STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/13 Sak 2/13 Sak 3/13 Sak 4/13 Sak 5/13 Sak 6/13 Sak 7/13 Sak 8/13 GODKJENNING AV EIENDOMMER MED FRITAK I HENHOLD TIL EIENDOMSSKATTELOVENS 7C FOR 2013 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER FELLES IKT-STRATEGI FOR 3-1-KOMMUNENE GODKJENNING AV AVTALE MED EIDSIVA VANNKRAFT VEDR. HOLSFOSSEN KRAFTVERK ETABLERING AV KNUTEPUNKT FOR LANGSUA NASJONALPARK - TILLEGGSBEVILGNING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - VÆRSKEI KAFE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 232 Arkivsaksnr.: 13/13 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/13 Formannskapet Saksbehandler: Marit Bråten Homb GODKJENNING AV EIENDOMMER MED FRITAK I HENHOLD TIL EIENDOMSSKATTELOVENS 7C FOR 2013 Vedlegg: 2013 Oversikt over eiendommer med fritak etter eiendomsskattelovens 7c) for inkl. delvis fritak. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at formannskapet godkjenner at eiendommer på vedlagt oversikt skal få fritak i henhold til eiendomsskattelovens 7c) for SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret har vedtatt at i Gausdal skal nybygde boliger gis fritak for eiendomsskatt i 5 år med hjemmel i eiendomsskattelovens 7c). I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2013 vedtok kommunestyret i sak 73/12 å delegere myndighet til formannskapet når det gjelder å godkjenne de eiendommene som skal ha slikt fritak. Det siteres fra vedtaket: «4.. I henhold til 7c) er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2013 i samsvar med dette vedtaket.» Oversikten over de eiendommene i Gausdal som omfattes av dette fritaket i 2013 er nå ferdigstilt og legges med dette fram for formannskapet til vedtak. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det gis fritak for eiendomsskatt i 2013 i henhold til eiendomsskattelovens 7 c) for de eiendommer som framgår av vedlagt oversikt over nybygde boliger med fritak i 5 år. Side 2 av 19

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 233 Arkivsaksnr.: 12/1612 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I SATSER Vedlegg: Dokumentasjon på beregning av satser for driftstilskudd og kapitaltilskudd Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Detaljbudsjett barnehager i Gausdal. SAMMENDRAG: Det foreslås å vedta satser for 2013 for små og store barn i tilskudd til likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunene har overtatt finansieringsansvaret for barnehagesektoren i Norge. Dette medfører at kommunen skal gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene ut fra forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (heretter benevnt forskriften). Tilskuddssatsene vil være ulike fra kommune til kommune, da intensjonen med ordningen er at tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene skal gjenspeile utgiftsnivået i den enkelte kommunes barnehager. Tilskuddssatsene for 2013 skal i henhold til forskriften være vedtatt innen utgangen av januar. Etter at regnskapsresultatet for de kommunale barnehagene for 2013 er klart i 2014, skal det foretas en beregning som viser hvor mye det faktisk har kostet. Ut fra dette vil det foretas en etterberegning av eksakte satser for 2013 og tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene vil bli beregnet endelig. Sats for driftstilskudd. I 2013 skal kommunen minst gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene tilsvarende 92 % av kommunalt tilskudd på våren og 94 % av kommunalt tilskudd på høsten (snitt for året er 92,83 %). Dersom den ikke-kommunale barnehagen i 2012 fikk høyre tilskudd enn minstesatsen, skal dette være minste tilskuddssats for den barnehagen også i Kommunen er ikke pliktig til å gi tilskudd høyere enn 100 % av det en kommunal plass koster. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene i samsvar med forskriftens 4 og 5 vedrørende tilskudd til dekning av drifts- og kapitalkostnader. Når det gjelder driftstilskuddet skal det beregnes og vedtas egne satser for små og store barn. I 2013 er det bestemt (jmf vedtatte retningslinjer) at det skal være to telletidspunkt i Gausdal, det vil si og (med virkning fra ). Side 3 av 19

4 Sak 2/13 Ut fra antall barn i kommunens barnehager per , budsjettert antall barn per samt kommunens budsjett til drift av barnehager er det beregnet følgende satser for 2013 : Ordinære barnehager Gausdal Nasjonale satser Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Kapitaltilskudd Disse satsene er noe lavere enn det som ble antatt da foreløpige satser for 2013 ble lagt fram sammen med budsjettet for Årsaken til dette er i hovedsak at de presiseringer som er kommet i forhold til hvordan små og store barn skal telles er tatt til følge. Når det gjelder tilskudd til familiebarnehage må kommunen benytte seg av nasjonale satser da kommunen ikke har egne familebarnehager. Satsene for 2013 vil dermed være slik: Familiebarnehager Gausdal Nasjonale satser Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Kapitaltilskudd VURDERING: De foreslåtte satsene for 2013 er ca 8-9 % høyere enn satsene for Den viktigste årsaken til dette er økte lønns- og pensjonsutgifter. I tillegg er det lagt inn noe økte midler til å fornye lekeapparater ved et par barnehager. Det er også lagt inn midler til å kunne starte omgjøring av assistentstillinger til førskolelærerstillinger i tråd med krav i barnehageloven til antall førskolelærere per barn. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det fastsettes følgende satser for drifts- og kapitaltilskudd for ordinære ikkekommunale barnehager i Gausdal for 2013: Små barn kr ,- Store barn kr ,- Kapitaltilskudd kr 6.180,- 2. Den ikke-kommunale familiebarnehagen i Gausdal vil motta tilskudd ut fra nasjonale satser. For 2013 er de som følger: Driftstilskudd små barn kr Driftstilskudd store barn kr Kapitaltilskudd kr Side 4 av 19

5 Gausdal kommune 5 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/53 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Lars Erik Lunde FELLES IKT-STRATEGI FOR 3-1-KOMMUNENE Vedlegg: Utkast til felles IKT-strategi Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Felles IKT-Handlingsplan SAMMENDRAG: Denne saken gjelder etablering av felles IKT-strategi for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Kommunene har i 3-1 IKT-samarbeidet utviklet en felles IKT-strategi og handlingsplan som et fundament for felles IKT-satsing i perioden IKT-strategi er basert på felleselementer fra de kommunevise IKT-strategier og skal være førende for hvilke felles satsningsområder som prioriteres SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner har hatt et formalisert IKT-samarbeid siden 2003, som del av 3-1-samarbeidet. IKT-samarbeidet har vært en avgjørende suksessfaktor i forhold til de fellesprosjekter som er etablert og gjennomført i regi av 3 1 samarbeidet. Standardisering av teknologisk plattform og fagsystemer har bidratt til en betydelig forenkling og effektivisering av tjenesteproduksjonen i de tre kommunene, og av samarbeidet mellom kommunene. I innledende faser av 3-1 samarbeidet var det viktig å bygge opp felles grunnsystemer for den interne tjenesteproduksjon, som lønn-, regnskap-, innfordringssystemer etc. Fokus for videre IKT-utvikling i regionen er gradvis vridd i retning av ekstern tjenesteproduksjon og samhandling med publikum. Målet har vært og er fortsatt at IKT skal bidra til å understøtte tjenesteproduksjonen og bedre tjenestene til publikum. Det er et mål at kvaliteten på den digitale kommunikasjon med innbyggerne skal være så god at den øker innbyggernes brukertilfredshet og kommunenes omdømme i befolkningen. Dette utløser et behov for nedfelte strategier og satsingsområder. Målsettingen med IKT er at IKT skal understøtte kommunens tjenesteproduksjon og muliggjøre nye og bedre tjenester. Gjennom prosesser i den enkelte kommune er det gitt innspill til felles regionale IKTstrategier. Forslaget som nå fremmes baseres i hovedsak på prinsippene nedfelt i gjeldende strategiplan for , men hensyntatt kunnskap om dagens IKT-utvikling og en forståelse av framtidas IKT-behov. Forslaget har vært drøftet og behandlet i kommunenes felles IKT-styre og med kommunenes kundekontakter. Regional rådmannsgruppe drøftet og tok stilling til strategien i oktober Side 5 av 19

6 Sak 3/13 Felles IKT-strategi beskriver: 1. samarbeidets felles overordnede strategiperspektiv (prinsipper og visjoner som skal legges til grunn for IKT-utviklingen) 2. samarbeidets felles satsingsområder (områder som kommunene ønsker å fokusere på når det gjelder IKT-utviklingen i planperioden). Det er fastsatt syv felles strategiperspektiv, disse er gevinstrealisering kompetanseheving kunde-/bestillerrollen teknologi innbyggerperspektiv informasjonssikkerhet samarbeid Disse strategiperspektivene danner grunnlaget for samarbeidets felles satsingsområder for perioden Satsingsområdene er rettet både internt og eksternt, med størst vekt på et innbygger- og brukerperspektiv. Områdene er Læringsperspektivet i skole og barnehage Tjenester på nett, herunder innsyn og saksbehandling Vedlikehold og utnyttelse av eksisterende systemer Intern informasjon og kommunikasjon Økt bruk av IKT-støtte og teknologi innenfor pleie- og omsorgssektoren (PLO). Både strategiene og satsingsområdene er knyttet opp mot kommunenes visjoner og mål, og er også relatert til Kommunenes Sentralforbunds (KS) målsettinger for IKT-satsing i kommunene, gjennom dokumentet ekommune Strategiplanen er førende for kommunenes ambisjoner og satsing på IKT-området. Økonomiske forutsetninger for gjennomføring av strategien fastlegges i forbindelse med budsjettprosessen i den enkelte kommune. VURDERING: IKT er i dag et viktig og naturlig arbeidsverktøy i alle kommunale virksomheter, og et verktøy for utvikling og fornying av tjenesteproduksjonen. Det er en forutsetning at IKT-satsingen er synkronisert med kommunenes øvrige planer slik at man sikrer at IKT støtter opp under og bidrar til realisering av disse planene. Den enkelte kommunes satsing er ivaretatt i de kommunevise IKT-strategier, men på områder der kommunene har sammenfallende fokusområder er det naturlig med felles satsninger for å ivareta gevinstpotensialet som ligger i å samarbeide om tiltak. Det er dette felles IKT-strategi skal samle og forankre. Satsingsområdene er rettet både internt og eksternt, men med størst vekt på et innbygger- og brukerperspektiv. Kommunene har utarbeidet nye nettsider og lagt til rette for økt Side 6 av 19

7 Sak 3/13 samhandling med kommunenes innbyggere gjennom elektroniske selvbetjeningsløsninger. Videreutvikling av disse løsningene blir viktige satsinger i planperioden. Kommunene i regionen har initiert og gjennomført et banebrytende utviklingsarbeid i forhold til de utfordringer kommunene står overfor i forbindelse med samhandlingsreformen på IKTsida. En ny plattform bestående eksempelvis av en felles pasientjournal muliggjør blant annet en sømløs og effektiv pasientflyt mellom de samarbeidende kommunene i helseregionen. Disse investeringene gir blant annet et godt grunnlag for senere å kunne ta i bruk ytterligere ny teknologi til beste for pasienter, pårørende og ansatte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til det framlagte forslag til felles IKT-strategi for 3 1- kommunene. 2. Gjennomføring av felles IKT-strategi tas stilling til i tilknytning til de årlige budsjettbehandlingene i kommunene. Side 7 av 19

8 Gausdal kommune 8 Ark.: S11 Arkivsaksnr.: 08/8 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte GODKJENNING AV AVTALE MED EIDSIVA VANNKRAFT VEDR. HOLSFOSSEN KRAFTVERK Vedlegg: Forslag til avtale Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ksak 64/09 Konsesjonssøknad for rehabilitering og utvidelse av Holsfossen kraftverk Konsesjonssøknad og konsesjonsvilkår m.m. SAMMENDRAG: Ved kommunens behandling av konsesjonssøknad om opprustning av Holsfossen kraftverk i 2009 satte kommunen en del vilkår som de ønska oppfylt, og at det skulle inngås ei avtale mellom utbygger og kommunen. Det er framforhandla avtale som innebærer at kommunen får utbetalt et engangsbidrag på kr som skal brukes til kompenserende tiltak spesielt innen fiske og friluftsliv. Avtala tilrås godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Konsesjonssøknad for rehabilitering og utvidelse av Holsfossen kraftverk ble behandla av kommunestyret i møte den (sak 64/09). Kommunestyret uttalte seg positivt til dette, basert på noen forutsetninger som en forutsatte oppfylt. Vedtaket var: 1. «Gausdal kommune stiller seg positiv til rehabilitering og utvidelse av Holsfossen kraftverk. 2. Følgende forutsetninger forutsettes oppfylt: a. Det innføres minstevassføring minst på samme nivå som foreslått i søknaden, men med sommervassføring fra 1. mai. b. Slipp av «lokkeflom» for storørreten som foreslått i søknaden. c. Biotopforbedrende tiltak mellom Holsfossen og utslipp fra kraftverket, som foreslått i fiskerapport. d. Istandsetting og sikring av badeanlegg i øvre del av inntaksmagasinet. e. Økonomiske bidrag til tiltak for allmenne interesser. f. Økonomisk bidrag til Gausdal kommune. 3. Det innledes forhandlinger med Eidsiva Vannkraft AS om disse forutsetningene, som forutsettes gjennomført før konsesjonssøknaden blir sluttbehandla.» Kommunen tok opp dette umiddelbart med utbygger for å gjøre de kjent med våre forutsetninger og utarbeiding av avtale, uten at en kom fram til noe konkret resultat på det tidspunktet. Side 8 av 19

9 Sak 4/13 Konsesjon for arbeidet ble gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den Utdrag fra konsesjonen i forhold til de forutsetningene kommunen foreslo: a. Sommervassføring: Perioda for minstevassføring ble endra fra å starte 30. juni til å bli fra 15. mai. b. Lokkeflom: Stopp i kraftverket i til sammen 7 døgn i perioda , eksakt tidspunkt fastsettes av fylkesmannen. Fylkesmannen kan ta opp bestemmelsen om ekstra vannslipp etter 5 år dersom undersøkelser viser at slipp i andre perioder kan være mer hensiktsmessig. c. Biotopforbedrende tiltak: Krav om at det utarbeides detaljerte planer inkludert biotopjusterende tiltak tilsvarende det som er skissert i søknaden. Avtale Siden har kommunen hatt flere møter med Eidsiva Vannkraft for å komme fram til en avtale. Det er nå utarbeidet et forslag til avtale, som Eidsiva Vannkraft og administrasjonen er omforent om (sjå vedlegg). Det viktigste punktet for kommunen er: Kommunen får et engangsbidrag på kr til kompenserende tiltak. Tiltak som har vært vurdert er: Sikring og merking av turstier Tilgang til bademuligheter. Holen gard Kommunen har avtale med Holen gnr. 228 bnr. 1 fra Denne gjelder bruk av veger og stier i området for allmennheten, tillatelse til skilting m.m. Kommunen har også tatt på seg ansvar for vedlikehold, sikringstiltak i forbindelse med brua over elva m.m. Eidsiva har opplyst at de nå har tatt på seg forpliktelser vedr. Holsbrua gjennom ny avtale mellom Eidsiva og Holen. Etter som disse avtalene griper inn i hverandre, har kommunen foreslått å reforhandle vår avtale med Holen samtidig, men grunneier har bedt om noe mer tid før dette blir avklara. VURDERING: Det er beklagelig at prosessen fram til avtale har tatt lang tid. Konkret har dette imidlertid små konsekvenser. Konsesjonsvilkår fastsettes av NVE, og de var kjent med kommunens ønsker ved behandlinga. Vi har heller ikke spesielle motforestillinger mot de tillatelser og vilkår som er satt. Utbygger har tidlig signalisert at de er villige til å gi noe tilbake til kommunen i forbindelse med utbygginga. Kommunestyrets vilkår 2d om opprustning av badeplass ovafor Holsfossen har de kommet til er sikkerhetsmessig betenkelig. De kommer trolig ikke til å forby bading på privat område, men de kan ikke medvirke til at dette blir en offentlig tilrettelagt badeplass. Etter forhandlinger har partene kommet til at Eidsiva utbetaler et engangsbeløp på kr til kommunen som et økonomisk grunnlag for kommunen til å gjennomføre avbøtende tiltak. I avtala er det forslag til hva dette kan være, men Eidsiva har i møtene gitt uttrykk for at de ikke setter spesielle forutsetninger for hva eller hvor disse midlene brukes. Vi er enige om at hovedformålet er tiltak for fiske og friluftsliv. Her er eksempler på tiltak som administrasjonen mener disse midlene kan brukes til: Sikring og merking av turstier Opprusting av badeplasser Side 9 av 19

10 Sak 4/13 Tiltak for å bedre forholda for fisken og for å utnytte fiskemulighetene Informasjonstiltak om fiske og friluftsliv Tiltak i nærområdet der utbygginga skjer har høg prioritet, men tiltak andre steder innen disse formålene kan også dekkes av midlene. Administrasjonen foreslår at midlene blir satt på fond for å brukes etter behov. Rådmannen gis fullmakt til å disponere midlene. Administrasjonen tilrår at avtala godkjennes. Revisjon av avtala med Holen bør gjøres slik at vår avtale harmonerer med de forpliktelsene som Eidsiva Vannkraft har tatt på seg. Rådmannen bør gis fullmakt til å godkjenne slik avtale. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til avtale med Eidsiva Vannkraft AS om tiltak for allmenne interesser i forbindelse med opprustning og utvidelse av Holsfossen kraftverk. 2. Engangsbidraget disponeres i samsvar med saksutredninga. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå revidert avtale med Holen gnr. 228 bnr. 1om allmennhetens bruk av veger og stier samt kommunens forpliktelser i forbindelse med dette. Side 10 av 19

11 Gausdal kommune 11 Ark.: K12 Arkivsaksnr.: 12/1442 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte ETABLERING AV KNUTEPUNKT FOR LANGSUA NASJONALPARK - TILLEGGSBEVILGNING Vedlegg: Tegning Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Brev fra Miljøverndepartementet den SAMMENDRAG: Miljøverndepartementet har bestemt at knutepunktet for Langsua nasjonalpark plasseres i Gausdal. Dette innebærer at nasjonalparkforvalter og oppsyn fra Statens Naturoppsyn plasseres her. Gausdal fjellstyre og avdelingsleder for Kittilbu Utmarksmuseum ønsker å være en del av dette fagmiljøet. Etableringa skal skje i de gamle biblioteklokalene i kommunehuset. Kostnaden er nå kalkulert til kr. 2,0 millioner.. Det er behov for ei tilleggsbevilgning på kr , som tas fra kraftfondet. Årlig kapitalkostnad vil bli inndekka ved leieinntekter. SAKSOPPLYSNINGER: Langsua nasjonalpark ble oppretta 11. mars Den 12. september 2012 fastsatte Miljøverndepartementet at knutepunktet plasseres i Gausdal. Gausdal kommune har over lengre tid jobba for at knutepunktet skulle plasseres i Gausdal. Randsfjordmuseene AS avd. Kittilbu Utmarksmuseum gjorde en stor innsats ved å være med og utvikle konsept for innhold i utstilling og informasjon ved knutepunktet og på utmarksmuseet. Miljøverndepartementet har lagt vekt på at knutepunktet skal være en del av et større fagmiljø. Dette har vi lykkes med ved at følgende skal ha kontor i knutepunktet: Nasjonalparkforvalter for Langsua ansatt hos Fylkesmannen og sekretær for nasjonalparkstyret Nasjonalparkoppsyn for Langsua ansatt hos Statens Naturoppsyn Rovviltoppsyn for Gudbrandsdalen ansatt hos Statens Naturoppsyn Gausdal fjellstyre to medarbeidere (flyttes fra Vestre Gausdal) Randsfjordmuseene AS avdelingsleder for Kittilbu Utmarksmuseum I tillegg er det to kontor for kommunens servicetorg, slik som i dag. Dette betyr at det blir flere funksjoner og kontorer enn det vi i utgangspunktet regna med. Planlegging av dette kontorlandskapet er gjort i tett samarbeid med de nye brukerne, og med Arild Sletten i Plan og Prosjekt AS som arkitekt (sjå vedlegg). Side 11 av 19

12 Sak 5/13 De viktigste tiltaka som skal gjøres for å etablere knutepunktet er: Bygging av 8 kontor Møterom Nødvendig oppgradering av ventilasjon, elektro og tele/data Golvbelegg Maling Etablering av brannskille mellom kafeen og ombyggingsarealet (det gamle brannskillet er tidligere revet og ikke gjenoppbygd). Et større areal er reservert for nasjonalparkinformasjon og utstilling. Istandsetting av dette arealet er inkludert i arbeidet, men ikke kostnader med å lage utstillinga. Planlegger av dette starter nå som nasjonalparkforvalter er tilsatt. Det bygningsmessige arbeidet skal ut på anbud, slik at endelig kostnad får en etter at tilbudene er innkommet. Det er gjort et kostnadsoverslag som viser en totalkostnad på kr. 2,0 millioner. I budsjettet for 2012 var det avsatt et beløp på kr til investeringa, og beløpet er videreført i Kommunen har søkt om og fått tildelt et tilskudd på kr fra Direktoratet for naturforvaltning. Det mangler således bevilgning av kr for å ha fullfinansiert arbeidet. VURDERING: Det er veldig gledelig at knutepunktet for nasjonalparken ble plassert i Gausdal. Vi synes også at dette var naturlig, bl.a. fordi kommunen har nesten halvparten av vernearealet og er en viktig innfallsport til nasjonalparken. At det blir flere fagstillinger i det nye miljøet ser vi som positivt. Dette vil samla bli et veldig sterkt fagmiljø som gir gode utviklingsmuligheter i forhold til å generere ny aktivitet og nye tiltak. Det er gledelig at fjellstyret og Kittilbu vil være med i dette fellesskapet, og at det er kommet til ytterligere en oppsynsstilling fra Statens naturoppsyn. At investeringene ville bli vesentlig større enn kr har vært klart lenge, men etter som en ved budsjettarbeidet i høst ikke hadde kostnadsoverslag så valgte en å avvente bevilgning. Det er veldig gledelig at Direktoratet for naturforvaltning har bevilga kr til etableringa. Tilleggsbevilgning er nødvendig for å gjennomføre de forpliktelsene vi har tatt på oss som sted for knutepunktet. Dette gir også ei veldig god opprustning og framtidig bruk av det gamle bibliotekarealet. Investeringa vil også gi årlig inntening gjennom leieinntekter. Leiekontrakter er ikke inngått enda, men det forventes leieinntekt for lokalene på ca kroner. Dette gir god inndekning på investeringskostnadene. Administrasjonen tilrår at investeringa finansieres fra kraftfondet. Eventuell kompensasjon for merverdiavgift føres tilbake til fondet. Side 12 av 19

13 Sak 5/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Til ombygging av areal til knutepunkt for Langsua nasjonalpark i kommunehuset bevilges det kr. 1,2 milion. Dette finansieres med bruk av kraftfond. Eventuell refusjon momskompensasjon medfører lavere bruk av fond. 1. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2013: prosjekt kr prosjekt kr Side 13 av 19

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 140 Arkivsaksnr.: 13/39 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/13 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - PLANPROGRAM TIL OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunal planstrategi SAMMENDRAG: Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel bygger på den vedtatte kommunale planstrategien. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker, før det legges fram for kommunestyret for endelig vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok kommunal planstrategi i sak 32/12 den Neste steg i utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel er planprogram. Grunnlaget for planprogrammet er lagt i den kommunale planstrategien. Hovedpunkt i planprogrammet er formål med arbeidet, organisering, prosess og medvirkning, og behov for utredninger og prosess. Prioritering av fokusområder er gjort gjennom planstrategien. I tillegg foreslås det å ta inn et kapittel om beredskap, og at gjennomgående perspektiv skal være bærekraftig utvikling og folkehelse. Det legges opp til brei prosess ved utarbeiding av planen, der alle interesserte kan medvirke. Det skal være egne temagrupper for hvert av fokusområdene. Forslag til planprogram blir lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Ved høringa ønsker vi bl.a. synspunkter på behov for utredninger og prosesser. Etter høringa vil forslaget bli revidert og lagt fram for endelig godkjenning av kommunestyret den 21. mars. For å rekke dette er det viktig at høringsfristen blir overholdt. VURDERING: Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil pågå også i løpet av høringsperioda. Formannskapet bes drøfte hvordan de ønsker at den politiske medvirkninga skal legges opp. Side 14 av 19

15 Sak 6/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Side 15 av 19

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 12/1605 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 7/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2013 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningsliner for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2012 er på kr Renteoppteninga på næringsfondet for 2012 er kr Konsumprisindeksen har gått opp med 1,1 prosent fra november 2011 til november 2012 (indeksen for desember er ikke klar enda når dette skrives). Indeksøkningen tilsvarer kr av fondsverdien som var kr pr Realrenteoppteninga blir da kr Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2012 kr Realrenteopptening kr Totalt disponibelt for bruk i 2013 kr Gjennom vedtatt budsjett for 2013 er følgende disponert: Turistinformasjon kr Gausdal Næringstorg/Gausdal Næringsforum kr Tilskudd friluftstiltak investeringer løypenett kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Tiltakskonto kr Sum disponert kr Side 16 av 19

17 Sak 7/13 Totalt disponibelt for bruk i 2013 kr Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2013 kr VURDERING: Konsesjonsavgifta er den samme som forrige året. Realrenteopptening er noe mindre enn i 2011 Gjenstående disponibelt beløp for 2013 er likevel en del mer enn foregående år. Dette har bl.a. sammenheng med at bevilgninga til Q-Meieriene ble avslutta i I tråd med tidligere praksis foreslår vi at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningsliner for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Administrasjonen foreslår at de midlene som blir inndratt i løpet av året samt gjenstående av ramma fra foregående år, blir overført til bruk i Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2013, jfr. vedtatte vedtekter og retningsliner. 2. Ubrukte midler i 2012 og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. 3. Det blir gjort slik budsjettendring: Tilskudd fra næringsfond økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 17 av 19

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 13/26 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/13 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - VÆRSKEI KAFE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad registrert den SAMMENDRAG: Sølvi Rønning og Arne Møllerstuen har kjøpt Værskei kafe og tatt over drifta der. De skal gjennomføre større påkostinger spesielt på kjøkkenet, samt markedsføring. Det tilrås et tilskudd fra næringsfondet på kr SAKSOPPLYSNINGER: Sølvi Rønning og Arne Møllerstuen har kjøpt Værskei kafe, og vil videreutvikle virksomheten der. De vil satse mer på matservering som rømmegraut, spekemat, kål, pizza, og har fått løyve til servering av øl-, vin og brennevin. Åpnngstida vil bli vesentlig utvida. Spesielt kjøkkenet vil få ei større oppgradering. for å forenkle arbeidet og gi mulighet for matservering i tråd med krav fra Mattilsynet. Markedsføring vil også bli prioritert i den første perioda. Økonomi Formål Beløp Maks. tilskudd % Maks. tilskudd Investering % Innredning Utstyr, maskiner Kontorutstyr Egeninnsats Bedriftsutvikling - Profilering - Markedsføring % Sum Tiltaket er planlagtt finansiert slik: Egeninnsats Egenkapital Tilskudd Kjøp av kafeen er finansiert med lån. Side 18 av 19

19 Sak 8/13 Driftsbudsjettet viser et lite overskudd i første driftsår etter at investeringene er foretatt, før det tas ut lønn. Søkerne har ikke mottatt økonomisk støtte fra næringsfondet tidligere. VURDERING: Værskei kafe er nærmest en institusjon i Vestfjellet. Den har lange tradisjoner og betyr mye for mange brukere av fjellet. Det er derfor veldig positivt at det blir videreføring av drifta når de gamle driverne gir seg. Påkostingsbehovet er relativt stort etter som det nå også skal satses på matservering. Sammen med kjøp av bygget så blir det stort kapitalkrav i startfasa. Budsjettet viser at det blir lite igjen for arbeidsinnsatsen, så det er viktig å ha kontroll på kostnadssida og øke omsetninga etter hvert i forhold til det budsjettet viser. Det kan stilles spørsmål ved å gi et vesentlig tilskudd til virksomhet som viser såpass svakt driftsresultat. Men ut fra samtaler og planer for virksomheten har vi tro på at driverne kan få større omsetning og bedre økonomi enn det som er vist. Administrasjonen ser det også som viktig å bidra til å opprettholde et tradisjonelt serveringssted i Vestfjellet, som har stor betydning for turistene og andre brukere av fjellet. Omsøkt beløp er vesentlig større enn det vi har tradisjon for å gi ved slike etableringer. Ut fra ei heilhetsvurdering tilrår administrasjonen at det blir gitt et tilskudd på kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Værskei kafe innvilges et tilskudd på inntil kr til investeringer og markedsføring. 2. Det blir gjort slik endring i budsjettet for 2013: Tilskudd fra næringsfondet økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 19 av 19