HAWRAT- vegmyndighetenes risikovurderingsverktøy i Storbritannia
|
|
- Ådne Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HAWRAT- vegmyndighetenes risikovurderingsverktøy i Storbritannia Turid Hertel-Aas, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Miljøseksjonen Teknologidagene 2015, Trondheim
2 Kilder og forurensningsstoffer Eksos Vindusspylervæske Foto: Knut Opeide Bremser Oljesøl Veisalt Metaller Organiske forurensningsstoffer Avisningskjemikalier Dekkslitasje Asfaltslitaje
3 Hva Ikke-urbane riksveger og motorveger Nye konstruksjoner/ vedlikehold Hendelse Avrenning overflatevann Ulykker (tankbilvelt etc) Risikovurderingssystem Metode A: Enkel risikovurdering Metode D: (HAWRAT) Akutt toksisitet: løste forurensningsstoffer (HAWRAT) Kronisk toksisitet: sedimentbundet forurensning (HAWRAT) Kronisk toksisitet: Løste forurensningsstoffer: (HAWRAT) Metode B: Detaljert risikovurdering (BLM) Årlig gjennomsnittlig løst konsentrasjon >AA- EQS
4 1. Feltovervåkningsprogrammet Overvåkningssteder (Totalt 24): 6 ikke-urbane områder i hver av 4 klimaregioner Steder med varierende ÅDT ( ) 10 nedbørsepisoder pr sted (totalt 240) sesongmessige forhold Nedbørsintensiteter og totalvolum kaldt/vått (< 3 C, > 800 mm) varmt/vått (> 3 C, > 800 mm) kaldt/tørt (< 3 C, < 800 mm) varmt/tørt (> 3 C, < 800 mm) Målte parametre Nedbør Avrenning Volumvektede gjennomsnittskonsentrasjoner for en rekke forurensningsstoffer (EMC) Event mean concentrations (EMCs) fra 340 nedbørsepisoder (inkluderer tidligere relevante data)
5 1. Feltovervåkningsprogrammet, Resultater forts. Korrelasjonen mellom metaller og andre substanser var generelt dårlig Sterk korrelasjon mellom individuelle PAHer og total PAH Total Zn mot total Cu Total fluoranthene mot total 16 PAH Teknologidagene 2015, Trondheim
6 Total kons. av 16 PAH (µg/l) 1. Feltovervåkningsprogrammet, Resultater forts. Liten korrelasjon mellom PAH og ÅDT ÅDT Teknologidagene 2015, Trondheim
7 kons. av Cu (µg/l) 1. Feltovervåkningsprogrammet, Resultater forts. Rimelig sammenheng mellom metaller og ÅDT Best korrelasjon ved høyere ÅDT > 80,000, Løst Cu Total Cu ÅDT ÅDT Teknologidagene 2015, Trondheim
8 1. Feltovervåkningsprogrammet, Input i HAWRAT Ingen sterke sammenhenger mellom EMC og enkeltfaktorer Nøkkelfaktorer som påvirker forurensningsstoffer i vegavrenning og som er lagt inn i HAWRAT: 1. Årsdøgntrafikk (ÅDT) 3 ÅDT-grupper: > and <50000 > and < > Klimaregion 4 klimaregioner (kaldt/vått, Kaldt/tørt, Varmt/vått, Varmt/tørt) 3. Sesong (måned) 4. Maks nedbørintensitet 5. Lengden på foregående tørrværsperiode 21 Nedbørsområder Teknologidagene 2015, Trondheim
9 2. Fastsettelse av vegavrenningsspesifikke grenseverdier (runoff specific tresholds: RST) Basert på Akutte toksisitetstester (24 timer) Forsøk m/13 arter (inkluderte alger, evertebrater og fisk) taxa som er representative i hovedtypen av elver og bekker i Storbritannia Ved varierende hardhet (10, 20-25, 75, 250 mg CaCO 3 ) Grønnalge Kiselalge Selenastrum capricornutum Synedra delicatissima Vanlig damsnegl Storkulemusling Bekkedøgnflue Fjærmygg Hundeigle Ferskvannstangloppe Vårflue Lymnaea peregra Sphaerium corneum Baetis rhodani Chironomus riparius Erpobdella octoculata Gammarus pulex Hydropsyche pellucidula Hvitfinnet steinulke Trepigget stingsild Ørekyt Mort Ørret Cottus gobio Gasterosteus aculeatus Phoxinux phoxinus Rutilus rutilus Salmo trutta
10 2. Fastsettelse av vegavrenningsspesifikke grenseverdier (runoff specific tresholds: RST) Overskridelse av RST for de 340 Avrenningsepisodene (fra delprosjekt 1)
11 3. Sedimentbundne forurensningsstoffer Hovedformål Studere hvordan partikler fra vegavrenning oppfører seg i resipienten Finne ut hvilke faktorer som bestemmer om partikler spres eller sedimenteres Bestemme effekter av de kontaminerte sedimentene Feltarbeid og laboratorieforsøk Teknologidagene 2015, Trondheim
12 Hovedegenskaper ved dataverktøyet Krever relativt lite stedsspesifikke data Trinnvis risikovurderingssystem slik at unødvendig arbeid unngås Sile ut steder med lav risiko på et tidlig stadium Trafikklys-prinsipp for rapportering Rød: Indikerer uakseptabel påvirkning Orange: behov for ytterligere vurdering eller ekspertvurdering Grønn: Indikerer akseptablel påvirkning. Ikke behov for ytterligere vurderinger Identifisere tilfeller der det er behov for rensetiltak og graden av rensing/sedimentering som er nødvendig Teknologidagene 2015, Trondheim
13 Når skal risikovurderingssystemet brukes? Den laveste ÅDT som ligger til grunn for undersøkelsene er For veier med ÅDT på mindre enn Bør kontakte de overordnede vegmyndighetene for å klargjøre om en risikovurdering er nødvendig Når vegavrenningen potensielt kan påvirke sensitive vannforekomster bør risikovurderingen alltid utføres Sites of special scientific interests (SSSIs) Spesielt viktige verneområder RAMSAR våtmarker Water protection zones (WPZs) Vannforekomster med laksefisk Teknologidagene 2015, Trondheim
14 HAWRAT: Highways Agency Water Risk Assessment Tool
15 Miljøkonsekvensvurdering: akutt toksisitet Trinn 1: Vurdering av vegavrenningen før utslipp i resipient i forhold til «Runoff Specific Thresholds» (RSTs). Input HAWRAT: ÅDT > and <50000 > and < > Klimaregion varmt/tørt (> 3 C, < 800 mm) varmt/vått (> 3 C, > 800 mm) kaldt/vått (< 3 C, > 800 mm) kaldt/tørt (< 3 C, < 800 mm) Nedbørsområde 21 steder (10 års nedbørsdata ~ 1000 nedbørsepisoder) Resultater HAWRAT: Løselig [Cu] og [Zn] (EMC) i vegavrenningsvannet for hver nedbørsepisode Antall episoder der EMC overskrider 24 timers RSTs beregnes og sammenliknes med maksimalt antall overskridelser som tillates per år 1 gang per år Pass (low toxicity) > 1 gang per år Fail (potentially toxic)
16 Miljøkonsekvensvurdering: akutt toksisitet Trinn 2: Det tas hensyn til fortynningseffekten i resipienten. Input HAWRAT: EMC i avrenningsvannet for Cu og Zn fra trinn 1 spesifikke data for avrenningsområdet areal og andelen tette flater som drenerer til utløpet generelle data for resipienten Bl.a vannføring,(q 95 ) (m 3 /s) hardhet i vannet (mg CaCO 3 /l) ligger utløpet i eller mindre enn 1 km oppstrøms et verneområde: Ja/nei Resultater HAWRAT: Løselig [Cu] og [Zn] (EMC) i resipienten for hver nedbørsepisode Antall episoder der EMC overskrider 6 og 24 timers RSTs beregnes og sammenliknes med maksimalt antall overskridelser som tillates per år Årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av løst Cu og Zn i resipienten beregnes (må sammenliknes med AA-EQS)
17 Miljøkonsekvensvurdering: akutt toksisitet Trinn 3: Det legges inn tiltak som medfører en viss renseeffekt og/eller utjevning Input HAWRAT: Eksisterende og/eller foreslåtte tiltak Behandling/rensing av løst Cu og Zn Utjevning (fordrøyning) Resultater HAWRAT: Løste [Cu] og [Zn] (EMC) i vegavrenningen for hver nedbørsepisode etter tiltak Løste [Cu] og [Zn] (EMC) etter ytterligere fortynning i resipienten Antall episoder der EMC overskrider 6 og 24 timers RSTs beregnes og sammenliknes med maksimalt antall overskridelser som tillates per år Samme frekvens som i trinn 2 Årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av løst Cu og Zn i resipienten etter tiltak beregnes og sammenliknes med AA-EQS
18 Miljøkonsekvensvurdering: kronisk toksisitet Trinn 1: Vurdering av sediment i utløpsrøret i forhold til PEL (probable effect level). Input i HAWRAT: ÅDT Klimaregion Nedbørsområde Resultater: EMSC (g/kg) av Cd, Cu, Zn, Tot PAH, fluoranten, Pyren, Antracen og phenantren for hver nedbørsepisode Antall episoder der EMSC overskrider PEL beregnes og sammenliknes med maksimalt antall overskridelser som tillates per år 1 gang per år Pass (low toxicity) > 1 gang per år Fail (potentially toxic)
19 Miljøkonsekvensvurdering: kronisk toksisitet Trinn 2: Det tas hensyn til sannsynligheten for og graden av sedimentering. Er delt i 2 trinn: Trinn 1: skrivebordbasert Input i HAWRAT: vannføring,(q95) (m3/s) Base flow index (BFI) Estimert elvebredde (fra kart) Nedstrøms innsjø innen 100 m: Ja/nei reduksjon av hastighet ligger utløpet i eller mindre enn 1 km oppstrøms et verneområde: Ja/nei Resultater: Strømhastighet ved lav vannføring > 0.1 m/s (ikke nedstrøms innsjø el verneoråde) Pass > 0.1 m/s (nedstrøms innsjø el verneoråde) konsultasjon 0.1 m/s (akkumulering) Bestem graden av sedimentering» DI < 100 (ikke nedstrøms innsjø el verneoråde) Pass» DI < 100 (nedstrøms innsjø el verneoråde) konsultasjon» DI 100 (høy sedimentering) fail (gå til del 2 i trinn 2)
20 Miljøkonsekvensvurdering: kronisk toksisitet Trinn 2: Det tas hensyn til sannsynligheten for og graden av sedimentering. Trinn 2: feltbefaring Input i HAWRAT: Bredde (bunn og overflate) (m), Dybde (m) hellningsgrad (m/m), langsgående helningsgrad (m/m) beregnet manning s n Resultater: Strømhastighet ved lav vannføring > 0.1 m/s (ikke nedstrøms innsjø el verneoråde) Pass > 0.1 m/s (nedstrøms innsjø el verneoråde) konsultasjon 0.1 m/s (akkumulering) Bestem graden av sedimentering» DI < 100 (ikke nedstrøms innsjø el verneoråde) Pass» DI < 100 (nedstrøms innsjø el verneoråde) konsultasjon» DI 100 (høy sedimentering) fail Graden av sedimentering (%) som trengs for å komme under grenseverdien
21 Miljøkonsekvensvurdering: kronisk toksisitet Trinn 3: Det legges inn tiltak som medfører sedimentering Input HAWRAT Eksisterende eller planlagte sedimenteringstrinn Resultater: Ny sedimenteringsindex i resipienten etter tiltak» DI < 100 (ikke nedstrøms innsjø el verneoråde) Pass» DI < 100 (nedstrøms innsjø el verneoråde) konsultasjon» DI 100 (høy sedimentering) fail
22 Miljøkonsekvensvurdering: kronisk toksisitet (1 år) Siste del av Metode A: Sammenlikne årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av løst Cu og Zn med AA-EQS Metode A Metode B Løst [Cu] og [Zn] < AA-EQS Pass Løst [Cu] og/eller [Zn] > AA-EQS Fail Gå til metode B (detaljert risikovurdering) Miljøkvalitetsstandarder for CU og Zn i UK Hardhet (mg/l CaCo 3 ) EQS for løst Cu (µg/l) EQS for løst Zn (µg/l) > > >250 28
23 Miljøkonsekvensvurdering: kronisk toksisitet (1 år) Metode A Metode B Detaljert risikovurdering: metode B Det tas hensyn til at den biotilgjengelige konsentrasjonen av Cu og Zn avhenger av vannkvalitet Trinn 1: Sjekker biotilgjengelighet for Cu og Zn, biotilgjengelighetsmodeller/forenklede BLM Input i Modellen (på UK EA hjemmeside): Minst 5 lokale vannprøver spredt over 6 mnd ph Hardhet (Ca) DOC Resultater 1) Sammenlikn biotilgjengelig [Zn] med EQS biotilgjengelig [Zn] > EQS fail (gjennomfør tiltak) biotilgjengelig [Zn] < EQS sammenlikn biotilgjengelig [Cu] med EQS biotilgjengelig [Cu] < EQS ) Pass biotilgjengelig [Cu] > EQS Fortsett til trinn 2
24 Konklusjon HAWRAT er et systematisk trinnvis risikovurderingssystem som skal være i overenstemmelse med kravene i vannrammedirektivet Tar hensyn til avrenningsspesifikke økotoksikologiske grenseverdier for biota samt AA-EQS Tar hensyn til hydrologiske forhold i resipienten (Vannmengde/fortynning, strømningshastighet og sedimentasjonsgrad) Tar hensyn til vannkvalitet i resipienten (Ca-nivå; ved detaljert risikovurdering v/ bruk av BLM, Ca, DOC, ph etc) Modellen som ligger til grunn forklarer bare en relativt liten del av variasjonen i de observerte konsentrasjonene av forurensningsstoffene (Total Cu, 59.5%, løst Cu 37.8%) - Generelt dårlig korrelasjon mellom ÅDT og forurensningsnivåer - Mange andre faktorer spiller inn (har ikke tatt hensyn til vind) Ved bruk i andre land må stedspesifikke faktorer legges inn. Kan være et godt utgangspunkt for videreutvikling Teknologidagene 2015, Trondheim
25 Takk for oppmerksomheten 25
Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann
Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto:
DetaljerNÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses
NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Norsk Vann FAGTREFF 7-8 februar 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum
DetaljerNÅR og HVORDAN rense veiavrenning
NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk
DetaljerNÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses
NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2-3 nov 2016 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade
DetaljerKan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
DetaljerMobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler
Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerVedlegg til årsrapport 2018
Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerTunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide
Tunnelvaskevann - Handlingsplan og prioriteringsverktøy Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen Helltunnelen Foto: Knut Opeide Regional handlingsplan for håndtering av tunnelvaskevann En plan for å møte utfordringene
Detaljer2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk
2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk thomas.meyn@ntnu.no 1 Prosjektbakgrunn Prosjektet «E18 Lysaker Ramstadsletta» har fått ønske fra
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerAvrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Vegavrenning og tunnelvaskevann Sprut Sprut Avrenning Foto: Knut Opeide Grunnvanntransport Avrenning
DetaljerSondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen
Vannforeningen; Renseløsninger for tunnelvaskevann Strategi -Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? 2.nov.2015 Sondre.meland@vegvesen.no www.vegvesen.no/norwat Sondre Meland
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerSak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017
NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189
DetaljerTURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER
Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE
DetaljerEr vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag?
Vannforeningen Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag? Sondre.meland@vegvesen.no Sjefingeniør Vegdirektoratet Førsteamanuensis Norges miljø og biovitenskapelige
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerFordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt
Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det
DetaljerVeivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerRensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
DetaljerMasteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)
Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerTeknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer
Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer Frøydis K. Garshol Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Norsk Vannforening Fagtreff 2. november 2015, Miljødirektoratet, Oslo
DetaljerVannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold. Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro
Vannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro Miljøoppfølging SVV SVV: Ytre miljø plan Reguleringsplanfase Anleggsfase
DetaljerOvervåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker
Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerLANGRØNNINGEN OVERVANNSVURDERING
ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no LANGRØNNINGEN OVERVANNSVURDERING OPPDRAGSNR. A093154 DOKUMENTNR. 001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 05.04.2018 UTARBEIDET Jørund
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerStrandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
DetaljerOvervåking av avrenning til Nessielva
NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerOvervåkning HUNNSELVA - nedstrøms industriparken
Overvåkning 2017 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken Status: Revisjon 1 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER I HUNNSELVA...
DetaljerAnette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)
ULLENSAKER Kommune NOTAT Dato: 15.04.2016 Saksnr 2015/3086-8/ Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerKOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER
KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE
Detaljerhydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir
DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking
DetaljerPFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing
PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerHvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)
DetaljerVannhåndtering i Europa
Vannhåndtering i Europa Teknologidagene 7.oktober 2014 Kjersti Wike Kronvall, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet CEDR Task I5 - Water Quality Hva er CEDR? CEDR (Conference of European Directors of Roads)
DetaljerREHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
DetaljerO. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.
Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton
DetaljerEndret tillatelse til utslipp av vann fra drift av Vollåstunnelen på ny E134 Damåsen - Saggrenda i Kongsberg kommune
Vår dato: 05.05.2014 Vår referanse: 2013/5161 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 11.03.2014 Saksbehandler: Kirsten Kleveland Statens vegvesen Serviceboks 723 4808 ARENDAL Innvalgstelefon: 32266815 Endret tillatelse
DetaljerI N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN
I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet
DetaljerNotat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013
Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerUtvikling av tilførsler i de store elvene
Utvikling av tilførsler i de store elvene (Elvetilførselsprogrammet RID) Eva Skarbøvik, Øyvind Kaste, Ian Allan, Inga Greipsland, James E. Sample, John Rune Selvik, Liv Bente Schanke, Per Stålnacke, Stein
DetaljerRensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerStatens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering
DetaljerAvrenning fra vei, historikk
1 Avrenning fra vei, historikk 2 De første vitenskaplige artiklene vedrørende avrenning fra veg ble publisert i begynnelsen av 1970-tallet og den første norske ble publisert i 1984 Hovedsakelig fokus på
DetaljerAvrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
DetaljerHovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva
NIVA 5371-27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 226 349
DetaljerErfaringer fra Trondheim november 2012
Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding
DetaljerMiljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes
DetaljerRen Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek
Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?
DetaljerKostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav
Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd
DetaljerVannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?
Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing? - en studie fra regulerte og uregulerte elver - Susanne Schneider susi.schneider@niva.no bakgrunn bunndyr vannføring long-term flow regime
Detaljer«Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade»
«Forurensning fra land til vann - utfordringer, erfaringer og løsninger» Seminar i regi av Norsk Vannforening og Miljøringen. Trondheim november 2014 Utslipp fra veg til vann Løsninger «Statens vegvesen
DetaljerPresentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann
Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Eilen Arctander Vik Mona Eftekhar Dadkhah Norsk Vannforening Fagtreff 20. Mars. 2017 Miljødirektoratet, Oslo 1 Innhold Tunnelvaskevann miljøproblem? Rensesystemer
DetaljerEvenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen
AVINOR AS Postboks 150 2061 Gardemoen Oslo, 17.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14533 Saksbehandler: Vanja Alling Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerForurensning i Finnmark:
Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerSedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
DetaljerPRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
DetaljerLimnologi og vannressurser (anvendt limnologi)
Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i
DetaljerForurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.
Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha
DetaljerMenneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
DetaljerKarakterisering og klassifisering + noko attåt
Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert
DetaljerLIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT
LIMNO-SOIL I Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann UMB og Tore Krogstad og Øivind Løvstad Formålet med prosjektet er å foreslå et fremtidsrettet gjennomførbart metodisk opplegg for integrert
DetaljerVannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
Detaljer1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:
Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg Vedlegg 9 Overvannshåndtering Revidert: 1.6.017 1 FORMÅL Vedleggets formål er å fastslå hvilke krav som stilles i forbindelse med håndtering av overvann.
DetaljerEdelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold
Edelkreps i Nitelvavassdraget Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold To ansatte Kontor Ørje Etablert 1.1.1989 Arbeider med biologisk forvaltning
DetaljerInnsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise
Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise Hovedpunkter Innsjøen som resipient Summen av alle påvirkninger både naturlige og
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerPROSJEKT: 09 509 13 0038
PROSJEKTNOTAT /200 DATO: 28.4.200 (revidert tabell og 3) PROSJEKT: 09 509 3 0038 TIL: Arne Eriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom E-post: arne.eriksen@skifte.no Pål S. Henriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lene S. Heier, Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Ole Christian Lind, Hans Christian Teien, Emilio Alvarenga, Sondre Meland, Brit
DetaljerEffekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt
Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt Trondheim, 16 august 2017 Har utslipp av lusemidler uakseptabel påvirkning på
DetaljerRisikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune
ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Risikovurdering Slora, søndre del
DetaljerNorsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?
Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per
DetaljerFelles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner. Delegert vedtak
Delegert vedtak Utvalg i Lillesand kommune: Bystyret Saksnr i utvalg: Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dato: Ånund Ettestad K2 - K00 17/2329 26.10.2017 Behandling av tiltaksplan for håndtering av sulfidholdige
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
Detaljer