SPORTSPLAN TYNSET IF FOTBALL

Transkript

1 Gir muligheter SPORTSPLAN TYNSET IF FOTBALL Denne sportsplanen beskriver retningslinjer, sportslige- og sosiale føringer for fotballaktiviteten i Tynset IF. Sportsplanen er del del av klubbens Klubbhåndbok som er basert på NFFs kvalitetsklubb opplegg. [Skriv inn tekst] Side 0

2 Innhold Visjon, mål og verdier Begreper og aktiviteter Retningslinjer for barnefotball 6 år Retningslinjer for barnefotball 7-8 år Retningslinjer for barnefotball 9-10 år Retningslinjer for ungdomsfotball år Retningslinjer for ungdomsfotball år Retningslinjer for ungdomsfotball år Overgang til voksenfotball Utviklingsplaner 7-8 år Utviklingsplaner 9-10 år Utviklingsplaner 11-12år side 1

3 Innhold Oppdatert: Verdisett Samfunns- og verdiarbeid VISJON, MÅL OG VERDIER VISJON TÆL I TYNSET gir muligheter «Tæl i Tynset» er Tynset idrettsforening sitt slagord. Slagordet er godt innarbeidet i gruppa og det er naturlig og ønskelig å bygge fotballgruppas visjon på dette. «Tæl» er et ord som beskriver nord-østerdølen og tynsetingen på en positiv måte, det er et godt utgangspunkt for den som skal drive idrett. «Tæl» gir muligheter. «Tæl i Tynset gir muligheter». MÅL TIF fotball skal være en klubb der alle skal være inkludert, trives og oppleve mestring. TIF fotball skal være en klubb som legger vekt på fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. I det daglige, ute på feltet og i våre styringsorganer betyr dette: Ingen skal stenges ute uansett sosial eller kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, alder, seksuell orientering eller av andre usaklige grunner. Alle skal bidra til å skape trivsel og glede for den enkelte og for omgivelsene. Gi et tilbud som er tilpasset alder, ferdighet og ambisjoner. TIF Fotball skal legge vekt på utvikling av gode ferdigheter. Dette skal ivaretas gjennom skolerte trenere og fokus på ferdighetsutvikling. TIF fotball skal være en arena for utvikling av gode sosiale ferdigheter. Respekt og positivitet skal være sentrale stikkord. Respekt for: Trener/lagleder - Lytt og vær positiv. Medspillere - Gi ros, aksepter feil og vær positiv. Motspillere - Vis god sportsånd og fair play. Dommer - Aksepter avgjørelser og unngå negative kommentarer. TIF fotball skal være en trygg plass å være. Foresatte er en del av dette, og vi krever at de: Viser en positiv holdning Heier på alle, ikke bare egne barn Applaudere gode prestasjoner, også hos motparten

4 Trygghet + Mestring = Trivsel TIF Fotball skal være kjent for Fair Play uansett alder og nivå. TIF Fotball skal legge disse verdiene til grunn for aktiviteten sin: VERDIER GLEDE ANSVAR FELLESSKAP Glede: Glede er grunnleggende. Fotballglede er avgjørende for å lykkes med at flest mulig skal delta lengst mulig og bli best mulig. Glede er drivkraften. I TIF fotball skal det handle om å skape gleden og ta vare på gleden. Ansvar: Ansvar betyr at alle tar ansvar for laget, for klubben, for hverandre og for seg sjøl. Fellesskap: Å oppleve fellesskap skaper trivsel og gir energi. Verdien av hva vi kan få til når vi står sammen er også helt nødvendig i lagspill og frivillig arbeid. Link til beskrivelse på fotball.no TÆL I TYNSET GIR MULIGHETER

5 Innhold Oppdatert: Begreper og aktiviteter Sportsplan Aktivitet 1 NFFS retningslinjer for aktivitet i barnefotballen (6-12 år) 1.1 Klubben følger NFFs prinsipper for læring og trivsel. Dette innebærer at treneren følger disse metodiske og pedagogiske «grepene» når en skal organisere trening for denne årsgruppen. 1.2 Læringsteoretisk utgangspunkt / Trenerens tilnærming til spiller og lag Vi legger til rette for opplevelse og læring gjennom god fotballaktivitet i forenklede spillsituasjoner. Aktiviteten i seg selv gir muligheter til å prøve og å feile, observere medog motspillere og prøve på nytt i nye situasjoner. Spillerne erfarer og mestrer gradvis spillsituasjonene. Dette skjer uten trenerens detaljerte instruksjoner. Visst er trenerne der, dels for å legge opp aktiviteter og dels for å justere aktivitetene dersom de ikke fungerer optimalt. Men først og fremst er de der for å forsterke og skryte når spillerne lykkes. Det viser seg at denne læringsformen gir best resultater. Den motsatte innfallsvinkelen er å lære gjennom øvelser fjernt fra spillet, med valg og utførelse nærmest styrt fra treneren. Denne type tilnærming har i mange idretter vært dominerende. I fotball skjer læring i selve spillsituasjonen. Treneren introduserer og forsterker læringsmomenter på forhånd og underveis. I aktivitetene som er anbefalt i de nasjonale rammeplanene, har vi imidlertid lagt vekt på mye læring gjennom spillet: Vi forenkler spillsituasjonen gjennom å bruke færre spillere. Vi forsterker gjennom å legge inn betingelser i spillet, for eksempel touchbegrensninger, sonespill og ved kast; igangsetting bakfra. Vi tilpasser spillsituasjonen slik at vanskelighetsgraden for spillerne er ulik. Spillere med liten erfaringsbakgrunn må få mye tid og rom for å se alternativene. Spillere med større erfaringsbakgrunn må få mindre tid og rom for at de skal utvikle seg. Forenkling, forsterkning og tilpasning kan kombineres med en problembasert tilnærming fra oss trenere, det vil si at spillerne gjennom spørsmål og «veiledning» fra oss utfordres til å finne egne og gode løsninger i ulike spillsituasjoner. Denne erfaringsbaserte læringen gjennom spill sentrert fotballaktivitet og en mer veiledende trenertilnærming gir bedre forutsetninger for å utvikle spillernes evne til å gjøre gode handlingsvalg til beste for laget sitt. Spillets egenart tilsier at en spill sentrert tilnærming er den beste ferdighetsutviklingen både for enkeltspilleren og laget i forsvar og angrep. Vi sitter i førersetet internasjonalt med en slik læringstilnærming. 1.3 Aktivitetsprinsippet Fotballferdighet er en praktisk ferdighet. Det vil si at bevegelser, ferdighetsrepertoar og samspill må praktiseres og øves dersom spillerne skal utvikle seg. La derfor spillerne være i aktivitet så mye som mulig i ei økt! Jo mindre treningstid laget har, jo større del av tiden bør brukes til praksis. Høy aktivitet gjør at spillerne er aktive både kroppslig, mentalt og sosialt. De er «til stede» i økta med hele seg. Da er potensialet for læring i

6 fotball størst. Av aktivitetsprinsippet følger noen organisatoriske utfordringer for treneren: Kom raskt i gang med treningen. Organiser treningen slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser. Unngå stillestående «køer». Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres. Hvilke gruppestørrelser og -inndelinger er hensiktsmessige? Bruk ballen i så mye av aktivitetene som mulig. 1.4 Spesifisitetsprinsippet Spesifisitetsprinsippet er grunnleggende for all læring. Spesifisitet i læring er ikke det samme som «spesialisering», men handler om det faktum at du blir bedre til det du øver på. Kort sagt, øvelse gjør mester. Skal du bli bedre til å spille fotball, må du først og fremst øve på å mestre den typen situasjoner som er særpreget for fotballspillet. Det er dette vi kaller spesifisitetsprinsippet, og det vil si at vi legger vekt på funksjonelle treningsøvelser, altså at det er godt samsvar mellom det som skjer i kampen, og innholdet i treningene. 1.5 Gjenkjenning og variasjon Læring i fotball å bli bedre til å skape og løse spillsituasjoner er avhengig av at spillerne kjenner igjen typiske situasjoner som oppstår i kamp. Da kan de utvikle evnen til å bevege seg lurt og handle fornuftig i situasjonene. For uerfarne er det vanskelig å kjenne igjen de karakteristiske spillsituasjonene. De blir gjerne stående rådville, eller de handler vilkårlig. For å bli bedre til å gjenkjenne og mestre situasjonene trenger de å erfare situasjonene på ny og på ny. De må kort og godt få mye øving i slike tilpassede spillformer, slik vi beskrev under spesifisitetsprinsippet. Slik trening i en bestemt spillform kaller vi «repetisjon uten gjentakelse» siden treningen i seg selv gir variasjon av betingelsene. Variasjonen kommer av at situasjonene aldri blir helt like, fordi spill - motspill aldri kan forutbestemmes fullt ut. Motspillerens handlinger vil være bestemmende for om det er lurt av ballføreren å sentre eller å føre ballen videre. Trenere må også balansere hensynene til funksjonalitet og til variasjon i videre forstand. På den ene siden bør vi tenke funksjonalitet i treningen. På den andre siden bør ikke treningen bli ensformig. Hvis vi gjør det samme på treningen hver gang, blir aktiviteten etter hvert kjedelig og lite stimulerende for spillerne. 1.6 Jevnbyrdighet I fotball vil jevnbyrdig motstand fremme både mestring og ferdighetsutvikling. Når vi spiller mot noen som er langt bedre enn oss, opplever vi lite mestring siden vi sjelden får til det vi prøver på. Er vi på den andre siden totalt overlegne motstanderen, er det altfor lett å få til det vi prøver på. Det kan gi mestringsfølelse, men fører i liten grad til læring og utvikling. Jevnbyrdighet mellom lagene gir begge parter en bedre tilpasset utfordring. Spillerne må gjøre sitt beste for å få det til, men det er ikke gitt at de lykkes. Betydningen av jevnbyrdighet gjelder både på lags- og individnivå: Det at motstanden er hensiktsmessig tilpasset, gir de beste betingelsene for individuell utvikling. Trenere kan overføre dette til treningsfeltet: Hvordan skape jevnbyrdig motstand i spill øvelser? Hvordan balansere forutsetninger og utfordringer når vi trener på delferdigheter?

7 Hvordan differensiere på ulike måter slik at den enkelte og gruppa møter omgivelser som er godt tilpasset spillernes ferdigheter? Husk at fotballspill dreier seg om å mestre motstand. En av trenerens utfordringer er derfor å skape jevnbyrdige spill - motspill- situasjoner på treningsfeltet. 1.7 Differensiering Differensiering handler om hvordan vi kan dele inn treningsgruppa og tilpasse treningen til den enkelte. For det første: Alle trenger ikke å gjøre det samme på trening. Når vi driver pasningstrening, kan vi variere avstand og pasningstype etter de ulike spillernes erfaring og nivå. Vi kan organisere tre øvelser med ulik vanskelighetsgrad og fordele spillerne ut fra hva de har mest behov for. Eller vi kan la noen drive skuddtrening mens andre arbeider med pasninger. For det andre: Differensiering handler ikke først og fremst om å dele gruppa inn i «de gode» og «de mindre gode». Fotballferdighet er sammensatt, og spillerne kan ha ulike styrker: Noen er hurtige, andre taklingssterke, andre igjen kan være tekniske med ball eller ha stor arbeidskapasitet. Og laget har bruk for ulike typer! Differensiering vil si å ta utgangspunkt i den enkeltes styrker og/eller svakheter og å lete etter måter å organisere treningen på som er gunstig både for den enkelte og for laget. Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget. Treneren bør tenke differensiering både når det gjelder organisering, øvelsesutvalg og læringsmomenter. Målet er å oppnå både trivsel og ferdighetsutvikling for alle både for dem som har kommet langt, og for dem som ikke har kommet så langt i sin utvikling. Å gjøre dette på en god måte krever både planlegging, utprøving og øving fra trenerens side. Husk: Start i det små, og differensier i deler av økta. 1.8 Klubben har utviklingsplaner (økter) knyttet til spillernes og årstrinnets alder, utviklingstrekk og modning Barn har ulike perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene og spillet. Og et helt annet perspektiv enn vi voksne. De ser ofte situasjonene på en annen måte, legger merke til andre ting og overskuer ikke den samme helheten. Dessuten kjennetegnes barn av at de stadig utvikler seg de modnes både motorisk (kroppslig), intellektuelt og sosialt. Og utviklingen skjer ikke like fort og på samme tid for alle. Unger på samme alder kan være svært forskjellige. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av klubbens utviklingsplaner. 1.9 Klubbens utviklingsplaner er aktivt knyttet til Treningsøkta.no Klubben følger utviklingsplaner og økter for alderstrinnene iht Nasjonale Rammeplaner for alderstrinnene 6-8 år, 9-10 år, år. 2 NFFs retningslinjer for aktivitet i ungdomsfotballen (13-19 år) 2.1 Klubben følger NFFs prinsipper for læring og trivsel. Dette innebærer at treneren følger disse metodiske og pedagogiske «grepene» når en skal organisere trening for denne årsgruppen.

8 2.2 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag Vi legger til rette for opplevelse og læring gjennom god fotballaktivitet i forenklede spillsituasjoner. Aktiviteten i seg selv gir muligheter til å prøve og å feile, observere medog motspillere og prøve på nytt i nye situasjoner. Spillerne erfarer og mestrer gradvis spillsituasjonene. Dette skjer uten trenerens detaljerte instruksjoner. Visst er trenerne der, dels for å legge opp aktiviteter og dels for å justere aktivitetene dersom de ikke fungerer optimalt. Men først og fremst er de der for å forsterke og skryte når spillerne lykkes. Det viser seg at denne læringsformen gir best resultater. Den motsatte innfallsvinkelen er å lære gjennom øvelser fjernt fra spillet, med valg og utførelse nærmest styrt fra treneren. Denne type tilnærming har i mange idretter vært dominerende. I fotball skjer læring i selve spillsituasjonen. Treneren introduserer og forsterker læringsmomenter på forhånd og underveis. I aktivitetene som er anbefalt i de nasjonale rammeplanene, har vi imidlertid lagt vekt på mye læring gjennom spillet: Vi forenkler spillsituasjonen gjennom å bruke færre spillere. Vi forsterker gjennom å legge inn betingelser i spillet, for eksempel touchbegrensninger, sonespill og ved kast; igangsetting bakfra. Vi tilpasser spillsituasjonen slik at vanskelighetsgraden for spillerne er ulik. Spillere med liten erfaringsbakgrunn må få mye tid og rom for å se alternativene. Spillere med større erfaringsbakgrunn må få mindre tid og rom for at de skal utvikle seg. Forenkling, forsterkning og tilpasning kan kombineres med en problembasert tilnærming fra oss trenere, det vil si at spillerne gjennom spørsmål og «veiledning» fra oss utfordres til å finne egne og gode løsninger i ulike spillsituasjoner. Denne erfaringsbaserte læringen gjennom spill sentrert fotballaktivitet og en mer veiledende trenertilnærming gir bedre forutsetninger for å utvikle spillernes evne til å gjøre gode handlingsvalg til beste for laget sitt. Spillets egenart tilsier at en spill sentrert tilnærming er den beste ferdighetsutviklingen både for enkeltspilleren og laget i forsvar og angrep. Vi sitter i førersetet internasjonalt med en slik læringstilnærming. 2.3 Aktivitetsprinsippet Fotballferdighet er en praktisk ferdighet. Det vil si at bevegelser, ferdighetsrepertoar og samspill må praktiseres og øves dersom spillerne skal utvikle seg. La derfor spillerne være i aktivitet så mye som mulig i ei økt! Jo mindre treningstid laget har, jo større del av tiden bør brukes til praksis. Høy aktivitet gjør at spillerne er aktive både kroppslig, mentalt og sosialt. De er «til stede» i økta med hele seg. Da er potensialet for læring i fotball størst. Av aktivitetsprinsippet følger noen organisatoriske utfordringer for treneren: Kom raskt i gang med treningen. Organiser treningen slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser. Unngå stillestående «køer». Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres. Hvilke gruppestørrelser og -inndelinger er hensiktsmessige? Bruk ballen i så mye av aktivitetene som mulig. 2.4 Spesifisitetsprinsippet

9 Spesifisitetsprinsippet er grunnleggende for all læring. Spesifisitet i læring er ikke det samme som «spesialisering», men handler om det faktum at du blir bedre til det du øver på. Kort sagt, øvelse gjør mester. Skal du bli bedre til å spille fotball, må du først og fremst øve på å mestre den typen situasjoner som er særpreget for fotballspillet. Det er dette vi kaller spesifisitetsprinsippet, og det vil si at vi legger vekt på funksjonelle treningsøvelser, altså at det er godt samsvar mellom det som skjer i kampen, og innholdet i treningene. 2.5 Gjenkjenning og variasjon Læring i fotball å bli bedre til å skape og løse spillsituasjoner er avhengig av at spillerne kjenner igjen typiske situasjoner som oppstår i kamp. Da kan de utvikle evnen til å bevege seg lurt og handle fornuftig i situasjonene. For uerfarne er det vanskelig å kjenne igjen de karakteristiske spillsituasjonene. De blir gjerne stående rådville, eller de handler vilkårlig. For å bli bedre til å gjenkjenne og mestre situasjonene trenger de å erfare situasjonene på ny og på ny. De må kort og godt få mye øving i slike tilpassede spillformer, slik vi beskrev under spesifisitetsprinsippet. Slik trening i en bestemt spillform kaller vi «repetisjon uten gjentakelse» siden treningen i seg selv gir variasjon av betingelsene. Variasjonen kommer av at situasjonene aldri blir helt like, fordi spill - motspill aldri kan forutbestemmes fullt ut. Motspillerens handlinger vil være bestemmende for om det er lurt av ballføreren å sentre eller å føre ballen videre. Trenere må også balansere hensynene til funksjonalitet og til variasjon i videre forstand. På den ene siden bør vi tenke funksjonalitet i treningen. På den andre siden bør ikke treningen bli ensformig. Hvis vi gjør det samme på treningen hver gang, blir aktiviteten etter hvert kjedelig og lite stimulerende for spillerne. 2.6 Jevnbyrdighet I fotball vil jevnbyrdig motstand fremme både mestring og ferdighetsutvikling. Når vi spiller mot noen som er langt bedre enn oss, opplever vi lite mestring siden vi sjelden får til det vi prøver på. Er vi på den andre siden totalt overlegne motstanderen, er det altfor lett å få til det vi prøver på. Det kan gi mestringsfølelse, men fører i liten grad til læring og utvikling. Jevnbyrdighet mellom lagene gir begge parter en bedre tilpasset utfordring. Spillerne må gjøre sitt beste for å få det til, men det er ikke gitt at de lykkes. Betydningen av jevnbyrdighet gjelder både på lags- og individnivå: I ungdomsfotball utøver vi dette ved å la spillerne spille på det ferdighetsnivå som passer best til spillerne på laget. Trenere kan overføre dette til treningsfeltet: Hvordan skape jevnbyrdig motstand i spill øvelser? Hvordan balansere forutsetninger og utfordringer når vi trener på delferdigheter? Hvordan differensiere på ulike måter slik at den enkelte og gruppa møter omgivelser som er godt tilpasset spillernes ferdigheter? Husk at fotballspill dreier seg om å mestre motstand. En av trenerens utfordringer er derfor å skape jevnbyrdige spill - motspill- situasjoner på treningsfeltet. 2.7 Differensiering Differensiering handler om hvordan vi kan dele inn treningsgruppa og tilpasse treningen til den enkelte. For det første: Alle trenger ikke å gjøre det samme på trening. Når vi driver pasningstrening, kan vi variere avstand og pasningstype etter de ulike spillernes erfaring

10 og nivå. Vi kan organisere tre øvelser med ulik vanskelighetsgrad og fordele spillerne ut fra hva de har mest behov for. Eller vi kan la noen drive skuddtrening mens andre arbeider med pasninger. For det andre: Differensiering handler ikke først og fremst om å dele gruppa inn i «de gode» og «de mindre gode». Fotballferdighet er sammensatt, og spillerne kan ha ulike styrker: Noen er hurtige, andre taklingssterke, andre igjen kan være tekniske med ball eller ha stor arbeidskapasitet. Og laget har bruk for ulike typer! Differensiering vil si å ta utgangspunkt i den enkeltes styrker og/eller svakheter og å lete etter måter å organisere treningen på som er gunstig både for den enkelte og for laget. Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget. Treneren bør tenke differensiering både når det gjelder organisering, øvelsesutvalg og læringsmomenter. Målet er å oppnå både trivsel og ferdighetsutvikling for alle både for dem som har kommet langt, og for dem som ikke har kommet så langt i sin utvikling. Å gjøre dette på en god måte krever både planlegging, utprøving og øving fra trenerens side. Husk: Start i det små, og differensier i deler av økta. I ungdomsfotballen kan lagene innen en aldersgruppe spiller i divisjonsbaserte seriesystemer. Allikevel velger TIF Fotball å følge rådet til NFF om å beholde årstrinnene samlet på treninger, men med differensiert treningspåvirkning. Dette virker både ferdighetsutviklende for flere og motvirker frafall. 2.8 Klubben har utviklingsplaner (økter) knyttet til spillernes og årstrinnets alder, utviklingstrekk og modning Ungdom har ulike perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene og spillet. Og et helt annet perspektiv enn vi voksne. De ser ofte situasjonene på en annen måte, legger merke til andre ting og overskuer ikke den samme helheten. Dessuten kjennetegnes ungdom av at de stadig utvikler seg de modnes både motorisk (kroppslig), intellektuelt og sosialt. Og utviklingen skjer ikke like fort og på samme tid for alle. Unger på samme alder kan være svært forskjellige. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av klubbens utviklingsplaner. 2.9 Klubbens utviklingsplaner er aktivt knyttet til Treningsøkta.no Klubben følger skolerings- og utviklingsplaner med økter for alderstrinnene iht Nasjonale Rammeplaner for alderstrinnene år. TÆL I TYNSET GIR MULIGHETER

11 Innhold Oppdatert: Retningslinjer for barnefotball 6 år 1.1 Karakteristiske trekk ved aldersgruppa Retningslinjer Aktivitet Det er viktig å få være sammen med venner. Barna må oppleve trygghet for å trives. Det er fortsatt vanskelig for mange i denne aldersgruppa å ta verbal instruksjon: Øvelser må demonstreres. De har relativt kort konsentrasjonstid, øvelsene kan ikke ha varighet utover 5-10 min. Barna liker å spille kamper, treningene bør være noenlunde likt fordelt på kampspill og øvelser. Det er viktig å være varsom med kritikk, mange barn takler for eksempel ikke å bli ropt til. Det er optimalt med en pedagogisk tilnærming, også ved fotballtreninger. Det er viktig at alle blir sett og verdsatt like mye. Gutter har en tendens til å dominere over jentene i spillet. Det er derfor viktig at jenter får trene og spille sammen. 1.2 MÅLSETTING Introdusere fotballglede for alle gjennom lek og med sosialt fokus. 1.3 SESONG OG SPILLFORMER Sesong: Oppstart i forbindelse med idrettsskole. (15.aug-1.okt) Det spilles 3er fotball. Gutter og jenter trener og spiller sammen. Turnering som avslutning av sesong. 1.4 DIFFERENSIERING/JEVNBYRDIGHET Aktiviteten tilstrebes organisert så alle får mye fotballglede. 1.5 TRENERROLLEN En aktivitetsleder fra klubben med minimum Barnefotballkurset skal lede treningene. Alle aktivitetsledere for øvrig skal delta på Barnefotballkvelden arrangert av klubben. Aktivitetsledere bør lese heftet BARNEFOTBALL verdier og virkemidler fra NFF. Her gjennomgås viktige grunnprinsipper for arbeidet med barn mellom 6 og 12 år. TIF ber alle trenere være lojale mot disse retningslinjene. Aktivitetslederen skal være en trygg voksenperson for spillerne, og det er viktig at denne personen har gode holdninger. Aktivitetsledere rekrutteres blant foresatte. 1.6 FORELDREROLLEN Foreldre ønskes å være tilstede, for å støtte både egne og andre unger.

12 Innhold Oppdatert: Retningslinjer Aktivitet Retningslinjer for barnefotball 7-8 år 1.1 Karakteristiske trekk ved aldersgruppa Det er viktig å få være sammen med venner. Barna må oppleve trygghet for å trives. Det er fortsatt vanskelig for mange i denne aldersgruppa å ta verbal instruksjon: Øvelser må demonstreres. De har relativt kort konsentrasjonstid, øvelsene kan ikke ha varighet utover 5-10 min. Barna liker å spille kamper, treningene bør være noenlunde likt fordelt på kampspill og øvelser. Det er viktig å være varsom med kritikk, mange barn takler for eksempel ikke å bli ropt til. Det er optimalt med en pedagogisk tilnærming, også ved fotballtreninger. Det er viktig at alle blir sett og verdsatt like mye. Gutter har en tendens til å dominere over jentene i spillet. Det er derfor viktig at jenter får trene og spille sammen. 1.2 Målsetting Inkludere alle som vil spille fotball. Medvirke til at alle opplever trygghet + mestring= trivsel. Ha et fokus på høy aktivitet i øktene, og på utvikling framfor resultat. Fotball som lagspill skal gi god sosial trening for barna. Barna skal lære å respektere spillets regler, veiledning fra dommer og trener, og at spillere har ulike ferdigheter. Vi skal lære å etterleve ordtaket: Tap og vinn med samme sinn. 1.3 Sesong og spillformer Spillformer: Det spilles 5er fotball. Jenter og gutter spiller sammen i mix-lag. Spillere tilknyttet TIF organiseres via sine respektive grendelag: Stasjon, Haverslia, Egga og Kjæreng. Hvert grendelag bestemmer selv hvor mange lag de melder på i grendecupen. Det bør meldes på mange nok lag til at man unngår mer enn 1-2 innbyttere pr lag. Det er viktig å få spilletid sammen med laget sitt. Det er også enklere for lagleder å organisere 6-7 spillere. Det er fullt mulig å låne spillere fra andre lag hvis en mangler spillere til en kamp. Hvert lag bør bestå av spillere fra begge årsklasser. TIF fotball har bestemt at vi ikke ønsker rene årslag. Spillerne utvikler seg ofte bedre ved å organisere lagene slik. Hver spiller bør ideelt sett ha minst en kamerat/venninne på laget.

13 Alle spillerne skal ha lik spilletid på kamper Sesongen: Sesongen kan starte 1, april, og kan vare til midten av september. I sommerferien kan det organiseres fellestreninger, med andre aldersgrupper/grendelag, med fokus på fotballutvikling. For denne aldersgruppa er det viktig med allsidighet. Det bør ikke være fotballtreninger i vinterhalvåret for å unngå konkurranse med tradisjonelle vinteraktiviteter. I grendecupen bør det være minst 3-4 kveldskamper hhv vår og høst, samt 1 miniturnering på helgedag både vår og høst. For alle grendene arrangeres en felles fotball dag, en gang i året. (NØK fotball dag) Differensiering: Det er en trening pr uke felles for hvert grendelag. Mest mulig av fotballtreninga skal være med ball, derfor bør det være minimum en ball per spiller på trening. Det bør være minst mulig kø og venting på trening. Det bør tilstrebes å legge opp treningsøkta slik at alle får ulike typer utfordringer ut fra interesse, ferdigheter og modning. Det kan legge opp til fellestrening for alle grendene i deler av skoleferien. 1.4 Hospitering Hospitering er ikke aktuelt for denne aldersgruppa. 1.5 Jevnbyrdighet I barnefotballen gjelder dette forholdet mellom lagene. Det skal etterstrebes jevnbyrdighet både i trening og i kamp, for å skape spenning, glede og engasjement. Lagene skal organiseres slik at spillet og kamputfallet blir så jevnt som mulig. Å vinne en kamp med tosifret målforskjell er ikke å etterstrebe. Det gir liten læring for begge lag, og heller ingen glede. Det er flere måter å organisere dette på, men det er viktig at laglederne blir enige før kampen om hva som kan gjøres ved stor ulikhet. Mulige løsninger kan være at motstander får sette inn en ekstra spiller når et lag leder med fire mål, eller mere. Dette for å søke å oppnå størst mulig jevnbyrdighet i kamp. Den ekstra spilleren tas ut igjen når målforskjellen reduseres. Andre muligheter er at lagleder på det ledende laget rokkere på sine spillere slik at spillerne får nye utfordringer, eller at svakere spillere får spille mer i den kampen. Det viktige er at alle får en god opplevelse, både seirende og tapende lag, og at det skåres mange mål. 1.6 Reisebestemmelser Det er muligheter for å delta på cuper arrangert av naboklubbene i Nord- Østerdalen. Avgjørelse vedrørende deltagelse vurderes av aktivitetslederne ut fra interesse hos spillere og foresatte. Aktivitetslederne er selv ansvarlige for denne påmeldingen. 1.7 Trenerrollen Aktivitetsledere rekrutteres blant foresatte. Alle aktivitetsledere skal delta på Barnefotballkvelden arrangert av klubben.

14 En av trenerne i hver treningsgruppe må ha gjennomført delkurs 1 i C-lisenskurset: Barnefotball 16t. Aktivitetsledere må lese heftet BARNEFOTBALL - verdier og virkemidler, og TRENERVETT fra NFF. Her gjennomgås viktige grunnprinsipper for arbeidet med barn mellom 6 og 12 år. TIF ber alle trenere være lojale mot disse retningslinjene. Aktivitetslederen skal være en trygg voksenperson for spillerne, og det er viktig at denne personen har gode holdninger. Aktivitetsledere skal planlegge treningene på forhånd slik at treningene blir organisert med mye smålagsspill. Ball skal være med i alle øvelser. Treningene på dette nivået bør inneholde ulik vanskelighetsgrad. Det er viktig med ganske stram organisering for denne aldersgruppa, de blir lett avledet av hverandre. Det må være stor nok voksentetthet på trening (min. 1 voksen pr. 8. spiller). Foresatte som ser på kan gjerne trekkes inn for å delta på øvelser. I denne aldersgruppa rekrutteres nye trenere for klubben! 1.8 Foreldrerollen Foreldre/foresatte skal inviteres på møte i forkant av sesongen. Foreldre/foresatte skal være lojale mot målsettingen for denne aldersgruppa. Foreldre/foresatte bør se på de aller fleste kamper og treninger. Barna trenger veiledning og det er en god mulighet for de voksne til å veilede barna i samspill med andre barn. Gi mye ros ved positiv adferd, berøm fair play. Det er viktig at de foresatte følger med på informasjon som blir gitt på TIF fotballs internettsider. Foreldre forventes å bidra med kake- og kaffesalg, samt draktvask. TÆL I TYNSET GIR MULIGHETER

15 Innhold Oppdatert: Retningslinjer Aktivitet Retningslinjer for barnefotball 9-10 år 1.1 Karakteristiske trekk ved aldersgruppa Det er viktig å få være sammen med venner. Barna må oppleve trygghet for å trives. Det er fortsatt vanskelig for mange i denne aldersgruppa å ta verbal instruksjon: Øvelser må demonstreres. De har relativt kort konsentrasjonstid, øvelsene kan ikke ha varighet utover 5-10 min. Barna liker å spille kamper, treningene bør være noenlunde likt fordelt på kampspill og øvelser. Det er viktig å være varsom med kritikk, mange barn takler for eksempel ikke å bli ropt til. Det er optimalt med en pedagogisk tilnærming, også ved fotballtreninger. Det er viktig at alle blir sett og verdsatt like mye. Gutter har en tendens til å dominere over jentene i spillet. Det er derfor viktig at jenter får trene og spille sammen. 1.2 Målsetting Inkludere alle som vil spille fotball. Medvirke til at alle får oppleve fotballglede. Ha et fokus på prosess og opplevelse, og ikke på resultater. Fotball som lagspill skal gi god sosial trening for barna. Barna skal lære å respektere spillets regler, veiledning fra dommer og trener, og at spillere har ulike ferdigheter. Vi skal lære å etterleve ordtaket: Tap og vinn med samme sinn. 1.3 Sesong og spillformer Spillformer: Det spilles 5er fotball. Jenter og gutter spiller fortrinnsvis i hver sin serie. Spillere tilknyttet TIF organiseres via sine respektive grendelag: Stasjon, Haverslia, Egga og Kjæreng. Hvert grendelag bestemmer selv hvor mange lag de melder på i grendecupen. Det bør meldes på mange nok lag til at man unngår mer enn 1-2 innbyttere pr lag. Det er viktig å få spilletid sammen med laget sitt. Det er også enklere for lagleder å organisere 6-7 spillere. Det er fullt mulig å låne spillere fra andre lag hvis en mangler spillere til en kamp. Hvert lag bør bestå av spillere fra begge årsklasser. TIF fotball har bestemt at vi ikke ønsker rene årslag. Spillerne utvikler seg ofte bedre ved å organisere lagene slik. Hver spiller bør ideelt sett ha minst en kamerat/venninne på laget Sesongen: Sesongen kan starte 1. mars og kan vare til høstferien. I sommerferien kan det

16 organiseres fellestreninger, med andre aldersgrupper/grendelag, med fokus på fotballutvikling. For denne aldersgruppa er det viktig med allsidighet. Det bør ikke være fotballtreninger i vinterhalvåret for å unngå konkurranse med tradisjonelle vinteraktiviteter. I grendecupen bør det være minst 3-4 kveldskamper hhv vår og høst, samt 1 miniturnering på helgedag både vår og høst. For alle grendene arrangeres en felles fotballdag, i løpet av året (NØK fotballdag) Alle spillerne skal ha lik spilletid på kamper Differensiering Det er en trening pr uke felles for hvert grendelag. Mest mulig av fotballtreninga skal være med ball, derfor bør det være minimum en ball per spiller på trening. Det bør være minst mulig kø og venting på trening. Det bør tilstrebes å legge opp treningsøkta slik at alle får ulike typer utfordringer ut fra interesse, ferdigheter og modning. Det kan legge opp til fellestrening for alle grendene i deler av skoleferien. 1.4 Hospitering Spillere i eldste årstrinn kan gis tilbud om hospitering etter TIF s retningslinjer. 1.5 Jevnbyrdighet I barnefotballen gjelder dette forholdet mellom lagene. Det skal etterstrebes jevnbyrdighet både i trening og i kamp, for å skape spenning, glede og engasjement. Lagene skal organiseres slik at spillet og kamputfallet blir så jevnt som mulig. Å vinne en kamp med tosifret målforskjell er ikke å etterstrebe. Det gir liten læring for begge lag, og heller ingen glede. Det er flere måter å organisere dette på, men det er viktig at laglederne blir enige før kampen om hva som kan gjøres ved stor ulikhet. Mulige løsninger kan være at motstander får sette inn en ekstra spiller når et lag leder med fire mål, eller mer. Dette for å søke å oppnå størst mulig jevnbyrdighet i kamp. Den ekstra spilleren tas ut igjen når målforskjellen reduseres. Andre muligheter er at lagleder på det ledende laget rokkere på sine spillere slik at spillerne får nye utfordringer, eller at svakere spillere får spille mer i den kampen. Det viktige er at alle får en god opplevelse, både seirende og tapende lag, og at det skåres mange mål. 1.6 Reisebestemmelser Det er muligheter for å delta på OS CUP medio august. Avgjørelse vedrørende deltagelse vurderes av aktivitetslederne ut fra interesse hos spillere og foresatte. Aktivitetslederne er selv ansvarlige for denne påmeldingen. 1.7 Trenerrollen Aktivitetsledere rekrutteres blant foresatte. Alle aktivitetsledere skal delta på Barnefotballkvelden arrangert av klubben. En av trenerne i hver treningsgruppbe må ha gjennomført delkurs 1 i C- lisenskurset: Barnefotball 16t. Aktivitetsledere må lese heftet BARNEFOTBALL - verdier og virkemidler, og TRENERVETT fra NFF. Her gjennomgås viktige grunnprinsipper for arbeidet med barn mellom 6 og 12 år. TIF ber alle trenere være lojale mot disse retningslinjene.

17 Aktivitetslederen skal være en trygg voksenperson for spillerne, og det er viktig at denne personen har gode holdninger. Aktivitetsledere skal planlegge treningene på forhånd slik at treningene blir organisert med mye smålagsspill. Ball skal være med i alle øvelser. Treningene på dette nivået bør inneholde ulik vanskelighetsgrad. Det er viktig med ganske stram organisering for denne aldersgruppa, de blir lett avledet av hverandre. Det må være stor nok voksentetthet på trening (min. 1 voksen pr. 8. spiller). Foresatte som ser på kan gjerne trekkes inn for å delta på øvelser. I denne aldersgruppa rekrutteres nye trenere for klubben! 1.8 Foreldrerollen Foreldre/foresatte skal inviteres på møte i forkant av sesongen. Foreldre/foresatte skal være lojale mot målsettingen for denne aldersgruppa. Foreldre/foresatte bør se på de aller fleste kamper og treninger. Barna trenger veiledning og det er en god mulighet for de voksne til å veilede barna i samspill med andre barn. Gi mye ros ved positiv adferd, berøm fair play. Det er viktig at de foresatte følger med på informasjon som blir gitt på TIF fotballs internettsider. Foreldre forventes å bidra med kake- og kaffesalg, samt draktvask. TÆL I TYNSET GIR MULIGHETER

18 Innhold Oppdatert: Retningslinjer Aktivitet Retningslinjer for barnefotball år 1.1 Karakteristiske trekk ved aldersgruppa Er lærenemme og kreativiteten utvikles. Gunstig alder for påvirkning av holdninger. Selvkritikk øker og de er dermed sårbare. Kan ta imot verbal instruksjon. Kan trekke logiske slutninger. Det er fortsatt viktig å få være sammen med venner. Barna må oppleve trygghet for å trives. Opptatt av regler og rettferdighet. Det er optimalt med en pedagogisk tilnærming, også ved fotballtreninger. Det er viktig at alle blir sett og verdsatt like mye. Tilnærmet lik utvikling hos jenter og gutter. 1.2 Målsetting Inkludere alle som vil spille fotball. Medvirke til at alle får oppleve fotballglede. Ha fokus på prosess og opplevelse, ikke på resultater. Spillerne skal lære seg de tekniske basisferdighetene. Motivere til fotball-lek utenom organisert trening og kamp. Fotball som lagspill skal gi god sosial trening for barna. Barna skal lære å respektere spillets regler, veiledning fra dommer og trener, og at spillere har ulike ferdigheter. Vi skal lære å etterleve ordtaket: Tap og vinn med samme sinn. 1.3 Sesongen, spillformer, differensiering Spillformer: Det spilles 7-er fotball. Spillerne deles inn i jevnbyrdige lag, med en jevn fordeling av 11- og 12 åringer. TIF fotball har bestemt at vi ikke ønsker rene årslag. Spillerne utvikler seg ofte bedre ved å organisere lagene slik. Inndeling gjøres av trenere/ledere i samråd med sportslig leder for yngres avd. Det anbefales at hvert lag ikke har over spillere. Lån heller spillere av hverandre. Hver spiller bør ha minst en kamerat/venninne på laget (venners betydning) Sesongen: Okt-Feb: Det kan organiseres frivillig trening i vinterhalvåret for de som ikke driver med annen idrett, men det oppfordres til å drive allsidig aktivitet. Mar-Apr: 1-2 treninger pr uke, med differensiert tilbud (frivillig trening). Mai-Sep:

19 2 treninger pr uke, med differensiert tilbud. Enkelte treninger kan utgå pga kollisjon med kamper. Sommerferien organiseres med frivillige treningstilbud en gang pr uke. Treningsvarighet: 1,5t pr økt. Kamper kommer i tillegg. 1.4 Hospitering Spillere kan tilbys hospitering etter TIF, sine retningslinjer. 1.5 Spilleren s holdninger: Spilleren skal møte i god tid til trening og kamp. Spilleren skal ha og bruke treningstøy, fotballsko og leggskinner. Spilleren skal i god tid før trening/kamp melde forfall hvis han/hun ikke kan møte, og lære forståelsen av hvorfor dette er viktig. Spilleren skal vise respekt overfor medspiller, trener, motstander og dommer. Toleranse ovenfor andres og egne feil. Kjefting og banning tolereres ikke. Spilleren skal lytte når treneren snakker. Spilleren skal ha ansvarsfølelse overfor utstyr og bidra i felleskap til at utstyr kommer på plass under og etter trening og kamp. Godt utviklede spillere med rette holdninger kan tilbys hospiteringsordning. 1.6 Jevnbyrdighet I barnefotballen gjelder dette forholdet mellom lagene. Det skal etterstrebes jevnbyrdighet både i trening og i kamp, for å skape spenning, glede og engasjement. Lagene skal organiseres slik at spillet og kamputfallet blir så jevnt som mulig. Å vinne en kamp med tosifret målforskjell er ikke å etterstrebe. Det gir liten læring for begge lag, og heller ingen glede. Det er flere måter å organisere dette på, men det er viktig at laglederne blir enige før kampen om hva som kan gjøres ved stor ulikhet. Mulige løsninger kan være at motstander får sette inn en ekstra spiller når et lag leder med fire mål, eller mer. Dette for å søke å oppnå størst mulig jevnbyrdighet i kamp. Den ekstra spilleren tas ut igjen når målforskjellen reduseres. Andre muligheter er at lagleder på det ledende laget rokkerer på sine spillere slik at spillerne får nye utfordringer, eller at svakere spillere får spille mer i den kampen. Det viktige er at alle får en god opplevelse, både seirende og tapende lag, og at det skåres mange mål. 1.7 Reisebestemmelser Styret i TIF Fotball legger til rette for deltagelse i en cup pr år. Kan delta på cup utenom seriesesongen etter avtale med gruppa. 1.8 Trenerrollen Aktivitetsladere organiseres som et team med en person som gruppeleder. En aktivitetsleder i hver gruppe må gjennomført delkurs 1 i C-lisenskurset: Barnefotball 16t, og delkurs 2: Barnefotball med kvalitet. Det skal etterstrebes at treningsgruppene i alderstrinnene trener samtidig. Aktivitetsledere rekrutteres hovedsakelig blant foresatte. Det tilstrebes å ha minimum to trenere pr lag. Aktivitetsledere må lese heftet BARNEFOTBALL verdier og virkemidler fra NFF. Her gjennomgås viktige grunnprinsipper for arbeidet med barn mellom 6 og 12 år.

20 TIF ber alle trenere være lojale mot NFFs retningslinjene og TIF fotballs sportsplan. Aktivitetsledere skal delta på barnefotballkveld som arrangeres av klubben før sesongstart. Aktivitetslederen skal være en trygg voksenperson for spillerne, og det er viktig at denne personen har gode holdninger og oppførsel deretter. Aktivitetsledere skal planlegge treningene på forhånd slik at treningene blir organisert med mye smålagsspill. Ball skal være med i alle øvelser. 1.9 Foreldrerollen Foreldre/foresatte skal inviteres på møte i forkant og etterkant av sesongen. Foreldre/foresatte skal være lojale mot målsettingen for denne aldersgruppa. Foreldre/foresatte bør se på de aller fleste kamper og treninger. Barna trenger sosial veiledning og det er en god mulighet for de voksne til å veilede barna i samspill med andre barn. Gi mye ros ved positiv adferd, berøm fair play. Det er viktig at de foresatte følger med på informasjon som blir gitt på TIF fotballs internettsider. Foreldre forventes å bidra med kake- og kaffesalg, samt draktvask. Det er for denne aldersgruppa aktuelt med kjørelister til bortekamper. TÆL I TYNSET GIR MULIGHETER

21 Innhold Oppdatert: Retningslinjer Aktivitet Retningslinjer for barnefotball år 1.1 Karakteristiske trekk ved aldersgruppa Store forskjeller i fysisk og mental utvikling. Noen har kraftig lengdevekst. Motorikken er i god utvikling. Store variasjoner i prestasjonsevne og humør hos enkelte spillere. Spillerne er rettferdighetsbevisste. Spillerne kan være prestasjonsbevisste. Spillerne er ærgjerrige og lærenemme. Kreativiteten er i god utvikling. Konsentrasjonsevnen er i god utvikling. Holdninger blir lett skapt. For jenter er sosial tilhørighet viktigere enn før. 1.2 Målsetting Inkludere alle som vil spille fotball. Skape gode sosiale relasjoner og trygghet i hele gruppa, også på tvers av aldergruppene. Utvikling av enkeltspillere er viktigere enn lagets resultater. Tilordne og utvikle en ballbesittende spillestil. Spillerne skal videreutvikle tekniske ferdigheter og valg i taktisk sammenheng. Medvirke til at alle får oppleve fotballglede. Alle skal ha et tilfredsstillende kamptilbud. Se mer under «Sesongen, spillformer, differensiering». Motivere til fotball-lek utenom organisert trening og kamp. Det skal etterstrebes at treningsgruppene i alderstrinnene trener samtidig. Differensiere treningstilbudet i forhold til interesse. De ivrigste/beste kan få ekstratilbud via hospitering. Skape et fundament for god treningskultur og forståelse for hva som skal til for å bli en god fotballspiller. 1.3 Sesongen, spillformer, differensiering Spillformer: Det spilles 9-er fotball. Det deles inn i jevne lag som meldes på i lokal serie. Et lag kan alternativt meldes på i høyere divisjon. Dette avgjøres av sportslig utvalg i samråd med foresatte. Det kan meldes på egne 13-års lag i 9er serie hvis kretsen organiserer dette i sona. Alle som blir tatt ut til en kamp skal få spille minimum en omgang. Treningsiver, innsats og holdninger kan belønnes med mer spilletid i kamper Sesongen: Nov-Feb: 1-2 frivillige treninger pr uke.

22 (Vinteridretter prioriteres for de som driver med det). Mar-Okt: 2-3 treninger pr uke med differensiert tilbud. Sommerferien organiseres med frivillige treningstilbud, evt. sammen med andre alderstrinn. Treningsvarighet ca 1,5t pr økt. Kamper kommer i tillegg Differensiering: Differensiering betyr å legge forholdene til rette for de forskjellige spillerne i klubben og innenfor hvert enkelt lag. Differensiering handler om at ungdom gjennom medbestemmelse får gi uttrykk for hvor mye de ønsker å satse på fotballen, hvor store ambisjoner de har. Dette får i neste omgang noe å si for antall treningsøkter, etc. Konsekvensene av differensieringen blir at klubben må kunne tilby ulike opplegg til spillerne, ut fra de forskjellige ambisjonsnivåene. Differensiering kan være i forhold til punktene: fellestreninger, gruppetreninger, egentreninger, hospiteringer, deltakelse i andre aktiviteter/organisasjoner, etc. Men differensiering kan også være innad i laget i forhold til f.eks inndeling av lag, gruppesammensetninger, lagsammensetninger etc. 1.4 Hospitering Spillere kan tilbys hospitering etter TIF, sine retningslinjer. 1.5 Medbestemmelse Medbestemmelse betyr å involvere ungdom; - spørre ungdom ta ungdom med på råd bruke ungdommen til selv å være med på å utforme aktiviteten. Dette er et ledd i å øke ungdommens bevissthet til egen utforming av aktiviteten og fotballtilbudet. Trener og utøver må samarbeide når aktivitetene planlegges. Det er viktig at det opprettes toveis kommunikasjon og at det er forståelse for utøverens behov. Dette skal bl.a gjennomføres spillersamtale med alle utøvere hvor ett av tema er egenutvikling. Utøvere skal videre møte et positivt, trygt, sosialt og motiverende idrettsmiljø. 1.6 Spillerens holdninger: Spilleren skal møte i god tid til trening og kamp. Spilleren skal ha og bruke treningstøy, fotballsko og leggskinner. Spilleren skal i god tid før trening/kamp melde forfall hvis han/hun ikke kan møte, og lære forståelsen av hvorfor dette er viktig. Spilleren skal vise respekt overfor medspiller, trener, motstander og dommer. Toleranse ovenfor andres og egne feil. Kjefting og banning tolereres ikke. Spilleren skal lytte når treneren snakker. Spilleren skal ha ansvarsfølelse overfor utstyr og bidra i felleskap til at utstyr kommer på plass under og etter trening og kamp. Spilleren skal møte på trening med et klart mål om å utvikle ferdighetene sine i løpet av treninga. God fotballaktivitet er god læring. Spilleren skal yte sitt beste på trening og kamp, og bidra med å utvikle samhandlingen i laget. 1.7 Reisebestemmelser

23 Deltar i ordinær serie. Styret i TIF Fotball legger til rette for deltagelse i en cup pr år. Kan delta på cup utenom seriesesongen etter avtale med gruppa. 1.8 Trenerrollen Trenere skal inneha trener kompetanse iht klubbens trenerutviklingsplan. Trenerne organiseres som et trenerteam med en person som gruppeleder. Trenere rekrutteres hovedsakelig blant foresatte. Det tilstrebes å ha minimum to trenere pr lag. Det skal etterstrebes at treningsgruppene i alderstrinnene trener samtidig. Trener skal delta på ungdomsfotballkveld som arrangeres av klubben før sesongstart. Følge opp treningsoppmøte og ta imot melding om forfall. Treningsoppmøte bør føres. Det forventes at treneren er lojal i forhold til klubbens sportsplan. Gi mye ros. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov til å feile. Fokuser på riktig utførelse og forsterk disse bildene Gi konkrete tilbakemeldinger med begrunnelser, gjerne ved hjelp av en spørrende tilnærming. La spilleren lære seg til å tenke sjøl. Spillerutvikling skal vektlegges framfor resultat for laget. Hver trening skal ha klart definert treningstemaer med ferdighetsmål, og coachingen skal fokusere på dette. Treneren bør fokusere på få og enkle øvelser, som belyser temaet og gir gode bilder for spillerne. Oppmuntre til egentrening og gi gjerne spillerne hjemmelekser. Mange inspireres av å få høre hva de kan jobbe med. Gjennomføre spillersamtaler med hver enkelt minst en gang i løpet av året (vår). Bruk gjerne spillerevalueringsskjema som utgangspunkt. Trenere oppfordres til å delta på klubbens trenerforum. Treneren vil være en positiv samfunnsaktør som bidrar til godt oppvekstmiljø i vårt nærmiljø. 1.9 Foreldrerollen Foreldre/foresatte skal inviteres på møte i forkant og etterkant av sesongen. Foreldre/foresatte skal være lojale mot målsettingen for denne aldersgruppa. Skape engasjement og gode holdninger i foreldregruppa. Involvere flest mulig foreldre/foresatte i ulike roller rundt treningsgruppene/lagene. Det er viktig at de foresatte følger med på informasjon som blir gitt på TIF fotballs internettsider. Foreldre forventes å bidra med kake- og kaffesalg, samt draktvask. Det er for denne aldersgruppa aktuelt med kjørelister til bortekamper. TÆL I TYNSET GIR MULIGHETER

24 Innhold Oppdatert: Retningslinjer Aktivitet Retningslinjer for barnefotball år 1.1 Karakteristiske trekk ved aldersgruppa Enkelte har ekstrem vekstperiode. Gutter utvikler større muskulatur enn jenter. Koordinasjonsevne i fin utvikling. Store variasjoner i prestasjonsevne og humør hos enkelte spillere. Sterk utvikling av kreativitet. Dårlig harmoni mellom fysisk og mental utvikling. Sterke sosiale behov. For jenter er sosial tilhørighet viktigere enn før. Pubertetsproblematikk med variabel opptreden og usikkerhet. Sjenert, tøff utad, aggressiv. Forskjellene i ambisjonsnivået blant spillerne blir tydeligere. Spillerne kan være prestasjonsbevisste. 1.2 Målsetting Inkludere alle som vil spille fotball. Medvirke til at alle får oppleve fotballglede. Skape gode sosiale relasjoner og trygghet i hele gruppa, også på tvers av aldergruppene. Utvikling av enkeltspillere er viktigere enn lagets resultater. Tilordne og utvikle en ballbesittende spillestil. Spillerne skal videreutvikle tekniske ferdigheter og valg i taktisk sammenheng. Alle skal ha et tilfredsstillende kamptilbud. Se mer under «Sesongen, spillformer, differensiering». Motivere til fotball-lek utenom organisert trening og kamp. Differensiere treningstilbudet i forhold til interesse. De ivrigste/beste kan få ekstratilbud via hospitering. Skape et fundament for god treningskultur og forståelse for hva som skal til for å bli en god fotballspiller. Det skal etterstrebes at treningsgruppene i alderstrinnene trener samtidig. 1.3 Sesongen, spillformer, differensiering Spillformer: Det spilles 11-er fotball. Et lag defineres som førstelag og meldes på i en så høy divisjon som sportslige utvalg vurderer er riktig ut fra nivået på spillergruppa. De andre lagene defineres som breddelag og meldes på i serienivå vurdert av sportslig utvalg. Alle som blir tatt ut til en kamp på førstelaget skal få spille i løpet av kampen. Treningsiver, innsats og holdninger kan belønnes med mer spilletid i kamper. Spillerne skal maksimum spille 1,5 kamp i snitt i uka, bortsett fra turneringer.