IF Kilkameratene. Sportsplan Fotball "Kilkam HEI"

Transkript

1 IF Kilkameratene Sportsplan Fotball "Kilkam HEI" "Flest mulig, lengst mulig, best mulig fotball på en sosial arena basert på mestringsfølelse og samhold" 2016

2 Innholdsfortegnelse 1. Overordnet mål Klubbens verdiarbeid på feltet Verdisett, visjon og målsetninger Verdisett på feltet Forum for implementering av verdiene Fair Play Organisering av IF Kilkam fotball Styre og stell Årshjul Rekruttering Klubbnivå (verv) Lagnivå (verv) Turneringer Aktivitet (praktiske retningslinjer) Trenerens tilnærming Aktivitetsprinsippet Spesifisitetsprinsippet Gjenkjenning og variasjon Jevnbyrdighet Differensiering Hospitering «Kilkamstilen» Praktiske retningslinjer for treninger Regler, baner, spilletid og ballstørrelser Med spillets ide 6 år Med spillets ide mot 8 og 10 år Med spillets ide mot 12 år Råd og retningslinjer for ungdomsfotball (13 16 år) Forebygging av skader NFF Merkeprøver Guide til valg av fottøy Kleskolleksjon Vedlegg og referanser Referanser... 26

3 Sportsplan Det er med stor glede og stolthet vi presenterer sportsplanen til IF Kilkam Fotball. Sportslig leder har, på vegne av styret og i samarbeid med trenerforumet, utarbeidet sportsplanen «Kilkam HEI» som skal være et styringsdokument i forhold til mål, verdier, organisering og sportslig innhold for fotballen i IF Kilkam. Fotballstyret vil at "Kilkam HEI skal være en dynamisk plan som revideres og utvikles jevnlig i tråd med ny kunnskap og erfaring. Med utgangspunkt i klubbens verdier og målsetninger legger sportsplanen grunnlaget for Flest mulig lengst mulig best mulig i et trygt og utviklende miljø. Sportsplanen er klubbens styringsverktøy og hjelpemiddel for både lagleder, trener, spiller og foreldre/ foresatte. Alle lagledere skal, i samarbeid med trenerne, finne hvilke regler og retningslinjer som gjelder ved påmelding av lag, hvordan vi opptrer, turneringsbestemmelser osv. Den er rett og slett det viktigste redskapet for at Klubben er sjef. Kilkam HEI gir også informasjon til foreldre som ønsker en introduksjon til klubben. Vi ønsker at alle skal bruke Sportsplanen aktivt for å få forståelse av hvordan IF Kilkam Fotball ønsker å legge til rette for at barn og unge skal lære fotball og sosialt samhold. I første del av sportsplanen presenteres mål og delmål for IF Kilkam Fotball, samt at det gjøres rede for hvordan klubben ønsker å tilrettelegge for gode holdninger og et godt miljø. Denne delen avsluttes med en presentasjon av sportslige retningslinjer for klubben. I del to presenteres først en rammeplan for årstrinnene, og tar deretter for seg hvordan vi ønsker å legge til rette for motiverende læring av fotballferdigheter, både på trening og i kamper, på ulike alderstrinn i 5er, 7er, 9er og 11er-fotball opp til junioralder. I siste del omtaler sportsplanen spesielle tema som differensiering, hospitering, kompetanseutvikling/ trenerutdanning, skadeforebygging, spilldrakter og råd om valg av skotøy. Vi har hentet inspirasjon og ideer fra andre sportsplaner til Kilkam HEI, og må spesielt takke Nordstrand IF og FK Viking for raus og (uvitende) deling av innhold og erfaringer i arbeidet med sin egen sportsplan. I tillegg vil vi takke alle trenere som har vært med å utforme planen til slik den fremstår i dag. Alle fotografier er tatt av Øyvind A. Kaarbø, Ole-Kristian Nygård og Hans Haldorsen Da gjenstår det bare å oppfordre alle til å bruke Kilkam HEI til glede, motivasjon og det beste for fotballskoleringen blant barn og ungdom i IF Kilkam Fotball. På vegne av IF Kilkameratene fotball, Hans Haldorsen Sportslig leder, fotball Hege Sandbakk Administrativ leder, fotball April 2016

4 Ma l og hensikt 1. Overordnet mål Flest mulig, lengst mulig, best mulig fotball på sosial arena basert på mestringsfølelse og samhold» I denne målsetningen ligger det at alle, uavhengig av alder, kjønn og økonomi, som ønsker å spille fotball i IF Kilkam Fotball, skal få anledning til det. Vi ønsker å tilby en målbevisst, rettferdig og godt organisert fotballsatsning. Alle skal bli tatt på alvor og få et godt sportslig tilbud. Sportsplanen fungerer som IF Kilkam fotballs referansepunkt for å kvalitetssikre vår sportslige aktivitet. Den skal bidra til at organisering av tilbudet er målrettet og rettferdig, og tilrettelagt den enkelte spiller. I denne sammenheng er det viktig at alle har en felles forståelse av hva dette innebærer. Sportslige hovedmål Sørge for å skape best mulig vilkår for utvikling av alle spillere uavhengig av deres personlige ambisjoner. Fokusere på sportslig og langsiktig utvikling fremfor kortsiktighet og enkeltresultater. Rekruttere og gi et bredt sosialt og sportslig tilbud, men også gi mulighet for de spillerne som ønsker å yte det ekstra som trengs for å bidra til regionens ungdomslag. Delmål Alle lag i barne og ungdomsavdelingen skal ha et tilrettelagt og koordinert treningsopplegg med egne mål og planer for sesongen i tråd med vår sportslige plan. Rekruttere og utvikle foreldretrenere til lagene og som arbeider i henhold til sportslig plan. Målsetninger for Legge til rette for å beholde egne lag i ungdomsfotballen (ungdomsskolen). Etablere gode rutiner for hospiteringer og låneordninger for de årsklassene som ikke klarer å etablere eget lag primært når det forventes 9er og 11erfotball. Pådriver ovenfor kretsen til å etablere en 7erserie for eldre årsklasser. Klubben skal søke å etablere aktiviteter som gjør at flere jenter velger å spille fotball.

5 Organisering 2. Klubbens verdiarbeid på feltet 2.1. Verdisett, visjon og målsetninger Verdisett Barne og ungdomsfotballens verdigrunnlag bygger på tre pilarer som sammen danner verdigrunnlaget for fotballen, både på og utenfor banen. Fotballens verdigrunnlag er direkte avledet fra idrettens grunnverdier og gir retning for hvordan spillere, lag, trenere, lagledere, foreldre og klubb samhandler i hverdagen. Visjon og målsetninger Målsetningen for IF Kilkam Fotball er å kunne tilrettelegge for og drive med barne og ungdomsfotball for barn og unge som bor i nærområdet eller føler tilhørighet til IF Kilkam. Dette gjøres i utstrakt grad ved bruk av egne fasiliteter på Kilkamanlegget og Kila skole. I tillegg vil klubben leie Harstads innendørsfasiliteter i vinterhalvåret. Noe av det viktigste for unge spillere er å være sammen med venner der dette samholdet skaper lagånd. IF Kilkam skal understøtte dette ved hjelp av positive holdninger til alle som driver trening. Dette innebærer at klubben tilrettelegger for kvalitet i treninger ved å ha kompetente og godt kvalifiserte trenere som bidrar til positiv utvikling av spillere. Klubben som "sjef" Det vil ALLTID være ulike synspunkter og kryssende interesser. Mange saker kan ha flere sider, og det er positivt at disse belyses. Alle skal få være med på diskusjonene som gjøres; men når beslutningen er tatt forventer vi at en lojale og følger opp. Det er klubben "som er sjef" (et uttrykk fra Norges Fotballforbund), noe som gjøres gjennom å styre etter de verdier, mål og virkemidler som er nedfelt i og som gjennomsyrer klubben. I dette ligger det at klubben skal passe på at dere "i den spisse enden" får lagt forholdene til rette for å gjennomføre god fotballaktivitet med spillerne. Samtidig forventes det involverte har et helhetssyn syn (på tvers av årskullene) og respekt for klubbens overordnede verdier, organisasjon og virkemidler. Det skal ikke være store avvik hvordan forskjellige årskull drives, og som lagleder og trener i en foreldredrevet klubb er det en oppgave å sette seg inn i disse forventingene. En av sportslig leder og trenerkoordinators viktigste arbeidsoppgaver er å bidra til at alle i denne foreldredrevne klubben opplever dette som trygt, givende og moro. Kilkam plikter etter beste evne å bygge opp en struktur rundt klubben som sikrer at de som kommer til klubben skal oppleve at det er en orden og struktur som også står seg over tid. Når foreldre og andre potensielle tillitsvalgte og frivillige "møter" en klubb som er ryddig og med orden i sysakene, så øker sjansene for et løp som tillitsvalgt og vilje til dugnad. I "klubben som sjef" er det et ønske om at kunnskap skal utvikles, forankres og forbli i klubben. Det skal i minst mulig grad være avhengig av enkeltpersoner da det i lengden kan være utmattende og sporadisk. Vi kjenner alle eksempler på ildsjelene som kan alt, gjør alt, kjenner alle, blir (vel fortjent) utpekt til æresmedlemmer men som dessverre tar med seg all kunnskap "i grava". Dette da selve klubben og organisasjonen har feilet ved ikke å ha fanget opp all den gode lærdommen som ildsjelen har praktisert. Den største gaven og ettermæle en ildsjel kan gi en klubb er den erfaringen som blir forankret og videreforedlet i klubben gjennom styringssystemet; for eksempel i "Kilkam HEI". Dette vil være til stor glede for alle dem som kommer etter.

6 Organisering 1.1 Verdisett på feltet Med utgangspunkt i IF Kilkams verdier og målsetninger skal sportsplanen legge grunnlaget for «flest mulig lengst mulig best mulig» i et trygt og utviklende miljø for alle. Barne og ungdomsfotball Barnefotballen i Norge har breddeformelen (Trygghet vs. utfordringer + Mestring = Trivsel og utvikling) som sin ledetråd. Jevne lag på årstrinn. På et årstrinn finner man stor variasjon i modning, motivasjon og ferdighetsnivå. Denne forandres kontinuerlig, og vi voksne må være tålmodige. Ved å være utviklingsorientert og følge utviklingstrappa til alle spillerne tett, får vi med «flest mulig, lengst mulig og best mulig». Ved å ha mangfold i hvert lag på årsklassene vil det bidra til både trygghet (spille med kamerater) og utfordringer (spille både med dem som har kommet lenger og med dem som ikke har kommet så langt i ferdighetsutviklingen). Utgangspunktet for mestring vil da være godt. Dette er oppskriften for å oppnå trivsel og utvikling. Lagene settes derfor sammen etter kriteriene kameratskap og mangfold i ferdigheter. Ikke ved å sette sammen de beste per dato på ett lag og resten på andre og tredjelag. Dette forutsetter at man organiserer treninger for hele årsklassen samlet. Det gir et godt grunnlag for å kunne sette sammen lag med mangfold i kameratskap, ferdigheter og ulike fysiske forutsetninger uten å toppe laget. Ungdomsfotball (inkl enkelte fra 12 år). IF Kilkam fotball har i liten grad klart å gi et tilfredsstillende tilbud for de eldre årsklassene (ungdommer fra 14 år og oppover). For å bøte på dette er det er det et samarbeid med nærliggende klubber (Medkila og Landsås). Det er et uttrykt mål om å kunne stille egne lag i for eksempel 7er og 9erfotball i serien. Sportslig leder oppfordres til å etablere en prosess for å få dette til. Jevnbyrdighet i kampen. Trenerne leder en fotballkamp der fair play, trivsel og utvikling er hovedmålet! Både egne og motstanderlagets spillere skal, gjennom en passelig dose trygghet og utfordringer, få oppleve mestring ute på banen. Jevne, tette kamper er resepten for dette. Vi og motstanderlagets trenere må sammen erkjenne at dette er viktig for utvikling og derfor vektlegge at begge lag presser lavt i forsvar slik at angrepslaget får kontroll over starten på angrepet og at vi bruker hodet og justerer litt på laget ut fra stillingen i kampen. Hvis et lag leder kampen med flere mål, så eksperimenterer vi og tilpasser vårt lag slik at spilleren som trives som back uten spill i ryggen, utfordres som sentral midtbane; den venstrebeinte spilleren flyttes over på høyresiden, midtstopperen spille spiss, og spissen spille midtstopper og så videre. Ligger man under kan vi la våre beste spillere utfordre motstanderlagets beste spillere, la de andre spillerne helst spille i trygge roller og gjerne benytte oss av tilbudet om ekstra spiller (ved 4 mål differanse eller mer). Dette er en vanskelig avveining, og vil ofte bli drøftet i trenersamlingene. Spilletid. Spillerne skal spille mye når kampen er i gang. Det er åpenbart mer moro å spille enn å se fotball fra sidelinja. Altfor ofte ser vi lag som har for mange innbyttere. I stedet for å være en trygg veileder og motivator må da laglederen/treneren konsentrere seg om å styre innbyttene i kampen. Hvis klubben lykkes med å få til ekstra lag, har vi bedre mulighet for å gi mange spillere mer spilletid. Dette er langt bedre enn om spillerne dine sitter størsteparten av tiden på sidelinja. Og forskjellen er enorm.

7 Organisering Spiller laget 15 kamper i året med seks til sju spillere i stallen i femmerfotballen, får spillerne en total kamptid per år på opp mot 600 spilleminutter. Består laget derimot av 14 spillere, blir spilletiden halvert. Over en sesong skal alle spillerne ha tilnærmet lik spilletid. Trenervett. Som trenere har vi en høy stjerne blant spillerne. Treneren må ikke undervurdere sin betydning for spillerne (både på og utenfor banen), og han/ hun må være seg dette bevisst. Det vi sier, og ikke minst gjør, påvirker både hodet og beina hos dem. Men også foreldrene ledes indirekte av oss, så tenk gjennom og etterlev disse fire punktene: 1. Har vi smilet på lur, øker sannsynligheten for at resten er i godt humør. 2. Skryter vi, øker sannsynligheten for at resten av gjengen skryter av hverandre. 3. Skryter vi av motstanderlagets prestasjoner, påvirker det positiv stemning for både eget lag, motstander og begges supportere. Dette bør formidles eget lag/ foreldre i forkant. 4. Gjør vi dommeren god, øker sannsynligheten for at flere gjør det samme. Ekstratilbud i trening og kamp. Barn modnes, lærer og utvikler seg i ulikt tempo. Klubber har i større grad ekstra tilbud på tvers av alderstrinn for å få tilpassede utfordringer til alle. NFF anbefaler muligheten til å melde på et ekstra lag i årsklassen over fra tiårsalderen av. Kriteriene for å være med bør være modning i hodet og beina, fair play og treningsiver. Ekstratilbudet skal ikke være et eksklusivt tilbud til noen få, men trenerne bruker laget som en motivasjonsfaktor for enda mer trening og utvikling. Etablering av slike lag krever god kommunikasjon mellom klubb, trenere, foreldre og spillere. Årstrinnslagene skal alltid prioriteres foran ekstratilbudet. Hospitering. Hospitering er et eksempel på differensiering der spillere i perioder får trene og spille på lag på høyere årstrinn i tillegg til sitt opprinnelige lag. Å sette en aldersgrense for hospitering er vanskelig. I noen klubber må spillerne bidra oppover for at det skal bli nok spillere til å stille lag på trinnet(ene) over. I andre klubber er det rett og slett naturlig at alle spillerne får lov til å være med på den aktiviteten som er på banen, samme hvor unge eller gamle de er. Hvis et årskull i lavere barnealder har veldig få spillere til å stille lag så åpner IF Kilkam opp for bidrag/ lån. Normal hospitering (altså differensiering) til eldre lag foregår fra året de fyller ti år. 1.2 Forum for implementering av verdiene Trenerforum Forumet ledes av trenerkoordinator og skal være en sosial og faglig arena der trenere møtes for å utveksle erfaringer og tips for hvordan bidra til å bedre treninger, spillernes utvikling og tiltak på tvers av både årstrinn, kjønn og funksjoner. Gjennom trenerforumet forankres og skapes en felles forståelse for de verdier, mål og virkemidler klubben arbeider etter; så også sportsplanen. Trenerforum bør også sette et minimumsnivå på hva som kreves av trenerkompetanse som omhandler både kurs, gjestetreninger og kjennskap til/bruk av sportsplanen. Foreldremøter Klubben gjennomfører foreldremøte før hver sesong hvor følgende tema bør være med: Klubbens verdisett Lagets kjøreregler på og utenfor banen Årsplan Kommunikasjon foreldre vs. klubb

8 Organisering 1.3 Fair Play IF Kilkam skal ha et sterkt fokus på Fair Play, noe som innebærer fokus på positive holdninger både under trening og på kamp. Alle som tilhører IF Kilkam skal være med på å skape et positivt miljø for barn og unge der gjensidig respekt skal være førende. Foreldrevettregler er til for å følges og innebærer å bidra til et positivt miljø internt i klubben, men også bidra til at klubben promoteres på en synlig og positiv måte utad. Foreldrevettregler Møt fram til kamp og trening barna ønsker det Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen ikke bare din sønn eller datter Oppmuntre i medgang og motgang ikke gi kritikk Respekter lagleders bruk av spillere Se på dommeren som en veileder ikke kritiser avgjørelsene Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta ikke press det Spør om kampen var morsom og spennende ikke bare om resultatet Sørg for riktig og fornuftig utstyr ikke overdriv Vis respekt for klubbens arbeid ta initiativ til årlig foreldremøte for å avklare holdninger og ambisjoner Tenk på at det er ditt barn som spiller ikke du Kampvert Fair Play Kampvert var ett av flere tiltak fotballkretsen innførte i sesongen Tiltaket er først og fremst rettet mot spillere, trenere, ledere og foreldre tilhørende barnefotballen (6 12 år), men vi oppfordrer også ungdomslag til å være med. Vi er sikre på at innføringen av Fair Play Kampvert vil bidra til et bedre og tryggere kampklima både på banen og på sidelinja. Ordningen En person (forelder) fra hjemmelaget oppnevnes som kampens kampvert Personen ifører seg gul Fair Play kampvertvest Ideelt sett bør det rulleres på hvem som er kampens kampvert, slik at mange får et forhold til dens oppgaver Kampvertens oppgaver Ta i mot gjestende lag og ønske velkommen Ta i mot dommer Se til at publikum står på motsatt langside av trener/ spillere (kun ved de yngste kan en forelder assistere keeper ved kortlinje). Informere om det er særskilte forhold som alle bør være klar over (hvordan foreta innbytter, ev. sykdommer, språk) Bidra til at det gjennomføres Fair Play hilsen Ha positiv oppmerksomhet på begge foreldregruppene og lagledelsen Gripe inn ved nødvendighet (på en vennlig måte) Takke gjestende lag for kampen og ønske velkommen tilbake Kampvertvester og oppgavebeskrivelse ligger i kiosken (bakrommet).

9 Organisering 2 Organisering av IF Kilkam fotball IF Kilkam Fotball er en foreldredrevet klubb og er basert på dugnadsarbeid. Dette fordrer bred deltakelse i de løpende aktiviteter klubben gjennomfører. 2.1 Styre og stell Klubb Leder: Finn Håkon Jørstad Epost finn@kilkam.no Tlf: Nestleder/ sekretær: Morten Opsal Epost morten@kilkam.no Tlf: Fotball Administrativ leder: Hege Sandbakk Epost hege@kilkam.no Tlf: Sportslig leder: Hans Haldorsen Epost hanshaldorsen@hotmail.com Tlf: Kasserer: Martin Sætrevik Epost Martin.S@kilkam.no Tlf: Sonekontakt/ spillerutv: Simon Knight Epost skni@statoil.com Tlf: Web: Lars Lian Epost lars@kilkam.no Tlf: xx 2.2 Årshjul Fylles ut jevnlig med milepæler og frister. Januar Februar Mars Kilkam årsmøte April Mai Kila Førskolen rekruttering og treninger av seksåringene (se kap 2.3) Juni Kilkam Cup (årets største Kilkamarrangement) Juli Kilkam Fotballskole (i samarbeid med Kvæfjord/ Trondenes) August September Oktober November Desember

10 Organisering 2.3 Rekruttering Ved oppstart av førskolen i mai hvert år vil IF Kilkam fotball (v/ administrativ leder) i samarbeid med Kila skole invitere seksåringene til fem seks treninger i forkant av sommerferien. Treningene gjennomføres hovedsakelig av trenerkoordinator og treneransvarlige for de yngste lagene og fokuset er å bli kjent med hverandre gjennom lagspill og moro. Formålet er å: la barna få bli kjent med klassen sin i en uformell setting synliggjøre IF Kilkam fotball ovenfor både barn og foreldre rekruttere spillere rekruttere trenere og lagledere blant foreldre Det oppfordres til å gjennomføre rekrutteringskampanjer de første skoleårene for å gi et tilbud til "sene" deltakere. Det er ingen øvre aldersgrense eller krav til fotballkompetanse for å begynne i klubben ved et senere klassetrinn. 2.4 Klubbnivå (verv) Det skal være gjeldende stillingsinstrukser for alle tillitsverv i klubben som revideres ved behov. Tillitsvalgte i IF Kilkam fotball velges på årsmøtet for en periode på to år. Administrativ leder er ansvarlig for: Fair Play (initiativ fra kretsen og inn i klubben) kontakt med fotballforbundet/kretsen (lag) oppstart av nye lag (fem og seks år) (tilganger) FIKS (Fotballens Informasjons og KommunikasjonsSystem); påmelding av lag til seriespill. fordeling av baner, treningstider ol. frivillighet og dugnader Kilkam Cup (i samarbeid med Sportslig leder) kontaktperson for lagledere fotballgruppas representant i styret utnevnelse av Dommerkoordinator Dommerkoordinator (utpekes av styret) IF Kilkam har til hensikt å utdanne egne klubbdommere. Minimumsalder er 14 år (kan dømme det året de fyller 14 år). Administrativ leder er ansvarlig for utnevnelse av dommerkoordinator, som holder oversikt over og legger til rette for utdanning og oppfølging av dommerne. Dommerkoordinator skal sørge for at klubbdommere blir fordelt på de ulike hjemmekampene som Kilkams lag har i serien. Materiellkoordinator er ansvarlig for: oppdatert kleskolleksjon oppdatert lager av fotballutstyr og førstehjelpsutstyr å være kontaktperson for alle lag ifm utdeling av drakter til nye og gamle spillere Sportslig leder En sportslig administrativ rolle som innebærer å følge opp klubbens sportsplan. De fleste verv/ oppgaver nedenfor utføres foreløpig også av Sportslig leder:

11 Organisering Utarbeidelse og revidering av sportsplan Overordnet sportslig aktivitet Hospiteringsansvarlig Kilkam Cup (i samarbeid med Administrativ leder) Trenerkoordinator (ivaretas pd av sportslig leder) Har ansvar for trenerforum og sikrer god aktivitet og at god differensiering blir ivaretatt på alle årstrinn. Trenerkoordinatoren styrer i tillegg hospiteringsordningene i klubben. Fair Play (ut til lagene) Trenerforum (koordinator) Igangsetting av nye trenere Utdanning av trenere Trenerutvikler (ivaretas pdd av sportslig leder) Dette er trenernes trener i klubben. Har ansvar for oppfølging og veiledning på feltet gjennom fadderordninger, lagsbesøk og veiledning i praksis. Spillerutvikler og soneansvarlig (mot "Landslagsskolen") Vervet som spillerutvikler utøves i relasjon med trenerne og (ikke minst) foreldre om hvordan en kan ivareta utviklingen av de spillere som har kommet lengst i utviklingen og dem som kanskje trenger litt mer tid. Det er viktig at klubben har en enhetlig tilnærming slik at det ikke gjøres forskjell på disse. Det viktigste virkemiddelet er tilpasset trening. Dette kan være jenter som vil trene med gutter (samme alder eller over), uerfarne spillere som kommer inn senere enn vanlig, spillere som trenger litt ekstra veiledning etc. Kvalitetssikre nomineringsprosessen fra klubb til sone Hyppig dialog med soneansvarlig/spillerutvikler i krets Nominering til sone/krets skal sendes fra denne personen Kvalitetssikre at informasjon kommer til de involverte i klubben Overganger mellom aldersklasser og andre lag Vervet som soneansvarlig dekker i hovedsak spillere fra 12 årsalder og oppover. Hovedoppgavene er å være kontaktpunkt mellom sonetrenere og egne trenere. Våre egne trenere har kontakten mot foreldre og spillere. Trenerne for spillere i 12 årsalderen blir bedt om å nominere egnede spillere (utfra fire kriterier), soneansvarlig skal kvalitetssikre nominasjonene og formidler dette til "sonen". Soneansvarlig bør være tilstede på uttakene, både som støtte for spillerne, men også som en buffer mellom sonetrenere og foreldre/ spiller. Det er hovedsakelig arbeid i oktober januar, med fokus på 12 og 13 åringene. Info om Landslagsskolen: pdfh Hospiteringsansvarlig (ivaretas av sportslig leder) Det formelle kontaktpunktet for hospitering, både opp og ned i aldersklassene. Når man hospiterer opp vil prosedyren fra NFF legges til grunn (se kap 3.7). Dette er i de fleste tilfeller spillere som er født tidlig på året, og som dermed ofte har et lite fysisk forsprang på de som er født 11 måneder senere. Disse kan ofte hospitere opp ett trinn, men spilleren tilhører fremdeles/er rotfestet i sitt aldersbestemte lag da det er klasserelatert (sosialt). Hospitering er et ekstratilbud, ikke en erstatning.

12 Organisering Man kan (i perioder) hospitere ned spillere, og det er i mange tilfeller spillere som er født sent på året og/ eller sliter litt med å holde følge. Det er viktig å bruke dette verktøyet, og vi må bli flinkere til og "automatisk" la to tre spillere hospitere opp (og en to ned) fra klasse. Vær likevel obs på at det er begrensinger i bruk av overårige spillere i serie og enkelte turneringer. Se eget kapittel/avsnitt rundt klubbens prosedyrer. 2.5 Lagnivå (verv) Hvert lag skal ha et trenerteam som minimum skal inneha følgende funksjoner: Lagleder er ansvarlig for: informasjon til spillere og foresatte innkjøp/anskaffelse av drakter og utstyr til laget ihht retningslinjer gitt av klubben FIKS (registrere spillere, vedlikehold, overganger etc) at spilleroverganger skjer ihht NFFs regelverk å holde spillerliste og foresatt kontaktinfo oppdatert koordineringsansvarlig for laget på all aktivitet I tillegg kan hvert lag inneha funksjoner som ivaretar egen økonomi. Hovedtrener(e) er ansvarlig for å: tilegne/inneha C lisens ihht lagets progresjon gjennom aldersklassene (delkurs fra C 1 tilc 4) tilegne seg/instruere treninger i henhold til NFFs «Med spillets idé» planlegge og gjennomføre trening og kamp holde seg oppdatert på NFFs regelverk utarbeide (velge) treningsopplegg ihht administrere lagsutstyr utgitt av klubben Assistenttrener(e) er ansvarlig for å: gjennomføre aktivitetslederkurs (C 1) ha kunnskap om NFFs «Med spillets idé» assistere hovedtrener under trening og kamp holde seg oppdatert på NFFs regelverk 2.6 Turneringer Eksempler på turneringer for de forskjellige aldersklassene Knøtteturneringer (6år, kunstgress) høsten ved oppstart Vårturneringen som arrangeres av Medkila/ Landsås (alle, kunstgress) Medkilas turneringer (alle, kunstgress) Inneturnering i Kvæfjord (gymsal; 5erfotball) Blåbyturnering i Sortland (5er og 7erfotball, kunstgress) Midnattsolcup i Finnsnes (alle, gressbane) Høstcup i Svolvær (5er og 7erfotball, gressbane) Kilkam Cup Klubben gjennomfører hvert år Kilkam Cup på eget idrettsanlegg den første helga i juni. Deltagelse skal prioriteres av alle Kilkams lag. Dette er klubbens største inntektskilde, og er en stor dugnad for både foreldre, trenere og alle medlemmer/bidragsytere som vil bidra til klubbens vel. Det foreslås å gjennomføre merkeprøver i forbindelse med dette arrangementet.

13 Organisering Deltakelse Klubben anbefaler alle lag å stille på cuper/turneringer. Hvert lag skal selv sørge for påmelding og registrering til disse. For cup og turneringer utenfor nærområdet anbefales det at lagleder sørger for en kort erfaringsrapport som skal kunne brukes av andre lag som ønsker å gjennomføre samme aktivitet. Innmeldte turneringer gjøres tilgjengelig (via FIKS) på NFF`s hjemmeside. Her kan laglederne orientere seg i mangfoldet av turneringer i de ulike kretsene. Mot 8 år Deltakelse på små turneringer i nærområdet (Harstad, Kvæfjord, Skånland etc) 8 til 11 år Deltakelse på mellomstore turneringer (Svolvær, Sortland, Narvik, Bardu, Bodø). Man kan også starte med overnatting, bygge samhold, og skape sosiale rammer år > Deltakelse på større regionale turneringer (inkl Sverige) år Deltakelse på større nasjonale turneringer.

14 Utviklingsplaner 3 Aktivitet (praktiske retningslinjer) Kapittelet er i stor grad basert på fotballforbundets krav til kvalitetsklubb (se kapittel 6.1). Klubben følger NFFs prinsipper for læring og trivsel. Dette innebærer at treneren følger disse metodiske og pedagogiske grepene når man skal organisere trening for denne årsklassen. 3.1 Trenerens tilnærming Vi legger til rette for opplevelse og læring gjennom god fotballaktivitet i forenklede spillsituasjoner. Aktiviteten i seg selv gir muligheter til å prøve og feile, observere med og motspillere og prøve på nytt i nye situasjoner. Spillerne erfarer og mestrer gradvis spillsituasjonene. Dette skjer uten trenerens detaljerte instruksjoner. Visst er trenerne der, dels for å legge opp aktiviteter og dels for å justere aktivitetene dersom de ikke fungerer optimalt. Men først og fremst er de der for å forsterke og skryte når spillerne lykkes. Det viser seg at denne lærings formen gir best resultater. Den motsatte innfallsvinkelen er å lære gjennom øvelser fjernt fra spillet, med valg og utførelse nærmest styrt fra treneren. Denne type tilnærming har i mange idretter vært dominerende. I fotball skjer læring i selve spillsituasjonen. Treneren introduserer og forsterker læringsmomenter på forhånd og underveis. I aktivitetene som er anbefalt i de nasjonale rammeplanene, har vi imidlertid lagt vekt på mye læring gjennom spillet: Vi forenkler spillsituasjonen gjennom å bruke færre spillere Vi forsterker gjennom å legge inn betingelser i spillet, for eksempel touchbegrensninger, sonespill og ved kast; igangsetting bakfra Vi tilpasser spillsituasjonen slik at vanskelighetsgraden for spillerne er ulik. Spillere med liten erfaringsbakgrunn må få mye tid og rom for å se alternativene. Spillere med større erfaringsbakgrunn må få mindre tid og rom for at de skal utvikle seg. Forenkling, forsterkning og tilpasning kan kombineres med en problembasert tilnærming fra oss trenere, det vil si at spillerne gjennom spørsmål og veiledning fra oss utfordres til å finne egne og gode løsninger i ulike spillsituasjoner. Denne erfaringsbaserte læringen gjennom spillsentrert fotballaktivitet og en mer veiledende trenertilnærming gir bedre forutsetninger for å utvikle spillernes evne til å gjøre gode handlingsvalg til det beste for laget sitt. Spillets egenart tilsier at en spillsentrert tilnærming er den beste ferdighetsutviklingen både for enkeltspilleren og laget i forsvar og angrep. Vi sitter i førersetet internasjonalt med en slik læringstilnærming. De store fotballnasjonene, som Nederland, Spania og Tyskland, gjør det på samme måte. 3.2 Aktivitetsprinsippet Fotballferdighet er en praktisk ferdighet. Det vil si at bevegelser, ferdighetsrepertoar og samspill må praktiseres og øves dersom spillerne skal utvikle seg. La derfor spillerne være i aktivitet så mye som mulig i ei økt! Jo mindre treningstid laget har, jo større del av tiden bør brukes til praksis. Høy aktivitet gjør at spillerne er aktive både kroppslig, mentalt og sosialt. De er «til stede» i økta med hele seg. Da er potensialet for læring i fotball størst. Av aktivitetsprinsippet følger noen organisatoriske utfordringer for treneren: Kom raskt i gang med treningen Organiser treningen slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser Unngå stillestående «køer» Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres

15 Utviklingsplaner Hvilke gruppestørrelser og inndelinger er hensiktsmessige? Bruk ballen i så mange av aktivitetene som mulig 3.3 Spesifisitetsprinsippet Dette prinsippet er grunnleggende for all læring. Spesifisitet i læring er ikke det samme som «spesialisering», men handler om det faktum at du blir bedre på det du øver på. Kort sagt; øvelse gjør mester. Skal du bli bedre til å spille fotball, må du først og fremst øve på å mestre den typen situasjoner som er særpreget for fotballspillet. Det er dette vi kaller spesifisitetsprinsippet, og det vil si at vi legger vekt på funksjonelle treningsøvelser, altså at det er godt samsvar mellom det som skjer i kampen, og innholdet i treningene. 3.4 Gjenkjenning og variasjon Læring i fotball å bli bedre til å skape og løse spillsituasjoner er avhengig av at spillerne kjenner igjen typiske situasjoner som oppstår i kamp. Da kan de utvikle evnen til å bevege seg lurt og handle fornuftig i situasjonene. For uerfarne er det vanskelig å kjenne igjen de karakteristiske spillsituasjonene. De blir gjerne stående rådville, eller de handler vilkårlig. For å bli bedre til å gjenkjenne og mestre situasjonene trenger de å erfare situasjonene på nytt og på nytt. De må kort og godt få mye øving i slike tilpassede spillformer, som beskrevet under spesifisitetsprinsippet. Slik trening i en bestemt spillform kaller vi «repetisjon uten gjentakelse» siden treningen i seg selv gir variasjon av betingelsene. Variasjonen kommer av at situasjonene aldri blir helt like, fordi spill motspill aldri kan forutbestemmes fullt ut. Motspillerens handlinger vil være bestemmende for om det er lurt av ballføreren å sentre eller å føre ballen videre. Trenere må også balansere hensynet til funksjonalitet og til variasjon i videre forstand. På den ene siden bør vi tenke funksjonalitet i treningen. På den andre siden bør ikke treningen bli ensformig. Hvis vi gjør det samme på treningen hver gang, blir aktiviteten etter hvert kjedelig og lite stimulerende for spillerne. 3.5 Jevnbyrdighet I fotball vil jevnbyrdig motstand fremme både mestring og ferdighetsutvikling. Når vi spiller mot noen som er langt bedre enn oss, opplever vi lite mestring siden vi sjelden får til det vi prøver på. Er vi på den andre siden totalt overlegne motstanderen, er det altfor lett å få til det vi prøver på. Det kan gi mestringsfølelse, men fører i liten grad til læring og utvikling. Jevnbyrdighet mellom lagene gir begge parter en bedre tilpasset utfordring. Spillerne må gjøre sitt beste for å få det til, men det er ikke gitt at de lykkes. Betydningen av jevnbyrdighet gjelder både på lags og individnivå; det at motstanden er hensiktsmessig tilpasset, gir de beste betingelsene for individuell utvikling. Trenere kan overføre dette til treningsfeltet: Hvordan skape jevnbyrdig motstand i spilløvelser? Hvordan balansere forutsetninger og utfordringer når vi trener på delferdigheter? Hvordan differensiere på ulike måter slik at den enkelte og gruppa møter omgivelser som er godt tilpasset spillernes ferdigheter? Husk at fotballspill dreier seg om å mestre motstand. En av trenerens utfordringer er derfor å skape jevnbyrdige spill motspillsituasjoner på treningsfeltet.

16 Utviklingsplaner 3.6 Differensiering Metoden handler om hvordan vi kan dele inn treningsgruppa og tilpasse treningen til den enkelte. En viktig forutsetning er at en involverer flere av trenerne (assistenter og foreldre) slik at en kan dele opp øvelser og grupper. For det første: Alle trenger ikke å gjøre det samme på trening. Når vi driver pasningstrening, kan vi variere avstand og pasningstype etter de ulike spillernes erfaring og nivå. Vi kan organisere tre øvelser med ulik vanskelighetsgrad og fordele spillerne ut fra hva de har mest behov for. Eller vi kan la enkelte drive skuddtrening, mens andre arbeider med pasninger. For det andre: Differensiering handler ikke først og fremst om å dele gruppa inn i «de gode» og «de mindre gode». Fotballferdigheter er sammensatt, og spillerne kan ha ulike styrker. Noen er hurtige, andre taklingssterke, andre igjen kan være tekniske med ball eller ha stor arbeidskapasitet. Og laget har bruk for ulike typer! Differensiering vil si å ta utgangspunkt i den enkeltes styrker og/eller svakheter og å lete etter måter å organisere treningen på som er gunstig både for den enkelte og for laget. Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget. Treneren bør tenke differensiering både når det gjelder organisering, øvelsesutvalg og læringsmomenter. Målet er å oppnå både trivsel og ferdighetsutvikling for alle både for dem som har kommet langt, og for dem som ikke har kommet så langt i sin utvikling. Å gjøre dette på en god måte krever både planlegging, utprøving og øving fra trenerens side. Husk: Start i det små, og differensier i deler av økta. 3.7 Hospitering Hospitering er et eksempel på differensiering der spillere i perioder får trene og spille på lag på høyere årstrinn, i tillegg til sitt opprinnelige lag. Å sette en aldersgrense for hospitering er vanskelig. I noen klubber må spillerne bidra oppover for at det skal bli nok spillere til å stille lag på trinnet(ene) over. I andre klubber er det rett og slett naturlig at alle spillerne får lov til å være med på den aktiviteten som er på banen, samme hvor unge eller gamle de er! Flytsoneprinsippet, og hvor moden spilleren, miljøet og foreldrene er for «å tåle hospiteringen», er avgjørende for når spillere får lov til å prøve seg på et høyere nivå. IF Kilkam åpner for lån/ sammenslåing av aldersklasser hvis det er problematisk å stille lag. Hvis det er behov for normal hospitering (grunnet differensiering) anbefaler vi ikke hospitering før året barnet fyller ti år. Alle utlån og hospiteringer skal være avtalt med Hospiteringsansvarlig/ spillerutvikler (for tiden sportslig leder). Gode hospiteringsordninger er et viktig virkemiddel for læring generelt og mesterlæring spesielt. Det kan imidlertid være en kime til konflikt der spillerne unødvendig kommer i konflikt med sitt alderslag, og det kan skape konflikt mellom trenere. Hospiteringsordninger bør håndteres av klubben gjennom en «uhildet» hospiteringsansvarlig/ spillerutvikler (per dags dato Trenerkoordinator). Igjen er samarbeid, planlegging på forhånd og god kommunikasjon avgjørende. Skal spillerne trives når de trener sammen med en eldre årsklasse, så er flytsonemodellen på og utenfor banen avgjørende. At spilleren gjenkjenner fotballfaglige temaer er viktig for å skape trygghet på treningsfeltet. Så presses spilleren i tid og rom blant spillere som har kommet lenger. Spilleren blir utfordret. Vellykkede hospiteringsordninger krever fotballfaglig samkjøring mellom årsklasser.

17 Utviklingsplaner Ofte ser vi at yngre spillere møter nye temaer «uforberedt» i et nytt miljø. De blir plassert i uvante roller, blir satt i «mur» eller i "shadow" trening når det eldre laget gjennom ukesyklusen forbereder seg til kamp. Det gir ikke utvikling! Eksempel på hospiteringsordning i klubb (kanskje mer formelt): (A) = spillerens trener (i ordinær gruppe). (B) = trener i treningsgruppen hvor hospitering er aktuelt. (C) = spillerutvikler (og/eller annen sportslig ansvarlig sentralt i klubben) 1. Hospitering bør initieres av (A). Det er hun/han som kjenner spilleren best og som skal se behovet for ekstra utfordringer. 2. (A) kontakter (B) og (C), og disse må finne treningsøkt(er) som passer best. 3. (A) og eventuelt (C) snakker med aktuell spiller om hospiteringen for å understreke konsekvensene av dette. Spilleren selv må få valgmuligheten. Foreldre/foresatte skal involveres. For jentespillere kan det vurderes om de også kan hospitere blant guttene. 4. Hospitant tas i mot og presenteres for spillergruppen. Det er viktig å forklare at hospitanten skal være med under gitte aktiviteter (trening og kamp) og behandles slik som de andre. 5. Hospiteringen evalueres kontinuerlig (det avholdes jevnlige trenermøter for jenter og gutter hvor dette er et fast punkt på agendaen): a. (B) og (C) vurderer om spilleren er i flytsonen eller ikke. Likeledes om hospitanten glir inn i det sosiale miljøet. b. (A) og (C) vurderer om ekstratreningen gir for stor treningsbelastning totalt sett. c. Dersom hospitanten holder et ferdighetsnivå på linje med de beste i aldersklassen må (A), (B) og (C) diskutere hvorvidt hospitanten bør flyttes opp på permanent basis. 6. Hospiteringsavtalene og erfaringer gjennomgås, revideres og evalueres i jevnlige trenermøter (ofte Trenerforum). 3.8 «Kilkamstilen» Denne er ikke klart definert, og listen er kun et forslag. Det vil legges opp til diskusjon/ utarbeidelse ved trenerforumene. keeper triller som regel til forsvarsspiller (som trekker ned til siden) innkast skjer alltid fremover i banen tåskudd og langskudd fra midtbanen avsluttes senest etter tredje klasse Vi unngår "spesialisering", men fra fjerde klasse kan en godta mer "faste plasser" på banen basert på spillernes ønsker. NB en skal dermed ikke "låse" spillerne, men fremdeles søke å rotere så mye som mulig. de første årene bør trener kun fokusere på egne spillermål, og adskillig mindre på innslupne mål. "Vi teller nå kun egne mål". Dette bør presiseres foran hver kamp da det tar litt byrde av keeperen skuldre. Det er viktig at målscorer rett etter mål takker assistgiver og resten av laget med en takk (for eksempel "high five", gode ord eller "tommel opp" the more the merrier) spesielt bør gode intensjoner (gode pasningsforsøk) også takkes for med "tommel opp".

18 Utviklingsplaner 4 Praktiske retningslinjer for treninger Alle spillere skal møte med leggskinn, uten (eller tapet) ørepynt, både på trening og kamp. Barn og ungdom har ulike perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene og spillet og ofte i et helt annet perspektiv enn vi voksne. De ser ofte situasjonene på en annen måte, legger merke til andre ting og overskuer ikke den samme helheten. Barn og ungdom kjennetegnes av at de stadig utvikler seg de modnes både motorisk (kroppslig), intellektuelt og sosialt. Og utviklingen skjer ikke like fort og på samme tid for alle. Unger på samme alder kan være svært forskjellige. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av klubbens utviklingsplaner. IF Kilkam følger de Nasjonale Rammeplaner for alderstrinnene 6 8 år, 9 10 år, år ved å gi progresjon i treningene gjennom «Med spillets ide i spill og kampdimensjonen». Utviklingsplanene til fotballforbundet (på er en generell innføring hva som forventes av spillere/ lag når man når den gitte alderen. I tillegg til disse utviklingsplanene gir vi gjennom "Med spillets idé" (neste kapittel) en liten generell innføring i hva som kjennetegner de forskjellige aldersklassene. Den er generell, så her må treneren være åpen for slingringsmonn. «Med spillets idé» er et virkemiddel som skal hjelpe oss trenere, laget og spillerne til å øve opp forståelsen og dyktigheten i spillets idé og hensikt å score mål i angrep og hindre mål i forsvar. Klubbens, trenernes og spillernes utviklingsplaner er knyttet til "I NFFs nye skoleringsplan for 6 12 år har vi forsøkt å tilpasse øktene enda bedre til spillernes alder og utviklingstrekk. Vi har forenklet temaer og økter, og lagd en tydeligere progresjon. Et eksempel kan være at vi ser konsekvensen av at de aller yngste i all hovedsak ikke har forutsetninger for å forstå pasningsspillet. Derfor introduserer vi ikke pasningsøvelser før de siste øktene i syv års alder. Differensiering for de aller fleste tror vi ikke har noen funksjon før barna er i åtte års alder, før det vil de stort sett kun ha fokus på "meg og ballen". Hvordan vi vil at differensiering skal gjennomføres i praksis kan dere lese mer om i Skoleringsplanen under "Hvordan gjennomfører vi god differensiering?" Bruker dere øktene som veiledende retningslinjer og tilpasser etter modning i "hue og beina", er vi sikre på at dere vil gi spillerne masse gode fotballopplevelser, lykke til!"

19 Utviklingsplaner Snapshot fra "Bibliotek/ NFF Skoleringsplaner/ Ferdiggjorte treningsøkter". 4.1 Regler, baner, spilletid og ballstørrelser barnefotball nett 18mars.pdf

20 Utviklingsplaner 4.2 Med spillets ide 6 år Fotballforbundet anbefaler 3erbane, men det er per dags dato ikke gjennomført i Kilkam da første turnering og første seriespill foregår fra året spillerne fyller syv år. Medkila gjennomfører en "Knøtteturnering" i oktober spillerne fyller seks, men også her foregår spillet på 5erbane. Kilkam vil som hovedregel kun benytte 3erbane i forbindelse med rekrutteringskampanjen som foregår i noen uker i forkant av skolestart for seksåringene. Fokus for seksåringer er ballek med lott og løye for å bli kjent med både spillet og sine nye venner. 4.3 Med spillets ide mot 8 og 10 år %20Mot%208%20%c3%a5r.pdf %20Mot%2010%20%c3%a5r.pdfBibliotek/ Bibliotek/ NFF Skoleringsplaner/ Ferdiggjorte treningsøkter (klikkes videre gjennom webklienten). Det foreslåtte innholdet i treningene er i større grad detaljert helt ned i årsklasser (se nedenfor). Karakteristiske trekk for barn i alderen 6 10 år: Stor aktivitetstrang Selvsentrert Tar verbal instruksjon dårlig Kort konsentrasjonstid Idealer og forbilder står sentralt Stort vitebegjær Følsom for kritikk Noen konsekvenser for tilnærming og valg av aktivitet: Stor aktivitet Ikke kø små grupper Læring gjennom aktiviteten Lær regelverket gjennom å være i spillet Ikke for lange aktivitetssekvenser Vis ikke snakk Vis omsorg til alle ros Når spillerne er modne for det ta utgangspunkt i spillernes ståsted og: Introduser nye læringsmomenter i spillet, spesielt den relasjonelle dimensjonen av fotballspillet Introduser nye delferdigheter gjennom mesterlære Still større krav til tid og rom Gi ros på både valg og utførelse Motiver til egenaktivitet Hvilke konsekvenser har Fair Play for meg og laget? Organisatoriske konsekvenser: Tilby mer trening gjennom frivillighet og motivasjon La de som har holdninger, motivasjon og som har kommet lengre i ferdighetsutviklingen få prøve seg mot jevnbyrdige Spillerne skal aldri forlate sitt alderslag Like viktig er at de som ikke har kommet så langt i sin utviklingstrapp får tilpasset treningsinnholdet mot jevnbyrdighet. Innhold på trening fra seks opp «mot åtte år»:

21 Utviklingsplaner Ballmestring: Ballkoordinasjon, pasning, føring, finter, heading, skudd, skjerming "Relasjonsarbeid" (for eksempel pasnings og mottakstrening uten motstand, og holde ballen i laget leker Trening med noe (lettere) motstand Ulike spillvarianter, gjerne med vektlegging på 3 mot 3 uten keeper og 5 mot 5 inkludert keeper Ingen faste posisjoner Aktiv bruk av funksjonalitetsskalaen, gjerne med vekt på 1vs1, 2vs2, 3vs3, osv. Anbefalt krav til trenere: Trenerkurs del 1 og 2 Innhold på trening fra åtte opp «mot ti år»: Terping av teknikk og delferdigheter Trening med variert motstand Introduksjon til spilleforståelse / problemløsende øvelser Videreutvikling av relasjonsarbeid Ulike spillvarianter med vektlegging på 3 mot 3 uten keeper og 5 mot 5 inkludert keeper Fortsatt rullering på de ulike posisjonene på laget Aktiv bruk av funksjonalitetsskalaen, gjerne med vekt på 1vs1, 2vs2, 3vs3, osv Opprette et sett (2 4) basisøvelser som alle lag skal bruke/kjenne til. Fokus på pasninger, vendinger og føring med ball Enkelte spillere kan starte å rotere inn (ikke fast) som keeper Anbefalt krav til trenere: Trenerkurs del 1 og 2 Treningsøkta.no gir mange tips og råd for gjennomføring av aktivitet og krever forberedelser. 4.4 Med spillets ide mot 12 år %20Mot%2012%20%c3%a5r.pdf Bibliotek/ NFF Skoleringsplaner/ Ferdiggjorte treningsøkter Spillet foregår i all hovedsak på 7 og 9erbane med 4erball. Karakteristiske trekk for barn i alderen år Kan trekke logiske slutninger Er lærenemme Opptatt av regler og rettferdighet Gunstig alder for påvirkning av holdninger Selvkritikk øker, mer sårbare Noen konsekvenser for tilnærming og valg av aktivitet: Progresjon i læringsmomentene, og introduser nye Still enda større krav i trening av delferdigheter Introduser nye delferdigheter gjennom mesterlære, veiledning og instruksjon Still krav til valg og utførelse forsterk når spillerne lykkes Hvilke konsekvenser har gode og dårlige holdninger for meg og laget? Ser jeg som trener alle spillerne og reflekterer jeg over egen trenerpraksis? Organisatoriske konsekvenser: Tilby enda mer trening gjennom frivillighet og motivasjon La de som har holdninger, motivasjon og som har kommet lengre i ferdighetsutviklingen få prøve seg mot jevnbyrdige Spillerne skal aldri forlate sitt alderslag Gi rom for hospiteringsordninger innad i klubben

22 Utviklingsplaner Like viktig er at de som ikke har kommet så langt på sin utviklingstrapp får tilpasset treningsinnholdet mot jevnbyrdighet. Innhold på trening år: Terping av teknikk og delferdigheter Trening med motstand Introduksjon til spilleforståelse/problemløsende øvelser Videreutvikling av relasjonsarbeid Ulike spillvarianter 5er fotball prioriteres i tillegg til 7erer Fortsatt rullering på de ulike posisjonene på laget Opprette et sett (2 4) basisøvelser som alle lag skal bruke/kjenne til. Fokus på pasninger, vendinger og føring med ball. Samme som barnefotball. Kan legge til 1 2 øvelser som er tilpasset 7 er fotball og har fokus på bevegelsesmønster. Dyrke roller back/vingback, midtstopper, midtbanespiller, spiss og keeper. Anbefalt krav til trenere: Trenerkurs del 1, 2 og 3 Treningsøkta.no gir mange tips og råd for gjennomføring av aktivitet og krever forberedelser. 4.5 Råd og retningslinjer for ungdomsfotball (13-16 år) Det foreslåtte innholdet i treningene er i større grad detaljert helt ned i årsklasser (se nedenfor). Karakteristiske trekk for ungdommer i alderen år: Større forskjeller i fysisk utvikling Kan være variabel koordinasjon Fokus på rettferdighet Prestasjonsbevisst Påvirkelige av holdninger Organisatoriske konsekvenser: Tilby enda mer trening gjennom frivillighet og motivasjon La de som har holdninger, motivasjon og som har kommet lengre i ferdighetsutviklingen få prøve seg mot jevnbyrdige Gi rom for hospiteringsordninger innad i klubben Innhold på trening år: Mange berøringer i spilløvelser Fortsatt fokus på teknikk og delferdigheter Fokus på tilstedeværelse og utvikling av taktisk forståelse Utvikle tempo i spillet og nøyaktighet i pasning og mottak m.m. Aktiv bruk av spill med motstand Trenerstilen skal være veiledende med problemløsningsøvelser (valg) Bli vant til treninger med høy intensitet, med intensitetsstyring gjennom treningsuken Fortsatt fokus på fotballkoordinasjon, hurtighet og styrke uten vekter Begynne spesifikk rolletrening. Anbefalt krav til trenere: Trenerkurs del 1, 2, 3 og 4 (C lisens) Innhold på trening år: Vektlegge tempo i spillet og nøyaktighet i pasning og mottak m.m. Vanlige taktiske økter inkluderes i treningen Introduksjon av målsettingsarbeid

23 Utviklingsplaner Mer spesifikk rolletrening Økt fysisk trening og vedlikehold/utvikling av fotballmotorikk. Innøving av riktig teknikk med lette vekter Anbefalt krav til trenere: Trenerkurs del 1, 2, 3 og 4 (C lisens) Treningsøkta.no gir mange tips og råd for gjennomføring av aktivitet og krever forberedelser. 4.6 Forebygging av skader Venter på utdrag fra en presentasjon som omhandler forebygging av slitasjeskader. 4.7 NFF Merkeprøver merkeprover/ IF Kilkam planlegger å gjennomføre en felles merkeprøvedag for hele klubben. Denne kan enten gjennomføres på vår eller tidlig høst. Trenerteam bør motivere for egentrening på disse. En felles dag i regi av klubben vil også være med på å samle klubben rundt felles aktivitet og bygge klubbfølelse.

24 Utviklingsplaner 4.8 Guide til valg av fottøy Velg fotballsko til riktig underlag! Når man skal kjøpe fotballsko er det viktig å velge riktige knotter til riktig underlag. Det er viktig å poengtere at det for yngre årsklasser, med liten/ moderat mengdetrening, holder med rimelige sko. Seks og syvåringer kan godt bruke gode joggesko (pass på overtråkk). IF Kilkam mener fotball ikke skal være en kostbar idrett, og oppfordrer foreldre til å begrense bruk av de dyreste modellene (og tilbehør). IF Kilkam fotball har også en bytteordning på facebook som sterkt anbefales. Noter at Kilkam i hovedsak trener og spiller kamper/ turneringer på kunstgress (SMIL har grus). Hvis en går for en type sko så anbefales henholdsvis AG, HF (eller TF). Sjekk med ansvarlige for de forskjellige turneringene hvilket dekke kampene skal spilles på. FG Firm Ground (Gress) Fotballsko med FG knotter er beregnet til myke gressbaner. Disse kjennetegnes av få og relativt store knotter som gir deg et godt grep på fotballbanen. Det er i IF Kilkam ikke nødvendig med FG sko; benytt heller AG, HG eller TF. HG Hard Ground (Hardt Gress/Kunstgress) Fotballsko med HG knotter er beregnet til harde gressbaner og kunstgress. Til sammenligning med FG har disse flere knotter, samtidig er de noe lavere og mykere. Fordelen med at det er flere knotter gjør at belastningen blir mindre. AG Artificial Grass (Kunstgress) Fotballsko med AG knotter er beregnet for kunstgressbaner. Disse kjennetegnes av små knotter som er strategisk plassert slik at man skal unngå å sitte fast i kunstgresset og dermed unngå alvorlige skader. Knottene er også mykere enn feks FG knotter. Flere AGmodeller kommer med forsterket tupp slik at skoen holder seg lengere. Spiller du på kunstgress hele sesongen, er fotballsko med AG knotter det beste valget. Disse forebygger skader og minsker belastningen på føttene.

25 Utviklingsplaner TF Turf Ground (Grusbaner og slitt kunstgress) Fotballsko med TF knotter er beregnet for grus og kunstgressbaner. TF knotter kjennetegnes av små, lave og mye gummiknotter, og har i tillegg noe demping i sålen. Dette til sammen gjør at belastningen på både sko og føtter reduseres. TF knotter gjør også at du ikke sitter fast i underlaget og pådrar deg skader. På dagens kunstgressbaner vil man kunne oppleve at TF knotter blir noe glatte, kommer an på hvor våt banen er. Trenger du en mengdetreningssko er TF sko et godt alternativ som kan bidra til å reduserer skader. SG Soft Ground (Vått gress) Fotballsko med SG knotter er beregnet til våte gressbaner og er lite aktuell. Bruk AG skoene. NN Innendørs Innendørs fotballsko er beregnet for bruk i innendørshaller. Disse skoene kjennetegnes med en flat gummisåle med godt grep. I tillegg har flere typer solide såler som gir god demping. Her kan en benytte samme sko som spilleren har til skolegymmen.