RAPPORT nr Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya

Transkript

1 RAPPORT nr Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya av Geir Helge Systad, Ingar Jostein Øien og Stein Ø. Nilsen NINA Arktisk økologi Oktober 2003

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. RAPPORT nr gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark/NINA Tromsø ISSN: Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatterne: Geir Helge Systad (cand. scient.) er ansatt som forsker ved NINA Tromsø, enhet for arktisk økologi. Spesialkompetanse innen atferdsøkologi, kartlegging av biologisk mangfold, konsekvensutredninger, fjernanalyser og GIS. Han har utført overvåkning, kartlegging og forskning på fugl og naturmiljø i Finnmark siden Ingar Jostein Øien (dr. scient.) er ansatt som fagkonsulent i Norsk Ornitologisk Forening ved NOFs sekretariat i Trondheim. Spesialkompetanse innenfor generell økologi og atferdsøkologi. Han har koordineringsansvaret for NOFs bevaringsrettede prosjekter, samt forsknings- og utredningsprosjekter. Han har arbeidet med overvåking, kartlegging og forskning på fugl i Finnmark siden Stein Ø. Nilsen (cand. scient.) var under arbeidet med denne utredningen ansatt ved Universitetet i Tromsø. Spesialkompetanse på våtmarksfugl, sjøfugl og konsekvensutredninger. Han har arbeidet med overvåking, kartlegging og forskning på fugl i Finnmark siden 1991, og har vært spesielt engasjert i arbeidet med kartlegging av fjellmyrløper i Finnmark. Han er nå ansatt som viltforvalter hos Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Forsidebilde: Elveskille i Komagelvdalen. Foto: Geir Helge Systad, NINA

3 Sammendrag Systad, G.H., Øien, I.J. og Nilsen, S.Ø Zoologisk kartlegging innenfor utvalgte områder på Varangerhalvøya, Finnmark. Rapport til Fylkesmannen i Finnmark. Kartleggingen viser at Varangerhalvøya har en rik og interessant våtmarksfauna, med flere sjeldne rødlistearter. Faunaen er enestående i Norge, med mange innslag av østlige og arktiske arter. Eksempler på dette er dverggås, sædgås, dvergsnipe, sotsnipe og fjellmyrløper med flere. Forekomstene av gjess og vadere i sentrale deler av Bergeby- Jakobselvdalen gjør området svært viktig. De høyereliggende områdene har en fattigere fauna, men viktige arter som fjellrev bruker disse områdene. I området øst for Jakobselvdalen er det konkrete funn av aktive fjellrevhi, noe som gjør dette området viktig. Flere av de aktive fjellrevhiene er imidlertid utenfor undersøkelsesområdet, på sentrale deler av Varangerhalvøya. Forekomstene av bl.a. smålom, storlom og svømmesnipe i området mellom Komagvær og Oksevatn tilsier at dette området er svært viktig. Forekomstene av mytende og rastende andefugl i Persfjorden gjør dette området svært interessant, og klassifiseres også som svært viktig. De indre områdene mellom Komagvær og Persfjorden virker fattigere og er uprioritert av oss, men det er nokså høy aktivitet av fjellrev i dette området, selv om det er registrert få hi med yngling her. Oksevatn er klassifisert som viktig pga. storlom i vatnet. Komagelvdalen er ikke så godt undersøkt som Bergeby- Jakobselvdalen, men faunaen virker mindre rik, og er i denne sammenhengen klassifisert som viktig. Det er registrert 17 hilokaliteter fra Bergebydalen og østover på Varangerhalvøya. Hi med påvist yngling de 10 siste årene ligger primært i høyereliggende og indre deler av Varangerhalvøya. I tillegg er det høy aktivitet av fjellrev nokså nært kysten fra Skallelv og nordøstover mot Persfjorden. De fleste av de kjente hiene i dette området er imidlertid ikke aktive. Totalt sett innehar Varangerhalvøya internasjonalt svært viktige bestander av fjellrev og våtmarksfugl. 1

4 Forord I forbindelse med planene om opprettelse av nasjonalpark på Varangerhalvøya, fikk NINA i Tromsø i oppdrag av Fylkesmannen i Finnmark å utarbeide en statusrapport om kunnskapsnivået for flora og fauna. Denne rapporten var ferdigstilt våren 2002, og inneholdt også anbefalinger om supplerende undersøkelser. NINA fikk på bakgrunn av dette oppdrag om å gjennomføre zoologiske registreringer i ulike våtmarksområder innenfor planleggingsgrensen for nasjonalparken. Dette arbeidet ble gjort juli I tillegg er det innhentet opplysninger fra en befaring i 1991 samt opplysninger fra Naturbasen, Fjelltjenesten og noen andre kilder. Vår kontaktperson hos Fylkesmannen har vært Ørjan W. Jenssen. Geir Helge Systad Tromsø, oktober

5 Innhold SAMMENDRAG...1 FORORD INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE METODER OG MATERIALE OMRÅDER osken til midt på Oarddojávri Trekant fra Komagvær/Komagdalen og nordøstover til Oksevatnet / Barvikmyran / Persfjorden Komagdalen METODE Registrering av mytende gjess RESULTATER BERGEBY-JAKOBSELVDALEN (A1-A7) Delområdene rundt osken (A1, A2) Østsiden av Jakoselvdalen (A3, A7) Bergebyvannet til Emetoaivi/Kjerringhaugen (A5) Bergebyvannet - Oarddojávri (A6) KOMAGDALEN (C1-C2) KOMAGDALEN-PERSFJORDEN (B1-B5) Komagvær-Oksevatnet (B5) Formyra/Anne-Sofiemyra NNV av Kiberg (øst for B5) Svartnes (Vardø), Oksevatnet, Oksevasshøgda (B4) Persfjorden med Austerelva (B1, B3) DISKUSJON ROVFUGL OG ARTER PÅVIRKET AV SMÅGNAGERSYKLUSENE VANN- OG VÅTMARKSFUGL DVERGGÅS OG SÆDGÅS KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 ARTSLISTE FUGL OG PATTEDYR

6 1 Innledning I Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Miljøverndepartementet ) foreslås det å opprette en nasjonalpark på Varangerhalvøya. Bakgrunnen er ønsket om å sikre et område som kanskje er det mest arktisk pregede naturområdet i Skandinavia. Denne rapporten presenterer primært resultatene av en feltundersøkelse i avgrensede deler av Varangerhalvøya sommeren 2002, men tidligere informasjon er også tatt med. Arbeidsgrensene for nasjonalparken er gitt av Fylkesmannen i Finnmark. På oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark utarbeidet NINA våren 2002 en rapport som redegjorde for eksisterende kunnskap om fauna og flora i den foreslåtte nasjonalparken. I denne rapporten ble det presentert forslag til oppfølgende feltundersøkelser for å supplere eksisterende kunnskap. Fylkesmannen foreslo så et utvalg av disse feltundersøkelsene. I tråd med disse forslagene ble NINA Tromsø engasjert av Fylkesmannen i Finnmark til å foreta faunaregistreringer på Varangerhalvøya sommeren Utfyllende zoologiske undersøkelser ble utført i to områder og en grov undersøkelse i et tredje område. Undersøkelsene skulle være spisset mot gruppene vadefugl / vannfugl og mot rødlistearter ellers som fjellrev, snøugle, jaktfalk, kongeørn mv. I tillegg skulle det gis en vurdering av verneverdi for de undersøkte områdene. Denne rapporten gjør rede for resultatene fra dette registreringsarbeidet. Områdene som er undersøkt omfatter Bergeby- og Jakobselvdalen, Komagelvdalen og området Komagelvdalen-Persfjord. Feltarbeidet ble delt i flytelling av mytende gjess og kartlegging av våtmarksfugl på bakken. Det ble i tillegg innhentet data fra en befaring i området gjort av Ingar Jostein Øien og Thomas Aarvak i 1991 i området ved osken. Indre deler av Bergeby- og Jakobselvdalen ble ikke undersøkt etter planen Konkrete funn av rødlistede arter følger i egen koordinatfestet tabell til Fylkesmannen i Finnmark (unntatt offentlighet). 4

7 2 Områdebeskrivelse Varangerhalvøya i Naturbasen: Arktisk preget område med flere særtrekk i landskap, flora og fauna. Flere interessante dalfører: Syltefjorddalen med rik bjørk- og viersumpskog. Komagdalen og Skallelvdalen har mange spor fra isavsmeltningsperioden og innslag av sumpvierskog. Vestsiden av Jakobselvdalen har store myrer og våtmarker som er rike hekkeområder for våtmarksfugl. De høyereliggende områdene er dominert av store blokkmarker. Litteratur: Alm, T. og M. Iversen Botanisk befaring på den sentrale delen av Varangerhalvøya. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Upubl. Fylkesmannen i Finnmark Ajourført november Verna og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr sider + kart. NOU 1986:13. Ny landsplan for nasjonalparker. Miljøverndepartementet. St.meld. nr. 62. ( ). Ny landsplan for Nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet. Strann, K.-B. & Nilsen, S Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr Den foreslåtte nasjonalparken på Varangerhalvøya dekker et areal på ca km 2 og berører Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord kommuner. Området dekker de naturgeografiske regionene Øst-Finnmarks kystregion og Finnmarks submaritime bjørk-furuskogsregion (Miljøverndepartementet ). I boka Fjellnorge, fra Trollheimen til Svalbard står følgende beskrivelse: Varangerhalvøya er det mest arktisk pregede naturområdet i Skandinavia, og har en særegen gold og urørt atmosfære Varangerhalvøya er som et enormt, velvet skjold ut mot Nordishavet. Fra Varangerfjorden på innsiden stiger landet nærmest umerkelig mot Langryggen, Kjøltindan og Skipskjølen, alle navn som forteller noe om terrenget. (fra s , Lauritzen og Ryvarden 2001). Halvøya er et arktisk preget område med flere særtrekk i flora, fauna og landskap. Faunaen har innslag av arktiske og østlige arter. Områdene langs Varangerfjorden i sør er skogkledd med fjellbjørk. Som beskrevet i Norges Nasjonalparker (Ryvarden 1997), stiger landet langsomt nordover og ender i noe av det mest arktiske terrenget vi har på fastlandet i Norge. Jakobselvdalen er vid med store myr- og vierkrattområder ovenfor skogbeltet. Komagdalen i øst er arktisk preget, med vide, grunne bekker og elver i lange loner og større myrpartier omgitt av slake heier. Langs elvene er det lave vierkratt. Syltefjorddalen er frodig med fjellbjørk og vierkratt et godt stykke oppover mot Oarddojávri. Dalene i nordøst er forrevne og arktisk preget. Store områder er skogløse, og dekket av hei, vidstrakte myrer og blokkhav. Nord for linjen Komagdalen-Trollfjorden er det innslag av dolomitt i berggrunnen, som gir gode forhold for plantelivet (Karlsen og Johansen 2001). Varangerhalvøya er et av de største villmarksområdene vi har igjen i Norge. Befolkningen på halvøya bruker hovedsakelig randområdene til friluftsformål. Reindrift og sauedrift er dessuten viktige næringer i området. Det meste av Varangerhalvøya er definert som inngrepsfrie områder (figur 1). Reduksjonen på Varangerhalvøya i perioden (rødt område i nord) skyldes bygging av en 132 kv kraftlinje mellom Båtsfjord og Vardø. Ellers er det de kystnære områdene som er berørte av større inngrep. Kjøreløypene innover i Bergebydalen og Jakobselvdalen er unntakene fra dette bildet. Fuglelivet er beskrevet i diverse arbeider tidligere (Strann og Nilsen 1996, Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen 1985, m.fl.). Dverggås var vanligste gåseart ennå i 1966 (Henriksen 1989). 5

8 Arten hekket i høyereliggende strøk på Varangerhalvøya, opp til 400 m o.h. og særlig rundt Falkefjellet, ute på ganske tørre gressmyrer (Haftorn 1971). Hekkeområde for dverggås beskrives på sørlige områder av Varangerhalvøya, Nesseby og Vadsø kommuner i Dverggås og jaktfalk på Nordkallotten (Anonymus 1998). Hekkeplassene ligger som regel ved fuktige myrer i vierregionen, i mosaikklandskap som er rike på vann og stilleflytende partier. Områdene beskrevet i rapporten berører kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord. Figur 1. Inngrepsfrie områder i Finnmark. De grønne områdene viser (fra lys grønn til mørk grønn) områder 1-3 km, 3-5 km og mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep. De røde områdene er tapte arealer i perioden 1988 til 1998 som følge av nye inngrep. På Varangerhalvøya er dette en ny kraftlinje fra Varangerhalvøya er likevel et av de største inngrepsfrie områdene i Finnmark ennå. 6

9 3 Metoder og materiale 3.1 Områder Følgende områder ble undersøkt i oppfølgingsprosjektet: A. Fra og med osken til og med Oarddojávri. Myteregistreringer av gjess og våtmarksregistreringer. B. Trekanten Komagvær/Komagelvdalen - Oksevatnet - Persfjorden, med unntak av Barvikmyran og Blodskytodden: Kartlegging av våtmarksfugl. C. Komagelvdalen. Kartlegging av hekkende og mytende fugl ved hjelp av flytelling. Figur 2. Kart over undersøkte områder på Varangerhalvøya Områdene A - Bergeby Jakobselvdalen og C - Komagelvdalen ble undersøkt. I tillegg ble B, området mellom Persfjorden og Komagelvdalen befart med hensyn på våtmarksfugl. Dette området var i utgangspunktet ikke prioritert, da den foreløpige grensen for planlagt nasjonalpark først gikk lenger vest, tilsvarende utstrekningen på kartet. Områdene øst for dette ble av Fylkesmannen vurdert som aktuelle på et senere tidspunkt. Områdene ble delt opp i delområder ut ifra geografi og habitat (figur 4 og 5). Barvikmyran og Blodskytodden nordøst av området Komagvær - Persfjorden er blitt kartlagt i en egen undersøkelse (Strann 2002). Grensene til dette området er noe forandret etter at denne utredningen ble igangsatt. Områder med like naturtyper nært den foreslåtte parken er undersøkt i forbindelse med planlagt vindkraftverk på Skallhalsen (Iversen et al. 2002). 7

10 Figur 3. Hyttefelt ved Oarddojávri juli 2002 (Foto: NINA/Geir Helge Systad) osken til midt på Oarddojávri Undersøkelsene i dette området ble delt i to: Registrering av hekkende vannfugl i månedsskiftet juni-juli Registreringer av mytende gjess mot slutten av juli. Hekkeregistreringene ble utført ved en gjennomgang av de viktigste og mest representative områdene av kompetent personell juli Det ble i tillegg innhentet data fra en befaring i området gjort av Ingar Jostein Øien og Thomas Aarvak juni 1991 i området ved osken. De indre områdene ble ikke dekket under disse befaringene. Myteregistreringene ble først utført fra fly den 23. juli. Deretter ble områder med mytende gjess besøkt fra bakken for nærmere å bestemme artssammensetningen den 24. juli samt juli Andre mytende, trekkende og hekkende fugl ble registrert samtidig. Området omfatter en rekke naturtyper med en gradient fra bjørkeskogsområder i sør til grusog blokkmark i de høyereliggende områdene. Våtmarksområdene ved osken veksler mellom fjellbjørkeskog, selve osken og en mengde småvann samt rik og blaut svartmyr. Lenger inne er skogen forsvunnet utenom elvedragene. Fra Kjerringhaugen mot Bergebyvatnet ligger en mengde halvstore vann med gressmyrer imellom. Videre innover smalner dalen noe inn og blir tørrere. Unntaket er Jakobselvkroken, med frodige vier- og bjørkekratt. Ved Oarddojávri er det bygd flere hytter, og det er kjøreløype inn til vannet fra riksvegen på Båtsfjordfjellet. Ellers setter flere kjøreløyper sitt preg på deler av området på begge sider av dalen. 8

11 Området er delt opp i delområder ut fra geografi og naturtyper (figur 4). Tilstøtende områder med observasjoner er tatt med. Dette omfatter delområde A-1, sør for osken og A-4, Bergebydalens vestside. Figur 4. Bergeby- og Jakobselvdalen med delområder Trekant fra Komagvær/Komagdalen og nordøstover til Oksevatnet / Barvikmyran / Persfjorden Hekkeregistreringene ble utført ved en gjennomgang av de viktigste og mest representative områdene av kompetent personell. I dette området skulle også alle kjente fjellrevhi bli kontrollert, dvs. hi registrert hos NINA og/eller hos Fylkesmannen. Området består av mange småvann og våtmarker, samt tørrere og fattigere terreng i mellom. Viktige forventete artsgrupper i området omfatter vadere (bl.a. steinvender, dvergsnipe, fjellmyrløper, lappspove) og vannfugl (storlom, havelle, svartand, bergand, stjertand) samt snøugle og fjellrev. Området kan være potensielt hekkeområde for dverggås, men habitatet er mest sannsynlig noe mindre egnet på grunn av manglende vierområder. Fjellrev er kartlagt tidligere i området, men ble supplert under arbeidet. I Persfjorden er det tidvis svært store mengder andefugl deler av året, spesielt i mytetiden. Fjorden er et viktig myteområde for bl.a. ærfugl og laksand, men mange arter forekommer. Data fra NINA s sjøfugldatabase samt fra flytellinger i området vinterstid er tatt inn i prosjektet. 9

12 3.1.3 Komagdalen Området omfatter en rekke småvann og vierområder. Aktuelle hekkende arter er sangsvane, sædgås og dverggås, samt en rekke vaderarter og andearter der flere er rødlistet. Figur 5. Områdene Komagelvdalen (C) og Komagvær - Persfjorden (B) med delområder. 3.2 Metode Forekomstene som ble observert ble registrert med antall og adferd, samt habitatbruk. Tetthetene ble oppgitt etter følgende tabell: Tabell 1. Tetthet Kode Forklaring XXXX meget vanlig XXX vanlig XX fåtallig X T O SJELDEN tilfeldig opplysninger innhentet Verdiene for tetthet er gitt med bakgrunn i hvor mange observasjoner det ble gjort av den aktuelle arten. Det blir også tatt i betraktning hvor vanlig/tallrik arten er i landsdelen. 10

13 Det er videre vurdert hvilken funksjon de undersøkte områdene på Varangerhalvøya har for de ulike artene. Dette er gjort på grunnlag av direkte observasjoner under undersøkelsene, men også ved generell kunnskap om arten og dens utbredelse i området. Valg av stor eller liten bokstav indikerer sikkerheten i vurderingen, hvor liten bokstav indikerer mindre sikker klassifisering. Følgende klassifisering av funksjon er benyttet: Tabell 2. Funksjon Kode Forklaring H Hekke/yngleområde B Beite/jaktområde M Myte/hårfellingsområde O Overnattingsplass R Rasteområde S T L SPILL/PARRINGSOMRÅDE Trekkvei Leveområde Observasjonene ble inntegnet på N50-kart og kartfestet ved hjelp av GPS. For spesielle arter ble det gjort en grundigere klassifisering av hekkestatus. De ulike lokalitetene ble klassifisert etter følgende inndeling: Tabell 3. Sikkerhet Kode Forklaring Sikker hekking er fugl på reir Sannsynlig par med hekkeatferd Mulig reir og fugl i området Usikker aktivt reir (mest sannsynlig), men det kan være annen art Reir artsbestemt reir, men hekkestatus usikker Gammelt reir som ikke var i bruk i Stedsnavnene som er benyttet i rapporten følger stort sett N50-kart. Annet tilgjengelig materiale er også vurdert for de aktuelle områdene (Naturbasen, I Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark (Strann og Nilsen 1996) forekommer aktuelle opplysninger om flere av delområdene, benyttet i denne vurderingen Registrering av mytende gjess Flytellinger ble utført i Bergeby- Jakobselvdalen og i Komagelvdalen den 23. juli Dårlig vær forhindret oss fra tellinger i området mot Oksevatnet. Tellingen ble utført fra et Cessna enmotors småfly. Flygeren var erfaren med sjøfugltellinger og deltok i tellingen. Oppdagede funn ble sjekket ved tilbakeflyging. Posisjonen for kjente forekomster ble registrert ved hjelp av GPS. Flokkene ble avfotografert med digitalkamera for nærmere opptelling. Værforholdene under tellingen var under middels. Nedbør og lavt skydekke førte til dårlige lysforhold, slik at bildene som ble tatt under flytellingen ble av dårlig kvalitet. De var likevel nyttige i forbindelse med kontroll av størrelsen på registrerte myteflokker. Bilder av områdene ble av relativt dårlig kvalitet og er stort sett ikke egnet til trykk. 11

14 De dårlige lysforholdene og lavt skydekke førte til at vi ikke fikk dekket område C, fra Komagvær til Persfjorden. Dette var imidlertid ikke den primære oppgaven med denne flytellingen. Responsen til andefugl og gjess var ofte at de trakk ut på vannet og klumpet seg tett. Det var som forventet ikke mulig å skille ut enkeltarter. Av den grunn ble de viktigste områdene befart fra bakken i to omganger dagene etter (24. juli 2002 av Geir Systad og av Ingar Jostein Øien). Figur 6. Rute for flytelling av mytende gjess på Varangerhalvøya 23. juli

15 Dverggås Det registreres stadig dverggås langs kysten av Varangerhalvøya, utenfor utredningsområdet. Under følger et utdrag av slike observasjoner, hentet fra LRSK s rapport 16 (Günther & Heggland 2000). Hvorvidt disse observasjonene indikerer at det hekker dverggås på Varangerhalvøya er usikkert. Frekvensen tilsier likevel at det må finnes en hekkebestand i nærheten av disse funnene. Siden det tidligere har hekket tildels store mengder dverggjess på halvøya, er dette et av de mer sannsynlige områdene for hekkende dverggjess i Finnmark utover områdene i indre Finnmark tilknyttet Stabbursnes i Porsanger. Dverggås er som andre gjess vanskelig å oppdage i hekkesesongen, men bestanden er uansett ikke stor på Varangerhalvøya. 1997: Omtrent. 20 ad. Mellom Store Ekkerøy, Vadsø and Skallelv, Vadsø i perioden Høyeste observerte antall 7 ind. Storelvosen, Vadsø ind. Krampenes, Vadsø og 5 ad. Skallelv ad. Skjåholmen, Nesseby ind. Skjåholmen , 1 1yr Kiberg, Vardø : 21 ind. Slettnes-Kjølnes , 4 ad. Store Ekkerøy, Vadsø og Storelvosen, Vadsø 21.05, 5 ad. Storelvosen ad. Store Ekkerøy-Skallelv , 2 ad. Skallelv , 1 ad. Store Ekkerøy , 2 ad. Nesseby kirke, Nesseby Et par og to enslige fugler ble funnet under undersøkelser av kjente hekkeområder. Totalt ind. Skjåholmen, Nesseby mellom and : 2 ad. Store Ekkerøy, Vadsø , 1 pair Store Ekkerøy , 2 ad. mot E ved Nesseby kirke, Nesseby , 7 ind. Store Ekkerøy , 3 ad. Skallelv, Vadsø , 2 ad. Kiberg - Hamningberg , 2 ad. Store Ekkerøy , 1 ad. 2 juv. daglig på Skjåholmen, Nesseby (JPY, PPO, PTO), 5 ind. Trekkende østover fra Skjåholmen (PPO). 4 Resultater Under følger funn fra det planlagte nasjonalparkområdet med vekt på forekomster av hekkende fugl og forekomster av fjellrev. Det ble i alt registrert 61 fuglearter og 5 pattedyrarter under kartleggingen. Det ble påvist 16 arter som er oppført på den nasjonale rødlista over trua og sårbare arter (DN 1998), fordelt på 14 fuglearter og 2 pattedyr. I tillegg ble det observert 5 ansvarsarter for Norge fordelt på 4 fuglearter og 1 pattedyrart. 4.1 Bergeby-Jakobselvdalen (A1-A7) Området ble besøkt under mytetellingene av gjess, samt en egen befaring etter våtmarksfugl fra Bergeby til Kjerringhaugen. Materialet i området er komplettert med data fra en befaring i 1991 av Ingar Jostein Øien og Thomas Aarvak. Det ble gjort flere hundre observasjoner i dette området av i alt 56 arter. 13 av disse var rødlistede og fire ansvarsarter (tabell 5). I tabell 5 er antall observerte individer også oppgitt for de forskjellige delområdene. Jakobselvdalen har representert en rekke forskjellige samfunn fra bjørkeskogsfauna, vierkrattog lyngfauna, myr- og sumpmarksfauna til utpreget høyfjellsfauna. Dalen er rik på virvelløse dyregrupper. 11 registerte vaderarter. Karakterarter er heilo, grønnstilk, lappspove, småspove og svømmesnipe. Fjellvåk og fjelljo, lappmeis og lappspurv er vanlige (Finnmark fylkeskommune 1978). Bergeby - Jakobselvdalen er et av få områder i Norge med registreringer av dverggås i hekketiden i seinere tid, utenom områdene i indre Finnmark tilknyttet Stabbursnes. 13

16 Figur 7. Området rundt osken 14

17 4.1.1 Delområdene rundt osken (A1, A2) A1 er utenfor grensen for foreslått nasjonalpark, men er vurdert der det er relevant på grunn av sin nærhet til A2- osken. Området består generelt av frodig bjørkeskog ispedd med store og små myrområder i lavlandet. I høyereliggende strøk (over 170 m o.h.) er området preget av nakne koller og rikmyrer, men også svært frodig høgstaude-bjørkeskog. Myrområdene var til dels svært løse svartmyrer med stedvis svært rikt fugleliv, spesielt ved Lammejávrrit. Dette området er behandlet av Strann og Nilsen (1996) som nr. 16 osken, Nesseby kommune: De vurderte myrområdene som nasjonalt verneverdige, med 56 registrerte fuglearter. Av våtmarksfugl ble rødlistede arter som storlom og smålom, sangsvane og sædgås observert. Havelle var en vanlig hekkefugl, men osken fungerte også som myteområde. Bergand og stjertand var relativt vanlige hekkefugler, svartand og sjøorre fåtallige, med usikker hekkestatus. 12 vaderarter ble påvist, med relativt høye tettheter. 20 spurvefuglarter ble registrert da. Vi registrerte totalt 42 arter i området A2- osken, herav 9 rødlistearter og 4 ansvarsarter. Rødlistede arter i området var smålom, sædgås, stjertand, bergand, sjøorre og havelle, myrhauk, hønsehauk og fjellmyrløper. Myrhauk og hønsehauk var ikke registrert i Norsk hekkefuglatlas for dette området tidligere. Forekomstene av sædgås indikerer et mulig hekkeområde. Opplysninger i Lorentsen et al. (1987) tyder dessuten på at dverggås kan ha hekket i nyere tid i området (1985: dverggås, 1987: 1 sommer 21.06, 1 sommer (Lorentsen et al. 1987), men vi observerte ikke arten i 1991 eller i Hekkende ansvarsarter i området var lappspove, rødstilk og myrsnipe. I tillegg ble svartbak (ansvarsart) registrert i området, men ikke som hekkefugl. Vanlige hekkearter i området er brushane, grønnstilk og sotsnipe av vaderne. Lappspurv var tallrik i Andre vanlige hekkearter er heipiplerke, gråtrost og løvsanger av spurvefuglene. Delområdet bærer preg av å ligge i overgangssonen mellom skog og vidde/fjellmyrer, og har en fuglefauna med elementer fra begge naturtypene. Fjelljo er en typisk fjellfugl, mens sidensvans, som også ble observert, hører til furuskogsområder under hekketiden. Området er tidligere registrert i Naturbasen med følgende lokaliteter (Naturbasen, Bergebydalen: Beiteområde for elg (viltverdi2). Hekkeområde for småfugl (viltverdi 2) i et meget bredt vierbelte som strekker seg inntil 500 m fra Bergebyelva. De dominerende fugleartene er lauvsanger, sivsanger, blåstrupe, rødvingetrost og gråsisik. Ellers finnes bl.a. hagesanger og jernspurv, som begge er noe uvanlig i fylket. Avgrensingen av området på N-50 kartet er noe usikker. LITTERATUR: Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Upubl Čosken: Det avgrensa området ligger mellom Bergeby- og Jakobselva, og omfatter området mellom Čoskajávri og Kjerringhaugen. Dette vidstrakte myrkomplekset har en stor variasjon av myrtyper, bl.a svartmyr. Noen av vatna har frodig starrvegetasjon. Det foreligger mange spor etter menneskelig aktivitet, men området har tross dette en svært rik fuglefauna og er et viktig hekkeområde for en del ender og vadefugl. LITTERATUR: Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Strann, K.-B. & Nilsen, S Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr Čosken Fanasoaivi: Yngleområde for vade-,måke- og alkefugl, områdeverdi 4 (1996), Se område Čosken. 15

18 4.1.2 Østsiden av Jakoselvdalen (A3, A7) Vi registrerte kun 8 arter på østsiden av Jakobselva. Disse observasjonene ble gjort på veg til myteområdene for gjess nord for Kjerringhaugen (A5) innenfor A3 (figur 4), og kan ikke sees på som annet enn tilfeldige observasjoner. Arter som temmincksnipe og fossekall har tilknytning til Jakobselva. Sammen med oter og elg utgjør disse artene viktige viltarter i området. Ansvarsarten lappspove er dessuten registrert hekkende. Fjellrev ynglet i utkanten av dette delområdet i 2003, i nordøst. I alt 4 levende hvalper ble registrert ved hiet. Området er tidligere registrert i Naturbasen med følgende lokaliteter (Naturbasen, Jakobselvdalen: Trekkveg for elg, viltverdi 2 (1984) Jakobselvdalen ovenfor Fjerdefossen: Beiteområde for elg, viltverdi 2 (1984) Mellom Tredje- og Fjerdefossen: Leveområde fossekall Flintelva: Leveområde for oter ved Flintelva Bergebyvannet til Emetoaivi/Kjerringhaugen (A5) Fjellrev er registrert av Fjelltjenesten med ett aktivt hi i området. Ellers registrerte vi 29 arter i området, herav 6 rødlistearter og 2 ansvarsarter. Rødlistede arter var smålom, sædgås, dverggås, svartand, havelle og kongeørn. Smålom, kvinand, svartand og havelle hekker i området. Gjessene behandles i eget delkapittel under, men ca. 500 mytende sædgjess samt dverggås og grågås er nokså spesielt. Hekkende ansvarsarter i området var forøvrig lappspove og myrsnipe. Ellers dominerte brushane, småspove, myrsnipe og svømmesnipe av vaderne, sivspurv, blåstrupe og heipiplerke av spurvefuglene. Myrsnipe hekker spredt i Bergeby- Jakobselvdalen. Foto: Karl-Birger Strann 16

19 Tabell 2. Fugleobservasjoner i Jakobselvdalen sommeren 2002 Norsk navn Status Antall Antall reg. sædgås M XXX fiskemåse H XX 5 fjelljo H XX 5 småspove H XXX 3 brushøne h XX 2 heilo H XXX 2 kvinand H X 2 lappspurv H,T XXX 2 rødnebbterne h XX 2 svartand H X 1 svartand h? X 2 grågås M X 2 blåstrupe H XXX 1 dverggås M X 1 havelle H XXX 1 kongeørn B X 1 lirype H XXX 1 myrsnipe H X 1 sivspurv H XXX 1 sotsnipe H XX 1 steinvender H XX 1 svømmesnipe H XX 1 toppand H XX 1 tyvjo H X 1 temmincksnipe h XX 5 dvergsnipe? x 1 Mytende gjess Det ble registrert gjess under flytellingen og under begge faringene fra bakken. Området med mytende gjess er vist i figur 5. I vann 1 Emetoaivvejávri (214 m o.h.) ble det ikke registrert mytende gjess fra fly. Dette vannet ble ikke besøkt fra bakken av den grunn. Imidlertid ligger dette vannet så tett opptil de andre at det er sannsynlig at også dette blir brukt av mytende gjess. I vann 2 (210 m o.h.) ble det registrert ca. 120 sædgjess fra bakken den 23. juli Den 28. var det 341 sædgjess i dette vannet. Flere av gjessene var flygedyktige. I tillegg ble det registret en dverggås på denne lokaliteten. 17

20 Figur 8. Vann med forekomster av mytende gjess i Jakobselvdalen. Numrene er referert i teksten. Andre navn enn høyde forekommer ikke på kart for flere av vannene.(nr. 1 heter Emetoaivvejávri). 18

21 I vannet mellom 2 og 3 (209 m o.h.) ble det kun funnet fjær den 28. juli. I vann 3 (208 m o.h.) ble det registrert 254 sædgjess og 2 grågjess den 23. juli Den 28. ble det kun hørt sædgjess ved dette vannet. I vann 4 (lite vann nordvest for vann 3) ble det sett ca 50 sædgjess, men antallet var vanskelig å anslå da de sprang på land. Noen av disse var små, men kan ha vært unger av sædgås. Det ble ikke registrert gjess ved dette vannet juli Det var gjess i Suovvejároaivvejávri (vann 6) den 23. juli, men dette ble ikke sjekket fra bakken pga tåke. Fra fly ble det registrert en flokk på individer den 22. juli. 28. juli ble det registrert 42 sædgjess Flokken besto av åtte par med kull på mellom 2 og 5 unger (2x5,3x3 og 3x2 unger). I vannet 231 m o.h. nord for Suovvejároaivvejávri ble det sett 3 flygedyktige gjess 28. juli. I Bergebyvannet (vann 5) var det ca. 100 gjess, talt fra fly. Det ble ikke registrert gjess på denne lokaliteten 28. juli. Antallet gjess varierte noe mellom tellingene med 386 gjess den 28. juli, og maksimalt 724 gjess juli. Kombinasjonen av flytelling og telling fra bakken første periode kan overestimere antallet, særlig siden det ble påvist at flere individer var flygedyktige. Likevel er området svært viktig for mytende sædgjess, og bør prioriteres høyt i vernesammenheng. Par med unger viser at dette er eller ligger nært et hekkeområde for arten. Selv om det ikke ble registrert mytende gjess i A2- osken, kan vi ikke utelukke at dette området blir brukt i perioder av sædgjessene. Det samme gjelder vannene mellom Bergebyvannet og Oarddojávri. Sannsynligvis skjer det en forflytning mellom vannene i området etter hvor de blir forstyrret. Variasjoner i bruken av området mellom år er dermed sannsynlig. Hele området blir dermed viktig totalt sett. Området er tidligere registrert i Naturbasen med følgende lokalitet (Naturbasen, Kjerringhaugen Bergebyvatnet: Området ligger innenfor den foreslåtte Varangerhalvøya nasjonalpark. Hekkeområde for våtmarksfugl. Stort kompleks av myrer og vatn mellom Bergebyelva og Jakobselva, som omfatter området mellom Kjerringhaugen og Suovvejároaivvejávri. Særlig interessant er obs. av dverggjess(1985). Storlom hekker sannsynligvis. Havelle er klart vanligst av endene med 52 ind., ellers er brunnakke, bergand og kvinand observert. Av vaderne er svømme- og myrsnipe, brushane og småspove de vanligste, heilo og lappspove finnes også. Fiskemåke og rødnebbterne og fjelljo hekker. Av spurvefugl er lappspurv klart vanligst. LITTERATUR: Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Upubl. Fylkesmannen i Finnmark Ajourført november Verna og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr sider + kart Bergebyvannet - Oarddojávri (A6) Dette området ble ikke befart i forhold til fugl sommeren Opplysninger fra Naturbasen tyder på at området mellom Bergebyvannet og Jakobselvkroken ikke skiller seg vesentlig fra delområdene lenger nede i dalen, spesielt området Kjerringhaugen-Bergebydalen (A5), og bør betraktes som et kontinuum. De rike vier- og bjørkekrattene i Jakobselvkroken har paralleller ved øvre- og nedre Flintelv. 19

22 Fjellrev ynglet i utkanten av dette delområdet i I alt 4 levende hvalper ble registrert ved hiet. Strann & Nilsen (1996) behandlet området nord for Jakobselvkroken som nr. 17: Oarddojávri Jakobselvkroken, Vadsø kommune. Delområdet er vurdert som regionalt verneverdi av disse. De nevner hekkende smålom og storlom, noe sædgås, mens bergand er vanlig hekkefugl. 10 vaderfuglarter ble registrert med 50 territorier, samt 13 vanlige spurvefuglarter for denne terrengtypen. Våtmarksområdene her er noe fattigere enn de sør for Jakobselvkroken, men flere rødlistede våtmarksfugl er registrert som hekkefugl, deriblant bergand og havelle. Området er tidligere registrert i Naturbasen med følgende lokaliteter (Naturbasen, Jakobselvkroken: Området ligger innenfor den foreslåtte Varangerhalvøya nasjonalpark. Hekkeområde for småfugl i tett vierkratt i Jakobselvkroken, der Jakobselva svinger fra vest mot sør. Vierkratt dekker et stort areal, og er som en oase i myr- og fjellandskapet. Fuglelivet er rikt, med blåstrupe, løvsanger, rødvingetrost, gråsisik og lappiplerke som de dominerende arter. Ellers hekker temmincksnipe og sandlo. LITTERATUR: Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Upubl. Fylkesmannen i Finnmark Ajourført november Verna og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr sider + kart Bergebyvatnet Jakobselvkroken:Området ligger innenfor den foreslåtte Varangerhalvøya nasjonalpark. Hekkeområde for våtmarksfugl. Stort kompleks av myrer og vatn øverst i Bergebydalen, mellom Bergebyvatnet og Jakobselvkroken. Vegetasjonen består for det meste av vidstrakte starrmyrer og kratt av dvergbjørk og vier. Smålom og sædgås er observert, havelle er vanligste andeart, bergand er observert. Svømme- og myrsnipe er vanlige, av andre vadere finnes heilo, sandlo, brushane, små- og lappspove. Fiskemåke, tyv- og fjelljo hekker. Av spurvefugl er lappspurv mest tallrik. LITTERATUR: Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Upubl. Fylkesmannen i Finnmark Ajourført november Verna og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr sider + kart Oarddojávri Jakobselvkroken: Hekkeområde for våtmarksfugl i deltaområdet i sørenden av Oarddojavri, som består av fuktige drag og vierkratt omgitt av bakkemyr. På myrflatene finnes bl.a. myrsnipe, brushane og enkeltbekkasin. Langs elver og bekker ble obs. sandlo, flere par temmincksnipe og 1-2 par av den noe uvanlige dvergsnipa. Fiskemåke, rødnebbterne og fjelljo finnes fåtallig. Av spurvefugler finnes bl.a. lappiplerke, blåstrupe og sivsanger, se områdenummer Stalujávrrit: Hekkeområde for våtmarksfugl. Området har et noe karrigere preg enn våtmarkskompleksene lengre sør. På de vidstrakte myrene er myrsnipe og brushane de vanligste vadefuglene. Her er det også funnet spor etter gjess. I vatna er bergand den vanligste andeart, dernest havelle. Av spurvefuglene dominerer lappspurv og lappiplerke. LITTERATUR: Hindrum, R Syltefjordvassdraget. Fugle- og pattedyrfaunaen i Syltefjordvassdraget (Vesterelva til Syltefjord), Varangerhalvøya, Finnmark, Nord-Norge. Universitetet i Tromsø. TROMURA Naturvitenskap. Nr. 17. Strann, K.-B. & Nilsen, S Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Rapport nr Komagdalen (C1-C2) Dette området ble kun talt fra fly. Det ble registrert svært få fugler her. Hekkende fugl kan ha trukket ut av området allerede, men det er nok mer sannsynlig at lysforholdene, som var svært dårlige under flygningen, har mye å si. Forholdene var relativt dårlige under flytellingen, slik at dataene kan være noe misvisende, men faunaen er fattigere enn i Bergeby- Jakobselvdalen, ut fra opplysninger i Naturbasen. Komagdalen innehar likevel flere truede og sjeldne arter, bl. a. har området ennå en liten bestand av fjellrev (Finnmark fylkeskommune 1978). Oter er ganske vanlig. Et sangsvanepar ble sett i Huttirjávrrit, og arten er registrert som hekkefugl i dalen (Naturbasen, se under). Området er viktig for innvandring av nordøstlige, dels arktiske arter av fugl og insekter. 20

23 Fjellrev ynglet sannsynligvis i 2002 i de øvre delene av dette området. Samme hiet var aktivt også i 2003, uten at det ble påvist yngling. Området er tidligere registrert i Naturbasen med følgende lokaliteter (Naturbasen, Komagdalen: Området er aktuelt som en del av en framtidig Varangerhalvøya nasjonalpark. Terrengformer fra isavsmeltningstida, typisk vegetasjon og fauna. Området omfatter det meste av Komagdalen opp til Bjørneskaret. I sørvest strekker området seg til Skallelv. Dalbotn er preget av elvesletter med vierkratt. Fjella omkring domineres av blokkmark. I fjella finnes tallrike store og små smeltevannsløp dannet ved isdirigert drenering. Ved den marine grense er store materialmengder avsatt i et mektig breelvdelta. Frostmarkformer er vel utviklet. Dalen har en interessant vegetasjon og fugleliv, men forekomstene er ikke spesielt rike. Det er gamle samiske fangstanlegg i området. Hytter og rester av nedlagt telefonlinje finnes i området. Det går traktorveg et stykke oppover dalen. Området ligger i kommunene Vadsø, Vardø og Båtsfjord. Litteratur: Alm, T. og M. Iversen Botanisk befaring på den sentrale delen av Varangerhalvøya. Fylkesmannen i Finnmark. Rapport nr Bangjord, G. & Ø. R. Størkersen. Ornitologiske registreringer i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark. Rapport. Upubl. Fylkesmannen i Finnmark Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke. Fylkesmannen i Finnmark Ajourført november Verna og verneverdige områder i Finnmark. Rapport nr sider + kart. Malmström, B. & Palmér, O Glacial och periglacial geomorfologi på Varangerhalvön, Nordnorge. Geomorfologisk kartering med analys av glaciala former och blockhav. Meddelanden från Lunds Universitets geografiska institution avhandlingar XClll. NOU 1986:13. Ny landsplan for nasjonalparker. St.meld. nr. 62. ( ). Ny landsplan for Nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Miljøverndepartementet. 4.3 Komagdalen-Persfjorden (B1-B5) I dette området har Fjelltjenesten registrert flere gamle hi av fjellrev, og det foreligger flere ubekreftede synsobservasjoner av fjellrev. Ett av hiene regnes som aktivt de siste to årene Komagvær-Oksevatnet (B5) Området består av alpint heilandskap m o.h. Myrkomplekset Cavnnat (ca. 21 km 2 ) m o.h. består i stor grad av små vann omkranset med kratt bestående av ca. 30 cm høy dvergbjørk og grasarter. Omliggende små koller var preget av lite vegetasjon og her var det mest moser og krekling. Området strekker seg østover videre mer eller mindre kontinuerlig til Oksevatnet, Vardø. Det ble registrert 15 svømmesniper i området, som virker å være svært egnet for arten. Smålom ble funnet i fire forskjellige vann. Flere kull av havelle ble også registrert her. Andre vanlige arter var heilo (12), fjelljo (8), rødnebbterne (6), havelle (6), brushøne (5), lappspurv, heipiplerke, tyvjo (4). Steinskvett, fiskemåse, lirype, småspove, brushane, lappspove, fjellvåk, steinvender, lappiplerke og rødrev ble også registrert. 21

24 Flere par av den sårbare smålomen hekker i området mellom Komagvær og Oksevatnet. Foto: Karl-Birger Strann Formyra/Anne-Sofiemyra NNV av Kiberg (øst for B5) Området består først og fremst av karrig krøkebær/moltemyr med en del sphagmum ispedd i de våteste partiene. Deler av området er hellende forholdsvis tørre gressmyrer. Området vurderes ikke å være av spesielt høy verdi for fuglefaunaen. Ved hovedveien ble det observert fjellerke og lappiplerke med mat, dette indikerer hekking av artene i området. Heilo og sandlo er vanlig, tyvjo, gråmåke, heipiplerke, grønnstilk, gråmåke og steinskvett ble ellers registrert. Området er tidligere registrert i Naturbasen med følgende lokalitet (Naturbasen, Formyra og Anna Sofiemyr: Yngleområde vade- og måkefugl verdi Svartnes (Vardø), Oksevatnet, Oksevasshøgda (B4) Området består av gressmyrer i dalsøkket fra Svartnes til Oksevatnet, høydedragene / åsryggene er svært karrige med lite eller ingen vegetasjon. Deler av området er vernet som landskapsvernområde pga. kvartærgeologiske verdier. Området SV av Oksevatnet er svært likt Cavnnat lenger vest og er betydelig rikere enn de østlige deler av vannet. Det ble ikke observert vadefugl langs nordenden av Oksevatn. Et par storlom holdt til på Oksevatnet. Steinskvett og heipiplerke var vanlige arter. Ellers ble fjelljo, lappspurv, svartbak, rødnebbterne, gråmåke og rødnebbterne registrert. 22

25 4.3.4 Persfjorden med Austerelva (B1, B3) Befaring langs Austerelva viste lite egnede områder for vadefugl. En del spredte observasjoner av heilo og sandlo forekommer. Sjøfuglene lå spredt i lange belter i fjorden. Det ble registrert over 3500 ærfugl og mer enn 1600 laksender under befaringen. Tidligere er det observert mellom 6500 (26/7-1997) og 7000 (6/8-1998) ærfugl her i mytetiden. Tellingene i 2002 tyder på at de oppholder seg på denne lokaliteten over et ganske langt tidsrom under mytingen. Dette området har forekomster av fjellrev nokså nært kysten. Det ble ikke påvist yngling her i 2002 eller 2003, men det foreligger flere synsobservasjoner av fjellrev i området. 23

26 5 Diskusjon Registeringene i 2002 hadde en vesentlig mangel: Hekkende fugl i indre deler av Jakobselvdalen ble ikke kartlagt. Data fra tidligere undersøkelser og fra hekkefugldatabasen tyder likevel på at det er viktige forekomster av flere rødlistede arter i dalen. Forekomstene av mytende sædgjess er viktig på nasjonalt nivå, og har muligens også betydning for hekkende sædgjess på finsk side, slik at internasjonal verneverdi må vurderes. Også mytende dverggjess ble observert, og forekomstene av dverggjess langs kysten av Varangerhalvøya kan være en indikasjon på at arten hekker på halvøya. Dette er ikke konfirmert i denne undersøkelsen Andre viktige forekomster på Varangerhalvøya er fjellrev. Smågnagersituasjonen i 2002 var nokså god, med bl.a. mange hekkende fjelljo på halvøya. Det er registrert 17 hilokaliteter fra Bergebydalen og østover på Varangerhalvøya. Hi med påvist yngling de 10 siste årene ligger primært i høyereliggende og indre deler av Varangerhalvøya. I tillegg er det høy aktivitet av fjellrev nokså nært kysten fra Skallelv og nordøstover mot Persfjorden. De fleste av de kjente hiene i dette området er imidlertid ikke aktive. Likevel er tilstedeværelsen av arten innenfor de foreslåtte grensene til nasjonalparken av internasjonal betydning. Arten er sannsynligvis mer vanlig enn de eksisterende opplysningene tyder på (Ørjebu pers.med.). Uansett er bestanden på Varangerhalvøya en av de største forekomstene i Norge og Norden. 5.1 Rovfugl og arter påvirket av smågnagersyklusene Det har ikke vært fokusert spesielt på rovfugl i denne rapporten. Likevel er det observert flere arter (kongeørn, havørn, jaktfalk, dvergfalk og fjellvåk). Kongeørn hekker ikke med sikkerhet i området, mens de andre artene hekker i eller i tilknytning til den foreslåtte nasjonalparken. I tillegg forekommer smågnagerspesialister som snøugle, jordugle og fjelljo, samt fjellrev i området. Fjelljo ble observert i alle undersøkte områder, og det ble sett ikke flygedyktige unger. Jordugle ble observert på flere lokaliteter. Snøugle, derimot, ble ikke registrert under denne undersøkelsen. Dette skyldes sannsynligvis at de områdene som er undersøkt, ligger i dalområdene og ikke på de store flatene utenom. Forekomstene av de to andre artene tyder på at det var et over middels smågnagerår i regionen i 2002, slik at det også kunne vært grunnlag for yngling av snøugle og fjellrev. Under kapittelet snøugle, jaktfalk og fjellrev på Varangervidda i lemenåret beskriver Sunde (1990) en kraftig oppsving av disse artene i den forbindelse, som trekker ned mot kysten og ut på nesene i vinterhalvåret. Ingen nærmere stedfestelse av hekkelokaliteter, men det nevnes at hekkeplassene langs kysten er oppgitt. Det ble observert rødrev i et av områdene med kjente forekomster av fjellrev. Konflikten fjellrev - rødrev burde kunne følges opp i denne regionen, hvor forekomstene av fjellrev er høy i nasjonal målestokk. Hekkebestanden av rovfugl innenfor et område vil variere ganske mye over tid. Flere arter svinger også i takt med smågnagersykluser, slik som fjellvåk og tårnfalk. Disse vil da kunne være tallrike enkelte år og helt fraværende i andre år. Jaktfalken og til dels kongeørna lever i stor grad av ryper, og de står ofte over en hekkesesong hvis rypebestanden er lav. De oppholder seg hovedsakelig i området selv om de ikke hekker, i motsetning til smågnagerspesialistene. 24

27 5.2 Vann- og våtmarksfugl Rike forekomster av lomer, gjess og ender finnes i området mellom Bergebyelva og Jakobselva, og oppover Jakobselvdalen. Dette området er dessuten svært rikt på vaderfugl. Våtmarksområdet som strekker seg mellom Komagvær og Oksevatnet har høye tettheter av svømmesnipe. Smålom forekommer i flere mindre vann i dette området. De tørrere områdene domineres av steinvender og heilo. Forekomster ellers på Varangerhalvøya, som vannene ved Skallhalsen innenfor Krampenes, ligger utenfor den foreslåtte avgrensningen. 5.3 Dverggås og sædgås Hekkeområdene for dverggås på Varangerhalvøya er svært viktige i vernesammenheng. Arten er truet i Norden. Kunnskapene om arten på Varangerhalvøya er noe fragmentert, men det er neppe oversett større forekomster. Arten hekker sannsynligvis spredt fra Varangerbotn til Vadsø over skogrensa. Området mellom Bergebyelva og Jakobselva peker seg ut. osken kan være et fast myteområde for dverggås, utfra tidligere observasjoner. Dette bør undersøkes nærmere. Det ble påvist et individ i området Kjerringhaugen Bergebyvatnet sammen med store flokker med mytende sædgjess sommeren Myteflokkene av sædgjess i dette området er tidligere ikke kjent og av stor verdi. Myteområdene for sædgås innen parken bør beskyttes spesielt. 6 Konklusjon Forekomstene av gjess og vadere i sentrale deler av Bergeby- Jakobselvdalen (A1, A2, A5 og A6) gjør området svært viktig. De høyereliggende områdene A3 og A4 har en fattigere fauna, men det kan ikke utelukkes at viktige arter som fjellrev bruker disse områdene. I området A7, øst for dalen er det konkrete funn av aktive fjellrevhi, noe som gjør dette området viktig (se kartet under). Forekomstene av bl.a. smålom, storlom og svømmesnipe i B5 tilsier at dette området er svært viktig. Forekomstene av mytende og rastende andefugl i Persfjorden gjør dette området svært interessant, og B1 klassifiseres også som svært viktig. B2 er klassifisert som viktig på grunn av aktivitet av fjellrev i området. De indre områdene her virker ellers fattigere (B3), og er uprioritert av oss. Men opplysningene om fjellrev i dette området bør behandles spesielt. B4, Oksevatn, er klassifisert som viktig pga. storlom i vatnet. Komagelvdalen (C1-C2) er ikke så godt undersøkt som Bergeby- Jakobselvdalen, men faunaen virker mindre rik, og er i denne sammenhengen klassifisert som viktig. Fjellrev i øvre deler av dalen trekker opp verdien. 25

28 26

29 7 Referanser Strann, Karl-Birger Fjellerke på Varangerhalvøya vest, med tillegg om vaderfugl. Stensil Fylkesmannen i Finnmark. Anonymus Dverggås og Jaktfalk på Nordkalotten. Norkalottens rapportserie: Rapport nr Anonymus Naturfaglige verdier i midlertidig vernede vassdrag. Det nasjonale kontaktutvalget for vassdragsreguleringer rapport nr. 3, Oslo Bjørn, T.-H Oteren i Finnmark en kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden. Rapport nr Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal rødliste for truede arter i Norge DNrapport 3: Eie, J.A., Faugli, P.E., Aabel, J Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer / Norges vassdrag og energivesen. Oslo. Finnmark fylkeskommune Finnmark Naturvern friluftsliv registreringer stensil Finnmark fylkeskommune Frantzen, B. og Bakken, V Fugler i Finnmark Litteratur fra 1694 til Norsk Ornitologisk Forening avd. Finnmark. Valdres Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red) Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Henriksen, Gunnar Gjess i Finnmark - en statusrapport. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen rapport nr. 33 Vadsø. Hindrum, Reidar Syltefjordvassdraget. Tromura nr. 17 Iversen, Marianne, Karl-Birger Strann, Geir Helge Systad, Ingunn Tombre og Hans Tømmervik Konsekvensutredninger for fire vindparker i Finnmark: Skallhalsen vindpark, Vadsø kommune, berggrunn, vegetasjon, fugl og annet dyreliv. NINA notat, Tromsø, januar 2002 Lauritzen, P.R. & Ryvarden, L FjellNorge. Bind 3. Fra Trollheimen til Svalbard. Gyldendal. Oslo. Lund, Erik Fjellreven i Finnmark. i Miljøstatus 1993, Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen s Miljøverndepartementet Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Stortingsmelding nr s. NOU 1991a. Verneplan for vassdrag IV. Norges offentlige utredninger 1991: 12 A. 151 s. 27