadene er fra beite- eller sankelag. Omsøkte midler er på nærmere 1,7 millioner kroner og rundt kr mindre enn de to foregående åra. I alt 14 av søknadene gjelder flytting av dyr til et mindre rovviltbelastet beiteområde (i praksis fjellbeiter). Dette er i all hovedsak besetninger fra Modum og Øvre Eiker. Tiltakene har en samlet kostnadsramme på ca. 1 mill. kr (ca. 60 % av de omsøkte midlene). Omsøkt tilskudd til tekniske tiltak som f.eks. radiobjeller utgjør rundt kr og er mer enn en halvering fra 2016.

7 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 7 av 16 Et titalls saueprodusenter fra Modum, Øvre Eiker og Ringerike vil transportere tilsammen søyer og lam til Flæfjelldrifta i Ål kommune beitesesongen Dette er samme antallet som de to foregående beitesesongene. Vanlig slippdato på fjellbeite i Buskerud er ca. 1. juli mot 1. juni på skogsbeiter. Saueprodusentene som har undertegnet avtaler med Flæfjelldrifta, kommer fra områder med kronisk store lammetap. To av søknadene gjelder tilskudd til bruk av vokterhund på inngjerdet innmarksbeite. Fylkesmannen i Buskerud har mottatt fire søknader om konfliktdempende tiltak med samlet søknadsbeløp på rundt kr Dette er en halvering i søknader fra Det søkes om tilskudd til følgende tiltak: 1. «Rovdyrskolen i Øst- og Sør-Norge» i regi av Bjørneparken Rovdyrsenter. Søknadsbeløpet er på kr , og det er søkt i alt syv FM om tilsvarende beløp 2. NINA v/john Odden søker i alt åtte fylkesmenn om tilskudd til å dekke årets kostnader med det pågående pilotstudiet i tre områder i Sør-Norge. Målet er å teste bruk av viltkamera i overvåking av gaupe. Viltkamera er per i dag eneste tilgjengelige metode som kan gi oss muligheter til å tallfeste antall gauper uavhengig av snø. 3. Buskerud Sau og Geit har søkt om å samarbeide med NINAs prosjekt med bruk av viltkamera (se over) og ønsker å utvide studieområdet med i alt 23 viltkamera i Buskeruds midt-fylke. Buskerud Sau og Geit vil da stå for datainnsamlingen. NINA v/john Odden står som ansvarlig. 4. Gol kommune søker om utstyr til regionale skadefellingslag i Buskerud. I 2016 kjøpte de inn ti stk. Garminpeilere, men har behov for ytterligere åtte. I tillegg vil de avholde kurs i bruken av disse. Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder har mottatt i alt ni innkomne søknader (tre om tilskudd til forebyggende tiltak og seks til konfliktdempende tiltak). Når det gjelder forebyggende tiltak søkes det om støtte til flytting av sau, tidlig nedsanking og innkjøp/trening av vokterhund. Innen konfliktdempende tiltak søkes det om støtte til en samling for sauebønder i regi av sau og geit hvor temaene er «opptreden ved rovviltskader, hva gjør Fylkesmannen og skadefellingslaget, og hvilken rolle har SNO?» Radiobjøllelaget søker om støtte og midler til kurs i bruk og stell av viltkamera. I tillegg søker Aust-Agder fylkeskommune, på vegne av seg selv og skadefellingslaget, om støtte til opplæring av skadefellingslaget, drift av kontaktutvalget for rovvilt og støtte til gjennomføring av fellesmøte for kommunal viltforvaltning. Telemark Fylkesmannen i Telemark har mottatt 20 søknader om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader fordelt på åtte kommuner mot 13 i Dette er nesten en halvering i antall søknader og tilsvarende for omsøkt beløp fra De fleste søknadene er fra kommunene Vinje og Tokke etterfulgt av Fyresdal og Kviteseid. Kun fire av søknadene er fellessøknader fra sanke- og beitelag. Omsøkte midler er på ca. 1,4 millioner kroner, og dette tilsvarer en nedgang på rundt 1,5 millioner kroner fra I alt ni søknader gjelder tilskudd til elektronisk overvåking (drift og innkjøp av radiobjeller), hvor noen er i kombinasjon med tidlig nedsanking, flytting og utvidet tilsyn. Seks av søknadene gjelder flytting til fjellbeiter (omsøkt for rundt kr ). Fylkesmannen har i tillegg mottatt to søknader om tilskudd til konfliktdempende tiltak i Telemark. Ett av tiltakene er i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund, avd. Telemark, og gjelder åpent informasjonsmøte for rovviltjegere (pålydende kr ). Den andre søknaden

8 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 8 av 16 er fra Bjørneparken rovdyrsenter om midler til å gjennomføre prosjektet «Rovdyrskolen Østlandet (samme søknad som fylkesmennene i Buskerud og Vestfold har mottatt). Sekretariatets vurdering av fordeling av midlene Forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak kapittel Tiltak i beiteområder/fylkene Prioriteringer for bruk av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) er nedfelt i forvaltningsplanen. Sekretariatet har ut fra denne lagt vekt på omfanget av tap av sau på utmarksbeite, rovviltsituasjonen (geografisk fordeling av familiegrupper av gaupe i regionen) og innkomne søknader om midler til prioriterte tiltak. Det er også sett på tidligere vedtak i nemnda og fordeling av midler. I tabellen under vises en oversikt over midler til forebyggende tiltak som er tildelt hvert enkelt fylke de tre siste årene. Tabell 2. Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak fordelt av Rovviltnemnda til fylkene de siste tre årene. Fylke Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Buskerud og Telemark har størst skadeomfang, og det er også her søknadsomfanget er størst. Taps- og bestandssituasjonen i regionen Siste års tapssituasjon målt etter sau og lam erstattet som drept av rovvilt i regionen framgår av tabellen under: Tabell 3. Sau og lam erstattet som tap til rovvilt i region 2 i 2016 (tallene er hentet fra Rovbasen). Fylke Antall søknader Omsøkt tap Erstattet Sau Lam Sau Lam Beløp Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Erstatningsutbetalingene er betydelig redusert i Buskerud, Telemark og Vestfold. Buskerud har redusert utbetalingene med nærmere én million kroner, tilsvarende 60 %, og Telemark har en nedgang på 42 %. Aust-Agder har derimot økt erstatningsutbetalingene med 23 %. Tapene til ulv økte noe fra 2015 til Søknadsmengden er som vanlig størst i Telemark og Buskerud, men Aust-Agder har erstattet en større andel av de omsøkte tapene. Spesielt gjelder dette tapet av søyer. Vestfold har et betydelig mindre skadeomfang og færre søknader enn de andre fylkene.

9 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 9 av 16 Drift av rovviltnemnda og sekretariatet kapittel , kr Midler til å dekke møtegodtgjørelse/reiser til nemnda og drift av sekretariatet, tildeles samlet over kap post 21. Nemnda må derfor ikke skille mellom midler til drift, men kun avsette egne midler til drift av sekretariatet. Rammen har vært på kr fra og med Med bakgrunn i siste års erfaringer om forbruk og behov, foreslår sekretariatet en deling av driftsmidlene mellom nemnda og sekretariatet på hhv. kr og Tjenestekjøp kapittel , kr Midler til tjenestekjøp og forskningsaktivitet i regi av direktoratet og rovviltnemndene blir tildelt over kap tjenestekjøp. Dette kan for eksempel være forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak, eller evaluering av effekter av igangsatte tiltak. Utgiftene til dette skal nå dekkes over en driftspost, og ikke en tilskuddspost. Sekretariatet anbefaler at denne posten brukes til å dekke utgifter i forbindelse med beredskapsordning/vakttelefon i fylkene. Rovviltnemndene valgte i 2013 å innføre en formalisert beredskapsordning/vakttelefon i fylkene fra og med 15. mai til og med 15. oktober (tilsvarende fem måneder i beitesesongen). Ordningen har siden vært videreført. Utgiftene ved dette ble finansiert over tjenestekjøp kap Erfaringene fra de fire foregående årene tilsier at vi bør videreføre beredskapsordningen. Fylkesmennene mottar mange henvendelser i perioden sauen er på innmarksbeite (før og etter utmarksbeiting). Lengden på denne perioden har økt med økt bruk av fjellbeiter grunnet senere beiteslipp og tidligere sanking. Sekretariatet anbefaler derfor fortsatt en vaktordning på fem måneder. En slik vaktordning i alle fire fylkene vil ut fra et kronetillegg per faktisk uke på kr (jamfør Miljødirektoratets egen praksis), utgjøre en samlet kostnad på tilnærmet kr (kr per fylke). Fylkesmennene i regionen har innført en ordning med vakttelefon også i forbindelse med kvotejakt og lisensfelling. Per i dag er det ingen budsjettmessig dekning for dette, og det vil være rimelig å avsette noe mer midler knyttet til beredskapsordningen i fylkene. De to siste årene har det blitt avsatt kr Sekretariatets innstilling til fordeling av midler Samtlige søknader er innenfor rammene av forebyggende og konfliktdempende tiltak det kan gis tilskudd til. Se for øvrig vedlagt oversikt over søknader til de ulike fylkene. Sekretariatets innstilling til fordeling følger av oppsettet i tabellen under. Sekretariatet viser til vurderingene over og tilrår en fordeling av den økonomiske rammen i henhold til tabell 4 der drift av nemnder og sekretariatet kap deles mellom drift av rovviltnemnda og drift av sekretariatet. Tjenestekjøp kap foreslås fordelt mellom en beredskapsordning hos fylkesmennene og tilskudd til NINAs prosjekt «Scandlynx Viltkamera 2016». NINA har i utgangspunktet søkt Fylkesmannen i Buskerud m.fl. om tilskudd til konfliktdempende tiltak. I tillegg til tjenestekjøp skal også forskningsaktivitet i regi av direktoratet og rovviltnemndene dekkes over driftsposten 21. Dette kan for eksempel være forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak, eller evaluering av effekter av igangsatte tiltak. Sekretariatet mener at et ev. tilskudd til dette omsøkte tiltaket, hører til posten «tjenestekjøp». NINA søker samlet om

10 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 10 av 16 kr (inkl. tilleggssøknaden fra Buskerud Sau og Geit), og sekretariatet anbefaler å tildele resterende kr fra Tjenestekjøp. Tilskudd kap til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak foreslås fordelt i henhold til omsøkte midler og tidligere års fordeling til fylkene. Tidligere års erfaringer har vist at det er svært utfordrende å skulle avsette midler til beredskap og akutte skadesituasjoner i hvert fylke. Dette omfatter spesielt godtgjørelser ved fellingsforsøk og gjennomføring av akutt forebyggende tiltak. Slike hendelser oppstår uforutsigbart og vil variere mellom år og områder (fylker). Å avsette årlige midler til slike hendelser, spesielt i vår region med fire fylker, er spesielt utfordrende. I 2015 og 2016 ble hhv. kr og av totalbudsjettet øremerket av Rovviltnemnda til beredskap/akutte hendelser i regionen. Sekretariatet v/fylkesmannen i Buskerud forvaltet midlene ved å fungere som regnskapsførende enhet og mottok søknader og krav via de øvrige fylkesmennene. Erfaringene fra dette var udelt positive. Rammen på kr i 2016 var tilstrekkelig nok i forhold til fjorårets behov. Med bakgrunn i fjorårets reduserte skadeomfang og antall akutte skadesituasjoner, foreslår vi i år å avsette en samlet sum på kr for hele regionen til dette formålet. De fylkesvise tilskuddene over kap er nå i hovedsak ment brukt til eksterne søknader om forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak og fylkesmennenes egne initierte tiltak. Forslag til vedtak Rovviltnemnda vedtar følgende fordeling av kap post 21 og 73: Tabell 4. Innstilling til fordeling av kap post 21 og 73. Tilskudd Tjenestekjøp Drift av nemnda og sekretariat kap , kr kap , kr kap , kr Ramme for region Rovviltnemnda, drift Sekretariatet, drift Beredskap og akutte situasjon, felles for alle fylkene, forvaltes av sekretariatet v/fm Buskerud NINA-prosjekt* Fordeling til fylkene: Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud * Norsk institutt for naturforskning (NINA) har søkt Fylkesmannen i Buskerud om kr i tilskudd til konfliktdempende tiltak. Tilskudd til dette prosjektet må ev. dekkes over kap tjenestekjøp og kap Tjenestekjøp kap foreslås fordelt mellom en beredskapsordning hos fylkesmennene og tilskudd til NINAs prosjekt «Scandlynx Viltkamera 2017».

11 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 11 av 16 Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda vedtar følgende fordeling av kap post 21 og 73: Tilskudd kap , kr Tjenestekjøp kap , kr Drift av nemnda og sekretariat kap , kr Ramme for region Rovviltnemnda, drift Sekretariatet, drift Beredskap og akutte situasjon, felles for alle fylkene, forvaltes av sekretariatet v/fm Buskerud NINA-prosjekt Fordeling til fylkene: Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud

12 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 12 av 16 Sak 7/2017 Endelig godkjenning av Forvaltningsplan for rovvilt i region 2 - Sør-Norge Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Vedtatt plan oversendt til faglig gjennomsyn i Miljødirektoratet, jamfør sak 4/2017, og senere oppdatert med faktakunnskap. Miljødirektoratets uttalelse i brev datert 1. mars Saksutredning fra sekretariatet Rovviltnemnda vedtok i møte 20. januar 2016 å revidere forvaltningsplanen for rovvilt i regionen. I møte 12. september samme år vedtok nemnda et planutkast for offentlig høring. Etter høringen ble planen gjennomgått i møte 6. januar 2017 og et ferdig utarbeidet utkast ble vedtatt oversendt Miljødirektoratet til faglig gjennomsyn. Miljødirektoratet har i brev av 1. mars 2017 gitt faglig tilbakemelding. I uttalelsen har de lagt vekt på om planen er innenfor rammene av nasjonal politikk, og om forvaltningsområder for rovvilt som etableres innenfor regionen er faglig forsvarlig med hensyn på størrelse, lokalisering og behovet for sammenheng over regiongrenser. Direktoratet viser også til sin uttalelse til gjeldende plan der de bemerket at det var gjort et godt og grundig arbeid med god forankring som ga et godt grunnlag for forutsigbarhet for forvaltningen av rovvilt i regionen. Direktoratet har gitt følgende kommentarer til revidert plan: Nasjonal politikk Kapittel 2 har på en god måte beskrevet den nasjonale politikken og føringene som følger av det nasjonale lovverket. Det poengteres imidlertid at det er rovviltforskriften som hjemler rovviltnemndenes myndighet og ansvar, og at det er nemnda som har hovedansvaret for forvaltning av rovvilt i sin region og ansvaret for virkemiddelbruken. Dette mener direktoratet bør komme tydeligere fram under punkt 2.1 i hjemmelsgrunnlaget. Videre vises det til at figur 2 «organisering av rovviltforvaltningen i Norge» kan misforstås ved at den indikerer at Miljødirektoratet er overordnet myndighet i forhold til rovviltnemnda, noe som ikke er tilfelle. Geografisk differensiering Direktoratet konstaterer at det nødvendigvis ikke er samsvar mellom prioritert beiteområde og faktisk utbredelse og tetthet av sau i regionen, noe som kan skape utfordringer i henhold til prinsippet om differensiert forvaltning og tydelig soneforvaltning.

13 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 13 av 16 Kongeørn og regionale mål Det presiseres at kongeørn forvaltes på annen måte enn for de andre rovviltartene, og at myndigheten knyttet til forvaltningen ligger til fylkesmannen. Det nasjonalt fastsatte bestandsmålet er ikke fordelt på regionene og det påpekes at regionale måltall vil kunne bidra til å øke konflikter. Forebyggende og konfliktdempende tiltak Planen gir tydelige prioritering av forebyggende tiltak og med retningslinjer som tydelig skisserer hva som legges til grunn for søknader. Det påpekes likevel at så lenge det er overlapp mellom yngleområder for gaupe og områder med størst tetthet av sau på utmarksbeiter vil det i enkelte områder være behov for justert driftsopplegg. Samordning mellom rovviltregionene Dialog og samarbeid mellom rovviltregionene (1, 3 og 4) kan med fordel komme tydeligere fram i forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er oppdatert med sist tilgjengelige faktakunnskap. Noen mindre endringer i layout og bilder må påregnes før trykking og publisering. Sekretariatets vurdering Nasjonal politikk Sekretariatet forslår en utvidelse av teksten (nytt avsnitt) under Hjemmelsgrunnlag i kapittel 2.1 som tydeliggjør at det er rovviltforskriften som hjemler nemndas myndighet og ansvar: «Hjemmelsgrunnlag Det er naturmangfoldloven, og dels lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), som er det juridiske hjemmelsgrunnlaget for rovviltforvaltningen. Etter naturmangfoldlovens formålsparagraf skal «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.». Naturmangfoldloven åpner for at fredet vilt kan felles i spesielle tilfeller. Forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) hjemler Rovviltnemndas myndighet og ansvar i rovviltforvaltningen Alle vedtak nemnda gjør med hjemmel i rovviltforskriften og som berører natur skal vurderes opp mot naturmangfoldlovens prinsipper i kapittel II ( 8-12), samt 4 og 5 om forvaltningsmål. 14 (vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser) i naturmangfoldloven vil i mange tilfeller også vektlegges når nemnda fatter sine vedtak.» Ved en inkurie framstår figur 2 om organiseringen av rovviltforvaltning i Norge med en direkte kobling mellom Miljødirektoratet og Rovviltnemnda. Som direktoratet påpeker er de ikke overordnet myndighet i forhold til nemnda, og figuren er justert i henhold til dette. Geografisk differensiering Miljødirektoratet viser til prinsippet om geografisk differensiering og valgt løsning i region 2, men gir ingen konkret føring eller anbefaling om endring. Soneforvaltning er diskutert og vurdert av nemnda i flere omganger, og forvaltningsplanens tilnærmede byrdefordelingsprinsipp har stor oppslutning og forankring i regionen. Sekretariatet foreslår ingen endringer.

14 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 14 av 16 Kongeørn og regionale mål Sekretariatet ser at formuleringen om kongeørn kan oppfattes som om forvaltningsplanen angir et konkret måltall for regionen. Dette var utilsiktet og vi anbefaler derfor en justering i kapittel 6.4: «Nasjonalt mål for regionen er en forvaltning som bidrar til å opprettholde en stabil bestand på hekkende par i Norge. Følgende mål gjelder for kongeørnforvaltningen i regionen: Forvaltningen skal bidra til å opprettholde kongeørnbestanden og dagens utbredelse i regionen. Bestandsovervåking skal ha høy prioritet. Rovviltnemnda har som mål å ha best mulig kunnskap om kongeørnbestanden i regionen. Hekkelokaliteter for kongeørn skal ivaretas gjennom arealforvaltningen (plan- og bygningsloven) og hensyn ved skogbruksaktivitet og annen naturbruk og ferdsel. Forebyggende og konfliktdempende tiltak Sekretariatet mener at behovet for «justert driftsopplegg» er godt ivaretatt gjennom forvaltningsplanens klare prioriteringer av og føringene for forebyggende tiltak, jamfør kapittel 7.7 om tiltak rettet mot husdyr. Vi anbefaler derfor ingen endringer. Samordning mellom rovviltregionene Dialog (kontakt) med tilgrensende rovviltregioner framgår i kapittel 9.1 siste kulepunkt. Sekretariatet ser at ordlyden bedre kan presisere en samordning med andre rovviltregioner og foreslår at siste kulepunkt utgår og erstattes med eget avsnitt med utvidet og mer presis tekst: «Rovviltnemnda legger vekt på å etablere nær kontakt med og gode rutiner for dialog mellom Rovviltnemnda, involverte fylkesmenn, Mattilsynet, næringsorganisasjoner, ulike interesseorganisasjoner og befolkningen for øvrig. Rovviltnemnda legger opp til: Fylkesmenn og Mattilsynet inviteres til nemndas ordinære møter. Årlige møter med organisasjonene og Mattilsynet (regionkontor). Delta etter behov på møter hos organisasjoner m.fl. Etter behov årlige møter i fylkesvise rovviltforum med deltakelse fra miljø- og næringsorganisasjonene, Mattilsynet (distriktskontor) m. fl. Videre ønsker Rovviltnemnda god dialog med tilgrensende rovviltregioner for samordning med sikte på større forutsigbarhet for forvaltningen og andre interesser, og for å redusere konfliktpotensialet som ligger i ulike hensyn og interesser hver enkelt rovviltregion må ta.».

15 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 15 av 16 Forslag til vedtak Rovviltnemnda har gått gjennom forvaltningsplanen med utgangspunkt i Miljødirektoratets uttalelse og faglige oppdateringer fra sekretariatet. Rovviltnemnda vedtar foreliggende utkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør- Norge med endringer angitt i sekretariatets saksframlegg: 1. Nytt avsnitt i kapittel 2.1 med presisering av rovviltforskriften som nemndas hjemmelsgrunnlag for myndighet og ansvar. 2. Endring i tekst i kapittel 6.4 om kongeørn og regionale mål. 3. Fjerning av siste kulepunkt og nytt avsnitt i kapittel 9.1 om samordning mellom rovviltregioner. Vedtak (enstemmig) Rovviltnemnda har gått gjennom forvaltningsplanen med utgangspunkt i Miljødirektoratets uttalelse og faglige oppdateringer fra sekretariatet. Rovviltnemnda vedtar foreliggende utkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 2 Sør-Norge med endringer angitt i sekretariatets saksframlegg: 1. Nytt avsnitt i kapittel 2.1 med presisering av rovviltforskriften som nemndas hjemmelsgrunnlag for myndighet og ansvar. 2. Endring i tekst i kapittel 6.4 om kongeørn og regionale mål. 3. Fjerning av siste kulepunkt og nytt avsnitt i kapittel 9.1 om samordning mellom rovviltregioner.

16 Protokoll for møte i Rovviltnemnda 31. mars 2017 Side 16 av 16 Sak 8/2017 Eventuelt 1. Mulig studietur Rovviltnemnda luftet ideen om en innenlands studietur i løpet av året (for- eller ettersommer). Det er særlig ønskelig å øke kunnskapsnivået om rovviltartene ulv og jerv. I tillegg er det ønskelig å høre/se erfaringer med praktisk bruk av vokterhund som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Det er svært aktuelt å møte rovviltnemndene i region 1 (Vest-Norge) og/eller region 3 (Oppland). Stedene Rølldal og Lærdal/Hemsedal ble nevnt som mulige utgangssteder for en ev. studietur. Nemnda vil gi sekretariatet beskjed i løpet av april/mai, dersom det bli aktuelt å gjennomføre dette. 2. Høstmøtet flyttes Rovviltnemndas planlagte todagers høstmøte ble bestemt flyttet fra 2. og 3. november til november. Møtet blir avholdt i Telemark. Morgedal eller Akkerhaugen ble foreslått som egnede steder.