Sak 03/17 Budsjett Fordeling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i forhold til rovviltskader

Transkript

1 ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 03/17 Budsjett Fordeling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i forhold til rovviltskader Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget: Brev fra Miljødirektoratet Planleggingsrammer for rovviltnemndene i 2017 kap 1420 post 21 og post 73. Rovviltforliket i 2011 (Representantforslag 163 S ) - sikre en rask og effektiv håndtering av spørsmål knyttet til løpende forvaltning av rovvilt. Forvaltningsplan for store rovdyr i region Regelverk for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader Omsøkte FKT tiltak fra fylkene. Følgende dokumenter legges ved saken: Oversikt over foreslått fordeling av FKT midler Bakgrunn Den 7. mars mottok rovviltnemnda følgende planleggingsramme, tabell 1.: Region Tilskudd Kap Tjenestekjøp Kap Drift av nemnder/sekretariat Kap * * SUM

2 Dette var en økning iht fra ,- innenfor kap (forebyggende og konfliktdempende tiltak) og også en økning på ,- innenfor drift av nemnd/sekretariat i forhold til Årsak til økning innenfor «FKT» midler forklares med at konfliktene er økt etter Klima- og miljødepartementet sitt klagevedtak av 20. desember 2016 om lisensfelling av ulv. Fordelingen av midlene på de ulike regionene bygger på historisk behov og tildeling, fordeling av de nasjonale bestandsmål, skjønnsvurderinger basert på rapporter samt skadehistorikk. Føringer Rovviltnemnda skal med utgangspunkt i planleggingsrammen fordele midler til ulike typer av tiltak og fordele dem mellom fylkene i regionen. Etter nemndas vedtak vil Miljødirektoratet fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak til de respektive fylkesmenn i regionen. Hvert fylkesmannsembete behandler og prioriterer mottatte søknader i tråd med fastsatt regelverk for tilskuddsordningen og i henhold til føringer for prioriteringer og strategier for bruken av forebyggende og konfliktdempende tiltaksmidler gitt i forvaltningsplanen. Fylkesmennene som mottar midler fra Miljødirektoratet kan ikke overføre midler seg i mellom uten at en slik overføring er gitt skriftlig aksept fra Miljødirektoratet. Midlene som fordeles til fylkene skal i tillegg dekke løpende kostnader hvert enkelt fylkesmannsembete har til administrering og annonsering ved kvotejakt, lisensfelling etc. Drift av nemnda og sekretariatet skal dekkes over kapittel 1420 post 21 og med en ramme på kr Midlene skal nyttes til møtegodtgjørelse og reiser for nemnda samt drift av sekretariatet, men ikke til forebyggende og konfliktdempende tiltak. I tillegg er det ønskelig å reservere midler til betjening av en vakttelefonordning for å ivareta behovet for en hurtig saksbehandling i beitesesongen. Dette er i tråd med rovviltforliket i 2011, hvor det ble pekt på å sikre en rask og effektiv håndtering av spørsmål knyttet til løpende forvaltning av rovvilt, herunder svar på søknader om fellingstillatelse på rovdyr osv. Det bes om at dette spørsmålet tas opp i nemnda. Det enkelte sekretariat vil være regnskapsførende enhet for disse midlene. Under samme kapittel er det etablert en post på kr til tjenestekjøp og forskningsaktivitet. Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak dekkes over kapittel 1420 post 73 og med en ramme på kr Nemndene må i sin planlegging også ta høyde for kostnader tilknyttet ordning med godtgjøring ved fellingsforsøk utført av kommunale/interkommunale fellingslag. Bruken av midlene skal skje i tråd med regelverk for tilskudd til FKT i forhold til rovviltskader fastsatt Den enkelte fylkesmann vil motta søknadene, være regnskapsførende enhet, og fordele midler innenfor den rammen nemnda setter for vedkommende tiltak og fylke. Nemnda må selv avgjøre om det skal settes en reserve for akutte tiltak i det enkelte fylke, og hvordan denne i tilfelle skal disponeres. Det pekes i brev den 7. mars på at langvarige skadefellingsforsøk på rovvilt vil være lite formålstjenlig og ikke være effektiv bruk av midlene så fremt det ikke foreligger påviste skader som kan knyttes til det skadegjørende rovvilt innen rimelig kort tid fra vedtakstidspunktet. Miljødirektoratet viser videre til at Fylkesmannen skal ha oversikt over deltagere på fellingslag under skadefellingsforsøk. Videre bør Fylkesmannen sikre seg at 2

3 skadefellingsforsøk på rovvilt innrettes på en slik måte at utbetalingen til skadefellingslag ikke overskrider de rammer som fremgår av Fylkesmannens vedtak om felling, for eksempel ved uforholdsmessige mange deltagere under forsøket. Miljødirektoratet har ikke lagt opp til at det skal beholdes akuttmidler i Miljødirektoratet. Det er derfor ikke sannsynlig at nemndene kan tilføres ekstra midler i løpet av året, og disponeringen i den enkelte nemnd må derfor ta hensyn til dette. Sekretariatets vurderinger 1. Lønnsmidler og drift av sekretariatet, kr ( ) Forventet forbruk 2017 Møteaktiviteten for region 4 i 2017 forventes å bli på et tilsvarende eller noe lavere nivå enn i Dette siden det er usikkert om det blir oppnevnt ny nemnd i region 5. og dermed om nemnda vil ha myndighet vedrørende ulveforvaltning. Følgende møter planlegges: 3 ordinære nemndsmøter Mulig 3 fellesmøter med region 5 dersom denne blir aktiv. 1-2 fagmøter/fagtur Evt. telefonmøter Deltagelse på nasjonal rovviltkonferanse Med en beregnet kostnad på ca kr pr. møte stipuleres møtegodtgjørelsen til totalt kr Sekretariatet forventes å bruke totalt 6 mnd.verk på å drifte rovviltnemnden som for Det anbefales ca kr Østfold bruker også ressurser på delta på nemndsmøter, samt å gi innspill til saksfremlegg, og forventer et forbruk på høyde med 2015 og 2016 på kr ,-. I Oslo og Akershus har en vakttelefonordning blitt praktisert siden 2011 i perioden med sau på utmarksbeite, dvs. fra midten av mai til slutten av september. Telefonen går på omgang mellom tre saksbehandlere i Akershus. I Østfold er det etablert en beredskapstelefon som går på omgang mellom 2 saksbehandlere og 2 ledere i beitesesongen. Ut fra at behovene i fylkene er noe forskjellig er den daglige betjeningstiden kortere i Østfold enn i Oslo og Akershus Tjenesten vurderes som svært nyttig og konfliktdempende. I tillegg kommer beredskap i perioden med lisensjakt på ulv, fra 1. oktober til 31. mars. I denne perioden er det enkelte år også behov for beredskap i forbindelse med kvotejakten på gaupe. I praksis så har Fylkesmannen i Oslo og Akershus beredskap utenom arbeidstid året rundt. Dette godtgjøres med brutto lønnstillegg på kr 1700 per uke. Kostnadene med en vakttelefonordning for Akershus vil i så fall bli på kr per år. Fylkesmannen i Østfold oppgir behov for midler til vakttelefon rovvilt på kr ,-. 2. Tjenestekjøp, kr ( ) 3

4 Midler til tjenestekjøp og forskningsmidler var en ny post i Midlene her skal brukes til for eksempel forsknings- og utredningsoppgaver som bidrar til utvikling og iverksettelse av effektive forebyggende tiltak, eller evaluering av effekter av igangsatte tiltak. 3. Forebyggende og konfliktdempende tiltak, kr ( ) Østfold Østfold har mottatt 14 søknader innenfor forebyggende tiltak på totalt kr ,- og tilsvarende 10 søknader på til sammen kr ,- innenfor konfliktdempende tiltak. To prosjekt er omsøkt begge embetene (kameraovervåkingsprosjektet gaupe og kurs i oppsetting av gjerder). Etter avtale behandles disse i år av Fylkesmannen i Østfold. Oslo og Akershus Akershus har mottatt 24 søknader innenfor forebyggende tiltak og med et totalt søknadsbeløp på kr ,- og 13 søknader innenfor konfliktdempende tiltak, totalt kr ,-. 4. Beredskapsmidler til akutte skadesituasjoner mm. Kostnader rundt beredskap, inkl. kostnad rundt fellingsforsøk, dekkes over kap , forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det er vanskelig å forutse behovet for beredskapsmidler, som det må søkes om når akutte skadesituasjoner oppstår. Situasjonen med revirmarkerende ulv og familiegrupper i flere områder i regionen og streifulv fra Sverige, kan føre til flere akuttskader kommende beitesesong. Erfaringene fra de siste tre årene med omfattende ulveskader i beiteområdet nordøst i Eidsvoll tilsier at det er behov for å sette av et beløp tilsvarende 2016 til akuttberedskap også i Det er også gitt signaler fra Miljødirektoratet at det i utgangspunktet ikke kan forventes ekstrabevilgninger. Det må øremerkes midler til uforutsette skadesituasjoner både i Østfold og Akershus. Beredskapsmidlene skal brukes til ekstraordinært tilsyn, akutt nedsanking, skadefellingsgodtgjørelse, beredskapstelefon og lignende. Dersom det er gjenstående beredskapsmidler etter beitesesongen, kan disse utnyttes til skadeforebyggende tiltak alternativt konfliktdempende tiltak. Øremerkede midler til beredskap foreslås med kr totalt for Akershus. Dette med tanke på faren for ulveskader i områdene med utmarksbeite. For Østfold foreslås kr da de ikke har samme problematikk med tap av sau på utmarksbeite. Innmeldt behov for midler fra Fylkesmannen i Østfold og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Sekretariatet har mottatt følgende vurdering fra Fylkesmannen i Østfold vedr. behov for midler for 2017, tabell 2: Skadeforebyggende tiltak ( ) Fra til Konfliktdempende tiltak ( ) Prioritet 1 =

5 Prioritet 1 og 2 = Vakttelefon i beitesesongen ( ) Beredskapsmidler ( ) Tjenestekjøp og drift ( ) Drift av rovviltnemnd /sekretariat ( ) Fylkesmannen i Oslo og Akershus skisserer følgende behov for midler, tabell 3: Skadeforebyggende tiltak ( ) Konfliktdempende tiltak ( ) Vakttelefon i beitesesongen ( ) (inkl. telefonutg) Beredskapsmidler ( ) Tjenestekjøp og drift ( ) Drift av rovviltnemnd /sekretariat ( ) Sekretariatet foreslo per e-post til Fylkesmannen i Østfold den 8. mars følgende fordeling av tildelte midler: - Østfold: kr fra FKT midler, kr fra Tjenestekjøp, kr fra Drift av nemnd - Oslo og Akershus: kr fra FKT midler, kr fra Tjenestekjøp, kr fra Drift av nemnd. Sekretariatet mottok ikke forslag til annen fordeling. 5

6 Forslag til vedtak Sekretariatet tilrår at rovviltnemnda i region 4 vedtar følgende fordeling av økonomiske virkemidler med vilkår listet under tabellen, tabell 4: Region 4 - fordeling av FKT midler 2017 Foreslått budsjett Vedtatt budsjett Skadeforebyggende tiltak ( ) Konfliktdempende tiltak ( ) Beredskapsmidler ( ) Oslo og Sum Akershus Tjenestekjøp/FOU ( ) Nemndsutgifter og drift av sekretariat (Oslo Akershus) ( ) Skadeforebyggende tiltak ( ) Konfliktdempende tiltak ( ) Beredskapsmidler ( ) Østfold Sum Tjenestekjøp/FOU ( ) Utgifter med nemndsarbeid (Østfold) ( ) Region 4. totalt Tilskudd Kap Tjenestekjøp Kap Drift av nemnder/sekretariat Kap Fylkesmannen følger opp regnskapsføringen slik at det reelle forbruket til en hver tid kan dokumenteres. Det ble i 2014 gjort endringer i prioriteringskriterier for FKT tiltak. Rovviltnemnda vedtok da at nye gjerder gis tilskudd på kr 60 per løpemeter gjerde og kr 15 per løpemeter for utbedring av gjerde med snutetråd og topptrå. Dette videreføres i Bruken av midlene skal benyttes i henhold til regelverk for tilskudd til FKT tiltak av Rovviltnemnda gir Fylkesmannen fullmakt til å overføre eventuelle gjenstående midler mellom skadeforebyggende og konfliktdempende tiltak dersom det er behov for dette ut fra en samlet vurdering av søknader til FKT midler. Rovviltnemnda gir etter beitesesongen Fylkesmannen fullmakt til å overføre eventuelle gjenstående beredskapsmidler til skadeforebyggende eller konfliktdempende tiltak. Beredskapstelefonen for de to Fylkesmennene, som er døgnkontinuerlig bemannet i beitesesongen, videreføres i Kostnaden ved dette dekkes inn av FKT midler. 6

7 7

8 Vedlegg Prioriteringskriterier for tildeling av FKT midler Forebyggende tiltak Prioriteringskriterier ved tildeling av midler til rovviltavvisende gjerde 1. Bruk med sau prioriteres foran bruk med andre husdyr. Storfe prioriteres foran hest. Tilskudd til gjerding bør kanaliseres til særlig skadeutsatte områder/besetninger og brukes i forbindelse med tiltak med sau på hjemmebeite. 2. Støtte til tiltak begrenses til aktive brukere som driver næring, dvs. brukere som er berettiget produksjonstilskudd. De søknader hvor husdyrhold utgjør den viktigste delen av næringen skal prioriteres først. 3. Bruk innenfor eller i nærheten av ulveetableringer går foran andre områder uten ulv. 4. Fellestiltak vurderes foran enkelttiltak. Eksempel på dette kan være når 2 eller flere brukere i fellesskap finner rasjonelle gjerdeløsninger (praktiske og økonomiske) for rovviltbeskyttelse av et område. Dette kan innebære fjerning eller utvidelse av gjerdestrekninger med formål om ny felles avgrensning. Et slikt samarbeid kan også involvere bruk med ulike husdyrproduksjoner. 5. Søknader om midler til vedlikehold av rovviltavvisende gjerder som tidligere er innvilget midler til skadeforebyggende tiltak. Vilkår for tildeling av midler a. Rovviltavvisende gjerder skal følge nasjonal standard fastsatt av miljødirektoratet. b. Det gis tilskudd på kr 60 per løpemeter gjerde for nye 6 tråds elektriske strekkgjerder, og kr 15 per løpemeter for utbedring av gjerde med elektrisk snutetrå og topptrå. Det benyttes samme tilskuddssats dersom bruker velger nytt nettinggjerde med sikring oppe og nede. c. Støtte til gjerding er begrenset til bruk som får produksjonstillegg eller AK tillegg. Dette betyr at ordningen prioriteres til aktive brukere som driver næring. d. Det legges opp til løpende saksbehandling, med oppfølgende informasjon til rovviltnemnda. e. Søknad om forebyggende midler skal skje på fastsatt skjema, som må være fullstendig utfylt, søknaden skal være vedlagt kart over gjerdetrasè og spesifisert kostnadsoverslag fra gjerdeforretning. f. Søknaden fremmes elektronisk direkte til Fylkesmannen gjennom Miljødirektoratets søknadssenter. Fylkesmannen tar kontakt opp mot landbruksforvaltningen i kommunen for å samordne og avklare tilskudd. g. Søker er forpliktet til å stille inngjerdet areal til disposisjon for andre bruk med småfe dersom han selv slutter med småfe innen ti år etter at tilskudd er mottatt. 8

9 Konfliktdempende tiltak Prioriteringskriterier ved tildeling av midler til konfliktdempende tiltak i forhold til rovdyr 1. Kommuner og lokalsamfunn som berøres av rovvilt, særlig ulv, prioriteres foran andre områder. 2. Tiltakene skal bidra til økt kunnskap om, og forståelse for, rovvilt og rovviltforvaltning. 3. Tiltak rettet mot barn og unge skal prioriteres. 4. Søknader hvor tilskuddet går direkte til gjennomføring av tiltaket prioriteres fremfor søknader hvor en stor andel av tilskuddet går til å dekke lønnskostnader. 5. Tiltak som krever varige investeringer begrenses (f.eks innkjøp av lavvo, kano mm). Unntaket er investeringer til innkjøp av utstyr brukt direkte i undervisning. Eksempelvis skinn, skaller og poteavtrykk av de store rovdyrene. 6. Tilskudd til inngjerding av boligtomter/tun for beskyttelse av mennesker og dyr mot rovdyrangrep prioriteres ikke. 9