Heilskapleg klimasårbarheitsanalyse. Presentasjon for SIS kommunene Førde

Transkript

1 Heilskapleg klimasårbarheitsanalyse Presentasjon for SIS kommunene Førde

2 Deltakarar på oppstartseminaret SIS kommunane Solfrid Trå (Jølster kommune) Anne Grete Nøttingnes(Jølster kommune) Odd Harry Strømsli(Førde kommune) Trond Ueland (Førde kommune) Ørjan Stubhaug (Naustdal kommune) Kaia Moen (Flora kommune) Prosjektleiinga Carlo Aall (Vestlandsforsking) Kyrre Groven (Vestlandsforsking) Ida-Beate Mølmsdal(Sogn og Fjordane fylkeskommune via Skype)

3 Agenda VF SIS Framdriftsplanen i prosjektet Presentere tanken bak og strukturen i den regionale sårbarheitsrapporten Kva skil det nye planarbeidet frå eksisterande planar i SIS kommunane? Kva forventningar har SIS kommunane til deltaking i prosjektet? Framdriftsplan for planarbeidet i SIS Vidare arbeid Tematisk avgrensing i det vidare prosjektengasjementet frå SIS Avklare framdriftsplan mellom prosjektet og SIS planarbeid Avklare «heimelekse» til neste prosjektsamling

4 Framdriftsplanen i prosjektet

5 Framdriftsplanen i prosjektet: kommunearbeidet AP4: Analysere samla lokal klimasårbarheit (vår/sommar) Samling 1 om sårbarheit for klimaendringar Skei mars Heimebesøk (oppstartmøte i kvar kommune) Heimelekse: lokal analyse ut frå tema i samling 1 Skal skje april-mai Samling 2 om klimagassutslepp og sårbarheit for klimapolitikk i juni 2017 Heimelekse: lokal analyse ut frå tema i samling 2 Lokal rapportering om lokal sårbarheit Gjennomført AP5: Utvikle lokal omstillingsstrategi (haust/vinter) Samling 3 om omstilling til nullutslepp Heimebesøk (arbeidsseminar i kvar kommune) Heimelekse: lokal analyse ut frå tema i samling 3 Samling 4 om tilpassing til direkte og indirekte konsekvensar av klimaendringar Heimelekse: lokal analyse ut frå tema i samling 4 Lokal rapportering om lokal omstilling

6 VF SIS Framdriftsplanen i prosjektet Presentere tanken bak og strukturen i den regionale sårbarheitsrapporten Kva skil det nye planarbeidet frå eksisterande planar i SIS kommunane? Kva forventningar har SIS kommunane til deltaking i prosjektet? Framdriftsplan for planarbeidet i SIS Vidare arbeid Tematisk avgrensing i det vidare prosjektengasjementet frå SIS Avklare framdriftsplan mellom prosjektet og SIS planarbeid Avklare «heimelekse» til neste prosjektsamling

7 Sårbarheit som sumeffekt av samfunns- og klimaendringar

8 Ulike typar lokal klimasårbarheit Kva er den lokale sårbarheita skapt av..? Klimaområde..endringar i lokalsamfunnet..endringar utanfor lokalsamfunnet Direkte - klimagass (utslepp innanfor Norges grenser) Næringsutvikling og transport Nasjonal klimapolitikk Utslepp av klimagassar Indirekte straum (forbruk av straum i Norge) Indirekte - import (utslepp bak forbruk av importvarer/-tenester) Direkte ekstremvêr Produksjon og forbruk av straum Privat og offentleg forbruk Arealbruk Nasjonal energipolitikk Internasjonal klimapolitikk Ekstremvêr Klimaendringar Direkte kvardagsvêr Indirekte (samfunnskonsekvensar av klimaendringari andre land som påverkar import/eksport) Arealbruk Arealbruk Kvardagsvêr Klimaendringar i andre land

9 Korleis blir din kommune påverka? Kva er den lokale sårbarheita skapt av..? Klimaområde..endringar i lokalsamfunnet..endringar utanfor lokalsamfunnet Direkte - klimagass (utslepp innanfor Norges grenser) Auke i spreidd busetnad, Forbod mot fossildrivne transportmiddel, Utslepp av klimagassar Indirekte straum (forbruk av straum i Norge) Indirekte - import (utslepp bak forbruk av importvarer/-tenester) Auke i lokalt energiforbruk, Lokalt forbruk av kraftfôr og fiskefôr, Auka kapasitet på eksport av straum, Klimakrav til cruise og utanlands luftfart, Direkte ekstremvêr Flatehogst av planta gran i bratt terreng, Auke i ekstremnedbør, Klimaendringar Direkte kvardagsvêr Indirekte (samfunnskonsekvensar av klimaendringari andre land som påverkar import/eksport) Tyngre maskinar i landbruket, Nedbygging av dyrka mark, Dårlegare snøtilhøve i vinterturistområde, Auke i tal klimaflyktningar,

10 Fokus i nasjonal klimadebatt og -politikk Kva er den lokale sårbarheita skapt av..? Klimaområde..endringar i lokalsamfunnet..endringar utanfor lokalsamfunnet Direkte - klimagass (utslepp innanfor Norges grenser) Næringsutvikling og transport Nasjonal klimapolitikk Utslepp av klimagassar Indirekte straum (forbruk av straum i Norge) Indirekte - import (utslepp bak forbruk av importvarer/-tenester) Produksjon og forbruk av straum Privat og offentleg forbruk Nasjonal energipolitikk Internasjonal klimapolitikk Direkte ekstremvêr Arealbruk Ekstremvêr Klimaendringar Direkte kvardagsvêr Indirekte (samfunnskonsekvensar av klimaendringari andre land som påverkar import/eksport) Arealbruk Arealbruk Kvardagsvêr Klimaendringar i andre land

11 Eksempel på (nye) innsikter som kom fram gjennom intervjua av representantar for dei regionale partnarane Fylkeskommunen Fylkesmannen Beredskap Miljøvern Landbruk NVE Førde Statens Vegvesen Sogn og Fjordane

12 Lokale klimaendringar Flaum og oversvømming Skred Veg Landbruk Veit ikkje kor gamalt avlaupsnettet er i fylket - truleg behov for store utskiftingar Små vestlandsvassdrag reagerer raskt på ekstremnedbør; difor tilrår NVE 40% klimapåslag (ikkje 20%) ved flaumsonekartlegging i ein del vassdrag Tiltak mot elveflaum kan auke problema ved dei verkeleg store flaumane, fordi utretting av vassløp gir mindre plass for vatn i elveløpet og plastring av elvesidene gjer at ein ikkje brukar den fordrøyingskapasiteten Utrasing og massetransport ved elveflaum er eit særleg stort problem i vårt fylke, og dagens flaumsonekart gjev lite informasjon om dette Oftare, men ikkje større skred (dimensjonerande skred blir ikkje påverka) Steinsprang meir vanleg lenger nord og lenger inn i landet pga auka temperatur Klimaendringar aukar drifts- og vedlikehaldskostnader Liten ekstrakostnad å dimensjonere for endra klima ved nybygging av t.d. bruer Større tilpassingar, som heving av flaumutsett veg, bandlegg areal og skapar barrierer Berre korte vegstrekningar vert råka av havnivåauke. Ombygging av ferjekaier ved tilrettelegging for el-ferjer Høgare tregrense gir betre køyreforhold på fjellovergangane Høgare temperatur og mykje fukt gir gode vekstforhold for skogen, fare for meir stormfelling Betre vekst på inn- og utmark, men usikker innhausting. Topografi og vassjuk jord er utfordringar i SF Viss kort tidsvindauge for innhausting blir møtt med tyngre maskinar, gir det auka marktrykksskadar Fiskeri og fiskeoppdrett Høgare sjøtemperatur gir meir sjukdom, dårlegare vekst og invaderande artar Omstilling til nye oppdrettsartar kan ta fleire tiår, tilpassing må starte no! Torsk og sei flyttar seg nordover og vil føre til lengre transportar for fiskeflåten i fylket

13 Samfunnsendringar lokalt Endringar i skogbruket Flatehogst og aukande bruk av tunge hogstmaskinar gir auka flaum-, erosjons- og skredfare Ulempe at skogsvegar ikkje blir handsama etter plan-og bygningsloven. Ny forskrift for planlegging og godkjenning av landbruksvegar (2015) skal sikre omsyn til flaumfare Nedlegging av gardsbruk og grunneigarar som bur langt vekke frå eigedomane fører til dårlegare vedlikehald av skogsvegar. Det aukar faren for flaum, erosjon og sedimenttransport Aukande krav til mobilitet Lågare aksept for stengte vegar gjer det vanskeleg å stoppe trafikken ved fare for klimarelatert naturskade på vegnettet Betre vedlikehald av vegar Betre drifts- og vedlikehaldsrutinar og betre ressurstilgang enn tidlegare har gjort vegstellet betre rusta til å handtere ekstremvêr Endringar i frukt- og bærproduksjon Meir dyrking under plasttunnelar gjer næringa sårbar for kastevindar Regional sentralisering og fortetting Sentralisering av sjukehus og legevakttenesta gjer samfunnet meir sårbar for vegstengingar Aukande del tette flater gir rask avrenning ved kraftig nedbør og meir skadar knytt til overvatn. Ikkje berre storbyfenomen, skjer også i tettstadene i Sogn og Fjordane Fleire eldre, meir heimebaserte tenester Stadig fleire sjuke og eldre som er heime gjer samfunnet meir sårbart for straumstans Privatisering av offentleg planarbeid Aukande bruk av konsulentar gir ulik kvalitet på vurdering av klimautfordringar Vedlikehaldsetterslep for offentleg infrastruktur Ei lukking av det eksisterande etterslepet er avgjerande for å minske klimasårbarheita

14 Klimaendringar i andre land Klimaflyktningar Det er ei utfordring om folketalsauken i fylket hovudsakleg er flyktningar og innvandrarar fordi det krev store ressursar til integrering Under den store tilstrøyminga av asylsøkjarar og flyktningar i 2015 opplevde mange dette som ei samfunnskrise, og ein eventuell auke av klimaflyktningar vil kunne gi store utfordringar for samfunnet og vil truleg av mange opplevast som ei krise Global matvaretryggleik Redusert tilgang til mat på verdsmarknaden pgaklimaendringar aukar trongen for vern av dyrka/dyrkbar jord, at vi aukar produksjon av grovfôr og aukar omfanget av utmarksbeite Reiseliv Negativ økonomi i andre land pga. klimaendring vil kunne påverke reiselivet negativt Helse Vi vil truleg få ein auke i infeksjonssjukdommar som følgje av auka smittespreiing

15 VF SIS Framdriftsplanen i prosjektet Presentere tanken bak og strukturen i den regionale sårbarheitsrapporten Kva skil det nye planarbeidet frå eksisterande planar i SIS kommunane? Kva forventningar har SIS kommunane til deltaking i prosjektet? Framdriftsplan for planarbeidet i SIS Vidare arbeid Tematisk avgrensing i det vidare prosjektengasjementet frå SIS Avklare framdriftsplan mellom prosjektet og SIS planarbeid Avklare «heimelekse» til neste prosjektsamling

16 Faktor Gaular Jølster Førde Naustdal Flora Type plan Energi-og klimaplan Energi-og klimaplan KDP energi, miljø og klima KDB for energi og klima Kommuneplanen sin samfunnsdel, kap.8 Planperiode ? ? Tema? (plan ikkje på nett) Overordna mål? (plan ikkje på nett) Resultatmål? (plan ikkje på nett) Prioriterte tiltak? (plan ikkje på nett) Energibruk (EB) Klima og miljø (K) Energiproduksjon (EP) Haldningar (H) EB: Redusere stasjonær og mobil energibruk, auke bruken av fornybare energikjelder. K: Redusere utslepp, naudsynte tilpassingar H: Påverke haldningar hos næring og privathushald. EB:Minst 15% redusert energibruk/m 2 i eigne bygg. 20% auke av energifleksibelt areal. K: Miljøprofil på nye kom. bilar. Lokaltrafikk red.10% pkm. Min 1 fyllestasjon for alt.drivstoff. Biogassanlegg. 15% red. i lokal lufureining. H: Etablere passivhusbustadområde. Stimulere til gjenbruk. Barn/unge. EB:Energioppfølging i alle kom. bygg. Vassboren varme i kom.bygg>500m 2, vurdere i mindre bygg. Vurdere å prioritere levetidskostnad. K: Klimapådrivar i SUM. H:Energi/klima tema i barnehage og skule, vurdere avfallsmengd ved kom. innkjøp EP: Biobrenselprosjekt, plan for vasskraftprod. Sykkelby. Miljøsertifisering av kommmunale bygg. Fjernvarmeanlegg. Førde kommune skal i 2020 ha redusert sine klimagassutslepp med 30% av utsleppet. Red. med 20% av 1991-nivået innan 2015 (=904 t CO 2 -ekv.) Maks 4117 kg CO 2 - ekv./innb. i Kom.planl.: Omsyn til K/E i planar og tiltak. Energi: 10% red. EB Auka alt.energikj. Kom.verksemd: Fremje berekraftig utv. og drift av org. med fokus på E/K. Transport: 20% red klimautslepp Avfall: Red. avfallsmengd, auka gjenvinning. Landbruk: Stimulere klimavenleg/berekr.prod. Tilpassing: Ta klimaomsyn i planverket Planlegging: Innarbeide K/E i overordna planar. Prioritere gang/sykkel. Energi: ENØK i kom. bygg. Kom.verks.: Heilårsopne gang/sykkelvegar. Miljøsertifisering. Transp.: Sykkelparkering. Vurdere miljøvenlege køyretøy i trafikkplan. Status og framskriving Mål og tiltak Haldningar Engebøfjellet konsevkensar Dokumentert energi-og klimagassreduksjon på 15% innan 2015 i høve Ikkje spesifisert Energi: ENØK i kom. bygg. Plan for stimulering av kraftprod. Påverke NM til bruk av fornybar energi. Transport: Krav om best tilgjengeleg teknologi i transportsektoren. Lade/fyllestasjonar, vurdere kom. elbilar. Næringsliv: Energi-og klimabudsjett for gruvedrift i Engebøfjellet. Miljøsertifisering av verksemder. Klima/miljø-prosjekt i reiselivet. Landbruk: Gjenvinne metan, stimulere lokalmat Forbruk/avfall: Miljøkriterier ved innkjøp. Miljørekneskap for SUM. Div. haldningsprosjekt. Klimatilpassing Berekraftig ressursforv. Rein energi. Avfall. Innkjøp. Bevisstgjering. Ta del i utviklinga av nullutsleppssamfunnet. Føregangskommune når det gjeld klima og miljø på Vestlandet. Fase ut fossil energi i bygg innan Redusere fossil energi i transport med 50% innan Rein energi:enøk. Legge til rette for El/H 2 - infrastruktur, sykkel, plusshus, solceller. Avfall: Auka kjeldesortering og resirkulering Bevisstgjering: Klima-og mijøomsynskal integrerast i alle sektorar i kommunen.

17 Klimaomstilling i regional planstrategi Klimaomsyn med som separat kapittel men ikkje integrert i dei andre kapitla Føringar i «dei andre» kapitla enn «klima» Framleis eit mål å auke mobiliteten, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Bilen framleis vurdert som det klart viktigaste transportmiddelet Vegbygging framleis sett på som viktig utviklingsfaktor Ikkje nok med absolutt vekst i folketal og sysselsetting; eit problem at veksten er mindre enn landsgjennomsnittet (då får fylket ein mindre del av statlege overføringar)

18 VF SIS Framdriftsplanen i prosjektet Presentere tanken bak og strukturen i den regionale sårbarheitsrapporten Kva skil det nye planarbeidet frå eksisterande planar i SIS kommunane? Kva forventningar har SIS kommunane til deltaking i prosjektet? Framdriftsplan for planarbeidet i SIS Vidare arbeid Tematisk avgrensing i det vidare prosjektengasjementet frå SIS Avklare framdriftsplan mellom prosjektet og SIS planarbeid Avklare «heimelekse» til neste prosjektsamling

19 Prioriteringar i SIS utkast til planprogram Dagsett Tema Energiforsyning og energibruk i bygg Areal og transport Næringsliv og teknologi Landbruk Klimatilpassing Utfordringar Her vil særleg energieffektivisering i den kommunale bygningsmassen og nye former for energiforsyning vere relevant Her snakkar vi om å legge til rette for areal- og transportplanlegging inkludert peike på mogeleg alternativ Med dette meiner vi korleis styrke og omstille næringslivet Vurdere om det er mogeleg og eventuelt korleis ein kan redusere klimgassane i landbruket Analysere kva konsekvensar klimaendringar kan ha for kritisk infrastruktur, bygningar, energiforsyning og vurdere tiltak Forbruk Analysere og vurdere endra forbruk for innbyggjarane i Sunnfjord

20 Nokre kommentarar til føreliggjande utkast til planprogram (dagsett ) God på Ta inn over seg alvoret globale krav om reduksjon av klimagassutslepp Tar også opp klimagassutslepp som i dag er utanfor nasjonal klimapolitikk (indirekte utslepp frå lokalt forbruk og sparing av straum) Teikn til også å ta opp mål om redusert energiforbruk (ikkje berre auke produksjonen av fornybar energi) Også ta omsyn til berekraftmålet (men ikkje gløym omsyn til biologisk mangfald!) Manglar perspektiv på sårbarheit for Gradvise endringar av lokalklimaet (ikkje berre auke i ekstremvêr) Nasjonal klimapolitikk (t.d. kva kan konsekvensar på lokalt reiseliv bli av at all transport skal bli utsleppsfri?) Klimaendringar i andre land (t.d. er fiskeoppdrettsnæringa lokalt sårbar for om import av fôr frå utlandet sviktar eller blir dyrare pga klimaendringar i Sør-Amerika?)

21 Innretning av planarbeidet så langt Klimaområde Bygg Arealplanlegging Sektorar i samfunnet Transport Fysisk infrastruktur Hushald Landbruk Andre næringar Direkte - klimagass X X X X Indirekte straum X X Indirekte - import Direkte ekstremvêr X X Utslepp av klimagassar Klimaendringar Direkte kvardagsvêr Indirekte

22 VF SIS Framdriftsplanen i prosjektet Presentere tanken bak og strukturen i den regionale sårbarheitsrapporten Kva skil det nye planarbeidet frå eksisterande planar i SIS kommunane? Kva forventningar har SIS kommunane til deltaking i prosjektet? Framdriftsplan for planarbeidet i SIS Vidare arbeid Tematisk avgrensing i det vidare prosjektengasjementet frå SIS Avklare framdriftsplan mellom prosjektet og SIS planarbeid Avklare «heimelekse» til neste prosjektsamling

23 Framdriftsplan SIS planarbeid + prosjektet Aktivitet Haust 2016 Vår 2017 Sommar 2017 Haust 2017 Vinter 2017 SIS framdriftsplan (som presentert i utkast dagsett Mandat for arbeidet / forankring Planprogram Høyring planprogram Vedtak planprogram Arbeid med plan og handlingsprogram Møter og seminar / ungdomsseminar Høyring plan og handlingsprogram Vedtak i kommunestyrer og SiS Samhanding for Grøntskifte (kan justerast i nokon grad) 1 samling: sårbarheit klimaendringar Oppstartmøte + heimelekse 2 samling: sårbarheit klimapolitikk Heimelekse + skrive rapport 3 samling: Omstilling til nullutslepp Heimebesøk + heimelekse 4 samling: tilpassing til klimaendring Heimelekse + skrive rapport

24 VF SIS Framdriftsplanen i prosjektet Presentere tanken bak og strukturen i den regionale sårbarheitsrapporten Kva skil det nye planarbeidet frå eksisterande planar i SIS kommunane? Kva forventningar har SIS kommunane til deltaking i prosjektet? Framdriftsplan for planarbeidet i SIS Vidare arbeid Tematisk avgrensing i det vidare prosjektengasjementet frå SIS Avklare framdriftsplan mellom prosjektet og SIS planarbeid Avklare «heimelekse» til neste prosjektsamling

25 Heimelekse Neste samling: Gjennomgang av korleis vurdere sårbarheit for lokale klimagassutslepp Heimelekse til neste samling: Analysere den direkte og indirekte lokale sårbarheita for klimaendringar